Evaluering av praktisk-pedagogisk utdanning - Universitetet i Agder

Evaluering av praktisk-pedagogisk utdanning
(PPU) ved Universitetet i Agder
Rapport fra et utvalg oppnevnt av styret for Avdeling for
lærerutdanning
Universitetet i Agder
21. desember 2010

1. Innledning ......................................................................................................................... 3
1.1. Bakgrunn .................................................................................................................... 3
1.2. Mandat........................................................................................................................ 3
1.3. Sammensetning .......................................................................................................... 4
2. Oppsummering av utvalgets anbefalinger ..................................................................... 5
3. Opptakskrav ..................................................................................................................... 7
3.1. Faglig bakgrunn.......................................................................................................... 7
3.2. Rangering og kvotering.............................................................................................. 8
3.3. Formalisert samarbeid ................................................................................................ 9
4. Forskningsbasert utdanning.......................................................................................... 10
5. Praksis ............................................................................................................................. 13
5.1. Skoleeiers og skoleleders rolle................................................................................. 13
5.2. Praksis for heltidsstudenter ...................................................................................... 14
5.3. Praksis for deltidsstudenter ...................................................................................... 14
5.3.1. Første studieår .................................................................................................. 15
5.3.2. Andre studieår .................................................................................................. 15
5.3.3. Praksis på egen skole også i andre studieår...................................................... 15
5.4. Internasjonal praksis................................................................................................. 17
5.5. FoU og praksis ......................................................................................................... 17
6. Innhold og vurderingsformer i emnene ....................................................................... 19
7. Masterutdanning med integrert PPU........................................................................... 22
2

1. Innledning
1.1. Bakgrunn
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Agder er et profesjonsstudium som
primært kvalifiserer til undervisningsarbeid i ungdomsskole og videregående opplæring.
Utdanningen bygger på Rammeplan for PPU, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2003.
PPU har lokalt opptak, og tar hvert år opp 130 studenter, 70 på heltid over ett år og 60 på
deltid over to år. Alle studentene har praksis knyttet til det/de skolefag som de har fag-
/yrkesdidaktikk i.
Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) tok i 2009 initiativ til en nasjonal konferanse om
kvalitetssikring av PPU. Rapporten fra denne konferansen Kvalitet i PPU 1 , angir noen av
hovedutfordringene for praktisk-pedagogisk utdanning, og har derfor vært anvendt som
utgangspunkt for deler av vår egen evaluering.
Spørsmålet om en intern evaluering av PPU ved UiA ble første gang behandlet i Forum for
lærerutdanning i møtet 25. februar 2010 (F-sak 35/10). Forum besluttet å sette ned et utvalg
for å evaluere studiet ved universitetet. Forum drøftet videre saken i sitt møte 18. mars 2010
(F-sak 41/10) og ba studieleder Hilde Witsø og leder av Forum Anne Ask om å utarbeide et
forslag til mandat og sammensetning av utvalget. Mandat og sammensetning ble drøftet i
møtet 29.april 2010 (F-sak 47/10).
Forum for lærerutdanning oversendte deretter forslaget til mandat for utvalget til behandling i
Styret for Avdeling for lærerutdanning.
1.2. Mandat
Som oppfølging av saken, oppnevnte styret for Avdeling for lærerutdanning i juni 2010
(AS-sak 30/10) et utvalg med følgende mandat:
Avdelingsstyret vedtar å nedsette et utvalg som skal evaluere praktisk pedagogisk
utdanning (PPU) ved Universitetet i Agder. Utvalget skal ha 1 representant fra
fylkeskommunen i Aust-Agder og 1 representant fra fylkeskommunen i Vest-Agder.
Både utdanningsavdelingen og skolene skal være representert. Det skal også være
1 Hestbek (2010): Kvalitet i PPU, Utfordringer og mulige tiltak, Trondheim: NTNU.
3

1 representant fra Fakultet for realfag og teknologi, 2 representanter fra Fakultet for
humaniora og pedagogikk og 2 studentrepresentanter, 1 fra yrkesfag og 1 fra allmenne
fag. Studieleder og praksisleder for PPU skal være med i utvalget. Utvalget velger en
leder for arbeidet. Avdeling for lærerutdanning har sekretariatsansvar for utvalget.
Utvalgets mandat er å evaluere PPU ved Universitetet i Agder med tanke på
forbedringer av studiet. Utvalget skal blant annet vurdere områder som
opptakskrav, innhold og vurderingsformer i emnene og gjennomføring av
praksis. Utvalget skal vurdere organiseringen av studiet og ulike
masterutdanninger med integrert PPU.
Utvalget skal som en del av evalueringsarbeidet, innhente erfaringer fra andre
institusjoner som gir PPU.
Faglærerne som underviser i PPU utgjør referansegruppe for utvalget.
Utvalget leverer sin innstilling til avdelingsstyret innen 31. desember 2010.
1.3. Sammensetning
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Hilde Witsø, studieleder (valgt som leder av utvalget i første utvalgsmøte)
Per Arne Birkeland, Fakultet for teknologi og realfag
Unni Ljosdal, student PPU-allmennfag
Bjørg Irene Janse, Fakultet for humaniora og pedagogikk
Torstein Wille, Fakultet for humaniora og pedagogikk
Åse Lill Kimestad, Vågsbygd videregående skole
Halvard Berg, Utdanningsavdelingen i Aust-Agder fylkeskommune
Natalia Frestad, Avdeling for lærerutdanning
Inger Helen Lindseth, student PPU-yrkesfag
Seniorrådgiver Arne Breistein har vært utvalgets sekretær.
Utvalget har hatt fire møter i perioden 2. september til 6. desember 2010. I tillegg ble det
arrangert et åpent møte om PPU i Forum for lærerutdanning 29.september 2010.
4

2. Oppsummering av utvalgets anbefalinger
Utvalget har vurdert de områdene som mandatet spesifiserer og har følgende anbefalinger på
disse områdene:
Opptak
Det anbefales at dagens opptakskrav fortsetter, og i tillegg at
• Nasjonalt Råd for lærerutdanning bidrar til nasjonal standard når det gjelder hvilke fag
som kan godkjennes som undervisningsfag
• søkere skal dokumentere 60 studiepoeng fag, og at eventuelle ”fagdidaktikkpoeng” ikke
skal regnes som en del av undervisningsfaget
• det blir et sterkere fokus på veiledning til elever og studenter som ønsker å bli lærere, slik
at de velger å studere mer enn ett skolefag
• ordningen med kvotering fortsetter – og at samarbeidet mellom UiA og skoleeier
formaliseres ved faste møter hver vår der opptak og kvotering diskuteres
PPU som forskningsbasert utdanning
Det anbefales at universitetet
• legger til rette for at det er fast vitenskapelig ansatte med profesjonskompetanse som
underviser i PPU
• prioriterer en forskning som er profesjonsrelevant og praksisnær gjennom
kompetansetilførsel og ressurstildeling til faglærere i PPU
• at det legges til rette for et samarbeid mellom fakulteter, institutter og skoleeiere som gjør
det mulig å gjennomføre FOU-prosjekter som del av avsluttende eksamen i pedagogikk og
et fagdidaktikkemne
Praksis
Det anbefales at
• ordningen med breddepraksis og dybdepraksis videreføres
• samarbeidet mellom skoleeiere og UiA om praksisopplæringen formaliseres ennå
tydeligere enn i dag
• ordningen med ”kollegabasert praksis” fortsetter
• det legges til rette for praksis om høsten for alle deltidsstudentene i første studieår
• det legges til rette for praksis om høsten for deltidsstudentene med yrkesfaglig bakgrunn
også i andre studieår
5

• studenter som er ansatt i skolen, kan få tilbud om praksis på egen skole med egne elever.
Slik praksis utgjør 9 uker, mens de resterende 3 uker av praksisperioden skal være på en
annen skole.
• internasjonal praksis i Kambodsja og St.Petersburg fortsetter
Innhold og vurderingsformer i emnene
Det anbefales at
• det settes fokus på at undervisning i alle emner skal være FoU-basert
• Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) skal være et grunnlag for innholdet i
emnene
• digital kompetanse innføres som det 7. kompetanseområdet i PPU
• begrunnelsen for obligatorisk oppmøte til undervisningen framgår av PPUs generelle
orientering til studentene
• sluttvurderingen for heltidsstudentene inneholder en FoU-basert prosjektoppgave med
et fagdidaktikkemne og pedagogikk
• deltidsstudentene gjennomfører en FoU-basert prosjektoppgave i pedagogikk i første
studieår, og at yrkesfaglærerstudentene gjennomfører en FoU-basert prosjektoppgave
som sluttvurdering.
• samarbeidet mellom faglærere i ulike didaktikkemner og pedagogikk formaliseres slik
at man kan gjennomføre en FoU-basert sluttvurdering
Masterutdanning med integrert PPU
Det anbefales at Universitetet i Agder tilbyr PPU som et 6. år etter en ordinær
5-årig master.
6

3. Opptakskrav
Nasjonale opptakskrav til PPU framgår av Rammeplan for PPU av 2003:
Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på en av følgende typer utdanningsbakgrunn:
• fullført allmennfaglig universitets- eller høgskoleutdanning av minimum tre års
omfang. Den enkelte institusjon fastsetter krav til fordypning i enkeltfag.
• fullført tre-årig profesjonsrettet universitets- eller høgskoleutdanning og minimum to
års yrkespraksis
• fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå,
generell studiekompetanse, yrkesteoretisk utdanning og minimum to års yrkespraksis.
Utdanningsinstitusjonen vurderer eventuelle søknader på grunnlag av realkompetanse.
Ved Universitetet i Agder tas studentene på PPU opp etter opptakskriterier vedtatt av
Studieutvalget. Det framgår av disse at:
Søkere må oppfylle minimumskrav for opptak som framgår av Rammeplan for
praktisk-pedagogisk utdanning. Søkere til praktisk-pedagogisk utdanning for
allmennfaglærere må ha minst ett relevant undervisningsfag på minst 60 studiepoeng.
Søkere med yrkesfaglig bakgrunn må ha yrkesteoretisk utdanning av minst to års
omfang utover videregående opplæring. Krav til omfang av yrkesteoretisk utdanning
kan fravikes dersom søkeren er tilsatt på vilkår i videregående skole og det
dokumenteres at søkerens utdanning er eller vil bli godkjent av arbeidsgiver som
grunnlag for fast tilsetting.
3.1. Faglig bakgrunn
Det er ulik praksis på utdanningsinstitusjonene når det gjelder praktiseringen av kravet om at
søkerne må ha minst ett relevant undervisningsfag på minst 60 studiepoeng. Noen høgskoler
gir opptak til studenter som har et undervisningsfag på 60 studiepoeng inklusiv fagdidaktikk.
UiA har heller ikke vært konsekvente på dette og gitt studenter opptak på grunnlag av 60
studiepoeng inklusiv fagdidaktikk.
Utvalget har diskutert denne saken og mener at UiA må kreve at søkere skal
dokumentere 60 studiepoeng fag, og at eventuelle ”fagdidaktikk-poeng” ikke skal regnes
som en del av undervisningsfaget.
Utvalget har drøftet de utfordringene som knytter seg til spørsmålet om hva som er ”relevante
studiepoeng i et undervisningsfag”. Det kan være et problem å avgjøre den enkelte søkers
faglige bakgrunn fordi det ikke er oppdaterte nasjonale føringer på hva som kreves av faglig
7

kompetanse til ulike skolefag i videregående opplæring. Utvalget vil anbefale at Nasjonalt
råd for lærerutdanning bringer denne saken inn for departementet slik at kravet til
hvilke fag som kan godkjennes som undervisningsfag blir entydige.
Utvalget har også diskutert om UiA bør kreve mer enn rammeplanens minstekrav for opptak.
Noen institusjoner krever minimum 2 relevante undervisningsfag, og enkelte krever også 90
studiepoeng i ett av undervisningsfagene. Skolene ansetter ikke folk med bare ett
undervisningsfag. De ønsker seg også søkere med større fordypning enn 60studiepoeng. Dette
kan tale for å skjerpe opptakskravene. Kan man tenke seg å differensiere på fag slik man
innen noen fag krever større fordypning enn 60 studiepoeng, for eksempel innenfor norsk,
matematikk og engelsk, med tanke på undervisning i videregående opplæring?
Utvalget vil anbefale at UiA fortsetter dagens ordning slik at kravet for opptak til PPU
for allmennfaglærere fortsatt blir minimum ett relevant undervisningsfag. Når det
gjelder kravet til fordypning, går utvalget inn for å beholde dagens krav på 60
studiepoeng.
Utvalget vil understreke behovet for å stimulere elever og studenter som ønsker å bli lærere til
å studere mer enn ett skolefag før de tar PPU, slik at de har realistiske muligheter for å få jobb
i skolen etter endt utdanning. En slik forsterket oppmerksomhet omkring informasjon og
veiledning til elever og studenter er en oppgave som universitetet og skolene bør samarbeide
om. Rådgivere i skolen og karrieresenteret ved UiA kan være sentrale aktører i et slikt
samarbeid.
3.2. Rangering og kvotering
Når det gjelder rangering av søkere og bruk av kvoter innefor ulike søkergrupper, sier
opptakskriteriene følgende om dette:
§ 2 Rangering av søkere med allmennfaglig bakgrunn
Søkere rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge:
1. Fullført grad fra universitet eller høgskole hvor høyere grad går foran lavere grad.
2. Søkere med 2 eller flere undervisningsfag på 60 studiepoeng eller mer, der UiA
tilbyr fagdidaktikk, rangeres foran søkere med ett undervisningsfag.
3. Totalt antall studiepoeng inkl. eksamener i søknadssemesteret der sensur ikke har
falt ved opptak. Bestått eksamen må da dokumenteres innen fastsatt frist.
8

§ 3 Rangering av søkere med yrkesfaglig bakgrunn
Søkerne rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge:
1. Søkere med dokumentert tilsetting på vilkår i videregående skole i henhold til
bestemmelser om dette i opplæringsloven.
2. Søkere med 4 års yrkespraksis eller mer.
3. Antall studiepoeng ut over de som evt. inngår i søkerens opptaksgrunnlag, inkl.
eksamener i søknadssemesteret der sensur ikke har falt ved opptak. Bestått eksamen
må da dokumenteres innen fastsatt frist.
§ 4 Kvoter
Universitetsdirektøren kan fastsette kvoter innenfor ulike søkergrupper både med
yrkesfaglig bakgrunn og med allmennfaglig bakgrunn, basert bl.a. på skoleverkets
behov for kompetanse.
Utvalget har drøftet reglene for rangering. For søkere med yrkesfaglig bakgrunn gir disse
fortrinn for søkere med dokumentert tilsetting på vilkår. I noen tilfeller skjer dette på
bekostning av søkere som er bedre kvalifisert. Er dette en riktig måte å gjøre det på?
Utvalget mener at hensynet til skoleverkets behov for relevant kompetanse må tillegges stor
vekt og anbefaler derfor at dagens ordning med fortrinn for søkere med dokumentert
tilsetting på vilkår opprettholdes.
Den samme begrunnelsen gjør at utvalget også går inn for å beholde bestemmelsen om
muligheten for å fastsette kvoter slik den er formulert i §4.
3.3. Formalisert samarbeid
Videre understreker utvalget at universitetet og skoleeier også i framtiden må ha et tett
samarbeid og en felles forståelse både av hvilket faglig grunnlag som kreves for undervisning
i skolene og om rangering og kvotering av søkerne til PPU. Utvalget anbefaler at
samarbeidet mellom UiA og skoleeier formaliseres ved faste møter hver vår der opptak
og kvotering drøftes.
9

4. Forskningsbasert utdanning
Universitets og høgskolerådet (UHR) leverte i 2010 en rapport 2 utarbeidet av en
arbeidsgruppe som fikk som mandat å konkretisere formålet til Lov om universiteter og
høgskoler fra 2005. I formålet fremgår det at all høyere utdanning skal baseres på det fremste
i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Arbeidsgruppa som
har levert rapporten mener at siden UH-sektoren er så sammensatt og utdanningene skal
ivareta ulike mål, så bør institusjonene og utdanningene selv definere ambisjonsnivået for
egen virksomhet. Det redegjøres for to tilnærminger som kan være nyttige for den praktiske
oppfølgingen og for å forstå sammenhengen mellom utdanning og forskning. Hva er en FoUbasert
utdanning? I rapporten hevdes det at det går et skille mellom forskningens innhold og
resultater på den ene siden og forskningsprosess og metode på den andre siden. Et annet skille
går mellom undervisning der studentene involveres som aktive deltakere og lærersentrert
undervisning der studentene i hovedsak er passive mottakere. Det er med utgangspunkt i disse
to dimensjonene at det kan gjøres et skille mellom fire typer forskningsbasert undervisning.
Forfatterne skiller mellom følgende fire typer forskningsbasert undervisning:
1. Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert
2. Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig
tenkemåte
3. Undervisning der studenten aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold
4. Undervisning der studenten inngår i ”undersøkende” læreprosesser
Det hevdes i rapporten at de to første formene kan realiseres innenfor den tradisjonelle
forelesningsformen. Den tredje formen forutsetter gruppebaserte undervisningsformer, mens
den siste formen innebærer at studentene involveres i forskning og forskningslignende
prosesser
Forskerforbundets Hovedstyre har vedtatt følgende definisjon av forskningsbasert
undervisning:
”..Forskningsbasert undervisning foregår når vitenskapelig ansatte underviser innen
sitt forskningsområde eller tilgrensende fagfelt, og når deres forskerkompetanse,
forskererfaring og forskerinnsikt betyr noe for undervisningen. Forskningsbasert
undervisning kan være formidling av etablert kunnskap, av ny anerkjent kunnskap
2 Healey & Jenkins (2009), Smeby (2007): Utdanning+FoU=Sant, UHR-rapport (2010)
10

eller av forskningsresultater som nettopp er blitt kjent. Begrepene omfatter også
veiledning innen den ansattes fag.”
Utvalget vil støtte seg både til UH-rapportens redegjørelse for hva en FoU-basert utdanning er
og Forskerforbundets definisjon av forskningsbasert undervisning..
Det er et problem at mange av PPUs faglærere ikke er fast ansatte, men er dyktige pedagoger
og fagdidaktikere som blir hentet inn som timelærere og midlertidige ansatte. De andre
institusjonene (NTNU, UiS og HiT) som vi har sammenlignet oss med, har en bedre situasjon
på dette området. Ved NTNU er 90 % fast ansatte, På HiT er de aller fleste fast ansatte. Ved
UiS er alle fagpedagogene fast ansatte , mens mange av fag-/ og yrkesdidaktikerne er
midlertidig ansatte.
Avdeling for lærerutdanning nedsatte i 2009 en arbeidsgruppe med oppgave å fremme FoU i
videregående opplæring. Det har vært gjennomført kurs og samlinger med representanter fra
videregående opplæring i begge Agder fylkene og vitenskapelig ansatte på UiA. Målet med
samlingene har vært å fremme en profesjonsrelevant og praksisnær FoU. Dette er et arbeid
som skal fortsette.
Gjennomføring og utvikling av en FoU basert PPU er for øvrig overlatt til det enkelte institutt,
det enkelte emne og den enkelte faglærer. PPU har ikke et system for FoU basert
undervisning der studentene er involvert. Ved NTNU/PLU (Program for lærerutdanning)
innførte man studieåret 2006/2007 obligatorisk FoU arbeid for alle NTNUs lærerstudenter.
Institusjonens erfaring så langt tyder på at studentene i større grad anvender teori som
referanseramme for praksis, og at de gjennom sine prosjektarbeider lærer å utnytte hverandres
faglige kompetanse. I rapporten Kvalitet i PPU – Utfordringer og mulige tiltak (Hestbek
2010) er et av forslagene til tiltak å innføre obligatorisk FoU-prosjekt for lærerstudenter som
kobler teori og praksis.
Det er på denne bakgrunn at utvalget vil anbefale følgende:
1. at UiA legger til rette for at det er fast vitenskapelig ansatte med
profesjonskompetanse som underviser i PPU
2. at UiA prioriterer en forskning som er profesjonsrelevant og praksisnær
gjennom kompetansetilførsel og ressurstildeling til faglærere i PPU
11

3. at det legges til rette for et samarbeid mellom fakulteter, institutter og skoleeiere
som gjør det mulig å gjennomføre FOU-prosjekter som del av avsluttende
eksamen i pedagogikk og et fagdidaktikkemne.
12

5. Praksis
Det er inngått partneravtaler mellom skoleeiere og Universitetet i Agder for perioden
2009-2012. Det gjøres partneravtaler og praksisavtaler med den enkelte skole hvert studieår. I
studieåret 2009/2010 hadde PPU praksisavtaler med 25 videregående skoler og 8
ungdomskoler.
Breddepraksis omfatter en arbeidsinnsats tilsvarende seks uker og legges til første semester
for heltidsstudenter og i andre semester for deltidsstudenter. Breddepraksisopplæringen er
knyttet til pedagogikkdelen av studiet. Studenter som har fag som er undervisningsfag både i
grunnskolen og i videregående skole, skal ha praksisopplæring i grunnskolen. Studenter som
har fag som er undervisningsfag i videregående skole, skal ha praksisopplæring i
videregående skole. Studenten må oppnå karakteren bestått i praksis for å kunne melde seg til
eksamen i pedagogikk. Det er utarbeidet retningslinjer for hvilke rutiner som gjelder hvis det
er fare for at studenten ikke kan bestå praksisperioden.
Dybdepraksis omfatter en arbeidsinnsats tilsvarende seks uker og legges til andre semester
for heltidsstudenter og fjerde semester for deltidsstudenter. Dybdepraksisopplæringen er
knyttet til fag-/og yrkesdidaktikkdelen av studiet. Alle studenter som har fag som kvalifiserer
til arbeid i videregående skole, skal ha dybdepraksisopplæring i videregående skole.
Studenten må oppnå karakteren bestått i praksis for å kunne melde seg til eksamen i fag-
/yrkesdidaktikk. Det er også for denne praksisperioden retningslinjer og prosedyrer for hva
som skal gjøres hvis det oppstår fare for at studenten ikke kan bestå praksisperioden.
UiA har en ordning med særkostnad for praksis. Dette er med på å sikre gode forutsigbare
former for praksis. Utvalget vil anbefale at denne ordningen videreføres.
5.1. Skoleeiers og skoleleders rolle
Det er behov for tydelighet i forhold til hva som forventes av en rektor i forbindelse med
gjennomføring av praksis. For eksempel bør det være tydelig hvilke møter rektor er forpliktet
til å gjennomføre. I tillegg bør det formidles hva som er pedagogisk grunnlag for
virksomheten og hvordan dette er relatert til Kunnskapsløftet.
Skoleledelsen bør møte PPU studentene minst tre ganger i løpet av tiden de er på skolen.
Emnene for møtene kan være:
1. Hva er kommunens/fylkeskommunens overordnede mål for skolen? Hvordan følger skolen
opp disse målene?
2. Hva er skolens prioriteringer/satsingsområde?
3. Hvordan arbeider rådgiverne - bl.a. med karriereplan?
13

4. Hvordan er sammenhengen mellom skoleforskning og skolens praksis?
Rektors bidrag bør supplere det som gis i teoriundervisningen og av øvingslæreren. Rådgiver
bør også ha et møte med studentene, særlig med tanke på karriereveiledning. Dette kan også
gi et godt grunnlag for studentenes FOU-arbeid.
Skoleeier har ansvar for at det finnes tilstrekkelig kompetanse ved skolene til at skolene kan
utføre sitt oppdrag. Dette gjelder også oppdraget som praksisskole. Dette krever en dialog
mellom skoleeier og skoleledere, blant annet om handlingsplan for kompetanseutvikling.
Utvalget anbefaler at samarbeidet mellom skoleeiere og UiA om praksisopplæringen
formaliseres ennå tydeligere enn i dag.
5.2. Praksis for heltidsstudenter
Heltidsstudentene har praksis høst og vår. Hele Agder er praksisfelt. Ordningen med praksis på
ungdomstrinnet hver høst og i videregående skole i januar og februar fungerer godt, men dette må ikke
være til hinder for å gjøre eventuelle forsøk med å endre på rekkefølgen slik at studentene kan ha
praksis i videregående før de har praksis i ungdomsskolen. Det må også være åpning for ulike
ordninger med observasjonspraksis og andre samarbeidsformer mellom UiA og skolene. Et eksempel
på dette er en samarbeidsavtale som avdelingsleder og faglærere i samfunnsfag, religion og historie på
en videregående skole i Kristiansand og faglærere i samfunnsfagsdidaktikk, religion og historie
didaktikk ved UiA har utarbeidet. I dette samarbeidet kan studentene møte til timer på skolen for å
observere undervisning knyttet til tema i didaktikk. Dette samarbeidet bør overføres og videreutvikles
til andre fag og didaktikkemner.
5.3. Praksis for deltidsstudenter
Deltidsstudenter som arbeider som lærer i skolen har siden 1996 hatt tilbud om praksis på
egen skole med egne elever i første studieår. Studentgrupper (ca. 5 personer) gjør avtale om et
forpliktende samarbeid med besøk, veiledning og vurdering av hverandres undervisning.
Denne ordningen kalles for ”kollegabasert praksis”. Det er utarbeidet retningslinjer for hva
samarbeidet innebærer og hvem som har ansvar for hva. Avdeling for lærerutdanning
engasjerer en ekstern øvingslærer/ gruppeveileder som har ansvar for å gi praksisoppfølging,
veiledning og vurdering til hver enkelt student i gruppa og til gruppa som helhet.
Utvalget vil anbefale at ordningen med ”kollegabasert praksis” fortsetter.
14

5.3.1. Første studieår
Deltidsstudentene har praksis både i første og andre studieår. Tida studentene bruker til
praksis pr. uke, skal tilsvare en lærers arbeidsuke (40 t). Av dette skal tid til individuell
undervisning omfatte minst 10 timer pr. uke i praksisperioden. Hovedregelen er at studenten i
tillegg får 3-4 timer veiledning per uke.
Antallet studenter med arbeid i skolen øker år for år. Disse studentene kan begynne med
kollegabasert praksis allerede i september/oktober. Studentene får dermed god anledning til å
knytte sine praksiserfaringer til pedagogisk teori og visa versa. Studenter som ikke har arbeid
i skolen får praksis først i andre semester og mister muligheten til å prøve ut sine pedagogiske
kunnskaper i praksis. Institutt for pedagogikk ønsker at denne ordningen skal endres slik at
alle studenter får praksis i første semester.
Utvalget anbefaler at det legges til rette for praksis om høsten for alle deltidsstudentene i
første studieår.
5.3.2. Andre studieår
Deltidsstudenter med allmenne fag skal som nå følge heltidsstudentene i ulike
fagdidaktikkgrupper. Disse gruppene kan ikke ha praksis på et annet tidspunkt enn i januar og
februar fordi heltidsstudentene har sin breddepraksis med vekt på praktisk pedagogikk i
oktober og november.
Deltidsstudenter med yrkesfaglig bakgrunn, er alle i samme yrkesdidaktikkgruppe. Mange av
studentene i denne gruppa har under dagens prøveordning praksisoppfølging tidlig på høsten
fordi de har praksis på egen skole med egne elever. Det er viktig at hele yrkesdidaktikkgruppa
kan dra nytte av hverandres kompetanse ved at den delen av studentgruppa som ikke har
arbeid i skolen også får praksis om høsten (tredje semester). Det er uheldig å måtte vente helt
til midt i januar for å få prøve sin yrkesdidaktiske kompetanse i praksis.
Utvalget anbefaler at det legges til rette for praksis om høsten for deltidsstudentene med
yrkesfaglig bakgrunn også i andre studieår.
5.3.3. Praksis på egen skole også i andre studieår
Studenter med arbeid i skolen, har i andre studieår hatt veiledet praksis på en annen skole. Det
har fra flere hold, både fra UiAs fagmiljø, skoleeier, skoleledelse, øvingslærere og studenter,
vært ytret ønske om en endring av denne praksisordningen. Det har vært argumentert for at
studenter med arbeid i skolen kan ha en kvalitativt like god praksisperiode med egne elever på
egen skole som å ha praksis på en annen skole. Studieåret 2009/2010 ble det derfor
gjennomført et forsøk med praksis med egne elever for studenter med arbeid i videregående
15

skole. Forsøket ble evaluert og rapportert våren 2010. Tilbakemeldingene er altoverveiende
positive både når det gjelder praktisk gjennomføring og didaktisk utbytte. For å sikre en
upartisk vurdering av studenten, så var det avtalt på forhånd at både øvingslærer (intern eller
ekstern) og PPU faglærer underskrev på vurderingsskjemaet til studenten. Likeså at veileder
på skolen ikke skulle være en kollega, men en leder med personalansvar. Alle som deltok i
forsøket ble spurt om spørsmål vedrørende habilitet, og deltakerne mente gjennomgående at
dette ikke var problematisk, men noen trakk fram at det er viktig å være bevisst på å løse
spørsmål om habilitet. Noen mente at en måte å løse eventuelle habilitetskonflikter ved en
varig ordning kunne være at det alltid brukes ekstern veileder/faglærer eller at skolens
veileder har en ekstern veileder å støtte seg til. Det ble også poengtert at UiAs faglærer sin
underskrift på vurderingsrapporten er betydningsfull.
Styret for Avdeling for lærerutdanning fattet følgende vedtak, AS-sak 31/10 i juni 2010:
Avdelingsstyret åpner for å forlenge prøveordningen med praksis på egen skole med
egne elever for studieåret 2010-11. Tilbudet gjelder studenter som er fast ansatt i
videregående skole, og det er et vilkår at de fullfører PPU innenfor en fastsatt tid.
Avdelingsstyret setter som betingelse at ordningen i løpet av perioden vurderes ut fra
kvalitet og læringsutbytte. Universitetets rolle i organisering og gjennomføring må
styrkes.
Både Høgskolen i Telemark (HiT), NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS) gir
deltidsstudenter med arbeid i skolen, anledning til å gjennomføre deler av praksis på egen
arbeidsplass. HiT har som UiA 12 uker med praksis fordelt på to år. Studentene får tilbud om
praksis på egen arbeidsplass i 9 uker og tilbud om praksis på en annen skole i 3 uker. UiS har
også 12 uker med praksis fordelt på to år. Studenten må ha praksis på en annen skole i første
studieår og kan ha praksis på egen skole med egne elever i andre studieår. NTNU tilbyr sine
deltidsstudenter med arbeid i skolen det meste av praksisopplæringen på egen skole med egne
elever. Det er NTNU som oppnevner veileder som kan være kollega på egen arbeidsplass. Det
er NTNU/PLU(program for lærerutdanning) som har det fulle ansvaret for vurderingen av
studenten. Praksisopplæringen på NTNU har et omfang på 100 veiledede timer. På UiA er
omfanget 120 timer. Praksis for deltidsstudenter på NTNU/PLU med arbeid i skolen foregår
på denne måten: Studenten har egen praksis med rapportering til PLU etter et fast system i 40
timer. Minimum 20 veiledede timer skal være i et annet skoleslag enn egen skole. En student
som er ansatt på ungdomstrinnet i grunnskolen må således ha praksis i videregående skole og
omvendt. Studenter med yrkesfaglig bakgrunn må ha praksis på en annen videregående skole
16

som har det samme yrkesfagtilbudet. Det tas hensyn til problemer vedrørende geografi og
andre spørsmål. De resterende 40 timene kan studenten ha i egen klasse med egen veileder i
alle 40 timene.
UiAs rolle i organisering og gjennomføring styrkes ved at tilbudet gis i samarbeid med
skolens ledelse og studentens veileder engasjeres av Avdeling for lærerutdanning, slik at UiA
har det fulle og hele vurderingsansvaret. Faglærer i yrkesdidaktikk skal delta i
praksisoppfølging, veiledning og vurdering minst to ganger og skrive under på studentens
vurderingsrapport sammen med veileder.
Utvalget vil anbefale at studenter som er ansatt i skolen, kan få tilbud om praksis på
egen skole med egne elever. Slik praksis utgjør 9 uker, mens de resterende 3 uker av
praksisperioden skal være på en annen skole.
5.4. Internasjonal praksis
Avdeling for lærerutdanning har hatt praksisavtaler med Provincial Teacher Training College
(PTTC) i Siem Reap Kambodsja (http://www.pttcsrp.com) siden 2008. Studentene får
veiledning og vurdering av norsk øvingslærer i samarbeid med lærere på skolen.
I tillegg har avdelingen gjort avtaler med det norske instituttet på Universitetet i St.Petersburg
og den videregående skolen, Gymnasium 157 om praksisopplæring i andre praksisperiode for
studenter med faglig bakgrunn passende for skolen.
Utvalget vil anbefale denne form for internasjonal praksis.
5.5. FoU og praksis
Det gjøres forskning knyttet til både ungdomsskolen og videregående opplæring på UiA.
Matematikkdidaktikkmiljøet utmerker seg særlig i denne sammenheng gjennom flere
masteroppgaver og doktorgradsstudier knyttet til skolen. Fra Avdeling for lærerutdanning sin
side, så har det blitt satt et særlig fokus på forskning på videregående opplæring. Et eksempel
på dette kan være at i 2009 så var skoleiere og lærerutdannere både fra UiA og videregående
skoler samlet til en ukes forskningsseminar på UiAs studiesenter Metochi i Hellas. Hensikten
med seminaret var å jobbe fram relevante problemstillinger og skape bedre rom for
samhandling mellom de ulike partene. Arbeidet som ble satt i gang i 2009 fortsetter. Det er en
egen arbeidsgruppe som viderefører det påbegynte arbeidet.
17

Styret for UiA deler ut strategiske midler til lærerutdanningsrelevant og praksisnær forskning.
Pr i dag bevilges det kr 500 000,- som Avdeling for lærerutdanning forvalter. Det er en
forutsetning for tildeling av midler at prosjekter som det søkes midler til er PPU-relevant og
praksisnære.
Utvalget mener at FoU i PPU må være et satsingsområde og at det må bevilges nok
midler til at dette kan gjennomføres.
18

6. Innhold og vurderingsformer i emnene
Innhold og vurderingsformer i PPU er beskrevet i Studiehåndbok og i Samlet Plan for PPU
som blir revidert hvert studieår. Utvalget finner liten grunn til å gå inn på innholdet i hvert
enkelt emne, men heller understreke følgende områder:
• FoU-basert undervisning i alle emner
• Kunnskapsløftet skal være et grunnlag for innholdet i emnene.
• Digital kompetanse som det 7. kompetanseområdet i PPU
• Obligatorisk undervisning i hvert emne
• Sluttvurdering: FoU-basert prosjektoppgave med årlig tema – med et
fagdidaktikkemne og pedagogikk for heltidsstudenter. FoU-basert prosjektoppgave
med årlig tema i pedagogikk og i yrkesdidaktikk for deltidsstudentene.
• Samarbeidet mellom faglærere i ulike didaktikkemner og pedagogikk må formaliseres
for å kunne gjennomføre en FoU-basert sluttvurdering
FoU-basert undervisning i alle emner. Det vises til kapittel 3 i rapporten der FoU i PPU er
behandlet.
Kunnskapsløftet skal være et grunnlag for innholdet i emnene. PPU skal være en
lærerutdanning som både er forskningsbasert, praksisrettet og profesjonsrettet. Dagens
læreplanverk i skolen, Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) må derfor være et
grunnlag for innholdet i emnene.
Digital kompetanse som det 7. kompetanseområdet i PPU. Etter endt utdanning skal PPUstudentene
ved UiA ha oppnådd kompetanse innenfor seks områder. Disse områdene er:
Faglig kompetanse, didaktisk, sosial, yrkesetisk og ledelseskompetanse og i tillegg endringsog
utviklingskompetanse. Rammeplan for lærerutdanningene (2003) har krav om digital
kompetanse som en del av det læringsutbytte studentene skal ha oppnådd ved fullført
utdanning. I tillegg er digital kompetanse gjort til en grunnleggende ferdighet i norsk skole.
Forventningene til PPU studentene er også betydelig skjerpet ved at digitale verktøy de siste
årene har blitt en selvfølgelig del av læringsarbeidet for elever både i grunnskolen og
videregående opplæring. Denne utviklingen gjør at studentene forventes å ha nødvendig
19

digital kompetanse både for å gjennomføre praksisperiodene, men mest av alt for å være i
stand til å arbeide med digitale verktøy i sitt framtidige arbeid med elever i skolen.
For å sikre at studentene får denne digitale kompetansen, så er det behov for en gjennomgang
av studie-, praksis- og emnebeskrivelser med tanke på innarbeiding av digitale
kompetansemål. I Samlet plan og Studiehåndbok for PPU 2011 – 2012 (2013) skal digital
kompetanse bli innarbeidet som et eget kompetanseområde (nr 7) under læringsutbytte i
studiebeskrivelsen. I tillegg vil dette kompetanseområdet bli innarbeidet i alle
praksisbeskrivelsene. ( Se nærmere beskrivelse av digital kompetanse i vedlegg c )
Utvalget vil anbefale at digital kompetanse skal være en del av læringsutbyttet i alle
emner i PPU.
Obligatorisk undervisning i hvert emne. Utfordringer vedrørende obligatoriske arbeidskrav
og frammøte til undervisningen har vært drøftet i en årrekke i PPUs fagmiljø.
Generelt baseres PPU, som andre studier ved universitetet, på at studenten selv tar ansvar for
eget læringsarbeid. Dette omfatter også at studenten disponerer sin egen arbeidstid. PPU er en
profesjonsutdanning som kvalifiserer for læreryrket. Det er nødvendig at studenten blir seg
bevisst sin yrkesrolle som lærer, der læreryrket er en profesjon og der lagarbeid får en stadig
større plass. Likeså er det slik at studentens egen innsats har betydning ikke bare for egen
læring, men også for medstudenters og kollegers faglige utvikling og yrkesutøvelse. På denne
bakgrunn, er det ønskelig at undervisningen i PPU er obligatorisk.
Det er i Samlet Plan (og i Studiehåndbok), det vil si i det enkelte emne i PPU det framgår at
undervisningen er obligatorisk. Obligatorisk undervisning innebærer 80% frammøteplikt, og
den enkelte må selv holde oversikt over sitt fravær. Det er faglærer som skal informeres om
nødvendig fravær som vanligvis er egen sykdom, små barns sykdom, henting og bringing i
barnehage/SFO, trafikkork og andre uforutsette ting som kan oppstå i et studieår.
Hvis en student står i fare for å få for mye fravær til å kunne melde seg til eksamen, og ber
faglærer om anledning til å dokumentere på annen måte enn tilstedværelse at hun/han har
oppnådd kompetansen i de gitte tema, så vil faglærer legge til rette for dette.
I de tilfeller der undervisningen kun inneholder rene forelesninger, og der studenten like
gjerne kan tilegne seg denne kunnskapen på egen hånd, skal undervisningen ikke være
obligatorisk.
20

Det framgår av Samlet Plan og Studiehåndbok at det er 100 % framøte i praksis. Dette er
begrunnet i emnebeskrivelsene til de ulike praksisperiodene.
Utvalget vil anbefale at begrunnelsen for obligatorisk oppmøte og deltakelse i
undervisningen framgår av PPUs generelle orientering til studentene.
Sluttvurdering: FoU-basert prosjektoppgave med årlig tema – med et fagdidaktikkemne
og pedagogikk for heltidsstudenter. I kapitlet om en FoU- basert PPU ( kap side ) ble det
argumentert for at studentene må få ta del i ”undersøkende” læreprosesser. Rapporten Kvalitet
i PPU – utfordringer og mulige tiltak (Hestbek 2010) er et resultat av nasjonalt Råd for
lærerutdannings (NRLU) initiativ til en nasjonal konferanse i 2009 om kvalitetssikring av
PPU. I rapporten blir det foreslått som et av flere forbedringstiltak ”innføre obligatorisk FoUprosjekt
for lærerstudenter som kobler teori og praksis”. Det er enkelte emner i didaktikk på
UiA som har praktisert denne formen for undervisning og eksamen/sluttvurdering. Men det er
ikke gjort systematisk, og ikke sett i sammenheng med eller i samarbeid med pedagogikk og
praksis.
Utvalget vil anbefale en sluttvurdering som innebærer at studentene planlegger,
gjennomfører og får vurdert en FoU-basert prosjektoppgave med årlig felles tema der
det inngår et fagdidaktikkemne og pedagogikk. Dette gjelder for heltidsstudentene.
Studentene velger selv hvilket fagdidaktikkemne som skal inngå i FoU- oppgaven, og har en
annen sluttvurdering i sitt andre fagdidaktikkemne.
Det anbefales at deltidsstudentene gjennomfører en FoU- basert prosjektoppgave i
pedagogikk i første studieår. I andre studieår anbefales at yrkesfaglærerstudentene
gjennomfører en FoU-basert prosjektoppgave som sluttvurdering.
Samarbeidet mellom faglærere i de ulike didaktikkemnene og faglærere i pedagogikk
må formaliseres for å kunne gjennomføre en FoU-basert sluttvurdering. Det er en
forutsetning for å kunne lykkes med denne formen for FoU-basert undervisning at faglærerne
på de ulike instituttene og fakultetene reelt kan samarbeide om undervisning og vurdering.
Dette må det legges til rette for.
21

7. Masterutdanning med integrert PPU
Universitetet i Agder har idag ulike masterutdanninger som fører fram til lærerkompetanse:
• Ny 5-årig GLU-master fra H-2011 (fagdidaktisk master i engelsk, matematikk, nordisk,
RLE og kroppsøving)
• 5-årig master i realfag, med integrert PPU:
-matematikkdidaktikk pluss et annet skolefag (fra 2003)
-matematikk- og naturfagsdidaktikk (fra 2011)
• 2-årig master for studenter med bachelorgrad
PPU tas etter avlagt grad (bachelor- eller mastergrad)
• 5-årig integrert master i nordisk (ligger på is)
• Mulighet for å ta 2- årig master i nordisk, pedagogikk og KRL etter samme modell som
matematikk – på grunnlag av fordypning i 3. studieår i allmennlærerutdanningen, som nå
fases ut.
En av utfordringene for universitetet handler hvor mange nye mastere vi skal ha ved UiA i
framtida. Skal vi planlegge 5-årige integrerte mastere på flere områder i tillegg til GLUmasteren
og 5-årig master i realfag med integrert PPU?
Argumentene for å utvikle flere integrerte mastere dreier seg blant annet om at dette har vært
en suksess med hensyn til studenttilstrømning ved andre institusjoner. Universitetet i
Stavanger tilbyr for eksempel en integrert master i språk/ samfunnsfag og hadde 60 søkere
ved opptaket H2010. Rektor ved UiA har dessuten et ønske om at vi skal ha en offensiv
holdning når det gjelder å tilby flere integrerte master.
Noen av argumentene mot å utvikle flere slike tilbud handler om at dette kan konkurrere med
andre eksisterende tilbud, for eksempel GLU og noen av disiplinfagene. Vi har også relativt få
mastergradsstudenter å spre kreftene på.
PPU er også under revisjon nasjonalt. Utdanningsdepartementet har signalisert at de ønsker å
vurdere lærerutdanningene for 8. til 13. trinn. Dette vil i tilfelle få betydning for PPU.
Et annet viktig spørsmål i denne sammenheng er hvilke utdanninger skoleeier vil foretrekke
ved framtidige tilsettinger? Flere av utvalgets medlemmer gir uttrykk for bekymring for det
faglige nivået hvis vi satser på en integrert master hvor PPU er et av de 5 årene. I en slik
master får studentene bare to undervisningsfag, ett masterfag pluss et fag på 60 studiepoeng.
22

I tillegg er det innvendinger mot at selve mastergradsavhandlingen får relativt liten plass i en
5-årig integrert master. Lærere som skal undervise i videregående opplæring trenger en faglig
fordypning som innebærer at utdanningen bør være 6 år (5-årig ”fagmaster” + PPU som det 6.
året).
Det ble også diskutert om GLU-masteren er aktuell for videregående opplæring?
Konklusjonen er at det faglige nivået i denne utdanningen er for ungdomsskolen, og at det er
viktig at vi informerer studentene om at en GLU-master er for grunnskolen og ikke
kvalifiserer for undervisning i videregående opplæring.
Utvalget anbefaler at Universitetet i Agder tilbyr PPU som et 6. år etter en ordinær
5-årig master.
23

Vedlegg
a. Regler for rangering av søkere til PPU
b. Begrunnelse for obligatorisk frammøte (NTNU)
c. Beskrivelse av digital kompetanse
d. Praksis på egen arbeidsplass
24

Vedlegg a
Opptakskriterier til PPU
Regler for rangering av søkere til praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i
Agder
Vedtatt av Studieutvalget 04.02.04 med endring 12.03.04 og 18.02.05
§ 1 Generelt
Søkere må oppfylle minimumskrav for opptak som framgår av Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.
Søkere til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere må ha minst ett relevant undervisningsfag på
minst 60 studiepoeng.
Søkere med yrkesfaglig bakgrunn må ha yrkesteoretisk utdanning av minst to års omfang utover videregående
opplæring. Krav til omfang av yrkesteoretisk utdanning kan fravikes dersom søkeren er tilsatt på vilkår i
videregående skole og det dokumenteres at søkerens utdanning er eller vil bli godkjent av arbeidsgiver som
grunnlag for fast tilsetting.
Opptak kan bare foretas med bakgrunn i fag der Universitetet i Agder kan tilby fagdidaktikk eller
yrkesdidaktikk.
Søkere deles i to opptaksgrupper: en gruppe for søkere med allmennfaglig bakgrunn og en gruppe for søkere
med yrkesfaglig bakgrunn. Det foretas separat opptak for hver søkergruppe.
Dersom flere søkere står likt etter rangering på grunnlag av kriteriene i §§ 2 og 3, rangeres disse ved
loddtrekning.
§ 2 Rangering av søkere med allmennfaglig bakgrunn
Søkere rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge:
1. Fullført grad fra universitet eller høgskole hvor høyere grad går foran lavere grad.
2. Søkere med 2 eller flere undervisningsfag på 60 studiepoeng eller mer, der UiA tilbyr fagdidaktikk, rangeres
foran søkere med ett undervisningsfag.
3. Totalt antall studiepoeng inkl. eksamener i søknadssemesteret der sensur ikke har falt ved opptak. Bestått
eksamen må da dokumenteres innen fastsatt frist.
§ 3 Rangering av søkere med yrkesfaglig bakgrunn
Søkerne rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge:
1. Søkere med dokumentert tilsetting på vilkår i videregående skole i henhold til bestemmelser om dette i
opplæringsloven.
2. Søkere med 4 års yrkespraksis eller mer.
25

3. Antall studiepoeng ut over de som evt. inngår i søkerens opptaksgrunnlag, inkl. eksamener i
søknadssemesteret der sensur ikke har falt ved opptak. Bestått eksamen må da dokumenteres innen fastsatt
frist.
§ 4 Kvoter
Universitetsdirektøren kan fastsette kvoter innenfor ulike søkergrupper både med yrkesfaglig bakgrunn og med
allmennfaglig bakgrunn, basert bl.a. på skoleverkets behov for kompetanse.
§ 5 Ikrafttredelse
Rangeringsreglene trer i kraft fra og med opptak til studieåret 2004-2005.
26

Oppmøte
Generelt baseres PPU-studiet, som andre studier ved universitetet,
på at studenten selv tar ansvar for eget læringsarbeid. Dette
omfatter også at studenten selv disponerer sin egen arbeidstid. I et
profesjonsorientert studium som skal kvalifisere for læreryrket, er
det imidlertid også av betydning at kandidaten innser sin egen rolle i
en profesjon hvor lagarbeid får en stadig større plass, og der egen
innsats har betydning ikke bare for egen læring, men også for
kollegers faglige utvikling og yrkesutøvelse. Det
sertifiseringsansvaret som er tillagt NTNU betinger at de som
utdanner seg til lærerprofesjonen behersker visse
kompetanseområder som må anses grunnleggende for utøvelsen av
yrket. Undervisningstilbudet er derfor gjort obligatorisk.
For å kunne få formell vurdering i et emne må kravene til
obligatorisk frammøte være oppfylt. Det kreves minst 75 %
tilstedeværelse. Studentene må selv holde oversikt over fravær.
Kontakt faglærer dersom du er usikker på oppmøtet i det enkelte
emne.
All praksis er obligatorisk. I særskilte tilfeller (legebesøk, begravelse
etc), kan fritak innvilges etter skriftlig søknad:
– Fri fra enkelttimer på samme dag, kan skje etter forespørsel til veileder
og PPU-koordinator
– Opptil to dager fri kan innvilges av PPU-koordinator med kopi til PLU
– Ved lengre fravær, skal det søkes til praksisavdelingen ved PLU
– Gyldig fravær endrer ikke kravet til antall praksistimer. Sykdomsfravær
skal umiddelbart meldes til veileder og PPU-koordinator ved
praksisskolen.
27
27

Vedlegg c
Digital kompetanse i Lærerutdanningene
Definisjoner på digital kompetanse
"...den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og
den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ
og kritisk måte" (UFD 2004:7).
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale
medier for mestring i det lærende samfunn" (Erstad 2005)
"Den digitalt kompetente læreren kan sitt fagområde, kan utnytte digitale
læringsressurser, kan relatere pedagogisk bruk av IKT i fagene til elevenes motivasjon
og læringsutbytte, utnytter digitale læringsplattformer hensiktsmessig, bruker digitale
vurderingsmetoder og er samtidig en kritisk bruker av IKT. Han eller hun vet også når
det er hensiktsmessig med en «IKT-fri sone» og bruk av andre verktøy."
(Rune Krumsvik, førsteamanuensis UiB)
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale
medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære." (Karlsen og
Wølner 2006:20)
Konkretisering av kompetanseområdene
Vi ser at begrepet digital kompetanse innholder tre ulike områder; ferdigheter,
kunnskaper og holdninger. Disse gjenspeiler seg i fag og læreplanene i kunnskapsløftet.
Det er derfor nødvendig at vi i lærerutdanningene legger til rette for utvikling av de
ferdigheter, kunnskaper og holdninger som studentene trenger i praksisfeltet.
Det er ingen tvil om at vi bør sikre den digitale kompetanse for våre studenter i
utdanningsforløpet. Dette bør gjøres ved å forankre læringsmål i fagplanene i de ulike
fag, men før dette gjøres må vi gjøre rede for hva hvilke kunnskaper, ferdigheter og
holdninger som vi må ivareta.
Vi har gjort et forsøk på å lage en liste over kompetanseområder som vi ønsker å
integrere i de ulike fagene i lærerutdanningene. I og med behovene er forskjellige i de
ulike utdanningene og programvarene noe forskjelling og i stadig utvikling, setter vi ikke
opp spesifikke programvare men generelle punkter.
Vi har sortert digital kompetanse inn i 12 kompetanseområder. Hvert kompetanseområde
er delt inn i følgende punkter:
1. Studenten skal kunne
2. Studenten skal være kjent med
28

Kompetanse
områder
Læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter,
holdninger)
1 Kommunikasjon Studenten skal kunne kommunisere ved hjelp av
datamaskin og mobiltelefon.
Studenten skal være kjent med
• tekstmeldinger og multimediameldinger
• bilde-, lyd- og tekstkommunikasjon (f.eks
SKYPE)
• hjelpeprogram for individuell tilrettelegging
(leselist, talesyntese) av datamaskin
2 LMS Studenten skal kunne bruke LMS
• til arkivering og systematisering av dokumenter
• i vurdering og evaluering
• som læringsverktøy i fag
• i tilpasset opplæring
• som kommunikasjonsverktøy
3 Informasjonskompetanse
Studenten skal være kjent med gjeldende lovverk rundt
IKT
• Personvernloven
• Lov om opphavsrett
Studenten skal kunne:
• foreta avansert informasjonssøk, skape, lagre og
gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
• kritisk vurdere digitale kilder
4 Tekstbehandling Studenten skal kunne
• formatere dokumenter og bruke stiler
• bruke ulike kommentar- og korrekturverktøy
• sette opp referanselister og lage
innholdsfortegnelser
• bruke bilder, modeller og tabeller
5 Bildebehandling Studenten skal kunne:
• fotografere med digitalt kamera og lagre bildene
i albumprogram
• anvende ulike bildeformater og oppløsninger
• bruke de elementære verktøyene i et
bildebehandlingsprogram
• bruke bilder i presentasjoner og til å illustrere
dokumenter
• bruke tilgjengelige bildesamlinger og sette opp
bildereferanser
• anvende tegneprogram
6 Presentasjoner Studenten skal kunne presentere fagstoff ved hjelp av
presentasjonsverktøy.
Studenten skal kunne anvende
• tekst, bilder, utklipp og figurer
• formatering av tekst og bilder
• lysbilder/lysbildemaler
• enkle animasjoner
• ulike utskriftsalternativer
29

7 Regneark Studenten skal kunne:
• lage og bruke formler til å utføre og presentere
enkle beregninger
• sortere datalister
• lage og presentere ulike typer grafer
• kopiere og formatere celler
8 Publisering Studenten skal opprette et eget område på Internett og
bruke det til publisering av egenprodusert fagstoff.
Studenten skal kjenne til verktøy for publisering av
• blogg
• wiki
• nettside
• fotoalbum på nett
• film på nett (for eksempel YouTube)
9 Film Studenten skal kunne
• produsere en film eller en digital fortelling
• bruke film som del av en digital presentasjon
10 Nettsamfunn Studenten skal
• delta i et nettsamfunn
• kjenne til utfordringer og problemer ved å bruke
nettsamfunn og netthandel
11 Spill og digitale
ressurser
Studenten skal kjenne til spill og digitale ressurser som
er relevante for pedagogisk bruk.
Studenten skal kunne
• vurdere pedagogisk kvalitet i spill og digitale
ressurser
• laste ned og installere programmer på
datamaskin og på telefon
• det mest grunnleggende i forhold til sikkerhet på
internett
• oppdatere systemer / applikasjoner
• formidle holdninger til sikkerhet og trygg bruk
12 Didaktisk kompetanse Studentene skal vurdere hva som er god og
hensiktsmessig bruk av IKT i opplæring.
Studenten skal kunne
• bruke grunnleggende didaktiske prinsipper i
opplæring og anvendelse av digitale verktøy og
læringsressurser
• vurdere produkter laget i digitale medier
• bruke egenproduserte digitale læringsressurser i
praksisopplæringen
30

Vedlegg d
Praksis første år PPU deltid
Praksis på egen arbeidsplass i 6 uker.
• Veiledning mellom 3 – 5 studentkolleger.
• Veiledning av UiA’s eksterne øvingslærer.
• Faglærerbesøk.
Samt:
• Gjøre 4 av 9 øvelser/oppgaver i gruppen.
• Gjennomføre 4 utviklingssamtaler
(2 som ”giver” og 2 som ”mottaker”).
• Dokumentere 20 veiledningssekvenser (10
i rollen som veileder og 10 i rollen som den
veiledede.
Praksis andre år PPU deltid
Praksis i egen skole i 3 uker
• Veiledning av overordnet (rektor/
inspektør eller avd.leder)/
event. veiledning av UiA’s tilsatte
veileder.
• Faglærerbesøk (m/veil.samtale).
Praksis i annen skole i
3 uker (kan fordeles
over tid).
• Veiledning av øvingslærer(e)
i den andre
skolen.
• Faglærerbesøk (m/veilsamtale).
Overgangsmøte med
vurdering for, og av
læring mellom fagpersoner
og student
Sluttvurdering som
krever godkjenning
fra 2 - 3 fagpersoner.
31