You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
- Jeg fryktet for barn og barnebarn til folk jeg kjenner, sier Alf Hildrum. Utøya-massakren fikk også en personlig<br />
side for sjefredaktøren, som avbrøt ferien og fløy rett til Bergen da terroren rammet.<br />
- Jeg kom fra ferie i Trøndelag og valgte å<br />
reise til Bergen, mens Jan Ove (Årsæther)<br />
dro til Oslo. Jeg var der ved 20-tiden og<br />
møtte konsentrerte medarbeidere som<br />
strevde med å få oversikt over tragediens<br />
omfang og formidle det til seerne. Jeg ble<br />
intervjuet av Morten i 21-sendingen<br />
ettersom jeg har en fortid fra Utøya, både<br />
som leirdeltaker og som leder. Jeg kunne<br />
derfor både fortelle litt om øya og om<br />
miljøet og kulturen i samlingene der.<br />
- Hva var det største utfordingen?<br />
Jeg var diskusjonspartner med Sturla<br />
(vaktsjefen) i bruk av bilder og hadde<br />
jevnlig kontakt med Jan Ove der vi drøftet<br />
offentliggjøring av enkeltheter, herunder<br />
drapsmannens identitet. Vi brukte noe<br />
tid på selve terrorbegrepet for å være<br />
trygge på at vi satte riktig stempel det som<br />
hadde skjedd. For øvrig var jeg der først<br />
og fremst som støtte og blandet meg lite<br />
i de løpende redaksjonelle avgjørelsene.<br />
- Hva fungerte best?<br />
Sett i ettertid tror jeg det viktigste var<br />
at vi valgte å formidle mer enn å starte<br />
med dypsindige analyser. Etter hvert som<br />
hendelsene ble personifisert var dette<br />
det viktigste: Å gi seerne et riktig bilde av<br />
omfanget og å bruke sendingene til det<br />
tv er aller best til, nemlig å levendegjøre<br />
skjebnene og den tragedien som rammet<br />
ungdommene på Utøya.<br />
- Hva er ditt sterkeste minne fra kvelden?<br />
Det var nok da omfanget seg inn over oss,<br />
ikke bare som et rykte, men som et faktum.<br />
Men det fikk også en personlig<br />
side, som jeg fryktet var det barn og<br />
barnebarn av gamle kjente på øya. Sent<br />
på kvelden fikk jeg tekstmelding fra faren<br />
til en av dem som var kommet i land, og<br />
fikk således bidratt til at vi fikk vårt første<br />
intervju med en av de overlevende, Sofie<br />
Tømmerås Lyshagen, som jeg har kjent<br />
siden hun var 10 år. Jeg ante ikke at hun<br />
var der, men hun gjorde et sterkt inntrykk<br />
på alle som så innslaget.<br />
side 13
Change language