Cement Nå 1-09 - HeidelbergCement

More documents

Recommendations

Info

SKB brukes i nye Holmenkollen SKB er jo for dyrt? SKBB prosjektet har vist prisforskjeller mellom SKB og ordinær betong på 30-90 kr/m 3 (2). I andre sammenhenger har vi sett prisforskjeller på opp mot 180 kr/m 3 . Dette er nok en viktig årsak til tilbakeholdenheten mot bruk av SKB. Her er det imidlertid viktig å ikke se seg blind på betongprisen. Bruk av SKB muliggjør nemlig reduserte kostnader på utførelsessiden. Selv om entreprenøren må betale mer pr m 3 betong, kan den totale byggekostnaden bli lavere dersom entreprenøren makter å utnytte egenskapene til SKB. De potensielle kostnadsbesparelsene utnyttes ikke ofte nok i dag. Dersom entreprenørene kan spare penger på å bruke SKB vil motivasjonen øke, og det vil være en bedre mulighet for å få til vekst for SKB. Å spare kostnader på bruk av SKB krever imidlertid en god del. SKB må velges bevisst som utførelseskonsept tidlig i entreprenørens planlegging av byggeprosjektene. Det må for eksempel bestemmes før eventuelle akkordforhandlinger med støpelaget starter slik at den lavere timeinnsatsen i forbindelse med utstøping og etterarbeid med SKB innarbeides i akkorden. Går støpelaget uvirksomme ved støp av SKB fordi det er avtalt ordinær utstøping i akkorden er det ingen produktivitetsforbedring å hente. Produktivitetsforbedringen ligger i at den personen som tidligere stod med vibratoren kan gjøre andre ting i stedet, som å armere eller bygge forskaling. SKB har også potensial for å gi langt finere og jevnere overflater enn ordinær betong, men dette oppnås ikke automatisk. Skal entreprenøren hente hjem en økonomisk gevinst ved bruk av SKB må kvaliteten på overflatene bli så gode at etterarbeider som flikk og reparasjoner kan unngås. Dette er fullt mulig, men det krever meget god planlegging og oppfølging av byggearbeidene. Det stilles strenge krav til bla forskalingsmateriell og utstøpingsteknikk for å oppnå ”perfekte” veggflater. God kommunikasjon mellom anleggsledelse, støpelag og betongprodusent er et must. SKB krever lagarbeid. Vi har laget to realistiske eksempler på potensiell kostnadsbesparelse ved bruk av SKB: Eksempel 1 – Veggstøp Veggtykkelsen forutsettes å være 20 cm, og veggen skal eksponeres på begge sider (dvs 1 m 3 betong gir 10 m 2 veggflate). Det er antatt at vegg-SKB er 90 kr dyrere pr m 3 (9 kr/m 2 ), samt at timeverksinnsatsen ved støping av SKB er 0,1 time lavere pr m 3 . Med en time kost på 350 kr/ time gir dette en arbeidsbesparelse ved bruk av SKB på 35 kr/m 3 (3,5 kr/m 2 ). Den reduserte timeverksinnsatsen på 0,1 tv/m 3 og betongprisen er realistisk, men vil være prosjektavhengig og må kalkuleres i hvert enkelt byggeprosjekt. Vi kan anta at flikkostnadene i dette tilfellet er 15 kr/m 2 . Utnyttes potensialet til SKB kan dette utelates. Tas kostnadselementene betong, støping og etterarbeid med blir prisen 9,5 kr/m 2 lavere ved bruk av SKB enn med ordinær betong. Vi ser at dersom overflatene likevel må flikkes er det ingen kostnadsbesparelse på bruk av SKB i vegger i dette eksemplet. Eksempel 2 – Dekke/gulvstøp Avhengig av hva et betonggulv skal brukes til gis et dekke/gulv med ordinær betong vanligvis en sluttbehandling. Dette kan for eksempel være brettskuring, stålglatting eller avretting med flytsparkel. Særlig bruk av flytsparkel er en kostbar prosess, ca 125 kr/m 2 . Ved bruk av SKB i stedet for ordinær betong, vil avretting med flytsparkel ofte kunne erstattes av lett sliping. Lett sliping koster typisk 30 kr/m 2 . I noen tilfeller kan også dette utelates. I eksempelet antar vi et 20 cm tykt dekke, som er støpt med ordinær betong, og som må avrettes med flytsparkel. Ved bruk av SKB forutsetter vi lett sliping. Vi antar videre at dekke-SKB er dyrere enn ordinær betong (60 kr/m 3 , 12 kr/m 2 ), og at timeverksinnsatsen ved støping av SKB er 0,1 time lavere pr m 3 . Med en time kost på 350 kr/time gir dette en arbeidsbesparelse ved bruk av SKB på 35 kr/ m 3 (7 kr/m 2 ). Tas kostnadselementene betong, støping og etterbehandling med blir prisen 90 kr/m 2 lavere ved bruk av SKB enn med ordinær betong. Som for vegger er potensialet for besparelser med bruk av SKB prosjektavhengig, og må kalkuleres for hvert byggeprosjekt. Eksemplene er summert i Tabell 2. Tabell 2: Oppsummering av eksempel 1 og 2. Potensiell kostnadsbesparelse ved bruk av SKB i forhold til ordinær betong (OB). Kostnadselementer Prisdifferanse SKB vs OB Redusert timeverkskostnad ved støp av SKB vs OB Redusert kostnad for etterarbeid SKB vs OB Sum kostnadsbesparelse ved bruk av SKB Vegg (20 cm) Dekke/gulv (20 cm) 9 kr/m 2 12 kr/m 2 3,5 kr/m 2 7 kr/m 2 15 kr/m 2 95 kr/m 2 9,5 kr/m 2 90 kr/m 2 18
Bruk av SKB i gulv og dekker muliggjør også at entreprenøren i mange tilfeller kan korte ned på byggetiden ved at tidkrevende etterbehandling kan utelates. Bruk av SKB for å rasjonalisere gulv/ dekke produksjon har vært prøvd en del ganger, med noe varierende hell. Foreløpig er nok ikke teknikken nådd et tilstrekkelig modenhetsnivå, risikoen er fortsatt betydelig. det trengs først og fremst økt bruk og erfaring med teknikken. Når dette etter hvert oppnås tror vi at bruk av SKB har et stort potensial for å forbedre produktiviteten vesentlig ved gulv- og dekkestøp. roBusthet og utførelse er a vgjørende En utfordring på teknisk side er å oppnå god stabilitet på SKB – hver gang. det er det vi kaller robusthet. det er som vi kan forstå viktig at tilslaget i betongen ikke synker til bunns og fører til lagdeling. det gir dårlig byggverkskvalitet, og de potensielle kostnadsbesparelsene ved bruk av SKB spises fort opp av fl ikk, reparasjoner og etterbehandling. Særlig kan det være en utfordring å oppnå høy robusthet med tanke på stabilitet i byggbetong (M60), mens det er et mindre problem i høyere kvaliteter (M45, M40, SV40). det er imidlertid i segmentet byggbetong at potensialet for vekst i volumene er størst. Vårt inntrykk er nok at manglende robusthet mot separasjon er en begrensende faktor på bruken av SKB. For dårlig robusthet innebærer en økt risiko, og er det noe en entreprenør misliker så er det usikkerhet i anbudskalkylene. Vi vet mye om hvordan stabilitet skal oppnås, vanskeligheten ligger i å oppnå god stabilitet og robusthet uten at SKB betongen blir for dyr. Vi tror det er riktig å bruke kjente virkemidler for å øke robustheten selv om det kan føre til en liten prisøkning. Manglende robusthet kan lett føre til at bruken av SKB stagnerer. Alltid stabil SKB, slik at entreprenøren med større sikkerhet kan regne inn de økonomiske fordelene med SKB er derfor viktig for en videre vekst av SKB. det er skjedd forbedringer, men ytterligere forbedringer trengs. Men god robusthet er ikke nok, det er utførelsen på byggeplass som til syvende og sist er avgjørende. En stabil og god SKB kan lett gi dårlig støperesultat dersom entreprenørens planlegging og utførelse ikke er god nok. derfor må det bestemmes tidlig i prosjektene at SKB skal brukes, og SKB må derfra gå som en rød tråd gjennom prosjektene. det trengs en høyere kompetanse og økt erfaring både hos betongprodusent og entreprenør ved produksjon og bruk av SKB. Vi kan nok si det slik at de som til nå har tatt i bruk SKB, og som lykkes med det, er de som er litt ekstra interessert i faget sitt. Vellykket SKB støp krever ekstra oppfølging og årvåkenhet. nå går det utfor stupet! Byggutengrensers Ole Krokstrand og Norcems Svein Eriksson tar sats, og håper på en myk landing. konklusjon Vi er inne i en positiv utvikling når det gjelder bruken av SKB. årsaken er at stadig fl er entreprenører oppdager fordelene som SKB muliggjør; forbedret produktivitet, jevnere og fi nere overfl ater og forbedret HMS. Vi mener bestemt det er grunnlag for fortsatt økt bruk av SKB. Vi mener forutsetningen for økt vekst er: - Entreprenøren må utnytte potensialet for kostnadsbesparelser ved bruk av SKB. dette krever at SKB velges bevisst som utførelseskonsept tidlig i byggeprosjektet, og det krever ekstra planlegging og årvåkenhet i alle ledd. - Robustheten til SKB byggbetong (M60) må forbedres. Høy robusthet mot separasjon er en forutsetning for økt bruk. - Informasjonsspredning og kurser i produksjon og bruk av SKB. Her gjøres det mye godt arbeid i regi av bla Betongforeningen. Mange av betongleverandørene er aktive overfor kundene sine og arrangerer møter og seminarer for å informere om SKB. dette gode arbeidet må fortsette. referanser (1) FABEKO statistikk for 2008, FABEKO, Oslo. (2) Publikasjon nr. 29, ”Spesifi kasjon og produksjonsveiledning for selvkomprimerende betong”, Norsk Betongforening, Oslo, 2007. (3) Haugan, L., Hammer, T.A., ”Markedsføring av selvkomprimerende betong (SKB) – oppsummering av referanseprosjekter”, Rapport 9d4/R09018, Norcem FoU, Brevik, 2009. fakta om nye holmenkollBakken Som en del av anleggsutbyggingen, vil den kjente Holmenkollbakken få et nytt tilløp basert på JdS Architects’ vinnerutkast fra arkitektkonkurransen i 2007. Bakken ferdigstilles 9. februar 2010, med første internasjonale mesterskap i mars 2010. • Ferdigstilles: 9. februar 2010 • Første internasjonale mesterskap: Verdenscup i mars 2010 (Prøve-VM) • Bakkestørrelse: HS 134/ K 120 • Byggmateriale: Tilløp, tårn og tribuner i stål og selvkomprimerende betong • Utbygger: Oslo kommune er anleggseier og står for utbyggingen • Arkitekter: JDS Arkitekter (dansk/belgisk arkitektskontor) Blir verdens mest moderne hoppbakke • Den nyeste hoppbakken i verden • Den første designerhoppbakke i verden • Et monument som viser ingeniørkunst i verdensklasse • Tilrettelagt for utøverne, dommere, presse og publikum • Har vindbeskyttelsessystem, sporfres for isspor, forbedret snøproduksjonsanlegg og nye dommertribuner • Ny kongetribune og bedre fasiliteter for publikum Kilde: Oslo Kommune Holmenkollprosjektet, www.Oslo2011.no 19
Page 1 and 2: 1 09 1
Page 3 and 4: I fokus Materiale med nytt image: T
Page 5 and 6: Ingela Penje Tove Adman designprodu
Page 7 and 8: I fokus Birkebeinerrennet 2009 Teks
Page 9 and 10: identitetsskapende arkitektur med f
Page 11 and 12: Erling Holm, partner i betongelemen
Page 13 and 14: I fokus Stavanger konserthus Arkite
Page 15 and 16: I fokus Tekst: TU.no Betongelemente
Page 17: ved bestilling av SKB. SKB nevnes i
Page 21 and 22: Aalto-operaen Finske Alvar Aalto va
Page 23 and 24: I fokus Britisk betongattraksjon «
Page 25 and 26: Under en reise til Rio de Janeiro i
Page 27 and 28: I fokus Sementert kjærlighet Døds

Cement Nå 1-09 - HeidelbergCement

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?