LØSNINGSFORSLAG
LØSNINGSFORSLAG
LØSNINGSFORSLAG
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>LØSNINGSFORSLAG</strong><br />
KONTINUASJONSEKSAMEN 2006<br />
SMN6194 VARMELÆRE<br />
DATO: 04. Mai 2007 TID: KL. 09.00 - 12.00<br />
Side 1 av 8<br />
OPPGAVE 1 (Vekt: 40%)<br />
a) Termodynamikkens 1. hovedsats:<br />
1. hovedsetning:<br />
At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.<br />
Q − W = ∆E<br />
(J ) (1. hovedsats)<br />
netto energitransport netto økning av total<br />
(varme og/eller arbeid) = energi for systemet<br />
til (eller fra) et system<br />
b) Termodynamikkens 2. hovedsats:<br />
2. hovedsats sier at energi har kvalitet, og at varmeoverføring kun kan skje i retning av<br />
lavere kvalitet. For at en prosess skal kunne skje, må både 1. og 2. hovedsats være<br />
tilfredstilt. De to mest kjente postulater av 2. hovedsats er gitt av Kelvin/Planck og<br />
Clausius:<br />
Det er umulig å omdanne all tilført varme til tilsvarende mengde netto arbeid.<br />
Omdanning til arbeid er bare mulig dersom en del av varmemengden avledes uten å<br />
bli transformert.<br />
Varme kan bare transporteres fra et legeme med lavere temperatur til et legeme med<br />
høyere temperatur ved tilførsel av mekanisk arbeid<br />
c) Entropi:<br />
Entropi (er definert på basis av 2. hovedsats):<br />
Entropien er relatert til det totale antall mulige mikroskopiske tilstander for et system<br />
(termodynamisk sannsynlighet), uttrykt ved Boltzmann relasjonen:<br />
S = k ln<br />
p<br />
”Energi kan hverken oppstå eller forsvinne, bare omdannes”
Side 2 av 8<br />
Entropi er en tilstandsstørrelse (hjelpestørrelse) som kan brukes til å verifisere<br />
hvorvidt 2. hovedsats er innfridd (angir i hvilken retning prosessen skjer). Den er et<br />
mål på molekylenes uordnete bevegelse, innbyrdes plassering eller molekylære<br />
tilfeldighet (grad av irreversibilitet). Entropien for et stoff er lavest i fast tilstand og<br />
høyest i gassfase og transporteres både med masse og varme.<br />
d) Entropiforandringen for væsker og faste stoffer kan skrives som<br />
du Pdv<br />
ds = +<br />
T T<br />
s<br />
2<br />
=<br />
− s<br />
du<br />
T<br />
1<br />
CdT<br />
=<br />
T<br />
2<br />
1<br />
,<br />
C = C<br />
= C<br />
ds v p<br />
=<br />
∫<br />
T<br />
s 2 − s1<br />
= C ln<br />
T<br />
C(<br />
T ) T<br />
dT = C ln<br />
T<br />
T<br />
e) Adiabatisk prosess:<br />
2<br />
1<br />
2<br />
1<br />
( J / kgK)<br />
En prosess der det ikke skjer transport av varme, kalles en adiabatisk prosess. En<br />
prosess kan være adiabatisk på to måter:<br />
1. Et veldig godt isolert system.<br />
2. Systemet er i termisk likevekt med omgivelsene.<br />
Selv om det ikke skjer varmetransport til/fra et system, kan energi-innholdet (og<br />
dermed temperaturen) i systemet endre seg som følge av andre påvirkninger (arbeid).<br />
En adiabatisk prosess må derfor ikke forveksles med en isoterm prosess.<br />
f) Hva er forskjellen mellom entalpi og indre energi?<br />
Indre energi (U) er summen av alle mikroskopiske energiformer i et system. U er mao<br />
summen av molekylenes kinetiske energi. Entalpien inkluderer også de eksterne<br />
påvirkninger. For faste stoffer og væsker (inkompressible medier) er størrelsene like.<br />
Sammenhengen er: h = u + Pv<br />
g) Spesifikk varmekapasitet<br />
Spesifikk varmekapasitet er den energi som skal til for å heve temperaturen til 1 kg av<br />
substansen med 1°C ved konstant volum eller trykk.<br />
Ved konstant volum:<br />
⎛ ∂u<br />
⎞<br />
= , ved konstant trykk:<br />
Cv ⎜ ⎟<br />
⎝ ∂T<br />
⎠v<br />
⎛ ∂h<br />
⎞<br />
C p =<br />
⎜ ⎟<br />
⎝ ∂T<br />
⎠ p
Side 3 av 8<br />
Cv : endringen i spesifikk indre energi pr grad temperaturforandring ved konst. volum.<br />
Cp : endringen i spesifikk entalpi pr grad temperaturforandring ved konstant trykk.<br />
h) Carnotprosessen:<br />
Betydning i termodynamikken: Benyttes som referanseprosess<br />
Virkningsgrader for reelle varmekraftmaskiner bør sammenlignes mot<br />
carnotvirkningsgraden (som er den maksimale (teoretiske) virkningsgrad maskinen<br />
kan ha). Hvis man sammenligner mot den tilførte energi, vil virkningsgraden være<br />
svært lav (ofte i størrelsesorden 40%).<br />
A=QL<br />
A=QH<br />
1-2: Reversibel isoterm ekspansjon<br />
2-3: Reversibel isentropisk (adiabatisk) ekspansjon<br />
3-4: Reversibel isoterm kompresjon<br />
4-1: Reversibel isentropisk (adiabatisk) kompresjon<br />
Carnotprosessen forløper langs to isotermer og to isentroper. En isentropisk prosess er<br />
en tapsfri, (internt) reversibel prosess (med konstant entropi). Siden carnotprosessen<br />
er reversibel, kan prosessforløpet reverseres fullstendig. Vi får da en kjøleprosess.<br />
At en prosess er reversibel, betyr at prosessen, etter en endring fra en tilstand til en<br />
annen, kan reverseres tilbake til opprinnelig tilstand langs samme prosesslinje. Alle<br />
virkelige prosesser er imidlertid irreversible. Den teoretiske reversible prosessen som<br />
kan oppfattes som den maksimale teoretiske ytelsesgrense for en tilsvarende virkelig<br />
(irreversibel) prosess er Carnot prosessen.<br />
i) Konveksjon klassifiseres som tvungen eller fri (naturlig). Gi en kort forklaring til disse<br />
begrepene.<br />
Tvungen konveksjon: Når et fluid settes i bevegelse over en flate, vil sjiktet av fluidet<br />
som er nærmest flaten klebe seg til flaten. Hastigheten kloss inntil flaten er null.<br />
Varmeoverføring fra flaten til fluidet helt nær flaten skjer derfor ved ren konduksjon<br />
Naturlig konveksjon: Pga tetthetsforskjeller mellom varmt og kaldt fluid settes fluidet<br />
i bevegelse.
Side 4 av 8<br />
OPPGAVE 2 (20%)<br />
a) Uttrykk for termisk motstand mellom rørets indre overflate og ytterflaten:<br />
dT<br />
Utgangspunkt er Fourier’s lov: Q& cond = −kA<br />
(W )<br />
dr<br />
r<br />
2<br />
2<br />
Q&<br />
cond<br />
Omformer og integrerer: ∫ dr = − ∫ k dT , setter A = 2πrL<br />
A<br />
r<br />
r1<br />
2<br />
2<br />
Q&<br />
cond<br />
Dette gir ∫ dr = −<br />
π ∫ k dT<br />
2 rL<br />
r1<br />
Q&<br />
cond<br />
2πL<br />
r<br />
r1<br />
T<br />
T1<br />
T<br />
T1<br />
r<br />
2<br />
2<br />
Q&<br />
cond 1<br />
eller ∫ dr = −k<br />
π ∫ dT<br />
2 L r<br />
T<br />
T1<br />
Integrerer: [ ] [ ] 2<br />
ln r 2 = −k<br />
T , dvs<br />
cond<br />
ln<br />
2<br />
= −k(<br />
T − T )<br />
2πLk<br />
r<br />
ln<br />
2<br />
r1<br />
Q&<br />
r1<br />
2πL<br />
Løser mhp på varmen: Q& = ( T − T )<br />
cond<br />
Termisk motstand uttrykkes følgelig ved:<br />
b) Virkemåten til en varmepumpe:<br />
1<br />
2<br />
r<br />
ln<br />
2<br />
r<br />
R =<br />
1<br />
2πLk<br />
r<br />
r1<br />
T<br />
T1<br />
2<br />
1<br />
r1<br />
T1<br />
r2<br />
k<br />
T2
Side 5 av 8<br />
1. I fordamperen overføres varme fra omgivelsene (for eksempel sjøvann eller<br />
grunnvann) til kuldemediet. Kuldemediet er her i en tilstand som gjør at det koker ved<br />
lav temperatur (f.eks. 1-2 °C). Fordampningen skjer ideelt ved konstant trykk.<br />
2. Kompressoren suger dampen opp fra fordamperen. I kompressoren økes trykket på<br />
kuldemediet, og derved også temperaturen. Det er driften av kompressoren som krever<br />
strøm, fordi trykkøkningen skjer ved at kompressoren utfører et arbeid på dampen.<br />
3. Etter å ha blitt komprimert føres den varme dampen inn i en kondensator hvor<br />
varme avgis til det vannet som skal varmes opp. Dampen avgir varme ved at det skjer<br />
en kondensering, altså at dampen går over til væskeform. Kondensasjon skjer også<br />
ideelt ved konstant trykk.<br />
4. Den varme væsken strømmer gjennom en strupeventil hvor både trykk og<br />
temperatur reduseres (trykket reduseres fra kondenseringstrykk til fordampertrykk). I<br />
denne prosessen kommer kuldemediet i en blandingsfase mellom væske og damp, og<br />
en blanding av kald væske og damp strømmer ned i fordamperen for en ny runde.<br />
c) Effektfaktor, varmefaktor og energifaktor:<br />
Effektfaktor<br />
Q&<br />
ε = ε ⋅η<br />
=<br />
k<br />
VP c c<br />
W&<br />
el<br />
Ulike termodynamiske tap bl.a. i kompressor og motor medvirker til at VP<br />
effektfaktor reduseres. En vanlig betraktningsmåte er å beskrive effektfaktoren for en<br />
VP i forhold til Carnot-effektfaktoren (εc) ved hjelp av en virkningsgrad ηc (Carnotvirkningsgraden).<br />
ηc blir dermed et mål på hvor godt VP fungerer.<br />
Varmefaktor Φ<br />
Varmeenergi<br />
ut<br />
Varmefakto r =<br />
Elektrisk energi tilført<br />
Varmefaktoren Φ er et mål på varmepumpens energimessige ytelse, dvs ytelse over<br />
tid (noe som effektfaktoren ikke kan gi svar på). Den beregnes som forholdet mellom<br />
tilført varmeenergi til oppvarmingsformål (kWh) og brukt arbeid (energi til<br />
kompressor), og kan være større enn 1 (eng: COPHP = coefficient of performance).<br />
Energifaktor π (ved kombinert oppvarming/kjøling)<br />
Samtidig som VP leverer varme fra kondensatoren til ulike formål, kan den levere<br />
kjøling fra fordamperen til andre formål. Energifaktoren tar hensyn til både levert<br />
varmeenergi og levert kjøleenergi, sett i forhold til tilført elektrisk energi på<br />
kompressoren.<br />
d) Eksergi og anergi, sammenheng med varmepumper:<br />
Energi kan deles opp i to kvalitetsklasser, eksergi og anergi. Eksergi (dvs. utnyttbar<br />
energi) er definert som den høyeste form for energi.
Side 6 av 8<br />
S<br />
En varmepumpe er en maskin som ved tilførsel av eksergi (for eksempel elektrisitet),<br />
transporterer varme (anergi) fra omgivelsene med temperatur T0 opp på et høyere<br />
temperaturnivå Tk, hvor varmen avgis.<br />
OPPGAVE 3 (Vekt: 20 %)<br />
Vann:<br />
60°C fra bygning<br />
4.2 kJ/(kgK)<br />
a) Logaritmisk middeltemperaturdifferanse.<br />
( 90 − 80)<br />
− ( 75 − 60)<br />
=<br />
∆t<br />
lm =<br />
12.3 ºC<br />
90 − 80<br />
ln<br />
75 − 60<br />
b) Beregn massestrømmen på kald side, og finn overført varmeeffekt.<br />
Q& = m&<br />
cc<br />
pc∆Tc<br />
= m&<br />
hc<br />
ph∆T<br />
Q& = m&<br />
c ∆T<br />
= m&<br />
c ∆T<br />
m&<br />
c<br />
c<br />
= m&<br />
h<br />
pc<br />
∆T<br />
∆T<br />
h<br />
c<br />
c<br />
h<br />
T<br />
TH<br />
TL<br />
ph<br />
h<br />
15<br />
= 1 . 0 ⋅ =<br />
20<br />
h<br />
75°C retur varmesentral<br />
0.<br />
75<br />
VVX<br />
kg / s<br />
Eksergi<br />
Anergi<br />
Vann:<br />
90°C fra varmesentral<br />
1.0 kg/s<br />
4.2 kJ/(kgK)<br />
80°C til bygning<br />
90<br />
80<br />
A<br />
75<br />
60
Varmeoverføring: & = m&<br />
c ∆T<br />
= 1 . 0 ⋅ 4.<br />
2 ⋅15<br />
= 63 kW<br />
Q h ph h<br />
c) Varmevekslerens effektivitet (ε) og UA-verdi.<br />
Q&<br />
UA-verdi: UA =<br />
∆t<br />
m<br />
63<br />
=<br />
12.<br />
3<br />
= 5.1 kW/K<br />
Minste kapasitetsstrøm og maks overføring:<br />
Cmin = Cc<br />
= 0.<br />
75 ⋅ 4.<br />
2 = 3.<br />
15<br />
Q&<br />
= C ∆T<br />
= 3.<br />
15 ⋅ ( 90 − 60)<br />
= 94.<br />
5 kW<br />
max<br />
min<br />
max<br />
Q&<br />
63<br />
Effektivitet: ε = = = 0.<br />
667 ( 66.<br />
7%)<br />
Q&<br />
94.<br />
5<br />
max<br />
d) Antall radiatorer i bygget:<br />
Gitt: Arad = 1.0m 2 , Urad = 10 W/m 2 K, Trom = 20°C = konstant.<br />
UA rad<br />
∆T<br />
1<br />
∆T<br />
1<br />
= 1 . 0 ⋅10<br />
= 10 W / m<br />
= 80 − 20 = 60°<br />
C<br />
= 60 − 20 = 40°<br />
C<br />
60 − 40<br />
∆Tlm = = 49.<br />
3°<br />
C<br />
60<br />
ln<br />
40<br />
Q& rad = UArad<br />
∆Tlm,<br />
rad = 10 ⋅ 49.<br />
3 = 493 W<br />
Vet: Q& = 63 kW<br />
2<br />
K<br />
Q&<br />
63000<br />
Antall radiatorer blir: n = = = 128 radiatorer<br />
Q&<br />
493<br />
rad<br />
Side 7 av 8
Side 8 av 8<br />
OPPGAVE 4 - STRÅLING (Vekt: 20%)<br />
a) Radiositet:<br />
All stråling som forlater et legeme (emisjon + refleksjon). For en sort flate blir<br />
radiositeten J = E<br />
4<br />
= σT<br />
(dvs ingen refleksjon).<br />
b) Forklaring strålingsbegreper:<br />
i<br />
bi<br />
i<br />
Sort flate: En flate som emitterer og absorberer all stråling (ideell strålingsflate,<br />
sammenligningsflate).<br />
Diffus flate: En flate som emitterer stråling likt i alle retninger. En sort flate er derfor<br />
også en diffus utstråler! (diffus = uavhengig av retning).<br />
Grå flate: Emissiviteten varierer ikke med bølgelengden, dvs. ε λ = konst .<br />
Spektral emissivitet: Emisjonskoeffisienten varierer med bølgelengden, dvs ε λ ≠ konst .<br />
Hemisfærisk emissivitet : Retningsavhengig emissivitet (εθ) midles over alle vinkler<br />
c) Formfaktorene.<br />
Gitt en pyramide med 4 like triangulære sidekanter. Vi kaller grunnflaten for flate 1,<br />
og sideflatene for flate 2-5.<br />
Vet: F + F + F + F + F = 1 og 0 F<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
11 =<br />
Sidekantene er like og alle flatene har samme formfaktor pga symmetri.<br />
F = F = F = F<br />
dvs. 12 13 14 15<br />
Dette gir: 0 4 12 1 = ⋅ + F , 25 . 0<br />
1<br />
F 12 = F13<br />
= F14<br />
= F15<br />
= =<br />
4<br />
Overflatene på innsiden av pyramiden er tilnærmet sorte. Alle sidekantene (4) har<br />
temperatur 600K. Grunnflaten (1) har temperatur 1200K.<br />
d) Netto varmetransport ved stråling mellom grunnflaten (1) og sideflatene (2-5):<br />
Netto varmefluks ved stråling mellom grunnflaten (1) og sideflatene (2-5) blir<br />
q &<br />
4<br />
= 4 ⋅ F σ T − T<br />
4<br />
−8<br />
4 4<br />
= 1⋅<br />
5.<br />
67 ⋅10<br />
⋅ ( 1200 − 600 ) = 110.<br />
2 kW / m<br />
1 →2−5<br />
12<br />
( ) 2<br />
1<br />
2−5<br />
Siden areal på grunnflaten eller sidekantene ikke er oppgitt i oppgaven, kan<br />
varmetransporten kun uttrykkes som funksjon av arealet til en av flatene:<br />
Q& 1 = Q&<br />
1→2−5<br />
= 110.<br />
2⋅<br />
A1<br />
[ kW]