NINA Rapport 931 - FHL

More documents

Recommendations

Info

NINA Rapport 931 gust. Dette kan være en årsak til at beskatningsraten for oppdrettslaksen var lavere enn for villaksen. Gjennomsnittlig andel av rømt oppdrettsfisk i fangstene var forskjellig i sportsfisket i Namsen (3%) og i overvåkingsfisket utført med sportsfiskeredskap (14%) etter sportsfiskets slutt og fram til gyting. Andelen rømt oppdrettslaks i overvåkingsfisket varierte betydelig mellom fiskeperioder, noe som kan skyldes variasjon i fiskens bitevillighet om høsten fram mot gyting. Andelen oppdrettslaks i sportsfisket i Namsenvassdraget var i gjennomsnitt 3 % (2,5 % i analyser gjort av NINA og 3,3 % i analyser av Veterinærinstituttet). Dette er nær landsgjennomsnittet i 2011 og relativt lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet i tidligere år. Under overvåkingsfisket fra 15. september til 25. oktober var andelen rømt oppdrettslaks i gjennomsnitt 14 %. Andelen var tilnær- met lik om vi utelot Høylandsvassdraget fra beregningene. Når vi delte fiskeperioden inn i tidsperioder var andelen rømt oppdrettslaks størst (ca. 20 %) i den siste perioden, og ca. dobbelt så stor som i tidligere perioder. Tidspunktet for overvåkingsfisket om høsten kan derfor være av viktighet for hvor stor andelen rømt oppdrettslaks blir i fangstene. Under overvåkingsfisket ble fangst per time fisket registrert. For hele overvåkingsfisket var fangs- ten per time fisket 0,010 rømt oppdrettslaks og 0,064 villaks. Når vi delte overvåkingsfisket inn i tidsperioder var det liten variasjon mellom perioder i fangst per time fisket for rømt oppdrettslaks (0,009-0,014 for Namsen og Sanddøla), mens den varierte betydelig mer for villaks (0,039-0,122 for Namsen og Sanddøla). Fangst per time fisket for villaks gikk ned i den siste perioden, uansett periodeinndeling, og var omlag 1/3 av perioden før. Under forutsetning av at den reelle andelen oppdrettslaks hold seg konstant i fiskeområdene kan dette tyde på at den rømte oppdrettslaksens bitevillighet varierte lite gjennom overvåkingsfisket, mens villaksens bitevillighet varierte betydelig og ble redusert i den siste perioden nærmest gyting. Denne variasjonen i bitevillighet kan være en viktig årsak til at andelen rømt oppdrettslaks i fangstene var høyest i den siste fiskeperioden. Andelen oppdrettslaks som fanges i overvåkingsfisket vil kunne påvirkes av hvor man fisker i elva. Basert på manuell posisjonering av radiomerket laks annenhver uke i Namsenvassdraget hadde villaks og oppdrettslaks relativt likt oppvandringsmønster og de vandret relativt raskt opp til områ- der nær antatt gyteplass. En større andel rømt oppdrettslaks enn villaks vandret opp til Nedre Fiskumfoss, 69 km fra elvemunningen. De fleste oppdrettslaksene som vandret til Nedre Fiskum- foss (6 av 9) beveget seg imidlertid nedover i vassdraget i den antatte gyteperioden. I antatt gyte- periode befant 21 radiomerkede oppdrettslaks seg i Namsen eller nederst i Sanddøla. Av disse befant 18 individer seg i de øvre deler av Namsen, det vil si langs en 20 km lang strekning fra Nedre 4
5 NINA Rapport 931 Fiskumfoss og nedover. Tre individer befant seg helt nederst i vassdraget, nedstrøms Sellæghylla. Villaksen (22 individer) spredde seg langs hele Namsen, hvilket medførte at det var 27 km av elve- strengen hvor det befant seg radiomerket villaks men ikke radiomerket oppdrettslaks. Gyteområder og gytegroper ble registrert fra helikopter 5. november og var i god overenstemmelse med villaksens utbredelse i vassdraget. Gytegroper i enkelte områder, spesielt i de øvre 20 km av Namsen, kan også være laget av rømt oppdrettslaks. Av 24 rømt oppdrettslaks som ble radiomerket ved Vikna 7.-17. august 2012, ble 5 (17 %) registrert etter merking. Dette er en betydelig mindre andel registrert etter merking enn for rømt oppdrettslaks radiomerket i Namsfjorden (79 %). Av oppdrettslaksen radiomerket ved Vikna ble én gjenfanget i sjøen, mens fire ble gjenfanget eller radiopeilet i elver. Førtien lakseelver i Sør- og Nord- Trøndelag og Nordland ble manuelt radiopeilet under eller rett etter gytetiden for å undersøke om radiomerket laks hadde gått opp i noen av disse elvene. Radiomerket laks fra Namsfjorden ble ho- vedsakelig registrert i Namsen, men enkelte individer ble registrert i andre elver, fra Orkla i sør til Ågårdselva i nord. Undersøkelsen i 2012 har fremskaffet ny viktig informasjon for å vurdere sikkerheten i beregninger av andel oppdrettslaks i villaksbestander, og er søkt videreført i 2013 for å skaffe et bedre data- og kunnskapsgrunnlag for å kunne gi sikrere konklusjoner om resultater vedrørende: Innvandring (tidspunkt, mengde, andel som vandrer opp i elver) av oppdrettslaks og villaks og konsekvenser for beregning av andel rømt oppdrettslaks villaksbestander. Atferd og habitatbruk til oppdrettslaks og villaks i gytetiden for å kunne vurdere muligheten for at oppdrettslaks og villaks gyter sammen. Fangst per innsats (laks fanget per time fisket), samt størrelse og kjønnsmodning for rømt oppdrettslaks og villaks som fanges under overvåkingsfiske om høsten for å skaffe mer informasjon om viktige faktorer som påvirker beregningsgrunnlaget for andel rømt oppdrettslaks i villaksbestander. Tor F. Næsje, Eva M. Ulvan, Finn Økland, Peder Fiske, Tor G. Heggberget og Eva B. Thorstad, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim. e-post: tor.naesje@nina.no, eva.ulvan@nina.no, eva.thorstad@nina.no, finn.okland@nina.no tor.g.heggbereget@nina.no, peder.fiske@nina.no Tomas Sandnes, Aqua Kompetanse, 7770 Flatanger. e-post: tomas@aqua-kompetanse.no.
Page 1 and 2: Atferd og spredning av rømt oppdre
Page 3 and 4: Atferd og spredning av rømt oppdre
Page 5: Sammendrag 3 NINA Rapport 931 Næsj
Page 9 and 10: Innhold Sammendrag ................
Page 11 and 12: 1 Innledning 9 NINA Rapport 931 Inn
Page 13 and 14: 2 Områdebeskrivelse 2.1 Namsfjorde
Page 15 and 16: 2.3 Vikna 13 NINA Rapport 931 Vikna
Page 17 and 18: Figur 3. Laks med Lea-merke festet
Page 19 and 20: Antall merket 2 37 17 NINA Rapport
Page 21 and 22: 30 25 20 15 10 5 0 Oppdrett hanner
Page 23 and 24: Antall merket 30 25 20 15 10 5 0 Op
Page 25 and 26: Figur 13. Manuell radiopeiling i Na
Page 27 and 28: 4 Resultater 4.1 Innvandring av vil
Page 29 and 30: 27 NINA Rapport 931 heim). To oppdr
Page 31 and 32: Figur 15. Registreringer av villaks
Page 33 and 34: 4.4 Beskatningsrater i Namsenvassdr
Page 35 and 36: 33 NINA Rapport 931 36,7 km) fra mu
Page 37 and 38: 35 NINA Rapport 931 Tabell 3. Andel
Page 39 and 40: 4.10 Kondisjon og kjønnsmodning ti
Page 41 and 42: 39 NINA Rapport 931 Innvandringsmø
Page 43 and 44: 41 NINA Rapport 931 Beskatningsrate
Page 45 and 46: 43 NINA Rapport 931 1989-2010 varie
Page 47 and 48: 45 NINA Rapport 931 Ved radiomerkin
Page 49 and 50: 47 NINA Rapport 931 Heggberget, T.G
Page 51 and 52: 7 Vedlegg 49 NINA Rapport 931 Vedle
Page 53 and 54: 51 NINA Rapport 931
Page 55 and 56: 53 NINA Rapport 931
Page 57 and 58:
55 NINA Rapport 931
Page 59 and 60:
57 NINA Rapport 931
Page 61 and 62:
59 NINA Rapport 931
Page 63 and 64:
61 NINA Rapport 931
Page 65 and 66:
63 NINA Rapport 931
Page 67 and 68:
65 NINA Rapport 931 Vedlegg 2. Manu
Page 69 and 70:
67 NINA Rapport 931
Page 71 and 72:
69 NINA Rapport 931
Page 73:
71 NINA Rapport 931 Vedlegg 3. Elve
show all

NINA Rapport 931 - FHL

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?