Menighetsbudet - BIRI.NO

En kirke med farger
Tekst og foto: Kjell Ødegådstuen
Har du vært i kirken, og lagt merke til at presten har på seg et slags langt sjal? Dette sjalet henger bak nakken
og går nesten ned til bakken på begge sider foran. Det egentlige navnet er stola. Presten har stolaen utenpå
den hvite prestekjolen, som egentlig heter alba. Noen ganger har presten noe som vi kaller messehakel. Det er
en liten kappe i samme farge som stolaen.
Albaen er alltid hvit, men kanskje du har sett at det kan være andre farger på stolaen og messehagelen?
Veldig ofte er stolaen og messehagelen grønn. Andre ganger er den hvit, og den kan også være rød eller
fiolett (lilla). Hver søndag har sin faste farge, og da er det alltid samme farge på både messehagel, stola og
kledet rundt alteret, antipendiet.
Her kan du se hva fargene betyr.
Hvit
Hvitt er gleden, lyset og renhetens farge. Den bruker vi sælig i de store høytidene som har med Jesus å gjøre:
Julen, da Jesus ble født, og i påsken da Jesus døde og sto opp igjen.
I Juletiden - fra julaften til Kristi åpenbaringsdag, Maria Budskapsdag, Påketiden – påskenatt/dag til
6. søndag etter påske, St.Hans/Jonsok og Allehelgensdag er hvitt den liturgiske fargen. Hvitt er også
den liturgiske fargen som benyttes ved vigsel.
Rød.
Rødt er Åndenes farge. Den står for ild og for blod. Rødt brukes i pinsen. Den røde fargen bruker vi også når
nye kirker skal åpnes, eller når en ny prest begynner. Rødt brukes 2. juledag, Pinseaften til 2. pinsedag,
Aposteldagen (6. søndag etter pinse) og Olsok.
Fiolett.
Fiolett er det vi gjerne kaller lilla. Det er sorgens og forberedelsens farge. Vi møter denne fargen særlig i
«forberedelsestidene», advent og faste, og når noen er død og skal begraves. Fiolett brukes i adventstiden,
Fastetiden – fra askeonsdag til og med langfredag og på Bots-og bededag. Fiolett er den liturgiske
fargen ved gravferd, sørgegudstjenester og skriftemål.
Grønn.
Grønt er fargen som brukes resten av tiden. Vi kan gjerne kalle den for vekstens farge. Vi bruker grønt fra
1. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag til søndag før faste (fastelavnssøndag), fra 1. søndag etter pinse
og ut kirkeåret. Grønt et også den liturgiske fargen på 1. mai og 17. mai og på Høsttakkefest.
12 Menighetsbudet 3/10