ANALYSEMETODER - Oslo universitetssykehus

flere analytter per tidsenhet [2].
DETEKSJON 3
For å dra nytte av en kromatografisk separasjon må en detektor installeres ved
slutten av separasjonskolonnen. Den skal gi et elektrisk signal når de forskjellige
stoffer eluerer fra kolonnen. Dermed fåes en konsentrasjonsprofil (kromatogram)
mot tiden.
Følgende detektorer brukes ved Hormonlaboratoriet:
UV (Ultra Violett absorpsjonsdetektor)
o Detekterer komponenter som absorberer UV-lys.
o Brukt til proteomikk/metabolomikk.
Elektrokjemisk detektor
o Detekterer komponenter som kan oksideres eller reduseres.
o Brukt til katekolaminer (adrenalin, noradrenalin) og vanilinmandelsyre.
MS (Massespektrometri)
o Separasjon av ioner i gassfase basert på masse-ladningsforhold (m/z).
o Brukt til 25-hydroksy-vitamin D og proteomikk/metabolomikk.
For å kunne bruke MS, må analytten(e) ioniseres. De vanligste ioniseringsteknikkene
for små eller mellomstore molekyler er:
Elektrospray ionisering (ESI)
Atmosfærisk trykk kjemisk ionisering (APCI)
Atmosfærisk trykk foto ionisering (APPI)
Alle ioniseringsteknikkene lager først og fremst intakte molekylioner. Videre
fragmentering skjer i masseanalysatoren. ESI er den mest brukte
ioniseringsteknikken og denne brukes også ved Hormonlaboratoriet. Eluenten fra LC
systemet introduseres gjennom et kapillær i ionekilden, og et spray lages ved hjelp
av nitrogengass og varme samtidig som det settes på en spenning. Ideelt skal
analytten være ladet i mobilfasen, ellers skjer ladningsoverføring samtidig med
dråpedannelsen i sprayen.
Separasjon ev ionene skjer i masseanalysatoren, og her finnes det også flere typer å
velge mellom:
Kvadrupol (Q) eller trippel kvadrupol (QQQ)
o Til små molekyler og targeted analysis.
o QQQ typisk til rutine bruk kombinert med MRM på grunn av høy
sensitivitet.
Time-of-flight (TOF)
o Til proteiner (på grunn av bedre masse oppløsning).