Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for ... - Udir.no

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for læring
Nasjonalt kompetansemiljø i vurdering 2012
det mulig å se hvordan vurdering for læring omfatter prosess, forholdet prosess og
produkt/utbytte (formativ og summativ), strukturelle forhold og rammefaktorer (inkl.
forskrifter), det indre (selv-regulert læring) og det ytre (interaksjonen mellom elev-lærer
og mellom elever), bruk av erfaring/emosjon og former for tekst og figurlige uttrykk så
vel som det organisatoriske (f eks. teamnivået).
Det finnes flere måter å konstruere en teoretisk syntese på. I dette dokumentet har vi
gjort det i samsvar med Elias (1986) som brukte begrepet ”figuration” (eller
konfigurasjon) om sin teori. Han hevder at alle menneskelige prosesser krever et
mangfold av teoretiske tilnærminger for å fange opp den dynamiske relasjonen mellom
prosess og struktur, og mellom en persons indre og den ytre samfunnskontekst. Hans
teori legger veien åpen for en dialog mellom ulike faglige posisjoner, psykologiske,
sosiologiske, pedagogiske, psykometriske, politiske, historiske og estetiske. Matrisen
ovenfor skal forstås på den måten.
7 Tilbakemeldinger
Tilbakemelding på et arbeid eller et utsagn er et helt sentralt element i en læreprosess.
Når lærer eller medelev responderer på faglige utsagn og konkrete uttrykk, muntlige,
skriftlige og figurlige, legges grunnlaget for elevens videre læring. Bruken av
tilbakemelding er derfor et viktig forskningsfelt i formativ vurderingspraksis (Kluger og
DeNisi 1996, Black og Wiliam 1998; Butler og Winne 1995; Hattie og Timperley 2007,
Shute 2008, Engelsen m.fl. 2009, Hartberg, Dobson og Gran 2012). Fordi forskning kan
vise at store deler av lærers respons både kan hemme videre læring og være relativt
verdiløs (Kluger og DeNisi 1996, Henderlong og Lepper 2002), er det en nødvendig
oppgave å få innsikt i de ulike former for respons, spesielt hvilke typer som fremmer
læring, og hvilke som hemmer videre faglig utvikling.
Begrepet tilbakemelding kan forstås på ulike måter, og dermed tilsløre den prosessen
som skjer. En tilbakemelding kan forstås som en ensidig informasjon eller instruksjon fra
en part, som en innbydelse til dialog, som innholdet i en dialog (f.eks. om hvordan en
oppgave skal forstås), som en oppfordring til refleksjon, som et forslag til en forbedret
arbeidsprosess, (f.eks. å velge en annen læringsstrategi), som en ferdig dom over et
arbeid, som motiverende personlig støtte, m.m. For å tydeliggjøre prosessen kan det
være en fordel å anvende mer presise uttrykk som tilbakemelding, framovermelding,
respons, dialog, faglig veiledning eller dialogisk interaksjon. Dette forutsetter imidlertid
at vi oppnår et visst tolkningsfellesskap rundt bruken av begrepene.
Tidligere forskning på tilbakemelding studerte gjerne sammenhengen mellom bruk av
karakterer og elevens læring, og fant da at karakterer kunne ha en hemmende effekt på
læring. Ruth Butler og Mordecai Nisan (1984) sa for eksempel at: ”Grades may
encourage an emphasis on quantitative aspects of learning, depress creativity, foster fear
of failure, and undermine interest.”
18