Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA 

Bind 14. hefte 3 September 1975 

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. 

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger 

Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad 

INNHOLD 

Ingvar Spiiikcland: Fra fuglelivet i Grandefjrera. 

Spr-TrØndelag, i 1974 ........................................ 113 

Olav Hjeljord og 0. Mobriten: Huhrocn i Nurncdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 

Lcif Sandgrcn: Fiigclobservationer i Varangeronirådet juli 1973 . . . . . . . . 130 

Kjell Mork: Bigami - og to kull i same scsong - pavist hos fossekall . . 131 

Olav Johansen: Faunistisk rapport fra MØre og Romsdal 1473-74 . . . . . . 135 

Jolian Sirncs og Rolf S. Svendsen: Fuglcfaunaen i Halsvågen, 

Lcknes i Lofotcn. 1974 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 

H. Holgcrsen: Ringmerkingsoversikt 1973 . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IS5 

Kårc Olsen: Faunistisk rapport fru Vest-Agder 1970-74 . . . . . . . . . . . . . . 161 

Oyvind G jcrdc: Dvcrgmåsc på B j4rnsund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 

Viggo Rce: Norsk navne- og sjcldcnhetskornite (NNSK) . . . . . . . . . . . . . . 169 

Forcningsnytt ................................................. 146 

For ringrncrkcrc ............................................ 166, 168 

Smhstykker ................................................... 175 

Forside: Dvergsnipe. Calidris ininura. Foto: Svein Eflelantl. 

ISSN 0039- 1247 

AKTilTRYKKERiET I STAVANGER

FRA FUGLELIVET I GRANDEFJÆRA, 

SØR-TRØNDELAG, I 1974 

Ingvar Spikkeland 

I perioden mars-oktober 1974 ble fugleproblemet pii Ørland Flystasjon i 

Sør-Trøndelag undersøkt som et ledd i arbeidet med ii bekjempe fugleplagen 

pii flyplasser. Det viser seg at de fleste kollisjoner mellom fly og fugl inntreffer 

i trekktidene, srlig om høsten, og det er derfor av interesse ii ha 

kjennskap til trekkels forløp for de forskjellige arter. For i3 fS informasjon 

om dette foretok jeg regelmessige fugletakseringer i Grandefjæra pii Grlandet 

i den tida jeg var stasjonert pii Ørland Flystasjon. Jeg konsentrerte meg først 

og fremst om de artene som hadde tilhold i selve fjisreomriidet, dvs. vadefugler, 

milker og en del ender, og i det følgende vil jeg presentere noen av 

resultatene fra denne undersØkelsen. 

Jeg takker vitenskapelig konsulent Gunnar Lid og fagkonsillent Peter 

Johan Schei for kritisk gjennomlesing av manuskriptet. 

Omrildebeskrivelse. 

Brlandet er ei flat halvøy ved munningen av Trondheimsfjorden. Store 

gruntvannsomrAder omkranser halvøya, og ved lavvann er det betydelige 

arealer som tørrlegges. Omrider av denne størrelse og type har vi ikke mange 

av her i landet, og (drlandets fjæreområder omfatter trolig de stØrste og viktigste 

vitmarker i hele Trøndelag. 

Grandefjæra danner det største sammenhengende fjisreomriide pi Ørlandet. 

Den ligger pii halvøyas vestside, ca. 1,5 km vest for Ørland Flystasjon, 

og er 6 7 km lang (fig. 1). Innafor fjæreomriidet er det store oppdyrkede 

arealer, som flere steder gjir over i mer sumpig mark etter hvert som en 

nærmer seg sjøen. Selve fjæra danner ved lavvann et flere hundre meter 

breitt belte nesten hele strekninga fra Garten i sør til Øya i nord. Dzn sørlige 

delen av omriidet, som tidligere besto av et ca. 2000 dekar stort myr- og 

sumpomriide, er nii oppdyrka. Siden disse arealene ligger like over havniva, 

er det blitt satt opp en demning mot havet, og et spesielt system sØrger for 

at vann ikke renner inn i omriidet ved flo. 

Da jeg hadde begrensa tid til rildighet, var det ikke mulig A gii over hele 

fjsn ved hver taksering. Jeg valgte derfor d taksere i et 1,5 km langt omriide 

omtrent midt i Grandefjæra (fig. I). I dette takseringsfeltet er de fleste av 

fjæreomradets forskjellige biotoper representert. De store sand- og mudderflatene 

er typiske for Grandefjæra, men mange steder er det dessuten mye 

rullestein av varierende størrelse (fig. 2). Innerst i fjæra. i den nordlige delen 

av takseringsfeltet, ligger en liten dam som ved flo tiar direkte forbindelse 

med sjøen (fig. 8). Her kan til sine tider nesten hele Grandefjsras vaderfauna 

være representert, foniten en del ender og mhker. 

1975, Sterna 14:113-126 

113

Fig. 1. Kart over Grande 

fjæra. Taksenngmmrkdet 

er angitt. Ved Iawann bur 

ornriidcnc innafor den 

svakt opptrukne linja t@rrlagt. 

- Map o/ Grande- 

/ j a . Censused area is 

marked. At low tide the 

area ~vitlrin the light continuous 

line is above water. 

Metoder. 

Ilen fgrste takseringa ble utført 19. mars, og den siste 22. oktober. Omritdet 

ble vanligvis taksert en gang pr. uke, men i april ble det av forskjellige Sirsaker 

bare foretatt ei taksering. Dessuten ble det ikke taksert siste uke i mai, 

første uke i juni og førstc uke i september. Det blc forgkt d telle alle fugler 

som hadde tilhold i fjæresonen, og for oppnh dette gikk jeg en del p& kryss 

og tvers innen det avmerkede feltet (se fig. 1). Fugler som passerte over omradet, 

ble ogsa registrert i den grad de lot seg artsbestemme. PA sjøen utenfor 

lå det ofte mye andefugl, mcn det ble lagt mindre vekt ph h telle dem, da 

forskjellige faktorer, f-eks. hØye bølger, lett kunne gjØre resultatene usikre. 

Noen arter, sarlig grhgits, gravand, stokkand, brunnakke og krikkand, var 

imidlertid sterkt tilknytta littoralsonen, og disse ble derfor tatt med i tellingene.

Resultater og diskusjon. 

Hadde det vzrt mulig, burde en selvsagt undersØkt Iiele fjaereomrldet, og 

ikke bare en del av det. En ville da ha fiitt stØrre materiale og dermed kunnet 

trekke sikrere konklusjoner. Det er likevel rimelig A regne med at det til 

vanlig vil viere god overensstemmelse mellom. artssammensetning og antall i 

hele fjrereomrldet og i en representativ del av det. 

I Igpet av takseringsperioden observerte jeg 76 forskjellige fuglearter i 

.Grandefjaera. Disse er satt opp i tabcll 1. samtidig som opplysninger om 

forekomst, hyppighet og hekkeforhold er angitt. I fig. 3 er det vist hvordan 

antall observerte arter fordeler seg pl forskjellige mitneder. Flest arter ble 

sett i august/september, dvs. under det mest intense hØsttrekket. At bare 

20 arter ble sett i april, skyldes nok at bare ei taksering ble utfgirt den mlneden. 

Den kvantitative sammensetninga av fuglefaunaen forindra seg ganske mye 

i IØpet av takseringsperioden. Mest i~ynefallende var de store svingningene i 

antallet av forskjellige vadefugler og ender. Det gjennomsnittlige antall fugl 

pr. mlned av 18 forskjellige vadere og 5 ender er vist pa figurene 4-7. Dessuten 

er det stØrste antall fugl observert hver mbned angitt med tall pii figurene. 

Mange arter forekommer i mye storre antall under h~sttrekket enn under 

vartrekket. For flere arters vedkommende, saerlig vadefugler, er nok arsaken 

til dette delvis at de har en annen trekkvei om vlren enn om hosten. 

Fig. 2. Deler av takscringsomrAdet sett fra @r. - Vietv frotri flre sourli o/ parts of 

flle censused area. 

115

Vartrekk. 

Siden observasjonsmaterialet for april er ufullstendig, er det vanskelig B 

vurdere vartrekkets forlgp. Det ble ikke registrert noen stor Økning i individantallet 

i I~pet av varen, men det foregikk likevel et tydelig trekk av enkelte 

arter. 

Fjrereplytten opptriidte tallrikt ved fØrste taksering (19. mars), men var 

seinere fbtallig og ble siste gang sett 21. mai (7 ind.). I Brckstadfjiera ph 

Ørlandet ble det imidlertid sett en flokk pi over 500 fjæreplytt 5. april. 

Myrsnipas vbrtrekk foregikk hovedsakelig i mai, og den 16. mai blc 40 ind. 

sett. NBr en sammenlikner med hosttrekket, mB en likevel si at myrsnipa 

var overraskende fåtallig i 1Øpet av \.gren. Stor vinterdØdelighet er selvsagt 

en arsak til dette, men en annen brsak synes fi vere at vårtrekket har et noe 

annet forlØp enn IiØsttrekket. Myrsnipu forlater nemlig vinterkvarterenc 

sviert seint, og fuglene har derfor liten tid til radighet dersom de skal nil 

hekkeplassene til vanlig tid og raster av den grunn mindre enn om hgsten 

(NØrrevang 1955). 

Polarsnipa, som var tallrik under hgsttrekket, ble sett i bare lite tall i IØpet 

av varen, og dette dreide seg om oversomrende individer (se nedenfor). Gluttsnipe 

ble sett bare en gang under vfirtrekket (3 ind. 15. mai), og det samme 

gjelder dvergsnipe (4 ind. 21. mai). 

Lappspove ble registrert i ganske stort antall i mai, med flest observerte 

individer i IØpet av hele takseringsperioden den 6. mai (90 ind.). Antallet av 

storspover holdt seg noksa konstant gjennom hele viiren, uten at noe spesielt 

trekk ble registrert, niens smbspovc ikke ble observcrt i det hele tatt. 

Tjelden hadde en tydelig trekktopp i april, da 134 ind. ble talt opp. Sandloen 

var derimot fatallig, og det ble ikke registrert noen Økning i antall 

individer i IØpet av varen. Ogsb vipe og heilo var fiitallige i fjæreomrfidet, 

men disse artene opptrbdtc imidlertid i stort antall p& dyrka mark. En flokk 

pB ca. 200 heilo ble sett pfi Ørland Flystasjon 10. mai, mens vipa opptradte 

i flokker p& maksimalt 300 ind. pfi flystasjonen i mars. 

Det ble registrert liten ~kning i antallet av forskjellige andefugler. Bare 

stokkand og gnvand opptrådte særlig tallrikt, i stØrst antall henholdsvis i 

mars og april. Grfigfis ble ikke observert pa vartrekk i Grandefjæra, men ved 

andre anledninger ble denne arten sett utenfor Grandefjlera, b1.a. en flokk 

pi ca. 200 ind. over Ørland Flystasjon 16. april. 

Sommerobservasjoner. 

To flokker av polarsnipe p& henholdsvis ca. 20 og 30 individer hadde tilhold 

i Grandefjiera hele sommeren. Dissc var trolig unge, ikke kjgnnsmodne fugler. 

De fleste beholdt den gr8 vinterdrakta hele sommeren igjennom, men noen 

fugler fikk en svak rgdfaqe pa brystet. 

Biide brushane og myrsnipe hadde tilhold ved brakkvannsdammen. Hekking 

ble ikke konstatert, men etter oppfØrslen h dØmme hadde minst ett par myrsnipe 

og tre-fire par brushane reir der. Dessuten hadde brushanene en lekeplass 

ved dammen, og 20-30 haner ble observert der 18. juni.

antall A 

Fig. 3. Sesongvariasjoner i antall 

fuglearter observert i Grandefjara 

i perioden man-oktober 1974. - 

Seasonal ipariaiion in nurnber of bird 

species observed at Grandefjmra in 

rlie period Morcli-October 1974. 

Ei svØmmesnipe ble sett ved brakkvannsdammen 18. juni. Fuglen hadde 

sommerdrakt. Antagelig dreier det seg om et oversomrende, ikke hekkende 

individ, da sv~mmesnipa normalt skulle være i gang med hekking pi denne 

tida. 

En gulnebblom ble sett 24. juli under svært gode observasjonsforhold. Like 

i nærheten av den li to storlommer og en smblom, slik at jeg hadde god 

anledning til A sammenligne stgrrelse, nebbfasong og ncbbfarge hos de tre 

artene. Gulnebblommen hadde ((vinterdrakt* og ble derfor artsbestemt fØrst 

og fremst pi grunnlag av det gule og kraftige. litt oppadbØyde nebbet. Si% 

langt jeg kjenner til, er det tidligere ikke gjort noen sommerobservasjoner 

av denne arten i SØr-Norge. 

Flere lommer, både storlom, smilom og ubestemte (storlom eller islom), ble 

sett gjentatte ganger i IØpet av sommeren. De observerte sm5lommene kan muligens 

ha vært streifindivider fra Øygruppa Tarva, som ligger noen kilometer 

nordvest for Grandefjxera. Hekkebestanden der var i 1971 fem par (Gjellan 

og Ekker 1972). 

SjØorre ble sett pA sjØen utenfor fjæra hele sommeren, med unntak av et 

par uker medio juni. Det var bare hanner B se, og antall individer varierte 

fra 1 til 20. Svartand ble ogsa med sikkerhet observert noen ganger i juli og 

august, som oftest 1-2 individer. 

Hbsrtrekk. 

Allerede i juli ankom de fØrste trekkgjester. Storspove og smispove var 

blant de fØrste og opptridte i maksimalt antall 19. juli (henholdsvis 140 og 

85 ind.). Seinere avtok antallet raskt. De fQrste smispovene viste seg allerede 

18. juni. 

Lappspoven hadde en trekktopp 31. juli, da 25 ind. ble sett. I september 

ble og& noen registrert, mens ingen ble sett i august. Siden lappspoven var

Gragas 

- Gravand Fig. 4. Sesongvariasjoner i 

.. 

antallet av 5 arter ande- 

35 34 

" 

fugler i Granrlefjæra i 

.* pcriodcn mars-oktober 

.. 1974. Variasjonen er vist 

grafisk vcd gjennornsnitlsantallet 

observert hver rna- 

" 

ned, og dessuten cr sc- 

" 

sangvariasjonen i stØrsle 

" 

Krikkand 

antall fugl iakttatt vcd en 

taksering angitt. - Scasottal 

varialion ita iiumbers 

of five species of the fatnily 

Atiatidae observed al 

Grandefjmra in rlte period 

O 

m hlarch-October 1974. Voriation 

in nutttbers is 

.~lton~n by tlie mean nurnhcr 

obserred eacli montlr 

i "i viI ,,ilI ;x i as >vell as the maximum 

VAN ED 

ttumber observed. 

tallrik pi vhren, var det overraskende at sii fii fugl ble sett under hØsttrekket. 

Det samme ble forØvrig registrert i Sola SjØ på J~ren (Bakke 1972). Ogsd 

i Presterodkilen ved TØnsberg er lappspoven mest vanlig under vdrtrekket 

(Norderhaug 1963), mens Haftorn (1971) skriver at lappspoven «sees sparsomt 

i Spr-Norge under vtrtrekket, langt oftere under hØsttrekket». - En 

svarthalespove ble observert 10. september, og det var den eneste observasjonen 

jeg hadde av den arten i IØpet av takseringsperioden. 

Dct var en markert trekktopp av polarsnipe og myrsnipe 31. juli, og dette 

var nesten utelukkende fugler i sommerdrakt. Det ble registrert bare dennc 

enc trekktoppen av polarsnipe, selv om de aller fleste individer (ungfuglene) 

av denne arten trekker i august/septcmber (Haftorn 1971). Myrsnipe derimot 

hadde i tillcgg til trekktoppen i juli ogsa en trekktopp 10. septembcr, da 500 

ind. ble talt opp. Nesten alle disse hadde hdstdrakt. Dvergsnipe var vanlig 

under hosttrckket, og flest individer (42) ble registrert 3. septembcr. Dvergsnipene 

holdt nesten utelukkende til ved den fØr omtalte brakkvannsdammen. 

To temmiiicksniper ble sett i den innerste delen av fjom 26. august. 

RØdstilkcn holdt til i fjrcra i ganske konstant antall utover hosten, men 

syntes ii bli mer tallrik i oktober. Ilette stemmer bra med undersØkelser i 

Sola Sjg, Rogaland (Bakke 1972). Rodstilken overvintrer forovrig nesten drlig 

i fjzreomrddene pil Ørlandet (R. Dahlby per-medd.), men dette gjelder

muligens den islandske underarten (Haftorn 1971). Gluttsnipa var relativt 

flitallig under hØsttrekket, i stØrst antall 10. september (13 ind.). Under 

takseringene ble fire sotsniper sett, tre den 29. august og en den 17. september. 

Bare en grgnnstilk ble observert i løpet av hØsten (20. august). BrushØns 

opptriidte i store flokker pi jordene omkring pli Ørlandet, men ble sjelden 

sett i selve fjrereomriidet. Denne arten er derfor ikke tatt med i fig. 6. En 

flokk pi ca. 500 ind. ble sett pli Ørland Flystasjon 21. august, og pil denne 

tida var trekket av brushøns mest intenst. Det synes som om flokkene av 

brushons som opptrer p& Ørlandet, gjennomgliende er stØrre enn de flokker 

som forekommer f.eks. pii Jæren. Bemhoft-Osa (1967) skriver at brushanen 

passerer Jreren pli høsttrekk i ((ganske sms flokker». 

I IØpet av august og september ble det sett en del enkeltbekkasiner i fjæra, 

i størst antall 17. september (16 ind.). Nfi byr ikke fjæreomrildet p& helt gode 

trekklokaliteter for denne arten, som helst vil ha sumpige og vegetasjonsrike 

, SANDLO 

Fig. 5. Scsongvnriasjoncr i 

antallet av 6 arter vadere 

i Grandefjæra mars-oktober 

1974. - Seasonal variation 

in nurnbers of Oystercatchers 

and live species o/ 

the larnily Cl~aradriidae 

observed at Grandefjlera 

in tlie period Marclt-Ociober 

1974. 

O C 

. - STEINVENDER 

I '. 

TUNDRALO 

. 

I11 IV v VI VI1 VI11 IX x 

MANED 

J.

., 

STORSPOVE 

14 S 13 13 

c 

: LAppspO@~2 o 

" 

SMISPOVE 0- 

- 

RODSTILK 

7 40 12 27 

GLUTTSNIPE '2 O- 

200 

30 

5 13 O 

POLARSNIPE 

L : 1 

Ill 'V v VI, VI1 VI11 IX X 

MASED 

Fig. 6. Sesongvariasjon i 

antallet av l l arter i snipefamilien 

i Grandefjæra 

mars-oktober 1974. - 

Seasonal variation in numbcrs 

of Il species of the 

farnily Scolopacidae observed 

at Grandefjm in rlie 

period March-October 

1974. 

omrider (Norderhaug 1963). Myromridene pi Ørland Flystasjon er bedre 

egnet i si henseende, og der opptrhdte arten svrert tallrik, btide under vArog 

hØsttrekk. 

Overraskende nok ble det ikke registrert noe hØsttrekk av tjeld. Etter at 

ungene hadde lært å fly, avtok antallet av tjeld gradvis utover hØsten. Liknende 

forhold er observert i Sola SjØ (Bakke 1972). Siden hovedtrekket 

normalt er i august/september. rna mangelen p& trekkobservasjoner i Grandefjreri 

i den tida skyldes at fuglene bare flyr forbi uten A raste. Dette stemmer 

godt med Haftorns (1971) beskrivelse av trekket. 

Vipe og sandlo opptrådte i stprst antall i slutten av august (270 sandlo 20. 

august), mens heiloen hadde en trekktopp 3. september (350 ind. i en flokk). 

Det st6rste antall tundralo (40 ind. i en flokk) ble registrert 19. september. 

Det ble ikke registrert noe trekk av steinvender. To par steinvendere hekket 

i fjiereomrAdet, men etter at ungene var kommet pa vingene, forsvant disse

fuglene, og ingen steinvendere viste seg seinere. Dette var noc overraskende, 

da steinvenderen pii Jacren passerer i stort antall om hØsten (Haftorn 1971). 

Griigiis forekom tallrikt under hglsttrekket. En flokk p& 120 ind. hadde 

tilhold i fjæreomradet 29. august. Trekket begynte forovrig svært tidlig. Allerede 

25. juli ble det fortalt meg at den fØrste gbseflokken var sett over Ørland 

Flystasjon, og dagen etter, i tidsrommet 09.30-10.30, SA jeg tre flokker, hver 

pi ca. 50 fugl, som passerte Ørlandet pii veg mot sØr. Selv om sikker artsbestemmelse 

ikke var mulig, kunne dette neppe viere noen annen art enn 

grbgas. 

Krikkand var mest tallrik i siste halvdel av august, mens stokkand og brunnakke 

fØrst kom i stort antall i oktober. 

Forekomst av en del andre arter. 

I tillegg til de arter som er nevnt overfor, opptradte flere andre regelmessig 

i fjaereomradet. Vanligvis var det fire-seks hegrer som furasjerte i strandsonen. 

Tyvjo ble sett noksil regelmessig i sommermhnedene, men alltid bare 

en fugl ved hver taksering. En storjo hadde tilhold i fjæra 10. september. 

Dagen fØr var det NNW stiv kuling, og dette var nok grunnen til at fuglen 

var kommet SA langt inn. 

Makene opptrådte i sviert varierende antall, og bare utph hØsten i stgrre 

flokker. Da ble det sett flokker av grhmiike og fiskemake pb opptil 100 ind. 

To svartbak hadde fast tilhold i omriidet, og et par sildemaker ble som regel 

ogsii sett. Hettemiike ruget muligens i omrildet, da to par med noe engstelig 

oppfqrsel ble registrert i mai. Seinere var det ogsji ungfugler ii se, og utpii 

hosten var hettemiike ganske tallrik. Ca. 20 terner holdt til i eller like utenfor 

fjæresonen i sommermfinedene. Ph grunnlag av tellinger gjennom hele hekkesesongen 

ble forholdet rØdnebbterne:makrellterne anslatt til omkring 3:l. 

Ærfuglen var tallrik pii sjØen utenfor strandsonen under hele takseringsperioden. 

Den 8. juli ble det registrert Atte hunner med dununger. Gjennomsnittlig 

antall unger pr. hunn var 4,25. Ogd silanda hadde fast tilhold i omradet, 

men bare tn hunn med dununger ble sett. Et par stjertender hadde 

Fig. 7. Sesongvariasjon i 5 

antall myrsniper (Calidris '" 

alpina) i Giandefjicra d 

mars-oktober 1974. -- 

Semonal variation in num- I 

bers of Dunlins observcd 

at Grandc/jcrra in the pcriod 

March-October 1974. 

I . 

Ill Iv v VI VI1 VIII IX X 

MANED 

121

Fig. 8. Ved brakkvannsdammen innerst i fja.reomr5det er det et rikt og variert 

fugleliv. - By a pool of brackisli water in Grandefjav-a tltere is a ricli and varied 

bird life. 

tilhold i fjrrra i mai, men i juni ble bare hannen sett. En til tre skjeender ble 

sett regelmessig i mai, og dessuten ble to ind. sett i juni. En grastrupedykker 

ble observert ph sjØen 100-200 m fra land 8. oktober. 

Av rovfugl ble det sett seks forskjellige arter. Dvergfalk var vanlig i august 

og september (1-2 ind. pr. taksering), mens en spurvehauk ble sett 3. sep 

tember og en h~nsehauk to ganger, 10. august og 22. september. Ei havØrn 

ble observert 20. august og 20. septcmher. Ved Øya lengst nord i Grandefjæra 

sii jeg dessuten en thrnfalk og en vandrefalk 4. september. Jeg oppdaga vandrefalkcn 

da dcn ble forfulgt av to ravncr. Stflrrelsesforholdet mellom ravn-nc 

og falken var omtrent som mellom ravn og krAke. Fuglene flQy omkring 

Øya i flere minutter. De kom p& ganske nrcrt hold, og i kikkert var det da 

mulig h se den svarte mustasjcstreken pi falkens hode. Etter en stund ga 

ravnene opp forfØlgelsen, men like etter viste vandrefalken seg igjen, denne 

gangen forfulgt av en dvergfalk. Kort tid ctter satte vandrefalken kurs mot 

sØr og forsvant. 

Krhka var tallrik i fjxreomrildet btide om vhren og hØsten, og dessuten 

strcifa en dcl ravn omkring i fjæresonen i august-oktober. Store starflokker 

Iiadde tilhold pil jordene innafor fjara utover hele hflsten, og disse bes~kte 

av og til fjxresonen for Ei furasjere.

Ekstrernumstider for noen arter. 

I tabell 2 er tidspunkt for fØrste og siste observasjon under vir- og hgsttrekket 

for en rekke arter i 1974 fØrt opp. Observasjoner fra hele Orlandet 

er tatt med. Lista er ikke fullstendig, b1.a. fordi jeg oppholdt meg ph Orlandet 

bare i tida 11. man-25. oktober, og derfor ikke fikk med meg de mest 

ekstreme varog hØstforekomstene. 

Jeg var imidlertid på besØk pii Ørlandet dagene 2.4. desember og fikk 

da anledning til å se litt pi fuglelivet i Brekstadfjrcra. Der var det flere interessante 

arter, bla. over 100 steinvendere, 5-10 myrsniper, ca. 15 brushØns, 

20 rgdstilker, ca. 50 heiloer og 4 dvcrgsniper. Dessuten ble 3 dvergfalker sett 

pA Ørland Flystasjon. Det mi ha vært den uvanlig fine hØsten som var iirsak 

til at SA mange vadefugler fortsatt hadde tilhold i omrtidct. 

Grandefjæra i vernesammenheng. 

Som et av Norges viktigste vAtmarksomr8der i ornitologisk sammenheng, 

er Grandefjrcra av betydelig verneinteresse. Den er b1.a. oppfØrt i en nylig 

publisert oversikt over de mest verneverdige viitmarkslokaliteter i Norden. 

Litteratur 

Bakke, T. A. 1972: Fuglelivet i fjxra ved Sola SjØ. Sterna 11: 217-228. 

Bernhoft-Osa, A. 1947: Frh fuglelivet pi Jaren varen 1947. Stav. Mus. Arb. 

1946: 184- 195. 

Bernhoft-Osa, A. 1967: Fuglelivet pA Jæren. Stav. Turist!. Arb. 1967: 21-62. 

Gjellan, A. og Ekker, A. T. 1972: Fuglefaunaen ph Tarva, SØr-TrØndelag. 

Sterna 11: 21-45. 

Haftorn, S. 197 1: Norges Fugler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 pp. 

Norderhaug, M. 1963: PresterØdkilens vadefuglfauna. Fauna 16: 23-33. 

Norrevang, A, 1955: Rylens (Calidris alpina (L.)) træk i Nordeuropa. Dansk 

orn. For. Tidsskr. 49: 18-49.

Tabell 1 . Fuglearter observert i Grandefjacra. Ørlandet. i perioden 19 . 

mars - 22 . oktober 1974 . (Bird species observed at Ørlandet. during the 

period 19th March - 22nd October 1974.) 

+ Obs . ved minst fem takseringer . (Observed diiring at least five censuses.) 

- Obs . ved mindre enn fem takseringer . (Observed in less rhan five censuses.) 

3-10 Angir mineder da observasjon er gjort . (Indicares months tvhen the 

observarions vere made.) 

H Hekking . (Breeding.) 

h Hekking sannsynlig . (Probably breeding.) 

Art (Species) Hyppighet Mined Hekking 

(Frequency) (Month) (Breerling) 

Storlom. Gavia arctica .............. 

SmAlom. Gavia stellata .............. 

Gulnebblom. Gavia adamsii .......... 

GrAstrupedykkcr. Podiceps griseigena .. 

Storskarv. Phalacrocorax carbo ...... 

Smiiskarv. Piialacrocorax aristotelis .. 

Hegre. Ardea cinerea .............. 

GrrlgAs. Anser anser ................ 

Gravand. Tadorna tadorna .......... 

Stokkand. Anas platyrhynchos ...... 

Krikkand. Anas crecca .............. 

Brunnakke. Anus penelope .......... 

Stjertand. Anm acuta .............. 

Skjeand. Anas clypeata .............. 

Ærfugl. Somateria mollissima ........ 

Svartand. Melanitta nigra ............ 

SjØorre. Melanitta fusca ............ 

Havelle. Clangitla hyemalis .......... 

Kvinand. Bucephala clangula ........ 

Siland. Mergus serrator ............ 

Laksand. Mergits merganser .......... 

Havørn. Haliaetus albicilla .......... 

Spurvehauk. Accipiter nisus .......... 

Hønsehauk . Accipiter gentilis ........ 

Vandrefalk. Falco peregriniis ........ 

Dvergfalk. Falco colitmbariits ........ 

Tårnfalk. Falco tinnitnculus .......... 

Tjeld. Haematopus osnaiegits ........ 

Sandlo. Charadrius hiaticula .......... 

Heilo. Pluvialis apricaria ............ 

Tundralo. Pluvialis squatarola ...... 

Vipe. Vanellits vanellits .............. 

Sleinvender. Arenaria interpres ...... 

Dvergsnipe. Calidris minitta ..........

Art (Species) Hyppighet Mined Hekking 

(Frequency) (Monrh) (Breeding) 

Temmincksni~e . Calidris ~emminckii .. . 8 

Fjæreplytt. calidris maritima ........ 

Myrsnipe. Calidris alpina ............ 

Polarsnipe. Calidris canutus .......... 

Brushane. Philomachus pugnax ...... 

Sotsnipe. Tringa eryrhropus .......... 

RØdstilk. Tringa toranus ............ 

Gluttsnipe. Tringa nebularia ........ 

GrØnnstilk. Tringa plareola .......... 

Svarthalespove. Limosa limosa ........ 

Lappspove. Limosa lapponica ........ 

Storspove. Numenius arquara ........ 

Smbpove. Nitmenius phaeopus ...... 

Enkeltbekkasin. Gallinago gallinago . . 

SvØmmesnipe. Phalaropits lobarus .... 

Tyvjo. Stercorarius parasiticus ........ 

Storjo. Srercorarius skcta ............. 

Hettemake. Larus ridibitndus ........ 

Sildemiike. Larus fuscus ............ 

Gdmiike. Larus argentatus .......... 

Svartbak. Larus marinus ............ 

Fiskemake. Larus cancts ............ 

Makrellterne. Sterna frirundo ........ 

RØdnebbterne. Slerna paradisaea .... 

Lomvi. Uria aalge .................. 

Utvesvale. Hircrndo rustica .......... 

Lerke. Alauda arvensis .............. 

Heipiplerke. Anrhus pratensis ........ 

Skjærpiplerke. Anthus spinolerra .... 

Linerle. Motacilla albu .......... 

Staer. Sturnits vulgaris .............. 

Kriike. Corvus corone ................ 

Ravn. Corvus corax ................ 

Steinskvett. Oenanrhe oenanthe ...... 

GrAtrost. Turdus pilaris ............ 

RØdvingetrost. Turdus iliacus ........ 

BjØrkefink. Fringilla monrifringilla . . 

Bergirisk. A canrhis flavirostris ...... 

Gillsisik. Acanrhis flammea .......... 

Gulspurv. Emberiza citrinella ........ 

Lappspurv. Calcarius lapponicus ...... 

SnØspurv. Plectrophenax nivalis ......

Tabell 2. Ekstremumstider for grAgHs og en del vadefugler p& Ørlandet i 

1974. (The .first and last siglitings o/ some migratory birds in spring and 

aunrmn ar Ørlandet in 1974.) 

Art (Species) 

GrAgAs, Anser anser .............. 1014 

Tjeld, Haemaropus os~ralegirs ...... 1313 

Sandlo, Cliaradriirs hiaticula ...... 2213 

Heilo, Pluvialis apricaria .......... 3014 

Tundralo, Plirvialis squatarola ...... 

Steinvender, Arenaria interpres .... 115 

...... 

Dvergsnipe, Calidris minuta 2 115 

Myrsnipe, Calidris alpina .......... 1913 

Polarsnipe, Calidris canitrus ........ 1515 

Brushane, Pliilomacliiis pugnax .... 215 

RØdslilk, Tringa toianus .......... 2613 

Gluttsnipe, Tringa nebitlaria ...... 

Lappspove, Limosa lapponica ...... 

Storspove, Nitmenirts arquata ...... 1913 

Smiispove, Nrtmenitrs phaeopits .... 

Enkeltbekkasin, G. gallinago 2313 

Var (Spring) Høst (Fall) 

Forste Siste FØrste Siste 

obs. obs. obs. obs. 

Siimmary: Bird life near an air base. 

In connection with a 1974 study of the bird problem at Ørland Airbase there 

was undertaken a study of the bird life at Grandefjara (Figs. 1 & 2), a large 

coastal area near the airbase. 

T~ble 1 gives a list of the observcd .birds in the coastal area as well as 

providing information on arrival, numbers and nesting. Table 2 gives the 

first and last observation date of some migratory hirds both for the spring 

and the autumn migration. The number of observed species was greatest 

during August/September (Le. during the autumn migration) and least during 

.April (Fig. 3). 

Figs 4-7 show how the frequency of 23 species of ducks and shorc birds 

varied over the period Marcli-October. The great numbers of migratory 

birds which occur at Grandefjæra during the autumn indicate that the area 

is very important as a resting place for many species during the nutumn 

migration.

HUBROEN I NUMEDAL 

Olav Hjeljord og Øysrein Mobrdren 

Hubroen (Bubo bitbo (L.)) har fra gammelt av hekket i Numedal. Tilholdsstedene 

har vært tradisjonelle og er vel kjent av bygdefolk. 

Siden 1957 har vi systematisk søkt etter hekkende hubro i nedre del av 

dalen mellom Kongsberg og sydenden av Norefjorden (ca. 60 km). I alt har 

vi funnet 4 hekkelokalitetcr, men bare 3 av disse har vzert i hmk i løpet av 

de siste 15-20 grene. Fra de benyttede reirplassene har vi samlet en del data 

over hekkefrekvens og kullstØrrelse, tab. 1. Gjennom regelmessige besøk ved 

reirplassene og ringmerking av ungene har vi ogsii kunnet beregne avgang 

blant egg/unger. 

Tabell 1. Hekkefrekvens og kullstØrrelse fra tre hubrolokaliteter i nedre 

Numedal. (Med unntak av hekkefokalitet 1, 1960, og 3, 1965, gir tallene antall 

flyvedyktige unger.) - Frequency of breeding and brood size of the Eagle 

Owl in rhree nesr localiries in Numedal. (IYith the exception of nesr locality I, 

1960, and 3, 1965. rlte figures give number of young fledged.) 

O 

Hekkelokaliret 

Ar I 2 3 

Kullst~rrelse 

1957 O - 

58 O - 

59 2 - - 

60 2 O X 

61 O O 2 

62 O O O 

63 2 1 2 

64 O O O 

65 O 1 1 

66 O O O 

67 O 2 O 

68-74 O O O 

Ingen hekking. -- No breeding. 

- Lokaliteten ikke undersøkt. - Nest localiry not investigared. 

x 

Hekking, men redet ikke nærmere undersøkt. - Breeding, bur nest not 

examined. 

I de siste 7 &rene har hubroen ikke hekket i nedre del av Numedal. Kullet 

pii 2 unger i 1967 representerer det siste reirfunn her. Det har ogsh blitt 

mindre bilde ii se og høre til fuglen. Den roper ikke lenger fra de tradisjonelle

åsene, og ri har ikke funnet ferske oppgulpboller eller mytefjacr pA flere Ar. 

Det synes derfor som om fuglen er i ferd med i bli helt borte fra disse 

traktene. 

Arsak ril tilbakegangen. 

Vi har fB data for belyse iirsaken til nedgangen, men vi vil likevel se litt 

nrcrmere p8 noen enkeltc faktorer. 

Netto produksjon. 

Lokalitet nr. 1 ble forste gang unders~kt i 1957, men, .skj~nt ferske opp 

gulpboller og mytefjier viste at fuglen hadde tilhold i berget, ble den fØrst 

funnct hekkende i 1959. Kullet var da pii to unger. Disse forlot redet som 

flyvedyktige, men hle skutt, henholdsvis tatt i revesaks samme hgsten etter 

å ha trukket 15-20 mil i sydvestlig retning. I 1960 hekket paret igjen, men 

de to cggenc forsvant for de var klekket. I 1963 ble to unger flyvedyktige, 

men den ene ble funnet drept og halv-vegs oppspist nxr redehylla. Mye tydet 

pi at den var drept og fortacrt av kullkameraten. 

Da lokalitet nr. 2 ble undersØkt fØrste gang i 1960, var det tydelig at hubroen 

hadde tilhold her, men fØrst i 1963 fant vi den hekkende. En unge forlot 

redet som flyvedyktig. I 1965 omkom den eneste ungen etter skader den 

piidro seg da den ble skremt ut fra redehylla. 

Pii lokalitet nr. 3 hekket hubroen i 1960, men redet lb vanskelig tilgjengelig 

og ble ikke nacrmere undersØkt. I 1961 forlot begge ungene redet som flyvedyktige, 

men den ene ble samme hgisten funnet dgid ikke langt fra redehylla. 

I 1965 omkom den eneste ungen ca. 3 4 dager gammel av ukjent iirsak. 

Muligens frØs den ihjel etter at hunnen var skremt fra reiret over en lengre 

tidsperiode. 

Unntar vi det redet som ikke ble nrcrmere undersØkt, har nettoproduksjonen 

fra disse tre lokalitetene vart 7 unger i IØpet av 8-10 &r(7 år for lokalitet 1). 

Av den registrerte avgangen pii 8 egg og unger skyldes 2. muligens 4, 

mennesker direkte. 

Det er vanskelig i bedØmme hvilken innflytelse denne avgangen kan ha 

halt p8 populasjonen, men det plutselige opphpr i hekkingen kan den neppe 

forklare. Det er ogsl vanskelig ti vurdere hvilken effekt forstyrrelser som 

folge av viire bespk ved redcplassen kan ha hatt. Enkelte reder har vi besØkt 

opptil 5-6 ganger i IØpet av hekkesesongen, men f.cks. lokalitet 3 har vaert 

bespkt barc en gang pr. sesong. Likevel forsvant hubroen herfra omtrent 

samtidig som den ble borte fra de andre lokalitetene. Lokal etterstrebelse 

kan ikke vare Arsaken til at hubroen er blitt borte fra Numedal. Shvidt vites 

er det avlivet bare En hubro i Numedal i IØpet av de siste 10-15 ircne. 

Svikt i naeringsgrunnlaget. 

I Numedal, som over mye av Østlandet forØvrig, er det blitt noe mindre 

skogsfugl i de senere grene. Dette burde allikevel ikke være kritisk for

hubroen med dens brede spekter av byttedyr (Willgohs, 1974). Den hekket 

tidligere delvis i takt med smdgnagerirene, men i irene etter 1965 er hekking 

uteblitt og& i perioder med mye gnagere. 

Forgiftning. 

Enkelte arter rovfugl er gitt tilbake i det sencre som fØlge av DDT, PCB og 

kvikks~lvforgiftning. OgsB hubrostammen i Numedal synes influert av disse 

stoffene. I Nore ble et eksemplar vdren 1973 funnet sittende i en potetdker. 

Den var tydelig syk og lot folk komme pl kloss hold. Da den ble avlivet, 

viste den seg d være svært mager. Etter undersgkelser foretatt av veterinær 

Gunnar Holt, Veterinrerinstituttet, hadde den i forskjellige vev fØlgende 

konsentrasjon av kvikksØlv og klorerte hydrokarboner: Kvikks~lv 1.0-3,O 

ppm, DDE 0.3-25 ppm, PCB 4-200 ppm. Muskelvevet viste lavest konsentrasjon 

for samtlige stoffer, kvikksØlv fantes i hØyeste konsentrasjon i leveren, 

DDE i hjernen og PCB i nyrene. 

Sammenliknet med analyser fra annen norsk rovfugl (Holt og Sakshaug 

1968) er disse verdiene hgiye. Det er derfor ikke usannsynlig at fuglens abnorme 

oppf~rsel skyldes en subletal toksisk effekt. Det er ogsd kjent at disse stoffene 

nedsetter reproduksjonen hos rovfugl. Analysen fra en enkelt fugl er allikevel 

for lite til 5 trekke videre konklusjoner omkring forgiftningens rolle i nedgangen 

i hubrobestanden i Numedal. 

Konklusjon. 

Lite er publisert om hubroens forekomst i Norge i dag. Det ville vaere av 

interesse i vite om den utviklingen vi har hatt i Numedal de siste Arene, er 

et lokalt fenomen, eller om den har foregAtt ogsd andre steder i landet. 

Litteratur 

Holt, G. og Sakshaug, J. 1968: Organochlorine Insecticide Residues in Wild 

Birds in Norway 196567. Nord. Ver.-med.: 685-695. 

Willgohs, J. F. 1974: The Eagle Owl Bubo bubo (L.) in Norway. Srerna 133. 

Summary: On rhe occurrence of the Eagle Owl in a volley in sourhern Norway. 

The Eagle Owl (Bubo bubo (L.)), formerly a regular breeding bird in the 

valley of Numedal, has disappeared during recent years. The last nest was 

found in 1967 (table 1). 

Possible reasons for the decrease in population level arc discussed. One 

Eagle Owl found sick in 1973 had high levels of mercury and organochlorine 

residues.

Leif Sandgren 

Under forsta halften av juli 1973 studerade jag tillsammans med min bror 

Lage Sandgren ftigellivet i Finnmark, framst p6 VarangerhalvØya och p& 

Magerflya. Vi tillbringade darvid en stor del av tiden langs kuststrackan 

Varangerbotn-Hamningberg 

och pti VardØ, men besokte ockd bland annal 

BerlevBg och Syltefjord. I dessa figelrika marker gjorde vi en rid intressanta 

observationcr av vilka en del fortjanar att omnamnas nedan. 

Islom, Gavia immer. - 2 ex utanfor udden NV Hamningberg 7.7. Den ena 

fhgeln bar redan hel vintcrdrakt, medan den andra fortfarande ruggadc. 

Havsule, Sitla bassana. - P6 Syltefjordstauren noterades totalt 91 ad. och 

subad. samt 8 pulli 9.7. Antalet observerade bon var 22. Havsulekolonin torde 

diirrned nastan fordubblats sedan 1967 då Haftorn (1971) anger 53 vuxna 

exem plar. 

Stcllers and, Polynicta stelleri. - 35 ex. 7.7. vid St. EkkerØya. 1 d i p6- 

I'orjad ruggning, de andra Q-tecknade. 

Praktrerfugl, Somareria spectabilis. - 1 Q i rerfuglflock i Meskfjorden vid 

Varangerbotn 3.7. 

Storspove, Numeniits arquara. - 1 ex. p6 Nesseby udde 3.7. 

GrtimAkc, Larus argentatus. - I tre djupa raviner i Gamasfjellets brant 

mot Leirpollen i 'Tanafjorden siigs ca. 1000 ex. 7.7. Det forefoll sannolikt att 

ftiglarna hiickade p6 platsen som inte ar omnimnd av Haftorn. 

Yolarmilkc, Larits hyperboreus. - 2 subad. observeradcs tillsammans med 

grtimake ocli svartbak i Svartnes 5.7. 

Hettemake, Larits ridibundus. - Observerades av oss endast en ghng i 

Finnniark, namligen 6 ex. flygande osterut vid Nesseby udde 3.7. 

Svartterne, Chlidonias nigra. - 1 ad. over vattensamling ph Nesseby udde 

7.7. Den siigs jaga slandor tillsammans med ett 10-tal rgdnebbterner i ca. 5 

minuter, varefter den flog vasterut liingre in i fjorden. Fyndet ar enligt 

Haftorn det tredje for Finnmark; tidigare fynd Grense-Jakobselv 20.6 1933 

och Mehavn, Nordkinnhalvflya 4.6 1934. 

KØdnebbterne, Slerna paradisaea. - Foriltom kolonier som namnts i tidigare 

rapporter frin området t.ex. vid Skallelv och Salttjern, sHgs 7.7 en 

koloni om ca. 40 bon i deltaomriide p6 ostra stranden vid Tanaelvs mynning. 

Lerke, Alauda arvensis. - Flera hanar sjong langs kuststrackan; tex. 

2 vid Skallelv 5.7 och I vid Hamningberg 7.7. 

Sivsanger, Acrocephalits schoenobaenirs. - 1 8 sjong vid Skallelv 5.7. 

Starc, Stitrnirs vrrlgaris. - Nordligaste observation ca. 15 ex. i Berlevitg 8.7. 

Sitmmary: Faitnistic records in the Varanger area c~f 

. Co. Finnmark. N. Nonvay. in Iitly 1973.

BIGAMI - OG TO KULL I SAME SESONG - 

PÅVIST HOS FOSSEKALL 

Kjell Mork 

Polygami forekjem ofte hos smifuglartar der $ ikkje tar del i ruginga 

(Bergman 1963). Fossekallen kjem i denne gruppa; $ kan i ein rugepause 

opphalde seg i reiret - men utan B ruge (Creutz 1966). Bigami er ikkje tidlegare 

blitt pavist hos denne arten; m.a. skriv Creutz: ((Schachtelbruten sind 

bisher noch nicht nachgewiesen worden, ubrigens ebensowenig Bigamie~. 

Derimot forekjem polygami regelmessig hos fossekallens nærmaste slektning, 

gjerdesmetten, i alle fall i England og pA Kontinentet (Haftorn 1971). 

Bigami hos fossekall er nyleg blitt pivist to gonger i Norge, henholdsvis 

ph SunnmQre (1972) og i Vest-Agder (1974). - Eg vil her gi ei nærmare utgreiing 

om desse tilfella: 

Bigamitilfelle 1972: 

Ved eit reir (reir A) i Åmdal, Ørsta, Sunnmare, blei bade d og 9 fanga 

og ringmerkte under mating av ungane, 20. mai. Dei 6 ungane var dA ca. 8 

dagar gamle. 

Ca. 800 meter lenger nede i elva var eit anna reir (reir B) der ruginga 

begynte seinare. Ungane, ogsA der 6 stykke, blei ringmerkte 29. mai, ca. 6 

dagar gamle. Aldersforskjellen pii ungane i dei to reira skulle dermed vere ca. 

11 dagar. Ved innfanging for ringmerking av dei vaksne fuglane ved reir B, 

viste det seg at $ var den same som mata ungane i reir A 9 dagar tidlegare. 

- Ungane var framleis til stades i reir A, no om lag flygedyktige. Ved observasjon 

av reir A kom $ ogs8 dit og mala dei store ungane, fØrste gong ca. l '/t 

time etter at den blei kontrollert under mating ved reir B. 

I 1973 og 1974 forekom ikkje bigami i dette omridet. Der var dii eitt par 

ved kvart av reira. 

Bigami har eg hittil ikkje pivist andre stader. Truleg må bestemte forhold 

ligge til rette for at dette skal kunne oppstE; m.a. med to tradisjonelle reirplassar 

relativt nxr kvarandre. Om det beskrivne tilfellet oppstod p& grunn 

av at 1) ei 9 i eit av revira ikkje fann seg make, 2) 8 i eitt av revira blei 

utkonkurrert av rivalen i naboreviret. eller 3) 8 i eitt av revira forulykka, 

er umogeleg zi seie, sidan tilfellet ikkje blei oppdaga fØr der var ungar i begge 

reira. 

Sidan avstanden mellom reira var ca. 800 meter, ville 6, sannsynleg for 

det meste ved A fiske i elva mellom dei to reira, likevel ikkje ha SE lange 

strekningar E bere maten over. ForØvrig kan fossekallen frakte mat til ungane 

over ganske lange strekningar; i enkelte tilfelle nærmare 1 km, stundom 

kanskje lenger (eigne observasjonar). 

Utviklinga til ungene i dei to kulla syntest ii foreg8 normalt, p& tross av at 

1975. Sterna 14:131-134 

13 1

3 mala i begge. Det kan her nemnast at ein unge fr% reir A same hr blei 

kontrollert som overvintrande i SØr-Jylland, Danmark. 

Rigamitil felle 1974: 

Observasjonane er gjorde i Herdal, 1-yngdal, Vest-Agder, av Lars Bergersen, 

Per O. Grimshy, Torry Hrcgeland og Kurt Jerstad. Eg vil her gjengi hovuddraga 

av det sistnemnde har skrive i brev: 

Reir I blei funne 7. april med 4 egg, og alt foregjekk normalt. Den 13. mai 

blei 8 fanga ved reiret, som no inneheldt store ungar. Desse forlot reiret 

seinast 3 dagar etter. 

Reir 2 var plassert ved same elva, ca. 700 meter lenger oppe. Si seint som 

12. april blei reirplassen undersqikt, og det var dji ikkje gjort nok0 med reiret, 

som var i bruk ogsi i 1973. - Den 8. mai blei reiret kontrollert p8 ny, og 

der var då 4 egg. 13. mai var 2 ungar klekte. - 18. mai blei det gjort forsok 

pji å fange dei vaksne fuglane ved reir 2. 8 viste seg ikkje i 1Øpet av 2 h ar, 

mens Q varma ungane om lag heile tida. - Det kan tenkast at 8 heldt lag 

med dci nyleg utflogne ungine fr8 reir I og mala dei. - Dagen etter blei 

fangst prØvd igjen, og 8 kom med mat etter ein time og gjekk i nettet. Det 

viste seg då at det var den same fuglen som hadde mala ungane i reir I seks 

dagar tidlegarc. 

Si vidt ein kan demme, blei reir 2 seinare plyndra. 

Aldersforskjellen pi desse to kulla er litt usikker, men om ein reknar reirtida 

til ca. 22 dagar og ruging i ca. 18 dagar, skulle den vere nesten 3 veker. 

Med andre ord skulle ungane i reir 1 vere nyklekte, eller like for klekking, 

mens der var egglegging i reir 2. 

Det er forsl og fremst aldersforskjellen p% kulla som ski1 desse to refererte 

higarnitilfella frå kvarandre. - Og& i Lyngdal blei obsewatØrane for seint 

klar over bigamitilfellet, slik at årsakssamanhengen er usikker. 

8 i Lyngdal var piivisleg I år. Den var ringmerkt som unge 10. mai 1973, 

i eit kull på 4, på Skoland, 4,s km ESE for Herdal. av Ottar Osaland. - Forgvrig 

liar enkelte fuglar i rugetida framleis så lite slitne fjØr at dei kan 

aldershestemmast. Utfri dette er det sannsynleg at ogsi 8 på SunnmØre 

var 1 hr. Det same gjeld 9 ved reir B same stad. 

Bigami forekjem tydelegvis sjeldan hos fossekall. Ein av grunnane til det 

er kanskje at det er eit tydeleg overskot av 8 8 i populasjonen (Creutz 1966 

og eigne erfaringar). FØlgeleg blir det vanskeleg for ein 8 i halde to 

territorier. 

To kiill i sesongen: 

At norske fossekallar kan lia 2 kull i I~pet av ein sesong, er ikkje tidlegare 

nemnt i litteraturen. Derimot er dette kjent lenger sØr i Europa, vel ;i merke 

for andre riiser. Withcrby (1948) nemner at hos rasen Cinclus cinclus gularis, 

som rugar i England og Skottland, kan muligens tre kull unntaksvis forekome. 

Eg vil her omtale 7 tilfelle av kuli nr. 2, aile piviste på SunnmØre:

Den 7. mai 1971 blei eit kull på 5 ungar ringmerkt pil Hareid av Alv Ottar 

Folkestad. Ungane kom velberga ut (m.a. blei ein av desse kontrollert ved 

reir 6 km unna bilde i 1972 og 1973). I fprstninga av juli s.il. blei det oppdaga 

at fossekallen igjen hadde ungar i same reiret, men no berre 3 i talet. Ogsti 

desse kom seg pii vengane. (Seinare opplysningar tyder pii at gutungar tok 

I egg fril dette kullet.) 

I 1972 blei det ikkje hØve til kontroll av kull nr. 2 pfi grunn av reise, men 

to kull blei konstatert i 2 tilfelle i 1973: 

I: Biorkedal, Volda: 3. mai: 5 ungar, ca. 6 dagar gamle. 29. juni: 3 ungar, 

ca. 6 dagar gamle og 1 ubefrukta egg i same reiret. Begge kull blei ringmerkte. 

Il: Ulstein: 5 ungar, ca. 7 dagar gamle, blei ringmerkte 28. april. Nir det 

gjeld kull 2, blei reiret plyndra av gutar for 29. juni. Eitt egg, som var ruga 

ca. 113, Iiig igjen. 

I 1974 blei det ptivist 4 par som hadde kull nr. 2: 

A: Sore-Vartdal, Ørsta: 11. mai: 5 ca. 7 dagar gamle ungar i reiret, dessutan 

1 ubefrukta egg. 30. juni: 3 ungar, ca. 7 dagar gamle i same reiret. 

B: Amdal, Ørsta: 11. mai: 6 ungar. ca. 9 dagar gamle. 30. juni: 3 ungar, 

ca. 7 dagar gamle. 

C: Hareid: 10. mai: 5 ungar, ca. 9 dagar gamle. I. juli: 4 ungar, ca. 7 

dagar gamle + 1 ubefrukta egg. 

D: Mauseidvdg, Sula, Alesund: 3. mai: 5 ungar, omtrent nyklekte. 5. juli: 

2 ca. 6 dagar gamle ungar. 

Alle ungane i reir A - D blei ringmerkte. 

Etter erfaringane som hittil er gjorde pti SunnmØre niir det gjeld kull nr. 2, 

ser det ilt til at det spesielt er hos par med eit tidleg fØrste kull at kull nr. 2 

kan forekome. Dette stemmer godt med det Creutz (1966) skriv om den 

mellomeuropeiske bestanden. 

Same reiret blir brukt for begge kulla, og ofte ser eggantalet ut til & vere 

mindre i kull nr. 2. I 1973 og 1974 er det funne 2 kull i henholdsvis 2 av 5% 

reir (ca. 5,3 70) og 4 av 62 reir (ca. 6,5 70). Dette er tydeleg mindre enn det som 

er piivist lenger sØr i Europa (for andre raser). Robson (1956) fann at for 

69 reir blei det to kull i 14 av reira, dvs. ca. 20 70. Moody (1955) fann litt 

stØrre prosent. 

Det mil her pilpeikast at dette gjeld forelØpige resultat for var bestand. 

I Ara framover vil det bli arbeidd vidare med studier av fossekallen, si for- 

IiApentlegvis vil det etter kvart bli eit meir paliteleg materiale fi halde seg til. 

Eg takkar herved Svein Efteland, 4060 Kleppe, for opplysningar om litteratur; 

Alv Ottar Folkestad for gjennomlesing og kritikk av manuskriptet; Lars 

Bergersen, Per O. Grimsby, Torry Hageland og Kurt Jerstad for IØyve til d 

bruke deira observasjonar ang8ande bigamitilfellet i Lyngdal.

Litteratur 

Bergman, G. 1963: Ficglenes liv. Oslo. 192 pp. 

Creutz, G. 1966: Die IVasseramsel. Wittenberg Lutherstadt. 140 pp. 

Haftorn, S. 1971: Norges ficgler. Oslo. 862 pp. 

Moody. C. 1955: Display-flight of Dipper. Brit. Birds 48: 184. 

Kobson, R. W. 1956: The brecding of the Dipper in North Westmorland. 

Bird Stirrly 3: 170-180. 

Witherby, H. F., F. C. R. Jourdain, N. F. Ticehurst, B. W. Tucker 1948: The 

Handbook of British Birds, vol. 11. London. 352 pp. 

Summary: Bigamp and two broods among Dipper. 

Bigamy has been proved for the first time among the Dipper, Cinclus cinclus, 

in two instances: 

0rsta. blore & Romsdal, 1972: A male fed the nestlings in two different 

nests, which were ahout 800 metres from one another. In each nest there were 

6 ncstlings. 'The age differcnce betwecn thc nestlings in the two nests was 

about 11 days. The bigamy was not discovered before the nestlings in both 

broods had hatched; and the reason for bigamy is therefore uncertain. 

Lyngdal, Vest-Agder, 1974: A malc was discovered feeding the nestlings 

in two different nests which were about 700 metres from each other. In 

each nest there were 4 nestlings, and the age difference was about 3 weeks. 

The bigamy was not discovered before the nestlings in the first brood had 

left the nest. It is uncertain why bigamy arose. The male probably fed both 

the "flown" birds in the first nest and the small nestlings in the other. 

Clearly one of the reasons why bigamy very seldom occurs among the 

Dippcr, is the fact that there is a surplus of males. 

It is moreover the first time that it has been recorded in Norway that the 

Dipper can sometimes have two broods per season (all 7 cases in Co. MØre 

& Romsdal): 

In 1973 the second brood was found in 2 of 38 nests (about 5.3 Yo) 

and in 1974 in 4 of 62 nests (ahout 6,s %). Tliis seems to hc very few 

compared with wliat is usual in Central Europe. 

Author's address: N-6060 Hareid.

FAUNISTISK RAPPORT FRA MORE OG ROMSDAL 

1973-74 

Den foregbende rapport ble publisert i Sterna 13: 273-278 (1974). I den foreliggende 

har vi i stØrst mulig utstrekning utelatt trekkobservasjoner, og likeledes 

lokalitetsangivelse for hekkefunn av truete arter. I noen grad har vi ogsi 

tatt med observasjoner som er gjort i tidligere Ar, og ogsil noen fA observasjoner 

som tidligere har vært publisert i Rallus. 

Observasjoner av mer lokal interesse vil som fØr bli publisert i Rallus; 

enkelte arter som er behandlet i denne rapporten, vil for framtiden bli overfØrt 

til den «lokale» rapporten. 

Gulnebblom, Gavia adamsii. 1 ind. Nordvika, SmØla 22.1.73 (JM & AOF). 

1 ind. Blindheimsvik, Giske 22.4.73, 1 ind. Aust-SmØla 16.1.74 (@G & TK). 

2 ind., derav en skutt, vest av GrasØyane, Ulstein, 17.2.74 (Tor Flatin, artsbest. 

av AOF). 1 ind. FjØrtoft, Haram, 8.3.74, 1 ind. Or, Frei, 18.3.74 (AOF). 

1 ind. Finnoy, SandØy, 21.11.74, 1 ind. SandØy (kanskje samme ind.) 22.11.74 

(OG). 

Dvergdykker, Tachybaptus rujicollis. 1 ind. Stokksund, HerØy, 6.1.73 (AOF). 

Hekking i Ratvikvatnet, Ålesund, 1973 (Sterna 13: 116-120). 1. ind. Makkevika, 

Giske, 7.-8.10.73 (AOF). 1 ind. 19. og 26.10.73, 2 ind. 30.10.73, alle 

HjØrdalsvatnet, Hareid, (AOF). 1 ind. 21.1.73 og 1 ind. 18.1.74 Rossvoll, 

SmØla, (AOF, JM & KV). 1 ind. Dragsund, HerØy, primo januar 1974 (TB & 

AOF). 1-2 ind. Brlig overvintrende Lillevatnet, Ålesund (KV m.fl.). 2 par funnet 

hekkende pa ny lokalitet pil SunnmØre 1974, minst 3 kull klekt (KH, KV 

m.fl.). 1 par Ratvikvatnet fra ultimo april 1974, observert med mellomrom til 

20.10.74 (AOF, KH, KM m.fl.). 2 ind. Grimstadvatnet, Hareid, 20.-30.10.74 

(VK, KM & BKS). 

Canada&, Bronta conodensis. 1 ind. SandblBstvbgen, Fræna, ultimo oktober 

1965 el. 1966 (Lars Lillevevang m.). 4 ind. ArnØya, SmØla, 1973 (Hj. Munthe 

Kaas-Lund m.). Flere ind. Karihavet, Tingvoll, overvintrende (avismelding). 

Hvitkinngas, B. leucopsis. 5 ind. Hiisoran, Sunndal, 19.10.70 (E. A. Liibbe). 

Ca. 30 ind. p5 trekk, Meisingset, Tingvoll, hØsten 1968 (N. O. TalgØ). 5 ind. 

Stranda vinteren 1973/74 (Geir Kjolen). 4-5 ind. Sunndalen, Sunndal, 26.1. - 

10.2.74 (AIH). 1 ind. 2.2.74 Ålvundfjord, Sunndal, (OH). I. ind. Moldeholmane, 

Molde, 11.5.74 (@G). 

Kortnebbgas, Anser brachyrhynchus. 46 + 2 ind. p& trekk Giske 11.4.74 (AF 

& TN). 2 ind. GaustadvAgen, Eide, 17.-31.10.74 (@G). 

Meddelelse nr. 7 fra Nordvestlandet lokalavdeling av NOF. 

1975, Sterna 14:135-145

Tundragiis, A. albifrans. I ind. 26.5.73 Runde, HerØy (OJ & SR). 1 ind. HarØy, 

SandØy, 8.3.74 (ØG). 

SnØgh, A. caerulescens. 2 ind. Grimstadvatnet, Hareid, 26.6.74 (AOF). 

Knoppsvane, Cygnirs olor. 1 9 Gaustadvbgen, Eide, 28.4.73 (AOF & OF). 

1 $! SnipsØyrvatnet, Hareid, 23.6.-16.9.73, 1 9 GausladvAgen, Eide, 29.9. og 

25.10.73 (AOF). 1 par JØstØlØya, SmØla, 18.1.74 (KAD, AOF & Einar Hugnes). 

5 juv. Vassetvatnei, Ålesund, 28.-29.5.74 (AOF). 

Sangsvane, C. cygnus. Sommerobservasjoner: 1 ind. Synnes, Giske, 17.5.74 

(KH). 1 ind. Runde, HerØy, 23.6.74 (Hdkan Østholm), ytterligere obs. skal 

vrere gjort pI Runde 1974, men data mangler. 1-2 ind. i mai-juni 1974 FjØrtoft. 

Haram (OEF). 

Dvergsvane, C. bewickii. 2 ind. Gaustadviigen, Eide, 25.10.73 (AOF). 2 ind. 

samme sted 9.-11.11.74 og 17.11.74 (@G). 

Svane ubest., Cygnirs sp. 1 ind. Rovdefjorden, Vanylven, ca. 1.5.74 (Vedeld 

m.). 1 ind. Runde 2.5.74 (Hans Jacob Runde). 

Rustand, Tadorna ferrrcginea. 1 9 Makkevika, Giske, 17.6.73 (LIN). 

Snadderand, Anas srrepera. I d HAsenØran, Sunndal, 11.5.70 (E. A. Lubbe). 

Stjertand, A. acuta. 1 d HAsenØran, Sunndal, 13.5.69, 1 fersk vinge samme 

sted 31.10.73 (JOG). 3 $8 Likjvatnet, Tingvoll, 20.-23.9.72 (JBJ). 1 

d Vigra, Giske, 6.5.73 (KH & Geir Arne Hundvebakke). 1 par tydeligvis hekkeforsØk 

Grimstadvatnet, Hareid, 1973: 1 par 10.5 - 15.5., 1 d 18.-27.5. (AOF, 

KM, mfl.). 1 ind. Makkevika, Giske, 5.10.73 (AOF). l 6 RØrvikvatnet, Giske, 

10.5.74 (JR & KV). Opptil 6 ind. Gausladvigen, Eide, i tida 16.8.-3.11.74 

(AOF & @G). l ind. Hostadvatnet, Fræna, 7.10.74 (AOF & @G). 1 par funnet 

hekkende, ÅIhØlen, Surnadal. vbren 1974 (Finn Heggset). 

Knekkand, A. qrrerqiredula. 1 par Svansvatnet, Giske, 10.5.74 (JR & KV). 

Myklebustvatnet, HerØy: 1 par + l $! 11.5.74, 3 8 $ 30.5.74, trolig 2 

d $ (3 X 1 5) 4.6.74 (AOF & @G). 1 $ Stavikvatna, Frrcna, 14.5.74 (AOF 

& JOG). 1 d regelmessig i perioden 17.5.-20.6.74 Grimstadvatnet, Hareid 

(AOF, VK, KM & BKS). 1 $ Hopaelva, SmØla, 5.6.74 (AOF), trolig 1 par samme 

sted 36.6.74 (VK & JR). 1 d HBsenaran, Sunndal, 21.6.74 (OH). 

Skjeand, A. clypeara. 2 8 d Hustadbukta, Fræna, 28.4.73 (AOF & OF). 2-3 

ind. Vigra, Giske, 6.5.73 (KH & Geir Arne Hundvebakke). 1 d Tuftevatnet, 

HerØy, 8.-10.5.73 (AOF). HAsenØran, Sunndal: 1 par 11.5. og 12.6.73 (JOG), 

2 6 6 23.-25.5.74 og 1 par 18.-23.6.74 (AIH & OH). Myklebustvatnet,

HerØy, 1974: 1 par 11.5, 1 d 23.5. og 30.5, 1 ind. 30.9. (AOF). 1 $ Grimstadvatnet, 

Hareid, 17.5.74 (AOF), 1 9 samme sted 20.-27.10.74 (VK, KM & BKS). 

SmØla 1974: 2 $ $ 5.-7.6. og 1 d 25.6. FlØtjØnnen, 1 $ SolnØyevatnet 5.-7.6., 

I par Ghvatnet 26.6. (TB, AOF, @G, JR & KV). 

Taffeland, Aythya ferina. 1 $ Grunnvigen, Sm~la, 22.1.73 (AOF & Johan 

MjØlsnes). 1 8 Nosvatnet, Eide, 25.10.73 (AOF). 

Toppand, A. fuligula. Hjgrdalsvatnet, Hareid: 1 par hekket 1973, trolig lagt 

egg to ganger. Reir med 10 egg funnet 11.7., alle klekt senere. 9 med min. 

l pull. 12.8. 1 par hekket trolig p& samme sted i 1974, men nærmere undersØkelser 

ble ikke foretatt (AOF). Grimstadvatnet, Hareid: 1 par, delvis ogs5 

en $ i tillegg, obs. regelmessig i tiden 145-7.7.73, 1 9 fram til 12.7.73. Opp 

til 5 par fra 25.5.74, senere 1 par + 2 8 6. 1 par hekket, reir med egg ble 

funnet, men Ødelagt av flom (AOF, VK, KM & BKS). Myklebustvatnet, 

HerØy: 1 par hekket 1973, $ + 9 med 7 unger obs. 21. og 28.6. (AOF & 

OJ). Trolig hekket minst 3 par i 1974, opptil 2 par, 2 $ $ og 1 9 sett, 2 

Q? med 8 og 6 unger 22.6., bare ett kull pa 8 unger obs. 29.6. (AOF). Andre 

sommerobservasjoner i fylket: 1 $ Tuftevatnet, HerØy, 27.5.73, 1 par Aurevatnet, 

SmØla, 18.4.74, 2 $ $ + I 9 Nysætcwatnet, Ørskog, 8.5.74, 1 

$ Smagevatnet, Aukra, 10.5.74, 7 ind. Endrevatnet, Ålesund, 28.5.74, 1 par 

Hustadelva, Friena, 22.5.73 (AOF). 1 par + 1 8 Gulvatnet, Frocna, 24.5.73 

(AOF). 1 8 27.7.73, 1 par 19.6.74 og 1 $ 27.6.74 Hostadvatnet, Fræna (ØG). 

SmØla 1974: 1 par 5-7.6. og I par 1 5 26.-27.6. SolØyevatnet, 1 $ G&- 

vatnet 26.-28.6., 1 6 Fl~tjØnnen 25-28.6. (TB, AOF, ØG, VK, JR & KV). 

Beqand, A. marila. 1 par SnipsØyrvatnet, Hareid, 3.6.73 (AOF). 

Praktærfugl, Somareria spectabilis. 3 juv. 99 8.1.73, 3 juv. 99 + 3 juv. 8 6 

13.2.73, 1 subad. $ 21.3.74 SØre Vaulen, HerØy (AOF). 1 9 Voksa, Sande, 

16.1.73 (AOF), 1 juv. $ Voren, Sande, 21.4.73 (AOF & KM). 2 juv 

$ 6 Nordvika, SmØla, 22.1.73, 8 ind. 23.1.73 og 1 9 10.4.74 Kulisvaet, SmØla 

(AOF & Johan MjØlsnes). I alt 20 ind. SmØla 15.-19.1.74, 1 juv. $ -t- 2 juv. 

99 Smgla 17.4.74 (AOF, OF, m-fl.). 3 juv. 99 Gjgsund, Giske, 29.4.73 (AOF 

& OF). Flere ind. sett regelmessig rundt GodØy, Giske, vinteren 1972/73 

(lokalbefolkningen). 1 juv. $ Giske/God~y, Giske, 18.8.-21.10.73 (AOF & 

KH). 2 juv. 99 FIØ, Ulstein, 31.5.73 (AOF). 1 ad. 8 9.1.74 (KV) og 1 par 

vbren 1974 Lepsøyrevet, Haram (Karl Johan Grimstad). 1 9 Tustna 15.1.74 

(AOF, OF, m.fl.). 1 ad. $ Steinshamn, SandØy, 16.2. og 8.4.74 (AOF & OG). 

8 ind. Moideholmane, Molde, 24.3.74 (@G). 1 ad. $ Isingvagen, Eide, april-mai 

1974, l ad. 8 EidsØn, Nesset, 26.3.74 (AOF). 

Steilers and, Polysticta stelleri. 1 ad. $ har tatt tilhold ved Molde og Moldeholmene 

fra 1 1.1 1.73 til hØsten 1974 (HG, @G, m. fl.). l juv. 9 GrasØyane, U1- 

stein, 9.7.74 (AF, AOF & OJ).

Svariand, Melanirra nigra. 2 par Lindalen, Sunndal, 20.6.74 (AIH & JBJ). 1 

ad. $ Hopselva, SmØla, 26.-27.6.74 (AOF, VK & JR). 

SjØorre, M. jitsca. 1 par 3.6 og 1 $ 7.6.74 Lindalen, Sunndal (AIH). 

Havelle, Clangula hyemalis. 1 ad. 8 i tjern ved Vestli, SmØla, 26.6.74 (@G 

& KV). 

Kvinand, Bucephala clangula. Hekket i min. 8 kasser på forskjellige steder 

i Osmarka, Molde, 1973 (OG). 1 $ i praktdrakt SnipsØyrvatnet, Hareid, 

2.6.74 (AOF). 

Lappfiskand, Mergtts albellus. 1 ind. HjØrdalsvatnet, Hareid, 19.10.73 (AOF). 

Laksand, M. merganser. Inntil 8 ind. 19.12.72 - 23.4.73, og inntil 8 ind. 

10.1 1.73 - 16.2.74 nedre del av Rauma (SS), 1 $ + 2 99 i Øvre del av 

Rauma 5.5.73 (AOF). 2 $8 + 1 9 Nosvatnet, Eide, 25.10.73. (AOF). 1 ad. 

d" Rossvoll, SmØla, 15.-20.1.74 (AOF, OF, m.fI.). 1 ad. $ Isingvilgen, Eide, 

31.1.74, 1 ad. $ Sylteosen, Fræna, 31.1.74, 6 $ 04 4- 3 99 Sylteosen, Frrcna, 

25.2.74, 1 ad. 8 Snipsgyrvatnet, Hareid, 17.3.74, l par Batnfjordsgra, Gjemnes, 

18.3.74 (AOF). 4 ind. Isingvhgen, Eide, 3.4.74 (ØG). 1 par MeisingsetvAgen, 

Tingvoll, 27.3.74 (AOF). 1 9 Grimstadvatnet, Hareid, 10.-11.6.74 (VK 

& BKS). 

FiskeØrn, Pandion haliaerus. 1 ind. Virumdalen, Sunndal, 5.10.73, tidligere obs. 

p& vartrekk, Todalen. Surnadal (K. Halset). 1 ind. Emblem, Ålesund, 4.5.74 

(KH & Jan Matre). 1 ind. Grimstadvatnet, Hareid, 5.5.74 (BKS). 

Vaktel, Corurnix corurnix. 1 ind. Runde, HerØy, 18.6.72 (OJ, se Railus 2/73). 

1 ind. hØrt Lisjevatnet, Ulstein. 18.6.73. 1 ind. IiØrt Fjelle, Ulstein, 29.6.73. 1 

ind. hØrt Kaldhol, Hareid, 29.-30.6.73 (trolig nok et ind. ved Grimstadvatnet. 

Hareid, ph samme tid) (KM). 

Fasan, Phasianus colcliicrcs. Utsatt p& ValderØy, Giske, for minst 10 Ar siden. 

Hekker fremdeles, 1 kull med 5 unger vokste opp i 1974 (0. Marken, Molnes 

mfl.). 

Trane, Grus grus. Minst 1 par hekket i 1974, ytlerlipre flere par har hatt fast 

tilhold p& en ny lokalitet i fylket de siste Ara (AOF), 2 ind. 1971, 1 ind. 1972-74, 

fast sommeropphold p9 en annen lokalitet, egd ny (JOG & AIH). Arten skal 

ogd ha hatt fast tilhold om sommeren pB en tredje, ny lokalitet (R. Setnes m.). 

1 ind. Hoel, Sunndal, 13.-16.4.73 (JOG & AIH). 

Vannrikse, Rallus aqita~icus. Regelmessig overvintrende i distriktet i lite antall. 

l ind. Grimstadvatnet, Hareid, 6.10.73 (AOF), og 1 ind. samme sted 14.-16.10.

73 (BKS). 1 ind. Grimstad, Hareid, primo des. 1974 (Elfrid Sæter-Grimstad m.). 

1-2 ind. Arlig hØst-vinter Ratvikvatnet, Ålesund (KH, m.fl.). Obs. i hekketiden: 

Grimstadvatnet, Hareid: 1 ind. 25.5.-5.6.73 (AOF, KM & BKS), 1 ind. 

hØrt 16.-18.5.74 (BKS). Rester, tatt av mink, HjØrdalsvatnet, Hareid, 3.6.73 

(AOF). Myklebustvatnet, HerØy: 1 ind. hØrt 25.6.73, 4 spillende i- 1 ind. sett 

30.5.74, 3 eller 4 ind. hØrt 22.6.74, og 2 ind. h~rt 29.6.74 (AOF). 

Åkerrikse, Crex crex. 1 reir Ødelagt av slhmaskin, Eikesdal ca. 1964 (BjØm 

Austigard). 1 ind. hØrt Hustad 6.6.73 (AOF). 1 ind. hØrt Gossen, Aukra, 

14.8.73 (OG). 1 ind. hørt Wresfjord, Nesset, 15.-30.7.73 (Idar Hiinde & MN). 

1 ind. hort Hostadvatnet, Fræna, 29.5.74 (AOF). l ind. hØrt (mjauende l&!) 

BjAstad, Hareid, 2.-20.6.74 (AOF, VK, KM & BKS). 1 ind. hØrt Myklebustvatnet, 

HerØy, 4.6.-29.6.74 (AF, AOF & OG). 1 ind. hØrt 3.7.74 Hustad, 

Fræna, 3.7.74 (OG). 1 ind. hØrt Moldtustranda, HerØy, 10.7.74 (Runar Eidem, 

VK & KM). HØrt i lengere tid, Eidsbygda, Rauma, sommeren 1974 (PHF). 

Den skal ogsi ha vært hØrt i Ratvika og i Langevig, Ålesund, sommeren 1974 

(NRK-Ålesund). 

Sivh~ne, Gallinula chloropus. 1 juv. Grimstadvatnet, Hareid, 27.-30.7.73 (KM). 

Fra samme lokalitet, 1 ind. 12.-14.10.73 (BKS), 1 ind. 22.10.73 (AOF), 1 juv. 

20.-21.10.74 (KM). I ind. 1.-16.12.73 MoldegArd, Molde (HG). 1 juv. HjØrdalsvatnet, 

Hareid, 19. og 30.10.73 (AOF). 1 ind. Furu, Sunndal, 24.3.74 (OH). 1 

juv. Lerstadvatnet, Ålesund, 8.8.74 (AOF). 1-2 ind. overvintrer Arlig Lillevatnet, 

Ålesund (KV, m.fl.), 1 ind. overvintret Ratvikvatnet, Ålesund, 1973/ 

74 (KH). Arten mA betraktes som ilrlig overvintrende i litc antall pil gunstige 

lokaliteter i fylket. Hekketiden: 1 par hekket Sundgotvatn, Ulstein, 1973 

(67 pull), i 1974 ble hekking p& denne lokaliteten ikke konstatert, men 1 ind. 

ble sett flere ganger (AOR). Grimstadvatnet, Hareid: 1 ind. medio mai 1973 

(VK & BKS), 1 ad. 19.7.73 (BKS), 1 ind. sett regelmessig fra 27.4.74, 2 ind. 

sett regelmessig fra 29.5.74, minst 2 ind. 14.6.74 (territoriehevding), sett regelmessig 

fram til 20.7., dessuten 1 ad. 7.8 og 1 juv. 29.8.-7.9.74 (AOF, VK, KM 

& BKS). Myklebustvatnet, HerØy, 1974: HØrt fra 23.5. og fast utover sommeren 

til 29.6. da det ble sett to store unger (AF, AOF & OG). 1 ind. Ratvikvatnet, 

Ålesund, 25.5.74 (KH). 1 ind. Endrevatnet, Ålesund 12.6.74 (AOF). 

SothØne, Fulica ana. 1 ind. Nosvatnet, Eide, vtiren 1973 (OG). 2 ind. Gaustadvigen, 

Eide 4.11.73 (ØG). 1-2 ind. overvintrer iirlig i Lillevatnet, Alesund 

(KV, m.fl.). Overvintrer irlig i litc antall i distriktet. Hekketiden: 

Myklebustvatnet, HerØy: Minst 4 par, kanskje 5 par hekket i 1974. (4 reiromrilder 

lokalisert, flere ungkull observert) (AF, AOF & OG). 1 ind. Grimstadvatnet, 

Hareid, i tiden 3.-13-6-74. 1 ind. funnet dØd under ledning samme 

sted 22.6.74 (AOF). 1 par hekket trolig i Kjerringvatnet, Midsund, 1974 (AOF 

& OG). 2 par gjorde hekkeforsØk i SmBgevatnet, Aukra, 1974 (AOF & OG). 

1 ind. sett pi reir under bygging Lerstadvatnet, Ålesund, vilren 1974 (KH). 1 

ind. sett SolØyevatnet, SmØla, juni 1974 (Arne Gjellan).

Boltit. Eudromiar morinellus. Arten skal vrere regelmessig hekkefugl p& fjella 

ved RØdalen og Urdfjellet, Frrena (lokalbefolkningen). 1 spillende ind. 

3 1.5.74 Kongsvollane, Ulstein (AOF & OG). 

Steinvender, Arenaria interpres. Obs. i hekketiden: 1 par varslet Voksa, 

Sande, 22.7.73 (AE, AOF & OJ). 3 ind. Blikviigane, Ulstein, 15.6.74 (AOR). 

hlinst 1 par irlig Iiekkende GrasØyane, Ulstein (AOF, OJ, m.fl.). 1 par har i 

de siste Bra hekket pA Giske (ny hekkeart), 1 par varslende Synnes, Giske 1972 

(AOF). 3 ind. GjØsundholmen, Haram, 3.7.74 (AF & AOF). Hekker trolig 

iirlig pA FjØrtoftsneset, UksnØya og HarØya (5 par UksnØyane 1974) (AF, 

AOF & OEF). Flere par hekkende ph Moldeliolmane, Molde (ØG). Flere par 

hekkende ph SmØla 1974 (TB, AOF, m.fl.). 

Temmincksnipe, Calidris remminckii. Hekker iirlig pii HiisenØnn, Sunndal: 

6.7.72 1 reir med 3 egg, 11.7.72 1 kull pii 3 pull., l kull pa 4 pull. 12.7.72, 1 

kull pa 4 pull. 22.7.73, 1 kull pi 2 pull. 7.7.74 (AIH). Arten skal fremdeles 

hekke pi SylteØrene, Surnadal. Arten hekker trolig ogsil pii Moldeholmene, 

Molde, 4 ind. obs. 17.5.73 (OG). Fiitallig trekkgjest i distriktet. 

Myrsnipe, C. alpina. 1 par varslende pii UksnØya, Sandgy, 6.7.74 (AF, AOF & 

OEF). l ad. med 1 pull. SandbliistvAgen, Frrena, 24.7.74 (AOF & OG). Arten er 

tallrik hekkefugl og karakterart ph myromriida pil SmØla (TB, AOF). 

Brushane, Philomacl~us pugnax. 3 + 1 juv. + 13 ind. Voksa, Sande, 22.7.73 

(AE, AOF & OJ). 1 $ Runde, HerØy, 18.5.74 (AOF). 1 d Myklebustvatnet, 

HerØy, 11.5.74 (AOF). 4 99 Grimstadvatnet, Hareid, 17.5.74, deretter obs. 

regelmessig hiide 99 og $8 utover forsommeren fram til 22.6.74. 1 reir med 

4 egg funnet 4.6.74, men senere forlatt (AOF, VK, KM & BKS). 2 spillende 

$ $ + 1 9 SandbliistvAgen, Fraena, 4 juv. (kull?) samme sted 24.7.74 (AOF 

& OG). SmØla 1974: Inntil 3 99 + S B FlØtjdnnan, 8 spillende $d SolnØyevatnet 

5.-7.6. (AOF & ØG). 5 d B, 2 99, 3 99 med avledningsman~ver, og i 

tillegg ytterligere 5 ind. pi ulike steder pa SmØln 25.-30.6. (TB, AOF, m.fl.). 

IslandsrØdstilk, Tringa totanus robusto. Overvintrer vanlig langs kysten, og er 

konstatert ved mhl av dØde fugler eller innfangede ind. p& Sandspy, Sande og 

Giske, samt på SmØla (Orn. st. Vigra). 

Skogsnipe, Tringa ochropus. 1 par Ragnalunden, Aukra, 1972 og 1973, begge 

iir varslende (Helge Hagen). 

Grgnnstilk, T. glareola. Minst 3 par hekkende pB ny vestlig lokalitet i fylket 

1974 (AOF). 

Svarthalespove, Limosa limosa. 1 ind. Runde, HerØy, 26.4.72 (AOF & OS, 

se Rallrts 2/73). 1 ind. Giske 21.4.73 (KH). 2 ind. Roaldsand, Giske, 22.4.73

(LIN). l ind. Svanvik/Vassgardsvatnet, Eide, 12.-13.5.73 (OG). 2 ind. Makkevika, 

Giske, 27.8.74 (AF). 

Storjo, Stercorarius skita. l ind. Kvalneset, Giske, 7.9.72 (AOF). 1 ind. Runde, 

HerØy, 25.5.73 (AOF & OJ), og 1 ind. samme sted 20.7.74 (AF, OJ & SR). 

2 f 1 ind. FjØrtoftsneset, Haram, 5.7.73 (AE, RE AOF & OJ). 3 ind. pii trekk 

mot vest ved FIØ, Ulstein, 6.1 1.73 (AOF). 3 ind. SandØy 28.9.74 (HG, OG, 

P. K. Skudal & A. SrebØ). 

Dvergmbe, Larirs minutus. 1 juv. Makkevika, Giske, 5.8.72 (AF, KH & KV, 

Rollus 2/73). 3 ad. BjØmsund, Fræna, 26.5.73 (OG). 1 juv. SØlsnesholmane, 

Molde, 19.7.73 (J. Suul, Rallus Arg. 4, s. 90). 1 ind. Giske 1.4.73 (AF, KH, 

m.fl.). l ad. Giske 2.4.74 (KH, E. Leikanger). 1 ind. Ona 3.6.74 (@G). 

Britisk sildemiise, L. fuscrcs graellsii. 1 ind. hekkende sammen med vanlige 

sildemilser, Runde, biide 1973 og 1974 (AF, AOF, OJ). 1 ind. Runde, HerØy, 

sommeren 1974 (AF, AOF, OJ). 1 ind. hekkende sammen med vanlige sildemilser 

GrasØyane, Ulstein, 1973 (AE, AOF, OJ). I ind. RØkmyran, SmØla, 

6.6.74 (AOF, OG). 

GrØnlandsmbe, L. glaucoides. 1 juv. Nordstrand, Tustna, 12.2.74 (AOF). 

Polarmhe, L. hyperboreus. 1 subad. Runde, HerØy, 18.5.72 (LIN). l juv. 

Giske 18.1.73 (AOF). 3 juv. SmØla 16.-19.1.74 (TB, AOF, m.fl.). Trolig ogsd 

l juv. av denne art i Isfjorden, Rauma, 19.10.74 (SS). 

Polarlomvi, Uria lomvia. 1 ind. ved Rundebranden, HerØy, ultimo juni 1974 

(H. Ostholm). 

Turteldue, Streptopelia turtur. I ind. Runde, HerØy, 29.6.72 og 27.9.72 (OJ, 

se Rollus 2/73). 1 ind. HaramsØy, Haram, 25.5.74 (JR & KV). 

SnØugle, Nyctea scandiaca. 1 ind. SmØla ca. 20.11.74 (Alf SkomsØy). 

Hornugle, Asio otus. 1 ind. skoten pa SmØla under hØstjakta, utstoppet (A. 

SkomsØy). l kull med utflogne unger p& ny lokalitet p& SunnmØre 1972 

(AOF, OEF & OJ). 1 ind. hØrt pi ny lokalitet 29.4.73 (AOF), og 3 hekkende 

par konstatert pil nye lokaliteter pil SunnmØre i 1973 (SAH, KM & K. M. 

0~). 

Perleugle, Aegolius funereus. Kull pA 5 unger ringrnerkt pil ny lokalitet 2.7.73 

(AIH), hekket samme sted 1974. 1 ind. funnet dØd i Langevilg, Ålesund, 

hØsten 1974 (RE).

Spurveugle, Glaucidium passerinum. 2 ind. fanget Grimstadvatnet, Hareid, 

8.9.74 og 17.10.74 (VK & KM). 1 ind. funnet d@d Molde i okt. 1974 (OG). 

1 udatert ind. fra Volda (Ole Jonny Larsen). 

Hrerfugl, Upupa epops. I ind. Hafshen, Sunndal, 8.-11.11.71 (L. O. Svisdal 

m. n.). 

Dvergspett, Dendrocopos minor. 1 par hekket Vassgardsvatnet, Eide, 1973 

(reirhullet overtatt av fluesnapper) (AOF & OG). 1 ind. pil matsanking HjØrdal, 

Hareid, 17.5.74 (AOF). 1 juv. fanget Grimstadvatnet, Hareid, 14.7.74 

(KM). 1 par hekket (3 el. 4 pull.) Kviltorp, Molde, 1974 (HG & OG). 1 ind. 

3.10.74 RØdset, Ålesund (LIN). 

Uvesvale x taksvalc hybrid, Ifiritndo rirsrica x Delichon urbica. 2 juv. fanget 

og ringmerkt Ratvikvatnet, Ålesund, 15.9.74 (AOF, KM, m-fl.). 

Dverglerke, Calandrella cinerea. 1 ad. fanget og ringmerkt Makkevika, Giske, 

13.9.72 (AOF, JOG & OJ). 

Fjellerke, Erernopltila alpesfris. 1 ind. Runde, HerØy, 12.5.74 (Stae Tunem 

m.fl.). 1 6 Åndalsnes, Rauma, 20.10.74 (SS). 

SØrlig gulerlc, Motacilla flaua ilava. 1 par Grimstadvatnet, Hareid, 3.5.74 

(BKS). 1 5 Myklebustvatnet, Hergy 29.6.74 (AF & AOF). 

Vintercrle, M. cinerea. I ind. hadde tilhold pil Vikebukt, Vestnes, og kom ogsil 

inn pi% foringsplass, vinteren 1969 (Halldis Domaas). 

Rosenstare, Sfrcrnus roseus. 1 ad. $ Alnes, Giske, 24.-28.7.72 (TN, se Rallus 

4/72). 

NØtteskrike, Garrulrcs glandarius. I par Tresfjord, Vestnes, 1972173. Streifindivid 

Godalen, Eide (Hans J. Vetlesen). l ind. Straumen, Orskog, 1.5.74 (KH), 

fra samme lokalitet 2 ind. ca. 17.5.74 (JR & KV). Fjrer funnet i uglekasse 

Emblem, Ålesund, 23.5.74 (JR & KV). 1 ind. Vassgardsvatnet, Eide, 2.10.74 

(OG). 

Kornkrtike, Corvrcs fr~igilegus. l juv. Skeide, Ulstein 4.2.74 (AOF). 

SvartkrAke, C. corone corone. 1 ind. 16.-20.11.73 Aukrasanden, Aukra (Helge 

Hagen). 

Gresshoppesanger, L. naevio. 1 ind. sang Surnadal sommeren 1971. 2 syngende 

d 6 Ulsteinvik, Ulstein, fra medio mai til ultimo juni 1974, begge fanget 

og ringmerkt (AOF, KM, m.fl.). 1 ind. syngende Gjermundnes, Tresfjord,

22.6.73 (G. Husby). I ind. syngende Straumshamn, Volda, overgangen mai/ 

juni 1974 (PSM). 

Sivsanger, Acrocephalus schoenobaenus. 1 syngende Ratvikvatnet, Ålesund, 

23.5. og 3.6.73 (KH). Inntil 4 ind. + syngende $ 6 Hostadvatnet, Fræna, fra 

ultimo mai og hele sommeren 1973 (AOF & OG). 1 syngende Svanvik, Eide, 

30.6.-3.7.73 (ØG). 1 par funnet hekkende Grimstadvatnet, Hareid, 1974, dessuten 

ytterligere 1 8 syngende samme sted i juli 1974 (KM & AOF). 1 syngende 

Hostadvatnet, Fraena, 19.6.74 (AOF). SmØla 1974: 1 syngende Korsvatnet 

5.6., 1 syngende + 1 ind. Gbvatn 7.6., 1 syngende Vestli, 1 syngende 

SolØyevatnet, 1 syngende Giisvatnet, 1 syngende Moldstad i tiden 26.-30.6.74 

(TB, AOF, m. fl.). 

Myrsanger, A. palusrris. 1 syngende ind. ved Pilsbekk, SmØla, i tiden 26.6.- 

30.6.74 (TB, AOF, m.fl.) 

RØrsanger, A. scirpaceus. 1 ind. fanget ved Grimstadvatnet, Hareid, 29.8.74 

(KM). 

Hauksanger, Sylvia nisoria. 2 ind. fanget og ringmerkt pil Runde, HerØy, 

25.9. og 29.9.72 (OJ, Rollus 2/73). 1 juv. fanget og ringmerkt Grimstadvatnet, 

Hareid, 29.8.73 (VK, KM, Runar Eidem, Kjartan Grimstad). 1 juv. fanget og 

ringmerkt Makkevika, Giske, 31.8.74 (OEF & JR). 

MØller, S. curruca. 1 ind. sett og hØrt Nesje, Molde, 15.7.73 (J. Suul, Rallus 

irg. 4 s. 91). 1 syngende ind. Runde, HerØy, ultimo juni 1974 (H. Østholm). 1 

syngende 8 HjØrdal, Hareid, 16.6.74 (AOF). Hekker drlig ved Grimstadvatnet, 

Hareid, 2 99 med rugeflekk fanget 12.7 og 19.7.74, utfloge kull fra 

19.7.74 (KM). 1 syngende $ MidØy, Midsund, 20.6.74 (ØG). 1 syngende 8 

Lillenes, SmØla 22.6.74 (ØG). 

BØksanger, Phylloscopus sibilarrix. 1 syngende ind. Mardalen, Nesset, 4.6.74 

(MN). 1 syngende ind. Rindalsskogen, Rindal, 15.6.74 (0. Albu). 

Gulbrynsanger, Ph. inoratus. 1 ind. fanget og ringmerkt, Grimstadvatnet, 

Hareid, 20.9.73 (VK & KM). 

Svartstrupet buskvett, Saxicola rorquota. 1 juv. fanget og ringrnerkt Grimstadvatnet, 

Hareid, 6.8.74, kontr. samme sted 11.8.74 (VK, KM, m.fl.). 

Svart rgdstjert, Phoenicurus ochrurus. 1 $ obs. Jordalsgrend, Sunndal, 29.4.73 

(JBJ). 1 8 primo april 1974 Runde, HerØy (O. GoksØyr). 1 Q HAsenØran, 

Sunndal, 25.-27.5.74 (AIH & OH).

Nattergal, Luscinia Irrscinia. 1 syngende ind. hort i kort periode HjØrdal, 

Hareid, 1.6.74 (AOF). 

Blilstrupe, Luscinia svecica. 1 juv. fangct og ringmerkt Grimstadvatnet, Hareid, 

30.7.70 (KM). Fra samme lokalitet 1 ad $ 18.7.74 og 1 juv. 26.7.74, 

begge fanget og ringmerkt (KM). 1 syngende 8 Hareidsberget, Hareid, 28.- 

31.5.73 (AOF). Syngende $ 8 pi 4 forskjellige steder i Hustadsenkninga, 

Fræna, juni 1973 (AOF). 1 syngende 8 Myklebustvatnet, HerØy, 30.5.74, og 

1 syngende 8 hadde fast tilhold p& Holstad, Hareid, fra 26.5.74 (AOF). 2 

syngende $ 5 + 1 9 sett BrØstdalen, Rauma, 6.7.74 (5s). 1 $ MidØy, Midsund, 

17.5.74, og 1 ind. Vassgardsvatnet, Eide, 25.7.74, 1 ind. Kvannfjellet, 

Molde, 30.7.74 (OG). 

Islandsrgdvingetrost, Turdiis iliucirs cobitrni. l ind. fanget og ringmerkt 3.1 1. 

73 Grimstadvatnet, Hareid (KM). 

Duetrost, T. viscivorus. 1 ind. Hatlane, Ålesund, 23.1.73 (KH). 

Tornirisk, Acantl~is cannabina. I ind. fanget og ringmerkt Makkevika, Giske, 

8.10.73 (AOF mfl.). 1 par RØrvikvilgen, Giske, 23.5.74 (LIN). 1 ind. Synnes 

15.8.74 (NOF-lokalavd.). 

Grilsisik, A. flammea. 1 kull ringmerkt Rossvoll, SmØla, 29.-30.6.74 (TB, OG, 

VK, JR, KV). 

Polarsisik, A. Iiornernanni. 2 ind. Sandbl%stvilgen, Fræna, 10.11.74 (ØG). 1 

ind. 5.10.74 og 1 ind. 12.10.74, begge fanget i nett og ringmerkt pil Hareid. 

Dessuten ble flere overgangsformer registrert (KM). 

Furukorsnebb, Loxia pyryopsirtacus. Kull pil 5 unger ble matet, Aursnes, UIstein, 

12.10.74 (AOF). 

Hortulan, Emberiza hornrlana. 1 $ sctt pil Runde, HerØy, 22.5.74 (K. Hjelm, 

hf. Segnestam). 

Lappspurv, Calcarius lapponicus. 1 6 RØrvik, Giske, 22.4.73 (AOF). 2 

$ 8, 1 9 Hopsvassdraget, SmØla, 26.6.74 (JR, KV). 2 8 3 Kongsvatnet, SmØla, 

27.6.74 (TB). 4 66, 

3 99, kull pA 4 juv. ved Reinsvatnet, Sunndal, 17.7.74 

(AIH). Arten er tydeligvis regelmessig pB trekk i distriktet, men i mindre 

antall. Har gket i antall de siste iirene, serlig markert hØsten 1974. Oftest 

sett pA de ytterste Øyene, men kan under trekket ogsil opptre i dalstrØka. 

SnØspurv, Plecrrophenax nivalis. HØrt p& Konsvollane, Ulstein, 31.5.74 (AOF, 

OG). Ca. 1.000 ind. samlet pa stubbilker Furu, Sunndal, 27.4.72 (AIH).

Observatgrer: TB = Tor Bollingmo. KAD = Kjell Arne DØving. AE = Arne 

Ervik. RE = Roger Engvik. AF = Ame Follestad. AOF = Alv Ottar Folkestad. 

OF = Otto Frengen. OEF = Odd Einar FjØrtoft. PHF = Per HAvard 

Frilund. HG = Herluf Gniner. JOG = Jan Ove Gjershaug. 0G = Øyvind 

Gjerde. AIH = Arne Inge Holen. KH = Kjell Hundvebakke. SAH = Svein 

Ame Hendset. OH = O. Hansen. JBJ = Jon Bjarne Jordal. OJ = Olav 

Johansen. TK = Tor Kvam. VK = Vidar Kalland. JM = Johan MjØlsnes. 

KM = Kjell Mork. PSM = Per Steinar Myklebust. MN = Mareno Nauste. 

TN = TorbjØrn NygArd, AOR = Amt Ove Roald. JR = Jan Rabben. SR = 

Svein Runde, BKS = Bent Kgre Skarshaug. SS = Steinar Stueflotten. KV = 

Ketil Valde. 

For Rapportkomitken i MØre og Romsdal 

Olav Johansen. 

Summary: Bird report from Co. More & Romsdal 1973-74. 

The first report in this series was published in Sterna Vol. 13 (1973) pp. 273- 

278. The present report includes records of species not only less common for 

the region in question but of interest for the distribution in Norway in general. 

Some few rarities have not been included but will be published separately 

after having been examined by the rarities committee.

NORSK ORKITOLOGISK FORENING 

Årsberetning for 1974 

Fra og med 1974 falger iirsberetningene kalenderiiret. 

Styret har i perioden hatt folgende sammensetning: Alv Ottar Folkestad 

(formann), Hareid; Jon Suul (sekretier). Trondheim; Gunnar Lid, Oslo; Svein 

Haftorn, Trondheim; Karl Hagelund, Stokke; Ragnar Syvertsen, TØnsberg; 

Holger Holgersen (redaktgr), Stavanger; Jostein Grastveit, VadsØ. Andreas 

Cleve, Skien, og Ingvar Byrkjedal, Bergen (begge varamenn). - Gerd FOSSA, 

Stavanger, har vart foreningens kasserer. 

Ved arsskiftet 1974-75 hadde NOF ca. 2200 medlemmer. I IØpet av Aret 

liar foreningen fått nye lokalavdelinger i Gudbrandsdalen og i Os, Hordaland. 

Flere nye lag har sØkt om tilslutning til NOF, men pga. forslag om ny organisasjonsforni 

for foreningen må en vente med disse sakene til forslaget er 

godkjent. 

Det er opprettet fylkesvise rapport- og sjeldenhetsutvalg i alle fylker utenom 

Nordland og 'Troms, men en hiiper at også disse kommer etter. Arbeidet 

gir gjennom Feltutvalget, og rapportene skal med jevne mellomrom trykkes 

i Sterna. 

Styret har hatt et aktivt Ar med mange behandlete saker, totalt 283 innog 

utekspederinger for 1974. Det er holdt 2 styremØter, i Stavanger 22. mars 

og i Oslo 21. novemher. 

Formannen har representert NOF i SOU og deltatt pA SOU-mØter. Svein 

Haftorn har representert NOF ved Ornitologiska Foreningen i Finlands 50- 

Ursjuhileiim. Formannen har vacrt med i Prosjekt HavØrn. 

Et arbeidsutvalg har utarbeidet forslag til nye vedtekter for foreningen, og 

et annet utvalg har utarbeidet retningslinjer for det sentrale sjeldenhetsutvalg. 

Av de mange behandlete sakene nevnes: En ny informasjonsl>rosjyre om 

foreningen er trykket. Et fond er opprettet, det har fått navnet Oddmund 

.4une og Erling Bjorgums Minnefond etter de to som druknet under feltarbeid 

ved i 'Trondheimsfjorden. 

En rekke saker er sendt lokalavdelingene til orientering og/eller uttalelse. 

Enkelte lokalavdelinger har vært særlig flinke til A holde kontakten med 

hovedstyret. 

Blant fagligc spØrsmA1 nevnes behandlingen av utredningen om viltstellet, 

jakt og fangst (utkastet til ny norsk jaktlov), dispensasjon for innsamling av 

fugl, utstopping av fredet vilt, prnefredningen etc. 

Blant de mange naturvernsakene som har omhandlet konsesjons- og reguleringss~knader, 

kraftlinjefgringer, tilleggsreguleringer, veianlegg, skytefelt, 

senkings- og IØrrleggingsplaner o.a., nevnes: PresterØdkilen i Vestfold, Grimstadvatnet 

i MØre og Romsdal, Frogiyene i SØr-TrØndelag og Anarjokka i 

Finnmark. Foreningen har ogsi uttalt seg om rapporten om viktige vAtmarker 

i Norden. 

NOF har i aret som gikk b1.a. hatt god kontakt med Miljflverndepartementet. 

og en vet at viirr henvendelser/uttalelser har fØrt til resultater. 

Jon Suul 

146

FUGLEFAUNAEN I HALSVÅCiEN, LEKNES I LOFOTEN, 1974 

Johan Sirnes og Rolf S. Svendsen 

Viir oversikt over fuglefaunaen i og ved HalsvBgen er utarbeidet pii grunnlag 

av regelmessige observasjoner gjennom Aret 1974. Vi har vrert interessert 

i ii vise biide variasjoner i artssammensetning og tallmcssige variasjoner innen 

hver art. 

Viire observasjoner er for det meste gjort fra sofakrok ved stuevinduet. 

Var vi i tvil, tok vi med kikkert og gikk ut på balkongen eller ned pii stranden. 

Pollen var under observasjon SA godt som hver dag, og nye arter som dukket 

opp, ble raskt registrert. Tellinger ble utført med 1-7 dagers mellomrom, 

i perioder med raske skiftninger ofte 2 ganger pr. dag. Hovedvekten ble 

lagt pi ender og vadere, mens miikene og andre ble tellet sjelden. 

Vestvzigøys fuglefauna er tidligere behandlet av SAtvedt (Siilvedt 1972). 

Han gir også en oversikt over tidligere arbeider som berorer VestvhgQy. 

Kart over lokaliteten og dens beliggenhet fremgår av fig. I. NordØst for 

Halsviigen ligger Leknes, administrasjonssentrum for VestvAgØy, med ca. 

800 innbyggere. Pollens areal er ca. 100 da., og stØrste dyp er ca. 1 m ved 

laveste vannstand. Den tilfØres i den nordØstlige delen rikelig med plantenreringsstoffer 

fra en stØrre gird, en minkfarm og den gamle kloakken fra 

Leknes. Hovedkloakken er nil fØrt lenger ut i fjorden, men fremdeles renner 

en del kloakk ut i pollen. Pollen stir i forbindelse med Buksnesfjorden i sØr, 

men gjennomskylles av friskt vann bare n5r det er storflo. I perioder med 

liten vannutskiftning om sommeren, kan det bli en sterk algeblomstring, 

livor store deler av overflaten er dekket av et boblefylt grØnsketeppe 

(Cladophora sp.). I det nordøstlige hjqrnet er et nrcringsrikt og til sine tider 

t~rrlagt gjØrmedelta (fig. 2). Dette er et viktig furasjeringsomrAde for ande-, 

vade- og m&elugler. I selve pollen finner man en brakkvannsvegetasjon 

dominert av grgnske (Cladophora), og med spredte flekker av Alegras (Zosfera 

marina), havsalat (Ulva) og brakkvannsbrunalgen htcrrs cera~oides. Av dyreliv 

kan nevnes store mengder av brakkvannssnegler (Hydrobia sp.), bØrstemark 

(Polychaeta), tanglopper (Amphipoda), tanglus (Isopoda). trepigget 

stingsild (Gasrerosreirs aculearus) og smii skrubbeflyndrer (Plarichthys flesus). 

Noen hundre meter nord og nordvest for Halsvigen ligger et ca. 8 km2 

stort omriide med store myrer delvis hevokst med vier og lavt bjØrkekratt, 

flere smhvann, dammer og pytter, noen med brede belter av elvesnelle ved 

bredden. Det hele oppstykket av bergknauser og lave rygger dekt med mose 

og lyng. Og& i dette omriidet, i det fØlgende kalt myromrzidet, finnes et 

variert fugleliv av cnder, vadere, maker og spurvefugler. En rekke av disse 

benytter Halsviigen som furasjeringssted.

VAG 0 Y 

Geographic 

coord inates: 

13' 35' E.Gr. 

6B0 9'N 

Fig. I. Halsvhgcn. Dct prikkcde omridet blir ovcrsvgmt vcd storflo. 

- Halsvaogot. Tlie dotted area is flooded at higli water. 

A. Andelirgler. 

Stokkand, Anas platgrlrytrchos. Forekom i hele den isfrie perioden. Ett kull 

ble klekket ved pollen (7 pull. sett farste gang 16. juli). I diirlig vrer om 

hØsten og vinteren kunne stØrre flokker sake ly inne i pollen. 

Snadderand, Anas strepera. Vi oppdaget et par snadderender fØrste gang i 

Halsvagen i 1973. De ble observert hver dag fra 12. juni til 16. juni. Dette 

gjorde oss spesielt oppmerksomme p5 arten, og neste observasjon ble gjort 

1. mai 1974 da et par landet pi pollen kl. 0830. Dc hlc deretter sett hver 

dag frem til 17. mai. 6.. 8. og 15. mai ble to par sett samtidig. En enslig hann 

ble sctt 26. mai og ett par 7. juni. 

Snadderendene holdt stort sett til i den nordØstlige del av pollen og i 

gjØrmedeltaet, hvor de furasjerte. De var ikke saerlig sky, SA de kunne 

studeres i kikkert ph ned til ca. 15 meters avstand. Gode observasjoner av 

kjennetegn bhde hos hann og hunn, pi hakken og i flukt, gjorde artsbestemmelsen 

sikker. 

Snadderanda er observert relativt ffi ganger i Norge, og hekking er her 

bare pAvist ved Kurefjorden i Østfold, hvor et par hekket p& somme sted

to lir p& rad (Ytreberg 1967). Ellers er det gjort en del enkeltobservasjoner, 

de fleste fra de sØrlige deler av landet (Haftorn 1971). De nordligste observasjoner 

er fra Tautra i Trondheimsfjorden (Sterna 11: 75). Nalsviigen er 

folgelig det nordligste sted i Norge hvor snadderanda er observert. I Sverige 

og pi Island foregbr eggleggingen normalt i begynnelsen av juni. Ved Kurefjorden 

fant eggleggingen sted i løpet av mai (Ytreberg 1967). Dette sammenholdt 

med observasjonstidspunktene i Halsviigen, kan indikere at arten hekket 

i nrerhcten, men reirfunn ble ikke gjort. 

Brunnakke, Anus penelope. Disse holdt til i pollen fra slutten av april 

(første observasjon 26. april) til slutten av august. De opptrQdte i par frem 

til 7. juni, da det ble sett 5 hanner og 1 hunn. Resten av juni ble bare hanner 

sett (opptil 80 hanner 30. juni). De kom om kvelden og holdt til i pollen 

utover natten. I juli ble monsteret i fjrerdrakten di utvisket at kjbnnsbestemmclse 

ikke ble foretatt. Dette skulle tyde pQ at hannene slir seg 

sammen i flokker mens hunnene ruger. 

Krikkand, Anas crecca. Ble observert relativt regelmessig gjennom sommeren. 

De holdt seg i gjØrmedeltaet hvor de furasjerte. 

Toppand, Ayiltya juligula. Ble sett bare noen fB ganger i april og mai. De 

hekket ved ferskvannene nordvest for pollen. 

Fig. 2. Den nordpstre del av pollen sett mot nordvest. I bakgrunnen hlokkenc og 

Leknes scntrum. - Tlte nortlieastern part o/ the pond. seen totvards noriltivest. 

In tlre background the apartmerit Irouses and Leknes centre.

Fig. 3. Variiisjoncr i itritall ender gjennom Eret 1974. Stipledc vertikale linjer med 

tilhurende tall brukes niir antallet var sicrlig stort. - Variarions it1 nutnbers o/ 

iiirck.~ durittg 111e year 1974. 

Kvinand, Blrcepiiala clangula. Ble ol>servert bare pii hgistvandring. De ble 

merkelig nok ikke sett om viiren, til tross for at de da var tallrike nord 

pli gya (30. mai, 4. og 18. juni 84 individer i Indre Borgepoll). 

Havelle, Clangula hyemalis. Disse var sammen med silendene de fgirste 

endene i pollen etter at isen begynte ii gii opp i slutten av mars, og de utgjorde 

et tallrikt innslag til og med april. De ble i vinterhalv&ret fordrevet 

bare niir pollen var helt islagt. 

Ærfugl, Somareria mollissima. Ble fgirst sett parvis tidlig om morgenen i 

forste halvdel av mai. I alt ble det klekket 5 kull vcd pollen. De siste hannene 

ble sett i pollen 18. juni, mens hunnene med unger holdt seg der en stund 

far de svømte ut i fjorden. En hunn med unge ble giiende til midten av 

september. 

Siland, Mergus serraror. Forekom i hele den isfrie pzrioden. I april og mai 

foregikk det et livlig spill ute p& pollen, hvor en hunn ofte var omsvermet 

av 3 4 hanner. Fire kull ble klekket ved pollen. Det meget sene kullet fra 

I. august holdt seg i pollen utover hØsten og kunne fØlges til slutten av 

oktober. 

U. Vadere. 

I. Arter sett kortere tid under virtrekket. 

Heilo, Pluvialis apricaria. Noen få individer var innom pollen i midten av 

mai. Flere par hekket på myrområdet nordvest for Halsvhgen.

Vipe, Vanellus vanellirs. Vipa var den fØrste av vaderne som innfant seg 

om viiren (4 individer l I. mars). En flokk pi 30-40 individer ble sett gr 

for pollen, ut mot fjorden i midten av mars og ca. 14 dager fremover. Den 

hekker i myromriidet nordvest for pollen. 

Lappspove, Limosa lapponica. Ett individ ble sett 14., 19. og 20. mai. Den 

satt sammen med svarthalespovene, men skilte seg fra dem ved en lys grl 

farge som lignet vinterdrakt, og den vatrete halen. Ikke tidligere sett pa 

VestvhgØy (Sitvedt 1972). 

Svarthalespve, Limosa limosa. To individer ble sett hver dag fra 12. til 

15. mai, ett individ 17. og 20. mai. Etter 20. mai ble svarthalespovene ikke 

observert i selve pollen, men flere ganger andre steder pil VestvAgØy: 

19. mai: Tre individer i fluktspill sØr for Farstadvatn. 

27. mai: To individer ved et vann p& myrområdet nordvest for pollen. 

30. juni: Ett individ med engstelig adferd pii myr ved vegen pii Horn ved 

Nappstraumen. Hekking sannsynlig. 

15. juli: Ett individ p& gjerdcstolpe ved vegen Øst for Leitebakken (sett 

fra bussen). 

Svarthalespoven er funnet hekkende pil Vestviiggy pi ei myr nord for 

Leknes (Sitvedt 1971). Srinere er den også funnet hckkende i Vesteriilen 

(Gjerde 1973). Viire observasjoner skulle tyde pA at arten fremdeles hekker 

PA 0ya. 

Gluttsnipe, Tringa nebularia. Ett individ ble sett og fotografert ved pollen 

15. mai. Den er ikke tidligere sett pa VestvågØy (Sfitvedt 1972). 

2. Arter med tilhold ved pollen sommeren igjennom. 

Sandlo, Charadrius hiaricula. Furasjerte sammen med myrsnipe i gjØrmedeltaet 

i nordost. Iallfall ett par hekket ved pollen, ble observert med en 

dununge 21. juli. 

Tjeld, Haemaropus ostralegus. Denne arten var av de fgrsle vaderne som 

ankom pil viirtrekket. De dukket opp pii samme tid som vipa, men kom ikke 

inn i selve pollen fØr isen var gitt. Flere par hekket ved pollens sØrlige del, 

dununger ble forste gang observert 23. juni. 

Storspove, Numenius arquafa. FØrste observasjon av ett individ 8. april. 

Siden spredte observasjoner sommeren gjennom da artcn furasjerte ved 

bredden rundt pollen. Flere par holdt til i nrerheten av og pi dyrket mark 

pi myromridet norvest for Halsvagen. 

Myrsnipe, Calidris alpina. Ogsit denne arten var et vanlig innslag, srerlig i 

pjermedeltaet i pollens nordostre del, hvor de gjerne holdt seg sammen med 

sandlo. Vanlig hekkefugl pti myromridet nordvest for pollen. 

Rgdstilk, Tringa totanus. Opptrildte vanlig i pollcns nordØstre og Østre del 

hele sommeren, men ikke saerlig tallrikt (14 individer). En ikke flygedyklig 

ungfugl ble observert 3. august, sii arten hekker ved pollen. Hekker også 

pa myromridet nordvest for pollen. Ett individ som tydeligvis ikke var 

kommet med pii h~sttrekket, ble regelmessig sett i omridet sØr for Halsvilgen 

mot ipent vann hele hosten og utover vinteren helt fram til 9. februar 1975.

-- 

- 

p - 

A 

- 

-- 

L 

A -- 

Calidris 

alpina 

lilW ~ 

;.r3*.lwl" ~ 

. 

. , . .r--.. 

- ~- ~ 

Il- 

- 

.l,,+.-c-* I I& -c - - 

~ 

d *- -~p 

>1191>Wit - - - A - 

Larrru'iit p 

p 

1i.Ol"lLf;so.l - -- - - p 

40 Numbor of 

E, 

indivlduala 

Y.'>*,,< - - ,,, 

- 

- 

- - - . - - - .- - - - - 

- - 

i,,, 1-1- 1 , .i 

1 

- 

11-,-.- 

v '.CC7'",,7, - - - - 

f 

. ~ 

t. t 

Pnilomachu 

pugnax 

Tri o 

tot3us 

O'.L.Cf - - 

.,,,, 

, "-751 1. . .t. .-q. e .r. -- . 1. r-r i- . 

som rr - - 

l,#ti 1 

9 

*. -.,.- - 

. . 

~ # 

e-* -- 

- -- -- 

. -- 

- 

.- - .- - -- -- p 

GLYT>**!L - - - - - -~ -- 

JAN IFEBIMARIAPRIMAYIJUNIJUL IAUGISEPIOCTINOVIDES 

Fig. 4. Variasjoner i antall vaderc gjennom Aret 1974. Stipledc vertikale linjer mel 

tilh5irende tiill brukes nhr antallet var szrliy stort. - Variarions in tiirtribers o/ 

~vaders dicritig tite year 1974. 

3. H6sttrckket. 

Et karakteristisk trekk ved de trekkende vaderflokkene var ai de var 

sammensatt av flere arter. Sxriig myrsnipe, sandlo og dvergsnipe flØy sammen. 

Noen ganger ble ogsA enkelte steinvendere i hØstdrakt sett sammcn 

mcd dem. Bushancne flgy stort sett ulene. 

1-Ipsttrekket begynte i siste halvdel av juni og pagikk ut september. 

Steinvender. Arenoria inrerpres. 

I'olarsnipe, Calidris canrctus. 

Fjxrcplytt, Colidris maririma. Ble observert noen ganger i oktober og 

noveml>er. De var mye vanligere lenger ute i fjrcra.

Brushane, Philomachus prcgnax. PA viirtrekk ble en 8 og en 9 sett ved 

pollen 25. mai. Her kan anføres at spill av brushaner forgiir grvisst pA myromddet 

nordvest for Halsviigen, savel som andre steder pti Vestviigøy. 

Under hbttrekket utgjør brushanene et dominerende innslag i fuglefaunaen 

i Halsviigen. Trekket ble innledet i midten av juli og kulminerte i slutten 

av august. 

Sotsnipe, Tringa erythropirs. En flokk pi 25-30 sotsniper opptrhdte i en 

ukes tid ved pollen i minedskiftet juli/august. 

Mindre flokker ble ogsil observert pA høsttrekket av Såtvedt (1972). 

Haftorn (1971) angir at høsttrekket hos sotsniper begynner tidlig, og at sotsnipa 

ikke er saerlig vanlig ii se i vaderlivet om høsten. iallfall ikke sflr for 

Troms+Mhlselvdalen. 

C. Andre ficglearter observert i og ved Halsvcigett. 

En del fuglearter som har vært et mer eller mindre vanlig innslag i og 

ved pollen, er ikke tatt med i fig. J og 4. Disse vil derfor til en viss grad 

bli behandlet i følgende supplerende artsliste: 

Horndykker, Podiceps auritrcs. To til tre individer ble sett regelmessig 

i pollen fra 14. april og ut den fgrstc uka av mai, sikkert i piivente av at 

isen pii ferskvannene på myromrildet skulle g& opp. Horndykkeren hadde 

fast tilhold i enkelte av vanncne ph myromriidet nordvest for viigen, hvor 

den hekket. 

Hegre, Ardea cinerea. Enkelte individer ble ut over viiren og sommeren 

sett flygende over pollen. 

Hegren har ni etablert seg som rugefugl pA VestvAgøy. En koloni hekker 

Arvisst i et plantefelt av furu ved Vaaje. 

Sangsvane, Cygnus cygnus. To individer flØy over 4. oktober. 

Havørn, Haliaeetus albicilla. Ble sett flere ganger over pollen i vinter- 

IialvArct. 

Den 7. april iakttok vi en havØrn som i nesten 15 minutter slo etter en 

siland som hver gang rakk j. dukke. Det var store isflak og kuling, og anda 

svømte inn under isflaket og dukket opp ved kanten. Ørna satte seg flere 

ganger på isflaket, og gikk p& vingene straks silanda viste seg. Anda greide 

til slutt å fly opp og unnslippe. 

Den 26. desember satt to individer pi isen like nedenfor bebyggelsen. og 

ett fløy over. 

Tyvjo, Stercorariics parasiticus. 

Hettemake, Larus ridibundus. Denne er meget vanlig ved vannene nord 

og vest for pollen. De innfant seg i Halsvågen i begynnelsen av april. og 

holdt til i gjørmedeltaet. Hekker pA myrområdet nordvest for Halsvagen, 

særlig ved Storeidvannet. De innfinner seg i pollen igjen ut i juli. Første 

ungfugl ble sett 9. juli, og 17. juli ble det tellet ca. 270 voksne og ungfugl i 

gjørmedeltaet. 

GrAmiike, Larus argentatus. 

Svartbak, Larus marinus.

Fiskemåke, Larirs canirs. Flere par hekket rundt Halsvbgen. 

Terne, Slerna sp. Ble f~rste gang sett 23. mai. 

Linerle, Mo~acilla dba. 

Staer, Slirrnits vtrlgaris. Enkelte o\w-vintret og kunne ses regelmessig ved 

minkfarmen hele vinteren igjennom. 

Krake, Corvits corone. 

Ravn, Corvus corax. 

Sndspurv, Plectrophenax nivalis. Flokker p& flere hundre individer ble sett 

sporadisk ved pollen i IØpet av april. 

Summary: The avilauna in a brackish land-locked pond 

'The hird fauna of a brackish land-locked pond on the island of Vestviiggy 

in Lofoten, Northern Norway, was studied during the year 1974. 

The main results are presented in Figs. 3 and 4. 

Three of the species have not previously been observed on Vestviigøy: Bartailed 

Godwit, Limosa lapponica, Greenshank, Tringa nebirlaria, and Gadwall, 

Anus slrepera. The observation of the Gadwall is the northernmost record 

of the spccies in Norway. 

Forfatternes adresse: Johan Sirnes, VestvBggiy gymnas, 

Rolf S. Svendsen, Leknes skole, 

8370 Leknes i Lofoten. 

Litteratur 

Gjerde, 0. 1973: Hekkende svarthalespover i Vesterglen. - Slerna 12: 

295-300. 

Haftorn, S. 197 1 : Norges jirgler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 pp. 

Shtvedt, 0. 1971: Hekkende svarthalespover i Lofoten. - Slerna 10: 90-96. 

Siitvedt, 0. 1972: Vestviigoys fuglefauna. - Slerna 11: 109-130. 

Ytreberg. N. J. 1967: Snadderand stadfestet som rugende art i Norge. 

- Slerna 6: 223-237.

RINGMERKINGSOVERSIKT 1973 

Holger Holgersen 

Mens det tallmessige resultat av ringmerkingen steg fra 1971 til 1972 med 

over 34 000 fugl, gikk det i 1973 tilbake igjen med nesten 2000, men ble likevel 

sl hØyt som 67 562 ved de to norske sentraler tilsammen. 

Arter merket i 1973 for fØrste gang her i landet er fasan, sibirpiplerke, 

pirol, elvesanger, sorlig nattergal og grdkinnet skogtrost. De to sistnevnte er 

samtidig fgrsteobservasjoner for Norge. Av fasaner er det forgvrig for dr 

tilbake merket en del med ringer fra Stavanger Museum, men da det her 

dreide seg om utslipp av fugl som var klekket og oppfødd i fangenskap, har 

de aldri vært regnet med i statistikken, og gjenfunnene er heller ikke kartotekført. 

Lignende merkinger (med ringer eller vingemerker) er sikkert utfØrt 

flere steder i landet. 

Fem arter er merket for 2. gang, nemlig horndykker, isfugl, rosenstrer, rgidtoppet 

fuglekonge og tarnugle (gjenfunn se Sterna 1974 s. 251). 

Fremdeles merkes det naturligvis mest av de vanlige arter, hvorav mange er 

populaere fordi de gir mange gjenfunn, selv om disse funn sjelden bringer 

noe egentlig nytt. I alminnelighet vil de mest interessante resultater oppnls 

ved intensivert merking av en enkelt art, gjerne i forbindelse med en spesiell 

undersgikelse og helst da med tanke pi bearbeidelse. Slike kan bare anbefales 

i større grad enn tilfellet allerede er. Som eksempler fra 1973 kan nevnes 

Leon Johanssons 758 og Jostein Grastveits 116 svømmesniper i Varanger, 

Stord- og Os-gruppens tils. 740 makrellterner, Kjell Morks 238 fossekall og 

Onsøy-gruppens 66 kattugler. 

Tabell over merkingene. 

Stavanger Museum 1914-1972 .............................. 599 486 

Statens Viltunders@kelser 1914-1972 ........................ 232 098 

Andre (other scttemes) ...................................... 15 399 

846 983 

Rinrrmerket i l973 ........................................ 67 562 

Sum 1914-1973 .......................................... 914545 

Summary: Bird-ringing in Norivay 1973. 

The grand total for 1973 was 67 562 birds, a slight decrease compared with 

the preceding year's 69469. Six species were ringed for the first time, viz. 

Phasianus colchicus (previously neglected (?) or not included as semidomesdc 

birds), Anthits hodgsoni, 0. oriolits, Locustella flitviatilis. Luscinia megarliynchos, 

and Carharus minimus, the two last of which were also first-records for 

this country. 

A selected list of recoveries including the year 1973 as far as Stavanger 

Museum is concerned, has been published in Sterna vol. 13 (1974). 

1975, Sterna 14:155-160 

155

I 

Tidligere 

merket 

Horndykker. Podiceps aitritits ........ 1 

Havhest . Fitlmarus glacialis .......... 3 120 

Havsvale. Hydrobates pelagicrcs ........ 765 

Stormsvale. Oceanodr . leucorrltoa 28 

.... 

Havsule. Siila bassana .............. 325 

Storskarv. Pltaiacrocorax carbo ...... 255 

Toppskarv. Phal . aristotelis .......... 10998 

Hegre. Ardea cinerea ................ 5 800 

Canadagås. Branta canadensis ........ I 60 

Hvitkinngis. Br . leucopsis ............ 780 

GrAgas. Anser anser ................ 1082 

Knoppsvane. Cygnus olor ............ 8 

Gravand. Tadorna radorna .......... 63 

Stokkand. Anas platyrhynchos ........ 2 668 

Krikkand. A . crecca ................ 378 

Toppand. Aytlrya jitligitla ............ 10 

Ærfugl . Somateria mollissima ........ 3 204 

.......... 

Havelle. Clangula hyemalis 4 

Kvinand. Bucephala clangrrla ........ 92 

Silnnd. Mergics serrator .............. 59 

Laksand. M . merganser .............. 10 

FiskeØrn. Pandion haliaetus .......... 333 

Vepsevhk. Pernis apivorris ............ 38 

Havclrn. Haliaeetirs albicilla .......... 122 

HZnsehauk. Accipiter gentilis ........ 527 

Spurvehauk. A . nisits ................ 657 

FjellvAk. Bitteo lagopus .............. 810 

MusvHk. B . buteo .................. 205 

KongeØrn. Aqirila chrysaeros ........ 109 

Jaktfalk. Falco ritsticolus ............ 61 

Dvergfalk . F . colrrmbariits ............ 668 

Thrnfalk. F . rinnuncirlrcs ............ 609 

Lirype. Lagoptrs lagoptts ............ 1 530 

Storfugl. Terrao urc~gallirs ............ 65 

Fasan. Plta.rianus colchicits .......... - 

Vannrikse . Ralltrs aquaticits .......... 30 

Åkerrikse. Crex crex ................ 63 

Tjeld. Haematopics ostralegus ........ 2 567 

Sandlo. Clraradriiis hiaficitla ........ 2 407 

Dverglo. Clt . dubiirs .................. 115 

Boltit. Ertdrornias morinellus ........ 314 

I 

Ringmerket i 1973 

Statens Stavanger 

Vilt 

. IMureum I Sum

I Tidliaerc 1 


merket Statens Stavanger 

I I Vilt . IMuwum 1 Sum 

Heilo. Pluvialis apricaria ............ 260 2 61 63 

Tundralo. P squararola .............. 115 2 14 16 

. 

Vipe. Vanellus vanellus .............. 18 675 

Steinvender. Arenaria interpres ...... 1 981 

Dvergsnipe. Calidris minura .......... 1602 

Temmincksnipe. C . temminckii ........ 382 

Fjrereplytt. C . maririma .............. 442 

Myrsnipe. C . alpina ................ 35 802 

Tundrasnipe. C . ferruginea .......... 438 

Polarsnipe. C . canutus .............. 6 271 

SandlØper. Crocerhia alba ............ 2 663 

Brushane. Philomachus pugna-r ...... 1939 

Fjellmyrløper. Limic . falcinellus ...... 10 

Sotsnipc. Tringa eryrhropus .......... 26 

RØdstilk. T . totanus ................ 1300 

Gluttsnipe. T . nebularia .............. 95 

Skogsnipe. T . ocliropus .............. 94 

GrØnnstilk. T . glareola .............. 514 

Strandsnipe. T . hypoleucos .......... 3 037 

Lappspove. Limosa lapponica ........ 980 

Storspove. Numenius arquara ........ 550 

Smhspove. N . phaeopus .............. 69 

Rugde. Scolopax ritsricola ............ 346 

Enkeltbekkasin. G . gallinago ........ 1 123 

Kvartbekkasin. Lymn . minimus ...... 166 

SvØmmesnipe. Phalaropus lobatirs .... 1 577 

Tyvjo. Srercorarius parasiricus ........ 145 

Hetlemhke. Larus ridibundus ........ 28 205 

Sildemhke. L . juscus ................ 4 633 

Grimiike. L . argentarus .............. 12405 

Svartbak. L . marinits ................ 8 991 

Fiskembke. L . canus ................ 33 360 

Krykkje. Rissa rridactyla ............ 17952 

Makrellterne. Sterna hirundo ........ 16662 

Ruidnebbterne. S . poradisaea 5 374 

.......... 

«Terne». Sterna sp ................... 413 

Alke. Alca rorda .................... 727 

Lomvi. Uria aalge .................... 3 784 

Polarlomvi. U . lomvia ................ 562 

'reiste. Cepphus grylle .............. 1 161 

Lunde. Fratercttla arcrica ............ 11 521 

. .


I Tidlirere ..... . 1 

merket 

I 

Statens Stavanger 

Viit . IMuseum I Sum 

Ringdue. Colitmba palumbits ........ 805 5 17 22 

Skogdue. C . oenas .................. 63 

Tyrkerdue. Strep~op . decaocto ........ 95 

Turteldue. S . turtur ................ 6 

Gj~k. Circulus canorirs .............. 119 

Hubro. Birbo bubo .................. 96 

Hornugle. Asio orus ................ 236 

Jordugle. A . flummerts .............. 264 

Perleugle. Aegolius funereits ........ 684 

Spurveugle. Glaitcidium passerinum .... 52 

Kattugle. Strir aluco ................ 1 197 

TEirnuglc. Tyto alba ................ I 

. Nattravn. Caprimulgus europaerts .... 26 

TBrnsvalc. Apus apirs ................ 2 680 

Isfugl . Alcedo atthis ................ 1 

Vcndehals. Jpnx torquilla ............ 2 959 

GrØnnspett. Picits viridis ............ 207 

Graspett. P . cantts .................. 61 

Svartspett. Dryocoptrs martiirs ........ 133 

Flaggspett. Dendrocopos maior ........ 966 

Dvergspett. 0 . minor ................ 180 

Tretiispett. Picoides tridactyltu ........ 89 

Sandsvale. Riparia riparia ............ 8 774 

LBvesvale. Hirundo rttstica .......... 12 945 

Taksvale. Delichon urbica ............ 6 019 

Fjellerke. Eremophila alpesrris ........ 50 

Lerke. Alaitda arvensis .............. 899 

Trepiplerke. Anthw frivialis .......... 2 360 

Sibirpiplerkc . Anthits hodgsoni ........ - 

Heipiplerke. A . pratensis ............ 8 397 

1,appiplcrke. A . cervinus ............ 131 

Skjerpiplerke. A . spinoletia .......... 1 715 

Gulerle. Mofacl(a flavn .............. 2 067 

Vintererle. M . cinerea .............. 60 

I .inerle. M . alba .................... 19 275 

Tornskate. Lanirrs colltrrio .......... 1 177 

Varsler. L . exctrbiror ................ 112 

Roscnstxr. Stttrnus roserrs ............ I 

Strcr. S . vrrlgaris .................... 47 697 

Pirol. Oriolus oriolus ................ - 

Lavskrike. Perisoreus infaustus ........ 46

I I 

Tidligere 


merket Statens Stavanger 

Vilt . I Museum I 

NØlteskrike. Garrulus glandarius ...... 510 38 14 52 

Skjære. Pica pica .................... 3 451 

Kaie. Corvus monedula .............. 500 

Krilke. Corvus cornix ................ 6 350 

Ravn. C . corax ...................... 213 

Sidensvans. Bombycilla garrulus ...... 1 598 

Fossekall. Cinclus cinclus ............ 1 074 

Gjerdesmett. T . troglodytes .......... 2 209 

Jernspurv. Prunella modularis ........ 8 512 

Gresshoppesanger. Locustella naevia . . 80 

Elvesanger. L . fluviatilis ............ - 

Sivsanger. Acroc . schoenobaenits ...... 614 

Myrsanger. A . palustris .............. 25 

RØrsanger. A . scirpaceus ............ 1 44 1 

Gulsanger. Hippolcis icterina ........ 652 

Hauksanger. Sylvia nisoria .......... 67 

Hagesanger. S . borin ................ 4 846 

Munk. S . atricapilla ................ 4 301 

Tornsanger. S . communis ............ 3 724 

MØller. S . curruca .................. 983 

Lovsanger. Phylloscopus trochilus .... 36 397 

Gransanger. Ph . collybita ............ 2 943 

Boksanger. Ph . sibilatrix ............ 367 

Gulbrynsanger. Ph . inornatirs ........ 6 

Fuglekonge. Regulus regulirs ........ 14 714 

Redtoppet f.. R . ignicapillus .......... 

I 

Svarthvit. Ficedtrla hypoleuca 49 189 

........ 

. .......... 

Liten fluesnapper. F parva 28 

Gr& fluesnapper. Musc . striata ........ 4 732 

Buskskvett. Saricola rubetra .......... 6 292 

Steinskvett . Oenanthe oenanthe ...... 7 79 1 

Svart rØdstjert. Phoen . ochrurus ...... 11 

Rastjert. Ph . phoenicurus .......... 9 155 

RØdstrupe. Erithacus rubecula ........ 18 369 

Nattergal. Luscinia luscinia .......... 9 

SØrlig nattergal. L . megarhynchos .... - 

Blbstrupe. L . svecica ................ 2 344 

Grbk . skogtrost. Cathartds minimus .... - 

Griitrost. Turdus pilaris .............. 49 897 

Ringtrost. T . torquatus .............. 975 

Svarttrost. T merula ................ 19 840 

.

1 I Vilt 

Tidligere 

merket 


statens ~tavangej Sum 

. Museum 

It~dvingetrost. T . iliacirs ............ 17 284 174 2075 2249 

Mjiltrost. T . pliilomelos .............. 11 108 175 1 022 1 197 

Stjertmeis. Aegithalos cairdatrrs ...... 956 42 233 275 

I.Øvmcis. Parrrs palirstris ............ 3 524 7 118 125 

Granmeis. P . monranirs .............. 4 277 18 348 376 

Lappmeis. P . cinctirs ................ 11 1 25 39 64 

Toppmeis. P . cristatus ................ 665 9 53 62 

Svartmeis. P . ater .................. 3 515 32 283 315 

Rllmeis. P . caerrrleirs ................ 11 622 143 1 780 1 923 

KjØttmeis. P . major .................. 37 689 235 1337 1572 

Spettmeis. Sitta errropaea ............ 983 8 103 111 

Trekryper. Certhia farniliaris ........ 1 149 24 250 274 

Graspurv. Passer domesticirs .......... 4 998 200 236 436 

Pilfink. P . montanus ................ 1317 7 87 94 

Bokfink. Fringilla coelebs ............ 16 034 179 1013 1192 

Bjorkefink. F . montifringilla ........ 12 412 208 562 770 

GrØnnfink. Cardrrelis chloris .......... 8 055 84 787 871 

Gronnsisik. C . spinus ................ 6 865 28 347 375 

Stillits . C . cardirelis .................. 12 1 - 1 

Bergirisk. A canthis flavirostris ........ 4 759 13 588 601 

Tornirisk. A . cannabina .............. 2 095 16 239 255 

Griisisik. A . flammea ................ 8 551 152 112 264 

Polarsisik . A . Itornemanni ............ 202 5 9 14 

Rosenfink. Carpodacrrs erytlirinrts .... 26 3 5 e 8 

Konglebit. Pinicola enircleator ........ 22 2 2 

Grankorsncbb. Loxia cirrvirostra ...... 1 279 - 1 I 

Dompap. Pyrrliirla pyrrhula .......... 3 03 1 46 304 350 

Kjernehiter. C . coccothraustes ........ 28 3 4 7 

Gulspurv. Ernberira citrinella ........ 8 259 29 583 612 

Hortulan. E . Iiorrulana .............. 149 1 2 3 

Sivspurv. E . schoeniclus .............. 8 590 686 1029 1715 

Lappspurv. Calcarirts lapponicits ...... 91 1 15 1 03 118 

Snospurv. Plectrophenax nivalis ...... 1 42 1 34 28 62 

Andre arter (other species) .......... 10 865 - - -

FAUNISTISK RAPPORT FRA VEST-AGDER 

NOF avd. Lista er i fØrste rekke ment ii viere et bindeledd mellom fugleinteresserte 

i vestre deler av Vcst-Agder fylke (Lyngdal- og Flekkefjordregionen), 

men avdelingen mottar og bearbeider 0g.d stoff fra resten av 

fylket. Svtert fii opplysninger er imidlertid innkommet utenom Lista-Lyngdalomriidet. 

som er forholdsvis godt dekket av avdelingens egne medlemmer. 

Det er ii hiipe at fuglekjennere og& i resten av fylket i fremtiden vil sende 

inn sine observasjoner av spesiell interesse slik at ogsii disse kan bli registrert. 

Ved utvelgelsen av arter og observasjoner har en med utgangspunkt i 

Haftorn: Norges Fugler, 1971, provd ii legge vekt pb opplysninger som trolig 

har interesse p5 landsbasis. En mcr utfØrlig og utfyllende rapport trykkes 

hrlig i medlemsbladet ((Piplerka)). 

Dvergdykker, Podiceps ruficollis. Overvintrer hvert Ar ph samme lokalitet 

ved Borhaug, Lista: 1970 - opptil 6 ind., 1971 - 3 ind., 1972 - 4 ind., 

1973 - 5 ind., 1974 - 5 ind. (KO). 

Og& observert Prestevann, Lista: 1 ind. 15.10. og 18.1 1.1973, 2 ind. 

13.1.1974 (OP, RY), 1 ind. 18.12.1974 (TOH). 

Krakenesvann, Lista: 1 ind. 23.4.1973 (KO). 

Toppdykker, Podiceps cristarus. Synes ii viere i ferd med A etablere seg 

som hekkefugl pA Lista. Hekket dledcs første gang Kriikenesvann, Lista, i 

1971: 1 ad. og 1 pull. observert hele august (00, KO). I 1972 ble arten 

observert, men hekking ikke konstatert (00, KO). I 1973 ble p& samme 

lokalitet funnet et reir den 30.5.. dctte ble imidlertid senere Ødelagt av sterk 

vind og bølger (KO). I 1974 ble ogsii hekking konstatert: 1 ad. med 1 halvstor 

unge observert KrLkenesvann 1.8. (KO). 

Storlire, Puffinus gravis. I 1974 ble 4 ilanddrevne, dØde ind. funnet i Nordhasselbukta, 

Lista: 2 ind. 19.1. (TOH), 1 ind. 12.2. (SS), 1 ind. 23.2. (KO). 

Tre av fuglene er innsendt til Zoologisk Museum i Bergen hvor de befinner 

seg pi skjelettavdelingen. 

RØrdrum, Botaurus stellaris. Ett ind. Slevdalsvann, Lista, 23.1.1971 (KO). 

Hvitkinngiis, Branta leucopsis. Observercs filtallig pii trekk og overvintrende 

pA Lista: I ind. av en flokk pA 5 fanget levende 1.2.1970 pi Vhgsvoll (GL, 

KO). Fuglen var skadeskutt og d0de senere; ogsl de andre fuglene i flokken 

ble skutt utover vinteren. I oktober 1972 ble 1 ind. observert i Nesheimvann 

(RP, LP). Ett ind. holdt seg ved Borhaug i februar 1974 (TOH, SS, KO). 

Skutt i begynnelsen av mars. Ett ind. observert Hanangervann 23.2.1974 (00). 

Samme ind.? 

Ringgbs, Branta b. bernicla. Sviert fatallig pii trekk i de senere &r p& Lista: 

1 ind. ved Lista fyr 17.-20.9.1972 (PG, TH, KJ, 00, TT). Ett ind. skutt 

Sevika 3.10.1973 (m.KO). Ett ind. ved Lista fyr 13.10. og 17.1 1.1974 (BK, 

KO, TOH, SS) og 1 ind. Tjorve 3.11.1974 (TOH, SS).

Grilgiis, Anser anser. I 1960 ble det gjort et hekkefunn av grAgas pr\ Lista 

(Sterna bd. li, h. 2). Ogsii fra cn flygruppe utenfor Mandal foreligger en 

observasjon som tyder pii Iickking. Senest 17.5.1972 obscrvcrte A. Grgnsund 

(m. SV. Efteland) ct griigiispar som nied sin oppfgrscl tydelig indikerte hekking, 

de fl~y med sprikende fotter i ringer rundt observalflren og utstØdte 

sin «kneggende» liit med varselrop innimellom. Gjessene ble observert Iielt 

ned til ca. 20 meters avstand, b1.a. ble nebbet sett helt tydelig. OgsB i tidligere 

iir er grhghskiill observert i omriidet ifplge lokalbefolkningen. Haftorn har 

ingen opplysninger om hekkende griighs @r for StavangeriimrBdet. 

Tundragiis, Anser albifrons. Ett ind. Huseby, Lista. 21.3.1971 (00). I 1974 

opplioldt 2 ind. seg vcd Borhaug, Lista, 17.2.-12.3. (TOH, SS, KO). Likesii 

2 ind. 17.2-19.2. i Nesheimvann, Lista (OP). 

SnØgiis, Anser caeritlescens. Ett ind. observert Nesheimvann, Lista, medio 

oktober 1972 (KP, LP). 

Knoppsvane, Cygnus olor. Arten er observert fAtallig hvert ar siden 1971 

p& Lista. den synes imidlertid ii opptre stadig vanligere. I 1971 observert 

3 ind. Kriikenesvann 30.6. (KO). 1 1972: 1 ind. 11.5. og 2 ind. 30.5. (KO), 

opptil 3 ind. 24.-31.12. (RP, LP), alle obs. Nesheimvannet. I 1973 3 ind. 

14.1-18.3 (RP, LP), 1 juv. 25.5-7.6. (RP, TH, LB, KO, OO), alle obs. Nesheimvannet. 

I 1974: 1 ad. 12.3. Nesheimvann og 1 ad. forskjellige steder 

I-ista 12.7-31.7. (OP, HRH, KO). 

Knekkand, Anas qirerqirerlula. Opptrer arvisst p& Lista om vArcn: 1 ind. 

1.-3.5.1970, 3 ind. 24.4. og 1 ind. 25.4.1971, alle obs. i Slevdalsvann (KO). 

1 1972: 8 ind. (4 par) den 11.5. i Nesheimvann (KO). I 1973: 1 par Lyngdal 

29.-30.4. (PG, KJ, TH). I 1974: Forholdsvis vanlig i Nesheimvann: 1 par 

30.4., 2 par 1.-4.5, 4 ind. 7.5.. 1 par 11.5.. 1 ind. 15.5., 9 hanner og 4 hunner 

18.5., 4 hanner 22.5.. 2 hanner 25.5.. 1 hann 31.5, 2 ind. 19.7., 6 ind. 8.8. (OP). 

Taffeland, Aytltya ferina. Artcn synes A opptre vanligere pii Lista de senere 

ir. Siden 1971 observert en rekke ganger: I 1971 : 3 ind. 1.5. og 2 ind. 16.10. 

i Krakenesvann (00). I 1972: 2 ind. 16.4. i Slevdalsvann (KO) og 6 hanner 

Nesheimvann (LB). 1 1973: 1 hann 1.4. (00). t hann 8.9. (KO), 4 ind. 

27.10. (OO), alle observert i Krdkenesvann. Videre ble l5 ind. sett i Hanangervann 

28.10. (00). 1 1974: 1 hann 3.1.. 1 par 3.4., 1 par 6.4.5 (KO), 1 hann 

utover til 16.5. (00). Alle obs. i Krtikenesvann. 

Lappfiskand, Mergirs albcllus. En hunn ved Østhasselneset, Lista, i tiden 

14.1-18.2.1973 (TH, LB, KO). 

Myrliauk, Circirs cyaneirs. Ett til to ind. har overvintret hvert iir pti Lista 

i tiden 1970-1974 (KO, OP). 

Sivhauk, Circirs aer~rginostrs. Er observert hvert tir i tiden 1971-1974 pii 

Lista, hovedsakelig om viircn og for det meste enslige individer. Den 20.5.1971 

ogsi 1 hann og 1 hunn (KO). 

Lerkefalk, Falco sirbbirteo. Ett ind. Lista den 25.7.1973 (HRH). 

Trane, Grus grus. Ett ind. oversomret Borhaug, Lista, i 1974. Obscmert 

mange ganger primo juli-17.8. (HRH, KJ, KO). 

Åkerrikse, Cre.r crex. Bestanden pii Lista giir stadig nedover. I 1973 ble

f.eks. bare hort 6 kreksende hanner fra forskjellige lokaliteter utover Lista 

i hekketiden (LB, KO). I 1974 ble ikke en eneste akerrikse hort hele sesongen. 

SivhØne, Gollinula chloropus. Funnet rugcnde i ct lite tjern ved Farsund 

i 1973 og 1974 (TT, 00). 

SothØne, Fulica atra. Funnet hekkende i Kriikenesvann, Lista, i 1974, 3 

unger vokste opp (KO). Påbegynt reir ogsA i Nesheimvann. men ikke egg (OP). 

Fjrereplytt, Calidris maritima. To kull med henholdsvis 1 og 2 pull. funnet 

samt et par hvis oppforsel indikerte hekking ved Roskreppfjorden, Sirdal, 

26.6.1974. OgsA endel spredte ind. i omridet (LB, KJ, 00, KO). 

Myrsnipe, Calidris alpina. Bestanden har gitt tilbake, men enni finnes den 

hekkende svrert fitallig p& Vest-Lista. Uren bukflekk tilsier sgrlig rase (KO). 

Brushane, Philomaclrirs pugnar. Etter il ha vært forsvunnet som hekkefugl 

p& Lista i en del Br. har brushanen igjcn begynt ii hekke og finnes ni3 Arvisst, 

men fiitallig pii en del lokaliteter pi Vest-Lista (KO). 

Svarthalespove, Limosa limosa. Synes A opptre vanligere p& Lista de senere 

hr. I 1971: 1 ind. Borhaug den 25.4., 1.5.. 2.5.. 21.5, 2 ind. 15.6., 1 ind. 16.7. 

(KO). I 1972: 1 ind. TjØrve 7.5. (KO). I 1973: 1-2 ind. Borhaug 6.5.. 12.5, 

14.5. (KO). 

SvØmmesnipe, Pltalaropus lobafus. Ett ind. TjØrve 12.11.1972 (KO). Tilsammen 

3 ind. sett i omriidet ved Roskreppfjorden, Sirdal, 18.7.1973 (A. 

Bernhoft Osa). 

Storjo, Stercorarius skua. Ett ind. funnet levende ved 1-ista fyr den 9.6.1974 

(TOH, SS, KO). Virket syk, fikk i dcn litt mat, men den dode likevel 11.6. 

Innsendt til Kristiansand Museum. 

Polarmiike, Larus hyperboreus. Observeres fiitallig pi Lista vinterstid: 

1973, 1 juv. Viigsvoll 18.11. og 2 ind. s.s. 16.12. (KO). I 1974: 1 ind. Nesheim 

2.3. (OP), 1 juv. TjØrvc 11.11. og 1 ind. skutt 12.11 s.s. (TOH), I ind. Huseby 

14.12. (TT). 

Splitterne, Sterna sandvicensis. I 1972: 1 ind. Borhaug, Lista, (HRH). I 

1973: 2 ind. TjØrve 31.5. (KO). Minst I ind. Viigsvoll 26.7. og 1 ind. Kviljo 

31.7. (HRH). I 1974 ble arten funnet hekkende p& Rauna, Lista, se egen 

artikkel s. 101. 

Polarlomvi, Uria lomvia. Ett nylig d~dt, oljeskadet ind. funnet ved Borhaug, 

Lista, 19.1.1974. Fuglen innsendt skjelettavdelingen Zoologisk Museum, 

Bergen. Ikke registrcrt herfra tidligere (SS, KO). 

Turteldue, Streptopelia turtur. Observeres Arvisst pA Lista: I 1971: 2 ind. 

Borhaug 22.5. (KO), 1 ind. Hassel 24.10. (LB, ST), 1 ind. Huseby 14.11 (00). 

I 1972: 1 ind. ved Lista fyr 20.5. (L.A. Lien m.fl.), 1 ind. Kalleberg 38.5. 

(LB), 1 ind. Vagsvoll 31.5. (KO). I 1973: 1 ind. Borhaug 1.5. (KO), 1 ind. 

Kalleberg 4.5. (LB), 3 ind. ved Lista fyr 1.7. (KO), 1 ind. Huseby 10.11. (00). 

1 1974: 2 ind. ved Nesheimvann 7.6. og 14.6. (OP), 1 ind. EikvBg 20.10. (OP). 

Jordugle, Asio flammeus. Jordugle opptrer iirvisst pii Lista, bade under 

trekket og i hekketiden, men synes bare il hekke i smilgnagerar. I 1973 var 

den ekstra vanlig, 4 hekkende par samt sannsynligvis nok et par hvis oppforse1 

indikerte hekking (KO, LB, KJ, HRH). 

163

Isfugl, Alcedo arrl~is. I 1973: 1 ind. Hovden, Spind, noen dager i oktober 

(T. Reisvbg), 1 ind. Vanse. Lista, 21.12. og 31.12., 2 ind. S.S. 29.12. (OP). 

I 1974: 1 ind. Vanse 1.1. (OP). 

Hærfugl, Upupa epops. Ett ind. Buland, Lista, 10.6.1973 (T. %rensen), 

1 ind. skutt Farsund primo oktober 1973 (OP). 

Svartspett, Dryocopus mariius. Ett ind. Lista 17.9.1972 (NS), 1 ind. NØtland, 

Spind, 5.10.1973 (AN). 

Hvitryggspett, Dendrocopos lecrcotos. Funnet hekkende i Lyngdal 1971 (U). 

Dette er det vestligste kjente reirfunn av arten lier til lands. Ellers er enkeltindivider 

observert flere ganger bhde i og utenfor hekketiden biide i Lista, 

Lyngdal og Sirdal de senere iir (KJ, 00, LB, KO). 

Tretuspett, Picoides rridacrjltrs. Funnet hekkende i Lyngdal i 1972 (U, 

PC). Og& dette er det vestligste kjente reirfunn av arten, Ett til to ind. obs. 

noen fil ganger innen Lyngdal/Lista var og hØst (KJ, PG, 00, OP, TT). 

Engelsk gulerle, Moracilla flava flavissima. Hekker forholdsvis vanlig i 

omrAdet ved Nesheimvann, Lista; i 1974 hekket siledes 4, muligens 5 par 

her. Er tidligere iir ogsl funnet hekkende ved Borhaug (OP, KO). 

Vintererle, Moracilla cinera. Ett ind. Kalleberg, Lista, 12.12.1971 (LB). I 

1973: 1 ind. Vanse 15.12. (OP). I 1974: 1 ind. Vanse 12.1. (KO), 2 ind. Vanse 

13.3. (OP. RP). 

Svartryggerle, Moracilla alba yarrellii. I 1973: 1 ind. ved Borhaug, Lista, 

17.4. (KO). I 1974: 1 ind. Borhaug 16.2. og 14.4. (KO), I ind. s.s. 5.4. (TOH). 

Tornskate, Lanius collurio. I hvert av (irene 1972, 1973 og 1974 ble det 

funnet hekkende minst 2 par pli Vest-Lista. Arten ble ogsii observert i hekketida 

andre steder pli Lista uten at hekking her er konstatert (KO, LB, TT, 

KJ, HRH). 

NØttekrAke, Nucifraga caryocatactes. Ett ind. Haland, Mandal, 22.10.1972 

(H. MØllcr). Ett ind. Buland, Lista, 28.9.1971 (00). Ett ind. Vanse, Lista, 

11.8. og 16.8.1973 (OP). 

Svartkriike, Carvirs corone corone. Er observert hvert Ar 1970-1974 pa 

Lista, alltid enkeltindivider og Iiovedsakelig vinterlvar, men ogsl noen fB 

sommer og hØst (00, KO, LB, OP, JJ). 

Gresshoppesanger, Locusrella naevia. Årvisst forekommende pH Lista, særlig 

ved Borhaug hvor syngende hanner er observert om varen i kortere eller 

lengre tid. Hekking ikke konstatert. Antall observerte ind. som fQlger: 1970: 

l ind., 1971: 3 ind., 1972: 2 ind., 1973: 3 eller 4 ind., 1974: 2 ind. (KO, LB, NS). 

Rgrsanger, Acrocephalits scirpaceus. Opptrer (irvisst pa Lista sommerstid 

de siste Ar. 1 1970 funnet hekkende Slevdalsvann hvor 1 pull. ble ringmerket 

1.8. (KO). Omlagt kull, reir med 2 forlatte egg tatt vare p& som bevis. 1 

1973 ble arten obs. pH 3 lokaliteter, syngende hanner sett Slevdalsvann 7.623.6. 

(LB), 1 ind. Krakenesvann 18.6. (00). 1 ind. Nesheimvann 18.6. (KO). I 

1974 ble 1 syngende hann obs. ved Lista fyr i slutten av juli (HRH), 1 ind. 

Nesheimvann 22.5. (OP). 

Hauksanger, Sylvia nisoria. I 1972 ble 1 ind. merket pa Kalleberg, Lista, 

13. og 19.9., samt I obs. 16.9. 1973: 1 juv. Kalleberg 21.9. merket (LB). 

1 64

MØller, Sylvia currrtca. I 1971: 1 ind. Kalleberg 6.9. (LB). I 1973: 1 ad. 

ved halvferdig reir i Sævik, Spind, 4.6. Reiret ble siden forlatt (00, TT). 

I 1974: 1 hann sang regelmessig i et omriide Mosvoll/Buland, Lista, 25.5-6.6. 

(TT). Ett ind. sang Tomstad, Lista, 15.6. (KJ, LB). 

Svart rØdstjert, Phoenicurus ~chruros. Ett ind. Vatne 0, Lista, 28.10.1973 

(OP). 

Nattergal, Luscinia licscinia. 2 syngende hanner hadde fast tilhold Havik, 

Spind, fra ca. 22.5. til medio juni 1974 (AN, 00, TT, LB, KO, ST). 

Stillits, Carduelis carduelis. Arten observeres relativt vanlig pii Lista de 

senere iir. Reirfunn gjort i 1973 (LB). Også i 1974 ble den observert over et 

lengre tidsrom p& to lokaliteter. Stor sannsynlighet for hekking, men noe reir 

ble ikke funnet (LB, KO). Hyppige observasjoner i september, med flokker 

ph opptil 28 ind. (8.9.), tyder pi trekkaktivitet (LB mfl.). 

Bergirisk, Acanthis flavirostris. Synes ii hekke fhtallig langs kysten pa Lista. 

I 1972 ble det siiledes obs. knapt flyvedyktige unger ved Steinodden den 4.8., 

2. kull? (HRH). I begynnelsen av august ble det ogsii observcrt voksne fugl 

med unger som tigget etter mat, ved SnekkestØ (HRH). I 1973 ble obs. 1 par 

med ikke flyvedyktige unger primo august ved Lista fyr (HRH). 

Polarsisik, Acantltis hornemanni. To vinterobservasjoner fra Lista i 1974: 

4-5 ind. Nesheimvann 15.12. og minst 1 ind. s.s. den 23.12. (OP). Begge 

ganger sammen med grasisik. 

Rosenfink, Carpodacus eryrhrinus. Ett par obs. 8.5.1974 ved Nesheimvann 

(OP). Sett og hØrt syngende i varierende antall i samme omriide hvor den 

ble funnet hekkende i 1973: 1 ind. 3.6., 3 eller 4 ind. 9.6., 3 hanner 15.6., 

1 ind. 16.6. (LB, KJ). Hekking ble imidlertid ikke konstatert i 1974, men et 

reir, sannsynligvis av denne art, funnet etter IØvfall (LB). 

Konglebit, Pinicola enucleator. I 1974 ble 2 ind. obs. Nekkland, Kvinesdal, 

3.11. og 4 ind. MØskelandsheia, Lyngdal, 19.12.1974 (KJ). 

Blndkorsnebb, Loxia leucoptera. I 1974: 1 hann Bryne, Lista, 10.10. (OP), 

3 ind. Farsund 13.10. (TD). 

Kornspurv, Emberizo caiandra. I 1971 ble arten observert forholdsvis ofte 

fra et omrade ved Slevdalsvannet, Lista. Den 20.5. ble en syngende hann for 

f~rste gang observert. En hann og en hunn observert under parring 23.5. 

Paret ble ogsa sett 25.5. og 29.5. Fra 30.5. og utover ble bare den syngende 

hannen observert, muligens li hunnen og ruget. Den 16.6. ble igjen 2 ind. 

observert. Siste gang arten ble sett, var den 20.6. (KO). Muligheten for at 

komspurven gjorde hekkefors~k er vel tilstede, selv om mer hdndfnstc bevis 

mangler. I 1972 ble en syngende hann hØrt og sett ved Lista fyr den 20.5. 

(L.A. Lien, J.P. Leidland, A. Iversen. J.T. Rodland). 

Storparten av de ovenstiiende opplysninger er levert inn av medlemmer 

av NOF avd. Lista med fØlgende initialer: Lars Bergersen - LB, Truls 

Diisnes - TD, Per Grimsby - PG, Tor O. Hansen - TOH, Hans R. 

Henneberg - HRH, Torry Hægeland - TH, Kurt Jerstad - KJ, Gunnar 

Langhelle - GL, Andor N~tland - AN, Bernt Knutsen - BK, Kiire 

Olsen - KO, Ottar Osaland - 00, Leif Pedersen - LP, Oddvar Pedersen -

OP, Roy Pedersen - RP, Sverre Sandersen - SS, Njdl Sglvberg - NS, Tore 

'Torjcsen - TT, Sverre Tveit - ST, Rolf Ytterdal - RY, Jerry Johansen 

- JJ. 

For rapportkomiteen i Vest-Agder: 

Kdre Olsen 

SPESIELT FOR RINGMERKERE 

Den 4. november 1972 merket Henning Elgaard ved Grejs Planteskole nær 

Vejle i Jylland, Danmark, en fossekall-$' med ring Viborg 213078. Senere 

samme vinter, den 11. febmar 1973, ble fuglen fanget ved Lerbiek Mglle, ikke 

langt fra merkestedet, og fikk da en ring til, Kobenhavn 8 111810. 

At dette var en norsk fugl, var ventet. Det ble da ogsii bevist da den samme 

Ar, 16. mai 1973, ble kontrollert ved reir med egg i Heggjabygda, Sogn og 

Fjordane. Her fikk sS fuglen sin tredje ring, Stavanger 8 126029. 

HØsten etter fanget Henning Elgaard 3. og 14. november 1973 igjen «sin» 

fugl ved Lerbæk M~lle. Godt og vel ett Ar senere, den 19. januar 1975, ble 

samme fossekall kontrollert i SkAne, Sverige, og fikk her enda en ring, 

Stockholm 4 115600. 

Stakkaren flyr dermed nii omkring med hele fire ringer fra fire fonkjellige 

merkesentraler i tre land og ser vel helst ut som et pyntet juletre. 

Slikt noe mil ikke skje! Tenk fØrst og fremst p9 fuglen og at den skal 

slepe p& sii mye dingel-dangel. Men tenk og& pA eventuelle finnere, enten 

det er en merker som driver kontrollfangst, eller en utenforstAende som finner 

den dØd. Hvilken av de fire sentraler skal beskjed sendes til? En kan ikke 

vente at en finner vil tilskrive samtlige. Og ikke vil han kunne vite at det 

som i dette tilfelle er Viborg som merket fuglen fØrst og at den mA regnes 

som en av denne sentrals merkinger, ikke de andres. 

1 det hele tatt bØr ring ikke tas av en levende fugl ved kontroll, medmindre 

ringen er & slitt at det er vanskelig B tyde inskripsjonen og det er fare 

for at ringen snart vil falle av eller bli helt uleselig. En ring er nok, SA lenge 

den enn1 gjØr nytten og kan identifiseres. Bare fØlgende merkesentraler 

at deres ringer i et hvert tilfelle skal tas av og sendes inn: Arnhem, 

Bruxelles, Jersey, Sempach og Madrid. Og da skal naturligvis kontrollØren, 

som forutsettes 1 viere merker, sette pb en av sine ringer og gjØre de nØdvendige 

anmerkninger i merkelisten. Niir en fremmed ring ikke tas av, er 

det alts8 heller ikke Ønsket ii sette pl noen ny i tillegg. 

En vil samtidig innprente at ved funn av merket, dØd fugl og ved kontroll, 

der det er n~dvendig (av grunner som nevnt ovenfor) H fjerne ringen, md 

denne sendes inn til merkesentralen. Ellers har det ingen hensikt A ta ringen 

av. Et gjenfunn regnes som mer verdifullt niir merkesentralen har fAtt inn 

ringen og ved selvsyn kan forvisse seg om riktig avlesning av nummeret. Se 

f.eks. i gjenfunnsoversiktene i Sterna hvordan ringnummer i slike tilfeller 

blir fremhevet ved kursiv. 

H. Holgersen.

DVERGMÅSE PÅ BJBRNSUND 

Øyvind Gjerde 

Da jeg den 26. mai 1973 var pil Nordre BjØrnsund for ii taksere mhekoloniene 

pA Øya, hadde jeg en underlig opplevelse med dvergmise. Jeg var i ferd med 

ii undersake en av de mindre krykkjekoloniene pA fyrstasjonens omrbde da jeg 

hØrte noen merkelige lyder blant krykkjene som flØy ut av berget. Jeg fikk 

Øye pil tre sml miisefugler i lufta og SA Øyeblikkelig at det var dvergmase, 

Larus minurus. Foruten pii stØrrelsen var de lett kjennelige pii sine svarte hetter, 

mgrke vingeundersider og knallrØde bein. Det ene individet forsvant omtrent 

med det samme, mens de to andre ga seg til ii kretse att og fram foran 

reirhyllene hvor krykkjene igjen hadde roet seg. De SA ut til A være et par og 

varslet med kraftige skrik som minte meg mest om lyden til en rovfugl. 

Jeg lot krykkjer være krykkjer og holdt Øye med dvergmilsene en stund. 

Flukten var lett og nesten terneligncnde, og av og til sto miisene stille i lufta 

pil svirrende vinger. Jeg kunne noksii lett fotografere den ene mens den hang 

slik rett over meg. Fuglene viste en mcrkelig interesse for krykkjekolonien, 

og det virket som om de hevdet revir overfor meg. Flere ganger forsØkte de ii 

slii seg ned i reirhyllene blant krykkjene, men ble da straks jaget. Bare pii de 

Øverste og tomme hyllene fikk dvergmasene sitte i fred. De benyttet da 

spesielt en liten flat avsats og varslet like intenst som nbr de var i lufta. 

Masene var noe mer sky av seg niir de satt i ro, og jeg kom ikke nærmere 

enn 15 meter fra dem fØr de igjen var pA vingene. Snart var imidlertid den 

ene eller begge pA plass i berget igjen. Uvilkiirlig miitte jeg opp og se etter 

om de hadde reir, - SA ivrige var de til ii forsvare plassen sin. Jeg fant 

imidlertid ingenting. 

Senere pA dagen kom den ene av dvergmiisene flyvende lenger vestover pa 

gya og slo seg ned i en vanndam etter ii ha gjort noen mislykte forsgk pa ii 

lande i en av de stØrste krykkjekoloniene i omriidet. Der vasket den seg sh 

vannspruten sto, og sii ut til B drikke. Nil som jeg fikk fuglen i overhØyde, 

kom en underlig laksergd farge fram i brystet pA den, og den var svart vakker 

der den 18. Snart lettet den igjen, satte kursen mot Øst og forsvant. 

Da jeg hadde gjort meg ferdig med A undersgke miisekoloniene, gikk jeg 

tilbake til stedet der jeg hadde sett dvergmisene fØrst. De to satt pii samme 

sted som for, lettet relativt tidlig og kom meg i mote. Igjen ga de seg til ii 

varsle over meg. Av og til landet de ph noen knatter et stykke unna, men kom 

straks tilbake niir jeg nærmet meg krykkjeberget. Til sist satte den ene seg 

ned pii den faste avsatsen, og jeg klarte da å komme SA nær den som 8 meter. 

Det tredje dvergmiiseindividet sii jeg ikke noe mer til. 

Observasjonen mii sies A være ganske interessant. Inntil 1971 var det i Norge 

kjent bare 10 observasjoner av dvergmiise i minedene mai-juli. Som regel 

dukker arten opp i tiden august-februar, og det dreier seg da .svært ofte om 

ungfugler. Videre hadde dvergmiisene p% BjØmsund valgt seg et tilholdssted

utenom det vanlige. Haftorn oppgir at isolerte par av arten viser sterk tilknytning 

til kolonier av andre milsefugler, og da særlig av hettemiser og 

terner. Disse hekker flatt, og ofte i myrete omgivelser. PA Bjprnsund hadde 

imidlertid dvergmåsene tilhold i en krykkjekoloni i et bratt berg, og det mi 

vel betegnes som noe nytt. Det var riktignok noen myrlendte drag i nærheten, 

men fuglene viste ikke særlig interesse for disse. 

Det er uvisst hvor lenge dvergmilsene oppholdt seg pA BjØrnsund etter 26. 

mai. Etter oppfprselen til de to individene skulle man nesten tro at de ville 

forsØke hekking. Alt var imidlertid tomt da jeg kom tilbake sent i juni. 

Summary: Unusual behaviour in the Liftle Gull. 

In May 1973 three Little Gulls, Larus minutus, of which two seemed 

to constitute a pair, were discovered in a colony of Rissa rridactyla at N. 

Bjprnsund, Co. Mpre & Romsdal. One of them disappeared quite soon. The 

other two showed a preference for a ledge on the upper outskirts of the 

Kittiwake colony, situated on a steep mountain side, and from there they 

flew out calling at the author when he approached. Theu behaviour so strongly 

seemed to indicate defence of a nest, that the ledge wns climbed and its surroundings 

examined, but with negative result. At a renewed visit to the place in 

late June the birds were no longer present. 

Pii stasjonsmØtet i Fredrikstad våren 1975 ble en enige om A lage en adresseliste 

ovcr ringmerkerne i Norge. Pii bakgrunn av de opplysningene en fAr 

inn, vil en si underspke mulighetene for S etablerc spesialgrupper som kan 

arbeide konkret med enkelte arter eller familier. De opplysningene en Ønsker, 

er: 

I. Navn og adresse, 

2. Om vedkommende er knyttet til noen orn. stasjon, 

3. Om vedkommende har nettlisens, 

4 Navn pi arter/faniilier/ordener som vedkommende arbeider med/ 

har spesiell interesse for, 

5. Om vedkommende kan tenke seg & vxre med i slike spesialgrupper. 

Alle opplysninger sendes snarest mulig til: 

NOF, Feltutvalget 

v/Olav Johansen 

6096 Runde

NORSK NAVNE- OG SJELDENHETSKOMITE (NNSK) 

i samarbeid med lokale rapport- og sjeldenhetskomiteer (LRSK) 

Siden slutten av 1950-Qrene har vi i Norge hatt en komite som har fastsatt 

norske fuglenavn. Denne komiteen ble opprinnelig oppnevnt av Norsk Zoologisk 

Forening (Navnekomiteen). Senere ble deres mandat ogsft utvidet til 

il gjelde godkjennelse av observasjoner av sjeldne fuglearter for landet. Komiteen 

har siden gilit under navnet Navne- og sjeldenhetskomiteen (NNSK). 

Opprinnelig besto komiteen av fØlgende medlemmer: Svein Haftorn, Yngvar 

Hagen. Holger Holgersen, Johan F. Willgohs og Fridthjof @kland. F. Øklands 

plass ble senere overtatt av Edvard K. Barth. I 1971 ble komiteen utvidet med 

to medlemmer, Geoffrey Acklam og Gunnar Lid. 

Da komiteen ikke har hatt skrevne retningslinjer, ble det pa styremgte i 

Norsk Ornitologisk Forening i Oslo 21. november 1974 bestemt at slike 

retningslinjer skulle utformes. G. Lid fikk dette oppdraget, og et reglementforslag 

fore18 pft QrsmØtet i Fredrikstad 11. april 1975. Det ble vedtatt at 

reglementforslaget skulle prØves i en ett-tirsperiode. Reglementet vil derfor 

ikke bli trykket i tidsskriftene før etter prØveperioden, og da med eventuelle 

forandringer. 

PA BrsmØtet i Fredrikstad fikk ogsil NNSK ny sammensetning. Etter styrevedtak 

ble sammensetningen endret til fØlgende medlemmer: Alv Ottar Folkestad, 

Holger Holgersen, Jan Michaelsen, Gunnar Lid, Viggo Ree (sekretær) 

og Peter Johan Schei. Disse har n& utarbeidet en liste over arterlunderarter 

som skal vurderes av NNSK. Et forslag til generelle retningslinjer for de 

lokale rapport- og sjeldenhetskomiteer (LRSK) i Norge er ogsh utarbeidet, 

og dette vil ogsi bli provet i en ett-itsperiode fØr offentliggjØrelsen i tidsskriftene. 

Det vil imidlertid vxre av betydning A presisere enkelte punkter i forbindelse 

med de to reglementforslagene. Fylketsldistriktets LRSK skal offisielt fungere 

som en komite. Den kan gjeme deles opp, men dette er en intern sak. 

Komiteen skal bestA av minst tre medlemmer, hvorav en er ansvarlig formann. 

Formillet er B samle observasjoner av fugl fra fylkeildistriktet for i holde 

en fortl~pende oversikt over den lokale faunasituasjonen og h bedØmme 

observasjoner av arter/underarter som er sjeldne innen fylket/distriktet. Liste 

over arter/underarter som er lokalt sjeldne vil bli utarbeidet av de respektive 

lokale rapport- og sjeldenhetskomiteene. 

LRSK skal fungere som bindeledd mellom fylkets/distriktets observatgrer 

og NNSK, Feltutvalget og Sterna. Observasjoner av arterlunderarter som 

stAr pil liste, skal videresendes til NNSK med eventuelle bemerkninger. Dette 

synes kanskje noe tungvint, men er imidlertid av meget stor betydning, idet 

de lokale komiteene i de fleste tilfeller har kjennskap til observatØren(e). 

Observatgrer som sender inn mangelfulle rapporter, vil bli kontaktet av 

Meddelelse nr. 1 fra Navne- og sjeldenhetskomit6en, NOF. 

1975. Sterna 14: 169-1 74

Fig. 1. -- Som supplement til nedskrevet vingeformel b@r ringmerkere i spesiellc 

tilfeller fotografere vingen sammen med mm-miil for dokumentasjon. Et slikt 

fotografi kan benyttes for senere kontroll av vingeformelen. Det er viktig at vingen 

ikke brcs for mye ut. Spissene av h8ndsvingfjarenc (h.f.) mai ligge langs tilnarmet 

samme linje. Bildet viser venstre vinge av en lappsanger, Pliylloscopus borealis. 

Nedskrevet vingeformel for denne blir: Innskjsering 3-5 h.f., l (+ 0,s hinddekkfjær 

(h.d.)), 2 = 5/6 (+ 5,0), 3, 4 (+ 0,s). 5 (+ 2,s). 6 (+ 8.5). 7 (+ 11,5), 8 (t 13.5). 

9 (+ 15.5,. l0 (+ 17,s). 

LRSK for eventuelle tilleggsopplysninger, og dette vil lette arbeidet til NNSK 

vesentlig. 

LRSK vil samle innscndt obsen~asjonsmateriale for regelmessig publisering 

i Sterna. Observatdrer kan imidlertid publisere egne observasjoner, men disse 

m& da foreligge i artikkelform (f.eks. om nye arter/underarter for landet). 

I NNSK skal det sitte 6 medlemmer. En person utvelges av komiteens 

egne medlemmer som sekretrer for ett eller flere &r av gangen. Sekretæren 

skal motta tilsendt materiale og formidle kontakt med LRSK. Komiteen skal 

bedomme nye arter/underarter og nye hekkearter/underarter for landet og 

arter/underarter som av forskjellige haker finnes i fglgende oversikt: 

-4 rrer. 

En H bak artsnavnct betyr at bare eventuelle hekkefunn av arten skal 

innsendes for godkjenning.

Islom l) 

Gulnebblom 1) 

Dvergdykker H 

Svarthalsdykker 

Svartbrynt albatross 

Grahodet albatross 

Storlire 

GrAlire 

Havlire 

RØrdrum 

Amerikansk rgrdrum 

DvergrØrdrum 

Natthegre 

Egretthegre 

Silkehegre 

Purpurhegre 

Skjestork 

Bronseibis 

Stork 

Svartstork 

Flamingo 

RØdhalsgBs 

TundragHs 

DverggAs 

SnØgb 

Dvergsvane 

Rustand 

Snadderand H 

Knekkand H 

Amerikansk lyngand 

Mandarinand 

Rodhodeand 

Taffeland H 

HvitØyeand 

Ringand 

Praktærfugl H 

Brilleærfugl 

Brilleand 

Harlekinand 

Islandsand 

Glente 

Svartglente 

Pallas havorn 

SteppeØrn 

Steppehauk 

Enghauk 

Vandrefalk H 

Lerkefalk H 

Aftenfalk 

Vaktcl H 

Jom f nitrane 

Dvergtrappe 

Myrrikse H 

Liten myrrikse 

SultanhØne 

PurpurhØne 

Hvitbrystlo 

Tobeltet sandlo 

Beringlo 

Alaskasnipe 

Spisshalesnipe 

Rustsnipc 

Langn. bekkasinsnipe 

Kortn. bekkasinsnip- 

Liten gulbeinsnipe 

Tereksnipe 

Svarthalespove H 

Dvergspove 

Avosett H 

PolarsvØmmesnipe 

Triel 

Ørkenløper 

Steppebrakksvale 

Storjo H 

Kanadisk hettemake 

GrØnlandsmbke 

SabinemBke 

RosenmHke 

IsmAke 

Hvitvinget svartterne 

Sandterne 

Rovterne 

Splitterne H 

Dvergterne 

Steppehgne 

Mongolturteldue 

SkjæregjØk 

SnØugle H 

Dverghornugle 

Slagugle H 

Lappugle H 

THrnugle 

Pigghaleseiler 

Alpeseiler 

BIArAke 

Isfugl H 

Bieter 

Amursvale 

Dverglerke 

Kalanderlerke 

Hvitvinget lerke 

Topplerke H 

Stor piplerke 

Markpiplerke 

Sibirpiplerke 

Sitronerle 

RØdhodevarsler 

Rosenvarsler 

Pirol 

Rosenstær 

Alpejernspurv 

Sumpsanger 

Elvesanger 

Gresshoppesanger H 

Vannsanger 

Myrsanger 

Trostesanger 

Hauksanger H 

RØdstrupesanger 

Bonellisanger 

BN nsanger 

Gulbrynsanger 

Fuglekongesangcr 

Østsanger 

RØdtoppet fuglekonge 

HalsbAndfluesnapper 

Svartstr. buskskvett H 

Svart steinskvett 

Steintrost 

Svart rodstjert H 

SØrlig nattergal 

GrAkinnet skogtrost 

Amerikansk skogtrost 

GrBstrupetrost 

Svartstrupetrost 

171

Steppebruntrost Blil tykknebb 

Sibirirost 

Kornspurv 

Gulltrost 

Hvi thodespurv 

Gulirisk 

Dvcrgspurv 

Gul tykknebb 

Sibirspurv 

1) Gjeldcr ikke utfargete fugler i sommerdrakt. 

Brunhodespurv 

Svarthodespurv 

Sangspurv 

Underart er. 

Mellomskarv Sakhalinmyrsnipe Sibirgransanger 

Nordrussisk hØnsehauk Rodhalet tornskate Mellom-eur. blastrupe 

RussevBk Sibirvarsler Islandsk rØdvingetrost 

Sibirvandrefalk Steppevarsler GrØnlandsgrAsisik 

Islandsdvergfalk Sibirmoller Liten gråsisik 

GrØnlandsmyrsnipe SØrlig gransanger Hornemanns sisik 

Observasjoner av artcrlunderarter som opptrer pA et unormalt tidspunkt 

skal sendes NNSK. LRSK vurderer i hvert enkelt tilfelle hvilke observasjoner 

av dcnnc kategori som skal videresendes NNSK. 

Komiteen skal gjennomgå og bedomme observasjoner (= alle typer av 

registreringer) til gruppene godkjent (belegg foreligger, publiseres med *; 

belegg mangler, publiseres mcd O), avventes og ikke godkjent. For at en 

observasjon skal godkjennes, krcves enten beleggmateriale (selve fuglen(e), 

fjrer eller andre deler av fiiglen(e), reir, egg, eggskall, fotografi(er), filmopptak 

eller IpdbBndopptak) eller utfØrlig beskrivelse. 

Sekretmen i NNSK skal Brlig sammenfatte en kort rapport til Sterna over 

ferdigbehandlete saker. 

I Sterna 13: 216 (nr. 4 1974) ble det presentert en ufullstendig oversikt 

ovcr dc lokale rapportkomiteene i Norge. Det er i dag opprettet lokale 

rapport- og sjeldenhctskomitker for alle landets fylker, og oversikten over 

kontaktpersoner ser nå slik ut: 

Bstfold: Geir Hardcng, Boks 109, 1620 Gressvik. 

Oslo/Akershus: Ole W. RØstad, Zoologisk Institutt, Postboks 1050. Blindern, 

Oslo 3. 

Hcclmark: Kjell A. Kristiansen, Postboks 455, 2301 Hamar. 

Oppland: Erik Sorgendal, Reichweinsgt. 26, 2600 Lillehammer. 

Buskerud: Torgrim Breiehagen, 3570 Ål. 

Vestfold: Karl Petter Gade, Postboks 153, 3201 Sandefjord. 

'I'elcmark: Andreas Cleve, Postboks 1076, 3701 Skien. 

Aust-Agder: Ole K. Spikkeland, Heimdalsveien 9, 4800 Arendal. 

Vcst-Agder: Kåre Olsen, Brekne, 4563 Borhaug. 

Rogaland: Thorleif Thorsen, Postboks 366, 4300 Sandnes. 

Hordaland: Gunnar Langhelle, Zoologisk Museum, Muskplass 3, 

5014 Bergen - Univ.

Sogn og Fjordane: Rudi Hjermann, 5842 Leikanger. 

MØre og Romsdal: Olav Johansen, 6096 Runde. 

SØr- og Nord-Trandelag: Nils Rav, Universitetet i Trondheim, Zoologisk 

institutt, Rosenborg, 7000 Trondheim. 

Nordland: Harald Misund, Haakon 7. gt. 105 c, 8000 BodØ. 

Troms: Wim Vader, TromsØ Museum, 9000 Troms@. 

Finnmark: Rolf Randa, Langvasseid, 9910 BjØrnevatn. 

Det presiseres igjen at ingen observasjoner skal sendes direkte til NNSK. 

Alle observasjoner, ogd av arter/underarter som star pa listen utarbeidet av 

NNSK, skal sendes til de respektive lokale rapport- og sjeldenhetskomitiene. 

Hva bk observatØren(e) notere seg? 

Til hjelp for dem som ikke er sikre pii hva som bØr være med i en 

beskrivelse av en fugl som stAr pA listene til NNSK eller LRSK, er det her 

satt opp punkter som kan vare til hjelp. hentet fra en publikasjon av den 

svenske sjeldenhetskomitien i V& Fdgelviirlrl 33: 105-107 (1974). 

Art. antall, kjgnn og alder. 

Datum for observasjonen. Glem ikke iirstillet ! Likeledes tidspunktet. Hvor 

observasjonen er gjort. Oppgi gjemc koordinater. Beskrivelse av biotopen. 

Observasjonsavsianden. Flygehgyde, evt. om fuglen ble sett sittende1svØmmende. 

Optikk. Vær- og lysforhold. Om fuglen(e) var i selskap med andre 

arter. StØrrelse og hvordan stØrrelsen er blitt bestemt. Bevegelses- og flygemate. 

Lyd. UtfØrlig beskrivelse av fjardrakt, nebb- og benfarge, vingemØnster 

i flukt, oppfØrsel etc. Tegn helst feltskisse! Hvis andre andre arter er tilstede, 

bruk disse som sammenligningsgrunnlag. 

Glem ikke å notere obsewatØren(e)s navn, adresse og evt. telefonnr. 

Lydbhnd, fotografier eller annen dokumentasjon bØr sendes inn sammen 

med feltrapporten. Det er av stor betydning at observatØrene skriver tydelig. 

Unngii blyantskrift, da flere innsendte rapporter skal fotostatkopieres for 

sirkulasjon blant komitemedlemmene. 

Alle typer av registreringer skal bedØmmes av NNSK og LRSK. Dette omfatter 

ogd ringmerkete fugler. Ringmerkere vil av og til fB fugler i handen 

som kan være vanskelige 5 bestemme. Under feltarbeid mangler ofte tilstrekkelig 

litteratur, og det er derfor av svært stor viktighet at det blir nedtegnet 

fullgode og utfyllende data for senere bestemmelser. En viktig faktor 

i denne sammenheng er ogsi fotograferingsutstyr, som de fleste ringmerkere 

i den senere tid har benyttet seg av. 

En totalbeskrivelse (med supplerende fotografier) ber utfares i forbindelse 

med enhver fugl som er vanskelig h bestemme (kjønn. alder eller art/ 

underart).

Totalbeskrivelse omfatter: 

A. Beskrivelse av fjairdrakten (overside inkl. hode, underside, vinge, hale) 

og øvrige kroppsdeler (bein, nebb, gye, munnparti). 

B. Mål og vekt (+ kondisjonsavlesning). 

C. Vingeformel. 

For j: kunne gi en utfyllende totalheskrivclse kreves det at man kjenner 

til de forskjellige deler av fjrcrdrakten. Metoder for mhlinger er beskrevet i 

de fleste IiåndbØker for ringmerkere, blant annet hos Svensson (1970: Identification 

Guide to Eitropean Passerines). I dag har man mer og mer g8lt 

over til h lese av vinge- og halemhl til naermeste hele mm, tars- og nebbmil 

til niermeste lialve mm. Å skrive en vingeformel er av meget stor viktighet, 

og ogsii dette er omhandlet i flere av hjindbgkene. Williamson (1967-68: 

Identificatiort for ringers) og Svensson (1970) beskriver en metode der man 

miler avstanden fra hver av hhndsvingfjierspisscne til vingespissen til niermeste 

halve mm. En vingeformel bgr ogsi fotograferes, som flere av Øvrige 

kroppsdeler (f.eks. hale, bein, hode), og helst sammen med et mm-mlil 

(linjal), slik at man eventuelt kan utfØrc senere miilinger fra fotografier. 

Det er

SMÅSTYKKER 

I. Murvdk hekker pci Vestlandet. - Den 22. mai 1972 fant jeg i nærheten 

av Haugesund et rovfuglreir som inneholdt 3 egg. Da fuglene viste seg, kunne 

de artsbestemmes som musviik pii de mjauende skrikene, den mØrkebrune 

fjærdrakten, og de lyse flekkene under vingene. Begge makene var av den 

mØrke fasen. 

I 1973 inneholdt reiret 3 egg den 15. april. Med hensikt ble ikke reiret 

oppspkt igjcn fØr 22. juni. De 3 ungene var da snart flyveferdige. Tar en det 

meste av ungenes reirtid pluss den rugetid som er oppgitt, finner en at eggleggingen 

har funnet sted like fØr fØrste besØk. Dette skulle være uvanlig 

tidlig for musvbk. 

I fØ1ge faglitteraturen og andre kilder er dette det fØrste kjente hekkefunn 

av musvlk pA Vestlandet. Reiret var en snau meter i diameter og pyntet med 

friske ospekvister. Biotopen er «Østlandsk» med stprre sammenhengende skoger 

av storvokst furu og gran. Det er en del lpne hogstflater omkring, og vegetasjonen 

er frodig for Vestlandet & være. 0gsA andre typiske ((Østlandsarter)) 

som svartspett og fiskeØrn er observert her i hekketiden. - Jens Erling 

Fr6iland Jensen. 

2. Uvsangerreir i granplante. - Undcr 5 X 5 km kartlegging den 25. mai 

1974 oppdaget jeg sammen med John Skiiland to IØvsangere som samlet reirmateriale, 

ph Gudland i SØr-Rogaland. For A fb hØyest mulig hekkekode 

fulgte vi etter fuglene, som flØy i nesten rett linje mot en granplante i et lite 

plantefelt. Da den ene av fuglene begynte l synge, var arten sikker. 

Stedet Gudland besthr av to nedlagte bruk, hvor jordene stort sett er tilplantet 

med gran. Vi fant reiret i plantefeltet pi et trekantet lite jorde pl 

150-200 mz, avgrenset pii den ene siden av en bekk med Igvskog bak, en 

liten knaus og en rekke hØye grantrær. Reiret ble funnet i planterekken 

naermest de hØye granene. Jordet er fuktig, hovedsakelig dekket med mose, 

men med en del gress innimellom. 

Reiret var nesten ferdigbygget da det ble funnet 22. mai, det gjensto bare 

finarbeid med reirskiilen. Den 1. juni var der 2 egg, 16. juni 6 egg, og etter 

at ungene var flayet ut, 18 1 egg igjen. - Reiret, som var overbygget, 18 i en 

tett granplante p& 91 cm og var plassert 36-40 cm oppe i denne, ute pk 

en gren. Baksiden av reiret Il 5,s cm ut fra stammen, forsiden 15 cm. Innflygingshullets 

diameter var ca. 3,9 cm. Ytre mal, fra innflygingshullet til 

baksiden av reiret 10 cm, bredden av reiret 9 cm og hØyden (bunnltak) 8 cm. 

Indre mil, fri innsiden av flygehullet til bakveggen 6,s cm, dybden av rcirskiilen 

3 cm. (Alle mfil er ca. da en del stri var lengre, og reiret noc ujevnt.) 

Reiret var hovedsakelig bygget av gresstrh, men med litt mose innimellom. 

Alt var flettet godt sammen. Selve reirskilen var utformet av fine sir8 og 

faret med ull og ca. 10 sml fjær. - Geir Olav Toft. 

3. Vendehals som hekkefugl i Saltdal, og litt om /laggspett som predator 

pi vendehals. - Vendehalsen skal i fØlge litteraturen hekke sprcdt nordover 

til Drevja ved MosjØen. Bortsett fra at 3 vendehalser ble observert i Valnes-

fjord viiren 1967 og et par eksemplarer er sett i Øvre Pasvik, er ikke arten 

notert nord for MosjØdistriktet. Fra Rana er ingen obs. offentliggjort. 

Det var derfor merkelig at vendehalsen i 1964 etablerte seg som hekkefugl 

nord for Saltfjellet, nærmere bestemt pa Nordnes i Saltdal (nacr 67" N). 

Den benyttet her en av de mange fuglekassene skolestyrer Kare Nordnes 

har satt opp. Fuglene har siden kommet tilbake hvert Ar, og i fØlge Nordnes 

hekker ni sannsynligvis flere par i dette omrAdet. 

Den 30. mai 1974 fant jeg et vendehalsreir i en stierkasse i furuskog ca. 

2,s km sØr for Rognan (og 20 km nord for Nordnes). Det var 5 egg i reiret, 

4 fra vendehals og I fra kjØttmeis. Vendehalsen la seinere 8 egg til, slik at 

den fikk 12 egg i all. 

Den 20. juni var det klekking i kassen, men ved kontroll viste det seg at 

det bare var 5 unger og 1 egg i reiret. Mens jeg sto under treet. dukket en 

flaggspett $2 opp og satte seg pi kassen. Straks slo det meg at her var ungergveren 

ute og for. I ergrelse jaga jeg spetten, og den trakk seg motvillig 

bort. Jeg satte meg ni 40-50 m unna, og det gikk ikke mer enn ca. 10 min. 

fØr flaggspetten var ved holken igjen. Raskt smatt den inn i reiret og kom 

like etter ut igjen med to unger i nebbet. Den flay straks bort og viste seg 

ikke den neste halvtimen. Ved kontroll 29. juni var reiret tomt. Bare klekkeskall 

18 igjen. 

Det er kjent at flaggspetten har tatt egg eller unger fra IØvmeis, toppmeis, 

stjertmeis, bokfink, pilfink, skogdue og ekorn. Den kan da Øyensynlig ogsA 

plyndre vendehalsens reir. 

Det kan nevnes at flaggspettbestanden var forholdsvis stor i omradet. Det 

var invasjondr i 1972173, og etter en liten nedgang vinteren 1973/74 vokste 

bestanden sterkt utover sommeren og hØsten 1974. 

Vendehalsen viste seg ikke mens flaggspetten plyndra reiret. Den var 

forresten sv~rt sky. Bare fØrste gangen jeg kleiv i treet sii jeg fuglen lenge 

nok til A fil bestemt arten. En mAltrost hadde reir ved foten av treet, og nlr 

den varsla, fløy vendehalsen sin veg med en gang og holdt seg alltid ute av 

syne mens jeg var ved reiret. I fØlge Haftorn (1971) trykker rugefuglen hardt 

pii reiret. 0. og G. Osaland (Sterna 1967) understreker det samme, men dette 

kan da ventelig variere sterkt fra par til par. - Jolian Åge Asphjell. 

SUMMARIES 

1. A nest of Birreo brrrco found in Muy 1972 near Haugesund seems to be 

thc first recorded breeding of this species in W. Norway. 

2. A nest of Pliylloscopus trocliilus, found in May 1974 at Gudland in Co. 

Rogaland, SW-Norway, was built on a branch of a spruce about 3 ft. 

tall, 3640 cm above the ground. Tlie covered nest was separated from 

the trunk by an interspace of 5% cm. 

3. Since 1964 the Wryneck, Jynx torquilla, has been breeding regularly in 

Saltdal, Co. Nordland, N. Nonvay (67" n.lat.). - On 20th June 1974 

a Great Spotted Woodpecker, Dendrocopos major. took two young from 

a Wryneck's nest near Rognan. Later on it took the whole brood.

Svein Haftorn: «Norges Fugler» 

TILBUD FRA UNIVERSITETSFORLAGET 

Fra Universitetsforlaget har Norsk ornitologisk forenings medlemmer fått 

et meget gunstig tilbud på handboken ((Norges Fugler* av Svein Haftorn 

(1971). Ordinier utsalgspris er 160 kroner, men forlaget gir 40 Vo rabatt, 

slik at netto pris blir 96 kroner. 1 tillegg kommer portoutgifter med 10 kroner, 

altså tilsammen kr. 106,OO pr. medlem. 

De av medlemmene som Ønsker å sikre seg et eksemplar av denne håndbok 

til redusert pris, bes sende kr. 106,OO til N.O.F., Stavanger Museum, 4000 Stavanger, 

postgiro 81 57, innen den 15. november 1975. Bare medlemmer 1975, 

dvs. de som har betalt sin kontingent for innevierende tir, vil få kjØpt boken, 

og hvert medlem flr bare kjØpe l eksemplar. De som har sendt inn belØpet 

tidligere, behØver ikke bestille på nytt, men de som har sendt inn bestilling 

uten B sende penger, må betale fØr bestillingen blir gyldig. 

Tilbudet er et engangstilbud og gjelder bare til den nevnte frist 15. november. 

Bestillingene blir da fra foreningens kasserer sendt inn samlet til forlaget, 

som besorger boken sendt direkte til kjØperne. 

FARGEMERKTE HVITKINNGJESS OG SMÅVADERE 

I 1973 ble det ringmerket 350 hvitkinngjess pl Svalbard, og flere ventes merket 

i Skottland vinteren 1975-76. Gjessene er også merket med gul plastring med 

3 bokstaver i svart, lesbare med teleskop pk inntil 200 m. Av de 350 er hittil 

343 gjenkjent i Skottland og 27 i mai 1975 i Nordland. Se etter slike gjess på 

norskekysten, i september-oktober og mai fØrst og fremst. Opplysninger om 

antall, tidspunkt og trekkretning for hvitkinngjess er av interesse ogs' a om 

fuglene ikke er merket. (The Wildfowl Trust, Slimbridge, Gloucester GL2 

7BT, England.) 

En del småvadere er sommeren 1975 ringmerket og farget med gult på 

kropp og vingeunderside på NE-Grenland (sandlo, stcinvcnder, myrsnipc og 

sandlØper). Det er mulig at noen av disse trekker langs den norske vest- eller 

s~rvestkyst. (Hans Meltofte, Ericavej 32, DK-2820 Gentofte, Danmark.) 

Opplysninger kan sendes direkte til adressene ovenfor, eller til Sterna's 

redaksjon for videreformidling.

NÆRSTUDIER 

. . 

Forhandlere: Optiske forretninger over hele landet. 

Importør: Ronos Optikk A/S, Thv. Meyersgt. 34, Oslo 5.

Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?