Nr. 4 - 2009 (Last ned) - Statkraft

tema
klima
Løsningene
101
løsninger på
klimakrisen!
Løsningene Bellona og Statkraft presenterer
i København inkluderer alt fra nye
materialer i industrien til vindkraft og
bevaring av tropeskog. De omfatter også
områder som politiske avtaler, transport,
industri og regnskog.
Løsningene skal presenteres på en slik
måte at en ser hvor stor effekt de har hver
for seg og i kombinasjon med hverandre.
Noen av dem er tiltak som allerede er i full
gang verden rundt, andre er fortsatt på
forskningsstadiet.
Alle løsningene finner du etter hvert på:
www.101solutions.org
Skjebnetimen
Teknologioverføring knyttet til fornybar energi
er et marked med enormt vekstpotensial.
København-konferansen kan avgjøre om verden
greier å holde temperaturstigningen under to
grader. Bellona og Statkraft presenterer
101 veier å gå for å klare det.
Av Bente Bakken Foto Hans Fredrik Asbjørnsen
København-konferansen har
avgjørende betydning for å holde
temperaturstigningen under to
grader og hindre økt issmelting.
Her fra Svartisen i Nordland.
Europadirektør Oluf Ulseth i
Statkraft slår fast at København-toppmøtet
blir en veldig
viktig konferanse: FNs klimapanel
har konkludert med at
faren ved de menneske skapte
klimaendringene er både
større og nærmere enn da
Kyoto-avtalen ble fremforhandlet
på nittitallet. Målet med forhandlingene
på klimakonferansen (COP15) er å definere
hvordan regelverket blir seende ut etter 2012,
enten gjennom en ny internasjonal avtale eller en
forlenget Kyoto-avtale.
Ulseth vil være på plass i København med en
stor delegasjon fra Statkraft som skal møte politikere,
vitenskapsfolk og medier fra hele verden
for å diskutere ulike miljøløsninger.
Gjennom samarbeidsavtalen «101 løsninger»
med Bellona, som også omfatter en synlig
tilstedeværelse i København, ønsker Statkraft
å fokusere på hva som skal til for å løse
klima utfordringene og skape engasjement for
fornybar energi.
– En lang rekke temaer blir tatt opp i København,
deriblant det langsiktige målet om å
begrense global oppvarming til to grader. Så
langt er det stor avstand mellom det hvert
land har meldt som egne mål og det som
trengs for å nå togradersmålet. For å legge
til rette for en ny avtale, er det mange
forhold som trenger avklaring, sier
Ulseth, og utdyper:
– Vil utviklingsøkonomiene
godta noen form for tak på sine
fremtidige utslipp? Hvor stor
del av regningen for tiltak skal
dekkes av de industrialiserte
landene? Hvordan vil et opplegg
for fortsatt global kvotehandel
se ut? Skal såkalte karbonkreditter
fortsatt være knyttet til hvert enkelt
prosjekt, eller vil det bli mer sektorvise opplegg?
Dette vil også få stor betydning for finansiering
av fornybar energi.
Kvotehandel og teknologi
En ny internasjonal og forpliktende klimaavtale,
med en global pris på klimautslipp, er blant de
viktigste sakene på Statkrafts agenda.
– Vi er ikke alene om å ønske dette. Det største
spørsmålet er om partene lykkes med å finne en
grunnleggende enighet om mål og midler. Det
behøver ikke å bety at man etablerer et globalt
marked, men at det skapes koblinger mellom
ulike markeder gjennom en felles pris, sier Ulseth.
Han presiserer imidlertid at det EU-etablerte
kvotemarkedet frem mot 2020 vil være av størst
betydning for Statkrafts virksomhet.
– Vi forholder oss først og fremst til EUs lovgivning.
Samtidig kommer prosessen i København
til å påvirke oss. Strengere krav i en ny avtale vil
føre til at EU skjerper sine regler også, det har
man signalisert.
Statkraft er størst innen fornybar energi i
Europa. Men bedriften har også konkrete vekststrategier
utenfor EU.
– Gjennom selskapet SN Power, hvor vi er
majoritetseiere, utvikler Statkraft vind- og
vannkraft i blant annet India og Chile. I slike
tilfeller påvirkes vi direkte av FN-fastsatte
kvotesystemer, sier Ulseth, som også trekker
frem teknologioverføring som et område hvor
Statkraft vil engasjere seg.
– Stikkordet er å la bedrifter med
teknologi og kompetanse få investere
i land med behov for ren energi, men
det krever politisk vilje og lokale
og globale rammebetingelser. Her
ser vi på hvilken rolle Statkraft kan
spille når det gjelder rammeverket for
teknologioverføring knyttet til fornybar
energi. Dette er et marked med enormt
vekstpotensial.
Klimapolitikk er viktig for Statkraft langs
mange dimensjoner.
– Kvoteprisen slår direkte inn i de europeiske
kraftprisene, de globale kvotesystemene bidrar
til utvikling av prosjekter i SN Power, og vi er
aktivt inne i kvotehandel som en del av vår
handelsvirksomhet. Med utgangspunkt i våre
kontorer i Amsterdam og Oslo, vil handelsvirksomheten
nå utvides ytterligere, både i forhold
til det europeiske og globale kvotemarkedet.
Klimaforhandlingene omfatter også spørsmål
om vannkraftens rolle, både i forhold til store
uutnyttede potensial, men også i forhold til bærekraftsvurderinger
av store vannkraftprosjekter,
understreker Ulseth
Saltkraft – fremtidens energi?
Statkrafts involvering i gasskraftproduksjon i
Norge og Tyskland kan kanskje virke malplassert,
men Ulseth forklarer:
– Hovedutfordringen er å bli kvitt utslippene fra
kullet. Om det skal skje, trenger vi en erstatning
som garanterer trygg og stabil energiforsyning
også i land der fornybar energi ikke kan erstatte
fossilt brensel nå. Gasskraft bidrar også med fleksibel
kraftproduksjon, som vil være avgjørende for
videre vekst innen vindkraft, sier han og legger til:
– Vi kan tenke på gasskraft som en bro til en
fremtid med mindre utslipp.
Statkraft har lenge jobbet med utvikling av
saltkraft, og i november åpnet prototypen på
verdens første saltkraftverk på Tofte i Hurum,
noen mil utenfor Oslo.
– Vi tror at det er store muligheter for saltkraft i
Europa – tilsvarende dagens vannkraft i Norden.
Globalt vil saltkraft kunne stå for halvparten av
hva europeiske land forbruker i dag, sier Ulseth
og poengterer:
– Det kreves bred satsing med teknologisk
utvikling og gode finansieringsordninger dersom
veksten i fornybar energi også utenfor Europa skal
sikres. Alt dette er temaer for oss på COP15.
22
statkraft
people & power 23