Samenes Venn - Norges Samemisjon

Samenes Venn
Organ for Norges Samemisjon nr. 11 – 2006 Årgang 81

2
Hegrestad forsamlingshus? Kvar var
no det? Eg hadde lyst å koma litt
vekk frå det vante, men eg var usikker
på vegen. Ein telefon til prestekontoret
i Eigersund gav svaret. Rett
nok køyrde eg forbi staden i mørkret,
men berre nokre meter. Heilt åleine
såg det ut til å liggja, utan andre hus
å sjå på nokon kant. Hegrestad forsamlingshus
ligg rett attmed riksveg
44 nokre kilometer nord for Hellvik i
Eigersund kommune.
For omlag 75 år sidan starta svigermor
til Sollaug ei barneforening
på Hegrestad. Den fekk namnet Solstrålen.
Møtelokalet då var
gjerne heime på garden. I
dag er barneforeninga blitt
vaksen, og har ikkje faste
møter. Medlemmane bur
spredt. I tillegg til Hegrestad
finst nokre på Moi. Vally Assersen
er er syster til Sollaug
og dreg lasset saman med
henne. Familie og vener er
gode støttespelarar.
Den oppsette talaren,
kretssekretær Stein Ingvar
Kalviknes, vart sjuk. I siste
liten fekk Asbjørn Dyngeland
frå Varhaug talaroppdraget på
sparket. Sven og Jenny Viste har
teke turen frå Randaberg. Han som
hadde tenkt å sitja og høyra, han vart
no songar og forsongar på kveldens
basar. Sjølv hadde eg planlagt å vere
fluge på veggen her i kveld. Ikkje var
Samenes Venn
Samemisjonsbasar på
Hegrestad forsamlingshus
TIRSDAG 17. OKTOBER KL. 19.00
eg utskremt, og ikkje utsendt. Men
vent no litt. Eg trur ikkje det var heilt
tilfeldig at flokken på Hegrestad fekk
besøk.
Asbjørn Dyngeland fortel om bussturen
han var med på til Kola i 2002.
Om nauda han såg hos naboen i aust.
Om suppekjøkkenet som metta nokre
av dei som var verst stilte. Så les han
frå Joh. 6,32-35 og v 63 om Jesus som
er livsens brød. Han ber oss fram, år
etter år. Han som er livet, gjev oss liv.
Han oppmuntrar til teneste, han gjev
dagleg brød, ny nåde og tilgjeving.
Gud elskar oss så høgt at han sende
Ein av loddskrivarane i aksjon. Sollaug
Gjengedal til venstre. Bordet viser
eit lite utvalg av gevinstane.
Jesus, og i han har vi alt.
Mange hadde teke lodd. Vi var omlag
20 til stades i kveld, og loddbøke-
ne var framme både før møtet tok til
og i matpausen. 1 krone loddet. Det
var billeg, sa gjestene. Nokre av oss
var vane med 2 kr, andre med 5 kr.
Fluga tok ein tur rundt i lokalet.
Ho såg handarbeid og fabrikkarbeid.
Noko av avlinga denna hausten var
putta opp i bøtter og korger. Her var
mjuke gevinstar og harde gevinstar.
Det låg omtanke bak kvar og ein av
dei. Gjennom kameralinsa såg ho og
dei som var tilstades. Dei hadde ein
tanke bak loddkjøpet sitt. Dei ville
vera med å hjelpa. 7830 kr kom det
inn.
Mange av gevinstane fann
eigarar i salen. Men dei som
sat med bøkene, hadde det
travelt med å skriva namnelappar
til dei gevinstane som
seinare måtte køyrast rundt.
Det var ikkje få. Vi som kom
frå Randaberg, Varhaug og
Vigrestad, fekk også med oss
gevinstar heim.
Frå kjøkkenet høyrdes
kjøkkenlydar. Rennande
vatn. Oppvaskmaskin. Her
visste alle kva dei skulle
gjera. Ei køyrde nokon heim,
og kom attende til andre oppgåver.
Her var mange som tok i eit tak, så
det som måtte gjerast etter basaren,
gjekk fort unna.
Det var Lisbeth Ravna Strømsnes
som var fluge på veggen.
Kontingenten for Samenes Venn
blir neste år kr.260,-. Faktura blir utsendt rundt årsskiftet.
Hjelp oss å skaffe nye abonnenter! Fortsett med ditt eget abonnement! Vi
er kjempeglad for hver eneste en av dere!

Noen smakebiter fra
INNHOLDET
Det er mange basarer rundt
omkring.
Denne gang tok vi turen til
HEGRESTAD 2
LUTHERSK MENIGHET
DANNET I
LOVOZERO
Se leder side 3 og artikkel side6
HALLELUJASTEMNING
I RADIO DSF 8
Viktig oppfordring fra nord:
SETT MOT I
HVERANDRE! 11
På Rekustad i Østfold har det
vært
MISJONSMESSE 12
FORSIDEBILDET
Er det en engel som daler ned
i skjul? Men engler trenger vel
ikke stolpeklatresko? Det trengte
imidlertid Leif Petter Grønmo
da han entret radiomasta på
Rassegalvarri i Kautokeino.
Foto: Jan Ove Krutvik.
Samenes Venn
På lederplass
Vi har nådd en
milepæl!
Søndag 19. november ble ”Den evangelisk-lutherske
menighet i Lovozero-området”
stiftet. Med denne
gledelige begivenheten har Samemisjonens
arbeid i det østsamiske området
på Kola nådd en viktig milepæl.
Avgjørelsen som noe nølende ble tatt
på landsmøtet i Molde i 1993, har båret
en frukt som føres inn i de himmelske
årsberetningene. For Guds
folk på stedet, og med
tanke på frelse for alle
mennesker, er det reist
en prekestol for Ordet
og et alter for Legemet
og Blodet ute på tundraen.
Pris og ære til
Gud!
Det første som menigheten
og dens prest
Alexander Voltsjok
ber om, er andre menigheters
forbønn.
Vi er sikker på at den utfordringen
treffer misjonsfolket midt i hjertet.
Forbønn er en hjelp over landegrenser
som verken krever tollklarering,
valutatransaksjoner eller visum.
Men den krever hjerter med tillit til
den himmelske Far, og dessuten en
viss porsjon bønnedisiplin. Slikt har
misjonsfolket erfaring med. Nå ligger
oppgaven og privilegiet ferdig:
be vedholdende og inderlig for ”Den
evangelisk-lutherske menighet i
Lovozero-området”!
”Be og arbeid!” lyder et gammelt
kirkelig slagord. Både støttespillerne
rundt om i Norge og våre trofaste
medarbeidere på Kola har gjort det.
Bare de himmelske regnskapsbøker
vet hvor mange tusen mil våre medarbeidere
har kjørt, hvor mange bønner
som er bedt på begge sider av lande-
Forbønn
er en hjelp over
landegrenser
som verken
krever tollklarering,valutatransaksjoner
eller visum.
grensen, hvor mange ganger vår misjonær
Sigfred Giskegjerde og prest
og predikanter har delt ordet fra Jesus
Kristus gjennom taler og vitnesbyrd.
Kanskje har de ikke alltid tenkt at det
var så storveis og så viktig. Men nå
bærer det trofaste slitet frukt!
Selv om menigheten i Lovozero/
Revda nå er stiftet og en milepæl
er nådd, er Samemisjonen slett ikke
kommet i mål med sin
oppgave i det østsamiske
området. Men omgivelsene
for vårt arbeid har
forandret seg. Der vi før
samarbeidet med Murmanskevangelisk-lutherske
menighet om et (indre-
)misjonsframstøt inne på
tundraen, skal vi nå samarbeide
med en menighet i
Lovozero-området, en menighet
som står på egne
ben. Nå skal vi ha fokus på å støtte
denne menigheten så den vokser til
et modent menighetsliv, som en aktiv
del av Den ingermanlandske evangelisk-lutherske
kirke i Russland.
Arbeidet vårt i Lovozero og Revda
vil ikke bli det samme som før. Nå
er det nødvendig å gjennomgå våre
strategier og målsettinger med tanke
på å nå videre i misjonsarbeidet. Vi
må spørre oss selv hva som nå presser
mest på med tanke på frelse for
samer og mennesker av andre folkeslag
på Kola. Og se nøye etter om det
ligger nye gjerninger ferdige for oss
som ønsker å være Herrens munn og
hender i de nordligste traktene av Europa.
Thor Henrik With
ass. generalskretær
3

4
Samenes Venn

Samenes Venn
Stig opp på høge fjellet,
du Sions gledebod!
Lat røysta ljoma,
Jerusalems fagnadbod!
Lat røysta ljoma, reddast ikkje!
Sei til byane i Juda:
Sjå, der er dykkar Gud!
Jes.40,9
Tekst: Ole Ø. Gjerde
Ill.: Frode Kalleland
5

6
Det er en glad, men sliten, Sigfred
Giskegjerde som sier dette til Samenes
Venn. Helgen 17.-19. november
organiserte han og medarbeiderne
seminar i Lovozero under temaet
«Vår kirke, vårt fellesskap». Et av
spørsmålene som ble stilt i plenum
var: Er det ønskelig med en egen menighet
i Lovozero/Revda? Svaret fra
de mer enn 70 deltakerne var et klart
og rungende: JA!
Søndag 19. november ble en komité
valgt som skal arbeide med å få
offisiell registrering og godkjenning
for etableringen av «Den evangelisk-
Samenes Venn
Milepæl for Kola-arbeidet
–Vi er veldig, veldig
glade for at mer enn
10 års arbeid nå har
munnet ut i en egen
menighet her i Lovozero.
Det er en milepæl i
Samemisjonens arbeid
på Kola.
lutherske menighet i Lovozoro-området
(DelmiL).
–De fire i komitéen skal sammen
med pastor Aleksander Voltsjok foreta
den juridiske registreringen av vår
menighet, smiler Sigfred.
Av Oddvar
Almelid
Foto: NSM Kolaarbeidet
Rundt 70 stk deltok under
kirkehelga i Lovozero.
Tett program
De vel 70 deltakerne på seminaret
kommer fra Lovozero og Revda, na-
I løpet av kirkehelgen ble det avholdt flere seminarer. Det var diakoni, liturgi,
barnearbeid, fellesskap og vennskap. Bildet er tatt inne i lavoen utenfor
Samemisjonskontoret, og her er det både vennskap og måltidsfellesskap.

obyene som begge ligger innenfor
storkommunen Lovozero. Det er her
Samemisjonen har hatt sitt lokale engasjement
de snart 11 årene Sigfred
Giskegjerde har vært vår utsending.
Flere av de nær 30 som skrev seg
inn som medlemmer i DelmiL, har
samisk bakgrunn og hører med i fellesskapet
som har hatt faste møter og
gudstjenester i Samemisjonens hus i
Lovozero. Helgen ble avsluttet med
nattverdgudstjeneste, hvor Aleksander
Voltsjok forrettet. Det var en egen
stemning i forsamlingen da dette ble
den første gudstjenesten som selvstendig
menighet.
Lange tradisjoner
Ved neste synoderådsmøte vil DelmiL
søke å bli opptatt som medlem
i Den ingermanlandske evangelisklutherske
kirke i Russland, som den
formelt heter. I Russland har den
evangelisk-lutherske kirke lange tradisjoner.
Initiativet til å starte DelmiL
kommer fra pastor Voltsjok i den
evangelisk-lutherske kirken i Murmansk
og biskop Arre Kugappi.
Samenes Venn
–Tidlig på 1900tallet
var det 28
lutherske menigheter
på Kolahalvøya,
men kilder
viser at disse
hadde røtter helt
tilbake til 1500tallet.
Det er derfor
helt naturlig at
bekjennelsesskriftene
som ligger til
grunn for den lutherske
kirke i Russland,
også inngår
i forfatningen for
Den evangelisklutherske
menighet
i Lovozero-området,
mener Sigfred.
Trenger forbønn
–Den nystartede menigheten trenger
mye forbønn! Be om Guds velsignelser
over menigheten og for pastoren.
Be om at Guds Ord må ha fremgang
og at vi må få nå inn til enda flere
mennesker her i Lovozero og Revda,
Stort og historisk for Samemisjonen
Generalsekretæren tenker tilbake til
1993 da landsmøtet ble utfordret av
en svensk sørsame om å starte opp
arbeid blant samer på Kola-halvøya:
–Det var ikke akkurat et spenstig
vedtak vi gjorde på det landsmøtet.
Vi besluttet at vi ville «undersøke
mulighetene for å etablere et arbeid
blant samer på Kola». Det vi ser nå,
er at vi har maktet å forkynne evangeliet
slik at det har slått rot i folket,
mener han.
Siden oppstarten i 1995 har 50 personer
i Lovozero og Revda blitt døpt
eller konfirmert. Disse årene har
Samemisjonen hatt kontakt og samarbeidet
med Murmansk evangelisklutherske
menighet og støttet menigheten
økonomisk.
–Jeg vil oppfordre våre støttespil-
lere til å be for den nye menigheten,
og særlig for pastor Alexander Voltsjok.
På lengre sikt ønsker vi å ha en
egen pastor i Lovozero og Revda. Vi
trenger å be om
at Guds tidsplan
må lykkes
også i dette,
påpeker Gamlemshaug.
Protokollen for konstitueringen av den nye menigheten
skrives under.
oppmuntrer han.
Menigheten vil drive sitt arbeid
basert på Bibelen og bekjennelsen.
DelmiL vil legge vinn på
å fremme de forskjellige språk og
kulturer som finnes i regionen. Ved
etablering av den nye menigheten
er både samer, russere og nordmenn
skrevet inn som medlemmer.
–Kola-toget har hatt større fart og flere vogner enn vi først antok. Jeg er veldig
glad med tanke på det som har skjedd, sier Magne Gamlemshaug.
”Kom, for alt er ferdig!” Pastor Aleksander
kunne invitere til den første
nattverdsfeiringen i den nye menigheten
i Lovozero

8
Samenes Venn
Sparer 70.000 på ny mast
Dei fyrste
famlande
steg til vérs.
Dette er ikkje ein terrorist, men Leif Petter Grønmo
som er sikringsklarert for masteklatring.
Jan Ove Krutvik, redaktør Radio
DSF
Det vart ein lang dag på fjellet,
men då radiosignala vart kringkasta
ut i mørkret, kjente vi
ikkje anna enn glede. 70.000
spart i året utgjer ein stor skilnad
for Radio DSF.
Radio DSF byrja i fjor arbeidet
med å byggja eit eige sendenett.
Før påska i år vart den fyrste
masta reist på Ganešvarri,
kring 10 mil ned Tanadalen
frå Karasjok. Måndag 30. oktober
var det Rassegalvarri
i Kautokeino som skulle få
ei ny mast.
Strålande sol, blå himmel
og kvit snø var ei
fin ramme for ein dag
på fjellet. Med varme
klede vart ikkje kulda
noko problem heller,
kanskje bortsett
frå då Alf Kristian
Tellefsen måtte av
med votten for å
få gjennomført eit
intervju med GLR,
Kautokeino Lokalradio.
Radio DSF
har inngått ein
leieavtale med
Nord Troms
kraftlag, og
slapp dermed
å reise ei heilt
ny mast. I staden
skulle vi
forlenga ein
påle kraft-

Her kan
du sjå
Norkring si
mast i bakgrunnen.
Etter kvart
går det unna
berre så snøføyka
står.
TUSEN TAKK
Radio DSF vil nytta høvet til å takka
alle som har vore med og støtta
oss. Vi er veldig takksame for alle
som har bedd for oss tilsette, og for
programma. Radio DSF er ei viktig
røyst ut over vidda. Gjennom
Radio DSF får lyttarane Guds Ord
Samenes Venn
laget hadde frå før. Leif Petter Grønmo vart utropt til klatreekspert,
og etter nokre prøvesteg så forsvann han opp i høgda.
I tillegg til oss tre som er tilsette i Radio DSF, hadde vi fått forsterkingar.
Frå Kautokeino kom Anders Sokki, og frå Masi kom Klemet
J. O. Hætta og Klemet Gaup. Pålen vi skulle forlenga, var kring 15
meter, og med sendar og eit ekstra røyr kom vi opp i 20 meter.
Det skulle vera høgt nok. Likevel var det spanande om alt verka då
utstyret var på plass. Då vi fekk stadfesta at signala gjekk ut, og at
alt verka, var gleda stor. Større skulle ho verta. Dagen etter skulle
Leif Petter Grønmo til Tromsø. Den strakaste vegen går gjennom
Finland og Sverige. Den
dagen kom den eine meir
oppløftande meldinga frå
Leif Petter etter den andre.
Til slutt kunne han melde at
han hadde høyrd på Radio
DSF i to EU-land, i svensk og
finsk Karesuando. Då var eit
halleluja på sin plass!
I 2005 betalte Radio DSF
heile 360.000 kroner i leige
til Norkring for å få ha
sendarar i deira antenner.
Det er klårt at dette er mykje
pengar. Difor har Radio
DSF som mål å byggja eit
eige sendenett i Indre-Finnmark.
Dette vil gjera at Radio
DSF går betre, og dermed
treng mindre pengar
frå hovudkontoret. Dette vil
spare store pengar for misjonen
óg. Berre på denne
eine masta på Rassegalvarri
sparar Radio DSF 70.000 kroner i året. Slike summar gjer at motivasjonen
er god. Det er jo bra sidan vi vonar å få satt opp eigne
master på Algasvarri i Tana og Iškuras i Karasjok óg.
kvar dag. Det gjeld om ein er ute
på vidda eller heime i bygda. Alt
som trengs er ein radio.
Vi er óg særs takksame for alle
som har støtta radioen økonomisk.
Som ein radio utan reklame
Leif Petter kom
heldigvis ned att
i god behald.
eller bingo, er gåver frå lyttarane
ei viktig inntektskjelde. Vi rettar
ein spesiell takk til krinsmøtet i
Trøndelag, og kyrkjelyden i Karasjok,
som har gjeve oss ein kollekt
kvar.
9

10
Samenes
Venn
Juovllat 2006
Julen 2006
Samenes Venn
Elen Sara S. Moen 75 år
Radio DSF vil gratulera Elen Sara S. Moen med overstått 75-årsdag! Den
store dagen var 6. november, men kom ikkje med i føre utgåve av Samenes
Venn. Elen Sara har vore tolk for Samemisjonen og Radio DSF i mange år,
og er framleis aktiv i tenesta. Vi i Radio DSF er svært takksame for at vi
har folk som stiller opp og hjelper oss! Gratulerer med overstått bursdag frå
oss i Karasjok. Lihkku beaivvin!
Det skjer …
… i Stavanger krets
Søndag 7. januar kl.14.00: Nyttårsfest på Nordlys. Tale: Einar Sunde. Sang: Rolf Breivik og
Einar Sunde. Musikk: Heidi og Kristine Gudmestad.
12.-14. januar: Ungdomsleir på Nordlys fra 8.klasse og opp. Pris kr.390,-.
Fredag 2. februar kl.19.30: Basar på Varhaug misjonshus.
9.-11. februar: Vinterleir på Nordlys for 1.-4.klassinger. Pris kr.340,-.
16.-18. februar: Vinterleir på Nordlys for 5.-7.klassinger. Pris. kr.370,-.
Juleheftet 2006
kan bestilles enten på ditt kretskontor eller direkte fra hovedkontoret (tlf. 73 87 62 50). Hjelp oss å få
heftet ut! Da er du med på å spre et budskap og finansiere et misjonsarbeid. Prisen er kr.45,- pr. stk.
Av innholdet nevner vi: * Bøye Vigdal er en engasjert praktiker * Morten Alsvik har skrevet andakt *
Hvordan elever fra Varden skole i Troms opplevde møtet med jevnaldrende på Kola * Lisbeth Ravna
Strømsnes ser tilbake på barndommen * Idar Reinås gikk på Den Samiske Ungdomsskolen * Reiser
til Kautokeinos Østfjell i forskjellige tidsepoker * Fortelling om en dukke på langtur * Fortelling om kal-
lets kvaler * Hvem var egentlig sunnmøringen Adolf Steen?
DET GÅR FINT AN Å BRUKE JULEHEFTET SOM EN JULEGAVE!
Vi tror også at det er ganske lettsolgt. Bare prøv! Ta en telefon eller send inn slippen.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Til Norges Samemisjon, Kongens gt. 14 B, 7011 Trondheim
Send meg _______ stk av Samenes Venns Julehefte 2006. Navn: _________________________________________
Adresse: ___________________________________ Postnr. og sted: ____________________________________

Det er no eitt år sidan eg fyrst fekk
smaken på indre Finnmark. Gjennom
dette året har eg vorte kjend med
Samemisjonen, både i Finnmark og
på Kolahalvøya. Eit av kjenneteikna
til Samemisjonen her nord, er dei
tradisjonsrike vinterstemna som vert
held gjennom dei kalde vintermånadene
januar, februar og mars. Idet dei
etterlengta solstreifa igjen møter oss,
samlar folk seg i hus og hytter for å
høyra Guds Ord. Mange opnar heimane
sine og ber familie, vener og
naboar inn til seg. Det er ikkje berre
glimtet av sol som set mot i folk, men
og glimtet av himmel Guds Ord gjev
oss.
Lat oss halda urokkeleg fast på vedkjenninga
av vona, for han som gav
lovnaden, er trufast (Hebr 10, 23) .
Sjølv kjem eg frå Nordmøre og er godt
van med husmøtetradisjonen. Det var
ekstra stas å vera med på møte når ein
skulle heim til folk. Mest av alt fordi
då vart det så triveleg, med god mat
og prat etter talen, kan hende vart det
tid til leik og. Husmøte er gode minne.
Truleg hugsar eg det slik, av di
det sette mot i oss. Det er viktig med
aktivitet i bedehus og forsamlingar,
men kanskje er det lettare å setje mot
i kvarandre i heimane. Dørterskelen
er lågare, låtten sit lettare og frimodet
er større i heimen. Eg vil oppmoda
alle til å be sin familie, sine vener og
naboar inn til seg – for å setje mot i
kvarandre, slik at ein kan oppgløde
kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
(Hebr 10,24) .
Sjølv fekk eg gleda av å vera med
på husmøte i barndomsheimen min
på Lesund i byrjinga av november.
Denne gongen var det Jan Ove og eg
som sto for regien. Vi synte bilete og
fortalde om arbeidet Samemisjonen
gjer i indre Finnmark og på Kola.
Samenes Venn
Set mot i kvarandre!
Eg er stolt av Samemisjonen. Det har eg all grunn til å
vera, for Samemisjonen gjev folk eit glimt av himmel.
Takk til Samemisjonsforeninga, med
Gudbjørg Melland i spissen, som tok
i mot oss! Det er godt at nokon vil
høyre, det er stort å få fortelja om det
ein har sett og opplevd. Samemisjonen
gjer eit fantastisk arbeid som ein
Husmøte på Finset, Nordmøre.
Tekst:
Margaret Krutvik
Foto: Jan Ove Krutvik
verkeleg vert glad i og vil at andre og
skal få ta del i. Samemisjonen bergar
ikkje berre liv her på jorda, men og
for æva. Det er eit privilegium å få
vera med!
Husmøte hos Marit
Ragnhild Hætta
Bæhr i Kautokeino.
11

12
Når sommeren er på hell, dagene
blir kortere og nettene lengre, da går
det mot høst og misjonsmessetid i
Oslo og Romerike krets. Men forberedelsene
er begynt for lenge siden,
ja, faktisk allerede ved avslutningen
av forrige messe ble det noe igjen
som ble lagt til side med tanke på
en ny messe. Og fra da av har den
vært inn og ut av tankene til en del av
de som har ansvaret for dette årlige
foretaket.
På sommeren sørger kretssekretær
Carl Johan Johnsen for å sende
ut loddbøker til alle foreningene og
kontakter som er spredt utover hele
kretsen. Mange lodder skal selges og
det er viktig å komme tidlig i gang.
Ellers er det mange ting som skal
planlegges og legges til rette fra år til
år for å få gjennom dette for oss store
arrangementet. Til tider vet jeg at
hele kretssekretærfamilien har vært
med på dette.
Begynnelsen
Det hele begynte i det små ”for lenge
siden” da Gunnar Treidene og Olav
Sunnset var primus motorer i kretsen
– rundt på 80-tallet. Stedet de første
årene var Fagerborg Menighetshus i
Oslo, og resultatet ble så godt at det
ble en årlig tradisjon ut av det. Senere
ble det flyttet ut av Oslo til flere av
bedehusene i Østfold: Rokke, Rakkestad,
Varteig, Lahellemoen, Hauges
Minde og Rekustad. Det ble også en
egen lotteri-messe i tidligere Romerike
krets på Gjerdrum.
I tillegg til alt som har med lodder
og økonomi å gjøre, blir det også en
feststund med samling om Guds ord,
tale og sang.
I de første årene var alltid dagen for
messa lørdag før allehelgenssøndag,
og med predikantbesøk som deltok
i Varteig kirke ved gudstjenesten på
allehelgensøndagen, som var Samemisjonens
dag i denne menigheten.
Samenes Venn
Misjonsmesse i Østfold
Etter hvert ble dagen flyttet til en
lørdag tidligere på høsten og navnet
endret fra julemesse til misjonsmesse.
I år var stedet Rekustad bedehus
og dagen 7. oktober. Været er også
viktig på en slik dag, og i år var det
grått ruskevær, men mange fant likevel
veien til messelokalet. Vi må ikke
glemme at mange av disse trofaste
støttene våre er kommet godt opp i
årene, og at det derfor ikke er like lett
å ta seg ut i all slags vær.
Men da tiden for åpning av mes-
Tekst:
Bøye Vigdal
Foto: Carl Johan
Johnsen
sen var kommet, hadde mange funnet
sin plass så det begynte å fylles
i lokalet. Kretssekretær Carl Johan
Johnsen ønsket velkommen. Fellessangen
”Navnet Jesus” ble sunget og
kretsformann Bøye Vigdal åpnet med
å dele Guds ord.
Og så var det hele i gang. Flere lodder
skulle selges i bøkene, årer skulle
selges og trekkes på, fine håndarbeider
var til salgs. I tillegg var det
grønnsaker fra Vestfold. I Sandefjord
hadde de kvelden før hatt sitt årlige
høstmarked med Gunnar Treidene i
spissen og mange trofaste medhjel-

pere. Noe blir som regel til overs og
det blir tatt med over til oss.
Da vi var kommet godt i gang,
oppdaget jeg to nye, ukjente ansikter
i forsamlingen, og tenkte at dem må
jeg hilse på. Det viste seg å være et
ektepar som hadde flyttet inn i nabolaget.
De hadde hørt messa vår kunngjort
på nærradioen og måtte se hva
dette var for noe. Det ble en koselig
prat og de ønsket mer kontakt, så nå
håper jeg å få dem med i foreningen
vår her på stedet.
Kaffe, kaker og rundstykker serverer
vi gratis, så folk koser seg og
får tid til å prate innimellom alt som
skjer. Årene blir solgt unna i flere
omganger og mange blir lykkelige
eiere av fine gevinster, stort og smått.
Veldig mange er også flinke til å gi
gevinster til lotteriet. Kretssekretæren
er raus med antall gevinster på
hver omgang til stor begeistring for
heldige vinnere.
Trekkingen er også preget av at
mye forandres i hverdagen vår. Ingen
rasling av kuler i treskrin eller trekking
av lapper fra en bøtte. Nei, nå
skjer det med elektronisk trekkeapparat
– bare et trykk på en knapp og
et nummer vises i displayet. Fort og
effektivt.
Klokken nærmer seg 15.00 og Blåkorsmusikken
fra Sarpsborg kommer
for å synge for oss. Men før det må
de selvsagt få anledning til å være
med på en åreomgang. Da åresalget
etter hvert er over og loddbøkene fyl-
Samenes Venn
les med navn, er det tid for en stille
stund – misjonssamlingen vår. Kretsformannen
leder, vi synger sammen
og Blåkorsmusikken synger for oss,
og vi blir ført inn mot livets store
mysterium: Møtet mellom Gud, den
hellige og nådige – og oss syndige
mennesker.
Predikanten er en frimodig ungdom
fra Rolvsøy som heter Håvard
Kirkeng. Han er også en som støtter
Samemisjonen og vil gjerne være
med å dele Guds ord med oss. Han
har også tidligere vært med oss i
foreninga og holdt andakt og sunget
sammen med sin kone. Nå deler han
ordet med oss fra 1.Johs.4,1 – om
å prøve åndene så vi kan forstå hva
som er av Gud. En alvorlig påminnelse
til oss, Guds barn.
Etter at misjonssamlingen er over,
står noe av det viktigste igjen: å trekke
på alle bøkene og kakelotteriet
med mange flotte kaker og fruktkurv.
Kretssekretæren har ”juksa litt” og
trekt loddnummer i pausen, så nå er
det bare å trekke boknummeret. De
fleste gevinstene blir delt ut på stedet,
men noen må tas med inn til Oslo eller
over fjorden til Sandefjord-distriktet,
og noen helt ned til Brevik (Oslo og
Romerike krets er stor i utstrekning).
Snart er det hele over og kretssekretæren
og kretsformannen kan etter
en foreløpig oversikt glede seg
over et godt resultat og takke alle
som har bidratt til dette. Vi avslutter
dagen med å be Fadervår sammen,
lyse velsignelsen og til slutt synge
”Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte”.
13

14
Samenes Venn
Anne Grethe Mathisen
telefon om at Anne Grethe Mathisen
fra Sørreisa var gått bort. Tidlig om
morgenen 21. oktober la hun ned
sin vandringsstav, 83 år gammel.
Budskapet om hennes bortgang
fylte oss med oppriktig sorg, og vår
sine familier, som hadde fått sorgens
smerte å bære.
Anne Grethe var et elsket og aktet
menneske langt utover sin nære
familiekrets. En edel personlighet
med en smittende glede, og med
omsorg for medmennesker både i
nærmiljøet og i det fjerne. Hennes
glede var dypt forankret i en sunn og
fruktbar Kristus-tro.
En naturlig konsekvens av denne
tro og medmenneskelige omsorg ble
misjonens store sak både her heime
og på misjonsmarkene. Hun var en
bæresøyle i stedets misjonsforening
og menighetsliv.
til minne
være innom dette lune hjemmet på
Gottesjord, både mens hennes mann
Kalle levde, og senere. En gikk alltid
ut derfra bærende med noe godt i sitt
sinn. Sårt er det at de ikke lenger er
der.
Den 27. oktober ble hun begravet
fra Tømmervik kirke. Det ble en
minnes mange varme ord fra familie
og venner. Anne Grethe hadde
nærkontakt med sin Gud i bønnen.
Gripende var det da barnebarna stilte
opp ved båren og sang: ”Det er makt
i de foldede hender”.
”Gammel-presten” Ole Bekkelund
talte ut fra Salmenes bok 121,1-2:
”Jeg løfter mine øyne opp til fjellene.
Hvor skal min hjelp komme fra? Min
hjelp kommer fra Herren, himmelens
og jordens skaper.”
Grunnet Anne Grethes
misjonsengasjement var det
naturlig at det i stedet for blomster
ble anledning til en misjonsgave,
som ble delt mellom Det norske
Misjonsselskap og Samemisjonen.
Etter at søstrene Eliassen sang
”Deilig er jorden”, ble kista båret ut
av kirka til de vidunderlige tonene av
”Den hellige stad”, vakkert framført
av kantor Ivar Eliassen.
Avskjedens sorg og smerte ble fylt
av det evige håps glede ved Jesus
Kristus. Dette passet så godt som
avskjed, for Anne Grethe var glad i
håpets evangelium. ”Dette som vi har
som anker for sjelen, et som er trygt
og fast og når innenfor forhenget,
hvor Jesus gikk inn som en forløper
for oss,” står det i Hebr.6,19-20a. ”Ja,
salig er den som når alt farer hen, har
Jesus og himlen igjen.”
Med Anne Grethe har vi her i
kretsen på ny hatt et smertelig tap av
en trofast forbeder og misjonsvenn.
I takknemlighet lyser vi fred over
Anne Grethe Mathisens minne.
Tordis og Arthur Olsen
Sangen min
Ånd fra himlen, kom med nåde
En av mange salmer jeg er glad
i, er Ӂnd fra himlen, kom med
nåde”. Hele salmen er en bønn i
tre vers. Ta fram salmeboka og
syng den, og du skal få kjenne
gleden av Herrens nærvær.
Ånd fra himlen, kom med nåde,
kom med liv og lys her ned!
La din guddomsmakt nå råde,
gjør oss vis til salighet!
Livets ord må du forklare,
så det virker hva du vil.
La oss her dets kraft erfare,
fyll vår sjel med hellig ild!
Herre Jesus, du vår glede,
kom med legedom og fred!
Tal til oss som er til stede,
om din store kjærlighet.
Kom til hvert bedrøvet hjerte
som på syndens byrde bær,
før dem ut av angst og smerte,
tal din fred til sjelen her!
Hør vår bønn, all godhets giver,
Fader, Sønn og Hellig Ånd!
Du som var og er og bliver,
rekk nå ut din allmakts hånd!
Kom til gamle, kom til unge
i din kraft og med din fred!
Så skal vi med jubel sjunge:
Herren er på dette sted!
Beste hilsen
Astrid Sørensen
Julegaven som varer hele året
Abonnement på Samenes Venn
Bestill i dag og vi ordner innpakning og forsendelse

Samenes Venn
Mange bruker å besøke graven til en kjær avdød i julen – kanskje
spesielt på julaften og nyttårsaften. Skikken med å sette lys på graven
har også grepet om seg, og det er vakkert når kirkegården er et hav av
levende lys mot den mørke himmelen.
Liv Ellen Johnsen fra Vestertana har gitt ut en diktsamling som heter
”Kildevann fra lysets land”. Fra denne gjengir vi diktet
Ansvarlig redaktør:
Generalsekretær
Magne Gamlemshaug
Redaktør: Rigmor Hølmo
ADRESSE:
Samenes Venn
Norges Samemisjon
Kongens gt. 14 B
7011 Trondheim
Tlf. 73 87 62 50
Fax: 73 87 62 60
e-post:
hovedkontoret@samemisjonen.no
Web:
http://www.samemisjonen.no
ABONNEMENT:
11 nr. pr. år
Ordinær årspris: kr. 250,-
Til utlandet: kr. 300,-
For kontingent:
Konto nr.: 3000.15.18565
For offer og gaver til
misjonsarbeidet (også skattefrie):
Konto nr.: 3000.15.18530
Guds lille fugl
Ved din grav vi står i lag
på vår Frelsers fødselsdag.
Ett lys for deg vi tenner,
mens savnet vi erkjenner.
Et svakt vinddrag puster lett
over den hellige plett.
Himlens stjerner tindrer klart
- én spesiell stråler bjart.
Minnestunden der er slutt,
når vi går av porten ut.
Vi skal hjem og feire jul;
du blir med som liten fugl …
Samenes Venn Norges Samemisjon
er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske
kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å
utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.
Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya.
Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og
kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser.
Landsstyrets formann:
Arvid Nilssen
Hillerenvn. 60
5174 Mathopen
Tlf. 95 77 37 75 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
Hei! Du husker vel at gavekort er en alternativ
julegave til den som har alt …?
15

Hør nå godt nytt som på jorderik hendte,
hvorom det tales og synges så vidt.
Dette er dagen som Herren oss sendte,
hvoretter fedrene sukket så titt.
Under er skjedd,
frelsen beredt,
la oss da frydes og gledes derved!
Konger og fyrster har hjertelig lengtet
etter å skue den herlige dag
da de den Frelser, som lenge var ventet,
selv skulle se til sitt hjertes behag.
Tiden dog gikk,
aldri de fikk
Kongen å se for sitt jordiske blikk.
Men vi som lever, vi må oss vel fryde
for vi kan synge av hjertet i tro:
Herren for oss lot sin himmeldør bryte,
Herren er kommet blant folket å bo.
Herren er nær,
Herren er her,
vi kan ham se slik han sannelig er.
Velsignet jul!
B-PostAbonnement
Hør nå godt nytt
Vokt deg, du djevel, hva råd kan du lage,
hvem vil du stevne? Se, Kristus er født!
Hvem vil du nå for vår Herre anklage,
vet du ei Kristus er kjød av vårt kjød?
Er det da så,
hva står vel på?
Kristus kan tusene djevler motstå.
Vær da velkommen, bror Jesus, vår kjære,
vær da velkommen i menneskekjød!
Ingen så høyt vil vi takke og ære,
ingen som fødes av moderens skjød.
Tusen god takk,
tusen god takk,
til deg, velsignede, løftes vår takk.
Petter Dass 1698
Buressivdniduvvon juovllat!