Nr. 4 - 2009 (Last ned) - Statkraft
Nr. 4 - 2009 (Last ned) - Statkraft
Nr. 4 - 2009 (Last ned) - Statkraft
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Star Wars<br />
er her – nå<br />
Droner inntar Norge.<br />
Ekstra!<br />
6 sider<br />
søppel<br />
Göran Persson<br />
grepet av saltkraft<br />
Sveriges tidligere statsminister<br />
utroper klimavinnerne.<br />
TEMA KLIMA S. 20-27<br />
4000 besøk<br />
Responsen har vært enorm, sier Abigail<br />
og Leanne ved besøks senteret i Wales.<br />
Et magasin for deg i statkraft I <strong>Nr</strong>. 4 <strong>2009</strong>
leder<br />
Nummer 4.<strong>2009</strong><br />
Innhold<br />
Se<br />
flere bilder fra<br />
Arve Tvedes<br />
arbeidsplass<br />
side 34<br />
04 4000 besøk<br />
Stor suksess for besøkssenter i Wales.<br />
06 Salt for verden<br />
Så er saltkraftanlegget endelig åpnet –<br />
og verden er imponert.<br />
08 Star Wars er her – nå<br />
Anakin Skywalker ville følt seg hjemme.<br />
10 Interne mesterverk<br />
Se vinnerbidragene til <strong>Statkraft</strong>s<br />
fotokonkurranse.<br />
12 Blir heite av søppel<br />
De får 600 000 kilo av det – hver dag.<br />
20 <strong>Statkraft</strong>s klimaplan<br />
Hva skjer før, under og etter Københavnkonferansen?<br />
Göran Persson utroper<br />
vinnerne.<br />
30 Hadde lunsj med agenter<br />
Nyskapende informasjon ble smuglet ut.<br />
32 7405 skadefrie dager<br />
Hvordan får de det til i Wales?<br />
34 Iskald type<br />
Arve Tvede har passet breer i 40 år.<br />
Tid for løsninger<br />
38 Hvordan har vi det i dag?<br />
Få med deg resultatene fra årets OLEundersøkelse.<br />
Straks begynner det som kan bli det viktigste<br />
møtet på mange år. Målet med FNs klimatoppmøte<br />
i København er å bli enige om hvordan vi kan<br />
sørge for betydelige kutt i utslippene av klimagasser.<br />
Et av de viktigste spørsmålene blir å finne nye<br />
måter å dekke verdens energibehov på.<br />
<strong>Statkraft</strong> har som visjon å bidra til å dekke<br />
dette behovet gjennom å levere renere energi.<br />
Derfor åpnet vi nylig verdens første prototyp på<br />
et saltkraftverk på Tofte. Vi vet at denne formen<br />
for kraftproduksjon vil kunne bidra til mer miljøvennlig<br />
energi verden over, og vi håper at teknologien<br />
kan gjøres kommersiell innen få år. Det<br />
samme målet om lønnsomhet har vi når vi satser<br />
på solenergi i Italia, vindkraft i Storbritannia og<br />
vannkraft i Norge og en rekke andre land.<br />
Regjeringen skrev i sin tiltredelseserklæring<br />
at <strong>Statkraft</strong> skal være motoren for satsingen på<br />
fornybar energi, og vi er klare til å levere.<br />
Ekspertene og politikerne diskuterer ikke<br />
lenger om klimaendringer og global oppvarming<br />
er et problem. Nå ser alle etter løsningene. «101<br />
solutions» er også tittelen på samarbeidet vi<br />
har inngått med Bellona under COP 15-konferansen<br />
i København. Gjennom vår stand på<br />
Rådhuspladsen, eget magasin og nettsider, vil<br />
vi være med og fortelle både om våre egne<br />
løsninger og dem andre står for.<br />
Det er nettopp<br />
dette som er viktig<br />
for oss nå: Å fortelle at<br />
det finnes løsninger på<br />
klimautfordringen, og<br />
at vi ønsker å bidra til<br />
å finne dem.<br />
God lesning!<br />
Bård Mikkelsen<br />
Konsernsjef<br />
Ansvarlig redaktør: Ragnvald Nærø<br />
Redaktør: Christer Gilje<br />
christer.gilje@statkraft.com<br />
I redaksjonen: Birger Baug, Irene<br />
MacCallum, Hanne Aaberg,<br />
Lars Magnus Günther, Anne Joeken, Linn<br />
Bakke, Helena Aina Zissis, Gunilla Lundén<br />
Design og produksjon:<br />
Dinamo Red. / Christen Pedersen<br />
Forside: Abigail og Leanne ved besøkssenteret<br />
på Rheidol i Wales<br />
Forsidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen<br />
Trykk: RK Grafisk AS<br />
Opplag: 5000<br />
Kom gjerne med innspill til:<br />
pp@statkraft.com<br />
Foto Hans Fredrik Asbjørnsen<br />
2 statkraft<br />
people & power 3
aktuelt<br />
Besøkssenter<br />
Reuben (t.h.) og Lewis Price har<br />
vært innom besøkssenteret<br />
flere ganger. – Det er gøy når vi<br />
lager elektrisitet, sier de to.<br />
Mange takker oss for at vi<br />
forteller historien som onkelen<br />
eller naboen er en del av.<br />
informasjonssjef Abigail Miles<br />
En magnet for barn<br />
Ved Rheidol vannkraftverks besøkssenter får gjestene et spennende møte med<br />
fakta om vann- og vindkraft. Det skjer ved hjelp av moderne medier – og ved at<br />
de minste blir slynget rundt i en sirkel av mennesker som holder hender.<br />
Av Cato Gjertsen foto Hans Fredrik Asbjørnsen<br />
Å<br />
rlig er det mellom 3000 og 4000<br />
besøkende som deltar på den guidede<br />
turen ved vannkraftverket i Rheidol i<br />
Wales, og enda flere tar turen innom<br />
besøkssenteret. En tredel av dem er skoleelever.<br />
Pedagogisk lek. For informasjonssjef Abigail<br />
Miles er det viktig at denne gruppen blir møtt på<br />
en god og pedagogisk måte.<br />
– Kraftverket har vært en sentral del av lokalmiljøet<br />
i 50 år. Det er vårt ansvar å bidra til at<br />
den oppvoksende generasjonen forstår hva det<br />
er vi gjør, og hvordan elektrisitet hjelper dem i<br />
dagliglivet. Samtalene med barna fører vi derfor<br />
på deres premisser. Og når de forstår at det er<br />
vi som blåser liv i Xboxen deres, følger de ekstra<br />
godt med, smiler Miles.<br />
En del av opplæringen ved besøkssenteret<br />
skjer gjennom lek. Som når én i klassen blir bedt<br />
om å være magneten i generatoren, mens resten<br />
spiller rollen som omsluttende kobbertråd.<br />
«Magneten» kastes frem og tilbake mellom medelevene,<br />
og forhåpentligvis husker alle sammen<br />
at magnet + bevegelse + kobbertråd = energi.<br />
Lokal stolthet. Både ansatte og innbyggerne<br />
i området er svært stolte av vannkraftverket<br />
sitt. Miles ønsket derfor å vise den sterke lokale<br />
forankringen på besøkssenteret da <strong>Statkraft</strong> tok<br />
over driften ved årsskiftet. Hun forteller at veldig<br />
mange av de besøkende enten deltok selv, eller<br />
kjenner noen som arbeidet på utbyggingen av<br />
kraftverket på slutten av 1950-tallet.<br />
– <strong>Statkraft</strong>s folk var svært positive til at vi<br />
fortalte denne historien. Med blant annet bruk<br />
av unike filmsnutter og intervjuer, laget vi derfor<br />
vår egen film om hvordan kraftverket så dagens<br />
lys. Responsen fra gjestene har vært enorm.<br />
Mange takker oss for at vi forteller historien som<br />
onkelen eller naboen er en del av, mens andre<br />
sier at det var interessant å lære såpass mye om<br />
sin egen lokalhistorie, sier Miles.<br />
<strong>Statkraft</strong>s<br />
besøkssentre<br />
Har du sjansen, bør du også<br />
sjekke ut følgende besøkssentre:<br />
Laholm, Sør-Sverige: Åpent fra 1. juni til<br />
31. august<br />
Sima kraftverk i Hardangerfjorden:<br />
Åpent fra medio juni til medio august.<br />
Mår kraftverk ved Rjukan: Åpent fra<br />
rundt 20. juni til cirka 20. august.<br />
Aura kraftverk i Sunndalsfjorden:<br />
Kraftverket har omvisning hele året.<br />
Altadammen i Finnmark: Besøk i samarbeid<br />
med lokale turoperatører hele året.<br />
Jostedal kraftverk ved Gaupne: Jostedal<br />
er et besøkskraftverk med fast tilsatt<br />
guide, åpent fra 20. juni til 20. august.<br />
Mer utfyllende opplysninger finner du<br />
under Om <strong>Statkraft</strong> på www.statkraft.no.<br />
Hypermoderne lokaler møter de besøkende. – Vi kommer<br />
gjerne igjen, sier Barry og Piper Wright fra Dorset.<br />
Åpent hus<br />
Rheidol ligger i vakre omgivelser nær<br />
Aberystwyth på vestkysten av Wales.<br />
Besøkssenteret er åpent alle dager fra<br />
begynnelsen av mai til slutten av september,<br />
og har daglig fem guidede turer.<br />
Både inngang og guide er gratis.<br />
Foruten multimediarommene, inkluderer<br />
senteret en kafé og et klasserom til<br />
bruk for skoleelever.<br />
Vegg i vegg med Rheidol besøkssenter<br />
ligger Wales’ største sommerfuglfarm,<br />
med 30 arter og 450 sommerfugler i alle<br />
fasonger og farger.<br />
4<br />
statkraft people & power 5
aktuelt<br />
saltkraft<br />
følges med<br />
argusøyne<br />
Global merkedag<br />
Internasjonale forskere og miljøvernere rettet blikket mot Norge da verdens<br />
første prototypeanlegg for saltkraft åpnet utenfor Oslo 24. november. For<br />
ekspertene var åpningen en merkedag i jakten på mer fornybar energi.<br />
Av cato gjertsen og yvonne dybwad<br />
Dr. er nå professor i kjemiske<br />
James E. McGrath er en av<br />
dem. Som kjemiker har han<br />
jobbet innen polymer-materialer<br />
i en årrekke. Han<br />
ingeniørfag ved Virginia Tech i USA. McGrath<br />
mener prototypen på Tofte er meget viktig for å<br />
gjøre saltkraft troverdig som et bidrag til fornybar<br />
kraftproduksjon.<br />
– Uten prototypen vil mange, både i det tekniske<br />
miljøet og blant folk flest, ikke ta utviklingen<br />
av saltkraft seriøst. Prototypen vil kunne være<br />
et svært viktig bidrag til å finne løsninger som gir<br />
miljøvennlige muligheter – som for eksempel å<br />
kjøre ferskvann inn i saltvann og fange energien<br />
som oppstår gjennom osmose – og gir muligheten<br />
til å bruke denne prosessen til å forbedre<br />
turbindrift, sier McGrath.<br />
Også Randy Truby, konsernsjef i TORAY<br />
Membranes i USA, støtter entusiastisk opp om<br />
prosjektet. Han sier at demonstrasjonsanlegget<br />
for saltkraft vil gi ingeniører og vitenskapsfolk<br />
muligheten til å måle salt- og ferskvannsstrømmer<br />
på hver side av membranen og bekrefte<br />
stabil og bærekraftig ytelse.<br />
– Demonstrasjonsanlegget vil også måle det<br />
osmotiske trykket som kan fanges inn og omdannes<br />
til å drive turbiner og dermed produsere<br />
elektrisitet. Det forventes at denne prosessen<br />
må finjusteres noe, og deretter må man regne<br />
på kostnadene ved å bygge og drive kraftproduksjon<br />
med denne teknologien, sier Truby.<br />
norsk forsknings- og utviklingsinstitutt.<br />
– Gitt <strong>Statkraft</strong>s historie med «å leke med<br />
vann», kan man si at saltkraft er en naturlig<br />
fortsettelse av konsernets arbeid. I Norge er<br />
det svært mange steder der det kan anlegges<br />
saltkraftverk, steder hvor <strong>Statkraft</strong> allerede<br />
er til stede. Når det er sagt, vil jeg applaudere<br />
<strong>Statkraft</strong> for deres arbeid med å få det internasjonale<br />
miljøet til å fokusere på saltkraft.<br />
Michelet er sikker på at prototypen vil profilere<br />
saltkraft internasjonalt. Han sier at selv om<br />
konseptet har vært kjent lenge, gir prototypen<br />
<strong>Statkraft</strong>s satsing på saltkraft<br />
er et viktig pionerarbeid.<br />
Professor Olav Hohmeyer fra Tyskland<br />
vitenskapsfolkene et fysisk grunnlag for kontinuerlige<br />
forbedringer på veien mot å gjøre saltkraft<br />
til en kommersiell kilde til utslippsfri kraft.<br />
– Det er to avgjørende komponenter som må til<br />
for at saltkraft skal bli en kommersiell suksess –<br />
PX Pressure Exchanger-innretningen og effektive<br />
saltkraftmembraner. PX Pressure Exchanger-enheten<br />
som er installert på Tofte representerer det<br />
ypperste innen teknologi og er spesielt bygget for<br />
prototypen. Den hydrauliske ytelsen er allerede<br />
testet, og enheten er nå klar for full produksjon.<br />
Fokuset for videre utvikling vil derfor være på kontinuerlig<br />
forbedring av membranene, sier Michelet.<br />
fremste membranutviklerne.<br />
– Ved å samle de smarteste folkene fra hele verden<br />
vil Tofte-anlegget bli et testsenter for nye måter<br />
å produsere utslippsfri elektrisitet på, mener han.<br />
Imponert klimapanel. – <strong>Statkraft</strong>s satsing på<br />
saltkraft er et viktig pionerarbeid, fastslår også<br />
professor Olav Hohmeyer fra Tyskland. Han er en<br />
av ekspertene fra FNs klimapanel som tidligere i<br />
høst besøkte <strong>Statkraft</strong>s saltkraftverk på Hurum.<br />
Ekspertgruppen var samlet i Oslo for å jobbe<br />
med en spesialrapport om fornybar energi. Rapporten<br />
skal fortelle hvor langt<br />
de ulike teknologiene er kommet<br />
og hvor stort potensialet er.<br />
– Saltkraftverket er pionerarbeid<br />
på et tidlig stadium, nå<br />
avhenger suksessen av at en<br />
får membranene i saltkraftverket<br />
til å fungere optimalt, samtidig som det har<br />
lang levetid og kan masseproduseres. Hvis dette<br />
lykkes har saltkraft potensial til å bli en betydelig<br />
fornybar energikilde, mener Hohmeyer.<br />
Naturlig fortsettelse. Hans Peter Michelet<br />
er styreleder i Energy Recovery Inc. i USA og<br />
styremedlem i IRIS Forskningsinvest, et ledende<br />
Tyngdepunkt. Michelet sier han ikke ville bli<br />
overrasket om pilotanlegget blir et globalt tyngdepunkt<br />
for storskala membranutvikling blant de<br />
Randy Truby, konsernsjef<br />
i TORAY Membranes.<br />
Hans Peter Michelet, styreleder<br />
i Energy Recovery Inc.<br />
Saltkraft-tv til 5 millioner briter<br />
BBC2 sendte tidligere i høst et timelangt program fra Norge som blant annet handlet om<br />
<strong>Statkraft</strong>s satsing på saltkraft.<br />
Den populære programserien Coast samler hver uke fem millioner briter foran tv-skjermene.<br />
Intervjuet med saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen handlet naturlig nok om hvordan det<br />
er mulig å produsere kraft ved å blande saltvann og ferskvann. For åpent kamera fylte han<br />
opp saltkraftmodellen sin med saltvann og ferskvann, og etter noen nervepirrende minutter<br />
gikk turbinen rundt som den skulle.<br />
Intervjuet ble gjort med Smøla vindpark som vakker kulisse i bakgrunnen. Britene er som<br />
kjent svært opptatt av å øke sin egen produksjon av fornybar energi – inkludert vindkraft. I<br />
tillegg til å være god norgesreklame, var innslaget god reklame for <strong>Statkraft</strong> i Storbritannia.<br />
Ekspertgruppen fra FNs<br />
klimapanel lot seg fascinere<br />
av Stein Erik Skilhagen og<br />
saltkraftverket.<br />
Tekst og foto Aslak Øverås<br />
Saltkraftsjef Stein Erik Skilhagen testet saltkraftmodellen sin for<br />
fem millioner briter tidligere i høst. Heldigvis gikk også det bra.<br />
6 statkraft people & power 7
aktuelt<br />
Droner<br />
LUFTIG SVEV: Scandicrafts Einar Stuve<br />
(foran) og Christian Hals tester mikrodronen<br />
MD4-200 - «lillebroren» til MD4-1000.<br />
Den er veldig lett å styre!<br />
Tore Melland, som leder <strong>Statkraft</strong>s<br />
FoU-program rettet mot sluttkundevirksomhetene,<br />
smiler bredt og<br />
styrer et svakt summende fartøy<br />
med fire rotorer <strong>ned</strong> til en perfekt landing.<br />
INSPEKSJON: Tore Melland<br />
fra <strong>Statkraft</strong> (t.v.) og Einar Stuve<br />
med mikrodrone og hangar.<br />
GOD MOTORIKK: (F.v.) Einar<br />
Stuve, Tore Melland og Christian<br />
Hals følger med på dronens flukt.<br />
dronenes<br />
kamp<br />
Konkurransefortrinn. Det er sannelig ikke<br />
bare i «Star Wars»-filmene at man har droner til<br />
å gjøre jobben for seg. Snart kan det hende at<br />
den vesle duppedittens storebror vil sveve langs<br />
nettet i Trondheim og Klæbu for å lokalisere feil<br />
på linjer i vanskelig tilgjengelige strøk.<br />
Ideen om å ta i bruk flyvende objekter ble<br />
drodlet frem av direktør Snorre Furberg i Trondheim<br />
Energi Nett, avdelingsleder Roar Skauge<br />
og Melland selv. De startet med en løs tanke om<br />
modellfly, men havnet etter hvert hos firmaet<br />
Scandicraft og deres mikrodroner.<br />
– Vi prøver hele tiden å skaffe oss konkurransefortrinn<br />
gjennom teknologisk utvikling og<br />
kostnadseffektiv drift. Foreløpig har vi ikke gjort<br />
noen økonomiske beregninger, men om dronen<br />
fungerer på en stabil og forventet måte, ser vi<br />
flere områder hvor den kan tas i bruk og gi vesentlige<br />
besparelser sammenlignet med dagens<br />
arbeidsrutiner. Vi føler oss ganske sikre på besparelsene,<br />
men foreløpig er vi i en fase hvor vi<br />
ønsker å få bekreftet de tekniske egenskapene<br />
og mulighetene, sier Melland.<br />
Alltid klar til utrykning. Mikrodronen som<br />
er aktuell for <strong>Statkraft</strong> er av typen MD4-1000.<br />
Den veier fem kilo, har én times sammenhengende<br />
flytid og bærer enkelt en nyttevekt på en<br />
kilo – deriblant digitalt kamera, videokamera<br />
eller termokamera.<br />
– Vi ser for oss tre hovedbruksområder. For det<br />
første kan dronen være i beredskap og rykke ut<br />
for å lokalisere feil på en rask og effektiv måte.<br />
Når det er vinter, eller feilen ligger i et område<br />
med krevende terreng, bruker mannskapene<br />
lang tid og er ofte utslitte innen de kommer frem.<br />
Det er ikke bra verken for kostnadene eller sikkerheten,<br />
forklarer Melland.<br />
– For det andre ser vi muligheter for effektivisering<br />
av ulike vedlikeholdsoppgaver. Og for<br />
det tredje kan den gjøre oss i stand til å drive<br />
dokumentasjon på en mye bredere skala enn<br />
i dag. Målet bør være å redusere behovet for<br />
FARTSFYLT: Dronen<br />
kan fly i opptil 65 km/t.<br />
Vi prøver hele tiden å skaffe oss kon kur ranse fortrinn gjennom<br />
teknologisk utvikling og kostnadseffektiv drift.<br />
Tore Melland, leder for <strong>Statkraft</strong>s kundeprogram<br />
klatring og arbeid i høyden til de tilfeller hvor det<br />
er påkrevd. Teknologien har potensial til å gjøre<br />
det billigere og mer miljøvennlig enn dagens<br />
alternativer. Fordelene blir store i de tilfeller hvor<br />
alternativet er et fullskala helikopter.<br />
Trondheim Energi er spesielt interessert i en<br />
løsning hvor dronen utplasseres i terrenget i en<br />
klimatisert og batteriladende hangar.<br />
– Hangarene kan plasseres i områder hvor vi<br />
regner med at det dukker opp feil, slik at dronen<br />
står klar til utrykning og kan sende bilder <strong>ned</strong> til<br />
driftssentralen, sier Melland.<br />
Dammer og vindmøller. Scandicrafts Einar<br />
Stuve er leder av forretningsutvikling og salg – i<br />
tillegg til å være en av bedriftens to grunnleggere.<br />
Han og tre andre ansatte holder til på<br />
Moelv nord for Hamar, men Scandicraft har også<br />
en representant i Linköping.<br />
– Per i dag har vi solgt utstyr til høydefotografer,<br />
diverse forskningsmiljøer som driver med<br />
fjernanalyse og politiet i Sverige. Vi jobber også<br />
opp mot Forsvaret, forteller han.<br />
Stuve mener at dronen kan være nyttig innenfor<br />
en rekke bruksområder.<br />
– Utstyret er ment for aktiv feltvirksomhet. Det<br />
kan brukes til måling av nitrogenstatus i kornavlinger,<br />
eller til å skaffe seg overblikk med tanke<br />
på redningsarbeid og opprydning etter naturkatastrofer<br />
– som leirraset i Namsos tidligere<br />
i år. Der ventet man uforholdsmessig lenge på<br />
helikopter for å få oversiktsbilder, påpeker han.<br />
Også Melland ser for seg at <strong>Statkraft</strong> kan ha<br />
nytte av dronen til mer enn nettvirksomhet:<br />
– For eksempel ved overvåking og vedlikehold<br />
av dammer og vindmølleparker. Hvem vet?<br />
<strong>Statkraft</strong>s<br />
nye medarbeider<br />
Fremtiden er her. Trondheim Energi tester ut droner for å bekjempe feil på linjene.<br />
Av Bente Bakken foto Erik Thallaug<br />
Kilde: Scandicraft<br />
Microdrones md4-1000<br />
Et kvadrokopter med fire rotorer drevet av børsteløse<br />
el-motorer. Dronen er utviklet i Tyskland,<br />
og laget av kompositt.<br />
Makshastighet er 65 km/t, maks flytid en time.<br />
Rekkevidden begrenses av radiolink, standardversjonen<br />
rekker cirka 800 meter, men kan med<br />
digital link motta bilder fra opptil 5 km unna.<br />
Dronen kan fly både manuelt og autonomt.<br />
Selvstendig flyving skjer ved hjelp av forhåndslagrede<br />
instrukser og en GPS-sensor.<br />
Standardpakken (bakkestasjon og drone) koster<br />
rundt 330.000 kroner.<br />
15 478<br />
<strong>Statkraft</strong> har en total produksjonskapasitet på 15478 MW.<br />
8 statkraft<br />
people & power 9
aktuelt<br />
xxxxxx<br />
GULL<br />
GULL: Leif Betten, vedlikeholdsgruppen,<br />
Aura. Juryen: Alt virker i dette bildet. Det er<br />
en dristig, men flott komposisjon, fargene<br />
er gode og det er tydelig at fotografen har<br />
kompetanse.<br />
MILJØKRAFTen:<br />
Frederic Hauge, leder i Bellona<br />
En foss<br />
av gode<br />
bilder<br />
«Det var artig å vinne, ja.»<br />
Leif Betten tar ikke av selv<br />
om han har vunnet <strong>Statkraft</strong>s<br />
fotokonkurranse. Men han<br />
greier ikke å skjule at han setter<br />
umåtelig pris på premien.<br />
SØLV: Peter Hendrikus Dirksen, Teknikk og<br />
vedlikehold, Sauda. Juryen: Speileffekten i<br />
vannet og mye dybde gjør bildet spesielt. I<br />
tillegg ser det ut som vannet ligger klart til<br />
å renne ut i evigheten.<br />
BRONSE I: Elin Staurem, deltager i sommerprosjektet/student,<br />
NTNU. Juryen: Karen<br />
som henger over elva oser av ren energi.<br />
Han har det utrolig moro, mens han bruker<br />
alle musklene han har på å klamre seg fast.<br />
Bildet er tatt i akkurat rette øyeblikk.<br />
BRONSE II: Per Inge Fjellheim, Produksjon,<br />
Sauda. Juryen: Dette er mer enn et godt<br />
bilde av rennende vann, fordi en kan lese<br />
så mye inn i bildet. Det kan se ut som om<br />
en horde troll stiger ut fra vannet.<br />
Bronse 2<br />
I hvert nummer fremover vil ulike miljøkrefter i Norge og<br />
Europa presentere sitt syn på fremtidens energiløsninger.<br />
101 løsninger i<br />
København<br />
25 000 klimaforhandlere,<br />
miljøvernere og representanter<br />
fra industri og<br />
næringsliv ventes å fylle<br />
København når vår tids<br />
viktigste internasjonale<br />
klimaavtale skal forhandles<br />
ferdig i desember.<br />
Under FNs klimatoppmøte<br />
i København kommer<br />
ulike aktører til å presentere<br />
ny forskning som<br />
viser at klimaforandringene og skadene de gir er verre<br />
enn tidligere antatt. Vårt mål er å presentere praktiske<br />
løsninger på klimakrisen, både i industrilandene og<br />
utviklingslandene. Vi ønsker å skape en optimisme om<br />
at det er mulig å snu verden i grønn retning. Derfor er<br />
Bellona veldig stolte over å kunne presentere hele 101<br />
løsninger på klimakrisen, i samarbeid med <strong>Statkraft</strong>.<br />
Betten har daglig<br />
tilhold i vedlikeholdsgruppen<br />
på<br />
Aura, og har hatt<br />
fotografering som<br />
hobby de siste to-tre årene.<br />
Han hadde likevel ikke trodd at<br />
et av de to bildene han sendte<br />
inn til konkurransen skulle stikke av med seieren.<br />
– Men det var jo bare å prøve seg, forteller han<br />
på telefon fra Osbu kraftverk, der turbinene skal<br />
klargjøres for en lang og kald vinter. Kameraet er<br />
selvfølgelig med på turen.<br />
– Det er klart at det å gå helt til topps blant så<br />
mange gode bilder, virker inspirerende, sier han.<br />
Seieren har gitt ham gavekort på fotoutstyr,<br />
men det er den andre delen som opptar ham<br />
mest: Fotoopptak som assistent for Dag Spant på<br />
en av hans fotoreportasjer for People & Power.<br />
– Å få være med en så god fotograf på jobb, er<br />
det aller beste med hele premien. Det gleder jeg<br />
meg virkelig til, sier han.<br />
Over 100 bilder ble sendt inn til <strong>Statkraft</strong>s<br />
sommerkonkurranse, der «Ren energi» var<br />
temaet. Bidragene imponerte juryen, og<br />
jury medlem Dag Spant sier det slik:<br />
– Det er mange som viser at de er hakket over<br />
vanlige amatørfotografer, og at de vet hva de<br />
driver med!<br />
Foruten Dag Spant, besto juryen av Irene Mac-<br />
Callum, CCI, Turid Strand, CCM og Christer Gilje,<br />
redaktør.<br />
sølv<br />
Bronse 1<br />
Vi ønsker å skape en<br />
optimisme om at det er mulig<br />
å snu verden i grønn retning.<br />
Vi vil vise frem løsninger på klimakrisen, for å skape<br />
håp og mot for verdens politikere og forhandlere, og<br />
for å gjøre det umulig ikke å satse fullt på en ambisiøs<br />
klimaavtale.<br />
Våre 101 håndplukkede løsninger spenner fra politiske<br />
løsninger til store og små teknologiske og industrielle<br />
alternativer til dagens fossile verden. Alene vil de fleste<br />
av løsningene være for små til gjøre verden grønnere,<br />
men samlet representerer de en ny kurs, som kan<br />
gjøre at vi overlater en levedyktig klode til våre barn og<br />
barnebarn.<br />
Løsningene blir presentert i et magasin, på web og<br />
gjennom et nyskapende digitalt databord tilgjengelig<br />
for besøkende både på forhandlingssenteret Bella<br />
Center, og på Københavns store folkearrangement på<br />
Rådhuspladsen.<br />
Bellona har i mange år jobbet sammen med industri<br />
og næringsliv for å finne løsninger på miljø- og klimautfordringer.<br />
Gjennom dette samarbeidet har vi lært mye,<br />
og ikke minst har vi også lært mye bort. Det langsiktige<br />
arbeidet gjør oss bedre rustet til å vise veien frem til et<br />
nullutslippssamfunn.<br />
Om ikke forhandlerne rundt FNs klimabord i København<br />
blir enige om en sterk, internasjonal klimaavtale<br />
innen den 18. desember, håper vi at vi har vist frem<br />
gode og praktiske løsninger som kan tas i bruk selv<br />
uten en ny avtale på plass.<br />
10 statkraft people & power 11
fotoreportasjen<br />
Trondheim Energi<br />
HAR Fjernet<br />
900 000<br />
tonn CO2<br />
Renholder Inger Lise Næss og gruppeleder<br />
teknisk renhold, Karen Tangstad,<br />
poserer for fotografen i verkstedet.<br />
Et berg av varme<br />
SISTE STOPP: I høyre bildekant<br />
ses ryggelysene på avfallsbilen som<br />
tømmer last <strong>ned</strong> i mottaket. Den store<br />
krana løfter avfallet opp fra mottaket,<br />
og slipper det <strong>ned</strong> i sjakten som skimtes<br />
til venstre. Der ender det i gapet på<br />
en av tre forbrenningsovner.<br />
Målet er å gjøre hverdagen hetere i 6000<br />
trønderske hjem og 500 næringsbygg.<br />
Middelet er 600 000 kilo søppel – hver dag.<br />
Tekst: Cato Gjertsen Foto: Dag Spant<br />
12<br />
statkraft<br />
people & power 13
Trondheim Energi<br />
Vignett<br />
OPP OG NED: Skiftleder<br />
Ketil Mostad er på en av sine<br />
kontrollrunder for å sjekke at<br />
alt maskineri er som det skal.<br />
ALLE MANN I ARBEID:<br />
Lars Ola Stene sørger for<br />
teknisk renhold av maskinparken<br />
til varmesentralen.<br />
Vi sitter i<br />
et lukket<br />
kontrollrom og<br />
fjernstyrer alle<br />
prosessene. Der er<br />
det ikke mye lukt<br />
å snakke om.<br />
<strong>Statkraft</strong>-eide Trondheim Energi har lenge huset et av<br />
Norges aller fremste kompetansemiljøer innen fjernvarme og<br />
avfallsbehandling. Varmesentralen i Heimdal er en av 11 slike<br />
sentraler i trønderhovedstaden, men den eneste som utelukkende<br />
produserer energi ved å forbrenne søppel fra private<br />
boliger og industrielt rivningsavfall.<br />
Trondheim Energi Fjernvarme har ved hjelp av NTNU gjennomført<br />
en livsløpsanalyse av fjernvarmevirksomheten i Trondheim.<br />
Analysen viser at virksomheten i alt har redusert CO2-utslippene<br />
i Trondheim med nærmere 900 000 tonn hittil. Det gir en<br />
gjennomsnittlig årlig besparelse på 38 000 tonn.<br />
Drøyt 50 medarbeidere sørger for at varmen i røykgassen<br />
blir vekslet og transportert videre i vannrør som varmer både<br />
boliger og næringsbygg. Ganske nøyaktig halvparten jobber<br />
med den daglige driften, mens den andre halvparten sørger<br />
for å utføre kontinuerlig vedlikeholdsarbeid.<br />
– Vi tar imot avfall fra Nordland i nord til Dovre i sør. Det<br />
er snakk om store volumer. Nærmere bestemt rygger rundt<br />
regnet 110 fullastede avfallsbiler inn på mottaket daglig, og<br />
tipper lasten sin <strong>ned</strong> i bunkersen under. Der blir avfallet blandet,<br />
før en heisekran slipper det <strong>ned</strong> i en av de tre forbrenningsovnene,<br />
sier overingeniør Willy Berdahl.<br />
Til tross for at kjerneproduktet ved varmesentralen lukter<br />
like ille som, vel, søppel, betyr ikke det at medarbeiderne<br />
plages av et illeluktende arbeidsmiljø.<br />
– Vi sitter i et lukket kontrollrom og fjernstyrer alle prosessene.<br />
Der er det ikke mye lukt å snakke om, sier Berdahl.<br />
OPP I RØYK: Røyken som siver ut fra pipene<br />
tilknyttet de tre forbrenningsovnene, består hovedsakelig<br />
av vanndamp. Avfallsmengden avgjør hvor<br />
mange av ovnene som til enhver tid er i bruk.<br />
14 statkraft people & power 15
Trondheim Energi<br />
Vignett<br />
Vi tar imot avfall fra Nordland<br />
i nord til Dovre i sør.<br />
Steinar Foss sitter i<br />
krankabinen og styrer avfallskrana.<br />
Stian Gaustad er driftstekniker<br />
dagtid, og følger opp driften ved<br />
Heimdal varmesentral.<br />
Driftstekniker Ole Dahl<br />
fotografert på kontrollrommet.<br />
Skiftleder Øystein Skeide.<br />
STOR TRAFIKK: På en gjennomsnittlig<br />
dag er rundt 110 avfallsbiler innom<br />
Heimdal varmesentral. På ett år tilsvarer<br />
det 180 000 tonn avfall.<br />
16 statkraft people & power 17
aktuelt<br />
xxxxxxxx<br />
Hulderstemning<br />
350 meter inne i fjellet, med verneutstyr<br />
og alkoholforbud, fikk 300 mennesker se Marit<br />
Larsen i aksjon 14. oktober.<br />
Det var i forbindelse med Studentfestivalen<br />
UKA -09, som <strong>Statkraft</strong> sponser, at Leirfossene<br />
kraftverk ble åpnet for musikkelskere.<br />
Det innebar en flere hundre meter lang ferd<br />
inn i fjellet, til en hall med trolsk belysning og<br />
strenge sikkerhetsregler.<br />
Marit Larsen stilte med bandet sitt i krafthallen.<br />
For de som var så heldige å få plass var<br />
det en minneverdig opplevelse, med den helt<br />
særegne, vakre lyden man bare får inne i en<br />
lukket hule med vegger av utsprengt fjell.<br />
Konserten fikk strålende kritikker etterpå,<br />
blant annet av NRKs anmelder.<br />
Marit Larsen trollbandt<br />
300 mennesker langt<br />
inne i fjellet.<br />
Gjør det godt<br />
blant alle<br />
Med en fremgang på hele 22<br />
plasser fra fjorårets måling er<br />
<strong>Statkraft</strong> en av årets klare vinnere i<br />
den store omdømmeundersøkelsen<br />
«Store norske bedrifter» i regi av<br />
Synovate. Siden arbeidet med merkevarebygging<br />
og profilering startet<br />
i 2007, har <strong>Statkraft</strong> klatret fra 89.<br />
via 60. i fjor, til 38. plass i <strong>2009</strong>. 44<br />
prosent av de spurte har nå et godt<br />
totalinntrykk av selskapet. Ifølge<br />
Synovate er en del av forklaringen<br />
store kampanjer i massemediene,<br />
med vektlegging av engasjementer<br />
i produksjon av fornybar og ren<br />
energi. En annen er folks vilje til å<br />
reagere positivt på slike budskap<br />
på grunn av den økende bevisstheten<br />
om klimautfordringene.<br />
<strong>Statkraft</strong> viser den største<br />
forbedringen av samtlige selskaper<br />
med fremgang på 11 prosent<br />
innenfor to av faktorene; miljøbevissthet<br />
og samfunnsansvar.<br />
Den enorme<br />
avgasskanalen<br />
ruvet på havnen.<br />
… og spesielt hos de unge<br />
Innenfor samfunnsansvar og moral<br />
er <strong>Statkraft</strong> årets vinner med 11<br />
prosentpoeng fremgang fra i fjor.<br />
Dermed rykker selskapet opp fra<br />
53. til 18. plass på rangeringen. Totalt<br />
har 35 prosent et godt inntrykk.<br />
– Spesielt hyggelig er det å<br />
merke seg at de som har aller best<br />
totalinntrykk av <strong>Statkraft</strong> er aldersgruppen<br />
15-24 år, sier merkevaresjef<br />
Torbjørn Valfridsson i <strong>Statkraft</strong>.<br />
Robert Frank fikk enorm avgasskanal<br />
Gasskraftverket Robert Frank i Landesbergen har vært ute av drift siden midten<br />
av september for vedlikehold og modernisering. Enkelte komponenter skiftes ut med<br />
mer høyverdig materiale og noen deler skiftes helt ut. I skrivende stund var planen at<br />
opprustningen skulle være ferdig 30. november.<br />
– Et så omfattende moderniserings- og vedlikeholdstiltak er det ingen av medarbeiderne<br />
ved anlegget som har vært med på før, forklarer anleggsleder Wolfgang Mönig.<br />
Til sammen investerer <strong>Statkraft</strong> ca. 25 millioner euro i Landesbergen. Overhalingen<br />
er nødvendig på grunn av anleggets alder. – Kraftverket vårt har nå etter 40 år nådd<br />
slutten på sin planlagte levetid. Med denne oppgraderingen venter vi at levetiden vil<br />
øke med ti til femten år, sier Wolfgang.<br />
Torbjørn Valfridsson<br />
Det praktiske arbeidet utføres av 25 innleide firmaer med til sammen ca. 200 arbeidere.<br />
Ombygging av gassturbinene vil gi en effektøkning på 10 MW, og krevet også ny<br />
avgasskanal. Den er så stor at båt var eneste mulighet for å få den til Landesbergen.<br />
Gasser opp i Frankrike<br />
<strong>Statkraft</strong> har fått lisens til å transportere og handle med<br />
gass i Frankrike, og gjennomførte 15. september sin første<br />
transaksjon på den franske gass-hub-en Point d’Echange de Gaz<br />
Nord (PEG N). Gassen ble kjøpt i område D i Norge, transportert<br />
til Dunkerque i Frankrike for deretter å bli transportert videre<br />
til PEG N. Handelen ble foretatt på den franske energibørsen<br />
Powernext.<br />
Det var Senior Gas Originator Trude Fjeldstad som sto for markedstilgang<br />
og det første salget. Siden 1. oktober har hun vært<br />
på plass i <strong>Statkraft</strong>s nyåp<strong>ned</strong>e kontor i Lyon.<br />
Trude Fjeldstad og<br />
Emmanuel Soetaert ved<br />
Frankrike- kontoret.<br />
23<br />
<strong>Statkraft</strong> har kontorer<br />
i 23 land.<br />
8,5 milliarder til fornybar energi<br />
4<br />
<strong>Statkraft</strong> og det svenske skogindustriselskapet Södra har inngått en<br />
intensjonsavtale om fornybar energi. Avtalen innebærer utvikling av flere<br />
investerings- og samarbeidsprosjekter. Dersom alle prosjektene gjennomføres<br />
vil det innebære investeringer på cirka 8,5 milliarder kroner.<br />
<strong>Statkraft</strong> og Södra skal samarbeide innenfor el-leveranser, biobrensel,<br />
fjernvarme og vindkraftutvikling. – Södra har i mange år arbeidet<br />
målrettet med miljøvennlig energi og har ressurser og kunnskap som<br />
utfyller oss godt. Gjennom samarbeidet vil <strong>Statkraft</strong> også styrke sin<br />
posisjon som en av Sveriges ledende leverandører av fornybar energi,<br />
sier konserndirektør Jørgen Kildahl i <strong>Statkraft</strong>.<br />
000<br />
Innen 2015 er målet er å ha 4000 MW i drift eller<br />
investeringsklart i Sør-Amerika og Sørøst-Asia.<br />
18 statkraft people & power 19
tema<br />
klima<br />
Prima<br />
klima<br />
Slik får vi<br />
8<br />
sider klimaspesial<br />
Når Bellona og <strong>Statkraft</strong> presenterer 101<br />
løsninger på klimakrisen, skjer det ikke ut av det blå.<br />
Europadirektør Oluf Ulseths mål er å være helt i front på<br />
fornybare energiløsninger. I så fall blir han og <strong>Statkraft</strong><br />
vinnerne, fastslår tidligere statsminister Göran Persson.<br />
Tekst bente bakken, birger baug foto Dag Spant<br />
20 statkraft people & power 21
tema<br />
klima<br />
Løsningene<br />
101<br />
løsninger på<br />
klimakrisen!<br />
Løsningene Bellona og <strong>Statkraft</strong> presenterer<br />
i København inkluderer alt fra nye<br />
materialer i industrien til vindkraft og<br />
bevaring av tropeskog. De omfatter også<br />
områder som politiske avtaler, transport,<br />
industri og regnskog.<br />
Løsningene skal presenteres på en slik<br />
måte at en ser hvor stor effekt de har hver<br />
for seg og i kombinasjon med hverandre.<br />
Noen av dem er tiltak som allerede er i full<br />
gang verden rundt, andre er fortsatt på<br />
forskningsstadiet.<br />
Alle løsningene finner du etter hvert på:<br />
www.101solutions.org<br />
Skjebnetimen<br />
Teknologioverføring knyttet til fornybar energi<br />
er et marked med enormt vekstpotensial.<br />
København-konferansen kan avgjøre om verden<br />
greier å holde temperaturstigningen under to<br />
grader. Bellona og <strong>Statkraft</strong> presenterer<br />
101 veier å gå for å klare det.<br />
Av Bente Bakken Foto Hans Fredrik Asbjørnsen<br />
København-konferansen har<br />
avgjørende betydning for å holde<br />
temperaturstigningen under to<br />
grader og hindre økt issmelting.<br />
Her fra Svartisen i Nordland.<br />
Europadirektør Oluf Ulseth i<br />
<strong>Statkraft</strong> slår fast at København-toppmøtet<br />
blir en veldig<br />
viktig konferanse: FNs klimapanel<br />
har konkludert med at<br />
faren ved de menneske skapte<br />
klimaendringene er både<br />
større og nærmere enn da<br />
Kyoto-avtalen ble fremforhandlet<br />
på nittitallet. Målet med forhandlingene<br />
på klimakonferansen (COP15) er å definere<br />
hvordan regelverket blir seende ut etter 2012,<br />
enten gjennom en ny internasjonal avtale eller en<br />
forlenget Kyoto-avtale.<br />
Ulseth vil være på plass i København med en<br />
stor delegasjon fra <strong>Statkraft</strong> som skal møte politikere,<br />
vitenskapsfolk og medier fra hele verden<br />
for å diskutere ulike miljøløsninger.<br />
Gjennom samarbeidsavtalen «101 løsninger»<br />
med Bellona, som også omfatter en synlig<br />
tilstedeværelse i København, ønsker <strong>Statkraft</strong><br />
å fokusere på hva som skal til for å løse<br />
klima utfordringene og skape engasjement for<br />
fornybar energi.<br />
– En lang rekke temaer blir tatt opp i København,<br />
deriblant det langsiktige målet om å<br />
begrense global oppvarming til to grader. Så<br />
langt er det stor avstand mellom det hvert<br />
land har meldt som egne mål og det som<br />
trengs for å nå togradersmålet. For å legge<br />
til rette for en ny avtale, er det mange<br />
forhold som trenger avklaring, sier<br />
Ulseth, og utdyper:<br />
– Vil utviklingsøkonomiene<br />
godta noen form for tak på sine<br />
fremtidige utslipp? Hvor stor<br />
del av regningen for tiltak skal<br />
dekkes av de industrialiserte<br />
landene? Hvordan vil et opplegg<br />
for fortsatt global kvotehandel<br />
se ut? Skal såkalte karbonkreditter<br />
fortsatt være knyttet til hvert enkelt<br />
prosjekt, eller vil det bli mer sektorvise opplegg?<br />
Dette vil også få stor betydning for finansiering<br />
av fornybar energi.<br />
Kvotehandel og teknologi<br />
En ny internasjonal og forpliktende klimaavtale,<br />
med en global pris på klimautslipp, er blant de<br />
viktigste sakene på <strong>Statkraft</strong>s agenda.<br />
– Vi er ikke alene om å ønske dette. Det største<br />
spørsmålet er om partene lykkes med å finne en<br />
grunnleggende enighet om mål og midler. Det<br />
behøver ikke å bety at man etablerer et globalt<br />
marked, men at det skapes koblinger mellom<br />
ulike markeder gjennom en felles pris, sier Ulseth.<br />
Han presiserer imidlertid at det EU-etablerte<br />
kvotemarkedet frem mot 2020 vil være av størst<br />
betydning for <strong>Statkraft</strong>s virksomhet.<br />
– Vi forholder oss først og fremst til EUs lovgivning.<br />
Samtidig kommer prosessen i København<br />
til å påvirke oss. Strengere krav i en ny avtale vil<br />
føre til at EU skjerper sine regler også, det har<br />
man signalisert.<br />
<strong>Statkraft</strong> er størst innen fornybar energi i<br />
Europa. Men bedriften har også konkrete vekststrategier<br />
utenfor EU.<br />
– Gjennom selskapet SN Power, hvor vi er<br />
majoritetseiere, utvikler <strong>Statkraft</strong> vind- og<br />
vannkraft i blant annet India og Chile. I slike<br />
tilfeller påvirkes vi direkte av FN-fastsatte<br />
kvotesystemer, sier Ulseth, som også trekker<br />
frem teknologioverføring som et område hvor<br />
<strong>Statkraft</strong> vil engasjere seg.<br />
– Stikkordet er å la bedrifter med<br />
teknologi og kompetanse få investere<br />
i land med behov for ren energi, men<br />
det krever politisk vilje og lokale<br />
og globale rammebetingelser. Her<br />
ser vi på hvilken rolle <strong>Statkraft</strong> kan<br />
spille når det gjelder rammeverket for<br />
teknologioverføring knyttet til fornybar<br />
energi. Dette er et marked med enormt<br />
vekstpotensial.<br />
Klimapolitikk er viktig for <strong>Statkraft</strong> langs<br />
mange dimensjoner.<br />
– Kvoteprisen slår direkte inn i de europeiske<br />
kraftprisene, de globale kvotesystemene bidrar<br />
til utvikling av prosjekter i SN Power, og vi er<br />
aktivt inne i kvotehandel som en del av vår<br />
handelsvirksomhet. Med utgangspunkt i våre<br />
kontorer i Amsterdam og Oslo, vil handelsvirksomheten<br />
nå utvides ytterligere, både i forhold<br />
til det europeiske og globale kvotemarkedet.<br />
Klimaforhandlingene omfatter også spørsmål<br />
om vannkraftens rolle, både i forhold til store<br />
uutnyttede potensial, men også i forhold til bærekraftsvurderinger<br />
av store vannkraftprosjekter,<br />
understreker Ulseth<br />
Saltkraft – fremtidens energi?<br />
<strong>Statkraft</strong>s involvering i gasskraftproduksjon i<br />
Norge og Tyskland kan kanskje virke malplassert,<br />
men Ulseth forklarer:<br />
– Hovedutfordringen er å bli kvitt utslippene fra<br />
kullet. Om det skal skje, trenger vi en erstatning<br />
som garanterer trygg og stabil energiforsyning<br />
også i land der fornybar energi ikke kan erstatte<br />
fossilt brensel nå. Gasskraft bidrar også med fleksibel<br />
kraftproduksjon, som vil være avgjørende for<br />
videre vekst innen vindkraft, sier han og legger til:<br />
– Vi kan tenke på gasskraft som en bro til en<br />
fremtid med mindre utslipp.<br />
<strong>Statkraft</strong> har lenge jobbet med utvikling av<br />
saltkraft, og i november åpnet prototypen på<br />
verdens første saltkraftverk på Tofte i Hurum,<br />
noen mil utenfor Oslo.<br />
– Vi tror at det er store muligheter for saltkraft i<br />
Europa – tilsvarende dagens vannkraft i Norden.<br />
Globalt vil saltkraft kunne stå for halvparten av<br />
hva europeiske land forbruker i dag, sier Ulseth<br />
og poengterer:<br />
– Det kreves bred satsing med teknologisk<br />
utvikling og gode finansieringsordninger dersom<br />
veksten i fornybar energi også utenfor Europa skal<br />
sikres. Alt dette er temaer for oss på COP15.<br />
22<br />
statkraft<br />
people & power 23
tema<br />
klima<br />
– Vannkraft kommer<br />
bare til å bli mer og mer<br />
verdt. Sola skinner ikke<br />
alltid, det blåser ikke<br />
hele tiden, og da må vi<br />
ha noe som alltid er der,<br />
sier Göran Persson.<br />
Spår<br />
trendbrudd<br />
fra 2015<br />
– Jeg ser ingen grunn til at<br />
vi ikke skal klare å gå over<br />
til fornybare energikilder,<br />
sier Ottmar Edenhofer i<br />
FNs klimapanel.<br />
Klimaoptimisten<br />
Klima-<br />
vinnerne<br />
– Absolutt alt avhenger av<br />
klimasaken! De som produserer<br />
strøm uten å slippe<br />
ut CO 2 kommer til å bli de<br />
store vinnerne, sier Göran<br />
Persson. Kanskje ikke så<br />
rart da, at Sveriges tidligere<br />
statsminister så lett lar<br />
seg fascinere av saltkraft.<br />
Av Birger Baug Foto Caroline Roka<br />
Man kommer<br />
til å få svært<br />
godt betalt for å<br />
levere kraft som<br />
ikke setter karbonfotavtrykk.<br />
Etter tjue år med irrasjonelle<br />
investeringer er det på tide at investorene<br />
tar til fornuften, sier økonomen<br />
Ottmar Edenhofer i FNs klimapanel.<br />
Han tror verden er rede for å tenke<br />
klart om klima.<br />
– Jeg tror på fremskritt, og selve<br />
begrepet fremskritt er basert på at<br />
rasjonalitet ikke er blitt et meningsløst<br />
konsept. Atmosfæren er en<br />
knapp ressurs, og etter min mening<br />
er det selvsagt at vi må betale prisen<br />
for å fylle den med CO2.<br />
Edenhofer snakker med tyngde.<br />
Han besøker Norge i forbindelse med<br />
at en arbeidsgruppe fra FNs klimapanel<br />
er samlet. Edenhofer er en av<br />
lederne for gruppen, og ekspert på<br />
klimaendringenes økonomiske effekt.<br />
Han var også en av hovedforfatterne<br />
bak klimapanelets fjerde rapport.<br />
Det kan altså være verdt å lytte<br />
til Edenhofer når han sier at vi må<br />
begynne å ta betalt for utslipp av<br />
klimagasser.<br />
– Verdens land må lage et CO2-<br />
budsjett for de neste femti årene, og<br />
sette en grense for hvor mye CO2 vi<br />
kan slippe ut i atmosfæren. Så må<br />
vi fordele kvotene, og få på plass et<br />
globalt system for kvotehandel. Når<br />
så CO2-prisen øker, vil det fremme<br />
fornybare energikilder og energieffektivitet,<br />
uten negative sideeffekter.<br />
Et globalt CO2-budsjett er en relativt<br />
enkel idé, men gjennomføringen<br />
blir vanskelig. Edenhofer ser vanskelighetene,<br />
så vel som mulighetene.<br />
– Den slags avtaler er alltid vanskelige<br />
å få til. Basert på sannsynlighetsberegning,<br />
vil jeg si at håpet om enighet<br />
er relativt lavt. Samtidig innser stadig<br />
flere at klimaendringene er reelle, og<br />
at vi må håndtere problemet. Så jeg<br />
tror at vi kommer til å få en løsning.<br />
– Du er optimist?<br />
– Jeg er det, fordi jeg ser hva vi<br />
har fått til de siste 200 årene, med<br />
velfungerende markeder og teknisk<br />
ekspertise. De siste 100 årene har<br />
vi økt velstanden og produktiviteten.<br />
Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal<br />
klare å effektivisere energibruken, og<br />
gå over til fornybare energikilder.<br />
– Jeg tror vi kan gjøre verden<br />
tryggere, renere og vakrere.<br />
Av Esben Svendsen<br />
E<br />
tter at Persson forlot statsministerstolen<br />
har han jobbet hardt for å gjøre<br />
seg selv til talsmann i miljø- og klimaspørsmål.<br />
Og lykkes med det, kanskje<br />
først og fremst på grunn av Sveriges<br />
vellykkede kamp for å få <strong>ned</strong> egne klimautslipp.<br />
Så når People & Power møter Persson, skjer<br />
det rett etter at han har vært et av trekkplastrene<br />
under Zero-konferansen på Gardermoen.<br />
Mannen er da også en fengslende sammensetning<br />
av sterke meninger og samfunnsøkonomiske<br />
analyser. Og når det gjelder det siste,<br />
burde uttalelsene hans være musikk i ørene for<br />
fornybaraktører – som <strong>Statkraft</strong>.<br />
– Man kommer til å få svært godt betalt for å<br />
levere kraft som ikke setter karbonfotavtrykk.<br />
Energileverandører som ikke produserer miljøvennlig<br />
vil bli belastet med avgifter, slår han fast.<br />
– Du mener at konkurranse er et bra virkemiddel<br />
overfor klimautfordringene?<br />
– Ja, det gjør jeg. Men den kommer også til å<br />
styrkes av politiske vedtak. Dels blir man stimulert<br />
av EUs fornybardirektiv som krever økt andel<br />
fornybart i kraftproduksjonen, dels får man også<br />
internasjonale avgifter, vil jeg anta.<br />
Persson tror på sola<br />
Når det gjelder alternative energikilder, har Persson<br />
først og fremst tro på sol, biogass – og vann.<br />
– Det store gjennombruddet blir fra sol. En<br />
times solskinn på jorden tilsvarer tross alt hele<br />
klodens energiforbruk gjennom et år. Vi får nå gigantiske<br />
solanlegg, som bare er første generasjon<br />
i en uhyre rask teknisk utvikling. Så tror jeg mye<br />
kommer til å handle om biogass i industriell skala,<br />
siden den også kan håndtere verdens avfallsproblemer.<br />
Matavfall kan for eksempel raskt bli til flytende<br />
biogass. Det fine er dessuten at ressursen<br />
finnes der menneskene er som fattigst.<br />
– Vindkraft blir mer et supplement, mens<br />
Hvem hadde<br />
vel hørt om<br />
saltkraft for fem<br />
år siden!?<br />
vannkraft bare kommer til å bli mer og mer verdt.<br />
Sistnevnte er tross alt en forutsetning for suksessen<br />
til de andre fornybare energikildene. Sola<br />
skinner ikke alltid, det blåser ikke hele tiden, og<br />
da må vi ha noe annet.<br />
Sier Persson, og aker seg et hakk fremover<br />
på stolen da vi forteller ham om <strong>Statkraft</strong>s nye<br />
saltkraftprototyp på Tofte, og energiformens<br />
potensial på 1700 TWh årlig på verdensbasis.<br />
– Der ser du! Det er så enorme mengder energi<br />
der ute og en slik enorm oppfinnsomhet på fornybarområdet<br />
akkurat nå. Ja, hvem hadde vel hørt<br />
om saltkraft for fem år siden!?<br />
Trendbrudd om ti år<br />
Persson tror trendbruddet kommer mellom 2015<br />
og 2020. Da vil verden for alvor begynne utfasingen<br />
av fossile brensler.<br />
– Olje og gass kommer til å være der en stund<br />
til, men det vil bli ytterst viktig å kunne fange<br />
utslippene. Det blir en stor utfordring for Norge<br />
å gå i spissen for den utviklingen, men lykkes<br />
dere, har dere slått to fluer i en smekk. Dere kan<br />
fortsette utvinningen litt til, og samtidig ha et<br />
konsept og en teknikk som er et verdensprodukt.<br />
På spørsmål om Norge bør bygge ut Lofoten og<br />
Vesterålen i en slik situasjon, nøler Persson for<br />
første gang under intervjuet. Men etter en liten<br />
tenkepause kommer det:<br />
– Det er jo en beslutning for den norske regjeringen.<br />
Jeg har tillit til den, sier han, før han ikke<br />
helt klarer å holde seg likevel. – Men alle skjønner<br />
jo hva jeg synes om olje og oljeutvinning ...<br />
Noe skjer i København<br />
Tross all sin fremtidsoptimisme, er det ikke<br />
klimatoppmøtet i København Persson har de<br />
største forventningene til.<br />
– Noe vil komme ut av København-konferansen,<br />
men problemene blir ikke løst der. Vi må ikke ha for<br />
store forhåpninger, i så fall kan det bli en backlash.<br />
Realistisk kan vi vente oss en avtale om utslippsbegrensninger<br />
og om overføring av ressurser. I<br />
tillegg har vi alle spørsmålene rundt institusjoner,<br />
overvåkning, tradingmekanismer og alt det der. Det<br />
er uhyggelig mye som skal gjøres. Men noe får vi,<br />
slik at vi kan si at møtet ga fremgang.<br />
– Men har du tro på at politikerne kan gå foran,<br />
presse mer miljøvilje ut av befolkningen på et vis?<br />
– De blir tvunget til å gjøre det, det drives frem<br />
av seg selv. Men da har vi kanskje også kommet<br />
så langt at folk forstår at det er nødvendig. I dag<br />
finnes det ikke nok av den forståelsen, dessverre.<br />
Problemet er at vi ikke har så mye tid, sier Persson.<br />
Før han til slutt kaster en liten utfordring tilbake:<br />
– <strong>Statkraft</strong> har gått hen og skaffet seg noen<br />
gasskraftverk. Hvorfor det? Dere kunne jo ellers<br />
sagt at <strong>Statkraft</strong> var det eneste store, CO2-frie<br />
selskapet i Europa. Det kan dere ikke nå!<br />
24 statkraft people & power 25
tema<br />
klima<br />
<strong>Statkraft</strong>s<br />
energiscenarier<br />
Er det Merkel<br />
eller Gore om 20 år?<br />
Uansett om klimavinden blåser i retning av Merkel, Gore, Schwarzenegger<br />
eller Sarkozy, er <strong>Statkraft</strong> forberedt.<br />
Av Birger Baug foto Scanpix<br />
GORE-scenariet :<br />
Gass, vind og sol<br />
Høy handelsaktivitet i regionale CO2-markeder<br />
Gasskraft<br />
Vindkraft på land og til havs<br />
Solkraft fra Afrika<br />
Transmisjonsnett fra Nordsjøen og Afrika<br />
Hybridbiler<br />
MERKEL-scenariet:<br />
Kull med karbonfangst<br />
Et globalt CO2-marked<br />
Kullkraftverk med karbonfangst<br />
Store investeringer i infrastruktur (kraft, CO2)<br />
Effektive konvensjonelle biler<br />
Schwarzeneggerscenariet:<br />
Fornybart og sluttbrukertiltak<br />
Energieffektivisering<br />
Regional klimakvotehandel<br />
Økt fornybar kraftproduksjon<br />
Lokalt produsert varme og strøm<br />
«Smarte nett» (digitaliserte el- og<br />
markedsløsninger )<br />
Elbiler<br />
SARKOZY-scenariet:<br />
Kjernekraft, vind og gass<br />
Ingen CO2-handel<br />
Kjernekraft<br />
Gasskraft (CCGT)<br />
Vindkraft på og nær land<br />
Elbiler<br />
Scenariene<br />
er et kraftfullt<br />
redskap for<br />
å vurdere våre<br />
strategier.<br />
E<br />
Us klimapolitikk har avgjørende betydning<br />
for utviklingen av det europeiske<br />
kraftmarkedet, og var utgangspunktet<br />
da <strong>Statkraft</strong>s analyseavdeling startet<br />
arbeidet med å finne frem til fire ulike<br />
fremtidsscenarier som beskriver ulike løsninger<br />
innen energi og klima i fremtiden.<br />
– Spørsmålet vi har stilt, er: Hva er de viktigste<br />
drivkreftene for endring, og hvilke har størst betydning<br />
for utviklingen av kraftmarkedet, forteller<br />
analysesjef Bente Haaland.<br />
Arbeidet med scenariene har tatt flere må<strong>ned</strong>er,<br />
og involvert en rekke deltagere i og utenfor<br />
<strong>Statkraft</strong>. Etter hvert har de ulike fremtidsbildene<br />
fått navn etter visjonene til internasjonale<br />
politikere med ulike ståsteder i klimapolitikken.<br />
– Hvorfor har dere gitt dem navn etter politiske<br />
kjendiser?<br />
– For å skille de ulike scenariene fra hverandre<br />
er det nyttig å bruke bilder, siden de gir andre<br />
assosiasjoner enn ord. Det at det ble politiske<br />
kjendiser var tilfeldig, men de falt naturlig på<br />
plass i prosessen, sier Haaland.<br />
Hun mener scenariene har stor intern verdi,<br />
både som grunnlag for strategisk dialog og som<br />
bakgrunn for hvilke investeringsbeslutninger<br />
<strong>Statkraft</strong> skal foreta fremover.<br />
– Scenariene er et kraftfullt redskap for å vurdere<br />
våre strategier. Ulike drivkrefter vil gi fundamentalt<br />
forskjellige fremtidsbilder, både når det<br />
gjelder sammensetning av energisystemet og<br />
prisbanene som følger. Gjennom scenariene ser<br />
vi også nye muligheter og utfordringer.<br />
Blir global CO 2 -spesialist<br />
CO 2-markedet er i ferd med å bli et globalt marked. Det gir <strong>Statkraft</strong> mulighet<br />
til å kjøpe CO 2-kvoter fra prosjekter i utviklingsland og selge dem i Europa.<br />
– Vi har utviklet en lønnsom butikk i Europa,<br />
nå skal vi utvide til å bli en lønnsom butikk globalt.<br />
Handelen med CO2-kvoter gir oss verdifull kunnskap<br />
om karbonmarkedet, noe som igjen er nyttig<br />
for hele <strong>Statkraft</strong>-systemet når effekten av CO2-<br />
priser på de nordiske og kontinentale kraftprisene<br />
skal vurderes, sier leder for Trading and continental<br />
operations (TC), Asbjørn Grundt.<br />
Tidligere har <strong>Statkraft</strong> kjøpt CO2-kvoter fra<br />
prosjekter i Sør-Afrika – med handelsvirksomheten<br />
i Amsterdam som er et naturlig knutepunkt.<br />
I tillegg har <strong>Statkraft</strong> kjøpt kvoter fra fond via<br />
Verdensbanken.<br />
Nå skal handelen utvides til Sør-Amerika og stillehavsregionen<br />
gjennom å opprette handelskontorer<br />
i Santiago og Singapore. Asbjørn Grundt er<br />
ansvarlig for å bygge opp handelsvirksomheten,<br />
mens en ny leder for handel med CO2-kvoter skal<br />
være på plass om kort tid. Dernest skal organisasjonen<br />
ekspandere med åtte nyansettelser fordelt<br />
på Lilleaker- og Amsterdam-kontoret. Singaporeog<br />
Santiago-kontoret blir bemannet med en<br />
person hver, og på sikt skal to tradere arbeide fra<br />
USA. Den nye organisasjonen vil telle 19 ansatte,<br />
og inkludere en samlokalisering av handelsvirksomheten<br />
med SN Power i de områdene der<br />
sistnevnte er representert.<br />
Hovedkontoret og «hub» for <strong>Statkraft</strong>s handel<br />
med CO2-kvoter vil ligge i Amsterdam.<br />
Vi har utviklet en lønnsom butikk i Europa, nå skal<br />
vi utvide til å bli en lønnsom butikk globalt.<br />
101 løsninger på bordet<br />
Besøker du <strong>Statkraft</strong> og Bellonas paviljong på Rådhuspladsen under<br />
København-konferansen, kommer du neppe til å kjede deg.<br />
Det mest spektakulære blir<br />
«101Solutions-bordet», der publikum ved<br />
hjelp av datateknologi får være med å påvirke<br />
klimafremtiden.<br />
– Her gjelder det å være smart og finne<br />
ut hvordan ulike sektorer kan spille bedre<br />
sammen for å få <strong>ned</strong> klimautslippene, forteller<br />
leder for Marketing, Grete Ingeborg Nykkelmo,<br />
og fortsetter: – Paviljongen blir et slags<br />
informasjonssenter der man kan lære mer om<br />
de 101 løsningene, og ikke minst møte representanter<br />
fra <strong>Statkraft</strong> og Bellona.<br />
I samme konsept utarbeides det eget<br />
magasin og webside. Magasinet vil bli distribuert<br />
i Norge gjennom blant annet REMA 1000.<br />
Det blir også sendt Aftenpostens Innsiktabonnenter<br />
og vil deles ut under konferansen<br />
i København. Markedsavdelingen forbereder<br />
dessuten en egen profilkampanje med fokus på<br />
<strong>Statkraft</strong>s mange fornybare alternativer.<br />
Journalister, næringsliv, byråkrater, ansatte<br />
og politikere vil også få sitt, gjennom et eget<br />
seminar på Hotel Admiral 14. desember. Her<br />
vil blant andre president Bjørn Stigson i World<br />
Business Council for Sustainable Development,<br />
NHO-sjef John G. Bernander og Bellonaleder<br />
Frederic Hauge holde foredrag. På Bella<br />
Center, der selve forhandlingene foregår, har<br />
Bellona et eget møtelokale som kan benyttes<br />
til ad hoc-møter med relevante aktører. I tillegg<br />
er en mer uformell møteplass i sentrum<br />
beregnet på blant annet media.<br />
– Siden <strong>Statkraft</strong> er størst i Europa innen<br />
fornybar energi, er det naturlig å være tungt<br />
til stede på København-konferansen. I tillegg<br />
til å presentere våre løsninger, er det en god<br />
mulighet til å treffe andre aktører, beslutningstagere<br />
og legge grunnlaget for samarbeid med<br />
nye partnere. Vi har rett og slett en flott mulighet<br />
til å markere oss, sier Nykkelmo.<br />
Av Helena Aina Zissis foto hans fredrik asbjørnsen<br />
26 statkraft<br />
people & power 27
teknologi & miljø<br />
Transporten av deler<br />
på opp til 45 meter<br />
vakte berettiget oppsikt<br />
på veien inn fra<br />
kysten.<br />
Vi har alle<br />
våre laster!<br />
89,7<br />
Slik frakter du en vindpark<br />
89,7 prosent av <strong>Statkraft</strong>s energiproduksjon<br />
skriver seg fra fornybare kilder.<br />
Enova tar bølgen<br />
for tidevann<br />
Enova har delt ut 23 millioner kroner<br />
til teknologiselskapet Hydra Tidal Energy<br />
Technology og arbeidet med å bygge en<br />
prototyp for et flytende tidevannskraftverk.<br />
– Støtten fra Enova gjør det mulig å<br />
ferdigstille prototypen Morild II, som vi nå<br />
håper å ha i vannet i løpet av neste sommer,<br />
sier Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør<br />
i <strong>Statkraft</strong> og styreleder i Hydra Tidal.<br />
– Grunnlaget for en ny stor industri i<br />
Norge kan nå vokse frem, og utvikles til<br />
en betydelig eksportindustri, sier gründer<br />
og administrerende direktør i Hydra Tidal,<br />
Svein D. Henriksen.<br />
Prototypen skal etter planen settes<br />
ut i Gimsøysundet i Lofoten og vil få en<br />
kapasitet på 1 MW fordelt på fire turbiner.<br />
Årlig kraftproduksjon er anslått til 1 GWh.<br />
<strong>Statkraft</strong> eier en minoritetspost i det Harstad-baserte<br />
selskapet Hydra Tidal Energy<br />
Technology AS, som siden 2002 har jobbet<br />
med å utvikle en flytende tidevannsturbin.<br />
Foto Aslak Øverås<br />
I disse dager er <strong>Statkraft</strong>s nye vindpark i Wales<br />
i ferd med å bli helt klar for prøvedrift. Går alt som<br />
det skal, vil parken åpne som planlagt i januar.<br />
Navnet på parken – som ligger på et høydedrag<br />
nord for byen Carmarthen et par mil inn i Wales – er<br />
etter konsultasjoner med innbyggerne forandret fra<br />
Blaengwen til Alltwalis Wind Farm.<br />
De høyeste turbinene er nå satt på plass, og rager<br />
110,5 meter over bakken. Transport og montering<br />
foregikk i august og september. De lengste delene var<br />
hele 45 meter lange, og krevde spesiell tilpasning av<br />
kjøreruten fra kysten og inn til vindparkområdet.<br />
Vindparken vil bestå av ti vindturbiner med en<br />
samlet kapasitet på 23 MW. Den årlig produksjonen<br />
er beregnet til 65 GWh, tilsvarende 16 000 britiske<br />
husholdningers strømforbruk.<br />
Følg for øvrig prosjektet i detalj her:<br />
www.alltwaliswindfarm.co.uk<br />
Rekordstort småkraftverk<br />
18. august åpnet Småkrafts til nå største kraftverk, Steinsvik<br />
kraftverk i Dalsfjorden i Volda. Kraftverket, som utnytter et fall på<br />
694 meter, vil i et normalår produsere om lag 38 GWh. Det tilsvarer<br />
forbruket til 2000 norske husstander.<br />
Prosjektet er av de mer spenstige kraftverkprosjekt som er bygget<br />
de senere år og byr på alt det som kan sette en utbygger på prøve:<br />
Vannveien går i rør, tunnel og sjakt opp til inntak og to dammer<br />
oppe på snaufjellet på mer enn 700 moh.<br />
– De naturgitte og klimatiske forholdene har vært krevende, og<br />
bygging av to store dammer på fjellet har vært basert på helikoptertransport,<br />
sier Rein Husebø i Småkraft.<br />
3,3<br />
<strong>Statkraft</strong>-eide<br />
Solkraft utvikler to<br />
solparker i Italia,<br />
hver på 3,3 MW.<br />
Kan få 30 GWh for «småpenger»<br />
<strong>Statkraft</strong> kan ved hjelp av relativt billige tiltak<br />
redusere forbruket i egne produksjonsanlegg<br />
med 30 GWh. Prosjektleder Leif Larsen<br />
mener <strong>Statkraft</strong> raskest mulig må iverksette<br />
nødvendige tiltak som gjør at potensialet kan<br />
bli tatt ut. <strong>Statkraft</strong> Energi har som mål at<br />
selskapet gjennom å effektivisere teknologier<br />
og prosesser skal redusere forbruket med 10<br />
prosent innen utgangen av 2010. Så langt er<br />
det blitt utarbeidet to ENØK-rapporter for vedlikeholdsgruppene<br />
Nore og Aura. Rapportene<br />
viser stort potensial for energieffektivisering:<br />
Hvis Nore og Aura er representative for alle<br />
anleggene, kan <strong>Statkraft</strong> med relativt små<br />
midler redusere forbruket med 30 GWh.<br />
Ifølge Leif Larsen vil de største gevinstene<br />
vinnes ved behovsstyring av lys, varme og ventilasjon.<br />
Tiltakene vil ha en <strong>ned</strong>betalingstid på<br />
kun få år. Kanskje ikke så rart da, at kraftverksjef<br />
på Aura, Arild Gjerdevik, er entusiastisk:<br />
– Billigere utbygging for å få 30 GWh i<br />
dette landet finnes ikke!<br />
Vil gjenvinne smelteverksvarme<br />
<strong>Statkraft</strong> og Elkem har inngått en samarbeidsavtale om bygging av<br />
et nytt energigjenvinningsanlegg ved smelteverket Elkem Thamshavn i<br />
Orkanger i Sør-Trøndelag. Anlegget vil gjenvinne varmen i prosessdampen<br />
fra smelteverket, og produsere 180 GWh elektrisk kraft per år.<br />
Prislappen for anlegget er beregnet til mer enn en halv milliard kroner.<br />
– Energigjenvinningsanlegget vil gjøre Elkem Thamshavn til et av<br />
verdens mest energieffektive silisiumverk, med en gjenvinningsgrad<br />
på ca 25 prosent, sier verksdirektør på Thamshavn, Alf Tore Haug.<br />
Partene gjennomførte i høst en hovedundersøkelse med sikte på endelig<br />
investeringsbeslutning. Anlegget planlegges ferdig høsten 2011.<br />
Enova har besluttet å støtte prosjektet med 90 millioner kroner.<br />
28 statkraft people & power 29
esøk<br />
innovasjonsagentene<br />
Vi spiser<br />
lunsj med:<br />
Innovasjonsagentene Anne Karin Oppheim (t.v.), Åse Roen,<br />
Michael Rapp og Anne Grete Hustad Pedersen har mye å le<br />
av og snakke om når de møtes over lunsjbordet.<br />
<strong>Statkraft</strong>s innovasjonsagenter<br />
ved hovedkontoret<br />
på Lilleaker.<br />
Innovasjonsagentene deltar i<br />
et utviklingsprogram som skal<br />
bidra til å øke innovasjonsevnen<br />
i <strong>Statkraft</strong>. Her utdannes<br />
innovasjonsagenter fra hele<br />
konsernet med mål om å skape<br />
en organisasjon som er i stand til,<br />
og mottakelig for, å innovere. En<br />
innovasjonsagent fungerer som<br />
en pådriver for nyskaping ute i<br />
organisasjonen, og har spesialkompetanse<br />
i innovasjonsfaget.<br />
Med rett<br />
til å innovere<br />
De kalles agenter, men jobben er ikke å kjølhale skurker mens de<br />
lirer av seg snertne kommentarer i James Bond-stil. Deres oppgave<br />
er noe så uskyldig som å skape innovasjon i konsernet.<br />
Tekst og foto Cato Gjertsen<br />
Årets kull av innovasjonsagenter<br />
har så<br />
vidt trådt inn rollene<br />
sine. I løpet av en lunsj<br />
på hovedkontoret på<br />
Lilleaker, viser det seg raskt at de<br />
fire som er samlet, er storfornøyde<br />
med hverdagen som agenter. Anne<br />
Karin Oppheim, Åse Roen, Michael<br />
Rapp og Anne Grete Hustad Pedersen<br />
arbeider til daglig i fire forskjellige<br />
avdelinger som henholdsvis<br />
innkjøper, miljørådgiver, produktutvikler<br />
og it-konsulent. Men to<br />
ganger i må<strong>ned</strong>en legger de det<br />
daglige arbeidet til side og får faglig<br />
påfyll som innovasjonsagenter.<br />
Stiller spørsmål<br />
– Kort fortalt har utviklingsprogrammet<br />
som mål at deltagerne skal<br />
bruke sin nyervervede kompetanse<br />
til å hjelpe kolleger og prosjekter.<br />
Det er nemlig ikke sånn at det er vi,<br />
agentene, som nødvendigvis skal<br />
finne morgendagens løsninger. Vi<br />
skal heller være de som kollegene<br />
kan spille ball med for å skape nye<br />
løsninger, sier Roen.<br />
– Når de hører ordet «innovasjon»,<br />
tenker mange på store teknologiske<br />
løsninger. Det er selvsagt viktig<br />
at vi som organisasjon er innovative<br />
på slike felt. Hvis det likevel skulle<br />
vært hele fokuset vårt, hadde det<br />
ikke vært mange i <strong>Statkraft</strong> som<br />
kunne ha vært innovative i det daglige.<br />
Vi bruker derfor lærdommen<br />
vi får som innovasjonsagenter til å<br />
tenke nytt innen fagområdene våre,<br />
sier Hustad Pedersen.<br />
Alle agentene kjører egne<br />
innovasjonsprosjekter så lenge<br />
programmet varer. Oppheim jobber<br />
for eksempel med et prosjekt om<br />
kontrakthåndtering i <strong>Statkraft</strong>.<br />
Som innovasjonsagent vil hun få<br />
kolleger til å stille nye spørsmål om<br />
hvordan kontraktene bør lagres, om<br />
samspillet mellom avdelingene er<br />
godt nok før undertegnelsen og om<br />
det er andre faktorer ved dagens<br />
system som kan forbedres.<br />
– Det er viktig å understreke at<br />
vi ikke skal drive med innovasjon<br />
for innovasjonens skyld. Spørsmålene<br />
vi stiller, har heller ikke til<br />
hensikt å skape konkurrerende<br />
prosjekt metoder. Mange prosesser<br />
fungerer utmerket, og det er ofte<br />
kun små detaljer som skal endres<br />
for at kvaliteten på sluttproduktet<br />
blir bedre, sier Oppheim.<br />
De fire forteller at de stort sett blir<br />
møtt med begeistring fra kolleger<br />
når de ikler seg agenthatten, og<br />
får folk til å stille spørsmål ved<br />
etablerte sannheter. Å ta imot nye<br />
forslag oppleves imidlertid ikke alltid<br />
som smertefritt. Derfor forsøker<br />
agentene å fokusere på konsekvensen<br />
som innovasjonen vil ha for<br />
Det er viktig å under streke at vi<br />
ikke skal drive med innovasjon for<br />
innovasjonens skyld.<br />
Anne Karin Oppheim<br />
sluttproduktet til kunden. Når det<br />
blir bedre, blir medarbeiderne også<br />
mer positivt innstilt til innovasjon.<br />
Kraft prøven …<br />
… er People & Powers uhøytidelige lunsjkonkurranse, der spørsmålet er<br />
hvilke enheter som har den største lungekapasiteten i <strong>Statkraft</strong>-systemet.<br />
Beste deltaker hvert år vil få en liten overraskelse i posten.<br />
Plassering:<br />
1) Produksjons avdelingen på Dalen i Telemark: 170 mA<br />
2) Kundesenteret i Trondheim Energi 155 mA<br />
3) Ledelsen i <strong>Statkraft</strong> Sverige: 135 mA<br />
4) <strong>Statkraft</strong>s innovasjons agenter ved hovedkontoret 50,5 mA<br />
Viktige egenskaper<br />
Foruten den varierte fagbakgrunnen<br />
til agentene, er også<br />
aldersspennet og den geografiske<br />
spredningen stor. Finnes det likevel<br />
noen fellesnevnere for hvilke mennesketyper<br />
agentene er?<br />
Rapp forteller at deltakerne blir<br />
med på kurset etter å ha blitt nominert<br />
av de respektive lederne sine.<br />
Han tror lederne har hatt forskjellige<br />
motiver for nominasjonene.<br />
– Noen trenger hjelp til å få et<br />
produkt ut til kunden på en bedre<br />
måte. Andre ønsker kanskje å gjøre<br />
om på enkelte interne prosesser.<br />
Det kreves forskjellige typer til å<br />
gjøre de forskjellige tingene. Men<br />
felles for oss alle er at vi er over<br />
gjennomsnittet utholdende. Vi<br />
synes det er spennende å tenke<br />
nytt, og vi mister ikke motet når ting<br />
går rett på trynet. Da er det bare<br />
å prøve på nytt på en annen måte.<br />
Igjen og, ofte, igjen, smiler Rapp.<br />
2008 var det første året <strong>Statkraft</strong><br />
utdannet innovasjonsagenter. Programmet<br />
varer i tolv må<strong>ned</strong>er, og i år<br />
er det til sammen tolv agenter som<br />
læres opp. Neste år er planen at programmet<br />
skal foregå på engelsk, slik<br />
at <strong>Statkraft</strong>s kontorer utenfor Norge<br />
også får muligheten til å delta.<br />
50,5mA<br />
For ordens skyld: Resultatet er<br />
oppgitt i milliampere, og det er høyeste<br />
avlesbare notering som teller.<br />
30<br />
statkraft<br />
people & power 31
hms<br />
sikkerhetsarbeid<br />
skadefrie<br />
walisere<br />
sikker suksess i 20 år<br />
Det er lenge siden sist en medarbeider eller entreprenør ved Rheidol vannkraftverk<br />
ble skadet så alvorlig at vedkommende ikke kunne begynne på<br />
neste skift. Årsaken er aktiv satsing på HMS.<br />
Av Cato Gjertsen foto Hans Fredrik Asbjørnsen<br />
K<br />
raftverksjef Henry Drake er<br />
rask til å understreke at til tross<br />
for den gode statistikken, er<br />
verken han eller kollegene HMSeksperter.<br />
Det har forekommet<br />
skader ved kraftstasjonen siden<br />
1989, men ingen så alvorlige at<br />
den skadede ikke har kunnet gå på neste planlagte<br />
skift, eller jobbe midlertidig i en annen stilling.<br />
Aldri utlært<br />
– Man kan aldri tillate seg å tro at man<br />
er utlært når det kommer til HMS. Hvis<br />
man først gjør det, øker automatisk<br />
risikoen for at det oppstår skader og<br />
uhell. I stedet må HMS være et stadig<br />
tilbakevendende tema som drøftes av<br />
alle medarbeiderne, sier Drake.<br />
I Rheidol er HMS det første temaet<br />
på agendaen på de må<strong>ned</strong>lige<br />
møtene der alle ansatte deltar. I<br />
fellesskap går medarbeiderne<br />
gjennom eventuelle innrapporterte<br />
tilfeller av ulykker<br />
og nestenulykker, og drøfter<br />
hvordan gjentagelser kan<br />
forhindres. I tillegg settes<br />
søkelyset på de aktuelle<br />
arbeidsrutinene, og hvordan<br />
faremomentene kan reduseres<br />
mest mulig.<br />
– Folk var kanskje ikke på<br />
jobb sist gang rutinene ble<br />
gjennomgått. Derfor er det<br />
Kraftverksjef<br />
Henry Drake.<br />
viktig å terpe på de samme forholdsreglene igjen<br />
og igjen. Det at vi har hatt over 20 år uten alvorlige<br />
ulykker spiller ingen rolle. Det er ulykkene<br />
som kan skje i dag og i morgen som er viktige,<br />
sier Drake.<br />
Ikke bjeff!<br />
I tillegg til å sørge for at det alltid er et aktuelt<br />
tema, tror Drake at måten kollegene snakker<br />
med hverandre om HMS på, har bidratt til fraværet<br />
av alvorlige skader.<br />
– Ingen liker å bli diktert noe som helst.<br />
Hvis man bjeffer ut irettesettelser til<br />
en kollega som jobber på en risikofylt<br />
måte, oppnår man sannsynligvis bare<br />
at vedkommende ikke tar budskapet til<br />
seg når hun eller han er alene. Risikoen<br />
øker også for at vedkommende ikke<br />
sier ifra neste gang det oppstår en<br />
farlig situasjon, der en annen<br />
kollega opptrer uforsvarlig,<br />
sier Drake.<br />
– Hvis man derimot sier ifra<br />
at du er bekymret for vedkommendes<br />
sikkerhet, øker<br />
sjansen for at personen<br />
lærer av korreksjonen. Da<br />
vil han eller hun også ha<br />
lettere for å si ifra til andre,<br />
hvis de ser en potensiell risiko.<br />
Ved å si ifra på en ålreit<br />
måte, oppnår man å skape<br />
en oppadgående og god spiral,<br />
understreker Drake.<br />
7405<br />
Tallet stod på skiltet ved inngangen til vannkraftverket<br />
i Rheidol i Wales 15. oktober, og har trolig<br />
vokst med like mange dager som har gått siden da.<br />
Tallet viser antall døgn siden sist en medarbeider<br />
eller entreprenør ikke kunne starte på vakten sin på<br />
grunn av en jobbrelatert skade.<br />
Henry Drake forteller at det var en debatt blant<br />
de ansatte om skiltet skulle settes opp eller ikke.<br />
Noen var bekymret for at skiltet kunne bidra til økt<br />
selvtilfredshet. I tillegg kunne det tenkes at enkelte<br />
ville kvie seg for å rapportere om ulykker, i frykt for<br />
å ødelegge statistikken.<br />
– Det utslagsgivende argumentet for å sette opp<br />
skiltet ble imidlertid at det minner både besøkende<br />
og <strong>Statkraft</strong>-ansatte om hvor alvorlig vi tar HMSarbeidet.<br />
Skiltet viser at det er viktig at vi bryr oss<br />
om kollegene våre, og ikke minst at vi aldri, aldri blir<br />
utlært innen helse, miljø og sikkerhet, sier Drake.<br />
Informasjonssjef Abigail<br />
Miles er en av mange ved<br />
Rheidol som er påpasselig<br />
med sikkerheten.<br />
Man kan aldri tillate seg<br />
å tro at man er utlært<br />
når det kommer til HMS.<br />
Henry Drake, kraftverksjef ved Rheidol<br />
32 statkraft people & power 33
stillingen<br />
arve tvede<br />
Arve Tvede, 64 år<br />
Født og oppvokst på Eydehavn ved Arendal.<br />
Jobber som miljørådgiver i <strong>Statkraft</strong>.<br />
Utdannet glasiolog ved Universitetet i Oslo.<br />
Tilleggsutdanning fra Universitetet i<br />
Ottawa, Canada.<br />
Bosatt i Asker utenfor Oslo.<br />
Gift, to sønner.<br />
Utenom jobb: Synger i Askerkoret (tenor) og<br />
er aktiv i <strong>Statkraft</strong>s revymiljø som administrator<br />
og skuespiller i årets oppsetning «Lhurium<br />
2020» på Christiania Teater i hovedstaden,<br />
med fremføring i slutten av november.<br />
Andre kilder: wikipedia.no<br />
Ismannen<br />
Han har vært oppå dem, under dem og kjempet seg<br />
frem over dem i 40 år. Ingen vet likevel bedre enn<br />
Arve Tvede at isbreer i bunn og grunn er … vann.<br />
TEKST BENTE BAKKEN FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN<br />
34 statkraft people & power 35
stillingen<br />
arve tvede<br />
Arve Tvede er miljørådgiver<br />
i <strong>Statkraft</strong> og jobber med<br />
spørsmål knyttet til vannkraft:<br />
Vannføring, isforhold og<br />
temperaturforhold.<br />
Jeg har hatt<br />
mange flotte<br />
naturopplevelser<br />
gjennom jobben.<br />
I<br />
pionértiden på 70- og 80-tallet, da<br />
<strong>Statkraft</strong> for alvor begynte å utnytte<br />
vannet under de norske isbreene, gikk<br />
Arve Tvede milevis på ski. Sammen<br />
med kolleger utforsket han de vide,<br />
hvite landskapene på Jostedalsbreen,<br />
Folgefonna og Svartisen. I tålmodig<br />
tempo manøvrerte de seg gjennom<br />
snø, is og vind for å kartlegge fremtidige<br />
kraftforsyninger.<br />
– Jeg har hatt mange flotte naturopplevelser<br />
gjennom jobben, nikker Arve.<br />
Mannen har ikke lagt arbeidsskiene helt på<br />
hylla, selv om han i dag sitter i et helikopter på<br />
vei til Svartisen ved Mo i Rana for å inspisere en<br />
værstasjon og et målepunkt.<br />
– Vi følger med på <strong>ned</strong>børsmengder og temperatursvingninger.<br />
Det påvirker hvor mye vann vi kan<br />
hente ut fra breene. Og i dag har <strong>Statkraft</strong> bedre<br />
råd enn før i tiden, forklarer han med et smil.<br />
Miljørådgiveren jobber med faglige innspill til<br />
nye og gamle konsesjoner, og er godt bevandret<br />
i EUs vanndirektiv, som setter rammer for en<br />
helhetlig vannforvaltning.<br />
Nok av utfordringer, med andre ord.<br />
Fyller Mjøsa en og en halv gang<br />
Men det hele startet faktisk i Frankrike.<br />
– Som student fant jeg raskt ut at jeg ville bli<br />
hydrolog med breer som spesialfelt – det vil si<br />
glasiolog. Da jeg tok eksamen i 1972, begynte<br />
<strong>Statkraft</strong>verkene, som den gang var en del av<br />
Norges vassdrags- og energiverk (NVE), å se på<br />
muligheten for å hente ut vann fra breer. Jeg ble<br />
sendt til Chamonix i Frankrike for å lære. Der lå<br />
de lengst fremme teknologisk sett, forteller Arve.<br />
Han tok med seg de nye metodene hjem til Folgefonna<br />
i Hardanger – vår tredje største isbre. I 1974<br />
ble de første kilowattimene produsert, men det<br />
var først i 1978 at alt vannet under Bondhusbreen<br />
ved Folgefonna ble funnet. Teknikken gikk ut på å<br />
smelte istunneler fra fjelltunnellen innunder breen.<br />
– Det var en spennende tid med mye nybrottsarbeid.<br />
Jeg var jo veldig ung, men fikk<br />
tillit og ansvar. <strong>Statkraft</strong> har alltid vært en god<br />
arbeidsgiver, sier Arve, som senere dro videre til<br />
Jostedalsbreen og Svartisen og enda mer kraft.<br />
Svartisen er et mektig skue der <strong>ned</strong>e under<br />
helikopteret. Nysnø dekker selve breen, som ble<br />
dannet for rundt 5000 år siden. Bredannelsen<br />
skjer langsomt: Snøen som danner tempererte<br />
På værstasjonen «Skjæret<br />
1362»: Arve sjekker <strong>ned</strong>børsmengder<br />
og temperaturer.<br />
Isbreer er plastiske, de beveger seg – nesten<br />
som en seigmann. Men blir hastigheten stor,<br />
kan de sprekke også, forteller Arve.<br />
isbreer omdannes fra nysnø til kompakt snø ved<br />
gjentatt smelting og frysing i løpet av den første<br />
sommeren. Under presset fra påfølgende års<br />
snø, omdannes den kompakte snøen til grove<br />
iskrystaller. Etter flere år øker presset ytterligere,<br />
slik at krystallene omdannes til kompakt bre-is.<br />
– Svartisen kan fylle Mjøsa en og en halv gang.<br />
Den består av cirka 70 kubikk-kilometer vann og<br />
er minst 400 meter dyp, forteller Arve, før han<br />
trekker Ulvang-lua lenger <strong>ned</strong> over ørene. Det<br />
er på tide å lande for å inspisere værstasjonen<br />
«Skjæret 1362», og der ute på breen er det<br />
minus 10 grader og 10 sekundmeters vind.<br />
Brevekst og smelting<br />
Værstasjonen samler data til prognoser om<br />
breens vekst og smelting, som igjen indikerer<br />
hvor mye kraft man kan regne med å ta ut.<br />
– Noen isbreer er avhengige av <strong>ned</strong>bør for å<br />
vokse, mens for andre er temperaturen det<br />
viktigste. Ofte ser vi begge typer innenfor én og<br />
samme bre, sier Arve. Han forklarer at deler av<br />
Svartisens brefront faktisk vokste i løpet av nittitallet<br />
på grunn av mye vinter<strong>ned</strong>bør, mens breen<br />
som helhet har vært i tilbakegang de siste årene.<br />
– Så det er ikke bare global oppvarming som<br />
gjør at breene smelter?<br />
– Jeg er helt på linje med forskere som bruker<br />
isbreer som klimaindikatorer, men det er også<br />
viktig å ta i betraktning at breer påvirkes av ulike<br />
faktorer, og at det finnes variasjon internt på<br />
mange av dem, påpeker Arve.<br />
Etter «Skjæret 1362» gjør helikopteret et stopp<br />
ved en annen målestasjon, før det setter kursen<br />
mot Engabreen, som er en av Svartisens tunger.<br />
Under det imponerende islaget, som beveger seg<br />
med opptil én meter i døgnet, ligger utrolig nok<br />
et brelaboratorium. Her kan forskere fra ulike<br />
En isbre er et sikkert tegn<br />
på mye <strong>ned</strong>bør, og det er<br />
noe vi liker i kraftbransjen.<br />
land komme inn under breen, som på dette stedet<br />
er cirka 200 meter tykk, og studere hvordan<br />
isen oppfører seg og hvordan breen sliper på<br />
fjellet under.<br />
Det blåser knapt ved Engabreen denne dagen,<br />
bare nok til at en stor havørn kan seile i sirkler<br />
der ute mot sjøen, hvor de sørlige spissene av<br />
Lofoten anes som disige felter i horisonten.<br />
Værfast på breen<br />
En gang ble Arve sittende værfast på Jostedalsbreen<br />
midtvinters. Det var derfor han insisterte<br />
på at også journalist og fotograf smurte med seg<br />
solid nistepakke før dagens utflukt.<br />
– Jeg ble satt av for å gjøre noen målinger, og så<br />
kunne ikke skiflyet hente meg igjen på grunn av<br />
dårlig vær. NVE hadde ei lita hytte i nærheten hvor<br />
jeg kunne ha ventet, men jeg gjorde en risikovurdering<br />
og valgte å ta skiene fatt.<br />
Det tok ham et halvt døgn å komme seg <strong>ned</strong> av<br />
breen – med hjelp fra fullmånen.<br />
– Det var før mobiltelefonens tid. Vi hadde ikke<br />
mange alternativer, minnes han.<br />
Arve Tvede har ikke bare satt spor etter seg på<br />
isbreene. Han finnes<br />
også i Lov om vassdrag<br />
og grunnvann<br />
(Vannressursloven) av<br />
2000.<br />
– Da loven skulle<br />
utarbeides og<br />
forslaget var ute på<br />
høring, foreslo jeg å inkludere elver under isbreer<br />
i lovens virkeområde. Ordene står der fortsatt:<br />
«Også under breer», forteller han.<br />
Fine minner<br />
Vi blir ikke sittende fast denne dagen på<br />
Svartisen. Helikopteret kommer flaprende etter<br />
planen, og tar oss med tilbake over breen til<br />
Røssvoll flyplass.<br />
Mot slutten av flyturen lener Arve seg frem og<br />
peker ut til høyre.<br />
– Der borte ligger gården hvor vi havnet på<br />
fest en gang på syttitallet etter at vi hadde vært<br />
på ski over breen. Vi ble traktert med både<br />
lokal mat og drikke, humrer han og ser tydelig<br />
for seg hvordan det var den kvelden, med prat,<br />
latter, skåling i blank hjemmebrent og allsang til<br />
Vømmøl Spellemannslag.<br />
36 statkraft people & power 37
personal<br />
En trivselsscore på 4,3 tyder på at <strong>Statkraft</strong>ansatte<br />
har det riktig bra på jobben. Her er<br />
det Wilhelm Rieken ved gasskraftverket<br />
i Emden som tar seg en humørfylt pause<br />
sammen med kollegene.<br />
En veldig god<br />
ole<br />
Det er deilig å være ansatt – i <strong>Statkraft</strong>!<br />
Resultatene fra årets OLE-undersøkelse gir<br />
rom for å vri litt på et gammelt slagord.<br />
Tekst Helena Aina Zissis Foto Erik Thallaug<br />
De aller fleste får<br />
nok utfordringer i<br />
jobben sin – det er bra.<br />
Beate Hamre Deck, HR-direktør<br />
Jeg vil oppfordre alle<br />
ledere til å jobbe grundig<br />
med resultatene, og involvere<br />
egne enheter i arbeidet.<br />
Beate Hamre Deck, HR-direktør<br />
Denne årlige undersøkelsen er<br />
nemlig en viktig indikator for<br />
tilstanden på en rekke områder<br />
i organisasjonen, områder som<br />
har betydning for vekst og produktivitet.<br />
Høstens utgave viser<br />
jevnt over solide resultater, og<br />
spesielt gledelig er den høye motivasjonen blant<br />
ansatte i <strong>Statkraft</strong>.<br />
Balanse i jobben. – En totalscore på 4,1 (se<br />
faktaboks) er meget tilfredsstillende, sier HRdirektør<br />
Beate Hamre Deck.<br />
– Det er spesielt hyggelig å merke seg at så<br />
mange ansatte opplever balanse mellom eget<br />
kompetansenivå og de utfordringene de får i jobben.<br />
De aller fleste får nok utfordringer – det er<br />
bra. I tillegg øker trivselfaktoren sammenlignet<br />
med fjoråret, sier hun. Trivselen er høyest blant<br />
selskapets ledere og kvinner.<br />
Samtidig viser resultatet at <strong>Statkraft</strong>-ansatte<br />
er meget stolte av arbeidsplassen sin. Hele ni av<br />
ti bekrefter at de ønsker å arbeide lenge i selskapet,<br />
og yter gjerne en ekstra innsats ved behov.<br />
– Svært positivt, men det er fortsatt forbedringspotensial,<br />
kanskje spesielt innenfor området<br />
informasjon mellom avdelinger og organisasjon,<br />
sier Hamre Deck.<br />
– Vi ser at flere enn tidligere opplever at vi har en<br />
kompleks organisasjonsform. Derfor jobber vi hele<br />
tiden med mulige forbedringer på dette området.<br />
Direkte inn i planene. Konsernledelsen benytter<br />
OLE-resultatene til å identifisere og følge opp<br />
viktige utviklingsområder for konsernet som<br />
helhet. Anbefalingen er at hver enhet/avdeling<br />
gjør tilsvarende for seg og sine. Hensikten er å<br />
bruke resultatene til kontinuerlig organisasjons-<br />
OLE-resultatene<br />
Resultatene fra undersøkelsen gir<br />
en verdi mellom 1 og 5, der 5 er<br />
best. Et snitt på 4,0 eller høyere<br />
regnes som et godt resultat (der<br />
tiltak eventuelt kan vurderes ut fra<br />
ambisjonsnivå). 3,3-3,9 er svakere<br />
enn ønskelig, og tiltak bør iverksettes,<br />
mens under 3,3 regnes som<br />
svakt og hastetiltak er nødvendig.<br />
<strong>Statkraft</strong> fikk en total score på 4,1,<br />
med følgende delresultater:<br />
og kulturutvikling for å sikre fremtidig vekst og<br />
lønnsomhet. Målingen inngår også i konsernmålekortet,<br />
og resultatene rapporteres til styret.<br />
– Resultatene er verdifulle både samlet og for<br />
hver enhet. Ved å flytte OLE til 4. kvartal, er det<br />
lettere å benytte den nyttige tilbakemeldingen<br />
direkte inn i planleggingen av kommende års<br />
utviklings- og forbedringsarbeid, både lokalt i<br />
den enkelte enhet og på konsernnivå, sier HRdirektør<br />
Beate Hamre Deck.<br />
For å avlese den historiske utviklingen på viktige<br />
områder som blant annet trivsel, effektivitet og<br />
lederadferd, var de aller fleste spørsmålene i undersøkelsen<br />
med fra tidligere. Nytt av året var imidlertid<br />
en egen modul for etikk og samfunnsansvar,<br />
et viktig tema i <strong>Statkraft</strong>s strategiske plattform.<br />
SN Power-debut. For første gang var også SN<br />
Power inkludert i undersøkelsen.<br />
– SN Power har aldri foretatt lignende undersøkelser.<br />
I et så geografisk spredt selskap, med<br />
ansatte fra mange kulturer, er det ikke like lett å<br />
gjennomføre målinger av denne typen. Jeg håper<br />
SN Power vil dra like mye nytte av resultatene<br />
som vi gjør i <strong>Statkraft</strong>, sier Hamre Deck.<br />
At <strong>Statkraft</strong> er i ferd med å internasjonaliseres, ser<br />
vi også på flere områder. Årets undersøkelse kunne<br />
besvares både på engelsk, tysk, svensk og norsk.<br />
Nå blir resultatrapportene klargjort og distribuert<br />
til linjen. Så er det ledernes ansvar å presentere<br />
og følge opp målingen i hver enhet. Det er<br />
utviklet en lederguide med konkrete anbefalinger<br />
til selve oppfølgingsprosessen.<br />
– Jeg vil oppfordre alle ledere til å jobbe grundig<br />
med resultatene, og involvere egne enheter i arbeidet<br />
med å forstå resultatene og utarbeide eventuelle<br />
forbedringstiltak. Vi i HR er klare til å bistå i<br />
dette arbeidet, avslutter Beate Hamre Deck.<br />
Organisasjon 4,0<br />
Effektiv organisering: 3,9<br />
Samspill: 4,1<br />
Informasjon: 3,9<br />
Ansatte 4,2<br />
Trivsel: 4,3<br />
Kompetanse: 4,1<br />
Endringsevne: 4,1<br />
Helse og sikkerhet: 4,3<br />
Ledelse 4,2<br />
Forretningsutvikling: 4,2<br />
Ledelse av mennesker: 4,3<br />
Styring: 4,0<br />
Resultatoppfølging: 4,2<br />
Strategi 4,0<br />
Strategisk retning: 4,2<br />
Målstyring: 4,0<br />
Verdier: 4,0<br />
Etikk og samfunnsansvar: 4,0<br />
Hvordan ser du på det å<br />
begynne i <strong>Statkraft</strong>?<br />
Henrik Sætness<br />
Business Development<br />
Manager<br />
– <strong>Statkraft</strong>s profil med ren<br />
energi er veldig attraktiv for<br />
meg. Når det i mitt fagfelt<br />
også er et sterkt miljø i europeisk<br />
sammenheng, er jeg veldig fornøyd med<br />
å ha begynt i <strong>Statkraft</strong>. Det har skjedd masse<br />
spennende siden jeg begynte, og jeg er sikker på<br />
at det kommer til å fortsette slik. Jeg trives veldig<br />
godt med mange dyktige og hyggelige kolleger.<br />
Lukas Gresnigt<br />
Head of Business development<br />
– Jeg har følt meg veldig<br />
velkommen i <strong>Statkraft</strong>. Den<br />
uformelle kulturen gjør det<br />
lett å føle seg hjemme. Jeg<br />
er imponert over den dype<br />
innsikten mine kolleger viser<br />
innen energi og ingeniørfag, og tror det vil være<br />
avgjørende for at <strong>Statkraft</strong> skal nå sitt mål om å<br />
forbli ledende innen fornybar energi i Europa.<br />
Laurent Drion<br />
Treasury Front Office<br />
Manager, <strong>Statkraft</strong> treasury<br />
Centre SA<br />
– Jeg er imponert over<br />
<strong>Statkraft</strong>s vilje til å være<br />
en nøkkelspiller i forhold<br />
til klimautfordringene og<br />
fokusere på løsninger. Energi<br />
er en fascinerende ny verden for meg, og jeg har<br />
lært om kommende prosjekter innen saltkraft, havenergi,<br />
sol- og vindkraft. Jeg er stolt over å være<br />
med på å starte opp Brüssel-kontoret.<br />
Daniela Sabine Brakstad<br />
Prosjektleder og Specialist<br />
staff – Aquaculture<br />
– Overgangen fra å være<br />
student til å begynne å<br />
jobbe i <strong>Statkraft</strong> har gått<br />
kjempebra. Jeg trives veldig<br />
godt på jobb med hyggelige<br />
kolleger og spennende nye arbeidsoppgaver. Både<br />
mangfoldet hos de ansatte og det at <strong>Statkraft</strong> tar<br />
ansvar for miljøet gjennom for eksempel å produsere<br />
villaksrogn og settefisk, synes jeg er viktig.<br />
<strong>Statkraft</strong> …<br />
<strong>Statkraft</strong> er størst i Europa innen fornybar energi.<br />
Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft,<br />
gasskraft og fjernvarme og er en betydelig<br />
aktør på de europeiske energibørsene. <strong>Statkraft</strong><br />
utvikler også marin energi, saltkraft, solkraft og<br />
andre nye energiløsninger. Gjennom eierskap i<br />
andre selskaper leveres strøm og varme til om lag<br />
600 000 kunder i Norge. Konsernet hadde i 2008<br />
en omsetning på 25 milliarder kroner. <strong>Statkraft</strong> har<br />
3200 medarbeidere i mer enn 20 land.<br />
38 statkraft people & power 39
historien<br />
Sto imot<br />
flom og<br />
kriger<br />
Kraftverket som tåler alt<br />
DÖRVERDEN: I 1887 begynte Ludwig Franzius med planleggingen av utgraving<br />
av elvebunnen i de <strong>ned</strong>re delene av elven Weser. Senere kom<br />
Leo Sympher til. Også han bidro i stor grad til byggingen av Kielkanalen<br />
og Eder-demningen.<br />
1. april 1905 ble det besluttet å sette i gang arbeidet med å bygge<br />
Mittellandkanal. I planleggingsfasen lette man etter et egnet sted å<br />
legge et vannkraftverk for å produsere strøm til pumpene som skulle<br />
utligne vanntapet i kanalen. Handelsstanden i Bremen ønsket at Weser<br />
skulle være farbar hele året, og storbøndene ville ved en heving av<br />
grunnvannsspeilet oppnå bedre vanning av den dyrkede marken. På<br />
grunn av massiv påvirkning fra disse gruppene falt valget på Dörverden.<br />
I 1914 produserte vannturbinene strøm for første gang. Siden har de<br />
fire turbinene levert i alt 1,8 millioner driftstimer, og to av generatorene<br />
er fortsatt de samme. Kraftverket har etter andre verdenskrig klart seg<br />
gjennom delvis alvorlige flommer og tilfeller av lavvann.<br />
Ingen kan si hva fremtiden bringer. Men stoltheten over alt som er<br />
oppnådd er like stor som den gang.