DIP 2013 - brosjyre - Norsk Designråd

DESIGNDREVET
INNOVASJONS-
PROGRAM (DIP) 2013
Gangen i et Design Pilot-prosjekt
ULSTEIN GROUP
PILOTPROSJEKT FØRTE TIL
REVOLUSJONERENDE SKIPSDESIGN
STØTTE TIL IDÉPROSESSEN
Vil du begeistre kundene eller brukerne
dine? Få et forsprang på konkurrentene?
Øke inntjeningen? Gjennom suksessen
Designdrevet innovasjonsprogram (DIP)
finansierer og igangsetter Norsk Designråd
pilotprosjekter hos etablerte bedrifter og
offentlige foretak. Disse prosjektene kaller
vi Design Pilot. Siden 2009 er det delt ut 25
millioner til i alt 69 prosjekter. Resultatene
er oppsiktsvekkende gode – majoriteten av
prosjektene er brakt videre til realisering!
Du kan søke om støtte til å gjennomføre
et Design Pilot-prosjekt enten du driver
med produkter, tjenester eller begge deler.
Motivet ditt bør være et ønske om å høste
erfaringer med strategisk bruk av design i
et konkret innovasjonsprosjekt. Vi kaller det
designdrevet innovasjon.
Pilotprosjektet tar deg gjennom idéutviklingsfasen
på en metodisk og systematisk
måte. Hensikten er å avdekke
muligheter ved å sette brukerne i sentrum
og komme frem til et realiserbart konsept.
Designerens evne til å oversette brukerinnsikten
til helt nye løsninger som
begeistrer både brukerne og markedet
er sentralt i prosessen.
FASE 1
DEFINERE FOKUS
Første og avgjørende steg er å definere
en tydelig problemstilling eller bestemme
hvilket område som skal ses på med nye
øyne. Prosjektets mål må være å skape helt
nye løsninger som utfordrer både virksomheten
din og brukerne dine.
Med brukere mener vi her for eksempel
forbruker, kunder, andre bedrifter, fagmiljø,
organisasjoner, leverandører, pasienter eller
andre samfunnsborgere.
FASE 2
STUDERE BRUKERNE
Målet med denne fasen er økt innsikt i både
erkjente og ikke-erkjente brukerbehov.
Identifisering av brukerbehov i idéfasen kan
omfatte både brukerinvolvering, metoder
for brukerobservasjoner samt intervjuer.
Dette arbeidet utføres oftest av en designer,
som både har kunnskap, evne og vilje til å
se problemstillinger og muligheter fra et
brukerperspektiv. I tillegg kan fagekspertise
innen for eksempel antropologi, etnologi
eller sosiologi benyttes.
FASE 3
OVERSETTE FUNNENE
Dette er en viktig fase. Her skal økt brukerinnsikt
omgjøres til konkrete muligheter.
Designeren, med sin unike kompetanse og
arbeidsteknikk, oversetter innsikten fra
de forrige fasene til visualiserte løsningsalternativer.
Dagens løsninger utfordres og
nye muligheter skisseres og begrunnes.
Gjennom visualisering skal de første mulige
prototyper på fremtidige varer, tjenester eller
prosesser skapes.
FASE 4
SORTERE OG VERIFISERE
Målet med denne fasen er å teste de ulike
løsningsforslagene. Hvilke har man tro på og
er det praktiske utfordringer knyttet til noen
av dem? Både brukerne og fagpersoner kan gi
verdifulle tilbakemeldinger når man skal velge
idékonseptet med størst potensial. Designere
har lang erfaring med å lede prosesser der
etablerte sannheter utfordres.
FASE 5
VELGE KONSEPT
Målet med denne siste delen i prosjektet er
å fatte beslutning om det endelige konseptet
som ønskes virkeliggjort og brakt videre til en
utviklings- og kommersialiseringsfase. Det
valgte konseptet byr ofte på tekniske eller
organisatoriske utfordringer som det må
finnes løsninger på. Her kan både Innovasjon
Norge og Norges forskningsråd ha støtteordninger
det kan være aktuelt å søke på.
Resultatet av Design Pilot-prosjektet
bringes over i en utviklings- og lanseringsfase.
Illustrasjon: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
ULSTEIN BRIDGE VISION er en hel pakke
med innovasjoner utviklet med brukeren i
fokus. Verftet og industrikonsernet Ulstein
Group har jobbet med utviklingen av
konseptet siden 2009. Det hele startet med
at de fikk starthjelp til idéutvikling fra Designdrevet
innovasjonsprogram (DIP).
Designere fra Arkitektur- og designhøgskolen
i Oslo (AHO) studerte hvordan skipsmannskapet
brukte alt utstyret på broen. Løsningen
de kom opp med er banebrytende: En skipsbro
der informasjonen fås opp direkte på broens
vinduer. Nå slipper mannskapet å velge
mellom å følge med på dataskjermen og det
som foregår utenfor skipet. En annen nyvinning
er at skipsoperatøren kan veksle
mellom et stort antall arbeidsstillinger. Dette
betyr at konsentrasjonen øker, mens sjansen
for ulykker og skader går ned.
- Den maritime bransjen har vært ganske
tradisjonell. Industridesignerne hadde lite
erfaring med båter. De stilte uvante spørsmål
om ting vi har tatt for gitt. De kunne derimot
mye om innovasjonsprosesser, og det resulterte
i nye måter å jobbe med utvikling på.
I sum førte dette til banebrytende ideer og
løsninger, sier Tore Ulstein, sjef for Marked &
Innovasjon og styreleder i Ulstein Group.