Nr. 3 - 2009 (Last ned) - Statkraft

tema
SN Power
Foto Aboitiz Equity Ventures
Jeg er blitt
imponert over
hvor verdsatt norsk
vannkraftekspertise
er rundt i verden.
Halvor Fossum Lauritzsen
Kommunikasjon
med landsbyene
innenfor nedbørfeltet
er sentralt. Alle skal se
nytteverdien av denne
utviklingen.
som vi aldri ville få igjen – det ga mening å
kjøpe opp fullt operasjonelle kraftverk også,
slik at vi kunne sikre en god, langsiktig drift.
Magat-kraftverket, et annet kraftverk som vi
kjøpte her i området, leverer 360 MW, og det
snakkes om en mulig utvidelse til 540 MW.
Å vite at vi har sikret god drift av et så stort
kraftverk over tid, er en hyggelig tanke.
Kaffe mot erosjon
Den mest opplagte gevinsten for befolkningen
i Benguet, er de økte skatteinntektene på
kommunalt og provinsielt nivå. I tillegg er kraftverkene
pålagt en spesiell skatt av filippinske
myndigheter, som er øremerket lokalsamfunnene.
SN Aboitiz Powers frivillige CSR Fund til
Ambuklao og Binga bidrar også med ni millioner
pesos årlig, en drøy million norske kroner.
– Et av kravene fra SN Aboitiz Power var at
minst 70 prosent av dem som jobbet med
oppgraderingen skulle ansettes lokalt. Det
er innfridd, forklarer Mike Hosillos, CSR-ansvarlig
i SN Aboitiz Power. – Kommunikasjon
med landsbyene innenfor nedbørsfeltet står
sentralt. Alle skal se nytteverdien av denne
utviklingen.
Et godt samarbeid sikrer både bedre drift
og lokal utvikling:
– Gjennom møter med lokalsamfunnene
fant vi ut at flere landsbyer ønsket å utvikle
former for landbruk som av ulike grunner
hadde blitt svekket i løpet av de siste tiårene,
og særlig kaffeproduksjon. Jord-erosjon er et
problem, og gjennom et samfunnsprosjekt i
Magat, har vi distribuert 50 000 kaffeplanter.
Det gir økte inntekter for samarbeidslandsbyene,
og binder i tillegg jordsmonnet.
SN Power har også flere lokale prosjekter i
gang, blant annet innen helse og utdanning
Leder i landsbyrådet,
Norberto Pacio.
Ringvirkninger og samarbeid
– Vi føler at noe er på gang, at kraftverkene har positive konsekvenser for området,
sier Norberto Pacio, leder for landsbyrådet i Tinongdan nær Binga. – At nye partnere
som SN Aboitiz Power dukker opp, gir større frihet til å velge vår egen utvikling.
Resirkulering. Bærekraftig utvikling handler
om mange små ting som virker sammen.
– Ta resirkuleringsprosjektene våre. Vi ønsket
å stanse forsøplingen av naturen i Tinongdan, og
med SN Aboitiz Powers bidrag kan vi gjennomføre
det. Folk i hele Tinongdan har fått opplæring
i resirkulering og retur.
SN Aboitiz Power har i Tinongdan også støttet
bygging av samfunnshuset, utbedring av klasserom
i landsbyens skole, samt støttet sportsundervisningen
på skolen. Kvinneforeningen og
foreningen for eldre har begge fått pengestøtte,
det samme har den nyinnkjøpte landsbyambulansen.
Men aller helst snakker landsbyleder
Pacio om det lokale kulturlivet:
– Vi har underskrevet «the ancestral domain
sustainable development protection plan»
sammen med SN Aboitiz Power. Den tradisjonelle
kulturen må vedlikeholdes, og nå holder vi
workshops og underviser folk i håndverksteknikker.
Barna våre lærer seg lokale danser, og en
gang i året har vi kulturfestival. Vi vil vokse, men
det er også viktig å tenke på hvordan vi vokser.
All vekst er ikke fremgang.
Ny do, nye muligheter. Konserndirektør Manny
Rubio er igjen på plass på barneskolen i Binga, der SN Aboitiz
Power hjelper med nye toaletter. Derfra drar han videre
til landsbyens ungdomsskole – som mangler et gjerde.
– Dette kraftverket skal generere
både strøm og profitt, sier Rubio.
– Men det finnes flere måter å måle
suksess på enn penger. Menneskene
rundt, som sørger for at
ting fungerer over tid, må føle
at de verdsettes. Når våre
ansatte kan bekrefte
at de er fornøyd,
både med jobben
og med
merverdien
SN Aboitiz
Power har
for samfunnet
deres,
da kan vi si
at vi er en
suksessrik
bedrift.
– Menneskene må
føle at de verdsettes,
sier konserndirektør
Manny Rubio.
Det er slik vi er vant til å
se ham, som reisende fra
katastrofe til katastrofe for
Røde Kors. Nå jobber Halvor
Fossum Lauritzsen med
samfunnsansvar i SN Power.
Reisende i samfunnsansvar
En av verdens mest erfarne nødhjelpsarbeidere er blitt sjef for miljø og samfunnsansvar i SN Power.
Tekst ove sveen Foto Allover
Da Halvor Fossum Lauritzsen jobbet
som internasjonal nødhjelpskoordinator
i Røde Kors, ble han regnet
som en av verdens mest erfarne
nødhjelpsarbeidere. Gjennom en
årrekke har han ledet noen av de
største hjelpeoperasjonene til Røde Kors i land
som Iran, Kongo, India, Indonesia og Pakistan. I
2005 ble han hentet til FNs nødhjelpsorganisasjon
for å bistå i arbeidet med å reformere FNs
humanitære arbeid. I fjor ble han headhuntet til
SN Power som Vice President Environmental and
Social Programs.
Før Lauritzsen takket ja til jobben saumfarte
han selskapet nøye, fra verdier, etikk og forretningsprinsipper
til hvem som eier det og hvem
som finansierer utbyggingene.
– Selskapets mål om å være spydspiss innen
fornybar energi utenfor Europa, fokuset på etikk
og langsiktige eiere, tiltalte meg. Vannkraft er
et helt nytt område for min del, og jeg ble også
imponert over hvor verdsatt norsk vannkraftekspertise
er rundt om i verden. Det står det stor
respekt av, sier Lauritzsen.
Som tidligere sjef for det internasjonale
Røde Kors' store nødhjelpsoperasjoner, ofte i
konfliktfylte områder, har han en helt annen type
ekspertise. Den har han god nytte av som CSRdirektør
for SN Power.
– Ved store humanitære operasjoner er det
særlig viktig å kunne lese det politiske bildet i
landene man opererer i. Det er en forutsetning
for å kunne etablere gode og stabile samarbeidsforhold.
Med prosjekter i flere land, som har
både stor fattigdom og politisk ustabilitet, står
SN Power overfor mange av de samme utfordringene,
sier Fossum Lauritzsen.
I tillegg til forholdet til nasjonale og regionale
myndigheter, har SN Power et tett samarbeid med
lokale leverandører, underleverandører og eiere.
– Vi setter som krav at selskapene vi samarbeider
med følger samme retningslinjer som oss når
det gjelder menneskerettigheter, antikorrupsjon,
miljø og behandling av arbeidstakere. Men vi må
også ta hensyn til at det er kulturforskjeller. Målet
er å finne en felles plattform vi kan arbeide
ut fra, uten at det går ut over våre standarder,
forteller Lauritzsen.
At ikke all vannkraftutbygging skjer uten
protester fra lokalbefolkningen har Lauritzsen
respekt for.
– Vi må ta lokale hensyn, men det ikke er noen
tvil om at utbygging av vannkraft har en stor
posi tiv miljøeffekt. Siden 1960-tallet er antallet
store naturkatastrofer tredoblet, og hvert år rammes
en syvdel av verdens befolkning av katastrofer.
Det er liten tvil om at økningen er menneskeskapt.
Da er det et viktig bidrag at flest mulig av
de nye kraftverkene, som uansett vil bli bygget,
kan levere fornybar energi, sier Lauritzsen.
24 statkraft people & power 25