Psykisk helse

More documents

Recommendations

Info

Det er ofte en sammenheng mellom hva man antar er årsaken til psykiske lidelser og hva slags behandling man tror hjelper. Hvis man har religiøse forklaringer på problemene, vil det for eksempel være naturlig å forsøke å bli bedre gjennom ulike religiøse handlinger. I vestlige land er samtaleterapi og medisinering de mest sentrale behandlingsmåtene. Dette kan kanskje virke fremmed, skremmende eller lite relevant for personer som ikke kjenner til en slik behandlingsform. I tillegg kan språkbarrierer være en stor utfordring. HELSE | pSyKISK HELSE 9 Hva er samtaleterapi? Samtaleterapi dreier seg om behandling av psykiske problemer ved at en klient/ pasient 5 og en terapeut snakker sammen. De fleste terapeuter betrakter seg som en samtalepartner og ikke som en ekspert som gir råd om hva klienten skal gjøre. Behandling ved hjelp av terapi kan ha ulike mål. Ett mål kan være at klienten gjennom samtalen reflekterer seg fram til hvordan han eller hun kan løse sine problemer. Et annet mål kan være å akseptere seg selv eller sin fortid i større grad, og på den måten komme seg ut av evig selvbebreidelse, skamfølelse eller skyldfølelse. Et tredje mål kan være å bearbeide tidligere traumatiske opplevelser. Dette betyr ikke at opplevelsen glemmes, men at personen ikke opplever sterk angst hver gang tanker på opplevelsen dukker opp. Dermed blir det kanskje mulig å se opplevelsen på en ny måte. Det finnes ulike terapeutiske retninger, og de skiller seg fra hverandre på mange måter. Noen terapeuter vil for eksempel legge vekt på hvordan tanke mønstre skaper problemer for klienten. Andre legger mest vekt på hvilke følelser som skaper problemer. Noen er mest opptatt av nåtid, mens andre vektlegger fortid og barndom. Noen er opptatt av drømmer, mens andre legger liten vekt på dette. På grunn av de ulike retningene, og fordi terapi i stor grad er avhengig av at klient og terapeut passer sammen og forstår hverandre, er det vanlig at klienten får noen prøvetimer. Hensikten med prøvetimene er å få en gjensidig avklaring. Klienten må føle at terapiformen passer, og terapeuten må vurdere om han eller hun kan tilby behandling for klientens problemer. Medisinering Mennesker med ulike psykiske lidelser kan ha god effekt av medikamenter, spesielt hvis de får samtaleterapi i tillegg. Ved depresjonstilstander vil pasienten kanskje få utskrevet antidepressive medikamenter, mens ved angsttilstander vil personen kanskje få medikamenter som virker angstdempende. Ved psykoser brukes ulike antipsykotiske medisiner. Mange medikamenter virker ikke før etter flere dager eller kanskje uker. Det er derfor viktig at pasienten ikke slutter å ta medisinene selv om de ikke virker med en gang. Noen medikamenter gir en del ubehagelige bivirkninger, spesielt de første ukene. Bivirkningene gir seg ofte etter hvert. 5 Noen terapeuter bruker betegnelsen «klienter», andre sier «pasienter».
HELSE | pSyKISK HELSE 10 Møte mellom ulike forståelsesmodeller i terapeutiske samtaler Helsepersonell skal alltid forsøke å sette seg inn i klientens forståelsesmåte. En grunnleggende tenkning i psykisk helsearbeid og terapi er å forsøke å hjelpe klienten ut fra hans forståelse av sin egen situasjon, og hans forståelse av hva som vil være til hjelp for ham. I praksis viser dette seg av og til å være vanskelig, men det legges økt vekt på å lære opp helsepersonell i kommunikasjon med pasienter som har andre forklaringer og løsninger på psykiske plager enn den vestlige forståelsesmodellen. Det kan være vanskelig for helsepersonell å behandle mennesker som forstår lidelsene på en annen måte enn de selv gjør. Hvis helsepersonell for eksempel mener at en person sliter med angst og mareritt på grunn av en rekke overgrep, mens klienten selv mener å være forhekset, kan det oppstå kommunikasjonsproblemer. Det samme kan skje hvis klienten mener at det ikke har noen hensikt å snakke om problemene, og at problemene kan bli enda verre ved å snakke om dem. Språkbarrierer og bruk av tolk En annen utfordring i psykisk helsearbeid er språkbarrierer og bruk av tolk. 6 Når en klient ikke har så gode norskkunnskaper, er det nødvendig å bruke en tolk i terapeutiske samtaler. I terapeutiske samtaler kreves det en tolk som er god til å gjengi innholdet i det som blir sagt så vel som å kunne gjengi følelsesmessige tilstander. Noen tolker har hatt tolking i terapeutiske samtaler som en del av utdannelsen. Tillit til tolken er helt grunnleggende i terapi. Alle kvalifiserte tolker skal følge yrkesetiske regler for tolker. Dette betyr blant annet at de har taushetsplikt, og at de skal tolke alt klienten og terapeuten sier. Tolken skal ikke selv delta i samtalen. Hvis både klient og terapeut er fornøyd med en bestemt terapitolk, bør de fortsette å bruke denne tolken. Bruk av tolk er regulert av lovverk, blant annet forvaltningsloven og pasientrettighetsloven. 7 Det som er felles for lovverket, er at pasienter og klienter i både somatisk og psykisk helsevesen blant annet har rett til å få informasjon på et språk de forstår om egen tilstand og om behandlingsalternativer. Det er helsepersonellet som har ansvar for å bestille tolk. Bruk av tolk er gratis for pasienten. Helsepersonell har ansvar for å bestille tolk hvis dette er nødvendig for å bli forstått og for å gi tilfredsstillende behandling. En pasient kan motsette seg bruk av tolk, men skal da få informasjon om at dette kan få negative konsekvenser for helsen. Medisinske uttrykk, diagnoser, doseringer og så videre blir sjelden riktig oversatt av slekt og venner. Barn skal ikke brukes som språklige medhjelpere i samtaler med helsepersonell. 6 Se også artikkelen «Helsetjenester i Norge», emne 3. 7 Se www.lovdata.no
Page 1 and 2: HELSE Psykisk helse
Page 3 and 4: HELSE | pSyKISK HELSE 2 Innledning
Page 5 and 6: HELSE | pSyKISK HELSE 4 bekymret i
Page 7 and 8: HELSE | pSyKISK HELSE 6 Psykose er
Page 9: HELSE | pSyKISK HELSE 8 Ulike forst
Page 13 and 14: HELSE | pSyKISK HELSE 12 Helsestasj
Page 15 and 16: HELSE | pSyKISK HELSE 14 Oversikt o
Page 17 and 18: HELSE | pSyKISK HELSE 16 funksjonse
Page 19 and 20: HELSE | pSyKISK HELSE 18 primærhel

Psykisk helse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?