Løsningsforslag - Høgskolen i Narvik - hovedside

Løsning til eksamen i Side 1 av 8 

Fag 6027 VVS-teknikk 1999 Høgskolen i Narvik - Sivilingeniørutdanningen 

Fag 6027 VVS-teknikk 

Eksamen 27. mai 1999 Høgskolen i Narvik - Sivilingeniørutdanningen 

Oppgave A (40%) 

a) Systemskisse 

1 

Rist 

Rist 

Kommentar til figur 1: 

S 

M 

S 

M 

BF : Befukter 

Viftevakt 

M 

Filtervakt 

EVB : Ettervarmebatteri 

F : Filter 

KB : Kjølebatteri 

LF : Lydfelle 

R : Regulator 

S : Avstengningsspjeld 

VB : Varmebatteri 

VGV: Varmegjenvinner 

F 

VGV 

Løsningsforslag 

Frostvakt 

M 

Frostvakt 

(FV) 

9 

2 3 5 

VB KB 

M 

Filtervakt 

Figur 1: Systemskisse 

I systemskissen er det antydet at det benyttes doggpunktsregulering, siden lufttemperaturen etter 

varme-/kjølebatteriet måles/reguleres. Annen løsning (uten doggpunktsregulering) godtas også, 

eksempelvis regulering ut fra målt relativ fuktighet i tilluftskanal. Varmegjenvinner, varme- og 

kjølebatteri styres i sekvens. 

F 

M 

4 

BF 

FV FV 

R 

M 

EVB 

KB 

LF 

Viftevakt 

6 

M 

M 

R 

LF 

Temperatur 

7 

Avtrekk 

Rom 

8 

Tilluft



b) Forløp i hx-diagram – vinterforhold 

Siden viftemotor er plassert i luftstrømmen vil motorvarmen bli overført til luften. Normalt 

betyr dette en temperaturøkning i størrelsesorden 1-2 °C. 

Prinsippielt forløp i hx-diagram: 

VB 

VGV 

t [°C] 

23.5 

Effekt fra varmegjenvinner (VGV): 

PVGV = ml 

⋅ 

( h2 

1 

Effekt over varmebatteri (VB): 

PVB = ml 

⋅ 

Effekt over kjølebatteri (KB): 

Effekt over ettervarmebatteri (EVB): 

18 

16.5 

11.6 

-15 

PKB = 0 kW 

PEVB = ml 

Figur 2: Forløp i hx-diagram, vinterforhold 

− h ) 

( h3 

− h2 

⋅ 

2 

1 

0.4 

3 

) 

( h6 

5 

− h ) 

4 

φ =0.3 

7 

6.4 

φ 

6 

5 

=0.5 

EVB 

Temperaturøkning, 

tilluftsvifte 

φ 

=1.0 

x [g vann/kg luft]



c) Forløp i hx-diagram – sommerforhold 

Vifte 

EVB 

Effekt fra varmegjenvinner (VGV): 

Effekt over varmebatteri (VB): 

Effekt over kjølebatteri (KB): 

Kommentar: 

P VGV 

P VB 

t [°C] 

= 0 

= 0 

Figur 3: Forløp i hx-diagram, sommerforhold 

Varmegjenvinneren kan på varme dager brukes til kjøling av tilluften (kuldegjenvinning). Dette kan evt 

tegnes inn i hx-diagrammet ovenfor. 

d) Roterende VGV 

26 

18 

16.5 

ADP 

kW 

kW 

PKB = ml 

⋅ 

( h − ) 

3 h4 

Fordeler og ulemper: 

- høy virkningsgrad 

- ingen rørtilkobling 

- kan overføre lukt (evt fukt) og forurensninger 

- avtrekks- og tilluftsside må plasseres sammen pga felles varmeflate 

6 

7 

6.4 

φ 

4 

=0.5 

5 

h4 

φ =0.8 

1 

2 

3 

h3 

φ 

=1.0 

x [g vann/kg luft]



Roterende varmegjenvinner kan overføre forurensninger og lukt til tilluften fra avtrekksluften. 

Dette kan ha konsekvenser for innemiljøet. Overføringen kan skje på to forskjellige måter: 

1) Lekkasje (avhengig av trykkforholdene på avtrekks- og tilluftsside, dvs. vifteplassering) 

2) ’Carry-over’ (avtrekksluften som befinner seg i varmeflaten avgis til tilluften). Roterende 

varmegjenvinnere har som regel renspylingssektor, så dette er sjelden noe problem. 

Viftenes plassering har som sagt betydning for innemiljøet, men de har også betydning for 

energiforbruket dersom viftemotorene er plassert i luftstrømmen. Alternative vifteplasseringer 

er vist i figur 3: 

A B 

C D 

Figur 4: Vifteplassering 

Alternativ A er mest gunstig mht overføring av forurensninger og lukt (innemiljø), men 

samtidig den minst energieffektive. 

Alternativ B og C er mindre gunstige mht til innemiljø enn A, men samtidig mer 

energieffektive. 

Bruk av alternativ C medfører fare for overføring av lukt og forurensninger. Dette er imidlertid 

den beste løsningen mht energi. 

Ved bedømmelse av denne oppgaven legges det hovedsakelig vekt på følgende: 

• Fornuftig plassering av komponenter i ventilasjonsanlegg 

• Bruk av hx-diagram 

• Forståelse av roterende gjenvinnere



Oppgave B 

Beregner rommets absorpsjonsareal: 

Beregner romkonstanten: 

Figur 5 

Tar ut retningsfaktoren fra figur 4.10.3 s. 179 (kurve C, φ =45°) i kompendiet): 

Frekvens [Hz]: 250 500 

Frekvens·√(ventiltverrsnitt) [Hzm]: 61 122 

Retningsfaktor, Q: 3.6 3.6 

Benytter følgende formel for beregning av lyddempning i rommet: 

hvor n = 2 (antall lydkilder med samme styrke) og r = 3 m. Vi kan nå sette opp følgende 

tabell: 

Frekvens [Hz]: 250 500 

Målt lydnivå like etter vifte (punkt 1) [dB]: 81 80 

Resulterende dempning, kanaler [dB]: 0 0 

Resulterende dempning, lydfelle [dB]: -15 -20 

Lydtrykknivå i punkt 2 [dB]: 66 60 

Resulterende dempning, ventil [dB]: -16 -15 

Lydtrykknivå i punkt 3 og 5 [dB]: 50 45 

Korreksjon pga avstand, retning og 

-1 -1 

romdempning [dB]: 

A-filter: -9 -3 

A-veid lydtrykknivå i punkt 4 [dBA]: 40 41 

Resulterende, A-veid lydtrykknivå: 

5 

Ventil 

ROM 

L p, 

4 

45° 

4 

45° 

Ventil 

3 

2 

Lydfelle 

V 40 

A = 0 . 16 ⋅ = 0. 

16 ⋅ = 8. 

0 

T 0. 

8 

e 

A 8 

R = = = 11. 

4 m 

1 − α 1− 

0. 

3 

= L 

Lp N 

= 

10 ⋅ log 

+ 

2 

m 

2 

sabin 

⎛ Q 4⋅ 

n ⎞ 

⋅ log⎜ 

+ ⎟ 

⎝ 4⋅π 

⋅r 

R ⎠ 

10 2 

40/ 

10 41/ 

10 

( 10 + 10 ) = 43. 

5 dBA 

1 

sabin 

Vifte




• Systematisk fremgangsmåte ved håndregning av lyd i ventilasjonsanlegg 

• Logaritmisk addisjon 

Oppgave C 

Trykkleveranse 

ΔP max 

Pumpekarakteristikk 

III 

Q 

3 

II 

Q 

2 

Figur 6 

Q 

max 

Arbeidspunkt 

Luftmengde 

a) Struping av ventil VB: (se figur 6) 

Når ventil VB strupes til ny verdi, økes strømningsmotstanden i systemet slik at 

vannmengden reduseres. Anleggskarakteristikken forskyves mot venstre. Pumpen reduserer 

samtidig turtallet slik at et konstant differansetrykk opprettholdes (punkt II på figur 6). 

b) Struping av ventil VC: 

Når ventil VB strupes til ny verdi, økes strømningsmotstanden ytterligere slik at vannmengden 

reduseres. Anleggskarakteristikken forskyves mer mot venstre. Pumpen reduserer turtallet 

slik at et konstant differansetrykk opprettholdes (punkt III på figur 6). 

c) Struping av ventil VA: 

Når ventil VA strupes til ny verdi, forblir trykkdifferansen over pumpen uendret. Kurs A har en 

4-ports shuntkobling og trykkforholdene på sekundærsiden skal, ideelt sett, være uavhengige 

av trykkforholdene på primærsiden (pumpesiden). Anleggskarakteristikken blir liggende der 

den er og pumpen holder samme turtall (punkt III på figur 6). 

n 3 

I 

n 2 

Anleggskarakteristikk 

n 1



d) Ekspansjonsanlegg og sikkerhetsventiler: 

Alle vannbårne varmeanlegg skal ha sikkerhetsventiler og ekspansjonsmuligheter da vannet 

utvider seg/krymper ved endring av temperaturen. Når ekspansjonsvolumet er brukt opp, 

skal sikkerhetsventilene åpne ved innstilt trykk, slik at ikke komponenter ødelegges i 

systemet. Det finnes to hovedtyper ekspansjonsanlegg: 

1) Lukkede anlegg 

2) Åpne anlegg. 

I dag benyttes utelukkende lukkede ekspansjonsanlegg. 

Funksjon: se figur 7 nedenfor. 

p1 = ladetrykk 

e) Vannbåren varme 

Fordeler og ulemper: 

vann 

luft 

Figur 7 

- Energifleksibelt – kan benytte elektrisitet, olje, biobrensel, fjernvarme, varmepumpe – alt 

etter hva som er billigst. 

- Akkumuleringsmuligheter – kan akkumulere energi over tid til bruk i perioder hvor stor 

effekt normalt kreves. Man kan på denne måten redusere effekttopper og spare mye. 

- Dyrt i anskaffelse og installasjon. Krever regelmessig vedlikehold. 

p 

p2=sluttrykk 


• Forståelse av pumpe- og anleggskarakteristikker 

• Forståelse for endring av strømningsmotstander i rørnettverk 

• Hensikt og funksjon av ekspansjonstanker og sikkerhetsventiler 

• Energifleksibilitet ved vannbåren varme 

Ekspansjons- 

volum 

(sikkerhetsventilens blåsetrykk)



Oppgave D 

a) 

Samtidighet ved dimensjonering av sanitæranlegg betyr kort sagt å ta hensyn til at ikke alle 

utstyr er i bruk samtidig. WC, servanter, dusjer etc vil aldri brukes på samme tid. Dermed kan 

rørdimensjonene reduseres betraktelig ved at man benytter maksimal sannsynlig (samtidig) 

vannmengde framfor sum normalvannmengder som dimensjonerende. Beregningsgrunnlaget 

for samtidighet tar utgangspunkt i statistiske metoder. (sannsynlighetsregning). 

b) 

Summerer normalvannmengdene og finner maksimal sannsynlig vannmengde fra figur 19 

kurve A i NR: 

Strekk: d0 d1 d2 d3 d4 d5 d6 d7 d8 

Sum normalvannmengde 

0 0.9 1.8 2.7 4.5 12.9 14.7 23.1 23.1 

Sanns maks 

vannmengde 

0 0.9 1.8 1.8 1.8 1.8 1.9 2.4 2.4 

Minste dimensjon for stående ventilert ledning er 90 mm for sum normalvannmengde inntil 

26 liter/s (se fig 20 i normalreglementet – NR). Dog ikke mindre dimensjon enn største 

sideledning. 

Minste dimensjon for wc-avløp er 90 mm. (se side 26 i NR) 

For d8 (liggende ventilert avløpsledning av støpejern) benyttes figur 22 i NR: Med et 

minimum fall på 1:60 fås d8 = 110 mm. 

Følgende tabell kan settes opp: 

Strekk: d0 d1 d2 d3 d4 d5 d6 d7 d8 

Dim [mm] 90 90 90 90 90 90 90 90 110 


• Forståelse av samtidighet 

• Bruk av normalreglementet 

Integrert Bygningsteknologi, 99.06.01 

Bjørn R. Sørensen

Løsningsforslag - Høgskolen i Narvik - hovedside

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?