Psykisk helse

More documents

Recommendations

Info

HELSE | pSyKISK HELSE 3 Noen personer bruker rusmidler, for eksempel alkohol, hasj eller khat når de har det vanskelig. Dette er en lite hensiktsmessig løsning fordi rusmidler skaper tilleggsproblemer. I verste fall kan misbruk av rusmidler føre til alvorlige psykiske problemer. Enkelte lidelser påvirker funksjonsevnen mer enn andre. Det er de psykotiske tilstandene og alvorlige depresjoner som i størst grad påvirker evnen til å fungere. Depresjon Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i befolkningen. Depresjon er noe annet enn tristhet og sorg. Symptomer på depresjon er ofte: • at man sover for lite eller for mye • at man spiser for mye eller for lite • at man mister konsentrasjonsevne og initiativ • at man tenker sterke negative tanker om seg selv • at man blir irritabel og sint og/eller trekker seg tilbake fra andre mennesker • at man mister interessen for aktiviteter og andre mennesker • at man mister håp om at livet vil bli bedre • at man har selvmordstanker Depresjon kan for eksempel utløses av lang tids sykdom, arbeidsledighet eller tap av nære personer. Depresjon kan også utløses av lang tids venting på et asylmottak, av isolasjon og manglende sosialt nettverk. Mangel på meningsfull aktivitet som skole eller arbeid kan også være utløsende faktorer. Fødsler kan også utløse en depresjon. De første dagene etter fødselen opplever mange kvinner følelsesmessige svingninger. Dette er helt normalt. Hvis kvinnen derimot har depressive symptomer over et par uker, kan det dreie seg om en fødselsdepresjon. Da er det viktig å oppsøke <strong>helse</strong>stasjon eller lege og få behandling før tilstanden forverrer seg. En alvorlig fødselsdepresjon kan gå ut over omsorgsevnen til kvinnen. Angst Angst kan opptre alene eller sammen med en depresjon. Det finnes ulike former for angst. Noen har hatt angst allerede fra tidlig barndom. For andre kan angsttilstanden ha blitt utløst av skremmende hendelser i voksen alder. Angst kan komme til uttrykk på mange måter. Noen er redde for spesielle steder som tunneler og heiser. Dette kalles ofte fobier. Andre er redde for mennesker og kan synes at sosiale situasjoner er vanskelige. Dette blir ofte kalt sosial fobi eller sosial angst. Enkelte bruker mye tid og krefter på å tenke på om de har glemt å gjøre noe, som for eksempel å låse døren eller skru av kaffetrakteren, og derfor må de stadig sjekke om de har gjort dette. De fleste kan kjenne seg igjen i slike tanker og handlinger, men hvis disse går ut over hverdagslivet og funksjonsevnen, kalles det tvangstanker og tvangshandlinger. Andre kan ha ubehagelige tanker som stadig dukker opp uten at de ønsker det. Tankene dreier seg ofte om at man har gjort noe galt eller dummet seg ut. Dette kalles også tvangstanker. Man kan også bare være generelt redd og
HELSE | pSyKISK HELSE 4 bekymret i så stor grad at det hemmer livskvaliteten, uten å kunne forklare hva man er engstelig for. Dette kalles ofte generalisert angst. En vanlig atferd ved angsttilstander er at man prøver å unngå det man er redd for. Etter hvert blir dette svært problematisk for den som har angst fordi hverdagen blir vanskelig eller personen blir isolert. En person som har sosial angst, trekker seg ofte unna og unngår sosiale aktiviteter. Resultatet kan bli isolasjon og ensomhet. Måten man takler angsten på, kan dermed bli en del av selve problemet. Vanlige symptomer på angst er: • at man har hjertebank • at man svetter i hendene • at man føler at man ikke får puste eller ikke får nok luft • at man er redd for å besvime eller dø • at man er redd for å bli «gal» og miste kontrollen Et angstanfall varer som regel noen minutter. Det er ikke farlig å ha angst, men det er svært ubehagelig. Man blir ikke «gal», og man blir heller ikke kvalt eller skadet på andre måter. Man besvimer vanligvis ikke under et angstanfall fordi de fleste får økt blodtrykk, mens det å besvime som regel forutsetter et blodtrykksfall. Mange skammer seg over reaksjonene de får under angstanfall og prøver å skjule dem for andre. posttraumatiske reaksjoner De fleste får psykologiske og kroppslige reaksjoner etter traumatiske hendelser. Traumatiske hendelser dreier seg om svært skremmende og truende opplev elser der personen kan ha vært i livsfare, eller ha vært vitne til at andre er i en slik situasjon. En god del flyktninger har opplevd traumatiske hendelser. Det finnes flere former for traumatiske hendelser, som for eksempel: • menneskeskapte lidelser som voldtekt eller andre overgrep, bombe eksplosjon, drap og tortur • naturkatastrofer som jordskjelv, flom eller orkan bil, båt eller togulykker • brann Vanlige reaksjoner på traumatiske opplevelser er mareritt, tilbakevendende og påtrengende minner om hendelsen i våken tilstand og søvnproblemer. For de fleste vil disse symptomene gradvis bli mindre plagsomme og forsvinne av seg selv. Hvis symptomene derimot varer i mange uker og ikke blir svakere, og hvis symptomene begynner å forstyrre arbeid, skolearbeid eller familieliv, kan det hende personen er i ferd med å utvikle posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Denne tilstanden opptrer hos enkelte etter traumatiske hendelser. For noen kan tilstanden bli kronisk hvis den ikke behandles.
Page 1 and 2: HELSE Psykisk helse
Page 3: HELSE | pSyKISK HELSE 2 Innledning
Page 7 and 8: HELSE | pSyKISK HELSE 6 Psykose er
Page 9 and 10: HELSE | pSyKISK HELSE 8 Ulike forst
Page 11 and 12: HELSE | pSyKISK HELSE 10 Møte mell
Page 13 and 14: HELSE | pSyKISK HELSE 12 Helsestasj
Page 15 and 16: HELSE | pSyKISK HELSE 14 Oversikt o
Page 17 and 18: HELSE | pSyKISK HELSE 16 funksjonse
Page 19 and 20: HELSE | pSyKISK HELSE 18 primærhel

Psykisk helse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?