Mekatronikk-bilaget

Hele dette bilaget er en annonse fra Universitetet i Agder
SKEIES
MOMENTUM
Bjarne Skeie er pioneren bak den sørlandske
olje- og gass leverandør-industrien og en av dem
i landet som har tjent mest penger på rigg.
Bjarne Skeie solgte tidligere i år sine andeler i TTS Groups boreutstyrsdivisjon til amerik
Kranene og boreutstyret han utviklet
tidlig på syttitallet, selges fortsatt
til den globale offshorebransjen.
I 1971 startet Norge oljeproduksjonen
som skulle gjøre oss så velstående
i verden. Samme år etablerte Skeie
selskapet Maritime Hydraulics.
– Det oppsto raskt stor aktivitet i
offshorebransjen. Behovet for rigger
var enormt og det var ikke så mange
som hadde tid til å utvikle eget utstyr.
Alt skulle kjøpes fra USA, noe
som tok tid, forteller Skeie som på
den tiden var 26 år gammel, med
fire års fartstid som konstruktør og
ansatt i et mindre firma.
Skeie så hvordan maskineri og
utstyr kunne effektiviseres og fikk
idéer til hvordan en mer fremtidsrettet
borerigg kunne utrustes. Stadig
mer effektivt utstyr appellerte sterkt
til boreentreprenørene og oljeselskapene
som ikke ønsket for mange opphold
i produksjonen. På åttitallet var
Maritime Hydraulics blitt en verdensledende
leverandør av boreutstyr.
Utnyttet bransjens utålmodighet
Siden den gang har han fortsatt å
etablere selskaper – Maritime Well
Service, Norwegian Rig Consultants,
Ocean Rig og Sinvest er blant noen av
dem. Produktene spenner fra marine
kraner, boreutstyr til borerigger.
Med foreldre som både drev
gårdsbruk og butikk tror han både
forretningsinteressen og sansen for
teknikk og praktiske løsninger har
kommet naturlig. Odelsgutten fra
Eiken i Hægebostad bestemte seg allerede
som 14-åring for å bli ingeniør.
Evnene kom hjemmefra
Som ferdig utdannet begynte han å
bygge turisthytter sammen med faren
på fritiden. Hyttene ble plassert
på familiens eiendom.
– Det edleste man kunne ha som
bonde var trær i skogen. Det var som
å ha penger i banken, sier Skeie som
brukte hytteinntektene til startkapital.
– Jeg hadde 10 000 kroner selv og
20 000 som jeg fikk låne av far og en
onkel til å starte opp, forteller Skeie.
I 1989 ble Maritime Hydraulics
solgt til ABB og er i dag en del av
Aker Solutions-konsernet. Hydralift
ble i 1990 kjøpt ut fra Maritime
Hydraulics og solgt til National Oilwell
i 2001. Fortjenesten av de ulike
salgene har til sammen vært på flere
milliarder.
For sin innsats for norsk industri
mottok han i 2007 St. Olavs orden
av 1. klasse.
Tar ti år å bygge opp et selskap
– Jeg var en brukbar konstruktør,
kremmer og en gründer som så muligheter
komme, sier Skeie som også
fremhever dyktige medarbeidere.
1980
Kjøpte Maritime
Well Service AS.
Passerer totalt
100 ansatte i
alle selskapene.
1983/84
Maritime
Hydraulics og
Norwegian Rig
Consultants AS
blir børsnotert.
1986-87
Fusjonerte selskaper og
noterte Skeie Group AS
på Oslo Børs. Kjøpte
Porsgrunn Styremaskiner
AS og Nyland AS.
1990
Kjøper ut Hydralift
(de-merger). 50
ansatte.
1995
Etablerte Ocean
Rig. Senere solgt
til G. Economou,
gresk reder.
2001
Sinvest etablert.
Solgt til Aban
Group i 2006.
2002
Hydralift med
700 ansatte
selges til
National Oilwell.
1971
Grunnla Maritime
Hydraulics AS,
Kristiansand. 1
ansatt.
1982
Kjøpte Petcon AS
og grunnla
Norwegian Rig
Consultants AS.
1984-86
Kjøpte Seanor AS.
Grunnla Target
Drilling, Kjøpte Koomey
Inc., kjøpte Tentech AS.
Passerer 400 ansatte.
Kjøpte Hydralift til MH
i 1986. Solgt i 1990 til
Bjarne Skeie privat.
1989
Kjøpte Pusnes AS.
Passerer 1000
ansatte. Selger
Skeie Group AS
til ABB.
1991
Etablerte Deep
Sea Stavanger.
Solgt til Ensco.
1998
Deling (de-merger) av
Hydralift og Hydralift
Marine.
2002
Hydralift Marine
blir til TTS Marine.
1990-2002: Organisk vekst av Hydralift samt oppkjøp av Eiken Marine System, Miko Kranteknikk,
Scanmec Technology fra det franske ACB og Brissoneau & Lotz Marine, Paul Munroe Engineering i
Houston, Procon i Oslo, SAS Gouda (32%) i Holland, Sense Technology (33%) i Kristiansand, BLM i
Frankrike, Molde Crane/Staalprodukter, Actro i Molde og Amclyde Inc.
2006
Etablerte ny Skeie Gr
struktur: Skeie Techno
Skeie Eiendom, Skeie
Capital Investment.
Begynner kjøp av TTS
MYE Å LÆRE AV LUFT FARTS INDUSTRIEN
Violet Leavers er ansatt ved UiA for å forske og undervise i mekatronikk. Hun
mener norsk offshorebransje har mye å lære av luft farts bransjen, spesielt rundt
vedlikehold av utstyr.
6
– De to bransjene har mye til
felles. Begge håndterer store
dynamiske systemer, som er utsatt
for tilfeldig forekommende
degraderingsmekanismer som
kan føre til korte livssykluser og
feil på utstyret. Samtidig er det
også en stor og viktig forskjell
mellom de to næringene, sier
Leavers som er ansatt ved UiA
i det som omtales som NODEprofessoratet,
som er en gave fra
NODE-klyngen. Professoratet
inngår også i nettverket Global
Maritime Knowledge Hub, initiert
av Norges Rederiforbund og
Oslo Maritime Nettverk.
– I romfart er ikke svikt et
alternativ. For å garantere at et
fly virker som det skal og for å
få tillatelse til å fly er ulike tester
påkrevd. Det er denne type
vedlikeholdsregimer som kalles
tilstandsbasert overvåking. I kontrast
har svikt i offshoreindustrien
ikke bare blitt tolerert, det har
også vært forventet, sier den internasjonalt
anerkjente forskeren.
Feil vedlikeholdsregime
– I offshoreindustrien blir utstyret
planlagt vedlikeholdt i henhold til
produsentens spesifikasjoner og
ikke etter den nåværende tilstand
av utstyret. Denne type vedlikeholdsregime
tar ikke hensyn til
hvor utstyret kan bli plassert.
For eksempel kan offshoreutstyr
utplassert i rolig sjø i Malaysia
ha en levetid på fem til seks år. I
Nordsjøen kan det samme utstyret
svikte etter bare fem eller seks
måneder, sier hun.
Lønnsomt å forbedre
utstyr på rigg
Leavers mener det er økonomiske
begrensninger som er
den primære motivasjonen for
å forbedre ytelse og levetid av
offshoreutstyr. Det koster både
å måtte stenge driften på grunn
av vedlikehold og å reparere eller
erstatte ødelagt utstyr. I tillegg
kan det oppstå ødeleggelser
som følge av forurensning.
Operatører av offshoreutstyr
har et stadig behov for å både
øke påliteligheten og hindre
skade på miljøet. For å møte
vedlikeholdskravene må imidlertid
lederne være i en posisjon
til å kunne foreta raske beslutninger
om brukbarhet av utstyr
på samme måte som fagfolk
innen vedlikehold i luftfarten
er det, sier Violet Leavers.