Stien sett gjennom ti øyne - en kvalitativ undersøkelse ... - Naturliv.no

2. Metode
2.1 Metodiske valg og forskningskvalitet
Jeg ønsker å gå i dybden på temaet mitt for å forstå mer og forsøke å få et helhetlig bilde.
Problemstillingen min åpner for bruk av kvantitativ metode, men for å få den forståelsen jeg ønsker
mener jeg det er riktig å bruke en kvalitativ metode. For å få best kontakt og størst mulig
fleksibilitet har jeg valgt semistrukturerte intervju ansikt til ansikt (Fontana & Frey 1994), noe jeg
opplevde ga en god atmosfære for å utdype. Muligheten for fleksibilitet er ett av kjennetegnene ved
kvalitative intervju, hvor jeg forsøkte å forstå informantene og deres meninger, fra deres perspektiv
(Kvale 1997).
Høy validitet og reliabilitet er et ønske ved enhver forskning. Validitet viser til relevans eller
gyldighet, altså at informasjonen er relevant i forhold til problemstillingen. Her er intervjuer ansikt
til ansikt gode, ettersom det er en samtale og en har mulighet til å gjøre korreksjoner underveis.
Reliabilitet handler om nøyaktighet eller pålitelighet. Om andre forskere gjennomfører samme
undersøkelse og får samme resultat har man høy reliabilitet. Dette er ikke like lett å sikre med
kvalitative metoder, mye på grunn av forskerens mulighet til å påvirke og tolke svar, men også
dagsform og selve intervjusituasjonen (Larsen 2010, Thagaard 2009).
Ett av mine tiltak for å sikre tilfredsstillende reliabilitet var å starte hele intervjuet med mitt
hovedspørsmål, hvordan deres ideelle tur i naturen er. Dette for at informanten skulle være så lite
påvirket av andre spørsmål og mine meninger som mulig, en effekt som kalles konteksteffekt (ibid).
Forskerens bakgrunn og persepsjon påvirker også tolkningen av svarene både under intervjuet og i
etterarbeidet (ibid). Derfor var det viktig at jeg reflekterte over hvordan min egen forforståelse
styrte empiriske funn og analytiske konklusjoner (Thagaard 2009, Aase & Fossåskaret 2007). I
mange tilfeller er det imidlertid på grunn av forskerens bakgrunn og kunnskap at intervjuet finner
sted, slik at det kanskje ikke ville vært et spørsmål om å finne ut av saken uten nettopp denne
bakgrunnen (Aase & Fossåskaret 2007). Bakgrunnen kan også være en fordel for å forstå fenomenet
som studeres, samtidig som det kan være en begrensning ved at forskeren er «mindre åpen for
nyanser» (Thagaard 2009:203).
I det skriftlige støttet jeg meg på offentlige dokumenter som Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001)
7