Vold, trusler og ustabil adferd i norske mottak - UDI

selvkontroll, dårlig realitetsvurdering og utagering, kan for mange fremstå
som psykotiske uten at de nødvendigvis er psykotiske og således trenger
innleggelse/kan tvangsinnlegges. En del asylsøkerne som hadde en svært
alvorlig post traumatisk stresslidelse, ble avvises i PHV fordi det ble beskrevet
som en så langvarig behandlingsoppgave, at man øsnket å vente til en fikk
vite om de fikk varig opphold. I 2-3 saker med spørsmål om behov for
behandling, avvisning av behandlingstrengende vurderer undertegnede som
saker som kunne/burde vært tilsynssaker hos fylkeslegen.
• Asylmottakenes ansatte ønsket sterkt å kunne gjøre bedre
lekmannsvurderinger av risiko for fremtidig vold enn de gjør i dag. Videre var
det et ønske om et felles registrerings- og varslingssystem for vold og trusler
på arbeidsplassen. Det ble fra flere påpekt at det var forskjellig kultur innen
ulike asylmottak med henblikk på hva en oppfattet som vold og trusler og hva
som ble rapportert videre i en bekymringsmelding. Det ble også sagt av flere
at enkelte asylmottak kunne underrapportere vold, trusler fordi det lønnet seg å
fremstå som dyktigst mulig ovenfor UDI når det ble lagt inn anbud.
Undervisninmgen vurderes som vellykket og bør videreføres, en nærliggende
samarbeidspartner i denne sammenhengen vil være de Regionale ressursteamene for
vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging og Nasjonalt kunnskapssenter om
vold og traumatisk stress.
Anbefaling 5: Oppfølging av personer med bekymringsmelding.
Avd. Brøset, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels, - og rettspsykiatri har fulgt
opp de personene det er knyttet bekymringsmelding til i 2007. Kompetansesenteret
kan også i fremtiden følge opp disse bekymringsmeldingene statistisk, men finner
dette lite formålstjenlig hvis det ikke knyttes til et prosjekt hvor en på en bedre måte
enn i denne studien finner årsakene til de bekymringene som meldes.
Anbefaling 6: Forsterket kommunikasjon fra helse- og polititjenesten til mottak
Vi har gått igjennom det eksisterende regelverk for taushetsbelagte opplysninger for
ansatte i helsetjenesten og politiet for å se om denne taushetsplikten er til hinder for at
mottaksansatte kan iverksette særskilte tiltak mht. sikkerhet.
Politiets taushetsplikt/opplysningsplikt
Politiets taushetsplikt følger av politiloven § 24 og de bestemmelsene det der er vist
til. Taushetsplikten er ikke til hinder for en viss kommunikasjon av opplysninger til
ansatte i asylmottak.
Opplysninger kan videreformidles ved samtykke, jf straffeprosessloven § 61b nr. 1,
forvaltningsloven § 13a nr 1.
De fleste asylmottak er private, og hjemmel for at politiet – ut over samtykketilfellene
- kan gi opplysninger til ansatte der finnes da først og fremst i straffeprosessloven §
61c første ledd nr 6 (for opplysninger i straffesak). Politiloven § 24 fjerde ledd nr. 3
kan også være en mulig hjemmel. Begge bestemmelsene krever at det er ”nødvendig”
å gi opplysningen for å forebygge/avverge lovovertredelse. I dette ligger at det ikke
finnes andre realistiske måter å forebygge den straffbare handlingen på. I praksis
36