Nordisk tidskrift - Norsk Audiopedagogisk Forening

More documents

Recommendations

Info

dene, i tilrettelagte aktiviteter, i lek og i situasjoner som var uoversiktlige for barnet. Slik prosjektgruppen tolket dataene, så ble NMT brukt i alle kommunikative situasjoner i løpet av dagen på barnehagen og i skolen. Et følgespørsmål var med hensyn til hvilke fordeler informantene opplevde med å bruke NMT til barnet/eleven. På dette spørsmålet var svarene fra alle informantene stort sett sammenfallende: De skrev at barnet/eleven, ut fra deres vurdering, fikk med seg innholdet i det som ble sagt på en mye bedre måte når det ble brukt NMT. Andre skrev, at barnet oppfattet lettere og ble tryggere, det lettet oppmerksomheten og barnet holdt seg lengre konsentrert. Videre mente de at NMT bidro til å sikre begrepsforståelsen og tette hull, samtidig som NMT ga barnet ”et verktøy” som hjalp ham til å gjøre seg forstått, slik at en unngikk misforståelser i kommunikasjonssituasjonen. Dette kunne igjen føre til at det ble mindre belastning for barnet. Det slapp å anstrenge seg så mye for å få med seg det som ble sagt. Noen av informantene skrev at det virket inkluderende at både voksne og barn benyttet NMT, og at barnet ble positivt synliggjort gjennom dette. Informantenes svar på dette spørsmålet, bekreftet de antagelsene prosjektgruppen hadde på forhånd. Etter å ha holdt mange kurs i NMT opp gjennom årene, og gjennom kursevalueringene gruppen har lest, bekreftet det informantene svarte det inntrykket prosjektgruppen hadde som kursholdere. Det kom tydelig fram at informantene opplevde stor nytteverdi ved å bruke NMT i kommunikasjonen med det hørselshemmede barnet / eleven. Prosjektgruppen spurte om informantene opplevde at barnet hadde nytte av denne kommunikasjonsformen. Her antok vi at det ville bli et positivt svar, derfor fulgte vi opp med spørsmålet om hvordan de observerte at barnet hadde nytte av NMT. Her følger et utdrag av hva informantene svarte: • Eleven forsto ikke når tegn ikke ble brukt, men forsto når tegn ble brukt • Han ble mindre usikker • Barnet viste glede ved at hun forsto hva vi mente, og at vi forsto henne • Han har blitt mer oppmerksom • Barnet brukte konsekvent tegn i alle daglige situasjoner • Barnet opplevdes som mer harmonisk når det hadde mulighet til å uttrykke seg med tegn • Så at barnet lettere mottok beskjeder og utførte arbeidsoppgaver lettere når det visuelt hadde blitt forsterket hva hun skulle gjøre • Barnet svarte riktigere • Virket mer tilfreds og avslappet, var godt orientert og klarte å uttrykke seg bedre når NMT ble brukt av barn og voksne • Påkalte barnets oppmerksomhet bedre • Ble lettere å få med seg informasjon i aktiviteter gjennom dagen Her var det mange sammenfallende svar når det gjaldt observasjoner informantene hadde gjort i kommunikasjonssamspillet med det barnet de var i kontakt med. Det ble påpekt gjentatte ganger at barnet ble mer aktiv i kommunikasjonssituasjonen når det ble brukt tegn i tillegg til talespråket. Bruk av NMT fanget lettere oppmerksomheten til barnet. Det syntes å bidra til lettere forståelse og oppfattelse av det som ble sagt. I mange barnehager og klasserom kan det være en god del bakgrunnsstøy som kan være med på å gjøre kommunikasjonssituasjonen ekstra utfordrende for barn med høretap. Ved å bruke den visuelle støtten som NMT er tenkt å være, blir det lettere for disse barna å få med seg det som blir sagt selv i omgivelser der det er bakgrunnsstøy. Prosjektgruppen spurte om hva som kunne være til hinder for bruken av NMT Her pekte mange av informantene på manglende tegnkompetanse. De var redde for å bruke ”feil” tegn, og at en glemte det en hadde lært. Dette bidro til at de ikke følte seg komfortable og trygge med kommunikasjonsformen. Andre pekte på at både eleven og personalet kunne for lite til at kommunikasjonsformen ble effektiv, og de savnet organisert kursing for å hjelpe på dette. Flere nevnte at ressursmangel, store utskiftninger i personalgruppen og travelhet kunne være til hinder for bruk av NMT. Prosjektgruppen så det som særdeles viktig at forslaget til kursmodell inneholdt forelesninger og teori om språk, kommunikasjonsformer og bruken av disse, for å gi kursdeltakerne en ”stødigere” plattform og en større trygghet når det gjaldt bruk av NMT. I løpet av kursdagene vil det avsettes tid til samtale og diskusjon rundt den praktiske bruken av NMT i hverdagen, og få ”løftet fram” synspunkter på hva som hemmer, eventuelt fremmer bruken av NMT i deres hverdag. Erfaringsutvekslingen her vil være til god hjelp for kursdeltakerne i sitt daglige arbeid. Det er viktig at det blir lagt inn nok tid til å få øve seg i å bruke kommunikasjonsformen, fordi det er nettopp gjennom den praktiske erfaringen at tryggheten skapes. Kursmodellen bør bestå av en langsiktig kursrekke, slik at kursdeltakerne får anledning til å prøve ut det de har lært. Prosjektgruppen vil oppfordre kursdeltakerne til å skrive ned korte ”logger” som en form for dokumentasjon i forhold til de erfaringene de gjør seg ved bruk av NMT. Disse kan danne grunnlaget for videre arbeid og erfaringsutveksling på neste kurssamling. Tegnspråkkompetanse Prosjektgruppen valgte å ta med et spørsmål som dreide seg om informantene hadde tegnspråkkompetanse. Gruppen antok at de som hadde tegnspråkkompetanse ville ha stor nytte av denne når de brukte NMT. Dette kom til uttrykk i det informantene svarte på dette spørsmålet: • Det lille jeg har av kompetanse har 24 NTD nr 2-3 – 10
jeg god nytte av • Er bevisst på å bruke de tegnene jeg kan i enhver situasjon • Har bedre ordforråd og bedre flyt i språket • Elementer fra tegnspråk som kroppsspråk, mimikk, ikonisitet, kort sagt teori om hvordan tegnspråket er bygd opp, ligger til grunn når vi jobber med tegn på avdelinga • Godt å se at språkforståelsen i norsk kan bygges opp med leksikon fra tegnspråket. Godt å ha innsikt i språkutfordringene for hørselshemmede elever. Alle hadde, som beskrevet ovenfor, stort utbytte av sin tegnspråkkompetanse når de brukte NMT. I kommunikasjonsformen NMT er det, som før nevnt, norsk talespråk som er ”basisspråket”, og man bruker enkelttegn for for eksempel nøkkelord i en setning for å visualisere det man sier. Tegnene lånes fra norsk tegnspråk (NTS), og man kan også gjøre seg nytte av andre språklige elementer fra tegnspråket, slik som noen informanter hadde beskrevet ovenfor, for eksempel: rolleskifte, ikonisitet, lokalisasjon osv. Når en har kjennskap til tegnspråk, vil en dermed ha et fyldigere repertoar av visuelle virkemidler å ta i bruk når man skal kommunisere ved hjelp av NMT. Kompetanseheving Prosjektgruppen var interessert i å få vite hvordan og hvor informantene hadde fått sin kompetanseheving i NMT. Det viste seg av svarene at de fleste informantene (10 personer) hadde fått sin kompetanseheving i NMT i regi av Møller kompetansesenter. Noen (4 personer) hadde deltatt på lokale kurs på den enkelte barnehage/ skole, mens to personer hadde deltatt på kurs i regi av PPT eller Barne- og familietjenesten. Det neste spørsmålet omhandlet hva informantene savnet når det gjaldt kompetanseheving i NMT. Dette svarte informantene blant annet: • Kursing i flere tegn • Presisjon i bruk av tegn • Forum med andre som bruker tegn • Oppdateringskurs 2 eller 4 ganger i året • Systematisering av opplæringa • Oppfølging og videre utvikling • Avsatt tid i arbeidsplanen Informantene ga tydelig uttrykk for at de ønsket seg en mer systematisk opplæring i bruk av NMT. Dette gikk ikke bare på å utvikle og utvide tegnforrådet, men også på hvordan man aktivt kan bruke NMT i kommunikasjon med barnet/eleven. På spørsmålet om hvordan informantene ønsket at kompetansehevingen i NMT skulle vært, svarte de: • Jevnlige kurs og veiledning fra Møller kompetansesenter gjennom hele året • Årlige kurs • Kveldskurs med temaområder • Jevnlige kurs med utvidelse av ordforråd, få flyt i språket • Gradvis mer og mer kursing, så ikke barna går forbi oss voksne • Plan for kompetanseheving. Tettere samarbeid mellom kommunen og Møller kompetansesenter • Først basisopplæring, så jevnlige kurs med variert lengde. Gjerne slik at en kan bygge ut kompetanse for å være i forkant av elevens behov. Som det klart framgikk av informantenes svar, var dette et område der de ønsket seg flere tjenester fra Møller kompetansesenter. Noen av informantene skisserte hvordan et slikt kursopplegg burde være: først basisopplæring, så jevnlige kurs med variert lengde. De etterlyste også en plan for kompetanseheving, og ønsket seg et tettere samarbeid mellom kommunene og Møller kompetansesenter. Materiell Prosjektgruppen var interessert i å få vite hvilket materiell informantene brukte i opplæringen av barnet/eleven, og hvor de hadde funnet materiellet. Seks informanter brukte tegnordbok på nettet, åtte brukte trykte tegnord- bøker, to brukte sanger med tegn og seks brukte diverse materiell. Informantenes svar ga ikke et fullstendig bilde av hva som finnes av materiell som kan brukes på dette området. Her lå det en mulighet til å forbedre informasjonsrutinene fra senterets side, for å gjøre informantene bedre kjent med det materiellet som finnes, og hjelp til å bruke og prøve ut materiellet. Dette ble inkorporert i den nye kursmodellen. Hvordan hadde de funnet det materiellet de brukte? Fjorten av informantene svarte at de hadde fått tips, råd og veiledning fra Møller kompetansesenter når det gjaldt å finne fram til egnet materiell. De andre informantene svarte at de hadde funnet materiellet på data, i permer, i bøker, via kurs og studier, og på nettet ved å søke på ”tegn til tale”. Møller kompetansesenter har et landsdekkende ansvar når det gjelder å utvikle læremidler til hørselshemmede elever. Det er laget mange læremidler spesielt med tanke på tegnspråklige elever opp gjennom årene. Den første ”storsatsingen” var i forbindelse med Læreplanen fra 1997, da det for første gang ble laget egne fagplaner for døve i tegnspråk som førstespråk, norsk for døve, engelsk for døve og drama og rytmikk. I denne forbindelse ble det laget mange læremidler knyttet til ulike læreverk i disse fagene. Nå utvikles det læremidler i forhold til den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Senteret har gått over til å lage mer temabaserte læremidler som kan brukes uavhengig av læreverk. En god del av læremidlene legges også ut på nettet til fri benyttelse. I løpet av de siste årene har senteret utviklet multifunksjonelle læremidler, dvs læremidler som er tenkt brukt til flere målgrupper. Prosjektgruppen spurte om informantene var fornøyde med det materiellet de brukte, og av de atten informantene som hadde svart på dette spørsmålet, var tretten av dem fornøyd. Åtte av disse hadde tilføyd at de ønsket seg mer materiell. NTD nr 2-3 – 10 25
Page 1 and 2: NTD Nordisk tidskrift för hörsel-
Page 3 and 4: Nordisk Tidskrift för hörsel- och
Page 5 and 6: Kära Läsare Välkommen till ett d
Page 7 and 8: ola och samtidigt ser man deras spo
Page 9 and 10: n barndomsdövs livsöde Döfstumin
Page 11 and 12: far lärde sig inte teckenalfabetet
Page 13 and 14: Boganmeldelse ”Döva kvinnors his
Page 15 and 16: Nettstedet/ DVD-en består av en fi
Page 17 and 18: Vi har valt att berätta om en ung
Page 19 and 20: ICED 2010 i Vancouver - er den stor
Page 21 and 22: Milano 1880 - Vancouver 2010 På de
Page 23 and 24: their Deaf citizens as legitimate l
Page 25: (NMT) - en nyttig i barnehage og sk
Page 29 and 30: SKJEMATISK BESKRIVELSE AV NY KURSMO
Page 31 and 32: nikasjonsformen brukes, og en unng
Page 33 and 34: HISTORIA • HISTORIA • HISTORIA
Page 35 and 36: NTD nr 2-3 - 10 33
Page 37 and 38: Teckenspråk ger döva den bästa h
Page 39 and 40: ✃ Prenumerera på NTD! Vad kostar

Nordisk tidskrift - Norsk Audiopedagogisk Forening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?