FAKS-rapporten

Ulemper:
• Et ekstra lag i datamodellen setter krav til transformasjon av data
• En dårlig designet modell kan få store konsekvenser med hensyn på endringer i
tjenestene
• Modellen må stabiliseres slik at ikke tjenestene må endres hele tiden – dette er en
vedlikeholdsutfordring.
For at en FIM skal kunne gi den ønskede nytten, bør følgende være tilfelle:
• Arkitekturen medfører integrasjon av mange systemer (gjerne mer enn 4-5).
• Man ønsker en standardisert måte å presentere dataene på. Dette er ønskelig i kommunal
sektor
• Man ønsker en sentralisert dataflyt i kommunene
• Man ønsker gjenbrukbare datamodeller i kommunene
• Nye krav og systemer blir stadig introdusert (nye tjenester på nett for innbyggerne)
En felles informasjonsmodell (FIM, noen steder omtalt som felles objektmodell) er en meget
vesentlig del av en tjenesteorientert arkitektur. Referansearkitekturen burde beskrive denne
informasjonsmodellen bedre. For at flere kommuner skal effektivt kunne nyttegjøre seg av en
felles tjenesteorientert arkitektur må man også ha en felles informasjonsmodell. Arkitekturen må
dokumentere hvordan modellen ser ut, brukes og om hvordan den skal på mest effektiv måte
implementeres.
TJENESTEREGISTER (SERVICE REPOSITORY)
Referansearkitekturen har spesifisert et tjenesteregister, dette er meget viktig for en
tjenesteorientert arkitektur. Men i dette tilfelle hvor kanskje flere kommuner skal bruke samme
arkitekturen, vil et register for felles informasjonsmodell også være viktig. Dette vil gjøre det
enklere å utvikle og forvalte den felles informasjonsmodellen.
ANALYSE - ETABLERING AV ARKITEKTUR
Bergen kommune og Bærum kommune har brukt to forskjellige tilnærminger for å komme frem
til en arkitektur. Man kan godt si at Bergen har benyttet bottom-up metode, ved å etablere en
arkitektur som tilfredsstiller forretningskrav. Bærum kommune har derimot benyttet top-down,
ved å implementere et case og deretter avlede arkitekturen. Begge kommuner har hatt hjelp av
konsulentfirmaer som har god kunnskap om tjenesteorientert arkitektur samt at de selv har
bidratt mye til å utarbeide arkitekturen.
Det diskuteres i videre kretser om top-down eller bottom-up er best ved etablering av
tjenesteorientert arkitektur. Det finnes klare fordeler og ulemper ved bruk av begge
fremgangsmåter. For denne arkitekturen sin del er ikke dette lenger noe diskusjonstema, da man
faktisk har benyttet begge fremgangsmåter og man har kommet frem til omtrent samme
arkitektur. Når resultatet fremstår som det samme med to fremgangsmåter, kan man være
tryggere på at arkitekturen som man har kommet frem til er riktig for formålet.
ANALYSE MED HENSYN PÅ ARKITEKTURPRINSIPPENE
Her prøver man å analysere arkitekturen med hensyn på arkitekturprinsippene interoperabilitet,
tilgjengelighet, sikkerhet, fleksibilitet, skalerbarhet og testbarhet.
Side 23 av 37