RAPPORT 2011 - Tv2

RAPPORT 2011

side 3

Jan Ove Årsæther, nyhetsredaktør TV 2 

Klokka er 22.38. Alle nyheitsstasjonar i verda sender direkte. 

Statsminister Jens Stoltenberg snakkar i kamera, berre få timar 

etter at terror har ramma Utøya og i Oslo. Kven som står bak 

er enno ikkje kjent. Verda ventar ord om nådelause reaksjonar 

mot terrorisme. Det som 

kjem er noko heilt anna: 

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. 

Men aldri naivitet. 

Statsminister Jens Stoltenberg 

Desse orda vil kanskje vere 

det Stoltenberg vil verte hugsa best for i si politiske karriere. 

Politikarar og media verda over har merka seg den uvanlege 

norske responsen på ufatteleg brutalitet. I sosiale medier vert 

Stoltenberg framleis utropt som ”a hero of 2011”. Det var ikkje 

bodskap om humanitet og openheit resten av verda venta. 

Kontrasten til regjeringssjefar som skal markere handlestyrke 

gjennom å love hemn og utslettelse når terror rammar, kunne 

ikkje vore større. 

Spørsmålet er, har det vorte meir demokrati, openheit og humanitet? 

Som nyhetsredaktør er eg mest oppteken av openheit. Som i 

mitt hovud også er sjølve grunnlaget for dei to andre omgrepa. 

Eit lukka samfunn kan aldri vere spesielt demokratisk eller humant. 

Overraskande mange har valgt glatt å ignorere Stoltenberg sine 

ord. Ansvarlege personer som nyt stor tillit. La meg ta dei 

grellaste døma: 

• Regjeringa sin eigen granskingskommisjon 

hadde knapt sett seg i arbeid 

før den ba seg unntatt frå offentleglova. 

Kommisjonen meinte den måtte få 

lov å arbeide utan at nokon skulle kike den i korta, gjennom dei 

lovfesta innsynsrettane vi har i det norske demokratiet. 

• Det vert ofte teke til orde for den slags, også i denne saka, 

nemleg at domstolar og granskingskommisjonar må få arbeide 

utan innsyn. Underforstått; kommisjonar og domstolar gjer aldri 

feil. Det er ei grov mistyding. Den som er usamd i dette bør lese 

seg opp på lagnaden til Fritz Moen og konsekvensane av at 

media hadde ei haldning om at domstolen alltid har rett. 

• Dei pårørande har gong etter gong fått avslag på førespurnader 

om å få høyre lydloggane etter nødtelefonane til politiet, 

der deira kjære ba fortvila om hjelp. Avslaget er vanskeleg å 

forstå. At dei pårørande har behov for å høyre opptaka og vite 

mest mogleg, er tilsvarande lett å skjøne. Det betyr slett ikkje at 

vi i media skal kringkaste opptaka. 

side 4

• Mange har teke til orde for at heile saka bør tiast ihjel, også 

rettsmøter, fengslingsmøter og høringar i Stortinget. Framleis 

kjem det slike henvendelsar til media. Men tvert imot er det 

viktig å vise at gjerningsmannen er i samfunnets varetekt og 

rettssamfunnet går sin gang. 

• Politiet har framstått som svært lukka. 

Den manglande viljen til å gi innsyn og 

vere audmjuk har skapt sterke reaksjonar. 

Også internt i politiet. ”Politiet burde 

valgt meir openheit. Hemmeleghaldet er 

skadeleg”, har Arne Johannessen i Politiets 

fellesforbund uttalt. Han er kritisk til at til dømes rapporten frå 

Nordre Buskerud politidistrikt framleis er hemmeleg, lang tid 

etter at den var ferdig utarbeida. Dette er ein nøkkelrapport i 

forhold til tidsbruken til politiet. 

«Det vil vere utidig innblanding 

Statssekretær Hans Kristian Amundsen 

Min konklusjon er dermed eintydig, vi har underleg nok fått 

mindre openheit etter 22. juli. 

Men kan Stoltenberg klandrast for det? Han har rykka ut og sagt 

han ikkje var komfortabel med den debatten om ytringsfridom 

generelt og omgrepet ”ytringsansvar” spesielt. Altså gått i rette 

med AUF-leiar Eskil Pedersen som lanserte 

omgrepet. Statsministerens kontor 

gir også kommisjonen innsyn i alle regjeringa 

sine interne notat og protokollar, 

som normalt er hemmelege. 

Paradokset er at ingen andre har tatt signalet frå Stoltenberg. Og 

hans kontor har heller ikkje sendt ut eit einaste dekret til departement 

og underliggande etatar med sterk oppmoding om å vise 

openheit og kvifor dette er viktig for meir demokrati. 

• Det var heilt sjølvsagt at media dekka rekonstruksjonen med 

Vidkun Quisling på Trandum. Tittelen over bildet i Aftenposten 

i 1945 var ”Quisling tilbake i dødsskogen”. Men det var feil 

ifølge mange, at VG dekka ein tilsvarande rekonstruksjon på 

Utøya i fjor haust. 

• Vi har hatt ein lang og lite verdig debatt om ytringsfridom i 

haust; kva er lov og kva er ikkje lov til å uttrykke. Berre det er 

eit prov på at mange ikkje har teke oppmodinga om openheit 

som vart kringkasta allereie første kvelden etter terroren. 

Media sine viktigaste oppgåver i dekninga av terroraksjonane 

er å bidra til å: 

1) forklare korleis terroren kunne skje, 

2) avkle ideologien 

3) peike på eventuelle svakheiter i systemet, slik at det ikkje 

skjer igjen. 

Stortingsrepresentant Trine Skei Grande er den som har uttrykt 

dette aller mest presist: ”Det viktigste en stat kan gjøre er å 

beskytte sine innbyggere, og det klarte vi ikke”. Journalistikk 

som bidrar til at svakheiter blir retta opp må imøtekomast på 

det sterkaste og ikkje stengast ute. Først då kan vi snakke om 

meir demokrati. 

– Det vil vere utidig innblanding, har statssekretær Hans Kristian 

Amundsen sagt på spørsmål om dette. 

Der er eg sterkt usamd. Det vil tvert om vere både tillitsskapande 

og ansvarsfullt å setje makt bak dei flotte orda, som 

alle er samde om har sett både regjeringssjefen og landet vårt i 

eit godt lys. Når så få har lytta til orda, endar det opp med å vere 

nettopp det. Berre ord. 

Kva så med media? Vi er ikkje kjende for å vise openheit. Og i 

alle fall ikkje for å vise evne til å lære av feil. Rett nok stiller vi 

arbeidet vårt til skue kvar einaste dag. Men kva med metodane 

og refleksjonane bak? Kva med det sjåarane og leserane aldri 

får vite om? 

På side 17-34 kan du lese om dei uvanleg mange etiske dilemma 

og journalistiske prøvene vi stod ovenfor. Dette er, utan samanlikning, 

den vanskelegaste oppgåva norsk presse nokon gong har 

møtt, så vel fagleg som menneskeleg og emosjonelt. Evalueringsrapporten 

vår er basert på ei stor mengde intervju med tilsette 

og eksterne, men også på reaksjonar frå pårørande og sjåarar. 

Vi tek Stoltenberg på ordet og publiserer noko vi aldri har 

gjort tidlegare: Ei evaluering som gjer greie for vala vi tok og 

kanskje aller viktigast; feila vi gjorde. Berre slik kan vi lære. 

side 5

Innhold 

Leder ved Jan Ove Årsæther 

De ansattes egne historier 

Da terroren kom til Norge 

De kritiske spørsmålene 

Nøkkeltidspunkter for TV 2s dekning 

Journalistfaglige konklusjoner 

Dekning/seertall 

Nederlagsdømt suksesshistorie 

De gode lytterne 

Prisdryss i 2011 

Kontrastenes år for Steinar 

Nyhetsledelsen i TV 2 

Fokus på etikk og lovverk 

side 4 

side 8 

side 17 

side 32 

side 34 

side 36 

side 37 

side 38 

side 45 

side 47 

side 49 

side 51 

side 54 

Redaktør: 

Prosjektleder: 

I redaksjonen: 

Foto: 

Layout/design: 

Trykk: 

Jan Ove Årsæther 

Katrine Wergeland 

Aleksander Valestrand 

Johanne Viken Sandnes 

Håvard Solem 

Kim Erlandsen (forside) 

Scanpix 

Håvard Solem 

Paal Audestad 

Runar Storeide 

Fagbladet Journaliten 

TV 2 

Runar Storeide 

Allkopi 

Side side 6

Alt kan skje 

side 7

NYHETSÅRET 2011 

– de ansattes egne historier 

”Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen” 

Nyhetsanker Dyveke Buanes 

side Side 8 8

- Jeg er glad for at redaksjonen lot oss bli i Japan og jobbe, sier Elin Sørsdahl. Alle andre norske redaksjoner 

evakuerte det hardt rammede landet på grunn av strålefare. 

- Vi fløy til Osaka. På flyplassen møtte vi 

en desperat tysk familie, som forsøkte å 

komme seg ut av Japan. De bodde i Tokyo 

og stolte ikke på myndighetenes informasjon 

om strålefaren. Bare minutter 

etter at vi hadde landet laget vi den første 

saken fra katastrofen og den handlet om 

denne familien. 

- Hva var den største utfordringen mens 

du var i Japan? 

- Språket. Vi samarbeidet med en italiensk 

journalist som kunne japansk. Som motytelse 

leide vi bil og hjalp ham med et 

par standuper. Norsk utålmodighet og 

direkte tale krasjer også fundamentalt 

med japansk kultur og væremåte. Strålefaren 

var selvsagt også et problem. Blant 

annet var det umulig å kjøre bil nordover 

til områdene som var hardest rammet av 

jordskjelvet og tsunamien. 

- Hva fungerte best jobbmessig? 

- Få minutter før 21-sendingen søndag 

kveld kjørte vi inn i byen Kesenuma og 

så de første ødeleggelsene. Det var bekmørkt, 

men ved hjelp av frontlyktene på 

bilen, kameralys, satellittantenne og satellittelefon 

kunne vi rapportere direkte 

om det vi så. Ellers var jeg glad for at 

redaksjonen hjemme holdt hodet kaldt 

og lot oss bli i Japan, da alle de andre 

norske journalistene forlot Japan av frykt 

for stråling. Vi holdt hele tiden distanse til 

atomkraftverket og oppdaterte evakueringsplanen 

kontinuerlig. 

- Hva er det sterkeste minnet du har fra 

oppdraget? 

- Japanernes ro og organisering. Det var 

helt ulikt andre katastrofer jeg har dekket. 

Det var også sterkt å komme tilbake på 

natten til Kesenuma, som var våt og ødelagt 

av tsunami, men likevel stod restene 

av byen i brann, trolig på grunn av oljelagre 

som hadde tatt fyr. 

side 9

Linkoperatør Bjørn Roger Brevik ble kastet ut i en uvirkelig situasjon den 22. juli 2011. - Å se døde og 

skadde ligge i gatene rundt Regjeringskvartalet er noe jeg aldri glemmer, sier han. 

- Jeg var på jobb, og det første vi hørte 

var at VG-huset var blitt sprengt. Jeg kom 

meg i bilen og kjørte rett over Stortorvet. 

Oppover den folketomme Grubbegata 

føltes det helt uvirkelig å kjøre blant 

vrakrestene. Da jeg så en regjeringsbil 

som var sprengt i fillebiter og at det kom 

røyk ut av øverste etasje i R4 forstod jeg 

at det ikke var VG, men regjeringen som 

var rammet av en bombe. Jeg så ingen 

skadde da, men hele kantinen og første 

etasje i høyblokka var åpen tvers igjennom. 

Det eneste jeg tenkte var at dette 

er en historisk hendelse og vi at må få i 

gang kameraene så fort som mulig. 

- Hva var den største utfordringen? 

- TV 2-huset ble evakuert og ingen fikk 

med biler og ekstra utstyr ut. Flere ENGteam 

manglet batterier og taper. Jeg stod 

da på Youngstorget med Deng 2, ladet 

batterier, gikk live og fungerte som overspillingspunkt 

for ENG-teamene. 


- Det beste er selvfølgelig å se hvordan 

alle TV 2ere yter langt ut over det som 

kan kreves. Dette skjedde fredag ettermiddag, 

midt i ferien og vi 

var ekstremt tynt bemannet. At vi jobber 

og hjelper hverandre var grunnen til at vi 

klarte å levere så solid som vi gjorde. 

- Hva er ditt sterkeste minne? 

- Mine sterkeste inntrykk fikk jeg dagene 

etter på Sundvollen, den nasjonale 

massesorgen og blomsterhavet utenfor 

Domkirken. Det å se døde og skadde ligge 

i gatene rundt Regjeringskvartalet er noe 

jeg heller aldri glemmer. 

side 10


du var der? 

- Det største problemet var å finne ut 

hva som hadde skjedd. Jeg tenkte at det 

kanskje var en gasseksplosjon, en ulykke 

av noe slag. Det var også helt klart at det 

måtte være mange skadde og også noen 

drepte. Men det var ingen som kunne si 

noe om årsaken. 


Finn Ove Hågensen hadde vært på Utøya på opptak på dagen den 

22. juli, og var blant de første som kom til Regjeringskvartalet. – Jeg 

husker de hvite skjortene som hang utenfor buksene hos vaktene i 

Regjeringskvartalet. 

- Hvordan ble din ettermiddag på jobb 

den 22. juli? 

- Fotograf Magnus Nøkland og jeg kom 

kjørende inn til TV 2 fra Utøya akkurat 

klokken 15.25. Det føltes som om bilen 

letta fra bakken da det smalt. Magnus 

kjørte bilen ned i garasjen mens jeg løp 

bort mot Regjeringskvartalet. Folk kom 

løpende imot da jeg ankom Grubbegata. 

Jeg ringte vaktsjefen og sa at jeg var på 

plass og at jeg kunne gå live på telefonen 

nå! Fra inngangen kom vaktene løpende 

imot. De skrek at vi måtte komme oss 

vekk. - Det kan komme en ny bombe, 

ropte de, og jeg la merke til at de hvite skjortene 

hang utenfor buksene. Et uvanlig 

syn på de ellers korrekte vaktene. 

Jeg tenkte at jeg kanskje burde trekke 

meg litt tilbake, og da jeg kom til krysset 

Grubbegata og Apotekergata møtte jeg 

to TV 2-fotografer - imponerende. Vi forsøkte 

å gå tilbake mot inngangen til høyblokka, 

men vaktene var kommet etter. 

De anmodet oss sterkt om å komme 

oss unna. En blodig dame virra rundt og 

spurte etter veska si. Jeg hadde akkurat 

sett en dameveske på bakken og bestemte 

meg for å hente den. Jeg ringte 

på nytt vaktsjefen og sa: Sett meg på, 

for faen! Det jeg ikke var klar over var at 

vi ikke hadde noe bemannet studio. På 

grunn av ferien var vi i loop, og studio 

skulle ikke inn før kl. 17.00. Tror kanskje 

jeg var litt hissig der og da. 

- Spørsmålet er vel om noe fungerte 

jobbmessig i det hele tatt den første 

halvtimen. Jeg hadde store problemer 

med å nå fram til desken. Fikk en følelse 

av at jeg var til bry da jeg snakket med 

vaktsjefene, både i Oslo og i Bergen. Jeg 

ringte til Bergen i frustrasjon etter som 

jeg ikke fikk gehør i Oslo. Jeg fikk beskjed 

om å vente. Og jeg venta og venta og 

hørte ingenting. Ingen ringte meg tilbake. 

Besynderlig, tenkte jeg der og da. Men 

jeg forstår at det var rimelig hektisk i 

redaksjonen. 

- Hva er det sterkeste minnet? 

- I ettertid er det tre bilder som representerer 

min opplevelse i det jeg ankom 

Regjeringskvartalet: De hvite skjortene 

som hang utenfor buksene hos vakten, 

en forvirra dame med blodet rennende 

fra ansiktet som lette etter veska si og 

pleddet som ble lagt over mennesket 

som lå på bakken utenfor hovedinngangen 

til Finansdepartementet. 

side 11

Da terroren rammet begynte hele verden å ringe TV 2. – Det var så travelt at jeg ikke fikk tid til å absorbere 

hva som skjedde den kvelden, sier Gunhild Tinmannsvik. 

- Jeg jobbet på Nyhetskanalen denne 

dagen, og satt og forberedte 17-sendingen. 

Da kom Sturla Dyregrov, som var 

vaktsjef på hovedsendingene, og viste 

meg NTB-meldingen som hadde kommet 

om eksplosjonen i Regjeringskvartalet. 

Jeg fikk gåsehud, og prøvde å få oversikt. 

Det gikk kort tid før jeg gikk over til å 

jobbe som utenrikskoordinator sammen 

med Line Jansrud som var på jobb den 

dagen. Mengden henvendelser fra utenlandsk 

media var enorm. 

- Hva var den største utfordringen 

- Det var den enorme mengden henvendelser. 

Telefonen ringte ustanselig, og det 

tikket inn mail i et tempo som gjorde at 

det var umulig å svare folk. Det var også 

en stor utfordring at det var ferietid på 

teknisk avdeling i Oslo, at flere SNGer 

var på Tour de France, samt at kontoret 

i Oslo ble evakuert. For å serve utlandet 

må vi ha mannskap, teknikk, oversikt og 

informasjon. I tillegg ble vi presentert for 

mange nye typer henvendelser og problemstillinger 

som vi ikke hadde fått før, 

og som vi ikke visste pris, rutiner og restriksjoner 

på. 


- Det var fantastisk å se hvordan folk sto 

på, prøvde å finne løsninger og fikk gjort 

mye under det enorme presset. Utenrikskoordinatorene 

jobbet tett og godt med 

teknisk avdeling i Oslo, linjekontrollen, 

Media Manager og andre folk rundt om 

i organisasjonen. Reportere stilte opp for 

utenlandsk media når de kunne. For vår 

del fungerte ting mer effektivt etter at vi 

fikk oversikt og rutiner på plass. 

- Hva er det sterkeste minnet fra 

kvelden? 

- Presset fra utenlandske medier som aldri 

ga seg, gjorde at jeg ikke følte at jeg fikk 

tid til å absorbere og faktisk ta innover 

meg hva det var som skjedde. Følelsen da 

jeg kom hjem fra jobb om natten akkurat 

i tide til politiets pressekonferanse der de 

annonserte at det var 80 drepte, sitter i. 

Foruten det er det samarbeidet jeg sitter 

igjen med. Hva man faktisk får til når man 

må. 

side 12

- Jeg fryktet for barn og barnebarn til folk jeg kjenner, sier Alf Hildrum. Utøya-massakren fikk også en personlig 

side for sjefredaktøren, som avbrøt ferien og fløy rett til Bergen da terroren rammet. 

- Jeg kom fra ferie i Trøndelag og valgte å 

reise til Bergen, mens Jan Ove (Årsæther) 

dro til Oslo. Jeg var der ved 20-tiden og 

møtte konsentrerte medarbeidere som 

strevde med å få oversikt over tragediens 

omfang og formidle det til seerne. Jeg ble 

intervjuet av Morten i 21-sendingen 

ettersom jeg har en fortid fra Utøya, både 

som leirdeltaker og som leder. Jeg kunne 

derfor både fortelle litt om øya og om 

miljøet og kulturen i samlingene der. 

- Hva var det største utfordingen? 

Jeg var diskusjonspartner med Sturla 

(vaktsjefen) i bruk av bilder og hadde 

jevnlig kontakt med Jan Ove der vi drøftet 

offentliggjøring av enkeltheter, herunder 

drapsmannens identitet. Vi brukte noe 

tid på selve terrorbegrepet for å være 

trygge på at vi satte riktig stempel det som 

hadde skjedd. For øvrig var jeg der først 

og fremst som støtte og blandet meg lite 

i de løpende redaksjonelle avgjørelsene. 

- Hva fungerte best? 

Sett i ettertid tror jeg det viktigste var 

at vi valgte å formidle mer enn å starte 

med dypsindige analyser. Etter hvert som 

hendelsene ble personifisert var dette 

det viktigste: Å gi seerne et riktig bilde av 

omfanget og å bruke sendingene til det 

tv er aller best til, nemlig å levendegjøre 

skjebnene og den tragedien som rammet 

ungdommene på Utøya. 

- Hva er ditt sterkeste minne fra kvelden? 

Det var nok da omfanget seg inn over oss, 

ikke bare som et rykte, men som et faktum. 

Men det fikk også en personlig 

side, som jeg fryktet var det barn og 

barnebarn av gamle kjente på øya. Sent 

på kvelden fikk jeg tekstmelding fra faren 

til en av dem som var kommet i land, og 

fikk således bidratt til at vi fikk vårt første 

intervju med en av de overlevende, Sofie 

Tømmerås Lyshagen, som jeg har kjent 

siden hun var 10 år. Jeg ante ikke at hun 

var der, men hun gjorde et sterkt inntrykk 

på alle som så innslaget. 

side 13

Anker Dyveke Buanes kom på jobb natt til 23. juli og var den som var i studio da det høye dødstallet ble 

kjent. - Da hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen, sier Dyveke. 

- Hvordan ble din vakt på jobb natt til 23. 

juli? 

- Alle var veldig konsentrerte - og veldig 

travle. Jeg hadde selvsagt sittet klistret 

til tv og radio hele ettermiddagen og 

kvelden, og prøvd å få med meg så mye 

som mulig, forteller Dyveke. - Likevel 

føltes det som å bli møtt av lettere kaos 

da jeg kom på jobb. Det var vel knapt 

noen kjøreplan å forholde seg til - veien 

ble til mens vi gikk. Avtroppende anker, 

Morten Sandøy, tok seg heldigvis tid til en 

brief før han gikk hjem. Jeg satt i studio 

med Kjetil H. Dale frem til ca. klokken ett 

om natten. 


du var der? 

- Det aller tøffeste var å sitte alene etter 

at Kjetil var gått av vakt. Når man er to i 

studio, kan den ene tenke mens den 

andre snakker, og man kan gjøre research 

på nettet mens den andre er i kamera. 

Gjorde selvsagt dette under VB’er og 

LOT’er, men som sagt hadde jeg knapt 

noen kjøreplan å forholde meg til. Vi er 

jo vant til å ta mye på sparket i Nyhetskanalen, 

men dette var heftig. Det var 

sommerbemanning, og vikarer både på 

desk og i vaktsjefstolen. Dermed følte jeg 

meg ganske overlatt til meg selv i studio. I 

ettertid er jeg likevel veldig glad for at jeg 

jobbet med denne grusomme hendelsen. 

Rett og slett fordi jobben som journalist 

føles veldig viktig når det skjer hendelser 

som dette. Jeg vil være der og gi folk den 

informasjonen de trenger. Og det vil vel 

side 14 

knapt noen gang bli viktigere enn etter 

terroren 22. juli. 


- Våre folk ute i felten var utrolig flinke. 

Det å ha de inne på link var redningen. 

- Hva er det sterkeste minnet? 

- Rundt klokken 03.50 - under pressekonferansen 

der politidirektør Øystein 

Mæland forteller at minst 80 er drept. Da 

hørte jeg at de skrek inne i redaksjonen, 

og hårene reiste seg inne i studio. En natt 

der klisjeer plutselig blir passende beskrivelser.

- Det sterkeste var historiene de overlevende fortalte. Det sier Yvonne Fondenes som gikk direkte fra 

Sundvollen hele natt til 23. juli. 

Hva møtte deg da du kom til 

Sundvollen/Utøya? 

- Hva var den største utfordringen 

mens du var der? 

- Hva er det sterkeste minne fra turen? 

- Jeg møtte mennesker i dyp krise. Samtidig 

gikk jeg også rett inn i de mest 

ekstreme følelsesmessige motsetninger. 

Det var foreldre i gledestårer over å ha 

fått barna sine hjem i fysisk god stand, 

det var foreldre som lette etter barna 

sine, og unge som lette etter venner. Det 

var mennesker i ubeskrivelig tung sorg 

som ennå ikke visste hvordan det var gått 

med deres nærmeste. Jeg hadde snappet 

opp noe informasjon fra ambulansepersonellet 

på veien oppover. Vi visste 

tidlig at det var et stort antall drepte på 

øya. Men jeg var bevisst på at jeg måtte 

være forsiktig med hva jeg sa. På det tidspunktet 

var det vanskelig å få bekreftet 

noe sikkert. 

- Å intervjue noen i en slik situasjon er 

spesielt. Jeg kunne ikke følge de vanlige 

prinsippene. Jeg måtte gi folk valget - 

være både formidler og medmenneske. 

Jeg måtte vurdere hvem det var tilrådelig 

å sette foran kamera. Men jeg så også at 

mange hadde behov for å snakke. At det 

var maktpåliggende for dem å få det ut. 


- Vi var tre som jobbet sammen i mitt 

team. Og det er på denne typen jobber du 

virkelig oppdager hvor godt arbeidsmiljø 

vi har på jobb, hvor flinke vi er til å ta vare 

på hverandre. Det er avgjørende i en så 

presset jobbsituasjon som 22. juli var. 

- De sterkeste minnene jeg har er 

historiene jeg ble fortalt. Ungdommenes 

vitneskildringer og opplevelser gjorde 

sterkt inntrykk. Det er særlig ett intervju 

jeg tenker på innimellom. Sent på natten 

gjorde jeg et live-on-tape intervju med en 

ung jente, det var det sterkeste intervjuet 

jeg gjorde den natten. Hun fortalte 

hvordan hun hadde sett ti av vennene 

sine bli drept, en etter en av Anders 

Behring Breivik. Hun stod på sokkelesten, 

var våt i håret og stod sammen med 

moren sin. Hun fortalte også hvordan 

hun hadde klart å redde seg selv ved å 

hoppe i vannet. 

side 15

Bent Skjærstad var i Libya under frigjøringen i landet sammen med fotograf Aage Aune - Det å ha en 

makker du stoler 100 prosent på er avgjørende i slike situasjoner, sier Bent. 

- Hva møtte deg i Libya? 

- Da vi reiste inn til i Libya i september var 

situasjonen svært uoversiktlig, sier Bent. 

Vi visste at opprørerne hadde rykket inn i 

Tripoli fra flere kanter, og da vi kom inn til 

byen raste kampene fortsatt. 

- Hva var den største utfordringen? 

- Den største utfordringen var at det fortsatt 

pågikk kamper og at vi ikke hadde 

noen sikre kilder å forholde oss til. 


- Samarbeidet med Aage fungerte perfekt. 

Det å ha en makker du stoler 100 

prosent på er avgjørende i slike situasjoner. 

Både når det gjelder sikkerhet og 

problemer som skal løses journalistisk og 

teknisk. Det som var perfekt på denne 

turen, var at vi rykket på et svært tidlig 

tidspunkt og havnet dermed i Tripoli 

mens situasjonen var svært dramatisk og 

uavklart. Situasjonen endret seg fra time 

til time, og på den måten var det mye å 

formidle. Vi havnet samtidig i mange 

sitasjoner som bidro til at vi kunne levere 

spennende og godt tv. 

- Hva er det sterkeste minne fra turen? 

- Et sterkt minne var møtet med to år 

gamle Mohammed på et av de overfylte 

sykehusene i Tripoli. Han lå på intensivavdelingen 

og legene hadde gitt opp 

håpet om å redde ham. Mohammed fikk 

en kule i hodet da bestefaren tok ham 

med ut mens opprørerne feiret Tripolis 

fall med ellevill skyting i luften. Men et 

minne som er vel så sterkt er fra siste 

kvelden vi var i Tripoli. Det var den første 

kvelden da sivilbefolkningen for alvor 

turde å gå ut og feire. Tusener av mennesker, 

menn, kvinner og barn strømmet 

til det som nå heter Martyrplassen for å 

med egne øyne se at det var sant at 

Gaddafi og hans familie faktisk hadde 

rømt fra Tripoli. Gledesscenene vi var 

vitne til den kvelden kommer jeg aldri til 

å glemme. 

side 16

EN ETISK OG JOURNALISTISK 

VURDERING 

Tekst: 

Tuva Raanes Bogsnes 

Sjef utenriksavdelingen 

Tor Godal 

Sjef samfunnsavdelingen, Oslo 

Niklas Lysvåg 

Nyhetssjef innenriks, Oslo 

Silje Hovland, 

Sjef Nyhetskanalen 

Arne Rovick 

Sjef lokalkontor 

Roy Tore Jensen 

Administrerende nyhetssjef 

Jarle Mindor Marøy 

sjefprodusent 

Kjersti Johannessen 

Vaktsjef, nettdesken 

side Side 17 17

Eksplosjonen skjer klokken 15.25. 

TV 2-huset i Oslo rister. Vrakdeler lander 

på glasskuplene på taket og svart støv 

drysser ned i sentralredaksjonen i 4. 

etasje. Trykket er så voldsomt at selv om 

TV 2s lokaler ligger noen hundre meter 

unna, så blåser enkelte vinduer ut. 

Inne i TV 2s redaksjonslokaler oppstår 

panikk. Noen løper rundt og roper av 

frykt. 

Så skal tidenes mest omfattende nyhetssak 

dekkes. TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen 

sender deretter sammenhengende i 56 

timer og 11 minutter uten pause. 

I den mest omfattende dekningen TV 2 

har stått bak siden oppstarten i 1992, 

vet vi at vi høyst sannsynlig kommer til å 

gjøre enkelte feil. Noen av rent journalistisk 

karakter, andre igjen opp mot - og 

kanskje over etiske grenser. Ikke minst 

fordi vi selv var følelsesmessig preget. 

Medarbeidere og ledere gikk rundt med 

gråten i halsen. 

I slike tilfeller blir dømmekraften satt på 

prøve. Vi bestemte oss derfor for å være 

ekstra varsomme. Det ble avholdt hyppigere 

redaksjonsmøter enn ellers. Var vi 

usikre i en sak, droppet vi det konsekvent. 

I ettertid har vi gått gjennom dekningen, 

minutt for minutt. Vi redegjør her for de 

største og mest kompliserte dilemmaene 

vi stod overfor. De valgene vi endte opp 

med å ta. Og ikke minst, de feilene vi 

gjorde. 

side 18

DE VANSKELIGE VALGENE 

Da bomben eksploderte i Regjeringskvartalet 

22. juli ble alle ansatte i TV 2 

Nyhetene kastet inn i en virkelighet ingen 

hadde kunnet forutse. Situasjonen ble 

ikke lettere da det ble klart hvilket drama 

som utspant seg på AUFs sommerleir på 

Utøya. 

Midt i det som var en nasjonal tragedie, 

som rammet mange mennesker, skulle vi 

formidle nyheter og være de som skulle 

fortelle folk hva som hadde skjedd, og 

forsøke å finne forklaringen på hvordan 

og hvorfor dette skjedde. 

Vi var plutselig stilt overfor en brutalitet 

av et omfang vi ikke har erfart i Norge 

siden andre verdenskrig. Dilemmaene 

var mange. Vi måtte tenke nøye gjennom 

hva vi publiserte, hvordan vi skulle presentere 

de grusomme detaljene som 

etter hvert åpenbarte seg, og ikke minst 

hva som ikke måtte publiseres av hensyn 

til pårørende, etterforskningen og av 

hensyn til seerne. 

Som tv-medium har vi et særskilt ansvar 

med tanke på bildebruk. Tv-mediet er 

svært sterkt, og vi måtte derfor ha ekstra 

fokus på å være varsomme med bildebruken. 

Her følger en oversikt over noen av de 

etiske dilemmaene vi opplevde i løpet 

av de første dagene etter 22. juli. 

Side 19 

side 19

side 20

DE UNGE VITNENE 

Da det ble klart hva som hadde skjedd på 

Utøya, sendte vi flere team til Sundvollen 

hvor pårørende og overlevende var samlet. 

På Sundvollen fikk vi møte de første overlevende 

fra Utøya. Vi intervjuet ungdommer 

i sjokk og fortvilelse. Vi møtte 

mennesker i deres dypeste sorg. Det er 

fort gjort å trå feil. Vær varsom-plakaten 

sier eksplisitt at pressen skal være varsom 

i møte med mennesker i sjokk og særlig 

i forhold til barn. I møte med unge 

mennesker som hadde overlevd massakren 

på Utøya, stod reporterne overfor 

disse dilemmaene i en målestokk vi aldri 

tidligere har opplevd. 

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i 

Norges presseforbund: 

Vår reporter som var på Sundvollen de 

«Journalister på stedet i en 

dramatisk situasjon har forpliktelser. 

Det er ikke alltid opplagt 

at man må tviholde på de regler 

som gjelder under normale omstendigheter. 

første dagene og snakket med de overlevende, 

meldte hyppig tilbake og forankret 

de avgjørelsene hun måtte ta ute i 

felt. Enkelte av ungdommene ble vurdert 

som at de var for preget av situasjonen til 

at vi kunne gjennomføre et intervju eller 

publisere det. 

side 21

side 22

Natt til lørdag får vi via kilder vite at ei 

jente som har overlevd vil snakke med 

oss. Det er den 17 år gamle AUF-eren 

Sofie Tømmerås Lyshagen. Dette blir den 

aller første øyenvitnebeskrivelsen vi får 

av hva som skjedde på Utøya. Og Sofies 

historie er sjokkerende i all sin grusomhet: 

Hun og flere venner gjemte seg for 

drapsmannen. Men flere valgte å komme 

frem da ABB sa han var politi. Sofie så 

hvordan han kaldt og rolig avrettet 

vennene som kom frem fra sine skjulesteder. 

Sofie la på svøm, ble skutt etter, 

men ble til slutt reddet. Det var en grufull 

og uvirkelig skildring og vi ser at Sofie er 

tydelig berørt av det som har skjedd. 

Vår reporter Yvonne Fondenes forteller: 

«Sofie Tømmerås Lyshagen 

var det sterkeste intervjuet jeg 

gjorde den første natten. Det var 

ikke gjort live, men live-on-tape. 

Hun hadde opplevd å se ti av venninnene 

sine bli drept. Etter intervjuet 

var ferdig forsikret jeg 

meg en gang til om at hun ville 

vi skulle sende dette. Både hun 

og mor var tydelige på at det var 

viktig at resten av landet fikk vite 

hva som hadde skjedd på øya. 

I ettertid har jeg også vært i 

kontakt med samtlige av de jeg 

intervjuet for å høre om hva de 

tenker i ettertid. De har alle svart 

at de er glade for at de der og da 

fortalte historien sin. 

mistet søsken og lignende. Men for å få 

kontakt med pårørende til ungdommer 

som vi visste var omkommet, tok vi kontakt 

via andreperson, herunder advokat, 

venner av familien eller andre. 

I skrivende stund har vi fortsatt ikke opplysninger 

om at intervjuobjekter angrer 

på intervjuer som ble publisert på TV 2. 

BILDEBRUKEN 

Vi fikk tidlig inn svært dramatiske bilder 

både fra Regjeringskvartalet, og senere 

fra Utøya. Flere av disse bildene viste 

døde mennesker, mennesker med store 

skader, samt mennesker i sjokk. Vi ønsket 

ikke å vise nærbilder av mennesker i 

sjokk, samt at vi besluttet å ikke vise nærbilder 

av avdøde ungdommer. 

Men vi viste ungdommer som åpenbart 

var sårbare, de stod kun iført håndklær 

og gråt. 

Vi mottok noen reaksjoner på bildebruken 

de første dagene. Det er spesielt bildene 

av ungdommene som nylig er kommet i 

land fra Utøya, samt bilder av en hardt 

skadd kvinne ved Regjeringskvartalet. 

Klokka 02.10, natt til lørdag skrev 

nyhetsredaktøren til alle i nyhetene: 

”Foreløpig har vi vore varsame med 

dei mest grufulle detaljane. Det skal 

vi halde fram med i denne nasjonale 

tragedien. Og alle pårørande skal behandlast 

med største respekt, slik det 

ser ut til at vi har gjort så langt.” 

TV 2 Nyhetene hadde i dagene før den 

22. juli dekket AUFs årlige sommerleir på 

Utøya tett. Forskjellige reportere hadde 

vært med på åpningen av sommerleiren 

med Eskil Pedersen, med Jonas Gahr 

Støre på besøk hos AUF og ikke minst Gro 

Harlem Brundtland på Utøya i timene 

opp mot drapene. 

I dagene som fulgte jobbet flere reportere 

utelukkende med å få kontakt med 

overlevende og pårørende for bedre å 

kunne informere seerne om hva som 

hadde skjedd på Utøya den historiske 

fredagen. Vi tok direkte kontakt med 

overlevende som vi visste ikke hadde 

side 23

Dette var bilder som viste ungdommene 

i dagene og timene før de ble drept. Vi 

visste ikke på dette tidlige tidspunktet 

hvem av ungdommene på bildene som 

var i live, og hvem som nå var drept. 

Dermed valgte vi i hovedsak å unnlate 

bruken av disse bildene i starten. 

Derfor valgte vi utelukkende å bruke 

bilder av Gro Harlem Brundtland, samt 

oversiktsbilder fra øya, da vi lørdag 23. 

juli publiserte en sak om Gros besøk på 

Utøya fredag 22. juli. 

Et unntak var da Bano Rashid skulle 

gravlegges. Reporter Finn Ove Hågensen 

hadde selv vært med og intervjuet Bano 

22. juli. Gjennom kontakt med familiens 

advokat fikk TV 2 tillatelse til å vise 

bilder av avdøde da hun fremdeles var 

i live. 

Reporter Finn Ove Hågensen sier dette 

om bildebruken: 

«I ettertid er jeg glad for at vi 

gjorde det. Sannsynligvis er det 

første gang TV 2 har vist et av 

ofrene på denne måten, bare timer 

før hun myrdes. Hun ga ofrene et 

ansikt og vi fikk fokus på ofrene i 

stedet for forbryteren. 

Fikk veldig mange positive 

tilbakemeldinger på dette. Da Arbeiderpartiet 

ville lukke begravelsen 

til Bano for pressen, protesterte 

foreldrene: - TV 2 må være 

her, sa de. Intervjuet vårt med 

Bano ble også vist på en minnestund 

etter begravelsen. 

side Side 24 24

Bildene fra AUFs sommerleir i dagene før 

drapene ble senere et bærende element 

i TV 2-dokumentaren «Utøya 22. juli 

2011». En dokumentar som støttegruppen 

i ettertid har omtalt som positiv. 

På et tidspunkt første kveld publiserte vi 

et stillbilde fra NRKs helikoptervideo. På 

dette tidspunkt var det ikke grunn til å tro 

at det ikke var ekte en politimann og at 

ikke personene i vannet og på svabergene 

var i live. Bildet ble slettet etter kort tid, 

da opplysningene om at gjerningsmannen 

brukte politiuniform ble kjent. 

Mange bilder var så grusomme at det 

ble brukt betydelige ressurser på å slette 

det som ikke kunne sendes. Etter hvert 

bestemte vi oss for å dempe bruken av 

sterke bilder og lyd ytterligere. Ved ett 

tilfelle ble ett av bildestrekkene vi hadde 

bestemt oss for ikke lenger å bruke, likevel 

sendt på lufta i vår 18.30-sending.Ikke 

BILDEINNHENTINGEN 

det viste grusomheten. Døde mennesker, 

halvnakne og desperate ungdommer, 

mennesker som det var svært usikkert 

om ville overleve eller ikke. Det var en 

kaotisk situasjon for alle, tiden var knapp 

og det var et behov for dokumentasjon 

som kunne gi et bilde av det som hadde 

skjedd. 

En av frilansfotografene som tidlig var 

til stede ved Utøya, var selv ivrig på å 

nærme seg åstedet mens situasjonen 

ennå var uklar. Han fikk beskjed om å 

holde avstand til vi visste mer om hva 

som foregikk. 

Vi må spørre oss selv: Hva visste vi 

egentlig om omstendighetene rundt 

bildene vi fikk inn som var tatt av andre? 

Var vi flinke nok til å gi beskjed til frilansfotografer 

om hva som er god presseskikk 

i slike situasjoner? 

Et stort antall frilansere var i arbeid der 

ute og vi manglet fullstendig kontroll med 

hvordan de oppførte seg på jobb for TV 2. 

TV 2 erkjenner et ansvar for eksterne 

medarbeidere som har avtalt at de skal 

levere innhold til oss. Vi har i ettertid gått 

gjennom enkelte saker og vi ser at enkelte 

lenge etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet, 

og skytingen på Utøya, fikk vi 

tilgang til bilder tatt av ulike frilansfotografer. 

Dette var bilder som usladhar 

opptrådt på en mindre avdempet 

måte enn vi selv ville gjort. Vi vil vektlegge 

dette tyngre for ettertiden. 

SPEKULASJONER 

Det er ved en slik hendelse avgjørende å 

unngå feilaktige spekulasjoner om årsak 

og gjerningspersoner. 

side Side 25 25

Vi spekulerer lite i hvem som kan stå bak, 

og vår politiske redaktør Stein Kåre 

Kristiansen presiserer fra studio gjennom 

ettermiddagen at det er alt for tidlig. Vi 

intervjuer imidlertid flere eksperter som 

snakker om Al-Qaida og det norske engasjementet 

i Libya som mulige årsaksforhold. 

Vi siterer videre BBC og New York Times 

på spekulasjoner rundt både Mullah 

Krekar og tre personer som ble pågrepet 

på Gardermoen. Dette skulle vi ikke gjort, 

selv om dette er medier vi normalt stoler 

på. I dette tilfellet skulle vi stolt mer på 

oss selv. 

Det kom flere meldinger på nyhetsbyråene 

om ulike terrorgrupper som faktisk 

tok på seg ansvaret for handlingene. 

Meldingene ble viderebrakt av flere 

medier, norske og internasjonale. Etter 

en diskusjon ble en NTB-artikkel som 

siterte utenlandske medier publisert. 

IDENTIFISERING AV 

GJERNINGSMANNEN 

Det ble tidlig spekulert i ulike medier 

om hvem som kunne stå bak bomben i 

Regjeringskvartalet. Ytterliggående muslimske 

grupper ble nevnt, og eksperter 

styrket dette ved å trekke frem vår deltakelse 

i krigen i Libya, samt vårt militære 

nærvær i Afghanistan. 

Omfanget og alvoret i det som skjedde 

var så enormt at det tidlig ble klart at vi 

skulle identifisere vedkommende 

gjerningsmann så snart vi visste hvem 

dette var. Dette for å unngå ytterligere 

spekulasjoner om hvem som kunne stå 

bak, samt redusere faren for konspirasjonsteorier 

og påfølgende reaksjoner 

overfor uskyldige grupperinger i det 

norske samfunnet, herunder muslimer i 

særdeleshet. 

Side side 26

Allerede før klokken 21 begynte tipsene 

om hvem gjerningsmannen var å 

strømme inn. Det kom blant annet flere 

tips på samme, navngitte person. Det var 

først over midnatt at nyhetsredaktør Jan 

Ove Årsæther, sammen med blant andre 

redaksjonssjef Tor Godal og etter å ha 

konferert med sjefredaktør Alf Hildrum, 

bestemte at vi skulle gå ut med navn 

og bilde av den pågrepne. Navnet ble 

sjekket svært nøye med flere andre kilder 

før publisering. Bilde og navn ble publiert 

klokken 00.24 på nettet først sladdet 

(fordi en av kildene var svært usikker på 

ett av bildene) og deretter klokken 01.43 

usladdet. Sky News, VG Nett og Nyhetskanalen 

var først ute med identifisering. 

Det var viktig å identifisere ABB av flere 

grunner. Han hadde utført handlingen 

alene, han var etnisk norsk, ukjent for 

politiet og etterretningstjenesten, og han 

hadde ikke tidligere vært straffedømt. 

Dette ga publikum viktig informasjon om 

at dette angrepet ikke var gjennomført av 

en gruppe eller av en enkeltperson som 

politiet hadde god kjennskap til. 

BRUKEN AV ABBs 

EGNE BILDER 

Da det ble klart hvem som var gjerningsmann, 

begynte også jakten på bilder og 

informasjon som bedre kunne beskrive 

hvem denne personen var. De første 

bildene fant vi på Facebook. Dette var 

bilder som gjerningsmannen nylig hadde 

lagt ut, og dermed må vi anta at dette 

var en del av hans propagandaplan for 

side 27

mediedekningen av terroren. Det var 

altså snakk om posørbilder som skulle 

gi folk det inntrykk av Breivik som han 

selv ønsket å formidle det. Bildene som 

ble publisert var et foto som viser ABB i 

vanlige klær (sort genser med skjorte), 

samt bilder hvor ABB poserer blant annet 

i frimurerpåkledning. Først da han skulle 

møte i tingretten for fengslingsmøte, fikk 

TV 2 egne bilder av en arrestert gjerningsmann. 

Vi besluttet da å utelukkende bruke 

bilder tatt av gjerningsmannen i politiets 

varetekt, fremfor å bruke de bildene 

han selv ønsket. Dette klarte vi ikke å 

etterkomme til fulle, og hadde noen få 

enkeltepisoder hvor bildene likevel ble 

brukt. 

I den videre dekningen hadde det vært 

ønskelig med flere bilder der Breivik synlig 

er i samfunnets varetekt, men dette 

har vi vært forhindret fra. I denne sammenheng 

kan det nevnes at en rekke 

pårørende har hatt stort behov for å med 

egne øyne konstatere at han ikke lenger 

utgjør en trussel. 

Psykologen Atle Dyregrov ble spurt av 

journalisten.no om det var riktig å bringe 

bildet av Breivik. Han svarte: 

«Ut fra denne katastrofens omfang 

er det viktig at han får ansikt. 

MANIFESTET 

Bare timer før bomben gikk av i Oslo 

sendte Breivik en 1500-siders tekstsamling, 

i media omtalt som et manifest, til 

en rekke e-post-adresser. Dokumentets 

tittel var 2083 – A European Declaration 

of Independence. 

side 28

Manifestets grunnideologi er bygd på 

konspirasjonsteorien om det såkalte 

Eurabia. Teorien hevder at Europas politikere 

står i ledtog med islamister om å 

«invadere» Europa med innvandrere slikt 

at disse etter noen generasjoner vil 

utgjøre et befolkningsflertall. 

Mot slutten av dokumentet er det en 

tilnærmet dagbokfremstilling hvor han 

forklarer hvordan planleggingen av anslagene 

ble gjennomført, med anskaffelse 

av lovlige våpen og produksjonen av 

bomben. Lørdag 23. juli publiserte vi den 

første saken som uttrykkelig siterte fra 

ABBs manifest. 

Det ble viktig å forsøke å tegne et bilde av 

motivet bak handlingene. Ikke minst fordi 

Breiviks tankesett har gjenklang hos ikke 

så få andre, selv om de ikke ville ha gått 

til samme ytterligheter. Men også fordi vi 

ønsket å begynne å finne svaret på hvorfor 

en mann velger å sprenge Regjeringskvartalet 

for så å regelrett henrette over 

60 uskyldige ungdommer. 

TV 2 bestemte tidlig at dersom det 

første fengslingsmøtet ble åpent for 

pressen, skulle vi ikke kringkaste en 

eventuell forsvarstale fra gjerningsmannen 

på direkten. Han skulle ikke 

få bruke våre kanaler til uredigert å 

kommunisere til det norske folk. 

IDENTIFISERING 

AV OFRE 

Etter hvert som dagene gikk, fikk vi stadig 

bedre oversikt over hvem som var blant 

de omkomne i Regjeringskvartalet og 

på Utøya. Nettredaksjonen begynte da 

å jobbe med lister over omkomne. Den 

interne beslutningen var at vi ikke skulle 

identifisere noen mot pårørendes vilje, 

selv om enkelte konkurrenter ville være 

før oss med disse opplysningene. 

Vi mente dette var det offisielle Norges 

oppgave, og på TV 2 Nyhetene publiserte 

vi navn etter hvert som politiet offentliggjorde 

disse. Alle navn ble lest opp av 

programleder i den sendingen som kom 

umiddelbart etter offentliggjøring. De 

fleste navn ble knyttet opp mot bilder. 

Der hvor dette manglet ble en rose symbolet 

på den drepte. 

De navn som ble publisert før politiet 

kunngjorde disse, var enten gitt av 

pårørende selv, eller de kom frem gjennom 

andre offentlige kanaler, blant annet 

Jens Stoltenbergs tale i Oslo domkirke. 

DETALJENE SOM 

BLE FOR STERKE 

Dagene etter massakren fikk vi stadig 

nye opplysinger om hvordan gjerningsmannen 

hadde operert på Utøya. Det ble 

kontinuerlig vurdert hvilke opplysninger 

vi skulle offentliggjøre, og hva som burde 

holdes tilbake. I en live-rapport få dager 

etter hendelsen, formidlet vi detaljer 

rundt måten ungdommene ble drept på, 

og at dette gjorde identifiseringsarbeidet 

vanskelig. 

Det var på dette tidspunkt ikke kjent at 

flere av ofrene hadde skader som gjorde 

det vanskelig å identifisere dem. TV 2 ble 

kontaktet av en av slektningene til et av 

ofrene på Utøya den påfølgende dagen, 

med reaksjoner på at denne informasjonen 

kom ut før de pårørende selv var 

informert om at det var slik ofrene var 

funnet. 

side 29

Vi skulle ikke vært så detaljert på dette 

tidspunkt om skadene ofrene var påført, 

og vi har beklaget dette overfor de 

pårørende. Vedkommende ble heller 

ikke umiddelbart satt over til nyhetsredaktør 

med sin henvendelse den aktuelle 

kvelden, noe vi også har beklaget. 

BEGRAVELSENE 

77 mennesker mistet livet etter terroraksjonen 

22. juli. Da det ble klart når de 

ulike ofrene skulle begraves, bestemte vi 

at hver enkelt begravelse skulle vurderes 

individuelt med hensyn til dekning eller 

ikke. De begravelsene hvor statsministeren 

var til stede, skulle som hovedregel 

dekkes. Vi valgte også å dekke begravelser 

hvor vi hadde særskilt samtykke fra 

pårørende, herunder avtaler om intervju 

eller lignede. De begravelsene hvor 

mediene var bedt om å holde seg unna, 

unnlot vi å dekke. 

PFU-KLAGER 

Dekningen utløste til sammen fem PFU-saker mot TV 2 Nyhetene. En sak ble 

trukket og de fire andre ble enten avvist eller avgitt forenklet behandling der det 

ble konkludert med at TV 2 ikke har brutt god presseskikk. 

Side side 30

side 31

Den nasjonale sorgen slo inn for fullt den 

første helgen og tok gradvis over for det 

voldsomme sjokket. Sorgen visualiseres 

for en hel verden gjennom rosesamlingen 

i Oslos gater og på Rådhusplassen mandag 

25. juli. 

Onsdag 27. juli skjer det en endring hos 

oss av rent praktisk karakter. Mange titalls 

ansatte i nyhetene har da vært på 

jobb i tre og fire og fem dager i strekk. 

Mange med altfor lite søvn. 

Fysisk og psykisk utmattelse, og dermed 

behov for helt nødvendig hvile, gjorde 

at veldig mange måtte ta seg fri eller gå 

tilbake til ferien sin. Vi er ikke flere enn at 

det merkes godt i nyhetsavdelingen. 

Samtidig pliktet vi også å stille de kritiske 

spørsmålene. Blant annet fordi en av de 

viktigste oppgavene til pressen etter en 

slik hendelse, er å bidra til at samfunnet 

i størst mulig grad skal evne å ta vare på 

sine innbyggere. 

Vi bestemte oss for at kritikken ikke 

måtte ramme enkeltpersoner. Det ville 

være en urettferdig og ekstrem byrde for 

den enkelte. Derfor måtte all kritikk være 

mot systemer, samfunn og større etater 

og ikke mot individer. 

• Kunne vi beskyttet våre ungdommer 

bedre? 

• Hvorfor hadde ikke PST oppdaget 

Anders Behring Breivik? 

• Hvem er hans meningsfeller? 

• Hvorfor tok det så lang tid for politiet 

å komme seg ut til Utøya? 

• Hvorfor var NRK i helikopter over 

Utøya før politiet? 

• Hvorfor kjørte Delta en omvei for 

å legge ut i en liten gummibåt som 

åpenbart ikke var den rette? Når det 

ligger flere titalls andre og større 

båter langt nærmere Utøya? 

• Burde ikke politiet vite at det står et 

Sea King-helikopter klart i nærheten 

av Oslo sentrum? 

Våre utenlandske kolleger var overrasket 

over at kritikken kom så sent. I nordiske 

medier har kritikken mot ansvarlige vært 

langt skarpere enn i norske medier. Forklaringen 

ligger nok i at vi i mediene har 

følt brutaliteten og de groteske handlingene 

langt sterkere på kroppen. Og med 

tanke på at formålet med den kritiske 

journalistikken først og fremst er å 

forbedre systemene, var ikke tidspunktet 

for kritiske spørsmål avgjørende. 

For å følge terrorsaken i ukene og 

månedene som kommer, sannferdig og 

med så få feil som mulig, har nyhetsledelsen 

opprettet en egen redaksjon 

som skal følge saken i det videre. 

side 32

OPPFØLGING AV 

EGNE ANSATTE 

22. juli og dagene etter ble den mest 

krevende hendelsen TV 2 Nyhetene har 

møtt siden oppstarten i 1992. 

Oppfølging, psykolog via 

bedriftshelsetjenesten 

Alle i TV 2 Nyhetene har i etterkant av 

Oslo-bomben og Utøya-skytingen fått 

tilbud om oppfølging med psykolog. 

Mange av våre ansatte har sett mye 

uvirkelig og stygt både på åstedene og 

når bilder har kommet i hus. En del av 

disse har kort fartstid i yrket, de er unge 

og uerfarne og ble sendt ut på oppdrag 

som de kanskje - og forhåpentligvis - aldri 

igjen vil bli sendt ut på. 

Totalt sett har til nå rundt 50 personer 

vært innom psykologene. Det er fotoredigerere 

og linkoperatører (fast ansatte 

og frilansere) og journalister (fast ansatte 

og frilansere) fra både tv og nett. 

I tillegg til oppfølgingen fra disse profesjonelle 

aktørene, har flere avdelinger 

hatt egne oppfølgingsmøter, og det har 

vært fellesmøter i regi av HR/bedriftshelsetjenesten 

i Oslo og i Bergen. 

som var på jobb i lederfunksjoner beskriver 

denne prosessen som enkel. 

• folk meldte seg selv 

• de som ble oppringt, sa ubetinget ja til å 

komme på jobb 

• så mange meldte seg til å jobbe at det 

ikke var bruk for alle 

• det var tid til å drive bemanningsplanlegging 

på grunn av evakueringen 

Logistikken rundt arbeidet med bemanningen 

var ikke gitt. Sommer og ferietid 

betyr færre ansatte også i de funksjonene 

som til daglig driver med turnusarbeid og 

bemanningsplanlegging. 

Til tross for at situasjonen de første 

timene på ettermiddagen var kaotisk, 

kom ganske snart ad hoc-organiseringen 

av bemanningen inn i et system. Faste 

planlegere kom på jobb eller jobbet 

hjemmefra. I tillegg jobbet også mellomledere 

som hadde kommet på jobb 

med å legge til rette for tilfredsstillende 

bemanning. Nyhetsredaktør Jan Ove 

Årsæther var også involvert i arbeidet. 

Med så mange kvalifiserte folk med 

beslutningsmyndighet og kunnskap/ 

kjennskap til organisasjonen, er det vanskelig 

å se for seg at arbeidet med å få 

folk på jobb kunne blitt håndtert på en 

annen måte. 

Imidlertid ble det ikke sendt sikkerhetsutstyr 

med medarbeiderne som jobbet 

i Regjeringskvartalet og ved Utøya. Dette 

må forbedres og krever en egen gjennomgang. 

Innspill fra Klubb 2 

Klubbstyret oppfordrer TV 2 til å innhente kompetanse på langsiktige psykologiske 

effekter/traumer for å kunne være forberedt på at slikt kan komme senere. Minn 

de ansatte på at muligheten for oppfølging er der, kanskje spesielt rundt ferier, 

høytider og spesielle hendelser som kan tenkes å sette i gang slike tanker. Våre 

medlemmer har også etterlyst et organisert forum der kolleger kan snakke sammen. 

Klubb 2 mener ellers at TV 2 har gjort en god, grundig og gjennomført jobb 

i oppfølgingen av de ansatte. Ledelsen var til stede og tilgjengelig. Man sørget for 

mat til de som jobbet og senere for en psykologoppfølging som mange benyttet 

seg av. 

Baard Zakariassen, leder, Klubb 2 

BEMANNING 

Det var ingen som ikke raskt forsto at de 

dramatiske meldingene fra hovedstaden 

og Utøya ville kreve enormt mye av nyhetsorganisasjonen. 

Allerede da bomben 

gikk av utenfor R4 ble det satt i gang et 

arbeid med å oppbemanne redaksjonene 

og å hente inn ekstra fotoredigere, linkfolk, 

mediemanagere og lignende. Alle 

side 33

•15.46 Rødvarsel: Kraftig eksplosjon i 

Regjeringskvartalet. 

•15.49 Programleder i Bergen klippes 

på og setter i gang maratonsendingen på 

Nyhetskanalen. Ingen andre medier er så 

raskt ute med direktesending fra åstedet. 

Vi har livereporter ute, men må stadig 

flytte oss lenger og lenger vekk fra eksplosjonsstedet. 

Fra Grubbegata, til hjørnet 

utenfor VG-huset, videre til Grensen 

og så enda lenger ned til Stortorget. Senere 

havner vi på Youngstorget. 

•15.56 Det bekreftes fra studio at det er 

en bombe som har eksplodert på Youngstorget. 

•16.00 Det bekreftes at statsminister 

Jens Stoltenberg er i sikkerhet. I dette 

tidsrommet har vi for få kilder inn i regi 

og på sending. Vi har noen oversiktsbilder 

og etter hvert noen bildestrekk fra 

Grubbegata og Grensen. 

•16.21 TV 2 bryter av Tour de Francesendingen 

og samsender med Nyhetskanalen. 

•16.27 Vi er gjennom direkte fra Torggata 

og får en annen forståelse av situasjonen 

enn det vi til nå har fått. 

•16.35 Terrorekspert Anders Romarheim 

er gjest i studio. Romarheim slår fast at 

dette er terror, og er den første på TV 2 

som nevner Al-Qaida som mulige gjerningsmenn. 

•16.43 Vi er nå enda mer presis på geografien 

for bomben. 

•16.46 Politisk redaktør Stein Kåre Kristiansen 

er med fra studio i Oslo. Bildet 

klippes ikke inn. Redegjør for geografien 

i Oslo sentrum, noe som var nødvendig 

og løfter dekningen med tyngde på norsk 

politikk. 

•16.50 Programleder Morten Sandøy 

spør om mulig sammenheng med Libya 

og Al-Qaida? - For tidlig med spekulasjoner, 

sier Kristiansen. 

•17.00 Vi melder at det er minst to 

drepte og mange skadde 

•17.01 Innsatsleder fra politet intervjues 

på Youngstorget . 

•17.09 Anders Behring Breivik går i land 

på Utøya. 

•17.09 TV 2 får slippe inn på Einar Gerhardsens-plass 

og sender direkte fra 

ødeleggelsene. 

•17.27 Første melding om skyting på 

Utøya ringes inn til Nordre Buskerud politidistrikt. 

•17.29 Første patrulje rykker ut fra Nordre 

Buskerud politidistrikt. 

•17.30 Vi er direkte fra Ullevål sykehus 

med teamleder i traumeteamet. 

•17.30 Oslo politidistrikt får første melding 

om skyting på Utøya. Beredskapstroppen 

Delta setter seg straks i bilene og 

kjører av gårde. 

•17.32 Vi er direkte fra politihuset på 

Grønland. 

•17.44 Første registrerte tips til TV 2 om 

skyting på Utøya: Melder om at det har 

vært en skyteepisode ved AUFs sommerleir 

på Utøya. Folk i panikk. 

•17.45 TV 2-huset i Oslo evakueres. 

Årsaken er funn av en gjenstand ved 

inngangen. 

•17.52 Første patrulje fra Nordre Buskerud 

ankommer Utvika. 

•17.56 Jens Stoltenberg intervjues direkte 

på telefon. 

•18.00 Programleder Kjetil H. Dale spør 

Jens Stoltenberg om situasjonen på 

Utøya. Statsministeren svarer at han er 

kjent med at det er en kritisk situasjon 

der ute. 

•18.04 Vi kommer inn direkte fra politiets 

pressekonferanse på politihuset. 

Pressekonferansen gir ikke informasjon 

om Utøya. 

side 34

•18.17 Økt fokus på Utøya. Programleder 

formidler at en mann i politiuniform 

skyter. Flere titalls skudd avfyrt. 

•18.25 Beredskapstroppen går i land på 

Utøya. 

•18.27 Anders Behring Breivik blir pågrepet 

av beredskapstroppen på Utøya. 

•18.30 Utøya-hendelsene er ikke med i 

headlines i 18.30-sendingen. Det burde 

det vært. 

•18.45 Vi rødvarsler skytingen på Utøya. 

•18.54 Nytt intervju med Jens Stoltenberg. 

•19.11 Frilansreporter Lasse Evensen 

rapporterer direkte på telefon fra Sundvollen. 

Han snakket med overlevende 

som forteller at gjerningsmannen var lys i 

huden, hadde lyst hår og var høy og kraftig. 

Én gjerningsmann, ikke flere. 

•19.13 Ubekreftet melding om at en 

mann er pågrepet på Utøya. 

•19.15 Første direkterapport fra Sollihøgda. 

•19.17 Vi melder fra studio: Høy, nordisk 

utseende mann pågrepet. 

•19.18 Vi melder at AUF-leder Eskil Pedersen 

skal være i god behold. 

•19.32 Direkte fra Sollihøgda med 

kjæresten til ei jente som berget livet. 

•19.36 Direkte med far til en av Utøyaungdommene. 

•19.42 Frilansreporter direkte på telefon 

fra Storøya: Bårer i hopetall bæres ned til 

sjøen. Lokale båter hjelper til. 

•19.45 Rapport fra politihuset. Sju 

bekreftet døde i Oslo. Politiet ser hendelsene 

i sammenheng. 

•20.24 Live med politidirektøren på 

Youngstorget. 

•20.28 Vi publiserer et intervju med forsker 

Helge Lurås som heller langt i retning 

av muslimske terrorister. 

•20.30 En ytterliggående muslimsk 

gruppe tar på seg skylden. Vi siterer New 

York Times på denne informasjonen. 

•20.31 Vi viser for første gang helikopterbildene 

fra Utøya. Vi ser svømmende 

ungdommer og at Delta går i land på 

disse bildene. 

•20.36 Direkte med pårørende fra Thonhotellet 

i Sandvika. 

•21.00 Skytingen på Utøya er første sak i 

sendingen, med direkterapport fra Sandvika 

og Sollihøgda, og nytt intervju med 

Stoltenberg. 

•21.17 Vi publiserer en reportasje om 

mulige terrorister fra Al-Qaida eller Libya. 

•21.35. Politiet bekrefter 10 drepte på 

Utøya. 

•21.47 Visepolitimester Sveinung Sponheim 

unnlater å gå inn på gjerningsmannens 

etniske tilhørighet. Det er nå tre timer 

og 20 minutter siden Anders Behring 

Breivik ble pågrepet. 

•22.10 Dramatisk mobilvideo fra Regjeringskvartalet 

publiseres. 

•22.38 Jens Stoltenberg og Knut Storberget 

holder felles pressekonferanse. 

•22.40 TV 2-huset i Karl Johans gate blir 

frigjort av politiet og vi kan igjen bruke 

våre redaksjonslokaler og reportasjebiler. 

•22.44 Justisministeren forteller at en 

mann er pågrepet og slår fast at han er 

norsk. 

•23.30 Først nå går visepolitimester 

Sponheim ut med opplysningene om at 

gjerningsmannen er norsk. 

•23.45 Direkterapport fra Sundvollen. 

Vi intervjuer blant andre en overlevende 

ungdom med teppe rundt seg. 

•TV 2 sendte 56 timer og 11 minutter 

uten pause og uten reklame. 

side 35

•Vi er tidligere på lufta og sender direkte fra åstedet tidligere 

enn våre konkurrenter. 

•Vi forble for lenge uklare rundt detaljene i geografien i Oslo 

sentrum og det nøyaktige åstedet for eksplosjonen. 

•Vi burde fått ut enda mer utstyr tidligere. Viktig utstyr ble 

ikke hentet ut av TV 2-huset før ca kl 16.00. Vi burde tatt inn 

intervjuobjekter/reportere på telefon. 

•Vi burde ha gått i samsending med TV 2 tidligere. 

•Det må klarlegges hvem som har myndighet til å etablere 

samsending. 

•Vi spekulerer lite i hvem som kan stå bak og presiserer det 

er for tidlig. 

•Vi siterer likevel BBC på spekulasjoner rundt både Mullah 

Krekar og den angivelige pågripelsen av tre personer på Gardermoen. 

Det skulle vi ikke gjort. 

•Vi rammes redaksjonelt ved at Oslo-kontoret blir evakuert. 

Det blir noe for lav fornying i sendingene. 

•Erfarne vaktsjefer, reportere og reportasjeledere ble hentet 

inn til å lede arbeidet. Det var en viktig faktor. 

•Den følelsesmessige tilstanden vi var i påvirket også våre 

redaksjonelle vurderinger. Det var viktig å erkjenne det. 

•Vi må evne å løsrive oss fra å prioritere tradisjonelle hovedsendinger. 

Under hendelser av denne størrelsen viskes 

skillet mellom pågående sending og 18.30 ut. Det var feil å 

fokusere på en vanlig 18.30-sending 22. juli. 

•Vi bør ha to ankere i studio hele tiden under så store hendelser. 

•Det ble lagt mye arbeid og tanker rundt identifiseringen av 

gjerningsmannen fordi vi simpelthen ikke kunne bomme. 

Det ble foretatt mange runder med kilder og vurderinger i 

nyhetsledelsen. Vi var blant de første til å identifisere gjerningsmannen. 

•Det er uttrykt stor tilfredshet med en besluttsom og tilstedeværende 

nyhetsredaktør. 

•Vi velger å dekke hendelsen ved å være mest mulig ute i 

felt og bruke live-teamene våre. Dette gir sterke og dynamiske 

sendinger, men er også enormt ressurskrevende. 

•Kommunikasjonssvikt gjør at vi ikke følger tilstrekkelig opp 

Stoltenbergs første intervju om skytingen på Utøya. 

•Vi skulle stolt mer på våre egne opplysninger om at gjerningsmannen 

var norsk og utkledd som politimann. Vi vinkler 

ikke tydelig nok på dette, selv om vi er veldig tidlig ute med 

disse opplysingene. 

•Oslo-kontoret ble evakuert midt i dekningen. TV 2 må ha en 

plan for lokalisering for en fremtidig evakuering ved brann, 

bombetrusler og lignende 

side 36

Kommersielle medier 

Kilden er spørreundersøkelsen Forbruker og Media 2011/2 basert på 30 000 intervjuer fra juli 2010 til juni 2011 Personer 15 år + 

TV 2 

VG nett 

TVNorge 

TV 2 Nyhetskanalen 

Dagbladet nett 

TV3 

P4 

VG 

Aftenposten 

Viasat4 

Radio Norge 

TV 2 Zebra 

Dagbladet 

FEM 

tv2.no 

31,2 % 

26,9 % 

25,7 % 

25,5 % 

23,2 % 

19.8 % 

15,5 % 

15,3 % 

14,8 % 

14,4 % 

9,7 % 

9,6 % 

8,4 % 

39,7 % 

60,7 % 

Kilde: TNS Gallup F&M TLF 2011/2 

Side side 37

side Side 38

Tekst: Aleksander Valestrand 

“Det skal bli spennende å se 

hvordan dette blir når hverdagen 

kommer.” 

Hallbjørn Saunes, nyhetssjef, TV Norge 

“Denne kanalen kommer til 

å vare en stund inntil de har 

brukt opp pengene. Så finner 

de på noe annet.” 

Esten O. Sæther, redaktør i Dagbladet.no 

”Dette blir en nisjekanal for de 

få spesielt interesserte.” 

Christian Sørlie, tv- og radiosjef i mediebyrået 

Initiative Universal 

“Jeg stusset litt på hvordan de 

åpnet dette ballet. Det var litt 

spesielt da de la ut værkartet 

to minutter ut i åpningssendingen.” 

Grethe Gynnhild Johnsen, redaktør NRK 

“Inntrykket mitt er likevel at 

dette bekrefter tv-kanalenes 

overflatiskhet og at dette blir 

en kanal for raske nyhetsoppdateringer” 

Arild Kveldstad, Aftenposten.no 

“Folk som har behov for å bli 

oppdatert på nyheter gjennom 

dagen vil heller bli oppdater 

via datamaskinen og internett 

enn å stå og se på en tv i arbeidstiden 

og dermed signalisere 

at man ikke jobber.” 

Esten O. Sæther, redaktør i Dagbladet.no 

Det er den 2. november 2006. TV 2 Nyhetskanalen er under planlegging. Store delar av TV 2 jobbar på høggir. 

Jan Ove Årsæther skriv følgjande i ein mail til alle i TV 2 Nyhetene: 

«Det vil dei neste månadane bli skrive mangt og mykje 

om Nyheitskanalen. Ikkje minst på kommentarplass. 

Nokre av forståsegpåarane vil ikkje forstå kva vi skal 

med den. Men vi vil ikkje la oss hisse opp over dystre spådommar. 

Tvert imot, for oss er ikkje lave forventningar 

ei ulempe…. Vidare vil eg presisere at vi skal målast på 

kvalitet og på økonomisk suksess, ikkje på rating. Vi skal 

sammenlikne oss med Dagens Næringsliv. Ikkje nødvendigvis 

noko for dei store massene, men god butikk og 

ditto kvalitet. 

Nyheitsredaktøren fekk rett. Det blei skrive mykje – og mange 

spådommar var negative: 

Dagbladets Jan Omdahl sa i en anmeldelse den 15. januar: 

«Slik illustreres en av Nyhetskanalens største utfordringer: 

Det er langt mellom de virkelig sensasjonelle 

nyhetene som kan trekke seerne i flokker til kanalen. 

Særlig i en tid da de fleste av oss foretrekker å holde oss 

løpende oppdatert via nettet, og der TV-utviklingen ellers 

går mer og mer i retning av brukerstyrt TV-konsum. 

side 39

I dag, fem år etter, har Nyhetskanalen 

stabilisert seg som ein sterk og god nisjekanal 

og for mange eit fyrstevalg når 

store nyheitshendingar skjer. Årsæther 

er overbevist om at det er det reine nyhetsfokuset 

som har gjort kanalen til den 

suksessen den er. 

- Ja, jeg vil påstå at vi langt på vei har 

lukkast med denne strategien. NK er 

ein økonomisk suksess. Siste dekningsundersøkjing 

dokumenterer at Nyhetskanalen 

det fjerde største kommersielle 

medium i landet og sidan det ofte er rettferd 

i slikt, må det bety at sjåarane synes 

kvaliteten er høg, seier Årsæther. 

I dag er Nyhetskanalen kanskje den 

største suksessen av alle dei nye nisjekanalane 

som har kome til dei siste åra. 

Men det var nok av utfordringar i starten: 

- Problema vi hadde var ein kombinasjon 

av at vi mangla journalistisk erfaring med 

daglege maraton-sendingar og innføringa 

av nye tekniske system. Begge 

deler var overvunne i løpet av første kvartal. 

”Dette raknar garantert før påske”, sa 

ein vaktsjef til meg etter to veker. Men vi 

held på enno - fem år seinare. 

- Kva er hovedgrunnen til suksessen? 

- Vi gir nyheiter til folk når dei har tid til 

å sjå. Og fordi ingen sender så mange 

live-events på nyheitsområdet som oss. 

Skjer det noko, så sender vi det. Og det 

veit sjåarane. Slagordet kunne like gjerne 

vore; Vi er der når du slår på 

Tidligare nyheitsdirektør Kjell Øvre Helland 

var lenge ein sentral pådrivar for å få 

til ein nyheitskanal i TV 2. Han hadde hatt 

ein draum i mange år om ein slik kanal, og 

var overbevist om at ein slik ville bli ein 

suksess og at det var mogeleg å fylle den 

med innhald. 

side 40

- Starten var eigentleg ”Nyhetstimen” 

i år 2000, seier Kjell. - Den var litt ”nyhetskanal”. 

Den gongen vart vi stogga 

av Medietilsynet på grunn av reglane om 

reklame. Våren 2006 var opninga der, då 

var digitaliseringa av sendenettet i gong. 

Ein nyhetskanal var eit nytt tilbod, interessant 

fordi det var ”noko anna”. 

Eg hadde tru på ein nyhetskanal fordi eg 

alltid har trudd at nyheiter på fjernsyn 

kan konkurrere godt med underhaldning 

og sport. Eg var heilt sikker på at mange 

i Noreg ville følgje ”nyheter i utvikling”, 

men eg var jammen nervøs under TV 2s 

styrebehandling av Nyhetskanalen på 

Gardermoen våren 2006, smiler han. 

- Kva var dei største utfordringane 

i starten? 

- I starten visste vi ikkje kva vi gjekk til, 

heldigvis – men det var ei bratt lærekurve 

for mange. Ekspertar dømde oss nord og 

ned. Det var ikkje så mykje pengar til å 

lage innhald for. 

- Kva synes du om Nyhetskanalen i dag 

fem år etter byrjinga? 

- Etableringa av Nyhetskanalen er etter 

mi meining den viktigste enkelthendinga 

i TV 2 Nyhetenes snart 20 år lange 

historie. Mangt vart nytt i 2007, nesten 

alt. Arbeidsdagane vart annleis, vi fekk 

nytt perspektiv på nyheter. Det kom flinke 

unge folk inn i huset, folk som akkurat no 

blomstrar og tek tunge tak for TV 2. Det 

er like imponerande kvar gong å sjå kor 

flinke folk i TV 2 er blitt på live-tv. Og kor 

mykje kvalitet det er i innhaldet på kanalen. 

Det var heilt avgjerande for konkurransekrafta 

vår å få kanalen på lufta. TV 2 

Nyhetskanalen har endra innhald, tempo, 

rytme og oppførsel i det norske mediesamfunnet 

på ein heilt eineståande måte. 

Roy Tore Jensen var ein av dei første vaktsjefane 

i kanalen, og var med i prosjektgruppa. 

Han oppsummerer den første 

tida slik: 

-Det var eit helvetes og herleg kaos på 

same tid. Alt stod på hovudet, men paradoksalt 

nok følte vi at vi hadde relativt 

god kontroll. Veka før vi gjekk på lufta 

side 41

spurte Trålposen, TV 2s Internavis kva 

som var min største augneblink i TV 2 . 

Eg svarte at eg ikkje hadde opplevd det 

enno, men at eg kom til å oppleve det 15. 

januar. Og det har jammen meg slått til. 

I jobbsammenheng kan ingenting måle 

seg med den frigjerande, forløysande 

kjensla av å være med å sjøsette eit så 

utrolig spanande prosjekt. 

Thomas Henschien blei prosjektleiar for 

Nyhetskanalen sommaren 2006 og etterkvart 

redaksjonssjef og i praksis kanalsjef. 

Han hadde også trua. 

- Verdas mest nyhets-konsumerande 

folk ville setje pris på ein nyheitskanalsjølvsagt! 

Kvifor skulle ikkje vi kunne få 

nyheiter på TV – til alle tider – og når det 

passa oss best? spør Thomas og heldt 

fram: - Tida for statiske og lite fleksible 

tidspunkt for norske nyheiter var utgått 

på dato. Nettet hadde for lengst brote 

dette opp, og det var på tide å få 

TV-kvalitet på nyheitsformidlinga og – 

døgnet rundt. 

Men veien frem mot suksess var lang. I 

byrjinga var det også intern motstand 

mot kanalen: 

- Å få journalistane til å sjølv å få trua på 

kanalen var ei utfordring, seier Thomas. 

- Å få dei beste til å bidra, sjølv om sjåartala 

var låge. Det å få til kvalitet 24/7 – 

når vi kun hadde laga slik kvalitet i nokre 

få, spredte nyheitssendingar gjennom 

døgnet, var vanskelig. 

Thomas har no slutta i TV 2 og han jobbar 

i dag med app-utvikling, men er framleis 

ein fast sjåar, og det er enno hans mørke 

stemme som seier ”dette er TV 2 Nyhets 

kanalen” på den grøne hovudvignetten. 

side 42

- Eg blir stolt kvar gong eg ser på Nyhetskanalen. 

Eg synes framleis det er stas 

når eg ser at NK står på i ein butikk, eit 

hotell eller hjå ein offentleg etat – og eg 

er stolt over at kanalen er blitt så viktig og 

god på relativt kort tid. Hver gang eg ser 

NK får eg ei påminning om at dette var 

ei riktig og god satsing. Og då vi sa den 

gongen vi starta at kanalen, skulle endre 

norsk sjåarmønster på TV – ja, så klarte 

vi faktisk det! 

I dag er det Silje Hovland som leiar 

kanalen. Ho kom rett frå NRK Dagsrevyen 

til stilling som vaktsjef i kanalen. Ho var 

også med å starte kanalen hausten 2006. 

Ho skildrar livet i Nyheitskanalen slik: 

-Det handlar om å vere først. Dei få 

sekunda som går frå meldinga kjem inn 

til redaksjonen. Grafikkreporterens hurtige 

hender formulerer ei setning og nyheitsvarselet 

er på lufta. Deskreporteren 

kastar seg over telefonen for dei første 

intervjua. Ingen publiserer raskere enn 

oss. Fotograf og reporter rykker. Linkoperatøren 

kaster seg i SNG-bilen. Vaktsjefens 

telefon kimer utan stans og meldingane 

haglar gjennom lufta. Når alarmen går 

veit alle kva dei skal gjere. Det handlar 

berre om ein ting - få det på lufta. 

Først. 

side 43

side 44

Et år etter avlyttingssaken lever 

saken videre, på powerpoint. 

Det er 3. november 2010. I redaksjonslokalene 

i Oslo står Asbjørn Olsen og 

Jens Christian Nørve som om bare et 

par sekunder skal hakke løs mot stat, 

USA og PST. Saken på syv-åtte minutter 

skal fortelle at USA har bygget opp etterretningsgruppen 

Surveillance Detection 

Unit (SDU) for å systematisk overvåke 

nordmenn. 

Da tenker Olsen: Er vi for bombastiske? 

Hva om vi har misforstått noe? Han ser 

plutselig seg selv, Jens Christian og Alf 

Hildrum stå på pressekonferanser landet 

over de neste dagene, med lua i hånda og 

skamfulle unnskyldende blikk. Han innser 

plutselig at fallhøyden, den er veldig 

stor. 

Slik gikk det ikke. Researchen deres var 

bunnsolid. Saken om amerikansk avlytting 

på norsk jord satte dagsorden og 

hele landets medier refererte til TV 2 og 

saken vi gravde frem. 

-Hvordan graver man uten å grave sin 

egen grav? 

«Vi kom i havn på grunn av kildebehandling, utholdenhet og grundig faktasjekk. I løpet av de to ukene etter at vi slapp 

saken produserte vi en halvannen time med stoff, noe som tilsvarer to-tre dokumentarfilmer. Vi ble aldri tatt på noen ting, 

sier Asbjørn Olsen. 

Avlyttingssaken ble hedret med SKUPdiplom 

våren 2011, og Asbjørn Olsen 

og Jens Christian Nørve har reist både 

i Norge og utenlands for å fortelle om 

side 45

de til dels kontroversielle metodene de 

brukte for avdekke forholdene. 

De har vært på journalistutdanningen 

ved Høyskolen i Oslo, hos redaksjonsledelsen 

i Adresseavisen, de har holdt 

foredrag i journalistlaget i Trondheim, 

vært i Volda på Høyskolen og hadde en 

sesjon på SKUP 2011 i Tønsberg. 

I tillegg har de holdt presentasjonen på 

Den store nordiske gravekonferansen i 

København, som tilsvarer norske Skup. 

Nå er de invitert til den svenske gravekonferansen 

i Malmø i mars. 

-Vi presenterer et multimediashow som 

forteller hvordan saken oppstod, hvordan 

vi fikk hull på den, og hva vi gjorde for å 

komme frem til publisering, sier Olsen, og 

utdyper: 

-Når Jens og jeg drar rundt, så er dette er 

fin profilering av TV 2 Nyhetene. Det at 

ulike pressearrangement har TV 2 reportere 

som er headlinere er noe kanalen og 

Nyhetsredaksjonen nyter godt av. 

Olsen og Nørve holdt på i to år med saken, 

og holdt på å gi opp flere ganger, fordi 

de som Olsen beskriver, var møkk lei hele 

greia. Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther 

og Niklas Lysvåg, som var de eneste i TV 2 

som visste om saken, holdt moralen oppe 

og oppmuntret dem til å fortsette. 

De hadde et dekknavn på saken: Prosjekt 

X. Og når de lastet opp stoffet kalte de 

det Oslotrygd. 

-Det var det kjedeligste ordet vi kom på, 

sier Olsen. 

Olsen er glad at han og Jens Christian har 

funnet sammen som gravepar. 

Alle som driver som gravejournalist burde 

ha en kollega å grave med. Det er veldig 

fruktbart. Det er fordi du kommer til 

sånne punkt der du møter ekstrem motstand, 

og står du alene, da har du ingen 

til å pushe på videre. Jens har sine kilder 

og sine metoder, mens jeg har mine kilder 

og mine metoder. 

Olsen mener også at man må tørre å 

tenke litt stort, og kanskje også i andre 

formater. 

-Det er viktig å tenke visuelt og i bilder. 

Vi i TV 2 kan bli flinkere til å tenke på om 

sluttproduktet vil egne seg i tv-formatet. 

Man må ha det bildeperspektivet i bakhodet, 

gjøre en visuell vurdering i farten. 

Har du en ide så hekt på en kollega 

å jobbe sammen med, og bruk de rolige 

dagene på jobben til å jobbe med saken, 

sier han. 

Nå jobber de med et nytt prosjekt sammen. 

Det omhandler 22. juli, uten at de 

vil gå mer inn på hva de skal gjøre. Så om 

det dukker opp saker med tørre emneord 

i arkivet, vet du at Nørve og Olsen har 

noe stort på gang. 

OVERVÅKINGSAKEN 

TV 2 har avslørt at amerikanske 

myndigheter har drevet systematisk 

overvåking av norske borgere – ved 

hjelp av tidligere ansatte i politiet og 

Forsvaret. 

USA bekrefter overvåkingen, og mener 

norske myndigheter var informert om 

dette. Men verken UD eller Justisdepartementet 

vil bekrefte at de kjente 

aktivitetene. 

Overvåkingen ble ledet fra et lokale 

rett ved den amerikanske ambassaden 

i Oslo. 

Etter at TV 2 rettet søkelys på etterretningen, 

ble virksomheten flyttet til 

ukjent adresse. Aktivitetene skal ha 

pågått i minst ti år, og flere hundre 

nordmenn kan finnes i databasen 

SIMAS. 

Kilde: TV 2 

side 46

I året som har gått har TV 2 Nyhetene og Nyhetskanalen utmerket seg og vunnet flere priser. 

SKUPs gjeveste pris gikk til Steinar Figved, Asbjørn Øyhovden og Robin Idland Krüger for jobben de gjorde med ”Eldrebløffen”. 

I juryens begrunnelse heter det at journalistene klarte å dokumentere tilstander i helsevesenet 

som var ukjente også for helseministeren. 

Det er første gang TV 2 vinner den prestisjetunge prisen. 

Side side 47

Hedmarks journalistlag overrakte 

Journalistlagets hederspris til 

Asbjørn Øyhovden og Olav T. Vold 

for ”Eldrebløffen”. 

Rogalands journalistlags ,”Journalistprisen 

for Sør- Rogaland”, 

gikk til Steinar Figved. 

Tromsø-teamet, Egil Pettersen 

og Svein Lian, ble hedret i 

Murmansk under festivalen 

Northern Caracter. Saken de 

ble hedret for var nyhetsinnslaget 

om presten som mistet 

sønnen sin på Utøya. 

Håkon Eliassen 

mottok ”Sølvparaplyen”, som 

deles ut av Bergen Journalistlag, 

for serien ” Norges 

største lovbryternettverk”. 

Øystein Bogen og Aage Aune 

mottok også hederlig omtale for 

sin serie om ” Asylsøkere i Hellas” 

og diplom fra International 

Reporter under SKUP-utdelingen. 

Asbjørn Olsen og Jens Christian 

Nørve mottok SKUP-diplom for 

den store avsløringen rundt ambassadesaken. 

MORTEN SANDØY FIKK 

“KRINGKASTINGSPRISEN FOR 2011” 

Den 22. november i fjor mottok TV 2-anker Morten 

Sandøy Kringkastingsprisen. Kringkastingsringen 

deler kvart år ut «Kringkastingsprisen» til ei røyst 

i radio eller tv som utmerkar seg med godt språk 

i radio eller fjernsyn og som på ein framifrå måte 

bruker nynorsk eller dialekt i det daglege arbeidet. 

side Side 48

SKUP-vinner Steinar Figved har hatt et år med oppturer og nedturer. I 

2012 ferdigstiller han dokumentaren om et tema som står han nært: 

Historien om venn og TV 2-kollega Torgeir Foss. 

jobber i TV 2 Nyhetene, sier han. 

Vinnerne hadde samlet inn data fra 

samtlige 430 norske kommuner, og den 

største utfordringen var å få alle til å 

svare. 

2011 har vært heftig år, både faglig og 

rent personlig. I februar fikk jeg min første 

datter, Bertine. Jeg rakk så vidt å vise den 

fantastiske prinsessen vår til min gode 

kollega gjennom mange år, Torgeir Foss, 

før han falt ned fra et tre og ble lam fra 

halsen og ned. Bare noen dager etterpå 

skulle jeg stå på en scene i Tønsberg og 

motta SKUP-prisen, sier Steinar Figved, 

reporter ved TV 2s Stavanger-kontor. 

Den 2. april 2011 ble nemlig Steinar 

Figved, Robin Idland Krüger og Asbjørn 

Øyhovden ropt opp som historiens første 

SKUP-vinnere fra TV 2. 

På forhånd hadde ikke Steinar Figved 

store forventninger til kvelden, siden 

konkurransen var så hard. 

Han var også preget av at han noen dager 

før hadde fått en telefon fra svigerinnen 

til venn og Stavangerkollega Torgeir Foss 

som fortalte at Torgeir var blitt alvorlig 

skadet i et fall fra et tre. 

Så dukket bildet av hovedpersonen Kåre 

Tendø i reportasjeserien Eldrebløffen opp 

på storskjermen. 

-Da trodde jeg at det skulle rable for meg. 

Torgeir lå da fortsatt i koma etter ulykken, 

så jeg slet litt med å ta det inn over meg. 

Men det var stort at SKUP-juryen valgte å 

belønne arbeidet vårt. Så godt som hele 

nyhetsavdelingen hadde bidratt til 

reportasjer og artikler til dette prosjektet, 

så dette var en anerkjennelse til alle som 

-Mange ledere og andre ansatte i kommunene 

var redde for å gi ut informasjon 

som kunne stille kommunen i et dårlig lys. 

Flere steder fikk jeg inntrykk av at det var 

viktigere å skjule problemene enn å gjøre 

noe med dem. Dette tror jeg vi fikk røsket 

litt opp i. 

- Hva var det beste med jobben og sakene? 

-Reportasjene genererte et engasjement 

jeg aldri før har opplevd. Tipsene 

strømmet inn, både i TV 2s tipsbase, på 

TV 2 Nyhetenes Facebook-side og rett inn 

i e-postkassen min. TV 2-reportere over 

hele landet kastet seg over tips og fikk 

laget reportasjer som fylte sendingene 

våre i flere uker. 

Etter SKUP-prisen bar det tilbake til 

hverdagen i Stavanger. Figved merket 

hvor stille det var uten Torgeir på kontoret. 

-Jeg har et svært godt forhold til Torgeir, 

både som kollega og god venn, sier han. 

I tillegg er Torgeir en svært dyktig og erfaren 

journalist, og den jeg spurte om råd 

når jeg jobbet med saker. Han var samtidig 

den første til å kaste seg i bilen når 

brannbilen kjørte forbi, sier han. 

side 49

Torgeir tok kort tid etter ulykken initiativ 

til å lage en dokumentarfilm om ham selv. 

De fleste som jobber på kontoret i 

Stavanger er nå involvert i prosjektet. 

-Det har gjort at vi har fått muligheten til 

å fortsette å jobbe sammen, noe som har 

vært veldig bra for alle, sier han. 

Figved er medregissør på dokumentarfilmen, 

sammen med Torgeir Foss. 

Vi har over 100 timer med opptak i boks. 

Mange sterke inntrykk er festet på tape. 

Jeg tror dette blir en interessant og annerledes 

film, fordi det er Torgeir som selv 

lager den. Men han har en stor jobb foran 

seg med å sette denne filmen sammen, 

sier Figved. 

Figved håper filmen blir ferdig til nyttår 

2012, og at den kommer på skjermen i løpet 

av våren 2013. Han har stor tro på at 

Torgeir vil komme tilbake til kontorlokalene 

i Lagårdsveien 73. 

-Vi har jobbet tett sammen i åtte og et 

halvt år, og jeg er overbevist om at vi 

kommer til å gjøre det også i årene som 

kommer. 

side 50

side Side 51 51

Jan Ove Årsæther 

Nyhetsredaktør 

Jan Ove har vært nyhetsredaktør i TV 2 siden 2006 etter noen år 

som reporter og redaksjonssjef. Han har også bakgrunn fra DN, 

Aftenposten, Sunnmørsposten og Møre-Nytt. 

Arne Rovick 

Redaksjonssjef, Lokalkontor 

Arne kom til TV 2 i 2007 og har vært sjef for lokalkontor siden 

2010. Han har tidligere jobbet i blant annet Romsdals Budstikke, 

NRK og VG. 

Tuva Raanes Bogsnes 

Utenrikssjef 

Tuva har ledet utenriksavdelingen siden 2009, etter at hun kom 

til TV 2 i 2005. Tuva har bakgrunn fra Dagbladet, P4 og Kvinner 

og Klær. (Odd Reidar Solem vikarierer for Bogsnes frem til 

august 2012) 

Kjetil Frugård 

Redaksjonssjef, innenriks, Bergen og Lørdagsmagasinet 

Kjetil begynte i TV 2 i 1992. Han har vært reporter og vaktsjef 

for Lørdagsmagasinet og i en periode leder i Klubb 2. 

Roy Tore Jensen 

Administrativ nyhetssjef 

Roy Tore har jobbet i TV 2 mer eller mindre siden 1997. Han har 

tidligere vært researcher i Tabloid og vaktsjef i Nyhetskanalen. 

Side side 52

Niklas Lysvåg 

Redaksjonssjef, innenriks, Oslo 

Niklas kom til TV 2 fra VG i 1995. I TV 2 har han vært reporter, 

vaktsjef i Bergen og kveldsredaktør i Oslo. 

Gaute Tjemsland 

Redaksjonssjef, bilde- og nettdesken 

Gaute begynte i TV 2 i 1999. I 2004 ble han leder for bildedesken 

før han fire år senere ble ansatt som leder for nettdesken. 

(Gaute Tjemsland vikarier for nettleder Trine Fjellberg Falnes 

frem til november 2012, Arne Lutro vikarierer for Gaute). 

Jarle Mindor Marøy 

Sjefprodusent, TV 2 Nyhetene 

Jarle har jobbet i TV 2 siden 1992. Han har blant annet jobbet i 

Tabloid, vært klubbleder og hatt mange roller i TV 2 Sporten. 

Roy Freddy Andersen 

Redaksjonssjef, Samfunnsavdelingen, Oslo 

Roy Freddy kom til TV 2 fra Fredriksstad Blad i 2012. Han har 

lang fartstid i VG, blant annet som USA-korrespondent. Han har 

også vært informasjonssjef i UD. 

Silje Hovland 

Redaksjonssjef, TV 2 Nyhetskanalen 

Silje kom til TV 2 i 2006 fra NRK. Hun har vært vaktsjef i 

Nyhetskanalen, men har også vikariert som kveldsredaktør og 

innenriksleder i Oslo. 

side Side 53

§ 

I 2011 fikk Pressens faglige utvalg 

inn flere klager på norske medier 

enn noen sinne. For TV 2 og TV 2 

Nyhetene var året et av de beste 

noensinne med få klager og ingen 

fellelser i utvalget. 

PFU mottok 354 klager mot norske medier 

i 2011. Det kom in 13 klager på TV 2s 

journalistikk, men kanalen ble ikke dømt 

og fikk heller ikke kritikk av utvalget i hele 

fjor. 

-Gitt TV 2s fokus på nyheter og aktualitet 

som oftere utløser klagesaker enn 

underholdningsstoff – må man kunne 

konkludere med at antallet klager er lavt 

og man må kunne si seg tilfreds med ikke 

å ha blitt felt i noen saker i året som gikk, 

sier jurist Theo Jordahl i TV 2. 

I 2011 er det heller ikke anlagt søksmål 

mot TV 2 med hensyn til påståtte krenkelser 

av privatlivets fred eller ærekrenkelsesbestemmelsene 

TV 2 og TV 2 Nyhetene legger hele tiden 

stor vekt på å etterleve gjeldende rettslige 

og yrkesetiske reguleringer, både ved 

kritisk gjennomgang før sending, og ved 

seriøs og grundig intern behandling av 

eventuelle klager og henvendelser etter 

sending. Fokus på etikk og lovverk er 

fremhevet i TV 2s etikkplakat, som ble revidert 

i 2011. Plakatens fokus på at hver 

enkelt ansatt har et eget ansvar for både 

egen og TV 2s anseelse, troverdighet og 

integritet er forsterket ved revisjonen. 

side 54

MITT LILLE LAND 

Mitt lille land 

Et lite sted, en håndfull fred 

slengt ut blant vidder og fjord 


Der høye fjell står plantet 

mellom hus og mennesker og ord 

Og der stillhet og drømmer gror 

Som et ekko i karrig jord 


Der havet stryker mildt og mykt 

som kjærtegn fra kyst til kyst 


Der stjerner glir forbi 

og blir et landskap når det blir lyst 

mens natten står blek og tyst 


Et lite sted en håndfull fred 

slengt ut blant vidder og fjord 


Der høye fjell står plantet 

mellom hus og mennesker og ord 

Og der stillhet og drømmer gror 

Som et ekko i karrig jord 

Ole Paus

RAPPORT 2011 - Tv2

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?