hele læringsmappa

Læringsmappe 

for pleieassistenter 

Kurs 

Deltaker

DEL 1 Profil 

DEL 2 Mål for opplæringen 

DEL 3 Kompetanse og arbeidserfaring 

DEL 4 Bilder fra arbeidsplassen 

DEL 5 Tekster fra arbeidsplassen 

DEL 6 Sjekklister for egenvurdering 

DEL 7 Arbeidskultur 

DEL 8 Visningsmappe

DEL 1 Profil 

Profilen «Basisferdigheter på jobben for pleieassistent» 

gir en oversikt over lese- og skriveoppgaver og oppgaver 

knyttet til muntlig kommunikasjon som pleieassistenten 

trenger i utøvelsen av sitt arbeid.

BASISFERDIGHETER PÅ 

JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT 

Profiler for basisferdigheter på jobben beskriver hvordan basisferdigheter 

er en del av yrkesutøvelsen. De er basert på kompetansemålene. Arbeidsgivere 

kan få et bilde av hvilke ferdigheter som må styrkes, og arbeidstakere 

kan se hva de har behov for av opplæring innen lesing, skriving, muntlig 

kommunikasjon, regning og bruk av data. 

Profilene kan tilpasses den enkelte og de lokale behov. De beskriver 

koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og arbeidstakernes faktiske 

arbeidsoppgaver, og gjør det enklere for opplæringsansvarlige å lage 

tilpassede kurs. 

Profilene kan også benyttes i ordinær videregående opplæring og være 

gode hjelpemidler i arbeidet med å yrkesrette fellesfagene i yrkesutdanningen.

2 

Lesing og skriving 

BASISFERDIGHETER PÅ JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT 

Arbeidsoppgaver 

for pleieassistent: 

LESING 

Hver dag vil pleieassistenten: 

• lese skilt og symboler 

• lese menyer 

• lese vaktlister 

• lese ulike planer for stell, for eksempel tiltaksplan 

i elektronisk journal og arbeidsplan 

• lese beskjeder fra kolleger, leder, for eksempel e-post, 

sms og gule lapper 

• lese ukeplaner, for eksempel enheten sin timeplan 

• lese i timeavtalebok, for eksempel beboernes avtaler 

• lese vaktskifterapport og logger i journalen 

• lese diverse oppslag, for eksempel møteinnkalling 

Regelmessig vil pleieassistenten: 

• lese tiltaksplaner for beboere 

• lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter 

• lese informasjonsbrev fra ledelsen 

• lese aktivitetsplaner, for eksempel for enhet og for 

hele sykehjemmet 

• lese aviser, ukeblader, bøker, for eksempel høytlesning 

for beboere 

Av og til vil pleieassistenten: 

• lese instrukser knyttet til helse, miljø og sikkerhet 

(HMS) for hygiene og brann 

• lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter 

og plikter, for eksempel egenmelding, permisjon, 

medarbeidersamtale, taushetserklæringen 

• delta i planlegging og fordeling av 

arbeidsoppgaver for arbeidsdagen 

• forberede og servere frokost, lunsj, 

middag og kveldsmat 

• rydde beboernes rom og re senger 

• delta i stell morgen, ettermiddag, kveld 

• følge beboere til aktiviteter og avtaler 

• samtale med beboerne 

• gi vaktskifterapport både muntlig og skriftlig > 

SKRIVING 


• fylle ut skjemaer, for eksempel avkryssing i skjemaer 

for daglige rutiner 

• skrive rapport i journalen, for eksempel dagsrapport 

ved vaktskifte 

• skrive beskjeder til kolleger, ledelse, pårørende, for 

eksempel e-post, sms og gul lapp 

• skrive inn avtaler inn i timeavtalebok 

• navnemerke beboernes tøy 


• fylle ut timeliste, for eksempel på papir eller 

elektronisk 

• fylle ut bestillingslister, for eksempel matbestilling 


• fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, 

permisjon, ferie, medarbeidersamtale 

• skrive møtereferat 

• skrive plakater og oppslag

• lese tiltaksplaner i journalen 

• sende inn bestillingslister for matvarer, 

utstyr og lignende 

• delta på møter og øvrige aktiviteter for 

personalet 

• svare på telefonhenvendelser 

• hjelpe til med andre praktiske oppgaver 

i avdelingen 

Muntlig kommunikasjon Hverdagsmatematikk 


• lytte til ønsker og behov som beboeren har 

• lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger 

• småprate med beboere om været og dagligdagse 

rutiner 

• samtale med beboere, for eksempel ved frokost, lunsj 

og middag 

• samtale med beboere om dagens meny, aktiviteter 

og avtaler 

• ta i mot muntlige beskjeder fra kolleger og pårørende 

• lytte til muntlig rapportering fra forrige skift 

• gi muntlig rapport til kollega ved vaktskifte 

• samtale om rapport ved vaktskifte 

• samtale med beboer i en stellsituasjon, for eksempel 

fortelle beboer hva han/hun skal gjøre 

• informere beboerne om dagens avtaler 

• be om hjelp fra kolleger og forklare hva en trenger 

hjelp til 

• samtale med leder og kolleger om arbeidsoppgaver 

og planer for dagen 

Regelmessige vil pleieassistenten: 

• gi beboerne informasjon om ukas aktiviteter 

• ta i mot telefonbeskjeder, fra for eksempel pårørende, 

kolleger og ledere 

• samtale med beboerne om for eksempel familien og 

om gamledager 

• samtale med pårørende om beboer, for eksempel om 

tilstand og trivsel 

• samtale med beboere og kolleger om sosiale aktiviteter 


• samtale med kolleger rundt egen arbeidssituasjon 

• samtale ved dødsfall, med kolleger, beboere, 

pårørende og prest 

• ha medarbeidersamtale med egen leder 

BASISFERDIGHETER PÅ JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT 3 


• måle en pasients temperatur, vekt 

• holde oversikt over en pasients væskeinntak (noteres 

i et skjema) 

• registrere og plotte en pasients temperatur i et 

diagram og følge med på avvik 

• vurdere tidsbruk i forbindelse med pleie av en pasient, 

påkledning, bading, dusjing, og lignende 


• kontrollere lagerbeholdning 

• kontrollere egen lønnslipp

4 

Digital kompetanse 

BASISFERDIGHETER PÅ JOBBEN FOR PLEIEASSISTENT 

«Praksisnær opplæring motiverer de voksne til å delta» 


• kommunisere med arbeidsgiver via e-post, for 

eksempel sending av avviksmelding 

• sjekke møter og avtaler 

• fylle inn opplysninger og skrive vaktrapport i 

elektroniske journaler 

• registrere arbeidstiden i elektroniske skjema 


• inne relevante skjema på Intranett for eksempel om 

medisinutdeling 

• finne oppdatert informasjon fra kommunens 

hjemmesider 

• finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen 

• bruke standard tekstbehandlingsprogrammer 

• sende e-post med vedlegg 


• finne nye oppskrifter for næringsriktig mat 

• lagre aktivitetsplaner i mapper 

• sjekke HMS-rutiner på nettet 

• bruke digitale programmer i opplæringstiltak 

• hjelpe beboere med å finne informasjon på Internett 

Kompetansemål for opplæring i grunnleggende 

ferdigheter er et verktøy for å utforme og tilpasse 

opplæring for voksne. 

De beskriver og konkretiserer mål for opplæring i: 

• digital kompetanse 

• hverdagsmatematikk 

• lesing og skriving 

• muntlig kommunikasjon 

Kompetansemål og veiledning kan bestilles eller 

lastes ned fra vox.no/kompetansemål 

Veiledningen utdyper problemstillinger i arbeidet 

med opplæring i grunnleggende ferdigheter. 

På vox.no finner du flere ressurser for opplæring 

av voksne. 

Olaf Helsetsvei 5b, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo 

Telefon: 23 38 13 00, Telefaks: 23 38 13 01 

www.vox.no 

postmottak@vox.no

DEL 2 Mål for opplæringen 

Del 2 inneholder et eksempel på en kursplan med mål for 

undervisningen og en individuell plan som viser eksempler 

på mindre delmål som en deltaker kan jobbe med. Eksemplene 

er basert på Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for 

voksne innvandrere.

Del 2 Mål for opplæringen 

Eksempel på kursplan 

Arbeidsrettet norskkurs 

Kurs: Arbeidsrettet norskkurs 

Kursmateriell: Læringsmappe for pleieassistent med eksempler fra sykehjem 

Kompetanseområder Mål for opplæringen Jeg kan det. Jeg vil øve mer. 

Skriftlig kommunikasjon • Lese og forstå korte og enkle tekster 

knyttet til eget arbeid 

• Finne bestemt informasjon i enkelt 

skriftlig materiell 

Lese Teksteksempler: 

• Skilt 

• Beskjeder 

• Menyer 

• Aktivitetsplaner 

• Arbeidslister 

• Ukeplaner 

• Bestillingslister 

• Enkel hygieneinstruks 

• Branninstruks 

• Enkel rapport 

Skriftlig kommunikasjon • Skrive korte og enkle beskjeder 

• Beskrive personlige opplevelser eller 

aktiviteter 

• Fylle ut skjemaer i tilknytning til jobben min 

Skrive Teksteksempler: 

• Beskjeder til kolleger, leder og pårørende 

• Bestillingsliste 

• Egenmelding 

• Enkel rapport 

Del 2 side 1


Eksempel på kursplan 

Kompetanseområder Mål for opplæringen Jeg kan det. Jeg vil øve mer. 

Muntlig kommunikasjon • Diskutere praktiske oppgaver på en 

enkel måte 

• Forstå hovedinnholdet i klare og enkle 

beskjeder og meldinger 

• Bruke ulike ord, uttrykk og setninger for 

å presentere og beskrive eget arbeid 

Lytte,snakke, samtale Eksempelsituasjoner: 

• Be om hjelp 

• Beskjeder 

• Arbeidsinstruks 

• Måltider 

• Branninstruks 

• Stell 

• Vaktrapport 

Strategier Bruke ulike: 

• lesestrategier 

• skrivestrategier 

• læringsstrategier 

Refleksjon rundt temaet Sammenlikne ulike arbeidskulturer 

arbeidskultur 

Samtale om for eksempel: 

helse, miljø og sikkerhet, fagforening, 

leder og ansatt, sosialt miljø, skrevne 

og uskrevne regler på sykehjem 

Del 2 side 2


Eksempel på en individuell plan, A2-nivå 

Individuell plan 

Deltaker: 

Kurs: 

Periode: 

Nivå: A2 

Muntlig kommunikasjon 

Lytte: Kan oppfatte hovedbudskapet i klare og enkle beskjeder og meldinger 

For å nå dette målet må jeg: 

• Øve på å lytte aktivt når jeg får beskjeder om hva jeg skal gjøre på praksisplassen 

• Øve på å ta i mot muntlige beskjeder og meldinger 

Samtale: Kan gjøre avtaler og diskutere hva en skal gjøre og hvor en skal gå 


• Øve på å snakke med beboere og foreslå aktiviteter de kan gjøre 

• Øve på å presentere informasjon og gjøre en avtale 

Skriftlig kommunikasjon 

Lese: Kan forstå korte, enkle tekster knyttet til eget arbeid 


• Finne ulike skilt på praksisplassen, og spørre når jeg ikke forstår 

• Finne ulike typer tekst på praksisplassen 

• Ta med eksempler på tekst til norskkurset 

• Ta bilder av skilt og tekst som finnes på praksisplassen min 

• Se etter kjente ord og uttrykk når jeg leser skilt og tekst 

• Øve på å lese og skrive nye ord jeg lærer på praksisplassen 

Skrive: Kan skrive korte, enkle beskjeder og meldinger 


• Øve på å skrive vanlige ord og setninger i enkle beskjeder 

• Øve på å skrive beskjeder som jeg trenger for å kunne skrive på jobben 

• Øve på å skrive beskjeder for hånd, med tekstmelding og e-post 

• Øve på å skrive nye ord jeg lærer på praksisplassen 

Dato: Deltaker: 

Lærer: 

Del 2 side 3

DEL 3 Kompetanse og arbeidserfaring 

Del 3 har som mål å synliggjøre kompetanse og 

kvalifikasjoner som deltakeren har opparbeidet seg 

i løpet av livet. Her finner du ulike arbeidsark som 

inviterer til diskusjon, refleksjon og bevisstgjøring rundt 

for eksempel erfaringer med lesing og skriving, og bruk 

av ulike læringsstrategier.

Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring 

Arbeidsark 

Oversikt over arbeidserfaring 

Her kan du skrive stikkord om din arbeidserfaring fra både lønnet og ulønnet arbeid. 

Dersom du har dokumentasjon fra arbeidsplassen, kan du legge den i visningsmappen din. 

Fyll ut. 

Arbeidssted Yrke (stilling) Arbeidsoppgaver Fra-til Dokumentasjon 

Mine sterke sider: 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Del 3 side 1


Arbeidsark 

Oversikt over kurs og utdanning 

Her kan du skrive stikkord om kurs du har vært på og utdanning du har. Dersom du har dokumentasjon fra kurs eller 

utdanning, kan du legge den i visningsmappen din. 

Skole eller arbeidssted Type kurs eller utdanning Fra-til Dokumentasjon 

Del 3 side 2


Arbeidsark 

Tidligere arbeidserfaring 

Hva slags jobber hadde du før du kom til Norge? 

Her er noen stikkord. Bruk disse som hjelp til å fortelle mer om arbeidserfaringen din. Du kan også skrive stikkord i 

skjemaet. 

Navn på arbeidsplass 

Yrke 

Kontrakt (Fast, vikar, engasjement, lærling, 

praksis?) 

Arbeidstid 


Hvilke arbeidsoppgaver likte du best? 

• praktiske oppgaver 

• lese- og skriveoppgaver 

• snakke med folk 

• kreative oppgaver 

• administrative oppgaver 

Hva lærte du i denne jobben? 

Stikkord 

Del 3 side 3


Arbeidsark 

Hva slags jobber eller praksisplasser har du hatt i Norge? 

Her er noen stikkord. Bruk disse som hjelp til å fortelle mer om arbeidserfaringen din. Du kan også notere stikkord 

i skjemaet. 

Navn på arbeidsplass 

Yrke 

Kontrakt (Fast, vikar, engasjement, lærling, 

praksis?) 

Arbeidstid 


Hvilke arbeidsoppgaver likte du best? 

• praktiske oppgaver 

• lese- og skriveoppgaver 

• snakke med folk 

• kreative oppgaver 

• administrative oppgaver 

Hva lærte du i denne jobben? 

Stikkord 

Del 3 side 4


Arbeidsark 

Erfaringer med lesing og skriving på jobben 

Hva leser og skriver du på jobben? Sett kryss. 

Tekster Ja, ofte. Ja, av og til. 

Skilt og symboler 

Beskjeder (på lapp, sms, e-post) 

Bestillingslister (varer, rekvisita, mat med mer) 

Menyer 

Bruksanvisninger 

Skjemaer (timeliste, egenmelding, permisjon, ferie med mer) 

Vaktlister og arbeidslister 

Ukeplaner og aktivitetsplaner 

Instruks (brann, sikkerhet) 

Vaktrapport (journalføring) 

Oppslag 

Brev (e-post, papir) 

Faktura (regning) 

Møtereferat 

Aviser 

Ukeblader 

Informasjon på intranett 

Internett 

Nei, sjelden 

eller aldri. 

Del 3 side 5


Arbeidsark 

Lesing og skriving i dagliglivet 

Hva leser og skriver du i dagliglivet? Sett kryss. 

Tekster Ja, ofte. Ja, av og til. 

Reklamebrosjyrer 

Post og brev 

Ukeblader og tegneserier 

Sms 

E-post 

Tv (leser teksten, programoversikt) 

Skilt 

Oppslag 

Aviser 

Bruksanvisning/ instruksjon (medisin, møbler, tv, mobil med mer ) 

Bøker 

Internett (nettbank, ruteopplysning, bestille reiser, aviser) 

Informasjon fra barnehagen, og skolen 

Informasjon fra kommunen og staten 

Innkalling til møte eller time med tannlege med mer 

Matoppskrifter 

Lekser (egne eller hjelper barn) 

Togtabell, busstabell, trikketabell, T- banetabell 

Meny 

Faktura (regninger) 

Informasjon med svarslipp 

Nei, sjelden 

eller aldri. 

Del 3 side 6


Arbeidsark 

Arbeidsplassen min 

Lag en kort presentasjon hvor du forteller litt om arbeidsplassen eller praksisplassen din. 

Her er noen stikkord du kan bruke for å fylle ut informasjon om arbeidsplassen din. 

Bedriftens navn: 

Sted: 

Avdelinger: 

Min avdeling: 

Antall ansatte: 

Statlig, kommunal eller privat: 

Bransje eller sektor: 

Yrkesgrupper på jobben: 

Fagforeninger: 

Er det andre ting du vil fortelle om arbeidsplassen din? 

Del 3 side 7


Arbeidsark 

Arbeidsoppgaver og arbeidstid 

Hva er arbeidsoppgavene dine? Gjør du ulike ting til ulike tider? Hvilke rutiner har du? Jobber du skift? Hvilken 

arbeidstid har du? 

Fyll inn informasjon. 

Om morgenen 

Før lunsj 

Etter lunsj 

Om ettermiddagen 

Om kvelden eller natta 

Arbeidstid Noter eksempler på daglige arbeidsoppgaver 

Del 3 side 8


Arbeidsark 

Praksislogg 

Dag: 

Dato: 

Avdeling: 

Arbeidstid: 

Her har du noen spørsmål som kan hjelpe deg når du skriver logg. Du kan også gjøre loggen muntlig. 

Hvilken vakt har du hatt i dag? 

Hvem var vaktleder? 

Hvilke arbeidsoppgaver har du hatt? 

Samarbeidet du, eller jobbet du alene? 

Hvem har du arbeidet sammen med? 

Hvem har du snakket med i dag? 

Hva har du lest i dag? 

Hva har du skrevet i dag? 

Har du vært med på møte i forbindelse med 

vaktskifte? 

Har du lest noen vaktskifterapporter? Leste du 

alene eller sammen med noen? 

Har du lært noen nye arbeidsoppgaver, ord, 

uttrykk eller setninger? Hvilke? 

Del 3 side 9


Arbeidsark 

Opplæring på praksisplassen 

Noen sykehjem har sjekklister for opplæring av nyansatte. Her er en sjekkliste for deg som starter i praksis på sykehjem. 

Noe informasjon og opplæring kan lederen gi deg, og noe får du av en kontaktperson (eller fadder) på praksisplassen. 

HUSK: 

• Det er viktig å spørre på praksisplassen når du ikke forstår. 

• Det er fint å ta med seg tekster fra praksisplassen til norskkurset ditt. 

• Når du ikke forstår informasjon fra arbeidsplassen, kan du spørre læreren din om hjelp. 

• For å lære nye ord og oppgaver er det lurt å skrive logg fra praksisplassen. 

Oppgaver Ansvarlig 

Signere på praksisplass- kontrakten 

Få omvisning på arbeidsplassen (avdelinger, rom, 

informasjonstavler) 

Praksisplass, deltaker og skole (NAV/ 

introprogram) 

Kontaktperson 

Få utdelt arbeidstøy og nøkler Leder/kontaktperson 

Få informasjon om regler for frammøte (vakt og 

arbeidstiden) 

Få informasjon om rutiner og regler i forbindelse 

med fravær 

Få informasjon om taushetsplikt og signere på 

skjema for taushetsplikt 

Få informasjon om dagsrytmen: arbeidstid, turnus, 

pauser og spisepauser 

Få informasjon om faste rutiner som måltider, stell, 

vaktrapport og aktiviteter 

Lære om HMS-rutiner: 

• Hygiene 

• Branninstruks og brannslukningsutstyr 

Lære hva og hvordan man svarer hvis man må ta 

telefonen 

Lage avtale om fast tid til veiledning med tilbakemelding 

og spørsmål én gang pr dag (ca. 15 min) 

Leder/kontaktperson 

Praksisplass og skole (Nav/introprogram) 

Praksisplass og deltaker 

Kontaktperson 

Kontaktperson 

Kontaktperson 

Kontaktperson 

Kontaktperson, deltaker og lærer 

Lage avtale for praksisplassbesøk av lærer Kontaktperson, lærer og deltaker 

Lage avtale om tid til loggskriving (læringslogg) Kontaktperson, deltaker og lærer 

Lage en plan for videre opplæring på praksisplassen Kontaktperson, deltaker og lærer 

Jeg har fått 

informasjon 

og opplæring 

(dato) 

Del 3 side 10


Arbeidsark 

Skrive- og læringsstrategier 

Diskuter med læreren og andre deltakere før du setter kryss i skjemaet. 

Jeg bruker en annen tekst som eksempel for min tekst. 

Jeg tenker på hvem jeg skriver til før jeg skriver. 

Jeg begynner å skrive uten å planlegge hva jeg skal skrive. 

Jeg ber om hjelp til å forstå hva teksten skal brukes til. 

Før jeg skriver, lager jeg en plan over hva jeg vil skrive. 

Jeg gir opp når jeg ikke får til å skrive noen ting. 

Jeg skriver ord slik jeg tror de skrives. 

Jeg bruker ordbok eller stavekontroll, eller spør andre om hjelp til 

å stave ord. 

Jeg skriver ned nye ord for å lære dem. 

Jeg ber andre om å se på teksten jeg har skrevet før jeg før jeg 

er ferdig. 

Jeg øver på beskjeder og skjemaer som blir brukt til daglig 

i jobben min. 

Hvilke av lese- og læringsstrategiene synes du er gode? 

Diskuter dette med læreren og de andre deltakerne. 

Jeg vil øve mer på: 

Ja, ofte. Ja, av og til. 

Nei, sjelden 

eller aldri. 

Del 3 side 11


Arbeidsark 

Lese- og læringsstrategier 

Diskuter med læreren og andre deltakere før du setter kryss i skjemaet. 

Jeg finner ut hvem som har skrevet teksten før jeg leser den. 

Når jeg leser, bruker jeg det jeg kan fra før. 

Jeg leser alle tekster på samme måte. 

Jeg leser alltid overskriften, og gjetter hva som står videre i 

teksten. 

Jeg ser på bilder, og gjetter hva som står i teksten. 

Jeg leter etter ord jeg forstår i teksten, og gjetter hva resten av 

teksten handler om. 

Når det er mange ord jeg ikke forstår i teksten, stopper jeg å 

lese. 

Når det er mange ord jeg ikke forstår i teksten, fortsetter jeg 

likevel å lese. 

Jeg bruker ordbok når jeg ikke forstår ord i teksten. 

Jeg spør andre når jeg ikke forstår det som står i teksten. 

Jeg liker å snakke med noen om ting jeg har lest. 

Jeg er kritisk til det man leser, for eksempel på Internett. 

Hvilke av lese- og læringsstrategiene synes du er gode? 

Diskuter dette med læreren og de andre deltakerne. 

Jeg vil øve mer på: 

Ja, ofte. Ja, av og til. 

Nei, sjelden 

eller aldri. 

Del 3 side 12

DEL 4 Bilder fra arbeidsplassen 

Bildene i del 4 viser bruk av skrift i ulike sammenhenger 

og synliggjør behovet for lese- og skriveferdigheter i 

sykehjemskonteksten. Bilder av oppslagstavler og andre 

informasjonssteder vil være med på å tydeliggjøre 

behovet for sjangerforståelse og lese- og skriveferdigheter 

i tilknytning til dette.

Åpen avtalebok

Arbeidslister

Arbeidslister, vaktrom

Beskjed

Elektronisk journal

Elektronisk vaktrapport

Faginformasjon

Forflytningsvise

Gamle ting

Håndhygiene

Informasjon om forflytning

Informasjon om måltider

Informasjon om velvære

Invitasjon til møte

Legedekning

Meny

Morspakke

Oppslagstavle

Program i resepsjonen

Rømningsplan

Skilt

Timeavtalebok

Tøykladder

Ukeplan på enheten

Ukeplan

Vaktrommet

DEL 5 Tekster fra arbeidsplassen 

I del 5 finner du tekster fra sykehjem.

E-post fra kollega

Sykehjemsetaten 

Erklæring om taushetsplikt – skjema og lovbestemmelser 

ERKLÆRING OM TAUSHETSPLIKT 

Jeg forplikter meg til å bevare taushet i samsvar med gjeldende lovbestemmelser og instrukser 

om det jeg i forbindelse med utføring av arbeid eller tjeneste for bydelsforvaltningen får vite 

om noens personlige forhold. 

Jeg er kjent med at brudd på taushetsplikten er straffbart etter straffelovens § 121, som lyder: 

«Den som forsettelig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til 

lovbestemmelser eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller 

kommunalt organ, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. 

Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller 

utnytter han i slik hensikt på en annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan 

fengsel inntil 3 år anvendes. 

Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet 

tjenesten eller arbeidet.» 

Side 1 returneres arbeidsgiver i underskrevet stand. 

Sidene 2,3,4 og 5 beholdes av arbeidstakeren. 

Oslo, den ________________19______ 

___________________________________________________________________________ 

Underskrift 

___________________________ __________________________________ 

Stilling Personnummer 

___________________________________________________________________________ 

Tjenestested 

1



Lovbestemmelser som pålegger taushetsplikt er 

som følger: 

Straffeloven §§ 121 og 144, 1 ledd: 

§ 121. Den som forsettelig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til 

lovbestemmelser eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statelig 

eller kommunalt organ, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. 

Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget 

vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt 

med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. 

Denne bestemmelsen rammer også taushetsbrudd m.m. etter vedkommende har 

avsluttet tjenesten eller arbeidet. 

§ 144, 1 ledd. Prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, 

advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, 

psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere samt disses betjenter eller hjelpere, 

som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i 

embets medfør, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. 

Forvaltningsloven §§ 13, 13a, 13b, 13c, og 13f: 

§ 13 (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, 

plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med 

tjeneste eller arbeidet får vite om: 

1. noens personlige forhold, eller 

2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts eller forretningsforhold som 

det vil være av konkurransemessige betydning å hemmeligholde av hensyn til 

den som opplysningen angår. 

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, 

statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike 

opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. 

Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som reknes som 

personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i 

punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt 

om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at 

vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han heller ikke utnytte 

opplysninger som er nevnt i denne paragrafen i egen virksomhet eller i tjeneste for 

andre. 

§ 13a (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse). 

Taushetsplikten etter § 13 er ikke til hinder for: 

1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den 

utstrekningen de som har krav på taushet samtykker, 

2. at opplysninger brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de 

gis i statistisk form eller at individualiserende kjennetegn utelates på en annen 

måte, og 

3. at opplysninger brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig 

for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. 

2



§ 13b (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlig interesser). 

Taushetsplikten etter | 13 er ikke et hinder for: 

1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 

2. at opplysningene kan brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, 

bl.a. til bruk ved saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, 

oppfølging og kontroll, 

3. at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn innen organet eller 

etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeid- og arkivordning, 

bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker, 

4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og 

planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for 

kontroll med forvaltningen, 

5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons 

forbindelse med organet og om avgjørelsen som er truffet og ellers slike 

opplysninger som det er nødvendig å gi fremme avgiverorganets oppgaver etter 

lov, instruks eller oppnevningsgrunnlaget, og 

6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jf.også nr.5) om lovbrudd 

til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes 

ønskelige av allmenne hensyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig 

sammenheng med avgivererorganets oppgaver. 

Part eller partsrepresentant som blir kjent med opplysninger etter første leddnr.1, kan 

bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens 

tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre han merksam på dette. Likeledes kan 

forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner og lignende får opplysninger 

undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av 

taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens §121, dersom 

vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge. 

§ 13c (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysning undergitt 

taushetsplikt). Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir 

kjent for dem den gjelder, og kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil 

respektere reglene. Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger 

undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte. 

Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter eller materiale og 

om bortfall av taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale og om 

bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke 

annet er bestemt i medhold av foregående punktum. 

§13f (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover). Dersom 

noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt 

ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesse, 

gjelder §§ 13 til 13e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i 

medhold av lov. 

Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke 

lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller 

klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. 

3



Lov om sosiale tjenester m.v. 

§8-8. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sosialtjenesten eller institusjon etter 

denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§13 – 13e. Overtredelse 

straffes etter straffelovens §121. 

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, 

statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysninger om en klients 

oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til 

sosialtjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning. 

Opplysninger til andre forvaltningsorganer jf. forvaltningsloven §13 b nr. 5 og 6, kan 

bare gis når dette er nødvendig for å fremme sosialtjenestens eller institusjonens 

oppgaver, eller for å forebygge vesentlig far for liv eller alvorlig skade for noens 

helse. 

Dersom et barns interesse tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet 

bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har 

samtykket i at de gjøres kjent. 

Lov om godkjenning av helsepersonell, 

§ 5. Helsepersonell som går inn i denne lov skal med de innskrenkninger som er 

fastsatt i lov, iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøving av deres 

virksomhet eller som han herunder får rede på om folks privatliv og sykdomsforhold. 

Samme taushetsplikt har godkjent helsepersonells medhjelpere. Bestemmelsene i 

første og andre ledd er ikke til hinder for at det i samsvar med forskrifter fastsatt av 

Kongen, Blir gitt opplysninger til bruk for vitenskapelig forskning. 

Lov om godkjenning av sykepleiere, 

§ 11. Sykepleiere har plikt til, med de innskrenkninger som er fastsatt i lov, å iaktta 

taushet om det som blir betrodd dem under utøvelsen av deres virksomhet eller som 

de derunder får rede på om folks sykdomsforhold eller andre personlige forhold. 

4



Lov om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnasiaster 

§ 8. Fysioterapeuter og deres medhjelpere skal med de innskrenkninger som er 

fastsatt i lov, iaktta taushet om det som under deres virksomhet blir dem betrodd eller 

som de under sin virksomhet får rede på om folks legems- og sykdomsforhold. Slik 

taushetsplikt påhviler også den som i medfør av bestemmelsene i denne lov får 

kunnskap om forhold som nevnt. 

Lov om leger §§ 31 og 34. 

§ 31. En lege skal iaktta taushet og hindre at andre får kjennskap til opplysninger om 

folks legems- og sykdomsforhold eller andre personlige forhold samt han får 

kunnskap om under sin legevirksomhet. 

Dette gjelder ikke når det i lov er fastsatt at legen ikke skal ha taushetsplikt, eller når 

det av særlige grunner må anses rettmessig å meddele opplysninger som er 

underlagt taushetsplikt. I forhold til den fra før er kjent med opplysningene, gjelder 

ikke taushetsplikt. 

§ 34. Taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til annet 

helsepersonell, eller medhjelper av hensyn til undersøkelsen eller behandlingen av en 

pasient, med mindre denne motsetter seg dette, og det etter forholdene kan og bør 

respekteres. 

Helsepersonell og andre som samarbeider eller bistår legen i hans virksomhet, har 

samme taushetsplikt som han. 

5

LÆR DEG DETTE FØR DET BRENNER 

1. Bruk ikke heis ved brann 

2. Hvor er alle rømningsveier på huset – bruk dem. Bli kjent i hele 

huset……..kjøkken, kjeller, omsorgsbolig. Bli kjent med 

romnummerering…også omsorgsboligen. 

3. Hvor er varslingsutstyr (brannmelder), slukkeutstyr 

(branntepper, vannslanger). På post 1 og 2 er dette likt plassert. 

4. Hvor går brannsonene? Hvor kan du evakuere til? 

5. Hvor er kjappeste vei til omsorgsboligen fra resepsjonen? 

6. Se branninstruks: Hva er dine oppgaver ved brann? 

7. Bruk bærbar telefon. 

8. Ved evakuering av sengeliggende: Dyna på gulvet, få beboer ut 

av senga og ned på denne, ta tak i hvert hjørne og dra. Husk at et 

brukket ribben ikke er viktig i forhold til å miste livet for 

beboeren. 

9. Ved storbrann er samlingssted for alle i rundkjøringen utenfor 

hovedinngangen. Ikke forlat dette stedet før du er registrert eller 

har fått annen beskjed. 

Dette er ditt ansvar. Om det er noe du lurer på, spør dine kolleger, 

din avdelingssykepleier eller andre. 

Om uhellet er ute, er det for sent.

BRANNINNSTRUKS FOR ABR 

1. Ansvarshavende sykepleier samt den som har 76 telefonen fra 

post 1 og den som har 66 telefon fra post 2, tar seg ned til 

branntavla. Et personal blir igjen på gruppa for å ta seg av pas. 

som kommer ut fra rommene eller som er på stuene. Alt øvrig 

personale samler seg rundt ”trapperommet”. 

2. Ansvarshavende finner ut hvor alarmen har gått. Om alarmen går 

på en av postene ropes beskjed til 2 personer på vedkommende 

post som løper og sjekker. Den ene må returnere til trapperommet 

umiddelbart og gi beskjed til ansvarshavende om brann eller ikke. 

Om alarmen går på et annet sted løper de to som er med ned, for å 

sjekke. Husk å ta med ansvarshavendes nøkkelknippe. Opprett 

kontakt på telefon med en gang. Meld tilbake så snart status er 

sjekket. 

3. Ansvarshavende ringer brannvesenet 110 og følger deres 

instrukser. 

4. Ved brann organiserer ansvarshavende evakuering ved hjelp av 

sine 2 medhjelpere og roper klare beskjeder til personaler rundt 

trapperommet. 

Ansvarshavende møter brannvesenet ved inngangen. 

Se også ”telefonliste ved brann” som henger over telefon i 

resepsjonen. 

BRANNINNSTRUKS FOR ABR, NATT 

1. Ansvarshavende sykepleier tar seg ned til branntavla. De 2 

hjelpepleierne venter ved ”trapperommet”. 

2. Ansvarshavende finner ut hvor alarmen har gått. Beskjed ropes til 

hjelpepleierne som begge løper til anvist sted. Om det er på 

postene returnerer den ene til trapperommet umiddelbart og gir 

beskjed til ansvarshavende om brann eller ikke. Om alarmen går 

på et annet sted løper de to for å sjekke. Husk å ta med 

ansvarshavendes nøkkelknippe. Opprett kontakt på telefon med en 

gang. Meld tilbake så snart status er sjekket. 

3. Ansvarshavnede ringer brannvesenet 110 og følger deres 

instrukser. 


sine 2 medhjelpere. 



resepsjonen. 

\\vox2001a\2010$\Oppdragsbrev fra BLD\1A-1-4-3 Læringsmappe for 

pleieassistent\Sluttprodukt\Del 5\Utvalgte tekster\BRANNINNSTRUKS FOR ABR, JULI 

06.doc

SJEKKLISTE FOR 

OPPLÆRING AV 

NYANSATTE 

PLEIEASSISTENTER 

NAVN:………………………………………. 

\\vox2001a\2010$\Oppdragsbrev fra BLD\1A-1-4-3 Læringsmappe for pleieassistent\Sluttprodukt\Del 5\Utvalgte 

tekster\SJEKKLISTE FOR NYANSATTE pl.ass.doc

Formalia som må ordnes ved oppstart på 

1. Arbeidskontrakt 

2. Tiltredelseserklæring 

3. Levere skattekort 

4. Underskrive taushetsløfte 

OPPLÆRING PÅ 

Vi tilstreber at alle nyansatte skal ha en kontakt på egen avdeling. 

Det gjelder uansett arbeidsform hos oss, ekstravakt, korttidskontrakt, deltid eller heltidsansatt. 

Kontakten skal være på samme nivå som deg, dvs ha den samme faglige bakgrunn eller mer. 

Pleieassistent læres opp av hjelpepleier eller sykepleier 

Hjelpepleier læres opp av hjelpepleier eller sykepleier 

Sykepleier læres opp av sykepleier. 

Kontakten skal følge deg opp i forhold til opplæring, dvs. gjennomgang av sjekkliste. 

Det er ingen tidsbegrensning for hvor lenge ordningen vil vare for den enkelte, men vi anslår ca 1 

mnd. Det avhenger av hvor mye du arbeider i denne perioden. 

En ekstravakt kan få inn til tre opplæringsvakter. Avdelingsykepleier avgjør hvor mange, sammen 

med din kontakt. I løpet av disse vaktene danner vi oss et inntrykk av om du er egnet for denne type 

jobb eller ei. 

Dag 1- 3 mnd. 

* prioriteres første dag 

\\vox2001a\2010$\Oppdragsbrev fra BLD\1A-1-4-3 Læringsmappe for pleieassistent\Sluttprodukt\Del 5\Utvalgte tekster\SJEKKLISTE FOR 

NYANSATTE pl.ass.doc 

2

SJEKKLISTE FOR NYANSATTE VED ABILDSØ BO- OG REHABILITERINGSSENTER 

Navn: …………………………….. Dato: ……………………….. 

Avdeling: ………………………… Kontaktperson: ……………………. 

informert utført behersker 

Dato 

sign. 

Dato 

Sign. 

Dato 

sign. 

BESKRIVELSE AV OPPLÆRING: 

INFORMASJON 

Kjenne til bygget Abildsø bo- rehabiliteringssenter 

Kjenne til målsettingen til Abildsø bo- rehabiliteringssenter 

Kjenne avdelingens målsetting 

Kjenne Abildsø bo- og rehabiliteringssenters organisatoriske plass i 

Bydel Østensjø 

Kjenne Abildsø bo- rehabiliteringssenters plass i helsevesenet 

Kjennskap til HMS perm 

Kjennskap til tillitsmannsapparatet 

Kjennskap til rutineboken på postene 

HOLDNINGER 

* Møte med beboer 

Møte med pårørende 

* Imøtekommenhet og høflighet/presentasjon 

Presentasjon i telefon 

Innkjøp for beboere; kvittering og signatur 

TAUSHETSPLIKT 

* Signert taushetsløfte 

DOKUMENTASJON 

PLEIEPLANER OG RAPPORTERING 

* Muntlig 

* Skriftlig 

Ukeplaner 

Dagsplan/arbeidsfordeling 

Sjekkliste for nyansatte 

\\vox2001a\2010$\Oppdragsbrev fra BLD\1A-1-4-3 Læringsmappe for pleieassistent\Sluttprodukt\Del 5\Utvalgte tekster\SJEKKLISTE FOR 

NYANSATTE pl.ass.doc 

3

Navn 

Avd 


Dato 

sign. 

Dato 

Sign. 

Dato 

sign. 

Dato: 

Kontaktperson: 


TEKNISKE RUTINER 

TEMPERATURREGULERING 

- Termostater/ovner 

- solavskjerming 

- lufting 

- nøkkel til vindu/brannvinduer 

* BRANNRUTINER 

Branninstruks – hele dokumentet 

Brannalarm 

Brannslukningsutstyr 

- pulverapparat 

- brannslange 

- brannteppe 

- rømningsveier 

- branntavle- regler for røyking/tømming av askebegre 

- kostnader ved falsk alarm 

DIVERSE 

Telefonanlegg 

Dørtelefon 

* Sykesignal anlegg 

Kopi- og faksmaskin 

Henvisningsblankett 

Parkering 

Omvisning i avd./huset m/støttefunksjoner 

Rutiner ved svikt av teknisk utstyr, rutinehåndbok 

EGET ANSVARSOMRÅDE 

KOMPETANSEOMRÅDE 

* Kjenne eget kompetanseområde 

Lære seg det som er forventet 

Svare på spørsmål fra beboere og pårørende 

Rapportering til fast personale 

Rapportering til ansvarshavende sykepleier 

* Kunnskap om hvordan en tilkaller ansvarshavende 


\\vox2001a\2010$\Oppdragsbrev fra BLD\1A-1-4-3 Læringsmappe for pleieassistent\Sluttprodukt\Del 5\Utvalgte tekster\SJEKKLISTE 

FOR NYANSATTE pl.ass.doc 

4

Navn 

Avd 


Dato 

sign. 

Dato 

Sign. 

Dato 

sign. 

Dato: 



REGLER VED SYKDOM OG SKADE 

Melding om fravær 

Egenmelding/sykemelding 

Skademelding 

TURNUS 

Timeliste 

* Arbeidstid/punktlighet 

Permisjonssøknad 

Bytting av vakter 

Oppsigelse 

SAMARBEID 

* Arbeidsfordeling/arbeidslister 

- dra lasset sammen 

- respekt for hverandre 

- hva gjør vi når det oppstår problemer 

Tjenestevei 

ARBEIDSTØY 

* Garderobeforhold 

Retningslinjer fra husøkonom 

Verdisaker/smykker 

* Navneskilt 

MØTE MED BEBOERENS BEHOV FOR HJELP 

Respekt – aktiv lytting 

Andakt 

Prest, hvordan få tak i sjelesørger 

Rutiner ved dødsfall 

STELLESITUASJON 

Planlegging av stell 

Møte med beboer på rommet (banke/ringe på) 

Unngå blotting 

Kroppsvask 

- nedentil vask 

- helvask i seng 

- dusj/bad 

- stell av føtter 

- hårstell 




5

Navn 

Avd 


Dato 

sign. 

Dato 

Sign. 

Dato 

sign. 

Dato: 



Munnhygiene: puss av tenner og proteser 

Temperaturtaking 

Barbering 

Ivareta vaner (f.eks sminking/smykker) 

Påkledning: velge selv 

- rent tøy 

- støttestrømper 

- hjelpemidler: skohorn/strømpepåtrekker 

- bleier/nettingtruse 

SANSER 

Briller/behov for lys 

Hørepapparat/kommunikasjon med tunghørte 

ELIMINASJON – NATURLIGE FUNKSJONER 

Bekken/spissbekken 

Urinflaske 

Kateter 

Dostol 

Prosedyrer ved urinprøve 

FOREBYGGING AV TRYKKSÅR 

Bruk av avlastningsmateriell/riktig sengeleie 

Observasjoner 

Bruk av kremer/salver 

HYGIENE 

* Håndvask 

* Ringer, smykker og hår 

Behandling av rent/skittent tøy 

Sortering av tøy 

Merking av privat tøy 

* Skylleromsarbeidet 




6

Navn 

Avd 


Dato 

sign. 

Dato 

Sign. 

Dato 

sign. 

Dato: 



Senger 

- sengereing 

- sengens og nattbordets funksjoner 

FORFLYTNING 

* I seng, til/fra seng, til/fra stol 

Personløfter 

KJENNSKAP TIL GANGHJELPEMIDLER 

Rullator (evt.bremser) 

Prekestol 

Rullestol (bremser, fotstøtter, utebruk) 

HYGIENE OG ORDEN I AVDELINGEN 

Kjøkken 

Beboerrom 

Bad/toalett 

Dagligstue 

Lintøyrom 

Skyllerom 

Dekontaminator / bekkenspyler 

KJØKKENARBEIDET 

Tillaging/ rydding av mat 

Borddekking/rydding 

Oppvaskmaskin 

Matrester 

Forskjell på hverdager, helg og høytid(se rutinebok) 

MÅLTIDER 

Tilstrekkelig med mat og drikke 

Appetittvekkende omgivelser 

Ro, sosialt samvær under måltidene 

Hjelp under måltidet 

Beboerens egne ønsker 

* Matlister og dietter 

Måle drikke og diurese 

Regler for spising i arbeidstiden 

MØTE MED PÅRØRENDE 

Regler for mottak av gaver og penger 




7

Navn 

Avd 


Dato 

sign. 

Dato 

Sign. 

Dato 

sign. 

Dato: 





8

DEL 6 Sjekklister for egenvurdering 

I del 6 finner du eksempler på sjekklister for både skriftlig 

og muntlig kommunikasjon. Sjekklistene kan fungere som 

en læringslogg som beskriver situasjonen kommunikasjonen 

skjer i og er knyttet til nivå, ferdigheter, og kometansemål 

i Læreplan for norsk og samfunnskunnskap for voksne 

innvandrere.

Del 6 Sjekklister for egenvurdering 

Ulike tekster på sykehjem 

På sykehjemmet finnes det mange forskjellige tekster. Hvor mange tekster kjenner du til? 

Tekst Ja, den kjenner jeg. 

Skilt 

Timeavtalebok 

Ukeplan (plan for enheten) 

Meny 

Aktivitetsplan 

Vaktliste 

Arbeidsliste 

Beskjeder (gule lapper, sms, e-post) 

Vaktrapport (i elektronisk journal) 

Branninstruks og rømningsplan 

Informasjon og oppslag fra ledelsen 

Møtereferater 

Spør en kollega om hjelp til å finne tekstene, og skriv 

ned navnet på de tekstene du vil lære mer om: 

Nei, den kjenner jeg 

ikke. 

Dato: 

Del 6 side 1


Hvor mange av disse tekstene forstår du? 

Tekst 

Skilt 

Timeavtalebok 

Ukeplan (plan for enheten) 

Meny 


Vaktliste 

Arbeidsliste 

Beskjeder (gule lapper, sms, e-post) 

Vaktrapport (i elektronisk journal) 

Branninstruks og rømningsplan 

Informasjon og oppslag fra ledelsen 

Møtereferater 

Ja, den forstår jeg 

godt. 

Jeg vil jobbe mer med: Dato: 

Nei, den forstår 

jeg lite av. 

Del 6 side 2


Lytte A1-nivå: Kan forstå tall, uttrykk for mengde, priser og tidsangivelser 

Måltid 

Delmål for ferdigheter og kunnskaper Jeg kan det. Jeg er usikker. 

Jeg kan forstå når beboeren vil ha mye eller lite middagsmat. 

Eksempel: Jeg vil gjerne ha en liten porsjon middag. 

Jeg kan forstå når beboeren vil ha mer eller mindre saus. 

Eksempel: Kan jeg få litt mer saus? 

Jeg kan forstå når beboeren vil ha flere eller færre poteter. 

Eksempel: Kan jeg få flere poteter? 

Jeg kan forstå når beboeren vil ha litt mer å drikke. 

Eksempel: Kan jeg få litt mer saft? 

Jeg kan forstå kroppsspråk for å vise liten mengde og stor 

mengde. 

Situasjon: 

Jeg forstår når beboerne 

sier hvor mye mat de vil ha. 

Jeg vil øve mer på: Dato: 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 3


Snakke A1-nivå: Kan komme korte innøvde ytringer som passer i en gitt situasjon 

Lytte A1-nivå: Kan forstå dagligdagse uttrykk, spørsmål og beskjeder som 

rettes direkte til en, dersom det snakkes langsomt og tydelig 

Be om hjelp 


Jeg kan be om hjelp til å løfte en beboer. 

Eksempel: Unnskyld, kan du hjelpe meg med et løft? 

Jeg forstår når en kollega spør om hjelp. 

Eksempel: Jeg trenger litt hjelp til et løft her, kan du hjelpe 

meg? 

Kan du ta over her litt? 

Jeg vet hvordan jeg kan svare positivt. 

Eksempel: Ja, hva trenger du hjelp til? Ja, kommer om et 

øyeblikk! 

Jeg vet hva jeg skal svare når noen takker meg for hjelpen. 

Eksempel: Bare hyggelig! Ingen årsak! Det er bare 

å spørre igjen! 


Situasjon: 

Jeg ber en kollega om hjelp og 

forstår når en kollega ber meg om 

hjelp til noe. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 4


Lese A1-nivå: Kan forstå vanlige skilt og oppslag 

Skilt 


Jeg vet hvor jeg kan finne skilt som viser hvor forskjellige rom er. 

Jeg kan forstå ord på skiltet. 

Jeg kan forstå forkortelser (f.eks. WC). 

Jeg kan spørre om veien dersom jeg ikke finner frem til riktig rom. 


Situasjon: 

Jeg leser skilt på arbeidsplassen 

min for å kunne følge beboerne til 

riktig rom. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 5


Lese A1-nivå: Kan forstå enkle setninger for eksempel i beskjeder 

Snakke A2-nivå: Kan gjengi et innhold i en meget kort tekst for lyttere som er 

innstilt på å konsentrere seg 

Beskjed 


Jeg kan finne ut hvem beskjeden er skrevet til, og hvem beskjeden 

er fra. 

Jeg forstår de viktigste ordene i beskjeden. 

Eksempel: Kulturdagene, lefsebaking. 

Jeg kan finne dato og klokkeslett. 

Jeg kan spørre noen om hjelp om jeg ikke forstår beskjeden. 

Eksempel: Hva betyr lefsebaking? 

Jeg vet hva jeg skal gjøre med beskjeden selv om den ikke er 

til meg. 

Jeg kan gi beskjeden videre til en kollega. 

Eksempel: Det henger en beskjed til deg fra Karen på vaktrommet. 

Har du sett den? 

Situasjon: 

En kollega har hengt opp en 

beskjed på en oppslagstavle. 

Jeg leser den og gir beskjeden 

videre. 


Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 6


Samtale A1-nivå: Kan samtale på en enkel måte, forutsatt at samtalepartner snakker 

langsomt og tydelig, og er støttende 

Skrive A1-nivå: Kan fylle ut skjemaer med personlige opplysninger, for eksempel navn, 

adresse og nasjonalitet 

Sykdom og egenmelding 


Jeg kan ringe og gi beskjed om at jeg er syk eller har sykt barn. 

Eksempel: Hei, det er Samina som ringer. Jeg er dessverre 

syk i dag. Jeg våknet med feber i dag. Hei, det er Guler som 

ringer. Sønnen min er syk i dag, så jeg må være hjemme i dag. 

Jeg kan skrive en sms eller e-post og fortelle at jeg er syk eller at 

jeg har sykt barn. 

Eksempel: Hei, jeg er syk i dag. Hilsen Samina. 

Hei, sønnen min er syk i dag. Guler. 

Egenmelding: 

Jeg kan skrive navnet mitt eller mitt barns navn på riktig sted i 

skjemaet med litt hjelp. 

Jeg kan skrive fødselsnummeret mitt eller mitt barns fødselsnummer 

på riktig sted i skjemaet med litt hjelp. 


Situasjon: 

Jeg ringer eller skriver til leder for 

å si at jeg er syk eller har sykt barn. 

Jeg fyller ut et skjema for egenmelding 

med litt hjelp når jeg er 

tilbake på jobb. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 7


Lytte A2-nivå: Kan vanligvis forstå moderert talespråk når det snakkes om kjente 

emner, men må av og til be om gjentakelser 

Snakke A2-nivå: Kan bruke en rekke fraser og setninger for å beskrive eventuelt eget arbeid 

Muntlig rapport 


Jeg kan forstå når en kollega forteller om spising, og jeg kan si 

noe om det selv. 

Eksempel: Han spiste dårlig til lunsj i dag. Hun har dårlig 

matlyst. 

Jeg kan forstå når en kollega forteller om søvn, og jeg kan si noe 

om det selv. 

Eksempel: Han har ligget i senga hele morgenen. 

Hun har sovet svært dårlig i natt. 

Jeg kan forstå når en kollega forteller om fysisk form, og jeg kan 

si noe om det selv. 

Eksempel: Hun har fått betennelse på øyet. Såret på hånda 

ser bedre ut i dag. 

Jeg kan forstå når en kollega forteller om psykisk form, og jeg 

kan si noe om det selv. 

Eksempel: Hun er litt utafor i dag. Han har vært i godt 

humør hele dagen. 

Jeg kan be om forklaring hvis det er ord og uttrykk jeg ikke 

forstår. 

Eksempel: Kan du forklare meg hva det ordet betyr? 


Situasjon: 

Jeg forstår det meste når en kollega 

gir meg en muntlig vaktrapport, og 

jeg kan gi en enkel rapport selv. Jeg 

spør når jeg ikke forstår. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 8


Lese A2-nivå: Kan skumlese og finne bestemt informasjon 

Skrive A2-nivå: Kan beskrive personlige opplevelser og aktiviteter som en liste 

av enkle fraser og setninger 

Skriftlig rapport 


Jeg kan skrive ned observasjoner i stikkordsform. 

For eksempel om fysisk og psykisk helsetilstand, spising 

og drikking, og deltakelse på aktiviteter. 

Jeg vet hva en vaktrapport er, og hvor den skal skrives. 

Jeg kan skrive mitt brukernavn og passord slik at jeg får startet 

(logget meg på) datamaskinen eller på et dataprogram. 

Jeg kan finne fram i den elektroniske vaktrapporten og lese 

viktig informasjon. 

Jeg kan skrive inn dato, klokkeslett, funksjon (stilling) og navn. 

Jeg kan skrive enkle setninger i nåtid og fortid. 

Eksempel: Han er glad og fornøyd i dag. Hofta er bedre og 

han gikk uten gåstolen i dag. Hun spiste lite til frokost og 

hun drikker ikke nok. 

Jeg kan spørre om hjelp dersom jeg er usikker på om jeg har 

skrevet riktig. 


Situasjon: 

Jeg skriver ned stikkord 

under observasjon. Jeg finner 

informasjonen jeg trenger i 

journalen. Jeg skriver en enkel 

vaktrapport i journalen med hjelp. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 9


Samtale A2-nivå: Kan diskutere praktiske gjøremål på en enkel måte når en 

tiltales direkte, og det snakkes langsomt og tydelig 

Arbeidsinstruks 


Jeg kan vise at jeg forstår oppgaven. 

Eksempel: Ja, jeg forstår hvordan jeg skal gjøre det. 

Det er i orden, jeg skal gjøre det nå. 

Jeg kan be om at den andre gjentar dersom jeg ikke har forstått. 

Eksempel: Kan du gjenta? 

Kan du vise meg det jeg skal gjøre? 

Jeg kan stille enkle spørsmål for å forstå bedre hva den andre sier. 

Eksempel: Kan jeg gjøre det på denne måten? Hva mener du? 

Jeg kan diskutere praktiske oppgaver på en enkel måte. 

Eksempel: Er det greit at jeg gjør det slik? 

Det er fint om du kan vise meg det nå. 


Situasjon: 

Jeg tar imot instruksjon fra leder 

eller andre kolleger og diskuterer 

praktiske oppgaver. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 10


Samtale A2-nivå: Kan utveksle korte sosiale fraser og bruke vanlige 

former for hilsener og tiltale 

Kan gjøre avtaler og diskutere hva en skal gjøre og hvor en skal gå 

Småprat med beboere 

Foto: Richard Hauglin, 

©Fredrikstad kommune. 


Jeg kan hilse på beboeren om morgenen. 

Eksempel: God morgen, har du sovet godt? 

Jeg kan snakke litt om været. 

Eksempel:Deilig vær i dag, er det ikke? Skal vi gå en tur ut? 

Uff som det snør i dag, i dag tror jeg vi må holde oss inne. 

Jeg kan spørre hvordan en person har det. 

Eksempel: Hvordan står det til i dag? 

Hvordan går det med deg i dag? 

Foto: Birgitte Simensen Berg 

Jeg kan snakke om dagens meny. 

Eksempel: I dag er det fersk laks med brokkoli og poteter til 

middag. Det blir deilig fruktsalat til dessert. 

Jeg kan snakke om avtaler og sosiale ting som skjer på sykehjemmet. 

Eksempel: Etter frokost skal jeg følge deg til frisøren. Du har 

avtale kl. 10.00. Vil du ta en spasertur med meg etter lunsj i dag? 

I ettermiddag får du besøk av datteren din. 


Situasjon: 

Jeg kan småprate med beboere om 

dagligdagse ting. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 11


Snakke A2-nivå: Kan bruke en rekke fraser og setninger for å beskrive eget 

arbeid 

Stell 


Jeg kan starte en samtale om morgenen. 

Eksempel: God morgen. Har du sovet godt? Skal vi ta 

morgenstellet nå eller vil du ha litt tid til å våkne? 

Jeg kan fortelle beboeren hva jeg gjør i rommet. 

Eksempel: Jeg trekker fra gardinene, så får du litt lys inn. 

Jeg kan komme igjen om et kvarter om du vil. 

Jeg kan starte en stellsamtale. 

Eksempel: Her er klut og såpe. Klarer du det selv, eller 

vil du ha hjelp? 

Jeg kan gi enkle instrukser når jeg steller beboeren. 

Eksempel: Jeg begynner med å vaske ansiktet ditt forsiktig. 

Nå vasker jeg halsen og nakken din. Løft opp begge armene, 

så skal jeg ta av deg nattkjolen. 

Situasjon: 

Jeg snakker og gir enkle 

instruksjoner når jeg steller 

beboeren. 


Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 12


Lese A2-nivå: Kan forstå korte, enkle tekster knyttet til eget arbeid 

Arbeidsliste 


Jeg vet hvilken arbeidsliste som gjelder for mitt arbeidssted. 

Jeg kan finne i arbeidslisten hvilke rom jeg og mine kollegaer 

har ansvar for. 

Jeg kan finne ut hvem som er primærkontakt for beboerne. 

Jeg kan finne ut hvilke daglige gjøremål jeg har ansvar for. 

Jeg kan finne ut hvem som er ansvarlig på dagvakt og kveldsvakt. 

Jeg kan be om hjelp når det er noe jeg ikke forstår. 

Situasjon: 

Jeg ser på arbeidslisten på 

vaktrommet, og finner viktig 

informasjon for dagens vakt. 


Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 13


Lese A2-nivå: Kan forstå korte enkle tekster knyttet til eget arbeid 

Samtale A2-nivå: Kan gjøre avtaler og diskutere hva en skal gjøre og hvor en 

skal gå 

Avtalebok 


Jeg kan finne frem riktig dato i avtaleboka. 

Jeg kan finne ut i dagboka hvilket klokkeslett beboerne 

skal til lege. 

Jeg kan si til beboeren når hun har legeavtale. 

Eksempel: Hei, Maria! I dag får du legebesøk klokka 10.30. 


Situasjon: 

Jeg vil finne ut når en av beboerne 

skal til lege. Jeg finner avtaleboka 

og sjekker dette. Jeg forteller 

beboeren når han/hun skal til lege. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 14



Legedekning 


Jeg forstår ordene legedekning og enhet. 

Jeg kan finne navnet på legene som jobber på sykehjemmet. 

Jeg kan finne ut når legene er på sykehjemmet. 

Jeg kan finne ut når det er lege på enheten min. 

Jeg kan finne ut når legene har fri. 

Jeg kan finne telefonnumrene til legene i skjemaet. 


Situasjon: 

Jeg er usikker på når legen kommer 

til den avdelingen jeg jobber på. 

Jeg finner frem planen for 

legedekning for å sjekke det. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 15



Skrive A2-nivå: Kan skrive korte, enkle beskjeder og meldinger 

E-post 


Jeg kan logge meg på e-posten min. 

Jeg kan åpne innboksen min. 

Jeg forstår hvem som har sendt e-post til meg. 

Jeg forstår innholdet i e-posten. 

Jeg vet hvordan jeg sender svar tilbake. 

Jeg kan skrive et svar på e-posten jeg har fått. 


Situasjon: 

Jeg får melding på e-post og leser 

beskjeden om opplæring i brannrutiner. 

Jeg skriver svar og sender 

e-posten. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 16



Snakke A2-nivå: Kan bruke en rekke fraser og setninger for å presentere 

informasjon 

Meny 


Jeg vet hvor jeg finner menyen. 

Jeg kan finne ut hvilken uke menyen gjelder for. 

Jeg kan finne ukedagene i menyen. 

Jeg finner hva som er til middag en bestemt dag. 

Jeg kan spørre noen når jeg ikke forstår ord i menyen. 

Jeg kan fortelle beboeren hva som er til middag. 

Eksempel: I dag skal vi ha sellerisuppe til forrett og seifilet 

med løk og brun fløtesaus, gulrøtter og kokte poteter. 


Situasjon: 

En beboer spør hva som skal være 

til middag på tirsdag. Jeg finner 

menyen, og forteller hva som står 

der. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 17



Samtale A2-nivå: Kan gjøre avtaler og diskutere hva en skal gjøre og hvor en 

skal gå 



Jeg kan lete etter en aktivitet i aktivitetsplanen som passer for 

beboerne. 

Jeg kan finne tidspunktet og dag for aktiviteten. 

Jeg kan be om hjelp til å forstå vanskelige ord. 

Jeg kan fortelle beboerne om noen av ukens aktiviteter. 

Eksempel: På tirsdag klokka 11 er det bingo og salg av 

smykker i underetasjen. 

Jeg kan spørre beboerne om hvilke aktiviteter de vil være med 

på, og gjøre en avtale. 

Eksempel:Har du lyst til å være med på noen av disse 

aktivitetene? 


Situasjon: 

Jeg leser aktivitetsplanen, og spør 

noen av beboerne om de vil være 

med på en aktivitet. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 18


Lytte A2-nivå: Kan oppfatte hovedbudskapet i enkle beskjeder og meldinger 

Samtale A2-nivå: Kan diskutere praktiske gjøremål på en enkel måte når en 

tiltales direkte, og det snakkes langsomt og tydelig 

Branninstruks 














sjekket. 


instrukser. 



trapperommet. 



resepsjonen. 













instrukser. 




Jeg vet Se også hvor ”telefonliste oppslag ved brann” som om henger branninstruks over telefon i finnes, og hvor jeg finner 

resepsjonen. 

brannvarslere og brannslukningsutstyr. 



06.doc 














sjekket. 


instrukser. 



trapperommet. 



resepsjonen. 












instrukser. 





resepsjonen. 



06.doc 

Jeg forstår når min kollega forklarer langsomt og tydelig om 

brannrutiner på jobben. 

Jeg forstår hva jeg skal gjøre hvis det blir brann. 

For eksempel: Hvem jeg skal varsle, hvordan jeg skal varsle 

og hvilke beboere jeg har ansvar for. 

Jeg kan diskutere med min kollega hva jeg skal gjøre når det 

blir brann. 


Situasjon: 

Jeg får muntlig informasjon om 

branninstruksen, og diskuterer hva 

man skal gjøre hvis det blir brann. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 19



Skrive A2-nivå: Kan skrive korte, enkle meldinger om for eksempel fravær 

Sykdom og egenmelding 


Jeg vet hvor i skjemaet jeg skal fylle ut for egen sykdom, og hvor 

jeg fyller ut for barns sykdom. 

Jeg kan finne fram til rett sted i skjemaet, og skrive navnet mitt 

der. 

Jeg kan finne fram til rett sted i skjemaet, og skrive fødselsnummeret 

mitt der. 

Jeg kan skrive navnet og fødselsnummeret til barnet mitt på 

riktig sted i skjemaet. 

Jeg vet hvor i skjemaet jeg skal signere, og hvem jeg skal gi 

skjemaet til. 


Situasjon: 

Jeg har vært syk eller vært hjemme 

med sykt barn. Jeg fyller ut et 

skjema for egenmelding når jeg 

er tilbake på jobb. 

Jeg ber om hjelp dersom jeg ikke 

forstår alle ord i skjemaet. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 20


Samtale B1-nivå: Kan gi uttrykk for felles forståelse 

Kan spørre om oppklaringer 

Uttrykke felles forståelse 


Jeg kan si at jeg er enig, og forstår når kollegaen min uttrykker 

enighet med meg. 

Eksempel: Ja, det var en god idé, jeg er enig med deg. Ja, da 

er vi enige om å gjøre det på samme måte som i går. Ja, det 

har du rett i. 

Jeg kan be om bekreftelse for at vi har felles forståelse. 

Eksempel: Har vi forstått hverandre nå? 

Da gjør jeg dette ferdig mens du setter i gang bingo i stua, 

ikke sant? 

Jeg kan stille spørsmål for å be om oppklaring. 

Eksempel: Betyr det at du ikke kommer før klokka 7.30 

i morgen? Nå er jeg usikker på hva du mener, kan du 

utdype litt? 

Jeg kan forstå når kollegaen min ber om oppklaring. 

Eksempel: Jeg er usikker på om jeg forsto deg riktig, kan 

du prøve å si det en gang til? 


Situasjon: 

Bli enig med en kollega om en 

arbeidsplan og be om oppklaringer 

dersom noe er uklart. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 21


Snakke B1-nivå: Kan beskrive følelser og reaksjoner 

Kan beskrive detaljer 

Følelser og reaksjoner 


Jeg kan uttrykke at jeg er frustrert og lei meg. 

Eksempel: Jeg ble lei meg fordi han ikke ville ha hjelp av 

meg. Jeg synes dette var ubehagelig. 

Jeg kan beskrive detaljer for å forklare en ubehagelig situasjon. 

Eksempel: Hun ville ikke ha hjelp fordi hun synes jeg snakker 

for dårlig norsk. 

Jeg kan forklare hvorfor jeg føler meg avvist. 

Eksempel: Det var skikkelig ubehagelig. Han sa han ville ha 

en norsk pleieassistent i stedet for meg. 

Jeg kan beskrive beboerens reaksjon. 

Eksempel: Hun ble veldig sint, og ville ikke ha hjelp av meg. 

Hun skrek til meg og brukte stygge ord. 


Situasjon: 

Jeg opplever noe ubehagelig, og 

gir en beskrivelse av følelser og 

reaksjoner til lederen min. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 22


Lese B1-nivå: Jeg kan forstå tekster knyttet til egen jobb. 

Informasjonstekster om brann 


Jeg vet hvor oppslag og informasjonstekster om brann finnes. 

Jeg vet hva en branninstruks er og hvor jeg finner den. 

Når jeg leser teksten, forstår jeg hva jeg skal gjøre dersom det 

begynner å brenne på arbeid. 

Jeg kan spørre min kollega om det jeg ikke forstår. 

Eksempel: Hva betyr varslingsutstyr? Hvor finner jeg 

branninstruksen? 


Situasjon: 

Det skal være brannøvelse på 

jobben. Jeg må lese oppslag og 

informasjonstekster om brann som 

gjelder for sykehjemmet. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 23


Lese B1-nivå: Kan gjenkjenne hovedlinjene og hovedmeningen i en saktekst 

Taushetserklæring 


















Oslo, den ________________19______ 


___________________________________________________________________________ 

Underskrift 

___________________________ __________________________________ 


Jeg forstår hva en taushetserklæring er. 

___________________________________________________________________________ 

Tjenestested 

1 

Jeg forstår hvorfor jeg må underskrive på en taushetserklæring. 

Jeg forstår hva som kan skje om jeg bryter taushetsplikten. 

Jeg vet hvor jeg skal undertegne på erklæringen. 


















Oslo, den ________________19______ 

___________________________________________________________________________ 

Underskrift 

___________________________ __________________________________ 


___________________________________________________________________________ 

Tjenestested 


1 

Situasjon: 

Jeg får beskjed om å lese og 

underskrive på et skjema om 

taushetsplikt. 

Jeg kan det 

ikke. 

Del 6 side 24

DEL 7 Arbeidskultur 

I del 7 finner du arbeidsark med kort informasjon om 

fem ulike temaer, refleksjonsoppgaver og egenvurdering. 

Det vises eksempler knyttet til både skrevne og uskrevne 

regler på arbeidsplassen.

Del 7 Arbeidskultur 

Arbeidsark 

Arbeidskultur – skrevne og uskrevne regler på sykehjem 

Kort om skrevne og uskrevne regler 

Alle arbeidsplasser har lover og regler som er skrevet ned. Disse kalles skrevne 

regler. De fleste lovene står skrevet i arbeidsmiljøloven. Det står også mange 

skrevne regler i for eksempel lov om sosiale tjenester. I tillegg finnes det noen 

regler som ikke er skrevet noe sted, og disse kaller vi uskrevne regler. Det kan 

være vanskeligere å finne ut hvilke uskrevne regler en arbeidsplass har. Derfor 

må man observere og spørre noen for å bli kjent med dem. De uskrevne reglene 

kan være ulike på forskjellige arbeidsplasser. 

Her er noen eksempler på skrevne regler: 

• Taushetsplikt – er et eksempel på en regel det 

står skrevet om i lov om sosiale tjenester og 

i lov om godkjenning av helsepersonell. De gjelder 

for alle som jobber i helsesektoren. Regelen om 

taushetsplikt gjelder også for eksempel for lærere. 

• Hygiene på arbeidsplassen – er eksempel på en 

regel som det står skrevet om i arbeidsmiljøloven 

under HMS (helse, miljø og sikkerhet). Dette er en 

viktig regel som gjelder på sykehjem, i hjemmetjenesten 

og på sykehus. 

Her er noen eksempler på uskrevne regler: 

• «Å være en effektiv medarbeider» er et eksempel på en uskreven regel i norsk arbeidsliv. På et 

sykehjem gjelder denne regelen også, men i noen situasjoner er det dessuten viktig å ta seg tid til 

å jobbe rolig. Måltider og stell er eksempler på situasjoner hvor det er viktig å jobbe rolig. «Å ta seg tid 

til beboerne» er en uskreven regel på sykehjem. 

• «Å være en selvstendig medarbeider» er også et eksempel på en uskreven regel i norsk arbeidsliv. 

Når man jobber på et sykehjem, er det likevel veldig viktig å be om hjelp når man skal løfte en beboer. 

Å be om hjelp til noe er like viktig som å være selvstendig. 

Del 7 side 1


Arbeidsark 

Hvordan er arbeidskulturen i ditt hjemland? 

Nedenfor ser du noen eksempler fra norsk arbeidskultur. Er disse eksemplene like vanlige i andre 

land? 

• I Norge har vi mange skrevne regler i arbeidslivet. 

• Når man jobber i helse- og omsorgsbransjen, er regelen om taushetsplikt svært viktig. 

• Man må signere på en kontrakt om taushetsplikt. 

• I Norge har man regler for helse, miljø og sikkerhet. Branninstrukser og hygieneinstrukser er eksempler på dette. 

Hva har du lært om skrevne og uskrevne regler på sykehjem? 

Jeg kjenner noen skrevne regler som gjelder på arbeidsplassen min. 

Jeg kjenner noen uskrevne regler som gjelder på arbeidsplassen min. 

Jeg vet hva taushetsplikt er. 

Jeg vet hvorfor jeg må signere på en kontrakt om taushetsplikt. 

Jeg vet hvilke regler for håndhygiene som gjelder på arbeidsplassen min. 

Ja 

Dette må jeg finne 

ut mer om. 

Del 7 side 2


Arbeidsark 

Arbeidskultur – fagforening 

Se på bildet og snakk i sammen. 

Fagforeningen går i tog på arbeidernes dag den 1. mai. Kilde: Oslo Nei til EU. 

LO er Norges største 

fagforening. Den ble 

stiftet i 1899. 

Logoer for fagforeninger i helse- og omsorgsbransjen. 

Kort om fagforening 

I Norge har vi mange fagforeninger. En fagforening er en klubb som ansatte på en arbeidsplass kan melde seg inn i. 

Medlemmene i en fagforening på en arbeidsplass velger et medlem som skal være deres tillitsvalgt. Personen som er 

tillitsvalgt, kan hjelpe og støtte sine medlemmer når de vil snakke med ledelsen om for eksempel lønn, arbeidstid og 

ansettelse. Den som er tillitsvalgt, jobber for fagforeningen når man skal bli enig med ledelsen om for eksempel lønn 

og arbeidstid. Dette skjer når det er lokale lønns- og arbeidstidsforhandlinger. 

For å bli medlem av en fagforening må du melde deg inn og betale medlemsavgift. En del av denne avgiften kan du 

trekke av på skatten. Mange pleieassistenter og hjelpepleiere melder seg ofte inn i Fagforbundet. 

Del 7 side 3


Arbeidsark 

Nedenfor ser dere noen eksempler fra norsk arbeidskultur. Er disse eksemplene like vanlige i andre 

land? 

• I Norge har vi lange tradisjoner med fagforening. De første fagforeningene ble stiftet på slutten av 1800-tallet. 

• Det er vanlig å fagorganisere seg i Norge. 

• Det finnes fagforeninger for ulike yrkesgrupper. 

• På en stor arbeidsplass kan man ha flere tillitsvalgte (representanter) som representerer ulike yrker 

og organisasjoner. 

• Fagforeningen har egne møter på arbeidsplassen. 

• Man må betale en fagforeningsavgift for å være medlem av en fagforening. 

• Jobbsøkere kan ha en person fra fagforeningen til stede på intervju. 

Hva har du lært om fagforening? 

Jeg vet hvilken fagforening jeg kan bli medlem av. 

Jeg vet hvordan jeg kan melde meg inn i en fagforening. 

Jeg vet navnet på den som er tillitsvalgt på arbeidsplassen min. 

Jeg deltar eller har deltatt på møter med fagforeningen. 

Jeg har stilt spørsmål om lønn til fagforeningen. 

Jeg har stilt spørsmål om rettighetene mine til fagforeningen. 

Jeg samtaler om lønn og arbeidsmiljø på jobben. 

Ja 


ut mer om. 

Del 7 side 4


Arbeidsark 

Arbeidskultur – helse, miljø og sikkerhet 

Viktige telefonnumre 

110 Brann 

112 Politi 

113 Ambulanse 

Kort om helse, miljø og sikkerhet. 

I Norge har vi en lov for miljøet på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven forteller om rettigheter og plikter som 

arbeidsgiver og arbeidstaker har. Det står om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i arbeidsmiljøloven . 

Alle store arbeidsplasser skal ha et verneombud. Verneombudet arbeider med helse, miljø og sikkerhet på 

arbeidsplassen for de ansatte. Det er mange krav til sikkerhet på arbeidsplassen, og det finnes mange lover og regler 

om dette. 

Del 7 side 5


Arbeidsark 


Nedenfor ser dere noen eksempler fra norsk arbeidskultur. Er disse eksemplene like vanlige i andre 

land? 

• Sikkerhet: Det finnes egne lover og regler for sikkerhet i ulike yrker. 

• Verneombud: Store arbeidsplasser har et verneombud. Denne personen kan ansatte snakke med dersom de 

opplever at sikkerheten er for dårlig. De ansatte kan også snakke med verneombudet hvis det for eksempel er 

for få på vakt over lang tid. 

• Rapportering av ulykke: På mange arbeidsplasser må man gi en rapport hvis det for eksempel skjer en 

ulykke på jobben. Alle arbeidsplasser skal ha rutiner for hvordan man skal rapportere om dette. 

• Branninstruks: Det er viktig å forstå hva man skal gjøre når det oppstår brann. Derfor skal all ansatte 

få opplæring i brannrutiner. Det er viktig å forstå branninstruksen på en arbeidsplass. 

Hva har du lært om helse, miljø og sikkerhet på jobben? 

Jeg kjenner til regler for hygiene på arbeidsplassen min. 

For eksempel: håndvask, bruk av hansker, stell av beboere. 

Jeg bruker verneutstyr for hygiene og sikkerhet som er bestemt 

på arbeidsplassen min. Jeg bruker for eksempel hansker i noen 

situasjoner. 

Jeg vet hvem jeg kan gå til hvis jeg har noen problemer med for 

eksempel: mobbing av kolleger, dårlig sikkerhet, dårlig luft og hygienen. 

Jeg vet navnet på verneombudet på arbeidsplassen. 

Jeg vet hvem jeg skal snakke med og hva jeg skal gjøre hvis det skjer 

et uhell eller en ulykke på jobben. 

Jeg kan gi rapport om uhell (ulykker eller avvik) i et skjema fra jobben 

min. 

Jeg har fått opplæring i brannrutiner på jobben, og jeg vet hva jeg skal 

gjøre hvis det blir brann. 

Ja 


ut mer om. 

Del 7 side 6


Arbeidsark 

Arbeidskultur – leder og ansatt på arbeidsplassen 

Hvem er lederen? Snakk sammen om bildene. 

Kort om arbeidskulturer, ledelse og ansatte 

Det kan være store forskjeller i arbeidskultur på ulike arbeidsplasser. Hver arbeidsplass kan ha sin lokale 

arbeidskultur. Faktorer som påvirker arbeidskulturen, kan være hvor mange som er ansatt på arbeidsplassen, 

og om det er kommunal, offentlig eller privat virksomhet. 

I Norge er avstanden mellom en leder og en ansatt ofte liten sammenliknet med andre land. Som ny på en 

arbeidsplass kan det derfor være litt vanskelig å se og vite hvem som er ledere. Når man snakker med lederen, 

bruker man vanligvis fornavnet. 

Ledere ønsker vanligvis at ansatte tar initiativ og viser interesse for arbeidsoppgavene sine. Det er positivt 

når en ansatt stiller spørsmål og kommer med forslag til lederen sin. 

Del 7 side 7


Arbeidsark 

Nedenfor ser dere noen eksempler fra norsk arbeidskultur. Er disse eksemplene like vanlige 

i andre land? 

• På norske arbeidsplasser er det veldig vanlig å bruke fornavnet i stedet for etternavnet på lederen sin 

(både skriftlig og muntlig). 

• Det er vanlig at arbeidstakere stiller spørsmål eller kommer med forslag til lederen sin. Ulike ledere kan likevel 

ha ulike ønsker om dette. Det er derfor viktig at man blir kjent med den lokale arbeidskulturen. 

• Dersom det er mange ledere på arbeidsplassen din, er det din nærmeste leder du kan spørre og ta opp ting med. 

Dette er vanligvis den lederen som har personalansvar for deg. 

• Alle har krav på medarbeidersamtale med sin nærmeste leder minst én gang i året. Her kan man ta opp ting som 

kan bli bedre, og fortelle om det man synes er bra. 

• Vi har demokrati på arbeidsplassen, og alle ansatte er like viktige. Det er ofte organiserte møter hvor innspill 

til ledelsen kan gis, som for eksempel på personalmøter, avdelingsmøter og personalseminar. 

Hva har du lært om arbeidskulturen på din arbeidsplass? 

Jeg vet at jeg kan bruke fornavnet på lederen min. 

Jeg vet at jeg kan stille spørsmål til lederen når noe er uklart for meg. 

Jeg vet at jeg kan skrive en beskjed (på e-post, sms eller gul lapp) 

til lederen min. 

Jeg vet at det er positivt å komme med forslag dersom jeg har en 

god idé. 

Jeg vet hva en medarbeidersamtale er. 

Ja 


ut mer om. 

Del 7 side 8


Arbeidsark 

Arbeidskultur – sosialt miljø 

Her er noen eksempler på sosiale aktiviteter på en arbeidsplass 

Julebord med jobben 

Holmenkollstafett med jobben 

Båttur med jobben 

Seminar med jobben 

Kort om sosialt miljø på arbeidsplassen 

I Norge er det vanlig å ha noen sosiale aktiviteter både i arbeidstiden og etter arbeidstid. Noen ganger blir man 

invitert til for eksempel en bursdagsfeiring, julebord, sommerfest, seminar eller en idrettskonkurranse. Det er positivt 

å bli med på sosiale aktiviteter. Det er også en fin mulighet til å bli bedre kjent med kolleger. 

Del 7 side 9


Arbeidsark 


Nedenfor ser du noen eksempler fra norsk arbeidskultur. Er disse eksemplene like vanlige 

i andre land? 

• Lunsjprat: Det er vanlig å spise lunsj med kolleger. Man snakker om været, nyheter, jobb, familie og fritid. 

• Julebord eller juleavslutning: Mange arbeidsplasser har en fest eller en avslutning før jul. Den kan være 

på jobben eller på en restaurant. 

• Sommeravslutning eller sommerfest: Mange arbeidsplasser arrangerer en avslutning eller en fest for alle 

ansatte før sommerferien. 

• Lønningspils: Det er vanlig å gå ut med kolleger av og til etter arbeidstid i forbindelse med lønningsdag. 

Vanligvis møtes man på en bar, kafé eller restaurant. 

• Bursdag: På mange arbeidsplasser er det vanlig å feire kollegers bursdag. Det er vanlig å spise kake på jobben, 

og noen ganger gir man en liten gave. 

Hva har du lært om sosialt miljø på jobben? 

I lunsjen snakker man mye om nyheter, helgeaktiviteter, familie, 

ferie eller jobben. 

På jobben har de julebord eller juleavslutning. 

Om sommeren har de sommeravslutning for ansatte. 

På jobben har de lønningspils. 

De som har bursdag, blir feiret på jobben. 

Ja 


ut mer om. 

Del 7 side 10

DEL 8 Visningsmappe 

Denne delen er i utgangspunktet tom og fylles med 

arbeider som deltakeren ønsker å vise fram. Utvalgte 

arbeider kan fungere som dokumentasjon på deltakerens 

sluttkompetanse. Her kan arbeidsattester, CV, kursbevis, 

vitnemål og lignende også samles.

Læringsmappe er et pedagogisk verktøy som passer for 

arbeidsrettet norskopplæring. Den viser 

• hvordan man kan arbeidsrette norskopplæring til sykehjemskonteksten 

• eksempler på hvordan man kan knytte opplæringen til kompetansemål hentet fra 

«Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere» 

• eksempler på arbeidsoppgaver og utfordringer knyttet til både skriftlig og muntlig 

kommunikasjon på sykehjem 

• autentiske bilder og tekster fra sykehjem 

• eksempler på sjekklister for egenvurdering knyttet til skriftlig og muntlig kommunikasjon 

• arbeidsark for kartlegging av kompetanser og strategier, praksislogg med mer 

• arbeidsark knyttet til arbeidskultur; HMS, fagforening med mer 

Olaf Helsetsvei 5b, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo 

Telefon: 23 38 13 00, Telefaks: 23 38 13 01 

vox.no 

postmottak@vox.no

hele læringsmappa

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?