Samenes Venn - Norges Samemisjon

I dette nr kan du
LESE OM:
Blant fattige barn
på Kolahalvøya! 2
Trøndelag krets
Kretsmøte 2008 7
Variert og
spennende
tjeneste 8
Program for
landsmøtet 2008 9
Kretsmøte i
Stavanger
krets 10
Mitt bønnesvar 11
Du er viktig for
misjonen 12
Nordlysdag i
strålende solskinn 15
Ny medarbeider
i Finnmark 16
Forsidebildet
er tatt av Petter Grønmo
ved Maze kirke under
Finnmarksårsmøtet 19.–20. april.
På lederplass
Utfordringen fra nord
Det er i år 120 år siden biskop Johannes
N. Skaar sendte ut det opprop som
ledet til opprettelse av Norsk Finnemisjon.
Det lå et sterkt åndelig og
menneskelig engasjement bak hans
handling, og han så nødvendigheten
av å løfte fram samenes åndelige og
menneskelige situasjon i en tid da fornorskningspolitikken
sto i høysetet i
kongeriket Norge. Utgivelse av Bibelen
på nordsamisk og formidling av kristen
kunnskap på samisk var noen av hans
mest sentrale hjertesaker. Samisktalende
predikanter ble kalt til tjeneste i
de samiske bosetningsområder i nord,
og dermed var en i gang.
Diakonale oppgaver meldte seg også
ganske snart, og i mange år var Den
Samiske Folkehøgskolen i Karasjok
et fyrtårn med tanke på å løfte fram
samisk språk og kulturhistorie i forhold
til ungdommer som ikke hadde fått slik
undervisning i den alminnelige skole.
Men hva nå?, spør mange. Hvilke utfordringer
står vi overfor i dag? Noen
peker på at samenes økonomiske og sosiale
situasjon er mye bedre enn for noen
10-år siden. Og dersom en skal gjøre
noe på dette området, er det samene i
Russland som har første prioritet.
Ut fra en økonomisk og sosial vurdering
er dette utvilsomt riktig, og Samemisjonen
har tatt konsekvensene av det.
Derfor har vi også et omfattende evangelisk,
diakonalt og sosialt arbeid blant
samene på Kola.
Men midt i alt dette må vi ikke
glemme at den desidert største gruppen
av samer på Nordkalotten bor i Troms
og Finnmark. Og den som har arbeidet
en del i disse områder, vil se at en står
overfor betydelige utfordringer også i
dag.
Ennå i dag er det behov for en varmhjertet
formidling av Bibelens budskap
i de samiske miljø i Norge. Under
vinterstevnene i nord er hungeren etter
Guds ord og et nært åndelig fellesskap
påtagelig. En trenger ikke å stille opp
med store ord og fakter. Nei, det er
først og fremst tale om det enkle Guds
ord, som kan vise vei til frelse og be-
Samenes Venn nr 5 ‘08 • 3
varelse, og som kan gi håp i en tid som
mange opplever truende og mørk.
Den menneskelige faktor har stor
betydning i møte med den samiske befolkning.
Du må ha tid til å sette deg
ned og høre hvorledes folk har det. Og
det går ofte ikke så lang tid før den du
har foran deg begynner å tale om tunge
og smertelige ting i livet. Livet ble ikke
slik en hadde håpet, og det hadde kanskje
hendt noe blant barn og barnebarn
som hadde ledet til smerte og tunge
tanker. Stilt overfor denne smerte kan
samemisjonsarbeideren få anledning til
å formidle trøst og håp, og i fellesskap
kan de få bringe de leie og vonde tingene
fram for Gud i bønn.
Bønnen har en stor og god plass blant
det samiske folk, og den predikanten
som viser at han ønsker å gå på bønnens
vei i sitt liv og virke, vil få mange
oppfordringer om å be for mange mennesker,
saker og forhold. Bønnetimene
i Radio DSF har synliggjort denne saken
på en god måte, og det er tydelig at
mange får både menneskelig og åndelig
hjelp gjennom disse sendingene.
I møte med mennesker er det viktig å
bry seg. I 1920 ble det skrevet en sang
der det første verset lyder slik:
”Ser du en sønderknust sjel på din
vei, gå ikke kald forbi!
Kanskje lot Herren ham just møte
deg, gå ham da ikke forbi!
Rekk ham din hånd og gi ham et ord,
la ham få føle han er din bror!
Gå ei forbi! Gå ei forbi! Gå ikke kald
forbi!”
Det kan være fristende å gå forbi mange
ganger. Vi synes vi har det så travelt,
og noen ganger kan det koste noe å bry
seg. Men vi som er kalt til å leve det
nye livet, er også kalt til å gjøre noe for
vår kjempende søster og bror på jord.
Hva vil du nå si om utfordringen fra
nord? Her er det spørsmål om øyne
som ser og ører som hører, - og: varme
hjerter i møte med den samiske befolkning.
Magne Gamlemshaug