Nr. 4 - 2009 (Last ned) - Statkraft

Star Wars
er her – nå
Droner inntar Norge.
Ekstra!
6 sider
søppel
Göran Persson
grepet av saltkraft
Sveriges tidligere statsminister
utroper klimavinnerne.
TEMA KLIMA S. 20-27
4000 besøk
Responsen har vært enorm, sier Abigail
og Leanne ved besøks senteret i Wales.
Et magasin for deg i statkraft I Nr. 4 2009

leder
Nummer 4.2009
Innhold
Se
flere bilder fra
Arve Tvedes
arbeidsplass
side 34
04 4000 besøk
Stor suksess for besøkssenter i Wales.
06 Salt for verden
Så er saltkraftanlegget endelig åpnet –
og verden er imponert.
08 Star Wars er her – nå
Anakin Skywalker ville følt seg hjemme.
10 Interne mesterverk
Se vinnerbidragene til Statkrafts
fotokonkurranse.
12 Blir heite av søppel
De får 600 000 kilo av det – hver dag.
20 Statkrafts klimaplan
Hva skjer før, under og etter Københavnkonferansen?
Göran Persson utroper
vinnerne.
30 Hadde lunsj med agenter
Nyskapende informasjon ble smuglet ut.
32 7405 skadefrie dager
Hvordan får de det til i Wales?
34 Iskald type
Arve Tvede har passet breer i 40 år.
Tid for løsninger
38 Hvordan har vi det i dag?
Få med deg resultatene fra årets OLEundersøkelse.
Straks begynner det som kan bli det viktigste
møtet på mange år. Målet med FNs klimatoppmøte
i København er å bli enige om hvordan vi kan
sørge for betydelige kutt i utslippene av klimagasser.
Et av de viktigste spørsmålene blir å finne nye
måter å dekke verdens energibehov på.
Statkraft har som visjon å bidra til å dekke
dette behovet gjennom å levere renere energi.
Derfor åpnet vi nylig verdens første prototyp på
et saltkraftverk på Tofte. Vi vet at denne formen
for kraftproduksjon vil kunne bidra til mer miljøvennlig
energi verden over, og vi håper at teknologien
kan gjøres kommersiell innen få år. Det
samme målet om lønnsomhet har vi når vi satser
på solenergi i Italia, vindkraft i Storbritannia og
vannkraft i Norge og en rekke andre land.
Regjeringen skrev i sin tiltredelseserklæring
at Statkraft skal være motoren for satsingen på
fornybar energi, og vi er klare til å levere.
Ekspertene og politikerne diskuterer ikke
lenger om klimaendringer og global oppvarming
er et problem. Nå ser alle etter løsningene. «101
solutions» er også tittelen på samarbeidet vi
har inngått med Bellona under COP 15-konferansen
i København. Gjennom vår stand på
Rådhuspladsen, eget magasin og nettsider, vil
vi være med og fortelle både om våre egne
løsninger og dem andre står for.
Det er nettopp
dette som er viktig
for oss nå: Å fortelle at
det finnes løsninger på
klimautfordringen, og
at vi ønsker å bidra til
å finne dem.
God lesning!
Bård Mikkelsen
Konsernsjef
Ansvarlig redaktør: Ragnvald Nærø
Redaktør: Christer Gilje
christer.gilje@statkraft.com
I redaksjonen: Birger Baug, Irene
MacCallum, Hanne Aaberg,
Lars Magnus Günther, Anne Joeken, Linn
Bakke, Helena Aina Zissis, Gunilla Lundén
Design og produksjon:
Dinamo Red. / Christen Pedersen
Forside: Abigail og Leanne ved besøkssenteret
på Rheidol i Wales
Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Trykk: RK Grafisk AS
Opplag: 5000
Kom gjerne med innspill til:
pp@statkraft.com
Foto Hans Fredrik Asbjørnsen
2 statkraft
people & power 3

aktuelt
Besøkssenter
Reuben (t.h.) og Lewis Price har
vært innom besøkssenteret
flere ganger. – Det er gøy når vi
lager elektrisitet, sier de to.
Mange takker oss for at vi
forteller historien som onkelen
eller naboen er en del av.
informasjonssjef Abigail Miles
En magnet for barn
Ved Rheidol vannkraftverks besøkssenter får gjestene et spennende møte med
fakta om vann- og vindkraft. Det skjer ved hjelp av moderne medier – og ved at
de minste blir slynget rundt i en sirkel av mennesker som holder hender.
Av Cato Gjertsen foto Hans Fredrik Asbjørnsen
Å
rlig er det mellom 3000 og 4000
besøkende som deltar på den guidede
turen ved vannkraftverket i Rheidol i
Wales, og enda flere tar turen innom
besøkssenteret. En tredel av dem er skoleelever.
Pedagogisk lek. For informasjonssjef Abigail
Miles er det viktig at denne gruppen blir møtt på
en god og pedagogisk måte.
– Kraftverket har vært en sentral del av lokalmiljøet
i 50 år. Det er vårt ansvar å bidra til at
den oppvoksende generasjonen forstår hva det
er vi gjør, og hvordan elektrisitet hjelper dem i
dagliglivet. Samtalene med barna fører vi derfor
på deres premisser. Og når de forstår at det er
vi som blåser liv i Xboxen deres, følger de ekstra
godt med, smiler Miles.
En del av opplæringen ved besøkssenteret
skjer gjennom lek. Som når én i klassen blir bedt
om å være magneten i generatoren, mens resten
spiller rollen som omsluttende kobbertråd.
«Magneten» kastes frem og tilbake mellom medelevene,
og forhåpentligvis husker alle sammen
at magnet + bevegelse + kobbertråd = energi.
Lokal stolthet. Både ansatte og innbyggerne
i området er svært stolte av vannkraftverket
sitt. Miles ønsket derfor å vise den sterke lokale
forankringen på besøkssenteret da Statkraft tok
over driften ved årsskiftet. Hun forteller at veldig
mange av de besøkende enten deltok selv, eller
kjenner noen som arbeidet på utbyggingen av
kraftverket på slutten av 1950-tallet.
– Statkrafts folk var svært positive til at vi
fortalte denne historien. Med blant annet bruk
av unike filmsnutter og intervjuer, laget vi derfor
vår egen film om hvordan kraftverket så dagens
lys. Responsen fra gjestene har vært enorm.
Mange takker oss for at vi forteller historien som
onkelen eller naboen er en del av, mens andre
sier at det var interessant å lære såpass mye om
sin egen lokalhistorie, sier Miles.
Statkrafts
besøkssentre
Har du sjansen, bør du også
sjekke ut følgende besøkssentre:
Laholm, Sør-Sverige: Åpent fra 1. juni til
31. august
Sima kraftverk i Hardangerfjorden:
Åpent fra medio juni til medio august.
Mår kraftverk ved Rjukan: Åpent fra
rundt 20. juni til cirka 20. august.
Aura kraftverk i Sunndalsfjorden:
Kraftverket har omvisning hele året.
Altadammen i Finnmark: Besøk i samarbeid
med lokale turoperatører hele året.
Jostedal kraftverk ved Gaupne: Jostedal
er et besøkskraftverk med fast tilsatt
guide, åpent fra 20. juni til 20. august.
Mer utfyllende opplysninger finner du
under Om Statkraft på www.statkraft.no.
Hypermoderne lokaler møter de besøkende. – Vi kommer
gjerne igjen, sier Barry og Piper Wright fra Dorset.
Åpent hus
Rheidol ligger i vakre omgivelser nær
Aberystwyth på vestkysten av Wales.
Besøkssenteret er åpent alle dager fra
begynnelsen av mai til slutten av september,
og har daglig fem guidede turer.
Både inngang og guide er gratis.
Foruten multimediarommene, inkluderer
senteret en kafé og et klasserom til
bruk for skoleelever.
Vegg i vegg med Rheidol besøkssenter
ligger Wales’ største sommerfuglfarm,
med 30 arter og 450 sommerfugler i alle
fasonger og farger.
4
statkraft people & power 5

aktuelt
saltkraft
følges med
argusøyne
Global merkedag
Internasjonale forskere og miljøvernere rettet blikket mot Norge da verdens
første prototypeanlegg for saltkraft åpnet utenfor Oslo 24. november. For
ekspertene var åpningen en merkedag i jakten på mer fornybar energi.
Av cato gjertsen og yvonne dybwad
Dr. er nå professor i kjemiske
James E. McGrath er en av
dem. Som kjemiker har han
jobbet innen polymer-materialer
i en årrekke. Han
ingeniørfag ved Virginia Tech i USA. McGrath
mener prototypen på Tofte er meget viktig for å
gjøre saltkraft troverdig som et bidrag til fornybar
kraftproduksjon.
– Uten prototypen vil mange, både i det tekniske
miljøet og blant folk flest, ikke ta utviklingen
av saltkraft seriøst. Prototypen vil kunne være
et svært viktig bidrag til å finne løsninger som gir
miljøvennlige muligheter – som for eksempel å
kjøre ferskvann inn i saltvann og fange energien
som oppstår gjennom osmose – og gir muligheten
til å bruke denne prosessen til å forbedre
turbindrift, sier McGrath.
Også Randy Truby, konsernsjef i TORAY
Membranes i USA, støtter entusiastisk opp om
prosjektet. Han sier at demonstrasjonsanlegget
for saltkraft vil gi ingeniører og vitenskapsfolk
muligheten til å måle salt- og ferskvannsstrømmer
på hver side av membranen og bekrefte
stabil og bærekraftig ytelse.
– Demonstrasjonsanlegget vil også måle det
osmotiske trykket som kan fanges inn og omdannes
til å drive turbiner og dermed produsere
elektrisitet. Det forventes at denne prosessen
må finjusteres noe, og deretter må man regne
på kostnadene ved å bygge og drive kraftproduksjon
med denne teknologien, sier Truby.
norsk forsknings- og utviklingsinstitutt.
– Gitt Statkrafts historie med «å leke med
vann», kan man si at saltkraft er en naturlig
fortsettelse av konsernets arbeid. I Norge er
det svært mange steder der det kan anlegges
saltkraftverk, steder hvor Statkraft allerede
er til stede. Når det er sagt, vil jeg applaudere
Statkraft for deres arbeid med å få det internasjonale
miljøet til å fokusere på saltkraft.
Michelet er sikker på at prototypen vil profilere
saltkraft internasjonalt. Han sier at selv om
konseptet har vært kjent lenge, gir prototypen
Statkrafts satsing på saltkraft
er et viktig pionerarbeid.
Professor Olav Hohmeyer fra Tyskland
vitenskapsfolkene et fysisk grunnlag for kontinuerlige
forbedringer på veien mot å gjøre saltkraft
til en kommersiell kilde til utslippsfri kraft.
– Det er to avgjørende komponenter som må til
for at saltkraft skal bli en kommersiell suksess –
PX Pressure Exchanger-innretningen og effektive
saltkraftmembraner. PX Pressure Exchanger-enheten
som er installert på Tofte representerer det
ypperste innen teknologi og er spesielt bygget for
prototypen. Den hydrauliske ytelsen er allerede
testet, og enheten er nå klar for full produksjon.
Fokuset for videre utvikling vil derfor være på kontinuerlig
forbedring av membranene, sier Michelet.
fremste membranutviklerne.
– Ved å samle de smarteste folkene fra hele verden
vil Tofte-anlegget bli et testsenter for nye måter
å produsere utslippsfri elektrisitet på, mener han.
Imponert klimapanel. – Statkrafts satsing på
saltkraft er et viktig pionerarbeid, fastslår også
professor Olav Hohmeyer fra Tyskland. Han er en
av ekspertene fra FNs klimapanel som tidligere i
høst besøkte Statkrafts saltkraftverk på Hurum.
Ekspertgruppen var samlet i Oslo for å jobbe
med en spesialrapport om fornybar energi. Rapporten
skal fortelle hvor langt
de ulike teknologiene er kommet
og hvor stort potensialet er.
– Saltkraftverket er pionerarbeid
på et tidlig stadium, nå
avhenger suksessen av at en
får membranene i saltkraftverket
til å fungere optimalt, samtidig som det har
lang levetid og kan masseproduseres. Hvis dette
lykkes har saltkraft potensial til å bli en betydelig
fornybar energikilde, mener Hohmeyer.
Naturlig fortsettelse. Hans Peter Michelet
er styreleder i Energy Recovery Inc. i USA og
styremedlem i IRIS Forskningsinvest, et ledende
Tyngdepunkt. Michelet sier han ikke ville bli
overrasket om pilotanlegget blir et globalt tyngdepunkt
for storskala membranutvikling blant de
Randy Truby, konsernsjef
i TORAY Membranes.
Hans Peter Michelet, styreleder
i Energy Recovery Inc.
Saltkraft-tv til 5 millioner briter
BBC2 sendte tidligere i høst et timelangt program fra Norge som blant annet handlet om
Statkrafts satsing på saltkraft.
Den populære programserien Coast samler hver uke fem millioner briter foran tv-skjermene.
Intervjuet med saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen handlet naturlig nok om hvordan det
er mulig å produsere kraft ved å blande saltvann og ferskvann. For åpent kamera fylte han
opp saltkraftmodellen sin med saltvann og ferskvann, og etter noen nervepirrende minutter
gikk turbinen rundt som den skulle.
Intervjuet ble gjort med Smøla vindpark som vakker kulisse i bakgrunnen. Britene er som
kjent svært opptatt av å øke sin egen produksjon av fornybar energi – inkludert vindkraft. I
tillegg til å være god norgesreklame, var innslaget god reklame for Statkraft i Storbritannia.
Ekspertgruppen fra FNs
klimapanel lot seg fascinere
av Stein Erik Skilhagen og
saltkraftverket.
Tekst og foto Aslak Øverås
Saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen testet saltkraftmodellen sin for
fem millioner briter tidligere i høst. Heldigvis gikk også det bra.
6 statkraft people & power 7

aktuelt
Droner
LUFTIG SVEV: Scandicrafts Einar Stuve
(foran) og Christian Hals tester mikrodronen
MD4-200 - «lillebroren» til MD4-1000.
Den er veldig lett å styre!
Tore Melland, som leder Statkrafts
FoU-program rettet mot sluttkundevirksomhetene,
smiler bredt og
styrer et svakt summende fartøy
med fire rotorer ned til en perfekt landing.
INSPEKSJON: Tore Melland
fra Statkraft (t.v.) og Einar Stuve
med mikrodrone og hangar.
GOD MOTORIKK: (F.v.) Einar
Stuve, Tore Melland og Christian
Hals følger med på dronens flukt.
dronenes
kamp
Konkurransefortrinn. Det er sannelig ikke
bare i «Star Wars»-filmene at man har droner til
å gjøre jobben for seg. Snart kan det hende at
den vesle duppedittens storebror vil sveve langs
nettet i Trondheim og Klæbu for å lokalisere feil
på linjer i vanskelig tilgjengelige strøk.
Ideen om å ta i bruk flyvende objekter ble
drodlet frem av direktør Snorre Furberg i Trondheim
Energi Nett, avdelingsleder Roar Skauge
og Melland selv. De startet med en løs tanke om
modellfly, men havnet etter hvert hos firmaet
Scandicraft og deres mikrodroner.
– Vi prøver hele tiden å skaffe oss konkurransefortrinn
gjennom teknologisk utvikling og
kostnadseffektiv drift. Foreløpig har vi ikke gjort
noen økonomiske beregninger, men om dronen
fungerer på en stabil og forventet måte, ser vi
flere områder hvor den kan tas i bruk og gi vesentlige
besparelser sammenlignet med dagens
arbeidsrutiner. Vi føler oss ganske sikre på besparelsene,
men foreløpig er vi i en fase hvor vi
ønsker å få bekreftet de tekniske egenskapene
og mulighetene, sier Melland.
Alltid klar til utrykning. Mikrodronen som
er aktuell for Statkraft er av typen MD4-1000.
Den veier fem kilo, har én times sammenhengende
flytid og bærer enkelt en nyttevekt på en
kilo – deriblant digitalt kamera, videokamera
eller termokamera.
– Vi ser for oss tre hovedbruksområder. For det
første kan dronen være i beredskap og rykke ut
for å lokalisere feil på en rask og effektiv måte.
Når det er vinter, eller feilen ligger i et område
med krevende terreng, bruker mannskapene
lang tid og er ofte utslitte innen de kommer frem.
Det er ikke bra verken for kostnadene eller sikkerheten,
forklarer Melland.
– For det andre ser vi muligheter for effektivisering
av ulike vedlikeholdsoppgaver. Og for
det tredje kan den gjøre oss i stand til å drive
dokumentasjon på en mye bredere skala enn
i dag. Målet bør være å redusere behovet for
FARTSFYLT: Dronen
kan fly i opptil 65 km/t.
Vi prøver hele tiden å skaffe oss kon kur ranse fortrinn gjennom
teknologisk utvikling og kostnadseffektiv drift.
Tore Melland, leder for Statkrafts kundeprogram
klatring og arbeid i høyden til de tilfeller hvor det
er påkrevd. Teknologien har potensial til å gjøre
det billigere og mer miljøvennlig enn dagens
alternativer. Fordelene blir store i de tilfeller hvor
alternativet er et fullskala helikopter.
Trondheim Energi er spesielt interessert i en
løsning hvor dronen utplasseres i terrenget i en
klimatisert og batteriladende hangar.
– Hangarene kan plasseres i områder hvor vi
regner med at det dukker opp feil, slik at dronen
står klar til utrykning og kan sende bilder ned til
driftssentralen, sier Melland.
Dammer og vindmøller. Scandicrafts Einar
Stuve er leder av forretningsutvikling og salg – i
tillegg til å være en av bedriftens to grunnleggere.
Han og tre andre ansatte holder til på
Moelv nord for Hamar, men Scandicraft har også
en representant i Linköping.
– Per i dag har vi solgt utstyr til høydefotografer,
diverse forskningsmiljøer som driver med
fjernanalyse og politiet i Sverige. Vi jobber også
opp mot Forsvaret, forteller han.
Stuve mener at dronen kan være nyttig innenfor
en rekke bruksområder.
– Utstyret er ment for aktiv feltvirksomhet. Det
kan brukes til måling av nitrogenstatus i kornavlinger,
eller til å skaffe seg overblikk med tanke
på redningsarbeid og opprydning etter naturkatastrofer
– som leirraset i Namsos tidligere
i år. Der ventet man uforholdsmessig lenge på
helikopter for å få oversiktsbilder, påpeker han.
Også Melland ser for seg at Statkraft kan ha
nytte av dronen til mer enn nettvirksomhet:
– For eksempel ved overvåking og vedlikehold
av dammer og vindmølleparker. Hvem vet?
Statkrafts
nye medarbeider
Fremtiden er her. Trondheim Energi tester ut droner for å bekjempe feil på linjene.
Av Bente Bakken foto Erik Thallaug
Kilde: Scandicraft
Microdrones md4-1000
Et kvadrokopter med fire rotorer drevet av børsteløse
el-motorer. Dronen er utviklet i Tyskland,
og laget av kompositt.
Makshastighet er 65 km/t, maks flytid en time.
Rekkevidden begrenses av radiolink, standardversjonen
rekker cirka 800 meter, men kan med
digital link motta bilder fra opptil 5 km unna.
Dronen kan fly både manuelt og autonomt.
Selvstendig flyving skjer ved hjelp av forhåndslagrede
instrukser og en GPS-sensor.
Standardpakken (bakkestasjon og drone) koster
rundt 330.000 kroner.
15 478
Statkraft har en total produksjonskapasitet på 15478 MW.
8 statkraft
people & power 9

aktuelt
xxxxxx
GULL
GULL: Leif Betten, vedlikeholdsgruppen,
Aura. Juryen: Alt virker i dette bildet. Det er
en dristig, men flott komposisjon, fargene
er gode og det er tydelig at fotografen har
kompetanse.
MILJØKRAFTen:
Frederic Hauge, leder i Bellona
En foss
av gode
bilder
«Det var artig å vinne, ja.»
Leif Betten tar ikke av selv
om han har vunnet Statkrafts
fotokonkurranse. Men han
greier ikke å skjule at han setter
umåtelig pris på premien.
SØLV: Peter Hendrikus Dirksen, Teknikk og
vedlikehold, Sauda. Juryen: Speileffekten i
vannet og mye dybde gjør bildet spesielt. I
tillegg ser det ut som vannet ligger klart til
å renne ut i evigheten.
BRONSE I: Elin Staurem, deltager i sommerprosjektet/student,
NTNU. Juryen: Karen
som henger over elva oser av ren energi.
Han har det utrolig moro, mens han bruker
alle musklene han har på å klamre seg fast.
Bildet er tatt i akkurat rette øyeblikk.
BRONSE II: Per Inge Fjellheim, Produksjon,
Sauda. Juryen: Dette er mer enn et godt
bilde av rennende vann, fordi en kan lese
så mye inn i bildet. Det kan se ut som om
en horde troll stiger ut fra vannet.
Bronse 2
I hvert nummer fremover vil ulike miljøkrefter i Norge og
Europa presentere sitt syn på fremtidens energiløsninger.
101 løsninger i
København
25 000 klimaforhandlere,
miljøvernere og representanter
fra industri og
næringsliv ventes å fylle
København når vår tids
viktigste internasjonale
klimaavtale skal forhandles
ferdig i desember.
Under FNs klimatoppmøte
i København kommer
ulike aktører til å presentere
ny forskning som
viser at klimaforandringene og skadene de gir er verre
enn tidligere antatt. Vårt mål er å presentere praktiske
løsninger på klimakrisen, både i industrilandene og
utviklingslandene. Vi ønsker å skape en optimisme om
at det er mulig å snu verden i grønn retning. Derfor er
Bellona veldig stolte over å kunne presentere hele 101
løsninger på klimakrisen, i samarbeid med Statkraft.
Betten har daglig
tilhold i vedlikeholdsgruppen
på
Aura, og har hatt
fotografering som
hobby de siste to-tre årene.
Han hadde likevel ikke trodd at
et av de to bildene han sendte
inn til konkurransen skulle stikke av med seieren.
– Men det var jo bare å prøve seg, forteller han
på telefon fra Osbu kraftverk, der turbinene skal
klargjøres for en lang og kald vinter. Kameraet er
selvfølgelig med på turen.
– Det er klart at det å gå helt til topps blant så
mange gode bilder, virker inspirerende, sier han.
Seieren har gitt ham gavekort på fotoutstyr,
men det er den andre delen som opptar ham
mest: Fotoopptak som assistent for Dag Spant på
en av hans fotoreportasjer for People & Power.
– Å få være med en så god fotograf på jobb, er
det aller beste med hele premien. Det gleder jeg
meg virkelig til, sier han.
Over 100 bilder ble sendt inn til Statkrafts
sommerkonkurranse, der «Ren energi» var
temaet. Bidragene imponerte juryen, og
jury medlem Dag Spant sier det slik:
– Det er mange som viser at de er hakket over
vanlige amatørfotografer, og at de vet hva de
driver med!
Foruten Dag Spant, besto juryen av Irene Mac-
Callum, CCI, Turid Strand, CCM og Christer Gilje,
redaktør.
sølv
Bronse 1
Vi ønsker å skape en
optimisme om at det er mulig
å snu verden i grønn retning.
Vi vil vise frem løsninger på klimakrisen, for å skape
håp og mot for verdens politikere og forhandlere, og
for å gjøre det umulig ikke å satse fullt på en ambisiøs
klimaavtale.
Våre 101 håndplukkede løsninger spenner fra politiske
løsninger til store og små teknologiske og industrielle
alternativer til dagens fossile verden. Alene vil de fleste
av løsningene være for små til gjøre verden grønnere,
men samlet representerer de en ny kurs, som kan
gjøre at vi overlater en levedyktig klode til våre barn og
barnebarn.
Løsningene blir presentert i et magasin, på web og
gjennom et nyskapende digitalt databord tilgjengelig
for besøkende både på forhandlingssenteret Bella
Center, og på Københavns store folkearrangement på
Rådhuspladsen.
Bellona har i mange år jobbet sammen med industri
og næringsliv for å finne løsninger på miljø- og klimautfordringer.
Gjennom dette samarbeidet har vi lært mye,
og ikke minst har vi også lært mye bort. Det langsiktige
arbeidet gjør oss bedre rustet til å vise veien frem til et
nullutslippssamfunn.
Om ikke forhandlerne rundt FNs klimabord i København
blir enige om en sterk, internasjonal klimaavtale
innen den 18. desember, håper vi at vi har vist frem
gode og praktiske løsninger som kan tas i bruk selv
uten en ny avtale på plass.
10 statkraft people & power 11

fotoreportasjen
Trondheim Energi
HAR Fjernet
900 000
tonn CO2
Renholder Inger Lise Næss og gruppeleder
teknisk renhold, Karen Tangstad,
poserer for fotografen i verkstedet.
Et berg av varme
SISTE STOPP: I høyre bildekant
ses ryggelysene på avfallsbilen som
tømmer last ned i mottaket. Den store
krana løfter avfallet opp fra mottaket,
og slipper det ned i sjakten som skimtes
til venstre. Der ender det i gapet på
en av tre forbrenningsovner.
Målet er å gjøre hverdagen hetere i 6000
trønderske hjem og 500 næringsbygg.
Middelet er 600 000 kilo søppel – hver dag.
Tekst: Cato Gjertsen Foto: Dag Spant
12
statkraft
people & power 13

Trondheim Energi
Vignett
OPP OG NED: Skiftleder
Ketil Mostad er på en av sine
kontrollrunder for å sjekke at
alt maskineri er som det skal.
ALLE MANN I ARBEID:
Lars Ola Stene sørger for
teknisk renhold av maskinparken
til varmesentralen.
Vi sitter i
et lukket
kontrollrom og
fjernstyrer alle
prosessene. Der er
det ikke mye lukt
å snakke om.
Statkraft-eide Trondheim Energi har lenge huset et av
Norges aller fremste kompetansemiljøer innen fjernvarme og
avfallsbehandling. Varmesentralen i Heimdal er en av 11 slike
sentraler i trønderhovedstaden, men den eneste som utelukkende
produserer energi ved å forbrenne søppel fra private
boliger og industrielt rivningsavfall.
Trondheim Energi Fjernvarme har ved hjelp av NTNU gjennomført
en livsløpsanalyse av fjernvarmevirksomheten i Trondheim.
Analysen viser at virksomheten i alt har redusert CO2-utslippene
i Trondheim med nærmere 900 000 tonn hittil. Det gir en
gjennomsnittlig årlig besparelse på 38 000 tonn.
Drøyt 50 medarbeidere sørger for at varmen i røykgassen
blir vekslet og transportert videre i vannrør som varmer både
boliger og næringsbygg. Ganske nøyaktig halvparten jobber
med den daglige driften, mens den andre halvparten sørger
for å utføre kontinuerlig vedlikeholdsarbeid.
– Vi tar imot avfall fra Nordland i nord til Dovre i sør. Det
er snakk om store volumer. Nærmere bestemt rygger rundt
regnet 110 fullastede avfallsbiler inn på mottaket daglig, og
tipper lasten sin ned i bunkersen under. Der blir avfallet blandet,
før en heisekran slipper det ned i en av de tre forbrenningsovnene,
sier overingeniør Willy Berdahl.
Til tross for at kjerneproduktet ved varmesentralen lukter
like ille som, vel, søppel, betyr ikke det at medarbeiderne
plages av et illeluktende arbeidsmiljø.
– Vi sitter i et lukket kontrollrom og fjernstyrer alle prosessene.
Der er det ikke mye lukt å snakke om, sier Berdahl.
OPP I RØYK: Røyken som siver ut fra pipene
tilknyttet de tre forbrenningsovnene, består hovedsakelig
av vanndamp. Avfallsmengden avgjør hvor
mange av ovnene som til enhver tid er i bruk.
14 statkraft people & power 15

Trondheim Energi
Vignett
Vi tar imot avfall fra Nordland
i nord til Dovre i sør.
Steinar Foss sitter i
krankabinen og styrer avfallskrana.
Stian Gaustad er driftstekniker
dagtid, og følger opp driften ved
Heimdal varmesentral.
Driftstekniker Ole Dahl
fotografert på kontrollrommet.
Skiftleder Øystein Skeide.
STOR TRAFIKK: På en gjennomsnittlig
dag er rundt 110 avfallsbiler innom
Heimdal varmesentral. På ett år tilsvarer
det 180 000 tonn avfall.
16 statkraft people & power 17

aktuelt
xxxxxxxx
Hulderstemning
350 meter inne i fjellet, med verneutstyr
og alkoholforbud, fikk 300 mennesker se Marit
Larsen i aksjon 14. oktober.
Det var i forbindelse med Studentfestivalen
UKA -09, som Statkraft sponser, at Leirfossene
kraftverk ble åpnet for musikkelskere.
Det innebar en flere hundre meter lang ferd
inn i fjellet, til en hall med trolsk belysning og
strenge sikkerhetsregler.
Marit Larsen stilte med bandet sitt i krafthallen.
For de som var så heldige å få plass var
det en minneverdig opplevelse, med den helt
særegne, vakre lyden man bare får inne i en
lukket hule med vegger av utsprengt fjell.
Konserten fikk strålende kritikker etterpå,
blant annet av NRKs anmelder.
Marit Larsen trollbandt
300 mennesker langt
inne i fjellet.
Gjør det godt
blant alle
Med en fremgang på hele 22
plasser fra fjorårets måling er
Statkraft en av årets klare vinnere i
den store omdømmeundersøkelsen
«Store norske bedrifter» i regi av
Synovate. Siden arbeidet med merkevarebygging
og profilering startet
i 2007, har Statkraft klatret fra 89.
via 60. i fjor, til 38. plass i 2009. 44
prosent av de spurte har nå et godt
totalinntrykk av selskapet. Ifølge
Synovate er en del av forklaringen
store kampanjer i massemediene,
med vektlegging av engasjementer
i produksjon av fornybar og ren
energi. En annen er folks vilje til å
reagere positivt på slike budskap
på grunn av den økende bevisstheten
om klimautfordringene.
Statkraft viser den største
forbedringen av samtlige selskaper
med fremgang på 11 prosent
innenfor to av faktorene; miljøbevissthet
og samfunnsansvar.
Den enorme
avgasskanalen
ruvet på havnen.
… og spesielt hos de unge
Innenfor samfunnsansvar og moral
er Statkraft årets vinner med 11
prosentpoeng fremgang fra i fjor.
Dermed rykker selskapet opp fra
53. til 18. plass på rangeringen. Totalt
har 35 prosent et godt inntrykk.
– Spesielt hyggelig er det å
merke seg at de som har aller best
totalinntrykk av Statkraft er aldersgruppen
15-24 år, sier merkevaresjef
Torbjørn Valfridsson i Statkraft.
Robert Frank fikk enorm avgasskanal
Gasskraftverket Robert Frank i Landesbergen har vært ute av drift siden midten
av september for vedlikehold og modernisering. Enkelte komponenter skiftes ut med
mer høyverdig materiale og noen deler skiftes helt ut. I skrivende stund var planen at
opprustningen skulle være ferdig 30. november.
– Et så omfattende moderniserings- og vedlikeholdstiltak er det ingen av medarbeiderne
ved anlegget som har vært med på før, forklarer anleggsleder Wolfgang Mönig.
Til sammen investerer Statkraft ca. 25 millioner euro i Landesbergen. Overhalingen
er nødvendig på grunn av anleggets alder. – Kraftverket vårt har nå etter 40 år nådd
slutten på sin planlagte levetid. Med denne oppgraderingen venter vi at levetiden vil
øke med ti til femten år, sier Wolfgang.
Torbjørn Valfridsson
Det praktiske arbeidet utføres av 25 innleide firmaer med til sammen ca. 200 arbeidere.
Ombygging av gassturbinene vil gi en effektøkning på 10 MW, og krevet også ny
avgasskanal. Den er så stor at båt var eneste mulighet for å få den til Landesbergen.
Gasser opp i Frankrike
Statkraft har fått lisens til å transportere og handle med
gass i Frankrike, og gjennomførte 15. september sin første
transaksjon på den franske gass-hub-en Point d’Echange de Gaz
Nord (PEG N). Gassen ble kjøpt i område D i Norge, transportert
til Dunkerque i Frankrike for deretter å bli transportert videre
til PEG N. Handelen ble foretatt på den franske energibørsen
Powernext.
Det var Senior Gas Originator Trude Fjeldstad som sto for markedstilgang
og det første salget. Siden 1. oktober har hun vært
på plass i Statkrafts nyåpnede kontor i Lyon.
Trude Fjeldstad og
Emmanuel Soetaert ved
Frankrike- kontoret.
23
Statkraft har kontorer
i 23 land.
8,5 milliarder til fornybar energi
4
Statkraft og det svenske skogindustriselskapet Södra har inngått en
intensjonsavtale om fornybar energi. Avtalen innebærer utvikling av flere
investerings- og samarbeidsprosjekter. Dersom alle prosjektene gjennomføres
vil det innebære investeringer på cirka 8,5 milliarder kroner.
Statkraft og Södra skal samarbeide innenfor el-leveranser, biobrensel,
fjernvarme og vindkraftutvikling. – Södra har i mange år arbeidet
målrettet med miljøvennlig energi og har ressurser og kunnskap som
utfyller oss godt. Gjennom samarbeidet vil Statkraft også styrke sin
posisjon som en av Sveriges ledende leverandører av fornybar energi,
sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft.
000
Innen 2015 er målet er å ha 4000 MW i drift eller
investeringsklart i Sør-Amerika og Sørøst-Asia.
18 statkraft people & power 19

tema
klima
Prima
klima
Slik får vi
8
sider klimaspesial
Når Bellona og Statkraft presenterer 101
løsninger på klimakrisen, skjer det ikke ut av det blå.
Europadirektør Oluf Ulseths mål er å være helt i front på
fornybare energiløsninger. I så fall blir han og Statkraft
vinnerne, fastslår tidligere statsminister Göran Persson.
Tekst bente bakken, birger baug foto Dag Spant
20 statkraft people & power 21

tema
klima
Løsningene
101
løsninger på
klimakrisen!
Løsningene Bellona og Statkraft presenterer
i København inkluderer alt fra nye
materialer i industrien til vindkraft og
bevaring av tropeskog. De omfatter også
områder som politiske avtaler, transport,
industri og regnskog.
Løsningene skal presenteres på en slik
måte at en ser hvor stor effekt de har hver
for seg og i kombinasjon med hverandre.
Noen av dem er tiltak som allerede er i full
gang verden rundt, andre er fortsatt på
forskningsstadiet.
Alle løsningene finner du etter hvert på:
www.101solutions.org
Skjebnetimen
Teknologioverføring knyttet til fornybar energi
er et marked med enormt vekstpotensial.
København-konferansen kan avgjøre om verden
greier å holde temperaturstigningen under to
grader. Bellona og Statkraft presenterer
101 veier å gå for å klare det.
Av Bente Bakken Foto Hans Fredrik Asbjørnsen
København-konferansen har
avgjørende betydning for å holde
temperaturstigningen under to
grader og hindre økt issmelting.
Her fra Svartisen i Nordland.
Europadirektør Oluf Ulseth i
Statkraft slår fast at København-toppmøtet
blir en veldig
viktig konferanse: FNs klimapanel
har konkludert med at
faren ved de menneske skapte
klimaendringene er både
større og nærmere enn da
Kyoto-avtalen ble fremforhandlet
på nittitallet. Målet med forhandlingene
på klimakonferansen (COP15) er å definere
hvordan regelverket blir seende ut etter 2012,
enten gjennom en ny internasjonal avtale eller en
forlenget Kyoto-avtale.
Ulseth vil være på plass i København med en
stor delegasjon fra Statkraft som skal møte politikere,
vitenskapsfolk og medier fra hele verden
for å diskutere ulike miljøløsninger.
Gjennom samarbeidsavtalen «101 løsninger»
med Bellona, som også omfatter en synlig
tilstedeværelse i København, ønsker Statkraft
å fokusere på hva som skal til for å løse
klima utfordringene og skape engasjement for
fornybar energi.
– En lang rekke temaer blir tatt opp i København,
deriblant det langsiktige målet om å
begrense global oppvarming til to grader. Så
langt er det stor avstand mellom det hvert
land har meldt som egne mål og det som
trengs for å nå togradersmålet. For å legge
til rette for en ny avtale, er det mange
forhold som trenger avklaring, sier
Ulseth, og utdyper:
– Vil utviklingsøkonomiene
godta noen form for tak på sine
fremtidige utslipp? Hvor stor
del av regningen for tiltak skal
dekkes av de industrialiserte
landene? Hvordan vil et opplegg
for fortsatt global kvotehandel
se ut? Skal såkalte karbonkreditter
fortsatt være knyttet til hvert enkelt
prosjekt, eller vil det bli mer sektorvise opplegg?
Dette vil også få stor betydning for finansiering
av fornybar energi.
Kvotehandel og teknologi
En ny internasjonal og forpliktende klimaavtale,
med en global pris på klimautslipp, er blant de
viktigste sakene på Statkrafts agenda.
– Vi er ikke alene om å ønske dette. Det største
spørsmålet er om partene lykkes med å finne en
grunnleggende enighet om mål og midler. Det
behøver ikke å bety at man etablerer et globalt
marked, men at det skapes koblinger mellom
ulike markeder gjennom en felles pris, sier Ulseth.
Han presiserer imidlertid at det EU-etablerte
kvotemarkedet frem mot 2020 vil være av størst
betydning for Statkrafts virksomhet.
– Vi forholder oss først og fremst til EUs lovgivning.
Samtidig kommer prosessen i København
til å påvirke oss. Strengere krav i en ny avtale vil
føre til at EU skjerper sine regler også, det har
man signalisert.
Statkraft er størst innen fornybar energi i
Europa. Men bedriften har også konkrete vekststrategier
utenfor EU.
– Gjennom selskapet SN Power, hvor vi er
majoritetseiere, utvikler Statkraft vind- og
vannkraft i blant annet India og Chile. I slike
tilfeller påvirkes vi direkte av FN-fastsatte
kvotesystemer, sier Ulseth, som også trekker
frem teknologioverføring som et område hvor
Statkraft vil engasjere seg.
– Stikkordet er å la bedrifter med
teknologi og kompetanse få investere
i land med behov for ren energi, men
det krever politisk vilje og lokale
og globale rammebetingelser. Her
ser vi på hvilken rolle Statkraft kan
spille når det gjelder rammeverket for
teknologioverføring knyttet til fornybar
energi. Dette er et marked med enormt
vekstpotensial.
Klimapolitikk er viktig for Statkraft langs
mange dimensjoner.
– Kvoteprisen slår direkte inn i de europeiske
kraftprisene, de globale kvotesystemene bidrar
til utvikling av prosjekter i SN Power, og vi er
aktivt inne i kvotehandel som en del av vår
handelsvirksomhet. Med utgangspunkt i våre
kontorer i Amsterdam og Oslo, vil handelsvirksomheten
nå utvides ytterligere, både i forhold
til det europeiske og globale kvotemarkedet.
Klimaforhandlingene omfatter også spørsmål
om vannkraftens rolle, både i forhold til store
uutnyttede potensial, men også i forhold til bærekraftsvurderinger
av store vannkraftprosjekter,
understreker Ulseth
Saltkraft – fremtidens energi?
Statkrafts involvering i gasskraftproduksjon i
Norge og Tyskland kan kanskje virke malplassert,
men Ulseth forklarer:
– Hovedutfordringen er å bli kvitt utslippene fra
kullet. Om det skal skje, trenger vi en erstatning
som garanterer trygg og stabil energiforsyning
også i land der fornybar energi ikke kan erstatte
fossilt brensel nå. Gasskraft bidrar også med fleksibel
kraftproduksjon, som vil være avgjørende for
videre vekst innen vindkraft, sier han og legger til:
– Vi kan tenke på gasskraft som en bro til en
fremtid med mindre utslipp.
Statkraft har lenge jobbet med utvikling av
saltkraft, og i november åpnet prototypen på
verdens første saltkraftverk på Tofte i Hurum,
noen mil utenfor Oslo.
– Vi tror at det er store muligheter for saltkraft i
Europa – tilsvarende dagens vannkraft i Norden.
Globalt vil saltkraft kunne stå for halvparten av
hva europeiske land forbruker i dag, sier Ulseth
og poengterer:
– Det kreves bred satsing med teknologisk
utvikling og gode finansieringsordninger dersom
veksten i fornybar energi også utenfor Europa skal
sikres. Alt dette er temaer for oss på COP15.
22
statkraft
people & power 23

tema
klima
– Vannkraft kommer
bare til å bli mer og mer
verdt. Sola skinner ikke
alltid, det blåser ikke
hele tiden, og da må vi
ha noe som alltid er der,
sier Göran Persson.
Spår
trendbrudd
fra 2015
– Jeg ser ingen grunn til at
vi ikke skal klare å gå over
til fornybare energikilder,
sier Ottmar Edenhofer i
FNs klimapanel.
Klimaoptimisten
Klima-
vinnerne
– Absolutt alt avhenger av
klimasaken! De som produserer
strøm uten å slippe
ut CO 2 kommer til å bli de
store vinnerne, sier Göran
Persson. Kanskje ikke så
rart da, at Sveriges tidligere
statsminister så lett lar
seg fascinere av saltkraft.
Av Birger Baug Foto Caroline Roka
Man kommer
til å få svært
godt betalt for å
levere kraft som
ikke setter karbonfotavtrykk.
Etter tjue år med irrasjonelle
investeringer er det på tide at investorene
tar til fornuften, sier økonomen
Ottmar Edenhofer i FNs klimapanel.
Han tror verden er rede for å tenke
klart om klima.
– Jeg tror på fremskritt, og selve
begrepet fremskritt er basert på at
rasjonalitet ikke er blitt et meningsløst
konsept. Atmosfæren er en
knapp ressurs, og etter min mening
er det selvsagt at vi må betale prisen
for å fylle den med CO2.
Edenhofer snakker med tyngde.
Han besøker Norge i forbindelse med
at en arbeidsgruppe fra FNs klimapanel
er samlet. Edenhofer er en av
lederne for gruppen, og ekspert på
klimaendringenes økonomiske effekt.
Han var også en av hovedforfatterne
bak klimapanelets fjerde rapport.
Det kan altså være verdt å lytte
til Edenhofer når han sier at vi må
begynne å ta betalt for utslipp av
klimagasser.
– Verdens land må lage et CO2-
budsjett for de neste femti årene, og
sette en grense for hvor mye CO2 vi
kan slippe ut i atmosfæren. Så må
vi fordele kvotene, og få på plass et
globalt system for kvotehandel. Når
så CO2-prisen øker, vil det fremme
fornybare energikilder og energieffektivitet,
uten negative sideeffekter.
Et globalt CO2-budsjett er en relativt
enkel idé, men gjennomføringen
blir vanskelig. Edenhofer ser vanskelighetene,
så vel som mulighetene.
– Den slags avtaler er alltid vanskelige
å få til. Basert på sannsynlighetsberegning,
vil jeg si at håpet om enighet
er relativt lavt. Samtidig innser stadig
flere at klimaendringene er reelle, og
at vi må håndtere problemet. Så jeg
tror at vi kommer til å få en løsning.
– Du er optimist?
– Jeg er det, fordi jeg ser hva vi
har fått til de siste 200 årene, med
velfungerende markeder og teknisk
ekspertise. De siste 100 årene har
vi økt velstanden og produktiviteten.
Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal
klare å effektivisere energibruken, og
gå over til fornybare energikilder.
– Jeg tror vi kan gjøre verden
tryggere, renere og vakrere.
Av Esben Svendsen
E
tter at Persson forlot statsministerstolen
har han jobbet hardt for å gjøre
seg selv til talsmann i miljø- og klimaspørsmål.
Og lykkes med det, kanskje
først og fremst på grunn av Sveriges
vellykkede kamp for å få ned egne klimautslipp.
Så når People & Power møter Persson, skjer
det rett etter at han har vært et av trekkplastrene
under Zero-konferansen på Gardermoen.
Mannen er da også en fengslende sammensetning
av sterke meninger og samfunnsøkonomiske
analyser. Og når det gjelder det siste,
burde uttalelsene hans være musikk i ørene for
fornybaraktører – som Statkraft.
– Man kommer til å få svært godt betalt for å
levere kraft som ikke setter karbonfotavtrykk.
Energileverandører som ikke produserer miljøvennlig
vil bli belastet med avgifter, slår han fast.
– Du mener at konkurranse er et bra virkemiddel
overfor klimautfordringene?
– Ja, det gjør jeg. Men den kommer også til å
styrkes av politiske vedtak. Dels blir man stimulert
av EUs fornybardirektiv som krever økt andel
fornybart i kraftproduksjonen, dels får man også
internasjonale avgifter, vil jeg anta.
Persson tror på sola
Når det gjelder alternative energikilder, har Persson
først og fremst tro på sol, biogass – og vann.
– Det store gjennombruddet blir fra sol. En
times solskinn på jorden tilsvarer tross alt hele
klodens energiforbruk gjennom et år. Vi får nå gigantiske
solanlegg, som bare er første generasjon
i en uhyre rask teknisk utvikling. Så tror jeg mye
kommer til å handle om biogass i industriell skala,
siden den også kan håndtere verdens avfallsproblemer.
Matavfall kan for eksempel raskt bli til flytende
biogass. Det fine er dessuten at ressursen
finnes der menneskene er som fattigst.
– Vindkraft blir mer et supplement, mens
Hvem hadde
vel hørt om
saltkraft for fem
år siden!?
vannkraft bare kommer til å bli mer og mer verdt.
Sistnevnte er tross alt en forutsetning for suksessen
til de andre fornybare energikildene. Sola
skinner ikke alltid, det blåser ikke hele tiden, og
da må vi ha noe annet.
Sier Persson, og aker seg et hakk fremover
på stolen da vi forteller ham om Statkrafts nye
saltkraftprototyp på Tofte, og energiformens
potensial på 1700 TWh årlig på verdensbasis.
– Der ser du! Det er så enorme mengder energi
der ute og en slik enorm oppfinnsomhet på fornybarområdet
akkurat nå. Ja, hvem hadde vel hørt
om saltkraft for fem år siden!?
Trendbrudd om ti år
Persson tror trendbruddet kommer mellom 2015
og 2020. Da vil verden for alvor begynne utfasingen
av fossile brensler.
– Olje og gass kommer til å være der en stund
til, men det vil bli ytterst viktig å kunne fange
utslippene. Det blir en stor utfordring for Norge
å gå i spissen for den utviklingen, men lykkes
dere, har dere slått to fluer i en smekk. Dere kan
fortsette utvinningen litt til, og samtidig ha et
konsept og en teknikk som er et verdensprodukt.
På spørsmål om Norge bør bygge ut Lofoten og
Vesterålen i en slik situasjon, nøler Persson for
første gang under intervjuet. Men etter en liten
tenkepause kommer det:
– Det er jo en beslutning for den norske regjeringen.
Jeg har tillit til den, sier han, før han ikke
helt klarer å holde seg likevel. – Men alle skjønner
jo hva jeg synes om olje og oljeutvinning ...
Noe skjer i København
Tross all sin fremtidsoptimisme, er det ikke
klimatoppmøtet i København Persson har de
største forventningene til.
– Noe vil komme ut av København-konferansen,
men problemene blir ikke løst der. Vi må ikke ha for
store forhåpninger, i så fall kan det bli en backlash.
Realistisk kan vi vente oss en avtale om utslippsbegrensninger
og om overføring av ressurser. I
tillegg har vi alle spørsmålene rundt institusjoner,
overvåkning, tradingmekanismer og alt det der. Det
er uhyggelig mye som skal gjøres. Men noe får vi,
slik at vi kan si at møtet ga fremgang.
– Men har du tro på at politikerne kan gå foran,
presse mer miljøvilje ut av befolkningen på et vis?
– De blir tvunget til å gjøre det, det drives frem
av seg selv. Men da har vi kanskje også kommet
så langt at folk forstår at det er nødvendig. I dag
finnes det ikke nok av den forståelsen, dessverre.
Problemet er at vi ikke har så mye tid, sier Persson.
Før han til slutt kaster en liten utfordring tilbake:
– Statkraft har gått hen og skaffet seg noen
gasskraftverk. Hvorfor det? Dere kunne jo ellers
sagt at Statkraft var det eneste store, CO2-frie
selskapet i Europa. Det kan dere ikke nå!
24 statkraft people & power 25

tema
klima
Statkrafts
energiscenarier
Er det Merkel
eller Gore om 20 år?
Uansett om klimavinden blåser i retning av Merkel, Gore, Schwarzenegger
eller Sarkozy, er Statkraft forberedt.
Av Birger Baug foto Scanpix
GORE-scenariet :
Gass, vind og sol
Høy handelsaktivitet i regionale CO2-markeder
Gasskraft
Vindkraft på land og til havs
Solkraft fra Afrika
Transmisjonsnett fra Nordsjøen og Afrika
Hybridbiler
MERKEL-scenariet:
Kull med karbonfangst
Et globalt CO2-marked
Kullkraftverk med karbonfangst
Store investeringer i infrastruktur (kraft, CO2)
Effektive konvensjonelle biler
Schwarzeneggerscenariet:
Fornybart og sluttbrukertiltak
Energieffektivisering
Regional klimakvotehandel
Økt fornybar kraftproduksjon
Lokalt produsert varme og strøm
«Smarte nett» (digitaliserte el- og
markedsløsninger )
Elbiler
SARKOZY-scenariet:
Kjernekraft, vind og gass
Ingen CO2-handel
Kjernekraft
Gasskraft (CCGT)
Vindkraft på og nær land
Elbiler
Scenariene
er et kraftfullt
redskap for
å vurdere våre
strategier.
E
Us klimapolitikk har avgjørende betydning
for utviklingen av det europeiske
kraftmarkedet, og var utgangspunktet
da Statkrafts analyseavdeling startet
arbeidet med å finne frem til fire ulike
fremtidsscenarier som beskriver ulike løsninger
innen energi og klima i fremtiden.
– Spørsmålet vi har stilt, er: Hva er de viktigste
drivkreftene for endring, og hvilke har størst betydning
for utviklingen av kraftmarkedet, forteller
analysesjef Bente Haaland.
Arbeidet med scenariene har tatt flere måneder,
og involvert en rekke deltagere i og utenfor
Statkraft. Etter hvert har de ulike fremtidsbildene
fått navn etter visjonene til internasjonale
politikere med ulike ståsteder i klimapolitikken.
– Hvorfor har dere gitt dem navn etter politiske
kjendiser?
– For å skille de ulike scenariene fra hverandre
er det nyttig å bruke bilder, siden de gir andre
assosiasjoner enn ord. Det at det ble politiske
kjendiser var tilfeldig, men de falt naturlig på
plass i prosessen, sier Haaland.
Hun mener scenariene har stor intern verdi,
både som grunnlag for strategisk dialog og som
bakgrunn for hvilke investeringsbeslutninger
Statkraft skal foreta fremover.
– Scenariene er et kraftfullt redskap for å vurdere
våre strategier. Ulike drivkrefter vil gi fundamentalt
forskjellige fremtidsbilder, både når det
gjelder sammensetning av energisystemet og
prisbanene som følger. Gjennom scenariene ser
vi også nye muligheter og utfordringer.
Blir global CO 2 -spesialist
CO 2-markedet er i ferd med å bli et globalt marked. Det gir Statkraft mulighet
til å kjøpe CO 2-kvoter fra prosjekter i utviklingsland og selge dem i Europa.
– Vi har utviklet en lønnsom butikk i Europa,
nå skal vi utvide til å bli en lønnsom butikk globalt.
Handelen med CO2-kvoter gir oss verdifull kunnskap
om karbonmarkedet, noe som igjen er nyttig
for hele Statkraft-systemet når effekten av CO2-
priser på de nordiske og kontinentale kraftprisene
skal vurderes, sier leder for Trading and continental
operations (TC), Asbjørn Grundt.
Tidligere har Statkraft kjøpt CO2-kvoter fra
prosjekter i Sør-Afrika – med handelsvirksomheten
i Amsterdam som er et naturlig knutepunkt.
I tillegg har Statkraft kjøpt kvoter fra fond via
Verdensbanken.
Nå skal handelen utvides til Sør-Amerika og stillehavsregionen
gjennom å opprette handelskontorer
i Santiago og Singapore. Asbjørn Grundt er
ansvarlig for å bygge opp handelsvirksomheten,
mens en ny leder for handel med CO2-kvoter skal
være på plass om kort tid. Dernest skal organisasjonen
ekspandere med åtte nyansettelser fordelt
på Lilleaker- og Amsterdam-kontoret. Singaporeog
Santiago-kontoret blir bemannet med en
person hver, og på sikt skal to tradere arbeide fra
USA. Den nye organisasjonen vil telle 19 ansatte,
og inkludere en samlokalisering av handelsvirksomheten
med SN Power i de områdene der
sistnevnte er representert.
Hovedkontoret og «hub» for Statkrafts handel
med CO2-kvoter vil ligge i Amsterdam.
Vi har utviklet en lønnsom butikk i Europa, nå skal
vi utvide til å bli en lønnsom butikk globalt.
101 løsninger på bordet
Besøker du Statkraft og Bellonas paviljong på Rådhuspladsen under
København-konferansen, kommer du neppe til å kjede deg.
Det mest spektakulære blir
«101Solutions-bordet», der publikum ved
hjelp av datateknologi får være med å påvirke
klimafremtiden.
– Her gjelder det å være smart og finne
ut hvordan ulike sektorer kan spille bedre
sammen for å få ned klimautslippene, forteller
leder for Marketing, Grete Ingeborg Nykkelmo,
og fortsetter: – Paviljongen blir et slags
informasjonssenter der man kan lære mer om
de 101 løsningene, og ikke minst møte representanter
fra Statkraft og Bellona.
I samme konsept utarbeides det eget
magasin og webside. Magasinet vil bli distribuert
i Norge gjennom blant annet REMA 1000.
Det blir også sendt Aftenpostens Innsiktabonnenter
og vil deles ut under konferansen
i København. Markedsavdelingen forbereder
dessuten en egen profilkampanje med fokus på
Statkrafts mange fornybare alternativer.
Journalister, næringsliv, byråkrater, ansatte
og politikere vil også få sitt, gjennom et eget
seminar på Hotel Admiral 14. desember. Her
vil blant andre president Bjørn Stigson i World
Business Council for Sustainable Development,
NHO-sjef John G. Bernander og Bellonaleder
Frederic Hauge holde foredrag. På Bella
Center, der selve forhandlingene foregår, har
Bellona et eget møtelokale som kan benyttes
til ad hoc-møter med relevante aktører. I tillegg
er en mer uformell møteplass i sentrum
beregnet på blant annet media.
– Siden Statkraft er størst i Europa innen
fornybar energi, er det naturlig å være tungt
til stede på København-konferansen. I tillegg
til å presentere våre løsninger, er det en god
mulighet til å treffe andre aktører, beslutningstagere
og legge grunnlaget for samarbeid med
nye partnere. Vi har rett og slett en flott mulighet
til å markere oss, sier Nykkelmo.
Av Helena Aina Zissis foto hans fredrik asbjørnsen
26 statkraft
people & power 27

teknologi & miljø
Transporten av deler
på opp til 45 meter
vakte berettiget oppsikt
på veien inn fra
kysten.
Vi har alle
våre laster!
89,7
Slik frakter du en vindpark
89,7 prosent av Statkrafts energiproduksjon
skriver seg fra fornybare kilder.
Enova tar bølgen
for tidevann
Enova har delt ut 23 millioner kroner
til teknologiselskapet Hydra Tidal Energy
Technology og arbeidet med å bygge en
prototyp for et flytende tidevannskraftverk.
– Støtten fra Enova gjør det mulig å
ferdigstille prototypen Morild II, som vi nå
håper å ha i vannet i løpet av neste sommer,
sier Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør
i Statkraft og styreleder i Hydra Tidal.
– Grunnlaget for en ny stor industri i
Norge kan nå vokse frem, og utvikles til
en betydelig eksportindustri, sier gründer
og administrerende direktør i Hydra Tidal,
Svein D. Henriksen.
Prototypen skal etter planen settes
ut i Gimsøysundet i Lofoten og vil få en
kapasitet på 1 MW fordelt på fire turbiner.
Årlig kraftproduksjon er anslått til 1 GWh.
Statkraft eier en minoritetspost i det Harstad-baserte
selskapet Hydra Tidal Energy
Technology AS, som siden 2002 har jobbet
med å utvikle en flytende tidevannsturbin.
Foto Aslak Øverås
I disse dager er Statkrafts nye vindpark i Wales
i ferd med å bli helt klar for prøvedrift. Går alt som
det skal, vil parken åpne som planlagt i januar.
Navnet på parken – som ligger på et høydedrag
nord for byen Carmarthen et par mil inn i Wales – er
etter konsultasjoner med innbyggerne forandret fra
Blaengwen til Alltwalis Wind Farm.
De høyeste turbinene er nå satt på plass, og rager
110,5 meter over bakken. Transport og montering
foregikk i august og september. De lengste delene var
hele 45 meter lange, og krevde spesiell tilpasning av
kjøreruten fra kysten og inn til vindparkområdet.
Vindparken vil bestå av ti vindturbiner med en
samlet kapasitet på 23 MW. Den årlig produksjonen
er beregnet til 65 GWh, tilsvarende 16 000 britiske
husholdningers strømforbruk.
Følg for øvrig prosjektet i detalj her:
www.alltwaliswindfarm.co.uk
Rekordstort småkraftverk
18. august åpnet Småkrafts til nå største kraftverk, Steinsvik
kraftverk i Dalsfjorden i Volda. Kraftverket, som utnytter et fall på
694 meter, vil i et normalår produsere om lag 38 GWh. Det tilsvarer
forbruket til 2000 norske husstander.
Prosjektet er av de mer spenstige kraftverkprosjekt som er bygget
de senere år og byr på alt det som kan sette en utbygger på prøve:
Vannveien går i rør, tunnel og sjakt opp til inntak og to dammer
oppe på snaufjellet på mer enn 700 moh.
– De naturgitte og klimatiske forholdene har vært krevende, og
bygging av to store dammer på fjellet har vært basert på helikoptertransport,
sier Rein Husebø i Småkraft.
3,3
Statkraft-eide
Solkraft utvikler to
solparker i Italia,
hver på 3,3 MW.
Kan få 30 GWh for «småpenger»
Statkraft kan ved hjelp av relativt billige tiltak
redusere forbruket i egne produksjonsanlegg
med 30 GWh. Prosjektleder Leif Larsen
mener Statkraft raskest mulig må iverksette
nødvendige tiltak som gjør at potensialet kan
bli tatt ut. Statkraft Energi har som mål at
selskapet gjennom å effektivisere teknologier
og prosesser skal redusere forbruket med 10
prosent innen utgangen av 2010. Så langt er
det blitt utarbeidet to ENØK-rapporter for vedlikeholdsgruppene
Nore og Aura. Rapportene
viser stort potensial for energieffektivisering:
Hvis Nore og Aura er representative for alle
anleggene, kan Statkraft med relativt små
midler redusere forbruket med 30 GWh.
Ifølge Leif Larsen vil de største gevinstene
vinnes ved behovsstyring av lys, varme og ventilasjon.
Tiltakene vil ha en nedbetalingstid på
kun få år. Kanskje ikke så rart da, at kraftverksjef
på Aura, Arild Gjerdevik, er entusiastisk:
– Billigere utbygging for å få 30 GWh i
dette landet finnes ikke!
Vil gjenvinne smelteverksvarme
Statkraft og Elkem har inngått en samarbeidsavtale om bygging av
et nytt energigjenvinningsanlegg ved smelteverket Elkem Thamshavn i
Orkanger i Sør-Trøndelag. Anlegget vil gjenvinne varmen i prosessdampen
fra smelteverket, og produsere 180 GWh elektrisk kraft per år.
Prislappen for anlegget er beregnet til mer enn en halv milliard kroner.
– Energigjenvinningsanlegget vil gjøre Elkem Thamshavn til et av
verdens mest energieffektive silisiumverk, med en gjenvinningsgrad
på ca 25 prosent, sier verksdirektør på Thamshavn, Alf Tore Haug.
Partene gjennomførte i høst en hovedundersøkelse med sikte på endelig
investeringsbeslutning. Anlegget planlegges ferdig høsten 2011.
Enova har besluttet å støtte prosjektet med 90 millioner kroner.
28 statkraft people & power 29

esøk
innovasjonsagentene
Vi spiser
lunsj med:
Innovasjonsagentene Anne Karin Oppheim (t.v.), Åse Roen,
Michael Rapp og Anne Grete Hustad Pedersen har mye å le
av og snakke om når de møtes over lunsjbordet.
Statkrafts innovasjonsagenter
ved hovedkontoret
på Lilleaker.
Innovasjonsagentene deltar i
et utviklingsprogram som skal
bidra til å øke innovasjonsevnen
i Statkraft. Her utdannes
innovasjonsagenter fra hele
konsernet med mål om å skape
en organisasjon som er i stand til,
og mottakelig for, å innovere. En
innovasjonsagent fungerer som
en pådriver for nyskaping ute i
organisasjonen, og har spesialkompetanse
i innovasjonsfaget.
Med rett
til å innovere
De kalles agenter, men jobben er ikke å kjølhale skurker mens de
lirer av seg snertne kommentarer i James Bond-stil. Deres oppgave
er noe så uskyldig som å skape innovasjon i konsernet.
Tekst og foto Cato Gjertsen
Årets kull av innovasjonsagenter
har så
vidt trådt inn rollene
sine. I løpet av en lunsj
på hovedkontoret på
Lilleaker, viser det seg raskt at de
fire som er samlet, er storfornøyde
med hverdagen som agenter. Anne
Karin Oppheim, Åse Roen, Michael
Rapp og Anne Grete Hustad Pedersen
arbeider til daglig i fire forskjellige
avdelinger som henholdsvis
innkjøper, miljørådgiver, produktutvikler
og it-konsulent. Men to
ganger i måneden legger de det
daglige arbeidet til side og får faglig
påfyll som innovasjonsagenter.
Stiller spørsmål
– Kort fortalt har utviklingsprogrammet
som mål at deltagerne skal
bruke sin nyervervede kompetanse
til å hjelpe kolleger og prosjekter.
Det er nemlig ikke sånn at det er vi,
agentene, som nødvendigvis skal
finne morgendagens løsninger. Vi
skal heller være de som kollegene
kan spille ball med for å skape nye
løsninger, sier Roen.
– Når de hører ordet «innovasjon»,
tenker mange på store teknologiske
løsninger. Det er selvsagt viktig
at vi som organisasjon er innovative
på slike felt. Hvis det likevel skulle
vært hele fokuset vårt, hadde det
ikke vært mange i Statkraft som
kunne ha vært innovative i det daglige.
Vi bruker derfor lærdommen
vi får som innovasjonsagenter til å
tenke nytt innen fagområdene våre,
sier Hustad Pedersen.
Alle agentene kjører egne
innovasjonsprosjekter så lenge
programmet varer. Oppheim jobber
for eksempel med et prosjekt om
kontrakthåndtering i Statkraft.
Som innovasjonsagent vil hun få
kolleger til å stille nye spørsmål om
hvordan kontraktene bør lagres, om
samspillet mellom avdelingene er
godt nok før undertegnelsen og om
det er andre faktorer ved dagens
system som kan forbedres.
– Det er viktig å understreke at
vi ikke skal drive med innovasjon
for innovasjonens skyld. Spørsmålene
vi stiller, har heller ikke til
hensikt å skape konkurrerende
prosjekt metoder. Mange prosesser
fungerer utmerket, og det er ofte
kun små detaljer som skal endres
for at kvaliteten på sluttproduktet
blir bedre, sier Oppheim.
De fire forteller at de stort sett blir
møtt med begeistring fra kolleger
når de ikler seg agenthatten, og
får folk til å stille spørsmål ved
etablerte sannheter. Å ta imot nye
forslag oppleves imidlertid ikke alltid
som smertefritt. Derfor forsøker
agentene å fokusere på konsekvensen
som innovasjonen vil ha for
Det er viktig å under streke at vi
ikke skal drive med innovasjon for
innovasjonens skyld.
Anne Karin Oppheim
sluttproduktet til kunden. Når det
blir bedre, blir medarbeiderne også
mer positivt innstilt til innovasjon.
Kraft prøven …
… er People & Powers uhøytidelige lunsjkonkurranse, der spørsmålet er
hvilke enheter som har den største lungekapasiteten i Statkraft-systemet.
Beste deltaker hvert år vil få en liten overraskelse i posten.
Plassering:
1) Produksjons avdelingen på Dalen i Telemark: 170 mA
2) Kundesenteret i Trondheim Energi 155 mA
3) Ledelsen i Statkraft Sverige: 135 mA
4) Statkrafts innovasjons agenter ved hovedkontoret 50,5 mA
Viktige egenskaper
Foruten den varierte fagbakgrunnen
til agentene, er også
aldersspennet og den geografiske
spredningen stor. Finnes det likevel
noen fellesnevnere for hvilke mennesketyper
agentene er?
Rapp forteller at deltakerne blir
med på kurset etter å ha blitt nominert
av de respektive lederne sine.
Han tror lederne har hatt forskjellige
motiver for nominasjonene.
– Noen trenger hjelp til å få et
produkt ut til kunden på en bedre
måte. Andre ønsker kanskje å gjøre
om på enkelte interne prosesser.
Det kreves forskjellige typer til å
gjøre de forskjellige tingene. Men
felles for oss alle er at vi er over
gjennomsnittet utholdende. Vi
synes det er spennende å tenke
nytt, og vi mister ikke motet når ting
går rett på trynet. Da er det bare
å prøve på nytt på en annen måte.
Igjen og, ofte, igjen, smiler Rapp.
2008 var det første året Statkraft
utdannet innovasjonsagenter. Programmet
varer i tolv måneder, og i år
er det til sammen tolv agenter som
læres opp. Neste år er planen at programmet
skal foregå på engelsk, slik
at Statkrafts kontorer utenfor Norge
også får muligheten til å delta.
50,5mA
For ordens skyld: Resultatet er
oppgitt i milliampere, og det er høyeste
avlesbare notering som teller.
30
statkraft
people & power 31

hms
sikkerhetsarbeid
skadefrie
walisere
sikker suksess i 20 år
Det er lenge siden sist en medarbeider eller entreprenør ved Rheidol vannkraftverk
ble skadet så alvorlig at vedkommende ikke kunne begynne på
neste skift. Årsaken er aktiv satsing på HMS.
Av Cato Gjertsen foto Hans Fredrik Asbjørnsen
K
raftverksjef Henry Drake er
rask til å understreke at til tross
for den gode statistikken, er
verken han eller kollegene HMSeksperter.
Det har forekommet
skader ved kraftstasjonen siden
1989, men ingen så alvorlige at
den skadede ikke har kunnet gå på neste planlagte
skift, eller jobbe midlertidig i en annen stilling.
Aldri utlært
– Man kan aldri tillate seg å tro at man
er utlært når det kommer til HMS. Hvis
man først gjør det, øker automatisk
risikoen for at det oppstår skader og
uhell. I stedet må HMS være et stadig
tilbakevendende tema som drøftes av
alle medarbeiderne, sier Drake.
I Rheidol er HMS det første temaet
på agendaen på de månedlige
møtene der alle ansatte deltar. I
fellesskap går medarbeiderne
gjennom eventuelle innrapporterte
tilfeller av ulykker
og nestenulykker, og drøfter
hvordan gjentagelser kan
forhindres. I tillegg settes
søkelyset på de aktuelle
arbeidsrutinene, og hvordan
faremomentene kan reduseres
mest mulig.
– Folk var kanskje ikke på
jobb sist gang rutinene ble
gjennomgått. Derfor er det
Kraftverksjef
Henry Drake.
viktig å terpe på de samme forholdsreglene igjen
og igjen. Det at vi har hatt over 20 år uten alvorlige
ulykker spiller ingen rolle. Det er ulykkene
som kan skje i dag og i morgen som er viktige,
sier Drake.
Ikke bjeff!
I tillegg til å sørge for at det alltid er et aktuelt
tema, tror Drake at måten kollegene snakker
med hverandre om HMS på, har bidratt til fraværet
av alvorlige skader.
– Ingen liker å bli diktert noe som helst.
Hvis man bjeffer ut irettesettelser til
en kollega som jobber på en risikofylt
måte, oppnår man sannsynligvis bare
at vedkommende ikke tar budskapet til
seg når hun eller han er alene. Risikoen
øker også for at vedkommende ikke
sier ifra neste gang det oppstår en
farlig situasjon, der en annen
kollega opptrer uforsvarlig,
sier Drake.
– Hvis man derimot sier ifra
at du er bekymret for vedkommendes
sikkerhet, øker
sjansen for at personen
lærer av korreksjonen. Da
vil han eller hun også ha
lettere for å si ifra til andre,
hvis de ser en potensiell risiko.
Ved å si ifra på en ålreit
måte, oppnår man å skape
en oppadgående og god spiral,
understreker Drake.
7405
Tallet stod på skiltet ved inngangen til vannkraftverket
i Rheidol i Wales 15. oktober, og har trolig
vokst med like mange dager som har gått siden da.
Tallet viser antall døgn siden sist en medarbeider
eller entreprenør ikke kunne starte på vakten sin på
grunn av en jobbrelatert skade.
Henry Drake forteller at det var en debatt blant
de ansatte om skiltet skulle settes opp eller ikke.
Noen var bekymret for at skiltet kunne bidra til økt
selvtilfredshet. I tillegg kunne det tenkes at enkelte
ville kvie seg for å rapportere om ulykker, i frykt for
å ødelegge statistikken.
– Det utslagsgivende argumentet for å sette opp
skiltet ble imidlertid at det minner både besøkende
og Statkraft-ansatte om hvor alvorlig vi tar HMSarbeidet.
Skiltet viser at det er viktig at vi bryr oss
om kollegene våre, og ikke minst at vi aldri, aldri blir
utlært innen helse, miljø og sikkerhet, sier Drake.
Informasjonssjef Abigail
Miles er en av mange ved
Rheidol som er påpasselig
med sikkerheten.
Man kan aldri tillate seg
å tro at man er utlært
når det kommer til HMS.
Henry Drake, kraftverksjef ved Rheidol
32 statkraft people & power 33

stillingen
arve tvede
Arve Tvede, 64 år
Født og oppvokst på Eydehavn ved Arendal.
Jobber som miljørådgiver i Statkraft.
Utdannet glasiolog ved Universitetet i Oslo.
Tilleggsutdanning fra Universitetet i
Ottawa, Canada.
Bosatt i Asker utenfor Oslo.
Gift, to sønner.
Utenom jobb: Synger i Askerkoret (tenor) og
er aktiv i Statkrafts revymiljø som administrator
og skuespiller i årets oppsetning «Lhurium
2020» på Christiania Teater i hovedstaden,
med fremføring i slutten av november.
Andre kilder: wikipedia.no
Ismannen
Han har vært oppå dem, under dem og kjempet seg
frem over dem i 40 år. Ingen vet likevel bedre enn
Arve Tvede at isbreer i bunn og grunn er … vann.
TEKST BENTE BAKKEN FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN
34 statkraft people & power 35

stillingen
arve tvede
Arve Tvede er miljørådgiver
i Statkraft og jobber med
spørsmål knyttet til vannkraft:
Vannføring, isforhold og
temperaturforhold.
Jeg har hatt
mange flotte
naturopplevelser
gjennom jobben.
I
pionértiden på 70- og 80-tallet, da
Statkraft for alvor begynte å utnytte
vannet under de norske isbreene, gikk
Arve Tvede milevis på ski. Sammen
med kolleger utforsket han de vide,
hvite landskapene på Jostedalsbreen,
Folgefonna og Svartisen. I tålmodig
tempo manøvrerte de seg gjennom
snø, is og vind for å kartlegge fremtidige
kraftforsyninger.
– Jeg har hatt mange flotte naturopplevelser
gjennom jobben, nikker Arve.
Mannen har ikke lagt arbeidsskiene helt på
hylla, selv om han i dag sitter i et helikopter på
vei til Svartisen ved Mo i Rana for å inspisere en
værstasjon og et målepunkt.
– Vi følger med på nedbørsmengder og temperatursvingninger.
Det påvirker hvor mye vann vi kan
hente ut fra breene. Og i dag har Statkraft bedre
råd enn før i tiden, forklarer han med et smil.
Miljørådgiveren jobber med faglige innspill til
nye og gamle konsesjoner, og er godt bevandret
i EUs vanndirektiv, som setter rammer for en
helhetlig vannforvaltning.
Nok av utfordringer, med andre ord.
Fyller Mjøsa en og en halv gang
Men det hele startet faktisk i Frankrike.
– Som student fant jeg raskt ut at jeg ville bli
hydrolog med breer som spesialfelt – det vil si
glasiolog. Da jeg tok eksamen i 1972, begynte
Statkraftverkene, som den gang var en del av
Norges vassdrags- og energiverk (NVE), å se på
muligheten for å hente ut vann fra breer. Jeg ble
sendt til Chamonix i Frankrike for å lære. Der lå
de lengst fremme teknologisk sett, forteller Arve.
Han tok med seg de nye metodene hjem til Folgefonna
i Hardanger – vår tredje største isbre. I 1974
ble de første kilowattimene produsert, men det
var først i 1978 at alt vannet under Bondhusbreen
ved Folgefonna ble funnet. Teknikken gikk ut på å
smelte istunneler fra fjelltunnellen innunder breen.
– Det var en spennende tid med mye nybrottsarbeid.
Jeg var jo veldig ung, men fikk
tillit og ansvar. Statkraft har alltid vært en god
arbeidsgiver, sier Arve, som senere dro videre til
Jostedalsbreen og Svartisen og enda mer kraft.
Svartisen er et mektig skue der nede under
helikopteret. Nysnø dekker selve breen, som ble
dannet for rundt 5000 år siden. Bredannelsen
skjer langsomt: Snøen som danner tempererte
På værstasjonen «Skjæret
1362»: Arve sjekker nedbørsmengder
og temperaturer.
Isbreer er plastiske, de beveger seg – nesten
som en seigmann. Men blir hastigheten stor,
kan de sprekke også, forteller Arve.
isbreer omdannes fra nysnø til kompakt snø ved
gjentatt smelting og frysing i løpet av den første
sommeren. Under presset fra påfølgende års
snø, omdannes den kompakte snøen til grove
iskrystaller. Etter flere år øker presset ytterligere,
slik at krystallene omdannes til kompakt bre-is.
– Svartisen kan fylle Mjøsa en og en halv gang.
Den består av cirka 70 kubikk-kilometer vann og
er minst 400 meter dyp, forteller Arve, før han
trekker Ulvang-lua lenger ned over ørene. Det
er på tide å lande for å inspisere værstasjonen
«Skjæret 1362», og der ute på breen er det
minus 10 grader og 10 sekundmeters vind.
Brevekst og smelting
Værstasjonen samler data til prognoser om
breens vekst og smelting, som igjen indikerer
hvor mye kraft man kan regne med å ta ut.
– Noen isbreer er avhengige av nedbør for å
vokse, mens for andre er temperaturen det
viktigste. Ofte ser vi begge typer innenfor én og
samme bre, sier Arve. Han forklarer at deler av
Svartisens brefront faktisk vokste i løpet av nittitallet
på grunn av mye vinternedbør, mens breen
som helhet har vært i tilbakegang de siste årene.
– Så det er ikke bare global oppvarming som
gjør at breene smelter?
– Jeg er helt på linje med forskere som bruker
isbreer som klimaindikatorer, men det er også
viktig å ta i betraktning at breer påvirkes av ulike
faktorer, og at det finnes variasjon internt på
mange av dem, påpeker Arve.
Etter «Skjæret 1362» gjør helikopteret et stopp
ved en annen målestasjon, før det setter kursen
mot Engabreen, som er en av Svartisens tunger.
Under det imponerende islaget, som beveger seg
med opptil én meter i døgnet, ligger utrolig nok
et brelaboratorium. Her kan forskere fra ulike
En isbre er et sikkert tegn
på mye nedbør, og det er
noe vi liker i kraftbransjen.
land komme inn under breen, som på dette stedet
er cirka 200 meter tykk, og studere hvordan
isen oppfører seg og hvordan breen sliper på
fjellet under.
Det blåser knapt ved Engabreen denne dagen,
bare nok til at en stor havørn kan seile i sirkler
der ute mot sjøen, hvor de sørlige spissene av
Lofoten anes som disige felter i horisonten.
Værfast på breen
En gang ble Arve sittende værfast på Jostedalsbreen
midtvinters. Det var derfor han insisterte
på at også journalist og fotograf smurte med seg
solid nistepakke før dagens utflukt.
– Jeg ble satt av for å gjøre noen målinger, og så
kunne ikke skiflyet hente meg igjen på grunn av
dårlig vær. NVE hadde ei lita hytte i nærheten hvor
jeg kunne ha ventet, men jeg gjorde en risikovurdering
og valgte å ta skiene fatt.
Det tok ham et halvt døgn å komme seg ned av
breen – med hjelp fra fullmånen.
– Det var før mobiltelefonens tid. Vi hadde ikke
mange alternativer, minnes han.
Arve Tvede har ikke bare satt spor etter seg på
isbreene. Han finnes
også i Lov om vassdrag
og grunnvann
(Vannressursloven) av
2000.
– Da loven skulle
utarbeides og
forslaget var ute på
høring, foreslo jeg å inkludere elver under isbreer
i lovens virkeområde. Ordene står der fortsatt:
«Også under breer», forteller han.
Fine minner
Vi blir ikke sittende fast denne dagen på
Svartisen. Helikopteret kommer flaprende etter
planen, og tar oss med tilbake over breen til
Røssvoll flyplass.
Mot slutten av flyturen lener Arve seg frem og
peker ut til høyre.
– Der borte ligger gården hvor vi havnet på
fest en gang på syttitallet etter at vi hadde vært
på ski over breen. Vi ble traktert med både
lokal mat og drikke, humrer han og ser tydelig
for seg hvordan det var den kvelden, med prat,
latter, skåling i blank hjemmebrent og allsang til
Vømmøl Spellemannslag.
36 statkraft people & power 37

personal
En trivselsscore på 4,3 tyder på at Statkraftansatte
har det riktig bra på jobben. Her er
det Wilhelm Rieken ved gasskraftverket
i Emden som tar seg en humørfylt pause
sammen med kollegene.
En veldig god
ole
Det er deilig å være ansatt – i Statkraft!
Resultatene fra årets OLE-undersøkelse gir
rom for å vri litt på et gammelt slagord.
Tekst Helena Aina Zissis Foto Erik Thallaug
De aller fleste får
nok utfordringer i
jobben sin – det er bra.
Beate Hamre Deck, HR-direktør
Jeg vil oppfordre alle
ledere til å jobbe grundig
med resultatene, og involvere
egne enheter i arbeidet.
Beate Hamre Deck, HR-direktør
Denne årlige undersøkelsen er
nemlig en viktig indikator for
tilstanden på en rekke områder
i organisasjonen, områder som
har betydning for vekst og produktivitet.
Høstens utgave viser
jevnt over solide resultater, og
spesielt gledelig er den høye motivasjonen blant
ansatte i Statkraft.
Balanse i jobben. – En totalscore på 4,1 (se
faktaboks) er meget tilfredsstillende, sier HRdirektør
Beate Hamre Deck.
– Det er spesielt hyggelig å merke seg at så
mange ansatte opplever balanse mellom eget
kompetansenivå og de utfordringene de får i jobben.
De aller fleste får nok utfordringer – det er
bra. I tillegg øker trivselfaktoren sammenlignet
med fjoråret, sier hun. Trivselen er høyest blant
selskapets ledere og kvinner.
Samtidig viser resultatet at Statkraft-ansatte
er meget stolte av arbeidsplassen sin. Hele ni av
ti bekrefter at de ønsker å arbeide lenge i selskapet,
og yter gjerne en ekstra innsats ved behov.
– Svært positivt, men det er fortsatt forbedringspotensial,
kanskje spesielt innenfor området
informasjon mellom avdelinger og organisasjon,
sier Hamre Deck.
– Vi ser at flere enn tidligere opplever at vi har en
kompleks organisasjonsform. Derfor jobber vi hele
tiden med mulige forbedringer på dette området.
Direkte inn i planene. Konsernledelsen benytter
OLE-resultatene til å identifisere og følge opp
viktige utviklingsområder for konsernet som
helhet. Anbefalingen er at hver enhet/avdeling
gjør tilsvarende for seg og sine. Hensikten er å
bruke resultatene til kontinuerlig organisasjons-
OLE-resultatene
Resultatene fra undersøkelsen gir
en verdi mellom 1 og 5, der 5 er
best. Et snitt på 4,0 eller høyere
regnes som et godt resultat (der
tiltak eventuelt kan vurderes ut fra
ambisjonsnivå). 3,3-3,9 er svakere
enn ønskelig, og tiltak bør iverksettes,
mens under 3,3 regnes som
svakt og hastetiltak er nødvendig.
Statkraft fikk en total score på 4,1,
med følgende delresultater:
og kulturutvikling for å sikre fremtidig vekst og
lønnsomhet. Målingen inngår også i konsernmålekortet,
og resultatene rapporteres til styret.
– Resultatene er verdifulle både samlet og for
hver enhet. Ved å flytte OLE til 4. kvartal, er det
lettere å benytte den nyttige tilbakemeldingen
direkte inn i planleggingen av kommende års
utviklings- og forbedringsarbeid, både lokalt i
den enkelte enhet og på konsernnivå, sier HRdirektør
Beate Hamre Deck.
For å avlese den historiske utviklingen på viktige
områder som blant annet trivsel, effektivitet og
lederadferd, var de aller fleste spørsmålene i undersøkelsen
med fra tidligere. Nytt av året var imidlertid
en egen modul for etikk og samfunnsansvar,
et viktig tema i Statkrafts strategiske plattform.
SN Power-debut. For første gang var også SN
Power inkludert i undersøkelsen.
– SN Power har aldri foretatt lignende undersøkelser.
I et så geografisk spredt selskap, med
ansatte fra mange kulturer, er det ikke like lett å
gjennomføre målinger av denne typen. Jeg håper
SN Power vil dra like mye nytte av resultatene
som vi gjør i Statkraft, sier Hamre Deck.
At Statkraft er i ferd med å internasjonaliseres, ser
vi også på flere områder. Årets undersøkelse kunne
besvares både på engelsk, tysk, svensk og norsk.
Nå blir resultatrapportene klargjort og distribuert
til linjen. Så er det ledernes ansvar å presentere
og følge opp målingen i hver enhet. Det er
utviklet en lederguide med konkrete anbefalinger
til selve oppfølgingsprosessen.
– Jeg vil oppfordre alle ledere til å jobbe grundig
med resultatene, og involvere egne enheter i arbeidet
med å forstå resultatene og utarbeide eventuelle
forbedringstiltak. Vi i HR er klare til å bistå i
dette arbeidet, avslutter Beate Hamre Deck.
Organisasjon 4,0
Effektiv organisering: 3,9
Samspill: 4,1
Informasjon: 3,9
Ansatte 4,2
Trivsel: 4,3
Kompetanse: 4,1
Endringsevne: 4,1
Helse og sikkerhet: 4,3
Ledelse 4,2
Forretningsutvikling: 4,2
Ledelse av mennesker: 4,3
Styring: 4,0
Resultatoppfølging: 4,2
Strategi 4,0
Strategisk retning: 4,2
Målstyring: 4,0
Verdier: 4,0
Etikk og samfunnsansvar: 4,0
Hvordan ser du på det å
begynne i Statkraft?
Henrik Sætness
Business Development
Manager
– Statkrafts profil med ren
energi er veldig attraktiv for
meg. Når det i mitt fagfelt
også er et sterkt miljø i europeisk
sammenheng, er jeg veldig fornøyd med
å ha begynt i Statkraft. Det har skjedd masse
spennende siden jeg begynte, og jeg er sikker på
at det kommer til å fortsette slik. Jeg trives veldig
godt med mange dyktige og hyggelige kolleger.
Lukas Gresnigt
Head of Business development
– Jeg har følt meg veldig
velkommen i Statkraft. Den
uformelle kulturen gjør det
lett å føle seg hjemme. Jeg
er imponert over den dype
innsikten mine kolleger viser
innen energi og ingeniørfag, og tror det vil være
avgjørende for at Statkraft skal nå sitt mål om å
forbli ledende innen fornybar energi i Europa.
Laurent Drion
Treasury Front Office
Manager, Statkraft treasury
Centre SA
– Jeg er imponert over
Statkrafts vilje til å være
en nøkkelspiller i forhold
til klimautfordringene og
fokusere på løsninger. Energi
er en fascinerende ny verden for meg, og jeg har
lært om kommende prosjekter innen saltkraft, havenergi,
sol- og vindkraft. Jeg er stolt over å være
med på å starte opp Brüssel-kontoret.
Daniela Sabine Brakstad
Prosjektleder og Specialist
staff – Aquaculture
– Overgangen fra å være
student til å begynne å
jobbe i Statkraft har gått
kjempebra. Jeg trives veldig
godt på jobb med hyggelige
kolleger og spennende nye arbeidsoppgaver. Både
mangfoldet hos de ansatte og det at Statkraft tar
ansvar for miljøet gjennom for eksempel å produsere
villaksrogn og settefisk, synes jeg er viktig.
Statkraft …
Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi.
Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft,
gasskraft og fjernvarme og er en betydelig
aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft
utvikler også marin energi, saltkraft, solkraft og
andre nye energiløsninger. Gjennom eierskap i
andre selskaper leveres strøm og varme til om lag
600 000 kunder i Norge. Konsernet hadde i 2008
en omsetning på 25 milliarder kroner. Statkraft har
3200 medarbeidere i mer enn 20 land.
38 statkraft people & power 39

historien
Sto imot
flom og
kriger
Kraftverket som tåler alt
DÖRVERDEN: I 1887 begynte Ludwig Franzius med planleggingen av utgraving
av elvebunnen i de nedre delene av elven Weser. Senere kom
Leo Sympher til. Også han bidro i stor grad til byggingen av Kielkanalen
og Eder-demningen.
1. april 1905 ble det besluttet å sette i gang arbeidet med å bygge
Mittellandkanal. I planleggingsfasen lette man etter et egnet sted å
legge et vannkraftverk for å produsere strøm til pumpene som skulle
utligne vanntapet i kanalen. Handelsstanden i Bremen ønsket at Weser
skulle være farbar hele året, og storbøndene ville ved en heving av
grunnvannsspeilet oppnå bedre vanning av den dyrkede marken. På
grunn av massiv påvirkning fra disse gruppene falt valget på Dörverden.
I 1914 produserte vannturbinene strøm for første gang. Siden har de
fire turbinene levert i alt 1,8 millioner driftstimer, og to av generatorene
er fortsatt de samme. Kraftverket har etter andre verdenskrig klart seg
gjennom delvis alvorlige flommer og tilfeller av lavvann.
Ingen kan si hva fremtiden bringer. Men stoltheten over alt som er
oppnådd er like stor som den gang.