Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA

Bind 14. hefte 3 September 1975

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum.

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger

Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrad

INNHOLD

Ingvar Spiiikcland: Fra fuglelivet i Grandefjrera.

Spr-TrØndelag, i 1974 ........................................ 113

Olav Hjeljord og 0. Mobriten: Huhrocn i Nurncdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177

Lcif Sandgrcn: Fiigclobservationer i Varangeronirådet juli 1973 . . . . . . . . 130

Kjell Mork: Bigami - og to kull i same scsong - pavist hos fossekall . . 131

Olav Johansen: Faunistisk rapport fra MØre og Romsdal 1473-74 . . . . . . 135

Jolian Sirncs og Rolf S. Svendsen: Fuglcfaunaen i Halsvågen,

Lcknes i Lofotcn. 1974 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

H. Holgcrsen: Ringmerkingsoversikt 1973 . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IS5

Kårc Olsen: Faunistisk rapport fru Vest-Agder 1970-74 . . . . . . . . . . . . . . 161

Oyvind G jcrdc: Dvcrgmåsc på B j4rnsund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

Viggo Rce: Norsk navne- og sjcldcnhetskornite (NNSK) . . . . . . . . . . . . . . 169

Forcningsnytt ................................................. 146

For ringrncrkcrc ............................................ 166, 168

Smhstykker ................................................... 175

Forside: Dvergsnipe. Calidris ininura. Foto: Svein Eflelantl.

ISSN 0039- 1247

AKTilTRYKKERiET I STAVANGER


FRA FUGLELIVET I GRANDEFJÆRA,

SØR-TRØNDELAG, I 1974

Ingvar Spikkeland

I perioden mars-oktober 1974 ble fugleproblemet pii Ørland Flystasjon i

Sør-Trøndelag undersøkt som et ledd i arbeidet med ii bekjempe fugleplagen

pii flyplasser. Det viser seg at de fleste kollisjoner mellom fly og fugl inntreffer

i trekktidene, srlig om høsten, og det er derfor av interesse ii ha

kjennskap til trekkels forløp for de forskjellige arter. For i3 fS informasjon

om dette foretok jeg regelmessige fugletakseringer i Grandefjæra pii Grlandet

i den tida jeg var stasjonert pii Ørland Flystasjon. Jeg konsentrerte meg først

og fremst om de artene som hadde tilhold i selve fjisreomriidet, dvs. vadefugler,

milker og en del ender, og i det følgende vil jeg presentere noen av

resultatene fra denne undersØkelsen.

Jeg takker vitenskapelig konsulent Gunnar Lid og fagkonsillent Peter

Johan Schei for kritisk gjennomlesing av manuskriptet.

Omrildebeskrivelse.

Brlandet er ei flat halvøy ved munningen av Trondheimsfjorden. Store

gruntvannsomrAder omkranser halvøya, og ved lavvann er det betydelige

arealer som tørrlegges. Omrider av denne størrelse og type har vi ikke mange

av her i landet, og (drlandets fjæreområder omfatter trolig de stØrste og viktigste

vitmarker i hele Trøndelag.

Grandefjæra danner det største sammenhengende fjisreomriide pi Ørlandet.

Den ligger pii halvøyas vestside, ca. 1,5 km vest for Ørland Flystasjon,

og er 6 7 km lang (fig. 1). Innafor fjæreomriidet er det store oppdyrkede

arealer, som flere steder gjir over i mer sumpig mark etter hvert som en

nærmer seg sjøen. Selve fjæra danner ved lavvann et flere hundre meter

breitt belte nesten hele strekninga fra Garten i sør til Øya i nord. Dzn sørlige

delen av omriidet, som tidligere besto av et ca. 2000 dekar stort myr- og

sumpomriide, er nii oppdyrka. Siden disse arealene ligger like over havniva,

er det blitt satt opp en demning mot havet, og et spesielt system sØrger for

at vann ikke renner inn i omriidet ved flo.

Da jeg hadde begrensa tid til rildighet, var det ikke mulig A gii over hele

fjsn ved hver taksering. Jeg valgte derfor d taksere i et 1,5 km langt omriide

omtrent midt i Grandefjæra (fig. I). I dette takseringsfeltet er de fleste av

fjæreomradets forskjellige biotoper representert. De store sand- og mudderflatene

er typiske for Grandefjæra, men mange steder er det dessuten mye

rullestein av varierende størrelse (fig. 2). Innerst i fjæra. i den nordlige delen

av takseringsfeltet, ligger en liten dam som ved flo tiar direkte forbindelse

med sjøen (fig. 8). Her kan til sine tider nesten hele Grandefjsras vaderfauna

være representert, foniten en del ender og mhker.

1975, Sterna 14:113-126

113


Fig. 1. Kart over Grande

fjæra. Taksenngmmrkdet

er angitt. Ved Iawann bur

ornriidcnc innafor den

svakt opptrukne linja t@rrlagt.

- Map o/ Grande-

/ j a . Censused area is

marked. At low tide the

area ~vitlrin the light continuous

line is above water.

Metoder.

Ilen fgrste takseringa ble utført 19. mars, og den siste 22. oktober. Omritdet

ble vanligvis taksert en gang pr. uke, men i april ble det av forskjellige Sirsaker

bare foretatt ei taksering. Dessuten ble det ikke taksert siste uke i mai,

første uke i juni og førstc uke i september. Det blc forgkt d telle alle fugler

som hadde tilhold i fjæresonen, og for oppnh dette gikk jeg en del p& kryss

og tvers innen det avmerkede feltet (se fig. 1). Fugler som passerte over omradet,

ble ogsa registrert i den grad de lot seg artsbestemme. PA sjøen utenfor

lå det ofte mye andefugl, mcn det ble lagt mindre vekt ph h telle dem, da

forskjellige faktorer, f-eks. hØye bølger, lett kunne gjØre resultatene usikre.

Noen arter, sarlig grhgits, gravand, stokkand, brunnakke og krikkand, var

imidlertid sterkt tilknytta littoralsonen, og disse ble derfor tatt med i tellingene.


Resultater og diskusjon.

Hadde det vzrt mulig, burde en selvsagt undersØkt Iiele fjaereomrldet, og

ikke bare en del av det. En ville da ha fiitt stØrre materiale og dermed kunnet

trekke sikrere konklusjoner. Det er likevel rimelig A regne med at det til

vanlig vil viere god overensstemmelse mellom. artssammensetning og antall i

hele fjrereomrldet og i en representativ del av det.

I Igpet av takseringsperioden observerte jeg 76 forskjellige fuglearter i

.Grandefjaera. Disse er satt opp i tabcll 1. samtidig som opplysninger om

forekomst, hyppighet og hekkeforhold er angitt. I fig. 3 er det vist hvordan

antall observerte arter fordeler seg pl forskjellige mitneder. Flest arter ble

sett i august/september, dvs. under det mest intense hØsttrekket. At bare

20 arter ble sett i april, skyldes nok at bare ei taksering ble utfgirt den mlneden.

Den kvantitative sammensetninga av fuglefaunaen forindra seg ganske mye

i IØpet av takseringsperioden. Mest i~ynefallende var de store svingningene i

antallet av forskjellige vadefugler og ender. Det gjennomsnittlige antall fugl

pr. mlned av 18 forskjellige vadere og 5 ender er vist pa figurene 4-7. Dessuten

er det stØrste antall fugl observert hver mbned angitt med tall pii figurene.

Mange arter forekommer i mye storre antall under h~sttrekket enn under

vartrekket. For flere arters vedkommende, saerlig vadefugler, er nok arsaken

til dette delvis at de har en annen trekkvei om vlren enn om hosten.

Fig. 2. Deler av takscringsomrAdet sett fra @r. - Vietv frotri flre sourli o/ parts of

flle censused area.

115


Vartrekk.

Siden observasjonsmaterialet for april er ufullstendig, er det vanskelig B

vurdere vartrekkets forlgp. Det ble ikke registrert noen stor Økning i individantallet

i I~pet av varen, men det foregikk likevel et tydelig trekk av enkelte

arter.

Fjrereplytten opptriidte tallrikt ved fØrste taksering (19. mars), men var

seinere fbtallig og ble siste gang sett 21. mai (7 ind.). I Brckstadfjiera ph

Ørlandet ble det imidlertid sett en flokk pi over 500 fjæreplytt 5. april.

Myrsnipas vbrtrekk foregikk hovedsakelig i mai, og den 16. mai blc 40 ind.

sett. NBr en sammenlikner med hosttrekket, mB en likevel si at myrsnipa

var overraskende fåtallig i 1Øpet av \.gren. Stor vinterdØdelighet er selvsagt

en arsak til dette, men en annen brsak synes fi vere at vårtrekket har et noe

annet forlØp enn IiØsttrekket. Myrsnipu forlater nemlig vinterkvarterenc

sviert seint, og fuglene har derfor liten tid til radighet dersom de skal nil

hekkeplassene til vanlig tid og raster av den grunn mindre enn om hgsten

(NØrrevang 1955).

Polarsnipa, som var tallrik under hgsttrekket, ble sett i bare lite tall i IØpet

av varen, og dette dreide seg om oversomrende individer (se nedenfor). Gluttsnipe

ble sett bare en gang under vfirtrekket (3 ind. 15. mai), og det samme

gjelder dvergsnipe (4 ind. 21. mai).

Lappspove ble registrert i ganske stort antall i mai, med flest observerte

individer i IØpet av hele takseringsperioden den 6. mai (90 ind.). Antallet av

storspover holdt seg noksa konstant gjennom hele viiren, uten at noe spesielt

trekk ble registrert, niens smbspovc ikke ble observcrt i det hele tatt.

Tjelden hadde en tydelig trekktopp i april, da 134 ind. ble talt opp. Sandloen

var derimot fatallig, og det ble ikke registrert noen Økning i antall

individer i IØpet av varen. Ogsb vipe og heilo var fiitallige i fjæreomrfidet,

men disse artene opptrbdtc imidlertid i stort antall p& dyrka mark. En flokk

pB ca. 200 heilo ble sett pfi Ørland Flystasjon 10. mai, mens vipa opptradte

i flokker p& maksimalt 300 ind. pfi flystasjonen i mars.

Det ble registrert liten ~kning i antallet av forskjellige andefugler. Bare

stokkand og gnvand opptrådte særlig tallrikt, i stØrst antall henholdsvis i

mars og april. Grfigfis ble ikke observert pa vartrekk i Grandefjæra, men ved

andre anledninger ble denne arten sett utenfor Grandefjlera, b1.a. en flokk

pi ca. 200 ind. over Ørland Flystasjon 16. april.

Sommerobservasjoner.

To flokker av polarsnipe p& henholdsvis ca. 20 og 30 individer hadde tilhold

i Grandefjiera hele sommeren. Dissc var trolig unge, ikke kjgnnsmodne fugler.

De fleste beholdt den gr8 vinterdrakta hele sommeren igjennom, men noen

fugler fikk en svak rgdfaqe pa brystet.

Biide brushane og myrsnipe hadde tilhold ved brakkvannsdammen. Hekking

ble ikke konstatert, men etter oppfØrslen h dØmme hadde minst ett par myrsnipe

og tre-fire par brushane reir der. Dessuten hadde brushanene en lekeplass

ved dammen, og 20-30 haner ble observert der 18. juni.


antall A

Fig. 3. Sesongvariasjoner i antall

fuglearter observert i Grandefjara

i perioden man-oktober 1974. -

Seasonal ipariaiion in nurnber of bird

species observed at Grandefjmra in

rlie period Morcli-October 1974.

Ei svØmmesnipe ble sett ved brakkvannsdammen 18. juni. Fuglen hadde

sommerdrakt. Antagelig dreier det seg om et oversomrende, ikke hekkende

individ, da sv~mmesnipa normalt skulle være i gang med hekking pi denne

tida.

En gulnebblom ble sett 24. juli under svært gode observasjonsforhold. Like

i nærheten av den li to storlommer og en smblom, slik at jeg hadde god

anledning til A sammenligne stgrrelse, nebbfasong og ncbbfarge hos de tre

artene. Gulnebblommen hadde ((vinterdrakt* og ble derfor artsbestemt fØrst

og fremst pi grunnlag av det gule og kraftige. litt oppadbØyde nebbet. Si%

langt jeg kjenner til, er det tidligere ikke gjort noen sommerobservasjoner

av denne arten i SØr-Norge.

Flere lommer, både storlom, smilom og ubestemte (storlom eller islom), ble

sett gjentatte ganger i IØpet av sommeren. De observerte sm5lommene kan muligens

ha vært streifindivider fra Øygruppa Tarva, som ligger noen kilometer

nordvest for Grandefjxera. Hekkebestanden der var i 1971 fem par (Gjellan

og Ekker 1972).

SjØorre ble sett pA sjØen utenfor fjæra hele sommeren, med unntak av et

par uker medio juni. Det var bare hanner B se, og antall individer varierte

fra 1 til 20. Svartand ble ogsa med sikkerhet observert noen ganger i juli og

august, som oftest 1-2 individer.

Hbsrtrekk.

Allerede i juli ankom de fØrste trekkgjester. Storspove og smispove var

blant de fØrste og opptridte i maksimalt antall 19. juli (henholdsvis 140 og

85 ind.). Seinere avtok antallet raskt. De fQrste smispovene viste seg allerede

18. juni.

Lappspoven hadde en trekktopp 31. juli, da 25 ind. ble sett. I september

ble og& noen registrert, mens ingen ble sett i august. Siden lappspoven var


Gragas

- Gravand Fig. 4. Sesongvariasjoner i

..

antallet av 5 arter ande-

35 34

"

fugler i Granrlefjæra i

.* pcriodcn mars-oktober

.. 1974. Variasjonen er vist

grafisk vcd gjennornsnitlsantallet

observert hver rna-

"

ned, og dessuten cr sc-

"

sangvariasjonen i stØrsle

"

Krikkand

antall fugl iakttatt vcd en

taksering angitt. - Scasottal

varialion ita iiumbers

of five species of the fatnily

Atiatidae observed al

Grandefjmra in rlte period

O

m hlarch-October 1974. Voriation

in nutttbers is

.~lton~n by tlie mean nurnhcr

obserred eacli montlr

i "i viI ,,ilI ;x i as >vell as the maximum

VAN ED

ttumber observed.

tallrik pi vhren, var det overraskende at sii fii fugl ble sett under hØsttrekket.

Det samme ble forØvrig registrert i Sola SjØ på J~ren (Bakke 1972). Ogsd

i Presterodkilen ved TØnsberg er lappspoven mest vanlig under vdrtrekket

(Norderhaug 1963), mens Haftorn (1971) skriver at lappspoven «sees sparsomt

i Spr-Norge under vtrtrekket, langt oftere under hØsttrekket». - En

svarthalespove ble observert 10. september, og det var den eneste observasjonen

jeg hadde av den arten i IØpet av takseringsperioden.

Dct var en markert trekktopp av polarsnipe og myrsnipe 31. juli, og dette

var nesten utelukkende fugler i sommerdrakt. Det ble registrert bare dennc

enc trekktoppen av polarsnipe, selv om de aller fleste individer (ungfuglene)

av denne arten trekker i august/septcmber (Haftorn 1971). Myrsnipe derimot

hadde i tillcgg til trekktoppen i juli ogsa en trekktopp 10. septembcr, da 500

ind. ble talt opp. Nesten alle disse hadde hdstdrakt. Dvergsnipe var vanlig

under hosttrckket, og flest individer (42) ble registrert 3. septembcr. Dvergsnipene

holdt nesten utelukkende til ved den fØr omtalte brakkvannsdammen.

To temmiiicksniper ble sett i den innerste delen av fjom 26. august.

RØdstilkcn holdt til i fjrcra i ganske konstant antall utover hosten, men

syntes ii bli mer tallrik i oktober. Ilette stemmer bra med undersØkelser i

Sola Sjg, Rogaland (Bakke 1972). Rodstilken overvintrer forovrig nesten drlig

i fjzreomrddene pil Ørlandet (R. Dahlby per-medd.), men dette gjelder


muligens den islandske underarten (Haftorn 1971). Gluttsnipa var relativt

flitallig under hØsttrekket, i stØrst antall 10. september (13 ind.). Under

takseringene ble fire sotsniper sett, tre den 29. august og en den 17. september.

Bare en grgnnstilk ble observert i løpet av hØsten (20. august). BrushØns

opptriidte i store flokker pi jordene omkring pli Ørlandet, men ble sjelden

sett i selve fjrereomriidet. Denne arten er derfor ikke tatt med i fig. 6. En

flokk pi ca. 500 ind. ble sett pli Ørland Flystasjon 21. august, og pil denne

tida var trekket av brushøns mest intenst. Det synes som om flokkene av

brushons som opptrer p& Ørlandet, gjennomgliende er stØrre enn de flokker

som forekommer f.eks. pii Jæren. Bemhoft-Osa (1967) skriver at brushanen

passerer Jreren pli høsttrekk i ((ganske sms flokker».

I IØpet av august og september ble det sett en del enkeltbekkasiner i fjæra,

i størst antall 17. september (16 ind.). Nfi byr ikke fjæreomrildet p& helt gode

trekklokaliteter for denne arten, som helst vil ha sumpige og vegetasjonsrike

, SANDLO

Fig. 5. Scsongvnriasjoncr i

antallet av 6 arter vadere

i Grandefjæra mars-oktober

1974. - Seasonal variation

in nurnbers of Oystercatchers

and live species o/

the larnily Cl~aradriidae

observed at Grandefjlera

in tlie period Marclt-Ociober

1974.

O C

. - STEINVENDER

I '.

TUNDRALO

.

I11 IV v VI VI1 VI11 IX x

MANED

J.


.,

STORSPOVE

14 S 13 13

c

: LAppspO@~2 o

"

SMISPOVE 0-

-

RODSTILK

7 40 12 27

GLUTTSNIPE '2 O-

200

30

5 13 O

POLARSNIPE

L : 1

Ill 'V v VI, VI1 VI11 IX X

MASED

Fig. 6. Sesongvariasjon i

antallet av l l arter i snipefamilien

i Grandefjæra

mars-oktober 1974. -

Seasonal variation in numbcrs

of Il species of the

farnily Scolopacidae observed

at Grandefjm in rlie

period March-October

1974.

omrider (Norderhaug 1963). Myromridene pi Ørland Flystasjon er bedre

egnet i si henseende, og der opptrhdte arten svrert tallrik, btide under vArog

hØsttrekk.

Overraskende nok ble det ikke registrert noe hØsttrekk av tjeld. Etter at

ungene hadde lært å fly, avtok antallet av tjeld gradvis utover hØsten. Liknende

forhold er observert i Sola SjØ (Bakke 1972). Siden hovedtrekket

normalt er i august/september. rna mangelen p& trekkobservasjoner i Grandefjreri

i den tida skyldes at fuglene bare flyr forbi uten A raste. Dette stemmer

godt med Haftorns (1971) beskrivelse av trekket.

Vipe og sandlo opptrådte i stprst antall i slutten av august (270 sandlo 20.

august), mens heiloen hadde en trekktopp 3. september (350 ind. i en flokk).

Det st6rste antall tundralo (40 ind. i en flokk) ble registrert 19. september.

Det ble ikke registrert noe trekk av steinvender. To par steinvendere hekket

i fjiereomrAdet, men etter at ungene var kommet pa vingene, forsvant disse


fuglene, og ingen steinvendere viste seg seinere. Dette var noc overraskende,

da steinvenderen pii Jacren passerer i stort antall om hØsten (Haftorn 1971).

Griigiis forekom tallrikt under hglsttrekket. En flokk p& 120 ind. hadde

tilhold i fjæreomradet 29. august. Trekket begynte forovrig svært tidlig. Allerede

25. juli ble det fortalt meg at den fØrste gbseflokken var sett over Ørland

Flystasjon, og dagen etter, i tidsrommet 09.30-10.30, SA jeg tre flokker, hver

pi ca. 50 fugl, som passerte Ørlandet pii veg mot sØr. Selv om sikker artsbestemmelse

ikke var mulig, kunne dette neppe viere noen annen art enn

grbgas.

Krikkand var mest tallrik i siste halvdel av august, mens stokkand og brunnakke

fØrst kom i stort antall i oktober.

Forekomst av en del andre arter.

I tillegg til de arter som er nevnt overfor, opptradte flere andre regelmessig

i fjaereomradet. Vanligvis var det fire-seks hegrer som furasjerte i strandsonen.

Tyvjo ble sett noksil regelmessig i sommermhnedene, men alltid bare

en fugl ved hver taksering. En storjo hadde tilhold i fjæra 10. september.

Dagen fØr var det NNW stiv kuling, og dette var nok grunnen til at fuglen

var kommet SA langt inn.

Makene opptrådte i sviert varierende antall, og bare utph hØsten i stgrre

flokker. Da ble det sett flokker av grhmiike og fiskemake pb opptil 100 ind.

To svartbak hadde fast tilhold i omriidet, og et par sildemaker ble som regel

ogsii sett. Hettemiike ruget muligens i omrildet, da to par med noe engstelig

oppfqrsel ble registrert i mai. Seinere var det ogsji ungfugler ii se, og utpii

hosten var hettemiike ganske tallrik. Ca. 20 terner holdt til i eller like utenfor

fjæresonen i sommermfinedene. Ph grunnlag av tellinger gjennom hele hekkesesongen

ble forholdet rØdnebbterne:makrellterne anslatt til omkring 3:l.

Ærfuglen var tallrik pii sjØen utenfor strandsonen under hele takseringsperioden.

Den 8. juli ble det registrert Atte hunner med dununger. Gjennomsnittlig

antall unger pr. hunn var 4,25. Ogd silanda hadde fast tilhold i omradet,

men bare tn hunn med dununger ble sett. Et par stjertender hadde

Fig. 7. Sesongvariasjon i 5

antall myrsniper (Calidris '"

alpina) i Giandefjicra d

mars-oktober 1974. --

Semonal variation in num- I

bers of Dunlins observcd

at Grandc/jcrra in the pcriod

March-October 1974.

I .

Ill Iv v VI VI1 VIII IX X

MANED

121


Fig. 8. Ved brakkvannsdammen innerst i fja.reomr5det er det et rikt og variert

fugleliv. - By a pool of brackisli water in Grandefjav-a tltere is a ricli and varied

bird life.

tilhold i fjrrra i mai, men i juni ble bare hannen sett. En til tre skjeender ble

sett regelmessig i mai, og dessuten ble to ind. sett i juni. En grastrupedykker

ble observert ph sjØen 100-200 m fra land 8. oktober.

Av rovfugl ble det sett seks forskjellige arter. Dvergfalk var vanlig i august

og september (1-2 ind. pr. taksering), mens en spurvehauk ble sett 3. sep

tember og en h~nsehauk to ganger, 10. august og 22. september. Ei havØrn

ble observert 20. august og 20. septcmher. Ved Øya lengst nord i Grandefjæra

sii jeg dessuten en thrnfalk og en vandrefalk 4. september. Jeg oppdaga vandrefalkcn

da dcn ble forfulgt av to ravncr. Stflrrelsesforholdet mellom ravn-nc

og falken var omtrent som mellom ravn og krAke. Fuglene flQy omkring

Øya i flere minutter. De kom p& ganske nrcrt hold, og i kikkert var det da

mulig h se den svarte mustasjcstreken pi falkens hode. Etter en stund ga

ravnene opp forfØlgelsen, men like etter viste vandrefalken seg igjen, denne

gangen forfulgt av en dvergfalk. Kort tid ctter satte vandrefalken kurs mot

sØr og forsvant.

Krhka var tallrik i fjxreomrildet btide om vhren og hØsten, og dessuten

strcifa en dcl ravn omkring i fjæresonen i august-oktober. Store starflokker

Iiadde tilhold pil jordene innafor fjara utover hele hflsten, og disse bes~kte

av og til fjxresonen for Ei furasjere.


Ekstrernumstider for noen arter.

I tabell 2 er tidspunkt for fØrste og siste observasjon under vir- og hgsttrekket

for en rekke arter i 1974 fØrt opp. Observasjoner fra hele Orlandet

er tatt med. Lista er ikke fullstendig, b1.a. fordi jeg oppholdt meg ph Orlandet

bare i tida 11. man-25. oktober, og derfor ikke fikk med meg de mest

ekstreme var- og hØstforekomstene.

Jeg var imidlertid på besØk pii Ørlandet dagene 2.4. desember og fikk

da anledning til å se litt pi fuglelivet i Brekstadfjrcra. Der var det flere interessante

arter, bla. over 100 steinvendere, 5-10 myrsniper, ca. 15 brushØns,

20 rgdstilker, ca. 50 heiloer og 4 dvcrgsniper. Dessuten ble 3 dvergfalker sett

pA Ørland Flystasjon. Det mi ha vært den uvanlig fine hØsten som var iirsak

til at SA mange vadefugler fortsatt hadde tilhold i omrtidct.

Grandefjæra i vernesammenheng.

Som et av Norges viktigste vAtmarksomr8der i ornitologisk sammenheng,

er Grandefjrcra av betydelig verneinteresse. Den er b1.a. oppfØrt i en nylig

publisert oversikt over de mest verneverdige viitmarkslokaliteter i Norden.

Litteratur

Bakke, T. A. 1972: Fuglelivet i fjxra ved Sola SjØ. Sterna 11: 217-228.

Bernhoft-Osa, A. 1947: Frh fuglelivet pi Jaren varen 1947. Stav. Mus. Arb.

1946: 184- 195.

Bernhoft-Osa, A. 1967: Fuglelivet pA Jæren. Stav. Turist!. Arb. 1967: 21-62.

Gjellan, A. og Ekker, A. T. 1972: Fuglefaunaen ph Tarva, SØr-TrØndelag.

Sterna 11: 21-45.

Haftorn, S. 197 1: Norges Fugler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 pp.

Norderhaug, M. 1963: PresterØdkilens vadefuglfauna. Fauna 16: 23-33.

Norrevang, A, 1955: Rylens (Calidris alpina (L.)) træk i Nordeuropa. Dansk

orn. For. Tidsskr. 49: 18-49.


Tabell 1 . Fuglearter observert i Grandefjacra. Ørlandet. i perioden 19 .

mars - 22 . oktober 1974 . (Bird species observed at Ørlandet. during the

period 19th March - 22nd October 1974.)

+ Obs . ved minst fem takseringer . (Observed diiring at least five censuses.)

- Obs . ved mindre enn fem takseringer . (Observed in less rhan five censuses.)

3-10 Angir mineder da observasjon er gjort . (Indicares months tvhen the

observarions vere made.)

H Hekking . (Breeding.)

h Hekking sannsynlig . (Probably breeding.)

Art (Species) Hyppighet Mined Hekking

(Frequency) (Month) (Breerling)

Storlom. Gavia arctica ..............

SmAlom. Gavia stellata ..............

Gulnebblom. Gavia adamsii ..........

GrAstrupedykkcr. Podiceps griseigena ..

Storskarv. Phalacrocorax carbo ......

Smiiskarv. Piialacrocorax aristotelis ..

Hegre. Ardea cinerea ..............

GrrlgAs. Anser anser ................

Gravand. Tadorna tadorna ..........

Stokkand. Anas platyrhynchos ......

Krikkand. Anas crecca ..............

Brunnakke. Anus penelope ..........

Stjertand. Anm acuta ..............

Skjeand. Anas clypeata ..............

Ærfugl. Somateria mollissima ........

Svartand. Melanitta nigra ............

SjØorre. Melanitta fusca ............

Havelle. Clangitla hyemalis ..........

Kvinand. Bucephala clangula ........

Siland. Mergus serrator ............

Laksand. Mergits merganser ..........

Havørn. Haliaetus albicilla ..........

Spurvehauk. Accipiter nisus ..........

Hønsehauk . Accipiter gentilis ........

Vandrefalk. Falco peregriniis ........

Dvergfalk. Falco colitmbariits ........

Tårnfalk. Falco tinnitnculus ..........

Tjeld. Haematopus osnaiegits ........

Sandlo. Charadrius hiaticula ..........

Heilo. Pluvialis apricaria ............

Tundralo. Pluvialis squatarola ......

Vipe. Vanellits vanellits ..............

Sleinvender. Arenaria interpres ......

Dvergsnipe. Calidris minitta ..........


Art (Species) Hyppighet Mined Hekking

(Frequency) (Monrh) (Breeding)

Temmincksni~e . Calidris ~emminckii .. . 8

Fjæreplytt. calidris maritima ........

Myrsnipe. Calidris alpina ............

Polarsnipe. Calidris canutus ..........

Brushane. Philomachus pugnax ......

Sotsnipe. Tringa eryrhropus ..........

RØdstilk. Tringa toranus ............

Gluttsnipe. Tringa nebularia ........

GrØnnstilk. Tringa plareola ..........

Svarthalespove. Limosa limosa ........

Lappspove. Limosa lapponica ........

Storspove. Numenius arquara ........

Smbpove. Nitmenius phaeopus ......

Enkeltbekkasin. Gallinago gallinago . .

SvØmmesnipe. Phalaropits lobarus ....

Tyvjo. Stercorarius parasiticus ........

Storjo. Srercorarius skcta .............

Hettemake. Larus ridibitndus ........

Sildemiike. Larus fuscus ............

Gdmiike. Larus argentatus ..........

Svartbak. Larus marinus ............

Fiskemake. Larus cancts ............

Makrellterne. Sterna frirundo ........

RØdnebbterne. Slerna paradisaea ....

Lomvi. Uria aalge ..................

Utvesvale. Hircrndo rustica ..........

Lerke. Alauda arvensis ..............

Heipiplerke. Anrhus pratensis ........

Skjærpiplerke. Anthus spinolerra ....

Linerle. Motacilla albu ..........

Staer. Sturnits vulgaris ..............

Kriike. Corvus corone ................

Ravn. Corvus corax ................

Steinskvett. Oenanrhe oenanthe ......

GrAtrost. Turdus pilaris ............

RØdvingetrost. Turdus iliacus ........

BjØrkefink. Fringilla monrifringilla . .

Bergirisk. A canrhis flavirostris ......

Gillsisik. Acanrhis flammea ..........

Gulspurv. Emberiza citrinella ........

Lappspurv. Calcarius lapponicus ......

SnØspurv. Plectrophenax nivalis ......


Tabell 2. Ekstremumstider for grAgHs og en del vadefugler p& Ørlandet i

1974. (The .first and last siglitings o/ some migratory birds in spring and

aunrmn ar Ørlandet in 1974.)

Art (Species)

GrAgAs, Anser anser .............. 1014

Tjeld, Haemaropus os~ralegirs ...... 1313

Sandlo, Cliaradriirs hiaticula ...... 2213

Heilo, Pluvialis apricaria .......... 3014

Tundralo, Plirvialis squatarola ......

Steinvender, Arenaria interpres .... 115

......

Dvergsnipe, Calidris minuta 2 115

Myrsnipe, Calidris alpina .......... 1913

Polarsnipe, Calidris canitrus ........ 1515

Brushane, Pliilomacliiis pugnax .... 215

RØdslilk, Tringa toianus .......... 2613

Gluttsnipe, Tringa nebitlaria ......

Lappspove, Limosa lapponica ......

Storspove, Nitmenirts arquata ...... 1913

Smiispove, Nrtmenitrs phaeopits ....

Enkeltbekkasin, G. gallinago 2313

Var (Spring) Høst (Fall)

Forste Siste FØrste Siste

obs. obs. obs. obs.

Siimmary: Bird life near an air base.

In connection with a 1974 study of the bird problem at Ørland Airbase there

was undertaken a study of the bird life at Grandefjara (Figs. 1 & 2), a large

coastal area near the airbase.

T~ble 1 gives a list of the observcd .birds in the coastal area as well as

providing information on arrival, numbers and nesting. Table 2 gives the

first and last observation date of some migratory hirds both for the spring

and the autumn migration. The number of observed species was greatest

during August/September (Le. during the autumn migration) and least during

.April (Fig. 3).

Figs 4-7 show how the frequency of 23 species of ducks and shorc birds

varied over the period Marcli-October. The great numbers of migratory

birds which occur at Grandefjæra during the autumn indicate that the area

is very important as a resting place for many species during the nutumn

migration.


HUBROEN I NUMEDAL

Olav Hjeljord og Øysrein Mobrdren

Hubroen (Bubo bitbo (L.)) har fra gammelt av hekket i Numedal. Tilholdsstedene

har vært tradisjonelle og er vel kjent av bygdefolk.

Siden 1957 har vi systematisk søkt etter hekkende hubro i nedre del av

dalen mellom Kongsberg og sydenden av Norefjorden (ca. 60 km). I alt har

vi funnet 4 hekkelokalitetcr, men bare 3 av disse har vzert i hmk i løpet av

de siste 15-20 grene. Fra de benyttede reirplassene har vi samlet en del data

over hekkefrekvens og kullstØrrelse, tab. 1. Gjennom regelmessige besøk ved

reirplassene og ringmerking av ungene har vi ogsii kunnet beregne avgang

blant egg/unger.

Tabell 1. Hekkefrekvens og kullstØrrelse fra tre hubrolokaliteter i nedre

Numedal. (Med unntak av hekkefokalitet 1, 1960, og 3, 1965, gir tallene antall

flyvedyktige unger.) - Frequency of breeding and brood size of the Eagle

Owl in rhree nesr localiries in Numedal. (IYith the exception of nesr locality I,

1960, and 3, 1965. rlte figures give number of young fledged.)

O

Hekkelokaliret

Ar I 2 3

Kullst~rrelse

1957 O -

58 O -

59 2 - -

60 2 O X

61 O O 2

62 O O O

63 2 1 2

64 O O O

65 O 1 1

66 O O O

67 O 2 O

68-74 O O O

Ingen hekking. -- No breeding.

- Lokaliteten ikke undersøkt. - Nest localiry not investigared.

x

Hekking, men redet ikke nærmere undersøkt. - Breeding, bur nest not

examined.

I de siste 7 &rene har hubroen ikke hekket i nedre del av Numedal. Kullet

pii 2 unger i 1967 representerer det siste reirfunn her. Det har ogsh blitt

mindre bilde ii se og høre til fuglen. Den roper ikke lenger fra de tradisjonelle


åsene, og ri har ikke funnet ferske oppgulpboller eller mytefjacr pA flere Ar.

Det synes derfor som om fuglen er i ferd med i bli helt borte fra disse

traktene.

Arsak ril tilbakegangen.

Vi har fB data for belyse iirsaken til nedgangen, men vi vil likevel se litt

nrcrmere p8 noen enkeltc faktorer.

Netto produksjon.

Lokalitet nr. 1 ble forste gang unders~kt i 1957, men, .skj~nt ferske opp

gulpboller og mytefjier viste at fuglen hadde tilhold i berget, ble den fØrst

funnct hekkende i 1959. Kullet var da pii to unger. Disse forlot redet som

flyvedyktige, men hle skutt, henholdsvis tatt i revesaks samme hgsten etter

å ha trukket 15-20 mil i sydvestlig retning. I 1960 hekket paret igjen, men

de to cggenc forsvant for de var klekket. I 1963 ble to unger flyvedyktige,

men den ene ble funnet drept og halv-vegs oppspist nxr redehylla. Mye tydet

pi at den var drept og fortacrt av kullkameraten.

Da lokalitet nr. 2 ble undersØkt fØrste gang i 1960, var det tydelig at hubroen

hadde tilhold her, men fØrst i 1963 fant vi den hekkende. En unge forlot

redet som flyvedyktig. I 1965 omkom den eneste ungen etter skader den

piidro seg da den ble skremt ut fra redehylla.

Pii lokalitet nr. 3 hekket hubroen i 1960, men redet lb vanskelig tilgjengelig

og ble ikke nacrmere undersØkt. I 1961 forlot begge ungene redet som flyvedyktige,

men den ene ble samme hgisten funnet dgid ikke langt fra redehylla.

I 1965 omkom den eneste ungen ca. 3 4 dager gammel av ukjent iirsak.

Muligens frØs den ihjel etter at hunnen var skremt fra reiret over en lengre

tidsperiode.

Unntar vi det redet som ikke ble nrcrmere undersØkt, har nettoproduksjonen

fra disse tre lokalitetene vart 7 unger i IØpet av 8-10 &r(7 år for lokalitet 1).

Av den registrerte avgangen pii 8 egg og unger skyldes 2. muligens 4,

mennesker direkte.

Det er vanskelig i bedØmme hvilken innflytelse denne avgangen kan ha

halt p8 populasjonen, men det plutselige opphpr i hekkingen kan den neppe

forklare. Det er ogsl vanskelig ti vurdere hvilken effekt forstyrrelser som

folge av viire bespk ved redcplassen kan ha hatt. Enkelte reder har vi besØkt

opptil 5-6 ganger i IØpet av hekkesesongen, men f.cks. lokalitet 3 har vaert

bespkt barc en gang pr. sesong. Likevel forsvant hubroen herfra omtrent

samtidig som den ble borte fra de andre lokalitetene. Lokal etterstrebelse

kan ikke vare Arsaken til at hubroen er blitt borte fra Numedal. Shvidt vites

er det avlivet bare En hubro i Numedal i IØpet av de siste 10-15 ircne.

Svikt i naeringsgrunnlaget.

I Numedal, som over mye av Østlandet forØvrig, er det blitt noe mindre

skogsfugl i de senere grene. Dette burde allikevel ikke være kritisk for


hubroen med dens brede spekter av byttedyr (Willgohs, 1974). Den hekket

tidligere delvis i takt med smdgnagerirene, men i irene etter 1965 er hekking

uteblitt og& i perioder med mye gnagere.

Forgiftning.

Enkelte arter rovfugl er gitt tilbake i det sencre som fØlge av DDT, PCB og

kvikks~lvforgiftning. OgsB hubrostammen i Numedal synes influert av disse

stoffene. I Nore ble et eksemplar vdren 1973 funnet sittende i en potetdker.

Den var tydelig syk og lot folk komme pl kloss hold. Da den ble avlivet,

viste den seg d være svært mager. Etter undersgkelser foretatt av veterinær

Gunnar Holt, Veterinrerinstituttet, hadde den i forskjellige vev fØlgende

konsentrasjon av kvikksØlv og klorerte hydrokarboner: Kvikks~lv 1.0-3,O

ppm, DDE 0.3-25 ppm, PCB 4-200 ppm. Muskelvevet viste lavest konsentrasjon

for samtlige stoffer, kvikksØlv fantes i hØyeste konsentrasjon i leveren,

DDE i hjernen og PCB i nyrene.

Sammenliknet med analyser fra annen norsk rovfugl (Holt og Sakshaug

1968) er disse verdiene hgiye. Det er derfor ikke usannsynlig at fuglens abnorme

oppf~rsel skyldes en subletal toksisk effekt. Det er ogsd kjent at disse stoffene

nedsetter reproduksjonen hos rovfugl. Analysen fra en enkelt fugl er allikevel

for lite til 5 trekke videre konklusjoner omkring forgiftningens rolle i nedgangen

i hubrobestanden i Numedal.

Konklusjon.

Lite er publisert om hubroens forekomst i Norge i dag. Det ville vaere av

interesse i vite om den utviklingen vi har hatt i Numedal de siste Arene, er

et lokalt fenomen, eller om den har foregAtt ogsd andre steder i landet.

Litteratur

Holt, G. og Sakshaug, J. 1968: Organochlorine Insecticide Residues in Wild

Birds in Norway 196567. Nord. Ver.-med.: 685-695.

Willgohs, J. F. 1974: The Eagle Owl Bubo bubo (L.) in Norway. Srerna 133.

Summary: On rhe occurrence of the Eagle Owl in a volley in sourhern Norway.

The Eagle Owl (Bubo bubo (L.)), formerly a regular breeding bird in the

valley of Numedal, has disappeared during recent years. The last nest was

found in 1967 (table 1).

Possible reasons for the decrease in population level arc discussed. One

Eagle Owl found sick in 1973 had high levels of mercury and organochlorine

residues.


Leif Sandgren

Under forsta halften av juli 1973 studerade jag tillsammans med min bror

Lage Sandgren ftigellivet i Finnmark, framst p6 VarangerhalvØya och p&

Magerflya. Vi tillbringade darvid en stor del av tiden langs kuststrackan

Varangerbotn-Hamningberg

och pti VardØ, men besokte ockd bland annal

BerlevBg och Syltefjord. I dessa figelrika marker gjorde vi en rid intressanta

observationcr av vilka en del fortjanar att omnamnas nedan.

Islom, Gavia immer. - 2 ex utanfor udden NV Hamningberg 7.7. Den ena

fhgeln bar redan hel vintcrdrakt, medan den andra fortfarande ruggadc.

Havsule, Sitla bassana. - P6 Syltefjordstauren noterades totalt 91 ad. och

subad. samt 8 pulli 9.7. Antalet observerade bon var 22. Havsulekolonin torde

diirrned nastan fordubblats sedan 1967 då Haftorn (1971) anger 53 vuxna

exem plar.

Stcllers and, Polynicta stelleri. - 35 ex. 7.7. vid St. EkkerØya. 1 d i p6-

I'orjad ruggning, de andra Q-tecknade.

Praktrerfugl, Somareria spectabilis. - 1 Q i rerfuglflock i Meskfjorden vid

Varangerbotn 3.7.

Storspove, Numeniits arquara. - 1 ex. p6 Nesseby udde 3.7.

GrtimAkc, Larus argentatus. - I tre djupa raviner i Gamasfjellets brant

mot Leirpollen i 'Tanafjorden siigs ca. 1000 ex. 7.7. Det forefoll sannolikt att

ftiglarna hiickade p6 platsen som inte ar omnimnd av Haftorn.

Yolarmilkc, Larits hyperboreus. - 2 subad. observeradcs tillsammans med

grtimake ocli svartbak i Svartnes 5.7.

Hettemake, Larits ridibundus. - Observerades av oss endast en ghng i

Finnniark, namligen 6 ex. flygande osterut vid Nesseby udde 3.7.

Svartterne, Chlidonias nigra. - 1 ad. over vattensamling ph Nesseby udde

7.7. Den siigs jaga slandor tillsammans med ett 10-tal rgdnebbterner i ca. 5

minuter, varefter den flog vasterut liingre in i fjorden. Fyndet ar enligt

Haftorn det tredje for Finnmark; tidigare fynd Grense-Jakobselv 20.6 1933

och Mehavn, Nordkinnhalvflya 4.6 1934.

KØdnebbterne, Slerna paradisaea. - Foriltom kolonier som namnts i tidigare

rapporter frin området t.ex. vid Skallelv och Salttjern, sHgs 7.7 en

koloni om ca. 40 bon i deltaomriide p6 ostra stranden vid Tanaelvs mynning.

Lerke, Alauda arvensis. - Flera hanar sjong langs kuststrackan; tex.

2 vid Skallelv 5.7 och I vid Hamningberg 7.7.

Sivsanger, Acrocephalits schoenobaenirs. - 1 8 sjong vid Skallelv 5.7.

Starc, Stitrnirs vrrlgaris. - Nordligaste observation ca. 15 ex. i Berlevitg 8.7.

Sitmmary: Faitnistic records in the Varanger area c~f

. Co. Finnmark. N. Nonvay. in Iitly 1973.


BIGAMI - OG TO KULL I SAME SESONG -

PÅVIST HOS FOSSEKALL

Kjell Mork

Polygami forekjem ofte hos smifuglartar der $ ikkje tar del i ruginga

(Bergman 1963). Fossekallen kjem i denne gruppa; $ kan i ein rugepause

opphalde seg i reiret - men utan B ruge (Creutz 1966). Bigami er ikkje tidlegare

blitt pavist hos denne arten; m.a. skriv Creutz: ((Schachtelbruten sind

bisher noch nicht nachgewiesen worden, ubrigens ebensowenig Bigamie~.

Derimot forekjem polygami regelmessig hos fossekallens nærmaste slektning,

gjerdesmetten, i alle fall i England og pA Kontinentet (Haftorn 1971).

Bigami hos fossekall er nyleg blitt pivist to gonger i Norge, henholdsvis

ph SunnmQre (1972) og i Vest-Agder (1974). - Eg vil her gi ei nærmare utgreiing

om desse tilfella:

Bigamitilfelle 1972:

Ved eit reir (reir A) i Åmdal, Ørsta, Sunnmare, blei bade d og 9 fanga

og ringmerkte under mating av ungane, 20. mai. Dei 6 ungane var dA ca. 8

dagar gamle.

Ca. 800 meter lenger nede i elva var eit anna reir (reir B) der ruginga

begynte seinare. Ungane, ogsA der 6 stykke, blei ringmerkte 29. mai, ca. 6

dagar gamle. Aldersforskjellen pii ungane i dei to reira skulle dermed vere ca.

11 dagar. Ved innfanging for ringmerking av dei vaksne fuglane ved reir B,

viste det seg at $ var den same som mata ungane i reir A 9 dagar tidlegare.

- Ungane var framleis til stades i reir A, no om lag flygedyktige. Ved observasjon

av reir A kom $ ogs8 dit og mala dei store ungane, fØrste gong ca. l '/t

time etter at den blei kontrollert under mating ved reir B.

I 1973 og 1974 forekom ikkje bigami i dette omridet. Der var dii eitt par

ved kvart av reira.

Bigami har eg hittil ikkje pivist andre stader. Truleg må bestemte forhold

ligge til rette for at dette skal kunne oppstE; m.a. med to tradisjonelle reirplassar

relativt nxr kvarandre. Om det beskrivne tilfellet oppstod p& grunn

av at 1) ei 9 i eit av revira ikkje fann seg make, 2) 8 i eitt av revira blei

utkonkurrert av rivalen i naboreviret. eller 3) 8 i eitt av revira forulykka,

er umogeleg zi seie, sidan tilfellet ikkje blei oppdaga fØr der var ungar i begge

reira.

Sidan avstanden mellom reira var ca. 800 meter, ville 6, sannsynleg for

det meste ved A fiske i elva mellom dei to reira, likevel ikkje ha SE lange

strekningar E bere maten over. ForØvrig kan fossekallen frakte mat til ungane

over ganske lange strekningar; i enkelte tilfelle nærmare 1 km, stundom

kanskje lenger (eigne observasjonar).

Utviklinga til ungene i dei to kulla syntest ii foreg8 normalt, p& tross av at

1975. Sterna 14:131-134

13 1


3 mala i begge. Det kan her nemnast at ein unge fr% reir A same hr blei

kontrollert som overvintrande i SØr-Jylland, Danmark.

Rigamitil felle 1974:

Observasjonane er gjorde i Herdal, 1-yngdal, Vest-Agder, av Lars Bergersen,

Per O. Grimshy, Torry Hrcgeland og Kurt Jerstad. Eg vil her gjengi hovuddraga

av det sistnemnde har skrive i brev:

Reir I blei funne 7. april med 4 egg, og alt foregjekk normalt. Den 13. mai

blei 8 fanga ved reiret, som no inneheldt store ungar. Desse forlot reiret

seinast 3 dagar etter.

Reir 2 var plassert ved same elva, ca. 700 meter lenger oppe. Si seint som

12. april blei reirplassen undersqikt, og det var dji ikkje gjort nok0 med reiret,

som var i bruk ogsi i 1973. - Den 8. mai blei reiret kontrollert p8 ny, og

der var då 4 egg. 13. mai var 2 ungar klekte. - 18. mai blei det gjort forsok

pji å fange dei vaksne fuglane ved reir 2. 8 viste seg ikkje i 1Øpet av 2 h ar,

mens Q varma ungane om lag heile tida. - Det kan tenkast at 8 heldt lag

med dci nyleg utflogne ungine fr8 reir I og mala dei. - Dagen etter blei

fangst prØvd igjen, og 8 kom med mat etter ein time og gjekk i nettet. Det

viste seg då at det var den same fuglen som hadde mala ungane i reir I seks

dagar tidlegarc.

Si vidt ein kan demme, blei reir 2 seinare plyndra.

Aldersforskjellen pi desse to kulla er litt usikker, men om ein reknar reirtida

til ca. 22 dagar og ruging i ca. 18 dagar, skulle den vere nesten 3 veker.

Med andre ord skulle ungane i reir 1 vere nyklekte, eller like for klekking,

mens der var egglegging i reir 2.

Det er forsl og fremst aldersforskjellen p% kulla som ski1 desse to refererte

higarnitilfella frå kvarandre. - Og& i Lyngdal blei obsewatØrane for seint

klar over bigamitilfellet, slik at årsakssamanhengen er usikker.

8 i Lyngdal var piivisleg I år. Den var ringmerkt som unge 10. mai 1973,

i eit kull på 4, på Skoland, 4,s km ESE for Herdal. av Ottar Osaland. - Forgvrig

liar enkelte fuglar i rugetida framleis så lite slitne fjØr at dei kan

aldershestemmast. Utfri dette er det sannsynleg at ogsi 8 på SunnmØre

var 1 hr. Det same gjeld 9 ved reir B same stad.

Bigami forekjem tydelegvis sjeldan hos fossekall. Ein av grunnane til det

er kanskje at det er eit tydeleg overskot av 8 8 i populasjonen (Creutz 1966

og eigne erfaringar). FØlgeleg blir det vanskeleg for ein 8 i halde to

territorier.

To kiill i sesongen:

At norske fossekallar kan lia 2 kull i I~pet av ein sesong, er ikkje tidlegare

nemnt i litteraturen. Derimot er dette kjent lenger sØr i Europa, vel ;i merke

for andre riiser. Withcrby (1948) nemner at hos rasen Cinclus cinclus gularis,

som rugar i England og Skottland, kan muligens tre kull unntaksvis forekome.

Eg vil her omtale 7 tilfelle av kuli nr. 2, aile piviste på SunnmØre:


Den 7. mai 1971 blei eit kull på 5 ungar ringmerkt pil Hareid av Alv Ottar

Folkestad. Ungane kom velberga ut (m.a. blei ein av desse kontrollert ved

reir 6 km unna bilde i 1972 og 1973). I fprstninga av juli s.il. blei det oppdaga

at fossekallen igjen hadde ungar i same reiret, men no berre 3 i talet. Ogsti

desse kom seg pii vengane. (Seinare opplysningar tyder pii at gutungar tok

I egg fril dette kullet.)

I 1972 blei det ikkje hØve til kontroll av kull nr. 2 pfi grunn av reise, men

to kull blei konstatert i 2 tilfelle i 1973:

I: Biorkedal, Volda: 3. mai: 5 ungar, ca. 6 dagar gamle. 29. juni: 3 ungar,

ca. 6 dagar gamle og 1 ubefrukta egg i same reiret. Begge kull blei ringmerkte.

Il: Ulstein: 5 ungar, ca. 7 dagar gamle, blei ringmerkte 28. april. Nir det

gjeld kull 2, blei reiret plyndra av gutar for 29. juni. Eitt egg, som var ruga

ca. 113, Iiig igjen.

I 1974 blei det ptivist 4 par som hadde kull nr. 2:

A: Sore-Vartdal, Ørsta: 11. mai: 5 ca. 7 dagar gamle ungar i reiret, dessutan

1 ubefrukta egg. 30. juni: 3 ungar, ca. 7 dagar gamle i same reiret.

B: Amdal, Ørsta: 11. mai: 6 ungar. ca. 9 dagar gamle. 30. juni: 3 ungar,

ca. 7 dagar gamle.

C: Hareid: 10. mai: 5 ungar, ca. 9 dagar gamle. I. juli: 4 ungar, ca. 7

dagar gamle + 1 ubefrukta egg.

D: Mauseidvdg, Sula, Alesund: 3. mai: 5 ungar, omtrent nyklekte. 5. juli:

2 ca. 6 dagar gamle ungar.

Alle ungane i reir A - D blei ringmerkte.

Etter erfaringane som hittil er gjorde pti SunnmØre niir det gjeld kull nr. 2,

ser det ilt til at det spesielt er hos par med eit tidleg fØrste kull at kull nr. 2

kan forekome. Dette stemmer godt med det Creutz (1966) skriv om den

mellomeuropeiske bestanden.

Same reiret blir brukt for begge kulla, og ofte ser eggantalet ut til & vere

mindre i kull nr. 2. I 1973 og 1974 er det funne 2 kull i henholdsvis 2 av 5%

reir (ca. 5,3 70) og 4 av 62 reir (ca. 6,5 70). Dette er tydeleg mindre enn det som

er piivist lenger sØr i Europa (for andre raser). Robson (1956) fann at for

69 reir blei det to kull i 14 av reira, dvs. ca. 20 70. Moody (1955) fann litt

stØrre prosent.

Det mil her pilpeikast at dette gjeld forelØpige resultat for var bestand.

I Ara framover vil det bli arbeidd vidare med studier av fossekallen, si for-

IiApentlegvis vil det etter kvart bli eit meir paliteleg materiale fi halde seg til.

Eg takkar herved Svein Efteland, 4060 Kleppe, for opplysningar om litteratur;

Alv Ottar Folkestad for gjennomlesing og kritikk av manuskriptet; Lars

Bergersen, Per O. Grimsby, Torry Hageland og Kurt Jerstad for IØyve til d

bruke deira observasjonar ang8ande bigamitilfellet i Lyngdal.


Litteratur

Bergman, G. 1963: Ficglenes liv. Oslo. 192 pp.

Creutz, G. 1966: Die IVasseramsel. Wittenberg Lutherstadt. 140 pp.

Haftorn, S. 1971: Norges ficgler. Oslo. 862 pp.

Moody. C. 1955: Display-flight of Dipper. Brit. Birds 48: 184.

Kobson, R. W. 1956: The brecding of the Dipper in North Westmorland.

Bird Stirrly 3: 170-180.

Witherby, H. F., F. C. R. Jourdain, N. F. Ticehurst, B. W. Tucker 1948: The

Handbook of British Birds, vol. 11. London. 352 pp.

Summary: Bigamp and two broods among Dipper.

Bigamy has been proved for the first time among the Dipper, Cinclus cinclus,

in two instances:

0rsta. blore & Romsdal, 1972: A male fed the nestlings in two different

nests, which were ahout 800 metres from one another. In each nest there were

6 ncstlings. 'The age differcnce betwecn thc nestlings in the two nests was

about 11 days. The bigamy was not discovered before the nestlings in both

broods had hatched; and the reason for bigamy is therefore uncertain.

Lyngdal, Vest-Agder, 1974: A malc was discovered feeding the nestlings

in two different nests which were about 700 metres from each other. In

each nest there were 4 nestlings, and the age difference was about 3 weeks.

The bigamy was not discovered before the nestlings in the first brood had

left the nest. It is uncertain why bigamy arose. The male probably fed both

the "flown" birds in the first nest and the small nestlings in the other.

Clearly one of the reasons why bigamy very seldom occurs among the

Dippcr, is the fact that there is a surplus of males.

It is moreover the first time that it has been recorded in Norway that the

Dipper can sometimes have two broods per season (all 7 cases in Co. MØre

& Romsdal):

In 1973 the second brood was found in 2 of 38 nests (about 5.3 Yo)

and in 1974 in 4 of 62 nests (ahout 6,s %). Tliis seems to hc very few

compared with wliat is usual in Central Europe.

Author's address: N-6060 Hareid.


FAUNISTISK RAPPORT FRA MORE OG ROMSDAL

1973-74

Den foregbende rapport ble publisert i Sterna 13: 273-278 (1974). I den foreliggende

har vi i stØrst mulig utstrekning utelatt trekkobservasjoner, og likeledes

lokalitetsangivelse for hekkefunn av truete arter. I noen grad har vi ogsi

tatt med observasjoner som er gjort i tidligere Ar, og ogsil noen fA observasjoner

som tidligere har vært publisert i Rallus.

Observasjoner av mer lokal interesse vil som fØr bli publisert i Rallus;

enkelte arter som er behandlet i denne rapporten, vil for framtiden bli overfØrt

til den «lokale» rapporten.

Gulnebblom, Gavia adamsii. 1 ind. Nordvika, SmØla 22.1.73 (JM & AOF).

1 ind. Blindheimsvik, Giske 22.4.73, 1 ind. Aust-SmØla 16.1.74 (@G & TK).

2 ind., derav en skutt, vest av GrasØyane, Ulstein, 17.2.74 (Tor Flatin, artsbest.

av AOF). 1 ind. FjØrtoft, Haram, 8.3.74, 1 ind. Or, Frei, 18.3.74 (AOF).

1 ind. Finnoy, SandØy, 21.11.74, 1 ind. SandØy (kanskje samme ind.) 22.11.74

(OG).

Dvergdykker, Tachybaptus rujicollis. 1 ind. Stokksund, HerØy, 6.1.73 (AOF).

Hekking i Ratvikvatnet, Ålesund, 1973 (Sterna 13: 116-120). 1. ind. Makkevika,

Giske, 7.-8.10.73 (AOF). 1 ind. 19. og 26.10.73, 2 ind. 30.10.73, alle

HjØrdalsvatnet, Hareid, (AOF). 1 ind. 21.1.73 og 1 ind. 18.1.74 Rossvoll,

SmØla, (AOF, JM & KV). 1 ind. Dragsund, HerØy, primo januar 1974 (TB &

AOF). 1-2 ind. Brlig overvintrende Lillevatnet, Ålesund (KV m.fl.). 2 par funnet

hekkende pa ny lokalitet pil SunnmØre 1974, minst 3 kull klekt (KH, KV

m.fl.). 1 par Ratvikvatnet fra ultimo april 1974, observert med mellomrom til

20.10.74 (AOF, KH, KM m.fl.). 2 ind. Grimstadvatnet, Hareid, 20.-30.10.74

(VK, KM & BKS).

Canada&, Bronta conodensis. 1 ind. SandblBstvbgen, Fræna, ultimo oktober

1965 el. 1966 (Lars Lillevevang m.). 4 ind. ArnØya, SmØla, 1973 (Hj. Munthe

Kaas-Lund m.). Flere ind. Karihavet, Tingvoll, overvintrende (avismelding).

Hvitkinngas, B. leucopsis. 5 ind. Hiisoran, Sunndal, 19.10.70 (E. A. Liibbe).

Ca. 30 ind. p5 trekk, Meisingset, Tingvoll, hØsten 1968 (N. O. TalgØ). 5 ind.

Stranda vinteren 1973/74 (Geir Kjolen). 4-5 ind. Sunndalen, Sunndal, 26.1. -

10.2.74 (AIH). 1 ind. 2.2.74 Ålvundfjord, Sunndal, (OH). I. ind. Moldeholmane,

Molde, 11.5.74 (@G).

Kortnebbgas, Anser brachyrhynchus. 46 + 2 ind. p& trekk Giske 11.4.74 (AF

& TN). 2 ind. GaustadvAgen, Eide, 17.-31.10.74 (@G).

Meddelelse nr. 7 fra Nordvestlandet lokalavdeling av NOF.

1975, Sterna 14:135-145


Tundragiis, A. albifrans. I ind. 26.5.73 Runde, HerØy (OJ & SR). 1 ind. HarØy,

SandØy, 8.3.74 (ØG).

SnØgh, A. caerulescens. 2 ind. Grimstadvatnet, Hareid, 26.6.74 (AOF).

Knoppsvane, Cygnirs olor. 1 9 Gaustadvbgen, Eide, 28.4.73 (AOF & OF).

1 $! SnipsØyrvatnet, Hareid, 23.6.-16.9.73, 1 9 GausladvAgen, Eide, 29.9. og

25.10.73 (AOF). 1 par JØstØlØya, SmØla, 18.1.74 (KAD, AOF & Einar Hugnes).

5 juv. Vassetvatnei, Ålesund, 28.-29.5.74 (AOF).

Sangsvane, C. cygnus. Sommerobservasjoner: 1 ind. Synnes, Giske, 17.5.74

(KH). 1 ind. Runde, HerØy, 23.6.74 (Hdkan Østholm), ytterligere obs. skal

vrere gjort pI Runde 1974, men data mangler. 1-2 ind. i mai-juni 1974 FjØrtoft.

Haram (OEF).

Dvergsvane, C. bewickii. 2 ind. Gaustadviigen, Eide, 25.10.73 (AOF). 2 ind.

samme sted 9.-11.11.74 og 17.11.74 (@G).

Svane ubest., Cygnirs sp. 1 ind. Rovdefjorden, Vanylven, ca. 1.5.74 (Vedeld

m.). 1 ind. Runde 2.5.74 (Hans Jacob Runde).

Rustand, Tadorna ferrrcginea. 1 9 Makkevika, Giske, 17.6.73 (LIN).

Snadderand, Anas srrepera. I d HAsenØran, Sunndal, 11.5.70 (E. A. Lubbe).

Stjertand, A. acuta. 1 d HAsenØran, Sunndal, 13.5.69, 1 fersk vinge samme

sted 31.10.73 (JOG). 3 $8 Likjvatnet, Tingvoll, 20.-23.9.72 (JBJ). 1

d Vigra, Giske, 6.5.73 (KH & Geir Arne Hundvebakke). 1 par tydeligvis hekkeforsØk

Grimstadvatnet, Hareid, 1973: 1 par 10.5 - 15.5., 1 d 18.-27.5. (AOF,

KM, mfl.). 1 ind. Makkevika, Giske, 5.10.73 (AOF). l 6 RØrvikvatnet, Giske,

10.5.74 (JR & KV). Opptil 6 ind. Gausladvigen, Eide, i tida 16.8.-3.11.74

(AOF & @G). l ind. Hostadvatnet, Fræna, 7.10.74 (AOF & @G). 1 par funnet

hekkende, ÅIhØlen, Surnadal. vbren 1974 (Finn Heggset).

Knekkand, A. qrrerqiredula. 1 par Svansvatnet, Giske, 10.5.74 (JR & KV).

Myklebustvatnet, HerØy: 1 par + l $! 11.5.74, 3 8 $ 30.5.74, trolig 2

d $ (3 X 1 5) 4.6.74 (AOF & @G). 1 $ Stavikvatna, Frrcna, 14.5.74 (AOF

& JOG). 1 d regelmessig i perioden 17.5.-20.6.74 Grimstadvatnet, Hareid

(AOF, VK, KM & BKS). 1 $ Hopaelva, SmØla, 5.6.74 (AOF), trolig 1 par samme

sted 36.6.74 (VK & JR). 1 d HBsenaran, Sunndal, 21.6.74 (OH).

Skjeand, A. clypeara. 2 8 d Hustadbukta, Fræna, 28.4.73 (AOF & OF). 2-3

ind. Vigra, Giske, 6.5.73 (KH & Geir Arne Hundvebakke). 1 d Tuftevatnet,

HerØy, 8.-10.5.73 (AOF). HAsenØran, Sunndal: 1 par 11.5. og 12.6.73 (JOG),

2 6 6 23.-25.5.74 og 1 par 18.-23.6.74 (AIH & OH). Myklebustvatnet,


HerØy, 1974: 1 par 11.5, 1 d 23.5. og 30.5, 1 ind. 30.9. (AOF). 1 $ Grimstadvatnet,

Hareid, 17.5.74 (AOF), 1 9 samme sted 20.-27.10.74 (VK, KM & BKS).

SmØla 1974: 2 $ $ 5.-7.6. og 1 d 25.6. FlØtjØnnen, 1 $ SolnØyevatnet 5.-7.6.,

I par Ghvatnet 26.6. (TB, AOF, @G, JR & KV).

Taffeland, Aythya ferina. 1 $ Grunnvigen, Sm~la, 22.1.73 (AOF & Johan

MjØlsnes). 1 8 Nosvatnet, Eide, 25.10.73 (AOF).

Toppand, A. fuligula. Hjgrdalsvatnet, Hareid: 1 par hekket 1973, trolig lagt

egg to ganger. Reir med 10 egg funnet 11.7., alle klekt senere. 9 med min.

l pull. 12.8. 1 par hekket trolig p& samme sted i 1974, men nærmere undersØkelser

ble ikke foretatt (AOF). Grimstadvatnet, Hareid: 1 par, delvis ogs5

en $ i tillegg, obs. regelmessig i tiden 145-7.7.73, 1 9 fram til 12.7.73. Opp

til 5 par fra 25.5.74, senere 1 par + 2 8 6. 1 par hekket, reir med egg ble

funnet, men Ødelagt av flom (AOF, VK, KM & BKS). Myklebustvatnet,

HerØy: 1 par hekket 1973, $ + 9 med 7 unger obs. 21. og 28.6. (AOF &

OJ). Trolig hekket minst 3 par i 1974, opptil 2 par, 2 $ $ og 1 9 sett, 2

Q? med 8 og 6 unger 22.6., bare ett kull pa 8 unger obs. 29.6. (AOF). Andre

sommerobservasjoner i fylket: 1 $ Tuftevatnet, HerØy, 27.5.73, 1 par Aurevatnet,

SmØla, 18.4.74, 2 $ $ + I 9 Nysætcwatnet, Ørskog, 8.5.74, 1

$ Smagevatnet, Aukra, 10.5.74, 7 ind. Endrevatnet, Ålesund, 28.5.74, 1 par

Hustadelva, Friena, 22.5.73 (AOF). 1 par + 1 8 Gulvatnet, Frocna, 24.5.73

(AOF). 1 8 27.7.73, 1 par 19.6.74 og 1 $ 27.6.74 Hostadvatnet, Fræna (ØG).

SmØla 1974: 1 par 5-7.6. og I par 1 5 26.-27.6. SolØyevatnet, 1 $ G&-

vatnet 26.-28.6., 1 6 Fl~tjØnnen 25-28.6. (TB, AOF, ØG, VK, JR & KV).

Beqand, A. marila. 1 par SnipsØyrvatnet, Hareid, 3.6.73 (AOF).

Praktærfugl, Somareria spectabilis. 3 juv. 99 8.1.73, 3 juv. 99 + 3 juv. 8 6

13.2.73, 1 subad. $ 21.3.74 SØre Vaulen, HerØy (AOF). 1 9 Voksa, Sande,

16.1.73 (AOF), 1 juv. $ Voren, Sande, 21.4.73 (AOF & KM). 2 juv

$ 6 Nordvika, SmØla, 22.1.73, 8 ind. 23.1.73 og 1 9 10.4.74 Kulisvaet, SmØla

(AOF & Johan MjØlsnes). I alt 20 ind. SmØla 15.-19.1.74, 1 juv. $ -t- 2 juv.

99 Smgla 17.4.74 (AOF, OF, m-fl.). 3 juv. 99 Gjgsund, Giske, 29.4.73 (AOF

& OF). Flere ind. sett regelmessig rundt GodØy, Giske, vinteren 1972/73

(lokalbefolkningen). 1 juv. $ Giske/God~y, Giske, 18.8.-21.10.73 (AOF &

KH). 2 juv. 99 FIØ, Ulstein, 31.5.73 (AOF). 1 ad. 8 9.1.74 (KV) og 1 par

vbren 1974 Lepsøyrevet, Haram (Karl Johan Grimstad). 1 9 Tustna 15.1.74

(AOF, OF, m.fl.). 1 ad. $ Steinshamn, SandØy, 16.2. og 8.4.74 (AOF & OG).

8 ind. Moideholmane, Molde, 24.3.74 (@G). 1 ad. $ Isingvagen, Eide, april-mai

1974, l ad. 8 EidsØn, Nesset, 26.3.74 (AOF).

Steilers and, Polysticta stelleri. 1 ad. $ har tatt tilhold ved Molde og Moldeholmene

fra 1 1.1 1.73 til hØsten 1974 (HG, @G, m. fl.). l juv. 9 GrasØyane, U1-

stein, 9.7.74 (AF, AOF & OJ).


Svariand, Melanirra nigra. 2 par Lindalen, Sunndal, 20.6.74 (AIH & JBJ). 1

ad. $ Hopselva, SmØla, 26.-27.6.74 (AOF, VK & JR).

SjØorre, M. jitsca. 1 par 3.6 og 1 $ 7.6.74 Lindalen, Sunndal (AIH).

Havelle, Clangula hyemalis. 1 ad. 8 i tjern ved Vestli, SmØla, 26.6.74 (@G

& KV).

Kvinand, Bucephala clangula. Hekket i min. 8 kasser på forskjellige steder

i Osmarka, Molde, 1973 (OG). 1 $ i praktdrakt SnipsØyrvatnet, Hareid,

2.6.74 (AOF).

Lappfiskand, Mergtts albellus. 1 ind. HjØrdalsvatnet, Hareid, 19.10.73 (AOF).

Laksand, M. merganser. Inntil 8 ind. 19.12.72 - 23.4.73, og inntil 8 ind.

10.1 1.73 - 16.2.74 nedre del av Rauma (SS), 1 $ + 2 99 i Øvre del av

Rauma 5.5.73 (AOF). 2 $8 + 1 9 Nosvatnet, Eide, 25.10.73. (AOF). 1 ad.

d" Rossvoll, SmØla, 15.-20.1.74 (AOF, OF, m.fI.). 1 ad. $ Isingvilgen, Eide,

31.1.74, 1 ad. $ Sylteosen, Fræna, 31.1.74, 6 $ 04 4- 3 99 Sylteosen, Frrcna,

25.2.74, 1 ad. 8 Snipsgyrvatnet, Hareid, 17.3.74, l par Batnfjordsgra, Gjemnes,

18.3.74 (AOF). 4 ind. Isingvhgen, Eide, 3.4.74 (ØG). 1 par MeisingsetvAgen,

Tingvoll, 27.3.74 (AOF). 1 9 Grimstadvatnet, Hareid, 10.-11.6.74 (VK

& BKS).

FiskeØrn, Pandion haliaerus. 1 ind. Virumdalen, Sunndal, 5.10.73, tidligere obs.

p& vartrekk, Todalen. Surnadal (K. Halset). 1 ind. Emblem, Ålesund, 4.5.74

(KH & Jan Matre). 1 ind. Grimstadvatnet, Hareid, 5.5.74 (BKS).

Vaktel, Corurnix corurnix. 1 ind. Runde, HerØy, 18.6.72 (OJ, se Railus 2/73).

1 ind. hØrt Lisjevatnet, Ulstein. 18.6.73. 1 ind. IiØrt Fjelle, Ulstein, 29.6.73. 1

ind. hØrt Kaldhol, Hareid, 29.-30.6.73 (trolig nok et ind. ved Grimstadvatnet.

Hareid, ph samme tid) (KM).

Fasan, Phasianus colcliicrcs. Utsatt p& ValderØy, Giske, for minst 10 Ar siden.

Hekker fremdeles, 1 kull med 5 unger vokste opp i 1974 (0. Marken, Molnes

mfl.).

Trane, Grus grus. Minst 1 par hekket i 1974, ytlerlipre flere par har hatt fast

tilhold p& en ny lokalitet i fylket de siste Ara (AOF), 2 ind. 1971, 1 ind. 1972-74,

fast sommeropphold p9 en annen lokalitet, egd ny (JOG & AIH). Arten skal

ogd ha hatt fast tilhold om sommeren pB en tredje, ny lokalitet (R. Setnes m.).

1 ind. Hoel, Sunndal, 13.-16.4.73 (JOG & AIH).

Vannrikse, Rallus aqita~icus. Regelmessig overvintrende i distriktet i lite antall.

l ind. Grimstadvatnet, Hareid, 6.10.73 (AOF), og 1 ind. samme sted 14.-16.10.


73 (BKS). 1 ind. Grimstad, Hareid, primo des. 1974 (Elfrid Sæter-Grimstad m.).

1-2 ind. Arlig hØst-vinter Ratvikvatnet, Ålesund (KH, m.fl.). Obs. i hekketiden:

Grimstadvatnet, Hareid: 1 ind. 25.5.-5.6.73 (AOF, KM & BKS), 1 ind.

hØrt 16.-18.5.74 (BKS). Rester, tatt av mink, HjØrdalsvatnet, Hareid, 3.6.73

(AOF). Myklebustvatnet, HerØy: 1 ind. hØrt 25.6.73, 4 spillende i- 1 ind. sett

30.5.74, 3 eller 4 ind. hØrt 22.6.74, og 2 ind. h~rt 29.6.74 (AOF).

Åkerrikse, Crex crex. 1 reir Ødelagt av slhmaskin, Eikesdal ca. 1964 (BjØm

Austigard). 1 ind. hØrt Hustad 6.6.73 (AOF). 1 ind. hØrt Gossen, Aukra,

14.8.73 (OG). 1 ind. hørt Wresfjord, Nesset, 15.-30.7.73 (Idar Hiinde & MN).

1 ind. hort Hostadvatnet, Fræna, 29.5.74 (AOF). l ind. hØrt (mjauende l&!)

BjAstad, Hareid, 2.-20.6.74 (AOF, VK, KM & BKS). 1 ind. hØrt Myklebustvatnet,

HerØy, 4.6.-29.6.74 (AF, AOF & OG). 1 ind. hØrt 3.7.74 Hustad,

Fræna, 3.7.74 (OG). 1 ind. hØrt Moldtustranda, HerØy, 10.7.74 (Runar Eidem,

VK & KM). HØrt i lengere tid, Eidsbygda, Rauma, sommeren 1974 (PHF).

Den skal ogsi ha vært hØrt i Ratvika og i Langevig, Ålesund, sommeren 1974

(NRK-Ålesund).

Sivh~ne, Gallinula chloropus. 1 juv. Grimstadvatnet, Hareid, 27.-30.7.73 (KM).

Fra samme lokalitet, 1 ind. 12.-14.10.73 (BKS), 1 ind. 22.10.73 (AOF), 1 juv.

20.-21.10.74 (KM). I ind. 1.-16.12.73 MoldegArd, Molde (HG). 1 juv. HjØrdalsvatnet,

Hareid, 19. og 30.10.73 (AOF). 1 ind. Furu, Sunndal, 24.3.74 (OH). 1

juv. Lerstadvatnet, Ålesund, 8.8.74 (AOF). 1-2 ind. overvintrer Arlig Lillevatnet,

Ålesund (KV, m.fl.), 1 ind. overvintret Ratvikvatnet, Ålesund, 1973/

74 (KH). Arten mA betraktes som ilrlig overvintrende i litc antall pil gunstige

lokaliteter i fylket. Hekketiden: 1 par hekket Sundgotvatn, Ulstein, 1973

(67 pull), i 1974 ble hekking p& denne lokaliteten ikke konstatert, men 1 ind.

ble sett flere ganger (AOR). Grimstadvatnet, Hareid: 1 ind. medio mai 1973

(VK & BKS), 1 ad. 19.7.73 (BKS), 1 ind. sett regelmessig fra 27.4.74, 2 ind.

sett regelmessig fra 29.5.74, minst 2 ind. 14.6.74 (territoriehevding), sett regelmessig

fram til 20.7., dessuten 1 ad. 7.8 og 1 juv. 29.8.-7.9.74 (AOF, VK, KM

& BKS). Myklebustvatnet, HerØy, 1974: HØrt fra 23.5. og fast utover sommeren

til 29.6. da det ble sett to store unger (AF, AOF & OG). 1 ind. Ratvikvatnet,

Ålesund, 25.5.74 (KH). 1 ind. Endrevatnet, Ålesund 12.6.74 (AOF).

SothØne, Fulica ana. 1 ind. Nosvatnet, Eide, vtiren 1973 (OG). 2 ind. Gaustadvigen,

Eide 4.11.73 (ØG). 1-2 ind. overvintrer iirlig i Lillevatnet, Alesund

(KV, m.fl.). Overvintrer irlig i litc antall i distriktet. Hekketiden:

Myklebustvatnet, HerØy: Minst 4 par, kanskje 5 par hekket i 1974. (4 reiromrilder

lokalisert, flere ungkull observert) (AF, AOF & OG). 1 ind. Grimstadvatnet,

Hareid, i tiden 3.-13-6-74. 1 ind. funnet dØd under ledning samme

sted 22.6.74 (AOF). 1 par hekket trolig i Kjerringvatnet, Midsund, 1974 (AOF

& OG). 2 par gjorde hekkeforsØk i SmBgevatnet, Aukra, 1974 (AOF & OG).

1 ind. sett pi reir under bygging Lerstadvatnet, Ålesund, vilren 1974 (KH). 1

ind. sett SolØyevatnet, SmØla, juni 1974 (Arne Gjellan).


Boltit. Eudromiar morinellus. Arten skal vrere regelmessig hekkefugl p& fjella

ved RØdalen og Urdfjellet, Frrena (lokalbefolkningen). 1 spillende ind.

3 1.5.74 Kongsvollane, Ulstein (AOF & OG).

Steinvender, Arenaria interpres. Obs. i hekketiden: 1 par varslet Voksa,

Sande, 22.7.73 (AE, AOF & OJ). 3 ind. Blikviigane, Ulstein, 15.6.74 (AOR).

hlinst 1 par irlig Iiekkende GrasØyane, Ulstein (AOF, OJ, m.fl.). 1 par har i

de siste Bra hekket pA Giske (ny hekkeart), 1 par varslende Synnes, Giske 1972

(AOF). 3 ind. GjØsundholmen, Haram, 3.7.74 (AF & AOF). Hekker trolig

iirlig pA FjØrtoftsneset, UksnØya og HarØya (5 par UksnØyane 1974) (AF,

AOF & OEF). Flere par hekkende ph Moldeliolmane, Molde (ØG). Flere par

hekkende ph SmØla 1974 (TB, AOF, m.fl.).

Temmincksnipe, Calidris remminckii. Hekker iirlig pii HiisenØnn, Sunndal:

6.7.72 1 reir med 3 egg, 11.7.72 1 kull pii 3 pull., l kull pa 4 pull. 12.7.72, 1

kull pa 4 pull. 22.7.73, 1 kull pi 2 pull. 7.7.74 (AIH). Arten skal fremdeles

hekke pi SylteØrene, Surnadal. Arten hekker trolig ogsil pii Moldeholmene,

Molde, 4 ind. obs. 17.5.73 (OG). Fiitallig trekkgjest i distriktet.

Myrsnipe, C. alpina. 1 par varslende pii UksnØya, Sandgy, 6.7.74 (AF, AOF &

OEF). l ad. med 1 pull. SandbliistvAgen, Frrena, 24.7.74 (AOF & OG). Arten er

tallrik hekkefugl og karakterart ph myromriida pil SmØla (TB, AOF).

Brushane, Philomacl~us pugnax. 3 + 1 juv. + 13 ind. Voksa, Sande, 22.7.73

(AE, AOF & OJ). 1 $ Runde, HerØy, 18.5.74 (AOF). 1 d Myklebustvatnet,

HerØy, 11.5.74 (AOF). 4 99 Grimstadvatnet, Hareid, 17.5.74, deretter obs.

regelmessig hiide 99 og $8 utover forsommeren fram til 22.6.74. 1 reir med

4 egg funnet 4.6.74, men senere forlatt (AOF, VK, KM & BKS). 2 spillende

$ $ + 1 9 SandbliistvAgen, Fraena, 4 juv. (kull?) samme sted 24.7.74 (AOF

& OG). SmØla 1974: Inntil 3 99 + S B FlØtjdnnan, 8 spillende $d SolnØyevatnet

5.-7.6. (AOF & ØG). 5 d B, 2 99, 3 99 med avledningsman~ver, og i

tillegg ytterligere 5 ind. pi ulike steder pa SmØln 25.-30.6. (TB, AOF, m.fl.).

IslandsrØdstilk, Tringa totanus robusto. Overvintrer vanlig langs kysten, og er

konstatert ved mhl av dØde fugler eller innfangede ind. p& Sandspy, Sande og

Giske, samt på SmØla (Orn. st. Vigra).

Skogsnipe, Tringa ochropus. 1 par Ragnalunden, Aukra, 1972 og 1973, begge

iir varslende (Helge Hagen).

Grgnnstilk, T. glareola. Minst 3 par hekkende pB ny vestlig lokalitet i fylket

1974 (AOF).

Svarthalespove, Limosa limosa. 1 ind. Runde, HerØy, 26.4.72 (AOF & OS,

se Rallrts 2/73). 1 ind. Giske 21.4.73 (KH). 2 ind. Roaldsand, Giske, 22.4.73


(LIN). l ind. Svanvik/Vassgardsvatnet, Eide, 12.-13.5.73 (OG). 2 ind. Makkevika,

Giske, 27.8.74 (AF).

Storjo, Stercorarius skita. l ind. Kvalneset, Giske, 7.9.72 (AOF). 1 ind. Runde,

HerØy, 25.5.73 (AOF & OJ), og 1 ind. samme sted 20.7.74 (AF, OJ & SR).

2 f 1 ind. FjØrtoftsneset, Haram, 5.7.73 (AE, RE AOF & OJ). 3 ind. pii trekk

mot vest ved FIØ, Ulstein, 6.1 1.73 (AOF). 3 ind. SandØy 28.9.74 (HG, OG,

P. K. Skudal & A. SrebØ).

Dvergmbe, Larirs minutus. 1 juv. Makkevika, Giske, 5.8.72 (AF, KH & KV,

Rollus 2/73). 3 ad. BjØmsund, Fræna, 26.5.73 (OG). 1 juv. SØlsnesholmane,

Molde, 19.7.73 (J. Suul, Rallus Arg. 4, s. 90). 1 ind. Giske 1.4.73 (AF, KH,

m.fl.). l ad. Giske 2.4.74 (KH, E. Leikanger). 1 ind. Ona 3.6.74 (@G).

Britisk sildemiise, L. fuscrcs graellsii. 1 ind. hekkende sammen med vanlige

sildemilser, Runde, biide 1973 og 1974 (AF, AOF, OJ). 1 ind. Runde, HerØy,

sommeren 1974 (AF, AOF, OJ). 1 ind. hekkende sammen med vanlige sildemilser

GrasØyane, Ulstein, 1973 (AE, AOF, OJ). I ind. RØkmyran, SmØla,

6.6.74 (AOF, OG).

GrØnlandsmbe, L. glaucoides. 1 juv. Nordstrand, Tustna, 12.2.74 (AOF).

Polarmhe, L. hyperboreus. 1 subad. Runde, HerØy, 18.5.72 (LIN). l juv.

Giske 18.1.73 (AOF). 3 juv. SmØla 16.-19.1.74 (TB, AOF, m.fl.). Trolig ogsd

l juv. av denne art i Isfjorden, Rauma, 19.10.74 (SS).

Polarlomvi, Uria lomvia. 1 ind. ved Rundebranden, HerØy, ultimo juni 1974

(H. Ostholm).

Turteldue, Streptopelia turtur. I ind. Runde, HerØy, 29.6.72 og 27.9.72 (OJ,

se Rollus 2/73). 1 ind. HaramsØy, Haram, 25.5.74 (JR & KV).

SnØugle, Nyctea scandiaca. 1 ind. SmØla ca. 20.11.74 (Alf SkomsØy).

Hornugle, Asio otus. 1 ind. skoten pa SmØla under hØstjakta, utstoppet (A.

SkomsØy). l kull med utflogne unger p& ny lokalitet p& SunnmØre 1972

(AOF, OEF & OJ). 1 ind. hØrt pi ny lokalitet 29.4.73 (AOF), og 3 hekkende

par konstatert pil nye lokaliteter pil SunnmØre i 1973 (SAH, KM & K. M.

0~).

Perleugle, Aegolius funereus. Kull pA 5 unger ringrnerkt pil ny lokalitet 2.7.73

(AIH), hekket samme sted 1974. 1 ind. funnet dØd i Langevilg, Ålesund,

hØsten 1974 (RE).


Spurveugle, Glaucidium passerinum. 2 ind. fanget Grimstadvatnet, Hareid,

8.9.74 og 17.10.74 (VK & KM). 1 ind. funnet d@d Molde i okt. 1974 (OG).

1 udatert ind. fra Volda (Ole Jonny Larsen).

Hrerfugl, Upupa epops. I ind. Hafshen, Sunndal, 8.-11.11.71 (L. O. Svisdal

m. n.).

Dvergspett, Dendrocopos minor. 1 par hekket Vassgardsvatnet, Eide, 1973

(reirhullet overtatt av fluesnapper) (AOF & OG). 1 ind. pil matsanking HjØrdal,

Hareid, 17.5.74 (AOF). 1 juv. fanget Grimstadvatnet, Hareid, 14.7.74

(KM). 1 par hekket (3 el. 4 pull.) Kviltorp, Molde, 1974 (HG & OG). 1 ind.

3.10.74 RØdset, Ålesund (LIN).

Uvesvale x taksvalc hybrid, Ifiritndo rirsrica x Delichon urbica. 2 juv. fanget

og ringmerkt Ratvikvatnet, Ålesund, 15.9.74 (AOF, KM, m-fl.).

Dverglerke, Calandrella cinerea. 1 ad. fanget og ringmerkt Makkevika, Giske,

13.9.72 (AOF, JOG & OJ).

Fjellerke, Erernopltila alpesfris. 1 ind. Runde, HerØy, 12.5.74 (Stae Tunem

m.fl.). 1 6 Åndalsnes, Rauma, 20.10.74 (SS).

SØrlig gulerlc, Motacilla flaua ilava. 1 par Grimstadvatnet, Hareid, 3.5.74

(BKS). 1 5 Myklebustvatnet, Hergy 29.6.74 (AF & AOF).

Vintercrle, M. cinerea. I ind. hadde tilhold pil Vikebukt, Vestnes, og kom ogsil

inn pi% foringsplass, vinteren 1969 (Halldis Domaas).

Rosenstare, Sfrcrnus roseus. 1 ad. $ Alnes, Giske, 24.-28.7.72 (TN, se Rallus

4/72).

NØtteskrike, Garrulrcs glandarius. I par Tresfjord, Vestnes, 1972173. Streifindivid

Godalen, Eide (Hans J. Vetlesen). l ind. Straumen, Orskog, 1.5.74 (KH),

fra samme lokalitet 2 ind. ca. 17.5.74 (JR & KV). Fjrer funnet i uglekasse

Emblem, Ålesund, 23.5.74 (JR & KV). 1 ind. Vassgardsvatnet, Eide, 2.10.74

(OG).

Kornkrtike, Corvrcs fr~igilegus. l juv. Skeide, Ulstein 4.2.74 (AOF).

SvartkrAke, C. corone corone. 1 ind. 16.-20.11.73 Aukrasanden, Aukra (Helge

Hagen).

Gresshoppesanger, L. naevio. 1 ind. sang Surnadal sommeren 1971. 2 syngende

d 6 Ulsteinvik, Ulstein, fra medio mai til ultimo juni 1974, begge fanget

og ringmerkt (AOF, KM, m.fl.). 1 ind. syngende Gjermundnes, Tresfjord,


22.6.73 (G. Husby). I ind. syngende Straumshamn, Volda, overgangen mai/

juni 1974 (PSM).

Sivsanger, Acrocephalus schoenobaenus. 1 syngende Ratvikvatnet, Ålesund,

23.5. og 3.6.73 (KH). Inntil 4 ind. + syngende $ 6 Hostadvatnet, Fræna, fra

ultimo mai og hele sommeren 1973 (AOF & OG). 1 syngende Svanvik, Eide,

30.6.-3.7.73 (ØG). 1 par funnet hekkende Grimstadvatnet, Hareid, 1974, dessuten

ytterligere 1 8 syngende samme sted i juli 1974 (KM & AOF). 1 syngende

Hostadvatnet, Fraena, 19.6.74 (AOF). SmØla 1974: 1 syngende Korsvatnet

5.6., 1 syngende + 1 ind. Gbvatn 7.6., 1 syngende Vestli, 1 syngende

SolØyevatnet, 1 syngende Giisvatnet, 1 syngende Moldstad i tiden 26.-30.6.74

(TB, AOF, m. fl.).

Myrsanger, A. palusrris. 1 syngende ind. ved Pilsbekk, SmØla, i tiden 26.6.-

30.6.74 (TB, AOF, m.fl.)

RØrsanger, A. scirpaceus. 1 ind. fanget ved Grimstadvatnet, Hareid, 29.8.74

(KM).

Hauksanger, Sylvia nisoria. 2 ind. fanget og ringmerkt pil Runde, HerØy,

25.9. og 29.9.72 (OJ, Rollus 2/73). 1 juv. fanget og ringmerkt Grimstadvatnet,

Hareid, 29.8.73 (VK, KM, Runar Eidem, Kjartan Grimstad). 1 juv. fanget og

ringmerkt Makkevika, Giske, 31.8.74 (OEF & JR).

MØller, S. curruca. 1 ind. sett og hØrt Nesje, Molde, 15.7.73 (J. Suul, Rallus

irg. 4 s. 91). 1 syngende ind. Runde, HerØy, ultimo juni 1974 (H. Østholm). 1

syngende 8 HjØrdal, Hareid, 16.6.74 (AOF). Hekker drlig ved Grimstadvatnet,

Hareid, 2 99 med rugeflekk fanget 12.7 og 19.7.74, utfloge kull fra

19.7.74 (KM). 1 syngende $ MidØy, Midsund, 20.6.74 (ØG). 1 syngende 8

Lillenes, SmØla 22.6.74 (ØG).

BØksanger, Phylloscopus sibilarrix. 1 syngende ind. Mardalen, Nesset, 4.6.74

(MN). 1 syngende ind. Rindalsskogen, Rindal, 15.6.74 (0. Albu).

Gulbrynsanger, Ph. inoratus. 1 ind. fanget og ringmerkt, Grimstadvatnet,

Hareid, 20.9.73 (VK & KM).

Svartstrupet buskvett, Saxicola rorquota. 1 juv. fanget og ringrnerkt Grimstadvatnet,

Hareid, 6.8.74, kontr. samme sted 11.8.74 (VK, KM, m.fl.).

Svart rgdstjert, Phoenicurus ochrurus. 1 $ obs. Jordalsgrend, Sunndal, 29.4.73

(JBJ). 1 8 primo april 1974 Runde, HerØy (O. GoksØyr). 1 Q HAsenØran,

Sunndal, 25.-27.5.74 (AIH & OH).


Nattergal, Luscinia Irrscinia. 1 syngende ind. hort i kort periode HjØrdal,

Hareid, 1.6.74 (AOF).

Blilstrupe, Luscinia svecica. 1 juv. fangct og ringmerkt Grimstadvatnet, Hareid,

30.7.70 (KM). Fra samme lokalitet 1 ad $ 18.7.74 og 1 juv. 26.7.74,

begge fanget og ringmerkt (KM). 1 syngende 8 Hareidsberget, Hareid, 28.-

31.5.73 (AOF). Syngende $ 8 pi 4 forskjellige steder i Hustadsenkninga,

Fræna, juni 1973 (AOF). 1 syngende 8 Myklebustvatnet, HerØy, 30.5.74, og

1 syngende 8 hadde fast tilhold p& Holstad, Hareid, fra 26.5.74 (AOF). 2

syngende $ 5 + 1 9 sett BrØstdalen, Rauma, 6.7.74 (5s). 1 $ MidØy, Midsund,

17.5.74, og 1 ind. Vassgardsvatnet, Eide, 25.7.74, 1 ind. Kvannfjellet,

Molde, 30.7.74 (OG).

Islandsrgdvingetrost, Turdiis iliucirs cobitrni. l ind. fanget og ringmerkt 3.1 1.

73 Grimstadvatnet, Hareid (KM).

Duetrost, T. viscivorus. 1 ind. Hatlane, Ålesund, 23.1.73 (KH).

Tornirisk, Acantl~is cannabina. I ind. fanget og ringmerkt Makkevika, Giske,

8.10.73 (AOF mfl.). 1 par RØrvikvilgen, Giske, 23.5.74 (LIN). 1 ind. Synnes

15.8.74 (NOF-lokalavd.).

Grilsisik, A. flammea. 1 kull ringmerkt Rossvoll, SmØla, 29.-30.6.74 (TB, OG,

VK, JR, KV).

Polarsisik, A. Iiornernanni. 2 ind. Sandbl%stvilgen, Fræna, 10.11.74 (ØG). 1

ind. 5.10.74 og 1 ind. 12.10.74, begge fanget i nett og ringmerkt pil Hareid.

Dessuten ble flere overgangsformer registrert (KM).

Furukorsnebb, Loxia pyryopsirtacus. Kull pil 5 unger ble matet, Aursnes, UIstein,

12.10.74 (AOF).

Hortulan, Emberiza hornrlana. 1 $ sctt pil Runde, HerØy, 22.5.74 (K. Hjelm,

hf. Segnestam).

Lappspurv, Calcarius lapponicus. 1 6 RØrvik, Giske, 22.4.73 (AOF). 2

$ 8, 1 9 Hopsvassdraget, SmØla, 26.6.74 (JR, KV). 2 8 3 Kongsvatnet, SmØla,

27.6.74 (TB). 4 66,

3 99, kull pA 4 juv. ved Reinsvatnet, Sunndal, 17.7.74

(AIH). Arten er tydeligvis regelmessig pB trekk i distriktet, men i mindre

antall. Har gket i antall de siste iirene, serlig markert hØsten 1974. Oftest

sett pA de ytterste Øyene, men kan under trekket ogsil opptre i dalstrØka.

SnØspurv, Plecrrophenax nivalis. HØrt p& Konsvollane, Ulstein, 31.5.74 (AOF,

OG). Ca. 1.000 ind. samlet pa stubbilker Furu, Sunndal, 27.4.72 (AIH).


Observatgrer: TB = Tor Bollingmo. KAD = Kjell Arne DØving. AE = Arne

Ervik. RE = Roger Engvik. AF = Ame Follestad. AOF = Alv Ottar Folkestad.

OF = Otto Frengen. OEF = Odd Einar FjØrtoft. PHF = Per HAvard

Frilund. HG = Herluf Gniner. JOG = Jan Ove Gjershaug. 0G = Øyvind

Gjerde. AIH = Arne Inge Holen. KH = Kjell Hundvebakke. SAH = Svein

Ame Hendset. OH = O. Hansen. JBJ = Jon Bjarne Jordal. OJ = Olav

Johansen. TK = Tor Kvam. VK = Vidar Kalland. JM = Johan MjØlsnes.

KM = Kjell Mork. PSM = Per Steinar Myklebust. MN = Mareno Nauste.

TN = TorbjØrn NygArd, AOR = Amt Ove Roald. JR = Jan Rabben. SR =

Svein Runde, BKS = Bent Kgre Skarshaug. SS = Steinar Stueflotten. KV =

Ketil Valde.

For Rapportkomitken i MØre og Romsdal

Olav Johansen.

Summary: Bird report from Co. More & Romsdal 1973-74.

The first report in this series was published in Sterna Vol. 13 (1973) pp. 273-

278. The present report includes records of species not only less common for

the region in question but of interest for the distribution in Norway in general.

Some few rarities have not been included but will be published separately

after having been examined by the rarities committee.


NORSK ORKITOLOGISK FORENING

Årsberetning for 1974

Fra og med 1974 falger iirsberetningene kalenderiiret.

Styret har i perioden hatt folgende sammensetning: Alv Ottar Folkestad

(formann), Hareid; Jon Suul (sekretier). Trondheim; Gunnar Lid, Oslo; Svein

Haftorn, Trondheim; Karl Hagelund, Stokke; Ragnar Syvertsen, TØnsberg;

Holger Holgersen (redaktgr), Stavanger; Jostein Grastveit, VadsØ. Andreas

Cleve, Skien, og Ingvar Byrkjedal, Bergen (begge varamenn). - Gerd FOSSA,

Stavanger, har vart foreningens kasserer.

Ved arsskiftet 1974-75 hadde NOF ca. 2200 medlemmer. I IØpet av Aret

liar foreningen fått nye lokalavdelinger i Gudbrandsdalen og i Os, Hordaland.

Flere nye lag har sØkt om tilslutning til NOF, men pga. forslag om ny organisasjonsforni

for foreningen må en vente med disse sakene til forslaget er

godkjent.

Det er opprettet fylkesvise rapport- og sjeldenhetsutvalg i alle fylker utenom

Nordland og 'Troms, men en hiiper at også disse kommer etter. Arbeidet

gir gjennom Feltutvalget, og rapportene skal med jevne mellomrom trykkes

i Sterna.

Styret har hatt et aktivt Ar med mange behandlete saker, totalt 283 innog

utekspederinger for 1974. Det er holdt 2 styremØter, i Stavanger 22. mars

og i Oslo 21. novemher.

Formannen har representert NOF i SOU og deltatt pA SOU-mØter. Svein

Haftorn har representert NOF ved Ornitologiska Foreningen i Finlands 50-

Ursjuhileiim. Formannen har vacrt med i Prosjekt HavØrn.

Et arbeidsutvalg har utarbeidet forslag til nye vedtekter for foreningen, og

et annet utvalg har utarbeidet retningslinjer for det sentrale sjeldenhetsutvalg.

Av de mange behandlete sakene nevnes: En ny informasjonsl>rosjyre om

foreningen er trykket. Et fond er opprettet, det har fått navnet Oddmund

.4une og Erling Bjorgums Minnefond etter de to som druknet under feltarbeid

ved i 'Trondheimsfjorden.

En rekke saker er sendt lokalavdelingene til orientering og/eller uttalelse.

Enkelte lokalavdelinger har vært særlig flinke til A holde kontakten med

hovedstyret.

Blant fagligc spØrsmA1 nevnes behandlingen av utredningen om viltstellet,

jakt og fangst (utkastet til ny norsk jaktlov), dispensasjon for innsamling av

fugl, utstopping av fredet vilt, prnefredningen etc.

Blant de mange naturvernsakene som har omhandlet konsesjons- og reguleringss~knader,

kraftlinjefgringer, tilleggsreguleringer, veianlegg, skytefelt,

senkings- og IØrrleggingsplaner o.a., nevnes: PresterØdkilen i Vestfold, Grimstadvatnet

i MØre og Romsdal, Frogiyene i SØr-TrØndelag og Anarjokka i

Finnmark. Foreningen har ogsi uttalt seg om rapporten om viktige vAtmarker

i Norden.

NOF har i aret som gikk b1.a. hatt god kontakt med Miljflverndepartementet.

og en vet at viirr henvendelser/uttalelser har fØrt til resultater.

Jon Suul

146


FUGLEFAUNAEN I HALSVÅCiEN, LEKNES I LOFOTEN, 1974

Johan Sirnes og Rolf S. Svendsen

Viir oversikt over fuglefaunaen i og ved HalsvBgen er utarbeidet pii grunnlag

av regelmessige observasjoner gjennom Aret 1974. Vi har vrert interessert

i ii vise biide variasjoner i artssammensetning og tallmcssige variasjoner innen

hver art.

Viire observasjoner er for det meste gjort fra sofakrok ved stuevinduet.

Var vi i tvil, tok vi med kikkert og gikk ut på balkongen eller ned pii stranden.

Pollen var under observasjon SA godt som hver dag, og nye arter som dukket

opp, ble raskt registrert. Tellinger ble utført med 1-7 dagers mellomrom,

i perioder med raske skiftninger ofte 2 ganger pr. dag. Hovedvekten ble

lagt pi ender og vadere, mens miikene og andre ble tellet sjelden.

Vestvzigøys fuglefauna er tidligere behandlet av SAtvedt (Siilvedt 1972).

Han gir også en oversikt over tidligere arbeider som berorer VestvhgQy.

Kart over lokaliteten og dens beliggenhet fremgår av fig. I. NordØst for

Halsviigen ligger Leknes, administrasjonssentrum for VestvAgØy, med ca.

800 innbyggere. Pollens areal er ca. 100 da., og stØrste dyp er ca. 1 m ved

laveste vannstand. Den tilfØres i den nordØstlige delen rikelig med plantenreringsstoffer

fra en stØrre gird, en minkfarm og den gamle kloakken fra

Leknes. Hovedkloakken er nil fØrt lenger ut i fjorden, men fremdeles renner

en del kloakk ut i pollen. Pollen stir i forbindelse med Buksnesfjorden i sØr,

men gjennomskylles av friskt vann bare n5r det er storflo. I perioder med

liten vannutskiftning om sommeren, kan det bli en sterk algeblomstring,

livor store deler av overflaten er dekket av et boblefylt grØnsketeppe

(Cladophora sp.). I det nordøstlige hjqrnet er et nrcringsrikt og til sine tider

t~rrlagt gjØrmedelta (fig. 2). Dette er et viktig furasjeringsomrAde for ande-,

vade- og m&elugler. I selve pollen finner man en brakkvannsvegetasjon

dominert av grgnske (Cladophora), og med spredte flekker av Alegras (Zosfera

marina), havsalat (Ulva) og brakkvannsbrunalgen htcrrs cera~oides. Av dyreliv

kan nevnes store mengder av brakkvannssnegler (Hydrobia sp.), bØrstemark

(Polychaeta), tanglopper (Amphipoda), tanglus (Isopoda). trepigget

stingsild (Gasrerosreirs aculearus) og smii skrubbeflyndrer (Plarichthys flesus).

Noen hundre meter nord og nordvest for Halsvigen ligger et ca. 8 km2

stort omriide med store myrer delvis hevokst med vier og lavt bjØrkekratt,

flere smhvann, dammer og pytter, noen med brede belter av elvesnelle ved

bredden. Det hele oppstykket av bergknauser og lave rygger dekt med mose

og lyng. Og& i dette omriidet, i det fØlgende kalt myromrzidet, finnes et

variert fugleliv av cnder, vadere, maker og spurvefugler. En rekke av disse

benytter Halsviigen som furasjeringssted.


VAG 0 Y

Geographic

coord inates:

13' 35' E.Gr.

6B0 9'N

Fig. I. Halsvhgcn. Dct prikkcde omridet blir ovcrsvgmt vcd storflo.

- Halsvaogot. Tlie dotted area is flooded at higli water.

A. Andelirgler.

Stokkand, Anas platgrlrytrchos. Forekom i hele den isfrie perioden. Ett kull

ble klekket ved pollen (7 pull. sett farste gang 16. juli). I diirlig vrer om

hØsten og vinteren kunne stØrre flokker sake ly inne i pollen.

Snadderand, Anas strepera. Vi oppdaget et par snadderender fØrste gang i

Halsvagen i 1973. De ble observert hver dag fra 12. juni til 16. juni. Dette

gjorde oss spesielt oppmerksomme p5 arten, og neste observasjon ble gjort

1. mai 1974 da et par landet pi pollen kl. 0830. Dc hlc deretter sett hver

dag frem til 17. mai. 6.. 8. og 15. mai ble to par sett samtidig. En enslig hann

ble sctt 26. mai og ett par 7. juni.

Snadderendene holdt stort sett til i den nordØstlige del av pollen og i

gjØrmedeltaet, hvor de furasjerte. De var ikke saerlig sky, SA de kunne

studeres i kikkert ph ned til ca. 15 meters avstand. Gode observasjoner av

kjennetegn bhde hos hann og hunn, pi hakken og i flukt, gjorde artsbestemmelsen

sikker.

Snadderanda er observert relativt ffi ganger i Norge, og hekking er her

bare pAvist ved Kurefjorden i Østfold, hvor et par hekket p& somme sted


to lir p& rad (Ytreberg 1967). Ellers er det gjort en del enkeltobservasjoner,

de fleste fra de sØrlige deler av landet (Haftorn 1971). De nordligste observasjoner

er fra Tautra i Trondheimsfjorden (Sterna 11: 75). Nalsviigen er

folgelig det nordligste sted i Norge hvor snadderanda er observert. I Sverige

og pi Island foregbr eggleggingen normalt i begynnelsen av juni. Ved Kurefjorden

fant eggleggingen sted i løpet av mai (Ytreberg 1967). Dette sammenholdt

med observasjonstidspunktene i Halsviigen, kan indikere at arten hekket

i nrerhcten, men reirfunn ble ikke gjort.

Brunnakke, Anus penelope. Disse holdt til i pollen fra slutten av april

(første observasjon 26. april) til slutten av august. De opptrQdte i par frem

til 7. juni, da det ble sett 5 hanner og 1 hunn. Resten av juni ble bare hanner

sett (opptil 80 hanner 30. juni). De kom om kvelden og holdt til i pollen

utover natten. I juli ble monsteret i fjrerdrakten di utvisket at kjbnnsbestemmclse

ikke ble foretatt. Dette skulle tyde pQ at hannene slir seg

sammen i flokker mens hunnene ruger.

Krikkand, Anas crecca. Ble observert relativt regelmessig gjennom sommeren.

De holdt seg i gjØrmedeltaet hvor de furasjerte.

Toppand, Ayiltya juligula. Ble sett bare noen fB ganger i april og mai. De

hekket ved ferskvannene nordvest for pollen.

Fig. 2. Den nordpstre del av pollen sett mot nordvest. I bakgrunnen hlokkenc og

Leknes scntrum. - Tlte nortlieastern part o/ the pond. seen totvards noriltivest.

In tlre background the apartmerit Irouses and Leknes centre.


Fig. 3. Variiisjoncr i itritall ender gjennom Eret 1974. Stipledc vertikale linjer med

tilhurende tall brukes niir antallet var sicrlig stort. - Variarions it1 nutnbers o/

iiirck.~ durittg 111e year 1974.

Kvinand, Blrcepiiala clangula. Ble ol>servert bare pii hgistvandring. De ble

merkelig nok ikke sett om viiren, til tross for at de da var tallrike nord

pli gya (30. mai, 4. og 18. juni 84 individer i Indre Borgepoll).

Havelle, Clangula hyemalis. Disse var sammen med silendene de fgirste

endene i pollen etter at isen begynte ii gii opp i slutten av mars, og de utgjorde

et tallrikt innslag til og med april. De ble i vinterhalv&ret fordrevet

bare niir pollen var helt islagt.

Ærfugl, Somareria mollissima. Ble fgirst sett parvis tidlig om morgenen i

forste halvdel av mai. I alt ble det klekket 5 kull vcd pollen. De siste hannene

ble sett i pollen 18. juni, mens hunnene med unger holdt seg der en stund

far de svømte ut i fjorden. En hunn med unge ble giiende til midten av

september.

Siland, Mergus serraror. Forekom i hele den isfrie pzrioden. I april og mai

foregikk det et livlig spill ute p& pollen, hvor en hunn ofte var omsvermet

av 3 4 hanner. Fire kull ble klekket ved pollen. Det meget sene kullet fra

I. august holdt seg i pollen utover hØsten og kunne fØlges til slutten av

oktober.

U. Vadere.

I. Arter sett kortere tid under virtrekket.

Heilo, Pluvialis apricaria. Noen få individer var innom pollen i midten av

mai. Flere par hekket på myrområdet nordvest for Halsvhgen.


Vipe, Vanellus vanellirs. Vipa var den fØrste av vaderne som innfant seg

om viiren (4 individer l I. mars). En flokk pi 30-40 individer ble sett gr

for pollen, ut mot fjorden i midten av mars og ca. 14 dager fremover. Den

hekker i myromriidet nordvest for pollen.

Lappspove, Limosa lapponica. Ett individ ble sett 14., 19. og 20. mai. Den

satt sammen med svarthalespovene, men skilte seg fra dem ved en lys grl

farge som lignet vinterdrakt, og den vatrete halen. Ikke tidligere sett pa

VestvhgØy (Sitvedt 1972).

Svarthalespve, Limosa limosa. To individer ble sett hver dag fra 12. til

15. mai, ett individ 17. og 20. mai. Etter 20. mai ble svarthalespovene ikke

observert i selve pollen, men flere ganger andre steder pil VestvAgØy:

19. mai: Tre individer i fluktspill sØr for Farstadvatn.

27. mai: To individer ved et vann p& myrområdet nordvest for pollen.

30. juni: Ett individ med engstelig adferd pii myr ved vegen pii Horn ved

Nappstraumen. Hekking sannsynlig.

15. juli: Ett individ p& gjerdcstolpe ved vegen Øst for Leitebakken (sett

fra bussen).

Svarthalespoven er funnet hekkende pil Vestviiggy pi ei myr nord for

Leknes (Sitvedt 1971). Srinere er den også funnet hckkende i Vesteriilen

(Gjerde 1973). Viire observasjoner skulle tyde pA at arten fremdeles hekker

PA 0ya.

Gluttsnipe, Tringa nebularia. Ett individ ble sett og fotografert ved pollen

15. mai. Den er ikke tidligere sett pa VestvågØy (Sfitvedt 1972).

2. Arter med tilhold ved pollen sommeren igjennom.

Sandlo, Charadrius hiaricula. Furasjerte sammen med myrsnipe i gjØrmedeltaet

i nordost. Iallfall ett par hekket ved pollen, ble observert med en

dununge 21. juli.

Tjeld, Haemaropus ostralegus. Denne arten var av de fgrsle vaderne som

ankom pil viirtrekket. De dukket opp pii samme tid som vipa, men kom ikke

inn i selve pollen fØr isen var gitt. Flere par hekket ved pollens sØrlige del,

dununger ble forste gang observert 23. juni.

Storspove, Numenius arquafa. FØrste observasjon av ett individ 8. april.

Siden spredte observasjoner sommeren gjennom da artcn furasjerte ved

bredden rundt pollen. Flere par holdt til i nrerheten av og pi dyrket mark

pi myromridet norvest for Halsvagen.

Myrsnipe, Calidris alpina. Ogsit denne arten var et vanlig innslag, srerlig i

pjermedeltaet i pollens nordostre del, hvor de gjerne holdt seg sammen med

sandlo. Vanlig hekkefugl pti myromridet nordvest for pollen.

Rgdstilk, Tringa totanus. Opptrildte vanlig i pollcns nordØstre og Østre del

hele sommeren, men ikke saerlig tallrikt (14 individer). En ikke flygedyklig

ungfugl ble observert 3. august, sii arten hekker ved pollen. Hekker også

pa myromridet nordvest for pollen. Ett individ som tydeligvis ikke var

kommet med pii h~sttrekket, ble regelmessig sett i omridet sØr for Halsvilgen

mot ipent vann hele hosten og utover vinteren helt fram til 9. februar 1975.


--

-

p -

A

-

--

L

A --

Calidris

alpina

lilW ~

;.r3*.lwl" ~

.

. , . .r--..

- ~- ~

Il-

-

.l,,+.-c-* I I& -c - -

~

d *- -~p

>1191>Wit - - - A -

Larrru'iit p

p

1i.Ol"lLf;so.l - -- - - p

40 Numbor of

E,

indivlduala

Y.'>*,,< - - ,,,

-

-

- - - . - - - .- - - - -

- -

i,,, 1-1- 1 , .i

1

-

11-,-.-

v '.CC7'",,7, - - - -

f

. ~

t. t

Pnilomachu

pugnax

Tri o

tot3us

O'.L.Cf - -

.,,,,

, "-751 1. . .t. .-q. e .r. -- . 1. r-r i- .

som rr - -

l,#ti 1

9

*. -.,.- -

. .

~ #

e-* --

- -- --

. --

-

.- - .- - -- -- p

GLYT>**!L - - - - - -~ --

JAN IFEBIMARIAPRIMAYIJUNIJUL IAUGISEPIOCTINOVIDES

Fig. 4. Variasjoner i antall vaderc gjennom Aret 1974. Stipledc vertikale linjer mel

tilh5irende tiill brukes nhr antallet var szrliy stort. - Variarions in tiirtribers o/

~vaders dicritig tite year 1974.

3. H6sttrckket.

Et karakteristisk trekk ved de trekkende vaderflokkene var ai de var

sammensatt av flere arter. Sxriig myrsnipe, sandlo og dvergsnipe flØy sammen.

Noen ganger ble ogsA enkelte steinvendere i hØstdrakt sett sammcn

mcd dem. Bushancne flgy stort sett ulene.

1-Ipsttrekket begynte i siste halvdel av juni og pagikk ut september.

Steinvender. Arenoria inrerpres.

I'olarsnipe, Calidris canrctus.

Fjxrcplytt, Colidris maririma. Ble observert noen ganger i oktober og

noveml>er. De var mye vanligere lenger ute i fjrcra.


Brushane, Philomachus prcgnax. PA viirtrekk ble en 8 og en 9 sett ved

pollen 25. mai. Her kan anføres at spill av brushaner forgiir grvisst pA myromddet

nordvest for Halsviigen, savel som andre steder pti Vestviigøy.

Under hbttrekket utgjør brushanene et dominerende innslag i fuglefaunaen

i Halsviigen. Trekket ble innledet i midten av juli og kulminerte i slutten

av august.

Sotsnipe, Tringa erythropirs. En flokk pi 25-30 sotsniper opptrhdte i en

ukes tid ved pollen i minedskiftet juli/august.

Mindre flokker ble ogsil observert pA høsttrekket av Såtvedt (1972).

Haftorn (1971) angir at høsttrekket hos sotsniper begynner tidlig, og at sotsnipa

ikke er saerlig vanlig ii se i vaderlivet om høsten. iallfall ikke sflr for

Troms+Mhlselvdalen.

C. Andre ficglearter observert i og ved Halsvcigett.

En del fuglearter som har vært et mer eller mindre vanlig innslag i og

ved pollen, er ikke tatt med i fig. J og 4. Disse vil derfor til en viss grad

bli behandlet i følgende supplerende artsliste:

Horndykker, Podiceps auritrcs. To til tre individer ble sett regelmessig

i pollen fra 14. april og ut den fgrstc uka av mai, sikkert i piivente av at

isen pii ferskvannene på myromrildet skulle g& opp. Horndykkeren hadde

fast tilhold i enkelte av vanncne ph myromriidet nordvest for viigen, hvor

den hekket.

Hegre, Ardea cinerea. Enkelte individer ble ut over viiren og sommeren

sett flygende over pollen.

Hegren har ni etablert seg som rugefugl pA VestvAgøy. En koloni hekker

Arvisst i et plantefelt av furu ved Vaaje.

Sangsvane, Cygnus cygnus. To individer flØy over 4. oktober.

Havørn, Haliaeetus albicilla. Ble sett flere ganger over pollen i vinter-

IialvArct.

Den 7. april iakttok vi en havØrn som i nesten 15 minutter slo etter en

siland som hver gang rakk j. dukke. Det var store isflak og kuling, og anda

svømte inn under isflaket og dukket opp ved kanten. Ørna satte seg flere

ganger på isflaket, og gikk p& vingene straks silanda viste seg. Anda greide

til slutt å fly opp og unnslippe.

Den 26. desember satt to individer pi isen like nedenfor bebyggelsen. og

ett fløy over.

Tyvjo, Stercorariics parasiticus.

Hettemake, Larus ridibundus. Denne er meget vanlig ved vannene nord

og vest for pollen. De innfant seg i Halsvågen i begynnelsen av april. og

holdt til i gjørmedeltaet. Hekker pA myrområdet nordvest for Halsvagen,

særlig ved Storeidvannet. De innfinner seg i pollen igjen ut i juli. Første

ungfugl ble sett 9. juli, og 17. juli ble det tellet ca. 270 voksne og ungfugl i

gjørmedeltaet.

GrAmiike, Larus argentatus.

Svartbak, Larus marinus.


Fiskemåke, Larirs canirs. Flere par hekket rundt Halsvbgen.

Terne, Slerna sp. Ble f~rste gang sett 23. mai.

Linerle, Mo~acilla dba.

Staer, Slirrnits vtrlgaris. Enkelte o\w-vintret og kunne ses regelmessig ved

minkfarmen hele vinteren igjennom.

Krake, Corvits corone.

Ravn, Corvus corax.

Sndspurv, Plectrophenax nivalis. Flokker p& flere hundre individer ble sett

sporadisk ved pollen i IØpet av april.

Summary: The avilauna in a brackish land-locked pond

'The hird fauna of a brackish land-locked pond on the island of Vestviiggy

in Lofoten, Northern Norway, was studied during the year 1974.

The main results are presented in Figs. 3 and 4.

Three of the species have not previously been observed on Vestviigøy: Bartailed

Godwit, Limosa lapponica, Greenshank, Tringa nebirlaria, and Gadwall,

Anus slrepera. The observation of the Gadwall is the northernmost record

of the spccies in Norway.

Forfatternes adresse: Johan Sirnes, VestvBggiy gymnas,

Rolf S. Svendsen, Leknes skole,

8370 Leknes i Lofoten.

Litteratur

Gjerde, 0. 1973: Hekkende svarthalespover i Vesterglen. - Slerna 12:

295-300.

Haftorn, S. 197 1 : Norges jirgler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 pp.

Shtvedt, 0. 1971: Hekkende svarthalespover i Lofoten. - Slerna 10: 90-96.

Siitvedt, 0. 1972: Vestviigoys fuglefauna. - Slerna 11: 109-130.

Ytreberg. N. J. 1967: Snadderand stadfestet som rugende art i Norge.

- Slerna 6: 223-237.


RINGMERKINGSOVERSIKT 1973

Holger Holgersen

Mens det tallmessige resultat av ringmerkingen steg fra 1971 til 1972 med

over 34 000 fugl, gikk det i 1973 tilbake igjen med nesten 2000, men ble likevel

sl hØyt som 67 562 ved de to norske sentraler tilsammen.

Arter merket i 1973 for fØrste gang her i landet er fasan, sibirpiplerke,

pirol, elvesanger, sorlig nattergal og grdkinnet skogtrost. De to sistnevnte er

samtidig fgrsteobservasjoner for Norge. Av fasaner er det forgvrig for dr

tilbake merket en del med ringer fra Stavanger Museum, men da det her

dreide seg om utslipp av fugl som var klekket og oppfødd i fangenskap, har

de aldri vært regnet med i statistikken, og gjenfunnene er heller ikke kartotekført.

Lignende merkinger (med ringer eller vingemerker) er sikkert utfØrt

flere steder i landet.

Fem arter er merket for 2. gang, nemlig horndykker, isfugl, rosenstrer, rgidtoppet

fuglekonge og tarnugle (gjenfunn se Sterna 1974 s. 251).

Fremdeles merkes det naturligvis mest av de vanlige arter, hvorav mange er

populaere fordi de gir mange gjenfunn, selv om disse funn sjelden bringer

noe egentlig nytt. I alminnelighet vil de mest interessante resultater oppnls

ved intensivert merking av en enkelt art, gjerne i forbindelse med en spesiell

undersgikelse og helst da med tanke pi bearbeidelse. Slike kan bare anbefales

i større grad enn tilfellet allerede er. Som eksempler fra 1973 kan nevnes

Leon Johanssons 758 og Jostein Grastveits 116 svømmesniper i Varanger,

Stord- og Os-gruppens tils. 740 makrellterner, Kjell Morks 238 fossekall og

Onsøy-gruppens 66 kattugler.

Tabell over merkingene.

Stavanger Museum 1914-1972 .............................. 599 486

Statens Viltunders@kelser 1914-1972 ........................ 232 098

Andre (other scttemes) ...................................... 15 399

846 983

Rinrrmerket i l973 ........................................ 67 562

Sum 1914-1973 .......................................... 914545

Summary: Bird-ringing in Norivay 1973.

The grand total for 1973 was 67 562 birds, a slight decrease compared with

the preceding year's 69469. Six species were ringed for the first time, viz.

Phasianus colchicus (previously neglected (?) or not included as semidomesdc

birds), Anthits hodgsoni, 0. oriolits, Locustella flitviatilis. Luscinia megarliynchos,

and Carharus minimus, the two last of which were also first-records for

this country.

A selected list of recoveries including the year 1973 as far as Stavanger

Museum is concerned, has been published in Sterna vol. 13 (1974).

1975, Sterna 14:155-160

155


I

Tidligere

merket

Horndykker. Podiceps aitritits ........ 1

Havhest . Fitlmarus glacialis .......... 3 120

Havsvale. Hydrobates pelagicrcs ........ 765

Stormsvale. Oceanodr . leucorrltoa 28

....

Havsule. Siila bassana .............. 325

Storskarv. Pltaiacrocorax carbo ...... 255

Toppskarv. Phal . aristotelis .......... 10998

Hegre. Ardea cinerea ................ 5 800

Canadagås. Branta canadensis ........ I 60

Hvitkinngis. Br . leucopsis ............ 780

GrAgas. Anser anser ................ 1082

Knoppsvane. Cygnus olor ............ 8

Gravand. Tadorna radorna .......... 63

Stokkand. Anas platyrhynchos ........ 2 668

Krikkand. A . crecca ................ 378

Toppand. Aytlrya jitligitla ............ 10

Ærfugl . Somateria mollissima ........ 3 204

..........

Havelle. Clangula hyemalis 4

Kvinand. Bucephala clangrrla ........ 92

Silnnd. Mergics serrator .............. 59

Laksand. M . merganser .............. 10

FiskeØrn. Pandion haliaetus .......... 333

Vepsevhk. Pernis apivorris ............ 38

Havclrn. Haliaeetirs albicilla .......... 122

HZnsehauk. Accipiter gentilis ........ 527

Spurvehauk. A . nisits ................ 657

FjellvAk. Bitteo lagopus .............. 810

MusvHk. B . buteo .................. 205

KongeØrn. Aqirila chrysaeros ........ 109

Jaktfalk. Falco ritsticolus ............ 61

Dvergfalk . F . colrrmbariits ............ 668

Thrnfalk. F . rinnuncirlrcs ............ 609

Lirype. Lagoptrs lagoptts ............ 1 530

Storfugl. Terrao urc~gallirs ............ 65

Fasan. Plta.rianus colchicits .......... -

Vannrikse . Ralltrs aquaticits .......... 30

Åkerrikse. Crex crex ................ 63

Tjeld. Haematopics ostralegus ........ 2 567

Sandlo. Clraradriiis hiaficitla ........ 2 407

Dverglo. Clt . dubiirs .................. 115

Boltit. Ertdrornias morinellus ........ 314

I

Ringmerket i 1973

Statens Stavanger

Vilt

. IMureum I Sum


I Tidliaerc 1

Ringmerket i 1973

merket Statens Stavanger

I I Vilt . IMuwum 1 Sum

Heilo. Pluvialis apricaria ............ 260 2 61 63

Tundralo. P squararola .............. 115 2 14 16

.

Vipe. Vanellus vanellus .............. 18 675

Steinvender. Arenaria interpres ...... 1 981

Dvergsnipe. Calidris minura .......... 1602

Temmincksnipe. C . temminckii ........ 382

Fjrereplytt. C . maririma .............. 442

Myrsnipe. C . alpina ................ 35 802

Tundrasnipe. C . ferruginea .......... 438

Polarsnipe. C . canutus .............. 6 271

SandlØper. Crocerhia alba ............ 2 663

Brushane. Philomachus pugna-r ...... 1939

Fjellmyrløper. Limic . falcinellus ...... 10

Sotsnipc. Tringa eryrhropus .......... 26

RØdstilk. T . totanus ................ 1300

Gluttsnipe. T . nebularia .............. 95

Skogsnipe. T . ocliropus .............. 94

GrØnnstilk. T . glareola .............. 514

Strandsnipe. T . hypoleucos .......... 3 037

Lappspove. Limosa lapponica ........ 980

Storspove. Numenius arquara ........ 550

Smhspove. N . phaeopus .............. 69

Rugde. Scolopax ritsricola ............ 346

Enkeltbekkasin. G . gallinago ........ 1 123

Kvartbekkasin. Lymn . minimus ...... 166

SvØmmesnipe. Phalaropus lobatirs .... 1 577

Tyvjo. Srercorarius parasiricus ........ 145

Hetlemhke. Larus ridibundus ........ 28 205

Sildemhke. L . juscus ................ 4 633

Grimiike. L . argentarus .............. 12405

Svartbak. L . marinits ................ 8 991

Fiskembke. L . canus ................ 33 360

Krykkje. Rissa rridactyla ............ 17952

Makrellterne. Sterna hirundo ........ 16662

Ruidnebbterne. S . poradisaea 5 374

..........

«Terne». Sterna sp ................... 413

Alke. Alca rorda .................... 727

Lomvi. Uria aalge .................... 3 784

Polarlomvi. U . lomvia ................ 562

'reiste. Cepphus grylle .............. 1 161

Lunde. Fratercttla arcrica ............ 11 521

. .


Ringmerket i 1973

I Tidlirere ..... . 1

merket

I

Statens Stavanger

Viit . IMuseum I Sum

Ringdue. Colitmba palumbits ........ 805 5 17 22

Skogdue. C . oenas .................. 63

Tyrkerdue. Strep~op . decaocto ........ 95

Turteldue. S . turtur ................ 6

Gj~k. Circulus canorirs .............. 119

Hubro. Birbo bubo .................. 96

Hornugle. Asio orus ................ 236

Jordugle. A . flummerts .............. 264

Perleugle. Aegolius funereits ........ 684

Spurveugle. Glaitcidium passerinum .... 52

Kattugle. Strir aluco ................ 1 197

TEirnuglc. Tyto alba ................ I

. Nattravn. Caprimulgus europaerts .... 26

TBrnsvalc. Apus apirs ................ 2 680

Isfugl . Alcedo atthis ................ 1

Vcndehals. Jpnx torquilla ............ 2 959

GrØnnspett. Picits viridis ............ 207

Graspett. P . cantts .................. 61

Svartspett. Dryocoptrs martiirs ........ 133

Flaggspett. Dendrocopos maior ........ 966

Dvergspett. 0 . minor ................ 180

Tretiispett. Picoides tridactyltu ........ 89

Sandsvale. Riparia riparia ............ 8 774

LBvesvale. Hirundo rttstica .......... 12 945

Taksvale. Delichon urbica ............ 6 019

Fjellerke. Eremophila alpesrris ........ 50

Lerke. Alaitda arvensis .............. 899

Trepiplerke. Anthw frivialis .......... 2 360

Sibirpiplerkc . Anthits hodgsoni ........ -

Heipiplerke. A . pratensis ............ 8 397

1,appiplcrke. A . cervinus ............ 131

Skjerpiplerke. A . spinoletia .......... 1 715

Gulerle. Mofacl(a flavn .............. 2 067

Vintererle. M . cinerea .............. 60

I .inerle. M . alba .................... 19 275

Tornskate. Lanirrs colltrrio .......... 1 177

Varsler. L . exctrbiror ................ 112

Roscnstxr. Stttrnus roserrs ............ I

Strcr. S . vrrlgaris .................... 47 697

Pirol. Oriolus oriolus ................ -

Lavskrike. Perisoreus infaustus ........ 46


I I

Tidligere

Ringmerket i 1973

merket Statens Stavanger

Vilt . I Museum I

NØlteskrike. Garrulus glandarius ...... 510 38 14 52

Skjære. Pica pica .................... 3 451

Kaie. Corvus monedula .............. 500

Krilke. Corvus cornix ................ 6 350

Ravn. C . corax ...................... 213

Sidensvans. Bombycilla garrulus ...... 1 598

Fossekall. Cinclus cinclus ............ 1 074

Gjerdesmett. T . troglodytes .......... 2 209

Jernspurv. Prunella modularis ........ 8 512

Gresshoppesanger. Locustella naevia . . 80

Elvesanger. L . fluviatilis ............ -

Sivsanger. Acroc . schoenobaenits ...... 614

Myrsanger. A . palustris .............. 25

RØrsanger. A . scirpaceus ............ 1 44 1

Gulsanger. Hippolcis icterina ........ 652

Hauksanger. Sylvia nisoria .......... 67

Hagesanger. S . borin ................ 4 846

Munk. S . atricapilla ................ 4 301

Tornsanger. S . communis ............ 3 724

MØller. S . curruca .................. 983

Lovsanger. Phylloscopus trochilus .... 36 397

Gransanger. Ph . collybita ............ 2 943

Boksanger. Ph . sibilatrix ............ 367

Gulbrynsanger. Ph . inornatirs ........ 6

Fuglekonge. Regulus regulirs ........ 14 714

Redtoppet f.. R . ignicapillus ..........

I

Svarthvit. Ficedtrla hypoleuca 49 189

........

. ..........

Liten fluesnapper. F parva 28

Gr& fluesnapper. Musc . striata ........ 4 732

Buskskvett. Saricola rubetra .......... 6 292

Steinskvett . Oenanthe oenanthe ...... 7 79 1

Svart rØdstjert. Phoen . ochrurus ...... 11

Rastjert. Ph . phoenicurus .......... 9 155

RØdstrupe. Erithacus rubecula ........ 18 369

Nattergal. Luscinia luscinia .......... 9

SØrlig nattergal. L . megarhynchos .... -

Blbstrupe. L . svecica ................ 2 344

Grbk . skogtrost. Cathartds minimus .... -

Griitrost. Turdus pilaris .............. 49 897

Ringtrost. T . torquatus .............. 975

Svarttrost. T merula ................ 19 840

.


1 I Vilt

Tidligere

merket

Ringmerket i 1973

statens ~tavangej Sum

. Museum

It~dvingetrost. T . iliacirs ............ 17 284 174 2075 2249

Mjiltrost. T . pliilomelos .............. 11 108 175 1 022 1 197

Stjertmeis. Aegithalos cairdatrrs ...... 956 42 233 275

I.Øvmcis. Parrrs palirstris ............ 3 524 7 118 125

Granmeis. P . monranirs .............. 4 277 18 348 376

Lappmeis. P . cinctirs ................ 11 1 25 39 64

Toppmeis. P . cristatus ................ 665 9 53 62

Svartmeis. P . ater .................. 3 515 32 283 315

Rllmeis. P . caerrrleirs ................ 11 622 143 1 780 1 923

KjØttmeis. P . major .................. 37 689 235 1337 1572

Spettmeis. Sitta errropaea ............ 983 8 103 111

Trekryper. Certhia farniliaris ........ 1 149 24 250 274

Graspurv. Passer domesticirs .......... 4 998 200 236 436

Pilfink. P . montanus ................ 1317 7 87 94

Bokfink. Fringilla coelebs ............ 16 034 179 1013 1192

Bjorkefink. F . montifringilla ........ 12 412 208 562 770

GrØnnfink. Cardrrelis chloris .......... 8 055 84 787 871

Gronnsisik. C . spinus ................ 6 865 28 347 375

Stillits . C . cardirelis .................. 12 1 - 1

Bergirisk. A canthis flavirostris ........ 4 759 13 588 601

Tornirisk. A . cannabina .............. 2 095 16 239 255

Griisisik. A . flammea ................ 8 551 152 112 264

Polarsisik . A . Itornemanni ............ 202 5 9 14

Rosenfink. Carpodacrrs erytlirinrts .... 26 3 5 e 8

Konglebit. Pinicola enircleator ........ 22 2 2

Grankorsncbb. Loxia cirrvirostra ...... 1 279 - 1 I

Dompap. Pyrrliirla pyrrhula .......... 3 03 1 46 304 350

Kjernehiter. C . coccothraustes ........ 28 3 4 7

Gulspurv. Ernberira citrinella ........ 8 259 29 583 612

Hortulan. E . Iiorrulana .............. 149 1 2 3

Sivspurv. E . schoeniclus .............. 8 590 686 1029 1715

Lappspurv. Calcarirts lapponicits ...... 91 1 15 1 03 118

Snospurv. Plectrophenax nivalis ...... 1 42 1 34 28 62

Andre arter (other species) .......... 10 865 - - -


FAUNISTISK RAPPORT FRA VEST-AGDER

NOF avd. Lista er i fØrste rekke ment ii viere et bindeledd mellom fugleinteresserte

i vestre deler av Vcst-Agder fylke (Lyngdal- og Flekkefjordregionen),

men avdelingen mottar og bearbeider 0g.d stoff fra resten av

fylket. Svtert fii opplysninger er imidlertid innkommet utenom Lista-Lyngdalomriidet.

som er forholdsvis godt dekket av avdelingens egne medlemmer.

Det er ii hiipe at fuglekjennere og& i resten av fylket i fremtiden vil sende

inn sine observasjoner av spesiell interesse slik at ogsii disse kan bli registrert.

Ved utvelgelsen av arter og observasjoner har en med utgangspunkt i

Haftorn: Norges Fugler, 1971, provd ii legge vekt pb opplysninger som trolig

har interesse p5 landsbasis. En mcr utfØrlig og utfyllende rapport trykkes

hrlig i medlemsbladet ((Piplerka)).

Dvergdykker, Podiceps ruficollis. Overvintrer hvert Ar ph samme lokalitet

ved Borhaug, Lista: 1970 - opptil 6 ind., 1971 - 3 ind., 1972 - 4 ind.,

1973 - 5 ind., 1974 - 5 ind. (KO).

Og& observert Prestevann, Lista: 1 ind. 15.10. og 18.1 1.1973, 2 ind.

13.1.1974 (OP, RY), 1 ind. 18.12.1974 (TOH).

Krakenesvann, Lista: 1 ind. 23.4.1973 (KO).

Toppdykker, Podiceps cristarus. Synes ii viere i ferd med A etablere seg

som hekkefugl pA Lista. Hekket dledcs første gang Kriikenesvann, Lista, i

1971: 1 ad. og 1 pull. observert hele august (00, KO). I 1972 ble arten

observert, men hekking ikke konstatert (00, KO). I 1973 ble p& samme

lokalitet funnet et reir den 30.5.. dctte ble imidlertid senere Ødelagt av sterk

vind og bølger (KO). I 1974 ble ogsii hekking konstatert: 1 ad. med 1 halvstor

unge observert KrLkenesvann 1.8. (KO).

Storlire, Puffinus gravis. I 1974 ble 4 ilanddrevne, dØde ind. funnet i Nordhasselbukta,

Lista: 2 ind. 19.1. (TOH), 1 ind. 12.2. (SS), 1 ind. 23.2. (KO).

Tre av fuglene er innsendt til Zoologisk Museum i Bergen hvor de befinner

seg pi skjelettavdelingen.

RØrdrum, Botaurus stellaris. Ett ind. Slevdalsvann, Lista, 23.1.1971 (KO).

Hvitkinngiis, Branta leucopsis. Observercs filtallig pii trekk og overvintrende

pA Lista: I ind. av en flokk pA 5 fanget levende 1.2.1970 pi Vhgsvoll (GL,

KO). Fuglen var skadeskutt og d0de senere; ogsl de andre fuglene i flokken

ble skutt utover vinteren. I oktober 1972 ble 1 ind. observert i Nesheimvann

(RP, LP). Ett ind. holdt seg ved Borhaug i februar 1974 (TOH, SS, KO).

Skutt i begynnelsen av mars. Ett ind. observert Hanangervann 23.2.1974 (00).

Samme ind.?

Ringgbs, Branta b. bernicla. Sviert fatallig pii trekk i de senere &r p& Lista:

1 ind. ved Lista fyr 17.-20.9.1972 (PG, TH, KJ, 00, TT). Ett ind. skutt

Sevika 3.10.1973 (m.KO). Ett ind. ved Lista fyr 13.10. og 17.1 1.1974 (BK,

KO, TOH, SS) og 1 ind. Tjorve 3.11.1974 (TOH, SS).


Grilgiis, Anser anser. I 1960 ble det gjort et hekkefunn av grAgas pr\ Lista

(Sterna bd. li, h. 2). Ogsii fra cn flygruppe utenfor Mandal foreligger en

observasjon som tyder pii Iickking. Senest 17.5.1972 obscrvcrte A. Grgnsund

(m. SV. Efteland) ct griigiispar som nied sin oppfgrscl tydelig indikerte hekking,

de fl~y med sprikende fotter i ringer rundt observalflren og utstØdte

sin «kneggende» liit med varselrop innimellom. Gjessene ble observert Iielt

ned til ca. 20 meters avstand, b1.a. ble nebbet sett helt tydelig. OgsB i tidligere

iir er grhghskiill observert i omriidet ifplge lokalbefolkningen. Haftorn har

ingen opplysninger om hekkende griighs @r for StavangeriimrBdet.

Tundragiis, Anser albifrons. Ett ind. Huseby, Lista. 21.3.1971 (00). I 1974

opplioldt 2 ind. seg vcd Borhaug, Lista, 17.2.-12.3. (TOH, SS, KO). Likesii

2 ind. 17.2-19.2. i Nesheimvann, Lista (OP).

SnØgiis, Anser caeritlescens. Ett ind. observert Nesheimvann, Lista, medio

oktober 1972 (KP, LP).

Knoppsvane, Cygnus olor. Arten er observert fAtallig hvert ar siden 1971

p& Lista. den synes imidlertid ii opptre stadig vanligere. I 1971 observert

3 ind. Kriikenesvann 30.6. (KO). 1 1972: 1 ind. 11.5. og 2 ind. 30.5. (KO),

opptil 3 ind. 24.-31.12. (RP, LP), alle obs. Nesheimvannet. I 1973 3 ind.

14.1-18.3 (RP, LP), 1 juv. 25.5-7.6. (RP, TH, LB, KO, OO), alle obs. Nesheimvannet.

I 1974: 1 ad. 12.3. Nesheimvann og 1 ad. forskjellige steder

I-ista 12.7-31.7. (OP, HRH, KO).

Knekkand, Anas qirerqirerlula. Opptrer arvisst p& Lista om vArcn: 1 ind.

1.-3.5.1970, 3 ind. 24.4. og 1 ind. 25.4.1971, alle obs. i Slevdalsvann (KO).

1 1972: 8 ind. (4 par) den 11.5. i Nesheimvann (KO). I 1973: 1 par Lyngdal

29.-30.4. (PG, KJ, TH). I 1974: Forholdsvis vanlig i Nesheimvann: 1 par

30.4., 2 par 1.-4.5, 4 ind. 7.5.. 1 par 11.5.. 1 ind. 15.5., 9 hanner og 4 hunner

18.5., 4 hanner 22.5.. 2 hanner 25.5.. 1 hann 31.5, 2 ind. 19.7., 6 ind. 8.8. (OP).

Taffeland, Aytltya ferina. Artcn synes A opptre vanligere pii Lista de senere

ir. Siden 1971 observert en rekke ganger: I 1971 : 3 ind. 1.5. og 2 ind. 16.10.

i Krakenesvann (00). I 1972: 2 ind. 16.4. i Slevdalsvann (KO) og 6 hanner

Nesheimvann (LB). 1 1973: 1 hann 1.4. (00). t hann 8.9. (KO), 4 ind.

27.10. (OO), alle observert i Krdkenesvann. Videre ble l5 ind. sett i Hanangervann

28.10. (00). 1 1974: 1 hann 3.1.. 1 par 3.4., 1 par 6.4.5 (KO), 1 hann

utover til 16.5. (00). Alle obs. i Krtikenesvann.

Lappfiskand, Mergirs albcllus. En hunn ved Østhasselneset, Lista, i tiden

14.1-18.2.1973 (TH, LB, KO).

Myrliauk, Circirs cyaneirs. Ett til to ind. har overvintret hvert iir pti Lista

i tiden 1970-1974 (KO, OP).

Sivhauk, Circirs aer~rginostrs. Er observert hvert tir i tiden 1971-1974 pii

Lista, hovedsakelig om viircn og for det meste enslige individer. Den 20.5.1971

ogsi 1 hann og 1 hunn (KO).

Lerkefalk, Falco sirbbirteo. Ett ind. Lista den 25.7.1973 (HRH).

Trane, Grus grus. Ett ind. oversomret Borhaug, Lista, i 1974. Obscmert

mange ganger primo juli-17.8. (HRH, KJ, KO).

Åkerrikse, Cre.r crex. Bestanden pii Lista giir stadig nedover. I 1973 ble


f.eks. bare hort 6 kreksende hanner fra forskjellige lokaliteter utover Lista

i hekketiden (LB, KO). I 1974 ble ikke en eneste akerrikse hort hele sesongen.

SivhØne, Gollinula chloropus. Funnet rugcnde i ct lite tjern ved Farsund

i 1973 og 1974 (TT, 00).

SothØne, Fulica atra. Funnet hekkende i Kriikenesvann, Lista, i 1974, 3

unger vokste opp (KO). Påbegynt reir ogsA i Nesheimvann. men ikke egg (OP).

Fjrereplytt, Calidris maritima. To kull med henholdsvis 1 og 2 pull. funnet

samt et par hvis oppforsel indikerte hekking ved Roskreppfjorden, Sirdal,

26.6.1974. OgsA endel spredte ind. i omridet (LB, KJ, 00, KO).

Myrsnipe, Calidris alpina. Bestanden har gitt tilbake, men enni finnes den

hekkende svrert fitallig p& Vest-Lista. Uren bukflekk tilsier sgrlig rase (KO).

Brushane, Philomaclrirs pugnar. Etter il ha vært forsvunnet som hekkefugl

p& Lista i en del Br. har brushanen igjcn begynt ii hekke og finnes ni3 Arvisst,

men fiitallig pii en del lokaliteter pi Vest-Lista (KO).

Svarthalespove, Limosa limosa. Synes A opptre vanligere p& Lista de senere

hr. I 1971: 1 ind. Borhaug den 25.4., 1.5.. 2.5.. 21.5, 2 ind. 15.6., 1 ind. 16.7.

(KO). I 1972: 1 ind. TjØrve 7.5. (KO). I 1973: 1-2 ind. Borhaug 6.5.. 12.5,

14.5. (KO).

SvØmmesnipe, Pltalaropus lobafus. Ett ind. TjØrve 12.11.1972 (KO). Tilsammen

3 ind. sett i omriidet ved Roskreppfjorden, Sirdal, 18.7.1973 (A.

Bernhoft Osa).

Storjo, Stercorarius skua. Ett ind. funnet levende ved 1-ista fyr den 9.6.1974

(TOH, SS, KO). Virket syk, fikk i dcn litt mat, men den dode likevel 11.6.

Innsendt til Kristiansand Museum.

Polarmiike, Larus hyperboreus. Observeres fiitallig pi Lista vinterstid:

1973, 1 juv. Viigsvoll 18.11. og 2 ind. s.s. 16.12. (KO). I 1974: 1 ind. Nesheim

2.3. (OP), 1 juv. TjØrvc 11.11. og 1 ind. skutt 12.11 s.s. (TOH), I ind. Huseby

14.12. (TT).

Splitterne, Sterna sandvicensis. I 1972: 1 ind. Borhaug, Lista, (HRH). I

1973: 2 ind. TjØrve 31.5. (KO). Minst I ind. Viigsvoll 26.7. og 1 ind. Kviljo

31.7. (HRH). I 1974 ble arten funnet hekkende p& Rauna, Lista, se egen

artikkel s. 101.

Polarlomvi, Uria lomvia. Ett nylig d~dt, oljeskadet ind. funnet ved Borhaug,

Lista, 19.1.1974. Fuglen innsendt skjelettavdelingen Zoologisk Museum,

Bergen. Ikke registrcrt herfra tidligere (SS, KO).

Turteldue, Streptopelia turtur. Observeres Arvisst pA Lista: I 1971: 2 ind.

Borhaug 22.5. (KO), 1 ind. Hassel 24.10. (LB, ST), 1 ind. Huseby 14.11 (00).

I 1972: 1 ind. ved Lista fyr 20.5. (L.A. Lien m.fl.), 1 ind. Kalleberg 38.5.

(LB), 1 ind. Vagsvoll 31.5. (KO). I 1973: 1 ind. Borhaug 1.5. (KO), 1 ind.

Kalleberg 4.5. (LB), 3 ind. ved Lista fyr 1.7. (KO), 1 ind. Huseby 10.11. (00).

1 1974: 2 ind. ved Nesheimvann 7.6. og 14.6. (OP), 1 ind. EikvBg 20.10. (OP).

Jordugle, Asio flammeus. Jordugle opptrer iirvisst pii Lista, bade under

trekket og i hekketiden, men synes bare il hekke i smilgnagerar. I 1973 var

den ekstra vanlig, 4 hekkende par samt sannsynligvis nok et par hvis oppforse1

indikerte hekking (KO, LB, KJ, HRH).

163


Isfugl, Alcedo arrl~is. I 1973: 1 ind. Hovden, Spind, noen dager i oktober

(T. Reisvbg), 1 ind. Vanse. Lista, 21.12. og 31.12., 2 ind. S.S. 29.12. (OP).

I 1974: 1 ind. Vanse 1.1. (OP).

Hærfugl, Upupa epops. Ett ind. Buland, Lista, 10.6.1973 (T. %rensen),

1 ind. skutt Farsund primo oktober 1973 (OP).

Svartspett, Dryocopus mariius. Ett ind. Lista 17.9.1972 (NS), 1 ind. NØtland,

Spind, 5.10.1973 (AN).

Hvitryggspett, Dendrocopos lecrcotos. Funnet hekkende i Lyngdal 1971 (U).

Dette er det vestligste kjente reirfunn av arten lier til lands. Ellers er enkeltindivider

observert flere ganger bhde i og utenfor hekketiden biide i Lista,

Lyngdal og Sirdal de senere iir (KJ, 00, LB, KO).

Tretuspett, Picoides rridacrjltrs. Funnet hekkende i Lyngdal i 1972 (U,

PC). Og& dette er det vestligste kjente reirfunn av arten, Ett til to ind. obs.

noen fil ganger innen Lyngdal/Lista var og hØst (KJ, PG, 00, OP, TT).

Engelsk gulerle, Moracilla flava flavissima. Hekker forholdsvis vanlig i

omrAdet ved Nesheimvann, Lista; i 1974 hekket siledes 4, muligens 5 par

her. Er tidligere iir ogsl funnet hekkende ved Borhaug (OP, KO).

Vintererle, Moracilla cinera. Ett ind. Kalleberg, Lista, 12.12.1971 (LB). I

1973: 1 ind. Vanse 15.12. (OP). I 1974: 1 ind. Vanse 12.1. (KO), 2 ind. Vanse

13.3. (OP. RP).

Svartryggerle, Moracilla alba yarrellii. I 1973: 1 ind. ved Borhaug, Lista,

17.4. (KO). I 1974: 1 ind. Borhaug 16.2. og 14.4. (KO), I ind. s.s. 5.4. (TOH).

Tornskate, Lanius collurio. I hvert av (irene 1972, 1973 og 1974 ble det

funnet hekkende minst 2 par pli Vest-Lista. Arten ble ogsii observert i hekketida

andre steder pli Lista uten at hekking her er konstatert (KO, LB, TT,

KJ, HRH).

NØttekrAke, Nucifraga caryocatactes. Ett ind. Haland, Mandal, 22.10.1972

(H. MØllcr). Ett ind. Buland, Lista, 28.9.1971 (00). Ett ind. Vanse, Lista,

11.8. og 16.8.1973 (OP).

Svartkriike, Carvirs corone corone. Er observert hvert Ar 1970-1974 pa

Lista, alltid enkeltindivider og Iiovedsakelig vinterlvar, men ogsl noen fB

sommer og hØst (00, KO, LB, OP, JJ).

Gresshoppesanger, Locusrella naevia. Årvisst forekommende pH Lista, særlig

ved Borhaug hvor syngende hanner er observert om varen i kortere eller

lengre tid. Hekking ikke konstatert. Antall observerte ind. som fQlger: 1970:

l ind., 1971: 3 ind., 1972: 2 ind., 1973: 3 eller 4 ind., 1974: 2 ind. (KO, LB, NS).

Rgrsanger, Acrocephalits scirpaceus. Opptrer (irvisst pa Lista sommerstid

de siste Ar. 1 1970 funnet hekkende Slevdalsvann hvor 1 pull. ble ringmerket

1.8. (KO). Omlagt kull, reir med 2 forlatte egg tatt vare p& som bevis. 1

1973 ble arten obs. pH 3 lokaliteter, syngende hanner sett Slevdalsvann 7.623.6.

(LB), 1 ind. Krakenesvann 18.6. (00). 1 ind. Nesheimvann 18.6. (KO). I

1974 ble 1 syngende hann obs. ved Lista fyr i slutten av juli (HRH), 1 ind.

Nesheimvann 22.5. (OP).

Hauksanger, Sylvia nisoria. I 1972 ble 1 ind. merket pa Kalleberg, Lista,

13. og 19.9., samt I obs. 16.9. 1973: 1 juv. Kalleberg 21.9. merket (LB).

1 64


MØller, Sylvia currrtca. I 1971: 1 ind. Kalleberg 6.9. (LB). I 1973: 1 ad.

ved halvferdig reir i Sævik, Spind, 4.6. Reiret ble siden forlatt (00, TT).

I 1974: 1 hann sang regelmessig i et omriide Mosvoll/Buland, Lista, 25.5-6.6.

(TT). Ett ind. sang Tomstad, Lista, 15.6. (KJ, LB).

Svart rØdstjert, Phoenicurus ~chruros. Ett ind. Vatne 0, Lista, 28.10.1973

(OP).

Nattergal, Luscinia licscinia. 2 syngende hanner hadde fast tilhold Havik,

Spind, fra ca. 22.5. til medio juni 1974 (AN, 00, TT, LB, KO, ST).

Stillits, Carduelis carduelis. Arten observeres relativt vanlig pii Lista de

senere iir. Reirfunn gjort i 1973 (LB). Også i 1974 ble den observert over et

lengre tidsrom p& to lokaliteter. Stor sannsynlighet for hekking, men noe reir

ble ikke funnet (LB, KO). Hyppige observasjoner i september, med flokker

ph opptil 28 ind. (8.9.), tyder pi trekkaktivitet (LB mfl.).

Bergirisk, Acanthis flavirostris. Synes ii hekke fhtallig langs kysten pa Lista.

I 1972 ble det siiledes obs. knapt flyvedyktige unger ved Steinodden den 4.8.,

2. kull? (HRH). I begynnelsen av august ble det ogsii observcrt voksne fugl

med unger som tigget etter mat, ved SnekkestØ (HRH). I 1973 ble obs. 1 par

med ikke flyvedyktige unger primo august ved Lista fyr (HRH).

Polarsisik, Acantltis hornemanni. To vinterobservasjoner fra Lista i 1974:

4-5 ind. Nesheimvann 15.12. og minst 1 ind. s.s. den 23.12. (OP). Begge

ganger sammen med grasisik.

Rosenfink, Carpodacus eryrhrinus. Ett par obs. 8.5.1974 ved Nesheimvann

(OP). Sett og hØrt syngende i varierende antall i samme omriide hvor den

ble funnet hekkende i 1973: 1 ind. 3.6., 3 eller 4 ind. 9.6., 3 hanner 15.6.,

1 ind. 16.6. (LB, KJ). Hekking ble imidlertid ikke konstatert i 1974, men et

reir, sannsynligvis av denne art, funnet etter IØvfall (LB).

Konglebit, Pinicola enucleator. I 1974 ble 2 ind. obs. Nekkland, Kvinesdal,

3.11. og 4 ind. MØskelandsheia, Lyngdal, 19.12.1974 (KJ).

Blndkorsnebb, Loxia leucoptera. I 1974: 1 hann Bryne, Lista, 10.10. (OP),

3 ind. Farsund 13.10. (TD).

Kornspurv, Emberizo caiandra. I 1971 ble arten observert forholdsvis ofte

fra et omrade ved Slevdalsvannet, Lista. Den 20.5. ble en syngende hann for

f~rste gang observert. En hann og en hunn observert under parring 23.5.

Paret ble ogsa sett 25.5. og 29.5. Fra 30.5. og utover ble bare den syngende

hannen observert, muligens li hunnen og ruget. Den 16.6. ble igjen 2 ind.

observert. Siste gang arten ble sett, var den 20.6. (KO). Muligheten for at

komspurven gjorde hekkefors~k er vel tilstede, selv om mer hdndfnstc bevis

mangler. I 1972 ble en syngende hann hØrt og sett ved Lista fyr den 20.5.

(L.A. Lien, J.P. Leidland, A. Iversen. J.T. Rodland).

Storparten av de ovenstiiende opplysninger er levert inn av medlemmer

av NOF avd. Lista med fØlgende initialer: Lars Bergersen - LB, Truls

Diisnes - TD, Per Grimsby - PG, Tor O. Hansen - TOH, Hans R.

Henneberg - HRH, Torry Hægeland - TH, Kurt Jerstad - KJ, Gunnar

Langhelle - GL, Andor N~tland - AN, Bernt Knutsen - BK, Kiire

Olsen - KO, Ottar Osaland - 00, Leif Pedersen - LP, Oddvar Pedersen -


OP, Roy Pedersen - RP, Sverre Sandersen - SS, Njdl Sglvberg - NS, Tore

'Torjcsen - TT, Sverre Tveit - ST, Rolf Ytterdal - RY, Jerry Johansen

- JJ.

For rapportkomiteen i Vest-Agder:

Kdre Olsen

SPESIELT FOR RINGMERKERE

Den 4. november 1972 merket Henning Elgaard ved Grejs Planteskole nær

Vejle i Jylland, Danmark, en fossekall-$' med ring Viborg 213078. Senere

samme vinter, den 11. febmar 1973, ble fuglen fanget ved Lerbiek Mglle, ikke

langt fra merkestedet, og fikk da en ring til, Kobenhavn 8 111810.

At dette var en norsk fugl, var ventet. Det ble da ogsii bevist da den samme

Ar, 16. mai 1973, ble kontrollert ved reir med egg i Heggjabygda, Sogn og

Fjordane. Her fikk sS fuglen sin tredje ring, Stavanger 8 126029.

HØsten etter fanget Henning Elgaard 3. og 14. november 1973 igjen «sin»

fugl ved Lerbæk M~lle. Godt og vel ett Ar senere, den 19. januar 1975, ble

samme fossekall kontrollert i SkAne, Sverige, og fikk her enda en ring,

Stockholm 4 115600.

Stakkaren flyr dermed nii omkring med hele fire ringer fra fire fonkjellige

merkesentraler i tre land og ser vel helst ut som et pyntet juletre.

Slikt noe mil ikke skje! Tenk fØrst og fremst p9 fuglen og at den skal

slepe p& sii mye dingel-dangel. Men tenk og& pA eventuelle finnere, enten

det er en merker som driver kontrollfangst, eller en utenforstAende som finner

den dØd. Hvilken av de fire sentraler skal beskjed sendes til? En kan ikke

vente at en finner vil tilskrive samtlige. Og ikke vil han kunne vite at det

som i dette tilfelle er Viborg som merket fuglen fØrst og at den mA regnes

som en av denne sentrals merkinger, ikke de andres.

1 det hele tatt bØr ring ikke tas av en levende fugl ved kontroll, medmindre

ringen er & slitt at det er vanskelig B tyde inskripsjonen og det er fare

for at ringen snart vil falle av eller bli helt uleselig. En ring er nok, SA lenge

den enn1 gjØr nytten og kan identifiseres. Bare fØlgende merkesentraler

at deres ringer i et hvert tilfelle skal tas av og sendes inn: Arnhem,

Bruxelles, Jersey, Sempach og Madrid. Og da skal naturligvis kontrollØren,

som forutsettes 1 viere merker, sette pb en av sine ringer og gjØre de nØdvendige

anmerkninger i merkelisten. Niir en fremmed ring ikke tas av, er

det alts8 heller ikke Ønsket ii sette pl noen ny i tillegg.

En vil samtidig innprente at ved funn av merket, dØd fugl og ved kontroll,

der det er n~dvendig (av grunner som nevnt ovenfor) H fjerne ringen, md

denne sendes inn til merkesentralen. Ellers har det ingen hensikt A ta ringen

av. Et gjenfunn regnes som mer verdifullt niir merkesentralen har fAtt inn

ringen og ved selvsyn kan forvisse seg om riktig avlesning av nummeret. Se

f.eks. i gjenfunnsoversiktene i Sterna hvordan ringnummer i slike tilfeller

blir fremhevet ved kursiv.

H. Holgersen.


DVERGMÅSE PÅ BJBRNSUND

Øyvind Gjerde

Da jeg den 26. mai 1973 var pil Nordre BjØrnsund for ii taksere mhekoloniene

pA Øya, hadde jeg en underlig opplevelse med dvergmise. Jeg var i ferd med

ii undersake en av de mindre krykkjekoloniene pA fyrstasjonens omrbde da jeg

hØrte noen merkelige lyder blant krykkjene som flØy ut av berget. Jeg fikk

Øye pil tre sml miisefugler i lufta og SA Øyeblikkelig at det var dvergmase,

Larus minurus. Foruten pii stØrrelsen var de lett kjennelige pii sine svarte hetter,

mgrke vingeundersider og knallrØde bein. Det ene individet forsvant omtrent

med det samme, mens de to andre ga seg til ii kretse att og fram foran

reirhyllene hvor krykkjene igjen hadde roet seg. De SA ut til A være et par og

varslet med kraftige skrik som minte meg mest om lyden til en rovfugl.

Jeg lot krykkjer være krykkjer og holdt Øye med dvergmilsene en stund.

Flukten var lett og nesten terneligncnde, og av og til sto miisene stille i lufta

pil svirrende vinger. Jeg kunne noksii lett fotografere den ene mens den hang

slik rett over meg. Fuglene viste en mcrkelig interesse for krykkjekolonien,

og det virket som om de hevdet revir overfor meg. Flere ganger forsØkte de ii

slii seg ned i reirhyllene blant krykkjene, men ble da straks jaget. Bare pii de

Øverste og tomme hyllene fikk dvergmasene sitte i fred. De benyttet da

spesielt en liten flat avsats og varslet like intenst som nbr de var i lufta.

Masene var noe mer sky av seg niir de satt i ro, og jeg kom ikke nærmere

enn 15 meter fra dem fØr de igjen var pA vingene. Snart var imidlertid den

ene eller begge pA plass i berget igjen. Uvilkiirlig miitte jeg opp og se etter

om de hadde reir, - SA ivrige var de til ii forsvare plassen sin. Jeg fant

imidlertid ingenting.

Senere pA dagen kom den ene av dvergmiisene flyvende lenger vestover pa

gya og slo seg ned i en vanndam etter ii ha gjort noen mislykte forsgk pa ii

lande i en av de stØrste krykkjekoloniene i omriidet. Der vasket den seg sh

vannspruten sto, og sii ut til B drikke. Nil som jeg fikk fuglen i overhØyde,

kom en underlig laksergd farge fram i brystet pA den, og den var svart vakker

der den 18. Snart lettet den igjen, satte kursen mot Øst og forsvant.

Da jeg hadde gjort meg ferdig med A undersgke miisekoloniene, gikk jeg

tilbake til stedet der jeg hadde sett dvergmisene fØrst. De to satt pii samme

sted som for, lettet relativt tidlig og kom meg i mote. Igjen ga de seg til ii

varsle over meg. Av og til landet de ph noen knatter et stykke unna, men kom

straks tilbake niir jeg nærmet meg krykkjeberget. Til sist satte den ene seg

ned pii den faste avsatsen, og jeg klarte da å komme SA nær den som 8 meter.

Det tredje dvergmiiseindividet sii jeg ikke noe mer til.

Observasjonen mii sies A være ganske interessant. Inntil 1971 var det i Norge

kjent bare 10 observasjoner av dvergmiise i minedene mai-juli. Som regel

dukker arten opp i tiden august-februar, og det dreier seg da .svært ofte om

ungfugler. Videre hadde dvergmiisene p% BjØmsund valgt seg et tilholdssted


utenom det vanlige. Haftorn oppgir at isolerte par av arten viser sterk tilknytning

til kolonier av andre milsefugler, og da særlig av hettemiser og

terner. Disse hekker flatt, og ofte i myrete omgivelser. PA Bjprnsund hadde

imidlertid dvergmåsene tilhold i en krykkjekoloni i et bratt berg, og det mi

vel betegnes som noe nytt. Det var riktignok noen myrlendte drag i nærheten,

men fuglene viste ikke særlig interesse for disse.

Det er uvisst hvor lenge dvergmilsene oppholdt seg pA BjØrnsund etter 26.

mai. Etter oppfprselen til de to individene skulle man nesten tro at de ville

forsØke hekking. Alt var imidlertid tomt da jeg kom tilbake sent i juni.

Summary: Unusual behaviour in the Liftle Gull.

In May 1973 three Little Gulls, Larus minutus, of which two seemed

to constitute a pair, were discovered in a colony of Rissa rridactyla at N.

Bjprnsund, Co. Mpre & Romsdal. One of them disappeared quite soon. The

other two showed a preference for a ledge on the upper outskirts of the

Kittiwake colony, situated on a steep mountain side, and from there they

flew out calling at the author when he approached. Theu behaviour so strongly

seemed to indicate defence of a nest, that the ledge wns climbed and its surroundings

examined, but with negative result. At a renewed visit to the place in

late June the birds were no longer present.

Pii stasjonsmØtet i Fredrikstad våren 1975 ble en enige om A lage en adresseliste

ovcr ringmerkerne i Norge. Pii bakgrunn av de opplysningene en fAr

inn, vil en si underspke mulighetene for S etablerc spesialgrupper som kan

arbeide konkret med enkelte arter eller familier. De opplysningene en Ønsker,

er:

I. Navn og adresse,

2. Om vedkommende er knyttet til noen orn. stasjon,

3. Om vedkommende har nettlisens,

4 Navn pi arter/faniilier/ordener som vedkommende arbeider med/

har spesiell interesse for,

5. Om vedkommende kan tenke seg & vxre med i slike spesialgrupper.

Alle opplysninger sendes snarest mulig til:

NOF, Feltutvalget

v/Olav Johansen

6096 Runde


NORSK NAVNE- OG SJELDENHETSKOMITE (NNSK)

i samarbeid med lokale rapport- og sjeldenhetskomiteer (LRSK)

Siden slutten av 1950-Qrene har vi i Norge hatt en komite som har fastsatt

norske fuglenavn. Denne komiteen ble opprinnelig oppnevnt av Norsk Zoologisk

Forening (Navnekomiteen). Senere ble deres mandat ogsft utvidet til

il gjelde godkjennelse av observasjoner av sjeldne fuglearter for landet. Komiteen

har siden gilit under navnet Navne- og sjeldenhetskomiteen (NNSK).

Opprinnelig besto komiteen av fØlgende medlemmer: Svein Haftorn, Yngvar

Hagen. Holger Holgersen, Johan F. Willgohs og Fridthjof @kland. F. Øklands

plass ble senere overtatt av Edvard K. Barth. I 1971 ble komiteen utvidet med

to medlemmer, Geoffrey Acklam og Gunnar Lid.

Da komiteen ikke har hatt skrevne retningslinjer, ble det pa styremgte i

Norsk Ornitologisk Forening i Oslo 21. november 1974 bestemt at slike

retningslinjer skulle utformes. G. Lid fikk dette oppdraget, og et reglementforslag

fore18 pft QrsmØtet i Fredrikstad 11. april 1975. Det ble vedtatt at

reglementforslaget skulle prØves i en ett-tirsperiode. Reglementet vil derfor

ikke bli trykket i tidsskriftene før etter prØveperioden, og da med eventuelle

forandringer.

PA BrsmØtet i Fredrikstad fikk ogsil NNSK ny sammensetning. Etter styrevedtak

ble sammensetningen endret til fØlgende medlemmer: Alv Ottar Folkestad,

Holger Holgersen, Jan Michaelsen, Gunnar Lid, Viggo Ree (sekretær)

og Peter Johan Schei. Disse har n& utarbeidet en liste over arterlunderarter

som skal vurderes av NNSK. Et forslag til generelle retningslinjer for de

lokale rapport- og sjeldenhetskomiteer (LRSK) i Norge er ogsh utarbeidet,

og dette vil ogsi bli provet i en ett-itsperiode fØr offentliggjØrelsen i tidsskriftene.

Det vil imidlertid vxre av betydning A presisere enkelte punkter i forbindelse

med de to reglementforslagene. Fylketsldistriktets LRSK skal offisielt fungere

som en komite. Den kan gjeme deles opp, men dette er en intern sak.

Komiteen skal bestA av minst tre medlemmer, hvorav en er ansvarlig formann.

Formillet er B samle observasjoner av fugl fra fylkeildistriktet for i holde

en fortl~pende oversikt over den lokale faunasituasjonen og h bedØmme

observasjoner av arter/underarter som er sjeldne innen fylket/distriktet. Liste

over arter/underarter som er lokalt sjeldne vil bli utarbeidet av de respektive

lokale rapport- og sjeldenhetskomiteene.

LRSK skal fungere som bindeledd mellom fylkets/distriktets observatgrer

og NNSK, Feltutvalget og Sterna. Observasjoner av arterlunderarter som

stAr pil liste, skal videresendes til NNSK med eventuelle bemerkninger. Dette

synes kanskje noe tungvint, men er imidlertid av meget stor betydning, idet

de lokale komiteene i de fleste tilfeller har kjennskap til observatØren(e).

Observatgrer som sender inn mangelfulle rapporter, vil bli kontaktet av

Meddelelse nr. 1 fra Navne- og sjeldenhetskomit6en, NOF.

1975. Sterna 14: 169-1 74


Fig. 1. -- Som supplement til nedskrevet vingeformel b@r ringmerkere i spesiellc

tilfeller fotografere vingen sammen med mm-miil for dokumentasjon. Et slikt

fotografi kan benyttes for senere kontroll av vingeformelen. Det er viktig at vingen

ikke brcs for mye ut. Spissene av h8ndsvingfjarenc (h.f.) mai ligge langs tilnarmet

samme linje. Bildet viser venstre vinge av en lappsanger, Pliylloscopus borealis.

Nedskrevet vingeformel for denne blir: Innskjsering 3-5 h.f., l (+ 0,s hinddekkfjær

(h.d.)), 2 = 5/6 (+ 5,0), 3, 4 (+ 0,s). 5 (+ 2,s). 6 (+ 8.5). 7 (+ 11,5), 8 (t 13.5).

9 (+ 15.5,. l0 (+ 17,s).

LRSK for eventuelle tilleggsopplysninger, og dette vil lette arbeidet til NNSK

vesentlig.

LRSK vil samle innscndt obsen~asjonsmateriale for regelmessig publisering

i Sterna. Observatdrer kan imidlertid publisere egne observasjoner, men disse

m& da foreligge i artikkelform (f.eks. om nye arter/underarter for landet).

I NNSK skal det sitte 6 medlemmer. En person utvelges av komiteens

egne medlemmer som sekretrer for ett eller flere &r av gangen. Sekretæren

skal motta tilsendt materiale og formidle kontakt med LRSK. Komiteen skal

bedomme nye arter/underarter og nye hekkearter/underarter for landet og

arter/underarter som av forskjellige haker finnes i fglgende oversikt:

-4 rrer.

En H bak artsnavnct betyr at bare eventuelle hekkefunn av arten skal

innsendes for godkjenning.


Islom l)

Gulnebblom 1)

Dvergdykker H

Svarthalsdykker

Svartbrynt albatross

Grahodet albatross

Storlire

GrAlire

Havlire

RØrdrum

Amerikansk rgrdrum

DvergrØrdrum

Natthegre

Egretthegre

Silkehegre

Purpurhegre

Skjestork

Bronseibis

Stork

Svartstork

Flamingo

RØdhalsgBs

TundragHs

DverggAs

SnØgb

Dvergsvane

Rustand

Snadderand H

Knekkand H

Amerikansk lyngand

Mandarinand

Rodhodeand

Taffeland H

HvitØyeand

Ringand

Praktærfugl H

Brilleærfugl

Brilleand

Harlekinand

Islandsand

Glente

Svartglente

Pallas havorn

SteppeØrn

Steppehauk

Enghauk

Vandrefalk H

Lerkefalk H

Aftenfalk

Vaktcl H

Jom f nitrane

Dvergtrappe

Myrrikse H

Liten myrrikse

SultanhØne

PurpurhØne

Hvitbrystlo

Tobeltet sandlo

Beringlo

Alaskasnipe

Spisshalesnipe

Rustsnipc

Langn. bekkasinsnipe

Kortn. bekkasinsnip-

Liten gulbeinsnipe

Tereksnipe

Svarthalespove H

Dvergspove

Avosett H

PolarsvØmmesnipe

Triel

Ørkenløper

Steppebrakksvale

Storjo H

Kanadisk hettemake

GrØnlandsmbke

SabinemBke

RosenmHke

IsmAke

Hvitvinget svartterne

Sandterne

Rovterne

Splitterne H

Dvergterne

Steppehgne

Mongolturteldue

SkjæregjØk

SnØugle H

Dverghornugle

Slagugle H

Lappugle H

THrnugle

Pigghaleseiler

Alpeseiler

BIArAke

Isfugl H

Bieter

Amursvale

Dverglerke

Kalanderlerke

Hvitvinget lerke

Topplerke H

Stor piplerke

Markpiplerke

Sibirpiplerke

Sitronerle

RØdhodevarsler

Rosenvarsler

Pirol

Rosenstær

Alpejernspurv

Sumpsanger

Elvesanger

Gresshoppesanger H

Vannsanger

Myrsanger

Trostesanger

Hauksanger H

RØdstrupesanger

Bonellisanger

BN nsanger

Gulbrynsanger

Fuglekongesangcr

Østsanger

RØdtoppet fuglekonge

HalsbAndfluesnapper

Svartstr. buskskvett H

Svart steinskvett

Steintrost

Svart rodstjert H

SØrlig nattergal

GrAkinnet skogtrost

Amerikansk skogtrost

GrBstrupetrost

Svartstrupetrost

171


Steppebruntrost Blil tykknebb

Sibirirost

Kornspurv

Gulltrost

Hvi thodespurv

Gulirisk

Dvcrgspurv

Gul tykknebb

Sibirspurv

1) Gjeldcr ikke utfargete fugler i sommerdrakt.

Brunhodespurv

Svarthodespurv

Sangspurv

Underart er.

Mellomskarv Sakhalinmyrsnipe Sibirgransanger

Nordrussisk hØnsehauk Rodhalet tornskate Mellom-eur. blastrupe

RussevBk Sibirvarsler Islandsk rØdvingetrost

Sibirvandrefalk Steppevarsler GrØnlandsgrAsisik

Islandsdvergfalk Sibirmoller Liten gråsisik

GrØnlandsmyrsnipe SØrlig gransanger Hornemanns sisik

Observasjoner av artcrlunderarter som opptrer pA et unormalt tidspunkt

skal sendes NNSK. LRSK vurderer i hvert enkelt tilfelle hvilke observasjoner

av dcnnc kategori som skal videresendes NNSK.

Komiteen skal gjennomgå og bedomme observasjoner (= alle typer av

registreringer) til gruppene godkjent (belegg foreligger, publiseres med *;

belegg mangler, publiseres mcd O), avventes og ikke godkjent. For at en

observasjon skal godkjennes, krcves enten beleggmateriale (selve fuglen(e),

fjrer eller andre deler av fiiglen(e), reir, egg, eggskall, fotografi(er), filmopptak

eller IpdbBndopptak) eller utfØrlig beskrivelse.

Sekretmen i NNSK skal Brlig sammenfatte en kort rapport til Sterna over

ferdigbehandlete saker.

I Sterna 13: 216 (nr. 4 1974) ble det presentert en ufullstendig oversikt

ovcr dc lokale rapportkomiteene i Norge. Det er i dag opprettet lokale

rapport- og sjeldenhctskomitker for alle landets fylker, og oversikten over

kontaktpersoner ser nå slik ut:

Bstfold: Geir Hardcng, Boks 109, 1620 Gressvik.

Oslo/Akershus: Ole W. RØstad, Zoologisk Institutt, Postboks 1050. Blindern,

Oslo 3.

Hcclmark: Kjell A. Kristiansen, Postboks 455, 2301 Hamar.

Oppland: Erik Sorgendal, Reichweinsgt. 26, 2600 Lillehammer.

Buskerud: Torgrim Breiehagen, 3570 Ål.

Vestfold: Karl Petter Gade, Postboks 153, 3201 Sandefjord.

'I'elcmark: Andreas Cleve, Postboks 1076, 3701 Skien.

Aust-Agder: Ole K. Spikkeland, Heimdalsveien 9, 4800 Arendal.

Vcst-Agder: Kåre Olsen, Brekne, 4563 Borhaug.

Rogaland: Thorleif Thorsen, Postboks 366, 4300 Sandnes.

Hordaland: Gunnar Langhelle, Zoologisk Museum, Muskplass 3,

5014 Bergen - Univ.


Sogn og Fjordane: Rudi Hjermann, 5842 Leikanger.

MØre og Romsdal: Olav Johansen, 6096 Runde.

SØr- og Nord-Trandelag: Nils Rav, Universitetet i Trondheim, Zoologisk

institutt, Rosenborg, 7000 Trondheim.

Nordland: Harald Misund, Haakon 7. gt. 105 c, 8000 BodØ.

Troms: Wim Vader, TromsØ Museum, 9000 Troms@.

Finnmark: Rolf Randa, Langvasseid, 9910 BjØrnevatn.

Det presiseres igjen at ingen observasjoner skal sendes direkte til NNSK.

Alle observasjoner, ogd av arter/underarter som star pa listen utarbeidet av

NNSK, skal sendes til de respektive lokale rapport- og sjeldenhetskomitiene.

Hva bk observatØren(e) notere seg?

Til hjelp for dem som ikke er sikre pii hva som bØr være med i en

beskrivelse av en fugl som stAr pA listene til NNSK eller LRSK, er det her

satt opp punkter som kan vare til hjelp. hentet fra en publikasjon av den

svenske sjeldenhetskomitien i V& Fdgelviirlrl 33: 105-107 (1974).

Art. antall, kjgnn og alder.

Datum for observasjonen. Glem ikke iirstillet ! Likeledes tidspunktet. Hvor

observasjonen er gjort. Oppgi gjemc koordinater. Beskrivelse av biotopen.

Observasjonsavsianden. Flygehgyde, evt. om fuglen ble sett sittende1svØmmende.

Optikk. Vær- og lysforhold. Om fuglen(e) var i selskap med andre

arter. StØrrelse og hvordan stØrrelsen er blitt bestemt. Bevegelses- og flygemate.

Lyd. UtfØrlig beskrivelse av fjardrakt, nebb- og benfarge, vingemØnster

i flukt, oppfØrsel etc. Tegn helst feltskisse! Hvis andre andre arter er tilstede,

bruk disse som sammenligningsgrunnlag.

Glem ikke å notere obsewatØren(e)s navn, adresse og evt. telefonnr.

Lydbhnd, fotografier eller annen dokumentasjon bØr sendes inn sammen

med feltrapporten. Det er av stor betydning at observatØrene skriver tydelig.

Unngii blyantskrift, da flere innsendte rapporter skal fotostatkopieres for

sirkulasjon blant komitemedlemmene.

Alle typer av registreringer skal bedØmmes av NNSK og LRSK. Dette omfatter

ogd ringmerkete fugler. Ringmerkere vil av og til fB fugler i handen

som kan være vanskelige 5 bestemme. Under feltarbeid mangler ofte tilstrekkelig

litteratur, og det er derfor av svært stor viktighet at det blir nedtegnet

fullgode og utfyllende data for senere bestemmelser. En viktig faktor

i denne sammenheng er ogsi fotograferingsutstyr, som de fleste ringmerkere

i den senere tid har benyttet seg av.

En totalbeskrivelse (med supplerende fotografier) ber utfares i forbindelse

med enhver fugl som er vanskelig h bestemme (kjønn. alder eller art/

underart).


Totalbeskrivelse omfatter:

A. Beskrivelse av fjairdrakten (overside inkl. hode, underside, vinge, hale)

og øvrige kroppsdeler (bein, nebb, gye, munnparti).

B. Mål og vekt (+ kondisjonsavlesning).

C. Vingeformel.

For j: kunne gi en utfyllende totalheskrivclse kreves det at man kjenner

til de forskjellige deler av fjrcrdrakten. Metoder for mhlinger er beskrevet i

de fleste IiåndbØker for ringmerkere, blant annet hos Svensson (1970: Identification

Guide to Eitropean Passerines). I dag har man mer og mer g8lt

over til h lese av vinge- og halemhl til naermeste hele mm, tars- og nebbmil

til niermeste lialve mm. Å skrive en vingeformel er av meget stor viktighet,

og ogsii dette er omhandlet i flere av hjindbgkene. Williamson (1967-68:

Identificatiort for ringers) og Svensson (1970) beskriver en metode der man

miler avstanden fra hver av hhndsvingfjierspisscne til vingespissen til niermeste

halve mm. En vingeformel bgr ogsi fotograferes, som flere av Øvrige

kroppsdeler (f.eks. hale, bein, hode), og helst sammen med et mm-mlil

(linjal), slik at man eventuelt kan utfØrc senere miilinger fra fotografier.

Det er


SMÅSTYKKER

I. Murvdk hekker pci Vestlandet. - Den 22. mai 1972 fant jeg i nærheten

av Haugesund et rovfuglreir som inneholdt 3 egg. Da fuglene viste seg, kunne

de artsbestemmes som musviik pii de mjauende skrikene, den mØrkebrune

fjærdrakten, og de lyse flekkene under vingene. Begge makene var av den

mØrke fasen.

I 1973 inneholdt reiret 3 egg den 15. april. Med hensikt ble ikke reiret

oppspkt igjcn fØr 22. juni. De 3 ungene var da snart flyveferdige. Tar en det

meste av ungenes reirtid pluss den rugetid som er oppgitt, finner en at eggleggingen

har funnet sted like fØr fØrste besØk. Dette skulle være uvanlig

tidlig for musvbk.

I fØ1ge faglitteraturen og andre kilder er dette det fØrste kjente hekkefunn

av musvlk pA Vestlandet. Reiret var en snau meter i diameter og pyntet med

friske ospekvister. Biotopen er «Østlandsk» med stprre sammenhengende skoger

av storvokst furu og gran. Det er en del lpne hogstflater omkring, og vegetasjonen

er frodig for Vestlandet & være. 0gsA andre typiske ((Østlandsarter))

som svartspett og fiskeØrn er observert her i hekketiden. - Jens Erling

Fr6iland Jensen.

2. Uvsangerreir i granplante. - Undcr 5 X 5 km kartlegging den 25. mai

1974 oppdaget jeg sammen med John Skiiland to IØvsangere som samlet reirmateriale,

ph Gudland i SØr-Rogaland. For A fb hØyest mulig hekkekode

fulgte vi etter fuglene, som flØy i nesten rett linje mot en granplante i et lite

plantefelt. Da den ene av fuglene begynte l synge, var arten sikker.

Stedet Gudland besthr av to nedlagte bruk, hvor jordene stort sett er tilplantet

med gran. Vi fant reiret i plantefeltet pi et trekantet lite jorde pl

150-200 mz, avgrenset pii den ene siden av en bekk med Igvskog bak, en

liten knaus og en rekke hØye grantrær. Reiret ble funnet i planterekken

naermest de hØye granene. Jordet er fuktig, hovedsakelig dekket med mose,

men med en del gress innimellom.

Reiret var nesten ferdigbygget da det ble funnet 22. mai, det gjensto bare

finarbeid med reirskiilen. Den 1. juni var der 2 egg, 16. juni 6 egg, og etter

at ungene var flayet ut, 18 1 egg igjen. - Reiret, som var overbygget, 18 i en

tett granplante p& 91 cm og var plassert 36-40 cm oppe i denne, ute pk

en gren. Baksiden av reiret Il 5,s cm ut fra stammen, forsiden 15 cm. Innflygingshullets

diameter var ca. 3,9 cm. Ytre mal, fra innflygingshullet til

baksiden av reiret 10 cm, bredden av reiret 9 cm og hØyden (bunnltak) 8 cm.

Indre mil, fri innsiden av flygehullet til bakveggen 6,s cm, dybden av rcirskiilen

3 cm. (Alle mfil er ca. da en del stri var lengre, og reiret noc ujevnt.)

Reiret var hovedsakelig bygget av gresstrh, men med litt mose innimellom.

Alt var flettet godt sammen. Selve reirskilen var utformet av fine sir8 og

faret med ull og ca. 10 sml fjær. - Geir Olav Toft.

3. Vendehals som hekkefugl i Saltdal, og litt om /laggspett som predator

pi vendehals. - Vendehalsen skal i fØlge litteraturen hekke sprcdt nordover

til Drevja ved MosjØen. Bortsett fra at 3 vendehalser ble observert i Valnes-


fjord viiren 1967 og et par eksemplarer er sett i Øvre Pasvik, er ikke arten

notert nord for MosjØdistriktet. Fra Rana er ingen obs. offentliggjort.

Det var derfor merkelig at vendehalsen i 1964 etablerte seg som hekkefugl

nord for Saltfjellet, nærmere bestemt pa Nordnes i Saltdal (nacr 67" N).

Den benyttet her en av de mange fuglekassene skolestyrer Kare Nordnes

har satt opp. Fuglene har siden kommet tilbake hvert Ar, og i fØlge Nordnes

hekker ni sannsynligvis flere par i dette omrAdet.

Den 30. mai 1974 fant jeg et vendehalsreir i en stierkasse i furuskog ca.

2,s km sØr for Rognan (og 20 km nord for Nordnes). Det var 5 egg i reiret,

4 fra vendehals og I fra kjØttmeis. Vendehalsen la seinere 8 egg til, slik at

den fikk 12 egg i all.

Den 20. juni var det klekking i kassen, men ved kontroll viste det seg at

det bare var 5 unger og 1 egg i reiret. Mens jeg sto under treet. dukket en

flaggspett $2 opp og satte seg pi kassen. Straks slo det meg at her var ungergveren

ute og for. I ergrelse jaga jeg spetten, og den trakk seg motvillig

bort. Jeg satte meg ni 40-50 m unna, og det gikk ikke mer enn ca. 10 min.

fØr flaggspetten var ved holken igjen. Raskt smatt den inn i reiret og kom

like etter ut igjen med to unger i nebbet. Den flay straks bort og viste seg

ikke den neste halvtimen. Ved kontroll 29. juni var reiret tomt. Bare klekkeskall

18 igjen.

Det er kjent at flaggspetten har tatt egg eller unger fra IØvmeis, toppmeis,

stjertmeis, bokfink, pilfink, skogdue og ekorn. Den kan da Øyensynlig ogsA

plyndre vendehalsens reir.

Det kan nevnes at flaggspettbestanden var forholdsvis stor i omradet. Det

var invasjondr i 1972173, og etter en liten nedgang vinteren 1973/74 vokste

bestanden sterkt utover sommeren og hØsten 1974.

Vendehalsen viste seg ikke mens flaggspetten plyndra reiret. Den var

forresten sv~rt sky. Bare fØrste gangen jeg kleiv i treet sii jeg fuglen lenge

nok til A fil bestemt arten. En mAltrost hadde reir ved foten av treet, og nlr

den varsla, fløy vendehalsen sin veg med en gang og holdt seg alltid ute av

syne mens jeg var ved reiret. I fØlge Haftorn (1971) trykker rugefuglen hardt

pii reiret. 0. og G. Osaland (Sterna 1967) understreker det samme, men dette

kan da ventelig variere sterkt fra par til par. - Jolian Åge Asphjell.

SUMMARIES

1. A nest of Birreo brrrco found in Muy 1972 near Haugesund seems to be

thc first recorded breeding of this species in W. Norway.

2. A nest of Pliylloscopus trocliilus, found in May 1974 at Gudland in Co.

Rogaland, SW-Norway, was built on a branch of a spruce about 3 ft.

tall, 3640 cm above the ground. Tlie covered nest was separated from

the trunk by an interspace of 5% cm.

3. Since 1964 the Wryneck, Jynx torquilla, has been breeding regularly in

Saltdal, Co. Nordland, N. Nonvay (67" n.lat.). - On 20th June 1974

a Great Spotted Woodpecker, Dendrocopos major. took two young from

a Wryneck's nest near Rognan. Later on it took the whole brood.


Svein Haftorn: «Norges Fugler»

TILBUD FRA UNIVERSITETSFORLAGET

Fra Universitetsforlaget har Norsk ornitologisk forenings medlemmer fått

et meget gunstig tilbud på handboken ((Norges Fugler* av Svein Haftorn

(1971). Ordinier utsalgspris er 160 kroner, men forlaget gir 40 Vo rabatt,

slik at netto pris blir 96 kroner. 1 tillegg kommer portoutgifter med 10 kroner,

altså tilsammen kr. 106,OO pr. medlem.

De av medlemmene som Ønsker å sikre seg et eksemplar av denne håndbok

til redusert pris, bes sende kr. 106,OO til N.O.F., Stavanger Museum, 4000 Stavanger,

postgiro 81 57, innen den 15. november 1975. Bare medlemmer 1975,

dvs. de som har betalt sin kontingent for innevierende tir, vil få kjØpt boken,

og hvert medlem flr bare kjØpe l eksemplar. De som har sendt inn belØpet

tidligere, behØver ikke bestille på nytt, men de som har sendt inn bestilling

uten B sende penger, må betale fØr bestillingen blir gyldig.

Tilbudet er et engangstilbud og gjelder bare til den nevnte frist 15. november.

Bestillingene blir da fra foreningens kasserer sendt inn samlet til forlaget,

som besorger boken sendt direkte til kjØperne.

FARGEMERKTE HVITKINNGJESS OG SMÅVADERE

I 1973 ble det ringmerket 350 hvitkinngjess pl Svalbard, og flere ventes merket

i Skottland vinteren 1975-76. Gjessene er også merket med gul plastring med

3 bokstaver i svart, lesbare med teleskop pk inntil 200 m. Av de 350 er hittil

343 gjenkjent i Skottland og 27 i mai 1975 i Nordland. Se etter slike gjess på

norskekysten, i september-oktober og mai fØrst og fremst. Opplysninger om

antall, tidspunkt og trekkretning for hvitkinngjess er av interesse ogs' a om

fuglene ikke er merket. (The Wildfowl Trust, Slimbridge, Gloucester GL2

7BT, England.)

En del småvadere er sommeren 1975 ringmerket og farget med gult på

kropp og vingeunderside på NE-Grenland (sandlo, stcinvcnder, myrsnipc og

sandlØper). Det er mulig at noen av disse trekker langs den norske vest- eller

s~rvestkyst. (Hans Meltofte, Ericavej 32, DK-2820 Gentofte, Danmark.)

Opplysninger kan sendes direkte til adressene ovenfor, eller til Sterna's

redaksjon for videreformidling.


NÆRSTUDIER

. .

Forhandlere: Optiske forretninger over hele landet.

Importør: Ronos Optikk A/S, Thv. Meyersgt. 34, Oslo 5.

More magazines by this user
Similar magazines