Psykisk helse

HELSE 

Psykisk helse

HELSE 

Psykisk helse 

Av psykolog Kirsti Jareg 

Innledning 2 

Når har man psykiske 

problemer? 2 

Holdninger til psykiske 

lidelser 2 

Ulike psykiske problemer og 

lidelser 2 

Depresjon 3 

Angst 3 

Posttraumatiske reaksjoner 4 

Personlighetsforstyrrelser 5 

Psykoser 5 

Somatoforme lidelser 6 

Reaksjoner på migrasjon 6 

Sjokkfasen 6 

Reaksjonsfasen 7 

Reparasjonsfasen 7 

Nyorienteringsfasen 7 

Ulike faser i familien 7 

Ulike forståelsesmodeller på 

psykiske problemer 8 

En vestlig medisinsk/psykologisk 

forståelsesmodell 8 

Andre forståelsesmodeller 8 

Behandling av psykiske 

lidelser 8 

Hva er samtaleterapi? 9 

Medisinering 9 

Møte mellom ulike 

forståelses modeller i 

terapeutiske samtaler 10 

Språkbarrierer og bruk 

av tolk 10 

Behandlingsapparatet 11 

Primærhelsetjeneste 11 

Fastlege 11 

Legevakt 11 

Kommunal 

psykiatritjeneste 11 

Helsestasjon 12 

Skolehelsetjenesten 12 

Kommunale lavterskeltilbud 12 

Pedagogiskpsykologisk 

tjeneste (PPT) 12 

Spesialisthelsetjenesten 12 

Distriktspsykiatrisk senter 

DPS) 12 

Barneog ungdomspsykiatrisk 

poliklinikk (BUP) 13 

Privatpraktiserende 

psykiatere og psykologer 13 

Kilder og nyttige lenker 13 

Oversikt over organisasjoner 

og institusjoner som arbeider 

med psykisk helse 14 

Frivillige organisasjoner 14 

Offentlige kompetanse 

sentre 14 

Ordforklaringer 15

HELSE | pSyKISK HELSE 2 

Innledning 

Psykisk helse, i motsetning til somatisk eller fysisk helse, handler kort sagt 

om hvordan et menneske har det rent følelsesmessig. De fleste er enige 

om at det ofte er en sammenheng mellom fysisk sykdom og hvordan man 

har det. På samme måte kan psykiske plager gi fysisk ubehag og føre til 

kroniske, fysiske plager. Derfor kan et skille mellom psykisk helse og fysisk 

helse virke kunstig. 

Mange som lever et tilsynelatende vanlig liv, kan ha psykiske problemer. 

Det å ha psykiske problemer er stort sett ikke et hinder for å ha familie, 

venner eller jobb. 

Når har man psykiske problemer? 

Alle har en psykisk helse, og alle vil oppleve variasjoner i sin psykiske helse 

i løpet av livet. Det er normalt å ikke være glad og fornøyd i perioder, særlig 

hvis det har skjedd noe trist eller skremmende. Man kan derfor si at en 

person har psykiske problemer hvis vedkommende ikke mestrer hverdagen 

over tid. Eksempler på dette kan være at man ikke klarer å konsentrere seg 

på skolen, ikke klarer å gå på jobben, eller at man er så sint eller trist at det 

går ut over familielivet. 

Holdninger til psykiske lidelser 

Det å ha psykiske problemer er stort sett mer tabubelagt og forbundet med 

skam enn det å ha fysiske sykdommer. I Norge er det i dag en økende åpenhet 

om psykiske lidelser. Blant annet har en tidligere statsminister og andre kjente 

personer stått fram offentlig og fortalt om sine psykiske problemer. 

I en del land er det å ha psykiske problemer forbundet med skam, og 

derfor holdes slike problemer gjerne skjult. Dette kan skyldes at det 

psykiske helsetilbudet i disse landene fungerer svært dårlig. Psykisk syke 

mennesker oppbevares kanskje i lukkete institusjoner i årevis, med tung 

medisinering som eneste behandlingsform. I slike tilfeller vil naturligvis 

alt som kan knyttes til psykiatri og psykologi, virke skremmende og 

forbindes med galskap. Dette kan være én av flere årsaker til at det er lite 

åpenhet og liten kunnskap om psykiske lidelser i noen minoritetsmiljøer 

i Norge. Mangel på åpenhet kan gjøre det vanskelig for personer med 

minoritetsbakgrunn å søke hjelp og snakke med andre om sine problemer. 

Ulike psykiske problemer og lidelser 

Det er mange som har hatt en psykisk lidelse en eller annen gang i livet, og som 

aldri opplever det igjen. Noen psykiske problemer kan altså være forbigående, 

mens andre kan vare lenge. Noen har psykiske problemer hele livet.


Noen personer bruker rusmidler, for eksempel alkohol, hasj eller khat når 

de har det vanskelig. Dette er en lite hensiktsmessig løsning fordi rusmidler 

skaper tilleggsproblemer. I verste fall kan misbruk av rusmidler føre til alvorlige 

psykiske problemer. 

Enkelte lidelser påvirker funksjonsevnen mer enn andre. Det er de psykotiske 

tilstandene og alvorlige depresjoner som i størst grad påvirker evnen til å fungere. 

Depresjon 

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i befolkningen. Depresjon 

er noe annet enn tristhet og sorg. Symptomer på depresjon er ofte: 

• at man sover for lite eller for mye 

• at man spiser for mye eller for lite 

• at man mister konsentrasjonsevne og initiativ 

• at man tenker sterke negative tanker om seg selv 

• at man blir irritabel og sint og/eller trekker seg tilbake fra andre mennesker 

• at man mister interessen for aktiviteter og andre mennesker 

• at man mister håp om at livet vil bli bedre 

• at man har selvmordstanker 

Depresjon kan for eksempel utløses av lang tids sykdom, arbeidsledighet 

eller tap av nære personer. Depresjon kan også utløses av lang tids venting på 

et asylmottak, av isolasjon og manglende sosialt nettverk. Mangel på meningsfull 

aktivitet som skole eller arbeid kan også være utløsende faktorer. 

Fødsler kan også utløse en depresjon. De første dagene etter fødselen opplever 

mange kvinner følelsesmessige svingninger. Dette er helt normalt. Hvis kvinnen 

derimot har depressive symptomer over et par uker, kan det dreie seg om 

en fødselsdepresjon. Da er det viktig å oppsøke helsestasjon eller lege og få 

behandling før tilstanden forverrer seg. En alvorlig fødselsdepresjon kan gå ut 

over omsorgsevnen til kvinnen. 

Angst 

Angst kan opptre alene eller sammen med en depresjon. Det finnes ulike 

former for angst. Noen har hatt angst allerede fra tidlig barndom. For andre 

kan angsttilstanden ha blitt utløst av skremmende hendelser i voksen alder. 

Angst kan komme til uttrykk på mange måter. Noen er redde for spesielle 

steder som tunneler og heiser. Dette kalles ofte fobier. Andre er redde for 

mennesker og kan synes at sosiale situasjoner er vanskelige. Dette blir ofte 

kalt sosial fobi eller sosial angst. Enkelte bruker mye tid og krefter på å tenke 

på om de har glemt å gjøre noe, som for eksempel å låse døren eller skru av 

kaffetrakteren, og derfor må de stadig sjekke om de har gjort dette. De fleste 

kan kjenne seg igjen i slike tanker og handlinger, men hvis disse går ut over 

hverdagslivet og funksjonsevnen, kalles det tvangstanker og tvangshandlinger. 

Andre kan ha ubehagelige tanker som stadig dukker opp uten at de ønsker 

det. Tankene dreier seg ofte om at man har gjort noe galt eller dummet seg 

ut. Dette kalles også tvangstanker. Man kan også bare være generelt redd og


bekymret i så stor grad at det hemmer livskvaliteten, uten å kunne forklare 

hva man er engstelig for. Dette kalles ofte generalisert angst. 

En vanlig atferd ved angsttilstander er at man prøver å unngå det man er 

redd for. Etter hvert blir dette svært problematisk for den som har angst 

fordi hverdagen blir vanskelig eller personen blir isolert. En person som har 

sosial angst, trekker seg ofte unna og unngår sosiale aktiviteter. Resultatet 

kan bli isolasjon og ensomhet. Måten man takler angsten på, kan dermed bli 

en del av selve problemet. 

Vanlige symptomer på angst er: 

• at man har hjertebank 

• at man svetter i hendene 

• at man føler at man ikke får puste eller ikke får nok luft 

• at man er redd for å besvime eller dø 

• at man er redd for å bli «gal» og miste kontrollen 

Et angstanfall varer som regel noen minutter. Det er ikke farlig å ha angst, 

men det er svært ubehagelig. Man blir ikke «gal», og man blir heller ikke 

kvalt eller skadet på andre måter. Man besvimer vanligvis ikke under et 

angstanfall fordi de fleste får økt blodtrykk, mens det å besvime som regel 

forutsetter et blodtrykksfall. Mange skammer seg over reaksjonene de får 

under angstanfall og prøver å skjule dem for andre. 

posttraumatiske reaksjoner 

De fleste får psykologiske og kroppslige reaksjoner etter traumatiske 

hendelser. Traumatiske hendelser dreier seg om svært skremmende og 

truende opplev elser der personen kan ha vært i livsfare, eller ha vært 

vitne til at andre er i en slik situasjon. En god del flyktninger har opplevd 

traumatiske hendelser. Det finnes flere former for traumatiske hendelser, 

som for eksempel: 

• menneskeskapte lidelser som voldtekt eller andre overgrep, 

bombe eksplosjon, drap og tortur 

• naturkatastrofer som jordskjelv, flom eller orkan 

bil, båt eller togulykker 

• brann 

Vanlige reaksjoner på traumatiske opplevelser er mareritt, tilbakevendende 

og påtrengende minner om hendelsen i våken tilstand og søvnproblemer. 

For de fleste vil disse symptomene gradvis bli mindre plagsomme og forsvinne 

av seg selv. Hvis symptomene derimot varer i mange uker og ikke blir svakere, 

og hvis symptomene begynner å forstyrre arbeid, skolearbeid eller familieliv, 

kan det hende personen er i ferd med å utvikle posttraumatisk stressyndrom 

(PTSD). Denne tilstanden opptrer hos enkelte etter traumatiske hendelser. 

For noen kan tilstanden bli kronisk hvis den ikke behandles.

Symptomer på posttraumatisk stressyndrom: 


• Personen har påtrengende minner om det som skjedde, 

såkalte «flashbacks». 

• Personen unngår alt som kan minne om den traumatiske hendelsen, såkalt 

unngåelsesatferd. Personen kan ofte kjenne seg følelsesløs eller nummen. 

• Personen er alltid vaktsom, skvetten og ofte irritabel 

personlighetsforstyrrelser 

Det finnes mange former for personlighetsforstyrrelser. 1 En personlighetsforstyrrelse 

kjennetegnes ved at personen har store problemer med å 

forholde seg til og ha gode relasjoner til andre mennesker. 2 

Personlighetsforstyrrelser er en alvorlig diagnose som man skal være svært 

forsiktig med å bruke, blant annet fordi de fleste vil kjenne igjen trekk ved 

personlighetsforstyrrelser både hos seg selv, familie, venner og kolleger. 

Det er først når personen har en systematisk måte å tenke, føle og handle 

på som skaper omfattende problemer både for en selv og andre, at enkelte 

snakker om personlighetsforstyrrelse. Man tenker seg at det har vært en 

skjevutvikling hos personen fra tidlige år. Det finnes også forskning som 

peker mot at personlighetsforstyrrelser kan ha en genetisk komponent. 

Et eksempel på en personlighetsforstyrrelse er paranoid personlighetsforstyrrelse 

der personen på en systematisk måte tolker kommentarer fra 

andre i verste mening, går til motangrep og blir sint. Hvis personen i de fleste 

sammenhenger fortolker utsagn og kommentarer på denne måten, skaper 

dette selvfølgelig problemer på skole, arbeidsplass og blant venner og familie. 

psykoser 

Psykoser kjennetegnes ved at personen ikke oppfatter verden på samme 

måte som andre. Man sier ofte at psykotiske personer har en forvrengt 

virkelighetsoppfatning. 

Det finnes mange former for psykose. En psykose kan være kortvarig og oppstå 

som reaksjon på en krise, eller bli utløst av rusmidler eller medikamenter. 

Andre former for psykoser har en mer varig karakter som personen må lære 

seg å leve med. 

Noen kjennetegn på psykose: 

• Personen begynner å se ting og høre lyder eller stemmer som 

ingen andre hører. Dette kalles syns og hørselshallusinasjoner. 

• Personen sier merkelige ting, snakker usammenhengende 

og oppfører seg annerledes og rart. 

• Personen mener at han eller hun stadig blir forfulgt og overvåket. 

• Personen endrer ofte vaner med hensyn til måltider, søvn 

og personlige hygiene. 

• Personen blir mer og mer aggressiv og truende. 

• Personen blir mer og mer stille og tilbaketrukket. 

1 Se for eksempel www.psykiskhelse.no 

2 I fagmiljøene er det uenighet om disse diagnosene.


Psykose er en vanlig grunn til at personer innlegges på psykiatrisk avdeling 

på sykehus. En grunn til dette er at personen ikke klarer å ta vare på seg selv. 

Noen utsetter seg for farlige situasjoner, andre får store problemer med for 

eksempel hygiene og matlaging. Noen er så redde og føler seg så truet at de 

lider sterkt eller kan være farlige for andre. Det er viktig at personer med 

slike lidelser får behandling så raskt som mulig. 

Somatoforme lidelser 

Somatoform lidelse 3 er en relativt vanlig diagnose når en person gjentatte ganger 

oppsøker lege på grunn av kroppslige plager, og krever medisinsk utredning 

uten at legen finner noe galt. Det kan riktignok være noen fysiske funn, men 

disse er ikke nok til å forklare plagene og engstelsen som personen kjenner. 

Denne diagnosen omfatter en skala som går fra lette tilfeller, som er vanskelige 

å avgrense fra det normale, til svært invalidiserende sykdomstilstander. 

En annen betegnelse på somatoforme lidelser er funksjonelle plager eller 

symptomer. Felles for de somatoforme lidelser og de såkalte funksjonelle 

syndromer er at de utelukkende er definert ut fra personens subjektive 

plager og ikke fra medisinske funn. 

Det er grunn til å vise varsomhet med denne diagnosen når det gjelder 

flyktninger. En grunn til dette er at en del flyktninger har vært utsatt for tortur. 

Torturskader setter ofte ikke synlige spor. Hvis den medisinske konsultasjonen 

ikke omfatter en grundig undersøkelse av eventuelle torturskader, kan smertetilstander 

etter tortur forveksles med somatoforme lidelser. Smertetilstander 

etter tortur kan blant annet omfatte muskelsmerter og smerter grunnet 

nerveskader. 

Reaksjoner på migrasjon 

Det å flytte til et nytt land medfører vanligvis følelsesmessige reaksjoner. 

Disse reaksjonene er vanlige og ofte forbigående normalreaksjoner og kan 

ikke kalles psykiske problemer. Reaksjonene kan grovt sett deles inn i ulike 

faser som følger et nokså forutsigbart mønster. 4 I litteraturen beskrives 

fasene litt forskjellig, avhengig av hvilke teoretikere som skriver om dem. 

Noen vil si at disse fasene gjelder spesielt for mennesker som er i eksil, og 

som derfor har en ufrivillig flytteprosess bak seg. Andre mener at fasene 

også gjelder for mennesker som har flyttet frivillig. Det er viktig å understreke 

at disse fasene ikke gjelder for alle, og at beskrivelsen av fasene er 

forenklinger av hvordan mennesker har det. 

Sjokkfasen 

Den første fasen kan kalles sjokkfasen. Den nyankomne er ofte positivt 

innstilt til det nye landet og er nysgjerrig på nye mennesker, nye skikker og 

så videre. Flyktninger vil ofte være lettet over å være i trygghet og ivrige 

etter å bygge opp en tilværelse i det nye landet. 

3 Kilde: Pasienthåndboka 

4 Engebrigtsen,A. og Thorbjørnsrud, B. (1995): «Norge som et flerkulturelt samfunn – et undervisningsopplegg» 

Utlendingsdirektoratet (UDI) og Kommunal- og regionaldepartementet (Krd)


Reaksjonsfasen 

Den neste fasen kalles ofte reaksjonsfasen og kjennetegnes gjerne av sterke 

negative følelser. Hverdagen har begynt, og personen kan bli negativt innstilt 

til sitt nye hjemland. Problemer med å lære språket og få utdanning eller 

arbeid, kan føre til frustrasjon. Skuffelse og sinne er vanlige reaksjoner, og 

omgivelsene kan oppfatte dette som mangel på takknemlighet. 

Noen få forblir i denne fasen og kommer seg ikke videre. I slike tilfeller utvikler 

personen ofte psykiske problemer som gjør det vanskelig å takle hverdagen. 

Han eller hun blir deprimert og kanskje bitter, og dette kan føre til at andre 

mennesker trekker seg unna, også landsmenn. Dette fører personen inn i 

selvforsterkende, dårlige sirkler. 

Reparasjonsfasen 

Den tredje fasen kalles ofte reparasjonsfasen. Personen pendler mellom 

negative følelser og mer positive og optimistiske tanker for framtiden. 

Vedkommende behersker kanskje språket bedre og har fått noen venner eller 

gode kolleger i det nye landet. Troen på at det går an å skape seg en fremtid i 

et nytt land, vokser sakte fram. 

Nyorienteringsfasen 

Den fjerde fasen kalles ofte nyorienteringsfasen. Den kan på sitt beste innebære 

at personen integrerer sitt tidligere og sitt nye liv. Personen ser kanskje styrken 

i å ha erfaringer fra to land og kulturer og kan utnytte disse erfaringene på en 

bevisst måte. Personen opplever at det ikke er nødvendig å velge mellom å 

tilhøre én kultur framfor en annen, men kjenner at identiteten bygger på 

begge kulturer. Kanskje klarer personen også å bruke tidligere traumatiske 

eller negative erfaringer på en positiv måte, for eksempel ved å hjelpe andre 

som har vært utsatt for lignende hendelser. På denne måten integreres 

tidligere erfaringer i det nye livet. 

Ulike faser i familien 

Det er vanlig at barn og voksne eller ektefellene seg imellom går inn og ut av 

de nevnte fasene på ulike tidspunkter og noen ganger i ulik rekkefølge. 

Barn kan for eksempel savne hjemlandet aller mest når de kommer til det nye 

landet, mens de voksne kan være lettet og optimistiske. Barn bruker kanskje 

kort tid på å tilpasse seg, få venner og lære språket, og de kan ha funnet seg 

godt til rette på det tidspunktet de voksne går inn i reaksjonsfasen. 

Søsken eller ektefeller seg imellom kan også reagere ulikt på migrasjon. 

Dette kan skape utfordringer for ekteskapet, søskenforholdet og for familien 

som helhet.


Ulike forståelsesmodeller på psykiske problemer 

Det er mange forklaringer på hvorfor noen utvikler psykiske plager. Hvilke 

faktorer spiller inn? Er det arv eller miljø? Er det skjebnen, en straff fra gud 

eller er det trolldom? Det finnes ulike måter å forstå psykiske problemer på. 

En vestlig medisinsk/psykologisk forståelsesmodell 

En vestlig forståelsesmodell av psykiske lidelser baserer seg på at psykiske 

problemer oppstår som et resultat av et samspill mellom arvelige faktorer 

og miljøfaktorer. Når det gjelder psykiske lidelser generelt, kan altså arvelige 

komponenter disponere for en lidelse. Hvis man har nære slektninger med 

visse psykiske lidelser, kan man ha en økt risiko for selv å utvikle lidelsen. 

Arv av personlighetstrekk kan også gjøre en person mer eller mindre sårbar 

for å utvikle en psykisk lidelse ved ulike påkjenninger. 

Enkelte miljøfaktorer kan gi økt risiko for å utvikle psykiske lidelser. Eksempler 

på dette kan være kriser som følge av alvorlig sykdom eller det å miste et 

barn. Miljøfaktorer som arbeidsledighet, dårlig økonomi og lite eller manglende 

sosialt nettverk, gir økt risiko for å få psykiske problemer. 

Arvelighet betyr ikke at man selv automatisk får psykiske problemer. Samspillet 

med miljøet har også stor betydning. Hvis man er arvelig disponert for en 

psykisk lidelse, kan miljøfaktorer som et godt sosialt nettverk, god nok økonomi 

og en meningsfull hverdag bidra til at man ikke utvikler lidelsen. 

Andre forståelsesmodeller 

Andre måter å forstå psykiske plager på kan både leve side om side med 

den vestlige forståelsesmodellen og være et alternativ til den. I enkelte 

land brukes ikke begrepet «psykiske plager». I stedet brukes andre ord for 

å beskrive en plagsom tilstand. I en del land, også i vestlige land, vil man 

for eksempel bruke religiøse forklaringer på en spesiell tilstand. En slik 

forklaring kan være at tilstanden er en straff fra gud eller at man er besatt 

av ånder, for eksempel såkalt jinn. Andre forklarer lidelsen med at den er 

påført med hensikt av personer man er i konflikt med gjennom trolldom, 

hekseri eller magi. 

Behandling av psykiske lidelser 

Det finnes gode behandlingstilbud for de aller fleste psykiske lidelsene. For 

mange kan det oppleves unaturlig å snakke med profesjonelle hjelpere i helsevesenet 

som man ikke kjenner. Det kan føles mer naturlig å oppsøke familie, 

venner eller religiøse hjelpere når man har problemer. Ulike forståelsesmåter 

av psykiske plager og ulike tilnærminger til hva som er naturlig å gjøre, kan være 

en utfordring for terapeuter som er lært opp i en vestlig forståelsesmodell.

Det er ofte en sammenheng mellom hva man antar er årsaken til psykiske 

lidelser og hva slags behandling man tror hjelper. Hvis man har religiøse 

forklaringer på problemene, vil det for eksempel være naturlig å forsøke å 

bli bedre gjennom ulike religiøse handlinger. 

I vestlige land er samtaleterapi og medisinering de mest sentrale 

behandlingsmåtene. Dette kan kanskje virke fremmed, skremmende eller 

lite relevant for personer som ikke kjenner til en slik behandlingsform. 

I tillegg kan språkbarrierer være en stor utfordring. 


Hva er samtaleterapi? 

Samtaleterapi dreier seg om behandling av psykiske problemer ved at en klient/ 

pasient 5 og en terapeut snakker sammen. De fleste terapeuter betrakter seg 

som en samtalepartner og ikke som en ekspert som gir råd om hva klienten 

skal gjøre. 

Behandling ved hjelp av terapi kan ha ulike mål. Ett mål kan være at klienten 

gjennom samtalen reflekterer seg fram til hvordan han eller hun kan løse sine 

problemer. Et annet mål kan være å akseptere seg selv eller sin fortid i større 

grad, og på den måten komme seg ut av evig selvbebreidelse, skamfølelse 

eller skyldfølelse. Et tredje mål kan være å bearbeide tidligere traumatiske 

opplevelser. Dette betyr ikke at opplevelsen glemmes, men at personen ikke 

opplever sterk angst hver gang tanker på opplevelsen dukker opp. Dermed 

blir det kanskje mulig å se opplevelsen på en ny måte. 

Det finnes ulike terapeutiske retninger, og de skiller seg fra hverandre på 

mange måter. Noen terapeuter vil for eksempel legge vekt på hvordan 

tanke mønstre skaper problemer for klienten. Andre legger mest vekt på 

hvilke følelser som skaper problemer. Noen er mest opptatt av nåtid, mens 

andre vektlegger fortid og barndom. Noen er opptatt av drømmer, mens 

andre legger liten vekt på dette. 

På grunn av de ulike retningene, og fordi terapi i stor grad er avhengig av 

at klient og terapeut passer sammen og forstår hverandre, er det vanlig at 

klienten får noen prøvetimer. Hensikten med prøvetimene er å få en gjensidig 

avklaring. Klienten må føle at terapiformen passer, og terapeuten må vurdere 

om han eller hun kan tilby behandling for klientens problemer. 

Medisinering 

Mennesker med ulike psykiske lidelser kan ha god effekt av medikamenter, 

spesielt hvis de får samtaleterapi i tillegg. Ved depresjonstilstander vil pasienten 

kanskje få utskrevet antidepressive medikamenter, mens ved angsttilstander 

vil personen kanskje få medikamenter som virker angstdempende. Ved psykoser 

brukes ulike antipsykotiske medisiner. 

Mange medikamenter virker ikke før etter flere dager eller kanskje uker. 

Det er derfor viktig at pasienten ikke slutter å ta medisinene selv om de ikke 

virker med en gang. Noen medikamenter gir en del ubehagelige bivirkninger, 

spesielt de første ukene. Bivirkningene gir seg ofte etter hvert. 

5 Noen terapeuter bruker betegnelsen «klienter», andre sier «pasienter».


Møte mellom ulike forståelsesmodeller i terapeutiske samtaler 

Helsepersonell skal alltid forsøke å sette seg inn i klientens forståelsesmåte. 

En grunnleggende tenkning i psykisk helsearbeid og terapi er å forsøke å hjelpe 

klienten ut fra hans forståelse av sin egen situasjon, og hans forståelse av hva 

som vil være til hjelp for ham. I praksis viser dette seg av og til å være vanskelig, 

men det legges økt vekt på å lære opp helsepersonell i kommunikasjon med 

pasienter som har andre forklaringer og løsninger på psykiske plager enn den 

vestlige forståelsesmodellen. 

Det kan være vanskelig for helsepersonell å behandle mennesker som 

forstår lidelsene på en annen måte enn de selv gjør. Hvis helsepersonell for 

eksempel mener at en person sliter med angst og mareritt på grunn av en 

rekke overgrep, mens klienten selv mener å være forhekset, kan det oppstå 

kommunikasjonsproblemer. Det samme kan skje hvis klienten mener at det 

ikke har noen hensikt å snakke om problemene, og at problemene kan bli 

enda verre ved å snakke om dem. 

Språkbarrierer og bruk av tolk 

En annen utfordring i psykisk helsearbeid er språkbarrierer og bruk av 

tolk. 6 Når en klient ikke har så gode norskkunnskaper, er det nødvendig å 

bruke en tolk i terapeutiske samtaler. I terapeutiske samtaler kreves det en 

tolk som er god til å gjengi innholdet i det som blir sagt så vel som å kunne 

gjengi følelsesmessige tilstander. Noen tolker har hatt tolking i terapeutiske 

samtaler som en del av utdannelsen. 

Tillit til tolken er helt grunnleggende i terapi. Alle kvalifiserte tolker skal følge 

yrkesetiske regler for tolker. Dette betyr blant annet at de har taushetsplikt, 

og at de skal tolke alt klienten og terapeuten sier. Tolken skal ikke selv delta i 

samtalen. Hvis både klient og terapeut er fornøyd med en bestemt terapitolk, 

bør de fortsette å bruke denne tolken. 

Bruk av tolk er regulert av lovverk, blant annet forvaltningsloven og pasientrettighetsloven. 

7 Det som er felles for lovverket, er at pasienter og klienter i 

både somatisk og psykisk helsevesen blant annet har rett til å få informasjon 

på et språk de forstår om egen tilstand og om behandlingsalternativer. 

Det er helsepersonellet som har ansvar for å bestille tolk. Bruk av tolk er 

gratis for pasienten. 

Helsepersonell har ansvar for å bestille tolk hvis dette er nødvendig for å 

bli forstått og for å gi tilfredsstillende behandling. En pasient kan motsette 

seg bruk av tolk, men skal da få informasjon om at dette kan få negative 

konsekvenser for helsen. Medisinske uttrykk, diagnoser, doseringer og så 

videre blir sjelden riktig oversatt av slekt og venner. Barn skal ikke brukes 

som språklige medhjelpere i samtaler med helsepersonell. 

6 Se også artikkelen «Helsetjenester i Norge», emne 3. 

7 Se www.lovdata.no

Behandlingsapparatet 


Helsetjenestene i Norge er delt inn i primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester, 

også kalt førstelinjetjenester og andrelinjetjenester. Hvis 

voksne mennesker ønsker kontakt med det psykiske behandlingsapparatet, er 

det vanligvis fastlegen som henviser til dette behandlingstilbudet. Det finnes 

også egne behandlingstilbud for barn og ungdom med psykiske problemer. 

Det mest vanlige er at man går til samtaler hos en terapeut, kanskje én gang i 

uken. Kun noen få personer med alvorlige lidelser blir lagt inn på psykiatriske 

avdelinger ved sykehus. 8 

primærhelsetjeneste 

Kommunene er lovpålagt å sørge for nødvendige helsetjenester for alle som 

bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen. Primærhelsetjenester omfatter 

blant annet fastlege, kommunal legevakt, kommunal psykiatritjeneste og helsestasjon. 

Skolehelsetjeneste og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) hører også 

inn under de kommunale helsetjenestene. 

Fastlege 

I Norge står de fleste mennesker på listen til en bestemt lege, en fastlege. 9 

Fastlegen kan hjelpe til ved enklere psykiske lidelser, men fastlegen tilbyr 

ikke samtaleterapi. Legen kan likevel være en god støtte i en vanskelig 

periode i livet ved å lytte til pasienten. 

Legen kan også skrive ut medikamenter mot for eksempel angst, depresjon 

eller psykotiske tilstander. Det anbefales likevel ikke å bare bruke medisiner 

mot slike tilstander. Medisinering bør kombineres med samtaleterapi eller 

oppfølging på andre måter. 

Legevakt 

Hvis man plutselig blir alvorlig syk utenom fastlegens kontortid, kan man 

oppsøke en kommunal eller privat legevakt. 10 Når det gjelder psykiske 

problemer som akutt psykose eller en plutselig forverring av en annen 

psykisk tilstand, kan det være aktuelt å kontakte legevakt. 

Det kan også være aktuelt for pårørende å kontakte legevakt hvis en person 

er sterkt suicidal, det vil si at vedkommende har tenkt å ta sitt eget liv. Noen 

klienter oppsøker også legevakten på eget initiativ hvis de for eksempel er så 

deprimerte at de vurderer å ta sitt eget liv. 

Legevakten kan ikke følge opp pasienten etter konsultasjonen, men vil henvise 

vedkommende tilbake til fastlege eller til spesialisthelsetjeneste. 

Det kan også være aktuelt for legevakten å kontakte et sykehus og sørge 

for innleggelse på en psykiatrisk avdeling hvis det er behov for det. 

Kommunal psykiatritjeneste 

Fastlegen kan i noen tilfeller henvise til støttesamtaler hos en kommunalt 

ansatt psykiatrisk sykepleier. 11 

8 Se artikkelen «Helsetjenester i Norge» for en nærmere oversikt over behandlingsapparatet. 

9 Se artikkelen «Helsetjenester i Norge» for mer om fastlege. 

10 Se artikkelen «Helsetjenester i Norge» for mer om legevakt. 

11 Se artikkelen «Helsetjenester i Norge» for mer om dette.


Helsestasjon 

De aller fleste barn er jevnlig til kontroll på helsestasjonen fram til de 

begynner på skolen. På helsestasjonen kan foreldre ta opp spørsmål og dele 

sine bekymringer knyttet til barnet. 12 Mange foreldre har spørsmål om blant 

annet kosthold, utvikling og motorikk. Det er også mulig å ta opp forhold 

som gjelder barnets psykiske helse. 

Helsesøster samarbeider med lege, og helsestasjonen kan gjennom legen 

sørge for videre henvisning til Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk 

(BUP) hvis det er nødvendig. 

Skolehelsetjeneste 

Skolehelsetjenesten er en forlengelse av helsetjenesten for barn under skolealder. 

Når barna er i skolealder, kan de selv oppsøke helsesøster på skolen hvis 

de har bekymringer og spørsmål om psykisk og fysisk helse. 

Kommunale lavterskeltilbud 

En del kommuner og bydeler har lavterskeltilbud for ungdom som trenger 

en voksen å snakke med. Tanken bak lavterskeltilbudene er at det ikke skal 

være nødvendig med henvisning for å få en samtale med en fagperson. Man 

trenger heller ikke å bestille time. En del av disse tilbudene har også åpent 

om ettermiddagen og kvelden. 

pedagogisk-psykologisk tjeneste (ppT) 

Barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings eller 

oppvekstsituasjon, kan ta kontakt med pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). 

Fagpersonene i PPtjenesten er psykologer, pedagoger, spesialpedagoger, 

sosionomer, logopeder og synspedagoger. 13 PPtjenesten er kommunens 

rådgivende og sakkyndige instans i saker knyttet til opplærings eller 

oppvekstsituasjon. PPtjenesten gir også råd til foreldre, skoler og barnehager 

når det gjelder elevers mistrivsel og tilpasset opplæring. 

Henvisning til PPtjenesten foregår ofte gjennom barnehage, skole eller voksenopplæringssenter, 

men foresatte kan også ta direkte kontakt med PPtjenesten. 

Elever og lærlinger over 15 år kan henvise seg selv til PPtjenesten uten 

samtykke fra foresatte. PPtjenesten kan deretter henvise videre til BUP. 

Spesialisthelsetjenesten 

Fastlegen kan henvise barn og voksne til spesialisthelsetjenester for psykiske 

problemer. Spesialisthelsetjenesten omfatter blant annet offentlig eide sykehus 

og institusjoner for psykiatri og behandling av rusmisbruk. 

Distriktspsykiatrisk senter (DpS) 

Voksne som har store psykiske problemer, kan bli henvist av fastlegen til et 

Distriktspsykiatrisk senter (DPS). På et DPS arbeider det ofte psykiatere, 

psykologer, psykiatriske sykepleiere, kliniske sosionomer og ergoterapeuter. 

12 Se også artikkelen «Helsetjenester i Norge». 

13 Kilde: www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no


Den henviste pasienten kan etter en individuell vurdering få tilbud om for 

eksempel terapeutiske samtaler én gang i uken. En annen løsning kan være at 

personen henvises tilbake til for eksempel sosialkontoret fordi DPS vurderer at 

personen først og fremst har sosiale og ikke psykiske problemer. Det er også 

vanlig at DPS samarbeider med andre instanser ved behov, som for eksempel 

fastlege, NAV eller andre. 

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUp) 

Barn som har psykiske problemer, kan bli henvist av fastlegen til Barne og 

ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Dette er et tilbud til barn og ungdom 

opp til 18 år. På BUP arbeider det blant annet psykologer, psykiatere, kliniske 

sosionomer og pedagoger. Hele familien går ofte til samtaler på BUP hvis 

barnet har problemer. Det er vanlig at BUP samarbeider med andre instanser 

som barnevern, skole og barnehage. 

privatpraktiserende psykiatere og psykologer 

For å få tilgang til en psykolog eller psykiater, må fastlegen vanligvis henvise 

pasienten til DPS. Det er også mulig å få behandling hos en privatpraktiserende 

psykolog eller psykiater. Noen av disse har avtale om refusjon med det 

offentlige slik at klienten bare betaler en egenandel ved hvert besøk. 

Privatpraktiserende psykologer og psykiatere med refusjonsordning har ofte 

lange ventelister. 

Psykologer og psykiatere uten avtale om refusjon, har kanskje kortere 

ventetid for å få time, men pasienten må da betale hele kostnaden selv. 

Kilder og nyttige lenker 

Følgende lover med gjeldende forskrifter (fra www.lovdata.no): 

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 

Lov om helsetjenesten i kommunene 

Lov om pasientrettigheter 

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 

Rådet for psykisk helse (2006): Minoriteter og psykisk helse 

Rådet for psykisk helse (2007): Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn 

www.nav.no 

www.nyinorge.no 

www.psykisk.no (brosjyrer på mange språk) 

www.psykopp.no 

www.volven.no


Oversikt over organisasjoner og institusjoner 

som arbeider med psykisk helse 

Frivillige organisasjoner 

Internasjonal helse og sosialgruppe, IHSG: www.ihsg.no 

IHSG er en frivillig organisasjon som retter søkelyset mot 

innvandrernes helse og sosiale problemer. 

Mental Helse: www.mentalhelse.no 

Mental Helse er en landsomfattende helse og sosialpolitisk bruker og 

interesseorganisasjon med avdelinger i alle landets fylker og lokallag i 

kommunene. 

Primærmedisinsk verksted, PMV: www.bymisjon.no 

PMV er et senter der det utvikles aktiviteter og metoder for 

helsefremmende arbeid i et flerkulturelt fellesskap. 

Rådet for psykisk helse: www.psykiskhelse.no 

Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som arbeider 

for å fremme psykiatrisk forskning og økt opplysning og kunnskap om 

psykisk helse. 

Offentlige kompetansesentre 

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, NAKMI: www.nakmi.no 

NAKMI skal konsentrere seg om etniske minoriteters helse og omsorg, 

både psykisk og somatisk. 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 

NKVTS: www.nkvts.no 

NKVTS skal styrke kunnskap og kompetanse om vold og overgrep, 

flyktninger/tvungen migrasjon, katastrofer og traumatisk stress. 

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress 

og selvmordsforebygging, RVTS 

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging 

er etablert i alle helseregionene. Formålet er å styrke 

regional kompetanse på volds og traumefeltet.

Ordforklaringer 

angst – sterk frykt og uro 


antidepressive medikamenter – legemidler som blir brukt i behandling av 

en rekke psykiatriske tilstander, først og fremst depresjon, angst og tvangslidelser 

arvelig faktor – innebærer at noen psykiske lidelser er mer genetisk 

arvelige enn andre psykiske lidelser 

atferd – handlemåte, ytre oppførsel 

barnevernet – offentlig instans som skal iverksette nødvendige tiltak for å 

fremme barns og ungdoms velferd og utvikling i tilfeller av omsorgssvikt 

bearbeide – at man jobber videre med vonde eller traumatiske 

opplevelser med den hensikt å lette plagene 

besvime – miste bevisstheten 

bitter – krenket, skuffet 

bivirkning – sekundær, ofte uønsket virkning av medisin 

dosering – mengde medisin 

egenandel – det en selv må betale, for eksempel av en legeregning 

ergoterapeut – helsepersonell som utfører ergoterapi. Ergoterapeuten 

arbeider med mennesker som på grunn av for eksempel sykdom eller skade 

risikerer å få problemer med daglige gjøremål. 

forbigående – midlertidig, kortvarig 

forbli – fortsette å være 

forenkling – det å gjøre noe enklere 

foresatt – som har myndighet over, ansvar for (som regel en forelder) 

forhekset – trollbundet, besatt 

forutsette – være avhengig av 

forutsigbar – som forventet, en situasjon som man kan forutse 

forverring – utvikling til det verre 

forvrengt virkelighetsoppfatning – avvikende oppfatning av virkeligheten


funksjonsevne – evne til å fungere 

galskap – sinnssykdom 

generalisert angst – tilstand der man er generelt redd, uten å vite hva 

man er redd for 

genetisk komponent – arvelig faktor 

hallusinasjon – opplevelse som opptrer som virkelig, men som egentlig 

ikke finner sted 

hekseri – trolldom 

hemme – hindre noe i å utfolde seg fritt 

henvisning – når en helsearbeider ber om at en annen instans i 

helsetjenesten eller annet helsepersonell tar hånd om et helseproblem 

hinder – barriere, noe som stenger, står i veien 

initiativ – igangsetting, begynnelse, tiltak som får noe i gang 

instans – myndighet, institusjon 

integrere – når gamle og nye erfaringer smelter sammen til en helhet 

invalidiserende – som fører til varig skade 

ivrig – entusiastisk, fylt av iver 

jinn – gode og onde åndevesener (omtalt i Koranen) 

khat – narkotisk stoff som er forbudt i Norge 

klient – person som får bistand hos for eksempel advokat eller psykolog 

klinisk sosionom – en person som er utdannet sosionom og har 

spesialisert seg i pasientbehandling 

konsultasjon – time hos lege eller psykolog 

kosthold – det vi spiser 

krise – svært vanskelig situasjon, akutt vanskelighet 

kronisk – langvarig, ofte uhelbredelig 

kunstig – unaturlig

landsmann – person som er fra samme land som en selv 

lavterskeltilbud – tilbud der man kan henvende seg direkte uten 

henvisning. Tjenesten skal ha kompetanse til å kunne tilby utredning, 

behandling og oppfølging av barn, unge og voksne med psykiske plager 

og lidelser. 

lidelse – pine, smerte, plage 

logoped – person med spesialutdanning til å jobbe med mennesker som 

for eksempel har talefeil 

lovpålagt – noe loven sier man må gjøre 

lukket institusjon – del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst slik at 

pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn 


lærlin – person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under 

oppsyn av arbeidsgiver. Lærlingeperioden er en del av videregående opplæring. 

mareritt – vond drøm 

medikament – legemiddel, medisin 

mestre – greie, klare 

midlertidig – som gjelder for en kortere periode, foreløpig, provisorisk 

misbruk – uriktig eller ulovlig bruk 

mistrivsel – når man ikke trives 

motorikk – fellesbetegnelse på alle bevegelsesfunksjoner 

nummen – en følelse av å være lammet eller følelsesløs 

nyankommen – nettopp ankommet 

omfattende – betydelig 

omsorgsevne – det å kunne ta godt vare på barna 

overgrep – krenking av andres rettigheter 

(bli) overvåket – bli passet på, ha under oppsikt 

paranoid – preget av sykelige vrangforestillinger om å være forfulgt 

pendle – svinge fram og tilbake


primærhelsetjeneste – omfatter kommunalt ansatt og 

privatpraktiserende helsepersonell som har ansvar for å tilby tjenester 

i første linje der folk bor og arbeider. Primærhelsetjenesten skal også 

formidle og koordinere de tjenestene pasienter trenger fra andre deler av 

helsetjenesten. 

påkjenning – belastning, prøvelse 

påtrengende minner – minner som dukker opp og forstyrrer 

refusjon – tilbakebetaling, godtgjøring 

sakkyndig instans – den myndigheten som har sakkunnskap om noe 

samtykke – si seg enig i, gi tillatelse til 

selvbebreidelse – utsette seg for sterk selvkritikk, bebreide seg selv 

selvforsterkende – noe som øker i kraft av seg selv 

skam – sterk ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, 

og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ 

skikk – tradisjon, sedvane, 

skjevutvikling – når personligheten ikke har utviklet seg på normal måte 

(holde) skjult – gjemme bort 

skuffelse – håp eller forventning som ikke blir oppfylt 

skvetten – lettskremt 

skyldfølelse – følelse som kan oppstå når man har gjort noe galt eller dumt 

somatisk – kroppslig 

spesialisthelsetjeneste – omfatter offentlig eide sykehus, institusjoner 

i psykiatrien, ambulansetjeneste, nødmeldingstjeneste, sykehusapotek, 

laboratorier og noen institusjoner i rusomsorgen. Staten har ansvar for 

disse tjenestene 

språkbarriere – når språket blir en hindring for å forstå hverandre 

stadig – her: gjentatte ganger, veldig ofte 

suicidal – når en person har sterke selvmordstanker 

svingning – skiftning i følelser og humør

tabubelagt – noe det ikke er akseptert å snakke om 

takle – håndtere en situasjon 

taushetsplikt – lovpålagt plikt til å holde opplysninger hemmelig. 

Leger, annet helsepersonell, tolker og lærere har taushetsplikt. 

terapeut – person som driver eller har som yrke å drive terapi 

terapi – en form for psykologisk eller medisinsk behandling 

tilbakevendende – som vender tilbake eller som ofte kommer igjen 

(ha) tillit – stole på 

tilpasset opplæring – individuell tilrettelegging av undervisningen 

tilsynelatende – slik noe ser ut, men ikke nødvendigvis er 

traumatisk – en ekstrem opplevelse utenom det vanlige som gir psykiske 

skadevirkninger 

trolldom – hekseri, overnaturlig tilstand, besettelse 

ubehag – følelse av å være uvel 

utelukkende – bare 

utløses av – satt i gang av 

utredning – undersøkelse for å få klarhet i en sak 

utsagn – uttalelse, påstand 

utskrevet – her: få resept på medisiner av legen 

vaktsom – at man hele tiden er på vakt 

varsomhet – forsiktighet 

være vitne til – være til stede og se hva som skjer 

økende – voksende, tiltagende 

Kilder ordforklaring: 

www.ordsiden.no 

www.sprakradet.no 

www.snl.no 

HELSE | pSyKISK HELSE 19

Psykisk helse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?