01.04.2014 Views

RAPPORT 2011 - Tv2

RAPPORT 2011 - Tv2

RAPPORT 2011 - Tv2

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

- Hva var den største utfordringen mens<br />

du var der?<br />

- Det største problemet var å finne ut<br />

hva som hadde skjedd. Jeg tenkte at det<br />

kanskje var en gasseksplosjon, en ulykke<br />

av noe slag. Det var også helt klart at det<br />

måtte være mange skadde og også noen<br />

drepte. Men det var ingen som kunne si<br />

noe om årsaken.<br />

- Hva fungerte best jobbmessig?<br />

Finn Ove Hågensen hadde vært på Utøya på opptak på dagen den<br />

22. juli, og var blant de første som kom til Regjeringskvartalet. – Jeg<br />

husker de hvite skjortene som hang utenfor buksene hos vaktene i<br />

Regjeringskvartalet.<br />

- Hvordan ble din ettermiddag på jobb<br />

den 22. juli?<br />

- Fotograf Magnus Nøkland og jeg kom<br />

kjørende inn til TV 2 fra Utøya akkurat<br />

klokken 15.25. Det føltes som om bilen<br />

letta fra bakken da det smalt. Magnus<br />

kjørte bilen ned i garasjen mens jeg løp<br />

bort mot Regjeringskvartalet. Folk kom<br />

løpende imot da jeg ankom Grubbegata.<br />

Jeg ringte vaktsjefen og sa at jeg var på<br />

plass og at jeg kunne gå live på telefonen<br />

nå! Fra inngangen kom vaktene løpende<br />

imot. De skrek at vi måtte komme oss<br />

vekk. - Det kan komme en ny bombe,<br />

ropte de, og jeg la merke til at de hvite skjortene<br />

hang utenfor buksene. Et uvanlig<br />

syn på de ellers korrekte vaktene.<br />

Jeg tenkte at jeg kanskje burde trekke<br />

meg litt tilbake, og da jeg kom til krysset<br />

Grubbegata og Apotekergata møtte jeg<br />

to TV 2-fotografer - imponerende. Vi forsøkte<br />

å gå tilbake mot inngangen til høyblokka,<br />

men vaktene var kommet etter.<br />

De anmodet oss sterkt om å komme<br />

oss unna. En blodig dame virra rundt og<br />

spurte etter veska si. Jeg hadde akkurat<br />

sett en dameveske på bakken og bestemte<br />

meg for å hente den. Jeg ringte<br />

på nytt vaktsjefen og sa: Sett meg på,<br />

for faen! Det jeg ikke var klar over var at<br />

vi ikke hadde noe bemannet studio. På<br />

grunn av ferien var vi i loop, og studio<br />

skulle ikke inn før kl. 17.00. Tror kanskje<br />

jeg var litt hissig der og da.<br />

- Spørsmålet er vel om noe fungerte<br />

jobbmessig i det hele tatt den første<br />

halvtimen. Jeg hadde store problemer<br />

med å nå fram til desken. Fikk en følelse<br />

av at jeg var til bry da jeg snakket med<br />

vaktsjefene, både i Oslo og i Bergen. Jeg<br />

ringte til Bergen i frustrasjon etter som<br />

jeg ikke fikk gehør i Oslo. Jeg fikk beskjed<br />

om å vente. Og jeg venta og venta og<br />

hørte ingenting. Ingen ringte meg tilbake.<br />

Besynderlig, tenkte jeg der og da. Men<br />

jeg forstår at det var rimelig hektisk i<br />

redaksjonen.<br />

- Hva er det sterkeste minnet?<br />

- I ettertid er det tre bilder som representerer<br />

min opplevelse i det jeg ankom<br />

Regjeringskvartalet: De hvite skjortene<br />

som hang utenfor buksene hos vakten,<br />

en forvirra dame med blodet rennende<br />

fra ansiktet som lette etter veska si og<br />

pleddet som ble lagt over mennesket<br />

som lå på bakken utenfor hovedinngangen<br />

til Finansdepartementet.<br />

side 11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!