Samenes Venn - Norges Samemisjon

More documents

Recommendations

Info

2 • Samenes Venn nr 5 ‘08 Blant fattige barn på Kolahalvøya! Av Kolasekretær Sigfred P. Giskegjerde Mange av barna som kommer til oss på barnemøter og leirer er fra fattige familier. Av og til er det vanskelig å fore- stille seg hvordan dette livet er. Barna her har ikke mulighet til å delta på aktiviteter som koster noe. Men de får gå på barnemøter og de kan reise på leir uten at det koster dem noe. Dette fordi mennesker i Norge har gjort det mulig ved å samle inn eller gi penger til nettopp dette. Barnemøte Før hadde barna i Russland veldig mange tilbud, men etter at Russland ble et fattig land, er mange tilbud blitt lagt ned. Derfor er det mange barn som setter pris på barnemøtene og søndagsskolen vår. På barnemøtene gjør vi det som dere gjør i Norge. Barna er veldig glade i å sy, tegne, synge og høre historier fra Bibelen. Ja, nå er det veldig populært med dukke-teater, og både i Revda og Lovozero møtes de hver uke. Mange av disse kommer fra fattige familier, og derfor gir vi dem både mat og klær. Disse barna bor i små leiligheter, og ofte har de ikke sitt eget rom hjemme. De må ofte dele rom med søsken og foreldre. Det beste jeg vet er når noen av disse barna kommer til meg og sier at de vil bo på barnemøte. Det betyr at de trives, og liker vårt opplegg. Barneleir Flere ganger i året har vi barneleirer i Lovozero eller i Murmansk. Barneleirene varer fra tre dager til en uke. De barna som kommer på barneleirene har ikke råd til å betale selv, derfor får vi penger fra Norge. På leirene bruker vi mye av tiden til å lære oss bibelhistorier, og etterpå tegner vi, spiller teater eller bruker det vi har lært i leker. Vi synger masse på leir, og mye av tiden blir brukt rundt pianoet. Vi leker også mye ute – og drar på turer. Og når mange er fattige, er det selvsagt viktig med god og sunn mat. I mars var 20 ungdommer på ”bo ute” – leir, og da bodde vi tre dager i jordhytter. Vi hadde bibeltimer, sang m.m., og ungdommene var veldig flinke og laget all maten selv. Å være fattig Av og til når vi ser på TV sier de at mange i Russland er blitt nyrike. Mange i Norge tror da at folk her har det bra, men slik er det ikke. I Lovozero hvor det bor ca 3500, er det kanskje 2 som er rike. De fleste har ikke penger nok til å betale for leiligheten, strøm eller vann. Det betyr at de har lite å spise, og de må holde seg friske, for det er dyrt å være syk. Om du blir syk og får besøk av lege, er dette gratis. Men legen skriver ut noen tabletter til deg, og disse tablettene må du betale. (Det er jo litt slik også her i Norge, men de fleste av oss er kjemperike i forhold til menneskene på Kola). Trenger du operasjon eller dyre medisiner, er det vanskelig å få dette om du ikke har penger. Derfor kommer mange til Samemisjonen og spør om hjelp til dette. Og vi prøver å hjelpe så mange vi kan. Jeg er utrolig takknemlig for at dere gir penger til mat, medisiner, operasjoner, leir og barnemøter. Fordi at dere gir, kan vi hjelpe disse menneskene, og arrangere barnesamlinger for dem! Tusen takk! Hilsen Sigfred
I dette nr kan du LESE OM: Blant fattige barn på Kolahalvøya! 2 Trøndelag krets Kretsmøte 2008 7 Variert og spennende tjeneste 8 Program for landsmøtet 2008 9 Kretsmøte i Stavanger krets 10 Mitt bønnesvar 11 Du er viktig for misjonen 12 Nordlysdag i strålende solskinn 15 Ny medarbeider i Finnmark 16 Forsidebildet er tatt av Petter Grønmo ved Maze kirke under Finnmarksårsmøtet 19.–20. april. På lederplass Utfordringen fra nord Det er i år 120 år siden biskop Johannes N. Skaar sendte ut det opprop som ledet til opprettelse av Norsk Finnemisjon. Det lå et sterkt åndelig og menneskelig engasjement bak hans handling, og han så nødvendigheten av å løfte fram samenes åndelige og menneskelige situasjon i en tid da fornorskningspolitikken sto i høysetet i kongeriket Norge. Utgivelse av Bibelen på nordsamisk og formidling av kristen kunnskap på samisk var noen av hans mest sentrale hjertesaker. Samisktalende predikanter ble kalt til tjeneste i de samiske bosetningsområder i nord, og dermed var en i gang. Diakonale oppgaver meldte seg også ganske snart, og i mange år var Den Samiske Folkehøgskolen i Karasjok et fyrtårn med tanke på å løfte fram samisk språk og kulturhistorie i forhold til ungdommer som ikke hadde fått slik undervisning i den alminnelige skole. Men hva nå?, spør mange. Hvilke utfordringer står vi overfor i dag? Noen peker på at samenes økonomiske og sosiale situasjon er mye bedre enn for noen 10-år siden. Og dersom en skal gjøre noe på dette området, er det samene i Russland som har første prioritet. Ut fra en økonomisk og sosial vurdering er dette utvilsomt riktig, og Samemisjonen har tatt konsekvensene av det. Derfor har vi også et omfattende evangelisk, diakonalt og sosialt arbeid blant samene på Kola. Men midt i alt dette må vi ikke glemme at den desidert største gruppen av samer på Nordkalotten bor i Troms og Finnmark. Og den som har arbeidet en del i disse områder, vil se at en står overfor betydelige utfordringer også i dag. Ennå i dag er det behov for en varmhjertet formidling av Bibelens budskap i de samiske miljø i Norge. Under vinterstevnene i nord er hungeren etter Guds ord og et nært åndelig fellesskap påtagelig. En trenger ikke å stille opp med store ord og fakter. Nei, det er først og fremst tale om det enkle Guds ord, som kan vise vei til frelse og be- Samenes Venn nr 5 ‘08 • 3 varelse, og som kan gi håp i en tid som mange opplever truende og mørk. Den menneskelige faktor har stor betydning i møte med den samiske befolkning. Du må ha tid til å sette deg ned og høre hvorledes folk har det. Og det går ofte ikke så lang tid før den du har foran deg begynner å tale om tunge og smertelige ting i livet. Livet ble ikke slik en hadde håpet, og det hadde kanskje hendt noe blant barn og barnebarn som hadde ledet til smerte og tunge tanker. Stilt overfor denne smerte kan samemisjonsarbeideren få anledning til å formidle trøst og håp, og i fellesskap kan de få bringe de leie og vonde tingene fram for Gud i bønn. Bønnen har en stor og god plass blant det samiske folk, og den predikanten som viser at han ønsker å gå på bønnens vei i sitt liv og virke, vil få mange oppfordringer om å be for mange mennesker, saker og forhold. Bønnetimene i Radio DSF har synliggjort denne saken på en god måte, og det er tydelig at mange får både menneskelig og åndelig hjelp gjennom disse sendingene. I møte med mennesker er det viktig å bry seg. I 1920 ble det skrevet en sang der det første verset lyder slik: ”Ser du en sønderknust sjel på din vei, gå ikke kald forbi! Kanskje lot Herren ham just møte deg, gå ham da ikke forbi! Rekk ham din hånd og gi ham et ord, la ham få føle han er din bror! Gå ei forbi! Gå ei forbi! Gå ikke kald forbi!” Det kan være fristende å gå forbi mange ganger. Vi synes vi har det så travelt, og noen ganger kan det koste noe å bry seg. Men vi som er kalt til å leve det nye livet, er også kalt til å gjøre noe for vår kjempende søster og bror på jord. Hva vil du nå si om utfordringen fra nord? Her er det spørsmål om øyne som ser og ører som hører, - og: varme hjerter i møte med den samiske befolkning. Magne Gamlemshaug
Page 1: Samenes Venn Organ for Norges Samem
Page 5 and 6: Andakt Misjonsbefalingen Tekst: Mat
Page 7 and 8: har. John S. Moe innledet festen me
Page 9 and 10: Samenes Venn nr 5 ‘08 • 9 Tiden
Page 11 and 12: Ingvar Kalviknes. Vararepresentante
Page 13 and 14: Ved økonomiansvarlig Trine Lernæs
Page 15 and 16: Nordlysdag i strålende solskinn Te

Samenes Venn - Norges Samemisjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?