Innkalling og saksliste - Universitetet i Agder

MøteinnkallingUtvalg: UniversitetsstyretMøtested: A7 001, KristiansandDato: 26.02.2013Tidspunkt: 09:15Innkallingen er sendt til:Torunn LauvdalFrøydis Nordgård VikMorgan KonnestadEli Margareth AndåsPål Preede RevheimAmna DraceInge SmelandHelene Falch FladmarkKathrine SkrettingBjørn StordrangeDag NordbøMarit Aamodt NielsenDag Gjerløw AaslandLederMedlemMedlemVaramedlemMedlemMedlemMedlemMedlemMedlemMedlemMedlemViserektorViserektorForfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem.Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.Side 1

SAKSLISTESaksnr. Innhold Arkivref. U.off.S 1/13S 2/13S 3/13Godkjenning av innkallingGodkjenning av sakslisteProtokoll fra forrige møteS 4/13 Dialogmøte med tillitsvalgte 2013/269S 5/13 Søknad om etablering av bachelorprogram i bedriftsøkonomi og ledelse 2013/587S 6/13Etablering av felles masterprogram i akvatisk økologi i samarbeidmellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark2013/419S 7/13 Rapport 2012 og Plan 2013 til KD 2013/613S 8/13 Internregnskapet for 2012 til styret 2013/628S 9/13 Kvalitetssikringssystemet - revisjon 2012/31S 10/13 Kvalitetssikring av forskning - beskrivelse av rutiner 2012/2432S 11/13 Kreering av doktorgrader - delegasjon til rektor 2009/1744S 12/13 Styresaker 2013 2013/460S 13/13 Referat- og rapportsaker 26.02.13 2013/269S 17/13Intern revisjon – orientering til styretS 14/13Behandles i lukka møte:Tilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) vedFakultet for humaniora og pedagogikk2012/2831 XS 15/13 Styrets egenevaluering 2013/269 XS 16/13 Informasjonsutveksling og oppfølging XSide 2

S 1/13 Godkjenning av innkallingS 2/13 Godkjenning av sakslisteS 3/13 Protokoll fra forrige møteSide 3

Arkivsak: 2013/269Saksbeh: Elin GauslaaDato: 11.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato4/13 Universitetsstyret 26.02.2013Dialogmøte med tillitsvalgteHva saken gjelderTillitsvalgte for hovedsammenslutningene er invitert til dialog med styret.Det foreligger ikke dokumenter i saken.Tor A. AagedalSide 4

SaksunderlagFakultetsstyret ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap behandlet denne saken i møte 6.februar d.å. Det ble fattet følgende vedtak:Fakultetsstyret erpositive til at det arbeides videre med etablering av Bachelor ibedriftsøkonomi og ledelse. Det er en klar forutsetning at studiet fullfinansieres. Saken tas opptil endelig godkjenning når program og planer er endelig utarbeidet.FinansieringI beregningene i denne saken legges det til grunn et årlig opptak på 50 studenter som kommer itillegg til dagens studentmasse, og en gjennomføringsgrad på 80 %.Når studiet er fullt innfaset (full produksjon i alle tre årskull), vil resultatuttellingen med disseforutsetninger tilføre UiA ca. 4,0 mill. i årlige resultatmidler fra Kunnskapsdepartementet.Fakultetet har behov for 52,5 nye studiepoeng i perioden 2013-2016 og ber om at disse leggesinn i budsjettmodellen. Ved full innfasing vil dette gi fakultetet en økt årlig tildeling på ca. 3,7mill. kr. fordelt på ca. 2,4 mill. kr. i basistildelinger og 1,3 mill. kr. i resultatuttelling. I tilleggkommer eventuelle økte resultatuttellinger på forskningssiden.Fakultetet ber om at det gis en strategisk tildeling for å kompensere for forsinkelsen iresultattildelingene.Rekrutteringsgrunnlag og behov for studietDet er fakultetets vurdering av studiet vil kunne rekruttere godt. Fakultetet ser for 50-60studenter på programmet. BI Kristiansand har tilbudt studiet som et betalingstilbud.Universitetsdirektørens merknaderDet er universitetsdirektøren vurdering at Universitetet i Agder her har muligheten til å etablereet bachelorprogram som vil kunne rekruttere godt. Når BI Kristiansand nå legger ned sitt tilbud,oppstår det et tomrom som universitetet kan fylle. Ettersom Fakultet for økonomi ogsamfunnsvitenskap raskt kan få et bachelorprogram på plass, mener universitetsdirektøren atuniversitetet her bør satse på etablering av programmet og oppstart av dette allerede høsten2013. Studieplassene meldes inn i plan 2013 for tildeling i revidert statsbudsjett.Universitetsdirektøren legger til grunn at det nye bachelorprogrammet i hovedsak utgjøres avallerede eksisterende emner. Universitetsdirektøren ser for seg at studiet legges inn ibudsjettmodellen på vanlig måte uten tildeling av særskilte strategiske midler, men vil kommetilbake til forslag om endelig finansiering i revidert budsjett 2013.Vedlegg1 Notat fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 08.02.13Side 6

Fra: Per S. SørensenFakultet for Økonomi og samfunnsvitenskapTil: Tor AagedalDato: 25.02.2013Sak nr.:Arkiv nr.:Kopi til:Nytt bachelorstudie i bedriftsøkonomi og ledelseEtter nedleggelse av BI i Kristiansand, mener vi det er grunnlag for å etablere etbachelorstudie som primært har fagområde rettet mot markedsføring og ledelse. Målgruppenvil være den samme gruppe som i dag har gjennomført studiet som betalingstudiet ved BI.Studiet vil i stor grad bygge på eksisterende emner i nåværende økonomistudier.Av studieprogram på 180 stp, kan dette etableres ved nye emner tilsvarende 52,5 studiepoenginnenfor markedsføring,-analyse, og ledelsesfag.Øvrige emner (tilsv 127,5 stp) blir felles med eksisterende bachelor i øk.adm.Programmet vil ikke gi grunnlag for opptak til master i økonomi (siv.øk), da deler avsamfunnsøkonomi og metodefag ikke inngår i studiet.Vi mener det er potensiale for 50-60 studenter på dette programmet.Dersom universitetet ønsker dette etablert, er vi istand til å ha dette klart til inntak fra høst-13.Ble presentert for saken i møte 6. febr og fattet slikt vedtak:«Fakultetsstyret er positive til at det det arbeides videre med etablering av Bachelor ibedriftsøkonomi og ledelse. Det er en klar forutsetning at studiet fullfinansieres. Saken tas opptil endelig godkjenning når program og planer er endelig utarbeidet»Budsjettmessige konsekvenser:Studiet krever økte undervisningsressurser tilsvarende 2 årsverk (basert på de rammer somgjelder for arbeidsplaner og forutsatt 40% forskningstid).Økt tid til koordinering og adminstrasjon, samt kostnader knyttet til arbeid med studieplaner,markedsføring, oppstartkostnader generelt etc totalt ca kr. 800.000To årsverkØkte adm.kostnaderSamlet brutto kostnad kalkuleres til cakr. 1,6 millkr. 0,8 millkr. 2,4 mill.Fakultetet kan etablere dette forutsatt at studiet fullfinansieres på både kort og lang sikt.Side 7

Det betinger godkjennelse av 52,5 nye stp i emnemodulen som innfases i takt med at de nyeemnene etableres, og med strategisk bevilgning i tillegg som dekker de årlige øktemerkostnader inntil studiet er fullt ut innfaset.I tillegg kommer 7,5 stp som omfatter bacheloroppgave.Ber om godkjenning av dette, med de budsjettmessige konsekvenser det har for fakultetet, ogat det gis fullmakt til å utarbeide endelig studieplan som legges fram for godkjenning i deaktuelle organ.Vedlegg 1: Utkast til studieplanVedlegg 2: Kalkyle nytt studieSide 8

VEDLEGG 1Ny bachelor i bedriftsøkonomi og ledelse (ikke siv.øk)Synd at BI legger ned, men Handelshøyskolen, UiA er kan på en relativt enkel måte gi etgodt tilbud som tar opp i seg mye av de som BI-hadde.Med spesialiseringer i:- Markedsføring og entreprenørskap- Strategi og ledelseGir trolig grunnlag for opptak på ulike mastere ved og utenfor UiA, men ikke til siv.øk.Nye emner i grønt!1. sem BE-110 - 1Økonomistyring 7,5spJU-103 - 1 Rettslære7,5 spORG104 - 1**Organisasjon ogledelse 7,5 spSE-109 - 1 Innføring iøkonomisk tenking ogetikk 7,5 sp2. sem BE-111 - 1Finansregnskap 1 7,5spME-10X - 1Statistikk, metode ogpraktisk dataanalyse,7,5 spMF-102 - 1Markedsføring 7,5 spSE-105 - 1 Innføring imikroøkonomi 7,5 sp3. sem MF-XXXForbrukeratferdMF 20X: Industrialbuying behaviourORG207 - 1Entrepreneurship andInnovation 7,5 spBE-207 - 1*Foretaksstyring 7,5 sp4. sem BE-210 - 1Investering ogfinansiering 7,5 spJU-3XXArbeidsrett (N)ORG209 - 1Strategisk ledelse 7,5spORG-208: Internationalbusiness5. sem Valg Valg Valg Valg6. sem Bredde Bredde BreddeSpesialisering 1: Markedsføring og entreprenørskap6. sem MF XXXTjenestemarkedsføringSpesialisering 2: Strategi og ledelse6. sem ORG20XEndringsledelseORG-YYYInternational e-marketing7,5 spORG 308Personalledelse7,5 spValgemner:MF-202: Customer relationship management, 7,5 spTFL-10X: Grunderlab, 7,5JU 102 Innføring i immaterialrett 7,5 spORG-120 Introduksjon til reiseliv (N) (7,5)TFL-114 Aktivitets og opplevelsesturisme, 7,5 spMA-138 - 1 Matematikk med anvendelse i økonomi 7,5 spME-108 - 1 Samfunnsvitenskaplig metode 7,5 spJU-206: Skatterett 1 (7,5 sp)EN123: Business EnglishMF-XXXMarkedsanalyse og forretningsutvikling, medbacheloroppgave (forretningsplan), 15 spORG-XXXInternasjonal ledelse og forretningsutvikling,med bacheloroppgave, 15 spSide 9

Vedlegg 2 Kalkyle nytt bachelorstudie - øk.admNye emnerME 10x MF xx1 MF xx2 MFxx3 Org 20x Org 104 Nye stpStp 7,5 7,5 7,5 15 7,5 7,5 52,5Studenter 50SumUtløser timer: 250 250 250 460 250 250 1460+ forskningstid 40% 584Brutto timetall 2044+ økt studenttall i øvrige emner gir nye timer på apv2 t utover 30 stud 40 t. pr. emne 18 nåv. emner 720utløser nye timer på apv 2764tilsvarer årsverk ( hele årsverk) 2gj.snitt årslønn 780 000 1 560 000+ eksamen og sensur emner pr år 8 150 eks.kost pr stud 60 000+ Adm og økt koordinering (30% faglig, 40% adm) 494 000+ oppstartskostnader, etabl studieplaner, markedsføring etc etc 250 000Totale kostnader første år ved nytt bach-studie 2 364 000Inntekter fra emnemodulen, basisfinansiering52,5 nye stp 12 350 pr. stp Faste kost 648 375180 stp 162,1 " 50 Variable 1 458 900Inntekter over emnemodulen 2 107 275Side 10

Arkivsak: 2013/419Saksbeh: Anne Marie SundbergDato: 18.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato6/13 Universitetsstyret 26.02.2013Etablering av felles masterprogram i akvatisk økologi i samarbeid mellom Universitetet iAgder og Høgskolen i TelemarkHva saken gjelderFakultet for teknologi og realfag søker om etablering av masterprogram i akvatisk økologi isamarbeid med Høgskolen i Telemark. HiT tilbyr allerede master- og ph.d.-program på detaktuelle fagområdet, og det felles masterprogrammet skal bygge videre på dette. Det planleggesto studieretninger: ferskvannsøkologi ved HiT og marin økologi ved UiA. Studieretningen imarin økologi skal bygges opp i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet Flødevigen. UiAog HiT ønsker også å bygge videre på kontakt med NIVA (Norsk institutt for vannforskning) iGrimstad, FN-universitetet GRID-Arendal (informasjonssenter om internasjonalemiljøproblemer) og Sørsmolt AS i Kragerø (produksjon av yngel og settefisk). Til sammen kandisse miljøene utfylle og styrke hverandre gjennom forsknings-, undervisnings-, forvaltnings- ogformidlingsaktivitet.Studiets oppbygning:1. semester 10 studiepoeng obligatoriske emner (HiT)20 studiepoeng valgfrie emner (HiT)2. semester 30 studiepoeng innen ett av områdene-Marin økologi (UiA)-Ferskvannsøkologi (HiT)-Utvekslingsopphold ved partnerinstitusjon i utlandet3. semester4. semesterMasteroppgave 60 studiepoeng (HiT/UiA)Programmet skal føre fram til en fellesgrad i akvatisk økologi. På lengre sikt ønsker man å se påmuligheten for å utvide programmet til et masterprogram i biologi, der flere fagretningerinnenfor biologi kan innlemmes.Havforskning er ett av seks toppsatsingsområder ved Fakultet for teknologi og realfag.Fakultetet har i samarbeid med Universitetet i Oslo som mål å søke Forskningsrådet om et senterfor fremragende forskning (SFF) i 2016. Spørsmålet om etablering av masterprogram og ph.d.-program innenfor fagområdet kan anses som elementer i denne sammenheng.Side 11

Det regionale forskningsfondet har tildelt kr. 3 mill. til prosjektet «Crossingthe line:Understandingconnectivitybetween marine protected areas and fished areas (CROSCON)» somer et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og UiA, Fakultet for teknologi og realfag.Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet Flødevigen er også tildelt kr. 720.000 fra Vest-Agder fylkeskommune i 2013 til prosjektet «Samarbeid om marin forskning og faglig utvikling iAgder». Målet med prosjektet er å styrke forsknings- og undervisningskompetansen på Agderinnenfor kunnskapsbasert forvaltning av marine ressurser og marint miljø i kystsonen.Det er anslått et måltall på 10 studenter til studieretningen Marin økologi. I skjema fordokumentasjon i forbindelse med etablering av nye studier uttrykker Fakultet for teknologi ogrealfag i utgangspunktet et behov for å få tilført 30 nye studiepoeng for å kunne tilby emnerinnenfor marin økologi i 2. semester av det felles masterprogrammet. I tillegg har fakultetetbehov for midler til finansiering av veiledning av masteroppgaver tilsvarende 60 studiepoeng. Inotat vedrørende finansiering oversendt 7. februar d.å. presiserer fakultetet forhåpning om å fåtildelt minst 30 nye studiepoeng ved opprettelsen av studiet. Emnene som ligger i studiets førstesemester er allerede etablerte emner som inngår i eksisterende masterprogram ved Høgskolen iTelemark.Forslag til vedtak:1. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler § 3-3 vedtar styret ved Universitetet iAgder etablering av felles masterprogram i akvatisk økologi i samarbeid med Høgskolen iTelemark, 120 studiepoeng.2. Rektor får fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Høgskolen i Telemark vedrørendefelles masterprogram i akvatisk økologi.3. Masterprogram i akvatisk økologi kan ikke settes i gang før avtalen er underskrevet avbegge parter.4. Fakultet for teknologi og realfag er faglig ansvarlig for studiet i samarbeid med Høgskolen iTelemark.5. Studieplanen legges fram for Studieutvalget til godkjenning.6. Styret vil ta stilling til finansiering av studiet i forbindelse med revidert budsjett for 2013.Tor A. AagedalSide 12

SaksunderlagFakultetsstyret ved Fakultet for teknologi og realfag behandlet saken i møte 28. januar d.å. Detble fattet følgende vedtak i TR-sak 05/13:1. Fakultetsstyret stiller seg positive til en søknad om å etablere en Joint master i akvatiskøkologi.2. Fakultetsstyret ber om at fakultetet jobber videre med planene om en utvidelse avprogrammet til en mastergrad i biologi/økologi.3. Dersom universitetsstyret vedtar etablering av masterprogrammet, ber fakultetetsstyret omat det gjennomføres en evaluering av masterprogrammet våren 2015 derman blant annetvurderer rekruttering av studenter og fakultetets kostnader i forbindelse med studiet.4. Fakultetsstyret gir dekanen fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den tilstudiesekretariatet for behandling i universitetsstyrets møte i februar.For at styrene ved UiA og HiT skal få seg forelagt mest mulig lik dokumentasjon, har fagmiljøetarbeidet videre med dokumentasjonen i etterkant av fakultetsstyremøtet ved Fakultet forteknologi og realfag. Dokumentasjonen som nå legges fram for UiA-styret, er hovedsakeligstrukturert i forhold til skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering avnye studier. I dette er det også tatt inn informasjon vedrørende Høgskolen i Telemark sitt bidragtil programmet.StrategiEt samarbeid med Høgskolen i Telemark om et felles masterprogram er i tråd med UiA sinmålsetting i strategiplanen om å etablere flere fellesgrader. Det er også i tråd med målsettingenom flere felles studieprogram og felles forskningsprosjekter med HiT.Det vises videre til Kunnskapsdepartementets SAK-satsing – samarbeid, arbeidsdeling og fagligkonsentrasjon.UiA og HiT er tildelt SAK-midler for å fremme samarbeidet institusjoneneimellom.Akvatisk økologi/biologi er ikke trukket fram som noe særlig satsingsområdet i universitetetsstrategiplan. Fakultet for teknologi og realfag har imidlertid havforskning er ett av sekstoppsatsingsområder.Den påbegynte forskningssatsingen ved Fakultet for teknologi og realfag i samarbeid medHavforskningsinstituttet Flødevigen gir føringer også i forhold til oppbygging av studietilbudved universitetet.Fagmiljø tilknyttet programmetFakultetet oppgir at følgende vitenskapelig ansatte skal knyttes til planlagt felles masterprogrami akvatisk økologi:Vitenskapelig ansattesom skal tilknyttesstudietProfessor Dag OlavAndersen, TekRealProfessor (NY)TekRealProfessorLorenzoChianelli,TekRealHovedstillingvedinstitusjonenAndel avårsverk som vilbli knyttet tilstudietUndervisnings-/veiledningsområde i studietJA 0,1 Veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveJA 0,1 Veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveJA 1,0 MØ-2 og veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveSide 13

FørsteamanuensisYngvar Olsen, TekRealFørsteamanuensisAudun Slettan,TekRealFørsteamanuensis NY,TekRealProfessor II HalvorKnutsen, HIProfessor II EsbenMoland Olsen, HIProfessor II Nils Chr.Stenseth, UiOJA 0,1 Veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveJA 0,5 MØ-3 og veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveJA 0,1 Veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveNEI 0,1 Veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveNEI 0,1 Veiledning MØ-1 ogmasteroppgaveNEI 0,1 Internasjonalt samarbeid,forskningsbasert undervisningog forskningsaktiviteterogstrategi knyttet tilmasterprogrammetFinansieringFakultetet redegjør i eget notat for planlagt finansiering av studiet. Fakultetet har «en megetsterk forhåpning» om å få tildelt minst 30 nye studiepoeng ved opprettelsen av studiet. Detskisseres en ekstra kostnad for UiA utover tildeling på kr. 0,66 mill., i tillegg til en eventuellengangstildeling. Med denne tildelingen vil fakultetet klare å gjennomføre studiet uten å blitilført andre midler, men med bruk av eksisterende ramme.Fakultetets notat om finansiering har vært forelagt Økonomiavdelingen som hadde følgendemerknader til dette:Den årlige netto merkostnaden for styret på 0,66 mill. kr. vil være konstant uavhengig avstudenttall. Den økte resultatuttellingen fra Kunnskapsdepartementet vil i dette tilfellet dekkestudentdrevne (variable) kostnader i budsjettmodellen. Dette forutsetter en gjennomføringsgradpå 80 % i tråd med fakultetets forutsetninger.Oppgaveemner i labintensive fag gis vanligvis faste kostnader i budsjettmodellen. Dette er blantannet tilfellet for bacheloroppgaven i biologi. Dersom studiet hadde vært fullfinansiert gjennombudsjettet, ville dette gitt fakultetet en økt tildeling på ca. 0,74 mill. kr. til masteroppgaven på 60studiepoeng. Dette er kostnader som fakultetet påtar seg utover dagens kostnadsnivå(omprioriteringer innenfor fakultetets eksisterende ramme). Totale normerte merkostnader forinnføring av dette studiet vil derfor ligge på ca. 1,4 mill. kr. per år, hvorav 0,66 mill. kr. måfinansieres ved interne omprioriteringer i UiAs budsjett.Rekrutteringsgrunnlag og behov for studietDet framgår av skjema for dokumentasjon i forbindelse med etablering av nye studier at detviktigste rekrutteringsgrunnlaget ved UiA til masterprogrammet i akvatisk økologi er studentersom har gjennomført universitetets bachelorprogram i biologi. Dette er et program som selv harhatt store utfordringer med rekrutteringen og som var truet med nedleggelse i forbindelse medforrige studieporteføljegjennomgang. Bachelorstudiet har siden 2008 uteksaminert 2-10kandidater per år, med en økende trend. Fakultetet hevder at bachelorstudenter slutter fordi UiAikke tilbyr biologistudium på masternivå og at mange ikke søker UiA av samme grunn.Av skjema for dokumentasjon framgår også tall for studenter som har gjennomført relevantebachelorprogram ved Høgskolen i Telemark (Forurensning og miljø og Økologi ognaturressurser). Heller ikke her er det snakk om store tall.Side 14

Det gis i fakultetets dokumentasjon en oversikt over liknende studietilbud ved andreuniversiteter/høgskoler. Flere universiteter tilbyr masterprogram innenfor akvatiskbiologi/økologi, men få har kombinasjonen ferskvannsøkologi/marin økologi. De fleste harfokus på marin økologi – det samme som UiA nå ønsker å satse på.Høgskolen i Telemark har per i dag ca. 70 masterstudenter og 9 ph.d.-studenter registrert på sineprogrammer.Universitetsdirektørens merknaderUniversitetsdirektøren er av den oppfatning av Fakultet for teknologi og realfag og Høgskolen iTelemark med sitt forslag til felles masterprogram i akvatisk økologi imøtekommer de krav tilakkreditering som NOKUT setter i sin forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i norskhøyere utdanning.Ettersom Høgskolen i Telemark har ph.d.-program på dette fagområdet, har høgskolenmyndighet til selv å etablere studier på lavere nivå innenfor det aktuelle fagområdet. På dennebakgrunn, og ettersom UiA som universitet har myndighet til å etablere studier på alle nivåer,har universitetsdirektøren ikke sett det som nødvendig å kreve ekstern sakkyndig vurdering avdette masterprogrammet.Universitetsdirektøren vil bemerke at denne etableringssøknaden kommer midt i den nyligigangsatte porteføljegjennomgangen ved universitetet. Det er ikke gitt signaler om at man ikkekan fremme slike søknader nå, men universitetsdirektøren ser at det kan stilles spørsmål om ihvilken grad det er hensiktsmessig å etablere nye tilbud på nåværende tidspunkt. På den annenside ser man ikke for seg at det er mulig å utsette utviklingsprosesser rundt om i fagmiljøene ipåvente av sluttført porteføljegjennomgang. Universitetsdirektøren er kjent med at det tilordinær søknadsfrist for etablering av nye studier 15. april trolig vil komme flere søknader.Universitetsdirektøren påpeker at det planlagte felles masterprogrammet skal ha et måltall på 20studenter, 10 av disse ved studieretningen i marin økologi ved UiA. Det settes spørsmålstegnved rekrutteringsgrunnlaget til studiet når man ser tallene på uteksaminerte kandidater påaktuelle bachelorprogram ved både UiA og HiT.Masterprogrammets første semester tilbys ved Høgskolen i Telemark i Bø. HiT har ikke planerom å tilrettelegge for fjernundervisning. Dette medfører at studenter må tilbringe et semester iBø. UiA vil på sin side vurdere å tilrettelegge sine emner i andre semester for fjernundervisningmed samlinger på campus i tillegg. Universitetsdirektøren ser at det kan innebære ytterligereutfordringer for studentene at de vil måtte oppholde seg på to forskjellige studiesteder, og dettekan ha betydning for rekrutteringen til masterprogrammet.Det framgår av fakultetets dokumentasjon at UiO, UiB, NTNU, UiN, UiT og UMB alle tilbyrmasterprogram innenfor dette fagområdet og at det synes å være relativt få studenter på mangeav programmene. Universitetsdirektøren ser det som en utfordring for UiA å markere seg ikonkurransen med de etablerte programmene.Det har vært utstrakt kontakt mellom UiA og HiT på ulike nivåer og i forskjelligesammenhenger i denne saken. Likevel er det en del uklarheter hva angår praktisk gjennomføringav det planlagte felles masterprogrammet. Mange elementer vil bli klargjort i samarbeidsavtalensom det foreslås at rektor får fullmakt til å undertegne, men fortsatt vil det særlig væreadministrative prosesser og prosedyrer som må avklares og avtales. Universitetsdirektørenpresiserer at studiet ikke settes i gang før samarbeidsavtalen er underskrevet av begge parter.Side 15

Akvatisk økologi/biologi er ikke spesielt omtalt som et satsingsområde for UiA. Fakultet forteknologi og realfag har imidlertid havforskning som ett av seks toppsatsingsområder. Detfaktum av fakultetet her ønsker en fellesgrad med Høgskolen i Telemark, gjør atuniversitetsdirektøren stiller seg positiv til initiativet. Slike fellesgrader er et satsingsområde iuniversitetets strategiplan. Universitetsdirektøren peker også på at man allerede er involvert iforskningsprosjekter innenfor dette fagområdet som har betydning for utvikling av studietilbud.I samarbeid med Havforskningsinstituttet er UiA tildelt kr. 3 mill. fra Det regionaleforskningsfondet til prosjektet «Crossingthe line: Understandingconnectivitybetween marineprotected areas and fished areas (CROSCON)». De to institusjonene er også tildelt kr. 720.000fra Vest-Agder fylkeskommune i 2013 til prosjektet «Samarbeid om marin forskning og fagligutvikling i Agder». Det foreligger planer om å søke NFR om Senter for fremragende forskning i2016. Dette vil være i samarbeid med UiO og Havforskningsinstituttet Flødevigen.Universitetsdirektøren foreslår at Fakultet for teknologi og realfag, på lik linje med andrefakultet som har etablert nye masterprogram i den senere tid, tildeles 30 nye studiepoeng. Meddenne ekstratildelingen presiserer fakultetet at man vil klare å gjennomføre studiet uten å blitilført andre midler, men med bruk av eksisterende ramme.Vedlegg1 Fakultet for teknologi og realfag: Søknad til UiA om godkjenning av joint master i akvatiskøkologi ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark 15.02.132 Notat om finansiering 07.02.133 TR-sak 05/13 Master i Akvatisk Økologi - søknad om etableringSide 16

Søknad til UiA om godkjenning av Joint Master iAkvatisk ØkologivedUniversitetet i Agder og Høgskolen i Telemark15.02.2013Dette er skrevet etter UiA mal1Side 17

OppsummeringUniversitetet i Agder (UiA) ved Fakultet for teknologi og realfag ønsker i samarbeid medHøgskolen i Telemark (HiT) å etablere en Joint Master i Akvatisk økologi. Dette er enspennende satsning som er av betydning for regionen. UiA og HiT mener at evnen til åarbeide med akvatiske systemer langs hele salinitetsgradienten, fra fjellvann og bekker tilåpne havområder, vil gi en stor fordel i forhold til å møte nåværende og fremtidigeutfordringer innen både grunnforskning og anvendt forskning, samt innen forvaltning ogutdanning. UiA og HiT ønsker gjennom samarbeidet å bidra til tettere faglig synergi medeksisterende forskningsmiljøer i regionen: Havforskningsinstituttet/Flødevigen (Arendal) ogNIVA (Grimstad). Videre er det relevant aktivitet og gode relasjoner knyttet til FN-Universitetet Grid-Arendal og Sørsmolt AS i Kragerø. Til sammen kan disse miljøene utfylleog styrke hverandre gjennom forsknings-, undervisnings-, forvaltnings- ogformidlingsaktivitet.I masterprogrammet vil studentene kunne velge mellom å fordype seg i marin- ellerferskvannsøkologi. Ved UiA vil forskningsklynger ved Institutt for naturvitenskapelige fag(NatVit) i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) ha ansvar for utforming oggjennomføring av programmet mens det ved HiT vil være forskningsklynger ved Institutt fornatur-, helse- og miljøvern (INHM). Det vil være en klar arbeidsdeling der NatVit haransvaret for marine emner og INHM for ferskvannsemner.Studentene vil kunne ta masteroppgaver innen marin eller ferskvannsøkologi ved beggeinstitusjonene.Masterprogrammet over 2 år utgjør totalt 120 studiepoeng (sp) der halvparten er knyttet tilkurs og det resterende til selve masteroppgaven. Obligatoriske kurs utgjør 40 sp der 10 erfelles for begge retningene og 30 knyttet til valg av fordypning. 20 sp er valgfag som kan tasinternt eller eksternt. Det legges også opp til mulig utenlandsopphold f.eks. i 2. semester.Tabellen nedenfor viser et mulig oppsett, men det vil være fleksibilitet knyttet til valgkursenei første semester og fordypningskursene i andre.2Side 18

1. semester 10 sp obl. HiT20 sp valgkurs HiT, jfr. tabell 5-I / eksternt2. semester 30 studiepoeng innen ett av områdene-Marin økologi (UiA)-Ferskvannsøkologi (HiT)-Utvekslingsopphold ved partnerinstitusjon i utlandet3. semester4. semesterMasteroppgave 60 sp (HiT/UiA)For å tilby fordypning innen Marin økologi vil Fakultet for teknologi og realfag ha behov forå få tilført 30 nye studiepoeng til aktuelle emner. I tillegg kommer veiledning avmasteroppgaver på 60 studiepoeng. Utforming og veiledning av masteroppgaver vil i stor gradskje i nært samarbeid med HI-Flødevigen.I første omgang ønsker fakultetet og HiT å etablere mastergraden innen Akvatisk økologi. Påsikt ønsker vi å se på mulighetene for å utvide til en master i biologi/økologi, der flerefagretninger innen biologi/økologi kan inkluderes.Havforskning er et av fakultetets 6 toppsatsingsområder. Fakultetet har i samarbeid med HI-Flødevigen og Universitetet i Oslo (CEES) mål å søke Forskningsrådet om et senter forfremragende forskning (SFF) i 2016. Etablering av en Joint master i Akvatisk økologi, medvidere mulighet for Phd kandidater, både egne og ved HiT, innen dette fagområdet, vil væreen forutsetning for at fakultetet skal lykkes med en slik søknad.Innledning3Side 19

Akvatisk økologi er læren om interaksjon mellom organismene og miljøet i vann. Det mesteav jorden er dekket av vann, og vann er en forutsetning for alt liv på jorden. I dag er imidlertiden stadig økende andel av jordens akvatiske økosystemer sårbare eller direkte truet på grunnav menneskelig påvirkning via forurensing og ikke-bærekraftig forvalting av ressursene.Det planlagte masterprogrammet i Akvatisk Økologi vil fokusere nettopp på sammenhengenemellom ulike miljøpåvirkninger og økologiske og evolusjonære prosesser i akvatiskeøkosystemer. Miljø, klima og økologiske konsekvenser av både naturlige og menneskeskapteprosesser diskuteres på alle beslutningsnivåer i samfunnet. Implementeringen av EUsrammedirektiv for vann vil f.eks. kreve økt kompetanse og økte ressurser i de kommendeårene. Forvaltningen av marine økosystemer som i økende grad er truet av bl.a.klimaendringer og forsuring, vil også kreve økt kompetanse. Forståelsen av akvatiskeøkosystemer er derfor av stor viktighet for å kunne bevare sårbare arter og økosystemer samtå forvalte ressursene knyttet til vann på en bærekraftig måte.Masterprogrammet vil tilby to mulige studieretninger: Ferskvannsøkologi og Marin Økologi.En mastergrad innen Akvatisk Økologi vil omfatte flere fagdisipliner og forutsetter ettverrfaglig læringsmiljø med faglig bredde og dybde. Fagmiljøene ved Institutt forNaturvitenskapelige Fag (NatVit) ved Universitetet i Agder (UiA) og Institutt for Natur-,Helse- og Miljøvernfag (INHM) ved Høgskolen i Telemark (HiT) er bredt naturvitenskapeligsammensatt med økologi som felles fundament. Samarbeid i utgangspunktet medHavforskningsinstituttet (HI)-Flødevigen, NIVA Grimstad og Grid-Arendal øker den fagligetyngden.Undervisningen i masterprogrammet vil fokusere på bruk av relevante moderne metoder somf.eks. genetikk.NatVit og INHM mener at mulighetene til å arbeide med akvatiske systemer langs helesalinitetsgradienten, fra fjellvann og bekker til åpne havområder, vil gi et svært godt grunnlagmht. å møte nåværende og fremtidige utfordringer innen både grunnforskning og anvendtforskning samt innen forvaltning og utdanning.4Side 20

Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nyestudierDel I: Grunnleggende opplysningerRegionalt, nasjonalt og internasjonalt behov for studiet:Miljø, klima og økologiske konsekvenser av både naturlige og menneskeskapte prosesser er idag tema på alle beslutningsnivåer i samfunnet. Implementering av EUs rammedirektiv forvann i norsk forvaltning (FOR-2006-12-15-1446) har for eksempel skapt et stort behov forflere fagfolk innen aktuelle fagområder. Behovet er grovt anslått til 400 masterkandidater og80 PhD kandidater de nærmeste årene. Utdanningskapasiteten per i dag er ikke tilstrekkelig tilå dekke behovet, særlig innen fagområdene ferskvannsøkologi og naturforvaltning. Det vilogså være behov for styrking av utdanningskapasiteten for ingeniører, agronomer ogøkonomer med vannfaglig innsikt.Marine økosystemer er i økende grad truet på grunn av ikke-bærekraftig forvalting,klimaendringer og forsuring. Høy kompetanse innen akvatisk økologi, bådeferskvannsøkologi og marin økologi, vil derfor være svært etterspurt i tiden fremover.Behovet for kandidater med marin kompetanse er i tillegg økende ut fra offentlige prognosermht. fremtidig utvikling både nasjonalt og internasjonalt innen havbruk og fiskeri.Det generelle er at en mastergrad fra Akvatisk Økologi-programmet kvalifiserer til stillingerbåde i offentlig og privat sektor, for eksempel utredningsvirksomhet i ulike departementer,direktorater, i fylkene og kommunene, i konsulentbransjen eller miljøforskningsinstitutter ogindustrier. Ettårig praktisk-pedagogisk tilleggsutdannelse ut over mastergraden, kvalifisert tilå undervise både på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole. (Dette kan endres på siktsom følge av overgang til ny ordning mht. lektorutdanning, lektorutdanning for trinn 8-13.)Mastergraden åpner også for videre studier mot PhD ved HiT, andre norske eller utenlandskuniversiteter/institusjoner.Spennende er scenariene som tegnes mht. fremtiden og det marine miljø:5Side 21

- Jeg liker tittelen; "FoU-strategi for en havnasjon av format", sa fiskeri- og kystminister LisbethBerg-Hansen da hun fikk overrakt HAV21-strategien 07.11.12.Ett av mange aktuelle strekpunkt i rapporten HAV21 lyder «Med bakgrunn i de storekunnskapsbehovene bør både offentlige og private midler til marin forskning og utviklingøkes markert» 1Nyhet, 14.08.2012-Vi står på terskelen til eit nytt haveventyr 2Med desse orda opna fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i dag fiskerimessa Nor-Fishing 2012 i Trondheim. Berg-Hansen sa at vi i åra framover vil kunne oppleve ein betydelegvekst i verdiskapinga og i ringverknader frå dagens sjømatnæring.«Havet representerer en stor kilde til bærekraftig vekst som kan realiseres gjennom forskningog innovasjon» sa Norges EU- ambassadør Atle Leikvoll på et seminar i Europaparlamentetom rollen marin og maritim forskning og teknologi kan spille i EUs fremtidigeforskningsprogram, Horizon 2020 3 . Bærekraftig vekst må imidlertid baseres på økologiskkunnskap.I rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050» 4 fra 2012 analyseres potensialetfor marin verdiskapning i Norge basert på biomarine ressurser til å femdobles fra ca. 100 mill.i 2010 til over 500 mill. kroner i 2050. Forutsetninger for denne formidable økningen er listetopp i 10 punkter der punktene 3, 7, 8 og 9 indikerer framtidige behov både for utdanning ogforskning samt økt etterspørsel etter kvalifisert personale:3) Hav- og kystforvaltning. Videre utvikling av, og satsing på, en kunnskapsbasert kyst- oghavforvaltning vil være viktig for å kunne realisere et verdiskapingspotensial, og ikke minstbidra til en positiv utvikling i nordområdene. Forvaltningskunnskap er også etterspurt avandre land som ønsker å styrke seg innen dette feltet. Norge bør ta mål av seg til å væreverdensledende innen kyst- og havforvaltning ved å investere i systematisk kunnskapsoppbygging.1http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Staker_ut_kursen_for_marin_forskning/1253981410110?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd.html?id=2573 http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/aktuelt/nyheter.html4 http://www.sintef.no/upload/Fiskeri_og_havbruk/Publikasjoner/Verdiskaping%20basert%20p%c3%a5%20produktive%20hav%20i%202050.pdf6Side 22

7) Investering i FoU. Virksomhetene i næringen må selv investere i FoU ved å ansette folkmed FoU-kompetanse, gjennomføre egenfinansierte FoU-prosjekter og bli en krevendebestiller av forskning hos nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. Norge som nasjonbør bruke mer offentlige midler på forskning og utvikling rettet mot marin sektor.8) Tiltrekke seg talenter. For å kunne realisere det store verdiskapingspotensialet, som erpekt på i rapporten, må næringen i større grad fremstå som attraktiv for talenter. Enutvikling mot større forretningsenheter vil bidra i riktig retning da større bedrifter oftereetterspør mer personell med høyere utdanning og skaper reelle karrierestiger for de ansatte.9) Behovsrettet utdanningssystem. Utdanningssystemet rettet mot marin sektor mågjennomgås kontinuerlig og tilpasses behovene i sektoren. Utdanningsstrukturen må blievaluert med tanke på å utvikle verdens beste marine utdanningssystem.Utdanningsstedene og bedriftene har en utfordring i å møte urbaniseringstrendene, og børha en strategi for dette.I dokumentet «Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder 2009» 5 punkt 5.2.3 fremheves detat «når det gjelder fiske og akvakultur er det et underutnyttet potensial i regionen både formarine organismer og ferskvannsorganismer. Dette er områder der forsterket FoU-innsats kanskape nye arbeidsplasser og en bro mellom gamle og nye». Politisk ledelse i Telemarkfylkeskommune så også nødvendigheten av ny kunnskap om livet i havet, for miljøet,kystkulturen og næringen. Dette ble utgangspunktet for etableringen av «Skagerak marineforum» i 2012.Potensiale for rekrutteringPotensialet for rekruttering til programmet for Akvatisk økologi er bl.a. bachelorstudenter ibiologi ved NatVit og INHM samt fra andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt.Havforskningsinstituttet (HI-Flødevigen) er en sentral aktør i den marine delen avprogrammet og tilbyr både masteroppgaver og veiledning samt laboratoriefasiliteter ved atstudentene blir involvert i forskningsprosjekter. Unike oppgaver i forskningsfronten sikres5 http://www.regionaleforskningsfond.no/prognett-agder/Sentrale_dokumenter/7Side 23

også ved vårt nære samarbeid med UiO (CEES, senter for fremragende forskning) ledet avprofessor Nils Christian Stenseth som er professor II ved UiA. Det tverrfaglige Norsk Instituttfor Vannforskning (NIVA-Grimstad) har også meldt sin interesse i tillegg til at FNuniversitetet GRID-Arendal ønsker å bidra bl.a. med kompetente bachelor og masterstudenterfra utviklingsland. Den marine delen av masterprogrammet vil være mulig å gjennomføre forengelsktalende.Når det gjelder bachelorprogrammet i biologi ved UiA og bachelorprogrammene iForurensing og Miljø og Økologi og Naturressurser ved HiT, har antall uteksaminertekandidater variert (Tabell 1). Vi ser imidlertid en økning i søknadsmassen og regner med at etmasterprogram i Akvatisk økologi vil bidra til økt interesse for å gjennomføre studiene bådeved UiA og ved HiT. Instituttene vil jobbe videre med å styrke egenrekrutteringen tilmasterprogrammet.Tabell 1-I. Gjennomføring av bachelorstudier ved UiA og HiT i perioden 2009-12År 2009 2010 2011 2012Bachelor biologi (UiA) 8 2 4 10Forurensing og miljø (HiT) 1 5 7 2Økologi og naturressurser(HiT)16 9 11 14(Dataene i tabellen er hentet fra DBH-databasen)Studietilbud innen limnologi og marin biologi i NorgeFlere universiteter i Norge tilbyr masterutdanning innen akvatisk biologi/økologi, men få harkombinasjonen ferskvannsøkologi og marin økologi. De fleste har fokus på marin biologi.Det generelle er masterprogrammer over 2 år som tilsvarer 120 studiepoeng dermasteroppgaven utgjør 60 studiepoeng.UiO8Side 24

http://www.uio.no/studier/program/biologi-master/studieretninger/marin/index.htmlMarin biologi og limnologi; masterprogram 120 sp, 60 sp masteroppgaveUniversitetet i Bergen (UiB)http://www.uib.no/studieretning/MAMN-MARAKMarin Biologi; masterprogram 120 sp, 60 sp masteroppgaveUniversitetet i Nordland (UiN)http://uin.no/studietilbud/masterstudier/Pages/default.aspxMarin økologi, Havbruk; masterprogram 120 sp, 60 sp masteroppgaveNorges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)http://www.ntnu.edu/studies/msmacodevMarine Coastal Development; masterprogram 120 sp, 60 sp masteroppgaveUniversitetet i Tromsø (UiT)http://uit.no/forstudiesokere?B5B103E4B8001B7AE040F28154A46373.p_search_id=163040Fiskefag, Marin Bioteknologi, Havbruk; masterprogram 120 sp, 60 sp masteroppgaveUniversitet for miljø og biovitenskap (UMB) har ikke tilbud om marint masterprogramStrategisk begrunnelse:1) Tematisk og metodologisk er dette masterprogrammet sentralt forankret i denasjonale prioritetsområdene bærekraftig naturforståelse og klimaforståelse og med enhovedvekt på vann og vannressurser. Dette vil være en rammemastergrad med en sterkttverrfaglig profil og basert på de sentrale forskningsklyngene ved UiA og HiT i tett samarbeidmed forskningsinstituttene HI-Flødevigen og NIVA. Dette programmet er derfor sentraltinnenfor Regjeringens uttalte målsetting om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon,jfr. fotnote 1. Gjennom den vedtatte tette institusjonelle og faglige samhandlingen mellomUiA og HIT vil denne nåværende rammen ytterligere styrkes med marin økologi som etsatsingsområde for UiA.9Side 25

2) UiA og HiT er bevisste på å følge opp de nasjonale politiske signaler somvektlegger regionalt ansvar for terrestriske og akvatiske vannressurser. Vannsystemeneutgjør en ryggrad i Agder og Telemark regionen fra lange kystlinjer til unike og storefjordsjøer og elvesystemer i innlandet og med store og internasjonalt unike høyfjellsvassdrag.Regionen er også et internasjonalt sentralt område for næringsvirksomhet knyttet til denneressursen, - fra energi, mat, biomasse til naturopplevelser. Med etablert doktorgradsutdanningog med sentrale forskningsklynger i feltet er derfor dette mastergradsprogrammet godtforankret og viktig for den helhetlige strategien for UiA og HiT om å skaffe ny kunnskap,utdanne ledere, forvaltere og forskere i dette feltet samt å bidra til bedret forvaltning av bådemarine, limniske og terrestriske økosystemer.3) Denne rammemastergraden vil nasjonalt og internasjonalt tydeliggjøre at UiA ogHiT har en bevisst og dynamisk oppfølging av Regjeringens SAK politikk (Samarbeid,Arbeidsdeling og Konsentrasjon) inne høgere utdanning og forskning. Dette samarbeidet harderfor styrket både UiA og HiT i et felles strategisk fagfelt.4) Havforskning er ett av 6 toppsatsingsområder for Fakultet for teknologi ogrealfag. Fakultetet har i samarbeid med HI-Flødevigen og Universitetet i Oslo (CEES) målom å søke Forskningsrådet om et senter for fremragende forskning (SFF) i 2016. Etableringav en Joint master i Akvatisk økologi, med videre mulighet for Phd kandidater innen dettefagområdet, vil være en forutsetning for at fakultetet skal lykkes med en slik søknad.Universitetsstyret har i sin strategi satt som mål innen 2015 å ha tre etablerteforskningsgrupper som er godt kvalifiserte for søknader om status innenfor NFRssenterordninger.Vurdering av hvordan studiet faller inn i og støtter opp under universitetetsøvrige studieportefølje:De naturvitenskapelige fagene biologi, fysikk og kjemi er naturlig del av et tilbud i realfag oger sentralt innen lærerutdanningen på alle nivå. Forskningsbasert undervisning krevervedlikehold av kompetanse noe et masterstudium legger bedre til rette for enn undervisningpå bachelornivå.10Side 26

UiA har ikke masterprogram innen naturfag, slik at etablering vil utvide tilbudet til studenterog supplere universitetets studieportefølje. Masterprogrammet vil kvalifisere til videreforskerutdanning. Koplingen mot HiT vil mer enn doble faggruppen og bidra til øktforskningsaktivitet.Masterprogrammet og samarbeidet med INHM vil dessuten bidra til å oppfylle en avmålsetningene i Strategiplanen til UiA 2010-2015 som går på bl.a. å etablere flere fellesstudieprogram og flere felles forskningsprosjekter med HiT. Samarbeidet med HI-Flødevigenhar som målsetning å etablere ett senter for fremragende forskning (SFF) i 2016, også ettsentralt punkt i Strategiplanen til UiA.Forskningsaktivitet relevant for studiet (Akvatisk økologi):HI-Flødevigen har en utstrakt forskningsaktivitet innen marin økologi, bl.a. på hummer, torskog leppefisk. Genetikk benyttes i stor grad i disse studiene. Samarbeid er etablert bl.a. med1.am Audun Slettan og vår nye professor Lorenzo Chianelli. Laks vil bli satset på i 2014 ogder vil 1.am Yngvar Olsen bidra. Professor Dag Olav Andersen er interessert i avrenning avorganisk materiale (næringsstoffer) fra land til sjø og vil studere prosessene som skjer nårdette materialet møter saltvannet i det marine miljø. Instituttet vil ansette enda en professor ioktober 2013 som skal ha interesser innen marint.UiA satser på samarbeidet og NatVit har allerede ansatt 2 postdoktorer og 2 PhD studentersom deltar fullt ut i forskningsprosjekter sammen med HI-Flødevigen. Gruppen utvidesgradvis og finansieres i stor grad via eksterne midler f.eks. fra NFR, Kompetansefondene iAust- og Vest-Agder samt Regionalt utviklingsprogram (RUP) i Agder. I tillegg har instituttetansatt 3 i professor II stillinger som også deltar aktivt i marin økologisk forskning både vedHI-Flødevigen og UiO. Så langt er en av instituttets fast ansatte aktiv deltaker i fellesprosjekter. Forestående ansettelse av en professor (mars 2013) og en 1. amanuensis i marinøkologi vil videre styrke forskningsgruppen. Ansatte ved instituttet er ut over dette engasjertbl.a. i egne og fellesprosjekter med HiT knyttet til flått, krypsiv, klimaeffekter på planter ogdyr samt ernæring (human). Kompetansen til de aktuelle ansatte ved UiA går frem av Tabell2.11Side 27

Tabell 2-I. Vitenskapelig ansatte i kjernemiljøet ved NatVit knyttet opp mot Joint Master iAkvatisk Økologi, program Marin Økologi (MØ).Vitenskapelig ansattesom skal tilknyttes studiet(stilling, navn ogfakultetstilknytningProfessor Dag OlavAndersen, TekRealHovedstillingvedinstitusjonenJA NEIAndel avårsverk somvil bli knyttettil studietUndervisnings-/veiledningsområde istudiet (så langt som mulig medhenvisning til emnene i studieskissen, sefelt 6 nedenfor)JA 0,1 veiledning MØ-1 og masterProfessor (NY) TekReal JA 0,1 veiledning MØ-1 og masterProfessor Lorenzo JA 1,0 MØ-2 og veiledning MØ-1 og masterChianelli, TekReal1.am Yngvar Olsen, JA 0,1 veiledning MØ-1 og masterTekReal1.am Audun Slettan, JA 0,5 MØ-3 og veiledning MØ-1 og masterTekReal1.am NY, TekReal JA 0,1 veiledning MØ-1 og masterProf II Halvor Knutsen, HI NEI 0,1 veiledning MØ-1 og masterProf II Esben MolandNEI 0,1 veiledning MØ-1 og masterOlsen, HIProf II Nils Chr. Stenseth,UIONEI 0,1 Internasjonalt samarbeid,forskningsbasert undervisning ogforskningsaktiviteter og –strategiknyttet til masterprogrammet.Forskningsmidler som tildeles samarbeidet mellom UiA og HI-Flødevigen, går primært tillønn og drift av prosjekter. Dekning av utgifter til driften av studenter på bachelor ogmasternivå inngår i utgangspunktet ikke bortsett fra for de som deltar i forsknings- ogutredningsprosjekter.I tillegg til satsning på marint har UiA også fagpersoner med kompetanse innen ferskvann(Tabell 3).Tabell 3-I. Vitenskapelig ansatte i kjernemiljøet ved UiA knyttet opp mot Joint Master iAkvatisk Økologi, ferskvann.Tittel og navnFagområde/kompetanseområdeProf. Dag Olav AndersenMiljøkjemiProf. Ole B. StabellKjemisk kommunikasjon mellom vannlevende dyr12Side 28

Første am. Yngvar OlsenFisk og miljøstressFørste am. Audun SlettanMolekylær genetikkVed INHM er akvatisk økologi ett sentralt forskningsområde og da først og fremst vinkletmot ferskvann. Instituttet har høy faglig kompetanse og et aktivt forskningsmiljø som står foren betydelig andel av den internasjonale FoU-produksjonen ved HiT. Satsingen påferskvannsøkologi blir gjenspeilet i kompetansen til flere av de ansatte (Tabell 4), emner somblir gitt på master nivå (Tabell 5) samt i profilen til PhD-programmet i Økologi. Det erpersonalet med spesiell tilknytning til fagmiljøet rundt nåværende master- ogdoktorgradsprogram ved institusjonen som vil stå sentralt i den nye Joint Masteren.Tabell 4-I. Vitenskapelig ansatte i kjernemiljøet ved HiT knyttet opp mot Joint Master iAkvatisk Økologi.Tittel og navnProf. Inger Hanssen-BauerProf. Jan HeggenesProf. Elin H. KureProf. Andrew JenkinsProf. Espen LydersenFagområde/ kompetanseområdeKlimaNaturforvaltning/ ferskvannsøkologi/ populasjonsgenetikkMolekylær genetikk / bioteknologi / toksikologiMikrobiologiFerskvann /økotoksikologi1. am. Synne Kleiven Ferskvannsøkologi / limnologi1. am. Harald Klempe Hydrogeologi / GIS1. am. Mona Sæbø Molekylær genetikk / bioteknologi1. am. Live Semb Vestgarden Hydrogeokjemi1. am Andreas Zedrosser BiostatistikkPyrowater er et eksempel på felles forskningsprosjekt hvor flere master- og PhD-studenter fraulike institusjoner er involvert. HiT leder prosjektet der fysiske, kjemiske og biologiskeeffekter av skogbrann på avrenning fra nedbørsfelt samt innsjøer i Mykland undersøkes medstøtte fra Norges Forskningsråd (NFR). HiT, UiA, UiO, UMB, NIVA og Ife er aktivesamarbeidspartnere.13Side 29

Et annet eksempel er forskningssamarbeidet mellom HiT, UiA, HI-Flødevigen og NIVA omen PhD student innen marine sedimenter knyttet til doktorgradsprogrammet i økologi vedHiT.Samarbeid og arbeidsdeling:Samarbeid:Ved å etablere en joint master i Akvatisk Økologi hvor UiA har ansvaret for marine emner ogHiT for ferskvannsemner (Figur 1) vil vi tilby et spennende tverrfaglig studium. Avhengig avvinklingen på de ulike masteroppgavene vil fagansatte ved både UiA og HiT kunne fungeresom veiledere. I tillegg vil ansatte ved HI-Flødevigen og NIVA være aktive veiledere. Dettegir mulighet til å tilby et bredt spekter av tematiske oppgaver og mulighet tilsamarbeidsprosjekter på tvers av institusjonene. Ved samarbeid om veiledning vilansvarsfordelingen mellom de ulike institusjonene være klart beskrevet i en masterkontrakt.Akvatisk økologiFerskvannsøkologiMarin økologiFigur 1-I. Ansvarsfordeling mellom UiA og HiT med tanke på programmer.Arbeidsdeling:Ved HiT og institutt for Natur-, Helse- og Miljøvern tilbys det i dag flere masteremner somkan inngå enten som obligatoriske kurs eller valgfag i en joint master (Tabell 5). I tillegg skal14Side 30

UiA utvikle tre nye emner innen marin økologi (Tabell 5) som vil være obligatorisk forstudenter innen marin retning som ikke velger utenlandsopphold. Det vil derfor være en klararbeidsdeling mellom institusjonene når det gjelder ansvar for å tilby emner innen de to ulikeretningene i joint masteren. I utgangspunktet vil veiledere ved UiA ha hovedansvar formasteroppgaver i marin økologi og veiledere ved HiT ha hovedansvar for oppgaver iferskvannsøkologi. Samtidig vil veiledning og utforming av masteroppgaver også være etsamarbeid mellom UiA og HiT og eventuelt andre aktuelle partnere. Samarbeidet fører tiltilgang på flere valgemner for våre masterstudenter, noe som bidrar til å styrke grunnlaget foren masteroppgave.Studiet består av en obligatorisk del, en valgfri del og forskningsoppgaven. Studentene velgerførst studieretning; enten Marin Økologi eller Ferskvannsøkologi. Kurset 4301 NaturalScience Methods vil være obligatorisk for begge studieretningene (Tabell 5). For å fåspesialiseringen på vitnemålet må minimum 30 ECTS og masteroppgaven være innenfor valgtspesialisering, totalt 90 ECTS.Tabell 5-I. Oversikt over masteremner ved INHM og NatVit for 2013-2014, med forbeholdom endringer.Emnekode Emnets navn ECTS O/V *)INHM:S1(H) S2(V)4301 Natural Science Methods 10 O 104302 Genetikk 10 V 10Pollution and Microbiology 10 V 104323 Vanntema 10 OV 104311 Ecological Methods 10 V 104308 Ecotoxicology 10 V 104325 Boundary Layer and Local Climates 10 V 104313 Biotechnology 10 V 104324 Georesources and Groundwater 10 OV 105702 Geografisk analyse 10 V 104316 Særpensum 10 V 10 104319 Rettleia oppgåve 20 V 20 204317 Mastergradsoppgåve 60 ONatVit:Environmental Marine Science 10 OV 10Marine Biology and Ecology 10 OV 10Applied Molecular Biology 10 OV 1015Side 31

Masteroppgave 60 O*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbart emne. Noen emner vil være obligatorisk for marin retning, men kan værevalgfag for de som tar retning ferskvann og motsatt.Kompetanse for å tilby studiet:Intern kompetanse ved NatVit (se Tabell 2 og 3) i tillegg til nevnte nyansettelser samtprofessor II ansatte vil gi nødvendig faglig tyngde. Dreiningen i faglig profil mot marinøkologi sammenfaller med at 2 ansatte med førstekompetanse går av med pensjon sommeren2013 og en professor slutter i oktober.HiT har et sterkt fagmiljø innen økologi og har en lang tradisjon for undervisning i natur- ogmiljøfag. INHM har grunnutdannet studenter innen dette fagområdet siden 1972. Fra høsten2000 har INHM tatt opp studenter til et mastergradstudium i Natur-, Helse- og Miljøvernfag,og fra høsten 2011 til PhD-programmet i Økologi. Per i dag er ca. 70 masterstudenter og 9PhD-studenter registrert på programmene. Det er personalet med spesiell tilknytning tilfagmiljøet rundt nåværende master- og doktorgradsprogram ved HiT som vil stå sentralt i denferskvannsøkologiske delen av Joint Masteren.Finansiering:For å tilby studieprogrammet er det behov for at Fakultet for Teknologi og Realfag får tilførtmidler til å gi følgende emner:1. Marine Biology and Ecology, 10 sp (ordinært teori-/undervisningsemne med fastekostnader)2. Applied Molecular Biology, 10 sp (ordinært teori-/undervisningsemne med fastekostnader)3. Environmental Marine Science 10 sp (ordinært teori-/undervisningsemne med fastekostnader)4. Masteroppgave 60 sp (veiledningsemne med variable kostnader)Studieretningen Marin Økologi utgjør 120 sp, der 60 sp er teoriemner med ordinærundervisning og der masteroppgaven utgjør det resterende, 60 sp. UiA bidrar med 90 sp.16Side 32

Risikovurdering:Siden 2009 har bachelorstudiet i biologi ved UiA uteksaminert 2-10 kandidater pr år med enøkende trend (Tabell 1). Instituttet registrerer imidlertid at flere studenter slutter da vi ikke harmastertilbud og mange søker ikke til UiA av samme grunn. Interessen for marint synesøkende da flere av våre 11 bachelor studenter som har utenlandsopphold inneværendesemester ved James Cook University, Australia, har valgt marine bacheloroppgaver ved HI-Flødevigen. Fakultetet/instituttet har etablert et godt samarbeid på bachelornivå med JamesCook som har et sterkt marint miljø, og vi vil videreføre dette også på masternivå. Ved HiThar man på relevante bachelorprogram uteksaminert 14-18 kandidater pr år siden 2009 (Tabell1).Samarbeidet mellom NatVit og INHM har fungert svært bra over lengre tid. Ansatte vedNatVit har bl.a. veiledet flere (4-5) masterstudenter ved HiT i tillegg til atforskningssamarbeidet har økt betydelig det siste året. Kjemien stemmer! Fortsatt øktsamarbeid mellom UiA og HiT er dessuten forankret i øverste ledelse ved beggeinstitusjonene.Den kompetente staben ved INHM som skal inngå i Joint Masteren, er stort sett på plass(Tabell 4) mens gruppen ved NatVit skal suppleres (Tabell 2). Rekruttering av aktueltvitenskapelig personale synes imidlertid ikke å være vanskelig da vi hadde flere kvalifisertsøkere til de to postdoktorstillingene. Professoratet vil bli lyst ut, men vi har en svært dyktiginternasjonalt anerkjent kandidat som er ansatt i første omgang for 6 måneder fra mars 2013.Han har tidligere arbeidet ved UiO (CEES-senter for fremragende forskning) bl.a. sammenmed sentrale forskere ved HI-Flødevigen.Forskningsmiljøet som blir tilknyttet NatVit via HI-Flødevigen, er sterkt og vil bestå.«Institusjonen» ble etablert i 1819. Samarbeidet som er avtalefestet, fungerer svært bra ogførste målsetning ut over masterprogram er å etablere et senter for marin forskning ved UiAog i neste omgang et senter for fremragende forskning (SFF) innen marin økologi.Forskningsinstituttet NIVA Grimstad ønsker å bidra med oppgaver og veiledning innen bådemarin og ferskvannsøkologi.17Side 33

FN-universitetet UNEP Grid Arendal 6 har også meldt interesse for å tilby kurs/kompetanseinn i den marine delen av masterprogrammet.Dato for vedtak i fakultetsstyret:Vedtak i Fakultetsstyret 28.01.2013, jfr. vedlagte referat fra møtet.Forslag til medlemmer av sakkyndig komité for masterstudier og doktorgradsstudier:Ikke relevant.Vedlegg til DEL I1. Referat fra aktuelt Fakultetsstyremøte6 www.grida.no18Side 34

Del II: Om studiet/programmet1. Navn på studiet (norsk og engelsk):Akvatisk Økologi, Joint Master programAquatic Ecology, Joint Master program2. Type program:Joint Master programmet i Akvatisk Økologi vil innebære reell faglig fordypning innenforsamme fagområde som bachelorgraden, jfr. § 3 i Forskrift om krav til mastergrad.Programmet tilbyr en reell faglig fordypning i to ulike retninger, ferskvannsøkologi og marinøkologi, og bygger på en biologisk/økologisk bachelorgrad (jfr. Vedlegg 1, DEL II).3. Forslag til grad/tittel:Master i Akvatisk Økologi, studieretning Ferskvannsøkologi og Marin Økologi.Master in Aquatic Ecology, specialization Freshwater and Marine Ecology.4. Målgruppe og antall:Masterprogrammet er særlig rettet mot søkere med faglig bakgrunn innen biologifag, realfag,eller annen relevant utdanning. Man ønsker å rekruttere studenter både nasjonalt oginternasjonalt. Bachelorprogrammet i Biologi ved UiA og bachelorprogrammene iForurensing og Miljø og Økologi og Naturressurser ved HiT vil være viktigerekrutteringsarenaer.I første omgang planlegges 20 plasser på programmet fordelt mellom UiA og HiT.5. Opptakskrav:Opptakskravet vil i utgangspunktet være bachelorgrad eller tilsvarende i for eksempel biologi,molekylærbiologi, økologi. Det vil være en fordel med akvatisk økologi som en del av19Side 35

achelorgraden. Karakterkravet for opptak er et snitt på C fra bachelorgraden. Unntak frakarakterkravet kan vurderes ved relevant yrkespraksis.6. Læringsutbytte:En kandidat med fullført master i Akvatisk økologi skal ha følgende læringsutbytte definert iform av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:Kunnskap:Avansert kunnskap innen de aktuelle fagområda marin økologi og ferskvannsøkologi.Inngående kunnskap om utvalgte temaer, prosesser og mekanismer knyttet til sentralemiljøfaktorer og deres effekter.Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets tradisjon.Ferdigheter:Kunne anvende sin faglige kompetanse til å treffe begrunnede valg /beslutninger iteoretiske og praktiske problemstillinger innen aktuelle fagområder.Ha evne til å reflektere over egne faglige beslutninger og justere seg ved behov.Kunne finne, vurdere og henvise til faglig informasjon og framstille dette skriftlig ogmuntlig.Kunne bruke relevant offentlig regelverk i forvaltningsoppgaver, planlegging ogkonsekvensutredninger.Kunne gjennomføre et sjølvstendig, avgrenset forsknings eller utviklingsprosjektunder veiledning.Generell kompetanse:Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder.Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdetsuttrykksformer.Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser.20Side 36

7. Studieskisse:Joint Master programmet i Akvatisk Økologi består av studieretningene Marin Økologi ogFerskvannsøkologi. Programmet er på 120 ECTS der 90 ECTS innen spesialisering må til forå få dette på vitnemålet; forskningsoppgaven (60 ECTS) og minst 30 ECTS i valgtstudieretning. Kurset Natural Science Methods (10 ECTS) er obligatorisk for beggestudieretningene. De resterende 20 ECTS kan velges innen ulike masteremner gitt ved NatVitog/eller INHM (jfr. Tabell 5-I) eventuelt eksternt. Det legges til rette for utenlandsoppholdder relevante kurs for studieretningen kan byttes ut mot de som tilbys internt (Tabell 1-II).Inntil 10 ECTS fra bachelornivå kan bli godkjent som del av mastergraden dersom fagligveileder anbefaler dette for å styrke den faglige profilen knyttet til masteroppgaven. Normaltgjelder en slik godkjenning emner på 3. års bachelornivå. Videre kan ikke obligatoriske emnerfra bachelorstudiet som er grunnlag for opptaket, godkjennes.Tabell 1-II. Eksempel på masterprogram i Akvatisk Økologi med fokus på marint.1.semester2.semester3. og 4.semester430110 ECTSMØ-1*10 ECTS 10 ECTSMasteroppgave60 ECTS# # 4301, obl. HiT#valgkurs HiT, jfr. tabell 5-I /eksterntMØ-2** MØ-3*** Kurs ved UiA, eventuelttilsvarende ved utenlandske10 ECTSinstitusjonerOppgave ved UiA / HiT / HI-Flødevigen / eventuelt andreSelve masteroppgaven vil være sterkt knyttet til de etablerte forskningsklyngene ved UiA ogHiT og de eksterne samarbeidspartnerne HI-Flødevigen og NIVA, men planen er å åpne oppfor nye samarbeid nasjonalt og internasjonalt.Kursbeskrivelser4301 Vitenskapsteori, 10 ECTSDatabehandling, statistiske modeller og analyser og deres forutsetninger blir gjennomgått. Detblir lagt vekt på miljø-relevante egenskaper ved ulike modeller og analysemåter.21Side 37

Analysemetoder heng nøye sammen med design av felt- og eksperimentelle undersøkelser,som vil bli særlig vektlagt. Studentene skal med disse kunnskapene kunne grunngi ogpresisere problemstillinger metodisk og analytisk, legge opp egne undersøkelser, velgemetode, gjennomføre hensiktsmessig datainnsamling og gjøre relevante og mest mulig presiseanalyser. Det blir også lagt vesentlig vekt på at studentene skal kunne forstå og vurdere styrkeog svakhet ved metoder og analyser brukt på data i egne og andre vitenskapeligeundersøkelser. Øvelsene vil dreie seg om praktisk bruk av design og analysemetoder.60 timer forelesninger, seminar og problemorienterte øvelser inngår. Undervisningen ermodulbasert i tre separate uker med intensivundervisning fordelt over høstsemesteret. Hverdag begynner med en forelesning som gjennomgår hovedavsnitt i pensum. Forelesningene vilså langt mulig søke å være konkret problembasert gjennom relevante eksempel. Det er enforutsetning at studentene er aktive med mye oppgaveløsing og eget arbeid underveis.Studentene arbeider med diskusjoner og oppgaver knyttet til forelesningstema og praktiskeoppgaver. Det blir gitt karakterer på to delprøver: innleverte oppgaver teller til sammen 40 %og en skriftlig sluttprøve (3 timer) teller 60 % av endelig eksamenskarakter. Beggedelprøvene må være bestått.MØ-1 Environmental Marine Science, 10 ECTS(i samarbeid med Grid Arendal, tentativ tittel)Innholdet i kurset er under diskusjon.MØ-2 Marine Biology and Ecology, 10 ECTSKurset omtaler mekanismer som påvirker populasjon og utbredelse av fisk og skalldyr sombakgrunn for bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser i kystsonen.MØ-3: Applied Molecular Biology, 10 ECTSKurset omtaler molekylær genetiske metoder benyttet i studier i marin økologi og utvikling isamsvar med ny litteratur og med fokus på bl.a. populasjonsgenetikk og marin biodiversitet.8. Eventuelle spesialiseringer:Innenfor masterprogrammet i Akvatisk økologi kan man velge mellom følgendestudieretninger:22Side 38

- Ferskvannsøkologi- Marin økologiFor å få spesialiseringen på vitnemålet må minst 30 ECTS og masteroppgaven være innenforspesialiseringsfeltet, totalt 90 ECTS.9. Yrkeskompetanse:Med en mastergrad fra Akvatisk Økologi-programmet kan man få stilling både i offentlig ogprivat sektor, for eksempel innen konsulent- og utredningsvirksomhet i ulike departementer,direktorater, i fylkene og kommunene, eller i biologiske- eller miljøforskningsinstitutter ogindustrier.10. Videre studier:Dersom man er interessert i å fortsette med forskning ved en akademisk institusjon eller inæringslivet, åpner mastergraden for PhD-studier i økologi ved HiT og andre norske ellerutenlandsk universiteter/institusjoner.Dersom en ettårig praktisk-pedagogisk utdannelse tas i tillegg til mastergraden kvalifiserer dettil å undervise i videregående skole. (Dette kan endres i forbindelse med etablering av«lektorutdanningen for trinn 8-13».)11. Internasjonalisering:Studiet inkluderer mulig studieopphold utenlands der 2. semester vil være mest aktuelt.Planen er videre at all undervisning i masterprogrammet skal gå på engelsk slik at vi kanrekruttere internasjonalt. Ved HiT går i dag det obligatoriske kurset 4301 Natural ScienceMethods (10 ECTS) på engelsk, i tillegg til 7 av 12 valgfag (til sammen 80 ECTS, se DEL I,Tabell 5-I). HiT arbeider med å legge om alle masteremner til engelsk i løpet av et par år.NatVit vil også søke formelt samarbeid med James Cook University som er internasjonaltanerkjent for sin undervisning og forskning innen marin kystøkologi. Elleve av23Side 39

achelorstudentene i biologi ved NatVit gjennomførte høsten 2012 5. semester ved JamesCook. Flere av disse har fortsatt med bacheloroppgave i marin økologi ved HI-Flødevigen.NatVit diskuterer også nærmere samarbeid med Dalhousie University i Canada som også haret meget relevant marint miljø.24Side 40

Finansiering:Fakultetet skal redegjøre for hvordan studiet skal finansieres. Simulering av økonomiskekonsekvenser inngår som en del av denne redegjørelsen. Nye studier skal som hovedregelfinansieres gjennom omdisponeringer. Det vises til notat fra økonomiseksjonen. Notatetfinnes på universitetets nettsider under Kvalitetssikring -> Studier og emner.6 FINANSIERING:TILDELING FRA KD TIL UIA:Fakultetet antar at vi vil ta opp 10 studenter i hvert kull – dermed vil 30 studenter til enhvertid følge masterprogrammet. Det ligger til grunn for beregningen at dette er friske studenter –dvs. at det nye programmet ikke vil utkonkurrere andre masterprogram som UiA har. Viderehar vi lagt til grunn at 80 % av studentene vil fullføre og bestå eksamen.I beregningen av tildeling fra KD antar vi at UiA ikke får tilført nye studieplasser til dettestudiet. Vi legger dermed kun marginaltildeling (resultattildeling) fra KD som grunnlag forekstratildeling knyttet til opprettelsen av dette studiet. Dersom UiA blir tilført nyestudieplasser pga. av opprettelsen av dette studiet – vil tildelingen øke med kr. 101.000 pertildelt studieplass.Tildelingen fra KD blir dermed følgende:Tildeling type C: kr. 67.000,- * (90sp/120sp) * 16,0 heltidsstudenter = kr. 804.000,-.TILDELING FRA UIA TIL FAKULTET:Antar at alle emnene vil ha emnetype 3 – masteroppgaven vil ha emnetype 3Emnemodul - variabel tildeling (90 sp) kr. 423.630Resultatmodul – tildeling (90 sp) kr. 381.510Total variabel tildeling – emne- og resultatmodul kr. 805.140Fakultetet har i dag flere studiepoeng i vår emneportefølje enn hva rammen tilsier og harderfor ingen ubrukte studiepoeng til overs. Fakultetet har derfor en meget sterk forhåpning omå få tildelt minst 30 nye studiepoeng ved opprettelsen av studiet.Fast tildeling – 30 nye studiepoeng kr. 358.470Total tildeling – emne- og resultatmodul kr. 1 163.610Side 41

Særkostnader:Engangsinvestering:Det trengs endel nytt utstyr ifbm. innføringen av denne masteren. Dette gjelder bl.a.Kloridtitrator og osmometer, mikropitetter, bordsentrifuger etc. Det bes om en engangsinvestering på kr 250.000,- for å dekke slik anskaffelse.Årlig investering:Laboratoriekostnadene vil øke som følge av den nye mastergraden. Netto studenttall påbiologistudiene økes med 20. Det må i allefall forventes at driftsutgifter må økes med minst300.000 per år.Særkostnadstildeling kr. 300.000Total årlig tildeling fra UiA til fakultet kr. 1 463.610Fakultetet har i alle utregninger vært nøkterne og har i utgangspunktet tro på at flere studentervil følge og bestå studiet.OPPSUMMERING:Tildeling fra KD til UiA (uten nye studieplasser)Tildeling fra UiA til fakultetEkstra kostnad for UiA utover tildeling0,80 mill. NOK1,46 mill. NOK0,66 mill. NOKUtregningen viser at studiet vil ha en betydelig kostnad for UiA. Fakultetet har ikke tatt medkostnadene som påløper hos fellesadm. i denne beregningen. Med ekstratildelingen somfakultetet har antatt vil komme fra UiA gjennom emnemodul, resultatmodul og øktsærkostnadstildeling (0,55 mill. NOK) vil fakultetet klare å gjennomføre studiet uten å blitilført andre midler, men med bruk av eksisterende ramme.Side 42

Fakultet for teknologi og realfagTR-sak : 05/13Møtedato : 28.01.2013Saksbehandler: Geir KløkstadVedlegg: 2Master i Akvatisk økologi – søknad om etableringBakgrunnInstitutt for naturvitenskapelig fag (NatVit) har sammen med Institutt for natur, helse- ogmiljøvernfag (INHM) ved Høgskolen i Telemark (HiT) utarbeidet forslag til et fellesmasterprogram i Akvatisk økologi. HiT tilbyr allerede både master- og Phd-program på detaktuelle fagområdet, og det planlagte felles masterprogrammet skal bygge videre på dette. Påmasterprogrammet planlegges det to studieretninger, Ferskvannsøkologi som HiT skal haansvar for og Marin økologi som UiA skal tilby. Studieretningen i Marin økologi skal foregå itett samarbeid med Havforskningsinstituttet Flødevigen, og man planlegger at en del avstudentenes masterprosjekter skal knyttes til aktuelle forskningsprosjekter der. NatVit harallerede et etablert samarbeid med HiT om veiledning av masterprosjekter på deres etablertemasterprogram, og samarbeider med Flødevigen om forskningsprosjekter. Dersom detforeslåtte masterprogrammet etableres, vil det være det første masterprogrammet innennaturvitenskapelige fag på UiA, og den første fellesgraden som UiA tilbyr i samarbeid medHiT. I første omgang ønsker fakultetet og HiT å etablere mastergraden innen Akvatiskøkologi. På lengre sikt ønsker man å se på mulighetene for å utvide mastergraden til en masteri biologi, der flere fagretninger innen biologi kan innlemmes.Strategisk begrunnelseHavforskning er et av fakultetets 6 toppsatsingsområder. Fakultetet har i samarbeid medUniversitetet i Oslo mål om å søke Forskningsrådet om et senter for fremragende forskning i2016. Etablering av en Joint master i Akvatisk økologi, med videre mulighet for Phdkandidater innen dette området, vil være en forutsetning for at fakultetet skal lykkes med enslik søknad.Risikovurdering - rekrutteringsgrunnlagDet er anslått et måltall på 10 studenter på studieretningen Marin økologi imasterprogrammet. Egenrekrutteringen til denne studieretningen vil komme frabachelorstudiet i biologi der måltallet for opptak er 15 studenter pr år. Dette måltallet erfastsatt ut fra antall arbeidsplasser på biologilaboratoriet. Antall uteksaminertebachelorstudenter i perioden 2008-2012 har ligget på 2-10 studenter pr år. Med studiekull påbare 15 studenter pr år på bachelorstudiet i biologi, og inntil 10 uteksaminerte pr år, vil detsannsynligvis være nødvendig å rekruttere en stor del av studentene til masterstudiet eksternt.Det bør iverksettes tiltak på instituttet for å øke studentkapasiteten og sikre størreegenrekruttering til masterstudiet. Tiltak for å øke gjennomstrømningen på bachelorstudietbør også vurderes.Side 43

Opptakstall ved lignende studietilbud innen limnologi og marin biologi i Norge viser at defleste sammenlignbare masterprogram tar opp mellom 10 og 20 studenter. Opptakstallene formaster i biologi ved UiO dekker opptak til 4 studieretninger. Vi har ikke tall på hvordan dissestudentene er fordelt på ulike studieretninger. Det er bare Oslo og NTNU som harmasterprogram der det tas opp mer enn 20 studenter:År 2008 2009 2010 2011 2012Biologi (UiO)* 29 42 37 33 43Marin biologi4 11 6 12 11(UiB)Marin økologi- - 6 2 5(UiN)Havbruk (UiN) 23 12 7 5 8Fiskerifag (UiTø) 7 11 10 -Fiskeri og7 11havbruksvitenskap(UiTø)Marin3 3 2bioteknologi(UiTø)Aquaculture12 16 16 17 12(UMB)Marine Coastal 10 23 14 18 27Development(NTNU)*Studentene fordeler seg på 4 linjer: Evolusjonsbiologi, økologi, toksikologi eller akvatisk biologiArbeidsmarkedFakultetet har ikke eksakte tall på det nasjonale behovet for kandidater med en mastergrad iakvatisk økologi/ marinbiologi. Søk på nav.no indikerer at etterspørselen ligger på rundt 10-20 stillinger på landsbasis, hovedsakelig tilknyttet utdannings- og forskningsinstitusjoner iOslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Forskningsrapporter viser at det er et stort potensialefor utnyttelse av marine ressurser, og politiske signaler sier at dette er et område næringslivetbør satse på. I rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050»1 fra 2012analyseres potensialet for marin verdiskapning i Norge basert på biomarine ressurser til åfemdobles fra ca. 100 mill. i 2010 til over 500 mill. kroner i 2050. Forutsetninger for denneformidable økningen er listet opp i 10 punkter der punktene 3, 7, 8 og 9 indikerer framtidigebehov både for utdanning og forskning samt økt etterspørsel etter kvalifisert personale.Risikovurdering - FinansieringFor å tilby en fordypning innen Marin økologi vil Fakultet for teknologi og realfag ha behovfor å få tilført 30 nye studiepoeng for å kunne tilby emner innen Marin økologi 2. semester. Itillegg kommer veiledning av masteroppgave på 60 studiepoeng. Undervisning av emner ogveiledning av masteroppgaver vil skje i tett samarbeid med HavforskningsinstituttetFlødevigen.1 http://www.sintef.no/upload/Fiskeri_og_havbruk/Publikasjoner/Verdiskaping%20basert%20p%c3%a5%20produktive%20hav%20i%202050.pdfSide 44

Fakultetet ber om 250 000 NOK fra UiA for å dekke kostnader til engangs investering vedetablering. I tillegg beregnes det at differansen mellom fakultetets årlige kostnader og tildeltemidler fra UiA vil være på 0,41 mill. NOK.I de årlige kostnadene er det i tillegg til timekostnader til undervisning og veiledning,beregnet driftsmidler til studiet. Årlige driftsmidler er fra instituttet estimert til kr. 15 000,- prstudent. Dette medfører årlige driftsmidler på 300 000 NOK for masterstudiet. Denneberegningen baserer seg på et opptak på 10 studenter pr år.Ved etablering av masterstudiet i bygg høsten 2012 fikk ikke fakultetet tilført midler tilinvestering og drift. Fakultetet må derfor regne med å dekke kostnader til investering og driftpå eget budsjett.Forslag til vedtak:1. Fakultetsstyret stiller seg positive til en søknad om å etablere en Joint master iakvatisk økologi.2. Fakultetsstyret ber om at fakultetet jobber videre med planene om en utvidelse avprogrammet til en mastergrad i biologi.3. Dersom universitetsstyret vedtar etablering av masterprogrammet, ber fakultetsstyretom at det gjennomføres en evaluering av masterprogrammet våren 2015 der manblant annet vurderer rekruttering av studenter og fakultetets kostnader i forbindelsemed studiet.4. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den tilstudiesekretariatet for behandling i universitetsstyrets møte i februar.TR-sak 05/13Etableringssøknad Joint master i akvatisk økologiEnstemmig vedtatt1. Fakultetsstyret stiller seg positive til en søknad om å etablere en Joint masteri akvatisk økologi.2. Fakultetsstyret ber om at fakultetet jobber videre med planene om enutvidelse av programmet til en mastergrad i biologi/økologi.3. Dersom universitetsstyret vedtar etablering av masterprogrammet, berfakultetsstyret om at det gjennomføres en evaluering av masterprogrammetvåren 2015 der man blant annet vurderer rekruttering av studenter ogfakultetets kostnader i forbindelse med studiet.4. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den tilstudiesekretariatet for behandling i universitetsstyrets møte i februar.Side 45

Arkivsak: 2013/613Saksbeh: Seunn Smith-TønnessenDato: 18.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato7/13 Universitetsstyret 26.02.2013Rapport 2012 og Plan 2013 til KDHva saken gjelderUniversitetet skal levere rapport for 2012 og planer for 2013 til Kunnskapsdepartementet (KD) innen 15.mars. Både rapporten og plandokumentet utformes etter fastsatte maler fra KD, men er i så stor grad sommulig disponert iht UiAs strategi. Etter revisjon av denne i 2012 har dette vært enklere å forene, og detgjenspeiler seg i planen for 2013.Innledning – styrets vurdering av statusInnledningen er styrets overordnede vurdering av status.Universitetsdirektøren trekker frem følgende resultater og utfordringer i utkastet:Søkningen til UiAs studier er god, og antall registrerte studenter er økt til 9.797 høsten 2012. Økningener i samsvar med nye fullfinansierte studieplasser fra KD.Studenttallet totalt er høyere enn UiA harbasisbevilgning til, og dette gir utfordringer både ressursmessig og knyttet til infrastrukturen. Men UiAhar kapasitet til et høyere opptakstall enn dagens basisbevilgning tilsier om disse studieplassene kanfullfinansieres, og det bør understrekes overfor KD. I vedlegg til Rapport og Plan ligger en oppstillingover studier der UiA kan øke kapasiteten i 2013 og 2014, gitt fullfinansiering fra KD.Antall produserte 60-studiepoengsenheter øker, og produserte studiepoeng pr student holder seg stabilt.Kandidattallet går opp og antall utvekslingsstudenter øker.Andelen førstestillinger holder seg stabil. Tallet på uteksaminerte ph.d-kandidater øker fra 11 til 18. Deter fortsatt nedgang i EU-, NFR- og bidragsinntekter, og det må iverksettes ytterligere tiltak for å økeandelen ekstern finansiering. Samtidig må utfordringen ved å ikke ha forskningsfinansiering som deeldste universitetene igjen nevnes. Oversikten over publikasjonspoeng blir ikke klar før i april.Rapport 2012Utkast til rapport for 2012 er vedlagt. Planlagte tiltak med status er markert med grønn bakgrunn.Mye av rapporteringen baserer seg på kvantitative data som først ble ferdigstilt 15. februar. Det kanderfor være nødvendig å korrigere noe ift det utsendte når disse tallene blir kvalitetssikret og kryssjekket.Plan 2013 (Tiltaksplan)Tiltaksplan for 2013 ble vedtatt i S-sak 141/12 i november. Det er gjort noen revisjoner siden da, revidertplandokument legges derfor frem i denne saken.Side 46

Revisjonene er gjort på tre områder:1. Risikoanalysen er oppdatert. De samme risikofaktorene som i 2012 er lagt til grunn. Risikoanalysener utarbeidet etter diskusjon med dekaner og fakultetsdirektører2. Alle tabeller er oppdatert med resultat 2012 og mål for 2013 der det er aktuelt3. Som følge av planarbeidet i enhetene og risikoanalysen er det kommet til noen nye tiltak. Disse ermarkert med gult.Øvrige punkter er iht styret vedtak i november. Det legges ikke opp til diskusjon av disse i dettestyremøtet.Forslag til vedtak:1. Styret vedtar Rapport for 2012, og gir rektor fullmakt til å ferdigstille denne.2. Styret vedtar endringene i Tiltaksplan for 2013. Rektor gis fullmakt til å ferdigstille planen ihtstyrets kommentarer.Tor A. AagedalSide 47

Vedlegg1 Innledning2 Rapport 20123 Plan 20134 Studentkapasitet5 Tiltaksplan 2010-13 Førskolelærerutdanningen (FLU)6 Rapport likestilling 20127 Virksomhetsplaner for fakultetene, Avd LU og FellesadmSide 48

INNLEDNINGUniversitetet i Agder har i 2012 revidert strategien. De strategiske hovedmålene er:Universitetet i Agder skalha attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøerha anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetenei samarbeid med samfunn og arbeidslivvære en aktiv samfunnsaktørSom visjon for utviklingen av UiA er lagt til grunn at:UiA skal med utdanningene, forskningen og sin kunnskapsformidling være en sterk regionaldrivkraft, nasjonalt betydningsfull og internasjonalt respektert.UiA- profilen er også tydeligere beskrevet:UiA er kjent for et godt læringsmiljø med nærhet til studentene og et godt utviklet samarbeidmed virksomheter i regionen.UiAs studieportefølje er preget av de flerfaglige og yrkesrettede utdanninger for helse- ogsosialsektor, skole, teknologi, administrasjonsfag og økonomi. Disiplinfagene og utøvendekunstutdanninger er selvstendige utdannings- og forskningsområder, men er også viktige fag ide flerfaglige og yrkesrettede studiene.UiA er preget av anvendbar nærings- og samfunnsrelevant forskning. UiA skal være enattraktiv utdannings- og forskningspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge.UiA har et særlig ansvar for grunnforskning på fagområdene der universitetet tildelerdoktorgrader.Målsettinger (virksomhetsmål) og styringsparametere er revidert, og Plan 2013 er bygd opp iht UiAsmålstruktur.Styrets vurdering av statusStyret vurderer utviklingen ved universitetet som grunnleggende positiv.Styret konstaterer at søkningen til UiA er stabilt god, i 2012 med et økt antall førsteprioritetsøkere.Økningen i opptakstallet er i samsvar med nye studieplasser fra KD.Styret er fornøyd med at UiA eren attraktiv studiedestinasjon med økende antall studenter som kommer utenfra Agder. Styret vil pekepå at perioden 2008-2012 med årlig økte studentopptak har gitt en rekke utfordringer - båderessursmessig og for infrastrukturen. Forholdstallet mellom student og vitenskapelig ansatte er høyt,og det er en utfordring å tilrettelegge arbeidssituasjonen for de ansatte. Til tross for at UiA har to nyecampuser, er kapasiteten på disse nå fullt utnyttet og styret har vedtatt nødvendige tiltak for å øketilgjengelig areal gjennom nybygg og økt leieareal Styret er tilfreds med at KD i denne sammenhenghar godkjent et kurantprosjekt ved hver campus.Styret mener at UiA har kapasitet til å kunne øke opptaket ytterligere i 2013 utover den rammen somligger i statsbudsjettet under forutsetning at disse studieplassene blir fullfinansiert. Styret viser her tilden kartlegging som følger plandokumentet der UiA konkretiserer mulighet for å opprette 2475Side 49

nye studieplasser allerede fra høsten 2013, i tråd med departementet føringer og gitt 60/40finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser oginfrastruktur.Styret vedtok i 2012 å starte opp en omfattende gjennomgang av hele studieporteføljen veduniversitetet. Målet med gjennomgangen er å få en større strategisk bevissthet og et bedrebeslutningsgrunnlag for å utøve en aktiv studieforvaltning. Med en aktiv studieforvaltninglegges til grunn vesentlig mer enn opprettelse og nedleggelse av studier, bl.a.emneoppbygging, ressursbruk og kvalitative vurderinger av faginnhold og relevans i deenkelte studier. Porteføljegjennomgangen vil ha særlig oppmerksomhet på masterstudier medsikte på å gjøre denne delen av studieporteføljen mer attraktiv og robust.Styret har merket seg at UiAs økning i søkertall var meget god i 2012 med størst prosentvis økningsammenliknet de de andre universitetene og større høgskoler. Det er gledelig at veksten i studenttallskjer så vel i lærerutdanningene som de andre store profesjonsutdanningene. Flere av de tradisjonelledisiplinfagene viste også god framgang. Styret er særlig fornøyd med at studenttallene påingeniørutdanningene fortsetter å øke. Siden 2008 er studenttallet på ingeniørutdanningene økt medmer enn 50 %. Ut fra det store antall ledige ingeniørstillinger i det regionale arbeidsmarked har UiAgjennom denne opptrappingen gitt et vesentlig bidrag til bedre balanse i arbeidsmarkedet og øktverdiskapning. Det er sterke regionale ønsker om ytterligere opptrapping av utdanningskapasiteten,men dette lar seg vanskelig gjøre innen dagens ressursrammerStyret har vedtatt å legge om til fakultetsvise ph.d.-program, og arbeidet med dette startet i 2012. Detteskal gjøre programmene mer robuste.Styret konstaterer at publikasjonspoengene fortsetter å øke fra 2010 til 2011 (tall for 2012 foreliggerførst i april). Med denne økningen er UiA nær det publiseringsnivå som i strategiplanen er satt oppsom målsetting for 2015. Ut fra foreløpige signaler forventer styret at nivået for 2012 vil vise enstabilisering og at universitetet i stor grad har tatt ut den forskningskapasitet som kan forventes innendagens ressursrammer. Det vises her til at UiA i 2011 oppnådde en publiseringsrate (DBH-poeng perUFF-ansatt) på linje med de gamle universitetene samtidig som en oppretthold studiepoengrate perUFF-ansatt på tilnærmet det dobbelte av de gamle universitetene. Styret tar disse forholdstallene somen tydelig indikator på at UiA har en meget god ressursutnyttelse knyttet til både undervisning ogforskning.Styret er bekymret for utviklingen i eksterne inntekter. Inntektene som kommer fra EU og NFR erredusert til 20 mill kr. Styret har satt en målsetting om å nå kr 50 mill i 2015. Det er ressurskrevende åhevde seg på disse konkurransearenaene, og styret har i 2012 satt inn ekstra midler for å styrkeinnsatsen.Styret er skuffet over at UiA ikke nådde opp i konkurransen om SFF (Seter for fremragende forskning)i 2012. Til tross for topp faglig score på prosjektet Center for Integrated Emergency Management(CIEM) kom ikke denne videre til andre runde. Styret har bedt rektor om å ta opp til diskusjon iaktuelle nasjonale fora tildelingskriterier på denne arenaen.Universitetet har et bredt og godt samspill med regionen, og fremstår etter styrets vurdering som etinnovativt og samfunnsrettet universitet. Samarbeidsprosjektene spenner over hele UiAssamfunnsoppdrag; undervisning, forskning og regional utvikling. i 2012 er det gjennomført enkartlegging av all denne aktiviteten, og dette vil bli presentert i 2013. Universitetsbymeldingen isamarbeid med vertskommunen Kristiansand er vedtatt og det er utarbeidet en konkret handlingsplan,og arbeidet er i gang med en handlingsplansammen med vertskommunen Grimstad.Våren 2011 utredet UiA og Høgskolen i Telemark et tettere samarbeid i et mer forpliktende prosjektmed en felles styringsgruppe med utspring fra institusjonenes styrer. KD er holdt orientert om6Side 50

arbeidet, bl.a. gjennom deltagelse på felles styreseminar.. Det er bevilget 4,3 mill kr til 38samarbeidsprosjekter innenfor administrasjon og støttetjenester, biologi/økologi, humaniora,helse- og sosialfag, idretts- og friluftsfag, kunstfag og teknologi. De to institusjonene haropprettet felles Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA).Styret har ut fra strategiplanens mål om at UiA skal bli kjent for sin innovative bruk av teknologi ogkommunikasjonsmedier vedtatt et strategisk program med betegnelse Det Digitale Universitet (DDU).Programmet startet i 2012 og vil bli videreført i 2013. Målet med programmet er å ligge i forkant av enforventet utvikling hvor UH-sektoren blir stilt ovenfor krav om å ta i bruk digitale hjelpemidler iutvikling av læringsarena og kommunikasjon. De største tildelingene i 2012 gikk til kursing avvitenskapelig personale og til prosjektet digital eksamen. Høsten 2012 ble flere eksamenergjennomført digitalt, og erfaringene er i all hovedsak positive.Det er styrets egenvurdering at styrearbeidet har hatt en balansert fokus på den ene siden på styretsansvar- og kontrolloppgaver og på de andre siden strategisk viktige saker for utvikling av UiA. Styrethar engasjert seg aktivt i strategirevisjonen, og blant annet gjennomført et rådslag med invitertesamfunns- og næringslivsledere i regionen, og gjennomført et todagers strategimøte.Nærmere om enkeltområderUtdanningUniversitetet i Agder hadde 9.797 registrerte studenter høsten 2012, av disse 9.500 egenfinansierte.Antall opptatte studenter høsten 2012er økt med om lag 200 ift høst 2011, i tråd med økt antallstudieplasser finansiert fra KD. Antall primærsøkere økte, både gjennom SO (Samordna opptak) oglokalt opptak. Andelen av primærsøkere som søkte til UiA økte noe.Styret er tilfreds med god søkning og sterke opptakstall. Styret ser imidlertid at dagens totalestudenttall er for høyt i forhold til basisfinansieringen, og er nødt til å gjøre grep for å bringestudenttallet nærmere et bærekraftig nivå. Dagens studenttall er en stor utfordring for infrastrukturen, iførste rekke bygningsmassen.Styret vedtok våren 2012 å iverksette en ny gjennomgang av studieporteføljen i 2012-2014.Gjennomgangen vil ha et bredt fokus knyttet både til struktur, bl.a en bedre sammenheng mellombachelor og masterstudier og den interne struktur innen de enkelte programmer. Stikkord i dennesammenheng er emnestørrelse, tilrettelegging for studentutveksling og læringsutbytte/kobling tilarbeidsmarked. Universitetet har også forholdsvis mange emner med få studenter og effektivisering avressursbruk i denne sammenheng vil også være et tema for porteføljegjennomgangen.Styret konstaterer at antall nye 60-studiepoengsenheter har økt med omlag 270, dvs 4 %.Studiepoengproduksjonen pr heltidsekvivalent er stabil. UiA ligger fortsatt over snittet foruniversitetene.Styret har merket seg at kandidattallet er gått opp fra 2011, og etter noen år med lave kull særlig påingeniørutdanningen er kandidattallet godt over tidligere år.Antall utvekslingsstudenter fra institusjonen er økt med om lag 60, til 622 totalt. Andelen avutvekslingsstudenter og utenlandske studenter i % av heltids gradsstudenter holder seg stabilt. Styret erfornøyd med dette. UiA har klare mål for internasjonaliseringsvirksomheten i strategien, og styret eropptatt av at UiA klarer å utvikle internasjonalisering til et fortrinn og kjennetegn. Styret er fornøydmed at UiA har ETCS-label og vil legge til rette for å beholde denne akkrediteringen i 2013.Utviklingen i nøkkeltall og indikatorer Studiedata:7Side 51

samtlige fakultet. Det administrative støtteapparatet er systematisert og ytterligere profesjonalisert.Styret har tro på at tiltakene skal føre til resultater, men innser at det er en tidkrevende prosess åinnarbeide nok kvalitet i søknadene. Uttellingen på NFR og EU-midler går nede, og burde vært høyereut fra universitetets ambisjoner om å nå 50 mill kr i 2015.Styret ser en økning av eksternt finansiert aktivitet som ett av de prioriterte områdene i 2013. Det erimidlertid utfordrende at forskningsfinansieringen fra KD ikke er på linje med de eldre universitetene.Dette svekker både grunnforskningen og mulighetene for å konkurrere om program- ogoppdragsforskning.UiA er majoritetseier i Agderforskning AS og eier også omlag 7% av Teknova AS. Begge selskapenesupplerer UiAs egen oppdragsaktivitet. Agderforskning AS har siste året gjennomført enomstrukturering etter en periode med et svært krevede samfunnsvitenskapelig oppdragsmarked, menvil levere negativt resultat også i 2012. Teknova AS er i en oppbyggingsperiode. Styret har nedskrevetverdien på opprinnelig investering i regnskapet, og deltatt iht sin eierandel i gjennomført emisjon iselskapet. Styret har gjennomført dialogmøter med begge selskapene i 2012.UiA har profesjonsforskning som et gjennomgående satsingsområde og samarbeider her i nettverkmed UiS og UiN. I tillegg, har det blitt dannet et UiA-internt nettverk på profesjonsforskning påtvers av fakultetene. Styret har avsatt øremerkede midler til denne satsingen både i 2012 og 2013.Styret har behandlet og støttet følgende satsingsområder:‣E-helse og omsorgsteknologi‣Fornybar energi‣Integrert krisehåndtering‣Multimodalitet og kulturendringIntegrert krisehåndtering og Multimodalitet og kulturendring har sendt inn søknader til SFFutlysningen2011 og fått gode karakterer, men ble ikke innvilget. RFF utlyste midler høsten 2012for miljøer som ønsker å bygge seg opp mot framtidige SFF/SFI-utlysninger. Her ble det sendt innflere forslag med UiA-deltakelse, og fem prosjekter fikk bevilgning i januar 2013.Gjennom Uglandgaven ble prosjekter fra satsingsområdene E-helse og omsorgsteknologi,Integrert krisehåndtering og Multimodalitet og kulturendring støttet, og i tillegg ble det gitt midlertil prosjektene COMPOL – The rise of Common Political Order og Kunst i kontekst.Antall publikasjonspoeng blir ikke klart før i april. Styret konstaterer en fortsatt økning fra 2010 til2011, og vil analysere utviklingen når tallene for 2012 foreligger.Utviklingen i nøkkeltall og indikatorer Forskningsdata:2008 2009 2010 2011 2012Antall publikasjonspoeng (totalt) 259,2 294,9 448,3 470,1 *Andel publikasjoner på nivå 2 13,2 % 8,8 % 12,8 % 10,8 % *Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk * 0,5 0,8 0,9 *Totale inntekter- fra EU (NOK 1.000) 481 2 405 1 166 989 839- fra NFR (NOK 1.000) 25 111 29 760 24 189 21 040 18 947- fra RFF** 3 204Inntekter pr vitenskapelige årsverk:- fra EU (NOK) 911 4 365 2 082 1 818 1 4779Side 53

- fra NFR (fra 2012 NFR + RFF) (NOK) 47 559 54 011 43 195 38 676 38 998* data ikke tilgjengelig** Tom 2011 er inntekter fra RFF inkludert i inntekter fra NFR.OrganisasjonUiA har to styringsnivå med fakultet som andre styringsnivå. Fakultetene har en faglig inndeling iinstitutter/sentre. Vi har normalmodellen som styringsordning med valgt rektor som styreleder oguniversitetsdirektør som styrets sekretær. UiA har også delt lederansvar på fakultetsnivå med dekansom leder av fakultetsstyret og fakultetsdirektør som sekretær. Styret har vedtatt å fortsette dennestyringsordningen også i styreperioden 2011-2015.ØkonomiUniversitetet har god økonomistyring. Omsetningen i 2012var på i overkant av 1 mrd. UiA har etnullresultat i 2012. Avsetningene for forpliktelser er økt noe i 2012, i hovedsak knyttet til utsatteforpliktelser av strategisk karakter. Styret er godt kjent med avsetningsnivået og planene for fremtidigbruk.Utviklingen i nøkkeltall og indikatorer Økonomidata:Økonomidata (tall i 1000 NOK): 2008 2009 2010 2011 2012Budsjett:Grunnbevilgning fra KD 732 670 768 714 800 250 852 790 967 903Regnskap:Tilskudd fra KD og andre departement 677 828 763 077 756 998 860 420 913 471Inntekter fra NFR og BOA (bidrags- og oppdragsv.) 104 906 119 944 106 514 93 767 84 015Andre inntekter inkl gaveforsterkning 21 272 19 275 39 040 70 961 63 786Sum inntekter 804 007 902 296 902 552 1 025 148 1 061 272Lønnskostnader 516 862 552 583 593 154 609 653 651 629Husleie 121 518 125 739 141 347 167 805 159 594Øvrige drifts- og investeringskostnader 183 233 181 304 206 566 228 986 221 410Sum kostnader 821 613 859 626 941 067 1 006 444 1 032 633Avregning BFV -18 358 40 691 -41 500 16 837 28 639Resultat 752 1 979 2 985 1 867 -PersonalUniversitetet har nå 106 professorer og totalt 317 førstestillinger. Antall professorer er økt fra 2011.Antall førstestillinger utgjør nå 66 % av vitenskapelige stillinger. Styret har som målsetting at detteskal økes til 70 % i 2015. I tillegg har UiA professorer i faglige lederstillinger som ikke er regnet medi denne statistikken.Antall vitenskapelig tilsatte sett i forhold til øvrige stillinger er stabilt fra 2011 2012.10Side 54

Utviklingen i nøkkeltall og indikatorer:2008 2009 2010 2011 2012Antall professorer/dosenter (inkl prof II) 86 93 99 99 106Antall førstestillinger (årsverk) 270 287 304 302 317Antall UFF-årsverk (vitenskapelige årsverk) 528 551 560 544 568Antall stipendiater (årsverk) 74 80 89 84 90Antall årsverk totalt på UiA 870 904 916 918 958Antall kvinner i professor/dosentstilling (årsverk) 15 18 18 22 23Andel kvinner i professor/dosentstillinger 18 % 19 % 19 % 22 % 22 %Antall kvinner i førstestillinger 73 80 93 99 105Andel kvinner i førstestillinger 27 % 28 % 31 % 33 % 33 %Kvinneandel i UFF-stillinger 41 % 41 % 41 % 43 % 42 %Andel professorer i % av UFF- årsverk 16 % 17 % 18 % 18 % 19 %Andel førstestillinger i % av vitenskapelige årsverk(ekskl. stipendiater) 59 % 61 % 64 % 66 % 66 %Andel UFF-årsverk i prosent av totalt antall årsverkUiA * 61 % 61 % 61 % 59 % 59 %Sykefravær 4,8 % 4,3 % 3,7 % 4,0 % 3,6 %*Faglige lederstillinger var tidligere ofte registrert i vitenskapelig stilling. Ved tilsetting i 2011 ble dekaner, instituttledere ogstudieledere tilsatt som ledere og regnes i statistikken ikke som vitenskapelig tilsatte.ArbeidsmiljøUiA gjennomførte en arbeidsmiljøundersøkelse i 2009. Den viser at arbeidsmiljøet ved institusjonen ihovedsak er godt, men at vi har utfordringer knyttet til enkeltmiljøer. I 2010 vurderte Arbeidstilsynetdet psykososiale arbeidsmiljøet, og kom med pålegg innenfor områdene arbeidsbelastning,informasjon og faglig/sosial støtte.Det har vært arbeidet aktivt med ulike konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljøet gjennom 2012, bådepå institusjonsnivå og i underliggende enheter. I miljøer hvor det har vært saker som har belastetarbeidsmiljøet arbeides med konkrete forbedringstiltak. Våren 2012 ble det avlevert en rapport tilArbeidstilsynet om områdene det ble gitt pålegg på, og tilsynet lukket etter den rapporten saken. Styretvedtok våren 2012 revidert Personalpolitikk samt Handlingsplan for likestilling.Styret vil påse at det arbeides aktivt med utvikling av arbeidsmiljøet. Undersøkelsen og tilsynsbesøketviser at det er strategiske utfordringer knyttet til arbeidsvilkårene for vitenskapelig tilsatte. Iarbeidsmiljømessig sammenheng er det en stor utfordring at UiA ikke har like forskningsvilkår som deeldre universitetene.Det skal gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse i 2013.InfrastrukturUniversitetet forvalter arealene på Campus Kristiansandog Campus Grimstad effektivt, men det erbehov for noe utvidelse av kapasiteten. I Kristiansand har KD gitt godkjenning for tilbyggpå ca 1500kvm.Parallelt arbeides med mulige leiearealer, og situasjonen vil avklares i 2013.I Grimstad gjennomføres det konkret utbygging av laboratorieareal, og fra høsten 2013 vil det i tilleggleies nye arealer i nærliggende bygningsmasse.11Side 55

RAPPORT 2012Utvikling i overordnede risikofaktorerBildet viser risikofaktorene slik de ble presentert i Plan 2012, med pil i den retning vi mener risikoener beveget (ingen pil betyr konstant vurdering). Kort omtale av hver risikofaktor følger i tabellenunder bildet.Overordnet:Risikofaktor Utvikling i 2012O1 Forankring av strategiplanen ogtiltaksplanene hos ledelse ogansatteStrategiplanen revidert, allmøter på allefakultet gjennomført og Innaskjærs aktivtbrukt i dialogen. Tiltaksplaner godt forankreti ledelsen. Sannsynligheten kan justeres ned.O2 Ledelse på alle nivå Mange nye ledere startet 1.8.2011.Ledersamlinger er gjennomført, eget program iforskningsledelse, nytt mentorkull i gang.Sannsynligheten kan justeres ned.O3 Evne til faglige prioriteringerO4 Utvikling av et godt arbeidsmiljøBlir utfordret ifmstudieporteføljegjennomgangen i 2012-2014.Sannsynlighet/konsekvens holdes konstant.Arbeides med oppfølging av konkrete tiltak.1Side 56

Ny arbeidsmiljøundersøkelse i 2013.Sannsynlighet/konsekvens holdes konstant.Sektormål 1:Risikofaktor Utvikling i 2012U1 StudieporteføljenU1a) Godt fokus på planlegginga) Tilpasning til samfunnets behov studieporteføljegjennomgangen.b) Tilgang på fagpersonell til å gi Sannsynlighet/konsekvens holdes konstant.ønsket porteføljeU1b) Sannsynligheten kan holdes konstanteller justeres noe ned.U2 Rekruttering av studenter Gode tall for 2012.Sannsynlighet/konsekvens holdes konstant.U3 GjennomføringLiten endring i studentenes egeninnsats,forholdstall mellom studenter ogvitenskapelig ansatte, bruk av digitalehjelpemidler, press på lokaler og arbeid medkvalitetssikring.18 uteksaminertedoktorgradskandidater i 2012 (i forhold til11 2011). Det er fremdeles en risiko at viuteksaminerer færre enn det som kanforventes på normert tidsramme.Sannsynlighet/konsekvens holdes konstanteller noe opp.U4 InternasjonaliseringStort fokus på dette ifm strategiarbeidet.Sannsynligheten kan justeres ned.Sektormål 2 og 3F1Risikofaktor Utvikling i 2012Rekruttering av ansatte med høyvitenskapelig kompetanseDet er utfordringer i rekruttering innenforenkelte fagområder. I 2012 ble 42 % avvitenskapelige stillinger utlyst på engelsk.F2 Ekstern finansiering Rekordlavt tilslag når det gjelder NFRprosjekteri 2012. Tiltakene er gjennomført,men det ser ut som det trenges flere/ merfokuserte tiltak. Sannsynligheten har gåttopp.F3 Forskningsetikk I 2012 har vi hatt første tilfelle av plagiat ien PhD-avhandling. Saken har vist atrutinene våre fungerer når det gjelderbehandling av mistanke om vitenskapeliguredelighet, og at vi må jobbe enda merforebyggende i framtiden. Vurderes somkonstant.F4Prioritering avsamfunnskontakt/formidlingTiltakene er gjennomført. Selv om vi harmye samarbeid med regionen rund oss i allefagområder, vurderes det fremdeles somrisiko at vi ikke kommuniserer det tydelig.Krav fra omverden blir bare større, såkonsekvensen er minst moderat.Sektormål 4:2Side 57

Risikofaktor Utvikling i 2012E1 Tilstrekkelig fokus på likestilling Signifikant økning av kvinneligeprofessorer. Ny likestillingsrådgiver ansatt.Fått likestillingskontakter på alle fakulteteneog enhetene. Sannsynligheten noe redusert.E2Investering av tid og ressurser ieffektiviseringstiltakMer erfaring i prosjekt- ogkapasitetsplanlegging. Dedikerte ressurser tilprosjektledelse settes av. Sannsynlighetenkan reduseres noe.E3 Utnytting av IKT Positiv utvikling som følge av programmetDet digitale universitet. Økte muligheter gjørat sannsynligheten på dette punktet likevel erstabil. Økte krav fra studentene/omgivelsenegjør at konsekvensen øker.E4Infrastruktura)Kapasitet byggb) Tilgjengelighet/nedetid ITsystemera) Kapasiteten ikke endret, men det arbeidesmed konkrete planer.Sannsynlighet/konsekvens holdes konstant.b) Konsekvensen øker, blant annet som enfølge av digital eksamen. Tiltak iverksettes,men teknologiutviklingen gir nyeutfordringer fortløpende.Ny vurdering for 2013 med detaljert omtale finnes i plandelen av dokumentet.3Side 58

Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høyinternasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov.Et sterkt fokus på universitetets fem strategiske mål vil samlet sett gi vesentlige bidrag til å nåsektormål 1 på en tilfredsstillende måte. Tre av disse målene blir presentert særskilt under omtalen avdepartementets sektormål 1, og vil deretter bli innvevd i den løpende tekst under de tre andresektormål. Sitater fra universitetets strategiske plan blir satt i kursiv.UiA skal innen 2015 utvikle og bli kjent for fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landetStudieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid,ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til, og gi et læringsutbyttesom er godt og anerkjent. Ved UiA skal studentene få kunnskap om fagenes forskningsmetoder gjennomdeltakelse i forskningsarbeid, og kunnskap om arbeidslivet de skal ut i etter endt studium. Gjennom studieneskal studentene få kjennskap til andre fagområder enn sitt eget, og få trening i samarbeid på tvers avprofesjoner og fagområder.Undervisnings- og utdanningskvaliteten ved UiA skal bl.a. komme til uttrykk ved at det på flere fagområder eraktuelt å søke status som Senter for fremragende undervisning/utdanning (SFU).Attraktive studier skal sikre en god og voksende søkning til universitetet, og bidra til å sikre det økonomiskegrunnlaget for kvalitetsutviklingen ved institusjonen.Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshetmed fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som errelevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Minst ett av de planlagte sentrenefor fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA.Tiltak i 2012 for å bli blant de tre besteuniversitetene i landet.Forberede ny gjennomgang av universitetetsstudieportefølje i 2012, med fokus på kvalitet i studieneog mer effektiv ressursbruk. Gjennomgangen skal ses ilys av yngrebølgen og fremtidig behov for studieplasser.Departementet ber institusjonene ha økt kapasitet ihøyere utdanning, særlig i profesjonsfageneRevisjon av kvalitetssikringssystemet, på grunnlag avrapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemetog rapport fra NOKUT i forbindelse med evaluering avUiAs kvalitetssikringssystem. Fakultetene forventes ågjennomgå sine rutiner i tråd med de vedtak som blirgjort av universitetsstyret i juni 2012.Status 31.12.2012Mål, indikatorer og tidsplan forporteføljegjennomgangen er fastsatt. Dataer i hovedsak levert frafellesadministrasjonen til fakultetene H-12i henhold til tidsplanen. Førstetilbakemelding fra fakultetene skjer iforbindelse med fakultetsrapport 20. april2013.Endringer i kvalitetssikringssystemet ervedtatt. Fakultetene fastsetter nå form ogtidspunkt for evaluering av emner ogstudier. Endringene er delvis implementerthøsten 2012.4Side 59

Fakultetene forventes å følge oppkandidatundersøkelsen fra 2010 i forbindelse medrevisjon av fag- og studieplaner.Alle enheter ved UiA forventes å følge opp relevanteresultater av Studentundersøkelsen 2011 for å sikre etenda bedre læringsmiljø.Fakultetene disponerer fra 2011 selv midler tilkvalitetsforbedrende tiltak. Dette medfører at bruken avmidlene kan spisses enda bedre mot de behov hvertfakultet har. Fakultetene vil rapportere om bruken avmidlene i de årlige fakultetsrapportene.Universitetet tildeler årlig pris for godt læringsmiljø.Statutter og søknadsprosedyre vil bli evaluert.Fakultetene vil bli oppfordret til i større grad å fremmegode kandidater til prisen.Fakultetene skal implementere styrets vedtak omobligatorisk bacheloroppgave, og arbeide videre medimplementering av kvalifikasjonsrammeverket og fokuspå læringsutbytte.Fakultet for teknologi og realfag skal arbeide videremed Implementering av ny rammeplan foringeniørutdanningeneAvdeling for lærerutdanning og fakultetene skal arbeidevidere med Implementering av ny rammeplan forgrunnskolelærerutdanningeneArbeidet med handlingsplanen for oppfølging avNOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningenvidereføres. Revidering av emnebeskrivelser ogprogramplan for utdanningen gjennomføres som en delav arbeidet med utviklingen av nyførskolelærerutdanning basert på ny rammeplan. Densærskilte satsningen på Program for profesjonsorientertog praksisrettet forskning i førskolelærerutdanningenvidereføres som en del av handlingsplanen, med en egenbevilgning på kr. 900.000 for 2012.Kandidatundersøkelsen er trukket inn ifakultetenes arbeid medporteføljegjennomgang høsten 2012Viserektor for utdanning har deltatt påoppfølgingsmøter på fire av fakultetene ogpå Avdeling for lærerutdanning.Oppfølging av rapporten er drøftet ilæringsmiljøutvalget.Rapportene vil foreligge i april 2013 og vilbli fulgt opp av viserektor.Nye statutter er vedtatt. Prisen endrer navntil Utdanningsprisen og vil deles ut avstyret, mot tidligere av Studieutvalget.Vedtaket om obligatoriskbacheloroppgave er i hovedsakimplementert.Arbeidet er i rute. Se egen rapport i avsnitt2.3.3.Arbeidet er i rute.Arbeidet er i rute. Se egen rapport i avsnitt2.3.4.Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante forstudietTiltak i 2012 som skal øke samarbeid medvirksomheter som er relevante for studieneStatus 31.12.20125Side 60

Samarbeid med eksterne aktører skal tas opp som temapå instituttledermøter og i dialogmøter med fakultetene.Det tas sikte på å presentere gode eksempler på sliktsamarbeid i utdanningsmeldingen.UiA skal satse sterkere på å videreutviklekompetansetorget i samarbeid med fakultetene ogAvdeling for lærerutdanning. Kompetansetorget bør sesi sammenheng med den nasjonale Ideportalen.noPresentasjon av utvalgte studier eller fagmiljøer foraktuelle arbeidsgivere i regi av Karrieresenteret ogberørte fakultet.Flere studier har allerede et etablert samarbeid medarbeidsgivere eller organisasjoner i forbindelse medbachelor- og masteroppgaver. Fakultetene forventes åhente erfaringer fra hverandre med fokus på “bestpractice”.Videre opplæring av øvingslærere igrunnskolelærerutdanningene ventes å gi økt samarbeidinnen denne sektoren.Fakultetene har rapportert om samarbeidetog dette er omtalt i Utdanningsmelding2011, kap. 3.11 og tilsvarenderapportering for 2012 vil foreligge etterårsskiftet.Ideportalen.no er under avvikling. UiAutreder muligheten for å bygge opp et nyttnettsted i samarbeid med NTNU, eller isamarbeid med andre i sektoren utvikle ogbygge videre på uia.no/kompetansetorget.Karrieresenteret har samarbeidet medstudenter og fagmiljø ved gjennomføringav en rekke karrieredager i Grimstad ogKristiansand: Ernæring, mat og kultur,Folkehelse, Bioingeniørene , vernepleie ogsykepleie. Arbeidslivsdager er arrangertfor barnehage og skolesektoren.Arbeidet med kartlegging av eksternesamarbeidsrelasjoner pågår.Det er kommet i gang et godtgrunnlagsarbeid gjennom de førstekursrundene. Arbeidet fortsetter isamarbeid med PULS ogpartnerkommunene.Økt bruk av gjesteforelesere for å styrke samarbeidetmed eksterne parter.Felles tematiske samlinger for Sørlandet sykehus HF ogUiA skal videreføresErfaringene fra Praksis-sør skal formidles til aktuellefakulteter med sikte på erfaringsspredning.Master i AIOB skal implementeres i tett samarbeid medspesialisthelsetjenesten i regionenSamarbeidet med regionen blirkontinuerlig utviklet gjennom deteksisterende samarbeidet. Alle fakulteterhar eksterne gjesteforelesere.Samhandlingsreformen ble tatt opp på enstørre tematisk samling i Grimstad 15. mai2012. Ny samling er planlagt i 2013.En rekke tiltak er under utvikling som harrelevans for flere fakulteter og eksternesamarbeidsparter.Første studentkull er tatt opp.6Side 61

En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA.Tiltak i 2012 for å øke andel av studenter som skalvelge UiAInvolvere flere bachelorstudenter i FoU-arbeid som leddi rekruttering til masterstudierInvolvere flere masterstudenter i forskningsprosjekterUtarbeidelse av ny markedsplan for UiA.Intensivere markedsføring av nye studier.Utnytte nytt musikkbygg og kunstfagene imarkedsføringen av campus KristiansandStatus 31.12.2012Dette inngår i pågående gjennomgang avstudieporteføljen i 2013Dette inngår i pågående gjennomgang avstudieporteføljen i 2013En arbeidsgruppe har levert sin innstilling.Denne er brukt som underlag istrategiprosessenNye studier markedsføres gjennom bådepresentasjoner på stand, skolebesøk overhele landet, eksponering av nye studier iStudier på Sørlandet og via web sider(uia.no/studier). Avdeling forstudentrekruttering trekker frem nyestudier gjennom f.eks. studentintervjuereller annen relevant tilleggsinformasjon.Det er i tillegg kampanjerettede tiltak viaFacebook, Google og andre webbaserteløsninger.Bilder fra Sigrund Køhns hus benyttesbåde i Studier på Sørlandet og på UiAsweb sider. Avdeling forstudentrekruttering jobbet med å ta bedre ibruk både Køhns hus og de fagligeressursene ved fakultetet under åretsstudiestart. Det vil bli satt ytterligere fokuspå miljøet fremover, også gjennom brukav multimediale tiltak som video oglydspor via studiesidene. Det er i tilleggigangsatt samarbeid med fakultetet knyttettil studiestart og andre arrangement forbedre å eksponere SK bygget i forbindelsemed markedsaktiviteter.Fakultetene bør ha tydelige forventinger til bidrag fraalle vitenskapelig ansatte i lokale og særlig nasjonalemedia gjennom kronikker, intervjuer m.v., for å gjøreinstitusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv.Incentivordningen synes å fungere og detregistreres god aktivitet. Tallmateriale fraChristin for 2012 viser kronikker: 77,leserinnlegg: 15, intervju: 96 ogprogramdeltagelse: 24.Medieanalyse fra Opoint viser stabil og7Side 62

god aktivitet.I samarbeid med STA og SiAmotivere studenter til øktsynliggjøring av studentaktiviteter.Gjennomført kampanje ifm studentvalgeneMinst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge vedUiA.Tiltak i 2012 for å sikre at minst ett av de planlagtesentrene for fremragende utdanning skal ligge vedUiA.NOKUT utpekte i 2011 et senter for fremragendeutdanning i lærerutdanning som en pilot. Det er bebudetordinær utlysning av nye sentre for fremragendeutdanning i 2012. Universitetsledelsen vil i samarbeidmed fakultetene peke ut fagområder som blir oppfordrettil å forberede søknader.Fortsatt vekt på utdanningsledelse som virkemiddel forå heve utdanningskvaliteten, bl.a. ved å integrereutdanningsledelse i UiAs lederopplæringsprogram, ogsom del av utdanningsledelse legge vekt på atundervisningen skal være forskningsbasert.Status 31.12.2012Arbeidet er påbegynt i 2012 og plan for2013 er lagt.Fokus på temaet ble videreført påledersamling høsten 2012 og på nasjonaltseminar i regi av UHR i september.8Side 63

UiA skal innen 2015 bli kjent for sin sterke internasjonale tilknytningEt moderne europeisk universitet er preget av åpenhet, nær kontakt med samfunnslivet, internasjonalorientering og aktivt samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner. UiA skal sammen mednæringsliv, kulturinstitusjoner og andre i landsdelen delta på internasjonale arenaer for å bidra til utviklingen avregionen som et åpent, utadrettet samfunn. UiA skal søke samarbeid med og lære av utenlandske utdanningsogforskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region.Universitetet kan bare utvikle og bevare høy kvalitet på studier og fagmiljøer ved å være del av detinternasjonale faglige, akademiske miljøet. UiA skal være internasjonalt orientert. Alle studieprogram skalinneholde globale dimensjoner. Det skal utvikles flere studieprogrammer med undervisning på engelsk.Undervisning på engelsk er også viktig for å gjøre norsktalende studenter kjent med internasjonal terminologiog uttrykksmåte innenfor fagområdet. UiA skal ha gode internasjonale samarbeidspartnere, og legge til rettefor mobilitet, både for studenter og tilsatte.UiA skal styrke fagområdene der universitetet kan utvikle særlig kompetanse på internasjonale og globalespørsmål. Flere av disse fagområdene skal bli anerkjente kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt.Universitetets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges av institusjonens internasjonaleorientering. Studentmiljøet og arbeidsmiljøet skal gjenspeile at mange av studentene og de tilsatte harinternasjonal bakgrunn. Det skal legges til rette for bruk og opplæring i fremmedspråk. Engelsk skal brukes somkommunikasjonsspråk sidestilt med norsk i mye undervisning og informasjonsvirksomhet.Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som haren nær tilknytning til sin region. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 %av studenttallet. UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Alle bachelor- ogmasterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk. Viktig informasjonsmateriell til studenter og tilsatteskal foreligge på engelsk der det er relevant. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode ogkjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt.formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har ennær tilknytning til sin regionTiltak i 2012 for å utvikle formalisertStatus 31.12.2012samarbeid med utenlandske utdannings- ogforskningsinstitusjonerGjennomgangen av avtaleportefølje er avsluttetpå fakultetene, men dette vil være en kontinuerligprosess gjennom hele strategiperioden.Fakultetene skal gjennomføre en analyse avomfang og innretning av samarbeidsavtaler medfokus på strategisk prioritering.Ingen spesielle tiltak første halvår 2012.Fornyelser av avtaler ifm nytt programperiodefor Erasmus LLP, fortsetter våren 2013Fakulteter har informert Internasjonal avdeling(IA) om sine prioriteringer mhtsamarbeidsavtaler. Arbeidet fortsettes i 2013.Flere fakulteter har tilsatt internasjonal9Side 64

koordinator for å styrke dette arbeidet.UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet.Tiltak i 2012 for å øke andel inn- og utreisendestudenterI lys av oppnådd resultat i 2011 bør styret revurdereog presisere målsettingenNye websider for utreisende studenter ble lansertseptember 2011, men videre ajourføring ogutvikling er nødvendig.Internasjonal avdeling skal sammen medfakultetene og Avd. for lærerutdanning vurdere ogeventuelt etablere et Internasjonalt forum forvitenskapelige og administrative ansatte som ledd ibedre samordning mellom universitetet sentralt ogfakulteteneStatus 31.12.2012Gjennomført 2012.Websidene til IA ble revidert og oppdaterthøsten 2012. Dette er et pågående arbeid.Dialogmøtene som Internasjonal avdelinghadde med alle fakultetene og LU i januarfebruarviste store variasjoner i faglige ogadministrative utfordringer. Det vurderes inntilvidere som mest formålstjenlig at det ikkeetableres et felles internasjonalt forum, men atInternasjonal avdeling forholder seg tilfakultetene hvert for seg. Det foretas en nyvurdering i 2013.UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram.Tiltak i 2012 for å sikre at alle fakultetene har Status 31.12.2012tilbud om engelskspråklige masterprogram.UiA skal utarbeide retningslinjer for institusjonensspråkpolitikkAlle fakulteter skal ha tilbud om engelskspråkligemasterprogramArbeidsgruppa er nedsatt. Saken legges framfor styret av viserektor våren 2013.Mangler på Fakultet for helse- ogidrettsvitenskapAlle bachelor- og masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelskTiltak i 2012 for å sikre at alle bachelor- og Status 31.12.2012masterprogram skal ha tilbud om deler avundervisningen på engelskFakultetene skal kartlegge hvilke bachelor- ogmasterprogrammer som har tilbud på engelsk, ogutrede hvordan tilbudet kan økes.Fakultetene skal arbeide for at studenter som ikkevelger å reise ut får undervisning på engelsk i detsemesteret som er lagt til rette for utveksling.Arbeidet er i gang på fakultetene i forbindelsemed gjennomgang av studieporteføljenFakultetene er kommet ulikt langt med dettearbeidet.Viktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det errelevant.Tiltak i 2012 for at informasjonsmateriell til Status 31.12.2012studenter og tilsatte skal foreligge på engelskUiA har gjort en god jobb for å sikre fornyelse avDet er lagt ned en stor innsats våren 2012 for10Side 65

ECTS-label. Alle enheter skal videreføre ogajourføre arbeidet.å tilfredsstille kravene til ECTS label somskal fornyes i løpet av 2013.Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker segstudenter og fagpersoner internasjonaltTiltak for å tiltrekke seg studenter ogStatus 31.12.2012fagpersoner internasjonaltUtnytte innreisende utvekslingsstudenter bedre imarkedsføringen, særlig på web.Websidene skal videreutviklesUiA har rekruttert mange dyktige fagpersoner medinternasjonal bakgrunn. Fakultetene skal videreførearbeidet med fokus på kvalitetsutvikling i strategiskviktige studier og forskningsområder.De engelske websidene rettet mot rekrutteringav internasjonale utvekslingsstudenter er lagtom og oppdatert med hensyn til innhold, logiskoppbygging og design. Innreisendeutvekslingsstudenter er brukt imarkedsføringen.Det er vedtatt av vitenskapelige stillinger skalutlyse internasjonalt.Styringsparametere Resultat Mål Mål2008 2009 2010 2011 2012 2012 2015Antallutvekslingsstudenter(ut/innreisende)212 (ut)135(inn)347(totalt)247 (ut)208(inn)454(totalt)283 (ut)213(inn)496(totalt)328 (ut)235 (inn)563(totalt)382 (ut)240 (inn)622(totalt)375(ut)250 (inn)625500400900Antallfremmedspråkligeutdanningstilbud10engelsk10engelsk12engelsk14engelsk14engelsk14engelsk16engelskAntall studietilbud isamarbeid medutenlandskeinstitusjoner(fellesgrader/doblegrader)0 0 1 1 1 1 3Måltallet for utvekslingsstudenter totalt for 2012 var 625. Resultatet økte fra 563 i 2011 til 622 i2012, noe UiA har god grunn til å være fornøyd med. Veksten var størst for utreisende studenter.Siden 2008 har UiA i så fall økt med fra totalt 347 til 622.Antall fremmedspråklig utdanningstilbud er uendret siden 2011. Måltallet 16 for 2015 er viktig åoppnå dersom UiA skal øke antall innreisende studenter.11Side 66

UiA skal innen 2015 utvikle og bli kjent for sin innovative bruk av teknologi ogkommunikasjonsmedierEt moderne universitet benytter seg både av ny teknologi og mer tradisjonelle kommunikasjonsformer ilæringsprosesser, forskning og kunnskapsformidling. UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier ogutvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling, og i samhandlingen med omverdenen. Det skalskje ved oppbygging og stimulering av egne fagmiljøer pedagogisk, teknologisk og systemteknisk, og ved åutvikle samarbeid om teknologi- og metodeutvikling. UiA skal være tilknyttet samarbeidende organer foruniversiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Et særlig nært samarbeid om virksomhet og strategiskal utvikles med de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene som ligger geografisk nærmest; Universitetet iStavanger, Aalborg Universitet og Høgskolen i Telemark.Innen 2015 skal minst 80 % av den faglige publiseringen ved UiA gjøres digitalt tilgjengelig i åpnepubliseringsarkiv. Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler. UiA skal årligstå som arrangør av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og nyteknologi i undervisning, forskning og formidling.Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidlerTiltak i 2012 for utvikling av digitale læremidler i Status 31.12.2012alle fagmiljøerUniversitetet skal iverksette et program for Det digitaleuniversitet, med vekt på å utvikle den digitalelæringsarenaen ved bruk av pedagogisk kompetanse ogdigitale verktøy, med tilhørende infrastrukturPedagogisk utviklingssenter (PULS) skal videreutviklesog ha øket kontakt med hvert fakultet med tanke påsamarbeid om utvikling av digitale læremidler, inklusivbruk av digital kommunikasjon.Samarbeid med Universitetet i Stavanger om digitalelæremidler i sykepleierutdanning videreføresSamarbeid med Høgskolen i Telemark om utvikling avden digitale læringsarena og bruk av IKT-basertestøttesystem.Igangsatt. Viktige saker er opplæring ipedagogiske verktøy (PULS), digitaleksamen og digitalt pensum, uia.no,Kompetansetorget, infrastruktur..Arbeidet er godt i gang.Samarbeidet pågår.HiT er med i DDU-styret og i prosjektetdigital eksamen.HiT har overtatt vederlagsfritt «skallet» tilintranett utviklet for UiA.UiA skal årlig stå som arrangør av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum forbruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidlingTiltak i 2012 Status 31.12.2012UiA arrangerer i april 2012 en nasjonal konferanse om Gjennomført.digital kompetanse i samarbeid medNettverksuniversitetet.UiA skal arrangere en egen konferanse om digital Gjennomført høsten 2012.kompetanse for å diskutere hvordan universitetet skalarbeide strategisk på dette feltet.12Side 67

Styringsparameter fra KD: Gjennomføring på normert tid.Implementering av Kvalitetsreformen startet ved UiA (daværende Høgskolen i Agder) i 2003 og pågårfremdeles. Reformen ble iverksatt etter et omfattende europeisk, nasjonalt og institusjoneltforberedelsesarbeid. Reformen har som hovedmål at studentene skal lykkes bedre. Ny gradsstruktur ogpedagogiske endringer er ment å påvirke studentenes egen innsats og bidra til gode studievaner. Ethovedmål allerede i 2003 var økt studiepoengproduksjon og raskere gjennomstrømming.Styringsparameter 2011 2012 Mål2012Gjennomføring på normert tid, bachelor % 44 % 50 % (45 %)se tekstunderGjennomføring på normert tid, master % 40 % 42 % (45 %)se tekstunderMål2015Rapporten tar fra i år utgangspunkt iKDs nasjonale styringsparametere. For 2012 satteUiA mål på 45% totalt for gjennomføring på normerte tid. Dette tallet blir for unøyaktig og UiA skiller fra 2011 påbachelor og master i tråd med KDs nye styringsparametere. Det er da ikke mulig å sammenholde de torapporterte tallene for 2012 med målet (45 %) som ble satt i fjor. Det er imidlertid god vekst for beggegradene i gjennomføring på normert tid fra 2011 til 2012 når KDs tall legges til grunn. Av sammegrunn ble det heller ikke satt måltall for 2015.Tiltak 2012: Status 31.12.2012Tallmaterialet må kvalitetssikres og analyseres Det er laget gjennomstrømmingstall pånærmere før endelige måltall for2015 kan fastsettes programnivå for alle gradsgivendeog tiltak formuleres.studieprogram og disse er distribuert tilfakultetene og LU. Det vil bli økt fokus pågjennomstrømming både ifmprogramevaluering og ifmstudieporteføljeevaluering. Det jobbeskontinuerlig med å kvalitetssikre data ogdatakvaliteten er fremdeles usikker, spesieltfor 2012-tall.Styringsparameter fra KD: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp pådoktorgradsprogram seks år tidligere.Antall kandidater tatt opp på doktorgradsprogram har steget i de siste årene fra 9 kandidater i 2003 til16 kandidater i 2006 og 27 kandidater i 2010. For de tidlige årene er tallgrunnlaget begrenset. Mangeav de som ble tatt opp i den første tiden, tar doktorgrad i sin undervisningsstilling og bruker derforikke en full stilling på doktorgraden, noe som selvsagt vil påvirke gjennomføringstiden.Fakultetene og UiAs ledelse skal ha fokus på at doktorander gjennomfører innen normert tidsramme.UiA har også satt seg som mål i strategien å delta i nasjonale og internasjonale forskerskoler.13Side 68

Andel uteksaminertekandidater tatt opp pådoktorgradsprogramseks år tidligere2008 2009 2010 2011 2012 Mål 2012- 66 % 30 % 71 % 41 % 75 %NB: Tilstandsrapport for høyre utdanningsinstitusjoner beregner gjennomføringsandel med å ta utgangspunkt i alle som har disputert i ett årog beregner hvor mange har brukt mindre eller lik 6 år for å gjennomføre. Frafallet fanges dermed ikke opp i Tilstandsrapporten, men fangesopp i beregning ovenfor.Tiltak 2012: Status 31.12.2012Implementering av vedtak omfakultetsvisedoktorgradsprogrammerVidereutvikling av kvalitetssikringssystemet fordoktorgradsutdanningDelta i forskerskolesamarbeid med andre UHinstitusjonerBest practise seminar: Hvilke tiltak har fakultetenefor å støtte gjennomføring innen normert tidsrammeNy forskrift ble vedtatt i universitetsstyret ijuni 2012. Nye program med tilhørendespesialiseringer ble etablerti universitetsstyreti desember 2012.Kvalitetssikringssystemet ble diskutert i SUF ivåren 2012 og behandlet i referansegruppenfor studiekvalitet i sommer 2012. Skalbehandles i styret i februar 2013.UiAhar vært søker/partner til 5 nasjonaleforskerskoler i NFRs utlysning i våren 2012.De fleste søknader ble avslått. UiA er medsom partner i en forskerskole innenlingvistikk.Erfaringsutveksling på SUF.Kvalitativ styringsparameter fra KD: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttesom er definert for studieprogrammene,Læringsutbytte er en meget sentral del av kvalitetsreformen og kvaliteten på arbeidet medlæringsutbytte vil være avgjørende for oppnåelse av blant annet følgende element i universitetetsstrategi:Universitetet i Agder skal ha fag- og studiemiljøer blant landets besteStudieprogrammene og læringsmiljøene ved UiA skal være knyttet til det fremste i forskning ogutviklingsarbeid, ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberedetil, og gi et læringsutbytte som er godt og anerkjent.Se nærmere omtale av tiltak under dette punktet.Styringsparametre ut fra UiAs strategiske planStyringsparametere Resultat Mål Mål2008 2009 2010 2011 2012 2012 2015Antall nye studiepoengper egenfinansiertheltidsekvivalent per år47,8 47,9 47,2 46,5 46,6 47,5 48,014Side 69

Gjennomføring ihenhold til avtalteutdanningsplanerAndel avførsteprioritetssøkeresom ikke kommer fraagderfylkeneUiAs andel avførsteprioritetssøkerne85,5 % 85,8 % 84,7 % 85,2 % 84,8 % 85,5 % 86 %37,4 % 39,5 % 40,8 % 40,8 % 42,2 % 41 % 43 %3,9 % 4,0 % 4,3 % 4,2 % 4,7 % 4,3 % 4,5 %Kilde: Tall for 1. prioritetssøkere som ikke kommer fra Agderfylkene er hentet fra rapport So42-april på SODAWEB. UiAsandel av førsteprioritetssøkere er hentet fra www.samordnaopptak.noTiltak 2012: Status 31.12.2012UiA har i løpet 2012 utviklet en rekkestyringsparametere der flere er megetrelevante for fremtidig vurdering avoppnådd læringsutbytte. Derfor blirrapporteringen for dette åretmindreomfattende med utgangspunkt i det som blevedtatt som Plan 2012.Nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalentper år har vært stabilt de siste årene, med en svaknedgang i 2011. UiA ligger fortsatt over gjennomsnittetfor universitetene som for 2011 var 46,1.Universitetsstyret bevilget også i 2012 midler tilkvalitetsforbedrende tiltak. Fakultetene vurderervirkningen av disse tiltakene som positive og tiltakeneblir videreført. Ambisjonen for 2012 settes til 47,5 nyestudiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent.Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner.UiA hadde i 2011 en svak oppgang til 85,2 %.Dette er fremdeles godt sammenliknet meduniversitetene som i gjennomsnitt hadde 84,1 %.Ambisjonsnivået for 2012 settes til 85,5 %.Nye studiepoeng per egenfinanisertheltidsekvivalent viser en liten oppgang iforhold til året før, men er fremdeles noeunder nivået fra de foregående år. UiAmangler 0,9 % på å nå måltallet. Fremdeleser resultatet godt sammenliknet med deandre universitetene.Tall for gjennomføring i henhold til avtalteutdanningsplaner er relativt stabile over tid.Etter en svak oppgang i fjor er tallet igjenpå nivå med 2010. UiA mangler 0,7 % på ånå måltallet. Fremdeles er resultatet godtsammenliknet med de andre universitetene.Disse to målene forutsetter fortsatt sterk fokus påkvalitetsarbeid i alle ledd og kursvirksomhet i regi avPULS og universitetsbiblioteket. På lengre sikt er UiAavhengig av bedret finansiering på linje med andreuniversiteter for å nå disse målene.De to neste målene forutsetter tiltak for videreutviklingav sterke fagmiljøer og målrettet markedsføring,15Side 70

Det er svært gledelig at UiA har god vekst iandel førsteprioritetssøkere som ikkekommer fra agderfylkene og i andel avførsteprioritetssøkere. Måltallene er nåddmed god margin. Særlig gledelig er det atUiAs andel av førsteprioritetssøkere økerfra 4,2 % i 2011 til 4,7 % i 2012.I tillegg til de fire oppsatte parametere harfølgende særlig relevans for vurdering avoppnådd læringsutbytte:læringsutbytte er nå beskrevet ialle fag- og studieplaner i samsvarmed kvalifikasjonsrammeverketPlanlagt ny kandidatundersøkelse i2013Skjerpet krav til bruk av eksternsensor i alle emner hvert tredje årI programevalueringsarbeidetoppfordres det til større bruk avrepresentanter fra arbeidslivet ievalueringspanelene16Side 71

Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføreforskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonalkvalitet.Universitetet i Agder skal utvikle forskningsmiljøene og legge til rette for forskning som erledende i landet.UiA skal ha aktive forskningsmiljøer på alle fagområder ved universitetet, og skal på noen utvalgte områderoppnå status som nasjonalt ledende. Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanning og godeforskningsmiljøer innenfor profesjonsområdene institusjonen utdanner til.Universitetet skal utføre forsknings- og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en større sammenheng.Forskningen ved UiA skal bygges opp både med egeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiA skal gjennomsin forskning og formidlingsvirksomhet vise at universitetet tar medansvar for utviklingen av regionen, og skalvære en aktiv bidragsyter i regionale medier og andre fora av betydning for landsdelens utvikling.God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalt eller globalt, skal forskningenvurderes etter en internasjonal målestokk. UiA skal legge til rette for publisering i anerkjente norske oginternasjonale kanaler, og gi synlige bidrag til internasjonal forskning.God forskning er i stadig større grad preget av samarbeid internt i institusjonene og over institusjons- ognasjonsgrenser. UiA skal oppfordre til og legge til rette for forskningssamarbeid over fag- og profesjonsgrenser,med andre institusjoner og internasjonalt. UiA skal delta i nasjonale og internasjonale forskerskoler.Gode forskningsmiljøer må tilføres tid og ressurser for å utvikle seg. UiA skal prioritere arbeidet for en offentligfinansiering av de nye universitetene på linje med de etablerte institusjonene. UiA er likevel avhengig av enbetydelig vekst i den eksterne forskningsfinansieringen. Det skal legges til rette for at sentrale forskningsmiljøerved UiA får prosjektstøtte fra EU. UiA skal gi god administrativ støtte til utarbeiding av søknader om norsk oginternasjonal forskningsfinansiering.Innen 2015 skal UiA ha fordoblet antall publiseringspoeng i forhold til 2008. Minst 70 % av de tilsatte iundervisnings- og forskerstillinger skal ha førstekompetanse/ professorkompetanse. Minst ett forskningsmiljøved UiA skal ha blitt Senter for fremragende forskning. UiA skal være blant de ledende i landet innenforområder av profesjonsfaglig forskning.Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjonkan være aktiv medspiller i egen regionI UiAs mål for 2015 heter det at UiA skal:delta i internasjonale forskningsprosjekt i samarbeid med andre regionale aktører.17Side 72

Universitetet i Agder skal ha en sterk internasjonal forankringI UiAs mål for 2015 heter det at UiA skal ha:formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har ennær tilknytning til sin regionUniversitetet i Agder skal være innovativt i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier- Innen 2015 skal minst 80 % av den faglige publiseringen ved UiA gjøres digitalt tilgjengelig iåpne publiseringsarkiv.Tiltak knyttet til de ovennevnte strategipunktene:Tiltak 2012: Status 31.12.2012Gjennomføring kurs i forskningsledelse Utviklingsprogram i forskningsledelse med tretodagerssamlinger og mindre gruppesamlinger mellomfellessamlingene ble gjennomført.Bruk av publiseringsstøtte inkl. støtte til Open Støtteordningene er godt bruktAcess publisering, og støtteordninger for“internationalisation at home”(gjesteforskerstipend, konferansestøtte)Oppfølging av de miljøene som kommer i andre Miljøene fikk en god første evaluering, men kom ikkerunde av SFF-utlysningenvidere i andre runde. CIEM har søkt og fått støtte fraOpprette forskningsgrupper gjennom atfakultetsledelsen legger til rette og stimulerer tildet; det kan også gjelde tverrfakultæreforskergrupperOpprette forpliktende nettverk forprofesjonsrettet PhD-utdanning på UiASamarbeid med andre institusjoner omprofesjonsfaglig forskningOppfølging plan styrking FoUførskolelærerutdanningOppfølging av styrevedtak om programplan forlærerutdanningUtvikle møteplasser der UiA-forskere ogregionale aktører kan møtes og utvikleRFF til å videreutvikle miljøet.Det finnes eksempler på forskergrupper som blir støttetøkonomisk fra fakultetet. Flere fakulteter har opprettetfunksjon som visedekan for forskning ogforskningskoordinatorer som har ansvar forforskergrupper .Anne Halvorsen er engasjert som faglig koordinator idette arbeidet. Det har vært avholdt flere samlingermedforskere som vil være med i nettverket.Nettverk med UiS og UiN om profesjonsfagligforskning ble opprettet i 2011. Nettverk jobber sammenom forskerskole og NFR-søknader.Tilsetting i de aktuelle stillingene har blitt forsinket ifakultetene. Kommisjonsarbeidet har trukket ut, ogkallelse vurderes. Planen følges opp med ad hocløsninger.Dette går etter planen.Eksempler gjennomført i 2012: NFR-søknadsskrivekurs,der forskningsinstituttene ble invitert til å være med,18Side 73

prosjekterTrekke inn regionale parter i internasjonaleprosjekter og oppmuntre regionale partnere til åta med UiA i internasjonale prosjekterBruk av forskningsterminer for å sendeforskerne utVidereutvikle støtteapparatet til eksternfinansierte prosjekter inkl, støtteordning“prosjektutviklingsstøtte”prosjektutviklingsstøtte for samarbeid med SSHF,eHelse-uka, Ingeniørkonferansen sammen med Teknova,samarbeid med Sørlandets kunstmuseumGode eksempler er NæringsPhD og EU-prosjektetPRECYSE, der vi tok med en regional partner med i etinternasjonalt konsortium, samarbeid med Arena Eydeom søknad til Regions of Knowledge programmet i FP7.Det finnes eksempler på at forskningstermin i utlandet eret kriterium for driftsstøtte.Vi har jobbet i 2012 med å få enda tettere samarbeidmellom fakultetene og forskningssekretariatet og et mereffektivt støtteapparat. Vi har bl.a. at et fellesmøte medfakultetsdirektørene, forskningsadministrasjonen ogekstern foredragsholder og et heldagsseminar med alle iforskningsadministrasjonen.Fakultetene fikk midlene til å øke ekstern finansiering ivår 2012. Bruk av midlene og tiltak for økt eksternfinansiering ble diskutert på forskningsutvalgsmøte.Prosjektutviklingsstøtte er godt brukt.Kvalitativ styringsparameter: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenartUniversitetet i Agder er et ungt universitet som skal være nyskapende og innovativt. UiA skal utvikleseg etter internasjonal målestokk, publisere i anerkjente norske og internasjonale kanaler, og gi synligebidrag til internasjonal forskning. Ifølge UiAs Strategisk Plan skal UiA ha fordoblet antallpubliseringspoeng innen 2015 i forhold til 2008.UiA har allerede bygd opp ledende forskningsmiljøer på enkelte områder. Oppbyggingen fortsetterkontinuerlig, med spesiell vekt på å utvikle toppforskningsmiljøer innen utvalgte felt. Eksempler pådette er fornybar energi, MULTIKUL -multimodalitet og kulturendring - og det tverrfakultære Senterfor e-helse og omsorgsteknologi. Til SFF-utlysningen i 2011 har UiA sendt to søknader med støtte fraStyret; en fra toppforskningsmiljø MULTIKUL og en fra et nytt etablert tverrfaglig senter forkrisehåndtering “Centre for Integrated Emergency Management” (CIEM).UiA har satt seg som mål iStrategisk Plan at minst ett forskningsmiljø ved UiA skal ha blitt Senter for fremragende forskninginnen 2015.Andel førstestillinger ved UiA er lavere enn ved de eldre universiteter og UiA har satt seg som mål atminst 70 % av de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger skal ha førstekompetanse/professorkompetanse innen 2015.Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode ogkjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt. Vi skal både ha fokus på å tiltrekkeoss høykvalifiserte forskere og å gi ansatte mulighet å kvalifisere seg tilførstestillinger/professorstillinger.Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanning og gode forskningsmiljøer innenforprofesjonsområdene – som lærer-, sykepleie- og ingeniørfag. Ifølge Strategisk plan skal UiA væreblant de ledende i landet innenfor områder av profesjonsfaglig forskning.UiA er en aktiv medspiller i egen region og samarbeider tett med forskningsinstitutter, bedrifter,bedriftsnettverk, offentlige virksomheter og andre aktører i regionen. Kunstneriske utviklingsarbeidskal være en del av UiAs regionale satsing mot kunst- og kulturlivet, samtidig som det skal utviklenasjonale og internasjonale kontakter. Målet er at alt kunstnerisk utviklingsarbeid skalformidles/publiseres. Ifølge Strategisk Plan skal UiA delta i internasjonale forskningsprosjekt isamarbeid med andre regionale aktører. UiA skal ha en sterk internasjonal forankring og formalisertsamarbeid med utenlandske forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region.19Side 74

UiAs kvantitative mål:2008 2009 2010 2011 2012 Mål 2015Publiseringspoeng 259 295 448 470 518Andelførstestillinger [%]59,4 % 60,9 % 64,5 % 65,7 % 66,2 % 70Tiltak 2012:Er beskrevet ovenfor under UiAs strategiplan.Kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanningUiA har som målsetning å ha aktive forskningsmiljøer på alle studieområder ved universitetet. Dettegjenspeiles for eksempel i Senter for e-helse og omsorgsteknologi, der satsing på forskning er resultatav et historisk sterkt utdanningsmiljø. Ifølge UiAs Strategisk Plan skal studentene ved UiA fåkunnskap om fagenes forskningsmetoder gjennom deltakelse i forskningsarbeid, og kunnskap omarbeidslivet de skal ut i etter endt studium. I det kontinuerlige arbeidet med studieporteføljen vil detvære fokus på forholdet mellom forskning og utdanning.UiA har innført obligatorisk bacheloroppgave. Dette gir fagmiljøene mulighet for å trekke studenterinn i prosjekter tidlig i studiet. Det vil i tillegg kunne øke metodebevisstheten og motivere for senereforskning. I noen fagområder kan UiA enda sterkere satse på å inkludere mastergradsstudenter tett iaktive forskningsprosjekter. UiA har begynt med en prøveordning om integrerte PhDer, der studentengår rett fra mastergraden videre til et doktorgradsforløp og dermed er tett tilknyttet til etforskningsmiljø i mastergraden.Tiltak er omtalt både under sektormål 1 og tidligere i sektormål 2.Økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag :Tiltak omtalt tidligere under sektormål 2.20Side 75

Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydeligesamfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regionalutvikling, innovasjon og utdanningUniversitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjonkan være aktiv medspiller i egen regionUiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentligog privat virksomhet i regionen. UiA skal bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner ogarbeidsliv, og skal i samarbeid med regionale aktører gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid av høyinternasjonal kvalitet.Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel ogregionens behov. UiA skal delta i internasjonale forskningsprosjekt i samarbeid med andre regionale aktører.Tilsatte fra alle fagmiljøer skal være godt synlige i den offentlige debatten og i populærvitenskapelig formidlingav eget forskningsarbeid i regionale medier.alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel ogregionens behov.Tiltak i 2012 for å videreutvikle etter- ogvidereutdanning (EVU) tilpasset regionensbehovAlle institutter ved universitetet skal prioritereminst ett fagområde (kurs, emne eller studium) forEVU.Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skalvurdere behov for nye distriktsvennligestudietilbud, særlig innen profesjonsutdanninger, isamarbeid med regionenAlle enheter skal vurdere økt bruk av sosialemedier i kommunikasjonen mellom UiA ogeksterne parterStatus 31.12.2012I arbeidDesentral sykepleierutdanning ble igangsatthøsten 2012Aktivt i bruk i rekruttering av studenter. Flereenheter har egen profil på Facebook,og EVUhar en felles Facebook-side. Chat. er i bruk.Tilsatte fra alle fagmiljøer skal være godt synlige i den offentlige debatten og i populærvitenskapeligformidling av eget forskningsarbeid i regionale medierTiltak Status 31.12.2012Forskningsdagene utvikles videreUtgi 2 nr av TEFT, vurdere å utgi ett nr i samarbeidmed HiTVidereutvikle kompetansekatalogenUiA og HiThadde felles ForskergrandprixarrangementEtt nr utgitt, i samarbeid med HiTOffensiv ift å få flere til å legge inn data. Skal21Side 76

Det er igangsatt et arbeid med en helhetlig eksternmarkedsstrategi. En delstrategi vil omhandleformidlingsområdetbli en del av rutinen for nyansatte. Må følgesvidere opp i 2013Overordnet dokument utarbeidet og brukt somgrunnlag i strategirevisjonen. Delstrategier skalarbeides videre medStyringsparameter: Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhetUiA har store ambisjoner når det gjelder å innhente ekstern finansiering av sin forskning, og har satt igang en prosess på dette. Det kreves høy kvalitet for å nå opp i nasjonale og internasjonalekonkurranser. UiA skal i 2012 fortsatt øke både kvantitet og kvalitet i søknadene, og bevisstgjøreforskningsledere om muligheter innen ekstern finansiering.Andel inntekter fra bidrag ogoppdragsfinansiert virksomhet (BOA) utenomNFR og EU(mill kr)2012(nytt parameter fra2012)39 997Tiltak Status 31.12.2012Videreutvikle støtteapparatet til ekstern finansierte Vi har jobbet i 2012 med å få enda tettereprosjekter inkl, støtteordningsamarbeid mellom fakultetene og“prosjektutviklingsstøtte”forskningssekretariatet og et mer effektivtstøtteapparat. Vi har bl.a. at et fellesmøte medfakultetsdirektørene,forskningsadministrasjonen og eksternforedragsholder og et heldagsseminar med alle iforskningsadministrasjonen.Fakultetene fikk midlene til å øke eksternfinansiering i vår 2012. Bruk av midlene ogtiltak for økt ekstern finansiering ble diskutertpå forskningsutvalgsmøte.Prosjektutviklingsstøtte er godt brukt.Kurs i forskningsledelseUtviklingsprogram i forskningsledelse med tretodagerssamlinger og mindre gruppesamlingermellom fellessamlingene ble gjennomført.Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunderdesentralisert undervisning og fjernundervisningI 2011 ble det utredet en rapport om hvordan TTO-apparatet på Sørlandet kan utvikles. Påbakgrunn av rapporten skal det opprettes et nettverk bestående av UiA ogkommersialiseringsaktører i regionen. Selve idefangstfunksjonen (idespeidere) skal ligge vedUiA. Idespeideren hjelper forskeren med å finne ut hvem som er den best egnete aktøren iregionen for videreutvikling. I samarbeid med UiAs kommersialiseringsaktør Conventure bledet utarbeidet en søknad FORNY-programmet 12. oktober.Tiltak: Status 31.12.201222Side 77

Deltagelse i Scholars at RiskEtablere Peder Sæthers senter på Berkley i samarbeidmed de øvrige norske universiteteneOpprette felles Råd for samarbeid med arbeidslivet(RSA) med HiTIgangsette arbeid med samfunnskontrakt sammen medHiTImplementere ny samarbeidsmodell medkommersialiseringsaktør ift. idefangstUtarbeide tiltaksplan for oppfølgingavuniversitetsbymeldingen for KristiansandDelta i arbeidet med universitetsbymeldingen forGrimstadEvaluere Senter for likestilling og implementere evtendringerNytt opptak til distriktsvennlig sykepleierutdanningRektor leder Sørlandsutvalget og UiA inneharsekretariatsfunksjonenForsker fra Syria har opphold ved UiA frahøst 2012. Universitetet deltar aktivt iSAR-arbeidet.Etablert. Første utlysning i vår 2013.Styrevedtak i april. Rådet oppnevnt,konstituerende møte i februar 2013Styrevedtak i aprilArbeidet har kommet godt i gang og idesember ble første idé-modnings-forummed konsortium til å bearbeide 10 ideerfra ansatte avholdt.Planen vedtatt, og tiltak innarbeides i Plan2013. I arbeidet ble det avholdt toworkshop med deltagere fra næringsliv,kulturliv, offentlig sektor og akademia.Noen tiltak ble allerede iverksatt i 2012,særlig ifm studiestart.Arbeidet igangStyrevedtak i februar. Senteret knyttes tilFakultet for humaniora og pedagogikkGod søkning, studiet er i gang.Arbeidet i gang. Innstilling skal foreliggehøsten 2013.KDs fokusområde: Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjonTiltak 2012: Status 31.12.2012Oppfølging av styrevedtak om samarbeid med HiT. Arbeidet i gang. Tilsagn om 4.306.000 kr erIverksetting av konkrete samarbeidsprosjekterdelt ut til 38 samarbeidsprosjekter innenforadministrasjon og støttetjenester,biologi/økologi, humaniora, helse- ogsosialfag, idretts- og friluftsfag, kunstfag ogSamarbeid med UiS og UiN knyttet til nettverk forprofesjonene innen skole, helse- og sosialfag, strategiskog fagligAdministrativt SAK-samarbeid i sektorenteknologi.Nettverkethar hatt flere møter og jobbersammen om forskerskole og NFR-søknader.SAK-søknad om internrevisjon er innvilget(gjennom UHR)23Side 78

Sektormål 4:Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten,kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.Verdigrunnlag og organisasjonskulturMenneskenes likeverd skal prege den etiske grunnholdningen hos studenter og tilsatte ved Universitetet i Agder.Det skal utvikles en institusjon bygd på den demokratiske og humanistiske kulturarven. Universitetet skal pregesav raushet og toleranse, respekt for andre og krav til intellektuell redelighet.Likeverd skal også prege universitetets arbeid for likestilling mellom kjønnene. Ved Universitetet i Agder skaldet arbeides målbevisst for jevnere fordeling og bedre lønnsmessig likhet mellom kjønnene i allestillingskategorier. Universitetet skal aktivt søke å gjøre fordelingen mellom kjønnene mer lik på alle studier.Universitetet i Agder skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer; i drift ogvedlikehold av universitetets bygninger og lokaler, i utviklingen av institusjonen, i de tilsattes og studentenesreisevirksomhet, og i den faglige og administrative virksomheten generelt.Ved Universitetet i Agder skal det utvikles stolthet over egne og andres resultater. Det er viktig å viseanerkjennelse og engasjement når universitetet som institusjon, enkeltmiljøer eller enkeltpersoner viserframgang og oppnår gode resultater.Faglig og organisatorisk åpenhet er sentrale verdier for akademisk virksomhet. Universitetet skal videreføre ogutvikle disse verdiene. Åpenhet og gjensidig respekt skal også prege samarbeidet medtjenestemannsorganisasjonene. På samme måten som universitetets ledelse skal opptre på en lojal måte påvegne av institusjonen og de tilsatte, skal den enkelte medarbeider bidra til å oppfylle universitetets oppgaver ogmålsettinger. Ledere på alle nivåer har et særlig ansvar for at alle medarbeidere skal oppleve å bli hørt og sett.Ved Universitetet i Agder skal det legges vekt på å utvikle endringskultur og innovasjonsevne, utvise fleksibilitetog systematisk samle erfaringer i organisasjonen. Endring stiller krav til at alle tilsatte systematisk utvikler sinkompetanse. Universitetet skal legge forholdene til rette for slik kompetanseoppbygging.Det kreves vilje, disiplin, respekt og tillit fra tilsatte, studenter og en hel landsdel om Universitetet i Agder skallykkes i sine målsettinger. Samtidig kreves det hardt arbeid og samarbeid internt, med andre utdannings- ogforskningsinstitusjoner, og med samfunnet generelt.Tiltak 2012: Status 31.12.2012Utarbeide og implementere ny Handlingsplan for Planen er vedtatt og underlikestilling, inkl. egne fakultetsvise- og avdelingsvise implementering. Fakultets- oghandlingsplaneravdelingsvise planer er utarbeidet og lagtVidereføre prosjekter med fokus på å få underrepresentertkjønn til å søke våre studier:- Fortsatt fokus på jenter og teknologi- Fokus på gutter i førskolelærerutdanningenInnkjøp og driftssetting av elbilerGjennomføre klimafotavtrykk basert på 2011-dataut på nettet.Videreført.GjennomførtGjennomført. Marginale endringer siden200824Side 79

Arbeidsmiljøutviklingen fortsetter med konkret arbeid ifakulteter/avdelinger. Arbeidstilsynet skal fåtilbakemelding på sitt tilsynsbrev i april.Program for lederoppfølging fortsetter, med vekt påfakultetsvis opplæring og mentorprogramVidereutvikling av InnaskjærsRapport sendt innen fristen og blegodkjent av arbeidstilsynet.Forskningsledelse gjennomførtPermanent mentorprogram startet høsten2012Kontinuerlige forbedringer.Brukerundersøkelse gjennomført i maiog nye oppgraderinger forelå etter planen1. septemberUniversitetet i Agder skal ha en sterk internasjonal forankringViktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det errelevantTiltak 2012: Status 31.12.2012Aktuelle deler av medarbeiderhåndboken skal oversettes Ikke gjennomført pgavakans itil engelskpers.avdelingenUniversitetet i Agder skal være innovativt i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedierTiltak 2012: Status 31.12.2012IT-tekniske løsninger skal videreutvikles for åunderstøtte effektive prosesser. Prosjektet Det digitaleuniversitet (DDU) skal også inneholdeinfrastrukturtiltak og administrative tiltak.Modernisering av uia.noDDU i gang. Prioriterte tiltak er blant annetsystematisk kurstilbud gjennom PULS,digital eksamen og oppdatering avkompetansetorget.Underliggende sider vedr studier/student eroppdatert.Forberedelse til Prosjekt uia.no som skal sepå forsiden og struktur gjennomført i høst,hovedprosjektet starter 1. januar 2013.KDs styringsparametreStyringsparameter: Andel kvinner i dosent og professorstillinger2010 2011 Mål2012 ResultatTotalt Kvinner Kvinner Totalt Kvinner KvinnerKvinnerårsv. årsv. % årsv. årsv. %%89,9 15,2 16,9 91,0 20,2 22,2 25 22,225Side 80

Tiltak: Status 31.12.2012a) Oppfølging av Handlingsplan forlikestilling 2012-2015b) Oppfølging av fakultets- og avdelingsvisehandlingsplanerc) Likestillingskontakter på alle fakultet ogavdelingerd) Likestillingskonferansene) 8. mars – arrangementf) Nettverk for kvinnerg) Egen web-sideVedtatt av styret og under implementeringVedtatt av fakultetsstyrene og implementeresEr oppnevnt og legger vekt på rekrutterings- ogkvalitetshevende tiltakTema for 2012 var anti-diskriminering avpersoner med ulik seksuell legningFrokostforedrag på Campus KristiansandLunsjforedrag på Campus GrimstadEtablert nettverk for kvinner innen teknologi- ogrealfag ved UiA, UiS og HiSTAjourført ,med aktuelle hendelser ogopplysningerStyringsparameter: Andel midlertidig ansatteUiA har en midlertidighet på 10,2 % og vil arbeide for å holde denne på om lag samme nivå.Kvalitativ styringsparameter: Langsiktig økonomisk planleggingTiltak: Status 31.12.2012StudieporteføljegjennomgangArbeidet medstudieporteføljegjennomgangen ergjennom 1. fase med utredning. Vi harnå startet den praktiskedatainnhentingsfasen, og vil være ferdigfor analysefasen mars 2013Gjennomgang av strategi- og handlingsplanprosesser, Årshjul vedtatt og følges.implementere nytt årshjul med formål å bedreGode tilbakemeldinger fra KD påsammenhengen mellom strategi og budsjett og bedre sammenheng mellom UiAs strategi ogsammenhengen fakultetsplaner til UiA-planerKDs sektormålRevidere UiAsstyringsparametreVurdere et opplegg for ressursplanlegging over flere år(langtidsbudsjetter)Implementering og videreutvikling avbudsjettfordelingsmodellen (fastsette utgangspunkt forstudiepoengsramme i ny modell, vurdere vekting i basis ogresultat)Vedtatt av styret i novemberDeltar i samarbeidsprosjekt med UiS,UiN, HiB og HiOA vedrvirksomhetsstyring generelt, inkludertdette. Dette arbeidet er ferdig i april2013, og vi vil evaluere hvordan UiAskal løse dette da. Vi har meget godkontroll på våre avsetninger i note 15,hvor det også settes av midler for åoppnå strategiske, langsiktige mål.Noe av arbeidet er gjennomført, og noeav arbeidet avventerstudieporteføljegjennomgangen26Side 81

Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøerTiltak: Status 31.12.2012Toppforskningsmiljøer prioriteres med strategiskeressurserFakultetsvise dr. gradsprogram innføresIverksette tiltak for å gjøre masterprogrammene merrobusteIgangsetting av tiltak for økt forskning knyttet tilprofesjonsutdanningeneFulgt opp i budsjett 2012Vedtak fattet, implementering i gangTema i studieporteføljegjennomgangenInternt nettverk satt i gang.Formalisert samarbeid med UiS og UiN,blant annet om forskerskolesøknad ogprosjekter27Side 82

Annen rapportering(med nummerering etter KDs rapporteringskrav)2.3.1 Oppfølging etter etatsstyringsmøtetUniversitetet har merket seg tilbakemeldingene fra KD i etatsstyringsmøtet, og arbeidet videre medkonkrete utfordringer slik det fremkommer i Rapport og Plan. Styret er forelagt KDs skriftligetilbakemelding etter møtet.2.3.2 AktivitetskravI tabell følger produksjon av 60-studiepoengsenheter (SPE) i fht krav fra KD. I tabellen gis en oversiktover fakultet for helse- og idrettsvitenskaps produksjon i kull 2011 for de tre aktuelle programmene:ProgramProd.SPEKravSPEDiff.Sykepleie, bachelorprogram 252 234 +18Vernepleie, bachelorprogram 38,5 23 +15,5AIOB, videreutdanning 32,6 31 +1,6UiA er tilfreds med at alle produksjonsmålene er nådd.2.3.3 Rapportering om SAK i ingeniørutdanningenNOKUTs evaluering viser at det er mange små og sårbare fagmiljø i ingeniørutdanningen.Departementet har bedt Universitets og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt råd for teknologiskutdanning om å koordinere nasjonale og regionale prosesser for å bidra til samarbeid,arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanningen, jf. brev av 28.september 2011.Departementet ber om at den enkelte institusjon gjør grundige strategiske vurderinger oggjennomgår studieportefølje og profilering i ingeniørutdanningen ut fra framtidige regionale ognasjonale behov og i lys av samarbeid med andre institusjoner for å oppnå en god samletressursutnyttelse. Departementet ber om at institusjonene rapporterer om dette arbeidet.»I departementets brev av 28. september 2011 står det følgende: «SAK-prosessene skal bidra til åheve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robustefagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonalebehov. For å nå dette siktemålet må NRT vurdere både nasjonalt og regionalt samarbeid, bådeinstitusjonene imellom og med arbeids-, næringsliv og næringsklynger (Norwegian CentresofExpertise). Arbeidet skal inkludere masterutdanning der dette er hensiktsmessig.»28Side 83

Fakultet for teknologi og realfag har et utstrakt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt medulike utdanningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner og bedrifter. Forelesere fra industri ogarbeidsliv benyttes jevnlig. Over 90 % av bachelor- og masteroppgaver innen teknologifagene gisi samarbeid med arbeidslivet. Fakultetet har også et utstrakt samarbeid med ulikeutdanningsinstitusjoner både i utlandet og Norge på ulike nivå.Fakultetet samarbeider med Høgskolen i Telemark (HiT) på flere områder. For fakultetets bachelorogmasterprogram er samarbeidet hovedsakelig knyttet til fagområdene energi/elkraft og bygg. Avrelevante prosjekter kan nevnes:Revisjon av notat om samarbeid innen elkraftfageneFelles prosjekt for videreutvikling av elkraftfag på begge institusjonerSamarbeid rundt bruk og videreutvikling av energilaboratorier på UiAHiT underviser 10 sp på UiAs bachelor i fornybar energiSamarbeid om valg og kvalitetssikring av lærebøker/pensum i elkraftfageneSamarbeid om industri-/næringslivskontakter innen energi/elkraftSamarbeid om undervisning på bachelor byggSamarbeid om sensurering på hverandres emnerGjensidig markedsføring av institusjonenes masterprogram til bachelorstudenter i Porsgrunnog GrimstadUtarbeidelse av overgangsmuligheter for studenter mellom ulike studieprogram på HiT ogUiAUiAs nye masterprogram i bygg presenteres som det primære mastertilbudet for byggstudenterpå HiTAnsettelse av en professor 2 fra HiT som skal undervise på masterprogrammet i byggFakultetet har også samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiOF) i forhold til energi/elkraft:Samarbeid rundt innhold og utvikling i institusjonenes bachelorprogram innen energi/elkraftSamarbeid om sensurering på hverandres emnerSamarbeid om forprosjekt innen Power Engineering mellom HiOF, UiA og LETI (St.Petersburg ElectrotechnicalUniversity)Fakultet for teknologi og realfag har flere samarbeidsprosjekt med NODE (Norwegian Offshore andDrilling Engineering):Utvikling og videreutvikling av mekatronikkstudier på alle nivå (bachelor, master og phd)Utvikling av enkelte emner i master byggVidereutvikling av masterprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse (2-årig og 5-årig)Samarbeid om gjennomføring av bachelor- og masterprosjekter for studenter innen ulikefagområder og studieprogram.Fakultetet har også et samarbeid med Luftforsvarets Skolesenter Kjevik (LSK) om undervisning av endel emner på bachelorprogrammet i flyteknikk.I forbindelse med implementering av ny rammeplan i 2011 ble fakultetets studieprogram i ingeniørfaggjennomgått grundig, blant annet i forhold til behov i næringsliv og industri regionalt og nasjonalt. I2013 blir hele fakultetets studieportefølje gjennomgått på nytt etter bestilling fra styret ved UiA.Behov for endringer i fakultetets studieportefølje vil bli vurdert i denne forbindelse.29Side 84

2.3.4 Rapportering om førskolelærerutdanningEn enda mer detaljert rapport følger som vedlegg til dette dokumentet.Tiltak Status 31.12.2012UiA har utarbeidet enhandlingsplan for perioden2010-2013 som oppfølging avNOKUTs evaluering avførskolelærerutdanningen.Med utgangspunkt i ny forskrift og nasjonale retningslinjer forbarnehagelærerutdanningen er det i løpet av 2012 utarbeidetProgramplan med tilhørende emnebeskrivelser forkunnskapsområdene og bacheloroppgaven. Programplanen vedtasendelig i UiA`s studieutvalg i mars 2013.Sentrale utviklingsområder i2012 har vært knyttet tilarbeidet med utvikling avProgramplan for nybarnehagelærerutdanning ogøkt satsing på profesjonsrettetforskning i utdanningen.I arbeidet med ny programplanhar tiltak rettet mot variasjon iarbeidsformer, ledelse ogandre gjennomgående tema,bedre sammenheng mellomteori og praksis samt skjerpedekrav til studentinnsats værtnoen av de sentrale områdene.Studentevalueringer fra studieåret 2011/12 viste at studenteneopplever god variasjon i undervisningsformer. Økt bruk av digitaleverktøy er med på å øke variasjonen i arbeidsformer iundervisningen og i praksis.Kunnskap om ledelse står sentralt i den nyebarnehagelærerutdanningen og ledelsesperspektivet er fokusert ikunnskapsområdenes emnebeskrivelser. Ledelsesperspektivet er etav flere gjennomgående tema som samtlige kunnskapsområder vilfokusere med ulike innfallsvinkler.Ordningen med digital praksislogg bidrar til økt forståelse avsammenheng mellom teori og praksis for studentene og økersamtidig forståelsen og samspillet mellom UiA og praksisbarnehagene.I tillegg er arbeidet medveiledning av nyutdannede ogforbedring av internesamarbeidsstrukturer vektlagt.I tillegg til ordningen med krav om null fravær i praksis, er detinnført et progresjonskrav for den nye barnehagelærerutdanningen.Studentene må bestå minst 60 studiepoeng fra de første to årene avutdanningen for å kunne starte på det 3. året.Veiledning av nyutdannede skjer gjennom programmet Mentor-A.Antall deltakere har økt fra 22 i 2011 til 55 i 2012.For å bedre samarbeidsstrukturene ved universitetet, opprettet LUstyretvåren 2012 et nytt Forum for lærerutdanning med en ny30Side 85

instruks. Det nye Forum består av studieledere forlærerutdanningene og alle instituttledere som gir lærerutdanning.Sekretariatsfunksjonen er lagt til Avdeling for lærerutdanning.Universitetsstyret har i budsjettet for 2013 vedtatt økt tildeling tilprofesjonsrettet forskning generelt, og beløpet som er øremerket»Lærerutdanningsrelevant FoU», er også økt.“Program for profesjonsorientert og praksisrettet forskning i FLU”har blant annet ført til etablering av en egen tverrfagligforskergruppe i førskolelærerutdanningen.2.3.5 Universell tilretteleggingUniversitetet i Agder har relativt nye lokaler. Campus Grimstad er den nyeste, og stod ferdig i 2010.Under byggingen ble universelt utformede lokaler vektlagt. Studenter som var i kontakt med vårtRessurssenter for tilrettelegging, helse og mestring i 2012 gir oss fortsatt gode tilbakemeldinger pådette. Tilretteleggingskontoret er en del av Ressurssenteret og arbeider spesielt for fysisktilrettelegging for studenter med ulike behov. I 2012 var bemanningen 1,4 stilling knyttet til dettearbeidet.UiA ferdigstilte i 2012 teknisk ressursrom på begge campus forbeholdt studenter med uliketilretteleggingsbehov. Her kan de arbeide med pensum på campus med ulike tekniske hjelpemidlertilgjengelige. Fra rommene ble åpnet erfarer vi økt interesse. Vi registrerer at studentene hjelperhverandre til å bruke de ulike tekniske hjelpemidlene, og at det dermed fungerer etter intensjon.Studenter uten behov for tilrettelegging ønsker også tilgang til disse rommene, men må ta i brukordinære grupperom så fremt studenter med tilretteleggingsbehov ønsker å benytte seg av rommene.Grupperommene på begge campus ble gjort mer tilgjengelige ved studiestart august 2012. Dette ved atreservasjon av grupperommene ble flyttet over til en nettbasert løsning. Tidligere måtte studentenebevege seg fra rom til rom for å skrive seg på manuelle lister på dørene. Nå kan studentene sitte hvorsom helst å reservere et grupperom uten å måtte forflytte seg i noen tilfeller over relativt storeavstander.I 2012 fortsatte vi arbeidet med ressursvideoer som kunne fungere som hjelp til selvhjelp forstudentene. Det var spesielt videoer for dyslektikere, studenter med Asberger og ADHD som bleprioritert. Det ble også utarbeidet egen video om Ressurssenteret som brukes ut mot studentene, se herTilretteleggingskontoret har også startet et arbeid med å implementere «StepHear». Dette er auditiveskilt som synshemmede kan benytte seg av. De fungerer som fyrtårn blinde studenter kan bruke for åorientere seg etter.31Side 86

2.3.6 StudentkapasitetDet er god og økende søkning til en lang rekke at studieplassene ved Universitetet i Agder. UiAgjennomfører p.t. en omfattende gjennomgang av studieporteføljen ved alle fakultetene.Flerefakulteter har signalisert eller fremmet forslag om nye studietilbud fra h 2014, f.eks. bachelor ifilosofi, master i logopedi (mulig samarbeid med NTNU), bachelor i Språk og kultur - tysk/fransk,master i multimedia, master i World Music og utøvende årsstudium i drama/teater.I vedlagte utfylte regneark lister Universitetet i Agder opp mulighet for å opprette 237 nyestudieplasser allerede fra høsten 2013, i tråd med departementet føringer og gitt 60/40 finansiering fradepartementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og infrastruktur.UiA fikk ikke mer enn15 studieplasser i rettsvitenskap til første kullet. Finansieringen ble økt til 55 studieplasser fra 2012.UiA ber derfor om 40 studieplasser til fullfinansiering av gjentakelse av først kull. MasterstudietAkvatisk økologi kan starte opp høsten 2013 i samarbeid med Høgskolen i Telemark.2.3.7 Midler tildelt over kap 281UiA har fått følgende tildelinger i 2012:300.000,- i insentivmidler for kvinner i MNT-fag på bakgrunn av at det ble tilsatt en kvinneligførsteamanuensis i 2010. Midlene er bevilget til Fakultet for teknologi og realfag uten øremerking.284.000,- til fleksibelt utdanningstilbud for tospråklige lærere. For 2012 ble det tilbudt emner imatematikk (MA153 (vår) og MA161 (høst). Universitetet i Agder har en aktiv faglærerutdanning. Vihar en relativ stabil gruppe på om lag 30-40 studenter som tar emner ved universitetet og som harsterke ønsker om å opprettholde utdanningen og også utvide fagtilbudet. Vi ser også at ferdigutdannede studenter kommer tilbake for å ta ytterligere fag. Vi har per i dag ikke noe formeltsamarbeid med andre institusjoner som tilbyr utdanningen. Blant annet fordi flerehøgskoler/universitetet som opprinnelig var i prosjektet, har valgt å avslutte programmet. Noe avutfordringen med utdanningen, er at den er samlingsbasert og derfor krever egen tilrettelegging utoverde ordinære emnene UiA tilbyr og derfor blir noe mer kostnadskrevende. UiA har også tilbudtstudentene egne kurs i akademisk skriving. UiA ser at utdanningen dekker et behov hos en gruppe somofte opplever et stramt arbeidsmarked og som trenger kompetanseheving for å være attraktive i skolen.2.3.8 Rapportering på likestillingSe handlingsplan for likestilling behandlet og godkjent av styret våren 2012 og vedlagt rapport tilBLD/LDO som oppfyller aktivitets- og rapporteringsplikten når det gjelder likestilling ved UiA.2.3.9 Større investeringsprosjekterUniversitetets kapasitet på både kontorer og undervisningsrom er meget godt utnyttet. Universitetet erfremdeles i vekst og det vil være behov for ytterligere utvidelse av kontor/undervisnings-kapasitet –både i Kristiansand og Grimstad.I Grimstad utvides laboratorie-/undervisningskapasiteten med et tilbygg på ca 600 kvm som skal ståferdig høsten 2013. Det er også behov for å øke kontor/grupperomskapasiteten i Grimstad, og man serpå å leie ca 1.000 kvm i nærliggende lokaler.32Side 87

I Kristiansand har vi tidligere varslet en utvidelse av bygg H og I med en ekstra etasje (ca 770 kvmhver). Dette må sees i sammenheng med pågående diskusjoner mellom Entra og Statsbygg omfremtiden til Kristiansand Kunnskapspark. I Kristiansand vurderes også, sammen med Statsbygg, enutvidelse av undervisningskapasiteten (Bygg B) med 2-3 større auditorier.2.3.10 Forvaltning av aksjefullmaktUiA eier aksjer i Agderforskning as (50,1 %) og Teknova as (6,95 %). UiA oppfyller sinforvaltningsoppgave på en god måte. Forvaltningsoppgaven utføres hovedsakelig gjennomstyrerepresentasjon og generalforsamling. For Agderforskning as, hvor UiA er majoritetseier, haruniversitetsstyret i 2012 gjennomført et dialogmøte. Universitetsstyret vil i 2013 vedta en egen strategifor sitt eierskap i Agderforskning AS.Eierskapet i Agderforskning as og Teknova as er viktig for at UiA skal oppfylle sitt samfunnsansvar,og fungerer som et fleksibelt bindeledd med det regionale næringsliv og offentlige virksomheter. UiAhar i sin strategi at vi sammen med Agderforskning og Teknova skal bli en attraktiv forsknings- ogutviklingspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge.2.3.11 Sikkerhet og beredskapKriseberedsskapsplan er utarbeidet og justert etter en øvelse som ble gjennomført i juni 2012. Viarbeider nå med tekniske løsninger knyttet til varsling og evakuering. Ny øvelse vil bli holdt i 2013.2.3.12 Felles føringerPrioritering av økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med inkluderendearbeidslivVed utlysning av ledige stillinger ber vi om at personer med nedsatt funksjonsevne om å opplyse det isøknaden. Alle som fyller kvalifikasjonskravene blir innkalt til intervju.Økning av antall lærlinger i statsforvaltningenUiA har hatt til sammen 6 kontorlærlinger i 2012, fire på samme tidsrom, og dette videreføres i 2013.Utvikling i geografisk fordeling av arbeidsplasser2011 2012Grimstad 264 279Kristiansand 769 792Totalt 1033 107133Side 88

Side 8934

PLAN 2013Side 90

Strategiske målUniversitetet i Agder skalha attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøerha anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetenei samarbeid med samfunn og arbeidsliv være en aktiv samfunnsaktørRisikoanalyseUiA gjennomfører som del av planarbeidet risikovurderinger. Vurdering av risiko varierer fra fakultet til fakultet, og den overordnede risikovurderingen er mer aggregertog mindre finmasket enn fakultetenes vurderinger.En oversikt over de viktigste risikoelementene og risikokartet gir følgende bilde:Overordnete risikoelementer:O1 Forankring av strategiplanen og tiltaksplanene hos ledelse og ansatteO2 Ledelse på alle nivåO3 Evne til faglige prioriteringerO4 Utvikling av et godt arbeidsmiljøSektormål 1:U1U2U3U4Studieporteføljena) Tilpasning til samfunnets behovb) Tilgang på fagpersonell til å gi ønsket porteføljeRekruttering av studenterGjennomføringInternasjonaliseringSektormål 2 og 3F1 Rekruttering av ansatte med høy vitenskapelig kompetanseF2 Ekstern finansieringF3 ForskningsetikkF4 Prioritering av samfunnskontakt/formidling2Side 91

Sektormål 4:E1 Tilstrekkelig fokus på likestillingE2 Investering av tid og ressurser i effektiviseringstiltakE3 Utnytting av IKTE4 Infrastruktura)Kapasitet byggb) Tilgjengelighet/nedetid IT-systemer3Side 92

Kommentarer til de overordnede risikopunktene:O1 Forankring av strategiplanen og tiltaksplanene hos ledelse og ansatteDet skal arbeides videre med å forbedre planprosessen. Tiltak: I 2013 skal dialogmøtene utvikles og styringsparametere implementeres. Forankring av hovedmålsettingerfor 2013 hos de ansatte gjøres gjennom Innaskjærs og møter. Det legges her opp til å kommunisere tre saker: Studieporteføljegjennomgang, økt ekstern finansiering samten sak i tilknytning til eget fakultet/avdeling. Risiko: ModeratO2 Ledelse på alle nivåMåloppnåelse i form av både resultater og arbeidsmiljø er avhengig av god og situasjonstilpasset ledelse, herunder god utdannings- og forskningsledelse. Tiltak:Ledersamlingene fortsetter. Mentorordningen utvides med nye ledere. Lederhåndbok med relevante verktøy tilgjengelig på Innaskjærs. Møteplasser og veiledningstilbudfor ledere. Risiko: ModeratO3 Evne til faglige prioriteringerUiA må gjøre prioriteringer for å utvikle institusjonen videre og å opprettholde kvalitet i aktiviteten. Styret vektlegger å gjøre konkrete valg fremfor å gjøre uspesifiserteog generelle kutt. Ambisjonene om nye studieprogram og aktiviteter er større enn tilsvarende ønsker om å redusere og det er utfordrende å prioritere tilstrekkeligeforskningsressurser. Tiltak: Studieporteføljegjennomgang. Fokus på ekstern finansiering. Risiko: HøyO4 Utvikling av et godt arbeidsmiljøStyret vurderer UiAs arbeidsmiljø i hovedsak som godt. De utfordringene som er avdekket i undersøkelser skal følges opp på alle nivå i organisasjonen. Tiltak:Implementere Personalpolitikk, vedtatt i 2012. Følge opp tiltakslister som er utarbeidet. Arbeidsmiljøundersøkelse. Risiko: ModeratØvrige risikoelementer kommenteres i tilknytning til hvert sektormål.4Side 93

Sektormål 1:Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov.UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 1:Attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøerStrategiplanen 2010-2015 sier: I 2015 er det et mål at Forslag til tiltak 2013Studiene ved UiA skal være etterspurt av studenterog anerkjent av fagmiljøene nasjonalt oginternasjonalt. Attraktive studier og et godtlæringsmiljø skal sikre en god og voksende søkningtil universitetet, og bidra til å sikreressursgrunnlaget for kvalitetsutviklingen vedinstitusjonen.en økende andel av studiesøkerne i Norge harUiA som førstevalg.de store utdanningsprogrammene ved UiA hargod søking og gode tilbakemeldinger inasjonale evalueringer.UiA har minst tre fagmiljøer som er godtkvalifisert for søknader om status innenforNOKUTs ordninger med sentre for5Side 94tidligere markedsføring overfor søkere.økt satsing på digitale kanaler, jfr styringsparameter 1.kartlegging av opplæringsbehov hos studieveiledere.fakultetene skal øke sin publisering av pensumlister på webog andelen av e-pensum.bruk av engelsk i undervisning og informasjonsmateriellskal kvalitetsvurderes i lys av ny språkpolitikk.utredning om hvordan alumni kan inngå irekrutteringsarbeidet og utvikling av studiene.styrke det faglige fokus i forbindelse med oppstart avstudieåret når det gjelder informasjonsmateriell, aktiviteterpå campus og fadderordning.videreutvikle fadderordningen slik at den bedre tilpassesvariasjoner i studentenes bakgrunn, verdier og interesser.fakultetene skal legge større vekt på faglige og fagligsosialetiltak ved studiestartmer målrettet oppfølging av studentevalueringene ogfaglærernes egenevaluering med sikte på ytterligerekvalitetsutvikling, jfr styringsparametrene 10 og 11.fakultetene skal implementere de vedtatte endringene i sinekvalitetssikringsrutiner.det skal vurderes å sette i gang et program forutdanningsledelse.rektoratet vil samarbeide med fakultetene for å nominereaktuelle fagmiljøer til NOKUTS planlagte utlysning avSFU i 2013.

fremragende utdanning (SFU).rektoratet vil samarbeide med fakultetene med sikte påstimulering til mer langsiktig oppbygging av fagmiljøersom vil være kvalifisert for å søke ved senere utlysninger.Studiene ved UiA skal ha et nært forhold til detpraktiske livet og samfunnet utdanningene skalforberede til. De skal være knyttet til det fremste iforskning og utviklingsarbeid, og gi etlæringsutbytte som er relevant og anerkjent. VedUiA skal studenter få kunnskap om fagenesforskningsmetoder gjennom deltakelse iforskningsarbeid. Studiene skal gi relevantkunnskap om arbeidslivet bl.a. ved å legge vekt påentreprenørskap og innovativ virksomhet.Universitetsstudier er tilegnelse av kunnskaper ogferdigheter. Men det er også en innføring ikulturarven og holdningene som skal pregeakademisk utdanning. Gjennom studiene skal studentenefå kjennskap til andre fagområder enn sitteget, og få trening i samarbeid på tvers avprofesjoner og fagområder. Alle studieprogram skalta opp globale dimensjoner. Studiene skal fremmeden enkeltes selvstendighet og dannelse, og åpnefor etisk og kritisk refleksjon.UiA må hele tiden vurdere sitt tilbud av studieretter universitetets kompetanse og ressurser, ogetter studenters etterspørsel og samfunnets behov.alle de yrkesrettede studieprogrammene skalha partnerskap med relevant arbeidsliv og hasamarbeid med andre utdanningsinstitusjoner.det skrives masteroppgaver knyttet tilforskningsprosjekter ved alle fakultetene.alle gradsstudier ved UiA inneholder emnersom gir innføring og øvelse i kritisk og etiskrefleksjon.kompetansetorget skal videreutvikles med sikte på atalle fakultetene/Avdeling for lærerutdanning skalbruke dette for å formidle tema for bachelor- ogmasteroppgaver innen 2015.ny kandidatundersøkelse skal gjennomføres.ny studentundersøkelse skal gjennomføres.fakultetene skal presentere aktuelleforskningsprosjekter for studentene før de skal velgetema for sine masteroppgaver.Universitetets arbeid med entreprenørskap rettet motstudenter skal kartlegges og evalueres av Senter forentreprenørskap.fakultetene skal vurdere behov for reviderte studieplanerslik at de ivaretar strategiplanens brede perspektiver, jfrstyringsparameter 10.Rektoratet vil samarbeide med fakultetene om å etablerepiloter for samarbeid på tvers av profesjoner ogfagområder.fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skal videreførearbeidet med gjennomgang av studieporteføljen.fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skalimplementere ny barnehagelærerutdanning (BLU) ut fravedtatte nasjonale rammeplaner.6Side 95

UiA skal i økende grad ta i bruk ny teknologi iundervisning og veiledning. Alle fakultetene vedUiA skal tilby etter- og videreutdanning som ertilpasset ressurser, etterspørsel og behov.Universitetet skal arbeide for at fordelingen mellomkjønnene kan bli mer lik på alle studier.UiA skal være del av et internasjonalt akademiskmiljø. På områder der det er aktuelt skal UiA søkeanerkjent, internasjonal akkreditering. Det skalutvikles flere studieprogrammer med undervisningpå engelsk. Undervisning og læremidler på engelsker også viktig for å gjøre norsktalende studenterkjent med internasjonal terminologi oguttrykksmåte innenfor fagområdet. UiA skal hagode internasjonale samarbeidspartnere, og leggetil rette for mobilitet, både for studenter og ansatte.UiA skal delta i nasjonale og internasjonaleforskerskoler, og ha koordinatoransvar for flere avdem. UiA skal utvikle flere av forskerutdanningenei nært samarbeid med arbeids- og næringslivet ilandsdelen, og arbeide for utvikling avstipendiatordningene i samarbeid med arbeidslivet iprivat og offentlig sektor. Universitetet har etalle fakultetene og lærerutdanningene hartatt i bruk ikt-støttet undervisning,veiledning og evaluering.alle fakultetene og lærerutdanningene harfleksible og nettbaserte studietilbud.alle fakultetene har tilbud omengelskspråklige masterprogram.alle bachelor- og masterprogram har delerav undervisning eller pensumlitteratur påengelsk.andelen utvekslingsstudenter ogutenlandske studenter blant heltidsgradsstudenter ved UiA er økt til 15 %.UiA uteksaminerer 30 kandidater fra egne ph.d.-program hvert år.fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skal revidereog forberede iverksetting av fem ulike lærerutdanninger fortrinn 8-13 i henhold til vedtatte nasjonale rammeplaner.Pedagogisk utviklingssenter og prosjekter innen DDU skalha økt fokus på fleksible og nettbaserte studietilbud.alle fakultetene skal i økende grad legge opp til digitaleksamen i sine emner.fakultetene skal avklare i hvilken grad de oppfyller måleneom ikt-støttet undervisning og fleksible og nettbasertestudietilbud, og eventuelt sette i gang tiltak med sikte på atmålene skal oppnås innen 2015.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap skal arbeidevidere med å avklare grunnlaget for å søke ominternasjonal akkreditering av økonomistudiene.Fakultet for helse- og idrettsvitenskap skal iverksette tiltakmed sikte på å tilby engelskspråklig masterprogram.Universitetet skal utarbeide og vedta språkpolitikk.fakultetene skal innen 2015 tilpasse omfang avundervisning på engelsk i det enkelte studium til deoverordnede mål som fastsettes.det skal arbeides videre med å fremskaffe oversikt overinternasjonale samarbeidsavtaler.fakultetene skal vurdere hvilke avtaler som skal videreføresmed sikte på utveksling av studenter og ansatte, jfrstyringsparameter 4.fakultetene skal arbeid for å få flere ekstert finansiertestipendiatstillinger, spesielt fra NFR og EU.fakultetene skal arbeide videre med implementering avfakultetsvise doktorgradsprogrammer, der flest mulig ph.d.-studenter kan tas opp på egne programfakultetene skal legge til rette for bedre integrasjon avstipendiater i fagmiljøene7Side 96

særlig ansvar for å utvikle forskerutdanningenemed relevans for de store, yrkesrettedeutdanningsområdene.fakultetene skal så langt det er mulig sørge for at allestipendiater tilhører en forskningsgruppe, og at det tilvanlig allerede i utlysningsteksten skal fremgå hvilkenforskningsgruppe stillingen er planlagt knyttet tilfakultetene skal gjøre tiltak for å sikre bedregjennomstrømning og kvalitet, f.eks. ved å innføresluttseminar/ 90 % - seminardet skal tilbys kurs for nye doktorgradsveiledereuniversitetet skal implementere nye rutiner forkvalitetssikring av ph.d.-utdanningeneuniversitetet skal utrede insentivordninger for bedregjennomføring(jfr styringsparametrene 7, 8, 9 og 11)Styringsparametere for utdanning:123456Styringsparameter 2010 2011 2012 MÅL 2013 (2015)Antall primærsøkere pr studieplass (SO og LOK)Samordna opptak 1,9 1,9 2,2 2,3Lokalt opptak – høstsemester 1,7 2,2 2,3 2,4Antall studenter pr vitenskapelig årsverk 16,2 17,6 17,2 17,0Antall registrerte studenter pr 1.10 (totalt) 9 249 9 700 9 797 9 900Andel utvekslingsstudenter og utenlandske studenter i prosent av heltidsgradsstudenter 19,6 % 18,9 % 18,9 % 19 % (15 %)Nye 60 studiepoengsenheter 6 338,3 6 701,5 6 969,0 7 100Gjennomføring på normert tid:Bachelorstudier – avgangsår 43,6 % 45,5 % 46,4 % 47 %Masterstudier – avgangsår 45,9 % 42,1 % 43,4 % 44 %5-årige masterstudier (for lave tall)4-årige lærerutdanninger (ALU) 45 % 45 % 46 %8Side 97

789Antall nye ph.d. avtaler 27 25 34 37Totalt antall uteksaminerte ph.d. kandidater 7 11 18 25 (30)Andel uteksaminerte ph.d kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks årtidligere (KD) 30 % 71 % 41 % 70 %Kvalitative styringsparametere:10. Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogram (KD)Dette er et meget sammensatt styringsparameter som omfatter alt fra eksamenskarakterer og gjennomføringsgrad til alle aspekter ved kvalitetssikring av emner ogstudier. Det er henvist direkte til dette styringsparameteret to ganger i tiltakene nevnt over, men ved rapportering må enda flere faktorer søkes vurdert isammenheng.11. Midler som avsettes til kvalitetsforbedrende tiltak og bruken av disseFakultetene rapporterer årlig om dette.12. Integrering av ph.d.-studentene i etablert fagmiljøSe tiltak over.Risikovurdering sektormål 1:U1Studieporteføljena) At universitetet ikke i tilstrekkelig grad klarer å forene kryssende hensyn internt og å tilpasse seg endrede behov i samfunnet i arbeidet med å utviklefagporteføljen. Moderat risiko. Tiltak: Gjennomføre ny porteføljegjennomgang i 2013. Fakultetenes første tilbakemeldinger skal behandles i styret i 2013.b) At universitetet pga stort behov for nyrekruttering til vitenskapelige stillinger de nærmeste år ikke vil kunne opprettholde alle studieprogram som det erønskelig å beholde. Dette kan gjelde studieprogram som regionen etterspør, f.eks enkelte ingeniørfag. Moderat risiko. Tiltak: Vurdere bruk av strategiskemidler til nyrekruttering i henhold til rekrutteringsplan utarbeidet av fakultetene. Gjennomføre plan om utlysning av vitenskapelige stillinger i utlandetU 2Rekruttering studenterc) At UiA som et nyetablert universitet ikke klarer å hevde seg i konkurransen med de mer etablerte universitetene om de best kvalifiserte søkerne tilstudiene, særlig masterprogrammene. Moderat og trolig avtagende risiko, høyest risiko innen enkelte realfag og språkfag. Tiltak: En rekke tiltak omtaltforan, herunder bruk av sosiale medier, kan bidra til å sikre kvalitet i studiene og bedre rekrutteringen. Økende profilering av vitenskapelige ansatte i9Side 98

lokale og nasjonale media gjennom kronikker, intervjuer med mer, som vil gjøre institusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv. Fakultetene skal ha øktoppmerksomhet på kvalitet i studiene.10Side 99

U3Gjennomføringd) At universitetet ikke lykkes med å legge til rette for og motivere studentene til tilstrekkelig egeninnsats i studiene. Lav risiko. Tiltak: Følge oppsamarbeidet med fakultetene om kvalitetsforbedrende tiltak gjennom analyser og statistiske oversikter som sikrer målrettete og selektive tiltak, samtoppfølging av innstillingen og implementering av vedtaket om arbeidsomfang for studenter. PULS utarbeider veiledning for vitenskapelig ansatte ombetydningen av klare forventninger til studentene.e) Det høye forholdstallet mellom studenter og vitenskapelig ansatte ved flere av fakultetene kan føre til slitasje på personalet og dårligere studiekvalitet ennønskelig. Moderat risiko. Tiltak: UiA vil fortsatt påpeke overfor departementet at finansieringen må bli lik for alle universitetenef) Forskerutdanning: 18 doktorander ble uteksaminert ved UiAs egne program i 2011 (mot 11 i 2011). Selv om antall uteksaminertedoktorander steg betydelig fra 2011 til 2012, vurderes det fremdeles som en risiko at vi uteksaminerer færre enn det som kunne forventes vednormert tidsramme. Moderat risiko. Tiltak: Det er viktig at både fakultetene og UiAs ledelse øker fokus på at doktorander gjennomførerinnen tidsrammen. Eksempler på tiltak planlagt i 2013 er at fakultetene skal legge til rette for bedre integrasjon av stipendiater i fagmiljøene,fakultetene skal så langt det er mulig sørge for at alle stipendiater tilhører en forskningsgruppe, fakultetene skal gjøre tiltak for å sikre bedregjennomstrømning og kvalitet, f.eks. ved å innføre sluttseminar/ 90 % - seminar; det skal tilbys kurs for nye doktorgradsveiledere oguniversitetet skal utrede insentivordninger for bedre gjennomføring..g) Økt studenttall kan gi økt press på lokaler og infrastruktur. Dette vil kunne forsterkes ytterligere dersom de kommende store ungdomskullfortsatt medfører økt opptak. Moderat risiko. Tiltak: Styret vurderer videre utbygging av campus Kristiansand og campus Grimstad.Iverksette mer intensiv bruk av lokalene på ettermiddagstid. Vurdere å dempe vekst i studenttall gjennom bevisste prioriteringer. Styret vilvurdere å utforme en helhetlig vekststrategi for universitetet.h) Legitimitet for kvalitetssikringssystemet, særlig blant vitenskapelig tilsatte. Moderat risiko. Tiltak: Universitetsledelsen legger vekt påkvalitetsarbeidet, herunder oppfølging av evalueringene i dialogmøtene med fakultetene, intensivert arbeid i referansegruppa og årligkvalitetskonferanse. Ytterligere fokus på aktiv utdanningsledelse for å sikre oppnådd læringsutbytte i emner og studier.11Side 100

U4 InternasjonaliseringAt internasjonaliseringsvirksomheten begrenser seg til utveksling og ikke er tilstrekkelig faglig forankret på fakultetene og instituttene. Moderat risiko.Tiltak: Ytterligere satsning på internasjonalisering står sentralt i universitetets strategiske plan, noe ledelsen vil følge opp i dialogmøter med fakultetene ogAvdeling for lærerutdanning.12Side 101

Sektormål 2:Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 2:Anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakulteteneStrategiplanen 2010-2015 sier: I 2015 er det et mål at Forslag til tiltak 2013UiA skal ha gode forskningsmiljøer på allefagområder, og skal på noen områder ha anerkjennelsesom internasjonalt fremragende. UiAUiA har anerkjente forskningsgrupper medrelevans for alle de store profesjonsfagligestudieprogrammene.Nettverk for profesjonsrettet ph.d.-utdanning ved UiAProfesjonsfaglig nettverk med UiS og UiN(Forskerskolesøknad, NFR-søknader)legger vekt på oppbyggingen av gode forskningsmiljøersom er relevante forgodt kvalifiserte for søknader om statusprofesjonsforskningUiA har tre etablerte forskningsgrupper som er Utlyse 3 stipendiatstillinger knyttet tilprofesjonsområdene. UiA har særlig ansvar for i innenfor NFRs senterordninger.Videre oppbygning av de to miljøer som søkte SFF i 2011grunnforskningen å gjøre bruk av empiri fra Agder,Systematisk utvikling av søknader til forventet SFIutlysningi 2013 gjennom oppbygning av og støtte tilog at resultater fra denne forskningen bidrar til deninternasjonale teori- og fagutviklingen.miljøene.Forskningskompetansen ved universitetet skal styrkes,ved bedre organisering av forskningsgrupper,ved internasjonal utlysing av stillinger, og vedavsetting av tid til forskning.forskningsgrupper er den vanligeorganiseringen av FoU-virksomheten ifagmiljøene og tverrfaglige miljøer.professor- og førstestillinger lyses utinternasjonalt.70 % av de ansatte i undervisnings- ogforskerstillinger har førstekompetanse/professorkompetanse.13Side 102Fakultetene har ansvar for å organisereforskningsgrupper, og skal vektlegge at allevitenskapelige medarbeidere kan bli medlem i enforskningsgruppeDet innhentes erfaringer fra andre universiteter om hvilkeprosesser disse har hatt for innføring avforskningsgrupperKartlegging og seminar: hvilke forskningsgrupper vi harper i dag, hvordan disse er bygget opp - får en fellesforståelse av forskjellige typer forskningsgrupperForskningsgrupper prioriteres i utdeling av sentrale ellerfakultære støtteordningerBruk av kvalifiseringsstipendBedre rutiner og klarere ansvarsfordeling om utlysning avstillinger (norsk/engelsk – UiAs webside/ EURAXESS/internasjonale fagfora)

Forskningen ved UiA skal bygges opp både medegeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiAskal gjennom sin forskning ogforskningsformidling være en drivkraft forutvikling i Sør-Norge, og skal være en aktivbidragsyter i regionale og nasjonale medier ogandre fora av betydning for samfunnsutviklingen.God forskning er internasjonal. Uavhengig av omforskningsobjektet er lokalt eller globalt, blirforskningen vurdert etter internasjonal målestokk.UiA skal publisere i anerkjente norske oginternasjonale kanaler, og gi synlige bidraginternasjonalt. UiA skal ha forskningssamarbeidover fag- og profesjonsgrenser, og med andreinstitusjoner. UiA skal styrke fagområdene deruniversitetet kan utvikle særlig kompetanse påinternasjonale og globale utfordringer.UiA skal i samarbeid med regionale aktørergjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid avhøy internasjonal kvalitet. UiA skal aktivt utøve sitteierskap i Agderforskning og Teknova, og bidra tilutviklingen av disse forskningsinstituttene på engod måte. Også andre offentlige og privateforskningsmiljøer i landsdelen er sentralesamarbeidspartnere.Gode forskningsmiljøer må tilføres tid og ressurserfor å utvikle seg. UiA skal arbeide for styrketekstern finansiering av forskningen vedinstitusjonen. UiA skal medvirke til etablering avforskningsgrupper som kan bidra i nasjonale oginternasjonale forskningsprogrammer.UiA sammen med Agderforskning og Teknova eren attraktiv forsknings- og utviklingspartner for deteknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge.UiA har fordoblet sin vitenskapelige publisering iforhold til 2008, til 520 publiseringspoeng.Se ovenfor: UiA sammen med Agderforskning ogTeknova er en attraktiv forsknings- ogutviklingspartner for de teknisk-industriellemiljøene i Sør-Norge.UiA har fordoblet inntektene fra NFR og EU iforhold til 2008, til 50 mill. kr og økt den øvrigeeksterne forskningsfinansieringen med 15 mill. kr iforhold til 2011.14Side 103Videreutvikle møteplasser med Teknova, Agderforskingog andre viktige samarbeidspartnereMer personalutveksling mellom forskningsinstituttene ogUiA og sterkere bruk av IIer-stillingerSamarbeid om konkrete prosjekter og gjennom åinvolvere hverandre i søknadsprosessen tidligereFakultetene videreutvikler sine samarbeidsrelasjoner medforskningsinstitusjoner og næringslivet i Sør-Norge.Bruk av publiseringsstøtte, konferansestøtte,gjesteforskerstipend.Styresak om samarbeid legges frem våren 2013Videreutvikle støtteapparatet og samspill mellomforskningsadministrasjon på fakultetene og ifellesadministrasjon, inkl kompetansehevningStøtteordning prosjektutviklingsstøtteFakultetene har kvalitetssikringsrutiner for innsending avsøknader

Jevnlig informasjonsutvekslings mellom fakultetene iforskningsutvalg: hvilke tiltak er satt i gang og hva somvirker best?Styringsparametere for forskning:Styringsparameter 2010 2011 2012 MÅL 2013 (MÅL 2015)Antall publikasjonspoeng totalt 448,3 470,1 485 (518)Andel publikasjonspoeng på nivå 2 12,8 % 10,8 % 12 %Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk 0,8 0,9 0,9Publikasjonspoeng pr førstestillingsårsverk 1,5 1,6 1,6Totale inntekter- fra EU (NOK 1.000) 1 166 989 839 1000- fra NFR (inkl. RFF) (NOK 1.000)25 00024 189 21 040 22 151(50 mill EU/NFR samlet)Inntekter pr vitenskapelig årsverk- fra EU 2 082 1 819 1 477 1 800- fra NFR (inkl. RFF) 43 195 38 676 38 998 44 000Kvalitative styringsparametere:1. Omfang av kunstnerisk utviklingsarbeidFakultetet for kunstfag har begynt med en prosess der egenarten av forskning på kunst og forskning i og gjennom kunst (kunstnerisk utviklingsarbeid) blirtydeliggjort, med hensikt til å styrke begge områder. I tillegg jobber fakultetet med oppbygning av forskningsområde Kunst i kontekst, der klassisk musikk,musikkpedagogikk, scenekunst og visuell kunst skaper en felles ramme for hvordan og i hvilke kontekster den kunstneriske praksisen kan sees i. Dette skal pålang sikt resultere i ett felles doktorgradsprogram for disse fire områder, og gir også mulighet til å tenke på nytt når det gjelder undervisning på bachelor ogmasternivå.2. Organisering i forskningsgrupperSe strategiplan og tiltakene ovenfor.3. Styrets faglige satsningsområderSe strategiplan og tiltakene ovenfor.15Side 104

4. Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart. (KD)Se strategiplan og tiltakene ovenfor.5. Samspill mellom forskning og utdanning (KD)UiA har innført obligatorisk bacheloroppgave. Dette gir fagmiljøene mulighet for å trekke studenter inn i prosjekter tidlig i studiet. Det vil i tillegg kunne økemetodebevisstheten og motivere for senere forskning. I noen fagområder kan UiA enda sterkere satse på å inkludere mastergradsstudenter tett i aktiveforskningsprosjekter. UiA har begynt med en prøveordning om integrerte PhDer, der studenten går rett fra mastergraden videre til et doktorgradsforløp og dermeder tett tilknyttet til et forskningsmiljø i mastergraden. Tiltak er omtalt under sektormål 1.Risikovurdering sektormål 2:F1. Rekruttering av ansatte:På mange fagområder nærmer en betydelig del av de vitenskapelige ansatte seg pensjonsalderen. Det betyr at UiA vil ha et stort behov for å rekruttere nye ansatte de nesteårene framover. Disse nyansatte skal både rekrutteres med hensikt til å kunne gjennomføre ønsket studietilbud, samtidig som en betydelig del skal haforskningskompetanse på høy internasjonalt nivå. Vi konkurrerer med både industrien og andre universiteter og høyskoler om de beste vitenskapelige ansatte. Grunnetbasisfinansieringen, har ikke UiA samme handlingsrom som de gamle universiteter for å kunne tilby de beste betingelser for ettertraktete forskere. Vi må finne andremuligheter for å framstå som attraktive. Høy risiko. Tiltak: Fakultetene utarbeider planer på hvordan kunne tiltrekke seg de beste ansatte. Bedre rutiner og klarereansvarsfordeling om utlysning av stillinger (norsk/engelsk – UiAs webside/ EURAXESS/ internasjonale fagfora)F2. Ekstern finansieringUiA har store ambisjoner når det gjelder å innhente ekstern finansiering av sin forskning, og har satt i gang en prosess på dette. Utfordring her at det kreves høy kvalitetfor å nå opp i nasjonale og internasjonale konkurranser. For å oppnå den høye kvaliteten må en forsker kunne bruke forskningstid for å utvikle gode prosjekter. Det ervanskelig for UiA-forskerne å nå opp i åpen konkurranse når de kan bruke mindre tid på prosjektsøknader enn sine kollegaer ved eldre universiteter. Foreløpige tall for2012 viser at tildelingen fra NFR er rekordlav i 2012. Høy risiko. Tiltak: Videreutvikle støtteapparatet og samspill mellom forskningsadministrasjon på fakultetene og ifellesadministrasjon, inkl kompetansehevning ; Støtteordning prosjektutviklingsstøtte; Fakultetene har kvalitetssikringsrutiner for innsending av søknader; Jevnliginformasjonsutvekslings mellom fakultetene i forskningsutvalg: hvilke tiltak er satt i gang og hva som virker best?F3. Forskningsetikk:UiA har utarbeidet etiske grunnverdier og rutiner for personvern og forskningsetikk, samt retningslinjer for behandling av saker vedrørende mistanke om vitenskapeliguredelighet. I 2012 har UiA behandlet et tilfelle om plagiat i en PhD-avhandling. Konsekvensene av en slik hendelse vurderes å være store. Moderat risiko. Tiltak: Endasterkere fokus på etikk og redelighet i opplæring av PhD-studentene. Utarbeider rutiner for forskningsprosjekter som faller under den nye Helseforskningsloven ogfortsetter med å bevisstgjøre våre grunnverdier.16Side 105

Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling,innovasjon og verdiskaping.UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 3:En aktiv samfunnsaktør i samarbeid med samfunn og arbeidslivStrategiplanen 2010-2015 sier: I 2015 er det et mål at Forslag til tiltak 2013UiA skal være godt synlig og viktig i den offentligedebatten og i populærvitenskapelig formidling av forskningi regionale og nasjonale medier.Prosjekt for å videreutvikle uia.noVidereutvikle TEFT og gjøre innholdet digitalttilgjengeligVurdere omorganisering av støttetjenester for formidling,kommunikasjon og samfunnskontaktUiA skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, ogkunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid veduniversitetet skal komme til anvendelse for samfunnet vedkommersialisering eller på annen måte. UiA skal bidraaktivt til nettverk og innovasjonssystemer som er relevantefor arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet. UiA skalbidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller medorganisasjoner og arbeidsliv. UiA skal være ensamarbeidspartner i realiseringen av Regionplan Agder2020.UiA skal sammen med næringsliv, kulturinstitusjoner ogandre i landsdelen delta på internasjonale arenaer for åbidra til utviklingen av regionen som et åpent, utadrettetsamfunn. UiA skal søke samarbeid med og lære avutenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som haren nær tilknytning til sin region. UiA skal bidra tilopplæring i fremmedspråk og interkulturell forståelse.det er etablert godt fungerende møteplasserfor dialog med regionens arbeidsliv ogmyndigheterviktig informasjonsmateriale til studenterog ansatte foreligger på engelsk der det errelevantVidere implementering av Innovation Management for atforskningsresultater/ ideer kommer ut til bruk/kommersialiseres:o minst en idekafe/ workshop per fakulteto kurs om IPR.Sluttføre arbeidet med en oversikt over hvilkemøteplasser som eksisterer mellom regionen og alle delerav universitetet og bruke kunnskapen til evt å koordinereog målrette disse bedreImplementering av universitetsbymeldingene i Grimstadog KristiansandFølge opp vedtak om eventuell integrering av AgderNaturmuseum i universitetetFakultetene skal synliggjøre tiltak og aktivitet på områdeti sine planerProsjektet uia.no må inkludere behovet forengelskspråklig innholdRelevante deler av personalhåndboken skal foreligge påengelsk17Side 106

UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utviklegod metodikk for bruk i studier, forskning og formidling,og i samhandlingen med omverdenen. Det skal skje vedoppbygging og stimulering av egne fagmiljøer pedagogisk,teknologisk og systemteknisk, ved å utvikle samarbeid omteknologi- og metodeutvikling, og ved å bruke åpnekanaler for forskningspublisering.UiA har inngått et institusjonsforankret samarbeid medHøgskolen i Telemark om å utvikle faglige ogadministrative fellestiltak for å styrkeprofesjonsutdanningene og videreutvikleuniversitetsfunksjonene, og posisjonere seg i konkurransenom studenter, ansatte og forskningsoppgaver. Grunnlagetfor å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidetsamarbeid mellom de to institusjonene skal også utredes.Sammen med de andre nye universitetene i Norge skal UiAta posisjonen som ledende institusjon for forskningsbasertprofesjonsutdanning, fagutvikling og forskning på helseogsosialsektoren og i skolesektoren. På andre faglige elleradministrative områder skal UiA også søke samarbeid for åutvikle faglig kvalitet og ressursmessig effektivitet medandre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren.30 % av den faglige publiseringen vedUiA blir digitalt tilgjengelig i åpnepubliseringsarkivUiA årlig er arrangør eller medarrangørav faglige konferanser eller seminarerfor bruk av digitale medier og nyteknologi i undervisning, forskning ogformidling.det institusjonelt forankrede samarbeidetmed Høgskolen i Telemark har resultert iflere felles studieprogram, flere fellesforskningsprosjekter og felles bruk ogutvikling av infrastruktur og administrativestøttetjenestersamarbeidet med de andre nye universiteterhar resultert i felles faglige samarbeidstiltakmed en ekstern finansiering på 10 mill. kr.årligVidereføre støtte til Open Access publiseringProgrammet DDU (Det digitale universitet) videreføresFakultetene skal motivere tilsatte til å delta på PULSkurstilbudKonferansen Fleksibilitet og kvalitet. Nasjonalnettverkskonferanse for universitets- oghøgskolepedagogikk arrangeres i Kristiansand i maiOppfølging av styrevedtak fra juni 2011 om institusjoneltsamarbeid fortsetter. Styret får en sak i juniDet avsettes midler til å understøtte faglige ogadministrative samarbeidsprosjektNettverk for profesjonsforskning prioriteresSamarbeid om Forskerskoler følges oppSamarbeidsprosjekt om å utvikle felles metodikk ogtjenester for internrevisjon implementeres (SAK-prosjektgjennom UHR)Styringsparameter for Samfunnsutvikling:Styringsparameter 2010 2011 2012 MÅL 2013Studiepoengproduksjon på EVU-studier (60-SP-enheter) 230,1 272,3 267 280Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)utenom EU og NFR i prosent av driftsinntekter (mill kr) (KD) 3,8% (38,9) 3,8% (40) 3,9%18Side 107

Kvalitativ styringsparameter:Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning.(KD)Fleksibel utdanning (KD)Uia har en rekke fleksible utdanningstilbud. Fleksibiliteten kan variere ved de ulike utdanningene: Deltidsprogresjon, desentralisert undervisning, kvelds- ellerhelgeundervisning, digitalt og multimedialt lærestoff og nettkommunikasjon mellom lærer og student og mellom studenter. Oversikten over kurstilbudene erdynamisk og finnes på nettstedet uia.no/videre.Risikovurdering sektormål 3:UiA har som målsetning om å være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region. Selv om vi er flinke til åsamarbeide med regionen, både med næringslivet og det offentlige, er vi ikke like god i å formidle hva vi gjør. Vi må tydeligere synliggjøre vår rolle i regionen. Lavrisiko. Tiltak: Opprette felles Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) med HiT, igangsette arbeid med samfunnskontrakt sammen med HiT, implementere nysamarbeidsmodell med kommersialiseringsaktør ift. idefangst, utarbeide tiltaksplan for universitetsbymeldingen for Kristiansand, delta i arbeidet med utviklingen avuniversitetsbyen Grimstad.19Side 108

Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sinsamfunnsrolle.UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 4:Organisasjonskultur og infrastrukturStrategiplanen 2010-2015 sier: Forslag til tiltak 2013UiA skal ha et levende akademisk miljø, preget av kvalitetsbevissthet, relevant UiAs personalpolitikk, vedtatt i 2012, skal implementeresundervisning og nære kontakter mellom forelesere, studenter og samfunns- og Handlingsplan for likestilling og integrering, vedtatt 2012, skal implementeresarbeidsliv. Viktige verdier i organisasjonskulturen er åpenhet, medvirkning og og mer konkrete tiltak utarbeides. Tiltak skal synliggjøres iakademisk frihet. Ved UiA videreføres og utvikles disse verdiene.fakultetenes/Avdeling for lærerutdannings og fellesadministrasjonens planer.Organisasjonen skal preges av respekten for den enkelte og verdsetting avmangfoldet. Ansatte i vitenskapelige stillinger og teknisk-administrative stillingerhar ulike oppgaver ved universitetet. Alle medarbeidere skal verdsettes og visesrespekt for sitt arbeid.Åpenhet og gjensidig respekt skal også prege samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene.På samme måten som universitetets ledelse skal opptre påen lojal måte på vegne av institusjonen og de ansatte, skal den enkeltemedarbeider bidra til å oppfylle universitetets oppgaver og målsettinger. Lederepå alle nivåer har et særlig ansvar for at alle medarbeidere skal oppleve å bli hørtog sett.UiA skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg dyktige medarbeidere.UiA skal fortsette arbeidet med å øke andelen faste tilsettinger.Samarbeidsseminar med tjenestemannsorganisasjonene og verneombudenegjennomføres, med temaer som medbestemmelse, IA-avtalen og opplæring iaktuelt regelverkNy møteplass mellom rektor og hovedtillitsvalgte og hovedverneombudetableres med ett møte pr semesterAlle medarbeidere skal stimuleres til å bruke kanaler for medvirkning ogdiskusjon; som Innaskjærs og på ulike møteplasserDet skal utarbeides et opplegg for seniorsamtalerPensjonsseminar gjennomføresFakultetene skal starte arbeidet med å utvikle strategiske rekrutteringsplanerDet skal utarbeides et elektronisk opplæringsprogram for nytilsattePULS i skal innen 2013, i samarbeid med fakultetene, utvikle mentorordning fornytilsatte vitenskapelig tilsatte. Fakultetene skal legge til rette for bruk avordningenPULS skal tilby norskkurs for nytilsatte som ikke behersker norsk20Side 109

Ved Universitetet i Agder skal det legges vekt på å utvikle endringskultur oginnovasjonsevne, utvise fleksibilitet og systematisk samle erfaringer iorganisasjonen. Endring stiller krav til at alle ansatte systematisk utvikler sinkompetanse. Universitetet skal legge forholdene til rette for dette.Det avsettes midler til generelt kvalifiseringsstipend og en øremerket ordningfor kvinnerFakultetene har ansvar for at det settes av tid til deltagelse på fellestilbud gittgjennom PULSMentorordning for nye ledere gjøres permanentUiA skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer idrift og vedlikehold av universitetets bygninger og lokaler, i utviklingen avinstitusjonen, i de ansattes og studentenes reisevirksomhet, og i den faglige ogadministrative virksomheten generelt.Ved UiA skal det arbeides målbevisst for en effektiv ressursforvaltning kombinertmed et godt arbeidsmiljø. Faglige og administrative tjenester skal ha høy oganerkjent kvalitet, men samtidig være ressurseffektive. Igangsatte og planlagtetiltak for å bedre arbeidsmiljøet skal videreføres.Universitetets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges avinstitusjonens internasjonale orientering. Studentmiljøet og arbeidsmiljøet skalgjenspeile at mange av studentene og de ansatte har internasjonal bakgrunn. UiAskal samarbeide videre med de to vertskommunene om utviklingen avuniversitetsbyene og berørte grunneiere om utviklingen av campusområdene. Detskal legges vekt på god funksjonalitet og kvalitet på lokaler og infrastruktur, medfortløpende tilpasninger til endrede behov, i utviklingen av begge campusene.Ved universitetet skal det arbeides målbevisst for jevnere fordeling oglønnsmessig likhet mellom kjønnene i alle stillingskategorier. UiAs lønns- ogpersonalpolitikk skal følges opp.UiA skal ha en bevisst bruk av ny teknologi i undervisning, forskning ogadministrasjon.Samarbeid med Statsbygg om miljøforbedrende bygningsmessige tiltakTilrettelegging for bruk av el-bilerTilrettelegging for og opplæring i bruk av verktøy for møtedeltagelse digitaltArbeidsmiljøundersøkelse gjennomføresROS-analyser iht Policy for informasjonssikkerhet og kriseberedskapsøvelsegjennomføresInternasjonal uke arrangeres våren 2013Handlingsplaner for universitetsbyene iverksettesCampus Grimstad utvides med laboratoriebygg og leide lokaler i nærliggendebyggCampus Kristiansand utvides med økt leieareal/planlegging av nybygg isamarbeid med Statsbygg.Ledere ved universitetet har ansvar for å følge opp med lokale tiltak og planerDet skal settes inn tiltak i forbindelse med utlysninger og kallelser, og letes etterkandidater av det underrepresenterte kjønnLikestillingskontaktene skal ha en mer aktiv rolleDDU-programmet videreføresFakultetene og de administrative enhetene skal synliggjøre oppfølging i sineplaner21Side 110

Styringsparametere for forvaltning av virksomheten:Styringsparameter 2010 2011 2012Andel førstestillinger64 66 66Andel kvinner i dosent og professorstillingerAndel midlertidig ansatteMÅL 2013(MÅL 2015)68(70)19 22 22 2313,7% 9,8% 10,2 10%Kvalitativ styringsparameter:Robuste fagmiljø (KD)o De viktigste tiltakene i 2013 er etablering av forskergrupper og studieporteføljegjennomgangenLangsiktig økonomisk planlegging (KD)o UiA vil i 2013 se på hvordan man kan formalisere og skriftliggjøre den langsiktige økonomiske planleggingen.o Studieporteføljegjennomgangen fortsetter i 2013Risikovurdering sektormål 4:E1. Tilstrekkelig fokus på likestilling.UiA har særlig fokusert på å få frem flere kvinnelige professorer. Dette må fortsette, men det krever oppmerksomhet i form av tilrettelegging og oppmerksomhet på atkvinner i førstestillinger ikke blir overbelastet med sakkyndige oppdrag og mer administrative oppgaver. Tiltak: Implementering av Handlingsplan for likestilling,vedtatt 2012. Kvalifiseringsstipend øremerket kvinner. Risiko lavE2. Investering av tid og ressurser i effektiviseringstiltakDe fleste effektiviseringstiltak krever en investering av tid eller ressurser før de gir gevinst. Dette er en utfordring, særlig når tiltakene går på tvers avorganisasjonsenheter. Tiltak: Større prosjekter kapasitetsplanlegges bedre. Involvering, informasjon og kommunikasjon skal forbedres. Risiko moderatE3. Utnytting av IKTMye avansert IKT-støtte er tilgjengelig. Det er en utfordring å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre dette som effektivt og hensiktsmessig verktøy. Utfordringene kan liggei for kompliserte brukergrensesnitt, endringstretthet ift nye system og nytt utstyr og manglende IKT-kompetanse. Konsekvensene ved å ikke være oppdatert på22Side 111

området øker, både i form av omdømme hos studentene og mindre effektive arbeidsprosesser. Tiltak: Prosjektet Det digitale universitet videreføres med særlig vekt påkursing. Systemeierne av administrativ programvare skal vektlegge tilpasset veiledning. Risiko: ModeratE4. Infrastruktura) UiA har to relativt nye campuser. Kvaliteten på bygningsmassen er svært god. Men med dagens studenttall er det kapasitetsutfordringer på auditorier, laboratorier,kontorer og grupperom. Kapasitetsproblemene er en risiko ift studentenes trivsel og læring, og de tilsattes arbeidsforhold. Tiltak: Nye lokaler utstyres og leies iGrimstad. Leie eller utbygging i Kristiansand. Bedre styringsverktøy for romplanlegging og booking. Risikoen vurderes som høy på dette punktet.b) Det er investert i infrastruktur, blant annet redundans i IT-nettverk. Informasjonssikkerhetspolicy vurderer akseptable risikoforhold rundt tilgjengelighet på ITsystemerog AV-utstyr. Innføring av digital eksamen og mer IT-avhengig undervisning øker konsekvensene ved ustabilitet og nedetid. Tiltak: Investeringer ogløsninger for å ta ned risikoen for nedetid. Risiko: Moderat23Side 112

Utdanningsinstitusjon: UNIVERSITETET I AGDER________________________________________________Veiledning til utfyllingOverordnede spørsmål som besvares helt kort og konsist, jf. den strategiske delen av Rapport og planer (2012‐2013).Departementet ønsker en kartlegging av potensialet for vekst i antallstudieplasser innenfor dagens studietilbud ved institusjonen i årene1. Hvor mange studieplasser kan institusjonen øke med høsten 2013, gitt 60/40 finansiering fra departementet, men innenfor dagens øvrige rammebetingelser og infrastruktur?framover. Eventuelle planer om å tilby nye studietilbud skal iSvar spm 1: UiA vil kunne øke med 237 studieplasser høsten 2013utgangspunktet ikke inkluderes i denne kartleggingen. Innenfor de2. Hvilke begrensende faktorer står institusjonen særlig overfor som hindrer vekst (kan spesifiseres på utdanningsprogram ved behov)?prioriterte utdanningsområdene helse‐ og sosialfag, lærerutdanningog realfag/tekniske fag ber vi om opplysninger knyttet til det enkelteSvar spm 2: UiA kan håndtere vekst i denne størrelseorden uten spesielle problemerstudietilbud. Andre utdanningsområder spesifiseres under3. Er det særskilte studieprogram som institusjonen ønsker å prioritere spesielt av strategiske årsaker eller for å rendyrke en faglig profil?kategorien Andre fag.Svar spm 3: Byggingeniør master og yrkesfaglærerutdanningVi ber om en presisering på hvorvidt studietilbudene erdesentraliserte/fleksible.4. Er det særskilte studieprogrammer som institusjonen ønsker å bygge ned eller avvikle av samme årsaker?Innenfor alle fagområder er det mulig for institusjonene ved behov åSvar spm 4: Ikke i 2013, men studieporteføljegjennomgangen vil gi svar på dette for 2014legge til linjer i Excel‐skjemaet for å spesifisere studietilbud.Opptak høst2012 (antallstudieplasser)Planlagt opptakhøst 2013(antallstudieplasser)Muligheter forøkning iopptakskapasitet høst 2013? MerknaderAntall Antall Ca. antall UiA gjennomfører p.t. en omfattende gjennomgang av studieporteføljen ved alle fakultetene.Flere fakulteter har signalisert eller fremmet forslag om nye studietilbud fra h 2014, f.eks.Helse‐ og sosialfag Samlet 0 0 30 bachelor i filosofi, master i logopedi (mulig samarbeid med NTNU),hvorav:bachelor i Språk og kultur ‐ tysk/fransk, master i multimedia, master i World Music og utøvende årsstudium iVernepleier 30 30 10 drama/teater.Sosionom 50 50 20(spesifisér studietilbud ved behov)Side 113Lærerutdanning Samlet 0 0 25hvorav: Femårig lærerutdanning GLU 40 40 10Lektorutdanning trinn 8‐13, femårig 25 25 0 Kan øke med 25 i 2014Yrkesfaglærerutdanning 0 0 15(spesifisér studietilbud ved behov)Realfag og teknologiske fag Samlet 0 0 50hvorav: Byggingeniør, 2‐årig masterprogram 0 0 30Ingeniør bygg, bachelorprogram 75 75 5Ingeniør data, bachelorprogram 60 60 5Akvatisk økologi, 2‐årig masterprogram 0 0 10 Nytt studium. Fellesgrad med HiTAndre fag Samlet 0 0 132hvorav: Utøvende musikk ‐ rytmisk studieretning, bachelor 13 13 12 Laptop hovedinstrument, nyttRettsvitenskap, bachelorprogram 55 55 40 Fullfinansiering av gjentakelse av første kull som mangler finansiering av 40 studieplasserØkonomi og adminstrasjon, bachelor 0 0 50 Ny studieretning markedføring/ledelseØkonomi og administrasjon ‐ siviløkonom, femårig master 100 100 30Totalt 237

RAPPORT for 2012 i henhold tilPlan for oppfølging av evalueringen av førskolelærerutdanningen ved UiA, tiltaksplan 2010-2013INNLEDENDE KOMMENTARERVedlagte rapport er basert på tiltaksplanen som ble sendt departementet 16. desember 2010.Planen inneholder tiltak knyttet til 12 utviklingsområder som alle er relatert til NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. To avutviklingsområdene inneholdt tiltak som i sin helhet ble fullført i 2011 i tråd med tidsplanen. Dette gjelder område 3. Fagenes plassering ogområde 8. Oppfølging av evalueringer. Rapporten viser status for hvert enkelt tiltak på de øvrige ti utviklingsområdene pr. 31.12.2012.I brev av 24.06.2011gir departementet tilbakemeldinger på noen av tiltakene i universitetets plan. Tilbakemeldingene er vektlagt i arbeidet meddisse tiltakene.Side 114Utfordringer og anbefalinger til Universitetet i Agder,jfr. NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. Del 2: Institusjonsrapporter.Utfordringer og Mål Tiltak Status pr. 31.12.2012anbefalinger1. Organisering avutdanningenHvordan institusjonen kanta ansvar for å utnytteorganisasjonsstrukturenssterke sider og kompenserefor de svakheter den har.Styrke fagenesprofesjonsinnretningog tverrfagligsamarbeidVidereutvikletverrfaglighet gjennomevaluering og utviklingav de tverrfagligeprosjektene og praksisOpprettholdestyrken ved å hasterke fagmiljø sommatrisemodellenbidrar tilEtablere tydeligesamarbeidsstrukturermellom fakultetenesinstituttledere ogstudielederEvalueringene viser at våre tverrfaglige prosjekter gir godtlæringsutbytte for studentene. Videreutvikling av prosjektene er endel av arbeidet med nye semesterplaner som vil bli gjennomført våren2013.For å bedre samarbeidsstrukturene ved universitetet, opprettet LUstyretvåren 2012 et nytt Forum for lærerutdanning med en nyinstruks. Det nye Forum består av studieledere for lærerutdanningeneog alle instituttledere som gir lærerutdanning. Sekretariatsfunksjonener lagt til Avdeling for lærerutdanning.1

Utfordringer oganbefalinger2. Frafall ogundervisningsformerFrafallet er høyt tatt ibetraktning at de flestestudentene er relativt ungeheltidsstudenter. Nårundervisningen i stor gradgis i storklasser, er detviktig å sørge for at detfaglige innholdet somformidles, engasjerer. Detbør vurderes å supplere medmer studentaktiveundervisningsformer.Mål Tiltak Status pr. 31.12.2012Redusere frafalletMer variertestudentaktiveundervisningsformerIverksette tiltak basertpå resultatene avundersøkelsenVidereutvikletverrfaglig samarbeid iundervisning,prosjekter og i arbeidetmed praksisUndersøkelsen om årsaker til at studenter slutter ga ingen klare svarpå dette. Vi vil videreføre vårt systematiske arbeid med oppfølging avstudenter som står i fare for å stryke, har svak progresjon og som avandre grunner har behov for samtaler knyttet til sin studiesituasjon.Dette arbeidet følger prosessen med innføring av ny rammeplan, oger i tråd med intensjonen med kunnskapsområdene som integrerteenheter.Side 115Økt bruk av mervarierteundervisningsmetoderStudentevalueringer fra studieåret 2011/12 viste at studenteneopplever god variasjon i undervisningsformer. Økt bruk av digitaleverktøy vil være med å øke variasjonen i arbeidsformer iundervisningen og i praksis.4. Fagenes relevansDet er en utfordring forfaglærerne å bidra til atstudentene tydelig oppfatterfagenes relevans forarbeidet i barnehagen.Studentene oppfattertydeligere fagenesrelevans for arbeideti barnehagenVidereutvikle arbeidetmed case ogpraksisfortellingerBruk av case og praksisfortellinger vil videreføres som arbeidsform iny barnehagelærerutdanning og synliggjøres i semesterplanene forkunnskapsområdene.2

Side 116Utfordringer oganbefalinger5. Faglærere i praksisUniversitetet i Agder har etforbedringspotensial når detgjelder helheten iutdanningen, konkretknyttet til at undervisningeni de faglig-pedagogiskefagene i for liten gradforholder seg til bruken avfagene i praksis. Selv omdet er etablertsamarbeidsorganer medansvar for planlegging ogoppfølging av praksis, børuniversitetet leggeforholdene til rette for atforeleserne i de fagligpedagogiskefagene isterkere grad kan ta ansvarfor fagene i praksis.Mål Tiltak Status pr. 31.12.2012Bedre sammenhengmellom teori ogpraksisTydeligereavklaring avforventninger tilfaglærer,praksisveileder ogøvingslærer når detgjelder ansvar forfagene i praksisStyrkebarnehagekunnskaphos faglærerne, blantannet gjennomutvikling av Kurs forførskolelærerutdanneremed vekt påprofesjonskunnskap 1Som del avgjennomgangen av vårorganisering (S-sak117/10) vilressursbruken tillærerutdanningene bligjennomgått.Ressurser tilpraksisveiledernes ogfaglæreres ansvar forfagene i praksis, vilvære en del av dette.Skape økt fellesforståelse avsammenhengenmellomteoriundervisning ogpraksiserfaringer blantannet gjennomDet ble i 2012 søkt om SAK-midler til utvikling av et kurs forbarnehagelærerutdannere med vekt på profesjonskunnskap. Det bleimidlertid bare innvilget et mindre beløp til dette formålet. En måderfor redusere de opprinnelige planene for kurset når det gjelderomfang og deltakelse. I samarbeid med Universitetet i Stavanger ogHøgskolen i Telemark vil det bli gjennomført en første samling iløpet av våren 2013.Fra økonomiavdelingen er det iverksatt en kartlegging av ressursbrukknyttet til hvert emne som tilbys. Data fra denne kartleggingen vilkunne brukes til å få et bedre bilde av ressursbruken ilærerutdanningene.Ordningen med digital praksislogg er nå innført i allepraksisbeskrivelser. Tilbakemeldinger viser at ordningen er med på åskape en økt forståelse av sammenheng mellom teori og praksis forstudentene og øker samtidig forståelsen og samspillet mellom UiA ogpraksis- barnehagene.Studentenes erfaringer fra praksis formidles i en egen digitalpraksismappe i Fronter. Mappen brukes til å samle refleksjoner,1 Dette kurset er en oppfølging av samarbeidet mellom Høgskolen i Telemark, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder om utvikling av et kurs for lærerutdannere medvekt på profesjonskunnskap. En pilot av dette kurset vil bli gjennomført for lærerutdannere våren 2011.3

Utfordringer oganbefalingerMål Tiltak Status pr. 31.12.2012evaluering ogvidereutvikling avordningen med Digitalpraksislogg 2planer, oppgaver dokumenter osv. Studentene leverer praksiskontraktog praksisoppgaver, og skriver daglige refleksjonsnotater.Side 1176. ForskningDen forskning somtilgodeses med midler, er istor grad knyttet til fageneog i liten grad tilbarnehagefeltet. Både avhensyn til utvikling avrelevant kompetanse hosfaglærerne og for å øke denfaglige og administrativekunnskapen om ogforståelsen av praksisfeltetog praksis, bør praksisrettetFoU styrkes. UiAanbefales i sterkere grad åsatse på forskning som erdirekte relatert tilbarnehagen og andrearenaer som er relevanteforførskolelærerutdanningenØke forskning somer innrettet mot, og isamarbeid medbarnehagefeltetØke antallpubliseringerinnenforprofesjonsorientertog praksisnærforskningPrioritereprofesjonsorientert ogpraksisnær FoU vedfordeling avfakultetenes FoUmidlerOpprette 1-2 professorII stillinger som kanbidra i arbeidetmedbarnehageforskning1-2 stipendiat-/postdoc-stillingerUniversitetsstyret har i budsjettet for 2013 vedtatt økt tildeling tilprofesjonsrettet forskning generelt, og beløpet som er øremerket»Lærerutdanningsrelevant FoU», er også økt.Arbeidet med å tilsette i II-stillingene har tatt urimelig lang tid.Vurderingskommisjonene er ikke oppnevnt. Kallelse vurderes.Det er lyst ut en postdoc-stilling. Arbeidet med tilsetting har tatturimelig lang tid også med denne stillingen.Vurderingskommisjonene er ikke oppnevnt. Ny utlysning avstillingen vurderes.2 Digital praksislogg ble innført som fast ordning i førskolelærerutdanningen fra studieåret 2010-20114

Utfordringer oganbefalingerMål Tiltak Status pr. 31.12.2012Øke antall søknader påeksterne FoU-midlergjennom proaktivtarbeid i forhold til nyeutlysninger fra NFR ogandreforskningsprogramArbeidet er gjennomført ved:1. UiAs strategiske satsning på profesjonsutdanning, som har bidratttil etablering av det relevante «Nettverk for profesjonsforskning»med seminarer hvor FLU-forskere har bidratt aktivt i form avpresentasjoner av eksisterende FoU-prosjekter. I tillegg er detutlyst strategiske midler til profesjonsforskning for miljøene på UiA.2. Årlig utlysning av FoU-midler i lærerutdanningene for å stimulereog øke forsknings- og utviklingsarbeid som erlærerutdanningsrelevant og praksisnært ved UiA. Midlene blir bruktsom stimuleringsmidler for å øke søknader til NFR og andrerelevante eksterne forskningsprogram.Side 1183. “Program for profesjonsorientert og praksisrettet forskning i FLU”har blant annet bidratt til etablering av en egen tverrfagligforskergruppe i førskolelærerutdanningenVidereutvikle FoUsamarbeideti Praxissør3Det har inneværende år vært lite aktivitet i FoU-samarbeidet Praxis-Sør, barnehage. Ansvarlig fakultet ved UiA har i samarbeid medKristiansand kommune blitt enige om å legge prosjektet på is.3 Praxis-sør er et samarbeidsforum mellom Universitetet i Agder og kommunene i Agder-fylkene. Praxis-barnehage er en av utviklingsgruppene som har til hensikt å utvikle ogsamarbeide om pedagogiske utviklingsprosjekter i barnehagefeltet.5

Side 119Utfordringer oganbefalinger7. InternasjonaliseringI og med at dette er eninstitusjon med mangeinternasjonale kontakter ogdet i tillegg ertilrettelagt for utveksling forførskolestudenter, er detpåfallende at utvekslingener så lav. Målene ominternasjonalisering iuniversitetets overordnedestrategi bør følges opp medmål og tiltak forinternasjonalisering iførskolelærerutdanningen.Det bør blant annet utviklesengelskspråklige tilbud inoen emner for å kunne taimot studenter fra andreland. UiA anbefales åstimulere bedre tilstudentutveksling ogbygge inn internasjonaleperspektiver iutdanningen.Mål Tiltak Status pr. 31.12.2012Tydeligereinternasjonaleperspektiver iutdanningenØkestudentutvekslingenTydeliggjøreinternasjonaleperspektiver iutdanningensemnebeskrivelserStimulere til økt antallutreisende oginnreisende studenterved messer, egnemøter etcVidereutvikle arbeidetmed en ”meny” avgode institusjoner iutlandet som vårestudenter kan utveksletilVidereutviklesamarbeidet med UiSog HiT omstudentutvekslingI arbeidet med de nye emnebeskrivelsene og semesterplaner basert påny rammeplan for Barnehagelærerutdanningen vil internasjonaleperspektiver bli tydeliggjort.Internasjonalt semester for FLU markedsføres i alle klassene vedstudiestart, samt to ganger pr. år på emnevalgs-messer. Det er utvikletbrosjyremateriell og brukervennlige nettsider i tillegg til en egenoppslagstavle for internasjonalisering i lærerutdanningene medinformasjon til studenter om utvekslingsmuligheter.Menyen er tilgjengelig på web og kvalitetssikres fortløpende isamarbeid med fakultetene og Internasjonal avdeling på UiA, bl.a.gjennom egne møter i Internasjonalt utvalg for lærerutdanningene.Redusert tildeling av SAK-midler har medført at man i samarbeidetmellom de tre institusjonene ikke har kunnet prioritere dette områdeti 2012.6

Utfordringer og anbefalinger til institusjoner som gir førskolelærerutdanning i Norge,jfr. NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. Del 1: Hovedrapport.Utfordringer og Mål Tiltak Status pr. 31.12.2012anbefalinger9. StudentrekrutteringRette en større del avrekrutteringsinnsatsen motspesielle grupper av søkereØkt antalltospråklige studenterVidereutviklerekrutteringsarbeidetknyttet til tospråkligestudenter 4Skrivekurs for tospråklige studenter ble gjennomført våren2012. Innholdet ble konsentrert om trening i akademiskoppgaveskriving med anvendelse av norsk fagspråk.Erfaringene er meget gode, og kurset vil i 2013 hadeltakere fra flere av de andre profesjonsutdanningene.Side 120Velge enutdanningsorganisering somgir mannlige studenterkontakt med hverandre ogmannlige førskolelærereOrganisereutdanningen medmål om minst 20%mannlige søkere tilutdanningenVidereutvikle det aktivearbeidet iRekrutteringsteamet 5 nårdet gjelderutdanningsmesser,nettside, filmproduksjon,fagdager for alle mannligestudenter og ansatte ibarnehager og plasseringav mannlige studenter hosmannlige øvingslærere.Bevisst plassering avmenn i klassene.Det er etablert Likestillingsteam både i Aust -og Vest-Agder fylke hvor hovedansvaret ligger hos Fylkesmannen.UiA deltar i disse Likestillingsteamene med representanterfra utdanningen. Rekrutteringsarbeidet videreføres der ogsess i sammenheng med øvrige rekrutteringstiltak, samttiltak i regi av «Glød-nettverket» hvor universitet også errepresentert.4 UiA har deltatt i prosjektet Tospråklige førskolelærerutdanning (2008-2010) som del av HINO-nettverket og vil bygge videre på erfaringene fra dette prosjektet.5 Regionalt samarbeidsorgan for å rekruttere og beholde menn i utdanningen og barnehageyrket. Består av representanter fra Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen iAust-Agder, 2 av barnehagene som er utpekt som ”demonstrasjonsbarnehager” av KD og studie- og praksisleder i førskolelærerutdanningen.7

Utfordringer oganbefalinger10. Om behov for å styrkeutdanningenKontinuerlig arbeide medplanene for utdanningenslik at de tar hensyn tilendringene som har skjeddog skjer ibarnehagesektorenMål Tiltak Status pr. 31.12.2012Utdanningen er i trådmed endringene somskjer ibarnehagesektorenEndre emneplaner ogpraksisplan i henhold tilkvalifikasjonsrammeverketog ny rammeplan forutdanningenMed utgangspunkt i ny forskrift og nasjonale retningslinjerfor barnehagelærerutdanningen er det i løpet av 2012utarbeidet Programplan med tilhørende emnebeskrivelserfor kunnskapsområdene og bacheloroppgaven.Programplanen vedtas endelig i UiA`s studieutvalg i mars2013.Vektlegge pedagogiskledelse i den fellesbachelorutdanningen forførskolelærere, ogå gi fordypningsenheterinnen dette feltetStørre vekt påpedagogisk ledelse iutdanningenSterkere synliggjøring avledelse som tema iemneplaner.Kunnskap om ledelse vil stå sentralt i den nyebarnehagelærerutdanningen og ledelsesperspektivet erfokusert i kunnskapsområdenes emnebeskrivelser.Ledelsesperspektivet er et av flere gjennomgående temasom samtlige kunnskapsområder vil fokusere med ulikeinnfallsvinkler.Side 121Vurdere ledelse somfordypningsenhet når nyrammeplan forutdanningen er vedtattArbeidet med vurdering av hvilke fordypninger som skalinngå i barnehagelærerutdanningen er i gang og skal væreferdigstilt og vedtatt innen august 2013. Ledelse somfordypning vil bli vurdert i denne sammenheng.11. Studentinnsats ogstudiemiljøStille strengere krav tilstudentene når det gjelderstudieinnsats og nivå påfaglig innsatsØke studentenesstudieinnsatsTydeliggjøre universitetetsforventninger tilstudieinnsats 6I tillegg til ordningen med krav om null fravær i praksis, erdet innført et progresjonskrav for den nyebarnehagelærerutdanningen. Studentene må bestå minst 60studiepoeng fra de første to årene av utdanningen for åkunne starte på det 3. året.6 Universitetet har gjennomført et utvalgsarbeid for å kartlegge studieinnsats og foreslå tiltak. Studieutvalget foreslår at det forskriftsfestes at studentens arbeidsomfang skaltilsvare 1600t. pr. studieår (60 studiepoeng).8

Utfordringer oganbefalingerMål Tiltak Status pr. 31.12.2012Skjerpe kravene til fagliginnsats og nivå på deobligatoriskearbeidskraveneDette vil bli prioritert i arbeidet med nye semesterplanerbasert på nye emnebeskrivelser ibarnehagelærerutdanningen. Arbeidet vil i hovedsak bligjennomført våren 2013.Side 12212. Antall førskolelæreresom utdannes og arbeideri barnehageneFølge opp de nyutdannedekandidatene i eget distrikt,herunder også de som erutdannet ved andreinstitusjonerTilby spesialtilpassedeutdanninger til grupper somvanskelig kan nyttiggjøreseg den vanligeheltidsutdanningenAlle nyutdannedeførskolelærere fårsystematiskveiledningØke antallførskolelærereVidereføre arbeidet medveiledning av nyutdannedegjennom programmetMentor-A 7Utvikle en plan forspesialtilpassede tilbudsomdeltidsutdanning ogdesentraliserte tilbud 8I tillegg til veiledning gis de nyutdannede og deresmentorer en tett oppfølging gjennom egne samlinger medfokus på erfaringsutveksling og aktuelle faglige tema.Antall deltakere har økt fra 22 i 2011 til 55 i 2012.En ny desentralisert barnehagelærerutdanning på deltidmed oppstart høsten 2014 er en del av planen forspesialtilpassede tilbud. Planleggingsarbeidet vil bliigangsatt våren 2013.7 Mentor-A er det lokale navnet på det nasjonale programmet Veiledning av ny-utdannede lærere og førskolelærere8 Universitetet har etablert et samarbeid med de ulike regionene i Agder-fylkene om desentraliserte utdanninger. Målet med samarbeidet er blant annet å skape forutsigbarhet oglangsiktighet når det gjelder desentraliserte utdanningstilbud.9

Side 123

Side 124

Side 125

Side 126

Side 127

Side 128

Side 129

Side 130

Side 131

Side 132

Side 133

Side 134

Side 135

Side 136

Side 137

Side 138

Side 139

Side 140

Side 141

Side 142

Side 143

Side 144

Side 145

Side 146

Side 147

Side 148

Side 149

Side 150

Side 151

STRATEGI 2012‐2015 Rekruttering og kompetanseutviklingFor UiA samlet settes det som mål at 70 % av de vitenskapelige ansatte skal være på førstenivå. Somtabell 1. under viser, er andelen med 1.kompetanse blant fakultetets faste ansatte vesentlig underdenne overordnete målsetting, og lavere en flere andre fakultet ved UiA. Vi forventer å økefakultetets 1.kompetanseandel fra dagens 45% til ~57% innen 2015. Det påpekes at1.kompetanseandelen for Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, og Institutt for psykososial helseforventes å nærme seg 70% innen perioden. For å kunne underbygge fakultetets faglige‐ ogforskningsambisjoner på alle nivå, skal det innen fem år være minst 10 professorer i full stilling påfakultetet versus 5 pr. september 2012. Samtidig må det sikres balansert rekruttering som ivaretarbehovene innen studietilbudene. Dette betyr at mens det må være økt fokus på rekruttering avprofessorer og førsteamanuenser, vil det også være behov for rekruttering av dosenter,førstelektorer og muligens enkelte lektorer. En differensiert kompetanseprofil i utlysninger vil til tiderbli brukt for å sikre denne balansen.Tabell 1. Kompetanseprofilutvikling 2012‐ 2015IPH IHSV IFIEAnsatte (faste +18 60 35midlertidige, minusstipendiater)Faste ansatte 15 57 33Faste ansatte med Ph.d. 6 13 11Faste ansatte med 10 (62,5 %) 25 (44 %) 14 (42 %)1.kompetanseForventet økning i antallmed 1. kompetanse 2012– 2015– 3‐4 5 – 7 4 – 5Status 2012 – Antallopprykk 1. kompetanseStatus 2012 –Kjønnsfordeling ansattei vitenskapelige stillinger2 professorer(50%faste stillinger)1 dosent3 førsteamanuenser9 kvinner9 menn2 førsteamanuenser2 førstelektorer48 kvinner12 menn1 professor1 førsteamanuensis18 kvinner19 mennRekrutterings‐ og kompetansehevingstiltak: Det lages instituttvise kompetanseutviklingsplaner, inkludert rekrutteringsplan med en 3‐4års tidshorisont. Fakultetsledelsen vil engasjere seg aktivt i identifisering av potensiellekandidater i forkant av utlysninger. Det skal også lages en kompetanseutviklingsplan foradministrasjonen. Fakultetsledelsen vil bruke målrettet tildeling av FoU tid, innen vår ordinære ramme, for åbidra til mulighet for opprykk til professor blant ansatte i 1.amanuensis stilling med braproduksjon og motivasjon for en fremtidig lederrolle i fakultetets forskningsprogram. Det etableres mentorordning for vitenskapelig ansatte. Dette skal være en frivillig ordning,initiert av den ansatte som har ønske om mentor. Mentorordningen vil innebære etforpliktende forhold mellom partene. Mentorene vil gis arbeidstid til ordningen over enbegrenset periode.Side 153

Status 2012 Rekrutterings‐ og kompetansehevingstiltak i 2013Kompetanseplan i administrasjonen Kartlegge kompetansebehovet, utarbeidepåbegynt, ferdigstilles i januar. kompetanseplaner i alle institutter og iDet er gjort en kompetansekartlegging i administrasjonen. Ut fra disse planleggesalle instituttene.nyrekruttering på kort og lengre sikt, og med romfor overlapping og videreføring av kunnskapMidler til faglige kurs og oppdatering erbrukt etter formålet.Utlyst professorat i eHelse(Uglandgaven), søknadsfrist forlengettil januar 2013.Post‐doc stilling lyses ut tidlig 2013 – enlyser ut høst 2013 med tiltredelse 2014‐Tatt hensyn til dette i tildeling i 2012for 2013Mange har oppdatert profiler, det erbehov for fokus på dette også framoverAvsette midler til faglige kurs og oppdatering foransatte. Det settes av kr 1,4mill til tiltaketi 2013 tildetteGod interesse, også internasjonalt. Mål omansettelse medio 2013.Lyse ledig postdok stillingerØkt FOU tildeling for ansatte i førsteamanuensstillinger, som har mulighet for opprykk tilprofessorFor nyansatte benyttes mentorordningen fra PULS.Ansatte må oppdatere sine opplysninger ikompetansekatalogenRisikovurdering:Rekruttering av personell med høyeste kompetanse – vanskelig – høy risikoRekruttering generelt for å løse faste oppgaver – lav risikoSTRATEGI 2012 – 2015 ArbeidsmiljøÅpenhet og medvirkning i forhold til beslutninger og prioriteringer som tas av ledelsen på alle nivåerer viktig og skal følges opp.Arbeidsmiljøtiltak: Ledelsen tar ansvar for å invitere til dialog i beslutningsprosesser. Ledelsen skal legge til rette for arenaer for faglig diskusjon og sosialt samvær. De nærmeste lederne skal årlig arrangere møte eller seminar med fokus på arbeidsmiljø.Dette kan gjøres enten på institutt‐ eller seksjonsnivå. Det vil bli jobbet kontinuerlig for god kommunikasjon og tett samarbeid mellomadministrative og vitenskapelige ansatte for å nå fakultetets fellesmål om utdanninger ogforskning av høyeste kvalitet.Et godt arbeidsmiljø danner plattformen for vår suksess som institusjon. Viktige perspektiver errespekt, anerkjennelse, egenverd, åpenhet og relasjonsbygging. Det er et felles ansvar å bidra til etgodt arbeidsmiljø. Et grunnleggende prinsipp er at ansvaret for arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetenligger til arbeidsgiver, og arbeidstakere er pliktige til å medvirke. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnesSide 154

av trivsel, motiverte medarbeidere, lavt sykefravær, god kvalitet på utførte oppgaver og åpenhetrundt beslutningsprosesser.Status 2012 Arbeidsmiljøtiltak i 2013På fakultetsnivå har det vært jobbetmed å få informasjon ut påArbeide mer systematisk med informasjonsflyt ifakultetet:Innaskjærs. Kompetansehevingblant saksbehandlere på Innaskjærsgjennomført. Instituttene er‐ Opplæringsrunder for individ, seksjon,institutt knyttet til bruk av«Innaskjærs».underveis‐ Informasjon på fakultetssamling,instituttmøter, seksjonsmøter ogadm.møter.GjennomførtVernerunderFakultessamling 2012 gjennomførtmed 102 påmeldte med godetilbakemeldingerAnsatte har fått tilbud ommedarbeidersamtalerAlle rapporteringsrutiner fulgt nårdet gjelder sykefravær. Fraværet i2011 er 5,61 % mot 4,04 for heleUiA. Tall for 2012 vil bli rapporterførste halvår 2013.Alle instituttene ogadministrasjonen har egnesamlinger.Fakultetssamling/HMS samling/Personalsamling. Ta opp til drøfting fakultetetsarbeidsmiljøMedarbeidersamtaler, seniorsamtaler,sluttsamtalerBevisstgjøring, rapportering og oppfølging avsykefraværVelkommenbrosjyre, oppfølging av nyansatte iprøveperioden De nærmeste lederne skal årligarrangere møte eller seminar medfokus på arbeidsmiljø. Dette kan gjøresenten på institutt‐ eller seksjonsnivå. Lage gode systemer forkollegaoppfølgingSe hverandre i hverdagen og bidra tildet faglige og sosiale miljøetHMS‐plan for 2012 utarbeidet ogbehandlet i fakultetsstyret.Det er ikke gjennomført konkretetiltak i forhold til likerekjønnsfordeling i studietilbudene i2012Utarbeide årlig HMS plan. Avsette kr 75.000 tilordinære HMS tiltakLikestilling og integrering: Arbeide for enjevnere kjønnsfordeling i alle fakultetetsstudietilbud, blant både studenter og ansatte.Sørge for at likestillingsloven følges vedansettelser og oppnevning av medlemmer tilulike råd og utvalg. Sørge for athandlingsplanens mål og tiltak blir fulgt opp iplan og budsjettarbeidet. Sikre kvinner og mennlike muligheter til faglig utvikling i fakultetet.Ved ellers like forhold, skal detunderrepresenterte kjønn foretrekkes vedansettelser.Side 155

Risikovurdering – arbeidsmiljø:lav risiko for vesentlige problemermoderat risiko for økende langtidssykefraværSTRATEGI 2012 – 2015 UtdanningI denne strategiperioden er hovedfokuset sikring av høy kvalitet i vår studieportefølje. Generelt settvil ikke fakultetet vurdere nye studieprogrammer i kommende periode med mindre de kanfullfinansieres fra dag 1 og leveres uten videre belastning på dagens bemanning. Det er forventet atfakultetet skal bidra i forbindelse med etableringen av masterutdanning i kroppsøving innenforlærerutdanningene, med en ny stilling finansiert fra 2012.Studieportefølje 2013‐14Navn på studiumType studium:Grunn‐/påbyggingsstudiumStudiepoengAntallstudieplasserErnæring, mat og kultur, bachelorpr. Grunnstudium 180 10Folkehelsearbeid, bachelorprogram Grunnstudium 180 24Idrett, bachelorprogram Grunnstudium 180 20Sykepleie, bacheorprog Grunnstudium 180 130Sykepleie, bacheorprog Grunnstudium 180 115Vernepleie, bachelorprogram Grunnstudium 180 30Ernæring, mat og kultur, årsstudium Grunnstudium 60 30Friluftsliv og naturguiding Grunnstudium 60 24Idrett, årsstudium Grunnstudium 60 52Emnesamling i friluftsliv for int. stud. Grunnstudium 30 16Helse‐ og fitnesstrening, halvårsst. Grunnstudium 30 20Utefag, halvårsstudium Grunnstudium 30 24PPU i kroppsøving og idrettsfag Påbyggingsstudium 15 + 15 16PPU i mat og helse Påbyggingsstudium 15 + 15 16Folkehelsevitenskap, masterprogram Påbyggingsstudium 120 30Helsfag, masterprogram Påbyggingsstudium 120 30Idrettsvitenskap, masterprogram Påbyggingsstudium 120 15Psykisk helsearbeid, masterprogram Påbyggingsstudium 120 30Helse‐ og sosialinformatikk, masterpr. Påbyggingsstudium 90 30Psykisk helsearbeid, videreutd. Påbyggingsstudium 60 24Psykososialt arb.med barn og unge Påbyggingsstudium 60 20Sexologi, videreutdanning Påbyggingsstudium 60 30Idrett/kroppsøving, halvårsstudium Påbyggingsstudium 30 10Mat og helse 1, halvårsstudium Påbyggingsstudium 30 48Mat og helse 2, halvårsstudium Påbyggingsstudium 30 32I studieporteføljen oppgis det et antall studieplasser for hvert studietilbud. Dette måltalletrepresenterer det antall studieplasser fakultetet vurderer å ha fullfinansiert gjennom tildelinger frauniversitetsstyret. Måltallet (antall studieplasser) blir rapportert til blant annet Samordna opptak ogDatabase for statistikk om høgre utdanning (DBH). Antall studieplasser samsvarer ikke nødvendigvismed antall studenter som blir tatt opp til et studium. Ved UiA, så vel som i sektoren for øvrig, er detSide 156

vanlig at det tas opp flere studenter enn det antall fullfinansierte studieplasser skulle tilsi (s.k.«overbooking»). Denne praksisen sikrer at frafall fra studietilbudene ikke hindrer en produksjon avstudiepoeng i tråd med det antall finansierte studieplasser skullet tilsi.Profil og kvalitetAlle bachelor‐ og masterprogrammer ved fakultetet skal ha tydelige faglige profiler som er attraktivefor arbeidslivet. Profilen til de tre bachelorgradsprogrammene på IFIE vil videreutvikles. Fakultetet viljobbe for å sikre studiepoenggivende praksisordninger for disse utdanninger i kommende periode.Det skal vurderes om fakultetet har de rette fordypningene innenfor mastergradsprogrammene ellerom det er ønskelig å justere disse. Mastergradsprogrammet i idrettsvitenskap vurderes konsolidertfra to fordypninger til en, hvor både kognitive og fysiologiske aspekter av prestasjonsutvikling erintegrerte.Mastergradsprogrammene kobler studietilbudene og forskningsaktiviteten. Det skal utvikles entettere integrering mellom masterprosjekter, Ph.d prosjekter, og fakultetets forskergrupper.Mastergradsprogrammene skal bidra til forskningsproduksjon i større grad. Av masterprosjekteneved fakultetet bør innen 2015 en andel på minimum 50 prosent av oppgavene være i artikkelform ogsendt inn for publisering i et relevant tidsskrift.Fakultetet skal ha fokus på vurdering av studiekvalitet. Det skal legges vekt på å utvidevurderingsgrunnlaget slik at både arbeidslivets og sluttbrukernes synspunkter blir inkludert ivurderingen. Slik skal man sikre at programmene gir nytteverdi for studenter, arbeidsgivere,sluttbrukere og samfunnet. Fakultetet skal dimensjonere opptak av studenter til programmene iforhold til kompetanse og kapasitet i de ulike fagmiljøene.Utdanningstiltak: Fakultetet skal arbeide systematisk med utviklingen av pedagogiske verktøy og pedagogiskkompetanse og bør benytte PULS aktivt i denne sammenheng så lenge samarbeidet opplevessom nyttig for fakultetet. Ansatte gis mulighet til å delta på aktuelle konferanser for å øke sin kompetanse somundervisere og for å holde seg oppdatert. Prioriteringene gjøres innenfor det enkelteinstitutt. Fakultetet vil unngå en utvikling hvor professorer og 1.amanuensis stillinger kun underviserpå høyeregradsnivå. Det vil etterstrebes spesielt å organisere arbeidsoppgavefordelingen slikat professorer også kan undervise på bachelor nivå. En større del av fakultetets ansatte skal veilede masterstudenter. I en oppstartsfase skalerfarne veiledere ha et ansvar for å bistå de mer uerfarne, «veiledning på veiledning». Fakultetet skal tilby kursing i veiledning slik at flere ansatte med master eller hovedfag vilkunne veilede masterstudenter. PhD utvalget vil bruke biveilederroller aktivt med nyestipendiater for å bidra til økt veilederkompetanse på PhD nivå. Ansatte med PhD, men utenveiledererfaring, vil rekrutteres inn som biveiledere for nye stipendiater.Side 157

Fakultetets studieråd for masterprogrammene vil vurdere dagens masteroppgaveform.Muligheter for gruppebaserte prosjekter med gruppeoppgave og individuelt justerendemuntlig vil vurderes med tanke på utvikling av større masterprosjekter og bedre kobling tilforskningsarbeidet på fakultetet.Fakultetet er en viktig bidragsyter inn i universitetets lærerutdanninger. Fakultetet vilarbeide for at strukturen på grunnskolelærerutdanningen (GLU) endres slik at mat og helsekan bli en aktuell mastergradsfordypning innen GLU.Fakultetet ønsker å satse på kunnskapsområdet "bevegelse, helse og natur" i den nyebarnehagelærerutdanningen(BLU). Dette for å styrke området som helhet i utdanningen ogfor å implementere mat og helse som en del av den obligatoriske delen av BLU. Fakultetet vilvære aktive i forhold til at kunnskapsområdet blir et av UiAs profilområder.Fakultetet skal øke fokuset på utdanningstilbud innen innovasjon og entreprenørskap forsine studenter.Fakultetet etablereren mentorordning for å utvikle undervisningskvaliteten. Dette skal væreen frivillig ordning, initiert av den ansatte som har ønske om mentor. Mentorordningen vilinnebære et forpliktende forhold mellom partene. Mentorene vil gis arbeidstid til ordningenover en begrenset periode.Risikovurdering:Etterspørsel studieportefølje. Søkertallene over flere år viser en jevnt høy etterspørsel etter defleste av fakultetets studier. Profesjonsstudiene (vernepleie og sykepleie) rekrutterer hoveddelenav sine studenter fra Agder. En økt andel studenter fra øvrige deler av landet vil redusereeffekten i eventuelle regionale svingninger i etterspørsel etter disse utdanningene. Det ersamtidig en utfordring at andelen av menn som søker seg til syke‐ og vernepleie er lav. Det kanogså nevnes at flere av fakultetets masterprogrammer er forholdsvis nye i utdanningsmarkedet.Det innebærer en risiko for svingninger i etterspørsel i etableringsperioden. Det er lav søkning tilflere av våre masterprogrammer. Risikovurdering er knyttet til rekruttering, gjennomstrømning,relevans og økonomisk ramme.Fleksibilitet og omstillingsdyktighet. Fakultetets ansatte driver et kontinuerlig utviklingsarbeid påemne‐ og programnivå. Utviklingen skjer til dels med grunnlag i det faglige utviklingsarbeidet, ogtil dels med grunnlag i dialog med eksterne aktører i næringsliv og offentlig sektor. Vi anser atrisikoen er lav for at manglende omstillingsdyktighet skal føre til fallende etterspørsel etter våreprogrammer.Status 2012 Utdanningstiltak i 2013Forskergruppene ble etablert i 2012, og Opprettholde fokus på:masterstudentene er trukket med igruppene der det er naturlig. mulighetene for å knyttemasterstudente til forskergruppene. å gi studentene kompetanse i å skriveartikler.FRI111 undervist på engelsk.Undervisning på engelsk i enkelte emner(Internasjonalisering). I 2013 skal følgendeemner gjennomføres på engelsk: FRI111Planlegge ME‐418 og ME‐419 på engelsk ogSide 158

jobbe videre med engelskspråkligmasterprogram.Planlegge at det siste semesteret i BACSPL kantas på engelsk.I 2012 har det vært i underkant av 12studenter som har fullførtemnesamlingen.Innledende drøftinger om dette erstartet opp i 2012.I 2012 ble det satt av kr. 1 400 000 tilpraksisprosjektmidler.I 2012 ble det satt av kr. 160.000,‐ tilmarkedsføring av studietilbudet.I 2012 ble BACIDR og BACSPLprogramevaluert.Øke antall studenter ved emnesamlingenOutdoorEducation til 24 studenter(internasjonalisering)Opplæring av ansatte i bruk av utstyret iklinikklabben; Workshops og seminarer(kvalitet)Ta initiativ til rekrutteringsprogram «Gutter oghelse» for å bedre kjønnnsbalansen i vårestudier (Rekruttering/Likestilling)Etablere praksisemne i IFIEsbachelorprogrammer (kvalitet)Starte arbeidet med å vurdere omfang av oginnhold i fordypningene i masterprogrammene(kvalitet)Gjennomgå emnestørrelse, jfr. styrets føring omovergang til 15 sp som normal emnestørrelse.Fakultetet setter av kr. 1 400 000 tilpraksisprosjektmidler.Det settes av kr. 200.000,‐ til markedsføring avfakultetets ordinære studietilbud.Programevaluering av psykisk helsearbeid ogBACEMK.Det skal jobbes videre med oppfølging avresultatene av evalueringene fra 2012.STRATEGI 2012 – 2015 Etter‐ og videreutdanning(EVU)Målet med EVU‐virksomheten er å tilby kompetansehevende, tilrettelagte, etterspurte og fleksibleetter‐ og videreutdanningstilbud med utgangspunkt i samfunnets behov og ønsker, både regionalt,nasjonalt og nordisk.Virksomheten skal dekke tidsaktuelle fagområder og tilby fagdager, seminarer, kurs ogvidereutdanninger. Tilbudene bør innpasses i eksisterende gradsstruktur dersom det er mulig, ogsamtidig tilpasses behov og ønsker i samfunnet.EVU‐virksomheten skal gi økt kompetanse som kan bidra til økt forskningsaktivitet og faglig utviklinghos vitenskapelig ansatte. EVU‐virksomheten skal fungere som en testarena for nye faglige tilbud ognye pedagogiske metoder som for eksempel e‐læring.Side 159

EVU‐ virksomhet 2013:Det etableres et tilbud innen Nordic Health Promotion som EVU.Det vurderes mulighet for etablering av master i sexologi som EVU dersom dette ikkefinansieres på annen måte.Det settes av midler til økt markedsføring av EVU‐tilbudene i fakultetets budsjett.EVU‐koordinatoren inviteres til jevnlige diskusjoner med fakultetsledelsen for å bedresynliggjøre både utviklingsmuligheter og utfordringer innen EVU porteføljen.Risikovurdering:Økonomisk risiko:Antall søkereOppdragsgiver trekker segProsjektet krever flere ressurser enn forventetEtterspørselen endrer segKonkurranse i markedetAnbudsrunder med avslagTap av anseelse i markedet:Fleksibilitet, kvalitet og prisAvlysning av markedsførte tilbudDette er risikomomenter, men de blir ikke vurdert som veldig høye.Status 2012 EVU‐virksomhet i 2013Minst to av EVU‐tilbudene i 2013 skal tilbys helteller delvis som nettbaserte tilbud.Utviklet studieplan ogvidereutdanningsopplegg i helse ogfitnessGjennomført videreutdanning iCoaching 20 og 21.15 deltakere og 19 deltakere.Gjennomført videreutdanning iCannabismisbruk. 22 deltakere.Ikke gjennomført videreutdanning iMotiverende intervju pga få søkere.Gjennomført kurs og videreutdanningi Middelhavsmat.Gjennomført videreutdanning i Rus ogavhengighetsproblematikk. 27deltakere.Videreutdanning i helse og fitness skal tilbys somEVU.Ny videreutdanning i velferdsteknologi skal tilbyssom EVU.Videreutdanning (oppdrag) i Coaching skal tilbyssom EVU.Videreutdanning i Cannabismisbruk skal tilbys somEVU.Videreutdanning i Motiverende intervju planleggesgjennomført som EVU.Videreutdanning og kurs i Middelhavsmat skaltilbys som EVU.Rus og avhengighetsproblematikk skal tilbys somEVU.Ny videreutdanning i Ledelse og mindfullness(oppdrag) planlegges gjennomført.Ny videreutdanning i Helse og omsorg i PlanSide 160

Gjennomført videreutdanning iOrganisering og veiledning avstøttekontakter, avlastere og frivillige.14 deltakere.Gjennomført videreutdanning iEntreprenørskap og innovasjon iskolen. 20 deltakere.Videreført videreutdanning iFamilieterapi. 14 deltakereOppstart av videreutdanning iDemens og psykisk helse hos eldre. 24deltakere.Gjennomført videreutdanningenveiledningspedagogikk PED 920vår/høst. 22 og 18 deltakere.Gjennomført videreutdanningen iveiledningspedagogikk PED 921. 22deltakere.Gjennomført videreutdanningen iveiledningspedagogikk PED 901.11 deltakereOppstart av videreutdanning iLindrende omsorg. 21 deltakere.Det ble satt av 50 000 kr tilmarkedsføring av EVU høsten 2012(oppdrag) skal tilbys som EVU.Videreutdanning i Organisering og veiledning avstøttekontakter, avlastere og frivillige skal tilbyssom EVU.Videreutdanning i Entreprenørskap og innovasjon iskolen skal tilbys som EVU.Videreføre videreutdanning i Familieterapi.Videreutdanning i Demens og psykisk helse hoseldre.Videreutdanningen i veiledningspedagogikk PED920 skal tilbys som EVUVidereutdanningen i veiledningspedagogikk PED921 skal tilbys som EVU.Videreutdanningen i veiledningspedagogikk PED901 skal tilbys som EVU.Det planlegges et tilbud til kroppsøvingslærere itilpasset undervisning for funksjonshemmede.Videreutdanning i Lindrende omsorg.Det settes av kr. 100.000,‐ til markedsføring.Instituttene skal vurdere EVU‐aktivitet i forbindelsemed rekruttering og arbeidsplanlegging.Gjennomgang avfordeling av ressurser tilkoordinering av EVU‐aktiviteter ved instituttene.Det planlegges et tilbud i avansert sykepleie forkommunehelsetjenesten.STRATEGI 2012 – 2015 Internasjonalisering av utdanningerTiltak internasjonalisering:Fakultetet har som målsetning minst å tredoble antallet innvekslingsstudenter fram til 2015. Detkrever en betydelig økning i engelskspråklige emner på tvers av fakultetet. I tillegg vil fakultetetjobbe for bedre koordinering av tilbudet for utvekslende studenter på instituttnivå.Tilbudet i Emnet FRI 111 (20 sp) integreres (norske og internasjonale studenter) slik atundervisning foregår på engelsk.Fakultetet vil jobbe for finansiering av et 30 sp emne i Nordic Health Promotion påbachelornivå.Den internasjonale inn‐ og utvekslingen som foregår knyttet til praksis innen sykepleie‐ ogvernepleiebachelorutdanningene skal videreføres.Side 161

Fakultetet vil allokere tidsressurser til én internasjonal fagkoordinator på hvert institutt. Itillegg er det viktig at fakultetet har en administrativ koordinator som ivaretar alleinstituttene og som også har ansvar for en samordning av tilbudet fra fakultetet. Dennefunksjonen vil også ha et tett samarbeid med internasjonal avdeling ved UiA.For at fakultetet skal kunne tilby engelskspråklig undervisning på moduler/studier er detbehov for å tilrettelegge for engelskopplæring av vitenskapelig personell.OutdoorEducation for internasjonale studenter utvides først med å øke antall studieplasserfra dagens 12 til 24, og deretter, innen 2015, til 2 semester mot dagens ett semester. NordicHealth Promotion på bachelors nivå. Alternativt vil et slikt emne utvikles som EVU tilbud.Status 2012 Internasjonaliseringstiltak i 2013Rutiner for koordinering, inn‐ og utveksling må avklares,herunder koordinering i instituttene.Kartlegge behovet for opplæring i «akademisk engelsk».Ta kontakt med PULS om mulighetene for opplæring iengelskMarkedsføre mulighetene for praksis ikommunehelsetjensten for våre internasjonalesamarbeidspartnereSTRATEGI 2012 – 2015 Teknologi i utdanningFakultetet skal være innovativt i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier, både i undervisning,forskning og administrativt arbeid. Fakultetet skal utforske ny undervisningsteknologi og, der det erhensiktsmessig, bruke denne for å supplere eller erstatte mer tradisjonelle undervisningsformer. Øktbruk av både synkrone og asynkrone nettbaserte læringsformer skal gjøre utdanningene våre merfleksible og varierte. Fakultetet skal jobbe for at digitale vurderingsformer benyttes i allesammenhenger der dette er gjennomførbart og ønskelig. Dette gjelder både ordinære eksamener ogøvrige innleveringer.Teknologitiltak: IKT‐kompetansen blant fakultetets ansatte skal heves i takt med krav og behov fraomgivelsene Økt bruk av både synkrone og asynkrone nettbaserte læringsformer Gjennomgang av studiene for å tilrettelegge for økt bruk av digitale vurderingsformerStatus 2012 Teknologitiltak i 2013Noen eksamener er gjennomført ved digital Avklare hvilke digitale vurderingsformer som kaninnlevering.anvendes. Innføring av digital vurdering i enkelteemner.Bruk av teknologi i undervisningen var ett av Øke bruken av de digitale hjelpemidlenehovedtemaene på fakultetssamlingen i2012. Veiledning via Jing / Camtasia erutprøvd.Side 162

STRATEGI 2012 – 2015 ForskningForskningsvirksomheten ved Fakultet for helse‐ og idrettsvitenskap skal preges av akademisk frihet,målrettede aktiviteter og høyeste vitenskapelige kvalitet. Fakultetet skal i perioden bli mer anerkjentnasjonalt og mer synlig internasjonalt innenfor de prioriterte satsningsområdene. Alle vitenskapeligansatte og studenter skal være aktive medspillere i forhold til forskning på sitt nivå.Overordnet forskningsledelse har dekan og instituttledere ansvar for. Disse skal tilrettelegge for atfakultetets forskere har gode rammer for sin forskning. Fakultetet skal ha forskergrupper som vokserfram med utgangspunkt i fakultetets aktive forskere og forskningsprosjekter. Konkretforskningsledelse utøves på prosjektnivå av de faglige lederne ved forsknings‐sentrene samt av andreprosjektledere med høy forskningskompetanse. Forskningsledelse innbefatter å være mentor forandre vitenskapelig ansatte. Forskningsledelse innebærer å utvikle nye prosjekter, etablere nyeforskningsgrupper og utarbeide søknader om eksterne midler.Forskning organiseres og ledes best av de som forsker. Fakultetsledelsen, i samsvar med forskerne påfakultetet, ønsker at forskningsledelsen i stor grad skal utøves på forskergruppenivå. Rekruttering erfakultetsledelsens hovedvirkemiddel for å styre forskningsretningen innenfor de fagområdene som visatser på. I tillegg skal fakultetsledelsen, fakultetsstyret, og forskningsutvalget bruke ressursfordeling,infrastruktur investering, og allokering av stipendiatstillinger til å videreutvikle deforskningsgruppene som viser seg fram som selvorganiserende og produktive.Fakultetet må øke den eksterne finansieringen av forskningsaktiviteten i perioden. Vi setter som etkonkret mål at fakultetet skal delta i 3 EU prosjekter og 8 NFR/RFF finansierte prosjekter i perioden.De prioriterte områdene skal være knyttet til de enkelte instituttenes fagområder og der det alleredeer betydelig forskningsaktivitet. I 2009 ble det fremmet tre prioriterte satsingsområder foruniversitetsstyret: e‐helse, folkehelse og samfunnsernæring. I 2012 ser vi flere synlige forskergruppersom har utviklet seg innenfor disse områdene, basert på forskningsproduksjon og aktivitetnasjonalt/internasjonalt:Psykisk helsearbeidSamfunnsernæringHelse og omsorg blant eldreFysisk aktivitet basert intervensjonsforskning og prestasjonsutviklingEtikk og moralsk utvikling blant helseprofesjonelleSamhandling i helsetjenesten og teknologi integrasjonSexologiForskningstiltak: Fakultetsledelsen skal jobbe aktivt for tildeling av flere stipendiatstillinger til fakultetets PhDprogram og koblet til etablerte forskergrupper. Det er en målsetning å ha en 50:50 fordelingover tid mellom eksterne og interne finansierte stipendiater. Fakultetet vil jobbe aktivt for finansiering av post‐doc stillinger koblet til etablerteforskningsgrupper. Disse stillinger vil brukes fortrinnsvis til å forsterke miljøene medtalentfulle forskere i en begrenset tid. Det forventes at hver forskergruppe søker om eksterne midler hvert år.Side 163

Ansatte med førstekompetanse/professorkompetanse skal gis mulighet å tilby mentorskapfor kollegaer.Det skal oppmuntres til individuell kompetanseheving gjennom deltakelse i forskergrupper,sakkyndig utvalg, prosjektsøknader samt i veileder‐, opponent‐ og refereevirksomhet.Tiden for det vitenskapelige arbeidet skal nøye planlegges i arbeidsplaner i samarbeid medden enkelte arbeidstaker, med målsetning om å skape sammenhengende tid til forskning.Prosjekter som inkluderer masterstudenter prioriteres ved FoU tildeling.I perioden 2012‐2015, vil dekanen premiere årets beste fagfellevurderte tidsskriftpubliseringav en masteroppgave fra fakultetets programmer med 20.000 kroner i ekstra driftstøtte tilforskergruppen eller faggruppen den springer ut fra. Forskningsutvalget vil bidra iutvelgelsesprosessen.Risikovurdering:Tilstrekkelig forsknings‐/veilednings‐ /‐ledelseskompetanse (professorer) – høy risikoOpprettholde og øke ekstern finansiering – høy risikoStipendiater og postdocstillinger – moderat risikoFinansiering av større vitenskapelig utstyr – lav risikoStatus 2012 Forskningstiltak i 20139ph.d.‐kandidater på fakultetets program er helteller delvis eksternt finansiert (= ikke våre KDstipendiater)Pr nov. 2012 har fakultetet 2 KD‐stipendiatstillinger,men fra 2013 har vi 5eHelse er ett av styrets faglige satsningsområder, ogher er det etablert en aktiv tverrfaglig ogtverrvitenskapelig forskningsgruppeDet er identifisert seks forskningsgrupper ifakultetet1. Alderdom og helse/omsorgsforskning2. Livsstil, fysisk aktivitet og ernæring3. Treningsintervensjon, fysiologi og prestasjon4. Psykisk helsearbeid5.eHelse6. Profesjonsforskning inkludert etikk blanthelseprofesjonelleFøre dialoger med aktuelle eksterne aktører som kantenke seg å finansiere eller evt. delfinansierestipendiatstilling(er), følge opp disse og inngå minsttre nye avtalerArgumentere internt for at fakultetet skal få økt sinandel KD‐stipendiatstillinger i henhold til f.eks. andelførstestillinger og få på plass 5–6 KD ‐stipendiatstillingerIdentifisere evt. nye og videreutvikle deidentifiserteforskningsgruppeneArbeide for å få finansiering (eksternt og internt) foren postdoc‐stilling knyttet til hvert instituttFakultetet har en postdoc‐stilling som skal først skalknyttes til livsstilsintervensjon/ernæringsmiljøet ogneste gang til eHelsemiljøetTre NFR søknader fra hele fakultetet i 2011‐ ingeninnvilget. I 2012 er det sendt fire større søknader tilNFR. Av disse har til nå to fått avslag.Fakultetet er partner i ett EU‐prosjekt og er deltaker(partner) i en søknad i 2012.Det har vært god søkning til de regionale fondene i2012, og det har blitt innvilget en søknad omregionalt kvalifiseringsstipend fra RFF Agder.Minst en NFR/RFF Agder‐søknad fra hver av de 6skisserte forskningsområdene/forskningssentreneKvalitetssikre søknadene ved å benytte internkompetanse i fakultetet og UiA og evt. kjøpe relevantekonsulenttjenester.Aktiv søkning i alle forskningsgruppene/instituttene påandre forskningsmidler (SKF, AAUK, RFF‐Agder ogandre)Side 164

Fakultetet har et institusjonsprosjekt i regi av RFFAgder.Partner i 1 ‐2 EU‐søknader evt. prosjekterDet er økt bevissthet om å knytte masteroppgavertil ansattes FoU‐prosjekterDBH produksjon i 2011 var på 37,7 poeng og 8,6 avdisse var på nivå 2. Det ser ut til å bli en økning i2012.Tilby og få kompetanseheving gjennomforskningsgruppene. Dette erstatter mentorordningfra 2013.I medarbeidersamtaler skal det fokusers ogidentifiseres hvilke(n) forskningsgruppe(r) den enkeltefaglig skal / bør / kan tilhørePå bakgrunn av årlige arbeidsplansamtaler skal det påbest mulig måte legges til rette for å skape rom forsammenhengende tid for FoU‐arbeid.Minst 30 % av masteroppgavene skal knyttes opptilansattes FoU‐prosjekter.Øke bevisstheten rundt tidsskriftvalg ipubliseringsfasen.Forskningssentrene ved fakultetetI dag har fakultetet ansvar for 2 forskningssentre, Senter for eHelse og omsorgsteknologi, og Senterfor Omsorgsforskning ‐ Sør. Disse har til sammen et bredt tematisk nedslagsfelt og nettverk. Det vilvære et mål for fakultetet at relevant forskning kanaliseres gjennom forskningssentrene, og at dissefungerer som et naturlig knutepunkt for aktuell forskning ved Fakultet for Helse‐ og idrettsvitenskap.Samarbeids‐konstellasjonene for de to sentrene er forskjellige, men som navnene tyder på, er detvesentlig overlapping på forskningsområdene. Strategisk sett er det viktig at fakultetsledelsen og derespektive samarbeidspartnerne tar stilling til hvordan disse skal best støttes og organiseres for åoppnå størst mulig synergieffekt og nasjonal gjennomslagskraft. En mulig sammenslåing av dissesentrene i løpet av de kommende 4 år vil vurderes.Fakultetet har et voksende fagmiljø som fokuserer på fysisk aktivitet og/eller ernæring ihelsefremmende sammenheng. Det skal i perioden vurderes om denne virksomheten skal samles i eteget senter. Et nytt senter er pr. i dag uaktuelt uten ekstern finansiering.Status prosjekter i Senter foromsorgsforskning – Sør 2012Mye aktivitet på alle områder/nivåer, menenkelte større prosjekter avsluttes i 2013.Stor aktivitet. Økt publisering/rapportering.Har/har hatt en rekke søknader inne hosulike finansiører.Mer fokus på enkeltprosjekterenn påsenteret som helhet, dette er bra.Har utvidet nettverket både nasjonalt oginternasjonalt.Status prosjekter i Senter for eHelse ogomsorgsteknologi 2012Tiltak innen Senter for omsorgsforskning –Sør i 2013Videreutvikle eksisterende og skape ny FoUvirksomhetinnen senterets tre satsingsområder(samfunnsnivået, kulturnivået og individnivået)med samhandlingsreformen som bakteppe.Publisere i internasjonale vitenskapeligetidsskrifter.Aktivt søke ekstern prosjektfinansiering NFR og EUprosjekter.Synliggjøring og formidling av senterets FoUvirksomhetrettet mot praksisfeltet.Videreutvikle og styrke senterets nasjonale oginternasjonale nettverk.Tiltak innen Senter for eHelse ogomsorgsteknologi i 2013Side 165

«Samhandling uten grenser», et stor RFFAprosjekt med interessante resultater og godfremdrift.Deltakelse i European InnovationPartnership(EIP), Active and HealthyAging(AHA) – et EUsamarbeid (se http://youtu.be/Cqcc9bwi5tg).Ph.d.‐knyttet opp til eksisterende prosjekt.«IAge», et EU Interreg prosjekt (Nordsjøregionen).To stipendiater knyttet opp til RFFA Offentlig ph.d.‐kandidat sammen med kommuner iprosjektet.Agder.Ny EU søknad gått gjennom, United4Health. Forskersamarbeid og søknad innen psykisk helseOppstart i jan. 2013.mellom UiA og Waasa,Finland (evt. flere via NHV).Søknader til EU, SKF, AAUKF og Verdikt. Prosjekt innvilget fra AAUKF og oppstart jan 2013.«Test – lab» eHelse.Startet opp en forskergruppe innen eHelse. Økt bruk av smarthus og klinikklab. i prosjekterSide 166

Sektormål 1:Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar medsamfunnets behov.Styringsparametere for utdanning: Antall primærsøkere pr studieplass (SO og LOK) – seTabell 1 i vedleggetAntall studenter pr vitenskapelig ansatt– se Tabell 2 i vedleggetAntall registrerte studenter pr. 01.10. – se Tabell 3 i vedleggetAndel utenlandske studenter i prosent av registrerte studenter– se Tabell 4 A ivedleggetogAndel utvekslingsstudenter i prosent av registrerte studenter– se Tabell 4 B i vedleggetNye 60 studiepoengsenheter (2008‐2011) – se Tabell 5 i vedleggetGjennomført på normert tid – Bachelorstudenter– se Tabell 6A i vedlegget ogGjennomført på normert tid – Masterstudenter– se Tabell 6B i vedleggetTotalt uteksaminerte ph.d.‐kandidater– ikke relevant – programmet startet opp høsten 2011.Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (KD)– ikke relevant – programmet startet opp høsten 2011Kvalitative styringsparametere:Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert forstudieprogram (KD)Midler som avsettes til kvalitetsforbedrende tiltak og bruken av disseIntegrering av ph.d.‐studentene i etablert fagmiljø‐ Flere av ph.d.‐studentene er godt integrert i fagmiljø ved at de inngår iforskningsgruppene.Sektormål 2:Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk‐ ogfaglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.Styringsparametere for forskning: Antall publikasjonspoeng (nivå 1 og 2)‐ 37,7 DBH‐poeng i 2011 (8,6 % på nivå 2) Publikasjonspoeng/fagårsverk / og førstestillingsårsverk‐ 0,35 poeng pr fagårsverk, 0,8 publikasjonspoeng pr førstestillingsårsverk i 2011 Tildelinger pr fagårsverk fra EU og NFR‐ EU: kr. 2896,‐ pr fagårsverk‐ NFR: kr. 5296,‐ pr fagårsverkSide 167

Kvalitative styringsparameter:Omfang av kunstnerisk utviklingsarbeidOrganisering av forskningsgrupper‐ Det er identifisert 6 forskningsgrupper i fakultetet. Det er noe ulik størrelse og noen ergrundigere konsolidert enn andre.Styrets faglige satsningsområder‐ Fakultetet er adm. ansvarlig for Senter for eHelse og omsorgsteknologi som har storaktivitet.Her er det etablert en tverrfaglig og tverrfakultær forskningsgruppe.Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (KD)Samspill mellom forskning og utdanning (KD)‐ Det er arbeidet målrettet med å få opp veilederkompetanse innen masterveiledning. Det erfokus på økning i å skulle inkludere av masterstudenter i forskningsprosjekteneSektormål 3:Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling,internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping.Styringsparameter for Samfunnsutvikling: SP‐produksjon på EVU‐studier 2012: 4400 sp Forventet SP‐produksjon på EVU‐studier 2013: 5500 spKvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns‐ og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning ogfjernundervisning.‐ Vi har et kull med distriktsvennlig sykepleieutdanning (2012 – 2016) med 43 studenterlokalisert på Evje, Byremo og Lyngdal.‐ Det er mange ansatte i fakultetet som bidrar med formidling i samfunnet, lag og foreninger ifylkene.Sektormål 4:Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen ogressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.Styringsparametere for forvaltning av virksomheten: Inntekter fra BOA (KD)‐ I 2012 budsjetterte vi med kr. 15 089 650,‐. Mens budsjettet for 2013 er kr.13 430 000,‐. Andel førstestillinger‐ 10 professorer, 1 dosent, 26 førsteamanuenser og 18 førstelektorer. Dette utgjør 44% førstestillinger. Andel kvinner i dosent og professorstillinger (KD)‐ 4 professorstillinger (3,2 stillinger). Dette utgjør 7,2 % kvinner i førstestillingerSide 168

Andel midlertidig ansatte (KD)‐ 10 midlertidig ansatte og 9 i stipendiatstilling. Dette utgjør 15,3 % midlertidigansatte.Andel sykefravær‐ Sykefraværet i 2011 var 5,61 % mot 4,04 for hele UiA. Vi har som mål å komme nedpå UiA – nivå i 2013.Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljø (KD) Langsiktig økonomisk planlegging (KD)Side 169

VedleggTabell 1. Antall primærsøkere pr studieplass (SO og LOK)Basert på tabell «Søkere og opptatt studenter høst 2012»,https://intra.uia.no/InfoService/arbeidsstotte/Studieadministrasjon/Studiedata/Sider/default.aspxTabell 2. Antall studenter pr vitenskapelig ansattInstitutt2008 2009 2010 2011 2012Studenterpr fagligetilsattStudenterpr fagligetilsattStudenterpr fagligetilsattStudenterpr fagligetilsattStudenterpr fagligetilsattInstitutt for folkehelse, idrett og ernæring 12,2 13,2 12,5 13,7 11,9Institutt for helse- og sykepleievitenskap 17,9 18,3 22,4 18,5 19,3Institutt for psykososial helse - - - 19,9 16,5Sum 15,9 16,4 15,7 17 16,3Basert på tabell «studenter pr faglig tilsatt». Kilde: DBH.Tabell 3. Antall registrerte studenter pr. 01.10.Institutt2008 2009 2010 2011 2012Totalt Totalt Totalt Totalt TotaltInstitutt for folkehelse, idrett og ernæring 292 361 386 351 374Institutt for helse- og sykepleievitenskap 1 128 1 153 1 118 921 991Institutt for psykososial helse - - - 319 277Sum 1 420 1 514 1 504 1 591 1 642Basert på tabell «Registrerte studenter». Kilde: DBH. Alle studenter er inkludert (egenfinansierte og øvrige).Side 170

Tabell 4 A. Andel utenlandske studenter i prosent av registrerte studenter*InstituttInstitutt for folkehelse, idrett og ernæringInstitutt for helse‐ og sykepleievitenskap2009 2010 2011US RSUS RSUS RS%%%(N) (N)(N) (N)(N) (N)3,0 330,8 0,9 2,7 380,8 0,7 4,0 348,0 1,29, 1113, 37, 1087, 38,2,73,4 908,0 4,9 40 7020,0 0,0 _ 0,0 0,0 _ 1,0 271,4 0,Institutt for psykososial helseSum32, 1444, 39, 1468,2,39 27 52,7US: Utenlandske studenter, RS: Registrerte studenter. Høstsemesteret. Egenfinansierte studenter. Kilde: DBHTabell 4B. Andel utvekslingsstudenter i prosent av registrerte studenterFakultetet*UT(N)43,01527,42009 2010 2011RS(N)Sum 35,0 1444,2 2,4 30,0 1468,5 2,0 43,0 1527,4 2,8UT: Utvekslingsstudenter, RS: Registrerte studenter. Utreisende studenter i høst‐ og vårsemestersemester. Egenfinansiertestudenter. Kilde: DBH*Utvekslingsstudentene er ikke fordelt på institutt i DBH.*Styringsparameterne krever at andel utenlandske og utvekslingsstudenter skal beregnes i forhold tilantall heltidsstudenter. Ettersom denne informasjonen p.t. (06.12.12)ikke foreligger i DBH vil en godtilnærming være antall registrerte, egenfinansierte studenter. Her inngår studenter på programmersom ordinært gjennomføres på deltid.%UT(N)RS(N)%UT(N)RS(N)142,8%Side 171

Tabell 5. Studiepoengproduksjon (Nye 60 studiepoengsenheter), 2008‐2011Nr Studieprogram 2008 2009 2010 20111 Sykepleie, bachelorprogram 331,6 327,7 315,2 309,92 Sykepleie, bachelorprogram Grimstad/Arendal 290,1 279,6 281,7 276,13 Vernepleie, bachelorprogram 96,0 116,0 108,1 110,34 Idrett, årsstudium 45,3 46,7 46,5 49,85 Folkehelsearbeid, bachelorprogram 55,7 57,2 53,8 46,56 Idrett, bachelorprogram 24,0 21,5 39,2 37,37 Sykepleie, bachelorprogram, distriktsvennlig 0,0 10,7 43,1 35,58 Førskolelærerutdanning, bachelorprogram 43,0 35,2 34,2 33,09 Allmennlærerutdanning 46,9 47,5 36,3 29,710 Psykisk helsearbeid, masterprogram 7,3 20,6 30,7 29,711 Ernæring, mat og kultur, bachelorprogram 0,0 5,2 15,5 24,012 Helsefag, masterprogram 0,0 8,2 17,7 23,913 Folkehelsevitenskap, masterprogram 0,0 0,0 7,8 22,814 Friluftsliv og naturguiding, årsstudium 15,7 15,3 19,5 21,515 Idrett, årsstudium, deltid 13,2 7,3 9,7 18,816 Psykisk helsearbeid, videreutdanning deltid 32,7 27,8 20,6 18,617 Helse‐ og sosialinformatikk, erfaringsbasert masterprogram, deltid 0,0 0,0 3,2 17,518 Sexologi, tverrfaglig videreutdanning deltid 13,5 17,5 15,3 16,019 Idrettsvitenskap, masterprogram 14,5 18,8 18,3 14,020 Ernæring, mat og kultur, årsstudium 22,0 19,7 13,0 13,5Sum ‐ "Topp 20" ‐Studitilbud 1051,5 1082,5 1129,4 1148,4Sum ‐ Øvrige studietilbud 165,0 150,4 163,2 132,4Sum - Totalt 1216,5 1232,9 1292,6 1280,8Basert på tabell «Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram der studenten er aktiv påeksamenstidspunktet», DBH. Ny produksjon. Egenfinansiert. Studenter.Side 172

Tabell 6A. Gjennomført på normert tid ‐ BachelorstudenterKull 2007 -10 2008 - 11 2009 - 12BACFHA Antall studenter ved oppstart 25 31 34Kandidatproduksjon normert tid 11 18 14Andel kandidater normert tid 44 % 58 % 41 %BACIDR Antall studenter ved oppstart 15 22 17Kandidatproduksjon normert tid 5 13 10Andel kandidater normert tid 33 % 59 % 59 %BACSPL Antall studenter ved oppstart 127 123 105Kandidatproduksjon normert tid 90 88 69Andel kandidater normert tid 71 % 72 % 66 %BACSPL-A Antall studenter ved oppstart 122 113 107Kandidatproduksjon normert tid 69 67 69Andel kandidater normert tid 57 % 59 % 64 %BACVPL Antall studenter ved oppstart 37 41 38Kandidatproduksjon normert tid 30 30 32Andel kandidater normert tid 81 % 73 % 84 %BACEMK Antall studenter ved oppstart 11Kandidatproduksjon normert tid 5Andel kandidater normert tid 45 %BACSPL-DIS Antall studenter ved oppstart 41Kandidatproduksjon normert tid 29Andel kandidater normert tid 71 %AggregertAntall studenter ved oppstart 326 330 353Kandidatproduksjon normert tid 205 216 228Andel kandidater normert tid 63 % 65 % 65 %Basert på LIST‐data fra tabell «Gjennomstrømningsdata for helse‐idrett kull tom v2012»,https://intra.uia.no/InfoService/arbeidsstotte/Studieadministrasjon/Studiedata/Sider/default.aspxTabell 6B. Gjennomført på normert tid –MasterstudenterKull 2008 ‐ 10 2009 ‐ 11 2010 ‐ 12MASTFHV Antall studenter ved oppstart 22Kandidatproduksjon - normert tid 12Andel kandidater - normert tid 55 %MASTHELSE Antall studenter ved oppstart 21 25Kandidatproduksjon - normert tid 9 4Andel kandidater - normert tid 43 % 16 %MASTIDR Antall studenter ved oppstart 8 12 9Kandidatproduksjon - normert tid 5 6 4Andel kandidater - normert tid 63 % 50 % 44 %MASTPSYH Antall studenter ved oppstart 28 30 28Kandidatproduksjon - normert tid 14 6 9Andel kandidater - normert tid 50 % 20 % 32 %AggregertAntall studenter ved oppstart 36 63 84Kandidatproduksjon normert tid 19 21 29Andel kandidater normert tid 53 % 33 % 35 %Side 173

Tallene for masterprogrammet i helse, 2010 –kullet er i tabellen ikke korrigert mhp. deltakerne fra SSHF som kun tokspesialiseringen i alderdom og helse. Dersom vi korrigererfor dette, vil gjennomføringsprosenten etter normert tid være iunderkant av 30 %.Basert på LIST‐data fra tabell «Gjennomstrømningsdata for helse‐idrett kull tom v2012»,https://intra.uia.no/InfoService/arbeidsstotte/Studieadministrasjon/Studiedata/Sider/default.aspxSide 174

VIRKSOMHETSPLAN2013UTDANNING, FORSKNING,SAMFUNNSUTVIKLING OG FORVALTNINGREGIONALT SAMARBEID, INNOVATIV IKT-BRUK, INTERNASJONALFORANKRING OGINSTITUSJONSAMARBEIDVEDTATT AVFAKULTETSSTYRET30. JANUAR 2013Side 175

GRUNNLAGSDOKUMENTERKunnskapsdepartementets fire sektormål (brukt som kapittelinndeling avVirksomhetsplanen)Strategisk plan for Universitetet i Agder (UiA) for perioden 2010-2015 (vedtatt avuniversitetsstyret 14.10.09, revidert 18.09.12) Plan 2013 for oppfølging av UiAs strategi (vedtatt av universitetsstyret 21.11.12)Strategiplan for Fakultet for humaniora og pedagogikk for perioden 2012-2015 (vedtatt avfakultetsstyret 20.06.12)Fakultetets virksomhetsplan 2012 (Fakultetsstyret behandlet statusrapport05.12.2012. Det er behov for at flere tiltak videreføres i 2013).Fakultetets handlingsplan for likestilling og integrering for perioden2012-2015 (vedtatt avfakultetsstyret 14.11.12) Personalpolitikk for Universitetet i Agder for perioden 2012-2015 Fakultetets HMS-plan 2013 (vedtatt av fakultetsstyret 05.12.12)Handlingsplan 2012-2015 for Universitetsbyen Kristiansand (vedtatt avUniversitetsstyret 21.11.2012) (S-sak142/12)Tildelingsbrev 2013 fra Universitetsdirektøren til fakultetet2Side 176

SEKTORMÅL 1: UNIVERSITETER OG HØYSKOLER SKAL GI UTDANNING AV HØYINTERNASJONAL KVALITET I SAMSVAR MED SAMFUNNETS BEHOVMÅL OG TILTAKFAKULTETETS STRATEGISKE MÅL:Fakultetet vil: Utvikle studier som har god rekruttering, som styrker eksisterende utdanningsprogram og somsamfunnet har behov for Opprettholde og videreutvikle et godt tilbud innen EVU med tanke på folkeopplysning ogkompetanseoppbygging i arbeidslivet. Ta i bruk digital teknologi og nye kommunikasjonsformer der det styrker den pedagogiskekvaliteten i undervisningen. Studentene skal lære å ta i bruk relevante teknologiske hjelpemidleri sitt faglige arbeid. Legge til rette for økt student- og lærerutveksling.TILTAK:Kvalitetsutvikling:a) Mer målrettet oppfølging av studentevalueringene og faglærernes egenevalueringmed sikte på ytterligere kvalitetsutvikling, jfr. styringsparameterne 10 og 11(Plan2013). Fakultetet vil i større grad følge opp vedtaket i fakultetsstyret om åbehandle alle emne- og studieprogramevalueringene i studieråd, samt delta i etpilotprosjekt for å teste ut bruk av elektronisk spørreskjema i forbindelse medemneevaluering.Pilotprosjektet om elektronisk emneevaluering må følges opp avkollegaveiledning, hvis studentene gir svært negative tilbakemeldinger.b) Gjennomgang av studieporteføljen med fokus på kvalitet i studiene og mereffektiv ressursbruk (Virksomhetsplan 2012). Fakultetet vil vurdere å legge nedemner med få studenter eller lav gjennomstrømning, samt utviklearbeidsformene i emner med svært få eller svært mange studenter.c) Kandidatundersøkelsen i 2013: Ha fokus på yrkesmuligheter i Studiehåndbokaså vel som i Hovedbrosjyra.d) Fakultetet skal avklare i hvilken grad fakultetet oppfyller målene om IKT-støttetundervisning og fleksible og nettbaserte studietilbud, og eventuelt sette i gangtiltak med sikte på at målene skal oppnås innen 2015 (Plan 2013). Fakultetet viløke kompetansen blant de vitenskapelig ansatte for å ta i bruk digitalelæringsverktøy, ved å oppfordre ansatte til å ta kurs i regi av PULS.e) Samarbeide med offentlig og privat sektor om utvikling og gjennomføring avkurs/studier som arbeidslivet har behov for (Plan 2013). I forbindelse medstudieporteføljegjennomgangen vil fakultetet vurdere og ytterligere beskrivestudienes yrkesrelevans, med spesifikk vekt på praksis- og EVU-emner.Studenttall og rekruttering:a) Drøfte rutinene med Opptakskontoret spesielt med tanke på tidspunktet for nårtilbud sendes ut til studenter på masternivå.b) Fakultetet vil fortsatt tilrettelegge for at instituttene skal øke sin EVU-aktivitet.Dette skal gjøres gjennom en incentivordning som innebærer at instituttenebeholder overskudd fra EVU-prosjekter.3Side 177

c) Utvikle alternative undervisningsformer (f.eks. toveis lyd/bilde, digitalelæremidler og e-learning til bruk i EVU-undervisningen, blant annet forgeografisk å nå ut til et større kundemarked (Virksomhetsplan 2012).Gjennomføring og frafall:a) Fakultetet vil fokusere på gjennomføring og frafall i forbindelse medstudieporteføljegjennomgangen (Virksomhetsplan 2012).b) Styrke samarbeidet mellom de vitenskapelig ansatte og Tilretteleggingskontoretfor å få støtte til tilrettelegging av undervisningen i forhold til enkeltstudenter.c) Vurdere å øke veiledningsressursene til bacheloroppgaven fra 2014.d) Fokusere på analyse av gjennomstrømningen i fakultetsrapporten for 2012.Læringsmiljø:a) Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling eller bruk av digitalelæremidler innen 2015 (fra fakultetets strategiplan, Virksomhetsplan 2012).Fakultetet vil øke kompetansen blant de vitenskapelig ansatte for å ta i brukdigitale læringsverktøy og annen relevant programvare f.eks. LMS (Fronter) forderetter å gi studentene en innføring i pedagogisk bruk, der det er relevant. Detsettes i gang et pilotprosjekt på HI-100 for å utvikle digitale forelesninger.b) Kompetansetorget skal videreutvikles med sikte på at alle fakultetene/Avdelingfor lærerutdanning skal bruke dette for å formidle tema for bachelor- ogmasteroppgaver innen 2015 (plan 2013). Fakultetet vil drøfte oppfølgingen avdette tiltaket på et ledermøte våren 2013.c) Hente erfaringer fra andre fakulteter med fokus på beste praksis, når det gjeldersamarbeid med arbeidsgivere eller andre organisasjoner i forbindelse medbachelor- og masteroppgaver (virksomhetsplan 2012). Fakultetet vil drøfteoppfølgingen av dette tiltaket på et ledermøte våren 2013.d) Trekke ressurspersoner fra kommunene, næringslivet og kulturorganisasjoner istørre grad inn i undervisningen (fra Handlingsplan 2012-2015 forUniversitetsbyen Kristiansand). Fakultetet vil bruke slike ressurspersoner somgjesteforelesere.e) Representanter fra regionens samfunns- og arbeidsliv involveres ireferansegrupper for studier og ved programevaluering – og utvikling (fraHandlingsplan 2012-2015 for Universitetsbyen Kristiansand).Eksamen og digitale løsninger for å avsløre fusk:a) Det vurderes hvordan fakultetet eventuelt skal ta i bruk EPHORUS i størregrad.b) Det arrangeres et seminar for de vitenskapelig tilsatte angående forskningsetikkog juridiske spørsmål knyttet til eksamen og fusk.c) På alle nivåer i våre studier bør studentene få informasjon/kurs i/omforskningsetikk.d) Øke andelen digitale eksamener ved fakultetet (Plan 2013). Alle eksamensformerkan i prinsippet gjennomføres digitalt. Fakultetet vil informere om dennemuligheten på instituttsamlinger og oppfordre emneansvarlig ogstudiekoordinator til å øke andelen digitale eksamener.Nasjonalt og internasjonalt utdanningssamarbeid:a) Lage flere attraktive «emnepakker» for innkommende bachelorstudenter,samtidig som man unngår kollisjoner på timeplanen (Virksomhetsplan 2012).4Side 178

) Gi bedre informasjon til studentene om muligheter for studentutveksling(Virksomhetsplan 2012). Justere tekst i Hovedbrosjyra og Studiehåndboka slik atdet tydeligere framgår hvor fleksibel ordningen er. Eventuelt lage og henge oppplakater, samt lage egen reklame/informasjonsbrosjyre, i samarbeid medAvdeling for studentrekruttering og internasjonal avdeling.c) Fakultetene skal innen 2015 tilpasse omfang av undervisning på engelsk i detenkelte studium til de overordnede mål som fastsettes (Plan 2013). Fakultetet vilse på hvordan tilbudet på engelsk kan økes på bachelornivåPh.d – utdanning:a) Fakultetene skal arbeide for å få flere eksternt finansierte stipendiatstillinger,spesielt fra NFR og EU (Plan 2013), samt ved bruk av Cotutelle-avtaler ogordningen med «nærings-ph.d», og samarbeid med offentlig sektor.Fakultetsstyret vil få seg forelagt en egen sak om eksternfinansiertestipendiatstillinger.b) Fakultetene skal legge til rette for bedre integrasjon av stipendiater i fagmiljøene(Plan 2013). Fakultetet vil drøfte oppfølgingen av dette på et ledermøte våren2013.c) Fakultetene skal så langt det er mulig sørge for at alle stipendiater tilhører enforskningsgruppe, og at det til vanlig allerede i utlysningsteksten skal fremgåhvilken forskningsgruppe stillingen er planlagt knyttet til (Plan 2013). Fakultetetvil arbeide for å opprette forskningsgrupper der det er naturlig og innlemmeph.d.-kandidatene i disse gruppened) Fakultetet skal utrede mulighet for å kunne tilby EVU-kurs på ph.d-nivå.Styringsparametere/strategiindikatorer: Utvikling og mål/prognose:1. Antall primærsøkere pr studieplass: Samordna opptak (SO) og lokalt opptak (LOK)(se vedlegg over de enkelte studier i fakultetet (SO).SO 2010 SO 2011 SO 2012 MÅL SO 20131,6 1,2 1,3 1,5Kilde: Utdanningsmeldingen for 2010-11 og grunnlagsdata fra intranettLOK 2010 LOK 2011 LOK 2012 MÅL LOK 2013Data foreligger Data foreligger 1,2ikkeikkeKilde: Grunnlagsdata fra intranettTiltak for å øke antall primærsøkere pr studieplass: Fakultetet vil komme tilbake til tiltakpå bakgrunn av porteføljegjennomgangen.2. Antall studenter pr vitenskapelig ansatt (UiA i parantes)*2010 2011 2012 Mål 2013** 11,4 (17,6) 11,5 (17,2) 12* DBH-data: Studentdata, pkt 18.** Lærerutdanningsstudentene er ikke fordelt per fakultet5Side 179

Tiltak for å øke antall studenter pr vitenskapelig ansatt:- Følge opp bemanningsplan 2013-17 for å justere antall vitenskapeligansatte ved ledige timer på arbeidsplanen.3. Antall registrerte studenter pr. 01.10 *2010 2011 2012 Mål 20131350 (1271) 1561(1498) Tall kommer 02.13 1600* Antall studentertotalt på fakultetet. Egenfinansierte i parentes. I tillegg kommerfakultetets andel av studenter i lærerutdanningene.4. Andel utvekslingsstudenter og utenlandske studenter i prosent av heltidsgradsstudenter *2010 2011 2012 Mål 201316, 3 % 24, 2 % ** Tall kommer 02.13. Forøvrig hersker det usikkerhet om hvordan disse tallene skal forstås.5. Nye 60 Studiepoengs enheter (heltidsekvivalenter)*2010 2011 2012 Mål 2013601 (581) 698 (649) 788(691) 800*Totalt. Egenfinansierte i parentes. Kilde: DBH-studentdata, rapport 14.6. Gjennomføring på normert tid (KD)Bachelorprogram:2007-2010 2008-2011 2009-2012 Mål 2010-201334 % 33 % 35 % 40 %Se vedlegg over de enkelte studier i fakultetet.Tiltak: Vurdere tallene på studieprogramnivå, for å finne tiltak som kan øke gjennomstrømningenpå programmer med svært lav gjennomstrømning. Saken følges opp i ledermøtet som del avstudieporteføljegjennomgangen.Masterprogram:2008-2010 2009-2011 2010-2012 Mål 2011-201332 % 38 % 33 % 40 %Se vedlegg over de enkelte studier i fakultetet.Tiltak: Lære av studier/kull med høy gjennomstrømning.7. Antall nye ph.d. avtaler2010 2011 2012 Mål 20138 4 2? 78. Antall nye ph.d. avtaler inngått (ekstern finansiering, full eller delvis finansiering)2010 2011 2012 Mål 20132 0 1 (Cotutelle) 6Tiltak:- Fakultetsstyret vil få seg forelagt en egen sak om eksternfinansierte stipendiatstillinger.6Side 180

- Det skal søkes om integrert masterutdanning for fakultetsdoktorgradsprogram, da medsærlig hensikt å rekruttere masterstudenter fra pedagogikk.- Det skal foreligge legges frem for FUU en oversikt over alle mulige Cotutellesamarbeidspartnere.9. Totalt antall uteksaminerte ph.d. kandidater2010 2011 2012 Mål 20131 2 6 9Tiltak:- Fremme vedtak om utfasing av programopptak for stipendiater tatt opp før 2009 medmaks 2 års tilgang til innlevering. (Dette samsvarer med utfyllende regler for stipendiateropptatt etter 2009).10. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere(KD)2010 2011 2012 Mål 20130 0 1 0Tiltak: Se tiltak over.Kvalitative styringsparametere:11. Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogram(KD). Fakultetet vil bruke resultatene fra Studentundersøkelsen i 2013 til å svare pådette. (notat av 23.11.12 fra Bjørn Monstad til styret). Tillegg til S-sak 141/12 Plan2013.12. Midler som avsettes til kvalitetsforbedrende tiltak og bruken av dissea. kr 200.000,- Jfr. Studieporteføljesaken, som skal være ferdig i mars/april,slik at fakultetet kan foreta strategiske valg.b. Bruken av disse:i. Tiltak: 1: Studiehåndboka 2014-15: Vurdere færre forelesningerog mer studentaktive læringsformer, særlig innenfor programmermed lav gjennomstrømning og på emner med høy strykprosent.ii. Tiltak 2: Øke bruken av studenthjelpelærere for å avlaste faglærermed ansvar for store studentgrupper.iii. Tiltak 3: Fokus på studentutveksling, jf. tiltak under nasjonalt oginternasjonalt utdanningssamarbeid, s. 5.iv. Tiltak 4: Styrke kvaliteten av veiledningen på bachelor- ogmasteroppgaven.13. Integrering av ph.d.-studentene i etablert fagmiljø:- Fakultetet vil i større grad bruke fremdriftsrapportene for å vurdere om ph.d.-studentene selv opplever å være integrert i fagmiljøene. Eventuelle tiltak skal drøftesi forskerutdanningsutvalget.- Det er behov for innskjerping av praksis om at kandidatene skal leverefremdriftsrapport en gang i året.7Side 181

Risikovurdering:- Søkning til studiene: Fra liten til høy risiko avhengig av studium.- Gjennomstrømning generelt: Høy risiko.- Gjennomstrømning på normert tid: Høy risiko.- Fleksibilitet og omstillingsdyktighet: Fakultetets ansatte driver et kontinuerligutviklingsarbeid på emne- og programnivå. Det kan imidlertid være en utfordring å seutviklingen av emnene i sammenheng med resten av studieprogrammet.- EVU-tilbudet: Det er en moderat risiko å opprettholde tilbudet og høy risiko å øketilbudet. Risikofaktoren er manglende undervisningskapasitet.SEKTORMÅL 2: UNIVERSITETER OG HØYSKOLER SKAL I TRÅD MED SIN EGENARTUTFØRE FORSKNING, KUNSTNERISK OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID AV HØYINTERNASJONAL KVALITETMÅL OG TILTAKFAKULTETETS STRATEGISKE MÅL:Fakultetet vil: Styrke forskningsledelsen og stimulere til danning av forskningsgrupper og til bruk avmentorordning. Arbeide for at alle vitenskapelig ansatte jevnlig deltar i søknader om ekstern FoU-finansiering. Arbeide for å bedre gjennomstrømningen av ph.d.-kandidater, og for å få flere stipendiater medekstern finansiering.TILTAK:Kvalitetssikring:a) Arbeide for å få flere aktive forskere og flere publikasjoner på høyere nivå, ogfor å stimulere til mer publisering av utviklingsarbeid (Virksomhetsplan 2012)Fakultetet vil følge opp dette gjennom den årlige revisjonen avBemanningsplanen, implementere mentorordningen og engasjere i professor IIstillinger.b) Fakultetene har ansvar for å organisere forskningsgrupper, og skal vektlegge atalle vitenskapelige medarbeidere kan bli medlem i ei forskningsgruppe (Plan2013). Fakultetet vil,i samarbeid med instituttlederne,styrke samarbeidet mellomforskere, følge opp forskergrupper og forskningsmentorer og stimulere tiletablering av forskernettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt(Virksomhetsplan 2012)I 2013 vil fakultetet kartlegge og markedsføre sine forskningsgrupper på uia.noog på Innaskjærs.c) Videre oppbygning av de to miljøer som søkte SFF i 2011 (Plan 2013). Ifakultetet gjelder dette toppsatsingsområdet «multimodalitet og kulturendring».Fakultetsstyret vil bli forelagt en plan om dette til februarmøtet.Planen skal værekonkretisert med oversikt over mål/ambisjoner og tiltak fakultetet iverksetterfor å videreutvikle fagmiljøet knyttet til toppsatsingen. Planen skal ha spesieltfokus på ekstern finansiering – herunder hvordan fakultetet posisjonerer seg iforhold til å stå best mulig rustet til å møte de utlysinger som det allerede nå kansøkes på og utlysinger som forventes å komme (Tildelingsbrev 2013).d) Arbeide spesielt for å øke FoU-aktiviteten i fagmiljøer med lav gjennomsnittligpublisering de siste årene (jfr. S-sak 101/10). (Virksomhetsplan 2012)8Side 182

I 2013 vil fakultetet legge vekt på behovet for økt FoU-kompetanse i fagmiljøermed svak forskningskompetanse i forbindelse med revisjonen avbemanningsplanen.Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid:a) Sørge for at kompetansen til alle vitenskapelig ansatte er synlig og tilgjengelig foromverdenen i kompetansekatalogen (Virksomhetsplan 2012). Fakultetet vil taopp dette i møtet med de nyansatte. I tillegg vil de vitenskapelig ansatte få enårlig påminnelse om dette.b) Mer personalutveksling mellom forskningsinstituttene og UiA og sterkere brukav professor II-stillinger (Plan 2013). Fakultetet vil i 2013 tilsette i én ny stillingsom professor II (Roger Säljø i pedagogikk).c) Fakultetene videreutvikler sine samarbeidsrelasjoner med forskningsinstitusjonerog næringslivet i Sør-Norge (Plan 2013). Fakultetet samarbeider i dag medkommuner, fylkeskommuner, Sørlandets sykehus HF, Agderforskning, stiftelser,barnehager, grunnskoler og videregående skoler. I 2013 vil fakultetet utvikledette videre.Eksternt finansiert forskning:a) Fakultetene har kvalitetssikringsrutiner for innsending av søknader (Plan2013). I 2013 vil fakultetet der det er ønskelig engasjere fagligeressurspersoner (internt eller eksternt) for å kvalitetssikre søknader omeksterne FoU- midler, før instituttleder og fakultetsdirektør tar stilling tilom søknaden skal sendes.b) Arbeide for å bedre gjennomstrømningen av ph.d.-kandidater, og for å fåflere stipendiater med ekstern finansiering. Fakultetet vil sikre bedregjennomstrømming ved f.eks. 90 % seminar (sluttseminar) (Plan 2013).FUU-utvalget vil følge dette opp.c) Samarbeide med praksisfeltet (kommuner og fylkeskommuner) for å fåeksternt finansiert forskning og eksternt finansierte stipendiatstillinger.Styringsparametere/strategiindikatorer: Utvikling og mål/prognose:1. Antall publikasjonspoeng (nivå 1 og 2)2010 2011 2012 Mål 2013Publ.poeng 141,1 144,7 Data foreliggerikkeNivå 1 83,9 % 80,2 % Data foreliggerikkeNivå 2 16,3% 19,8 % Data foreliggerikke15075 %25 %Tiltak: Følge opp bemanningsplanen, videreutvikle strategisk tildeling av FoU-tid til deansatte, søke om eksterne FoU-midler.9Side 183

2. Publikasjonspoeng/fagårsverk/ og førstestillingsårsverk2010 2011 2012 Mål 2013Publ.poeng pr.fagårsverkPubl.poeng prførstest.årsverk0,98 1,02 Data foreliggerikke1,92 1,85 Data foreliggerikke1,12,0Tiltak: Se over.3. Tildelinger pr fagårsverk fra EU og NFR (omsetning)2010 2011 2012 Mål 2013EU 948,59 0 Data foreligger 500 krikkeNFR 29 557,38 kr 22 595,58 kr Data foreliggerikke30 000 krKvalitative styringsparametere:1. Omfang av kunstnerisk utviklingsarbeid: Ikke relevant for fakultetet2. Organisering i forskningsgrupper: Det skal lages en oversikt på fakultetetshjemmeside over hvilke forskningsgrupper som finnes og hvem som ermed.3. Styrets faglige satsningsområder: Fakultetsstyret skal få seg forelagt enegen sak om toppsatsingsområdet MULTIKUL som beskriver aktivitetenog planene framover i perioden fra 2011 til 2015.4. Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart (KD) UiA sentralthar her rapportert om profesjonsforskning til KD. Profesjonsforskning eren integrert del av FoU-arbeidet for mange ansatte. Fakultetet vil tilsette ien stipendiatstilling innenfor profesjonsforskning i år.5. Samspill mellom forskning og utdanning (KD) Fakultetet fokusererpå dette i forbindelse med den årlige revisjonen av Bemanningsplanen,der utgangspunktet for nye stillinger er volumet av undervisnings- ogFoU-aktiviteten.Risikovurdering:- Opprettholde og øke ekstern finansiering: Høy risiko- Opprettholde og øke FoU-produksjonen: Liten risiko- Stipendiater og post doktorstillinger: Moderat risiko- Finansiering av større vitenskapelig utstyr: Liten risiko10Side 184

SEKTORMÅL 3: UNIVERSITETER OG HØYSKOLER SKAL VÆRE TYDELIGESAMFUNNSAKTØRER OG BIDRA TIL FORMIDLING, INTERNASJONAL, NASJONALOG REGIONAL UTVIKLING, INNOVASJON OG VERDISKAPINGMÅL OG TILTAKFAKULTETETS STRATEGISKE MÅL:Fakultetet vil: Stimulere til aktiv formidling til allmennheten av vitenskapelig kunnskap, fra egne og andresforskning og faglige arbeid. Oppmuntre de ansatte til å gi kritiske og verdiorienterte bidrag til samfunnsdebatten. Medvirke til innovasjon og verdiskaping på grunnlag av egen forskning og undervisning.TILTAK:a) Viktig informasjonsmateriale til studenter og ansatte foreligger på engelsk der det errelevant. Fakultetene skal synliggjøre tiltak og aktivitet på området i sine planer (Plan2013). Fakultetet vil arbeide videre med dette.b) Integrere hjemmesidene til Senter for likestilling i UiAs hjemmesider.c) Utvikle digitale ressurser som støtte til undervisningen i spansk, fransk og tysk.Styringsparametere/strategiindikatorer: Utvikling og mål/prognose:1. SP-produksjon på EVU-studier2010 2011 2012 Mål 2013Det finnes ikke gode statistikker for dette – dette vil det bli arbeidet med våren 2013.2. Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenomEU og NFR (KD) (omsetning)2010 2011 2012 Mål 201324 241 752 kr 21 891 317 kr Data foreliggerikke15 mill krKvalitative styringsparameter:3. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisningog fjernundervisning (KD). Fakultetet vil fortsatte utvikle sitt EVU-tilbud isamarbeid med samfunns- og arbeidslivet.11Side 185

4. Fleksibel utdanning (KD). Fakultetet ønsker å utvikle flere nettbaserte kursder kursdeltakelse ikke er avhengig av tid og sted.Risikovurdering:- Aktiv formidling: Liten risiko- Eksterne inntekter utenom EU og NFR: Høy risikoSEKTORMÅL 4: UNIVERSITETER OG HØYSKOLER SKAL HA EFFEKTIVFORVALTNING AV VIRKSOMHETEN, KOMPETANSEN OG RESSURSENE I SAMSVARMED SIN SAMFUNNSROLLETILTAKOrganisasjon og ledelse:a) Utarbeide en fakultetsstyresak om ny, intern budsjettfordelingsmodell i fakultetet fra2014. Modellen skal inneholde bedre incentiver for å sikre rasjonell drift på instituttene.b) Utarbeide en fakultetsstyresak om målbruk i fakultetet, for å øke andelen nynorsk(Virksomhetsplan 2012).c) Tiltak fra Handlingsplan for likestilling og integrering skal implementeres – mer konkretetiltak utarbeides sentralt og synliggjøres i fakultetets plan (Plan 2013).- Arbeide med utlysningstekster slik at det underrepresenterte kjønn på en klarmåte oppfordres til å søke. (Handlingsplan for likestilling og integrering forperioden 2012-2015)- Benytte personlige kontakter for rekruttering for å rette opp skjevheter.(Handlingsplan for likestilling og integrering for perioden 2012-2015)- Benytte moderat kjønnskvotering, det vil si at det underrepresenterte kjønnforetrekkes av fakultetsstyret dersom to søkere av ulikt kjønn er likt ellertilnærmet likt kvalifisert for stillingen. (Handlingsplan for likestilling ogintegrering for perioden 2012-2015).- Øke bevisstheten om studieplaner, pensum og undervisningsopplegg i forholdtil likestillingsaspektet. (Handlingsplan for likestilling og integrering for perioden2012-2015)d) Fakultetene skal arbeide med å utvikle strategiske rekrutteringsplaner (Plan 2013).Fakultetsstyret skal høsten 2013 for første gang revidere rekrutteringsplanen, dennegangen for perioden 2014-18.e) Samarbeide med PULS om å utvikle mentorordning for nytilsatte i vitenskapelig stillingog deretter legge til rette for bruk av ordningen (Plan 2013). Instituttlederne skal legge tilrette for dette ved å bruke ledig tid på arbeidsplan eller redusere tida til andre oppgaver.f) Sette av tid til deltakelse på fellestilbud gitt gjennom PULS (Plan 2013)g) UiA skal ha en bevisst bruk av ny teknologi i undervisning, forskning og administrasjon.DDU-programmet videreføres. Fakultetene og de administrative enhetene skalsynliggjøre oppfølging i sine planer (Plan 2013). Fakultetet vil drøfte oppfølgingen avdette på et ledermøte våren 2013.Personalpolitikk, inkludert HMS, likestilling, rekruttering, kompetanseutvikling ogopphavsrettigheter:a) Utviklingsseminar for fakultetsledelsen, studiekoordinatorer, instituttkonsulenter,studiekonsulenter og EVU-konsulenter. I Budsjett 2013 settes det av kr 50.000,- til dette12Side 186

seminaret, høsten 2013. Tema: oppfølging av studieporteføljegjennomgangen våren2013.b) Månedlig faglig/tverrfaglig seminar for alle ansatte på fakultetet.c) Gjennomføre det obligatoriske HMS-møtet ved å ta dette opp som tema i personalmøterfor hvert av instituttene og i fakultetsadministrasjonen. Aktuelle tema: Tidstyver ogdrøfte effekten av tiltak for å styrke det psyko-sosiale arbeidsmiljøet (Virksomhetsplan2012, Personalpolitikk 2012-2015 og fakultetets HMS-plan for 2013).d) Dekan skal invitere til kontaktmøte med tillitsvalgte og verneombudet minst en gang isemesteret (Personalpolitikk for Universitetet i Agder for perioden 2012-2015).e) Utarbeide informasjon på engelsk på Innaskjærs til nyansatte fra andre land(Virksomhetsplan 2012).f) Likestillingskontaktene skal ha en mer aktiv rolle (Plan 2013). Fakultetet vil drøfte medlikestillingskontakten hvordan dette skal følges opp.g) Rekrutteringsprosessene skal gjennomføres profesjonelt, ryddig og effektivt(Personalpolitikk for UiA for perioden 2012-2015).ooFølge opp forholdet mellom fakultetet og personal og organisasjonsavdelingen.Fakultetet vil følge opp ved å gjennomgå sine rutiner for mottak av nyansatte ivitenskapelige stillinger, i samarbeid med instituttlederne.h) I utlysningstekstene vil fakultetet legge vekt på søkernes kompetanse til å søke og fåeksterne midler til FoU-arbeid.Effektiv ressursutnyttelse:a) Innskjerpe rutinen om at alle ansatte selv registrerer sykefravær og ferie i ESS(Virksomhetsplan 2012).b) Fakulteteneskal stimulere de vitenskapelige tilsatte til tverrfaglig samarbeid.(Personalpolitikk for UiA 2012-15.) Fakultetet vil følge dette opp imedarbeidersamtalene og utarbeidelse av arbeidsplaner.c) Det skal stimuleres til å bruke egne tilsatte til interne kurs og konferanser(Personalpolitikk for UiA 2012-15).Styringsparametere/strategiindikatorer: Utvikling og mål/prognose:1. Inntekter fra BOA (KD) (Omsetning)2010 2011 2012 Mål 201328 512 794 kr 25 102 150 kr Data foreliggerikke23 000 000 kr13Side 187

2. Andel faste førstestillinger (Uttrekkene er gjort pr 31.12. hvert år)2010 2011 2012 Mål 201378 % 79 % 75 % 80%3. Andel kvinner i dosent og professorstillinger (KD) inkludert midlertidige stillinger(Uttrekkene er gjort pr 31.12. hvert år, inkluderer midlertidige professor stillinger og professor-II stillinger)2010 2011 2012 Mål 201338 % 38 % 38 % 40 %3. Andel midlertidig ansatte (KD).(Uttrekkene er gjort pr 31.12. hvert år)2010 2011 2012 Mål 201330 % 27 % 22 % 20%Tiltak:- Følge opp og revidere Bemanningsplanen, ved at ledige stillinger lyses ut somfaste stillinger.4. Andel sykemeldte: Fakultetet har en sykemeldingsprosent på ca 5 %. Det arbeidesmed ytterligere definisjon og datakilde for denne styringsparameteren.5. Kvalitative styringsparametere:- Robuste fagmiljø (KD): Fakultetet vil ha fokus på dette i forbindelse medrevideringen av bemanningsplanen høsten 2013, for perioden 2014-18.- Langsiktig økonomisk planlegging (KD): UiA vil i 2013 se på hvordan man kanformalisere og skriftliggjøre den langsiktige økonomiske planleggingen.Risikovurdering:- Arbeidsmiljø: Lav risiko for vesentlige problemer.- Langtidssykefravær: Moderat risiko.- Organisasjon og ledelse: Moderat risiko for tilstrekkelig kapasitet i administrasjoneninnenfor personalområdet, spesielt knyttet til tilsettingssaker og oppfølging avsykemeldte.14Side 188

Vedlegg: Styringsparametere, vedtatt av Universitetsstyret 21.11.12STYRINGSPARAMETERE/STRATEGIINDIKATORERSektormål 1:Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar medsamfunnets behov.Strategisk mål UiA: UiA skal ha attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøerStyringsparametere for utdanning:Antall primærsøkere pr studieplass (SO og LOK)Antall studenter pr vitenskapelig ansatt Antall registrerte studenter pr. 01.10Andel utvekslingsstudenter og utenlandske studenter i prosent av heltidsgradsstudenterNye 60 Studiepoengs enheterGjennomføring på normert tid (KD)Antall nye ph.d. avtalerTotalt antall uteksaminerte ph.d. kandidaterAndel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere(KD)Kvalitative styringsparametere: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert forstudieprogram (KD) Midler som avsettes til kvalitetsforbedrende tiltak og bruken av disse Integrering av ph.d.‐studentene i etablert fagmiljøSektormål 2:Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk‐ ogfaglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.Strategisk mål UiA: UiA skal ha anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakulteteneStyringsparametere for forskning: Antall publikasjonspoeng (nivå 1 og 2) Publikasjonspoeng/fagårsverk/ og førstestillingsårsverk Tildelinger pr fagårsverk fra EU og NFRKvalitative styringsparametere:Omfang av kunstnerisk utviklingsarbeid15Side 189

Organisering i forskningsgrupperStyrets faglige satsningsområderResultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart. (KD)Samspill mellom forskning og utdanning (KD)Sektormål 3:Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling,internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping.Strategisk mål UiA:UiA skal i samarbeid med samfunn og arbeidsliv være en aktivsamfunnsaktør.Styringsparameter for Samfunnsutvikling: SP‐produksjon på EVU‐studierKvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns‐ og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning ogfjernundervisning.Sektormål 4:Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen ogressursene i samsvar med sin samfunnsrolle.Styringsparametere for forvaltning av virksomheten:Inntekter fra BOA (KD)Andel førstestillingerAndel kvinner i dosent og professorstillinger (KD)Andel midlertidig ansatte (KD)Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljø (KD) Langsiktig økonomisk planlegging (KD)16Side 190

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 191Mål for kunstfag innen 2017Vi skal ha fag- og studiemiljøersom er blant de beste i landetKunstfag strategi for Strategipunkter 2013-2017Øke det totale antallet søkere og studenter tilfakultetets studier. OrganisererekrutteringsturneerVirksomhetsplan 2013- aktivitet Nummer Ansvar18.01.13Gjennomføre rekrutterings turneer til bestemte målgrupper ved å bruke studentgrupper og lærere. 1AFA/IRUtarbeide plan for markedsføring i forhold til lokalt opptak 15. desember og ordinær opptak i april .2 AFAAktiv markedsføring og informasjon under opptaksuka.3 AFABruke internett aktivt i informasjons- ogrekrutteringsarbeidetUtarbeide strategiplan for markedsføring med ressurser og aktivitet for hele fakultetet. 4AFABli enig om bruken av sosiale medier og hvilke digitale kanaler vi skal benytte.5 MMIverksette forbedring av fakultetets nettsider med bla publisering av pensumlister og e‐pensum6 MMInnen 2014 opprette tverrfaglig/e emne/emner Dersom ny rammeplan gir mulighet vil vi arbeide med å tilby 5. semester i faglærer drama på engelsk . 7tilsvarende 30 stp. som undervises på engelskTK/METilby kurs for ansatte i engelsk som undervisningsspråk i samarbeid DDU.8 JOSEtablere alumniarbeidUtarbeide planer for en festival og workshop i forbindelse med eksamen, der vi inviterer tidligere studenter ogsamarbeidspartnere.9TB/AFAI studiestarten skal vi skal arrangere konsert, utstilling, forestilling, korseminar og andre aktiviteter for å bli kjent på fakultetet, 10RJFokusere på studiekvalitet Implementere revidert rutine for evaluering i henhold til revidert kvalitetssikringssystem vedtatt i Fakultetsstyret Des 12. 11TKArbeide for å få status som Senter forfremragende undervisning innen rytmiskmusikkVidereutvikle kontakten med barnehage,skole, kulturskole, videregående opplæring ogfrivillig kulturliv for praksis ogsamarbeidsprosjekterKnytte forskningsprosjekter tilmasterprogrammene og til profesjonsstudieneSette opp en plan for å påbegynne arbeidet i 2014 med å få status for framragende undervisning innenfor rytmisk musikk innen2017.Inngå samarbeidsavtaler med skoler, barnehager og kulturskoler evt i samarbeid med Avdeling for lærerutdanning. Vil avhenge avrammeplan 8‐13 ny faglærerutdanning.IRVurdere samarbeidprosjekter i forbindelse med den tverrfaglige masteroppgaven 14TKVære bevisste på å få masterstudentene inn i forskningsgrupper. 15Bruke våre samarbeidspartnere i master og bacheloroppgaver 16Arbeide for å få frem profesjonsfokus i faglærerutdanningene 17Bedre synliggjøre karrieremuligheter Arrangere karrieredag sammen med karrieresenteret vår 2013. Ta kontakt med tidligere studenter som har startet egne bedrifter18for å sette fokus på entreprenørskap. Fakultetet vil prioritere mer fagspesifikke kurs innen entreprenørskap .RJTa kontakt med tidligere studenter som har startet egne bedrifter for å sette fokus på entreprenørskap. Fakultetet vil prioritere19mer fagspesifikke kurs innen entreprenørskap .AFAFornye studietilbudene med sikte på å øke Nye rammeplaner medfører behov for å revidere alle faglærerstudier. Vi vil arbeide med å fornye dagens studier i forhold til20søkertilgangenmarked og omverdenen..TKVurdere oppstart av bachelorprogrammer som Gjennomgang av bemanning og kompetansekrav sett i forhold til mulighet for utvidelse av fagområder og behov for nyrekruttering 21kan utvide fakultetets fagområderPK/JOSTilby attraktive bachelorprogrammer innen Gjennomgang av alle bachelorprogram sett opp mot nye faglærer rammeplaner. 22fakultetets tre hovedområder(drama / kunst &håndverk / musikk)TKFakultetet vil bidra i samarbeidet med å etablere piloter for samarbeid på tvers av profesjoner og fagområdet23 PKVidereføre arbeidet i fakultetet ang gjennomgang av studieportefølje prosjektet24 TK/GNStrategisk gjennomgang av hvilke masterstudier vi skal ha ved fakultetet og se disse i en sammenheng.25 PKOppstart av 4 året Post bachelor ‐ Klassisk musikk. Integrert i 1 . År Master.26 TK12RJ/PK13Side 1 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 192Mål for kunstfag innen 2017Utvikle og bli kjent for flereforskningsmiljøer som er ledendei landetKunstfag strategi for Strategipunkter 2013-2017Arbeide for at kunstfagene får en sentral plassi nye BLUStyrke masterstudiene slik at de rekrutterernok studenter til å bygge et sterkt ogsammensatt miljøVirksomhetsplan 2013- aktivitet Nummer Ansvar18.01.13Oppstart av elektronisk musikktilbud innenfor utøvende bachelor i rytmisk musikk27 TKArbeide for at kunstfag får en sentral plass i kunnskapsområdet fordypning i ny BLU. 28ME/TBImplementere nye kunnskapsområder i BLU fra høsten 201329 ME/TBMusic Management: Vurdere muligheten for flere fordypninger og arbeide for å flere studenter . 30AFAEvaluere innhold og organisering av Master i kunstfag31 TK/PKSamarbeide med HIT om vurdering og planlegging av en felles master i WorldMusic.32 TKArbeide for å avklare den klassiskemusikkutdanningen.I iverksette og følge opp 2‐ årig prosjekt for klassisk, vedtak 31,10 .12 33RJStarte integrert lektorutdanning innen Integrert lektorutdanning avventes og vil ivaretas gjennom faglærerprogrammet 34Planlegge og implementere nye faglærerutdanninger i musikk og i drama.35 TKVurdere ny faglærerutdanning i kunst og håndverk36 TKUtarbeide og igangsette nettbaserte studierinnenfor minst to fagområderUtarbeide digital teoriundervisning i forbindelse med musikkopptak. 37IRPlanlegge og gjennomføre digitale eksamener i forbindelse med BLU.38 TKLegge til rette for utvikling og kursing De ansatte skal kurses i bruk av Smart Board, Adobe Connect/ Skype‐konferanser og skjermopptak 39 MMMusic Management tilbys som engelskspråklig masterprogram. Og vi vil gi mulighet for engelskundervisning i de utøvende40masterprogrammer musikkPlanlegge å undervise på engelsk i inntil to emner i ny faglærerutdanning. 41Finne internasjonale samarbeidspartnere somgir bedre studentmobilitetUtvikle samarbeidet og kvalitetssikre i forhold til våre 10 prioriterte internasjonale samarbeidspartnere . Evaluere de prioritertesamarbeidspartnerne innen 201342TKØke antallet stipendiater og antallet kandidaterpå pH. D.‐programmet.Vi skal aktiv arbeide for å øke antall stipendiatstillinger med ekstern finansiering. 43EDL/PKTilby pH. D.-program (spesialisering) innenutøvende rytmisk musikkKvalitetssikre studiet og studieadministrasjonen rundt Phd. Utdanningen 44RJUtvikle og starte opp pH. D.-program(spesialisering) innen fakultetets andrehovedområderUtvikle KIK fra idé til handling, slik at vi kan bygge opp alternative phD‐ program 45RJOpparbeide nettverk avveiledningskompetanse gjennom samarbeidmed andre institusjonerArbeide for at kunstnerisk utviklingsarbeid girøket formell kompetanseVi skal arbeide for felles forskningsgrupper og flere faglige og sosiale møteplasser, der en presenterer hverandres46forskningsarbeider.PKVi vil arbeide for å knytte alle stipendiater inn i en forskningsgruppe.47 PKPhd‐ utvalget må utarbeide forslag til tiltak for kvalitetssikring av gjennomstrømming.48 RJNye doktorgradsveiledere skal ha kurs i veiledning . 49PKImplementere nye rutiner for kvalitetssikring av Phd‐ utdanningen ved fakultetet i henhold til felles rutiner for UiA.50 RJEvaluere nye ordninger i dagens budsjett modell med evt justering til 2013 mht til incentivordninger for gjennomføring av phD. 51GN/PKFakultetet skal være en aktiv deltaker i nettverket for profesjonsrettet PhD‐utdanning ved UIA. 52PKStimulere og veilede aktuelle kandidater til å søke for å bli vurdert til 1. stilling og professor 53PKOppfordre aktuelle ansatte til å søke på de 3 stipendiatstillinger knyttet til profesjonsforskning54 PKSide 2 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 193Mål for kunstfag innen 2017Kunstfag strategi for Strategipunkter 2013-2017Bygge forskningsgrupper, spesielt relatert tilsatsingsområdene med erfarneforskningsledereTilrettelegge og gi tidsressurser for deltakelsepå forsker-/skrivekursInnen 2016 øke antalletførstestillinger/professorer til over 50 prosentStimulere til at over 50 prosent av devitenskapelige ansatte harstudieopphold/lærerutveksling i utlandet i løpetav strategiperioden.Innen 2016 øke DBH‐publisering på begge nivåertil samlet mer enn 10 poeng per år.Avsette gjennomsnittlig minst 25 prosent avsamlet arbeidstid for vitenskapelig ansatte tilFOU-arbeid.Virksomhetsplan 2013- aktivitet Nummer Ansvar18.01.13Fakultetets forskningsgrupper i 2013 er KIK og forskningsenhet på populærmusikk. Det må arbeidet med å bygge disse opp. 55PKFakultetet vil prioritere 1. lektorprogrammet for 8 deltakere. 56JOSAnsatte kan delta på skrivekurs i forbindelse med profesjonsforskning. 57Vi skal arrangere generell skrivekurs for fakultetet på et nybegynnernivå.58 EDLFakultetet innarbeider aktiv deltakelse i forskningsgrupper i nye retningslinjer for tildeling av FOU‐tid59 PK/EDLFakultetet skal ha et bevisst forhold til søknader ang kvalifiseringsstipend.60 PKFakultetet har i dag 52,3 %andel 1 stillinger i 2011r, økes ved 1. lektorprogram , søknad om opprykk og ved nyansettelser. Mål om6155 %,Fakultetet skal planlegge og iverksette samarbeidsprosjekt innen opplevelsesindustrien samt styrke sitt samarbeid med kunst ogkulturinstitusjoner i regionen,Instituttlederne prioritere hvem som reiser i hvert semester i henhold til strategiske mål og prioriterte samarbeidspartnere. Visøker Erasmus stipend.62PK/EDL63ML/TBFakultetet skal samarbeide med Agderforskning om prosjektet " Fra barn og unges talent til kunnskapsbasert entreprenørskap" 64EDLFakultet skal videreutvikle samarbeidsrelasjoner kulturinstitusjoner i regionen og med skole, barnehage. 65Incentiv i fak.budsjett. stimulere til økt publisering aktivitet og bruk av Cristin . Se punktet om forskningsgrupper. Være bevisst i66tildeling av FOU‐tidPK/ME/TB/GNØke andel ekstern finansiering i fakultetet. Se FOU‐tid opp i mot hvordan vi organisere undervisning. 67EDLSikre et funksjonelt og effektivt system for Alle skal registrere utviklingsarbeid og utøvende arbeid i Cristin. Fakultetet skal utarbeide en produktivitetsavtale som et incentiv. 68registrering av kunstnerisk utviklingsarbeidPK/GNArbeide for betydelig økning i ekstern støtte Innarbeider en vekting ang. registrering i Cristin i internbudsjettmodell, 69til kunstneriske utviklingsarbeidPK/GNStyrke administrasjonen mht til eksterne søknader.70 EDL/PKInngå samarbeid med Kilden Dialog, Cultiva, Kulturdep. og andre ekstern finanskilder. 71JOS/PKArbeide med å knytte til oss sipendiater fra nasjonale program .72 PKUtvikle søknader for tildeling fra prosjektpotten i nasjonale program i samarbeid med eksterne partnere.73 PKØke det eksterne bidraget til forskningbetydeligUtvikle interne rutiner på søkeprosessen og kvalitetssikring av denne. Utarbeide en strategi for hva vi skal prioritere og ha fokus påang eksterne søknader.74EDLArbeide for å øke andelen FOU-tid Øke andel ekstern finansiering i fakultetet. Se FOU‐tid opp i mot hvordan vi organisere undervisning. 75 EDLHa ansatte som publiserer jevnlig i anerkjente Samarbeide med forskningssekretariatet for å velge riktige kanaler. 76publiseringskanaler.PK/EDLVidereutvikle bruken av NMT‐online.77 FarstadStimulere til å utvikle prosjekter medsøknader som egner seg for NFR-, EU- ellerannen ekstern finansieringLegge til rette for interne og eksterne seminarer og veileding med fokus på prosjektsøknader. Arbeide med dette iforskningsgrupper og i organiserte veiledningsformer.78EDLBli mer synlig i regionenUtvikle og tilrettelegge praksisarenaer ogsamarbeidsavtaler med relevantekulturinstitusjonerUtvikle en bevisst holdning til å profilere fakultetet og UiA ved kunstneriske utviklingsarbeid. Profilere samarbeid med våresamarbeidspartnere.Utvikle samarbeid med feks Kilden, Sørlandsk kunstmuseum, Buen I Mandal, Kulturhuset i Vennesla, Bomullsfabrikken, skoler,institusjoner og det frivillige kulturliv. Følge opp punktene i Universitetsbymeldingen.79PK80PK/JOSSide 3 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 194Mål for kunstfag innen 2017Kunstfag strategi for Strategipunkter 2013-2017Utvikle og gjennomføre EVU-programmer isamarbeid med kommuner og organisasjonerArbeide for å få etablert et galleri for utstillingav studentarbeider og inviterte utstillereHa ansatte og studenter som opptrer jevnligmed konserter, forestillinger og utstillingerlokalt, nasjonalt og internasjonalt.Profilere fakultetet ved større arrangement oganledninger i regionen, både gjennomforskning, undervisning og kunstneriskArrangere festivaluker på CampusBygge arenaer for, og stimulere til, diskusjon,interne forelesninger og systematiskfagutviklingVirksomhetsplan 2013- aktivitet Nummer Ansvar18.01.13Legge til rette for praksisplasser for studenter.81 IRUtarbeide en basismappe med EVU‐tilbud som vises på uia.no. 82IRTilby mindre temabaserte kurs. For eksempel kurs på kulturskoledagene.83 RJSamarbeide med avdeling for LU om kurs i forbindelse med valgfag i ungdomsskolen.84 RJProfilere egne kurs på Sørlandsk lærerstevne .85 RJTilby opptaksprøve musikk rytmisk gehør og teori .86 IR/RJArbeide for intern og ekstern finansiering av et Galleri 87GN/JOSFølge opp fakultetets ansvar i Universitetsbymeldingene88 JOSSe pkt om eksamensfestival. Utarbeide fleksible ordninger for kunstneriske oppdrag. 89TB/JOSUtvikle praksisdelen i utdanningen. Inngå ny samarbeidsavtaler bla med kirker.90 IR/AFAUarbeide rutiner av dokumentasjon av kunstneriske oppdrag 91Utarbeide og gjennomføre en tiltaksplan for profilering hva, hvor, hvem , når og hvordan. 92Utvikle en ny Eksamensfestival ved å benytte f.eks. Kick for Rytmisk musikk, og 3 klasse drama kan ha eksamen på Kilden. Ta i brukUniversitetsbyen med å arrangere kunstutstillinger / teaterforestillinger. Arrangere bransjetreff i forbindelse medeksamensfestivalen.AFA93AFAArrangere bransjetreff i forbindelse med eksamensfestivalen.94 AFAVidereutvikle drift av TRAFO og Cultiva Ekspress samarbeidet.95 TA/JOSArbeide med å fornye nettsidene både på engelsk og norsk96 MMAnsatte skal videreutvikle sin kompetanse innenfor digitale verktøy. 97MMFakultetet skal arrangere interne forskningsdager.98 PK/EDLVidereutvikle samarbeidet med HIT ang. utvikling av Master i Wold Music.99 TKKartlegge muligheten for samarbeid med HIT om fagressurser og annet samarbeid.100 PK/JOSGodt arbeidsmiljø Følge opp punktene i fakultetets handlingsplan for likestilling 101 MMHa et sterkt fokus på medbestemmelse Gjennomføre medarbeidersamtaler med alle ansatte en gang i året. 102gjennom deltakelse i internebeslutningsprosesser og imedarbeidersamtalerJOSLegge til rette for at aktuelle kandidater fårtilrettelegging, tidsressurser og oppfølgingmed sikte på førstelektorkompetanseAktivt rekruttere personer med høy ogrelevant undervisnings- ogforskningskompetanseAvholde fakultetsmøter i forkant av hvert fakultetsstyremøte.103 JOSGjennomføre dialog og drøftingsmøter med de tillitsvalgte i forkant av fakultetsstyremøtene.104 JOSGjennomføre seniorsamtaler for alle ansatte som er 60/62 og 65 år 105Gjennomføre et 2årig løp for 8 ansatte til 1.kompetanse. 106Utarbeide en langsiktig plan for rekruttering pr fagområde ved fakultetet sett i forhold til naturlig avgang og behov fornyrekrutteringJOS107SAMSide 4 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 195Mål for kunstfag innen 2017Kompetent og sørvisorientertadministrasjonKunstfag strategi for Strategipunkter 2013-2017Tilrettelegge for at alle vitenskapelig ansattehar fått/får tidsressurser og muligheter til ågjennomføre kurs i universitetspedagogikkinnen 2017Ha et spesielt fokus på personalbehandling ogrekruttering.Sikre høy kompetanse innen alle relevanteområderLegge til rette for utvikling og kursing.Arbeide for en viss variasjon i oppgaver ogansvarHa en effektiv bruk av administrasjonensressurserBidra til nært og konstruktivt samarbeid medde vitenskapelig ansatte.Virksomhetsplan 2013- aktivitet Nummer Ansvar18.01.13Kurs i universitetspedagogikk gjennomføres for 4 personer i 2013. Utarbeide en plan for resterende år i strategiperioden . 108JOSKvalitetssikre rutiner ved ansettelser ved fakultetet. 109SAMLegge til rette for at nyansatte som har behov for det for norskundervisning av PULS.110 SAMHa et bevisst forhold og motivere ansatte for å søke kvalifiseringsstipend 111PKUtarbeide en kompetanseplan for ansatte i forbindelse med medarbeidersamtalene. 112Alle i administrasjonen må kunne de til enhver tid sentrale administrative systemene.113 JOS/SAMAnsatte skal ha tilbud om opplæring i engelsk til bruk i arbeidet. 114Ha et kontinuerlig fokus på å effektivisere det administrative arbeidet ved fakultetet 115JOSOppfordre til samarbeid og kontakt på tvers av fagmiljøer. 116Innføre selvregistrering i administrative systemer for vitenskapelige ansatte .117 JOSHa et fast møte i året mellom administrasjonen og studiekoordinatorer.118 JOSFakultetet ved bidra i den internasjonale uken ved campusene. 119Fakultetets ledelse skal ha en bevisst forhold til lønnsforhandlinger 2.3.3. og 2.3.4 som verktøy for personalpolitikk og ledelse. 120PK/JOSFakultetet skal gjennomføre en bevisst rekruttering i forhold planer og behov og i henhold til UiAs retningslinjer121 JOS/PKArbeide for faglige tiltak og trivselstiltak Gjennomføre årlig personalseminar. Feire jubilanter, merkedager og faglige triumfer. Markere semesteravslutninger. 122 SVFølge opp fakultetets DDU prosjekter 123Side 5 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 196Side 6 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 197Side 7 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013NSide 198Side 8 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 199Side 9 av 10

Virksomhetsplan for Fakultet for kunstfag ‐2013Side 200Side 10 av 10

Styret ved assisterende universitetsdirektør 31. Januar 2013Fakultet for teknologi og realfag –mål og virksomhetsplan 2013Fakultetsstyretvedtok enstemmig i TR-sak 09/13 for teknologi og realfag virksomhetsplanenfor 2013. Fakultetets virksomhetsplan gjenspeiler aktiviteter vi ønsker å satse på for årealisere vår egen og UiA sin strategi.Fakultet for teknologi og realfag i 2012Virksomhetsplanen for 2012 viste et ambisiøst fakultet. De virksomhetsområder vi trakkfrem har på mange områder gitt gode resultater, mens andre fortsatt vil utgjøre en del avfakultetets virksomhetsplan for 2013. Av posititve resultater ønsker vi i dennesammenhengen å trekke frem følgende: Fakultetet greide å gjennomføre sinvirksomhet innenfor angitte økonomiskerammer.Fakultetet oppnådde et overskudd i 2012, men langt lavere enn i 2011, i tråd medmålsetningen. Fortsatt må vi prioritere arbeidet med å legge aktiviteten mer i tråd med demidler vi har til rådighet. Målsetningen er å ha en aktivitet som ligger nær økonomiskbalanse. Fakultetet har således et akkumulert overskudd, noe som er langt bedre enn detøkonomiske underskuddet vi slet med i fakultetets første år. Antall søkere til våre studier økte også i 2012 og vi oppnådde ca 3 søkere per studieplass.Søkertallet er godt for studiene i Grimstad, men fortsatt må vi arbeide med å få fleresøkere til studiene i Kristiansand. Vi har fortsatt mål om å få flere til å søke UiA, og vårestudier, med tanke på å få de best kvalifiserte søkerne. Fakultetet har fått en administrativ og faglig oppfølging av vår forskningsaktivitet somgir resultater i form av flere DBH poeng. Tiltross for en økning i DBHpoengproduksjonen vil fakultetet fortsatt ha fokus på dette arbeidet for å nå UiA sittstrategiske mål, men fakultetet står allerede i dag for ca 30 % av UiAs DBHpoengproduksjon. Målsetningen er ikke lenger at DBH snittet per faglige ansatt øker,men at volumet øker på grunn av at flere personer blir ansatt. Fakultetet har i 2012implementert PHD grad i Teknologi. Styret vedtok å etablere en mastergrad i bygg. Arbeidet med å implementere dettebegynte i 2012, men vil fortsette i 2013. UiA hadde som strategi om å etablere en SFI/SFF/SFU i regionen. Fakultetet sto for 2søknader i 2012 og er med i 5 av 6 søknader til RFFs satsing på forskningssenter. Vi har også lykkes i å få utvidet våre labfasiliteter i Grimstad. Fakultetet har igjen lykkes i å være partnere i EU prosjekter. I 2012 fikk vi tilslag om 3nye EU prosjekter. Fakultetet sluttførte forhandlingene og underskrev en ny fireårsavtale medVegdirektoratet om TK-studiet. Avtalen er verdt mellom 20 og 30 millioner kroner.En del av momentene i fakultetets virksomhetsplan for 2012som ble igangsatt i fjor vil ogsåvidereføres som momenter og arbeidsoppgaver i vår virksomhetsplan for 2013.Virksomhetsplanen 2013UiA har vedtatt følgende mål i sin strategiplan for perioden 2012 – 2015:Universitetet i Agder skal:Side 201

- ha attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøer- ha anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetene- i samarbeid med samfunn og arbeidsliv være en aktiv samfunnsaktørFakultetets hovedmål er i tråd med UiA sin strategi og vi har definert noen nøkkelaktiviteterfor 2013 for å nå våre strategiske mål.1. Respect for Others - Professionalism in Cooperation Fakultetet skal videreføre arbeidet med respekt og profesjonalitet. Innspill fra ansatte ogledelse skal føre til en tiltaksliste, som skal resultere i synlige forbedringer. Hvert institutt og administrasjonen skal gjennomføre personalseminar med temaetrespekt og profesjonalitet. Det skal utarbeides en informasjonsstrategi både for intern informasjon og eksterninformasjon. Arbeide med ny utgivelse av «Skryteboken» Det skal arbeides videre med å utvikle en kultur for dialog og diskusjon.Excellence in Education – Taking a leading role in NorwayImplementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen fortsetterIntensivere fokuset på å utvikle nye undervisningsmetoderog nettbasert undervisningPrioritere arbeidet for å sikre økt rekruttering til våre studier i KristiansandUtvikles arenaer for studenter slik at de allerede tidlig i studiet deltar iforskningsaktiviteterUtvikle konsept for en femårig integrert master i teknologi og økonomiArbeide for å få satt i gang en mastergrad i multimediaArbeide for å vedta og implementere mastergrad i akvatisk økologiImplementere mastergrad i bygg.Videreutvikle lærerutdanningeneSatse på unge talenterSatse videre på å øke tilfanget av studenter til vårt digitale forkurs i ingeniør. Det skalogså settes av resurser for å gjøre dette studiet enda bedre.TK-studiet må implementeresUtrede PPU for ingeniørerSikre eksamensform for nettbaserte emnerFlystudiet skal revideresExcellence in ResearchArbeide for å øke vår forsknings relevans i regionen.Fortsette med å utvikle søknadene til SFF/SFI/SFUPrioritere arbediet med å skaffe ekstern finansiering til Institutt for matematiske fagArbeide for å sikre etablering av SørlandslabArbeide for å implementere kurs i pedagogikk inn i våre PhD programAktivt støtte våre toppsatsingsområderArbeide for å øke graden av publiseringer, fortrinnsvis på nivå 2publikasjonerVidereutvike samarbeidet mellom Institutt for naturvitenskap og HavforskningsinstituttetFakultet skal arbeide for å sikre videre utvikling av forskeskolen(Norwegian Research School of Technology).Side 202Side 2

Videreutvikle Senter for E-helseVidereutvikle PhD program i teknologi og realfagGi økt støtte til søkningsprosesser og nettverksbyggingStyrke forskningsadministrasjonenArbeide for å øke graden av formidling (f.eks. at vi er mer synlige på forskningsdagene)2. Regionen Utvikle nye samarbeidskonsepter med regionen Implementere fakultetets EVU strategi – Målet er å oppnå flere gjennomførte kurs isamarbeid med regional industri Fortsette arbeidet med å få engasjert flere Næringsliv PhD (Kostnader dekkes av NFR,VRI eller industrielle sponsorer) Bidra aktivt til strategiarbeidet i de regionale industriklyngene Satse på EVU virksomhet knyttet til offentlig sektor3. Internasjonalisering Øke studentutveksling Implementere 5. semester i ingeniørutdanningen på engelsk Videreutvikle vårt samarbeid med universiter i USA Fortsette prosessen med å vedlikeholde og utvikle europeiske kontakter Økt fokus på samarbeid med utviklingsland(f.eks. Rwanda, Sri Lanka)Andre tiltakFakultet for teknologiog realfag vil i 2013: ha et hovedfokus på arbeidet med å følge opp arbeidstilsynets pålegg om å sikre et godtarbeidsmiljø. arbeide for å sikre felles møteplasser for våre ansatte både i faglige og sosialesammenhenger. sikre et best mulig generasjonsskifte innenfor de fagmiljø hvor dette er spesieltomfattende og krevende.Punktene ovenfor er ikke i en prioritert rekkefølge.Magne Aasheim KnudsenFakultetsdirektørVedlegg: StyringsparametreSide 203Side 3

VIRKSOMHETSPLAN 2013 ‐ FAKULTET FOR ØKONOMI OG SAMFUNNSVITENSKAPFakultetets virksomhetsplan skal underbygge den vedtatte strategiplan for UiA, fakultetets forslag til ny strategi,samt UiAs overordnede tiltaksplan – Plan 2013.Strategisk mål: Attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøer1. Det skal gjennomføres porteføljegjennomgang for å sikre en optimal studieportefølje, samtidig som studierskal ha en tydelig og samfunnsrelevant profil2. Masteroppgaver skal i større grad knyttes til etablerte forskningsprosjekter3. Det etableres MBA som etter‐videreutdanningstilbud4. Det avklares grunnlag for søknad om Equis‐akkreditering5. Det gjennomføres revisjon av strategiplan for etter‐ og videreutdanningsenheten ved fakultetet6. Instituttene skal ha en bevisst bruk av ny teknologi i undervisningen og mulighetene innenfor prosjektet DetDigitale Universitet skal utnyttes.7. Det skal aktivt arbeides for kompetanseutvikling av undervisningsstaben gjennom de tilbud som gis gjennomPULS.8. Det prioriteres høy inntakskvalitet på studentene for å sikre høy faglig kvalitet i utdanningen9. Videre oppbygging av studiet i rettsvitenskap med mål å etablere et fullt masterstudie.10. Det skal være økt oppmerksomhet på kvalitet i undervisningen. Det arbeides med tiltak som kan bidra tilforbedret gjennomstrømming på alle studier, inklusiv gjennomføring av doktorgradsprogram11. Eksamensformer skal vurderes med tanke på effektiv og rasjonell gjennomføring.12. Samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner om studentutveksling videreføres, og utvides.13. Det utvikles flere muligheter for sammenhengende studietilbud tilbudt på engelsk for å gi bredere tilbud tilinternasjonale studenter14. Det vurderes om det skal etableres ny PhD spesialisering innen samfunnsvitenskapStrategisk mål: UiA skal ha anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetene15. Det arbeides for økt ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Insentiver som stimulerer til flere, ogbedre søknader etableres16. Det etableres ordninger som kan bidra til økt kompetanse og kvalitetssikring av søknader om eksternfinansierte forskningsprosjekter17. Det skal aktivt arbeides for flere eksternt finansierte stipendiater18. Forskningsgrupper skal være den vanlige organiseringen av forskningen.19. Stipendiater skal i størst mulig grad knyttes til en etablert forskningsgruppeStrategisk mål: UiA skal være en samfunnsaktør i samarbeid med samfunn og arbeidsliv20. Samarbeid med regionens næringsliv og offentlig forvaltning videreutvikles. Universitetsbymeldingen skallegges til grunn for å styrke samhandlingen med regionens nærings‐ og samfunnsliv21. Stimulere og motivere ansatte til å delta i den offentlige debatt og relevante offentlige møteplasserGenerelt organisering:22. Fakultetet og instituttenes organisering skal til enhver tid vurderes for å sikre en optimal utnyttelse avressurser og kompetanse, sett i forhold til fakultetets mål og oppdrag23. Det utarbeides planer for nyrekruttering og faglig profil som erstatning for naturlig avgang som vil skje deneste årene24. Det arbeides for et arbeidsmiljø preget av tillit, respekt og gjensidig forståelse på tvers av fagmiljøSide 204

Styringsparametere for fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapSektormål 1:UtdanningFaktisk 2012 (2011) Mål/forventning 2013Primærsøkere pr. studieplass: 3,06 3,0Antall studenter pr. vit.ansatt: 23,4 23,0Antall registrerte studenter 1.10 2695 2700Nye 60‐poengsenheter 1938 1950Gjennomført på normert tid bachelor 37 % +master 46 % +Skal forbedres. Relevantmåltall må utredesAntall avlagte doktorgrader 4 6Antall utreisende utvekslingsstudenter 137 150Sektormål 2:ForskningAntall publikasjonspoeng 111,2 110,0I hht strategiplanSøknader eksternfinansiering NFR 17 20EU 2 2Sektormål 4:Drift/forvaltningAndel førstestillinger (ex stipendiater) 71 % Til enhver tidmin. 70%Andel kvinner i dosent ogprofessorstillinger 17 % + Skal økeJfr Handlingsplan forlikestillingAntall midlertidige ansatte(ex.stipendiater) 22,4 ‐ 20%Side 205

VIRKSOMHETSPLAN - AVDELING FOR LÆRERUTDANNINGSide 1- 2013Virksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xlsSide 206Team/ eierStrategiområdetUtdanningTiltaksplanUiASektormål 3tiltak 15Sektormål 3tiltak 14Sektormål 1 pkt1.24Sektormål 1 pkt1.21 og 22Sektormål 1 pkt1.24Sektormål 1 pkt1.2Sektormål 1 pkt1.25Sektormål 1 pkt1.4Sektormål 1 pkt1.2TiltakMellom flere FristAnsvar - aksjonspktenheterDelta i profesjonsnettverk med UIS og UiN UiA Ledelsen Arbeidet fortsetterVidereutvikle GLU-samarbeidet med HiT og UiSDekan for LU deltar i nasjonale fora (NRLU, dep.utvalg)UiA Ledelsen ogfakulteteneBidra med markedsføring av nye studier pga av nye rammeplaner Markedsavdelingen AlleBirte- Må avklare finansieringBidra i lokale og nasjonale medier med kronikker, intervjuer om lærerutdanningen UiA Ledelsen Birte og studielederneEvaluere og se på innhold av "Praksishefte"/"praksisdokument" og presentasjonsformerfor studieprogrammene.Være pådriver for et mer aktivt studentengasjement i lærerutdanningene både faglig ogsosialt.StudentorganisasjoneneForebdre praksishefteKristian arbeider videre medinspirasjonsdager. Vurderingav opplegge pålektorutdanningen.Alle studieprogrammer skal ha praksisnær teori og teorinær praksis Fakultetene Studielederne. Annet tema:tverfaglig seminar :Sykehuset: psykisk helsesmåbarnGjennomgå kvalitetssikring av studieprogrammene Styresak i vår/ høst Studielederne Må planleggespå ledermøte og tas som sakpå avdelingsmøte.1.Avd. ledelseSektormål 1 pkt1.11Sektormål 1 pkt1.1Sektormål 1 pkt1.12Sektormål 1 pkt1.8 og pkt 1.9Bidra i videreutvikling av Kompetansetorget med fokus på LU studentene Karrieresenteret Birte arbeider med detteinnenfor DDU.Bidra ved gjennomgang av UiAs studieportefølje. Vurdere mulighet for øktStudiesekretariatet/UUnder arbeidopptakskapasitet i LUiA LedelsenGjennomføre karrieredag for LU-studenter Karrieresenteret Arbeidslivdag er gjennomført.Connie ansv i LU. Forstetter i2013Ny styresak med avaluering etter ett-års erfaring fra utprøving av fraværsreglement LU-styret i mai Revidert i juni LU-styre møtetSektormål 1 pkt Øke fokus på samarbeid med Skoleeierforum og skoleeiere generelt1.10, Sektormål3 pkt 1.3Birte og studielederneSamhandlingregionSektormål 3 pkt1.1Sektormål 1 pkt1.14 ogsektormål 3Planlegging og utvikling av nye valgfag for ungdomstrinnet Fakultetene Kurs avholdt i Aust- og VestAgderInngå nye rammeavtaler og partneravtaler om praksisopplæring for allePraksislederne . Gjennomførtstudieprogrammene i LUSektormål 3 Videreføring av Agdergnisten (studentrekruttering). GLØD i Aust- og Vest Agder Eksterneorganisasjoner iAgderSektormål 3 Gjennomføre Sørlandsk Lærerstevne 2013 sammen med Stiftelsen IT.avd, markedsavd,fakulteteneBirte og ConnieAnne Karin og Morten18.10.2013 Ottar med prosjektgruppeTeknologi ogkommunikasjonSektormål 3tiltak 3Vurdere bruk av sosiale medier i kommunikasjon med potensielle søkere, studenter ogpraksisfeltetSide 1FormidlingsavdelingenTim følger opp. 1. Connie skalha en pilot på chat medstudenter. 2. Andre ?Virksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xls

Team/ eierStrategiområdetForskningAdministrasjonTiltaksplanUiASektormål 2tiltak .4 og 5og6 og 8Sektormål 2tiltak1Sektormål 4tiltak 15Sektormål 4tiltak 12TiltakU-styresak 117-2010 nr 4 : Opprette et eget programområde forlærerutdanningsrelevant forskningSide 2Mellom flereenheterUiA LedelsenFristAnsvar - aksjonspktVirksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xlsMidlene tildeles i samarbeidmed forskningsekretariatetDekan for LU deltar på kurs i forskningsledelse UiA Ledelsen Birte: status på ledermøteneGjennomføre U-styresak 117/2010 nr 3: Styret ber universitetsdirektøren gjennomgåfakultetenes ressursforvaltning i forhold til lærerutdanningene og eventuelt følge opphvis en slik gjennomgang viser store forskjeller iressurstildeling.Økonomiavdelingenog fakulteteneUtarbeide og justere årshjulet for LU-styret UiA Ledelsen Lu-styret TimALU Utdanning Sektormål 1 Innfasing/ innpassing av ALU studenter 4 år i GLU OKFølge opp denfremdriftsplanen som er lagtutSide 207FLUBLUUtdanningTeknologi ogkommunikasjonSamhandlingregionInternasjonaltilknytningSektormål 1 pkt1.22Sektormål 3tiltak 4Sektormål 1 pkt1.1Sektormål 1 pkt1.9Sektormål 1 pkt1.9Utarbeide forslag til nye kriterier for opptak etter realkompetansevurdering ,Videreføre arbeidet med å rekruttere menn til utdanningen. Likestillingsteam isamarbeid med fylkesmannenImplementere 3 studieår i "Endret studiemodell" Modellen hadde oppstart høst 2011.Utvikling og implementering av ny barnehagelærerutdanning til høsten 2013Studiesekr./StudieutvalgetFakulteteneFakulteteneStudieutvalgeneSaken er i studesekr.Anne KarinVurdere utvidelse av omfanget av barnehageovertakelse som prosjekt, ref. ny forskrift Fakultetene Anne KarinOpprettelse av gruppe for KOleder.Programplanen vedtas iStudieutvalget i mars.Sektormål 1 Videreføre prosjekt to-språklige FLU-studenter som nå er blitt et UiA-prosjekt Fak for Hum og ped Utvides til å gjelde flereproffesjonsstudier på UiASektormål 1 pkt Handlingsplanen for Nokut evalueringen: Styrke barnehagekunnskap hos faglærerne, PULSFått SAK-milder til1.9blant annet gjennom utvikling av Kurs for førskolelærerutdannere med vekt påprofesjonskunnskappilot/forprosjektSektormål 1 pkt1.6Sektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 3tiltak 2Sektormål 1 pkt11Sektormål 1 pkt2.1 og 2Sektormål 1 pkt2.9 og 10Sektormål 1 pkt2.1Sektormål 1 pkt2.4Sektormål 2tiltak 4 og 5og6Innføre av obligatorisk bacheloroppgave i FLU. Fakultetene Høsten 2013 Budsjett emnemodul nå tilhøsten 2013, ikke i styretStyrke nye digitale kompetansemål i semesterplane på emnenivåFakulteteneGjennomføring av digital eksamenVidereutvikle ordningen med digital praksisloggFakulteteneVidereføre samarbeid med praksisfeltet om opplæring digital kompetanse for studenter FakulteteneVurdere plan for spesialtilpassede tilbud som deltidsutdanning og fleksibel FLUutdanning 2014. Fellessak i styret for FLU og GLU.Rekruttering førskolelærerstudenter- oppfølging assistentkursetMøte internasjonale partnere for utvikling av samarbeidØke fokus på Internasjonalisering hjemmeIntern markedsføring av studentutvekslingVidereutvikle web-menyen over utvekslingssteder og spisse informasjon ang emner ogspesialiseringerBehandling og oppfølging av lærerutdanningsrelevant FOUSide 2Fakultetene og UiAledelsenFak for Hum og pedFakulteteneInternasjonalavdelingInternasjonalavdelingForskningssekrDigitale tavler, og ipraksisbarnehage, bruk avIpad i barnehagenUtvikle planerVirksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xls

Team/ eierStrategiområdetForskningTiltaksplanUiASektormål 2tiltak .7Sektormål 2tiltak 12Sektormål 1 pkt1.6Sektormål 1 pkt1.8Sektormål 1 pkt1.8TiltakSide 3FOU-program i FLU oppfølging og implementering Ansettelser og etablering avforskergrupperHandlingsplan for NOKUT-evaluering: øke ekstern finansieringen av praksisrettetFOU.Mellom flereenheterUiA LedelsenFakultetene ogforskningssekr.FristAnsvar - aksjonspktVirksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xlsForskergruppe i gang.Kallelse og ny utlysningvurderesFikk ikke noe i Prakut ,Utdanning 2020 ? Følge oppUtvikling av bacheloroppgaven i GLU Fakultetene Emnebeskrivelse ok: PELHolde vedlike forskriftens intensjon om at PEL har et overordnet ansvar for å skapehelhet i studiet.Avklare hvilke skolerelevante fag som skal tilbys i GLU 4.årFak for Hum og ped4. års fagSide 208UtdanningSektormål 1 pkt1.8Sektormål 1 pkt1.14Sektormål 1 pkt1.14Sektormål 1 pkt1.8Sektormål 1 pkt1.2 ogsektormål 4Sektormål 1 pkt1.8Avklare masterløpene i GLU og utvikle emner. Nedsette egen arbeidsgruppe.Undervisning høsten 2013.Arbeidsgruppe nedsatt. Huskå bestille emner for 2014 ibudsjettokUtvikle emnebeskrivelse i veiledningspedagogikk 2 for praksislærere for kurs høsten Fak for Hum og ped 1.april.2013Utarbeide oversikt over praksislærere uten veiledningskompetanse for arbeidKristin jobber med dettekvalifisering jfr. GLU forskriftSamarbeide med PULS angående kurs for lærerutdannere PULS Må inn i budsjettet til PULS2014. Må gjelde alleprogrammeneGjennomgå og kvalitetssikre rutiner rundt administrasjon av praksisOppfølging av tilbakemeldinger fra Følgegruppa for GLU: studentinnsats, rekrutteringtil GLU mht til kjønnsbalanse, tverrfaglig samarbeid, profesjonsretting av studiet.HøstenGNIST sak i Forum profesjon /tverrfagligSektormål 1 pkt1.8Oppfølging av tilbakemeldinger fra Følgegruppa for GLU: Utvikle praksisfeltet tillikeverdig læringsarenaGLUTeknologi ogkommunikasjonSamhandlingregionInternasjonaltilknytningSektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 1 pkt3.1Sektormål 3tiltak 2Sektormål 1pkt1.8 ogsektormål 3Sektormål 3tiltak 1Sektormål 1pkt1.8 ogsektormål 3Sektormål 1 pkt2.4Sektormål 1 pkt2.8 og 9 og 10Sektormål 1 pkt2.1 og 2Spre ordningen med IKT ressurslærer til nye fag: musikk, drama, kunst og håndverk,idrett, mat og helse, matematikk og fremmedspråk.Innarbeide digitale kompetansemål i praksisbeskrivelse og fagUtvikle plan for systematisk opplæring i digital kompetanseUtvikle plan for spesialtilpassede tilbud som deltidsutdanning og fleksibel GLUutdanning 2015.Fellessak i styret for FLU og GLUOppdatere partnerskoleporteføljen og videreutvikle nisjepraksis (bl.a. Hovden).PULSFakulteteneFakulteteneUiA LedelsenTilby GLU-fag som EVU-tilbud for lærere Fakultetene studieutvalgetSamarbeid med kompetanseinstitusjoner i forbindelse profesjonsretting av studiet.(Barnevern, PPT,ABUP, FUG, SKS)Videreutvikle web-menyen over utvekslingssteder og spisse informasjon ang emner ogspesialiseringer i samarbeid med UiS og HiT.Utarbeide plan for å øke fokus på internasjonalisering hjemmeMøte internasjonale partnere for utvikling av samarbeid. Se på mulighetene Side for 3 å tilbyett semester i Russland/TanzaniaInternasjonalavdelingInternasjonalavdelingKalle inn til møtet og evt reisetil dem. Birte. Evt søkeKompetansefondet iseptember. AlterantiveløsningerVirksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xls

Team/ eierStrategiområdetTiltaksplanUiASektormål 1 pkt2.11Forskning Sektormål 2tiltak 4 og 5og6 og 8Sektormål 3TiltakPlan for markedsføring av studentutvekslingTilpasse ny rammeplanOpprette studieplasser til yrkesfaglærerutdanning.Utvikle stuidet og tilpasse rammeplanSide 4Mellom flereenheterInternasjonalavdelingStudiesekretariatet.Fak for teknologi ogrealfag, Institutt forpedagogikk,Dahlske vgs. ogKvadraturen ss.FristAnsvar - aksjonspktVirksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xlsStyresak evalueringSøkt om 15 nye studieplasserSide 209PPU8-13UtdanningTeknologi ogkommunikasjonSamhandlingregionInternasjonaltilknytningForskningSektormål 3tiltak 1Sektormål 1 pkt1.2 ogsektormål 4Sektormål 1 pkt1.8Sektormål 1 pkt1Sektormål 1 pkt1.2Sektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 1 pkt3.1 og 2Sektormål 1 pkt1.10Sektormål 1 pkt2.4Sektormål 1 pkt1.6Sektormål 4tiltak 11Sektormål 2tiltak 4 og 5og6 og 8Sektormål 2tiltak4 og 5og 6og 8Sektormål 2tiltak 12Sektormål 4tiltak 7Utrede mulighet for å tilby veiledningspedagogikk for øvingslærereGjennomgå og kvalitetssikre rutiner rundt administrasjon av praksisGrenseoppgang og samarbeid med GLU i forhold til 8-13.Påvirke i de sentrale beslutningsprosessene og planlegge implementering av :YrkesfaglærerutdanningenPPU-APPU-YLektorutdanningenFaglærerutdanningenFølge opp styresak om obligatoriske undervisning i emneplaner for 2013/2014Synliggjøre digitale kompetansemål gjennom emneplanerUtvikle og forstette implementingen av en plan for digital kompetanse i pedagogikk,fagdidaktikk, praksisopplæring og egne kurs.Videreføre ordningen med felles temadag of rPPU-studenterArrangerer møter med utdanningssjefene i fylkeskommunene om samarbeid videremed partene som er involvert i 8-13 utdanningeneIntern markedsføring av utenlandspraksisKvalitetssikre praksissteder i utlandet. Sikre kompetanse i avdelingen.Videreutvikle ordningen med at faglærer følger opp via nettbasert veiledningBehandling og oppfølging av lærerutdanningsrelevant FOUOppfølging av FoU i videregående opplæring og UiAUndersøke alternativer for eksternfinansiert forskning med fokus på PPUFakultetene , ogspesielt Teknologi &RealfagFakulteteneFakultetene og UiAledelsenFakulteteneFakultetene ogpraksisfeltetFakulteteneInngå i et programfor forskning LUInngå i et programfor forskning LUFakulteteneFortsette arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunikasjon og arbeidsrutiner Fakultetenemellom avd. LU og fakultetene. Årlig seminar om lærerutdanning og utvikle Innaskjærsmed en egen side for faglærerne i LU.Felles kurs ? Budsjett 2013.En del vil værestudiespesifikkVidereutvikle temadagFinne nye møtepunktAlle. 1. Drøfte behovet fornår vi skal ha neste seminarog tema. Søke midler sentralt/ikke fått adm midler.2.HMSArbeidsmiljøtiltakSektormål 4tiltak 7Legge til rette for at ansatte i avd LU kan hospitere i fakultetene og vice versa Tar saken opp med personal .Side 4TimVirksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xls

Team/ eierStrategiområdetTiltaksplanUiASektormål 4tiltak 7Sektormål 4tiltak 7TiltakSide 5Opprette møteplasser mellom fakultetene og avdeling LU, for eksempel LU lunsj ikantinaOpprette møteplasser mellom asnatte i Avdeling for lærerutdanning ogstudiekonsulenter (som arbeider med LU-saker) på fakulteteneMellom flereenheterFristAnsvar - aksjonspktVirksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xlsArrangere en lunsj Ikkegjennomført høst ? Birte ogTimSide 210Side 5Virksomhetsplan for lærerutdanningene 2013 sortert pr program - feb 2013.xls

Fellesadministrasjonen Virksomhetsplan 2013Eier Prosjekt Mellom flere enheter UiAs plandokument 2013 Frist Ressurser Status Kommentarer RisikovurderingAdir fellesadm Innaskjærs videreutvikling (versjon 3.0) Formidling, IT, alle Organisasjonskultur 1.9.Adir fellesadm uia.no - modernisering av nettsidene Formidling, IT, Studentrekruttering, UB, Prosjekt for å videreutvikle uia.no.Prosjektet uia.no må inkluderebehovet for engelskspråkliginnholdAdir fellesadm Nasjonale samarbeidsprosjekter, adm nettverk, HiT Alle Strategisk mål 3, samarbeid medHiT og samarbeid med nyeuniversiteterAdir fellesadmVidereutvikle virksomhetsstyring: Styringsparametre ogdialogmøterProsjektet igangsatt h12, skal slutttføres i 2013SAK-prosjekt vedr Internrevisjon. Fleresamarbeidsprosjekt med HiT har fått midler.Utarbeide en oversikt på InnaskjærsStud. Sekr, Forskn. Sekr, økonomi, personalDialogmøter: Mars.Styringsparametre: Februar ognovemberAlle Arbeidsmiljøundersøkelse i 2013 Arbeidsmiljøundersøkelse skal gjennomføres i 2013for hele UiAAdir fellesadm Arbeidsmiljø. Forberedelse og etterarbeidarbeidsmiljøundersøkelseAdir fellesadm Mer effektive adm. tjenester Alle Sektormål 4 Arbeide med prosjekter for digitalisering for åfrigjøre lønnsressurser. Konkretiseres første halvårAdir fellesadm Evaluering av administrasjonen - planlegge. Inkl evaluering Alle Sektormål 4 Tema vil evt være: Brukertilfredshet; kvalitet ogav fagsjefrollenservice.Adir fellesadm Romkabal Alle Sektormål 4Adir fellesadm Organisering av støttetjenester formidling,samfunnskontakt, kommunikasjon…Formidling, ledelsessekretariat (IT, UB) Sektormål 3, vurdereomorganisering av disse tjenestenevårSide 211Biblioteket DDU: Digitalt pensum Studentservice, IT (trykkeri) PåegyntBiblioteket Overgang til nytt biblioteksystem IT Påbegynt Forholder oss til informasjon fra BIBSYS vedr.implementering av nytt sluttbrukerverktøy.Biblioteket Samarbeidsprosjekt KIMEP/Kashakstan Institutt for økonomi Påbegynt Bistå fagmiljøet UiA/KIMEP med bibliotektjenesterBiblioteket: bolk (Kopinor). UiA skal være pilot . Bestillingsskjema fordigitale kompendierTrykkeriet Påbegynt Elektroniske kompendier. Prosjektstart april/mai2013. UB er pilot (nov 12-febr 13) mht bestilling ogdigital leveranse av kompendier.Biblioteket Pensumprosjekt UHR Prosjetmilder fraNasjonalbiblioteketPåbegyntUHR-prosjekt. Bevilgning: Nasjonalbiblioteket.Prosjektansvarlig: Universitetet i OsloBiblioteket Libqual- ekstern brukerundersøkelse Høsten 2013 Høst 2013 Brukerundersøkelse. Samarbeide med andrebibliotek i UH-sektoren.Biblioteket Konkurranseutsetting tidsskrifter Økonom (Innkjøp) Vår 2013Biblioteket Utarbeide rutiner for innkjøp av større e-resursser Økonom (Innkjøp)Biblioteket PDA. Brukerstyrt innkjøp av e-bøker Påbegynt PDA= Patron Driven Acquisition. Satsingsmidler frastyretDrift Campusplan Gimlemoen >>2030:Statsbygg, avdelingerUtnyttelse, bruk av bygg, utvikling av området/arealer.DriftEL-uttak til PC-er:IT-avd 150 000 Påbegynt 2011, videreføres årligSupplere EL-uttak i auditorier/undervisningsrom, Krs.Gjennomføres 2011-2015DriftEL-uttak til PC-er:Studentservice, IT-avd.ProsjektmilderUtvidet oppgradering for digital eksamen, høsten 2013.Egne prosjektmidler.DriftMiljøplan: Miljøfokus. Utrede ulike sider vedSiA, Statsbyggavfallshåndtering mv og foreslå tiltak.Drift Nybygg GRM: Labutvidelse, nye leiearealer Ledelsen, Ugland, IT-avd., avdelinger ProsjektmilderDriftNybygg KRS: Påbygg B-, H- og I-bygget, leiearealer Ledelsen, Statsbygg, IT-avd., avdelingerProsjektmilderKunnskapsparken.Drift Romforvaltning: Romforvaltning inkl. grupperom Studentservice, IT-avd.Drift Sikkerhetsplan: Sikkerhet - støttefunksjon -brannvernopplæring (e-læring).Instituttledere, PersonalavdelingenDriftDriftKraghallen:Utvikling og bruk, ny møblering. Arbeidsgruppe.Kriseberedskapsplan:Avklare type varslingssystem (talevarsling?).Kriseberedskapsrom og pårørendesenter:Etablering i Grimstad og Kristiansand. Nødvendig utstyr(PC-er, safer, møbler mv), avtale om pårørendesenter.Servicetorget, Biblioteket, Formidling,StudentrekPers.avd., Ledelsen, IT,ProsjektmilderProsjektmilderDriftROS-analyse brannsikkerhet: Overordnet ROS-analyse av Brannvesen, avdelingerlaboratorier og BlueBox GrmDriftSikringstiltak KRS og GRM : SikringstiltakIT-avdelingen 760 000 Budsjettmidler overføres fra 2012(kameraovervåking, lys mm) utskrifting og utvidelse iKristiansandDriftVaktsystemer og tilgang:Fagmiljøer, enheterRetningslinjer for tilgang til campuser. Hvor åpne skal vivære?FormidlingForskningsdagene 2013, sikre minst samme aktivitetsnivået Drift, fakulteteneSamhandling med regionensom i 2012.Formidling Kandidatundersøkelse Studiesekretariatet, Studentservice, LedelsenFormidling Forsker grand prix, samarbeid med HiT PULS, ForskningssekretariatetFormidlingKarrieredager, videreutvikle som arrangement for møtemellom arbeidsgivere og kandidater fra ulikeprofesjonsfaglige utdanninger rettet mot offentligvirksomhet.Fakultetene og avd LU , samt studenteneslinjeforeninger, ServicetorgetFormidlingUiA.no. Videreutvikle web innenfor eksisterende rammer.TEFT på nett og faglig utstillingsvindu (attraksjon) ogundervisningssekvenser (nytte).Samarbeid med IT og PULS. Inn i prosjektNye uia.noSide 1 av 4

Fellesadministrasjonen Virksomhetsplan 2013Eier Prosjekt Mellom flere enheter UiAs plandokument 2013 Frist Ressurser Status Kommentarer RisikovurderingFormidlingGjennomføre eget prosjekt for ny versjon av nettportalen: Karrieresenteret i samarbeid med IT Samhandling med regionenKompetansetorgetFormidling Oppretting av chat-kanaler Karreiersenteret Karrieresenteret i samarbeid med IT,ServicetorgetForskn.sekrStøtte fakultetene i oppbygning av kvalitetssikringsrutiner fakultetene UiAs tiltaksplan 2013for innsending av søknaderForskn.sekrVidereutvikle støtteapparatet og samspill mellom fakultetene, økonomiavdeling,Ekstern finansieringforskningsadministrasjon på fakultetene og ifellesadministrasjon, inkl kompetanseoppbygningForskn.sekr Implementering av fakultetsvisedoktorgrads-programmer studiesekretariatet, fakultetene FakultetevisedoktorgradsprogrammerForskn.sekrUtrede insentivordninger for bedre gjennomstrømning i fakultetene, Økonomi, PersonalPhD-utdanningenForskn.sekr Gjennomføre kurs for nye doktorgradsveiledere PULS, fakultetene FakultetevisedoktorgradsprogrammerForskn.sekr Kvalitetssikringssystem for forskning og forskerutdanning - studiesekretariatet, fakulteteneimplementeringForskn.sekrBidrar til opprettelse av flere forskningsgrupper:fakulteteneForskergrupper• Det innhentes erfaringer fra andre universiteter hvilkeprosesser disse har hatt for innføring av forskningsgrupper• Kartlegging og seminar: hvilke forskningsgrupper vi harper i dag, hvordan disse er bygget opp - får en fellesforståelse av forskjellige typer forskningsgrupper• Forskningsgrupper prioriteres i utdeling av sentrale ellerfakultære støtteordningerSide 212Forskn.sekrProfesjonsforskning: •Nettverk for profesjonsrettet PhD-utdanning ved UiA• Profesjonsfaglig nettverk med UiS og UiN (Forskerskole,NFR-søknader)• Utlyse 3 stipendiatstillinger knyttet til profesjonsforskningForskn.sekr Videre oppbygning av de to miljøer som søkte SFF i 2011og systematisk utvikling av søknader til forventet SFIrelevantefakultetenefakultetene, avd. for lærerutdanning, evtlstudiesekretariatet,Minst tre søknader til nasjonalesentreProfesjonsforskningForskn.sekrVidere implementering av Innovation Management for atforskningsresultater/ ideer kommer ut til bruk/kommersialiseres:o minst en idekafe/ workshop per fakulteto kurs om IPR.fakultetene, senter for entreprenørskap, AlleInternasjonal avd. Internasjonal "uke" Fakultetene 2. kvartal Prosjektet er i gang Gjennomføres 13.-16.05.2013Internasjonal avd. Prosjekt "InternBase" Alle org.enheter. Ledelsessekr. IT, formidling 3. kvartal Prosjektet er i gangInternasjonal avd.Dialogmøter med fakultetene/instituttene - "Internasjonaltforum"?Fakultetene 1. kvartal Dialogmøter avholdt jan-mars2012, gjennomføres igjen i 2013Internasjonal avd. Utarbeide forslag til språkpolitikk ved UiA Fakultetene, Ledelse, Personal-avd. Våren 2013 Prosjektet er i gangInternasjonal avd. Arbeid med internasjonaliseringsstrategi/handlingsplan for Fakultetene, Fellesadministrasjon 3. kvartal Planleggingsfaseinternasjonalisering ved UiAInternasjonal avd. Fornyelse av ECTS og DS-labels til UiA Alle org.enheter 4.kvartal PlanleggingsfaseInternasjonal avd. Forberedelse til et nytt Erasmus-program - Erasmus for all Fakultetene Hele året Arbeid under planlegging,informasjonsinnsamlingInternasjonal avd. Etablering av samarbeid med nye partnere i bl.a. Russlandog UkrainaFakultetene Våren 2013 Arbeid påbegynt høsten 2012,fortsettes i 2013Internasjonal avd. Bedre samarbeid med Norad, SIU og andre organisasjonersom støtter internasjonalisering av høyere utdanningFakultetene, Studiesekr. Forskningssekr. Hele året Arbeid er i gangInternasjonal avd. Større fokus på internasjonalisering i utdannings og Studiesekr, forskningssekr, fakultetene4. kvartal 2013 - 1. kvartalPlanleggingsfaseforskningsmeldingene2014Internasjonal avd. Økt studentutveksling gjennom karriereplanlegging Formidlingsavd 4. kvartal Arbeid delvis gjennomført i 2012,en ny gjennomgang i 2013Internasjonal avd. Vurdering av nytt system for opptak av internasjonale Studentservice Våren 2013 Arbeid er i gangstudenter - NominasjonswebIT-avdelingen Nytt sakshåndteringssystem E- journal IT.avd Ejournal eller nytt?IT-avdelingen Nytt bestillingsskjema for interne bestillinger i Sharepoint Mediesenter/SharePoint / Flere ifellesadministrasjonen30.09.2013 kr 100 000,00 Påbegynt Flytte bestillingskjema fra eJournal til SharePointSide 2 av 4

Side 213Fellesadministrasjonen Virksomhetsplan 2013Eier Prosjekt Mellom flere enheter UiAs plandokument 2013 Frist Ressurser Status Kommentarer RisikovurderingIT-avdelingen Endring/oppgradering av saksbehandlingssystem Data- medie- og Nettsenter. Servicetorget,studentservice, Drift, Biblioteket, Karrieresenter01.07.2013 kr 400 000,00 Påbegynt Oppgradering av eJournal til siste versjon med nyefunksjonaliteter på Windows plattform, ellererstatting av eJournal ved innføring av nytt systemIT-avdelingen Bestillingsskjema for arrangementer med arbeidsflyt viaInnaskjærsTimeplankontoret 30.06.2013 kr 50 000,00 Starter Q2 Opprette skjema med arbeidsflytt for bestilling avressurs til arrangementerIT-avdelingen BYOD - bruk av eget datautstyr i jobbsammenheng Datasenter, nettsenter, Økonomiavdeling 31.12.3013 Påbegynt Flere egne enheter som bruker UiA sine tjenester.Mange spørsmål knyttet til finansiering ogskattlegging av slike enheter.IT-avdelingen E-postløsning studenter - forprosjekt Servicetorg, STA 05.03.2013 Påbegynt Forprosjekt for kartlegging av behovIT-avdelingen Ombygging av serverrom Drift, Statsbygg 30.06.2013 kr 650 000,00 PåbegyntIT-avdelingen IP-telefoni Servicetorg, alle enheter berøres 31.12.2013 kr 1 800 000,00 PåbegyntIT-avdelingen TEDx - forskningspresentasjon Puls, forskningssekretariat formidling , biblioteket 31.12.2013 kr 25 000,00 Starter Q2IT-avdelingen E-læringsproduksjon KKS EVU 30.06.2013 kr 360 000,00 Påbegynt Kostnad dekkes av KKSIT-avdelingen Distribusjonskanaler video Puls, formidlingsavdelingen, DDU 30.06.2013 kr 250 000,00 PåbegyntPersonal IPR (imaterielle rettigheter) Forskn.sekr Følge opp dette arbeidet Etablert retningslinjerPersonal Sidegjøremål Økonomiavdelingen/ Fak.ledelsen/IT ok minus teknisk løsning ok minus teknisk løsningPersonalRutiner for oppfølging av kritiske evalueringer av PO/Studiesekretariatet 2 013underviserePersonal Arbeidstid vitenskapelige(Workplan) PO/Økonomi/Fakultetene, studiesekr,Personal Mentorprogram for vitenskapelig nyansatte Erfarne ledere/fakultetene/ PULS planlegges i 2013Personal Likestilling, kurs for likestillingskontakter Styret/ ledelsen/ likestillingsutv/ konsulenter 2 013Personal Kriseberedskapsøvelse Drift/Formidling/Ledelsen 2 013 ny øvelse i 2013 Krav fra departementetPersonal Charter and Code (forskermobilitet) Forskn.sekr/ Internasjonal avdeling analyse gjort ,tiltak planlegges analyse gjort ,tiltak planleggesPersonal Profilering av UiA,elektronisk opplæring av nytilsatte Formidling/ Studentrekruttering/IT sees i sammenh.medmarkedsstrategigruppensees i sammenh.medmarkedsstrategigruppenPersonal Ledersamlinger (flere grupper/nivåer) Ledelse/ FakultetPersonal Oppfølging og avrapportering til Arb.tils. Ledelsen/ alle ledere/ ansatte/ tillitsvalgte oppfølging i 2013 rapport levert mai 12Personal Reisepolicy- velge reisebyrå PO/Økonomi 2 013 Implementering i organisasjonenPersonal Støtte fakultetene i å utarbeide strategiske rekrutt.planer Fakultetene Sektormål 2 2 013Personal Samarbeidsseminar med tj.mannsorg/vernetj/ledere Organisasjonene/vernetj/ledelse Sektormål 4 Vår 2013 Tema:medbestemmelse/IA avt./aktuelt avtaleverkPersonal Arbeidsmiljøundersøkelse for hele UiA Alle ledere 2 013 Prosjektgruppe nedsettesPersonal Pensjonsseminar Fakultet og Fellesadministrasjon Sektormål 4 Høst 2013Personal Utarbeide opplegg for seniorsamtale Tj.mannsorganisasjon/ledere Sektormål 4 Det nedsettes en arbeidsgruppePersonal Digitalisering/el.skjema/prosessbeskr./El.opplær.nyansatte Alle, vår 2013 Prosjektgruppe etablertPersonal Anbud BHT Økonomiavdelingen forsinket pga ressursmangeløkonomi.Prioritert vår 2013ServicetorgetDigitalisering, Web-fokus, - inter- og intranett, sosialemedier, chatAvd. for studentrekruttering, ITServicetorget Digitale skjema Studentservice, HITUlike frister for ulike deler avprosjektetforsinket pga ressursmangeløkonomi20.000 I gang med flere av prosjektdelene -noen videreutvikles, andreimplementeres i 2013Middels/HøyServicetorget Modulbasert kompetanseutvikling Studentservice mfl. Kartlegge opplæring avstudieveiledere1.8. I gang med viderutviklet konsept.Settes i drift i 2013Servicetorget Utvikl. 0.-linje prosjeket, min side for studenter IT, studentservice, bibliotek mfl. 1.12. Mulig DDU-prosjekt MiddelsLavServicetorget Nytt SakArkiv-system (fellesprosjkt UH) Hele organisasjonen/HIT 31.7. 250 000 Forsinkelser sentralt HøyServicetorget Videre fokus på arbeidsmiljø og gode tilbakemelinger Studentservice mfl. 31.10. 30 000Servicetorget Seminar - SoMe #UiA Studentrekruttering Budsj. Studrek.Servicetorget Ny sentralbordløsning IT-avd Oppstart juni/juli Budsj. IT Oppstart juni/juli IT er prosjekteeier. Høy risiko da telefoni for heleorganisasjonen ikke vil fungere optimalt iutrullingsperiodenServicetorget Arrangementsstøttestøtte Hele organisasjonen 1.3. I gang i Grimstad.Tjenestebeskrivelse på plass innen01. februar. Tjeneste på plass iOm fakultetene ikke vil benytte tjenesten som antattvil finansieringen falle bortServicetorget Førstelinjetjeneste og selvbetjeningsløsninger - samarbeid IT/Bibliotek/Drift Oppstart januar 7 000 Målsettingene er effektivisering og innsparing Middelssom effektiviserergjennom samarbeid i 1. linje og økt fokus påStudentrekruttering Utvidet opplæring av representanter Sammen med fakultetene U2 rekruttering av stud. 4 kvartal Øyvind Igangsatt Gir lb bedre j repesentanter ipå messer og skole besøk LavSektormål 1Studentrekruttering Viderutvikle messekonsept med fakultetene Sammen med fakultetene U2 rekruttering av stud.Sektormål 1.4 kvartal Thomas og Olav Igangsatt Bedre kost nytte messer LavStudentrekruttering 1 internasjonal rekrutteringsaktivitet Sammen med fakultet(ene) Sektormål 1 Gjennom året Kristian Igangsatt 2 tiltak Ønsker å viderføre godt samarbeid med internasjonal Lavavdeling og fak.Studentrekruttering Revisjon av web (uia.no) og sosiale medier (FB) Se felles prosjekt linje 3. U2 rekruttering av stud og 1 kvartal Thomas/NN Igangsatt Samarbeider med ulike avd. Middelssektormål 3 - aktiv samf. aktørStudentrekruttering Få opp bruken av iSave, evt. fase inn nytt system Samarbeide med fakultetene, superbrukere Sektormål 3 - intern effektivitet Løpende Thomas Igangsatt Vil igangsette internopplæring LavHøyMiddelsSide 3 av 4

Fellesadministrasjonen Virksomhetsplan 2013Eier Prosjekt Mellom flere enheter UiAs plandokument 2013 Frist Ressurser Status Kommentarer RisikovurderingStudentrekruttering Trappe opp bruk av sosiale medier i rekruttering Med IT, Formidling og Servicetorget U2 rekruttering av stud. 3 kvartal Øyvind Igangsatt Avlart eierskap til FB sider LavSektormål 1.Studentrekruttering Trappe opp egen bruk av innaskjære, interntkomm. Få på plass servicetilbudet Sektormål 3 - intern effektivitet 1 kvartal Kristian Igangsatt Har innhold klar, må implementeres MiddelsStudentrekruttering Økt fokus på EVU tilbud og finansiering Sammen med EVU koordinatorer Sektormål 1 (?) 1 kvartal Siri Igangsatt Fungerer bra LavStudentrekruttering Ønske om en profilrevisjon og gjennomgang Sammen med Formidling Sektormål 3 I løpet av 2014 Kristian Ikke i gangsatt Løpende behov for revisjon LavStudentrekruttering Videreføre arbeidet med fotodatabase og bruk av denne Sammem med Formidling Sektormål 3? Løpende Thomas Igangsatt Løpende behov for foto og illustrasjoner LavStudentrekruttering Studiestart, revisjon og forbedring Med alle avdelinger Sektormål 3 + uni by meldingen I løpet av 2013 Kristian Igangsatt Løpende forbedring og avgrensning MiddelsStudentrekruttering Integrert markedsføring Prosjektgruppe U2 rekruttering av stud. Gjennomført Kristian Igangsatt Prosjektarbeid LavSektormål 1.Studentservice Digital eksamen:Danne digital verktøykasse for de vitenskapeligeFaglærer skal kunne levere fra seg eksamensoppgavendigitaltMuntlig eksamen skal kunne avlegges digitaltMinst 1 pilot pr fakultet knyttet til skriftlig skoleeksamenInnen 2014 skal studentene kunne levere besvarelsenedigitaltIT, PULS, FakulteteneSektormål 3 2013.230 000PåbegyntSikkerhet på eksamen for studentene.Usikkerhet hos studenter ved innlevering.Kan oppstå missforståelse i hvorvidtoppgaven er levert.Studentservice DDU - Equella, lagring/gjenfinning av dig materiale Alle fakultet, biblioteket Sektormål 1 2013 Siren, Claus Påbegynt Utredn., søknad + evt prosjektSide 214Studentservice Digitale skjema fase 2Sektormål 420 % stilling 9 mndPåbegyntLage, generere og publisere: 'opptaksmelding', 'intern Sårbart med kun en person involvert iIT, Servicetorget01.09.2013(Erlend Johansen)overgang','særordning', 'godkjenning ut.utd.' dette arbeidetStudentservice Informasjonssikkerhet Syllabus: Gjennomgang av IT, Drift Sektormål 4 2013.Sikkerhetinformasjons-sikkerheten i SyllabusStarter 1.marsProsjektleder Ingvild MulenStudentservice Ferdigstille tilbud om studieadministrativSektormål 4kompetanseheving og gjennomføre minst 3 kurs i 2013. Fakultetene2013 PåbegyntStudentservice Ny visning av studiehåndboka på nett, og bedre verktøy forSektormål 4Dag Olav, Unni Henriksen, Geiropplasting.Kløkstad, Henrik Jagels, ErlendUsikekrhet rundt hvilken versjon somIT, Fakultetene2013Johansen Påbegynt Kravspesifikasjon på visning av sthb på nett visesStudentservice Prosjekt digital tilgjengelig informasjon omSektormål 4undervisninglokalerIT, Drift, Fakultetene2013 250 000. Starter 1.mars Prosjektleder Ingvild MulenStudentservice Prosjekt timeplan: IT, Fakultetene Sektormål 4 31.12.2013 200 000. Starter 1.mars Prosjektleder Ingvild MulenStudentservice Utredning eksamen i store lokaler IT, Drift Sektormål 4 01.04.2013 Erlend Johansen Påbegynt Minske kostnader knyttet til eksamensvakter Utgifter til eksamensvakter økerStudentservice Innmeldingsskjema for timeplandata i Innaskjærs IT, Drift, Fakultetene Sektormål 4 31.12.2013 Dyrholm, Erlend Johansen PåbegyntStudentservice Arkivere pensumlister fra 2010 - 2012 samt utarbeide IT, Fakultetene Sektormål 4 01.05.2013 210 000. Påbegynt Rita Bjørklund ansatt fom 07.1.13. ikke får den dokumentasjonen de behøverStudentservice Evaluere og justere pensumverktøy IT, Fakultetene Sektormål 4 01.08.2013 (Erlend Johansen) PåbegyntStudentservice Forbedret koordinering med timeplan (romkapasitet), sørge Fakultetene Sektormål 4 2013 Påbegynt undervisningslokaler.Studiesekr Utdanningsledelse Viserektor/ personal/PULS/fakultetene/evt. Sektormål 1Mulig utredning i arbeidsgruppeInnkjøp, PersonalStudiesekrSammenheng mellom registrering og rapportering av data, Studentservice og Avdeling forSektormål 4 Bl.a. studieprogram og EVU Moderat risiko/lav konsekvensdefinisjoner- studiedata.studentrekrutteringStudiesekr Digitalisering av kvalitetssikringssystemet Studentservice, ledelsessekr., fakultetene, Sektormål 4Lav risiko/moderat konsekvensforskningsekrStudiesekr Delta i nasjonal studentundersøkelse i regi av NOKUT Fakultetene, LU, Studentservice Sektormål 1 I regi av NOKUT Lav risiko/lav konsekvensStudiesekr Porteføljegjennomgang Fakultetene/LU, økonomiavdelingen Sektormål 1 og 4 Moderat risiko/moderat konsekvensStudiesekr Egenbetaling i studier Fakultetene/LU, Itavd Sektormål 4 Avventer avklaring fra KD Moderat risiko/høy konsekvensStudiesekr Omlegging til felles utdannings- og forskningsmelding Forskningssekr., økonomiavdelingen Sektormål 4 Styringsparametere Lav risiko/lav konsekvensStudiesekr Samarbeid med Mzumbe universitet, Tanzania IT-avdelingen, øk/samf, Studentservice Sektormål 1 Kvalitetssikringssystem og IT-tjenesterØkonomi Emnetypegjennomgang fakultetene og studiesekr. okt.13 Middels risiko/lav konsekvensØkonomi Digitalisert datafangst, regnskap og lønn HiT - konsekvens for alle 2013 DDU-prosjekt Middels risiko/lav konsekvensØkonomi Profesjonalisere bestillere alle 2013 Middels risiko/middels konsekvensØkonomi Modell for indirekte kostnader fakultetene 2013 Middels risiko/lav konsekvensSide 4 av 4

Arkivsak: 2013/628Saksbeh: Kjetil Hellang/VigdisTruchsDato: 19.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato8/13 Universitetsstyret 26.02.2013INTERNREGNSKAPET FOR 2012.OVERFØRING AV MINDRE-/MERFORBRUK TIL 2013 FOR DE ENKELTE BAOer.ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER.Hva saken gjelderEnhetene har nå avlagt internregnskap for 2012 og de fleste enheter har avlagt regnskap medpositiv utgående balanse (mindreforbruk). Hver enkelt enhet er kommentert i vedlegg 1. Avubrukte midler på enhetene foreslås det å trekke inn 15,33 mill kr. Enhetene har hatt eksterntfinansiert aktivitet som har gått ca 0,85 mill kr i overskudd. En nedskriving av aksjer i TeknovaAS har gjort at UiAs totale resultat er tilnærmet i null.Universitetsdirektøren foreslår å kompensere enhetene for den opptjente virksomhetskapitalen.Utover dette foreslås det ikke ytterligere disponeringer av gjenstående midler før i revidertbudsjett. Totale midler til disposisjon i revidert budsjett blir dermed 15,2 mill krForslag til vedtak:1. Styret vedtar å godkjenne det foreløpige internregnskapet for Universitetet i Agder for2012 i sin framlagte form.2. Styret vedtar følgende overføringer av UB fra 2012 til 2013. Overføringene inkludererkorrigeringene i ht pkt. 3-5 i vedtaket og vedlegg med detaljert omtale forrapportgruppene A og B for de enkelte BAOer:Side 215

BudsjettansvarsområdeUB 2012Gruppe AGruppe BStyret 63 436 207 -20 713 291Ledelsen -929 682 17 250 431Universitetsbiblioteket 193 815 116 948Fellesadministrasjonen 5 551 287 3 483 436Avdeling for lærerutdanning 2 047 630 2 830 517Fakultet for Helse- og idrettsvitenskap 2 241 510 4 327 260Fakultet for Humaniora og pedagogikk 5 987 193 8 793 993Fakultet for Kunstfag -110 967 2 451 116Fakultet for Teknologi og realfag 21 263 437 15 493 218Fakultet for Økonomi og samfunnsvitenskap 13 243 178 -185 349SUM 112 923 608 33 848 2793. Styret vedtar at underskuddet fra oppdragsfinansiert aktivitet på totalt 484 kr dekkes avUiAs virksomhetskapital.4. Styret vedtar å tilføre netto 0,865 mill kr som frie BFV-midler til følgende BAOer somkompensasjon for tilsvarende inndragning av overskudd på oppdragsfinansiert aktivitet:BudsjettansvarsområdeBFV tilføringFakultet for Helse- og idrettsvitenskap 352 321Fakultet for Humaniora og pedagogikk 72 681Fakultet for Økonomi og samfunnsvitenskap 440 306Sum overført 865 3085. Styret vedtar følgende årsoppgjørsdisposisjoner for BFVDisponeringKronerTilføring til fakultetene - komp. for VK 865 308Til revidert budsjett 15 203 808Disponert 16 069 116Tor A. AagedalSide 216

SaksunderlagFølgende forkortelser er benyttet i denne saken:BAOBFVBOAEFVEVUIBKDKFUUBVKbudsjettansvarsområdebevilgningsfinansiert virksomhetbidrags- og oppdragsaktivitetekstern finansiert virksomhetetter- og videreutdanninginngående beholdningkunnskapsdepartementetkonto for faglig utviklingutgående beholdningvirksomhetskapitalRegnskapet ved UiA består aveksternregnskapet (resultat, balanse, noter, kontantstrøm og ledelsesrapport), oginternregnskapet (regnskapet for de enkelte budsjettansvarsområdene).Styret skal godkjenne eksternregnskapet. Som følge av at KDs frist for innlevering avstyregodkjent eksternregnskap er 15.02.13 har styret gitt rektor fullmakt til å godkjenne dette.Jfr vedtak i S-sak 39/09. Fullmaktssaken med rektors godkjenning blir framlagt som referatsaktil styremøtet 26.02.2013.1. Internregnskapet1.1 Prinsipper og grupperingerUniversitetet har i 2012 ført regnskapet etter et modifisert regnskapsprinsipp. Ieksternregnskapet følges prinsipper i fht aktivering av eiendeler og klassifisering av bidrags- ogoppdragsvirksomhet. Disse prinsippene påvirker ikke UiAs internregnskap.Internregnskapet rapporteres i fem hovedgrupper som hver er inndelt i flere undergrupper:A. Budsjettansvarsområdets ramme A og B samlet gir en oversikt over universitetets rammeB. Øremerkede midler fra universitetsstyret tildelt over post 50 i St.prop. nr 1. Vær likeveloppmerksom på at underskudd i C-D kan måtte dekkesover ordinær ramme.C. Statlige øremerkinger Inkluderer også prosjekter finansiert av NFRD. Bidragsfinansiert del av BOA Prosjekter uten krav til leveranse fra bidragsyter.Resultatet av disse prosjektene avregnes løpende motBFVE. Oppdragsfinansiert del av BOA Resultatet i disse prosjektene føres mot VK vedprosjektavslutningenF. Eksternt finansiert salgsaktivitet F.o.m 2011 er det opprettet ny rapportgruppe foraktiviteter knyttet til direkte salg (konferanser, kurs,trykkeri ol). Resultatet av disse prosjektene regnes ikkesom egenkapital.Hver enkelt enhet rapporterer i tillegg en tekstdel som tar for seg den generelle økonomiskesituasjonen ved enheten, samt vesentlige avvik ifht budsjett og vesentlige mer/mindreforbruk ogover/underskudd.Side 217

1.2 DisposisjonsreglementetUniversitetets disposisjonsreglement sier følgende om disponering av mer- og mindreforbruk iBAOene:Disponering av regnskapsmessige mindreforbrukViser internregnskapet for budsjettansvarsområdet et netto mindreforbruk ved årets slutt, skal dette stillestil disposisjon for budsjettansvarsområdet det påfølgende år. Det er en forutsetning atbudsjettansvarsområdet har oppfylt de aktivitetsforpliktelser som ble lagt til grunn vedbudsjettfordelingen. Beløp som på denne måten stilles til disposisjon, kommer i tillegg til den ordinærerammetildelingen til budsjettansvarsområdet. Unntak fra den generelle regelen om overføring fra ett år tilet annet kan gjøres av styret for spesielle realbudsjetterte særkostnadsarter.Dekning av regnskapsmessige merforbrukViser internregnskapet for budsjettansvarsområdet et netto merforbruk ved årets slutt, skal dette somhovedregel dekkes inn innenfor det ordinære budsjettet for budsjettansvarsområdet det påfølgende år.Orientering om dekningsmåte skal sendes universitetsdirektøren innen 1. mai. Dersom det kan vises til atmerforbruket har sammenheng med vesentlige endrede forutsetninger for budsjettansvarsområdetsvirksomhet eller knytter seg til spesielle realbudsjetterte særkostnadsarter, kan styret vedta at hele ellerdeler av underskuddet dekkes innenfor universitetets samlede ramme.Fakultetenes regnskapsmessige mer- og mindreforbruk skal i utgangspunktet overføresuavkortet. Styret vurderer imidlertid hvorvidt fakultetene har oppfylt sine aktivitets- ogresultatmål og eventuelle andre forpliktelser. På grunn av at internregnskapet ferdigstilles til15.2. må avregningen ifht resultatoppnåelsen foretas mot tildelt ramme for 2013 – berammetsom egen styresak i april. For avdelinger og øvrige enheter som for en stor grad disponerermidler gitt som særkostnader er det mer aktuelt å trekke inn eventuelt mindreforbruk eller åettergi merforbruk.1.3 Status og forslag til overføring for budsjettansvarsområdeneSom Vedlegg 2 følger utfyllende regnskapskommentar fra BAOene. Økonomiavdelingen harhatt dialogmøter med alle BAOer. I dialogmøtene tas det stilling til overføringer/inndragningerut fra behandlingsprinsippene for de ulike rapportgruppene. Universitetsdirektørens forslag tilvedtak er i samsvar med resultatet av dialogmøtene som framkommer av tabellene for hvertenkelt BAO i Vedlegg 1 og 3. Tallene i nedenstående underpunkter inkludererårsoppgjørsdisposisjonene foreslått i kapittel 2.1.3.1 FakulteteneUniversitetsdirektøren ønsker å knytte noen kommentarer til økonomiutviklingen i fakultetene.Kommentarene knytter seg til fakultetenes frie ramme (rapporteringsgruppe A), de øvrigegruppene er ”bundne midler” som er avsatt til bestemte formål.UB i gruppe A for fakultetene ser slik ut pr 31.12.12:FakultetUB 2012IB 2012EndringUB 2012Gruppe A totaltGruppe A totalt Herav KFUKorrigert for KFUFak. for helse- og idrettsvitenskap 4 114 512 -1 873 002 2 241 510 1 726 827 514 684Fak. for humaniora og pedagogikk -1 161 608 7 148 801 5 987 193 3 741 125 2 246 068Fak. for kunstfag 5 111 734 -5 222 701 -110 967 900 534 -1 011 501Fak. for teknologi og realfag 18 714 094 2 549 343 21 263 437 2 946 925 18 316 512Fak. for økonomi og samfunnsvitenskap 3 804 807 9 438 371 13 243 178 6 502 074 6 741 104SUM 30 583 539 12 040 813 42 624 352 15 817 484 26 806 867Tabellen viser fakultetenes tall etter foreslåtte årsoppgjørsdisposisjoner, se kapittel 2.Side 218

UB viser at fakultetene samlet har et akkumulert mindreforbruk på 42,6 mill kr. Korrigert forakkumulerte KFU-avsetninger på om lag 15,8 mill kr er det et akkumulert mindreforbruk på26,8 mill kr. UB korrigert for KFU er relevante fordi midler på KFU-konti er øremerketformålet med KFU, og fordi den enkelte vitenskapelig tilsatte forutsettes å være initiativtaker tilanvendelse av midlene. Fakultetsstyret har imidlertid den endelige disponeringsmyndigheteninnenfor retningslinjene for KFU fastsatt av universitetsstyret.Ser vi isolert på regnskapsåret2012 har fakultetene samlet et mindreforbruk på 12,0 mill kr,hvorav økt KFU-avsetningene i løpet av 2012 utgjør 3,1 mill kr.Det er betydelig variasjon i UBen mellom fakultetene innenfor gruppe A. Fakultet forhumaniora og pedagogikk har snudd sitt merforbruk til et mindreforbruk, mens Fakultet forkunstfag, har hatt et merforbruk i 2012, og går ut med et akkumulert merforbruk på ca 1 mill kr.Se for øvrig kommentarer i vedlegg 1.Universitetsdirektøren minner om at resultatene må sees i lys av saken om ”mindreforbruk ogaktivitetsoppnåelse 2012 – disponeringer” som kommer i aprilmøtet, hvor det evt. trekkesinn/legges til midler ifht fakultetenes studieproduksjon.1.3.2 AvdelingeneUniversitetsdirektøren har ingen generelle merknader til de fellesadministrative BAOene. Defellesadministrative enhetene blir rapportert under ett. Nedenstående tabell viseruniversitetsdirektørens forslag til UB for Styret (inkl fondsavsetninger), Ledelsen/rektorat,Fellesadministrasjonen inkl Metochi, Universitetsbiblioteket og Avdeling for lærerutdanning.Det vises til Vedlegg 1 og 3 for tallmessig detaljoversikt.BudsjettansvarsområdeUB 2012Gruppe A totaltStyret 63 436 207Ledelsen -929 682Universitetsbiblioteket 193 815Fellesadministrasjonen 5 551 287Avdeling for lærerutdanning 2 047 630SUM 70 299 2571.4 Bidrags- og oppdragsaktiviteten (BOA)Den oppdragsfinansierte delen av BOA har i 2012 gitt et overskudd på 0,85 mill kr og knytterseg kun til avsluttede prosjekter (se også pkt 2.2). Det ble for 2012 budsjettert med et overskuddpå 0,65 mill kr.Universitetet beregner overskuddet på den oppdragsfinansierte delen av BOAnår prosjekteneavsluttes. Dokumenterte underskudd tas det høyde for når de framkommer (prinsipp: løpenderegnskapsføring uten fortjeneste). Overskuddet av oppdragsfinansiert aktivitet er noe lavere ennbudsjettert, og har gjerne sammenheng med et noe ujevnt tidspunkt for avslutning av prosjekter,avhengig av hvor lenge de varer.Side 219

I fm regnskapsavslutningen for 2003 besluttet styret at overskuddet fra den oppdragsfinansierteaktiviteten ved de enkelte BAOer skulle samles og tilføres universitetets VK, og at BAOene fårtil rådighet tilsvarende beløp som frie BFV-midler. Dette med bakgrunn i en vurdering av at VKer mer anvendelig ved å være stilt til styrets disposisjon. Negativ VK blir liggende i BAOene.Dette prinsippet er siden benyttet.Regnskapet viser følgende resultat av oppdragsfinansiert aktivitet i 2012 og utvikling/status forakkumulert VK per 31.12.12:BudsjettansvarsområdeAkkumulert VK i BAOene og forslag til disponeringIB Resultat 2012 Overføres styret UBFakultet for Helse- og idrettsvitenskap - 352 321 -352 321 -Fakultet for Humaniora og pedagogikk - 72 681 -72 681 -Fakultet for Kunstfag -22 098 - - -22 098Fakultet for Teknologi og realfag - -15 791 - -15 791Fakultet for Økonomi og samfunnsvitenskap - 440 306 -440 306 -SUM -22 098 849 517 -865 308 -37 889Som det fremgår av tabellen foreslås det kun å overføre til styret virksomhetskapital (VK) fra defakultetene som har gått med overskudd i perioden. Det foreslås derfor å overføre kr 865 308 tilUiAs virksomhetskapital (VK) som del av årsoppgjørsdisposisjonene.2. Årsoppgjørsdisposisjoner2.1 BFVUniversitetsdirektørens forslag i denne saken innebærer at det totalt trekkes inn ca. 15,33 mill krfra BAO’ene. Større poster kommentert i vedlegg 1.Totalt har styret følgende til disposisjon:Til disposisjonKronerRestmidler etter revidert budsjett 303Salg av utstyr på Dømmesmoen 634 000Mer semesteravgift enn budsjettert 106 040Avrunding i KDs tildeling -500Ettergivelse/inntrekking 15 329 273Sum til styrets disposisjon 16 069 116Av dette foreslår universitetsdirektøren å tilføre 0,865 mill kr til fakultetene som kompensasjonfor inntrukken virksomhetskapital (se 1.4).Resterende 15,2 mill kr foreslås overført til styresaken for revidert budsjett i juni.DisponeringKronerTilføring til fakultetene - komp. for VK 865 308Til revidert budsjett 15 203 808Disponert 16 069 116Universitetsdirektøren ønsker allerede nå å gi enkelte signaler om revidert budsjett:Side 220

Inkludert i de midlene som er trukket inn er 0,75 mill kr til utvikling av tverrfaglig kompetansemed Teknova. Det er viktig å få et godt samarbeid med Teknova as, og universitetetdirektørenvil komme tilbake i revidert budsjett til et forslag på å sette av midler til videreutvikling av dettesamarbeidet.Universitetet har fått tilbakemelding fra Statens pensjonskasse (SPK) om nye satser for pensjon.Disse ble mottatt etter budsjettet ble vedtatt, og økte kostnader på ca 0,5 mill kr må påregnes. Itillegg har UiA og SPK hatt en utestående differanse gjennom flere år vedr. beregning avpensjonskostnader. Litt avhengig av når og hvordan denne løses vil det kunne påløpe enytterligere kostnad i 2013.Det er satt av noe midler til inventar og utstyr i forbindelse utvidelse av laboratoriekapasitetenog kontor/undervisningskapasiteten. Avhengig av omfanget må det evt. vurderes ytterligeretildelinger i forbindelse med revidert budsjett.Videre er det flere studier nye som er aktuelle til vurdering for oppstart høst 2013, f. eks. fellesmasterprogram sammen med HiT i akvatisk økologi og bachelorprogram i bedriftsøkonomi ogledelse. Disse var det ikke tatt hensyn til i den ordinære budsjettbehandlingen i november 2012,og det vil være naturlig å vurdere tildeling til disse i forbindelse med revidert budsjett.Fakultet for kunstfag har kommet med ønske om å få dekket 0,5 mill kr i lønnskostnader iforbindelse med et Cultivaprosjekt hvor inntekten fra Cultiva har uteblitt. I tillegg vil de fremmeen søknad om dekking av indirekte kostnader for en stipendiatstilling mottatt fra NorgesMusikkhøgskole. Dette må evt. vurderes i revidert budsjett.2.2 BOAUniversitetsdirektøren foreslår følgende disponering av årsresultatet;UiAs VK styrkes med 0,865 mill kr som tilsvarer overskuddene fra fakultetene. Fakultet forteknologi og realfag får beholde sitt underskudd i 2012 på – 15 791 kr. Videre reduseres UiAsVK med 0,85 mill kr som følge av nedskriving av aksjer i Teknova AS. Netto reduksjon i dentotale virksomhetskapitalen blir – 484 kr.Vedlegg1 Univerisitetsdirektørens kommentarer til de enkelte BAOer2 Regnskapsrapporter fra BAOene3 Detaljert oversikt inntrekking/ettergivelse og overføringSide 221

Vedlegg 1Universitetsdirektørens kommentarer til de enkeltebudsjettansvarsområdene (rapportgruppe A og B)1. Generelle kommentarerNetto foreslås 15,33 mill kr trukket inn til styrets disposisjon i rapportgruppe A og B.Av vesentlige beløp nevnes inntrekking av mindreforbruk på 3,9 mill kr i særkostnadenergi/husleie, 1,8 mill kr i særkostnader til desentraliserte studier, 1,5 mill kr i SAKprosjekter(egenandeler) og 3,2 mill kr i ubrukte praksismidler i lærerutdanningene.Stipendiater finansiert av universitetet/KDStipendiater finansiert av universitetet/KD er i 2012 redusert med 6,0 mill kr, fra 10 mill kr til4 mill kr. Dette skyldes styrets forskuttering av 6 stipendiater (ca. 4 mill kr) samt fakultetenesfokus på ansettelser og delvis forskuttering av stipendiater. Ubrukte midler til stipendiater blirautomatisk overført til neste år (ligger i B30).Hva som kommenteresUnder blir enkeltstående prosjekter kun kommentert dersom forslag til tiltak avviker franormal behandling eller er av vesenlig karakter (jfr. vedlegg 2). Prosjekter i prosjektgruppeneA20-A30, samt C, D og E foreslås ikke trukket inn/ettergitt i regnskapssaken. Prosjekter medvesentlige avvik i C,D og E vil bli kommentert.Positivt beløp i kolonnen ”Overføres” betyr at det er en beholdning som kan brukes til nesteår. Negativt beløp betyr at det merforbruket må dekkes innenfor enhetens ramme tildelt i2012.A Rammebevilget - A10Kommentarene knytter seg til ordinær ramme, mens tabellene under omfatter hele gruppe A.B Universitetsstyrets øremerkningerI rapportgruppe B Universitetsstyrets øremerkninger vil ettergivelse/inntrekking og overføringtil kommende år normalt skje etter følgende praksis:B10 Satsingsmidler – merforbruk dekkes av budsjettenheten, mens mindreforbruk (ubruktemidler) overføres til kommende år.B20 Særkostnader full budsjettering – merforbruk dekkes av styret, mindreforbruk trekkes inntil styrets disposisjon.B30 Særkostnader begrenset budsjettering – merforbruk dekkes av enheten og mindreforbruktrekkes inn dersom aktivitetene er gjennomført og avsluttet.B40 Investeringer – må vurderes i hvert tilfelle og er avhengig av generell årlig tildeling.Side 222

Fakultet for helse- og idrettsfagA RammebevilgningFakultetet har et merforbruk i 2012 på 0,75 mill kr under ordinær ramme (A10). Totalt forgruppen rammebevilget (A) fremkommer et samlet merforbruk på 2,23 mill kr som, forutenmerforbruk under ordinær ramme hovedsakelig skyldes forskjøvet aktivitet og bruk av IB.B Universitetsstyrets øremerkingerI gruppen satsingsmidler (B10) har fakultetet et mindreforbruk på 0,8 mill kr som skyldes atansettelse av en Post.doc. stilling er forsinket slik at belastningen ikke kommer før i 2013.Særkostnader begrenset budsjettering (B30) viser mindre avvik og UB er knyttet tilfinansiering av stipendiater.Det foreslås netto ettergitt 33 000 kr for prosjekter om viser merforbruk i B20 og B30.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A -352 321 2 241 510B10 - 798 910B20 -8 965 -B30 -23 702 3 170 912B40 - 357 438SUM -384 988 6 568 771I tabellen under rapportgruppe A er beløpet inklusiv kr 352 321 som erkompensasjon for overført virksomhetskapital i 2012.Fakultet for humaniora og pedagogikkA RammebevilgningFakultetet har et mindreforbruk i 2012 på 4,9 mill kr under ordinær ramme (A10).Akkumulert merforbruk er derved redusert fra 5,5 mill kr ved årets begynnelse til 0,6 mill krved årets slutt. Mindreforbruket forklares med at fakultetet av egen budsjettramme haddeavsatt 2,5 mill kr til dekning av akkumulert merforbruk. Deler av det akkumulertemerforbruket ved inngangen til 2012 skyldes omstillingskostnader og tildelteomstillingsmidler på 1,5 mill kr har gått til dekning av dette. Øvrig inndekking forklares medgod økonomisk oppfølging på instituttnivå og øvrig ledelse.Fakultetet varsler at prognosen for 2013 viser at akkumulert merforbruk under ordinær ramme(A10) vil øke fra 0,6 mill til 1,5 mill kr på grunn av negativ differanse mellom budsjettrammefor 2013 og budsjettert behov. Universitetsdirektøren er bekymret for utviklingen og vil følgefakultetets økonomi nøye.Side 223

B Universitetsstyrets øremerkingerUbrukte satsingsmidler (B10) forklares med forsinkelse av tilsetting av Post.doc stilling medet år. I samsvar med gjeldende praksis foreslås det at ubrukte midler videreføres.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A -72 681 5 987 193B10 - 2 476 199B30 - 6 200 204B40 - 117 590SUM -72 681 14 781 186I tabellen under rapportgruppe A er beløpet inklusiv kr 72 681 som erkompensasjon for overført virksomhetskapital i 2012.D og E Ekstern finansieringBidragsprosjekt 93114 Fordypningsstudium i filmproduksjon og vitenskap viser et merforbrukpå 0,5 mill kr. På grunn av bortfall av Cultiva finansiering av ber fakultet om å få dekketlønnsbelastning for dette oppdraget med kr 494 011. Universitetsdirektøren vil eventueltvurdere dette i forbindelse med revidert budsjett..Fakultet for kunstfagA RammebevilgningFakultetet har et merforbruk i 2012 på 5,6 mill kr under ordinær ramme (A10). Hovedårsakentil dette er ifølge fakultetet større behov for timelærere/korttidsengasjementer enn budsjettert.Fra og med 2013 har fakultetet innført ny internfordelingsmodell mellom instituttene ogadministrasjonen, for å tydeliggjøre og ha en bedre oppfølging av at rammene holdes forutsattaktivitetsnivå i samsvar med aktivitetskravet.Merforbruket er vesentlig og universitetsdirektøren vil følge utviklingen nøye.B Universitetsstyrets øremerkingerDet foreslås netto trukket inn kr 50 598 for prosjekt som viser mindreforbruk i B30.Prosjektet vil få ny tildeling i 2013.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A - -110 967B10 - 322 807B20 - -12 762B30 50 598 1 854 381B40 - 286 689SUM 50 598 2 340 149Side 224

D og E Ekstern finansieringProsjektet 93112 «Music Management» hadde et underskudd (UB) på 0,9 mill kr. Prosjektetskal avvikles i 2013 og inngå i det ordinære studietilbudet. Det forventes inntekter på ca. 0,5mill kr fra Cultiva.Prosjekt 98325 «Orkester Norden» hadde et underskudd (UB) på 0,7 mill kr. Det vil kommeinn eksterne midler vedrørende aktiviteten i 2012, slik at forventet negativ UB blir på ca. 0,1mill kr.Prosjekt 98333 First Motion hadde et underskudd (UB) på 1,9 mill kr. Det gjenstår noesluttrapportering for å få overført restmidler fra EU. Prosjektet vil etter siste overføring fra EUstå med et forventet underskudd på ca. kr 0,7 mill kr. Omstendigheter omkring UiAsovertakelse av Kristiansands kommunes rolle i prosjektet gjør at fakultetet vil ta saken ommed kommunen med sikte på å få dekket hele eller deler av merforbruket.Fakultet for teknologi og realfagA RammebevilgningFakultetet har et mindreforbruk i 2012 på 0,7 mill kr under ordinær ramme (A10)Fakultetet har et akkumulert mindreforbruk (UB) på 18,3 mill kr korrigert for KFU totaltunder rammen (A). Herav har fakultetet en avsetning på 7,6 mill kr til prosjektet “Midler tilfordeling - fakultetsledelsen”, som i hovedsak er avsetning til å dekke negativt avvik iaktivitetskrav for 2012, for utgifter knyttet til fremtidig forskningsterminer og forventetunderskudd på eksterne prosjekter. Universitetsdirektøren har påpekt nødvendigheten av å haplaner og tidsaspekt for bruk av midlene, og vil følge saken.B Universitetsstyrets øremerkingerRapportgruppe Særkostnader begrenset budsjettering (B30) har et merforbruk på 1,2 mill kr.Akkumulert mindreforbruk er dermed redusert fra 14,3 til 13,1 mill kr. Fakultetet har begynten prosess som skal medføre at stipendiatene for fremtiden ansettes tidligere.I samsvar med gjeldende praksis foreslås det at ubrukte midler videreføres.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A - 21 263 437B10 - 3 274 785B30 - 13 079 778B40 - -861 346SUM - 36 756 655D og E Ekstern finansieringProsjekt Kjøretøy kontroll studiet (KKS) har en negativ saldo på ca. 1,7 mill kr. Dette er enøkning på 0,3 mill kr fra 2011, og skyldes ifølge fakultetet at inntekter for de siste kursenegjennomført i 2012 først blir fakturert i 2013. Statens Vegvesen har besluttet å brukeopsjonsretten til å videreføre avtalen for 4 nye år. Universitetsdirektøren er fornøyd medprosjektets utvikling.Side 225

Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapA RammebevilgningFakultetet har et merforbruk i 2012 på 0,3 mill kr under ordinær ramme (A10). Akkumulertmerforbruk (UB) utgjør her kr 4,3 mill kr.Prosjekter for særskilt oppfølging (A15) har økt med 7,0 mill kr til en UB på 8,2 mill kr.Dette skyldes i hovedsak at instituttene har fått disponible midler på egne strategiprosjekter.Ifølge fakultetet foreligger det planer for bruk av midlene som går inn i neste år.Universitetsdirektøren vil følge saken.B Universitetsstyrets øremerkingerUniversitetsdirektøren har ingen spesielle kommentarer..Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A -440 306 13 243 178B10 - 202 912B30 - -388 261SUM -440 306 13 057 829I tabellen under rapportgruppe A er beløpet inklusiv kr 440 306 som er netto kompensasjonfor overført virksomhetskapital i 2012.D og E Ekstern finansieringFakultetet har i løpet av året ryddet og avsluttet mange gamle prosjekter, som samlet sett ikkehar påvirket resultatet vesentlig.Avdeling for lærerutdanningA RammebevilgningAvdeling for lærerutdanning ligger tilnærmet på budsjett for ordinære ramme (A10).B Universitetsstyrets øremerkingerProsjektet ”Praksiskostnad i lærerutd.” (B30) viser et mindreforbruk på ca. 3,3 mill kr.Mindreforbruket er reelt og skyldes frafall av studenter og kostnader som er volumavhengige.Det foreslås å trekke inn kr 3 233 000 i dette prosjektet, kr 160 000 i prosjektet”Kurs/samlinger med fokus på læringsutbytte og kr 204 000 i prosjektet “Særkostnad,honorar styret/utvalg/nemd”.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A - 2 047 630B10 - 2 326 000B30 3 597 123 504 517SUM 3 597 123 4 878 147Side 226

UniversitetsbiblioteketA RammebevilgningUniversitetsbiblioteket har et resultat under rammen (A) omtrent i balanse i 2012.B Universitetsstyrets øremerkingerUniversitetsdirektøren har ingen spesielle kommentarer.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A - 193 815B10 -98 472 91 755B20 120 664 -B40 - 25 193SUM 22 192 310 763LedelsenA RammebevilgningRektorat og ledelse har hatt et merforbruk på kr 288 000 under rammen (A10) som foreslåsettergitt.B Universitetsstyrets øremerkingerDet er en forskyvning i aktiviteten på flere prosjekter (i B10 og B30) som foreslås overførtbegrunnet med at det ikke kommer nye tildelinger i 2013. Dette gjelder spesielt prosjekt53137 «Det digitale universitet» (8,4 mill kr) og prosjekt 53138 «Regionalt samhandling ogsamarb. m/andre inst.» (2,2 mill kr).For prosjekt 55085 SAK-prosjekter (Egenandeler) foreslås det trukket inn 1,5 mill kr.Resterende midler på 1,0 mill kr antas å dekke forpliktelsene i prosjektet.Totalt foreslås det netto å trekke inn netto 3,2 mill kr overføre 16,3 mill kr til 2013.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A -288 452 -929 682B10 2 337 585 14 671 761B20 -98 724 -B30 1 305 925 1 467 345B40 - 1 111 325SUM 3 256 334 16 320 749Side 227

FellesadministrasjonenA RammebevilgningFellesadministrasjonen ligger tilnærmet budsjett for ordinær ramme (A10) i 2012.Akkumulert mindreforbruk UB pr 31.12.12. er på 3,6 mill kr som i hovedsak skyldesforskjøvet aktivitet. Fellesadministrasjonen har nøye gått gjennom sine forpliktelser oguniversitetsdirektøren foreslår netto inndratt kr 79 000.B Universitetsstyrets øremerkingerFellesadministrasjonen har hatt et mindreforbruk på 15,0 mill kr under universitetsstyretsøremerkinger, hvorav 8,15 mill kr foreslås trukket inn. Herav bidrar fullbudsjettertesærkostnader (B20) med 4,53 mill. Dette skyldes i hovedsak lavere energikostnadene somfølge av midle vintre og lavere husleiekostnader som følge av at brukeravhengige kostnaderfor 2011 har vært lavere enn forventet.Fellesadministrasjonen har hatt et mindreforbruk på 2,3 mill kr under strategiske tildelinger(B10) i 2012. Prosjekter med ubrukte midler ved årsslutt er vurdert. Blant annet gjelder detteprosjekter 53083 «Prosjektstyringsverktøy» foreslått trukket med 0,9 mill kr og 53047“Omstillingsmidler ansatte inkl kompetanseheving” hvor ubrukte midler er på 0,5 mill kr.Netto foreslås det å trekke inn 1,4 mill kr fra Fellesadministrasjonen i B10.Særkostnader med begrenset budsjettering (B30) viser et mindreforbruk på 2,7 mill kr.Prosjekt 55046 «Desentrale studier» vil fra 2013 ligge under Ledelsen, og mindreforbruk på1,7 mill kr, foreslås derfor trukket inn. For prosjekt 55021 «Vaktmestertjenester ogadgangskontroll» foreslås trukket inn 0,41 mill kr.Rapportgruppe Trekkes inn/Ettergis OverføresHele A 79 119 5 551 287B10 1 412 136 3 472 269B20 4 535 092 -B30 2 206 746 1 866 144B40 - -1 854 977SUM 8 233 094 9 034 723I tabellen inngår budenhet 1019 Metochi.Andre områder/enheter som inngår i FellesadministrasjonenVed årsskifte viste “kopi- og utskriftsenheten” er mindreforbruk på 1,2 mill kr. Som følge avmidlertidig utsettelse av utskiftning av utstyr hvor gunstige driftsavtaler utløper i 2012foreslås beløpet overført.Side 228

Side 229

Side 230

Side 231

Side 232

Side 233

Side 234

Side 235

Side 236

Side 237

Side 238

Side 239

Side 240

Side 241

Side 242

Side 243

Side 244

Side 245

Side 246

Side 247

Side 248

Side 249

Side 250

Side 251

Side 252

Side 253

Side 254

Arkivsak: 2012/31Saksbeh: Turid HøgetveitDato: 01.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato9/13 Universitetsstyret 26.02.2013Kvalitetssikringssystemet - revisjonHva saken gjelderStyret vedtar endringer i universitetets kvalitetssikringssystem. Gjeldendekvalitetssikringssystem ble vedtatt av styret 18.04.12 (S-sak 36/12). I saksframlegget til dennesaken ble det informert om et forestående arbeid med revisjon av kapittel 3 om forskning ogforskerutdanning. I tillegg vedtok styret i S-sak 36/12 å be referansegruppa forkvalitetssikringssystemet utrede behovet for obligatorisk emnerapport.Universitetsdirektøren legger nå fram forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet. Forslageter basert på rapport fra referansegruppa av november 2012 og inneholder følgende forslag:- Opprettholdelse av obligatorisk emnerapport (kapittel 2.1.2)- Endring i programevaluering av bachelor- og masterprogram (kapittel 2.3.3)- Nytt kapittel 3 om forskerutdanning til erstatning for gjeldende kapittel 3 om forskningog forskerutdanning- Implementering av kapittel 4 om studentens læringsmiljø i kapittel 2 om emner ogstudieprogramForslag til endringer har vært på høring på fakultetene, Avdeling for lærerutdanning,Studentorganisasjonen og Stipendiatorganisasjonen. I tillegg har Studieutvalget, Det sentraleforskningsutvalget og Læringsmiljøutvalget behandlet forslag til endringer ikvalitetssikringssystemet. Høringsinstansene er positive til de foreslåtte endringene.Forslag til vedtak:Styret vedtar revidert kvalitetssikringssystem i samsvar med universitetsdirektørens forslag.Tor A. AagedalSide 255

SaksunderlagStyret vedtok siste endringer i kvalitetssikringssystemet for utdanningen ved Universitetet i Agder i møte18. april 2012 (S-sak 36/12). Følgende vedtak ble fattet:1. Styret vedtar revidert kvalitetssikringssystem i samsvar med universitetsdirektørens forslag.2. Styret ber referansegruppa for kvalitetssikringssystemet utrede behovet for obligatorisk emnerapporti tillegg til å sluttføre problemstillingene angitt i S-sak 90/11.3. Universitetsdirektøren gis fullmakt til å foreta redaksjonelle justeringer i kvalitetssikringssystemet.Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet har høsten 2012 utredet behovet for obligatoriskemnerapport. I tillegg har referansegruppa drøftetkvalitetssikring av forskerutdanning, inkludertrapportering, med tanke på forenkling, jfr. S-sak 90/11 (punkt 2b i vedtaket).Bakgrunnen for behovet for endring av kapittel 3 om forskning og forskerutdanning varblant annetrapport fra den sakkyndige NOKUT-komiteen som høsten 2010 evaluerte universitetetskvalitetssikringssystem. En av anbefalingene fra komiteen var å utarbeide et mer finmasket system somtydeligere vurderte flere aspekter ved forskerutdanningen. I tillegg er kvalitetssikring av forskningen tattut av kapittel 3, jfr. styrets vedtak i S-sak 90/11 (punkt 1 i vedtaket): Kvalitetssikringssystemet skal hete«Kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder».Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet leverte sin rapport i november 2012. I rapportenkonkluderes det med en anbefaling om opprettholdelse av årlig emnerapport fra faglærer. Det foreslås itillegg en deling av emnerapporten ved at faglærer følger opp studentevalueringen medkommentarer/tilbakemelding, og skriver emnerapport med forslag til eventuelle endringer i emnet ettergjennomført sensur.Referansegruppa la videre fram et konkret forslag til nytt innhold i kapittel 3 om kvalitetssikring avforskerutdanningen med følgende innholdselementer:- Kvalitetssikring av etablerte ph.d.-program med spesialiseringer- Kvalitetssikring av nye ph.d.-spesialiseringer- Kvalitetssikring av veilederkompetanse- Oppfølging og rapporteringI et samarbeid mellom Forskningssekretariatet og Studiesekretariatet ble det utarbeidet et forslag tilrevidert kvalitetssikringssystem basert på anbefalinger fra referansegruppa. I tillegg til disseanbefalingene er det også foreslått endringer når det gjelder programevaluering av studier på bachelorogmasternivå. Erfaring med programevaluering har avdekket en usikkerhet rundtgjennomføringsprosessen. Det foreslås derfor en tydeligere prosess for programevaluering samt atinnholdet i evalueringen fastsettes av henholdsvis Studieutvalget (for bachelor- og masterprogram) ogDet sentrale forskningsutvalget (for ph.d.-program).Det foreslås også at kapittel 4 om kvalitetssikring av studentens læringsmiljø utgår og at innholdetintegreres i kapittel 2 om kvalitetssikring av emner og studieprogram. Læringsmiljø er en del avkvalitetsområdet rammekvalitet (jfr. kvalitetssikringssystemet kapittel 1.3). Det anses derfor ikke naturligå skille ut en del av rammekvaliteten i et eget kapittel.Forslag til revidert kvalitetssikringssystem ble sendt på høring til fakultetene, Avdeling forlærerutdanning, Studentorganisasjonen og Stipendiatorganisasjonen 26.11.12. Høringsfristen var18.01.13. I tillegg har Studieutvalget, Det sentrale forskningsutvalget og Læringsmiljøutvalget behandletforslag til endringer i kvalitetssikringssystemet.HøringsuttalelserDet er mottatt høringsuttalelser fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for teknologi ogrealfag, Fakultet for humaniora og pedagogikk og Avdeling fra lærerutdanning. I tillegg harStudiesekretariatet fått muntlig tilbakemelding fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Allestøtter forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet og har ingen merknader til saken.Side 256

Studieutvalget fattet i møte 07.02.13 følgende enstemmige vedtak i ST-sak 13/6:Studieutvalgets slutter seg til forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet.Det sentrale forskningsutvalget fattet i møte 07.02.13 følgende enstemmige vedtak i SFU-sak 4/13:Det sentrale forskningsutvalget slutter seg til forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet.Læringsmiljøutvalget fattet i møte 06.02.13 følgende enstemmige vedtak i LMU-sak 13/5:Læringsmiljøutvalgets slutter seg til forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet.Universitetsdirektørens kommentarerI vedlagt forslag til revidert kvalitetssikringssystem er endringsforslagene markert ved hjelp av «sporendring» eller rød tekst. Når det gjelder kapittel 3 om forskerutdanning, er foreslått tekst frareferansegruppa for kvalitetssikringssystemet lagt inn som originaltekst. Tekst markert ved hjelp av«spor endring» i kapittel 3 er således forslag til endring av referansegruppas forslag. Det foreslås ingenendringer i revidert kvalitetssikringssystem i forhold til høringsforslaget.Universitetsdirektøren viser til høringsuttalelsene fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning ogvedtakene i institusjonsutvalget,og har ingen øvrige kommentarer til forslag til revidertkvalitetssikringssystem. Det foreslås at styret vedtar foreliggende forslag.Vedlegg1 Forslag til revidert kvalitetssikringssystem2 Høring - forslag til endringer ikvalitetssikringssystemet3 HøringsuttalelserSide 257

Side 258

Side 259

Side 260

Side 261

Side 262

Side 263

Side 264

Side 265

Side 266

Side 267

Side 268

Side 269

Side 270

Side 271

Side 272

Side 273

FakulteteneAvdeling for lærerutdanningStudentorganisasjonenStipendiatorganisasjonenDato: 26. november 2012Vår ref: 2012/31Saksbehandler:TUHturid.hogetveit@uia.noBesøksadresse: Gimlemoen 25 ADirekte: 38 14 12 02Faks: 38 14 12 01HØRING:REVISJON AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VEDUNIVERSITETET I AGDERDet vises til brev til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning datert 06.08.12 om endringer ikvalitetssikringssystemet fra høsten 2012. I brevet ble det også varslet ny høring angåendekvalitetssikring av forskerutdanning og obligatorisk emnerapport.Studiesekretariatet i samarbeid med Forskningssekretariatet sender med dette på høring forslag tilendringer i system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder.Som utgangspunkt for endringene som nå foreslås ligger først og fremst rapport fra referansegruppa forkvalitetssikringssystemet fra november 2012 (vedlagt) med forslag til endringer i forhold tilstudentevaluering og emnerapport og kvalitetssikring av forskerutdanning. Referansegruppas rapport erbasert på følgende to styrevedtak:S-sak 90/11, styremøte 22.06.11 (punkt 2b i vedtaket):Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet bes i kommende periode arbeide med følgendeproblemstillinger:b) Kvalitetssikring av forskerutdanning, inkludert rapportering, med tanke på forenklingS-sak 36/12, styremøte 18.04.12 (punkt 2 i vedtaket):2. Styret ber referansegruppa for kvalitetssikringssystemet utrede behovet for obligatoriskemnerapport i tillegg til å sluttføre problemstillingene angitt i S-sak 90/11.I tillegg foreslår Studiesekretariatet endringer når det gjelder programevaluering av studier på bachelorogmasternivå. Det foreslås også at kapittel 4 om kvalitetssikring av studentens læringsmiljø utgår og atinnholdet integreres i kapittel 2.De viktigste endringer omtales kort som følger:1. Studentevaluering og obligarorisk emnerapport (kvalitetssikringssystemet kapittel 2.1.1 og2.1.2 )Bakgrunnen for styrets vedtak om en utredning av obligatorisk emnerapport var høringsuttalelser fra trefakultet i forbindelse med revisjon av kvalitetssikringssystemet våren 2012. Tre fakultet uttrykte der etønske om at emnerapporten går ut som obligatorisk element i kvalitetssikringssystemet.Referansegruppa foreslår i sin rapport opprettholdelse av obligatorisk emnerapport. Gruppas konklusjoninnebærer et forslag om deling av faglærers emnerapport, hvor del 1 ugjør en umiddelbartilbakemelding fra faglærer på studentevalueringen (punkt 1-4 i vedtatt emnerapport), mens del 2 utgjørselve emnerapporten (punkt 5-7 i vedtatt emnerapport). Referansegruppas forslag danner grunnlag forSide 274

foreslåtte endringer i kapittel 2.1.1 og 2.1.2 i kvalitetssikringssystemet. Konkrete forslag til endringer ermarker ved hjelp av «spor endring».2. Programevaluering av studier på bachelor- og masternivå (kvalitetssikringssystemet kapittel2.3.3)Erfaringsutveksling i forbindelse med programevaluering av bachelor-/masterprogram har avdekket enopplevelse av usikkerhet rundt prosessen for programevaluering og arbeidsfordelingen mellomevalueringspanel og egenevaluering. Det foreslås derfor at det fastsettes en tydeligere prosess forprogramevaluering. I tillegg foreslås det at Studieutvalget fastsetter innholdet i programevalueringen.Forslag til kapittel 2.3.3 er helt nytt og derfor markert med rød tekst.3. Kvalitetssikring av forskerutdanning (kvalitetssikringssystemet kapittel 3)Styret har tidligere vedtatt at forskningsdelen skal ut av kvalitetssikringssystemet for utdanningen veduniversitetet. I revidert forslag til kapittel 3 er det som omhandler forskning derfor tatt ut. Forslag tilkapittel 3 inneholder nå kun omtale av forskerutdanning ved UiA. Kvalitetssikring av forskerutdanningforeslås med følgende innholdselementer:- Kvalitetssikring av etablerte ph.d.-program med spesialiseringer- Kvalitetssikring av nye ph.d.-spesialiseringer- Kvalitetssikring av veilederkompetanse- Oppfølging og rapporteringKonkret forslag fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet er lagt inn som originaltekst, mensforeslåtte endinger fra Studiesekretariatet og Forskningssekretariatet er marker ved hjelp av «sporendring».4. Kvalitetssikring av læringsmiljø (kvalitetssikringssystemet kapittel 4)Gjeldende kapittel 4 i kvalitetssikringssystemet foreslås tatt ut. Innholdet foreslås integrert i kapittel 2om kvalitetssikring av emner og studieprogram. Læringsmiljø er en del av kvalitetsområdetrammekvalitet. Det anses ikke naturlig å skille ut en del av rammekvaliteten i et eget kapittel. Enhelhetlig gjennomgang av rapporteringen i kvalitetssikringssystemet med henblikk på kvalitetsområderog styringsparametere, vil mest sannsynlig også medføre at rapport om læringsmiljø integreres i rapportom kvalitetssikring av studier og emner.Høringen inneholder også forslag til noen mindre endringer som er markert ved hjelp av ”spor endring”.I referansegruppas rapport anbefales det også utvikling av en digital løsning for skriving, lagring oggjenfinning av emnerapporter. Sekretariatet har i den forbindelse vært i dialog med ansvarlig forFronter og Innaskjærs med tanke på ulike muligheter for å digitalisere emnerapport.Vi ber om høringsuttalelser innen 18. januar 2013 med tanke på behandling i styremøte i februar.Studieutvalget, Forskningsutvalget og Læringsmiljøutvalget vil få saken til høring i januar/februarsammen med høringsuttalelser fra fakultetene/Avdeling for lærerutdanning, studentorganisasjonen ogstipendiatorganisasjonen.Med hilsenGreta HildingUnderdirektør2Side 275Side

Vedlegg:- Høringsforslag- Rapport fra referansegruppa – november 2012- Gjeldende kvalitetssikringssystemhttp://www.uia.no/no/content/download/304261/5796403/file/Hoveddokumentkvalsikr-vedtatt%2018.04.12.pdfTurid HøgetveitSeniorrådgiverStudiesekretariatetKopi m/vedlegg til:- Studieadministrative kontaktpersoner- Studieadministrative FoU ansatte- Forskningssekretariatet- Fagforeningene3Side 276Side

Side 277

Side 278

Side 279

Side 280

Arkivsak: 2012/2432Saksbeh: Wenche FlatenDato: 05.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato10/13 Universitetsstyret 26.02.2013Kvalitetssikring av forskning - beskrivelse av rutinerHva saken gjelderStyret vedtok i S-sak 90/11 at forskning tas ut av kvalitetssikringssystemet. Bakgrunnen fordette var at det er institusjonenes utdanning, inklusiv forskerutdanning, som skal evalueres avNOKUT, og ikke forskningen. Dette er på linje med andre universiteter i Norge. (NOKUTevaluerte systemet sist våren 2011.)Kapittel 3 i kvalitetssikringssystemet har til nå omhandlet både forskning og forskerutdanning, menkvalitetssikring av forskning tas nå helt ut og kun delen om forskerutdanning vil eksistere videre i UiAskvalitetssikringssystem. Forslag til omarbeidet kapittel som kun omfatter forskerutdanning blir lagt framsom egen sak til dette styremøtet.Selv om forskningsdelen forsvinner ut av kvalitetssikringssystemet vil det allikevel være nødvendig å haen beskrivelse av rutiner for kvalitetssikring av forskning. Vedlagt følger et forslag til beskrivelse avrutiner basert på tidligere kapittel 3 i kvalitetssikringssystemet. Saken har vært drøftet i Det sentraleforskningsutvalget 18. oktober 2012 (SFU-sak 40/12) og vedtaket ble som følger:Det sentrale forskningsutvalget gir viserektor fullmakt til å ferdigstille Rutiner forkvalitetssikring av forskning med de innspill som kom fram i møtet.Saken går videre til universitetsstyret.Siden dette i hovedsak er en beskrivelse av eksisterende rutiner har ikke saken vært sendt på høring.Forslag til vedtak:Styret vedtar Rutiner for kvalitetssikring av forskning i henhold til forslag frauniversitetsdirektøren.Tor A. AagedalSide 281

SaksunderlagDa saken ble diskutert i SFU ble utvalget spurt om det bør fremmes et forslag til krav om etikk iforskerutdanningene. Utvalget var enige om at etikk bør være en naturlig del av all forskningsvirksomhetog det foreslås derfor en formulering i retningslinjene slik: «Forskningsetikk skal inngå som eget tema ifora for forskerutdanning, forskningsveiledning og forskningsledelse.»Utvalget var også opptatt av at søknader om ekstern finansiering skal kvalitetssikres før de sendes og utfra dette foreslås formuleringen: «Alle fakulteter skal ha rutiner for kvalitetssikring av søknader omekstern finansiering.»Ellers er rutinene oppdatert slik at gjeldende prosess for virksomhetsstyring beskrives.Vedlegg1 Forslag til Rutiner for kvalitetssikring av forskning ved UiA2 Rutinebeskrivelse for registrering og rapportering av vitenskapelige publikasjoner ved UiASide 282

Forslag tilRutiner for kvalitetssikring av forskningKvalitetssikring av forskning omfatter:- Prosess for virksomhetsstyring – strategi og styringsparametere- Oppfølging fra faglig ledelse- Fakultetsrapport om forskning- Kvalitetssikring av forskningsdokumentasjon- Kvalitetssikring av prosjektetablering og prosjektgjennomføring- Retningslinjer for forskningsetikkProsess for virksomhetsstyring – strategi og styringsparametereVed Universitetet i Agder fastsettes forskningsstrategien i strategidokument med målformuleringervedtatt i styret for flere år av gangen. I tillegg utarbeider fakultetene egne strategiplaner medmålformuleringer vedtatt i fakultetsstyrene for flere år av gangen.Tiltaksplan for UiA for hvert år vedtatt i styret inneholder delmål for året og tiltak for året.Virksomhetsplaner ved hvert fakultet og avdeling inneholder mål og tiltak for det bestemte året.Styret har fastsatt styringsparametere for UiA – både kvantitative og kvalitative. I tillegg fastsetterKunnskapsdepartementet styringsparametere for sektoren.Oppfølging fra faglig ledelseDet vises til UiAs instrukser for instituttleder og dekan.Evaluering og oppfølging av den enkelte forsker og forskergruppe skjer ved oppfølging av framdrift iprosjekter, ved årlige medarbeidersamtaler og ved ekstern og intern fagfellevurdering. Evalueringenbør også ta opp aktuelle forskningsetiske problemstillinger.Dersom det avdekkes kvalitetssvikt, har instituttleder og dekan ansvar for nødvendig oppfølging iforhold til den/de involverte forskere.Fakultetsrapport om forskningFakultetenes årlige kvalitetsrapport skal omfatte forskning. Rapportene vedtas av fakultetsstyret ogskal gi en vurdering av måloppnåelse i forhold til strategiske planer, handlingsplaner og i forhold tilfastsatte resultatmål.Som grunnlag for vurderingen av måloppnåelse skal fakultetene innen fastsatte frister hvert år fåtilsendt grunnlagsdata og eventuell avviksrapportering. Rapporten oversendes forskningssekretariatetinnen fastsatt frist og behandles i Det sentrale forskningsutvalget og deretter i universitetsstyret.Rapportene utarbeides pr. kalenderår og inngår som del av grunnlaget for utdannings- ogforskningsmeldingen.Kvalitetssikring av forskningsdokumentasjonForskningssekretariatet i samarbeid med universitetsbiblioteket og fakultetene har ansvar forutarbeidelse av rutiner for registrering av vitenskapelig produksjon og oppfølging av disse. Det erutarbeidet egen rutinebeskrivelse som er godkjent av Det sentrale forskningsutvalget. (Lenke leggesinn.)Et utvalg ledet av viserektor for forskning, formidling og nyskaping har ansvar for å kvalitetssikre hvasom kan registreres som tellende kapittel i vitenskapelig antologi og som vitenskapelig monografi vedUiA. Universitetsbiblioteket er sekretær for utvalget.Forskningssekretariatet i samarbeid med økonomiavdelingen har ansvaret for rapportering avøkonomiske indikatorer for forskningsaktiviteten.Kvalitetssikring av prosjektetablering og prosjektgjennomføringHelt eller delvis eksternt finansiert virksomhet reguleres av oppdragsreglementet. Det er utarbeidet enProsjekthåndbok for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet.1Side 283

Forskningssekretariatet, i samarbeid med økonomiavdelingen og fakultetene, har ansvar for åutarbeide og vedlikeholde prosjekthåndboka.Alle fakulteter skal ha rutiner for kvalitetssikring av søknader om ekstern finansiering.Fakultetsledelsen eller universitetsledelsen skal signere søknader og søknadene må samsvare meduniversitetets strategi.Retningslinjer for forskningsetikkUiAs forskning skal være preget av fire grunnverdier:ÅpenhetTillitAnsvarRespektEn beskrivelse av grunnverdiene og relevant informasjon finnes på UiAs nettsider.Forskningsetikk skal inngå som eget tema i fora for forskerutdanning, forskningsveiledning ogforskningsledelse.Universitetet har utarbeidet retningslinjer godkjent av universitetsstyret for håndtering av påstanderom uredelighet i forskning ved UiA. Retningslinjer for behandling av saker vedrørende mistanke omvitenskapelig uredelighetNSD er personvernombud for forsker- og studentprosjekt som gjennomføres ved UiA.Nettsiden til De nasjonale forskningsetiske komiteer (www.etikkom.no) gir en god oversikt over etiskeretningslinjer på de enkelte områder.2Side 284

Rutinebeskrivelse for registrering og rapportering av vitenskapeligepublikasjoner ved UiA(Vedtatt i Det sentrale forskningsutvalget SFU-sak 25/09, samt endringer vedtatt i SFU-sak 42/10 og 51/10.Redaksjonelle endringer tatt inn oktober 2012.)FormålRegistrering av vitenskapelige publikasjoner i forskningsdokumentasjonssystemet Cristin skal sikreen mest mulig fullstendig oversikt over vitenskapelig publisering fra ansatte ved Universitetet iAgder. Dokumentasjonen er også en viktig del av grunnlaget for resultatbasert omfordeling (RBO) iforskningsbudsjettene fra Kunnskapsdepartementet. Kvalitetssikret rapport sendesKunnskapsdepartementet (via DBH) 1. april hvert år.Registreringen i Cristin skal gi ledelsen ved fakultetene oversikt over publisering for bruk istrategiarbeid og i forbindelse med oppfølging av de ansatte. Rapporteringen brukes også somgrunnlag i universitetets budsjettarbeid og tildeling av driftsstøtte til publisering, og den bidrar til åsynliggjøre og tilgjengeliggjøre vitenskapelig publisering fra Universitetet i Agder.Iverksetting og oppdateringRutinebeskrivelsen vedtas av Det sentrale forskningsutvalget, og iverksettes ved skriv fraforskningsdirektøren til fakultetene.Når rutinebeskrivelsen iverksettes, informeres alle ansatte i brev fra viserektor for forskning,formidling og nyskaping.Forskningsdirektøren i samarbeid med biblioteksdirektøren har ansvar for å fremme forslagtil oppdatering når det er påkrevet. Dersom det er nødvendig, for eksempel på grunn av kravfra departementet, kan tidsfrister endres uten vedtak i Det sentrale forskningsutvalget.Fakultetene og de ansatte skal da informeres umiddelbart.Vitenskapelig publiseringDepartementet legger følgende definisjon til grunn: Vitenskapelig publikasjon defineres gjennom firekriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:1. presentere ny innsikt2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kanha interesse av den4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for"fagfellevurdering"(Kriteriene tolkes slik at punkt 1 og 2 bare kan vurderes av fagfeller.)Ansvarsfordeling, oppgaver og tidsfristerRegistrering av tellende publikasjoner gjøres av universitetsbiblioteket på grunnlag avdokumentasjon tilsendt biblioteket. Ansatte kan selv registrere i Cristin. Dersom de gjør det så vilregistreringen bli kvalitetssikret av universitetsbiblioteket på grunnlag av tilsendt dokumentasjon.Dersom det ikke foreligger dokumentasjon vil ikke registreringen bli godkjent for rapportering tilDBH.AnsatteAnsatte har ansvar for at deres vitenskapelige publikasjoner blir meldt tiluniversitetsbiblioteket for registrering i Cristin og videre rapportering til DBH.Publikasjonene skal dokumenteres. Registreringen gjøres fortløpende. Alle publikasjonerpublisert i løpet av et år skal være registrert senest 31. januar påfølgende år.Ansatte kan selv registrere direkte i Cristin, men må samtidig sende dokumentasjon tiluniversitetsbiblioteket som kvalitetssikrer registreringen.Side 285

Alle publikasjoner som rapporteres som vitenskapelige skal dokumenteres enten vedavlevering av det fysiske dokumentet, en kopi av dette, eller en lenke til dokumentet.Dokumentasjonen danner grunnlag for registreringen som gjøres i Universitetsbiblioteket ogfor kvalitetssikringen som gjøres av Utvalg for kvalitetssikring av forskningsregistreringAnsatte må sjekke at tidsskrift eller forlag står på liste over godkjente publiseringskanaler(http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/), og melde inn nye forslag innen gitte tidsfristerAnsatte må gjøre seg kjent med universitetets retningslinjer for bruk av forfatteradresser vedvitenskapelig publisering (lenke)Ansatte anmodes om å deponere sine publikasjoner i fulltekst i universitetets forskningsarkivAURA (forutsatt at forlaget ikke har restriksjoner som hindrer dette.)http://www.uia.no/aura.FakulteteteneFakultetene har ansvar for at ansatte er kjent med rutiner og kvalitetskrav forforskningspublisering og retningslinjer for forfatteradresser ved vitenskapelige publisering.Fakultetene skal ha rutiner for å bistå dekanen med kvalitetssikring av monografier ogantologier, og kunstneriske arbeider ved Fakultet for kunstfag. Det anbefales at fakulteteneetablerer et publiseringsutvalg eller bruker fakultetets forskningsutvalg.Fakultetene skal holde seg løpende orientert om fakultetets publisering gjennom oversiktenover vitenskapelig publiseringFakultetene skal informere universitetsbibliotekets Cristin-koordinator om organisatoriskeendringer ved fakultetene som får konsekvenser for registreringen i Cristin (sammenslåing,nedlegging eller oppretting av nye enheter, navneendringer o.l.) .Fakultetene skal stimulere til at ansatte i størst mulig grad deponerer sine vitenskapeligepublikasjoner i fulltekst i universitetets åpne forskningsarkiv AURA.ForskningssekretariatetForskningssekretariatet har ansvar for at kvalitetsmanualen til enhver tid er oppdatert ihenhold til Kunnskapsdepartementets krav og i forhold til universitetets behov fordokumentasjon i forbindelse med strategi- og budsjettarbeid.Forskningssekretariatet skal informere fakultetene om hvordan forskningsrapporteringenbenyttes av KD og av universitetet.Forskningssekretariatet skal, straks budsjettdirektivet for KD foreligger i januar, informerefakultetene og universitetsbiblioteket om departementets krav og minne om sluttfrist forregistrering og kvalitetssikring av registreringen.Universitetsbiblioteket (UB)UB har ansvar for registrering av dokumenterte vitenskapelige publikasjoner i Cristin.UB har ansvar for rapportering av vitenskapelig publisering til KD via DBH.UB skal gi støtte i spørsmål knyttet til publiseringskanalerUB skal gi tilgang til brukerveiledninger på universitetets nettsiderUB skal i samråd med Utvalg for kvalitetssikring av forskningsregistrering kvalitetssikrerapporteringenUB skal løpende presentere oversikt over vitenskapelig publisering på universitets nettsider.UB skal bidra til at en størst mulig andel av den vitenskapelige publiseringen blir deponert iuniversitetets åpne forskningsarkiv AURA. Dette skal følges opp løpende parallelt medrapporteringsarbeidetUB skal registrere og oppbevare avleverte monografier og antologier.UB er systemeier av forskningsdokumentasjonssystemet (Cristin)Side 286

Overordnet publiseringsutvalg på institusjonsnivåUtvalget er oppnevnt av og består av tre personer fra Det sentrale forskningsutvalget, med viserektorfor forskning som leder, samt et fjerde medlem som går inn som erstatning for et fast medlem når enforsker fra dette medlemmets fakultet er involvert.Publiseringsutvalgets oppgave er å kvalitetssikre registreringen av monografier og antologier i detilfeller hvor det oppstår tvil eller uenighet under den ordinære prosedyrenSide 287

Arkivsak: 2013/460Saksbeh: Øyvind NystølDato: 31.01.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato11/13 Universitetsstyret 26.02.2013Kreering av doktorgrader - delegasjon til rektorHva saken gjelderUniversitetsstyret har til nå kreert kandidater som har oppnådd ph.d.-graden og dr. philos.-graden ved UiA.Dette er regulert i forskrift for ph.d.-studiene ved UiA (§21)På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen ogdoktorgradsprøven er godkjent, kreerer universitetsstyret kandidaten til philosophiaedoctor.Tilsvarende formulering finnes i § 9 for tildeling av dr. philos. gradenI årene 2013-15 forventes det at antall disputaser skal økes til omtrent 30 pr. år.Universitetsdirektøren finner det uhensiktsmessig at alle disse sakene skal innom styret forkreering.Universitetsdirektøren vil derfor foreslå overfor styret at rektor får fullmakt fra styret til å foretakreeringen av kandidatene. I ovennevnte forskrift er det åpnet opp for å gi denne delegasjonen.De stedene hvor styret ikke kan delegere er det benyttet formuleringen universitetsstyret selv.Universitetsdirektøren finner det hensiktsmessig å orientere styret to ganger pr. år om hvemrektor har kreert for de ulike doktorgradene.Forslag til vedtak:Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å kreere kandidater som har oppnådd gradenphilosophiae doctor og graden doctor philosophiae ved UiA.Tor A. AagedalSide 288

Arkivsak: 2013/269Saksbeh: Seunn Smith-TønnessenDato: 14.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato12/13 Universitetsstyret 26.02.2013Styresaker 2013Februar:Regnskap 2012 (rapportsak)Rapport 2012 og Plan 2013 til KDTildelingsbrev 2013 fra KD (rapportsak)StyreevalueringFelles masterprogram HiTBachelorprogram i bedriftsøkonomi og ledelseEndring i kvalitetssikringssystemetApril:Aktivitetsoppnåelse 2012, konsekvenser for bevilgning fra KDEierstrategi Agderforskning ASHMS-rapportSpråkpolitikkMai: (styrets strategimøte på Metochi)Utdannings- og forskningsmeldingEvt nye studietilbud 2014, førstegangsbehandlingOrientering om søkertall 2013Status studieporteføljegjennomgangStatus økt ekstern finansieringOrientering DDUUglandgaven (drøfting)Fordeling av strategiske stipendiatstillinger (drøfting)Juni:Sak vedr samarbeidet med HiTRevidert budsjett 2013 (inkl. Uglandgaven og strategiske stipendiatstillinger)Regnskap 1. tertialKonsernregnskap 2012Status Plan 2013 pr 1. juniOrientering om søkertall 2013Side 289

Ny ”bestilling” til referansegruppa for kvalitetssikringssystemetRapporter fra fakultetene - porteføljegjennomgangenRevisjon av forskrift om studier og eksamenAugust: - se under desemberSeptember:Orientering om opptak av studenter høsten 2013Budsjettkriterier 2014, evt endringer i budsjettmodellenDialogmøte med Avdeling for lærerutdanning/FellesadministrasjonenOktober:Evt nye studietilbud 2014, andregangsbehandlingPlanlagt studieportefølje for studieåret 2014-2015 ved Universitetet i AgderOrientering om statsbudsjettetRegnskap 2. tertialBudsjettforslag 2015 – forslag til KDNovember: (flyttes fra uke 47 til 48?)UiAs Tiltaksplan 2014Budsjett 2014Revidert innkjøpsstrategiDesember: (alternativt august eller januar 2014)Dialogmøte med alle fakulteteneTor A. AagedalSide 290

Arkivsak: 2013/269Saksbeh: Tor A. Aagedal/Elin GauslaaDato: 11.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato13/13 Universitetsstyret 26.02.2013Referat- og rapportsaker 26.02.13Sakene trykkes ikke men legges ut på styrets web-sider:http://www.uia.no/no/portaler/om_universitetet/organisasjonen/styret_og_utvalgene1. Referat fra møte i Sentralt utvalg for forskerutdanning, 27.11.122. Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget, 29.11.123. Referat fra møte i Fakultetsstyret for økonomi og samfunnsvitenskap, 12.12.124. Referat fra møte i Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag, 19.12.125. Referat fra møte i Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag, 23.01.136. Brev fra fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora og pedagogikk: ”Brev fra fakultetsstyret tilUniversitetsstyret i anledning fusjonssaken”7. Statsbudsjettet for 2013 kap. 260 – Tildelingsbrev for Universitetet i Agder8. Rapport til Norges Forskningsråd om bruk av gave og gaveforsterkning i 20129. Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget, 07.02.1310. Referat fra møte i Studieutvalget, 07.02.1311. Referat fra møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), 06.02.1312. Referat fra møte i Samarbeidsrådet, 11.02.1313. Universitetets årsregnskap 201214. Rapport fra Forskningsdagene 201215. Referat fra møte i fakultetsstyret for Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, 06.02.1316. Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) – Neema Mori17. Referat fra drøftingsmøte med tillitsvalgte, 25.02.13Forslag til vedtak:Styret tar referat- og rapportsakene til orientering.Tor A. AagedalSide 291

S 16/13 Informasjonsutveksling og oppfølgingSide 292

Arkivsak: 2013/662Saksbeh: Kjetil HellangDato: 25.02.2013SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato17/13 Universitetsstyret 26.02.2013Intern revisjon - orientering om igangsatt prosjektHva saken gjelderI følge UH-loven har universitetsstyret ansvar for at institusjonen drives effektivt og i overenstemmelsemed lover og forskrifter. Styret skal også føre tilsyn med den daglige ledelsen. I reglementet forøkonomistyring i staten kommer det frem at alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som harinnebygd intern kontroll og at kontrollen er tilpasset virksomhetens risiko og vesentlighet.Intern kontroll og intern revisjon handler ikke bare om økonomi og regnskap, men vel så mye om viktigeprosesser og områder som for eksempel HMS, personvern, kvalitetssikring, sikkerhet, mislighet,rapportering, IT, oppfølging av strategi og styrevedtak mm.Universitetsdirektøren ser behov for større fokus på den interne kontrollen, og man ser at for eksempelUiO og UiB har etablert enheter for intern revisjon. På grunn av UiAs størrelse vurderes det somineffektivt å bygge opp en egen organisatorisk enhet for intern revisjon. Vi har derfor, sammen med UiN,HiB, og UiS, søkt om SAK-midler fra KD, og fått tildelt 1 mill kr til sammen.Med prosjektet ønsker vi å teste ut en organisasjonsmodell hvor representanter for virksomhetenegjennomfører internrevisjon hos hverandre. I tillegg skal prosjektet utarbeide en generell metodikk forinternrevisjon, samt gjennomføre en pilotrevisjon og evt. inntil to ytterligere revisjoner. Revisjonene vil istartfasen gå på økonomi, da initiativet og kompetansen i utgangspunktet kommer fra økonomiområdet,men man ser for seg å etter hvert både endre fagområde og sette sammen gruppene på en annen måte.På bakgrunn av prosjektet vil universitetsdirektøren komme tilbake til videre anbefalinger.Forslag til vedtak:Universitetsstyret ser med interesse på prosjektet for internrevisjon og tar saken til orienteringTor A. AagedalVedlegg1 Intern revisjon - orientering til styretSide 293

Orientering til styretSamarbeidsprosjekt Intern revisjon ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger,Universitetet i Nordland og Høgskolen i Bergen.Det er etablert et samarbeidsprosjekt innen internrevisjon som skal gå over en tre års periode.Prosjektet søkte i 2012 om SAK midler til etablering og gjennomføringen av et interntrevisjonssamarbeid. KD har bevilget 1 mill i SAK-midler til internrevisjon samarbeidet gjennom UHRog midlene ble mottatt i 2012. Midlene som er mottatt gjelder for perioden 2012-2014 og det skalrapporteres på bruken av midlene til UHR/KD. Prosjektet er organisert i to grupper. Styringsgruppenog arbeidsgruppen. Begge gruppene har en representant fra hver av de deltakende institusjonene.Styringsgruppen ledes av Seunn Smith-Tønnessen fra UiA. Styringsgruppen har det overordnedeansvar for prosjektet. Arbeidsgruppen ledes av Rolf Jegervatn fra UiS. De øvrige deltakerne iarbeidsgruppen er Vigdis Løland Truchs (UiA), Cathrine Vasset Rasmussen (UiN) og Kristine Tangen(HiB). Arbeidsgruppen er prosjektets utøvende gruppe som skal stå får gjennomføringen av selveprosjektet.BakgrunnIntern revisjon har som oppgave å vurdere i hvilken grad systemer, rutiner og regler innenfor internkontroll er etablert og at de utnyttes og fungerer tilfredsstillende. Etter universitets- oghøyskolelovens § 9-1 (1) har styret ansvar for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelsemed lover, forskrifter og regler som gjelder. Etter § 9-2 (2) har styret ansvar for at institusjonensøkonomiske ressurser og eiendom disponeres som bestemt av overordnet myndighet og etterforutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. Styret skal føre tilsyn med dendaglige ledelsen av virksomheten. I de årlige tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet gis detkrav om intern kontroll og system for å håndtere risiko. Videre skal det rapporteres om innsatsen.Reglement for økonomistyring i staten har regler om intern kontroll i § 14, og det heter at allevirksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at enrekke hensyn ivaretas, som eksempelvis at budsjettmessige rammer ikke overskrides og at forutsatteinntekter kommer inn, at måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til mål ogresultatkrav og at eventuelle vesentlige avvik forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendigutstrekning, at ressursbruken er effektiv og at regnskap og informasjon om resultater er pålitelig ognøyaktig. Virksomhetens verdier skal forvaltes på en forsvarlig måte, økonomistyringen er organisertforsvarlig og at misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges og avdekkes. Dette er nærmereutdypet i Bestemmelser om økonomistyring i staten. I pkt 2.4 om Intern kontroll heter det blantannet at alle virksomheter skal etablere intern kontroll. Virksomhetens ledelse har ansvar for å påseat den interne kontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet, at den fungerer tilfredsstillende og at denkan dokumenteres.På bakgrunn av den organisatoriske størrelsen på de samarbeidende institusjonene er det vurdertdithen at det ville være ineffektivt å bygge opp egne organisatoriske enheter for intern revisjon, somhver for seg skal utøve intern revisjon ved sine respektive institusjoner. Egne enheter vil medføre atSide 294

hver institusjon må avsette midler til omfattende investeringer i ressurs- og kompetanse- oppbyggingfor å kunne ivareta de ulike kravene til oppfølging og kontroll fra Økonomireglementet ogRiksrevisjonen.Definisjon av begreperCOSO-rapporten er oversatt til norsk med tittel ”Intern kontroll – et integrert rammeverk”. I dennorske oversettelsen defineres intern kontroll som følger:Intern kontroll er en prosess, iscenesatt og gjennomført av virksomhetens styrende organer, ledelseog ansatte. Den utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen følgendeområder:– Målrettet og effektiv drift– Pålitelig regnskapsrapportering internt og eksternt– Overholdelse av gjeldende lover og reglerThe Institute of Internal Auditors (IIA) definerer internrevisjon som:Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt åtilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sinemålsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedreeffektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, styring ogkontroll og governance.Beskrivelse av prosjektetSamarbeidsprosjektet om en felles intern revisjon skal bidra til å:Utvikle og implementere en modell for internrevisjon. Tjenesten skal kunne omfatte allevirksomhetskritiske områder.Utvikle metodikk for å gjennomføre internrevisjon tilpasset institusjonenes egenartGjennomføre revisjoner på utvalgte områder og rapportere til institusjonenes ledelseOppsummere erfaringene med valgt organisasjonsmodell og metodikk.Målsetning med prosjektetSamarbeidspartene har identifisert flere positive målsetninger med prosjektet:Institusjonene vil etablere en felles metodikk for internrevisjon, samt gjennomføre pilotprosjekt på utvalgte områder.Institusjonene vil gjennom dette prosjektet opparbeide erfaring på gjennomføring av internrevisjon som vil komme hele sektoren til gode.Institusjonene får gjennomført systematisk intern revisjon uten å måtte øke antallmedarbeidere.Institusjonene får tilgang på ”best practice” gjennom gruppens samlede arbeid.Institusjonene får økt kompetanse på sine medarbeidere.Institusjonene møter utfordringen fra KD på samarbeid på det administrative områdetDe fem deltakerinstitusjonene i prosjektet bidrar med 1 deltaker hver i en felles revisjonsgruppe.Gruppen trenger ikke nødvendigvis å være de samme som utfører revisjonene, men vil kunneinvolvere andre deltakere/spesialister fra institusjonene ved behov.Side 295

MilepælsplanFase 1:26 september 2012: Etablering av Intern revisjons team26 september 2012: Etablering styringsgruppeSeptember-oktober 2012: definere oppgaver og fremdrift i teamet22 oktober 2012: møte i arbeidsgruppen- UiO med Sveinung Svanberg deltar i møtet, tema er valg av metodikk og utførelse avintern revisjon- Ferdigstiller forslag til styresak, UHR rapport, milepælsplan og budsjettNovember 2012: Rapport til UHR, milepælsplan og budsjettNovember 2012 – mars 2013: samarbeidende institusjoner orienterer styrene i fellesstyresak19 desember 2012: Arbeidsgruppen har arbeidsmøte ved UiS – start av metodisk arbeidJanuar 2013: Fagdag for styringsgruppen og arbeidsgruppenOrientere nettverkets styringsgruppe?Fase 2:Fase 3:Fase 4:Januar-mars 2013: Metodevalg for utførelse av intern revisjonen (nå ferdigstilles fellesmetodeverk)Februar 2013: Rapport til UHR direktørmøte og AdministrasjonsutvalgetMars 2013: Bestemme/velge pilot (tema for revisjon) – styringsgruppen avgjør dette påbakgrunn av forslag fra arbeidsgruppen.Mars 2013: Utarbeide revisjonsplan, planlegge gjennomføringen av revisjonenMai-Juni 2013: Gjennomføre pilotJuni 2013: Rapportere til revidert enhet, samt ledelseJuni 2013: Rapportere på utført arbeid til styringsgruppenAugust-September 2013: Evaluering av prosjekt og utført revisjon - styringsgruppe vurdererden videre driftenNovember 2013: Presentere arbeidet i arbeidsgruppen på økonomidirektør samlingenDesember 2013: Vurdering av prosjektets videre drift/levedyktighet – StyringsgruppeDesember 2013: Planlegge å foreta valg av ytterligere revisjonDesember 2013: Rapportere til UHR og styringsgruppe2014: Gjennomføre intern revisjon på to områder/tema2014: Styringsgruppen foretar total evaluering av prosjektet/beslutning om videre samarbeid2014: Rapport til UHR2014 Sluttrapport KDMålet for samarbeidsprosjektet er å forsøke et samarbeid mellom institusjonene innenforinternrevisjon. Metodikk skal utarbeides, samt at det blir gjennomført en pilot revisjon. Etter at piloter gjennomført vil prosjektet bli evaluert. Det må da tas stilling til om denne formen for samhandlingfortsatt er ønskelig, eventuelt om det er andre alternativ, samt enes om det videre samarbeidetmellom institusjonene på dette området.Side 296