Samenes Venn - Norges Samemisjon

Samenes Venn 

Organ for Norges Samemisjon nr. 5 – 2008 Årgang 83 

Fagert er landet du oss gav, 

Herre, vår Gud og vår Fader! 

Fagert det stig av blåe hav, 

soli ho sprett og ho glader, 

signar vårt land i nord og sud; 

såleis di åsyn lyser, Gud, 

over vår Noreg i nåde.

2 • Samenes Venn nr 5 ‘08 

Blant fattige barn på Kolahalvøya! 

Av Kolasekretær 

Sigfred P. Giskegjerde 

Mange av barna som kommer 

til oss på barnemøter og leirer 

er fra fattige familier. Av 

og til er det vanskelig å fore- 

stille seg hvordan dette livet 

er. Barna her har ikke mulighet 

til å delta på aktiviteter 

som koster noe. Men de får gå 

på barnemøter og de kan reise 

på leir uten at det koster dem 

noe. Dette fordi mennesker i 

Norge har gjort det mulig ved 

å samle inn eller gi penger til 

nettopp dette. 

Barnemøte 

Før hadde barna i Russland veldig 

mange tilbud, men etter at Russland 

ble et fattig land, er mange tilbud blitt 

lagt ned. Derfor er det mange barn 

som setter pris på barnemøtene og 

søndagsskolen vår. På barnemøtene 

gjør vi det som dere gjør i Norge. 

Barna er veldig glade i å sy, tegne, 

synge og høre historier fra Bibelen. 

Ja, nå er det veldig populært med 

dukke-teater, og både i Revda og 

Lovozero møtes de hver uke. Mange 

av disse kommer fra fattige familier, 

og derfor gir vi dem både mat 

og klær. Disse barna bor i små leiligheter, 

og ofte har de ikke sitt eget 

rom hjemme. De må ofte dele rom 

med søsken og foreldre. Det beste jeg 

vet er når noen av disse barna kommer 

til meg og sier at de vil bo på 

barnemøte. Det betyr at de trives, og 

liker vårt opplegg. 

Barneleir 

Flere ganger i året har vi barneleirer 

i Lovozero eller i Murmansk. Barneleirene 

varer fra tre dager til en 

uke. De barna som kommer på barneleirene 

har ikke råd til å betale 

selv, derfor får vi penger fra Norge. 

På leirene bruker vi mye av tiden til 

å lære oss bibelhistorier, og etterpå 

tegner vi, spiller teater eller bruker 

det vi har lært i leker. Vi synger 

masse på leir, og mye av tiden blir 

brukt rundt pianoet. Vi leker også 

mye ute – og drar på turer. Og når 

mange er fattige, er det selvsagt 

viktig med god og sunn mat. I mars 

var 20 ungdommer på ”bo ute” – leir, 

og da bodde vi tre dager i jordhytter. 

Vi hadde bibeltimer, sang m.m., 

og ungdommene var veldig flinke og 

laget all maten selv. 

Å være fattig 

Av og til når vi ser på TV sier de 

at mange i Russland er blitt nyrike. 

Mange i Norge tror da at folk her 

har det bra, men slik er det ikke. I 

Lovozero hvor det bor ca 3500, er det 

kanskje 2 som er rike. De fleste har 

ikke penger nok til å betale for leiligheten, 

strøm eller vann. Det betyr 

at de har lite å spise, og de må holde 

seg friske, for det er dyrt å være syk. 

Om du blir syk og får besøk av lege, 

er dette gratis. Men legen skriver ut 

noen tabletter til deg, og disse tablettene 

må du betale. (Det er jo litt slik 

også her i Norge, men de fleste av 

oss er kjemperike i forhold til menneskene 

på Kola). 

Trenger du operasjon eller dyre medisiner, 

er det vanskelig å få dette om 

du ikke har penger. Derfor kommer 

mange til Samemisjonen og spør om 

hjelp til dette. Og vi prøver å hjelpe 

så mange vi kan. 

Jeg er utrolig takknemlig for at dere 

gir penger til mat, medisiner, operasjoner, 

leir og barnemøter. Fordi at 

dere gir, kan vi hjelpe disse menneskene, 

og arrangere barnesamlinger 

for dem! Tusen takk! 

Hilsen 

Sigfred

I dette nr kan du 

LESE OM: 

Blant fattige barn 

på Kolahalvøya! 2 

Trøndelag krets 

Kretsmøte 2008 7 

Variert og 

spennende 

tjeneste 8 

Program for 

landsmøtet 2008 9 

Kretsmøte i 

Stavanger 

krets 10 

Mitt bønnesvar 11 

Du er viktig for 

misjonen 12 

Nordlysdag i 

strålende solskinn 15 

Ny medarbeider 

i Finnmark 16 

Forsidebildet 

er tatt av Petter Grønmo 

ved Maze kirke under 

Finnmarksårsmøtet 19.–20. april. 

På lederplass 

Utfordringen fra nord 

Det er i år 120 år siden biskop Johannes 

N. Skaar sendte ut det opprop som 

ledet til opprettelse av Norsk Finnemisjon. 

Det lå et sterkt åndelig og 

menneskelig engasjement bak hans 

handling, og han så nødvendigheten 

av å løfte fram samenes åndelige og 

menneskelige situasjon i en tid da fornorskningspolitikken 

sto i høysetet i 

kongeriket Norge. Utgivelse av Bibelen 

på nordsamisk og formidling av kristen 

kunnskap på samisk var noen av hans 

mest sentrale hjertesaker. Samisktalende 

predikanter ble kalt til tjeneste i 

de samiske bosetningsområder i nord, 

og dermed var en i gang. 

Diakonale oppgaver meldte seg også 

ganske snart, og i mange år var Den 

Samiske Folkehøgskolen i Karasjok 

et fyrtårn med tanke på å løfte fram 

samisk språk og kulturhistorie i forhold 

til ungdommer som ikke hadde fått slik 

undervisning i den alminnelige skole. 

Men hva nå?, spør mange. Hvilke utfordringer 

står vi overfor i dag? Noen 

peker på at samenes økonomiske og sosiale 

situasjon er mye bedre enn for noen 

10-år siden. Og dersom en skal gjøre 

noe på dette området, er det samene i 

Russland som har første prioritet. 

Ut fra en økonomisk og sosial vurdering 

er dette utvilsomt riktig, og Samemisjonen 

har tatt konsekvensene av det. 

Derfor har vi også et omfattende evangelisk, 

diakonalt og sosialt arbeid blant 

samene på Kola. 

Men midt i alt dette må vi ikke 

glemme at den desidert største gruppen 

av samer på Nordkalotten bor i Troms 

og Finnmark. Og den som har arbeidet 

en del i disse områder, vil se at en står 

overfor betydelige utfordringer også i 

dag. 

Ennå i dag er det behov for en varmhjertet 

formidling av Bibelens budskap 

i de samiske miljø i Norge. Under 

vinterstevnene i nord er hungeren etter 

Guds ord og et nært åndelig fellesskap 

påtagelig. En trenger ikke å stille opp 

med store ord og fakter. Nei, det er 

først og fremst tale om det enkle Guds 

ord, som kan vise vei til frelse og be- 

Samenes Venn nr 5 ‘08 • 3 

varelse, og som kan gi håp i en tid som 

mange opplever truende og mørk. 

Den menneskelige faktor har stor 

betydning i møte med den samiske befolkning. 

Du må ha tid til å sette deg 

ned og høre hvorledes folk har det. Og 

det går ofte ikke så lang tid før den du 

har foran deg begynner å tale om tunge 

og smertelige ting i livet. Livet ble ikke 

slik en hadde håpet, og det hadde kanskje 

hendt noe blant barn og barnebarn 

som hadde ledet til smerte og tunge 

tanker. Stilt overfor denne smerte kan 

samemisjonsarbeideren få anledning til 

å formidle trøst og håp, og i fellesskap 

kan de få bringe de leie og vonde tingene 

fram for Gud i bønn. 

Bønnen har en stor og god plass blant 

det samiske folk, og den predikanten 

som viser at han ønsker å gå på bønnens 

vei i sitt liv og virke, vil få mange 

oppfordringer om å be for mange mennesker, 

saker og forhold. Bønnetimene 

i Radio DSF har synliggjort denne saken 

på en god måte, og det er tydelig at 

mange får både menneskelig og åndelig 

hjelp gjennom disse sendingene. 

I møte med mennesker er det viktig å 

bry seg. I 1920 ble det skrevet en sang 

der det første verset lyder slik: 

”Ser du en sønderknust sjel på din 

vei, gå ikke kald forbi! 

Kanskje lot Herren ham just møte 

deg, gå ham da ikke forbi! 

Rekk ham din hånd og gi ham et ord, 

la ham få føle han er din bror! 

Gå ei forbi! Gå ei forbi! Gå ikke kald 

forbi!” 

Det kan være fristende å gå forbi mange 

ganger. Vi synes vi har det så travelt, 

og noen ganger kan det koste noe å bry 

seg. Men vi som er kalt til å leve det 

nye livet, er også kalt til å gjøre noe for 

vår kjempende søster og bror på jord. 

Hva vil du nå si om utfordringen fra 

nord? Her er det spørsmål om øyne 

som ser og ører som hører, - og: varme 

hjerter i møte med den samiske befolkning. 

Magne Gamlemshaug



Rohkos 

Vuolggahusgoh∏∏un 

Teaksta: Matt. 28, 16-20 

¢álli:Fridtjof Fredriksen 

Ill.: Frode Kalleland 

Sámás: Rávdná Turi Henriksen 

Dát teaksta lea okta guovddáª 

teavsttain Biibbalis. Leat Jesusa 

earrudearvuoπat ieΩas máhttájeddjiide 

– vuolggahusgoh∏∏un. Sii oΩΩo 

dan vuoh∏∏an, ja dál sárdnot dat 

sánit midjiide geat dál leat su 

máhttájeaddjit. 

Min searvevuoπas fulkkiiguin ja 

ustibiiguin, de mii muittaªit daid 

ma∫emus sániid maid muhtin min 

ráhkis lagamu∏∏ain lea dadjan 

ovdalgo jámii. Jus mii leat leamaª 

su luhtte go son earránii, ja jus 

son gii vádjolii eret lea bivdán min 

dahkat juoidá sutnje, de midjiide lea 

erenoamáª mávssolaª ollaªuhttit su 

sávaldaga farggamusat. Dán teavsttas 

lea midjiide goh∏∏un – rávkojupmi 

– Jesusis midjiide, dat seamma man 

son attii máhttájeddjiide dallego 

vulggii eret sin luhtte. Midjiide 

addojuvvo vuolggahusgoh∏∏un. Mii 

galgat rah∏at dan ollaªuhttit. Ii ábut 

daid ákkaid ∏uovvut maid muhtimat 

dadjet ahte otná bajás∏uvgejuvvon 

servodagas mii eat galgga viggat 

risttalaª sága sárdnidit eahperisttalaª 

oktavuoπaide. Daddjo mii galgat 

eandalii leat várrogasat 

vieris kultuvrraide 

mannat mas mii 

risttalaª sárdnidemiin 

sáhttit billistit osiid báhkinlaª 

eallinvugiin. Mii vástidit dasa ahte 

mii berret gal vuhtiiváldit ja árvvus 

atnit daid, muhto Jesusa goh∏∏un 

lea eambbo mávssolaª go mihkkege 

eará! 

Geah∏adehkot mii teavstta 

dárkileappot. Mii sáhttit juohkit 

teavstta golmma oassái. Álggos 

nannejuvvo su árvu gii goh∏∏uma 

addá. Dasto ∏uovvu ieªalddis dat 

goh∏∏un maid addá. Loahpas 

∏ájehuvvo dat ∏uovvoleapmi maid 

bargit oΩΩot. 

Oadjebas lea diehtit ahte bargoaddis 

lea buot fápmu almmis ja eatnamis. 

Sus lea bajilgovva. Mii ihkkinassii 

deaivideaª min, de sus lea fápmu 

buot badjil. 

Goh∏∏uma birra: Midjiide addo 

∏ielga goh∏∏un bálvalit nu guhká 

go eallit. Dán áiggi hubmojuvvo 

unnán goh∏∏uma birra bálvalussii. 

Son gii lea dovdan goh∏∏uma 

risttalaª bálvalussii ieΩas siste, lea 

dovdan dán oadjebasvuohtan ja 

riggodahkan eallimis. Dáidit mii 

boasttoáddejuvvon láivivuoπain 

heaitán dan birra ságastallat. Sáhttá 

go dat leat sivvan dasa go oallugat 

ballet muitalit sii leat oΩΩon goh∏∏uma 

bálvalussii? Ii leat seammá áªªi 

beare dadjat ahte oaidná barggu 

hástalussan ja hálida geah∏∏alit 

juoidá eará. Dakkár dadjanvuohki ii 

atte seammalágan oadjebasvuoπa ja 

nanusvuoπa vuostegieπageavvadis 

go diπolaª jurdda goh∏∏uma birra 

dahká. Jesusa goh∏∏un bálvalussii 

rabasta min ∏álmmiid oaidnit 

stuora ja ∏ielga hástalusaid. Muhto 

máhttájeaddjit geat vuoh∏∏an oΩΩo 

dan goh∏∏uma, dihte maiddái bures 

ahte Oahpaheaddji ieª fertii gierdat 

vuostegieπageavvada ja geah∏∏alusaid 

eatnanlaª eallimis. Muhto dál 

lei vuoitohearrá gii ovdandivui 

sidjiide goh∏∏uma. Dan dihtii lei, 

gasku morraªa mii gulai earu 

váldimii, maiddái illu mii devddii 

sin. Jesus lei vuolggahusgoh∏∏uma 

sin háldui guoππime. Jesusis lei 

luohttámuª sidjiide. Son áiggui sin 

atnit veahkkin. Sii devdojuvvojedje 

iluin. Mii dáidit maid deaivvadan 

nuoraiguin geat illudit go leat oΩΩon 

goh∏∏uma bestojupmái ja bálvalussii. 

Eai buohkat illudan oinnola∏∏at, 

muhto sii ∏ájehedje jaskes ilu ja ráfi. 

Rohkadallot mii vai oainnáªeimmet 

riggodaga ja stuorisvuoπa dan 

goh∏∏umis maid mii dán teavsttas 

vuostáiváldit. Ja loahpas: 

Jesus ii sádden máhttájeddjiid akto 

olmmoªeatnatvuoπa gaskii, gos sáhtte 

deaividit juohkelágan vádjitvuoπat. 

Son baicca attii sidjiide lohpádusa: 

Ja geh∏∏et, mun lean dinguin buot 

beivviid gitta dálá máilmmi loahpá 

rádjái! Dát lohpádus lea nanus velá 

dál nai. Mis lea lihkku!

Andakt 

Misjonsbefalingen 

Tekst: Matt. 28, 16-20 

Ved Fridtjof Fredriksen 

Ill.: Frode Kalleland 

Vår tekst i dag er ett av de mest sentrale 

skriftavsnitt i Bibelen. Det er 

Jesu avskjedsord til sine disipler - 

misjonsbefalingen. De mottok den 

først, og i dag er ordene rettet til oss 

som nå er hans disipler. 

I våre slekts- og vennesammenhenger 

er det slik at vi er opptatt 

av de siste ord fra en kjær avdøds 

munn. Om vi har vært tilstede ved 

avskjeden og blitt bedt om å utføre 

noe for den som nå skulle dø, er det 

særdeles viktig for oss å oppfylle den 

avdødes ønske så fort vi kan. 

I dag får hver enkelt av oss et 

pålegg - et oppdrag - fra Jesus selv 

som han gav sine disipler da han 

skulle forlate dem.. Vi mottar 

misjonsbefalingen. Den må 

vi gjøre vårt ytterste for å 

oppfylle. Det får ikke 

hjelpe at en- 

Samenes Venn Samenes Venn nr 5 ‘08 • 5 

kelte påstår at med den kunnskap vi 

har i dag, må vi avstå fra å forkynne 

det kristne budskap inn i ikkekristne 

sammenhenger. Spesielt må vi passe 

oss for å gå inn i fremmede kulturer 

der kristen forkynnelse kan ødelegge 

elementer av den gamle hedenske 

livsform. Vi svarer med å si at vi nok 

bør ta hensyn og vise respekt, men 

det oppdraget Jesus har gitt oss, er 

viktigere enn alt annet! 

La oss se nærmere på dagens tekst. 

Vi kan si at den består av tre ledd. 

Først blir oppdragsgiverens status 

fastslått. 

Dernest kommer selve oppdraget. 

Til slutt pekes det på den oppfølging 

arbeiderne får. 

Det er betryggende å vite at oppdragsgiveren 

har all makt i himmel 

og på jord. Han har også oversikten. 

Hva som enn kan møte oss, har han 

det under kontroll. 

Selve oppdraget: Vi får klart presentert 

e t 

livsv 

a r i g 

kall til 

tjeneste. Det 

er sjelden vi 

hører eller leser 

om kall i dag. Den 

som selv har opplevd 

å få et kall til kristen 

tjeneste, har opplevd 

dette som en trygghet 

og rikdom gjennom livet. 

Kanskje har vi i misforstått be- 

skjedenhet unnlatt å snakke om det. 

Er det en av grunnene til at mange i 

dag er redd for å si at de har fått et 

kall til en tjeneste? Det er ikke det 

samme å si at de ser en utfordring eller 

har lyst til å prøve noe nytt. En 

slik inngangsholdning vil ikke gi 

den trygghet og styrke i motgangens 

dager som kallsbevisstheten gir. 

Jesu kall til tjeneste åpner våre 

øyne for store og strålende utfordringer. 

Men disiplene som første 

gang mottok misjonskallet, visste 

også godt at Mesteren selv hadde 

måttet tåle motgang og prøvelser i 

sitt jordeliv. Men det var seierherren 

som nå presenterte oppdraget 

for dem. Derfor var det midt i sorgen 

knyttet til avskjeden, en stor 

glede som fylte dem. Tenk at Jesus 

nå hadde overdratt misjonsoppdraget 

til dem. Han stolte på dem. Han ville 

bruke dem. Dette fylte dem med en 

smittende glede. Vi har kanskje opp- 

levd møte med ungdom som jublet 

over det kall til frelse og tjeneste de 

hadde fått. Ikke alle jublet så høylytt, 

men de gav uttrykk for en stille glede 

og fred. 

La oss be om å få se rikdommen og 

storheten i det oppdrag vi i dagens 

tekst mottar. 

Og til slutt: 

Jesus sendte ikke sine disipler 

alene ut i det store folkehavet der alle 

mulige slags trengsler kunne møte 

dem. Nei, han gav dem et løfte: Og 

se, jeg er med dere alle dager inntil 

verdens ende! Dette løfte gjelder oss 

i dag. Lykkelige er vi!


Trøndelag krets 

Kretsmøte 2008 

Tekst: Solveig Sjaastad 

Foto: Thor Henrik With 

Lørdag 5. april var det innbudt 

til kretsmøte i Strindheim kirke i 

Trondheim. Samemisjonsvenner 

i nærområdet ønsket velkommen 

med kaffe og smørbrød før kretsformann 

Petter E. Skansen kom med sin 

velkomsthilsen. 

Så fikk vi bibeltime ved ass. gen. 

sekr. Thor Henrik With. Han minnet 

oss om at Gud er hellig som en 

flammende ild, men p.g.a. Jesu verk 

rammes vi ikke av vreden når vi lever 

i hans tilgivelse. Ann Kristin 

Gamlemshaug sang for oss, og skulle 

også presentere en CD som søsknene 

Gamlemshaug skal gi ut sammen 

med far Magne. Denne gangen fungerte 

ikke lyden som den skulle, 

men vi vil gjerne forberede Samenes 

Venns lesere på denne utgivelsen. 

CD-en kommer, og skal selges til inn- 

tekt for Samemisjonen. 

Før forhandlingsmøtet vartet 

Loddselger Solveig Remme og loddkjøper er Solveig Sjaastad 

kjøkkengjengen opp med en ny 

kaffe-tår. Det trengs når en skal holde 

konsentrasjonen oppe! 35 deputerte 

var møtt opp på selve årsmøtet, men 

ingen av dem var særlig taletrengt 

eller stridslysten, så alt gikk fort og 

greitt for seg. 

Organisasjonsutvalget kom våren 

2007 med en innstilling om å bedre 

den økonomiske situasjonen i NSM, 

bl.a. ved å ta bort lønnede arbeidere 

i kretsene. Kretsstyret behandlet 

saken høsten 2007, og de ble enige 

om en halvering av staben i kretsen. 

Kretssekr gikk ned til 50% stilling 

høsten 2007 samtidig som han da 

ble redaktør av Samenes Venn i 50 

% stilling. 

Valgene gav dette resultatet: 

Nye i kretsstyret ble Marit Grøtte 

Børnes og Jan Ove Krutvik fra 

Trondheim og Sigmund Ofstad fra 

Rennebu (gjenvalgt). De som sitter 

i kretsstyret fra før er Petter E. 

Skansen, Åfjord (formann), Ida 

Alte, Namdalseide, Sonja Danielsen, 

Meråker og Edel Skaalvik, Trondheim. 

Sanger Jens Malum 

Nye i barne- og ungdomsrådet ble 

Berit Kristin Staverløkk, Odd Sigbjørn 

Ree og Sigve Amundal. Kristina 

Hovstein Kruken er medlem av 

rådet fra før. 

Siste post på programmet i forhandlingsmøtet 

var dette: ”Hvor går 

veien videre i Samemisjonen. Thor 

Henrik With pekte på mulige oppgaver 

blant komi-folket på den andre 

siden av Kvitsjøen. Noen fra dette 

folket møter vi i vårt arbeid på Kola-halvøya, 

men kanskje skal vi ta 

steget over Kvitsjøen. Vårt evangeliske 

arbeid på Kola er støtte til den 

ingermannlandske lutherske kirke, 

og noe slikt må det bli om vi fortsetter 

videre østover. 

Nå var det tid for middag, og staben 

på kjøkkenet vartet opp med 

deilig gryterett. 

På misjonsfesten kl. 18.00 kom det 

noen flere, og her var det sang av 

Jens Malum og tale av Thor Henrik 

With. Ellers hadde kretssekretæren 

en lite intervju med nyvalgt kretsstyremedlem 

Jan Ove Krutvik. Han 

gav noen glimt fra sin tid som radiomedarbeider 

i Finnmark, og pekte 

ellers på de utfordringer misjonen

har. John S. Moe innledet festen med 

Jesu møte med den blinde mannen. 

Der står det: ”Jesus stanset”. Kanskje 

må vi også gjøre det for å se 

våre medvandrere. Jesus spurte også 

den blinde: ”Hva vil du jeg skal gjøre 

for deg?” Jesus møter oss ikke med 

krav. 

Et trivelig kretsmøte i egnede lokaler 

er over i historien, men jeg vil ta 

med det kretssekretæren skriver til 

slutt i årsmeldingen: La oss løfte 

blikket (fra problemer med økonomi, 

rekruttering m.m.) på Jesus, troens 

opphavsmann og fullender, og så får 

vi gjøre som sangeren oppfordrer oss 

til å gå: Til kamp til kamp for Jesus! 

(765 i Sangboken) Forsamlingen 

Min salme 

Å trekke frem èn bestemt salme fra den rike salmeskatten 

er ikke lett. Jeg kan vel heller ikke si at det er èn 

bestemt salme som har betydd spesielt mye for meg. 

Men av de mange salmene som virkelig har berørt både 

hjerte og tanke, vil jeg trekke frem ”Deg å få skode er 

sæla å nå”. 

For meg er dette en av de dyrebare perlene, som først 

kom inn i norsk gudstjenesteliv med den nye salmeboken 

i 1985. 

Skal en salme tale spesielt til meg, må den ha både en 

god melodi og en god tekst. Som regel er det melodien 

jeg først legger merke til, og slik var det også med ”Deg 

å få skode”. Denne irske melodiøse folketonen nærmest 

smyger seg inn i sjelen. Og når den også har en fantastisk 

tekst fra 700 tallet, er dette en salme jeg ofte vender 

tilbake til. 

Den er en bønn som hjelper meg til å sette livet i rett 

perspektiv. Bønnen om å få se Gud og om å bli fylt og 

ledet av Guds levende ord. Barnekåret som gir trygghet. 

Erkjennelsen av det materielle jagets tomhet, og av den 

begrensede verdien av menneskelig ære. Bevisstheten 

om at jeg som kristen står i en troens kamp i verden, der 

Gud må være mitt skjold og sverd. 

Og ikke minst, det eskatologiske perspektivet, at den 

som ved Guds nåde og hjelp seirer, skal få komme inn 

i Guds rike. 

Det håp, den trøst, det perspektiv og den bønn denne 

salmen uttrykker, gjør at den alltid vil ha en spesiell 

plass i min liste over kjære salmer. 

Ronny Heimli 

Kretssekretær 

1. Deg å få skode er sæla å nå, Gud, 

ver det syn som mitt hjarta vil sjå; 

ver du for tanken min dyraste skatt, 

ljoset som strålar ved dag og ved natt! 

2. Ver du min visdom, mi sanning og trøyst, 

tal du det levande ord med di røyst! 

Far, lat meg vere barn her hjå deg. 

Kom til meg, Herre, ja, bu du i meg! 

3. Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd; 

ver du det merket som syner mitt verd, 

livd for mi sjel, den tryggaste vakt; 

lyft meg mot himlen, du makt i mi makt! 

4. Rikdom og ære som menneske gjev, 

er ikkje meir enn den morknande vev. 

Du er min arv som varer til sist, 

himmelske konge, det veit eg for visst. 

5. Konge i æva, å lat du meg då 

sigrande inn i ditt rike få gå! 

Ver du mi tru, den vona eg ber 

til eg får skode din herlegdom der. Amen. 

NoS nr. 479 

Samenes Venn nr 5 ‘08 • 7


Norges Samemisjon – et nytt 

bekjentskap 

Ronny, som er Bergensgutt, kom 

fra prestetjeneste i Sandøy utenfor 

Molde da han høsten 2003 trådte inn 

i rekken av arbeidere i Norges Samemisjon 

– som kretssekretær i Bergen 

krets. Så mye kjennskap til misjonen 

hadde han ikke da. Bare sporadisk 

gjennom venner og kjente (bl.a bror 

av Magne Gamlemshaug), og ved å 

lese i avisen Dagen, hadde han et noe 

vagt bilde av organisasjonen. Han 

hadde bedre kjennskap til noe av det 

samiske miljøet etter prestetjeneste i 

Troms. Men han søkte stillingen som 

kretssekretær, og fikk den. Og det 

har vært spennende og interessante 

år, forteller han. 

Møte med mange flotte mennesker 

Noe av det som har imponert meg 

mest er misjonens mange flotte 

støttespillerne jeg har møtt rundt 

omkring, sier Ronny. Det gjelder 

både ansatte i misjonen, og de mange 

misjonsvennene som står på for misjonen 

på fritida. Både på møter her i 

kretsen og i landet eller har jeg møtt 

dem - og på Kola! 

Det er sterkt å møte slike som står 

på i tjenesten både tidlig og seint, 

som ikke sparer seg, men brenner 

for misjonens arbeid. Offerviljen er 

stor, likeså utholdenheten i bønn for 

arbeidet. 

Et spennende arbeid 

Ronny forteller at arbeidet på Kola 

har gjort sterkt inntrykk. På reiser 

der har jeg fått møte mennesker i en 

vanskelig livssituasjon, sier han, og 

mange har uttrykt takk for den hjelp 

Etter 4 1/2 år sluttet Ronny Heimly som kretssekretær i Bergen 

krets nå 1. mai. I forbindelse med avsluttet tjeneste har vi spurt 

han litt om tiden som kretssekretær, og når han skal 

karakterisere stillingen bruker han disse ordene: 

Variert og 

spennende tjeneste! 

misjonen gir dem. Det kan være 

penger til studier, mat, medisinsk 

hjelp eller annet. Mange er også 

takknemlige for at vi gir dem Guds 

ord. 

Ronny er også glad for å ha fått 

innsikt i noe av det arbeid misjonen 

utfører her i Norge. Vi har mye spennende 

og godt arbeid på gang også 

her, sier han, både når det gjelder 

radioarbeid og annet evangelisk arbeid. 

Store utfordringer 

Men misjonen har store utfordringer 

i å gjøre seg ”kjent” ute blant folk, 

fortsetter Ronny. Han har ofte møtt 

mennesker som tror Samemisjonen 

var noe som eksisterte før, og som 

blir overrasket over at vi fortsatt er 

aktive. Nye mennesker må få vite om 

denne misjonen og dens arbeid, og 

ikke minst må nye generasjoner få 

høre om det, sier Ronny og blir litt 

ivrig. Jeg har savnet et større engasjement 

i det å arbeide mot unge mennesker, 

og på denne måten engasjere 

seg for misjonens framtid. 

Allsidig tjeneste 

Ellers understreker Ronny at det å 

være kretssekretær er en allsidig 

tjeneste. En må ta seg av kontorarbeid 

som det å skrive brev, plakater 

og offersøknader m.m. Så må en like 

å reise og forkynne Guds ord. Og så 

skulle en gjerne kunne spille piano! 

smiler han. Jeg har ofte sett skuffelsen 

i ansiktet til misjonsvenner 

når de skjønner at mine ferdigheter 

ikke strekker til her. Men alt i alt er 

det variert og spennende. 

Sykehjemsprest i Bergen kommune. 

Når Ronny nå avslutter tjenesten i 

Norges Samemisjon, går han inn i en 

tjeneste som sykehjemsprest i Bergen 

kommune - noe han ser fram i 

mot. Men han legger ikke skjul på 

at noe av grunnen til at han slutter 

i Samemisjonen er usikkerheten når 

det gjelder bemanningen i kretsene. 

Jeg er avhengig av å ha 100 % stilling, 

avslutter han. 

Vi takker for praten og ønsker 

lykke til og Guds velsignelse i den 

nye tjenesten! 

Jon Amundal 

Lærerinnenes Misjonsforbund 

(som også støtter Samemisjonens arbeid i Russland) 

skal i år ha sommermøte på Gjennestad gartnerskole i Stokke 26. – 30. juni. 

Japan-misjonær Bjørg Sand vil holde bibeltimene og Sigrun Volden, som har vært 

misjonær både på Madagaskar og i Kamerun, vil ha misjonsforedrag. Ellers får vi 

besøk av flere misjonærer fra ulike organisasjoner som bidrar på ulike måter. På 

LMFs sommermøter står nemlig misjonen i fokus. 

For flere opplysninger (program mm) kontakt 

Lærerinnenes Misjonsforbund 

Hoel gård, Nannestadvegen 388 

2032 MAURA 

Tlf: 63 99 42 75 / 917 27 460 

e-post: laermisj@online.no


Tiden for landsmøtet nærmer seg 

Her kommer programmet – MELD DEG PÅ! 

Torsdag 3. juli 

13.00 – 14.50: Ankomst, fleksibel lunsj. 

15.00: Åpningsmøte. Tale ved LS-formann 

Arvid Nilsen. Hilsener. Sang 

16.00: Kaffe. 

16.30 – 18.30: Konstituering av møtet. Forhandlinger. 

19.00: Kveldsmat 

20.00: Kolakveld. 

Kolasekr. Sigfred P. Giskegjerde m.fl. 

Misjonsgave. 

Ca 22.00: Kveldskaffe. Uformelt. 

Vær glade i håpet! 

Lehket ilola∏∏at doaivagis! 

Ávvudallit dárvon! 

Årroeh geerjene håhkosne! 

Program for landsmøtet 

på Bakketun folkehøgskole, Verdal 

3. – 6. juli 2008 

Fredag 4. juli 

08.00 – 08.50: Fleksi frokost. 

09.00: Bibeltime ved Thomas Bjerkholt 

Tema: Lehket ilola∏∏et doaivagis! 

Vær glade i håpet! 

Kollekt. 

10.30 – 14.00: Forhandlinger (kaffepause 11.30 – 12.00) 

14.30: Middag. 

16.00: Ut på tur. Alt 1: Busstur til Frosta 

Alt 2: Fottur til Finnheimen 

(gml samisk boplass) 


20.30: ”La oss prise Herren”! 

Lovsangskveld v/Odd-Jarle Osborg, 

Stod familiemusikk m.fl. Takkegave. 

Avslutning med sørsamisk 

preg – Aina Toven Malum og 

Jonhild Joma. 

Ca 22.30: Kveldskaffe. Uformelt. 

Lørdag 5. juli 


09.00: Bibeltime ved Thomas Bjerkholt 

Tema: Lehket gierdava∏∏at átestusas! 

Vær tålmodige i trengselen! 

Kollekt. 

10.30 – 11.45: Forhandlinger. 

12.00: Lunsj. 

13.00 – 16.45: Forhandlinger. 

18.00: Festmiddag m/kaffe. 

20.00: Misjonsfest. Tale Thor Henrik With. 

Sang Inderøy musikkor. 

Hilsener. Misjonsgave. 

Vi feirer organisasjonens 120 år og 

Trøndelag krets’ 100 år 

Påfølgende kaffe og kaker. 

Søndag 6. juli 


11.00: Gudstjenester/møter med ofring 

til Samemisjonen 

14.00: Middag m/kaffe 

Avreise 

Påmelding innen 1. juni. 

For priser og andre opplysninger angående landsmøtet, 

se vedlegg til Samenes Venn nr 1/08 eller 

ring 47 47 61 61


KRETSMØTE I STAVANGER KRETS 

Mens vi venter 

Tekst og foto: 

Bjørg og Stein Ingvar Kalviknes 

Dette var temaet for bibeltimen på 

kretsårsmøte i Norges Samemisjon, 

Stavanger krets som ble avholdt i 

Aksdal kirke. Forkynner Kjell Sønstabø 

sa i sin tale at vår midlertidige 

adresse er her, men at vi som tror på 

Jesus har en felles adresse; ” vi har 

vårt hjemland i Himmelen”. Mens vi 

venter, trenger vi å være våkne. Skal 

vi holde oss våkne, må vi ha åndelig 

næring og være i arbeid. Du og jeg 

som er med i NSM eller andre grener 

i Guds rike, er med for å redde noen 

for Himmelen. 

Alle som var til stede opplevde det 

inspirerende å lytte til forkynnelsen, 

orientering og misjonsglimta fra arbeidet 

vi står i. Det var frisk sang ved 

de unge sangbrødrene fra Vea, Sven 

Viste og Sverre Vågen og mannskoret 

i kretsstyret m.flere. De sang 

evangeliet om Jesus til oppbyggelse 

og glede for ung og gammel. 

Sangbrødrene fra Vea. 

Det var oppmuntrende å se at både 

unge og eldre fra store deler av kretsen 

kan samles om forkynnelsen og 

kallet vi har fått til evangelisering, 

menighetsbyggende arbeid og diakoni 

på Kola i Russland og i Norge. 

Økonomisk var 2007 et godt år for 

misjonen og Nordlys Misjonssenter. 

Regnskapene og årsmeldingen ble 

enstemmig godkjent. Fra kretsen ble 

det overført kr. 1.126.556 til arbeidet 

på Kola og i Finnmark. Det nye styret 

for kretsen ble slik: Kretsformann 

Lars Nessa, Jelsa 

(gj.v.), nestformann Willy Jess, Bryne 

(ny). Styremedlemmer: Alf Magne 

Bergsagel, Sandnes (ny), Tore Gilje, 

Dirdal ( ny ) Turid Husvegg, Varhaug, 

Inga Hølland, Vigrestad, Knut 

Lauvås, Hommersåk, Karl Lauvås, 

Hommersåk ( BUR- repr.), Lars Egil 

Espedal, Voll 

(LS-repr.) og Stein Ingvar Kalviknes, 

Hommersåk. Vararepresentantene 

ble: Reidar Lauvsnes, Hommersåk, 

Asbjørn Dyngeland, Varhaug og 

Margot Ørke, Hervik. Barne- og 

ungdomsrådet består av: Formann 

Karl Lauvås, Hommersåk (gj.v.), 

nestformann:Hildegunn K. Tessmann, 

Hommersåk (gj.v.). Styremedlemmer: 

Mari Holmen, Sandnes 

(ny), Berit Lauvås, Hommersåk, 

Roald Nessa, Sandnes (ny) og Stein 

Fra forsamlingen.

Ingvar Kalviknes. Vararepresentanter: 

Camilla Vilde Andersen, Vigrestad 

(ny), Johnny Lea, Sandnes (ny) 

og Magne Lauvås, Hommersåk (ny). 

Vi fikk orientering om arbeidet som 

komiteen for Nordlys Misjonssenter 

holder på med for å heve standen på 

internatsiden og sanitæranlegget. 

Det ble orientert om likviditeten i 

NSM og andre viktige saker som skal 

behandles på Landsmøte i Verdalen 

til sommeren. Endre Overøye innledet 

til samtale om barne- og ung- 

domsarbeidet i kretsen. 

På misjonsfesten gav Aslaug Dyngeland 

oss ferske glimt fra arbeidet 

på Kola. Det var inspirerende å bli 

minnet om det viktige misjonsarbeidet 

vi står i på Kola og i vårt eget 

land. Vi er takknemlige for et godt 

gjennomført kretsårsmøte og takker 

vennene i ” nordregionen ” for den 

store innsatsen de la ned. 

Mitt bønnesvar: 

Det er ikke et stort bønnesvar lenger 

tilbake i tid jeg vil trekke frem og 

dele med dere. Jeg har fått mange av 

dem også opp gjennom årene. Hver 

dag får jeg egentlig bønnesvar i en 

eller annen form. Nå vil jeg dele noe 

fra den uken som har gått. 

To av tre i en søskenflokk jeg 

kjenner ble svært lei seg i forrige 

uke. Deres bestemor døde. Gutten 

var ikke til å kjenne igjen og såg 

ut til å gå inn i en tung depresjon. 

Slutttet å sove og å spise. Han ble 

sykemeldt. Faren ble naturligvis 

bekymret og delte dette med meg. 

Jeg gikk rundt og sukket og ba 

til Gud for dem de dagene. På 

lørdagen får jeg mitt bønnesvar. 

Den deprimerte gutten har fått motet 

tilbake og kjenner at det tunge har 

blitt lett. Jeg takker Gud! Han har 

det bra nå og er tilbake i jobb. 

Daglig ber jeg om Guds ledelse. Jeg 

har den tillit til Gud at han vil lede 

meg hver dag. På onsdagen skulle 

jeg ta renholdet i Myking kirke 

for å gjøre klart til en begravelse. 

Mens jeg vasket fikk jeg en tanke 

om at jeg kanskje skulle kjøre ut 

til kirkekontoret i Lindås hvor jeg 

tidligere har jobbet. Det kunne være 

hyggelig å spise lunsj sammen med 

dem. Kanskje jeg har vært der en 

gang etter jul. Jeg setter meg i bilen 

og tenker at jeg kan ringe først. 

Det er kateketen som tar tlf. Hun 

spør hvor jeg er. Jeg sier at jeg er 

på Myking. Da forteller hun meg 

at hun har nesten ikke sovet den 

natten. På søndagen forsvant noen 

viktige papirer og hun hadde forsøkt 

å finne dem i flere dager. Kunne 

de være i kirken der? En venninne 

ba om at hun måtte finne dem. Jeg 

går inn i dåpssakrestiet og under 


SOMMERLEIRENE 2008 

PÅ NORDLYS MISJONSSENTER 

Stavanger krets – Norges Samemisjon inviterer til følgende leirer på 

Nordlys Misjonssenter, Alsvik i Sandnes kommune: 

Sommerleir 1 i tiden 13. – 15. juni. 

Alder: Fra 1. – 4. klasse. Pris: kr. 370,- pr. person. 

Sommertreff i tiden 21. – 22. juni. 

Alder: Fra 8. klasse oppover. Pris: kr. 250,- pr. person. 

Sommerleir 2 i tiden 26. – 29. juni. 

Alder: 5. –7. klasse. Pris: kr. 460,- pr. person. 

Andre arrangement: 

Sommermøtet 22. – 24. august. 

Alder: Voksne. Pris: Enkeltrom kr.730,-. Dobbeltrom kr. 680,-. 

Påmelding: 51 66 65 42 eller 40 40 16 77. 

E-mail: skalviknes@yahoo.no 

Adr.: Norges Samemisjon, Postboks 3, 4395 Hommersåk. 

en annen pose finner jeg papirene. 

Kateketen er overlykkelig. Jeg fikk 

denne dagen være et bønnesvar og 

min bønn om Guds ledelse fikk jeg 

oppleve helt konkret. 

Noen ord om bønn som ofte 

kommer til meg er : ”Be så skal 

dere få”(Matt. 7,7) og ”Dere har 

ikke fordi dere ikke ber”(Jakob 

4,2). Det minner meg om å be, for 

det er bare den som får. Det gir 

frimodighet til å be mye og for 

mange. Jeg tror at hver gang jeg ber 

for et menneske så berører Gud det 

mennesket med sin hjelp på en eller 

annen måte.Vær frimodig i bønn til 

din himmelske Far! 

Med hilsen fra 

Laila Haugland Storstrand


Når en person slutter i en stilling er det fint for arbeidet at nye står klar til 

å ta over. I Bergen krets var de så heldige at de fikk ansatt ny kretssekretær 

før den ”gamle” sluttet. Laila Haugland Storstrand begynner som ny kretssekretær 

etter Ronny Heimly. Det er viktig for misjonsfolket å bli kjent med 

arbeiderne, og derfor har vi slått av en prat med Laila. Og Laila vil gjerne si 

dette: 

Du er viktig for misjonen! 

Laila forteller at hun trådte sine barnesko 

i Sveio ved Haugesund, og 

at hun ikke er ny i Samemisjonen 

(Godt voksne samemisjonsvenner vil 

nok huske henne, ja). Hun bor nå på 

Frekhaug utenfor Bergen. I 1987, 19 

år gammel, begynte hun som barne- 

og ungdomsarbeider i Tana i Finnmark, 

og her skulle hun bli i 5 år. Det 

var fine år, minnes Laila, og jeg gikk 

i lære hos Aslaug, ler hun (Aslaug 

Dervola, avtroppende leder av Finnmarksrådet). 

Men fra spøk til alvor, 

jeg lærte mye sier hun, og det har jeg 

gjort også gjennom annen praksis. 

Jeg fortsatte i Samemisjonen i 1 ½ år 

til, som barne- og ungdomsarbeider 

i Stavanger krets. En del år var jeg 

blant annet barne og ungdomsekretær 

i Nordhordland Indremisjon. Så 

tok jeg kateketutdannelse, og de siste 

årene har jeg kombinert arbeid som 

kateket med arbeid med mennesker 

som har ulike typer funksjonshemminger. 

Tilbake i misjonssammenheng. 

Når stillingen som kretssekretær ble 

ledig, hadde jeg lyst på den. Jeg har 

hatt et fint og interessant arbeid som 

kateket, og jeg har trivdes med det, 

men jeg har vel alltid kjent meg mest 

heime i misjonssammenheng, sier 

Laila. Det var en av grunnene til at 

jeg søkte. 

Utfordrende tjeneste 

Og nå er hun klar til å ta fatt på de 

utfordringer det innebærer. Ja, for 

det er store utfordringer i arbeidet, 

medgir Laila, ikke minst er det viktig 

å komme i kontakt med alle de som 

er kontaktpersoner for misjonen. 

Foreningene er også viktige og det 

å komme til på nye steder. Og det 

det er viktigst å nå ut med er selvsagt 

Guds ord, men også informasjon 

om Samemisjonens arbeid. Og 

så håper jeg å komme i kontakt med 

yngre aldersgrupper, det er så viktig 

at de blir engasjert i misjonsarbeid! 

Jeg håper at jeg kan få være med å 

inspirere til innsats. 

Laila forteller at hun liker å reise, og 

trivs med å møte nye mennesker, så 

slik sett så gleder hun seg til å begynne 

(hun begynner 1. august). Hun 

håper også at hun kan formidle Guds 

ord slik at det når inn til hjertene. 

Folket på Kola – våre naboer! 

Samemisjonen har oppgaver både i 

Norge og i Russland, men nå er det 

særlig folket på Kola som utfordrer 

oss til innsats, mener Laila. Folket på 

den andre siden av grensen er våre 

naboer, vi må ikke glemme det. Hvem 

vil ikke hjelpe sin nabo? Hun drømmer 

om at Samemisjonen igjen kan 

få flere arbeidere i de samiske områdene 

i Norge, kanskje i samarbeid 

med andre kristne organisasjoner. Vi 

må fokusere på at misjonsoppdraget 

ikke er fullført, så la oss stå på! sier 

Laila. 

Ingen dataekspert. 

Når jeg spør Laila om hennes sterke 

og svake sider kommer det ganske 

spontant: Jeg er dårlig på data. Det 

hun ellers vil si om seg selv er at hun 

er aktiv, målrettet og løsningsorientert. 

Og så er jeg ikke alltid tålmodig, 

sier hun. Og det kan vel være både en 

god og dårlig egenskap. Det er viktig 

å nå de mål en har satt seg, men kanskje 

skal ikke alt skje i dag. 

Du og ditt bidrag er viktig. 

Når Laila tenker på misjonsfolket 

som hun skal arbeide blant, mener 

hun det er viktig at vi tenker slik: Det 

vi gjør og sår til den enkelte er veldig 

viktig! Det du gjør betyr en forskjell. 

Vi er med på et stort arbeid – Guds 

rike! Det har evighetsperspektiv. 

For min egen del er det godt å leve 

i ”Den lille Bibel”, Joh. 3, 16, sier 

hun. Gud gav sin Sønn for meg – for 

at jeg skal ha evig liv! Det budskap 

skal jeg få gå med – det gjelder alle 

mennesker! 

Så vil vi oppfordre leserne til å omslutte 

Laila i bønn. Kanskje du skulle 

sette henne på bønnelista! 

Jon Amundal

Ved økonomiansvarlig Trine Lernæs 

Her kommer en kort orientering om 

NSM regnskap de siste 3 årene. I 06 

og 07 viste dere våre misjonsvenner 

en meget stor giverglede. Hjertelig 

takk til dere alle. 

Som tidligere år, er den 

største kostnaden arbeidskraft. 

Hovedorganisasjonen overtok i 

denne perioden arbeidsgiveransvaret 

for alle arbeidere i organisasjonen. 

Inntektene som er kommet inn 

som offer og gaver, har i denne 

treårsperioden vist økning, med en 

topp i 2006 da det gikk ut en sterk 

oppfordring til å gi en ekstragave 

til misjonen. Det ble også laget et 

fjensynsprogram om S. Giskegjedes 

liv og virke på Kola, noe som også 

bidro til økte inntekter til arbeidet på 

Kola i 06. I 2005 bidro Framnesrussen 

med kr 700.516 til kjøp av hotell 

Virma 

Inntektene taes inn fra hele landet, 

mens det meste av den utadrettede 

aktiviteten foregår i Finnmark og 

på Kola. Vi har i treårsperioden hatt 

varierende testamentariske gaver, i 

05 kr 734 698, i 06 kr 30 937 og i 

07 kr 1 121 875. Slik det har vært de 

siste årene, har vi heller ikke i denne 

treårsperioden hatt driftsinntekter til 

å dekke driftsutgiftene med. 

Arbeidet på Kola har i treårsperioden 

fått tilført ca. kr 3 997 950. 

Samenes Venn har i treårsperioden 

gått i tilnærmet balanse. Abonne- 

mentstallet viser en liten nedgang. 

Landsstyret vedtok i 2007 å selge 

Sommergården i Trondheim. Gården 

ble solgt i juli 07 for 36 mill. kroner. 

Vi kunne da innløse lån som vi de 

siste årene har måttet ta opp til drift 

av misjonen. Landsstyret vedtok at 

midlene fra Sommergården skulle 

investeres, og den avkastningen som 

oversteg prisstigningen skulle tilføres 

drift av misjonen. 

I 2005 ble arbeiderboligen i 

Lebesby solgt. 

DSF-anlegget i Karasjok har hatt 

underskudd. Utleie av leilighetene 

går i balanse, men det er for store 

deler av anlegget som ikke er 

inntektsbringende. Anlegget er 

forsøkt seksjonert for delsalg, men 

seksjoneringen er ennå ikke godkjent 

av Karasjok kommune 

Landsstyret har sett alvorlig på NSM 

økonomiske stilling. Som følge av 

det ble organisasjonsutvalget satt i 

arbeid. Vedtaket fra LM i 05 punkt 

4 om tilnærmet balanse i regnskapet 

i 3 årsperioden, ble ikke nådd 

gjennom de vedtak som ble fattet. 

Regnskapstallene viser imidlertid en 

utvikling i positiv retning: 

Driftsresultatet for perioden er som 

følger: 

2005 kr 5 528 770 i underskudd 



Årsresultatet før skatt og fondsavsetninger 

var i 

2005: kr 3 156 203 i underskudd 

2006: kr 2 275 152 i underskudd 


NSMs regnskap 

for perioden 2005 – 2007 

2007: kr 34 897 958 i overskudd på 

grunn av salget av Sommergården. 

Landsstyret og administrasjonen er 

dere trofaste givere stor takk skyldig 

for at utviklingen i økonomien går i 

riktig retning. Vi håper at dere fortsatt 

vil støtte oss. 

Inntektene hittil i 2008 viser en 

tilbakegang i forhold til de foregående 

år. Det kan vi ikke tillate oss, da 

spiser vi opp kapitalen vår. 

I 1999 solgte vi Bjerkelyanlegget 

i Tromsø. Den kapitalen ble brukt 

til drift, til det ikke var mer igjen i 

2005/06, og vi måtte da ta opp lån 

for å drive videre. Lånet var i pant i 

Sommergården i Trondheim. Nå har 

vi solgt Sommergården. Hjelp oss 

slik at vi bare bruker avkastningene 

av midlene ved salget slik at vi får 

komme med evangeliet til flest mulig 

mennesker både i Norge og på Kola,og 

hjulpet mennesker i nød på Kola på 

en forsvarlig og langsiktig måte. Tar 

vi av midlene går det slik som det 

gikk da vi solgte Bjerkelyanlegget. 

Pengene tar slutt. 

Balanse for NSM 1999 - 2007 fra salg 

Bjerkely til salg Sommergården.


Det er ikke alltid lett å tilhøre en 

språklig minoritet. Det er skrikende 

behov for å skaffe samisktalende 

lærere rundt omkring. Samtidig 

strever Sámi allaskuvla med å skaffe 

nok lærerstudenter. Høyskolen drar 

derfor ut til fornorskede, samiske bygder. 

Der ønsker de å finne dem som 

kan tenke seg å lære seg samisk, i håp 

om at de vil begynne på høyskolen. 

Høyskolen ønsker å danne allianser i 

lokalmiljøene, forteller rektor Steinar 

Pedersen til Sameradioen, og håper 

på et godt samarbeid med de språksentrene 

som nå er på flere steder i 

Nord-Norge. 

Om det ikke alltid lett å være minoritet, 

er det enda vanskeligere å være 

minoritet i minoriteten. Det gjelder 

ikke minst språk. Sámi Radio melder 

at det var planlagt lulesamisk videregående 

skole på Drag i Tysfjord. 

Det skulle gis undervisning i medier 

og kommunikasjon, og undervisningen 

skulle igangsettes i skoleåret 

2008/09. Knut Hamsun videregående 

skole har både lyst ut lærerstillinger 

Nytt fra Sápmi 

BERGEN KRETS 

Program for årsmøtehelgen på Brandøy 

Fredag 23. mai: 


20.00: Møte 

Lørdag 24. mai; 

08.30: Morgenbønn / Frokost 

09.45: Bibeltime ved Kjell Sønstabø 

11.00: Årsmøte 

(kaffepause i årsmøtet) 

14.00: Middag m/kaffe 

16.00: Misjonssamling 


19.30: Festmøte 

og arbeidet med å finne tjenlige lokaler. 

Da søknadsfristen for opptak i 

videregående skole gikk ut, var det 

bare én søker til denne linjen. 

I Tysfjord etterlyser imidlertid foreldregenerasjonen 

muligheter for å 

lære seg samisk. Mange har barn 

som lærer språket i barnehage og 

skole. Foreldrene savner muligheten 

til å støtte barna i dette, siden de ikke 

kan hjelpe med lekser og lignende. 

I sørsameområdet skal en forsøke å få 

unge med på å redde det sørsamiske 

språket. I samarbeid med skolemyndigheter 

på svensk side, planlegges 

det språkleir for elever på klassetrinnene 

6. – 9. klasse. Rådgiver 

Kevin Johansen hos Fylkesmannen i 

Nordland forteller til Sámi Radio at 

de skal forsøke å komme i gang til 

høsten, med en ukes leir om høsten og 

en om våren. På disse leirene skal det 

bare snakkes samisk. Også dette er 

med tanke på dem som har samisk på 

skolen uten at det er hjemmespråk. 

En av de minste samiske språkgruppene 

er pitesamisk. På sine egne 

hjemmesider, www.pitesamisk.no, 

regner de ikke med mer enn 10 personer 

her i landet som kan tale pitesamisk. 

Det er flere på svensk side. De 

som arbeider for det pitesamiske her i 

landet, bor for en stor del i kommunene 

Beiarn og Gildeskål. Soknepresten i 

Beiarn, Einar Bach Skomsvoll, forteller 

til Samenes Venn at han har 

tatt noen korte helgekurs i pitesamisk 

språk og kultur. Han har også vært 

med på samisk gudstjenesteverksted 

på svensk side. Der arbeidet de 

med å utsmykke kirkerommet ut fra 

samisk kultur og tradisjon. Noe av 

dette brukte de på Samefolkets dag 

6. februar ved gudstjenesten i Beiarn 

kirke. Når vi ringer, forteller 

han også at han i slutten av april skal 

til en samling i Arjeplog. Der skal 

tidligere kyrkoherde i Jokkmokk, Johan 

Märäk, bidra med viktige deler 

av programmet. 

Søndag 25. mai: 

08.45: Morgenbønn / Frokost 

11.00: Møte, tale og sang ved Sverre Vågen 

11.00: Gudstjeneste i Stødle krk. 

Liturg Harald Sirnes. 

13.30: Middag og avslutning 

19.30: Ølensvåg bedehus. 

Sverre Vågen m. fl.

Nordlysdag 

i strålende solskinn 

Tekst / foto: 

Stein Ingvar og Bjørg Kalviknes 

Lørdag 19 april ble Nordlysdagen 

arrangert. Det ble en nydelig vårdag 

med sol fra knallblå himmel. Ville 

misjonsvennene komme eller 

prioritere våronna? Oppslutningen 

var over all forventning både av kjente 

og ukjente. Møtelokalet ble fullsatt 

og det kom nærmere 70 barn, unge og 

eldre. Det var fint å høre barneskrik, 

den livlige praten rundt kaffekoppene 

og den gode latteren både inne og 

ute. På kafeteriaen gikk salget 

av lapskaus, pølser, dessertkaker, 

kaffe og saft i raskt tempo. Det ble 

solgt lodder på Nordlysbasaren og 

åresalget gikk unna. 

På vårt kjære misjonssenter var det 

ryddet og pyntet både inne og ute av 

en god ” gjeng ” med dugnadsfolk 

før Nordlysdagen. Når både solen 

skinner og nytt liv av døde gror i 

naturen, da er det en flott opplevelse 

å være på Nordlys Misjonssenter. 

Det er inspirerende når en ser unge 

familier komme trillende med de 

små og besteforeldre har med seg 

barnebarna. Det lover godt for 

leirarbeidet. 

Ansvarlig redaktør: 

Generalsekretær 

Magne Gamlemshaug 

Redaktør: Jon Amundal 

ADRESSE: 


Norges Samemisjon 

Vestre Kanalkai 20 

7010 Trondheim 

Tlf. 47 47 61 61 

Fax: 73 51 25 05 

Nordlysdagen begynte også i år med 

møte, der vi hørte god evangelisk 

sang ved Sven Viste akkopangert av 

Willy Jess. Liv Risa Taksdal var klar i 

sin tale til omvendelse, nytt liv og om 

frelsen i Jesus. Hun leste ifra Lukas 

19, 10 om ” Menneskesønnen som er 

kommet for å søke og frelse det som 

var fortapt ”. For Sakkeus ble livet 

totalt forandret da han møtte Jesus 

til frelse. Det er dette evangeliet 

gjør med et menneske som tar imot 

det. Kretssekretær Stein Ingvar 

Kalviknes ledet møtet og fortalte om 

alle de barna og unge som kommer til 

Nordlys på leir og får sitte under Guds 

ords hørelse. Han orientert også om 

leirene som skal være til sommeren. 

Til sammen fikk vi inn ca. 57.000,- 

Samenes Venn Norges Samemisjon 

E-post: 

hovedkontoret@samemisjonen.no 

Internett: 

http://www.samemisjonen.no 

ABONNEMENT: 

11 nr. pr. år 

Ordinær årspris: kr. 275,- 

Til utlandet: kr. 350,- 

For kontingent: 

Konto nr.: 3000.15.18565 

For offer og gaver til 

misjonsarbeidet (også skattefrie): 

Konto nr.: 3000.15.18530 


kroner til Nordlys Misjonssenter. 

Medlemmene i Nordlysforeningen, 

alle som hadde gitt gevinster, 

kommet med dessertkaker, hjulpet til 

med Nordlysdagen, loddsalget og tatt 

lodder, ble takket. 

La oss be for Nordlys Misjonssenter 

at det må få være et senter der mange 

barn, unge og voksne må få høre om 

Jesus til frelse og oppbyggelse, bli 

tent i brann til å lede andre til Jesus. 

er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske 

kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å 

utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. 

Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. 

Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og 

kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. 

Landsstyrets formann: 

Arvid Nilssen 

Hillerenvn. 160 

5174 Mathopen 

Tlf. 95 77 37 75 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

B-PostAbonnement 

Re t u R: No R g e s sa m e m i s j o N , Ve s t R e Ka N a l K a i 20, 7010 tR o N d h e i m 

SAMEMISJONENS FINNMARKSÅRSMØTE 

MAZE 19. – 20. APRIL 

Ny medarbeider ønsket velkommen 

For første gang hadde Samemisjonen 

lagt sitt Finnmarksårsmøte til Maze, 

men det ble vellykket på alle måter. 

Det begynte med bibeltime lørdag 

kl. 12. Det var Einar Hagalid som 

holdt den. 

I samtalen som fulgte etter var det 

flere som kom med takk og vitnespyrd. 

Årsmøtet, bibeltime, bespisning og 

noe overnatting var på Maze Grendehus, 

en fin og praktisk plass å være 

på. 

Berit Hætta Utsi og Ellen Turi 

Guttormsen stelte på kjøkkenet og 

i spisesal, en stor dugnadsinnsats. 

Berit hadde også samlet reinkjøtt hos 

naboene i Maze til middag både til 

lørdag og søndag. Kirsten Berit Hætta 

kom med formkake og bløtkake. 

Magne Gamlemshaug var hovedtaler 

under Finnmarksårsmøtet, eller 

under stevnet som det utartet 

seg til. Først talte han på kveldsgudstjenesten 

i Maze kirke lørdag kveld, 

og der hadde han etter talen et hyggelig 

oppdrag. 

Klemet J. O. Hætta fra Maze ble 

ønsket velkommen som ny medarbeider 

i Samemisjonen, som tolk og 

predikant, han er ansatt i 50 % stilling 

fra 1. april i år. 

Etter kveldsgudstjenesten ble 

alle bedt med til Grendehuset på 

kveldsmat. 

Det var nok mange i Maze som 

tenkte på hans foreldre i denne 

sammenheng. Hans far, Johan 

Olsen Hætta, var i sin ungdom 

ansatt, en kortere tid, som 

predikant i Samemisjonen, men 

fortsatte de fleste årene som ”Bygdepredikant” 

i hele Kautokeino 

og langt utover. Hans mor, Kristine 

Kemi Hætta, var en solid 

støtte i det kristne arbeid og var 

mye brukt som tolk under møte 

ne. 

Gamlemshaug talte også på gudstjenesten 

søndag, mens soknepresten 

i Kautokeino, Magne Kolvik, 

forrettet både lørdag og søndag. 

I Lappoluoppal kapell var det formiddagsmøte 

v/ Einar Hagalid , Ellen 

Sara Sandvik Moen og undertegnende. 

På avslutningsmøtet i Maze kirke 

talte først Klemet J. O. Hætta deretter 

tolket han meg, mens Gamlems- 

haug avsluttet. 

Under valgene til Finnmarksrådet 

var det Aslaug Dervola, som har vært 

formann hele perioden, og Marie 

Magne Gamlemshaug og Klemet J.O. Hætta. 

Foto: Petter Grønmo 

Kolstrøm, som gikk ut. Ingen av dem 

kunne gjenvelges nå. 

Anne Hætta Sara, Kautokeino og 

Esther Olsen, Nesseby, ble nye medlemmer 

i rådet. 

Varamenn ble : Wenche Holm Balto, 

Tana og Inger Marie Bongo Eira, 

Kautokeino. 

Vi takker alle i Maze, med Klemet 

J.O.Hætta i spissen, som bidrog til at 

det ble så fine dager. 

Alf K. Tellefsen

Samenes Venn - Norges Samemisjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?