Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt - Udir.no

Skoleeier, skoleleder og
skoleansattes
ansvar for et godt skolemiljø
- opplæringsloven kapittel 9a
Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
1

Formålsbestemmelsen- § 1-1
• Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen - skolen har
hovedansvaret for opplæringen
– Men: skolen spiller en viktig rolle for elevenes danning/sosialisering
• Formålsbestemmelsen angir:
– skolens verdigrunnlag og hva som skal være opplæringens bidrag til
individets utvikling og samfunnet
– hva samfunnet vil med skolen som viktig samfunnsinstitusjon, og hva
samfunnet vil at barn og unge skal erfare på veien mot voksenlivet
• Formålsbestemmelsen er retningsgivende for hvordan de øvrige
bestemmelsene i oppl. og forskrifter gitt med hjemmel i
opplæringsloven skal forstås
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet konkretiserer formålet
– Generell del må tolkes i lys av den nye formålsbestemmelsen
• Formålsbestemmelsen må tas med i arbeidet med et godt
skolemiljø og i utarbeidelse av ordensreglement

§ 1-1
• Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing
med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og
lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
• Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og
humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik,
tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i
ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
• Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga
av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale
kulturtradisjon.
• Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for
den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling
og vitskapleg tenkjemåte.

Forts.
• Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik
og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å
kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei
skal få utfalde skaparglede, engasjement og
utforskartrong.
• Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og
handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar
og rett til medverknad.
• Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og
lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei
utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle
former for diskriminering skal motarbeidast.

Kapittel 9a
5

Oversikt over rettigheter/plikter i
kapittel 9a
• Alle elever har rett til et godt psykososiale miljø som
fremmer helse, trivsel og læring, jf. § 9a-1
• Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt
for krenkende ord og handlinger, jf. § 9a-3 (2)
• Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak
knyttet til det psykososiale miljøet, jf. § 9a-3 (3).
• Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet .
Krav til internkontroll, jf. § 9a-4.
• Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf.§§ 9a-
5 og 9a-6
• Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf. § 13-10 (2)
6

Om kapittel 9a
• Formålet med kapittel 9a
• § 9a-1 er den overordnende normen
– Øvrige bestemmelser må ses i lys av § 9a-1
• Elevens rett innebærer plikter for
skoleeier/skolen
• Skolens arbeid skal være generelt
forebyggende og individuelt handlende
• Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra
kravene i kap. 9a.
• Når gjelder kapittel 9a?
7

I. elevens individuelle rett
”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande
skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt
miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”
8

Begrepsavklaring psykososialt miljø
• Psykososialt miljø defineres i Udir-2-2010 som
”de mellommenneskelige forholdene på skolen, det
sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet
opplever dette. Det psykososiale miljøet handler
også om elevenes opplevelse av
læringssituasjonen”.
• Bestemmes av samhandlingen og
kommunikasjonen på skolen.
• Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing
9

• Dekker ikke kvaliteten på opplæringen
og lærerens pedagogiske opplegg
– Men hva når:
• læreren i undervisningen kommer med
rasistiske utsagn, nedsettende kommentarer,
diskriminerer elever?
• læremidlene som brukes i opplæringen
oppleves som krenkende?
• bråk og uro på grunn av manglende
klasseledelse?
10

Individuell rett basert på subjektiv
opplevelse
• Vurderingstemaet: hvordan opplever eleven
miljøet?
– Ikke koblet mot en gjennomsnittlig elev eller
observasjoner/målinger
• To elever i en klasse kan ha ulik oppfatning
av et utsagn
– Alder, forutsetninger, oppdragelse, tidligere
erfaringer
– Konsekvenser av dette for skolens arbeid?
11

Fremmer helse, trivsel og læring
• Det psykososiale miljøet er knyttet til virkningen det har
på elevens helse, trivsel og læring
– Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av
noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og
psykiske helse
– Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt
sted å være
– Læring: gode læringsbetingelser
• Men: retten går lenger: ”fremje”
– Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning på elevens
helse, trivsel og læring
• Hvor går grensen?
• Suppleres med § 9a-3 (1): sosial tilhørighet og
trygghet
12

Retten skal oppfylles uavhengig
av økonomi
– Individuelle rettigheter går alltid foran
skoleeiers økonomi når det skal vurderes
hvilke tiltak som må settes inn for at
elevens rett skal oppfylles
– Hva om skolen har andre tiltak de mener er
mer egnede enn de foreldrene/eleven
krever?
– Forholdsmessighet

Når foreligger et lovbrudd etter
9a-1?
• Har eleven et godt psykososialt miljø som
fremmer helse, trivsel og læring
• ja – nei?
– Dette temaet skal trekkes inn i vurderingen
også i §§ 9a-3 og 9a-4.
• Forholdsmessighet mellom lovbrudd og tiltak
14

Virkemidler
• Arbeidet med elevens psykososiale miljø må ses i
sammenheng med skolens øvrige arbeid
• Vurdering i orden og oppførsel
– §§ 3-2 (4) og 3-5 : sosialisering, skape et godt psykososialt
miljø og gi informasjon om elevens (orden og) oppførsel
• Ordensreglementet
– I forarbeidende til kap. 9a er det understreket av OR er et av
de viktigste redskapene for å oppfylle elevens rett
– OR må være klart, tydelig og elevene må vite hva som er
akseptabel atferd og ikke, samt konsekvensene av
reglementsbrudd
– Et redskap som brukes i for liten grad i dette arbeidet – et
redskap for mer enn avstraffelse!
• Sosialpedagogisk rådgivning
15

II. Individrettet arbeid
Skolens handlingsplikt
Elevens/foreldrenes henstillingsrett
16

Skolens handlingsplikt
§ 9a-3 (2)
17

§ 9a-3 (2)
”Dersom nokon som er tilsett ved skolen,
får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir
utsett for krenkjande ord eller handlingar som
mobbing, diskriminering, vald eller rasisme,
skal vedkommande snarast undersøkje saka
og varsle skoleleiinga, og dersom det er
nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.”
18

Når inntrer plikten?
• ”Kunnskap om”
– Den ansatte vet faktisk at eleven er utsatt for
krenkende ord og handlinger
– Kunnskap oppnås på mange måter
• ”Mistanke om”
– Den ansatte får ”en følelse/antagelse” om at en
elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger
• Hvordan? Ytre tegn etc
• Dersom man er i tvil SKAL det undersøkes.
– Må avgjøre hvordan undersøkelsen kan gjøres
19

Nærmere om handlingsplikten
• Innholdet i handlingsplikten
– Undersøke
– Varsle
– Gripe inn
• Hvem omfattes?
– Alle ansatte
• Undervisningspersonale, rektor, assistenter,
kontorpersonale, miljøarbeider,
spesialpedagoger etc.
– Kontaktlærers særlige ansvar
• § 8-2 - sosialpedagogiske gjøremål
– Hva med innleid personale?
20

Skolens saksbehandling dersom
krenkende atferd oppdages
• Etter at den ansatte har undersøkt saken,
varslet og evt grepet direkte inn – hva da?
– Skolens plikt er ikke oppfylt selv om annet ledd
ikke regulerer det videre arbeidet.
• § 9a-1 – vil ofte være behov for å iverksette ytterligere
tiltak for å oppfylle elevens rett
• Må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er
egnede tiltak og hvem disse skal innrettes mot
– Videre saksgang?
21

Elevens/foreldrenes
henstillingsrett
(Skolens vedtaksplikt)
§ 9a-3 (3)
22

§ 9a-3 (3)
”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som
vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot
krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald
eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle
saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til
saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i
forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”
23

Det er elevens subjektive
opplevelse av om retten etter
§ 9a-1 oppfylles som
utløser henstilingsretten etter
§ 9a-3 (3)

Faser
• Fase 1:Henstilling om tiltak
• Fase 2: Skolen plikter å fatte
enkeltvedtak
• Fase 3: Eventuell klage
• Fase 4: Fylkesmannen behandler
klagen
• Fase 5: Gjennomføring og evaluering
25

Fase 1: Henstilling om tiltak
• Hvem kan henstille (be)?
– Tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og
foreldrene
– Tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid
forstand også medelever og råd/utvalg
• Krav til henstillingen?
– Ingen formkrav i § 9a-3 (3)
– Tilstrekkelig å be om muntlig
• Men: skolen bør veilede slik at henstillingen gir skolen
mest mulig informasjon
– Dersom dette ikke gjøres vil dette være en del av
skolens utredning av saken, jf. fvl. § 17
– Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling:
må dette avklares
• Terskelen for at noe er en henstilling er lav
26

Hvem rettes henstillingen til?
– Skal normalt rettes til skolen ved rektor,
men ikke noe krav.
– Kan også rettes til faglærer eller
kontaktlærer etc
• Viktig med rutiner som er innarbeidet
– Dersom henstillingen rettes til noen andre
enn rektor må den viderebringes
• Hvorfor? Vedtaksmyndighet
• Rektor er ansvarlig
27

Hva kan henstillingen gjelde?
• Kan gjelde alle sider av det psykososiale
miljøet.
– Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd
– Både generelle og mer konkrete forhold
• Kan gjelder:
– Skolens systemrettede arbeid
– Gruppers psykososiale miljø
– Enkeltelevers psykososiale miljø
• Ikke:
– Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget
• Men hvor trekkes grensen?
28

Fase 2: Skolen plikter å fatte
enkeltvedtak
• Ved henstillinger etter § 9a-3 (3) SKAL skolen
fatte enkeltvedtak
– Uavhengig av hvor stort eller lite bruddet på elevens rett
etter § 9a-1 er
– Konsekvens: løsning på laveste nivå uten vedtak ved
henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3)
– Dersom skolen er i tvil?
• Utredningsplikten
• Handlingsplikten
• Hvem skal treffe vedtak?
• Hovedregel: rektor eller rektors stedfortreder
29

Krav til skolens saksbehandling
• Saksbehandlingstid
– ”snarest mogleg”
• Skjønnsmessig, hvor alvorlighetsgraden trekkes inn
• Men: ”mindre” alvorlige tilfeller kan ikke treneres.
• Skolens utredningsplikt
– Om utredning som trekker uuuuuuut.
• I samsvar med forvaltningsloven
– Krav til skriftlighet
– Krav til begrunnelse
• Faktum, rettsregler og hovedhensyn i vurderingen
• Er retten oppfylt? Hvilke tiltak?
– Underretning
• Enkeltvedtaket skal være individualisert
30

Vedtakets innhold
• Skolen må i vedtaket ta stilling til:
– Er retten etter § 9a-1 oppfylt?
– Hvis retten ikke er oppfylt; hvilke tiltak skal iverksettes?
• Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken
• Må være egnede
• Forholdsmessighet
• Innenfor rammene til opplæringsloven og annet
regelverk (obs! legalitetsprinsippet)
• Er det særskilte formkrav knyttet til tiltaket? Krav om
enkeltvedtak?
• Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1
• Må vurdere tiltak foreslått av eleven/foreldrene
• Innholdet i vedtaket må ikke gå på tvers av andre
elevers rettigheter
– Hvem er vedtaket rettet mot? Flere?

Fase 3: eventuell klage
• Hva kan det klages på?
– Vedtakets innhold
• Avslag
• Ikke tilfreds med tiltakene
– Skolen fatter ikke vedtaket innen rimelig tid
• Tar ikke henstillingen på alvor
• Lang saksbehandlingstid
– Skolens manglende oppfyllelse av vedtaket
– Andre saksbehandlingsfeil

III Systematisk
skolemiljøarbeid
33

§ 9-4 Systematisk arbeid for å
fremje helsa, miljøet og tryggleiken
til elevane (internkontroll)
Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og
systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og
tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald
av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har
ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette.
Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det
psykososiale miljøet.
34

Nærmere om § 9a-4
• § 9a-4 pålegger skolen å jobbe systematisk
for å fremme elevens helse, miljø og
sikkerhet
• En nødvendig forutsetning for det
systemrettede arbeidet er at skolen har
konkretisert kravene i kap. 9a.
• Skolen skal jobbe aktivt, systematisk og
kontinuerlig
• Er en mobbeplan tilstrekkelig?
35

Kravet til internkontroll:
• Internkontroll innebærer at skolen selv må føre
kontroll med om kravene i kap. 9a er oppfylt.
• Innebærer:
– Må ha omsatt kravene i kap. 9a til konkrete mål for
skolemiljøet og skolemiljøarbeidet
– Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene
og forebygge problemer
– Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den
enkelte elevs opplevelse av det herunder
• ha rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de
dukker opp og kontrollere at rutinene blir fulgt.
– Skoleledelsen er ansvarlig for den daglige
oppfølgingen
36

Krav til dokumentasjon av
internkontrollen
• Må kunne dokumentere at de har et systematisk
skolemiljøarbeid /internkontroll
• Avgjørende: er skolemiljøarbeidet egnet til å nå
sitt mål, dvs. å sikre elevens rett etter § 9a-1
• Det viktigste er at den viser:
– hva som skal gjøres,
– hvordan det skal gjøres,
– hvem som skal gjøre de,
– når det skal gjøres
– hva som faktisk blir gjort.
37

Mer om psykososialt miljø
• Se rundskriv Udir-2-2010
38