Innkalling og saksliste

MøteinnkallingUtvalg: StudieutvalgetMøtested: A7002, GimlemoenDato: 09.05.2012Tidspunkt: 09:15Innkallingen er sendt til:Marit Aamodt NielsenSvein Rune OlsenAnne LøvlandKristin DaleGeir Øivind KløkstadIsabelle-Louise AabelInger Johanne RydlandBjørn Jan MonstadLederMedlemMedlemMedlemMedlemMedlemVaramedlemObservatørForfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem.Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

SAKSLISTESaksnr. Innhold Arkivref. U.off.ST 12/20 Innkalling og sakslisteST 12/21 Referat fra forrige møteST 12/22 ReferatsakerStyreprotokoll 220212 2012/322Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget 140312 2011/1565Internt seminar om undervisningskvalitet 22. mai – muntlig orienteringInternt seminar om internasjonalisering 24. mai – muntlig orienteringST 12/23 Søknad om etablering av nytt studium med oppstart høsten 2013 2012/927ST 12/24 Utdanningsmelding 2011 ved Universitetet i Agder - forslag 2012/892

ST 12/20 Innkalling og sakslisteST 12/21 Referat fra forrige møte

ST 12/22 Referatsaker

MøteprotokollUtvalg: UniversitetsstyretMøtested: A7 001, Campus KristiansandDato: 22.02.2012Tidspunkt: 09:15 – 16.00Følgende faste medlemmer møtte:NavnFunksjonTorunn LauvdalLederFrøydis Nordgård Vik MedlemMorgan KonnestadMedlemHeidi KristensenMedlemKathrine SkrettingMedlemMarie Aaslie Reiråskag MedlemHelge Ødegård Hovland MedlemForfall:NavnHelle Ingeborg MellingenEva KvellandDag NordbøHelene Falch FladmarkIngrid ForthunBjørn StordrangeHarald DanielsenFunksjonMedlemVaramedlemMedlemMedlemVaramedlemMedlemVaramedlemFølgende varamedlemmer møtte:NavnMøtte forAnders WahlstedtDag NordbøMerknaderStyrets nestleder Kathrine Skretting ledet møtet fram til rektor ankom kl. 10.00Fra administrasjonen møtte:NavnTor A. AagedalSeunn Smith-TønnessenMarit Aamodt NielsenDag Gjerløw AaslandTor Martin LienElin GauslaaStillingUniversitetsdirektør/sekretariatAss. UniversitetsdirektørViserektorViserektorInformasjonstjenestenSekretariat

SAKSLISTESaksnr. Innhold Arkivref. U.off.S 1/12 Godkjenning av innkallingS 2/12 Godkjenning av sakslisteS 3/12 Protokoll fra forrige møteS 4/12 Rapport 2011 og Plan 2012 til KD 2012/538S 5/12 Status strategidokumentet for UiA 2011/539S 6/12 UiAs budsjettforslag for 2013 - satsingstiltak 2012/534S 7/12 Senter for integrert krisehåndtering - et mulig senter for 2012/540fremragende forskning ( SFF )S 8/12 Senter for Informasjonsanalyse 2011/1452S 9/12 Forvaltning av Ugland-gaven 2011/2509S 10/12 Delegasjon til etatstyringsmøtet 2012 2011/2505S 11/12 Senter for likestilling ved Universitetet i Agder - videre 2012/529driftS 12/12 Handlingsplan for likestilling og integrering for UiA 2012 - 2012/4432015S 13/12 Agder naturmuseum og Universitetet i Agder - utredning 2012/503om samarbeidsforholdetS 14/12 Godtgjøring for styret for UiA 2012/537S 15/12 Oppfølging av elektronisk selvtest om anskaffelser 2011 2011/1177S 16/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Hongzhi Jiao 2009/1203S 17/12 Tildeling av ph.d.-graden 2010/981S 18/12 Handlingsplan for utvikling av universitetsbyen2011/1006KristiansandS 19/12 Referat- og rapportsaker 22.02.2012 2012/537S 20/12S 21/12S 22/12S 23/12S 24/12SAKER SOM BLE BEHANDLET I LUKKET MØTE:TU sak om midlertidig tilsetting i 20 % stilling somførsteamanuensis for 4 år ved Fakultet for teknologi ogreafagKallelse (forlengelse) til midlertidig 20 % stilling somprofessor ved Fakultet for teknologi og realfagForlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling somprofessor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi ogsamfunnsvitenskapTilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling somprofessor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi ogsamfunnsvitenskap2011/2777 X2008/910 X2008/36832011/28052007/291

S 25/12S 26/12S 27/12S 28/12Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling somprofessor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi ogsamfunnsvitenskapForlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling somprofessor II (kallelse) ved Fakultet for humaniora ogpedagogikkTilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskapInformasjonsutveksling og oppfølging2009/18962008/12982012/6S 1/12 Godkjenning av innkallingSaksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Delt ut på møtet:Referat fra drøftingsmøte med tillitsvalgte 20.02.2012Enstemmig vedtak:Innkallingen ble godkjentS 2/12 Godkjenning av sakslisteSaksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Sakslista ble godkjentS 3/12 Protokoll fra forrige møteSaksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Protokollen ble godkjent

S 4/12 Rapport 2011 og Plan 2012 til KDForslag til vedtak:1. Styret vedtar Rapport for 2011, og gir rektor fullmakt til å ferdigstille denne.2. Styret vedtar endringene i Tiltaksplan for 2012. Rektor gis fullmakt til å ferdigstille planen ihtstyrets kommentarerSaksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Tillitsvalgte drøftet saken på møte 20.02.12. Merknad til saken fremgår i s-sak 19/12, nr. 16.Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 5/12 Status strategidokumentet for UiAForslag til vedtak:Styret tar status for Strategiplan mot 2015 til etterretningSaksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 6/12 UiAs budsjettforslag for 2013 - satsingstiltakForslag til vedtak:1. Styret vedtar for 2013 følgende 6 satsingstiltak utenfor rammen i prioritert rekkefølge:1. Nye studieplasser i rettsvitenskap2. Etablering av profesjonsstudium i psykologi3. Nye frie studieplasser4. Faglige toppsatsinger og strategisk begrunnede midlera. eHelse og omsorgsteknologib. Fornybar energic. Multimodalitet og kulturendringd. Finansieringen av UiA - utviklingsprogram5. Det digitale universitet6. Vitenskapelig utstyr (strategiske forskningsmidler) til fagområdene:a. Mekatronikkb. Utøvende rytmisk musikkc. Helse- og idrettsvitenskap

2. Styret vedtar UiAs budsjettforslag for 2013 etter mal fra KD med nærmere omtale avhvert enkelt satsingstiltak.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Tillitsvalgte drøftet saken på møte 20.02.12 og hadde ingen merknad til saken.Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 7/12 Senter for integrert krisehåndtering - et mulig senter for fremragendeforskning ( SFF )Forslag til vedtak:1. Styret har merket seg den positive omtalen av “Centre for Integrated EmergencyManagement”(CIEM) fra eksternt sakkyndige i SFF-prosessen og vil uttrykke sinanerkjennelse av dette forskningsmiljøet som et av de fremste ved universitetet.2. Styret ser også viktigheten av mer forskning på en flerfaglig tilnærming til krisehåndteringog ønsker at Universitet i Agder skal kunne markere seg nasjonalt og internasjonalt på detteområdet3. Ved et eventuelt positivt utfall av prekvalifiseringen vil styret stille seg positiv til å kalle eninternasjonal toppforsker til senteret.4. Styret vil komme tilbake til finansiell støtte til CIEM for en runde 2 søknad i forbindelse medbehandlingen av revidert budsjett for 2012.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Tillitsvalgte drøftet saken i møte 20.02.12 og hadde ingen merknad til saken.Konnestad fremmet alternativt forslag til vedtak i sakens pkt. 3:”Styret stiller seg positivt til å kalle en internasjonal toppforsker til senteret”Universitetsdirektøren fremmet slik forslag til omforent vedtak til pkt 3:”Styret stiller seg positivt til at fagmiljøet styrkes og ber om å få tilbake en sak om kallelser”Styret sluttet seg enstemmig til universitetsdirektørens øvrige forslag til vedtak.Styret var enstemmige også til omforent vedtak og styrets vedtak blir etter dette:Enstemmig vedtak:1. Styret har merket seg den positive omtalen av “Centre for Integrated EmergencyManagement”(CIEM) fra eksternt sakkyndige i SFF-prosessen og vil uttrykke sinanerkjennelse av dette forskningsmiljøet som et av de fremste ved universitetet.2. Styret ser også viktigheten av mer forskning på en flerfaglig tilnærming til krisehåndteringog ønsker at Universitet i Agder skal kunne markere seg nasjonalt og internasjonalt på detteområdet3. Styret stiller seg positivt til at fagmiljøet styrkes og ber om å få tilbake en sak om kallelser.4. Styret vil komme tilbake til finansiell støtte til CIEM for en runde 2 søknad i forbindelse medbehandlingen av revidert budsjett for 2012.

S 8/12 Senter for InformasjonsanalyseForslag til vedtak:Styret vedtar at det ikke etableres et Senter for informasjonsanalyse.Styret ber IT- avdelingen, biblioteket og forskningssekretariatet å iverksette enbedre koordinering av eksisterende støttetjenester, kurstilbud og anskaffelse av nye verktøy.SFU får myndighet til å foreta nødvendige prioriteringer når det gjelder anskaffelser av nyprogramvare.Styret ber fakultetene å sette i gang hensiktsmessige tiltak, som metodekurs ogfrikjøp av ressurspersoner, på fakultetsnivå.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Rektor foreslo å endre ordlyden i vedtakets andre avsnitt fra ”Styret ber IT-avdelingen,biblioteket og forskningssekretariatet…” til ”Styret ber universitetsdirektøren…”Styret sluttet seg til rektors forslag.Enstemmig vedtak:Styret vedtar at det ikke etableres et Senter for informasjonsanalyse.Styret ber universitetsdirektøren å iverksette en bedre koordinering av eksisterendestøttetjenester, kurstilbud og anskaffelse av nye verktøy.SFU får myndighet til å foreta nødvendige prioriteringer når det gjelder anskaffelser av nyprogramvare.Styret ber fakultetene å sette i gang hensiktsmessige tiltak, som metodekurs ogfrikjøp av ressurspersoner, på fakultetsnivå.S 9/12 Forvaltning av Ugland-gavenForslag til vedtak:1. Styret vedtar at søknader om bruk av Uglandgaven kan fremmes fra fakultetene/Avd. forlærerutdanning til Det sentrale forskningsutvalget (SFU). Fakultetene/Avd. forlærerutdanning kan sende inn inntil tre forslag per søknadsrunde i prioritert rekkefølge.Rektoratet kan fremme egne forslag. Etter anbefaling fra SFU og behandling istyringsgruppen fattes vedtak i styret. Vedtak om bruk av gavemidlene bør knyttes opp tilstyrets behandling av budsjett og revidert budsjett, dvs. i november- og i junimøter. Det kanlikevel være tilstrekkelig med én behandling pr. år.2. Tidshorisonten for disponering av gaven settes til 4 år. Det forhindrer ikke at det kantildeles midler både for ett og over flere år.3. Det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger (professor-, førsteamanuensis-,postdoc- og stipendiatstillinger). Dersom fakultetet søker om bidrag til faste stillinger,forutsettes det at fakultetet selv dekker kostnadene etter at gavens tidshorisont er utløpt.Gavemidler kan brukes til å dekke personalkostander til forskning, men ikke til undervisning(NFRs krav om langsiktig grunnleggende forskning). Bruken av midlene skal følge UiAs

eglement for bidrags- og oppdragsaktivitet.4. Kriteriene for tildeling vil være prosjektets/stillingens bidrag til å oppfylle forskningsmålenei UiAs strategiplan og relevans for regionen. Tildelingene bør gjenspeile den fagligebredden i universitetets forskning og forskningsambisjoner slik dette materialiserer seg overhele institusjonen. Midlene skal gå til langsiktig grunnleggende forskning. Det måredegjøres for disse punktene i søknaden.5. Rektor får fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer rundt søknadsprosessen i samsvarmed vedtakene ovenfor.6. Rektor får fullmakt til å oppnevne UiAs representanter til styringsgruppen.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Tillitsvalgte drøftet saken i møte 20.02.12 og hadde ingen merknader til saken.Styret fattet enstemmig vedtak om å flytte vedtakets pkt. 4 slik at det blir nytt pkt. 2. Styretsvedtak blir etter dette:Enstemmig vedtak:1. Styret vedtar at søknader om bruk av Uglandgaven kan fremmes fra fakultetene/Avd. forlærerutdanning til Det sentrale forskningsutvalget (SFU). Fakultetene/Avd. forlærerutdanning kan sende inn inntil tre forslag per søknadsrunde i prioritert rekkefølge.Rektoratet kan fremme egne forslag. Etter anbefaling fra SFU og behandling istyringsgruppen fattes vedtak i styret. Vedtak om bruk av gavemidlene bør knyttes opp tilstyrets behandling av budsjett og revidert budsjett, dvs. i november- og i junimøter. Det kanlikevel være tilstrekkelig med én behandling pr. år.2. Kriteriene for tildeling vil være prosjektets/stillingens bidrag til å oppfylle forskningsmålenei UiAs strategiplan og relevans for regionen. Tildelingene bør gjenspeile den fagligebredden i universitetets forskning og forskningsambisjoner slik dette materialiserer seg overhele institusjonen. Midlene skal gå til langsiktig grunnleggende forskning. Det måredegjøres for disse punktene i søknaden.3. Tidshorisonten for disponering av gaven settes til 4 år. Det forhindrer ikke at det kantildeles midler både for ett og over flere år.4. Det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger (professor-, førsteamanuensis-,postdoc- og stipendiatstillinger). Dersom fakultetet søker om bidrag til faste stillinger,forutsettes det at fakultetet selv dekker kostnadene etter at gavens tidshorisont er utløpt.Gavemidler kan brukes til å dekke personalkostander til forskning, men ikke til undervisning(NFRs krav om langsiktig grunnleggende forskning). Bruken av midlene skal følge UiAsreglement for bidrags- og oppdragsaktivitet.5. Rektor får fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer rundt søknadsprosessen i samsvarmed vedtakene ovenfor.6. Rektor får fullmakt til å oppnevne UiAs representanter til styringsgruppen.

S 10/12 Delegasjon til etatstyringsmøtet 2012Forslag til vedtak:1. UiA stiller med følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 14. mai: Rektor Torunn Lauvdal,universitetsdirektør Tor A. Aagedal (styrets sekretær), NN (styremedlem studentene), NN(styremedlem ekstern), …. (ytterligere tre styremedlememmer).2. Rektor gis fullmakt til å melde inn saker UiA ønsker å ta opp i møtet.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Følgende personer fra styret ble foreslått:Eksterne representanter: Kathrine Skretting og Anders WahlstedtInterne styremedlemmer: Frøydis Nordgård Vik og Morgan KonnestadStudentrepresentant Helge Ødegård HovlandEnstemmig vedtak:1. UiA stiller med følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 14. mai: Rektor Torunn Lauvdal,universitetsdirektør Tor A. Aagedal (styrets sekretær), Helge Ødegård Hovland (styremedlemstudentene), Kathrine Skretting og Anders Wahlstedt (styremedlem eksterne), Frøydis NordgårdVik og Morgan Konnestad (interne styremedlemmer)2. Rektor gis fullmakt til å melde inn saker UiA ønsker å ta opp i møtet.S 11/12 Senter for likestilling ved Universitetet i Agder - videre driftForslag til vedtak:1. Senter for likestilling ved Universitetet i Agder videreføres etter utløpet av prosjektperioden 28.2. 2012. Senterets tilhørighet til Fakultet for humaniora og pedagogikk videreføres medfakultetsstyret som overordnet ansvarlig på linje med øvrig virksomhet på fakultetet.2. Senteret skal ledes av en ansatt i vitenskapelig stilling. Det er lederens ansvar å koordinereforskning, formidling og oppdragsvirksomhet i samarbeid med fagmiljøer i og utenforuniversitetet og med andre samarbeidspartnere i og utenfor regionen.3. Senteret representerer Universitetet i Agder i det regionale samarbeidet knyttet til likestilling,bl. a. i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Det forventes at senteret er en synlig og aktivdeltaker i et samarbeid for mer likestilling i landsdelen, i samsvar med UiAs strategiplan om å“bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet ioffentlig og privat virksomhet i regionen” og å “bidra til utvikling av gode samarbeidsmodellermed organisasjoner og arbeidsliv”.4. Styret for senteret avvikles.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Tillitsvalgte drøftet saken i møte 20.02.2012 og hadde ingen merknader til saken.Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 12/12 Handlingsplan for likestilling og integrering for UiA 2012 - 2015Forslag til vedtak:

Styret vedtar “Handlingsplan for likestilling og integrering ved Universitetet i Agder for 2012 –2015”.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Tillitsvalgte drøftet saken i møte 20.02.2012 og hadde ingen merknader til saken.Rektor fremmet alternativt forslag til vedtak:”Styret ønsker å få saken tilbake med de endringer som framkom i styremøtet”.Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.Enstemmig vedtak:Styret ønsker å få saken tilbake med de endringer som framkom i styremøtetS 13/12 Agder naturmuseum og Universitetet i Agder - utredning omsamarbeidsforholdetForslag til vedtak:Styret tar utredningen om samarbeidsforholdet mellom Agder naturmuseum og UiA til foreløpigorientering. Utredningen sendes på intern høring før realitetsbehandling i universitetsstyret imai.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.S 14/12 Godtgjøring for styret for UiASaken ble fremmet uten forslag til vedtakSaksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Rektor fremmet slik forslag til vedtak:”Universitetsstyrets faste medlemmer honoreres med et fast beløp på kr. 20.000,- pr. år.Styremedlemmene honoreres i tillegg med kr. 5.000,- pr. møte”.Styret sluttet seg enstemmig til forslaget.Enstemmig vedtak:Universitetsstyrets faste medlemmer honoreres med kr. 20.000,- pr. år. Styremedlemmenehonoreres i tillegg med kr. 5.000,- pr. møte.S 15/12 Oppfølging av elektronisk selvtest om anskaffelser 2011Forslag til vedtak:Styret tar saken til orientering

Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 16/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Hongzhi JiaoForslag til vedtak:Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi ogrealfag, Hongzhi Jiao kreeres til philosophiae doctor.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 17/12 Tildeling av ph.d.-gradenForslag til vedtak:Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi ogrealfag, Heidi S. Måsøval kreeres til philosophiae doctor.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 18/12 Handlingsplan for utvikling av universitetsbyen KristiansandForslag til vedtak:Styret viser til vedtak i S-sak 139/11 og ber universitetsdirektøren følge opp arbeidet med åutarbeide handlingsplanen for utviklingen av universitetsbyen Kristiansand. Styret legger tilgrunn at arbeidet med å utvikle handlingsplanen skjer i et felles prosjekt med Kristiansandkommune som skissert i saksunderlaget og med de føringer/innspill som ble gitt på fellesmøtetmed formannskapet i Kristiansand.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 19/12 Referat- og rapportsaker 22.02.2012Styret tar referat- og rapportsakene til orientering.

Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 20/12 TU sak om midlertidig tilsetting i 20 % stilling som førsteamanuensisfor 4 år ved Fakultet for teknologi og reafagForslag til vedtak:Julie Dugdale tilsettes i en midlertidig 20 % stilling som førsteamanuensis ved Fakultet forteknologi og realfag for en periode på 4 år fra 1.1.2012.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 21/12 Kallelse (forlengelse) til midlertidig 20 % stilling som professor vedFakultet for teknologi og realfagForslag til vedtak:Carl Martin Larsen kalles (forlengelse) til en 20 % stilling som professor ved Fakultet forteknologi og realfag fra 1.1.2012 til 30.6.2013 med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 22/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Arent Greves midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet forøkonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.03.12 – 31.12.12.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 23/12 Tilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) vedFakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:

Heidi Aslesen tilsettes i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet forøkonomi og samfunnsvitenskap, for perioden 01.03.12 – 31.12.14.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 24/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Bjørn T. Asheims midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultetfor økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.03.12 – 31.07.12.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 25/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapForslag til vedtak:Sigurd Troyes midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet forøkonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden 01.03.12 – 31.12.12.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 26/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II(kallelse) ved Fakultet for humaniora og pedagogikkForslag til vedtak:Jan Olav Henriksens midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling vedFakultet for humaniora og pedagogikk, forlenges for perioden 01.03.12 – 31.12.13.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012

Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 27/12 Tilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) vedFakultet for helse- og idrettsvitenskapForslag til vedtak:Sølvi Helseth tilsettes i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet forhelse- og idrettsvitenskap for perioden 01.03.12 – 31.12.14.Saksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012Enstemmig vedtak:Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtattS 28/12 Informasjonsutveksling og oppfølgingSaksprotokoll i Universitetsstyret - 22.02.2012- Hovland gir honnør til rektor for at UiAs studentlister ikke er utlevert tilrekrutteringsselskap. Rektor meldte tilbake at universitetene har bedt KD om å vurderelovgivningen på dette området. Det er ikke aktuelt å utlevere listene før KD ev gir etendelig pålegg om dette.Rektor informerte om:- Nettverk for profesjonsutdanningene (med UiS, og UiN, samt internt på UiA): Det måsettes av ressurser til koordinering av forskning knyttet til utdanningene. InstituttlederAnne Halvorsen er koordinator.- Stortingsmelding om velferdsstaten anbefales lest, jf. UiAs utdanninger- For informasjon om samarbeidet med Telemark vises det til s-sak 19/12, nr. 13. Styretbør ha fokus på saken i tida som kommer.

R E F E R A Tfra møte i LæringsmiljøutvalgetMøtedato: 14.03.12 kl 14.15-16.00Til stede: viserektor Marit Aamodt Nielsen, universitetslektor Arne Leland,førstelektor Francine Girard, student Cecilie Boberg, student Christine FliidStensrød, studentprest Hans Jørgen Wennesland (observatør), konsulent Marit-Gunn Tveit (observatør)Referent:Anne Marie SundbergForfall: student Susann Isabell Widjegaard (vara møtte ikke)Orientering om nettbasert rombestillingssystem v/prosjektleder Karen BennyMortensenLMU-sak 12/1Innkalling og sakslisteGodkjent.LMU-sak 12/2 Referat fra møte i LMU 30. november 2011GodkjentLMU-sak 12/3Referatsaker- Tilbakemelding fra Fakultet for teknologi og realfag vedrørende romkapasitet ogundervisning for ingeniørstudenter – notat 13.01.12- Arbeidsgruppe som skal arbeide med røykeproblematikk på campusene –muntlig orientering- Tilbakemelding fra Driftsavdelingen etter LMU-møte 30.11.11 – muntligorienteringTatt til orientering.LMU-sak 12/4Studentundersøkelsen 2011 – videre oppfølgingSaken ble lagt fram uten forslag til vedtak.

Følgende momenter kom fram i diskusjonen:Det ble stilt spørsmål om hvem som er ansvarlig for parkeringsplassene påuniversitetet. Dette sjekkes opp slik at utvalget kan få en tilbakemelding på hva someventuelt gjøres her.Viserektor opplyste om at man i forbindelse med ny porteføljegjennomgang ved UiAi hovedsak vil vil fokusere på kvalitet. Forholdet mellom læringsutbytte ogvurderingsformer vil stå sentralt i en slik sammenheng.LMU oppfordrer fakulteter som tilbyr studier med innslag og praksis og Avdeling forlærerutdanning om spesielt å se nærmere på tilbakemeldingene i undersøkelsen somangår praksisproblematikken.LMUs leder, student Cecilie Boberg, nestleder, viserektor for utdanning,studiekvalitet og læringsmiljø Marit Aamodt Nielsen og en representant forStudiesekretariatet ønsker å besøke alle fakultetene og Avdeling for lærerutdanningfor å diskutere oppfølgingen av undersøkelsen. Det tas kontakt for å organisere møtermed ledelsen på fakultetene og Avdeling for lærerutdanning.I møtene med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning vil LMUs representanterogså fokusere på tilbakemeldingene i undersøkelsen som går på ”ubehageligesituasjoner”. Det bør oppfordres til dialog, for eksempel i studierådene.Tilbakemeldinger i forbindelse med studentevaluering omkring denne tematikken måvurderes seriøst, og man bør oppfordre fakultetene/Avdeling for lærerutdanning til åfokusere på denne problematikken i forbindelse med studiestart.Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning bør utfordres på hvordan de håndtere dennetype vanskelige saker.Side 2

StudiesekretariatetArkivsak: 2012/927Saksbeh: Anne Marie SundbergDato: 24.04.2012SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato12/23 Studieutvalget 09.05.2012Søknad om etablering av nytt studium med oppstart høsten 2013BakgrunnFrist for å søke om etablering av nye studier med oppstart høsten 2013 var 15. april d.å. Vedfristens utløp forelå følgende søknad fra Fakultet for teknologi og realfag:- Bærekraftig konstruksjon, masterprogramFakultetsstyret ved Fakultet for teknologi og realfag fattet i møte 19. mars d.å. følgendeenstemmige vedtak:1. Fakultetsstyret stiller seg positivt til en søknad om å etablere et masterprogram i bygg.2. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den tilStudiesekretariatet innen fristen 15.04.12.Masterprogrammet i bærekraftig konstruksjon skal være et tilbud til kandidater medbachelorgrad i Ingeniørfag - innenfor bygg, anlegg eller tilsvarende. Programmet skal føre framtil graden master i teknologi. Fakultetet for teknologi og realfag planlegger i forhold til etstudenttall på 30.Etableringssøknaden skal behandles i styrets møte 16. mai.Sekretariatets merknaderDet er sekretariatets vurdering at Fakultet for teknologi og realfag har utformet en grundig ogomfattende søknad om etablering. Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad ometablering av nye studier er fylt ut på en hensiktsmessig måte, og man belyser de ulike punktenei skjemaet på en god måte.Fakultetet søker om midler til det nye studiet. Dette er i strid med det generelle prinsipp somstyret har vedtatt om at nye studier må finansieres innenfor rammen. Spørsmålet om finansieringvil stå sentralt når saken legges fram for styret.Saken legges herved fram for Studieutvalget til orientering og slik at utvalget kan komme medeventuelle innspill til saken.Forslag til vedtak:Studieutvalget tar søknaden om etablering av masterprogram i bærekraftig utvikling tilorientering.

Vedlegg1 Søknad om etablering av nytt studium

Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknadom etablering av nye studierSøknaden stiles til styret for Universitetet i Agder og sendes studiesekretariatet. Frist for åfremme søknad er 15. april (1. februar for studier med oppstart i vårsemesteret).InnholdDEL I: GRUNNLEGGENDE OPPLYSNINGER .............................................................................21 NASJONALT OG REGIONALT BEHOV FOR STUDIET ...............................................................21.1. Bakgrunn ........................................................................Error! Bookmark not defined.1.2 Behov ...........................................................................................................................2Arbeidsmarked ...............................................................................................................2Næringslivets etterspørsel - Referansegruppe for byggingeniørstudiet .............................3Studentenes etterspørsel/preferanser................................................................................3Ekstern evaluering av nivå ..............................................................................................31.3 Konkurrerende studier ved andre UH .......................................................................32 STRATEGISK BEGRUNNELSE: ...............................................................................................42.1 Nasjonal forankring ....................................................................................................4Statlig styring .................................................................................................................4Politiske prioriteringer ....................................................................................................5Andre statlige incentiver .................................................................................................5EVU ...............................................................................................................................62.2 UiA-strategi .................................................................................................................62.3 Mastergradens forhold til andre studier ved UiA......................................................8Bachelorutdannelsen i Byggdesign..................................................................................8Fornybar energi ..............................................................................................................8Mekatronikk ...................................................................................................................8Mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk) ............................9Økonomistudier ..............................................................................................................93 FORSKNINGSAKTIVITET: .....................................................................................................9Fokusområde 1: Bærekraftig byggeri ..............................................................................9Fokusområde 2: Offshore konstruksjon og sikkerhet ..................................................... 104 SAMARBEID OG ARBEIDSDELING: ...................................................................................... 10Arbeidsdeling ................................................................................................................... 10Samarbeid......................................................................................................................... 115 KOMPETANSE FOR Å TILBY STUDIET: ............................... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED.6 FINANSIERING: ................................................................. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED.Kostnad .............................................................................. Error! Bookmark not defined.Bemanning ......................................................................... Error! Bookmark not defined.Finansiering ...................................................................................................................... 157 RISIKOVURDERING:........................................................................................................... 16Sviktende rekruttering av ansatte ...................................................................................... 16Sviktende rekruttering av studenter ................................................................................... 16Sviktende samarbeid med næringslivet ............................................................................. 168 DATO FOR VEDTAK I FAKULTETSSTYRET: ......................................................................... 179 FORSLAG TIL MEDLEMMER I SAKKYNDIG KOMITÉ FOR MASTERSTUDIER ......................... 17DEL II: OM STUDIET/PROGRAMMET ................................................................................... 18Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20111

DEL I: GRUNNLEGGENDE OPPLYSNINGER1 NASJONALT OG REGIONALT BEHOV FOR STUDIET1.1 BAKGRUNNBachelorstudiet i Bygg er det nest eldste ved UiA, opprettet som ingeniørstudium i 1968. Studietspopularitet har svingt noe over tid, i tråd med konjunkturene i arbeidsmarkedet. Studenttilgangen har værtstabilt meget god siden tidlig på 2000-tallet. De senere år er det tatt opp 100-110 studenter årlig, fordeltpå opptaksordningene SO, TRES og Y-vei. Hvert år velger også rundt 10 studenter fra 5-årigmasterprogram i IndØk å ta sin bachelor på bygglinjen. Studenter med bakgrunn som fagteknikere får noeforkortet studietid, slik praksis er for alle ingeniørlinjene. Spesielt for byggstudiet er studentmassensstabilt sammensatte mix av mennesker med disse alternative bakgrunnene. Denne blandete studentmassenbidrar til et meget godt studiemiljø. Jenteandelen er uvanlig høy for et teknisk studium, og rundet 40%ved opptaket i 2011. Dette er i særklasse best i Norge. Gjennomføringsgraden er som landsgjennomsnittetfor byggingeniørstudier: rundt 70% - noe høyere for jentene enn for guttene.Byggstudiet ved UiA gir en tradisjonell byggingeniørutdanning, med fordypningsmulighet i«konstruksjon» eller «teknisk planlegging». Men det har likevel en egen vridning som gjenspeiles inavnet «Byggdesign». På tross av at det er få yrkesgrupper som arbeider så tett som arkitekter ogbyggingeniører, er det likevel tradisjonelt en barriere mellom dem. Byggingeniører fra UiA får entilleggskompetanse til den tradisjonelle. Vi utdanner ingeniører som «kan arkitektens språk, og somforstår hvordan arkitekten tenker». Designfagene undervises primært av egen ansatt arkitekt. Allebyggstudenter får noe designfag, og de spesielt interesserte kan velge videre fordypning. Dette har blittveldig populært, og vi har derfor åpnet en vei videre: Byggingeniører fra UiA kan komme inn påmastergradstudium i Arkitekur&Design ved Aalborg Universitet. Det finnes ikke noen tilsvarendemulighet i Norge. Den sterke veksten i andelen kvinnelige studenter har sammenheng med dennespesielle vridningen. Muligheten for videre arkitektstudier bidrar til å rekruttere flere jenter. Men det viserseg at når jentene først har kommet inn på studiet vårt, velger de heller konstruksjonsfag enn designfag – ienda større grad enn guttene. Det er derfor ikke særlig mange som har valgt å gå videre i Aalborg -studentene endrer preferanser når de har startet på studiet og oppdager innhold og muligheter innenfagområder de ikke kjente til før de kom hit.Den nasjonale rammeplanforskrift for ingeniørutdannelse ble gjennomgripende endret i 2011. Forskriftenskal senest implementeres f.o.m høsten 2012, men UiA valgte å implementere allerede høsten 2011, sidenvi alt var langt kommet i revisjonsarbeidet. Også byggstudiet ble i denne sammenheng kraftig revidert. Pågrunnlag av den store suksessen med eksisterende hovedinnretning av studiet valgte vi å beholde«Byggdesign» som hovedretning, med fordypningsmulighet i «konstruksjon» og «teknisk planlegging».Imidlertid er innholdet i studiet kraftig renovert. Bl a har vi styrket innholdet av energirelaterte fag, bådefordi dette er et kommende behov i bransjen, og fordi det øker samvirket med tilgrensende fagmiljø påinstituttet.1.2 BEHOVArbeidsmarkedArbeidsmarkedet for byggingeniører er meget godt – både regionalt i Agder og nasjonalt. Deviktigste arbeidsgiverne er rådgivende ingeniørfirma, entreprenører, NODE-bedriftene ogoffentlig sektor som kommuner og Statens Vegvesen. Bransjekontakten er meget stor gjennomstudiet. Bl a gjennomfører så godt som alle byggstudenter sitt avsluttende bachelorprosjekt isamarbeid med en bedrift i regionen. Det ser ut til at alle som ønsker det, får tilbud om arbeid korttid etter avsluttet studium. Mange får tilbud ifb med bacheloroppgaven.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20112

Næringslivets etterspørsel - Referansegruppe for byggingeniørstudietFor å sikre at vårt studium er i tråd med bransjens behov, har vi opprettet en egen referansegruppefor byggstudiet bestående av 9 medlemmer som til sammen representerer alle de viktigstearbeidsgivergrupperingene. Referansegruppen er forøvrig helt i tråd med de anbefalingerregjeringen har gitt i Stortingsmelding nr 44/2008-09 «Utdanningslinja» (arbeidslivspaneler).Referansegruppen hadde møte 30.09.2011, for å evaluere den nye rammeplanen forbachelorstudiet. Tilbakemeldingene var meget gode.På møtet ble også planene for oppstart av et mastergradsstudium presentert. Referansegruppenvar enstemmig i sin tilslutning til at det er viktig å opprette mastergradsstudium i bygg iAgder. Medlemmene ble svært engasjert, og understreket behovet for høyere nivå påbyggingeniørutdanning i regionen.Studentenes etterspørsel/preferanserHvert år velger 30-50% av våre avgangsstudenter i byggdesign å gå videre påmastergradsstudium. Noen velger IndØk på UiA - resten går primært til byggstudium på NTNUeller UMB, evt i utlandet. Vi holder kontakten med svært mange av dem. Det viser seg å gå megetgodt for de av våre studenter som tar mastergrad ved andre universiteter. Dette tar vi som en godindikator på nivået ved vår bachelorutdanning.Årlig velger altså 20-35 av våre studenter å gå videre på mastergrad. Det er i seg selv nok til ådanne en klasse, selv om vi nok ikke kan regne med å rekruttere alle. I tillegg til disse er det hvertår mange studenter som uttrykker ønske om å studere videre, men som ikke vil forlate regionen.Ryktet om mastergrad i Bygg ved UiA har gått i flere år, og mange bacheloringeniører somarbeider i regionen avventer en slik mulighet. En enkel spørreundersøkelse på «Betongkvelden»høsten 2011 (årlig arrangement i regi av Sørlandsgruppa av Norsk Betongforening), viste at 30 avkveldens 100 deltakere fra regional industri ønsker å ta slik mastergrad. Dette indikerer at det ergod etterspørsel etter en mastergrad i bygg i regionen, dersom studiet tilrettelegges for disse.Ekstern evaluering av nivåNOKUT gjennomførte IngEval i 2007 – en evaluering av all norsk ingeniørutdannelse påbachelornivå. Som del av dette ble det bestilt en «avtakerundersøkelse» fra NTNU – enkartlegging av hvordan det går med mastergradsstudenter ved NTNU, som har tatt bachelorgradenandre steder. Undersøkelsen ble ledet av viserektor ved NTNU, og resultatene presentert i egen«avtakerkonferanse». I undersøkelsen ble gjennomføringsgrad, karakternivå og vanskelighetsgradi valgt fordypning sammenlignet, mellom studentgruppen som har tatt bachelorgraden andre stedervs dem som har tatt hele studiet ved NTNU. «Våre» studenter kom noe bedre ut enn NTNUstudenten.Dette kan høres merkelig ut, men lar seg lett forklare med at det er våre beste studentersom går videre, og som dermed blir sammelignet med gjennomsnittlige NTNU-studenter. Ensikker konklusjon er imidlertid at det går meget godt med «våre» studenter som tar mastergrad vedNTNU. Det ble også uttalt fra NTNUs viserektor at byggstudenter fra UiA er den største gruppenav bachelorkandidater fra andre institusjoner, som tar mastergrad ved NTNU.1.3 KONKURRERENDE STUDIER VED ANDRE INSTITUSJONERBachelorprogram i bygg tilbys ved mange universiteter/høgskoler i Norge, bla a ved HiOA, HiØ, HiT,HiG, HiST, HiNT, HIN og UiS. Men få av disse tilbyr en mastergrad. I Sør-Norge tilbys mastergrad ibygg kun ved UMB og UiS. NTNU er den store utdanningsinstitusjonen også innen byggfag. I tilleggtilbyr HiN mastergrad innen de ingeniørdisipliner hvor de har bachelor.Konkurransen er dermed forholdsvis liten, med landsdelskonkurranse kun fra UMB og UiS.UiS tilbyr stor bredde i mastergradsstudier, mange av dem innrettet mot offshorevirksomheten. Aktuelleeksempler for byggstudenter er Risikostyring og Offshoreteknologi, og i tillegg en mer generellbyggmaster i konstruksjon. UiS har også tradisjon for et byggmiljø innen Byutvikling og urban design, ogder finnes et IndØk-studium.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20113

UMB har tradisjonelt rettet studiene i mer «grønn» retning. Aktuelle mastergradstilbud for byggstudenterer By-og regionplanlegging, Byggeteknikk og arkitektur, samt IndØk.Konklusjonen er altså at et mastergradsstudium i bygg ved UiA primært vil måtte konkurrere medtilsvarende tilbud ved NTNU, UiS og UMB. Denne meget begrensede konkurransen gir UiA et godtspillerom, med fortrinn både på region (250km til nærmeste konkurrent), på oppegående samspill mednæringsliv/offentlig sektor, og på begrunnet forventning om god rekruttering fra egen bachelorutdanning.2 STRATEGISK BEGRUNNELSEBehovet er for tiden sterkt for å utdanne flere ingeniører i Norge. Dette gjelder ikke minst innen bygg,hvor kompetansemangelen er meget stor på alle nivå. Håndteverkermangelen har medført import avarbeidskraft i stor skala. Imidlertid er ikke dette like enkelt å få til på ingeniørnivå innen byggebransjen,som det er innenfor andre tekniske disipliner. Dette har bl a sammenheng med den tette tilknytningeningeniøren har til norsk lov- og regelverk. Språkbarrieren for ikke-norsktalende ingeniører er et effektivthinder mot import av byggingeniører til landbasert virksomhet. Oljeindustrien er også en stor arbeidsgiverfor byggingeniører, hvor språkbarrieren ikke er tilsvarende siden denne virksomhet er innrettet mer motinternasjonalt regelverk. Imidlertid klarer heller ikke denne bransjen å dekke sitt behov gjennom importav ingeniører.Hverken NAV eller SSB tilbyr estimater på antall ubesatte stillinger i næringen. Begge institusjoner haren kategorisering der sektoren Bygg og Anlegg eksisterer, men den dekker primært håndtverker- ogfagteknikernivået. Ingeniør/sivilingeniøretterspørselen er samlet under betegnelsen «ingeniør-og IKTfag»(NAV) og «teknisk tjenesteytelse» (SSB). Bransjebasert oppdeling er ikke tilgjengelig. Dessutenbaserer begge institusjoner seg på stillinger som er utlyst gjennom det offentlige system. Mangearbeidsgivere utlyser ikke sitt reelle behov for ingeniører gjennom NAV, fordi det likevel ikke antas atønsket arbeidskraft finnes. Altså står man igjen med at utalelsene fra regionens næringsliv er det besteestimatet på at behovet finnes.Det regionale behovet fra arbeidsgiverne har vi bl a fått klart uttrykt fra referansegruppen for vårtbyggingeniørstudium.2.1 NASJONAL FORANKRINGStatlig styringStaten er tilsynelatende meget forsiktig i å styre Universitetene i valg av hvilke studieprogram somskal utvikles. Tvert imot fastslås universitetenes frihet til selv å gjøre disse valg, innenforbudsjettene.Imidlertid setter staten rammer for hvordan utviklingen skal skje. I Stortingsmeldingen«Utdanningslinjen» påpekes at utviklingen skal være langsiktig, og at den skal skje i samarbeidmed arbeidslivet (kap 5 og 6). Eksempelvis fremheves at:Strategiene må innebære varig dialog med arbeidslivet om utvikling av gradsutdanningerog etter- og videreutdanning, når det gjelder både innhold og fleksibilitet.Vårt arbeid med Referansegruppe for byggstudiet – som en formell og rutinebasert modell fordialog med arbeidslivet – er dermed helt i tråd med de nasjonale føringer. Når dennereferansegruppen klart uttrykker behovet for mastergrad i bygg, skjer opprettelsen altså itråd med den fremgangsmåte staten foreskriver for langsiktig utvikling av universitetenesstudieportefølje.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20114

Politiske prioriteringerStatens prioriteringer for utvikling av samfunn, arbeidsliv og velferd kan leses også på andreområder enn dem som direkte omhandler universiteter og høgskoler:Svært mange av de utfordringer Norge står overfor, er knyttet til behovet for ny og høyerekompetanse innenfor bygningsfaget. Det er godt kjent fra den politiske debatt at det bygges alt forlite bolig i Norge, og at prisnivået derfor er uakseptabelt høyt. Videre vet vi at staten står overforen storstilt utbygging av infrastrukturnettet, med fokus både på nytt riksvegnett og nyttjernbanenett.Imidlertid vet vi at det virkelig store behovet ikke er nyinvestering, men forsvarlig forvaltning,drift, vedlikehold og renovering av eksisterende anlegg. Grunnet mange tiårs mangelfullevedlikehold, har vi et enormt oppdemmet behov innen infrastrukturanlegg for vegtrafikk,jernbane, havner og ikke minst vann- og avløpsnett. Det har skjedd en betydelig styrkning avoffentlige budsjetter til slike investeringer de senere år. Store andeler av midlene blir likevel ikkebrukt, fordi det ikke finnes nok kompetent arbeidskraft. Arbeidskraftmangelen gjelder særligkompetansen til å planlegge og dimensjonere arbeidene – altså byggingeniører på høyere nivå.Stadig nye krav til teknisk ytelse og politiske målsetninger medfører også behov for oppgraderingog reinvestering. Eksempelvis står driften av dagens bygningsmasse for ca 40% av Norgessamlede CO2-utslipp. I tillegg kommer alle miljøkonsvekvenser av nybygging, med en ytterligerebetydelig andel av Norges utslipp av klimagasser. Klimaproblemet er kanskje den størsteinternasjonalt anerkjente miljøutfordringen for tiden – og den medfører politiske prioriteringer påmange områder. Gjennom nye byggeregler sikres at drift av fremtidens bygninger ikke medførersamme energiforbruk som eksisterende bygningsmasse. Imidlertid er det nødvendig å gjennomførestore investeringer i dagens bygningsmasse, dersom man skal oppnå vesentlige reduksjoner i CO2-utslipp i løpet av noen tiår. Det har vært lite innovasjon i Norge på byggeteknologi ogmaterialbruk.Gjennom FoU av ny teknologi kan man gi et betydelig bidrag til reduksjon avklimakonsekvensene fra bygge- og anleggsindustrien. UiAs byggmiljø har så smått begynt å gjøreseg bemerket internasjonalt på dette området, bl a i samarbeid med Elkem, SINTEF og Statensvegvesens sentrale betong- og tunnellseksjon.Andre statlige incentiverYtterligere et kraftig statlig styringsverktøy er prioritering av finansiering til faglig utvikling. Slikefaglige utviklingsmidler fordeles gjennom flere kanaler, hvorav den viktigste er NFR. NFR-midlerforvaltes både gjennom sentralorganisasjonen og fom 2010 også gjennom Regionaltforskningsfond. Andre midler forvaltes gjennom helt andre organer, som VRI-midler og midlerfinansiert gjennom Husbanken og Enova.Gjennom de siste år har selv det lille fagmiljøet innen bygg ved UiA, fått betydelige tildelinger avstatlige incentivmidler. Vårt fagmiljø har fått statlig FoU-finansiering gjennom følgende ordningerde senere år (se prosjektoversikt i eget kapittel om FoU-aktivitet senere i dokumentet):o Statens Byggekostnadsprogramo NFR – RFFAo Enovao Husbankeno Statens Vegvesen FoUo NFR - VRIoSkjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20115

EVUFaggruppen for Bygg ved UiA er liten, og markedsetterspørselen etter akademisk kompetanse er så stor atvi i mange år har hatt meget vanskelig for å rekruttere nyansatte. De siste år har vi imidlertid klart å snudenne trenden. Dette skyldes antakelig både synlighet i vårt næringslivssamarbeid, og at vi er i ferd med ålykkes i å bygge oss opp til å være en attraktiv akademisk arbeidsplass. Oppbygningen gjelder innenbygg, men selvfølgelig har vi også stor fordel av suksessen på tilgrensende fagområder som mekatronikkog IKT.På grunn av den begrensede bemanningssituasjonen, har vi involvert oss lite i EVU-aktiviteter frem til nå.Likevel har vi gitt et 4-årig EVU-tilbud til yrkeslærerutdannelsen, i oppdrag for Kunnskapsdepartementet.I øyeblikket er vi også i dialog med Statens Vegvesen om et betydelig EVU-oppdrag.Behovet for EVU-tiltak innen bygg-og anleggsfag er stort, på grunn av rask utvikling både innenteknologi/material, nye mer effektive metoder for prosjektledelse/prosjektgjennomføring og endringer ilov-og regelverk. Konkurransen i EVU-markedet er høy, og fortjenestemarginene er svært små. Likevelhar UiA er universitet pålagt mandat om å bidra til EVU for næringslivet i regionen. Den planlagtemastergradsutdannelsen i Bygg vil være et meget stort bidrag til UiAs EVU-virksomhet i regionen.Studiet planlegges gjennomført slik at det er egnet å ta på deltid for mennesker i arbeid. Dermed skal det ibest mulig grad betjene både næringslivets spesifikke kompetansebehov og den enkeltes ønske ompersonlig utvikling. Samtidig skal utdanningen kunne tas som et fulltids studium.2.2 UIA-STRATEGIMastergrad innen bygg har vært innarbeidet i fakultetets strategiplan siden 2007, og den fantes også itidligere plan- og strategidokumenter ved fakultetet. Av bemanningsmessige årsaker har arbeidet ikkeblitt påbegynt tidligere.Institutt for ingeniørvitenskap har hatt denne mastergraden som en av sine hovedprioriteter i heleperioden. Største hindring har vært bemanningssituasjonen. Det har derfor blitt arbeidet særlig medrekruttering av ansatte. Dette har skjedd gjennom målrettede forespørsler til aktuelle kandidater, men ihovedsak ved å bygge faglig virksomhet og nettverk. Vi antar også å få betydelig drahjelp ved atingeniørutdannelsens samlede oppbygning bidrar til at UiA fremstår som en stadig mer attraktivarbeidsplass.Situasjonen er nå langt bedre: To 100% og en 40% stilling er besatt de senere år. I øyeblikket er en 100%og tre 20% stillinger i ansettelsesprosess, og det er kvalifiserte søkere til alle disse.Ansettelser har til nå i stor grad vært knyttet til bachelorstudiet, og vi har derfor begrenset utlysningene tilå gjelde skandinaviskspråklige søkere. Den nye professorstillingen som er i utlysningsprosess er knyttettil mastergradsstudiet, og vil bli utlyst internasjonalt. Vi er dermed meget optimistiske i troen på at vi vilklare å besette stillingen med en dyktig kandidat, og at tiden for opprettelse av mastergradsstudium harkommet.Fakultetet har sporadisk i mange år signalisert til UiAs ledelse interesse for å opprette etmastergradsstudium i bygg. Dette har alltid blitt møtt positivt bl a fordi etterspørselen bekreftes avregionens aktører. Imidlertid har vi alltid måttet ta forbehold om bemanningssituasjonen, og ingen videreoppfølgning har dermed blitt gjort. Når vi nå gjennopptar arbeidet, er det viktig at planene legges innenforintensjonen og rammen av UiAs gjeldende strategiske plan.Planen for mastergrad i bygg er i tråd med alle delmål i UiAs strategiplan 2010-2015, bl a som følger:Verdigrunnlag:«UiA skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer»Studiets navn «Bærekraftig konstruksjon» signaliserer at en hovedmotivasjon nettopp er å utdanneingeniører som har en utvidet systemforståelse for miljøkonsekvenser av bygge-ogSkjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20116

anleggsvirksomhet, og som dessuten har utvidet kompetanse til innovativ løsning av utfordringenegjennom bruk av nye materialer og løsninger som kan bidra til mindre miljøkonsekvenser.Fag- og studiemiljø«Innen 2015 skal studieprogrammene i økende grad ha samarbeid med virksomheter som errelevante for studiet.»Mastergradsprogrammet er utviklet i tett samarbeid med næringsliv og region, formelt gjennomReferansegruppen for byggstudiet som består av ni representanter fra de størstearbeidsgivergrupperingene. Dessuten er den enkelte students spesialisering mulig å formsy ihhtbedriftens behov, gjennom det utvidede masterprosjekt som kan gjennomføres på problemstillinggitt av bedriften, og under medveiledning fra bedriftens ansatte.Forskningsmiljø«Universitetet skal utføre forsknings- og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i enstørre sammenheng. God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalteller globalt, skal forskningen vurderes etter en internasjonal målestokk. Innen 2015 skal UiA hafordoblet antall publiseringspoeng i forhold til 2008.»Byggmiljøet har opprinnelse i høgskoleutdannelsen, uten forskningstradisjoner. Bemanningen hari mange år vært så liten, at knapt undervisningen har blitt dekket. Først de aller siste år har vistartet arbeidet med å bygge opp forskningsaktiviteten. Og vi har nådd ganske langt, denbegrensede ressurssituasjon tatt i betraktning.Våre prosjekter er drevet frem av virksomheter iregionen, men i løsningen samarbeider vi med de beste nasjonale fagmiljøene. Vi deltar i detinternasjonale vitenskapelige samfunn, og har også opprettet kontakt med de beste der, med tankepå langsiktig samarbeid innenfor vår nisje. En rekke delprosjekter har også oppnådd eksternfinansiering gjennom statlige og private kilder.Det nye mastergradsstudiet bygges opp rundt dette arbeidet, hvor lokalt initierteforskningsprosjekter og internasjonalt samarbeid står sentralt.Medspiller i regionen«UiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante forarbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen. Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiAdrive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov.»Byggmiljøet bidrar sterkt i det regionale nettverk av næringsliv og offentlig forvaltning. Bl autfører årlig i overkant av 70 studenter sine bacheloroppgaver i samarbeid med slik aktør iregionen. Vi bidrar også gjennom annen faglig diskusjon og gjennom å utføre laboratorietester ioppdrag for næringslivet.Mastergraden vil få en pedagogisk form som er særlig egnet for at mennesker i arbeid kan ta delereller hele studiet som EVU, etter sterkt ønske fra regionen.Sterk internasjonal forankring«Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- ogforskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. Alle bachelor- og masterprogramskal ha deler av undervisningen på engelsk. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som erså gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt.»Byggmiljøet har allerede en samarbeidsavtale med utenlandsk universitet, og vi har grunn til å troat ytterligere avtaler med prestisjetunge miljøer ifb med FoU-arbeid vil bli inngått i løpet av året.Mastergradsstudiet vil delvis bli undervist på engelsk, og det kan være meget aktuelt at studentertar hele eller deler av masterprosjektet hos våre internasjonale partnere. Samme mulighet gårselvsagt også motsatt veg, og igjen kan våre næringlivsforbindelser være utslagsgivende.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20117

Innovativ bruk av IKT«Et moderne universitet benytter seg både av ny teknologi og mer tradisjonellekommunikasjonsformer i læringsprosesser, forskning og kunnskapsformidling. UiA skal i stigendegrad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling,og i samhandlingen med omverdenen.»Byggmiljøet har tatt i bruk flere nye hjelpemidler i forskning og undervisning: bl aundervisningstjenester som tilbys over web, samt webbaserte løsninger for utveksling og fellesarbeid på dokumenter mellom UiA og eksterne fagmiljø. Dessuten bruker vi webbasertekommunikasjonsløsninger for felles veiledning fra flere land – eksempelvis i felles ukentligveiledning av masterprosjekt (IndØk/bygg) med fagmann lokalisert i Israel hele vårsemester 2011.Denne erfaring vil være særlig viktig ifb med masteroppgaver som tas innenfor vårt internasjonalenettverk, noe vi legger opp til skal ha betydelig volum. Den særlige pedagogiske modellen somgjør studiet egnet for EVU, vil også være drivende på utvikling i bruk av IKT-verktøy. Studiet vilvære en synlig søker på støtte fra den nye UiA-ordningen Det Digitale Universitet.2.3 MASTERGRADENS FORHOLD TIL ANDRE STUDIER VED UIABachelorutdanning i ByggdesignEn ny mastergrad i byggfag ved UiA vil i første omgang ha tilknytning til bachelorgraden iByggdesign. Bachelorgraden har to fordypningsretninger. Begge er aktuelle for videreføring imastergrad, men vi har neppe ressurser til det. Vi anser at regionens næringsliv er best tjentmed at det er forypningsretningen «konstruksjon» som videreføres i en mastergrad. Denandre retningen er dessuten den som har det mest spennende mastergradstilbudet allerede,gjennom samarbeidet med Aalborg Universitet. Hvert år velger et antall studenter tilsvarende enfulltallig mastergradsklasse av nyutdannede byggingeniører fra UiA, å gå videre på andremastergradsstudier. Mange av de resterende kandidatene har valgt å ta seg arbeid i påvente av atdet opprettes mastergrad i bygg ved UiA, fordi de ikke ønsker å forlate regionen. Bachelorgraden iByggdesign er et meget godt grunnlag for den planlagte mastergraden.Fornybar energiEn egen retning «Energidesign» ble opprettet som fordypningsmulighet på Byggdesignstudiet, i entid da studiet i fornybar energi ikke klarte å rekruttere nok studenter. Dette bidro til å ta vare påfagmiljøet ved fornybar energi. Fordypningsretningen Energidesign ved bachelorprogrammet ibygg er nå nedlagt, men enkelte av fagene er videreført i dagens bachelorstudium i Fornybarenergi. Andre er videreført i det nyreviderte bachelorstudiet i Byggdesign. Det gis felles emnermellom bachelorstudiet i Fornybar energi og Byggdesign. Lærerutvekslingen går begge veiermellom disse to fagmiljøene. I inneværende år gjelder det tre lærere.I tillegg har de to fagmiljøene flere felles FoU-prosjekter, både innen inneklima, bygningsfysikkog utvikling av nye byggematerialer. Det ser for tiden til og med ut til at vi klarer å få oppekstern finansiering av en PhD-stipendiat i byggfag, som kan innpasses på vårt nye programi fornybar energi.MekatronikkMange maskintekniske studier er svært nær beslektet med byggtekniske, og disse toingeniørtypene går om hverandre i arbeidslivet. Dette gjelder særlig konstruksjonsfordypninger påde to studiene. Ved UiA har man valgt å tilby Mekatronikkstudium som vår hovedinnretning avmaskinstudiet. Her utgjør mekanisk konstruksjon kun en liten del av studiet, ved siden avhydraulikk og reguleringsteknikk. Dette er gjort for å imøtekomme etterspørselen fra næringslivet– primært NODE. Men NODE etterspør også konstruksjonsteknisk kompetanse, noe som stadigunderstrekes i våre ulike møter med bransjen.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20118

Vår fordypning i konstruksjon på Byggdesign er komplementær til Mekatronikk ift NODE,og mange av våre nyutdannede byggingeniører velger hvert år å arbeide i NODE-bedrifter.Inneværende år tar 11 byggstudenter sitt avsluttende bachelorprosjekt i NODE-bedrift.Flere fag er nært beslektet mellom de to studier, og vi har tidligere hatt felles undervisning.Imidlertid er disse to klassene våre to aller største, og for flere år siden innså vi atundervisningsformen var urasjonell. Den medførte redusert studentgjennomstrømning og mangeklager på dårlig undervisningskapasitet. Dersom studenttallene igjen synker, kan det være aktueltå slå sammen undervisningen. Lærerutveksling er aktuelt begge veier, men avkapasitetsmessige årsaker har det de senere årene kun vært aktuelt å berike vårt miljø iMekatronikk. I år er det to lærere fra bygg som underviser på mekatronikk.Det kan bli aktuelt å gjenbruke emner fra masterutdanningen på mekatronikk.Mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk)Vårt IndØk-studium er i utgangspunktet ment som en lederutdanning for ingeniører fra alle linjer,men har i stadig sterkere grad blitt trukket mot byggfag. Dette gjelder både innretningen på emnersom undervises og avsluttende mastergradsprosjekter. Utviklingen blir slik både fordihovedtyngden av studentene i mange år har hatt bakgrunn som byggingeniører, og fordibyggebransjen særlig sterkt etterspør mastergradskandidater fra IndØk.Emner fra IndØk, master vil bli gjenbrukt i det nye mastergradsprogrammet i bygg.Hovedtyngden av undervisningen på IndØk gis fra Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap,men to førsteamanuenser i staben der har sin faglige bakgrunn innenfor bygg. Det er hyppiglærerutveksling mellom de to linjene. De tekniske fagene som inngår i IndØk gis frafaggruppen for Bygg, og byggmiljøet deltar også hvert år i veiledning av masteroppgaver påIndØk.IndØk og Bygg har felles FoU-samarbeid med to store entreprenørselskaper, og har fått statligfinansiering til dette gjennom Byggekostnadsprogrammet.ØkonomistudierBygg- og økonomifag er knyttet tett sammen i næringslivet. Dette har vi utnyttet ved UiA, ved åtilby et felles emne i Eiendomsutvikling (30stp) til bachelorstudenter på økonomistudiet ogbyggingeniørstudiet. Dette er samtidig en prøveordning innen praksisbasert undervisning, oggjennomføres i tett samarbeid med en næringslivsring i regionen.Det antas at EVU-pakker sammensatt av elementer fra mastergradsutdanningene iøkonomifag og byggfag vil være meget attraktive i markedet.3 FORSKNINGSAKTIVITET:De enkelte FoU-tiltak som utføres av ansatte i faggruppe Bygg, forsøkes gruppert innenfor tofokusområder. Dette gjøres for å samle ressursene på et begrenset antall områder, for derigjennom åbygge opp faglig profil og godt rennomè. Rennomè for faglig dyktighet er ønskelig både for å få tilytterligere samarbeid med næringslivet, ekstern finansiering til videre prosjekter, og for å markedsførestudiene.Fagmiljøet skal være en synlig aktør i regionen også utenom rene FoU-prosjekter. Våre ansatte er med imange slike sammenhenger, uten at dett er er nevnt i det nedenstående. Nedenfor er listet FoU-prosjektersom har fått ekstern finansiering gjennom de siste årene, sortert på våre to fokusområder:Fokusområde 1: Bærekraftig byggeri(Fire internasjonale vitenskapelige publiseringer gjennomført siste år, samt at en av våre ansatte harfullført doktorgrad som nå videreføres i ytterligere prosjektengasjement hos samme oppdragsgiver.Dessuten er ytterligere tre artikler på veg for journalpublisering og to for konferansepublisering.)Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 20119

Tiltak: Lean ConstructionFinansiering: Statens ByggekostnadsprogramSamarbeidspart: Skanska, Vegdekke og Fak Øk/samfTiltak: Klimaoptimaliserte byggematerialerFinansiering: NFR – RFFASamarbeidspart: Elkem materials, Statens Vegvesen - Betong og Tunnellseksjonen, Unicon,Norcem, Rescon MapeiTiltak: Holdbare trekonstruksjonerFinansiering: NFR – RFFATiltak: PassivhusFinansiering: Husbanken og EnovaSamarbeidspart: Ark B Michalsen, Husbanken m flTiltak: Roughness and rutting prediction modelsFinansiering: Statens vegvesenSamarbeidspart: SVV (og NTNU gjennom nylig avlagt PhD)Tiltak: Klimafotavtrykk fra veginfrastrukturFinansiering: Statens vegvesenSamarbeidspart: SVV - Region SørTiltak: Sementsubstitusjon fra organisk avfallFinansiering: VRI Agder og Aust-Agder fylkeskommuneSamarbeidspart: Elkem, Sintef m flFokusområde 2: Offshore konstruksjon og sikkerhet(Én internasjonal vitenskapelige publiseringer gjennomført siste år, samt to til på veg.)Tiltak: Fatigue of offshore loading hosesFinansiering: NOV – APLSamarbeidspart: NOV-APL, EPF (Paris universitet)Tiltak: Risk based inspection planning for offshore structuresFinansiering: NOV – APLSamarbeidspart: NOV-APL, EPF (Paris universitet)4 SAMARBEID OG ARBEIDSDELING:ARBEIDSDELINGDet er viktig at Norge oppretter tilbud om utdanning som er i tråd med næringslivets etterspørsel. Enkonsekvens av dette er at det ikke bør opprettes studietilbud som er i direkte konkurranse med tilsvarendestudier andre steder, når markedssituasjonen er slik at det ikke er tilstrekkelig etterspørsel etter beggetilbud.På byggområdet er NTNU den ubestridte leder innen mastergradsutdannelse i Norge. Dessuten tilbysmastergrad i bygg på UMB, UiS og i Narvik. Tilbudene dekker ikke etterspørselen. Det er liten import avbyggingeniører, antakelig fordi språkbarrieren er betydelig i en bransje hvor virksomheten er så nærtknyttet til særnorsk lov- og regelverk.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201110

Agder er en av de regioner i Norge som har størst oppdemmet byggepotensiale. Dette fremkommer bl aav Vegdirektoratets innspill til ny Nasjonal Transportplan.Både mht regionalisering og markedssituasjon er det dermed behov for ytterligere tilbud ommastergradsutdannelse innen bygg i Norge. Det er fornuftig arbeidsfordeling å legge ny slik utdannelse iAgder, av hensyn til beliggenhet av øvrige tilbud, regionens befolkningstetthet, befolkningsvekst,industrivekst, planlagt byggevirksomhet og ikke minst av hensyn til de sterke allianser som er bygget oppmellom næringsliv og akademisk miljø i vår region.Det vil ikke være mulig å konkurrere med NTNU på bredde i studiet. Vår strategi er heller å finne en nisjesom avviker fra det som tilbys ved de andre UH’ene, men som likevel er i tråd med det som er etterspurtav næringslivet i vår region. Slik vil vi skape et konkurransefortrinn for vårt studium gjennomarbeidsdeling – ikke ved å kopiere det som skjer andre steder, men ved å utvikle egen merkevare.Vår merkevre skal være «bærekraftig konstruksjon», der vi fokuserer på økt systemforståelse og å bidratil å utvikle og ta i bruk nye materialer og løsninger med mindre miljøkonsekvens enn dagens.SAMARBEIDSamarbeid er et avgjørende fundament for opprettelsen og driften av dette mastergradsprogrammet.Gjennom det eksisterende bachelorprogrammet i Byggdesign har det gjennom mange år blitt opparbeidetgode forhold med mange andre aktører på ulike nivå. Gjennom de siste årene har det blitt fokusert mer påFoU, og gode nettverk er også der i ferd med å bli etablert. Skjematisk kan disse nevnes:Internt på instituttet utveksles lærerkrefter og fag med programmene for Fornybar energi ogMekatronikk. Det samarbeides også om studentprosjekter og prosjektveiledning på tvers avlinjene.Tverrfakultært utveksles fag med Fakultet for Øk/Samf gjennom Institutt for Arbeidsliv ogInnovasjon i Grimstad og Senter for eiendomsutvikling i Kristiansand. Det samarbeides også omstudentprosjekter og prosjektveiledning. Emner som gis fra Øk/Samf inngår i det planlagtemastergradsprogrammet i bygg.Næringslivet (inkl off forvaltning) bidrar tett og mye inn i utdanningen av byggingeniører, bl amed gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og befaringer. Dessuten tar så godt som samtlige studentersine bachelorprosjekter i samarbeid med en virksomhet i regionen – og med veileder derfra. Dettevil også gjelde for det planlagte mastergradsprogrammet.Region: Referansegruppen for byggstudiet består av ni representanter for de størstearbeidsgivergrupperingene innen byggebransjen i regionen – både fra privat næringsliv ogoffentlig forvaltning. Referansegruppen har til hensikt å pleie forholdet mellom partene, og åsørge for at vår produksjon er i samsvar med regionens behov.Øvrige norske UH: Vi møter øvrige universiteter og høgskoler som tilbyrbyggingeniørutdannelse i Norge på diverse samlinger hvert år, for å drøfte bl a arbeidsdeling ogsamarbeid. Siste samling var i mars 2012, i regi av Statens Vegvesen. Det kommer sjelden storeresultater ut av dette, men det er nyttig og hyggelig å kjenne hverandre. Vi benytter hverandresansatte til sensorer, sakkyndige utvalg osv.Norsk byggebransje er preget av for lite innovasjon. Dette preger også universitetene. Dersom eninstitusjon finner en nisjeorientering og har suksess med denne, velger andre straks å kopiere denfremfor å utvikle sin egen nisje. Dette har f eks skjedd med vårt nisjeprodukt «Byggdesign».Vi ønsker nå primært å samarbeide med utenlandske fagmiljø, for å vokse på dem som er bedre oganderledes enn oss selv. Dette innebærer ikke at vi ønsker å distansere oss fra øvrige norske miljø,men at vi tror vi har mer å hente utenlands, og at vi derfor vil prioritere dette arbeidet i deSkjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201111

nærmeste år.Internasjonale fagmiljø: For noen år tilbake hadde vi en lang rekke samarbeidsavtaler, men devar innholdsløse. Disse avtalene ble sagt opp eller ikke fornyet, for heller å starte en praksis dersamarbeidsavtaler inngås først når en felles interesse og agenda er på plass gjennom en nedenfraopptilnærming.Vi har nå opprettet en formell samarbeidsavtale med Aalborg Universitet. Dessuten arbeider vilangsiktig for å opprette et faglig nettverk basert på felles agenda med Imperial College i London,Universität Kassel i Kassel, samt EPFL i Lausanne. Vi regner med at første samarbeidsavtale skalsigneres i løpet av året. Vi har også innledet kontakt med fagmiljø i USA, Kina, Vietnam, India ogBrazil, som antakelig vil slutte seg til dette nettverket.Andre fagmiljø: Vi samarbeider i langsiktige prosjekter med spesialistmiljø som Elkem, Sintef,Statens Vegvesen, Husbanken og Enova. Samarbeidsavtalen med SVV ble forøvrig nylig fornyet,signert av vår rektor og Regionvegsjefen. Dessuten har vi uformelt, men tett og meget viktigsamarbeid med en lang rekke virksomheter og offentlige etater i regionen.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201112

5. KOMPETANSE FOR Å TILBY STUDIETVitenskapelig ansatte som skaltilknyttes studiet (stilling, navnog fakultetstilknytning)Hovedstillingvedinstitusjonen?JA / NEIAndel avårsverk som vilbli knyttet tilstudietProf T Lassen, TR Ja 25%(+ gjenbruktemne)Undervisnings-/ veiledningsområde istudiet (så langt som mulig medhenvisning til emnene i studieskissen,se felt 6 nedenfor)Design og utmattingRisikostyring og kvalitetsledelseMasterprosjektNy prof (under utlysning), TR Ja 50% Design og utmattingLife-cycle assessment of constructionMasterprosjekt1. am E Taddesse, TR Ja 20% Degradation and rutting predictionMasterprosjektProf II (JL under ansettelse), TR Nei 20% Degradation and rutting predictionMasterprosjektProf II (PF under ansettelse), TR Nei 20% Ultra high performance materialsMasterprosjektInst led RT Thorstensen, TR(faglig stilling fom 2015)Ja 30% Ultra high performance materialsLife-cycle assessment of constructionMasterprosjektUL/1.am NN, ØS Ja Gjenbruk Avtalerett1. am ØH Meland, ØS Ja Gjenbruk Prosjektledelse og -styring1. am BT Kalsaas, ØS Ja 5% Prosjektledelse og -styringMasterprosjekt1. lekt TV Nielsen, TR Ja 10% Masterprosjekt1. am B Bringaker, TR Ja 10% Masterprosjekt1. am HK Nielsen, TR Ja 10% MasterprosjektUtdypning:1 hel professorstilling og 2 stk prof II er innarbeidet i budsjettet for 2012, primært med tanke pånytt mastergradsstudium. Disse er under hhv utlysning og ansettelse, og vil være besatt i god tidfør studiestart høst 2013.20 stp emner er gjenbrukt fra mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse, somgis i samarbeid mellom ØS og TR. Dette medfører ikke økt ressursbruk for UiA, men er likevelmedtatt i tabellen for fullstendighetens skyld. (Det øker imidlertid inntjeningen for disse alleredeeksisterende emner.)Kapasitet til veiledning av mastergradsprosjekter er medtatt for 15 prosjekter. Dette tilsvarer fullklasse, dersom alle prosjektoppgaver tas i grupper á to studenter. Siden det legges opp til utvidetmasterprosjekt, og antas at en vesentlig andel studenter tar dette i egen bedrift, er det vanskelig åforhåndsspesifisere hvem som skal være veileder. Det er imidlertid mange som kan tenkes inn islik veiledning. Vi har aktuell kompetanse både innen faggruppen, og i tilgrensende faggrupperhvor der er aktuell professorkompetanse både innen LCA og materialteknologi. Det forventesdessuten at aktuelle bedrifter vil stille medveileder for sine prosjekt, noe som vil redusere UiAsveiledningsbehov.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201113

6 FINANSIERING:TILDELING FRA KD TIL UIA:Fakultetet antar at vi vil ta opp 30 studenter i hvert kull – dermed vil 60 studenter til enhver tid følgemasterprogrammet. Det ligger til grunn for beregningen at dette er friske studenter – dvs. at det nyeprogrammet ikke vil utkonkurrere andre masterprogram som UiA har. Videre har vi lagt til grunn at 70 %av studentene vil fullføre og bestå eksamen.I beregningen av tildeling fra KD antar vi at UiA ikke får tilført nye studieplasser til dette studiet. Vilegger dermed kun marginaltildeling (resultattildeling) fra KD som grunnlag for ekstratildeling knyttet tilopprettelsen av dette studiet. Dersom UiA blir tilført nye studieplasser pga. av opprettelsen av dettestudiet – vil tildelingen øke med kr. 101.000 per tildelt studieplass.Tildelingen fra KD blir dermed følgende:Tildeling type C: kr. 67.000,- * 42,0 heltidsstudenter = kr. 2 814.000,-.TILDELING FRA UIA TIL FAKULTET:Antar at emnene i snitt vil ha emnetype 1,5 – masteroppgaven vil ha emnetype 3Emnemodul - variabel tildeling gjenbrukte emner (20 sp) kr. 123.559Resultatmodul – tildeling gjenbrukte emner (20 sp) kr. 98.910Emnemodul - variabel tildeling nye emner (100 sp) kr. 988.470Resultatmodul – tildeling nye emner (100 sp) kr. 791.280Total variabel tildeling – emne- og resultatmodul kr. 2 002.219Fakultetet har i dag flere studiepoeng i vår emneportefølje enn hva rammen tilsier og har derfor ingenubrukte studiepoeng til overs. Fakultetet har derfor en meget sterk forhåpning om å få tildelt minst 60 nyestudiepoeng ved opprettelsen av studiet.Fast tildeling – 60 nye studiepoeng kr. 716.940Total tildeling – emne- og resultatmodul kr. 2 719.159Særkostnader:Engangsinvestering:Det nye mastergradsstudiet spesialiserer innen «bærekraftig konstruksjon». Mye av læringen vil skje ilaboratoriet, særlig i masteroppgaven som for dette studiet planlegges utvidet til forskriftens maksimalttillatte (60stp). Mye av FoU-aktiviteten på bygglaboratoriet er de senere år rettet inn mot bærekraftigutvikling, i samarbeid med store bedrifter i regionen. Men laboratoriet trenger en utstyrsoppgradering forå kunne imøtekomme de forventninger som ligger på vår nye studiespesialisering. Det er meget sterktønskelig å anskaffe en «fluidized bed furnace», samt programvare og mindre utstyrsenheter forlevetidsundersøkelser og livssyklusanalyse. Det bes om en engangs investering på kr 1 500.000,- for ådekke slik anskaffelse.Årlig investering:Laboratoriekostnadene vil øke som følge av den nye mastergraden. Netto studenttall på byggstudieneøkes med 60. Det må i allefall forventes at driftsutgifter må økes med minst 420.000 per år.Særkostnadstildeling kr. 420.000Total årlig tildeling fra UiA til fakultet kr. 3 139.159Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201114

Fakultetet har i alle utregninger vært nøkterne og har i utgangspunktet tro på at flere studenter vil følge ogbestå studiet.OPPSUMMERING:Tildeling fra KD til UiA (uten nye studieplasser)Tildeling fra UiA til fakultetEkstra kostnad for UiA utover tildeling2.8 mill. NOK3,1 mill. NOK0,3 mill. NOKUtregningen viser uansett at studiet nesten finansierer seg selv for UiA. Dersom det i tillegg medfølgermer enn 3 studieplasser vil studiet isolert sett gå med pluss. Med ekstratildelingen som fakultetet harantatt vil komme fra UiA gjennom emnemodul, resultatmodul og økt særkostnadstildeling (3,1 mill.NOK) vil fakultetet klare å gjennomføre studiet uten å bli tilført andre midler og finansieringen dermedpå plass.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201115

7 RISIKOVURDERING:Risiko er primæært knyttet til tre mulige feilmekanismer:SVIKTENDE REKRUTTERING AV ANSATTESelvfølgelig vil det være svært problematisk dersom vi ikke har nødvendig bemanning på plassnår studentene kommer. Dårlig eller manglende undervisning vil både ramme studentene og UiAsrennome. Det må unngås.Bemanningssituasjonen er omtalt tidligere i dokumentet: Etter mange års vanskelighet med årekruttere vitenskapelig personell, synes det nå å ha løsnet noe. 2,4 årsverk er besatt de siste år, ogvi har kvalifiserte søkere til tre utlyste 20%-stillinger.Noe av vanskeligheten frem til nå har antakelig kommet av vårt tilleggskrav om skandinaviskspråkkompetanse. Den siste stillingen som skal besettes i denne omgang, er på toppnivå innenkonstruksjons- og materialfag. Her er engelsk språk tilfredsstillende, og vi kan utlyseinternasjonalt. Vi har sett på tilgrensende fagområder at økonomiske krisetider i verden bidrar tilvår tilgang på gode søkere. Vi har derfor stor tro på å klare å få bemannet tilfredsstillende .Sannsynligheten for manglende bemanning ved studiestart ansees som liten. Dersom denlikevel skulle inntreffe, kan vi antakelig løse problemet midlertidig gjennom samarbeid medregionens næringsliv, og gjennom interne omrokkeringer.SVIKTENDE REKRUTTERING AV STUDENTERDet finnes en liten risiko for at det ikke skulle dukke opp noen studenter. Dette vil likevel ikke gialvorlige økonomiske konsekvenser, da rekruttert personnell vil være ettertraktet i andrefunksjoner på instituttet.En større risiko er det for at det dukker opp noen studenter, men ikke nok til at driften av studietforrentes. Særlig er risikoen stor i oppstartsårene, inntil studiet er vel etablert og vi har bygd etrennomè som et godt studiested som utdanner ingeniører som er attraktive på arbeidsmarkedet.Sannsynligheten for at det skal møte svært få studenter er ikke særlig stor, basert på deninteresse vi ser hos nåværende og tidligere studenter, og hos næringslivet i regionen. Imdilertid harvi sett på andre av våre studier, at potensielle studenter avventer situasjonen. Mange vil ikketilhøre første kull, fordi det vet at opplegget forbedres basert på erfaringer med førstegjennomkjøring. Det kan derfor være lurt å være forberedt på at ikke klassen fylles de første år.Det er uansett meget viktig å sørge for god markedsføring og synlighet av studiet.SVIKTENDE SAMARBEID MED NÆRINGSLIVETSamarbeid med næringslivet står helt sentralt i studiet, både når det gjelder forskningssamarbeid,undervisning og problemstillinger og veiledning av masteroppgaver. Sviktende samarbeid vilderfor ha stor negativ konsekvens for studiet.Fagmiljøets samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning innen bygge-og anleggssektoren iregionen er opparbeidet gjennom mange år. Virksomheten omfatter svært mange aktører, og defleste av dem er gjengangere fra år til år. Samarbeidskonstellasjonene er stabile, og det herskergodt tillitsforhold i de fleste av disse. Instituttets håndtering av regionale kontakter er fordelt på deansatte, slik at vi ikke er så sårbare dersom en person forsvinner. Vi søker også å involvere flereav våre ansatte mot våre viktigste partnere.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201116

Gjennom Referansegruppen for byggstudiet har vi formalisert kontakten med både enkeltaktørerog grupperinger av de viktigste aktørene i regionen. Dette antas å bidra ytterligere til stabiliteten isamarbeidet.Sannsynligheten for at samarbeidet med næringslivet skal svikte er ikke stor nå. Likevel erdet nødvendig å holde fokus på at dette samarbeidet må pleies, slik at begge parter ser seg tjentmed at det fortsettes.I økonomiske nedgangstider er det mer sannsynlig at bedriftenes evne og vilje til faglig ogressurskrevende samarbeid reduseres. Dette kan i så fall få negative konsekvenser for studietseksistens, med mindre vi innen den tid har bygget et så sterkt produkt, at vi håndterer regionensreduserte betydning i en periode. Bygging av rennome gjennom faglig utvikling og internasjonaltsamarbeid, ansees å være beste virkemiddel for å oppnå slik vekst.8 DATO FOR VEDTAK I FAKULTETSSTYRET:Fakultetsstyremøte 19.03.12:TR-Sak 12/121. Fakultetsstyret stiller seg positive til en søknad om å etablere et masterprogram i bygg.2. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den tilStudiesekretariatet innen fristen 15.04.12.Enstemmig vedtatt.9 FORSLAG TIL MEDLEMMER I SAKKYNDIG KOMITÉ FOR MASTERSTUDIER OGDOKTORGRADSSTUDIER:Prof Stefan Jakobsen, NTNU, Inst for konstruksjonsmekanikkProf Jasna Bogunovic Jakobsen, UiS, Inst for Institutt for konstruksjonsteknikk ogmaterialteknologi (kvinne)Prof John Dalsgaard Sørensen, Aalborg universitet, Institut for byggeri og anlægDet gjøres oppmerksom på at ingen av kandidatene er forespurt ennå.Dette vil skje dersom søknaden går igjennom i UiA sitt styre i mai.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201117

DEL II: OM STUDIET/PROGRAMMETDel II gjelder studier til og med masternivå.Opplysningene fylles ut i skjemaet, og skal følge søknaden. B/M i første kolonne betyr at feltet bare skal fyllesut for bachelor- og masterprogrammer.1. Navn på studietBærekraftig konstruksjon, masterprogram(norsk og engelsk) Master`s Programme in Sustainable construction2. Type program B/M Masterprogram med faglig fordypning innenfor samme fagområde sombachelorgraden (jf. §3 i Forskrift om krav til mastergrad).3. Forslag til grad og tittel Master i teknologi (sivilingeniør)B/MMaster of Science in civil and constructional engineering(norsk og engelsk)4. Målgruppe og antall Studenter med bachelor i ingeniørvitenskap (som fulltidsstudenter), samtdeltidsstuderende fra bygge-og anleggsbransjen i regionen (medingeniørutdanning)Måltall: 30 studenter.5. Opptakskrav Bestått bachelorgrad i ingeniørfag - innen bygg, anlegg eller tilsvarende(maskin eller marin konstruksjon).6. Læringsutbytte Etter fullført studium skal studenten kunne- Kunnskap:- Ferdigheter:o ha avansert kunnskap innen konstruksjon av byggverk, ogsærlig forståelse for konsekvenser mhp bærekraftig utviklingo ha inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoderinnen konstruksjon, materialkunnskap ogbærekraftsvurderingero kunne anvende kunnskapen på nye områder innenkonstruksjonsfageneo kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkti fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass isamfunneto kunne analysere eksisterende teorier, metoder ogfortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendigmed praktisk og teoretisk problemløsningo kunne bruke relevante metoder for forskning og fagligutviklingsarbeid på en selvstendig måteo kunne analysere og forholde seg kritisk til ulikeinformasjonskilder og anvende disse til å strukturere ogformulere faglige resonnementero kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsellerutviklingsprosjekt under veiledning, i tråd medgjeldende forskningsetiske normer.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201118

- Generell kompetanse:o kunne analysere relevante fag- yrkes- og og forskningsetiskeproblemstillingero kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nyeområder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver ogprosjektero kunne beherske fagområdets uttrykksformer og kan formidleomfattende selvstendig arbeido kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyserog konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialisterog til allmennheteno kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser7. Studieskisse8. Eventuelle spesialiseringer Bedriftsspesifikk spesialisering gjennom masteroppgaven. Ingen ekstrakostnad.9. Yrkeskompetanse B/M Aspirere til ledende tekniske stillinger innen konstruksjon og anlegg.10. Videre studier Studiet kvalifiserer for videre studier på doktorgradsnivå. Foreløpig ingenplaner ved UiA, men mange muligheter ved samarbeidende institusjoner.11. Internasjonalisering B/M Deler av studiet vil bli gitt på engelsk, og dermed danne grunnlag forinnkommende utvekslingsstudenter. 3. og 4. semester hvor studentene skalskrive masteroppgave, er særlig aktuelt for utveksling.Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogramMai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars 201119

StudiesekretariatetArkivsak: 2012/892Saksbeh: Anne Marie SundbergDato: 27.04.2012SaksfremleggUtv.saksnr UtvalgMøtedato12/24 Studieutvalget 09.05.2012Utdanningsmelding 2011 ved Universitetet i Agder - forslagUiAs tre tidligere utdanningsmeldinger ble utarbeidet for studieåret 2007-2008 og kalenderårene2009 og 2010. Foreliggende forslag til utdanningsmelding er for kalenderåret 2011. Meldingenskal legges fram for Styret etter forutgående behandling i Studieutvalget ogLæringsmiljøutvalget (kapittel 9 om studentenes læringsmiljø).Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikringsarbeid frafakultetene/Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i Fellesadministrasjonen samtdata fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem(FS) og ledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/Avdeling forlærerutdanning er delt i fire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrativerutiner, læringsmiljø og forskning. Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold tilinnholdet i disse rapportene. Sekretariatet vedlegger rapportene som omhandler studier ogemner, da det er disse som i størst grad berører Studieutvalgets ansvarsområde. I de tilfeller derfakultetene/Avdeling for lærerutdanning har samlet flere rapporter/alle rapportene i ett fellesdokument, legges disse fram samlet.Utdanningsmeldingen for 2011 følger i hovedsak samme oppbygging som meldingen for 2010.Studieutvalget bes særlig vurdere utfordringer på de ulike saksområdene.Utdanningsmeldingen skal legges fram for Styret 16. mai. Dersom Studieutvalget har merknadertil meldingen, vil disse bli lagt fram for styret i møtet.Forslag til vedtak:Studieutvalget gir utvalgets leder fullmakt til å innarbeide endringer i meldingen på grunnlagav diskusjonen i møtet.Vedlegg1 Utdanningmelding 2011 ved Universitetet i Agder - forslag2 Fakultetsrapport fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

3 Fakultetsrapport fra Fakultet for humaniora og pedagogikk4 Fakultetsrapport fra Fakultet for kunstfag5 Fakultetsrapport fra Fakultet for teknologi og realfag6 Fakultetsrapport fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap7 Rapport fra Avdeling for lærerutdanning

INNHOLDSFORTEGNELSE1 Innledning ......................................................................................................................41.1 Hva skjedde i 2011? Noen hovedtrekk ....................................................................42 Oppfølging av kvalitetssikringstiltak ...............................................................................62.1 Om systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved UiA ......................................62.2 Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for 2010 ..............................................62.3 Kvalitetssikringsarbeidet. Oppfølging av tiltak i rapporter fra fakulteter, Avdelingfor lærerutdanning og administrative enheter ...........................................................72.4 Særskilte studiekvalitetstiltak ................................................................................ 102.5 Oppfølging av etatstyringsmøte ............................................................................. 112.6 Oppfølging av nasjonale evalueringer ................................................................... 113 Studier og emner ........................................................................................................... 133.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 133.2 Studieporteføljen på bachelor- og masternivå ........................................................ 143.3 Desentraliserte studietilbud ................................................................................... 153.4 Etter- og videreutdanning ...................................................................................... 153.5 Ph.d.-program ....................................................................................................... 173.6 Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbud ....................................... 173.7 Emneporteføljen .................................................................................................... 183.8 Faglig utvikling av studier og emner ..................................................................... 193.9 Studentundersøkelsen 2011 ................................................................................... 233.10 Kandidatundersøkelse ........................................................................................... 243.11 Samarbeid med arbeids- og næringsliv. Kompetansetorget. Karriereveiledning ..... 243.12 Erfaringer som bør bringes videre ......................................................................... 243.13 Utfordringer .......................................................................................................... 254 Rekruttering og antall registrerte studenter .................................................................... 264.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 264.2 Opptak av studenter høsten 2011 ........................................................................... 274.3 Søkning via Samordna opptak ............................................................................... 274.4 Studiestartundersøkelse 2011 ................................................................................ 304.5 Antall registrerte, egenfinansierte studenter og kjønnsfordelingen blant studentene ............................................................................................................................... 314.6 Antall registrerte, eksternt finansierte studenter ..................................................... 334.7 Utfordringer .......................................................................................................... 345 Studiegjennomføring og eksamen ................................................................................. 355.1 Studiepoengproduksjon ......................................................................................... 355.2 Ferdige kandidater................................................................................................. 375.3 Karakterfordeling og stryk .................................................................................... 395.4 Sensurgjennomføring. Bruk av ekstern sensor ....................................................... 435.5 Klage på sensur ..................................................................................................... 445.6 Fusk ...................................................................................................................... 455.7 Utfordringer .......................................................................................................... 456 Internasjonalisering ....................................................................................................... 466.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 466.2 ECTS-label ........................................................................................................... 466.3 Antall utvekslingsstudenter, studenter under kvoteprogram og utenlandskegradsstudenter ....................................................................................................... 476.4 Undervisning på engelsk ....................................................................................... 492

6.5 Tilrettelegging for utvekslingsopphold i programmene .......................................... 506.6 Mottak av innkommende utvekslingsstudenter ...................................................... 516.7 Utfordringer .......................................................................................................... 517 Pedagogisk utvikling av studiene .................................................................................. 527.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 527.2 Universitetspedagogikk ......................................................................................... 527.3 Annet pedagogisk utviklingsarbeid. PULS ............................................................ 537.4 Læringsarena 2020 ................................................................................................ 537.5 Det digitale universitet – DDU .............................................................................. 547.6 Utfordringer .......................................................................................................... 548 Vitenskapelig personale ................................................................................................ 558.1 Vitenskapelige årsverk etter stillingskategori og kjønn .......................................... 558.2 Rekruttering .......................................................................................................... 568.3 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling ................. 578.4 Utfordringer .......................................................................................................... 579 Studentenes læringsmiljø .............................................................................................. 589.1 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgets arbeid ....................... 589.2 Studentundersøkelsen 2011 ................................................................................... 599.3 Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring ............................................... 609.4 Samarbeid mellom UiA og NAV ........................................................................... 619.5 Bibliotek/læringssenter.......................................................................................... 619.6 Studiestrategi og øvrig kurstilbud rettet mot studenter ........................................... 629.7 Pris for godt læringsmiljø ...................................................................................... 629.8 Studentvelferd ....................................................................................................... 639.9 Utfordringer .......................................................................................................... 6310 Administrativ tilrettelegging og utvikling ...................................................................... 6410.1 Digital eksamen .................................................................................................... 6410.2 Elektronisk booking av grupperom ........................................................................ 6410.3 0.-linjeprosjektet ................................................................................................... 6410.4 Elektronisk årshjul ................................................................................................ 6410.5 Eksamensavvikling ............................................................................................... 6510.6 Web ...................................................................................................................... 6510.7 Innaskjærs ............................................................................................................. 6510.8 Brukerundersøkelse IT-tjenester og Servicetorget.................................................. 6510.9 Utfordringer .......................................................................................................... 6611 Mål og tiltak i 2012 ....................................................................................................... 6711.1 Styringsparametere................................................................................................ 6711.2 Tiltak .................................................................................................................... 68Vedlegg: Søkere (SO) og opptatte på program høsten 20113

1 InnledningDette er den fjerde utdanningsmeldingen som er utarbeidet ved Universitetet i Agder. De treforegående ble utarbeidet for studieåret 2007-2008 og kalenderårene 2009 og 2010.Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over utdanningsvirksomheten ved UiA vedhjelp av sentrale data om studiene og en vurdering av studiekvaliteten og arbeidet medkvalitetssikring og kvalitetsutvikling. På områder der det er aktuelt, gis det en vurdering av status iforhold til strategisk plan for Universitetet i Agder 2010-2015.Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikring frafakultetene/Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i Fellesadministrasjonen samtdata fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem (FS) ogledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/Avdeling for lærerutdanning er delt ifire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrative rutiner, læringsmiljø ogforskning og forskerutdanning. Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold til innholdet idisse rapportene. Rapportene om forskning og forskerutdanning inngår ikke i grunnlaget forutdanningsmeldingen, men er en viktig del av grunnlaget for universitetets forskningsmelding.1.1 Hva skjedde i 2011? Noen hovedtrekkUiA arbeidet i 2011 videre med en av de store strategiske satsingene, Læringsarena 2020. LA2020 varet prosjekt som hadde som målsetting å få fram ulike ideer til bruk av digitale verktøy iutdanningene. Styret vedtok i november 2011 at LA2020 skal videreføres gjennom programmet Detdigitale universitet – DDU. I DDU vil det være fokus på konkrete prosjekter med implementering avløsninger for bruk av digitale verktøy. En av hovedsatsingene innen DDU vil være på digital eksamen.Høsten 2011 ble det levert en omfattende rapport om digital eksamen ved UiA. Nasjonalt er UiA ifront på dette området.I 2011 ble det for første gang gjennomført en undersøkelse av læringsmiljøet for studentene ved UiA.Studentundersøkelsen 2011 hadde en svarprosent på 25. Undersøkelsen viste at studentene ihovedsak er godt fornøyde med studiene og læringsmiljøet. 8 av 10 studenter trives godt på studietsitt, og like mange vil anbefale studiet sitt til andre.I 2011 ble ph.d.-programmet i helsevitenskap igangsatt, med Fakultet for helse- og idrettsvitenskapsom faglig ansvarlig. Med dette gir alle fakultetene ved UiA nå doktorgradsutdanning.Høsten 2011 ble det innført nye fagplaner for alle ingeniørutdanningene ved UiA. Ny rammeplanimplementeres fra høsten 2012, men UiA, sammen med noen få andre institusjoner, fikkdispensasjon for å starte opp etter den nye rammeplanen i 2011.Organiseringen av lærerutdanningene ble endret i 2011, blant annet ved at det ble etablert et styrefor lærerutdanningene med representasjon fra alle fakultetene. I 2011 ble også første kull studentertil 5-årige masterutdanning/grunnskolelærerutdanning tatt opp.UiA fikk i 2011 tildelt ressurser fra Kunnskapsdepartementet til oppstart av bachelorprogram irettsvitenskap. Studenter som fullfører bachelorprogrammet vil kunne fullføre masterprogram irettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.4

Styret vedtok i 2011 endringer i UiAs forskrift om studier og eksamen. Blant de viktigste endringenevar innføringen av obligatorisk bacheloroppgave og mer omfattende bruk av ekstern sensur.Bacheloroppgave i alle studier vil blant annet være et viktig virkemiddel for økt samarbeid medregionen og for å øke studienes yrkesrelevans. Mer bruk av ekstern sensur er et viktigkvalitetssikringstiltak.UiAs kvalitetssikringssystem ble reakkreditert av NOKUT i 2011. Systemet skal godkjennes av NOKUTminst hvert sjette år. Den sakkyndige komiteen som evaluerte systemet, kom med viktigeanbefalinger for det videre arbeidet med å forbedre og forenkle kvalitetssikringssystemet.I tillegg til å kvalitetssikre studiene er det viktig med langsiktig, strategisk utvikling både av detenkelte studium og av hele studie- og emneporteføljen. Dette skal gjøres gjennom aktivutdanningsledelse. UiA har arbeidet med utdanningsledelse i 2011, og vil utvikle dette videre i 2012.Det vises til nærmere omtale av flere av punktene underveis i utdanningsmeldingen.5

2 Oppfølging av kvalitetssikringstiltak2.1 Om systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved UiAKvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder omfatter kvalitetssikring av studier og emner,kvalitetssikring av forskning 1 og forskerutdanning, kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø ogkvalitetssikring av administrative tjenester. Systemet ble første gang godkjent av NOKUTs styre 24.februar 2005. Kvalitetssikringssystemet ble reakkreditert av NOKUT i 2011 og godkjent i NOKUTsstyre 9. juni 2011.Styret ved UiA har oppnevnt en permanent referansegruppe for kvalitetssikringssystemet.Referansegruppa har hittil bestått av representanter fra alle fakultetene, Avdeling forlærerutdanning, Forskningssekretariatet og Studentorganisasjonen, og ledes av studiedirektøren.Sammensetningen vil bli noe endret i 2012, bl.a. ved at ph.d.-studentene da blir representert.Forskningssekretariatet vil, sammen med Studiesekretariatet, være sekretariat for referansegruppa.2.2 Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for 2010Tiltak for 2011 er i hovedsak fastsatt som del av plan 2011 til Kunnskapsdepartementet og medutgangspunkt i strategisk plan. Tiltakene i plan til Kunnskapsdepartementet for 2011 er strukturert iforhold til følgende underpunkter:institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiingersom gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc.vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan dette blir bruktstrategisk og videreutviklethvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp oghvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøenestrategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av denfaglige virksomheten og kvalitet i utdanningenearbeidet med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med nedsattfunksjonsevnearbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, oghvordan dette bygger opp under sektormål 1arbeid med utdanningsledelse på alle nivå for å sikre kvalitet i utdanningenTiltak i forhold til universitetets strategiske plan er strukturert med utgangspunkt i UiAs strategiskemål:Universitetet i Agder skal innen 2015 utvikle og bli kjent forfag- og studiemiljøer som er blant de beste i landetflere forskningsmiljøer som er ledende i landetsin nære tilknytning og samhandling med regionensin sterke internasjonale tilknytningsin innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier1 Kvalitetssikring av forskning vil utgå fra dette systemet ved revisjon av systemet høsten 2012.6

De planlagte tiltakene er i hovedsak gjennomført. Detaljert oversikt over tiltakene og status for disseper 31.12.11 framgår av henholdsvis Rapport for 2011 til Kunnskapsdepartementet og rapport tilstyret om tiltak i 2011 i henhold til strategisk plan.I tillegg til tiltakene i plan til Kunnskapsdepartementet og tiltakene i henhold til strategiplanen, bledet i utdanningsmeldingen for 2010 vedtatt følgende tiltak:TiltakSeminar for studieledere i lærerutdanningene oginstituttledere med ansvar for fag i lærerutdanningene for åfinne fram til bedre samarbeidsformerUtrede etablering av alumniorganisasjon for blant annet åøke rekruttering og inntakskvalitet og for å kunne utnyttetidligere studenters erfaringer i arbeidet med å bedrestudiekvalitetenGjennomgang av universitetets ordning for behandling avklager på sensurStatusGjennomførtIkke gjennomførtGjennomført. Etter intern høringvedtok Studieutvalget i møte 14.mars 2012 at ordningen med“blindsensur” skal videreføres.2.3 Kvalitetssikringsarbeidet. Oppfølging av tiltak i rapporter frafakulteter, Avdeling for lærerutdanning og administrativeenheterKvalitetssikring av studier og emnerFakultetene/Avdeling for lærerutdanning er i rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring bedt om åvurdere oppfølging av tiltak i fjorårets rapport samt vurdere status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske plan. Følgende oppsummeres fra rapportene for 2011:Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har i hovedsak implementert rutinene i kvalitetssikringssystemet.Evalueringsrapporter følges opp ved det aktuelle institutt, og studierådene involveres bl.a.ved behandling av studiumrapportene. Fakultetet arbeider med å benytte kvantitative grunnlagsdatai større grad, og med å videreutvikle evalueringen av praksis i sykepleierutdanningen.Fakultet for humaniora og pedagogikk rapporterer at fakultetets strategiske plan for 2008-2011 i storgrad er fulgt opp på studiesiden. Fakultetet har i 2011 arbeidet videre med omlegging til 15studiepoengsemner, og vil fortsette dette arbeidet i 2012. Fakultetet har arbeidet med revisjon avflere studieplaner, blant annet som følge av programevalueringer.Fakultet for kunstfag melder at kvalitetssikringsrutinene på fakultetet fungerer bedre og bedre.Arbeidet er forankret i fakultetsledelsen, og instituttlederne jobber aktivt med å følge opp ting somkommer fram i studium- og emnerapporter. Studierådene brukes aktivt i kvalitetsarbeidet.Fakultet for teknologi og realfag rapporterer at hovedsaken i 2011 har vært implementeringen av nyrammeplan for ingeniørutdanningen. Fakultetet har et mål om 2,5 primærsøkere per studieplass. I2011 oppfylte 12 av studieprogrammene dette målet, mot 7 i 2010. Det var i 2011 færre studier enntidligere som ble lagt ut på Restetorget. Alle studiekoordinatorer og instituttledere har tilgang iFronter til alle emnerom i sine studier, og dermed innsyn i rapporter fra midtveis- og7

sluttevalueringer i hvert emne. Studiumrapporter behandles i studieråd. Studiekoordinator oginstituttleder har ansvar for oppfølging.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer at midtveisevaluering i stor grad blir fulgtopp, at rapporter legges ut i Fronter og tas opp i studieråd. Referatene fra studierådene gir et brabilde av studier og emner. Instituttlederne blir gjort kjent med gjennomføringsstatistikker og fårkarakterstatistikker på emnenivå. Ved dette fakultetet ble det høsten 2011 gjennomført etpilotprosjekt der studenttillitsvalgte fikk opplæring i evalueringskompetanse. Opplæringen blegjennomført i samarbeid med Studentorganisasjonen. Studentene som deltok ga svært positivetilbakemeldinger.Avdeling for lærerutdanning melder at kvalitetssikringsarbeidet på avdelingen er i et godt spor og atinformasjon som kan bidra til kvalitetsheving, tas videre.Verken fakultetene eller Avdeling for lærerutdanning melder om tilfeller av vesentlig kvalitetssvikt i2011.Se også kapittel 3.8.Kvalitetssikring av administrative tjenesterRapportene fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter for 2011 viser atplanlagte tiltak i hovedsak er fulgt opp. Samarbeidet mellom fakultetene/Avdeling forlærerutdanning og Fellesadministrasjonen vurderes i hovedsak som godt.Fakultet for helse- og idrettsvitenskap gjennomgikk i 2011 sin masterhåndbok. Det arbeides med åsikre tilstrekkelig gode rutiner for oppfølgingen. Fakultetet har erfarne medarbeidere med høykompetanse på sine områder. Det har imidlertid blitt økt press på de administrativt tilsatte på grunnav økende aktivitet i fakultetet, både på undervisningsområdet og forskningsområdet. Fakultetet harfått vesentlig flere masterstudenter de senere årene, og det er en utfordring å sikre god oppfølgingav disse framover. Høsten 2011 startet fakultetet ph.d.-utdanning i helsevitenskap. Dette er et nyttområde for fakultetet, og det arbeides med å få på plass gode rutiner. Innføringen av Innaskjærs ogvidereføringen av øvrige informasjonskanaler har gjort det til en spesiell utfordring å gjennomgåinformasjonsrutinene og sikre at alle får tilgang til den informasjon de bør ha. Det kan til tider væreutfordrende å sikre god informasjonsflyt mellom enhetene.Fakultet for humaniora og pedagogikk har gjennomført en rekke tiltak i tråd med tidligere planer.Fakultetet vurderer kvaliteten på de administrative tjenestene som jevnt over meget god, menrapporterer om utfordringer som følge av skifte av saksbehandler med ansvar fordoktorgradsutdanningene. Saksbehandlingsprosessene i forbindelse med nye emner ilærerutdanningen anses som noe komplisert.Fakultet for kunstfag har arbeidet planmessig i forhold til oppfølging av tiltak i tidligere rapport.Veiledere har deltatt på kurs og konferanser for å øke sin kompetanse, det har vært fokusert påkvalitetssikringssystemet og på at evalueringsrapporter skal gjøres tilgjengelig i Fronter. Deadministrativt tilsatte har bidratt i arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for åsikre ens utforming. Kvaliteten på de administrative tjenestene anses som god, men det arbeideskontinuerlig med å utvikle og optimalisere denne. Ansvars- og oppgavefordelingen har værtgjenstand for vurdering, og man har sett på de mulighetene som ligger i et tettere samarbeid.Fakultet for teknologi og realfag har fulgt opp tiltakene skissert i fjorårets rapport. Det ble i desember2011 gjennomført et personalseminar for alle tilsatte der hovedtemaene var HMS og Arbeidstilsynets8

apport, samt fakultetets strategiplan. Fakultetet gjennomførte også et 3-dagers seminar foradministrasjonen der man fokuserte på administrative rutiner og Arbeidstilsynets pålegg. Deadministrative tjenestene vurderes som svært bra, men det er fortsatt mer å hente i forhold tilledelse og koordinering av eksternt finansierte prosjekter og EVU.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer om et kontinuerlig fokus på kvalitetssikringav de administrative tjenestene, samt på rutiner for kvalitetssikring. Eventuell kvalitetssvikt blir fulgtopp så snart det oppdages. Det arbeides med å tydeliggjøre roller og arbeidsoppgaver forinstituttleder, studiekoordinatorer og instituttkonsulenter. Fakultetet mener at administrasjonen erorganisert på en velfungerende måte, men instituttkonsulentene synes presset på tid på grunn avøkende studenttall og nye arbeidsoppgaver. Fakultetet opplever en stor utfordring med hensyn til åha tilstrekkelige ressurser til å ivareta alle arbeidsoppgaver man er pålagt.Avdeling for lærerutdanning gjennomførte i 2011 ulike dagssamlinger for personalet. Dette var bådegenerelle personalseminarer og samlinger i tilknytning til oppfølgingen av Arbeidstilsynets rapport.Avdelingen arbeider kontinuerlig med å utvikle og sikre gode forbindelseslinjer tilFellesadministrasjonen og fakultetene. Gode møteplasser for kvalitetsutvikling og kommunikasjonanses svært viktig. Det er også viktig å etablere gode møteplasser på tvers av enhetene.Servicetorget melder om jevnt fokus på kvalitetssikring. Enheten har arbeidet med å få likttjenestetilbud og like rutiner på begge campuser, samt felles kultur på tvers av campusene.Servicetorget er knyttet nærmere biblioteket og IT-kundesenter i forbindelse med ombyggingen avbiblioteket ved Campus Kristiansand og ved Campus Grimstad, og det er arrangert felles samling medfokus på brukeropplevelsen og kvalitetssikring av tjenestetilbudet. “0.-linjeprosjektet” er omtalt ikapittel 10.Studentservice har arbeidet med å effektivisere, profesjonalisere og koordinere tjenestene knyttet tileksamensavviklingen. Det er videre arbeidet med å sikre gode løsninger rundt elektroniske årshjulsom også kan håndtere rutiner. Et prosjekt knyttet til elektronisk booking av grupperom ergjennomført i 2011, og et nytt system planlegges implementert fra studiestart høsten 2012. Det erogså gjennomført en utredning knyttet til digital eksamen. Se nærmere omtale i kapittel 10.Avdeling for studentrekruttering melder om utfordringer på grunn av stor grad av nyrekruttering iegen enhet. Avdelingen har arbeidet videre med de tiltak som framkom i rapporten for 2010. Det harblant annet vært fokus på å redusere sårbarheten knyttet til bemanning og kompetanse i avdelingen,og man har arbeidet med utvikling og forbedring av nettsidene for studentrekruttering. Det er tilsattny EVU-koordinator, og dette bidrar til å integrere og profesjonalisere forhold rundt etter- ogvidereutdanning. Det har vært gjennomført systematiske evalueringer etter de ulike rekrutterings- ogmarkedsføringstiltakene. Både studenter, elever, skolerådgivere og tilsatte er blitt utfordret til å gitilbakemeldinger. Se også kapittel 4.Internasjonal avdeling rapporterer at grenseoppgangen mellom Internasjonal avdeling og fakultetenei 2011 fungerte etter hensikten. Informasjonen på nett om utvekslingsmuligheter ble lagt om i 2011.Dette prosjektet anses som vellykket. I 2011 ble det også et tettere samarbeid mellom campusene:flere felles rutiner, mer enhetlig planlegging og jevnere arbeidsfordeling. Avdelingen har opplevd enøkning i saksbehandlingen på grunn av økt mobilitet og bedre markedsføring internt og eksternt.Det rapporteres som en utfordring at publisering av emner på engelsk ikke gjøres innenfor fastsattefrister. Dette medfører at utenlandske studenter i noen grad heller velger andre utvekslingspartnere.Se nærmere omtale i kapittel 6.IT-avdelingen har fulgt opp sine planlagte tiltak fra 2010. Avgjørende for IT-avdelingen er tilsatte ogstudenters kompetanse og evne til å ta i bruk teknologiske hjelpemidler som tilrettelegges i9

forbindelse med undervisning. Den generelle kompetansen anses som for lav, og målrettetkompetanseheving er avgjørende. Gammelt utstyr i klasserom og auditorier kan skape problemer vedat det forekommer tekniske avbrudd. Det fremheves at det er en utfordring å ha nok og riktigkompetanse til stede til enhver tid for å løse tekniske problemer knyttet til undervisning. I 2011 bledet gjennomført en nettbasert brukerundersøkelse både for studenter og tilsatte når det gjelder ITtjenester.Karrieresenteret opplevde i 2011 en markant økning i etterspørselen etter individuelleveiledningssamtaler. Til sammen ble det gjennomført 375 slike samtaler, i tillegg til kortere drop-insamtalerog oppfølging på e-post. Det har vært gjennomført ulike typer jobbsøkerkurs. Karriere- ogarbeidslivsdager har vært gjennomført på begge campuser. Kandidatundersøkelsen 2010 er nåpresentert på alle fakultetene med unntak av Fakultet for teknologi og realfag. I tillegg erundersøkelsen presentert på eksterne arenaer. Kompetansetorget er universitetets nettsted forformidling av studentoppgaver og prosjekter og en jobbdatabase. Den tekniske løsningen innfrir ikkede krav man må kunne stille når man inviterer eksterne brukere inn, og det jobbes derfor aktivt medå kartlegge behov og interesser for bedre å kunne tilby en løsning som ivaretar omgivelsene ogstudentene sine behov for kontakt og utvikling av nye prosjekter. Når det gjelder alumni, er detregistrert 420 interesserte alumner i Karrieresenterets systemer, men det er så langt ikke funnetressurser til å etablere en egen alumni-databaseløsning. Se nærmere omtale i kapittel 3.11.Bibliotek/læringssenter er omtalt i kapittel 9.5.Innspill og utfordringer i rapportene om kvalitetssikring av administrative tjenester vil bli fulgt opp isamarbeid mellom fakultetene og Fellesadministrasjonen.Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljøDet vises til omtale i kapittel 9.1.Kvalitetssikring av ph.d.-utdanningDet vises til omtale i universitets forskningsmelding.2.4 Særskilte studiekvalitetstiltakFra og med 2011 er midler til kvalitetsforbedrende tiltak overført til fakultetene og Avdeling forlærerutdanning. Det vises til omtale i kapittel 3.8.Studiekvalitetskonferansen 2011 ble gjennomført 24. mai. Tema for konferansen var Hva er godundervisning?8. september ble det arrangert en konferanse med tema Hvordan lykkes med internasjonalisering påUiA?10

2.5 Oppfølging av etatstyringsmøteLedelsen og representanter for Styret og Studentorganisasjonen møtte Kunnskapsdepartementet tiletatsstyringsmøte 4. april 2011. I brev av 28. april ga departementet tilbakemelding til UiA medkonkretisering av områder der det forventes oppfølging fra universitetet.Når det gjelder utdanningskapasitet og -kvalitet, ga departementet følgende tilbakemelding:Departementet etterlyser en klarere strategi for utvikling av studieporteføljen med utgangspunkti gjeldende ressursramme, og ser positivt på UiAs planer om en ny gjennomgang med sikte påkonsolideringDepartementet forutsetter at universitetet ikke bygger opp studietilbud i psykologiUniversitetet arbeider godt med studiekvaliteten. Vektleggingen av utdanningsledelse er positiv.Universitetet orienterte om at de er i rute med hensyn til innføring av kvalifikasjonsrammeverketog læringsutbyttebeskrivelserDepartementet understreket viktigheten av at NOKUTs evalueringer av studieprogram følges opppå systemnivåDepartementet merker seg at det er iverksatt mange tiltak for å tilrettelegge forfunksjonshemmede studenterUniversitetet arbeider godt med internasjonalisering, men antall innreisende studenter børkunne økesFølgende tilbakemelding ble gitt når det gjelder administrative forhold:Departementet merker seg at UiA har god kvalitet i økonomiforvaltning og administrasjon.Universitetet må i neste års rapport og planer presentere et system for risikovurdering, samtgradere risikoen i sannsynlighet og konsekvens.Andelen kvinnelige professorer ved UiA er lav, og vokser langsommere enn i sektoren for øvrig.Departementet forventer at UiA øker andelen kvinnelige professorer raskere enn hittil.Universitetets oppfølging på de ulike områdene omtales underveis i utdanningsmeldingen.2.6 Oppfølging av nasjonale evalueringerIngeniørutdanningNOKUT avga i 2008 sin rapport fra evalueringen av norsk ingeniørutdanning (INGEVA). Det erutarbeidet en tiltaksplan med utgangspunkt i NOKUTs evaluering, og en rekke tiltak er gjennomført.UiA startet høsten 2011 opp ingeniørutdanning i henhold til nye rammeplaner etter atdepartementet ga dispensasjon til slik oppstart ett år før rammeplanen trer i kraft. Arbeidet medvidere implementering av ny rammeplan og nasjonale retningslinjer vil fortsette framover. For åbedre studentenes innsats i studiene, arbeider fakultetet med å tydeliggjøre de forventningene manhar til studentene. Av tiltak etter evalueringen som ikke er fullført, er kartlegging av studentenesopptaksgrunnlag i forhold til gjennomføring.FørskolelærerutdanningNOKUT sluttførte i 2010 evalueringen av norsk førskolelærerutdanning (FLUEVA). Hovedfunnene ievalueringen viser at førskolelærerutdanningen står overfor store utfordringer. Evalueringen viserblant annet at utdanningen ved mange institusjoner har lav status og blir nedprioritert, at11

ekruttering og inntakskvalitet er lav ved mange institusjoner, og at studentenes innsats og FoUaktiviteteni utdanningen er for lav.Med utgangspunkt i NOKUTs evaluering er det utarbeidet en tiltaksplan for førskolelærerutdanningenved UiA for perioden 2010-2013. Planen er inndelt i 12 utviklingsområder: organiseringav utdanningen, frafall og undervisningsformer, fagenes plassering, fagenes relevans, faglærere ipraksis, forskning, internasjonalisering, oppfølging av evalueringer, studentrekruttering, om behovfor å styrke utdanningen, studentinnsats og studiemiljø og antall førskolelærere som utdannes ogarbeider i barnehagene. Det er blant annet gjennomført en undersøkelse om frafall innenlærerutdanningene for å kartlegge årsakene til at studentene slutter. Bytte av studium er dengrunnen som oppgis av flest førskolelærerstudenter. Av øvrige tiltak som er iverksatt eller i ferd medå bli iverksatt kan nevnes:videreutvikling av tverrfaglig samarbeidmer varierte undervisningsmetoderfordeling av pedagogikkfaget over alle tre årenekurs for å forbedre profesjonskunnskapen blant faglærerneprogram for profesjonsorientert og praksisnær FoU i førskolelærerutdanningenbedre informasjon om utvekslingsmulighetertiltak for å rekruttere flere menn og flere tospråklige studenter22 nyutdannede førskolelærere fra UiA gjennomførte i 2011 det nasjonale programmet Veiledning avny-utdannede lærere og førskolelærere (Mentor-A).Ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen skal implementeres fra studieåret 2013-2014.Arbeidet med overgang fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning ble igangsatt i 2011.12

3 Studier og emner3.1 Status i forhold til strategisk planUtdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger avstudenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid medvirksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA.Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/utdanning skal ligge ved UiA.Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørselog regionens behov.Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kanvære aktiv medspiller i egen regionNår det gjelder studieprogrammenes samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet,ventes det at slikt samarbeid vil øke som følge av innføringen av obligatorisk bacheloroppgave. Det eriverksatt en evaluering av Kompetansetorget, som bl.a. skal kunne benyttes til å formidle temaer forbachelor- og masteroppgaver. Kompetansetorget benyttes i dag primært til å formidle oppgaverinnenfor teknologiske fag.NOKUT utlyste våren 2011 midler til opprettelse av et Senter for fremragende utdanning knyttet tillærerutdanningen. Status som Senter for fremragende utdanning skulle tildeles miljøer som alleredekunne oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis i utdanningen. Det kom inn 12 søknader fra8 institusjoner. 4 søknader gikk videre til finalerunden, deriblant UiAs søknad fra Institutt formatematiske fag i samarbeid med Avdeling for lærerutdanning og Pedagogisk utviklingssenter. UiAssøknad fikk best bedømmelse i første runde. Etter finalerunden med institusjonsbesøk ble imidlertiddet første Senter for fremragende utdanning tildelt ProTed (Centre for Professional Learning inTeacher Education). ProTed er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet iTromsø (UiT). I vurderingen av UiAs søknad i finalerunden uttalte den sakkyndige komiteen blantannet: “Institusjonsbesøket bekreftet bildet av et nasjonalt og internasjonalt sterktmatematikkdidaktisk miljø for forskning og lærerutdanning ved Institutt for matematiske fag.”Samtlige fakultet gir tilbud om etter- og videreutdanning. Det er imidlertid stor forskjell hva angårmengden av tilbud fra de ulike fakultetene. Det er etablert kontakt med ulike miljøer innenfor bådeoffentlig og privat sektor vedrørende behov og etterspørsel, men foreløpig er det ikke etablert fasteordninger for kartlegging av regionens behov.I 2011 ble det utarbeidet en melding om Universitetsbyen Kristiansand. Meldingen ble utarbeidetetter initiativ fra samarbeidsrådet for UiA, SiA, de private høyskolene i byen (Ansgar Teologiskehøgskole, Mediehøgskolen Gimlekollen og BI-Kristiansand) og Kristiansand kommune. Meldingenberører først og fremst samarbeidet mellom kommunen og UiA, og er behandlet i universitetsstyretog i formannskapet og bystyret i Kristiansand. Universitetsbymeldingen omhandler samhandling ogsamarbeid innenfor fire områder, blant annet Utdanning og kompetanseutvikling. Meldingen pekerher på at samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet bør videreutvikles. Gode erfaringer fraenkeltstudier og fag kan overføres til andre områder. Kompetanse fra arbeidslivet må trekkes med istudieråd, referansegrupper og evalueringsgrupper for studiene. I delrapporten om utdanning ogkompetanseutvikling beskrives en rekke områder der det er etablert samarbeid mellom UiA og13

Kristiansand kommune. Særlig innenfor lærerutdanninger og helse- og sosialutdanninger foregår detet omfattende samarbeid. I delrapporten er det pekt på hvordan slikt samarbeid kan videreutviklesog utvides til å omfatte flere fagområder. I 2012 skal det utarbeides en handlingsplan som oppfølgingav meldingen om Universitetsbyen Kristiansand. Det skal også utarbeides en handlingsplan medtanke på å utvikle Grimstad som universitetsby.Arbeidet med å utvikle universitetets samfunnsrolle, å utvikle en «samfunnskontrakt», ble i løpet avhøsten 2011 organisert inn i det felles faglige og administrative utviklingsarbeidet UiA og Høgskolen iTelemark har vedtatt skal gå som et 3-årig samarbeidsprosjekt. Som en foreløpig tilnærmingkonsentrerer arbeidet med utviklingen av samfunnsrollen seg om to hovedområder: samhandlingmed industri- og næringsklynger i Agder og Telemark, og samhandling med offentlige organerinnenfor helse- og velferdsområdet, med særlig oppmerksomhet mot samhandlingsreformen.Studentrekruttering og studenttilfredshet er omtalt i kapittel 4.3.2 Studieporteføljen på bachelor- og masternivåUniversitetet i Agder har en omfattende studieportefølje. En opptelling med utgangspunkt iStudiehåndboka for 2011-2012 viser at UiA dette studieåret tilbyr 42 bachelorprogram. I dette talleter program som tilbys både i Grimstad og Kristiansand (dvs. sykepleierutdanning,førskolelærerutdanning og økonomisk-administrativ utdanning) regnet som ett program og utøvendemusikk, klassisk og rytmisk, er regnet som ett program. I tillegg kommer årsstudier og halvårsstudierog 4-årig grunnskolelærerutdanning.UiA tilbyr studieåret 2011-2012 29 masterprogram. Disse fordeler seg som følger på de forskjelligeenhetene:Fakultet for helse- og idrettsvitenskap:Folkehelsevitenskap, Helse- og sosialinformatikk, Helsefag, Idrettsvitenskap, Psykisk helsearbeidFakultet for humaniora og pedagogikk:Engelsk, Historie, Nordisk språk og litteratur (Det tilbys også en egen variant rettet motutenlandske studenter.), Pedagogikk, Religion, etikk og samfunn, SamfunnskommunikasjonFakultet for kunstfag:Kunstfag, Music Management, Utøvende musikk – klassisk og rytmiskFakultet for teknologi og realfag:Fornybar energi, Industriell økonomi og teknologiledelse (2-årig påbygging og 5-årig integrertstudium), Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (2-årig påbygging og 5-årig integrertstudium), Lektorutdanning i realfag (5-årig integrert studium. 5-årig integrert studium imatematikkdidaktikk inngår nå som én av studieretningene.), Matematikkdidaktikk (Det tilbysogså et felles nordisk program: Didactics of Mathematics, Joint Nordic Master Programme.),MekatronikkFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap:Development Management, Informasjonssystemer, Innovasjon og kunnskapsutvikling, Ledelse,Offentlig politikk og ledelse, Økonomi og administrasjon (2-årig påbygging og 5-årig integrertstudium), VelferdsstudierAvdeling for lærerutdanning:5-årig grunnskolelærerutdanning 1-7, 5-årig grunnskolelærerutdanning 5-10Fakultetene har i 2011 arbeidet videre med sin portefølje. Ved fristen for å fremme forslag om nyestudier våren 2011 forelå forslag om etablering av ett nytt studium:- Masterprogram i spesialsykepleie14

Masterprogrammet i spesialsykepleie bygger på videreutdanningene i anestesi-, intensiv-,operasjons- og barnesykepleie, og vil fra høsten 2012 bli tilbudt med tilsvarende spesialiseringer.Det ble i løpet av 2011 ikke fattet vedtak om nedlegging av studier, men en del halvårsstudier ilærerutdanningene samt påbyggingsstudier (30 studiepoeng som påbygging på årsstudier) vedFakultet for humaniora og pedagogikk ble tatt ut av fakultetets studieportefølje i 2011.Det vil i 2012 bli iverksatt ny gjennomgang av studieporteføljen. Gjennomgangen vil ha et bredtfokus, knyttet til både kvalitet og effektivitet.3.3 Desentraliserte studietilbudIfølge strategiplanen skal universitetet være en aktiv medspiller i egen region. Dette innebærer blantannet å tilby desentraliserte studier. Følgende studieprogrammer ble tilbudt i 2011:- Førskolelærerutdanning, bachelorprogram, 180 studiepoeng25 studenter våren 2011- Idrett, årsstudium, 60 studiepoeng28 studenter våren 2011 og 20 studenter høsten 2011- Distriktsvennlig sykepleierutdanning, bachelorprogram, 180 studiepoeng35 studenter våren 2011 og 34 studenter høsten 2011- Ledelse, masterprogram, 90 studiepoeng52 studenter våren 2011 og 77 studenter høsten 2011Sykepleierutdanningen er et fulltidsstudium, mens de resterende studiene er på deltid.I tillegg til studiene som er nevnt over, har UiA en del nettstøttede og nettbaserte studier og emner.Omfanget av slike tilbud er økende.3.4 Etter- og videreutdanningEtter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv inngår som en del av endringsprosessene ibåde privat og offentlig sektor. Det er derfor også en naturlig del av universitetets samfunnsoppdrag,og således en del av kjernevirksomheten. Det påligger universitetet en forpliktelse til å legge studienetil rette både for ordinære studenter og som tilbud til mennesker som allerede er i et yrke, og somhar andre krav og forventninger enn ordinære studenter. Tilretteleggingen skjer i dialog medsamfunnet generelt, og det er vesentlig å samhandle med både offentlig og privat sektor.Etterutdanning er kortere, ikke studiepoenggivende kurs, mens videreutdanning gir studiepoeng.Begge deler kan være eksternt finansiert eller egenfinansiert.Universitetet i Agder har et omfattende tilbud når det gjelder etterutdanning. For 2011 ble detrapportert 3931 kursdeltakere til DBH, noe som tilsvarer 18,7 studentårsverk. Aktiviteten fordeler segpå tre fakulteter og Avdeling for lærerutdanning. En stor del av denne virksomheten er rettet motlærere, men det gis også tilbud til offentlig tilsatte i andre sektorer, til privat næringsliv og frivilligeorganisasjoner.Tilbudet av videreutdanning varierer fra år til år, avhengig av etterspørsel og fakultetenes kapasitet.Videreutdanningsstudier som er finansiert over universitetets budsjett, inngår i omtalen av15

studieporteføljen i kapittel 3.2. Under omtales noen videreutdanningstilbud som ble gitt ved UiA i2011.Som en del av satsingen «Kompetanse for kvalitet» tilbød UiA i 2011 Matematikk 1 og Engelsk 1 somvidereutdanning for lærere. Studiene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Etterspørselen etterdisse videreutdanningstilbudene har vært mindre enn ønskelig. Dette kan skyldes at flere kommunerhar funnet tilbudet for kostbart ettersom det ikke gis øremerket tilskudd til å dekke vikarutgifter.I samarbeid med NCE NODE er det utviklet et videreutdanningsprogram innenfor etterspurtefagområder i privat sektor. I perioden 2010-2012 tilbys fem kurs à 10 studiepoeng på masternivå.Disse kursene har som mål å gi deltakerne økt innsikt i styring knyttet til komplekseprosjektleveranser, leverandørsamarbeid, offshore kontrakter, logistikkprosesser ogforsyningsledelse. Samarbeid med næringslivet i regionen pågår, og tilbudene er i kontinuerligutvikling.Etter en anbudskonkurranse inngikk UiA i 2007 avtale med Statens Vegvesen om å tilby etter- ogvidereutdanning for etatens tilsatte i perioden 2007-2012. Videreutdanningen skal bidra tilå imøtekomme behovet for kompetanseheving og de forventede krav som stilles, blant annetsertifiseringskrav fra EU. Videreutdanningen som UiA tilbyr har som mål å utvikle og sikrestudentenes fagkunnskap og kompetanse, og bidra til at beslutninger tas på et faglig godt forankretgrunnlag. Prosjektet, kalt Kjøretøy- og kontrollstudiet (KKS), består av 12 ulike emner, og det pågårmed stor aktivitet også i hele 2012. Prosjektet er det største EVU-prosjektet UiA har gjennomført. Iprosjektperioden har ca. 1000 personer deltatt på grunnkurset. I tillegg har de fleste studentenegjennomført flere påbyggingskurs. Alle de 12 KKS-emnene gir studiepoeng, henholdsvis 5, 10, 15 og20 studiepoeng. I mars 2012 ble intensjonsavtale signert, og planer for fire nye år er under arbeid. Itillegg utvides tilbudet for flere målgrupper i etaten fra 2013, og Statens Vegvesen kommer til åutlyse nytt anbud. UiA ønsker å delta i ny anbudskonkurranse der levering av emner fram til 2020skal tilbys.UiA arbeidet i 2011 med informasjonsmateriell og tydeliggjøring av EVU-tilbudene. Det ble produsertinformasjonsbrosjyrer både vår og høst 2011, og det informeres via hjemmesider, Facebook oghovedbrosjyre. I tillegg ble det gjennomført generell annonsering i trykte medier, samt spesifikkannonsering i forhold til spesielle tilbud.Omtale av EVU i rapporter fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanningFakultet for helse- og idrettsvitenskap rapporterer om økende etterspørsel etter fakultetets etter- ogvidereutdanninger i 2011. Fakultetet har et svært godt samarbeid med Utviklingssenteret forsykehjem og hjemmetjenesten i Songdalen om utvikling av nye, tilpassede studietilbud for tilsatte ikommunene på Agder. Samarbeidet med andre aktører i regionen fungerer også tilfredsstillende.Fakultet for humaniora og pedagogikk melder at Institutt for pedagogikk har hatt relativt stor EVUaktivitetogså i 2011, mens det har vært betydelig nedgang i EVU-aktiviteten både innenfor Instituttfor fremmedspråk og oversetting og Institutt for nordisk og mediefag. Institutt for religion, filosofi oghistorie har ikke hatt noen EVU-aktivitet i 2011.Fakultet for kunstfag har til nå hatt svært få EVU-tilbud. I studieåret 2010-2011 ble det startet etstudium i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, rettet inn mot kunst, kultur og kreativitet. Dettevidereføres i 2012-2013. Fakultetet har vært i kontakt med bl.a. Kristiansand kommune ogKristiansand kulturskole for å kartlegge kompetansebehov, og har som mål å øke EVU-aktiviteten i2012.16

Fakultet for teknologi og realfags EVU-virksomhet har i 2011 i hovedsak vært konsentrert om KKSprosjektet(se omtale ovenfor), men det har også vært satt i gang andre aktiviteter. Fakultetet harsom mål å øke EVU-virksomheten i 2012.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap tilbød i 2011 masterprogram i ledelse med ulikespesialiseringer. Mastertilbudene retter seg hovedsakelig mot tilsatte i offentlig virksomhet og tar forseg de utfordringer ledere og mellomledere står overfor. Fakultetet har også andre EVU-tilbud rettetmot både privat og offentlig sektor.Avdeling for lærerutdanning har ikke egen EVU-virksomhet. Avdelingen etablerer likevel noenprosjekter som ikke har naturlige “hjem” i noen av fakultetene, som for eksempel de nye valgfagenepå ungdomstrinnet.3.5 Ph.d.-programUniversitetet i Agder tilbød i 2011 følgende ph.d.-program:- Språkvitenskap- Litteraturvitenskap- Matematikkdidaktikk- Internasjonal organisasjon og ledelse- Informasjonssystemer- Offentlig administrasjon- Teknologi med fire ulike spesialiseringer (IKT, Mekatronikk, Fornybar energi, Anvendtmatematikk)- Religion, etikk og samfunn- Utøvende rytmisk musikk- HelsevitenskapI 2011 var forslag til ph.d.-program i utdanningsvitenskap til faglig vurdering hos ekstern sakkyndigkomité. I februar 2012 forelå positiv komitéinnstilling vedrørende forslag til ph.d.-program ipedagogikk (endret fra utdanningsvitenskap). Ettersom UiA har vedtatt en overgang til fakultetsvisedoktorgrader, vil Pedagogikk igangsettes som en spesialisering under programmet ved Fakultet forhumaniora og pedagogikk i løpet av høsten 2012.Mer informasjon om forskerutdanning finnes i universitetets forskningsmelding.3.6 Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbudUniversitetet samarbeider med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark i regionSørvestlandet om de nye grunnskolelærerutdanningene. Samarbeidet skal først og fremst omfattepåbygging til masternivå. Det er innledet samarbeid om masterprogram i kroppsøving.Det er inngått avtaler om samarbeid med Høgskolen i Telemark innenfor teknologiske fag og biologi.UiA samarbeider med Høgskolen i Telemark om årsstudium i spansk.Fakultet for teknologi og realfag startet høsten 2010 opp et nordisk masterprogram imatematikkdidaktikk i samarbeid med to danske og to finske institusjoner.17

Det ble i 2011 inngått avtale om samarbeid mellom Luftforsvaret og Universitetet i Agder omingeniørutdanningen i flyteknikk. Avtalen innebærer at hele eller deler av undervisningen i 2. og 3.studieår skal gjennomføres ved Luftforsvarets Skolesenter Kjevik (LSK). Avtalen vil primært fåbetydning for studenter som er tatt opp i 2011 og senere.I 2011 ble Universitetet i Agder deltaker i Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). UNIS driverundervisning og forskning innenfor arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. UNIS’ tilbud vil iførste omgang særlig være aktuelt for biologistudentene ved UiA.Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder etablerte i 2011 etuniversitetsnettverk for profesjonsforskning. Mål for samarbeidet er blant annet å ta et nasjonaltansvar for både å utvikle utdanningene til de etablerte og nye velferdsyrkene og utvikle nyforskningsbasert kunnskap til beste for praksisfelt, tjenesteinnhold og yrkesutøvelse. Se nærmereomtale i forskningsmeldingen.3.7 Emneporteføljen 2Emner inndelt etter emnestørrelse i studiepoengAntall emner ved UiA, etter emnestørrelse i studiepoeng, i kalenderåret 2011 og tre foregående år0 stp 5 stp 7,5 stp 10 stp 15 stp 20-25 stp 30 stp 40-60stp SUM2011 91 171 60 565 200 61 76 24 1 248V 11 59 75 21 295 100 45 57 15 667H 11 32 96 39 270 100 16 19 9 5812010 100 163 59 547 152 73 54 24 1 172V 10 65 66 21 279 89 52 41 17 630H 10 35 97 38 268 63 21 13 7 5422009 96 148 53 542 142 67 64 21 1 133V 09 62 71 20 283 91 55 47 15 644H 09 34 77 33 259 51 12 17 6 4892008 101 158 51 541 133 68 54 18 1 124V 08 63 82 22 287 82 53 40 13 642H 08 38 76 29 254 51 15 14 5 4822 Kilde for tabeller og grafikk i dette delkapittelet: FS, karakterstatistikk, rapport FS582.001. Datauttak 05.03.12 for 2011-data. Tidligere år: 01.03.11, 22.02.10 og 19.02.09. Fakultetet som framgår, er fakultetet med eksamensansvar. Emner somavsluttes med ordinær eksamen og minst 1 møtt til eksamen telles med. Emnene telles med uavhengig av finansiering ognivå (men emner på 120 studiepoeng eller mer, dvs. doktorgradsavhandlinger, er tatt bort).18

De ulike emnestørrelsenes andel av totalt antall emner per fakultet i2011, i prosent100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0 %84810 513912263121454252 3836854 5Helse- og Humaniora og Kunstfag Teknologi og46551811Økonomi og100Lærerutdanning40-603020-2515107,550idrettsvitenskappedagogikkrealfagsamfunnsvitenskapN = 68 - 299 emner per fakultet. Merk: For kategorier som utgjør3 prosent eller mindre, er det ikke oppgitt prosenverdier i grafikkenUniversitetet hadde i 2011 1 248 emner med ordinær eksamen. Dette innebærer en svak økning fra2010, med 76 flere emner i 2011.Universitetet har flest emner i størrelsen 10 studiepoeng, deretter 15 studiepoeng og 5 studiepoeng.15 studiepoengsemnene øker sin andel av emnemassen noe, og utgjør i 2011 16 prosent avemnemassen mot 13 prosent i 2010. Dette er en ønsket utvikling. 10 studiepoengsemnene sin andelav emnemassen går noe ned fra 47 prosent til 45 prosent i 2011.Grafikken over viser sammensetningen av emner etter størrelse i antall studiepoeng på det enkeltefakultet/avdeling. Avdeling for lærerutdanning har utelukkende emner uten studiepoeng. Dette er iall hovedsak praksisemner i lærerutdanningene. De er organisert som selvstendige emner av tekniskegrunner, men praksisopplæringen inngår som en integrert del av studiepoenggivende emner. Allefakultetene har et stort innslag av 10 studiepoengsemner. Fakultet for teknologi og realfag har ogsåen stor andel emner på 5 studiepoeng, mens 15 studiepoengsemner utgjør en vesentlig og noeøkende del av emneporteføljen på Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for humaniora ogpedagogikk og Fakultet for kunstfag. Antall emner på 5 studiepoeng ved Fakultet for teknologi ogrealfag vil gå ned etter hvert som ny fagplan for ingeniørutdanningene, med kun emner på 10studiepoeng, fases inn.3.8 Faglig utvikling av studier og emnerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverkKunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyereutdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er en systematisk beskrivelse av den kvalifikasjon kandidaterskal ha etter endt utdanning, med vekt på det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse.Kvalifikasjonsrammeverket består av kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Deter delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelornivå, 2. syklus er masternivå og 3. syklus er ph.d.-nivå. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket angir på overordnet nivå det læringsutbyttet19

kandidaten skal ha etter endt bachelor-, master- eller ph.d.-utdanning. Innen utgangen av 2012 skalalle universiteter og høyskoler ha implementert kvalifikasjonsrammeverket i sine fag- ogstudieplaner. Dette innebærer at fag- og studieplaner publisert i UiAs studiehåndbok for 2012-2013skal være i tråd med kvalifikasjonsrammeverket.Det er utarbeidet en veiledning for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved UiA. Denneinneholder blant annet konkrete forslag til hvordan læringsutbyttet i studier og emner børformuleres. Særlig i forbindelse med nye studier ser man at det nedlegges mye og godt arbeid for åfå på plass læringsutbytte i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Høsten 2011 ble det arrangert enworkshop om arbeid med fag- og studieplaner der man også hadde fokus på formulering avlæringsutbytte.I 2011 har UiA særlig arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forhold til ph.d.-programmene. Det er utarbeidet en egen veiledning for hvordan dette arbeidet kan gjennomføres.BachelorgradenStudieutvalget vedtok i september 2010 å nedsette et utvalg som skulle se nærmere påbachelorprogrammene ved universitetet. Bachelorutvalget leverte sin innstilling i mai 2011. Utvalgetfremmet følgende forslag:Det innføres obligatorisk bacheloroppgave som normalt skal inngå som en del avfordypningsenheten/2-årig integrert studium. Bacheloroppgaven skal bidra til både å bedreyrkesrelevansen i bachelorprogrammene og forberede til videre studier på masternivå.Det opprettes et ”Ex.UiA” som skal erstatte dagens ex.fac.-varianter.Det presiseres minimum og maksimum omfang på fordypningsenheten (80-90 studiepoeng).Kravene til fordypningsenhet i bachelorprogrammet skal tilsvare opptakskravet til aktuellemasterstudier innenfor samme fagområde.Det presiseres minimum og maksimum omfang på breddeenheten, samt krav til mulige ulikesammensetninger av denne.Det stilles noe strengere krav for tildeling av selvvalgt bachelorgrad, herunder at samme krav tilfordypningsenhet skal gjelde for både bachelorprogrammer og for selvvalgt bachelorgrad.Mange av forslagene fra bachelorutvalget ble fulgt opp i forbindelse med revisjon av forskrift omstudier og eksamen ved UiA i juni 2011. Dette gjelder for eksempel innføring av obligatoriskbacheloroppgave samt minimum og maksimum omfang på både fordypnings- og breddeenhet.Forslaget om opprettelse av et «Ex.UiA» vil det bli arbeidet videre med.Arbeidsomfang i forhold til studiepoengI forbindelse med endringer i forskrift om studier og eksamen ved UiA ble det i juni 2011 fastsatt atforventet arbeidsomfang for studenter i løpet av et studieår skal være 1 600 timer eller 27 timer perstudiepoeng.Studieutvalget har vedtatt at i forbindelse med utarbeidelse av nye studie- og emnebeskrivelser skalskjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang fylles ut (jf. ST-sak 10/34 Studentenesarbeidsomfang i forhold til studiepoeng, særlig punkt 3 i vedtaket). Det er videre anbefalt at skjemaetskal tas i bruk ved revisjon av planer, og at det justeres på bakgrunn av tilbakemeldinger om tidsbrukfra studentene. Skjemaet benyttes foreløpig i mindre grad enn ønskelig.20

UtdanningsledelseUtdanningsledelse, det vil si faglig ledelse og strategisk utvikling av studiene, er fremhevet som enviktig oppgave i instruksene for dekaner og instituttledere. Utdanningsledelse har vært tema påledersamling i 2011. Det nærmere innholdet i begrepet utdanningsledelse vil bli tatt opp i et programi utdanningsledelse som planlegges startet i 2012.ProgramevalueringProgramevaluering ble innført i 2010, og erstatter den tidligere totalevalueringen. Alle studier skalprogramevalueres minst hvert 5. år. Evalueringen innebærer en grundig gjennomgang av struktur oginnhold i programmet, og omfatter både selvevaluering og en evaluering foretatt av etevalueringspanel. Evalueringspanelene skal bestå av minst to eksterne medlemmer, to tilsatte og énstudent. Av de eksterne medlemmene skal minst én være vitenskapelig tilsatt ved et universitet elleren høyskole. I 2011 ble følgende studier programevaluert:FakultetKunstfagHelse- og idrettsvitenskapTeknologi og realfagHumaniora og pedagogikkØkonomi og samfunnsvitenskapStudieprogramUtøvende musikk (rytmisk og klassisk), bachelorprogramVernepleie, bachelorprogramMatematisk finans, bachelorprogramSpesialpedagogikk, bachelorprogramHistorie, masterprogramSosialt arbeid, bachelorprogramSamfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogramRapporter fra programevaluering behandles i fakultetsstyret, og legges også fram for Studieutvalgettil orientering. Erfaringene så langt tyder på at omleggingen fra totalevaluering til programevalueringhar vært vellykket. Spesielt synes dialogen med evalueringspanelene å fungere godt.Det har nå gått 5 år siden universitetet startet opp med totalevaluering. Fakultetene har stort settgjennomført totalevaluering/programevaluering for alle sine program i løpet av disse årene. Forutdanninger som har vært evaluert av NOKUT, så som sykepleierutdanningen, ingeniørutdanningene,og lærerutdanningene, har det imidlertid ikke vært gjennomført programevaluering. I tillegg har detikke vært gjennomført programevaluering for Matematikk og fysikk, bachelorprogram, Bioingeniør,bachelorprogram og Religion, etikk og samfunn, masterprogram. Årsaken til dette kan blant annetvære at det har vært gjennomført andre revisjoner som har ført til utsettelse av programevaluering.Øvrig arbeid med fag- og studieplaner – sammendrag fra rapporter fra fakultetene og Avdeling forlærerutdanningFakultet for helse- og idrettsvitenskap har arbeidet med utvikling av studieplaner formasterprogrammene. Målsettingen er å samordne de ulike programmene i større grad. Viderearbeides det med å etablere tilbud om kompetanseheving i veiledning av masterstudenter. Dette vilbli gjennomført i 2012. Fakultetet vil ha fokus på å trekke arbeidslivets og sluttbrukernes synspunktersterkere inn i vurderingen av studiekvalitet. Det vurderes å slå sammen de to spesialiseringene imasterprogrammene i idrettsvitenskap. Fakultetet ønsker Mat og helse som tilbud på masternivåinnenfor grunnskolelærerutdanningene. Alle bachelor- og masterprogrammene ved fakultetet skaletablere tydelige faglige profiler som er attraktive for arbeidslivet. Man ønsker også å utnyttefortrinnene ved å ha ny campus i Grimstad. Fakultetet arbeider også med å rekruttere flere menn tilsine studier. Fakultetet vil videre arbeide systematisk med utviklingen av pedagogiske verktøy ogpedagogisk kompetanse, og benytte PULS aktivt i denne sammenheng. Det er også et mål å koplestudentenes masteroppgaver bedre sammen med forskningsarbeidet på fakultetet.21

Fakultet for humaniora og pedagogikk melder at et par av masterprogrammene på fakultetet haddestort frafall i 2011. Det ble gjennomført programevaluering av masterprogrammet i historie, og i denforbindelse ble det gjort et omfattende arbeid for å kartlegge årsaker til frafallet. Det er gjennomførtendringer i studieplanen som forventes å ha positiv effekt. Det er en utfordring å finne en godstruktur på bachelorprogrammene. Fakultetet har også en utfordring i å tilpasse kompetansenfakultetet gir, til hva arbeidslivet krever av kunnskaper og ferdigheter. Det er et generelt inntrykk atstudentene ønsker mer veiledning og tettere oppfølging. Fakultetet mener det er behov forforenkling og tydeliggjøring av ansvarsforhold mellom fakultet og Avdeling for lærerutdanning istudiesaker. Lærerutdanning har stor betydning for dette fakultetet, og man ser med bekymring pået eventuelt fremtidig krav om mastergrad for å få opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning.Manglende oppmerksomhet i media rundt humanistiske fag og pedagogikk er også en utfordring.Fakultet for kunstfag har i 2011 fortsatt arbeidet med felles struktur for bachelorprogrammene. Detarbeides med å følge opp programevalueringer av både bachelor- og masterprogrammet i utøvendemusikk. Innenfor faglærerutdanning i musikk, der klassiske og rytmiske studenter går sammen, er deten utfordring å ha felles undervisning for begge studentgruppene i alle emner. Studiet skal haprogramevaluering i 2012. Når det gjelder bachelorprogrammene i kunstfag med fordypning ihenholdsvis musikk og kunst og håndverk, er fakultetet i gang med en omlegging til renefagbachelorprogram. Man håper at dette både vil gi bedre søkertilgang og bedre gjennomstrømming.Fakultetet startet i 2011 opp nye masterprogram i Music Management og i kunstfag. Måltall foropptak ble ikke nådd, men begge studiene ble igangsatt. Når det gjelder utøvende studier, ersøkningen til rytmiske linjer god, mens søkningen til klassiske linjer er nedadgående. Fakultetet hartilsatt en person med kompetanse på markedsføring, og vil satse på økt synliggjøring og profileringfor å tiltrekke seg nye søkere. Nybygget, Sigurd Køhns hus, trekkes fram som et fortrinn som børutnyttes bedre i markedsføringen. Det arbeides med omlegging til flere emner på 15 studiepoeng.Fakultet for teknologi og realfag rapporterer om et godt samarbeid med industri og næringsliv. Idagens situasjon er det særlig NODE-bedriftene som støtter opp under mekatronikkstudiene. Detfremheves som en utfordring å synliggjøre yrkeskompetansen studentene får ved endt studium,dette gjelder særlig disiplinstudiene. Høy strykprosent, blant annet innenfor flere matematikkemner,oppgis som en annen utfordring fakultetet jobber med. Fakultetet mener at de økonomiskeforutsetningene for drift av undervisningslaboratorier må bedres, og peker på at finansiering av bådepersonell og nytt utstyr er avgjørende for å kunne gi god og relevant undervisning innenforfagområdene ved fakultetet.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap arbeider med effektivisering av studieporteføljen for åallokere større andel ressurser til forskning. Det har vært samkjøring av undervisningen iorganisasjonsteori, som er ett av de største fagområdene ved fakultetet. Fakultetet har også fokus påå sikre studienes regionale relevans gjennom samarbeid med eksterne aktører. I fakultetsrapportengis en kort omtale av alle studieprogrammene. Der framgår blant annet at høyt studenttall kombinertmed ressurskrevende læringsmodell i det nye bachelorprogrammet i rettsvitenskap stiller store kravtil fagstab og institutt, men at utviklingen så langt er positiv for studiet. Masterprogrammet iinformasjonssystemer har hatt svak søkning, men ulike tiltak resulterte i langt flere søkere.Reduksjon av valgemner og fokus på spesialiseringer har gitt en tydeligere profil. Innenformasterprogrammet i innovasjon og kunnskapsutvikling er det lagt om fra bolkundervisning til vanligtimeplanundervisning etter ønske fra studentene. Fakultetet rapporterer om ressursmessigeutfordringer knyttet til høyt studenttall, og et forholdstall mellom vitenskapelig tilsatte og studentersom ligger betydelig høyere enn gjennomsnittet for UiA.Avdeling for lærerutdanning har arbeidet videre med å følge opp NOKUTs evaluering avførskolelærerutdanningen, og å forberede overgang til barnehagelærerutdanning. Innenfor22

grunnskolelærerutdanningene har det vært nødvendig med en del justeringer og “rydding”.Studentene har vært viktige aktører i endringsarbeidet. Det arbeides med å konkretiserelæringsutbyttet i praksisemnene slik at emneplanene skal bli et bedre arbeidsverktøy forøvingslærerne og studentene. Det pekes også på at praksisfeltet får stadig større betydning i de nyeforskriftene for lærerutdanninger. Hvis utdanningen skal bli god, må relasjonene mellom UiA ogregionen være tette og ha høy kvalitet. Avdelingen peker på at det vil bli utfordrende å tilretteleggefor bacheloroppgaver for grunnskolelærerstudentene i tillegg til førskolelærerstudentene, og at dettevil kreve tilrettelegging og ideutvikling i samspill med skole- og barnehageeiere og praksisfeltet. Ilikhet med Fakultet for humaniora og pedagogikk peker Avdeling for lærerutdanning på atansvarsdelingen mellom fakultetene og avdelingen som en utfordring.Midler til kvalitetsforbedrende tiltakFra og med budsjettåret 2011 er midler til kvalitetsforbedrende tiltak overført til fakultetene. Det erforutsatt at fakultetene skal rapportere om bruken av midlene i den årlige fakultetsrapporten.Fakultet for helse- og idrettsfag har ingen opplysninger om kvalitetsforbedrende tiltak i 2011 i sinrapport.Fakultet for humaniora og pedagogikk rapporterer at det er benyttet midler til følgende tiltak:To dagers fotosafari til Lista for studenter ved medie- og kommunikasjonsstudiene. 58 av 71 nyestudenter deltok på turen, og tilbakemeldingen fra studentene er svært positiv.Tiltak for å forbedre praksis i første semester i grunnskolelærerutdanningen, og for ådokumentere prosessen forskningsmessig.Studietur til Risør for studenter på Comparative Educational Studies. 9 studenter deltok. Positivevaluering med hensyn til både faglig og sosialt utbytte.Fagdager, oppstartseminar og gjesteforelesninger for samfunnskommunikasjon, masterprogram.Fakultet for kunstfag opplyser at det ble overført kr 75 000 til kvalitetsforbedrende tiltak, og at det erbenyttet kr 36 358 til slike tiltak i 2011.Fakultet for teknologi og realfag melder at det ikke er tildelt midler til kvalitetsforbedrende tiltak i2011.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer at midler til kvalitetsforbedrende tiltak hargått til oppstartsseminarer i programmene.Avdeling for lærerutdanning melder at avdelingen i 2010 fikk midler for å undersøke hvorforstudenter slutter i lærerutdanningene, og at rapport om dette vil foreligge våren 2012. Det foreliggerikke opplysninger om nye kvalitetsforbedrende tiltak i 2011.3.9 Studentundersøkelsen 2011Det ble i 2011 gjennomført en undersøkelse av studentenes læringsmiljø. Studentene fikk imidlertidogså spørsmål relatert til det faglige innholdet i studiene, og resultatene vil dermed være relevanteogså for videre arbeid med fag- og studieplaner. Se nærmere omtale av undersøkelsen i kapittel 9.2.23

3.10 KandidatundersøkelseVåren 2010 ble det gjennomført en kandidatundersøkelse blant studenter uteksaminert medbachelorgrad, mastergrad eller 4-årig lærerutdanning i perioden 2007-2009. Resultater frakandidatundersøkelsen har vært del av grunnlaget for revisjon av fag- og studieplaner i 2011. Detplanlegges å gjennomføre ny kandidatundersøkelse i 2013.3.11 Samarbeid med arbeids- og næringsliv. Kompetansetorget.KarriereveiledningUniversitetet samarbeider nært med arbeids- og næringslivet innenfor en rekke fagområder oginnenfor både privat og offentlig sektor. Ettersom UiA tilbyr ulike profesjonsutdanninger rettet innmot velferdsstatens yrker, er det tett kontakt med stat og kommuner, helsevesen og skoler.Universitetet samarbeider med sykehusene om både forskning og utdanning. Det er etablert et egetsamarbeidsorgan for Sørlandet sykehus HF og UiA. Samarbeid med offentlig sektor for øvrig skjerblant annet gjennom Skoleeierforum, gjennom Praxis Sør og i form av en rekke større og mindreprosjekter der ulike fagmiljøer ved universitetet deltar.Innenfor privat sektor har universitetet nær kontakt med for eksempel bedriftene tilknyttet NODEogEYDE-nettverkene, og studentene har praksis i og skriver prosjektoppgaver knyttet til bedriftene.Det er etablert samarbeid med Agder Energi og Elkem om forskning og utdanning på fornybar energi,og mellom UiAs fagmiljø i økonomi og Agder Energi om bistillinger. Fagmiljøene i IKT samarbeiderbl.a. med Aker Solutions.Kompetansetorget er et nettsted for formidling av prosjektoppgaver og deltidsjobber fra bedrifter ogoffentlige virksomheter til studenter ved Universitetet i Agder. Blant annet i meldingen omUniversitetsbyen Kristiansand ble Kompetansetorget fremhevet som et virkemiddel for å økekontakten mellom arbeidslivet og UiA. Det er satt i gang et arbeid med å evaluere og videreutvikleKompetansetorget, bl.a. ved å forbedre den tekniske løsningen. Dette arbeidet vil fortsette i 2012.Det er arrangert karriere- og arbeidslivsdager på begge campuser i 2011. De to størstearrangementene er i hovedsak studentdrevet, men Karrieresenteret bistår etter behov. I forkant avkarrieredagen i Grimstad ble det arrangert et jobbsøkerkurs for å forberede studenter bedre påmøtet med arbeidsgivere. I forbindelse med karrieredagen på campus i Kristiansand harKarrieresenteret bidratt med nettverk, råd og praktiske forberedelser underveis. Også her ble detarrangert et forberedende jobbsøkerkurs. Begge disse kursene i forkant er det gitt svært godetilbakemeldinger på. Bedrifter som står på stand har tidligere meldt at studentene er noe forsiktige isitt møte med bedriftene, men at dette er i ferd med å endre seg.3.12 Erfaringer som bør bringes videreFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap melder om følgende positive erfaringer:Tiltak knyttet til masteroppgaveseminaret ved masterprogrammet i offentlig politikk og ledelseStudieturer, bl.a. til Brussel for studenter ved masterprogrammet i offentlig politikk og ledelseKick off i forbindelse med oppstart av masterprogrammet i økonomi og administrasjon24

Oppstartseminar for både bachelor- og masterprogrammet i IT/IS har knyttet studentenenærmere til fagmiljøet og skapt et tett og godt læringsmiljøPositive erfaringer med problembasert læringsmodell i bachelorprogrammet i rettsvitenskap3.13 UtfordringerSikre at UiAs studier holder et faglig nivå som tilsvarer god internasjonal standardUtforme mål og virkemidler i forbindelse med ny gjennomgang av universitetets studie- ogemneporteføljeEvne og vilje til prioritering innenfor studie- og emneporteføljenUtvikle samarbeidet med regionen ytterligere, blant annet gjennom å forbedreKompetansetorget og konkretisere samarbeidet med de to universitetsbyeneFå mer systematisk oversikt over regionens etterspørsel etter og behov for etter- ogvidereutdanningYtterligere forbedring av kvalitetssikringssystemet og implementering av nyekvalitetssikringsrutiner på det enkelte fakultet og ved Avdeling for lærerutdanningLegitimitet for mer strategisk ledelse av studiene - utdanningsledelseImplementere fakultetsvise ph.d.-programRealistisk beskrivelse av yrkesrelevans og arbeidsmuligheter, særlig for enkelte bachelorprogramBevisstgjøring av studenter med hensyn til egen kompetanse, særlig innenfor disiplinfagTydeliggjøre ansvars- og arbeidsdelingen mellom fakultetene og Avdeling for lærerutdanning25

4 Rekruttering og antall registrerte studenter4.1 Status i forhold til strategisk planUtdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger avstudenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid medvirksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA.Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA.Det finnes foreløpig ikke nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø.Universitetet i Agder scorer imidlertid høyt i de årlige Stud.mag.-undersøkelsene. En undersøkelsesom ble gjennomført av NIFU blant alle høyere grads kandidater og allmennlærerkandidateruteksaminert våren 2009, viste at UiA er på andreplass når det gjelder kandidatenes tilfredshet medutdanning, etter UiB. UiA hadde i denne undersøkelsen høyest andel kandidater som er sværtfornøyd med undervisningskvaliteten og med tilbakemelding/veiledning, og er nummer to etter UMBnår det gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med lærestedet. UiA scoret derimot lavt nårdet gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med studiets innhold og med utdanningensrelevans for arbeidsmarkedet. Når de ulike dimensjonene ses under ett og tillegges like storbetydning, er det kandidater fra Universitetene i Bergen, Agder og UMB som gir mest positivetilbakemeldinger totalt sett.Det planlegges imidlertid at UiA skal delta i en nasjonal læringsmiljøundersøkelse i 2013.Undersøkelsen gjennomføres også i 2012, men UiA har valgt å ikke delta i denne fordi det blegjennomført en lokal læringsmiljøundersøkelse i 2011 (se kapittel 9.2).UiA hadde i 2011 4,2 prosent av førsteprioritetssøkerne i Samordna opptak. Dette er omtrent påsamme nivå som i 2010, og ligger over nivået fra 2009 (4,0 prosent). Det er også en økende andel avstudentene ved UiA som ikke kommer fra Agderfylkene. UiA har likevel relativt få primærsøkere perstudieplass i Samordna opptak. Se nærmere omtale av søkertall i kapittel 4.2.UiAs nettsider er omarbeidet med tanke på at de skal fungere bedre i rekrutteringsøyemed. Det skalarbeides videre med dette i 2012.Høsten 2011 ble det etablert en gruppe som skal utarbeide en integrert markedsstrategi for UiA ogdelstrategi for bl.a. studentrekruttering. Arbeidet skal etter planen avsluttes våren 2012.Samarbeid med relevante virksomheter og Senter for fremragende utdanning er omtalt i kapittel 3.26

4.2 Opptak av studenter høsten 2011 3Høsten 2011 var det registrert 9 249 studenter ved UiA. Av disse ble 4 973 tatt opp som studentersamme høst. Opptak av studenter skjer via Samordna opptak eller via Lokalt opptak. Samordnaopptak gjelder årsstudier, bachelorprogram, femårige masterprogram og grunnskolelærerutdanning.Lokalt opptak (søknad direkte til UiA) omfatter studier der annen høyere utdanning er opptakskrav,som toårige masterprogram, andre påbyggingsstudier og videreutdanninger. Det er også lokaltopptak til studier der opptaksprøver er en del av opptaksgrunnlaget, til halvårsstudier og til studiermed oppstart i vårsemesteret. I tillegg er det lokalt opptak til de ulike spesialtilpassedeingeniørstudiene (TRES og Y-veien) og til forkurs for ingeniørutdanning.Opptak av studenter fordeler seg på Samordna og Lokalt opptak som vist i følgende tabell 4:Antall opptatte studenter UiA høst 2010 og høst 2011.Helse- ogidrettsvitenskapHumanioraogpedagogikkKunstfagTeknologiog realfagØkonomiogsamfunnsvitenskapLærerutdanningUspesifisert5TotaltHøst2011Høst2010LO 303 381 82 276 405 162 316 1925SO 467 755 96 586 772 371 0 3047SUM 770 1136 178 862 1177 533 316 4972LO 256 271 87 353 281 169 338 1755SO 403 684 94 547 871 385 0 2984SUM 659 955 181 900 1152 554 338 4739Andelen studenter som er tatt opp via Lokalt opptak har hatt en liten økning fra 37 % i 2010 til 39 % i2011. Dette kan dels forklares med nyetableringer av program på masternivå. For det enkeltefakultet varierer andelen fra år til år, noe som skyldes både endringer i studieprogramtilbudet oginteresser for enkeltstudier.For studier med oppstart i vårsemesteret ble det i 2010 tatt opp 739 studenter, og i 2011 ble det tattopp 833 studenter. For begge årene kom ca. 40 % av studentene i våropptaket fra en anneninstitusjon enn UiA.4.3 Søkning via Samordna opptak 6De fleste av UiAs grunnstudier har opptak via Samordna opptak. Dette gjelder årsstudier,bachelorprogram, femårige masterprogram og grunnskolelærerutdanning. I 2011 hadde UiA 753 Kilde for tabell: Opptakskontoret, datauttak i FS.4 Kilde for tabell er registrerte studenter per 01.10. som er opptatt på studieprogram samme høst. For mer detaljerteopplysninger om opptak, se vedlegg om søkere til studier med oppstart høst-11.5 Opptatte studenter som kategoriseres som Uspesifiserte er primært opptak til enkeltemner og opptak av innkommendeutvekslingsstudenter.6 Kilde for tallene i tabellene: Samordna opptak/Sodaweb, hovedopptaket. Tabell So-46, antall søkere fordelt på lærested,samt So-49, søkere fordelt på utdanningsområde og -type.27

søknadsalternativer i Samordna opptak 7 . Søkningen til UiA lå i 2011 på 4 506 primærsøkere 8 ihovedopptaket.Primærsøkere i Samordna opptak, for UiA og totalt. Hovedopptaket i 2011 ogfire foregående år. Antall, per studieplass og UiAs andel av søkermassenAntall primær-søkeretil UiA i SOAntall planlagtestudieplasser ved UiAAntall primær-søkereper studieplass vedUiAAntall primær-søkerei SO totaltUiAs andel av primærsøkernei SO, iprosent2011 4 506 2 404 1,9 107 785 4,22010 4 422 2 388 1,9 103 631 4,32009 4 173 2 332 1,8 104 238 4,02008 3 684 2 343 1,6 94 032 3,92007 3 621 2 423 1,5 92 664 3,9Primærsøkere i Samordna opptak til universitetene i hovedopptaket 2011.Antall, per studieplass og andel av søkermassenAntall primærsøkere,SOAntall planlagte studieplasserper studieplass,Antall primærsøkereSOAndel av primærsøkerne iSO, i prosentUiA 4 506 2 404 1,9 4,2NTNU 11 358 4 559 2,5 11,0UMB 1 518 718 2,1 1,5UiB 8 541 3 952 2,2 9,1UiO 16 394 5 704 2,9 17,7UiS 4 711 1 984 2,4 4,4UiT 3 789 2 452 1,5 3,7UiN 1 644 1 343 1,2 1,6Hvor sterk konkurransen er om studieplass på de enkelte studiene er, avgjøres av antallprimærsøkere til et studium og det antall studieplasser institusjonen stiller til disposisjon for et gittstudium. Forholdet mellom disse to faktorene reflekteres i variabelen ”antall primærsøkere perstudieplass” i tabellen over.For UiA som helhet er det 1,9 søkere per studieplass for studier som går gjennom Samordna opptak.Det er kun Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland som har et lavere antall primærsøkereper studieplass enn UiA. For UiA er det et mål å øke søkningen ut fra en antakelse om at høyesøkertall og dermed større konkurranse om studieplassene gir bedre inntakskvalitet. Dette vil ofte,men ikke alltid, være tilfelle. Se for øvrig tabellvedlegg til Utdanningsmeldingen for mer detaljertinformasjon om søkning og opptak for enkeltstudier ved UiA.7 Søknadsalternativer og studier er ikke det samme. Studier som finnes både ved Campus Kristiansand og Campus Grimstad,blir i Samordna opptak talt som to søknadsalternativer. Se kapittel 3.2 for oversikt over studieporteføljen.8 Primærsøkere er søkere med et studium ved UiA som sitt førstevalg.28

Hvor kommer søkerne til UIA fra? 9Prosentandel av de frammøtte søkerne i UiA i Samordna opptaksom ikke er fra Agder. Data for 2002 - 2011.100%80%60%40%20%0%2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011N = 2 226 - 2 892I perioden fra 2002 til 2011 har det skjedd en positiv utvikling med hensyn til andel av frammøttesøkere i Samordna opptak som ikke er fra Agder-fylkene. I 2011 er andelen 46 %, dvs. samme nivåsom i 2010. Økningen i nasjonal rekruttering er i tråd med UiAs markedsstrategi som sier at enøkende andel av studentene skal kommer fra andre fylker enn Agder-fylkene.100%Prosentandel av de frammøtte søkerne til UiA fra forskjelligeregioner, for studier som går gjennom Samordna opptak 6 . Tall for2011.80%60%54%40%20%0%9%3%17%9%6%2% 2% 0%N = 2820.9 Kilde: Opptakskontoret, datauttak i FS.6 Agder og Rogaland anses som en region, men her er tallene splittet for å få separate tall fra Agder.29

I 2011 er andelen av de frammøtte søkerne i Samordna opptak som kommer fra Agderfylkene på 54% og på samme nivå som i 2010. Som figuren viser, rekrutterer UiA flest av sine studenter fra Sørøstlandet,samt Oslo og Akershus og Rogaland. Sammenlignet med tidligere år er den geografisketilhørigheten for frammøtte søkere i Samordna opptak forholdsvis stabil.Antallet frammøtte søkere i Samordna opptak har gått marginalt ned fra 2010. Sammenlignet meden økning i totalt antall studenter viser det at en forholdsvis større andel av studentene har søkt seginn via Lokalt opptak.4.4 Studiestartundersøkelse 2011Hvert år siden høsten 2002 har det blitt gjennomført en undersøkelse blant nye studenter ved UiA 10 .Tilsvarende undersøkelse gjøres også ved andre studiesteder. En rekke forhold knyttet tilinformasjon, studie- og institusjonsvalg og mottak av studenter er vurdert av studentene som harbesvart undersøkelsen.Undersøkelsen ble gjennomført av Perspektiv Analyse og hovedfunnene deres kan oppsummeressom følger:Mange av de nye studentene deltok i arrangementene som UiA hadde satt opp ved studiestart,og disse var i stor utstrekning fornøyd. Alle arrangementene fikk en score på mellom 66-73 av100 mulige, der en score over 67 regnes som et godt resultat.80 % av respondentene hadde UiA som førstevalg, og dette resultatet har vært stabilt over flereår. Faglige årsaker og positivt omdømme er viktig motivasjon for valget.Studentene søker fritt på nettet når de søker informasjon, mens det er lav score påutdanningsportalene.Personlig oppfølging og kontakt med tilsatte og studenter er positivt i rekrutteringsprosessen.Et av spørsmålene i undersøkelsen var «Hvor viktig var følgende for ditt valg av studiested?» På enskala 11 fra 1-100 har studentene som har besvart undersøkelsen, rangert de nevnte forholdene somvist i figur:10 Undersøkelsen for 2011 ble gjennomført av Perspektiv Analyse. Datainnsamlingen ble gjennomført på web i perioden27.10.-25.11.11. Undersøkelsen hadde 1237 respondenter, noe som tilsvarer en svarprosent på 37.11 Studentene rangerte forholdene på en skala fra 1-7 hvor 7 er best. Dette er deretter omregnet til en skala fra 1-100.30

Hvor viktig var følgende for ditt valg av studiested? (Skala fra 1 – 100)Riktig faglig tilbud8587Et generelt positivt inntrykk6767Høyt faglig nivå6667Lokaler og teknisk utstyr5554Kort vei hjem5456Sosialt og kulturelt tilbud i byen5051Klima484843Lett å finne et sted å bo45Mulighet for internasjonal …4039Venner valgte det samme18190 20 40 60 80 1002010 2011Som grafikken viser, er både det faglige tilbudet og det faglige nivået ved UiA viktige suksessfaktorernår det gjelder å rekruttere nye studenter.Informasjonskanalene til UiA får også generell positiv score i undersøkelsen. På spørsmål om hvordanstudenten fikk informasjon om UiA, svarer over 60 prosent at UiAs hjemmeside var viktig. Påspørsmål om hvilke informasjonskanaler som var viktig for valg av UiA som studiested, blirhjemmeside, besøk på UiA, informasjonsmateriell og personlige henvendelser rangert høyt.Perspektiv Analyse kommenterer at fadderordningen får litt blandede tilbakemeldinger. Noenstudenter etterlyser flere valgmuligheter og mindre fokus på fest. Det pågår imidlertid et systematiskarbeid med å øke kompetansen til fadderne, og med å øke bredden på oppstartsarrangementer for ågi valgmuligheter til ulike studentgrupper.4.5 Antall registrerte, egenfinansierte studenter ogkjønnsfordelingen blant studentene 12Antall registrerte studenter ved UiA totalt er 9 113 13 som snitt for kalenderåret 2011. Disse kan igjendeles i egenfinansierte og eksternt finansierte studenter 14 . I dette delkapittelet omtalesegenfinansierte studenter, og i neste delkapittel eksternt finansierte studenter.12 Kilde for data i dette delkapittelet: Tabell i DBH, Registrerte studenter. Denne tabellen viser samtlige registrerte,egenfinansierte studenter ved institusjonen. Studenter må ha registrert seg og betalt semesteravgift innen 01.03./01.10. forå inngå i tabellen.31

Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved UiA. Gjennomsnitt for kalenderåret2011 og tre foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiAHe lse - ogidre ttsvitenska pHuma nioraogpe da gogikkKunstfa gTe knologiog re a lfa gØkonomiogsa mfunnsvitenska pLære r-utda nning Uspe sifise rt S UM2011 1 502 1 369 290 1 682 2 613 1 264 28 8 7472010 1 455 1 225 276 1 465 2 369 1 166 320 8 2752009 1 393 1 145 277 1 326 2 286 1 115 200 7 7412008 1 350 1 094 275 1 216 2 052 1 152 244 7 382Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved universitetene.Gjennomsnitt for kalenderåret 2011 og tre foregående år.UiA NTNU UMB UiN UiB UiO UiS UiT** SUM2011 8 747 19 940 3 912 5 467 13 578 26 203 8 165 8 435 94 4462010 8 275 19 340 3 536 13 701 26 589 8 039 8 076 87 5552009 7 741 19 017 3 059 13 275 26 383 7 592 7 587 84 6542008 7 382 18 934 2 914 13 633 26 323 7 227 5 149 81 562UiA har hatt en oppgang i studenttallet på nærmere 500 egenfinansierte studenter, eller 6 prosent,fra 2010 til 2011. NTNU, UMB, UiS og UiT har også en oppgang i studenttallet i 2011.Kjønnsfordeling blant studentene 15Kvinneandelen ved UiAs studier er på 58 prosent høstsemesteret 2011, og dette er omtrent påsamme nivå som de to foregående høstsemestrene. Til sammenlikning viser nasjonale tall atuniversiteter og høyskoler har en kvinneandel på 60 prosent samlet sett 16 , og UiA ligger da omtrentpå samme nivå.13 Når kun kategorien ”studenter” telles med, ikke kategoriene ”personer uten studierett” og ”andre”.14 Med egenfinansierte studenter menes studenter som er finansiert over universitetets ordinære budsjett. Med eksterntfinansierte studenter menes studenter på studier som er finansiert ved studieavgift eller av en oppdragsgiver. Merk at de totabellene ikke summerer eksakt til det oppgitte tallet på grunn av avrundingsavvik.15 I tabellen er det ikke oppgitt tall for kategorien uspesifisert, som kun består av 38 studenter høsten 2011. Studentene idenne kategorien er likevel med i grunnlaget for totalfordelingen.16 SSB, foreløpige tall for 2011, publisert 26.01.12.32

100%Prosentandel kvinner blant registrerte egenfinasierte studenter fakultetsvis ogtotalt. Tall for høst 2008-2011.80%Helse-idrettHumaniora og ped.60%KunstTeknologi og real40%20%Økonomi og samfunnLærerutdanningenTotalt0%2008 2009 2010 2011Som det fremgår av figuren, er kvinneandelen forholdsvis stabil. Kvinneandelen er størst ved Fakultetfor helse- og idrettsvitenskap og Avdeling for lærerutdanning, og lavest ved Fakultet for teknologi ogrealfag.4.6 Antall registrerte, eksternt finansierte studenter 17Antall eksternt finansierte, registrerte studenter ved UiA. Gjennomsnitt forkalenderåret 2011 og tre foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiAHelse- ogidrettsvitenskapHumaniora ogpedagogikkKunstfagTeknologi ogrealfagØkonomi ogsamfunnsvitenskapLærerutdanningSUM2011 65 93 3 17 188 - 3662010 58 127 9 25 192 - 4092009 77 61 - 15 212 - 3662008 60 88 - 9 158 - 314Eksternt finansierte studenter utgjør en svært liten andel av UiAs totale studenttall, kun om lag 4prosent. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har flest eksternt finansierte studenter,etterfulgt av Fakultet for humaniora og pedagogikk.17 Kilde for data i tabellen: Tabell i DBH, Registrerte studenter. Dette uttaket viser registrerte, eksternt finansierte studenterved institusjonen. Studenter må ha registrert seg og betalt semesteravgift innen 01.03./01.10. for å inngå i tabellen. Merkat eksternt finansierte studenter i en del tilfeller melder seg opp etter denne fristen, noe som medfører en vissunderrapportering i forhold til omfanget.33

4.7 UtfordringerTiltrekke seg godt kvalifiserte søkere til alle studierTiltrekke seg gode søkere fra Agderregionen for å bidra til å øke utdanningsintensiteten iregionen, og samtidig øke andelen søkere fra andre regionerBedre kjønnsbalansen på enkelte studier, blant annet i helsefag, teknologi og lærerutdanningEtablere alumniordninger for å opprettholde kontakt med uteksaminerte kandidater, og utnyttedisse i rekrutteringsarbeidetRekruttere tilstrekkelig antall studenter fra alle fagmiljøene som faddere for nye studenter på”sine” studierStyrke fadderordningens faglige fokus34

5 Studiegjennomføring og eksamen5.1 Studiepoengproduksjon 18Antall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter ved UiA,i kalenderåret 2011 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiAHelse- ogidretts-vitenskapHumaniora ogpedagogikkKunstfagTeknologi ogrealfagØkonomi ogsamfunnsvitenskap2011 1 281 1 524 371 1 398 1 938 6 5112010 1 293 1 549 319 1 170 1 817 6 1472009 1 233 1 321 340 1 174 1 766 5 8332008 1 216 1 298 364 1 109 1 578 5 5662007 1 286 1 426 301 1 081 1 519 5 612SUMAntall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter veduniversitetene i kalenderåret 2011 og fire foregående årUiA NTNU UMB UiB UiO UiN UiS UiT SUM2011 6 511 15 021 2 964 10 002 17 222 3 260 6 129 6 178 67 2872010 6 147 14 403 2 656 10 161 16 813 6 022 5 828 62 0292009 5 833 14 091 2 444 10 028 16 813 5 655 5 412 60 2752008 5 566 13 702 2 209 9 823 16 618 5 306 3 572 56 7972007 5 612 13 642 2 170 10 295 17 724 5 338 3 663 58 444For alle universitetene er veksten i antall studiepoeng fra 2010 til 2011 på 3,2 %, så UiA ligger godtover gjennomsnittet (her er UiN utelatt fra analysen da vi kun har 2011-tall for denne institusjonen).UMB og UiT utmerker seg sammen med UiA med sterkest vekst.UiA opplevde også i 2011 en fin økning i antall 60-poengsenheter. Veksten i 2011 ble på 364 enheter,noe som tilsvarer en vekst på 5,9 % sammenlignet med 2010.Antall nye studiepoeng per heltidsekvivalent ved UiA,i kalenderåret 2011 og tre foregående år.Fakultetsvis og totalt for UiAHelse- ogidrettsvitenskapHumanioraogpedagogikkKunstfagTeknologiog realfagØkonomiogsamfunnsvitenskapLærerutdanningUspesifisert UiA totalt2011 52,0 38,4 50,5 44,9 43,5 51,1 *** 46,52010 55,1 42,6 51,1 44,1 45,2 51,5 38,9 47,22009 54,0 41,7 51,6 46,7 47,0 49,4 46,2 47,92008 54,6 42,1 54,0 46,3 45,7 51,3 38,6 47,818 Kilde for de to første tabellene i delkapittelet: DBH, tabell ”Studiepoengproduksjon, fordelt på studieprogram derstudenten er aktiv på eksamenstidspunktet”. Semester: Hele året. Studiepoeng/finans: Ny produksjon, egenfinansiert.Studentkategori: Studenter. Emner på doktorgradsnivå inngår ikke (og heller ikke emner på videregående skolenivå).Tallene er oppgitt i 60-poengsenheter, det vil si at de må ganges med 60 for å bli uttrykt i studiepoeng. Kilde for de to sistetabellene i delkapittelet: DBH, tabell ”Studiepoeng per student”. Studenttype: Registrerte, egenfinansierteheltidsekvivalenter. Heltidsekvivalenter blir beregnet ut fra om studieprogrammene er på heltid eller deltid. Studentenesom telles, er i kategorien ”student” (ikke privatister og ”andre”), og det er studenttallet i høstsemesteret som legges tilgrunn.35

Antall nye studiepoeng per heltidsekvivalent ved universitetene.Kalenderåret 2011 og fire foregående år. Egenfinansierte heltidsekvivalenterUiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT2011 46,5 46,4 46,5 44,8 42,5 47,1 46,02010 47,2 45,6 46,1 45,0 39,0 47,4 45,52009 47,9 45,4 48,9 45,6 39,5 47,1 44,92008 47,8 44,4 46,9 43,5 39,2 46,5 42,72007 48,3 43,7 46,8 43,2 40,0 47,7 42,9For UiA ble det i 2011 produsert 46,5 studiepoeng per heltidsekvivalent 19 , en nedgang i forhold til deto foregående år. Årsakene til dette kan være mange, og analyser av forholdene er komplisert. Enårsak til nedgangen i studiepoeng per heltidsekvivalent kan være endringer i sammensetningen istudentmassen. Fra 2010 til 2011 har det blitt en svak økning i andel heltidsstudenter (relativt tildeltidsstudenter). Analyser av studiepoengproduksjon per student kan tyde på at heltidsstudenterhar en noe lavere studieeffektivitet, målt i forhold til normert studieplan, enn studenter som går påstudier som er organisert som deltidsstudier. En endring i studentsammensetningen vil derfor kunnepåvirke den gjennomsnittlige studieeffektiviteten.Fra og med studieåret 2009-2010 ble tidspunkt for ny og utsatt eksamen endret 20 . Ny og utsatteksamen ble tidligere arrangert i midten av påfølgende semester, men har fra og med høsten 2009vært arrangert i forbindelse med ordinær eksamen i påfølgende semester. Foreløpige analyser avantall oppmeldinger til ny og utsatt eksamen for vårsemestrene viser et markant fall i antalloppmeldte til disse eksamenene fra våren 2009 til våren 2010, og det har stabilisert seg på dettenivået i 2011. Også dette kan bidra til å forklare at studieeffektiviteten har stabilisert seg på et noelavere nivå etter 2009.Universitetene ligger ganske jevnt når det gjelder studieeffektivitet, med UiS, UMB og UiA høyest, ogUiO klart under de andre universitetene. Endringen i studieeffektivitet ved UiO i 2011 kan delvisforklares med nye rutiner i registreringen.19 Det vil si ”per student som går på et heltids studieprogram”, da alle studenter blir omregnet til heltidsekvivalenter ut fraom de går på et heltids- eller deltidsstudieprogram.20 Tidspunkt for ny og utsatt eksamen vil bli evaluert i løpet av 2012.36

5.2 Ferdige kandidater 21Antall kandidater ved UiA, i kalenderåret 2011 og fire foregående år.Fakultetsvis og totalt for UiAHelse- ogidrettsvitenskapHumaniora ogpedagogikk*KunstfagTeknologiog realfagØkonomiogsamfunnsvitenskapLærerutdanningSelvvalgtbachelor2011 320 128 44 316 520 329 5 1 6622010 285 127 62 218 465 305 31 1 4932009 266 108 48 265 351 346 29 1 4132008 270 125 50 216 344 316 32 1 3532007 240 225 36 189 328 227 32 1 277SUMAntall kandidater ved UiA i kalenderåret 2011, etter nivå.Fakultetsvis og totalt for UiA. %-vis vekst fra 2010 til 2011Helse- ogidrettsvitenskapHumaniora ogpedagogikkKunstfagTeknologiog realfagØkonomi ogsamfunnsvitenskapLærerutdanningUspesifisert(selvvalgtbachelor)SUMLavere G 276 91 34 253 331 329 5 1 319Høyere G 44 37 10 63 189 - - 343SUM 320 128 44 316 520 329 5 1 662Vekst LG + 6 % + 1 % -28 % +38 % -2 % +8 % -83 % +5 %Vekst HG + 76 % - -33 % + 80 % + 50 % - - + 44 %Vekst Totalt 12 % 0 % -21 % 45 % 12 % 8 % -84 % 11 %Antall kandidater ved universitetene. Kalenderåret 2011 og fire foregående år.UiA NTNU UMB UiB UiN UiO UiS UiT** SUM2011 1 662 3 142 778 2 519 672 4 552 1 670 1 346 16 3412010 1 493 2 771 683 2 392 4 293 1 483 1 222 14 3372009 1 662 2 776 684 2 426 4 348 1 432 1 141 14 2202008 1 353 2 859 625 2 454 4 246 1 472 759 13 7682007 1 277 3 302 699 2 512 4 595 1 459 1 037 14 881I 2011 uteksaminerte UiA 1 662 kandidater, 169 flere enn året før, noe som tilsvarer en vekst på 11 %fra 2010. Økningen fordeler seg med 105 kandidater på høyere grad og 64 på lavere grad. For UiAbidrar dette til å øke andelen høyere grads kandidater til 20 %. Dette er en svært positiv utvikling iretning av å styrke høyere grads utdanning ved UiA.Fakultetet for teknologi og realfag har klart sterkest vekst i antall kandidater med 98 flere kandidaterenn i 2010, noe som tilsvarer en vekst på 45 %. Et annet positivt trekk er at veksten i uteksaminertekandidater primært kommer fra høyrere grad både på Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet forhelse- og idrettsvitenskap og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Ved Fakultet for kunstfager det en nedgang i forhold til 2010, antall kandidater er på nivå med 2009-tallene.21 Kilde for tabellene i dette delkapittelet, med unntak av siste tabell: DBH, tabell ”Ferdige kandidater”. Finans:Egenfinansierte. Kilde for siste tabell: DBH, tabell ”Avlagte doktorgrader”. Finanskilde: Totalt.37

I sum har antall kandidater fra universitetene hatt en vekst på 9 % fra 2010, noe som betyr at UiAligger rett over landsgjennomsnittet. Veksten er ganske jevnt fordelt, men UiB og UiO har en noesvakere vekst enn resten av universitetene. (I denne analysen er UiN utelatt for å gjøre tallenesammenlignbare).For universitetene sett under ett uteksamineres det omtrent like mange kandidater på henholdsvishøyere og lavere nivå. For UiA er det fremdeles en utfordring å øke andelen høyere grads kandidaterfor å ligge på nivå med de andre universitetene. Økt satsing på utdanning på høyere grad er troligvesentlig for å styrke UiAs attraktivitet i forhold til både studenter og vitenskapelig personale. I UiAsstrategi for 2010-2015 står det at universitetet innen 2015 «skal utvikle og bli kjent for fag- ogstudiemiljøer som er blant de beste i landet», og en styrking av høyere grad er en viktig del av dette.UiA har en del programmer både på bachelor- og masternivå der det uteksamineres relativt fåkandidater. Få kandidater per program er en utfordring, særlig på høyere grad, da det betyr relativthøy ressursbruk på få kandidater. Det kan også bety at fagmiljøene blir for små og sårbare. Småstudentgrupper kan også være negativt for studiekvaliteten. Disse utfordringene er ikke like store pålavere grad, der emner og årsenheter deles av flere programmer.For UiA er det viktig å tilby flest mulig av våre bachelorkandidater masterutdanning og totalt sett økeUiAs kandidatproduksjon på høyere grad. På kort sikt er det ikke realistisk med høye studenttall pådet enkelte masterprogram, men på lengre sikt er det nødvendig å øke studenttallene innenfor detenkelte program for å skape en god ressurssituasjon og faglig sterke miljøer.Avlagte doktorgraderAntall avlagte doktorgrader ved UiA, i kalenderåret 2011 og fem foregående år.Fakultetsvis og totalt for UiAHelse- ogidrettsvitenskapHumanioraogpedagogikkKunstfagTeknologi ogrealfagØkonomi ogsamfunnsvitenskapSUM2011 - 2 1 6 2 112010 - 1 - 6 - 72009 - 5 - 3 1 92008 - 1 - 2 - 32007 - 1 - 1 - 22006 - 3 - 1 - 4Tallene viser at antall avlagte doktorgrader ved UiA fortsatt er svært lavt.38

5.3 Karakterfordeling og stryk 22Lavere grad100908070605040302010-Karakterfordeling ved UiA, lavere grad, kalenderårene 2008 -2011. ProsentA B C D EN = 29 396 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E i 2011, til 26346 i 20082010200920082011Karakterfordeling ved UiA i 2011, lavere grad.Fordeling for UiA totalt og fakultetsvis. Prosent1009080706050403020100Helse- ogidrettsvitenskapHumaniora ogpedagogikkKunstfagTeknologi og realfagØkonomi og samfunnsvitenskapUiAA B C D EN = 29 396 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E for UiA samlet,982 - 9849 per fakultet22 Kilde for all grafikk i dette delkapittelet: LIST, arbeidsbok 1.1v, karakter- og resultatfordeling, ark ugrupperte karakterer.Datauttak 28.02.11 for 2010-data, 21.03.10 for 2009-data, og 24.02.09 for 2008- og 2007-data. Valg: Inkl GBS: J. Terminreell: Alle. Periode: Alle. Studenttype: Alle. Merk at i strykprosentgrafikken med LIST som kilde, er beregningsgrunnlagetantall møtt til eksamen, mens i DBH-tabellen er beregningsgrunnlaget antallet sensurerte besvarelser (m.a.o. er ikkeavbrutte eksamener med i beregningsgrunnlaget). Kilde for DBH-tabellen er tabellen ”Strykprosent, fordelt påstudieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet”. Tabellen er basert på eksamener på alle nivå, det vil si atforkurs og doktorgradsemner er inkludert. Alle studentkategorier er med. Finans: Total (det vil si både egenfinansiert ogeksternt finansiert). I tabellen som er gjengitt i dette delkapittelet er det for øvrig ikke skilt mellom lavere og høyere grad.39

Karakterfordelingen på lavere grad for UiA som helhet har ligget ganske stabilt de siste årene.Fakultetene har relativt lik fordeling, men Fakultet for kunstfag skiller seg ut. Karakterfordelingen veddette fakultetet preges av en høyere andel B og C samt lavere andel D og E sammenlignet med deandre fakultetene.Andelen A ligger mellom 10 og 13 prosent ved alle fakultetene, med unntak av Fakultet for helse- ogidrettsvitenskap, som ligger på 6 prosent. Den høyeste andelen E gis ved Fakultet for teknologi ogrealfag, mens den laveste andelen gis ved Fakultet for kunstfag.Strykprosent for lavere grad i kalenderårene 2007 - 2011, fakultetsvis og forUiA samlet (LIST)UiA9,3Lærerutdanning0,9Kunstfag2,0Helse- ogidrettsvitenskapØkonomi ogsamfunnsvitenskapHumaniora ogpedagogikkTeknologi og realfag7,37,910,214,4Strykprosent 2011Strykprosent 2010Strykprosent 2009Strykprosent 2008Strykprosent 2007- 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0N = 37 991 møtt for UiA samlet i 2011 og 1 133 - 10 889per fakultet.N = Mellom 35 368 og 36 229 møtt for UiA samlet i tidligere år.Merk at data fra Lærerutdanning kun omfatter praksisemner / emner uten studiepoengproduksjonStrykprosenten på lavere grad har gått ned fra 9,7 prosent i 2010 til 9,3 prosent i 2011.Strykprosenten har økt litt på Fakultet for humaniora og pedagogikk samt Fakultet for helse- ogidrettsvitenskap, men den har gått ned på de andre fakultetene.Dersom vi ser andelen som får karakteren E og andelen som får stryk i sammenheng, ser vi at det påFakultet for kunstfag er både en liten andel E og en liten andel stryk. På Fakultet for teknologi ogrealfag er det både en relativt høy andel E og en høy andel stryk. De tre fakultetene for økonomi ogsamfunnsvitenskap, humaniora og pedagogikk og helse- og idrettsvitenskap ligger midt mellom bådenår det gjelder andelen E og andelen stryk, med den laveste strykprosenten på Fakultet for helse- ogidrettsvitenskap blant de tre.40

Høyere grad100908070605040302010Karakterfordeling ved UiA, høyere grad, kalenderårene 2008 - 2011.Prosent-A B C D EN = 4 936 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E i 2011, til 2 858 i 20082010200920082011Karakterfordeling ved UiA i 2011, høyere grad.Fordeling for UiA totalt og fakultetsvis. Prosent100908070605040302010-A B C D EN = 4 936 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E for UiA samlet,476 - 3084 per fakultet. Fakultet for kunstfag er utelatt på grunn av lavt antallHelse- ogidrettsvitenskapHumaniora ogpedagogikkTeknologi ogrealfagØkonomi ogsamfunnsvitenskapUiAKarakterfordelingen på høyere grad for UiA som helhet har vært stabil de siste årene. Kurven skillerseg fra lavere grad først og fremst ved å ha en høyere andel B og en lavere andel D og E, altså atkurven har mer tyngde mot venstre.Fakultetene har en ganske lik fordeling i 2011, med unntak av Fakultet for teknologi og realfag, somhar en noe ”flatere” kurve enn de andre fakultetene. Ved dette fakultetet er det en høyere andel Aog en lavere andel B enn ved andre fakulteter, dette mønsteret har vært stabilt de siste årene.41

Fakultet for kunstfag har kun 62 kandidater på høyere grad i 2011. Av disse fikk 90 prosentkarakteren C eller bedre.Av fakultetene som framgår i grafikken, gis den høyeste andelen A ved Fakultet for teknologi ogrealfag, mens den laveste andelen gis ved fakultetene for økonomi og samfunnsvitenskap og helseogidrettsvitenskap. Karakteren E gis i omtrent like stor grad av de ulike fakultetene.Strykprosent for høyere grad i kalenderårene 2007 - 2011, fakultetsvis ogfor UiA samlet (LIST)UiA4,7Humaniora ogpedagogikk4,5Helse- ogidrettsvitenskapØkonomi ogsamfunnsvitenskapTeknologi og realfag2,24,28,4Strykprosent 2011Strykprosent 2010Strykprosent 2009Strykprosent 2008Strykprosent 2007- 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0N = 5295 for UiA samlet i 2011 og 535 - 3 245 møtt per fakultet som blir vist i grafikken.N = Mellom 2 775 og 4 494 for UiA samlet i tidligere år. Kunstfag er utelatt fra grafikken på grunn avlavt antall møtt, Helse- og idrettsvitenskap i 2007 av sammeStrykprosenten på høyere grad har for UiA som helhet gått ned fra 6 prosent i 2010 til 4,7 prosent i2011. Den har økt på Fakultet for humaniora og pedagogikk, og gått ned på de andre fakultetene.Fakultet for teknologi og realfag har den høyeste strykprosenten i 2011, og Fakultet for kunstfag harlavest strykprosent med 2,9 prosent.Oppsummert kan vi si at vi ser en tendens mot mer utjevning mellom fakultetene når det gjelderkarakterfordeling og strykprosent på både lavere og høyere grad.Strykprosent samlet for alle nivå, og med avbrutt eksamen holdt utenforStrykprosent ved universitetene (DBH). Kalenderåret 2011 og fireforegående år. Tallene gjelder eksamener på alle nivå ved institusjoneneUiA NTNU UMB UiB UiN UiO UiS UiT2011 7,6 7,8 6,5 4,7 7,5 6,3 9,0 9,42010 7,8 8,7 6,7 4,8 6,7 8,5 9,32009 8,5 8,9 6,4 4,9 6,6 7,9 8,32008 8,4 8,6 6,7 5,1 6,6 8,6 9,02007 9,4 9,8 7,2 5,4 6,8 9,3 9,542

Tabellen over viser strykprosenten for universitetene, hentet fra DBH. Her er beregningen avstrykprosent noe annerledes enn i grafikken for UiA (se fotnoten til dette delkapittelet for nærmerebeskrivelse), samt at alle utdanningsnivå er inkludert i tabellen.UiA ligger under UiT, UiS og NTNU i strykprosent, og samtidig over UiB, UiO og UMB. Institusjonenesandel av studenter på henholdsvis høyere og lavere grad vil være ett av flere forhold som påvirkerstrykprosenten, og det kan derfor være vanskelig å sammenligne institusjonene 23 .Det er ikke et mål for UiA å ha lavest mulig strykprosent. Sammenliknet med de andre universiteteneligger UiAs strykprosent på et akseptabelt nivå.5.4 Sensurgjennomføring. Bruk av ekstern sensorAlle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeiderminst hvert 3. år. I studieprogrammene skal det normalt benyttes ekstern sensor i et omfang påminst 15 studiepoeng per studieår. For øvrig gjelder bestemmelser i lov om universiteter oghøyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Fakultetene oppnevnersensorer i henhold til disse bestemmelsene.Bruk av ekstern sensor er et viktig kvalitetssikringstiltak. Ekstern sensor kan benyttes enten til sensurav studentens arbeider eller på andre måter, for eksempel ved utarbeidelse av eksamensoppgaver ogeventuelle retningslinjer for bedømmelse og i forbindelse med programevaluering. Omfanget avekstern sensur diskuteres stadig, både nasjonalt og ved UiA.I alle fakultetsrapportene rapporteres det om at forskriftens krav til bruk av eksterne sensorer følges.Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for kunstfag viser i tillegg til at de har opprettet en“sensorpool” der sensorene oppnevnes for 3 år om gangen. Fakultet for humaniora og pedagogikkoppgir at pga. få vitenskapelig tilsatte ved Institutt for fremmedspråk og oversetting, som gjør at enofte ikke har tilgjengelig intern sensor, blir det brukt ekstern sensor i større utstrekning enn detforskriften strengt tatt krever. Fakultet for kunstfag viser igjen til utfordringer i forhold tillikebehandling i sensureringen av avsluttende hovedinstrument på bachelor- og masternivå. Detbenyttes alltid ekstern sensor på eksamenskonsertene. Som en prøveordning ble det benyttet éngjennomgående sensor på alle avsluttende eksamenskonsertene våren 2011 i emnet MUR400.Fakultetet vil benytte gjennomgående sensor i samme emne også våren 2012, og deretter evaluereordningen. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap benytter fortsatt ekstern sensor i de flesteemner på masternivå, men med noe variasjon mellom programmene. Fakultetet har sett på praksisfor bruk av sensorer ved de ulike instituttene og programmene. Det pekes også på store utfordringeri forbindelse med klagesensur.23 Måten statistikken er organisert på i DBH, gjør det dessverre vanskelig å utarbeide en tabell for henholdsvis høyere oglavere grad for universitetene.43

5.5 Klage på sensur 24Klage på sensur ved UiA, etter avgjørelse av klagesaken.Kalenderårene 2008-2011. Antall og prosentandelerAntall behandledeklagerAntall opprinneligavgjørelse blirståendeAntall nyavgjørelse til fordelfor klagerAntall ny avgjørelsetil ulempe forklagerAntall behandledeklager i % av antallmøtt til eksamen2011 882 558 243 81 2,0 %Andel 100 % 63 % 28 % 9 %2010 775 478 217 80 1,9 %Andel 100 % 62 % 28 % 10 %2009 860 580 200 80 2,1 %Andel 100 % 67 % 23 % 9 %2008 844 522 231 91 2,2 %Andel 100 % 62 % 27 % 11 %Antall behandlede klager har gått litt opp i 2011 og tilsvarer 2 % av antall møtte til eksamen. Somtallene viser, er utfallet av klagene forholdsvis stabilt, med i overkant av 60 % hvor opprinneligavgjørelse blir stående, i underkant av 30 % blir avgjort til fordel for klager, mens ca. 10 % blir avgjorti klagers disfavør. Antall innmeldte klager er noe høyere enn behandlede klager, men noen blir avvistpga. klagefrist o.l.I 2011 er antall behandlede klager i prosent av antall frammøtte til eksamen høyest på Fakultet forøkonomi og samfunnsvitenskap med nesten 3 %, og lavest på Fakultet for kunstfag med 0,3 %.UiA har de siste årene praktisert såkalt blindsensur i forbindelse med klage på sensur, dvs. atklagesensorene ikke har fått oppgitt den opprinnelige karakteren eller har fått tilgang til studentensklage og eventuell begrunnelse fra opprinnelig(e) sensor(er). Fra flere fakultet har det vært ønske omå gå tilbake til tidligere ordning, der klagesensorene får informasjon om opprinnelig karakter.Studieutvalget har vedtatt at ordningen med blindsensur skal fortsette.24 Kilde for data i tabellen: Eksamenskontoret.44

5.6 FuskFuskesaker ved UiA, etter konsekvens.Tall for 2007-2011. Antall.AntallsakertotaltAnnulleringAnnullering og ettsemestersutestengingAnnullering og tosemestresutestengingIngenreaksjonAv totalt antall saker: Antallpåklaget til Fellesklagenemnd2011 11 2 3 4 2 12010 11 1 6 4 32009 22 7 5 10 42008 26 11 9 5 1 62007 7 5 2 0 1I 2011 behandlet universitetets klagenemnd 11 fuskesaker hvorav 5 saker gjaldt mistanke om bruk avulovlige hjelpemidler under skriftlig eksamen. De øvrige sakene gjaldt fusk i forbindelse medhjemmeeksamen og prosjektoppgaver hvor det i de fleste tilfeller var kopiert inn tekst fra internetteller faglitteratur i besvarelsen uten tilstrekkelig kildehenvisning. I to av sakene i forbindelse medskriftlig eksamen ble det ikke fattet vedtak om reaksjon på grunn av manglende bevis.Av sakene behandlet i 2011 ble vedtaket i én sak påklaget til Felles klagenemnd. Felles klagenemndstadfestet vedtaket i universitetets klagenemnd.Fusk og plagiering i universitets- og høyskolesektoren anses som et felles problem hvor plagiering ogmanglende kildehenvisning fremstår som den største utfordringen. Problemstillingen er også satt pådagsorden i Universitets- og høgskolerådet (UHR) hvor en arbeidsgruppe arbeider med et utkast tilfelles nasjonale retningslinjer/veiledning for å forebygge plagiering.Siden 2008 har Ephorus, et verktøy som benyttes for å avdekke plagiering, vært benyttet ved UiA.Verktøyet brukes i noen tilfeller til å kontrollere alle besvarelser i et emne, og i andre tilfeller vedstikkprøver hvor det foreligger mistanke om plagiering. I 2011 ble det levert 1 445 besvarelser tilkontroll fra i alt 36 vitenskapelig tilsatte.5.7 UtfordringerTiltak for å øke studentenes egeninnsatsØke antall avlagte doktorgraderØke kandidatproduksjonen, spesielt på masternivåEvaluere effekten av endret tidspunkt for ny og utsatt eksamenGod faglig og faglig-sosial oppstart av studiene, herunder bedre integrering og sammenhengmellom tiltak på fakultetene og tiltak i regi av Fellesadministrasjonen (inkl. biblioteket) ogStudentsamskipnaden i Agder45

6 Internasjonalisering6.1 Status i forhold til strategisk planUtdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner somhar en nær tilknytning til sin region. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst10 % av studenttallet. UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Alle bachelorogmasterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk. Viktig informasjonsmateriale til studenter ogtilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er sågode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt.Den økende bruken av engelsk for å informere studenter og tilsatte med fremmedspråklig bakgrunnfortsatte første halvdel av 2011, men introduksjonen av Innaskjærs byr på utfordringer i forhold tilinformasjon på engelsk til tilsatte. Mulighetene Innaskjærs gir er ikke blitt utnyttet godt nok i 2011,og forbedringspotensialet er stort.Det er fremdeles et utilstrekkelig apparat for å ta imot internasjonale tilsatte og deres familier.Ansvaret er ikke tydelig plassert i organisasjonen. Bolig er et hovedproblem som ofte løses somdugnadsarbeid på fakultetene og ved Internasjonal avdeling.Det er nesten ingen økning i undervisning på engelsk de senere årene, heller ikke i 2011, og målet omundervisning på engelsk i alle studieprogram er langt fra nådd. For å øke andelenutvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet og samtidig bidra til å gi norske studenter bedremuligheter for å kunne fungere i flerkulturelle arbeidsmiljøer, må omfanget av undervisning påengelsk økes betydelig. I forbindelse med behandling av status i forhold til strategisk plan istyremøtet i februar 2011, ble det imidlertid vedtatt å revurdere og presisere denne målsettingen. Enslik presisering er utsatt til styrets revisjon av strategiplanen i 2012.6.2 ECTS-labelSøknad om ECTS Label og Diploma Supplement Label ble innvilget av EU-kommisjonen for perioden2009-2013, og UiA er så langt eneste norske institusjon med ECTS Label. Denne anerkjennelsen erbasert på en vurdering av UiAs administrative rutiner knyttet til mottak og utsendelse avutvekslingsstudenter samt den engelskspråklige studiehåndboka. Beskrivelsene av administrativerutiner, gradsprogrammene og emnebeskrivelsene er først og fremst svært nyttig for egne ogfremmedspråklige utvekslings- og gradsstudenter, men også for universitetets administrative ogvitenskapelig tilsatte, tilsatte ved våre utenlandske partnerinstitusjoner og universitetet som sådan ibåde nasjonal og internasjonal markedsføringsøyemed. UiA er godt i gang med å tilfredsstilleskjerpede krav til ECTS Label når nåværende labelperiode går ut i 2013.46

Antall6.3 Antall utvekslingsstudenter, studenter under kvoteprogram ogutenlandske gradsstudenter 25Antall utreisende og innkommende utvekslingsstudenter vedUiA, i kalenderårene 2007 - 2011500450400350300250200209212244204283213328235UtreisendeInnkommende1501001611355002007 2008 2009 2010 2011Antall utreisende utvekslingsstudenter fra UiA, i kalenderåret 2011og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiAHelse- ogidrettsvitenskapHumanioraogpedagogikk KunstfagTeknologiog realfagØkonomiogsamfunnsvitenskapLærerutdanningoguspesifisert SUM2011 31 79 9 62 137 10 3282010 30 46 14 41 150 2 2832009 35 45 6 20 134 4 2442008 27 64 12 20 86 3 2122007 24 47 13 15 108 2 20925 Merk at alle tall i dette delkapittelet fram til avsnittet om utenlandske gradsstudenter omhandler utvekslingsstudenter ogstudenter under kvoteprogram. Det må altså være en form for avtale med en ekstern institusjon, og varigheten påoppholdet må være på minimum 3 måneder. Dersom norske studenter studerer i utlandet og utenlandske statsborgerestuderer i Norge uten at det er en del av en slik avtale, registreres de ikke i disse tallene. Kilde for alle data i dettedelkapittelet, med unntak av den siste tabellen: DBH, tabell ”Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram”. Kildefor data i den siste tabellen, som viser verdensdeler UiA sender studenter til og mottar studenter fra: Internasjonalavdeling, datauttak i FS. Det kan i denne tabellen være avvik på noen få personer i forhold til data hentet fra DBH.47

Antall innkommende utvekslingsstudenter til UiA, i kalenderåret2011 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiAHelse- ogidrettsvitenskapHumanioraogpedagogikk KunstfagTeknologiog realfagØkonomiogsamfunnsvitenskapLærerutdanningoguspesifisert SUM2011 16 66 3 40 110 2352010 13 87 6 28 79 - 2132009 11 84 6 12 91 - 2042008 12 47 1 11 54 10 1352007 10 56 1 15 77 2 161Totalt antall utvekslingsstudenter økte til 563 i 2011, en vekst på 13,5 %. Veksten i antalletutvekslingsstudenter er dermed høyere enn veksten i totalt studenttall slik at man har 6,1 %utvekslingsstudenter i 2011 mot 5,6 % i 2010. Målet er å nå 10 % utvekslingsstudenter innen 2015.Fakultet for teknologi og realfag har en betydelig økning både på innreisende og utreisendestudenter. Ellers har Fakultet for humaniora og pedagogikk en økning på utreisende, men en nedgangpå innreisende studenter. Det motsatte er tilfellet for Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.Fakultet for kunstfag opplever en nedgang i begge gruppene, men her er tallene så små at det kanskyldes tilfeldigheter. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har en svak økning i begge grupper.Innkommende og utreisende utvekslingsstudenter etterhenholdsvis sendelandets og mottakerlandets verdensdel.Tall for kalenderåret 2011Innkommende Utreisende SUMEuropa 196 75 271Afrika 4 44 48Asia 11 47 58Nord-Amerika 19 99 118Sør-Amerika 2 - 2Oseania 3 63 66Sum 235 328 563Utreisende studenter har vist en økt interesse for USA, Asia og Europa og mindre interesse forAustralia i 2011. Queensland University of Technology i Brisbane peker seg likevel fortsatt ut som vårpartner som trekker mest studenter. I USA er Montclair State University det universitetet som ermest populært blant studentene, og vi ser en økt interesse for University of Berkeley, California.Mesteparten av studentene som drar til Europa, har studert i England og ved partnere i nærheten avLondon. Vi har veldig få studenter som drar til Tyskland, i motsetning til antall innkommende frasamme land.Vi ser at innkommende studenter primært kommer fra Europa, og her er Tyskland det størstesenderlandet, og Polen nest største. Samlet sett er det et relativt stabilt reisemønster for bådeutreisende og innkommende studenter.48

Utenlandske gradsstudenter 26Antall utenlandske søkere til toårige masterprogram ved UiA høsten 2011AntallsøkereAntall som får tilbudAntall sommøterMSc Business Administration 407 7 3Development Management, master- ordinære søkere 107 4 0Engelsk, master 147 1 1Matematikkdidaktikk, master 24 0 0IKT, master 220 33 16Master in Religion, Ethics andSociety 5 0 0Music Management 3 3 1Music performance – rhythmical,master 1 1 0SUM 914 49 21Universitetet har noen studietilbud på masternivå som i sin helhet tilbys på engelsk og der detrekrutteres studenter internasjonalt uten at studentene er en del av en utvekslingsavtale 27 . Iopptaket av utenlandske studenter kreves det mye saksbehandlingsressurser, både vedOpptakskontoret og ved fakultetene for å vurdere papirene og søkernes bakgrunn. I tillegg er det etstort behov for informasjon og veiledning av søkerne, samt oppfølging etter studiestart.Av de 914 reelle søkerne høsten 2011, det vil si søkerne som har alle papirer i orden, fikk 49 tilbudom studieplass og 21 møtte fram ved studiestart. Det vil si at 2,3 prosent av søkerne møtte opp.UiA har hittil hatt en lav profil med hensyn til å rekruttere internasjonale søkere, siden denne typensøknader medfører en stor arbeidsmengde for relativt få oppmøtte studenter, og fordi bemanningenved universitetet ikke er dimensjonert for dette merarbeidet.Fra 2009 har UiA og andre norske utdanningsinstitusjoner opplevd en ny problematikk knyttet tilsøknadsbunker fra agentbyråer. Da det ikke er noen nasjonal koordinering av de internasjonalesøkerne til påbyggingsstudier, kan de samme søknadene bli gjenstand for omfattende ogarbeidskrevende saksbehandling ved flere norske institusjoner. Flere institusjoner har startet etsamarbeid med sikte på å koordinere behandlingen av de internasjonale søknadene. Arbeidet ledesav UiO.6.4 Undervisning på engelskAntall emner som ble undervist på engelsk i 2011, var nesten det samme som i 2010 og har værtrelativt konstant de siste årene. For å oppnå universitetets mobilitetsmål slik de er nedfelt i26 Kilde for tabellen: Markedsavdelingen. Tabellen viser en oversikt over internasjonale søkere til toårige masterprogramsom har alle papirer i orden. Tabellen inkluderer ikke kvotestudenter, og heller ikke studenter på Europeisk integrasjon (30studiepoeng), som undervises om sommeren.27 Utvekslingsstudentene kommer som ledd i et formalisert samarbeid med utenlandske institusjoner, og det er gjort etforarbeid fra de institusjonene studentene kommer fra med hensyn til å finne relevante emner for den enkelte student.49

strategien og derved også ta ut større gevinst av den engelskspråklige studiehåndboka (ECTS), er detpåkrevd at alle fakultetene legger større vekt på undervisning på engelsk.Rundt 70 % av studentene søkte seg inn på emner på bachelornivå, mens rundt 30 % tok emner påmasternivå. Antallet studenter på de ferdige “pakketilbudene” gikk noe ned fra året før, mens det varflere studenter som plukket fag fra to ulike fakulteter. Det at flere studenter tok emner på tvers avinstitutter og fakulteter, understreker ytterligere behovet for flere emner på engelsk innenfor deulike studieprogrammene.Et annet viktig tiltak for å øke undervisningen på engelsk ville være å realisere dobbelgrader ogfellesgrader i samarbeid med utenlandske universiteter og høyskoler. Slike samarbeidsavtaler bleikke inngått i 2011.6.5 Tilrettelegging for utvekslingsopphold i programmeneDet er lagt til rette for utveksling i de aller fleste bachelor- og masterprogram. I hvilken gradmulighetene realiseres, avhenger likevel av forhold knyttet til studieprogrammenes struktur ogoppbygging (f.eks. valgfrihet med henblikk på breddefag, fordypninger og praksis), og av faktoreruavhengig av studieprogrammene som antall gode utvekslingspartnere og vitenskapelig ogadministrativ støtte på fakultetet.Fakultet for helse- og idrettsvitenskap understreker at man må gjøre seg mer attraktiv forutenlandske studenter og institusjoner. Fakultetet må også svare på samfunnets behov forarbeidstakere med bedre flerkulturell kompetanse. Et viktig virkemiddel er integrasjon avengelskspråklige emner i studieplanene. Fakultetet har som målsetting minst å tredoble antalletinnreisende studenter fram til 2015. Dette vil kreve en betydelig økning i antallet engelskspråkligeemner. For at fakultetet skal kunne tilby engelskspråklig undervisning, er det behov for å tilretteleggefor engelskopplæring av vitenskapelig personell. Fakultetet vil også arbeide for bedre koordinering avtilbudet for utreisende studenter på instituttnivå.Fakultet for humaniora og pedagogikk mener å ha lagt godt til rette til utveksling i sinebachelorprogrammer. Det fremheves som en fordel at programmene er blitt mer fleksible hvaoppbygging angår. På masternivå er det fortsatt en del obligatoriske emner i programmene som gjørdet litt vanskeligere å finne aktuelle emner i utlandet. Fakultetet har også færre avtaler omutveksling på masternivå. Det planlegges en sak til fakultetsstyret i 2012 om hvordan tilbudet påengelsk kan økes. Fakultetet framhever at det må gis bedre informasjon til studentene ommulighetene for utveksling. Også de vitenskapelig tilsatte bør i større grad oppfordres til å dra påutveksling. Dette anses spesielt viktig med henblikk på å oppnå økt utveksling på master- og ph.d.-nivå, hvor faglige relasjoner mellom institusjoner er helt avgjørende.Fakultet for kunstfag har lagt til rette for utveksling i alle sine studieprogram, men opplevde likevelen nedgang i antall utreisende utvekslingsstudenter fra 2010 til 2011 (fra 14 til 9 studenter). Ogsåantall innreisende utvekslingsstudenter gikk ned i 2011. Fakultetet har en utfordring med å tilpasseprogrammene til innreisende utvekslingsstudenter, og dessuten er det behov for flere emner somundervises på engelsk. Masterprogrammet i Music Management gis imidlertid i sin helhet på engelsk.Fakultetet vil fra høsten 2012 arbeide mer målrettet med internasjonalisering.Fakultet for teknologi og realfag arbeider med å tilrettelegge studieprogrammene slik at foreksempel 5. semester i bachelorprogrammene skal være et tydelig valgsemester for utreise. I dennye rammeplanen for ingeniørutdanningen er dette klart definert. Videre arbeides det med å50

tilrettelegge slik at undervisningen i ett semester i hvert studieprogram kan gjennomføres på engelskfor å gjøre opphold ved UiA mer tiltrekkende for studenter fra andre land enn de nordiske.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap sto for 44 % av den totale utvekslingen ved UiA i 2011.Fakultetet tilrettelegger for utvekslingsopphold innenfor alle program bortsett frabachelorprogrammet i revisjon, som har en stram nasjonal plan. Det har heller ikke vært mulig å tilbyutveksling i det nye bachelorprogrammet i rettsvitenskap ut fra faglige hensyn. Videre vises det til atfakultetet gir emner på engelsk i de fleste studieprogram og har to masterprogram som i sin helhetkan tas på engelsk. Fakultetet mener imidlertid at det ligger store utfordringer knyttet tilinternasjonalisering, også ressursmessige.Avdeling for lærerutdanning er sammen med Internasjonal avdeling i gang med et «sorteringsarbeid»innenfor avtaleporteføljen, slik at studentene i større grad kan tilbys pakker med forhåndsgodkjenteemner. Internasjonal avdeling har lagt ned et stort arbeid med å utvikle elektroniske menyer, og herhar Avdeling for lærerutdanning laget ti på topp-lister.6.6 Mottak av innkommende utvekslingsstudenterDet har vært gjennomført evalueringer blant innkommende studenter på begge campuser i 2011. Deinternasjonale studentene gav i undersøkelsene uttrykk for å være svært godt fornøyd medInternasjonal avdelings administrative rutiner og kvaliteten på hjelp og støtte før, under og etterutvekslingsoppholdet. 95 % av respondentene mente at kvaliteten på avdelingens tilrettelegging var«bra, god eller utmerket». Men UiA, i likhet med alle andre norske og internasjonaleuniversiteter/høyskoler, sliter med de utenlandske studentenes sosiale integrasjon i og utenforstudentmiljøet. De utenlandske studentene på Campus Grimstad syntes å være svært fornøyd meddet faglige nivået, mens studentene på Campus Kristiansand var spesielt fornøyd medintroduksjonsuka.Boligmangel i Kristiansand er en stor utfordring for mottak av et økende antall innreisendeutvekslingsstudenter, men Internasjonal avdeling og SiA har inngått en boligkontrakt som garantererbolig for internasjonale studenter fram til 2013. Omtrent 75 % av studentene som svarte på enundersøkelse, synes at boligtilbudet enten er «godt» eller «utmerket». Samarbeidet mellomInternasjonal avdeling og SiA har fungert meget godt i 2011.6.7 UtfordringerUtrede klarere mål for undervisning på engelsk og omfanget av slik undervisning, som ledd iUiAs overordnede språkpolitikk, og tilpasse omfang av undervisning på engelsk i det enkeltestudium til de overordnede mål som fastsettesØke antall utvekslingsstudenter, spesielt innkommendeØke kompetansen blant vitenskapelig tilsatte for å gi undervisning på engelskBedre integrering av utenlandske studenterSikre faglig forankring for arbeidet med internasjonalisering og sette av tilstrekkeligeressurser til dette på institutt- og fakultetsnivå51

7 Pedagogisk utvikling av studiene7.1 Status i forhold til strategisk planUtdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler. UiA skal årlig stå som arrangørav en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og ny teknologi iundervisning, forskning og formidling.Det arbeides med digitale læremidler i alle fakultetene ved UiA. Det er tildelt støtte til prosjekter i2011 ved alle fakultetene bortsett fra Fakultet for kunstfag.Konferansen IKT med tanke på framtida ble arrangert 5. mai 2011 med ca. 100 deltakere.Se for øvrig omtale i kapittel 7.4 og 7.5.7.2 UniversitetspedagogikkFra år 2000 har Høgskolen i Agder/Universitetet i Agder tilbudt kurs i universitets- oghøyskolepedagogikk. Fra 2007 er Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ansvarlig for kurset.Innholdet i kurset har vært revidert flere ganger. Kurset har nå i alt tre samlinger à to dager før en heluke på Metochi studiesenter på Lesbos. Det omfatter bl.a. to hele dager med opplæring i digitalemedier.Antall kursdeltakere i universitetspedagogikk. Tall forstudieåret 2011-2012 og tre foregående studieår, fakultetsvisHelse- ogidrettsvitenskapHumanioraogpedagogikkKunstfagTeknologiog realfagØkonomi ogsamfunnsvitenskapAndre Sum2011-2012 9 4 0 2 4 4 232010-2011 - - - - - - 02009-2010 3 6 0 6 0 0 152008-2009 4 5 0 8 2 2 21Når antall deltakere på kurset i universitetspedagogikk i 2011-2012 medregnes, har totalt 227deltakere deltatt på kurs i universitets-/høgskolepedagogikk fra og med studieåret 2000-2001. Avdisse er 210 tilsatte i vitenskapelige stillinger ved HiA/UiA. De øvrige er tilsatte i andre typer stillingerved UiA eller eksterne deltakere. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora ogpedagogikk og Fakultet for teknologi og realfag har hatt flest deltakere på disse kursene, ved alle trefakultetene har mer enn 50 personer deltatt på kurs i den nevnte perioden. Det ble ikke gjennomførtkurs i universitetspedagogikk i 2010-2011.Kurs for lærerutdannereSamarbeidsprosjektet «Lærerutdanning i sørvest» har fortsatt i 2011 for å imøtekomme de nyenasjonale retningslinjene for grunnskoleutdanningen. UiA har hatt ansvar for kurs med deltakere fra52

Høgskolen i Telemark, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. I november 2011 var over60 lærerutdannere fra de fire fylkene samlet til kurset «Modell og mentor», om felles utfordringermellom høyskole/universitet, skoleeier og praksisfeltet. Kurset ble avsluttet i mars 2012, og fikksvært god evaluering.7.3 Annet pedagogisk utviklingsarbeid. PULSMentoring for nytilsatteProsjektet «Mentoring for nytilsatte» er utviklet i samarbeid med UiS og ble gjennomført 2010-2011for nytilsatte i vitenskapelige stillinger ved de to universitetene. Gjennom dette prosjektet har denytilsatte fått en fast samtalepartner, en mentor, med erfaring og kompetanse på høyere utdanning.Mentorordningen var en formell ordning i form av et «program». Ordningen har vart i 2010 og 2011.6 nytilsatte og 6 mentorer har deltatt fra UiA.Kurs i doktorgradsveiledningI samarbeid med Forskningssekretariatet har PULS holdt kurs i doktorgradsveiledning. Ca. 30vitenskapelig tilsatte deltok på kurset.SpråkkursDet tilbys gratis kurs i norsk for vitenskapelig tilsatte ved UiA. Det er særlig ph.d.-stipendiater sombenytter seg av dette tilbudet. UiA kjøper kursplasser av Kristiansand kommune og Grimstadkommune. Ca. 20 personer deltok på dette tilbudet i 2011.PULS’ tilbud om kurs i engelsk har fortrinnsvis vært for vitenskapelig tilsatte, men er også tilbudtadministrativt tilsatte som har ønsket det. Kursene har vært tilbudt både i Grimstad og i Kristiansand.Til sammen har ca. 30 vitenskapelige og 25 administrativt tilsatte deltatt på engelskkursene.Andre tilbud«Pulsebua» var et lavterskeltilbud i 2011. Her kunne vitenskapelig tilsatte komme innom for å fåhjelp av forskjellig art, som eksempelvis hvordan bruke Smartboard, hvordan lage godepowerpointpresentasjoner, Skjermopptak, JING, Audacity, Google-verktøyet, Storyline, Digitalfortelling.Det har vært holdt flere mindre kurs med god kunngjøring, men uten forhåndspåmelding i temaersom «Vil du se I-paden min?» (ca. 35 deltakere) og «Den gode forelesning» (ca. 25 deltakere).7.4 Læringsarena 2020Læringsarena 2020 er en strategisk og langsiktig satsing på bruk av informasjonsteknologi i UiA sinverdikjede innenfor undervisning, forskning, formidling og administrative systemer. Målet er at UiAskal ligge i front når det gjelder bruk av IKT for å fremme læring og læringsutbytte.Prosjektet LA2020 har oppsummert sitt tredje år, som også er det siste av en periode på 3 år. LA2020har hatt ett nytt aktivt år. Arbeidet har endret seg noe etter hver som antall prosjekter har blitt flereog mange har sluttført sin rapportering. For de mange som har sluttført prosjektet er utfordringen åfå implementert og spredt resultatene. Dette har det vært jobbet mye med.53

Det har ikke vært nye utlysninger i 2011, men flere har søkt og fått innvilget støtte. Dette gjelder istor grad prosjekter som allerede har fått støtte, men som har delt prosjektet i to eller tresøkerrunder. Dette gjelder bl.a. for prosjektene e-Eksamen for store grupper i realfag,Implementering av Descartes i undervisningen (samarbeid med Revisorforeningen) og Matematikk ogIKT i barnehagen. Alle disse tre prosjektene har fått gode oppslag i pressen nasjonalt. Prosjektet ommatematikk og IKT i barnehagen har i tillegg vakt interesse i flere europeiske land. Et prosjekt somhar fått stor oppmerksomhet på lokale seminar og konferanser er Læring i eget tempo.Fortsatt er det 14 av de 29 «2011-prosjektene» som ikke har sluttrapportering før medio juni 2012.På grunn av prosjektstart parallelt med undervisningsstart 2011, var det nødvendig å utsettesluttrapporteringen for disse prosjektene.Prosjektene som ble tildelt støtte i 2011 fordeler seg med 10 prosjekt ved Fakultet for teknologi ogrealfag, 6 ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, 5 ved Fakultet for helse- ogidrettsvitenskap, 3 ved Fakultet for humaniora og pedagogikk og 5 prosjekter ved enheter iFellesadministrasjonen. Det ble ikke tildelt støtte til prosjekter ved Fakultet for kunstfag i 2011.Prosjektet Læringsarena 2020 ble avsluttet i 2011, og blir erstattet av programmet Det digitaleuniversitet (DDU), se neste avsnitt. LA2020 skal evalueres i 2012. Det er opprettet etevalueringspanel med Tove Bøe (Høgskolen i Telemark) som leder. Evalueringspanelet skal avgi sinrapport innen 30.06.12.7.5 Det digitale universitet – DDUI november 2011 vedtok styret å sette av 10 millioner kroner til Det digitale universitet (DDU). DDUavløser Læringsarena 2020, og innebærer overgang til en mer samordnet og strukturert satsing på nyteknologi.Følgende områder er foreløpig utpekt som særlig aktuelle:Digital eksamen, eventuelt supplert med delprosjekt knyttet til digitalt pensumModernisering og oppdatering av uia.no., og forholdet til Innaskjærs og FronterPlattform for samarbeidsløsninger for nettbasert kommunikasjon med tekst, lyd og bildeKompetanseheving blant det vitenskapelige personalet innenfor IT-støttedeundervisningsformer7.6 UtfordringerØke bevisstheten om hva utdannings- og undervisningskvalitet er og hvordan den kan oppnåsAnerkjenne et økende behov for kontinuerlig pedagogisk utvikling av lærerstaben, blant annetgjennom deltakelse på kurs og seminarer i regi av PULS og ved at det settes av tid til dette på denenkeltes arbeidsplanUtvikle undervisnings-, vurderings- og veiledningsformer i takt med den teknologiske utviklingenog slik at UiA er konkurransedyktig på dette feltet nasjonalt og internasjonaltTettere samarbeid mellom tilsatte i vitenskapelige stillinger og tilsatte i teknisk-administrativestillinger i arbeidet med å utvikle nye arbeidsformerTilrettelegge for økende bruk av digital eksamen54

8 Vitenskapelig personale8.1 Vitenskapelige årsverk etter stillingskategori og kjønn 28Antall vitenskapelig årsverk og prosentandel kvinner ved Fakultetene ved UiA. Kalenderår 2011Helse- ogidrettsvitenskapHumaniora ogpedagogikkKunstfagTeknologi ogrealfagØkonomi ogsamfunnsvitenskapÅrsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % KDosenter 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 100 0,0 0,0 2,0 50,0 3,0 66,7Professorer 4,8 41,7 24,4 41,0 10,3 9,8 27,0 11,1 21,9 13,7 89,5 21,5Professor II /Førsteamanuensis II 0,8 0,0 1,0 20,0 0,2 0,0 0,5 40,0 3,1 6,5 4,9 10,8Postdoc 0,0 0,0 3,8 73,7 0,0 0,0 2,8 28,6 2,5 0,0 9,1 39,6Førsteamanuensis 15,9 71,1 35,6 44,1 9,1 30,8 30,2 21,8 33,9 24,8 124,7 35,9Førstelektor 16,9 68,6 20,9 48,4 3,2 11,1 12,5 9,6 11,0 18,2 64,4 39,2Sum Førstestillinger 38,4 64,8 85,7 45,3 23,7 21,7 73,0 16,2 74,3 19,6 295,6 32,3Forsker 0,0 0,0 0,8 100 0,0 0,0 1,5 100 18,2 0,0 20,5 11,0Stipendiater 5,8 65,2 17,4 59,8 6,0 33,3 29,9 30,6 23,8 58,0 82,9 47,2Universitetslektor 46,0 74,9 31,9 67,4 20,7 41,4 20,4 31,4 18,2 72,5 137,1 61,3Amanuenser 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,5 100 2,6 0,0 4,1 12,2Høgskolelærere 2,2 100 0,0 0,0 7,9 25,2 0,0 0,0 0,0 0,0 10,1 41,5Sum vitenskapeligtilsatt 92,3 70,7 136,7 52,3 58,3 30,4 125,3 23,4 137,1 30,3 550,2 41,0% andelførstestillinger 41,6 - 62,7 - 40,7 - 58,2 - 54,2 - 53,7 -%-andel førstestillingekskl stip. 44,4 - 71,8 - 45,3 - 76,5 - 65,6 - 63,2 -UiAVed UiA er det i 2011 om lag 550 vitenskapelige årsverk fordelt på fakultetene. Dette er samme nivåsom i 2010. Prosentandelen kvinner blant disse er på 41, også dette på samme nivå som i 2010.Kvinneandelen av de vitenskapelige stillingene er høyest på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap oglavest på Fakultet for teknologi og realfag.54 prosent av UiAs vitenskapelig årsverk på fakultetene er førstestillinger. Dette er omtrent påsamme nivå som i 2010 og 2009. De tre fakultetene for økonomi og samfunnsvitenskap, humanioraog pedagogikk og teknologi og realfag har alle en høy andel førstestillinger 29 , mens fakultetene forhelse- og idrettsvitenskap og kunstfag har en betraktelig lavere andel førstestillinger 30 .28 Kilde: SAP, Personalavdelingen. Datauttak 15.02.12. For kjønnsfordeling: Merk at i noen celler er prosentberegningen avandel kvinner basert på svært få årsverk.29 Henholdsvis 54, 62 og 58 prosent.30 41 prosent på begge.55

Kvinner har nærmere en tredjedel av førstestillingene når vi ser fakultetene under ett, og denneandelen har økt noe siden 2009 – fra 28 til 32 prosent i 2011.Av UiAs professorer er 21 prosent kvinner. Det er kun to fakulteter som har en rimelig høykvinneandel blant professorene, dette er Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet forhumaniora og pedagogikk. Det sistnevnte fakultetet står samtidig for halvparten av UiAs kvinneligeprofessorer på fakultetene, målt i antall årsverk.8.2 RekrutteringFakultet for helse- og idrettsvitenskap har fremdeles en utfordring når det gjelder å rekruttere tilprofessorstillinger. For øvrig har fakultetet god rekruttering til utlyste vitenskapelige stillinger, menopplever at det er en balansegang å ivareta profesjonsutdanningenes behov for relevans tilprofesjonen og samtidig sikre akademisk nivå og forskerkompetanse. Fakultetet har en høygjennomsnittsalder på sine tilsatte, og det vil i løpet av de nærmeste årene være behov for en delnyrekruttering.Fakultet for humaniora og pedagogikk melder om mange søkere til sine utlyste vitenskapeligestillinger, med unntak av professorstillinger og instituttlederstillingene. Fakultetet viser også til at deter en balansegang å ivareta lærerutdanningenes behov for relevans til profesjonen og behovet forforskerkompetanse. Fakultetet har startet arbeidet med å lage en langsiktig plan for rekruttering tilfaste vitenskapelige stillinger.Fakultet for kunstfag har klart å skaffe seg de vitenskapelig tilsatte man har ønsket seg, men ser atdisse er etterspurt og har tilbud om gode arbeidsvilkår og høy lønn andre steder. Fakultetet harhentet inn vitenskapelig tilsatte fra Tyskland og Danmark de siste årene. I likhet med Fakultet forhelse- og idrettsvitenskap og Fakultet for humaniora og pedagogikk vises det til utfordringen mht.balansen mellom å sikre kunnskap om profesjonen og samtidig sikre akademisk nivå ogforskerkompetanse. Det har vist seg vanskelig å rekruttere til utlyste professorstillinger. Innenforflere av fakultetets fagfelt finnes det få professorer. I tillegg har fakultetet svært fåstipendiatstillinger. For å øke førstekompetansen har fakultetet opprettet et førstelektorprogramhvor egne tilsatte får økt forskningstid for å kvalifisere til opprykk. Det er en utfordring å holde etstadig eldre undervisningspersonale oppdatert med nye undervisningsformer og tenkemåter omundervisning innenfor kunstfagene. Det må antas at det samme gjelder innenfor andre fagområder.Fakultet for teknologi og realfag har fremdeles en vanskelig rekrutteringssituasjon innenfor enkeltefagområder pga. gode konjunkturer i næringslivet. Dette gjelder spesielt innenfor ingeniørfag sommekatronikk og byggfag. I noen grad er dette kompensert med rekruttering fra andre land, menfremdeles står flere vitenskapelige stillinger ledige. Spesielt for midlertidige stillinger/vikariater er detproblematisk at lønnsnivået i annen offentlig virksomhet, for eksempel lærerstillinger i kommuner, tildels er mye høyere. Slik rekruttering/utveksling av kompetanse er meget nyttig og nødvendig, mendet er ikke mange som ønsker å gå ned i lønn for å ta midlertidig arbeid ved universitetet.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har god rekruttering til de fleste av sine vitenskapeligestillinger, men på noen områder er markedet anstrengt og svært konkurranseutsatt. Dette medførerat det kan ta lang tid å få besatt enkelte stillinger.Åremålsperioden for de fleste dekanene og instituttledere/studieledere gikk ut i 2011, og nyåremålsperiode begynte 01.08.11. Det var generelt få søkere til stillingene. Tre fakulteter hadde kunén søker til dekanstillingen. Når det gjelder instituttlederstillingene/studielederstillingene var56

gjennomsnitt antall søkere ca. 3,5. Gjennomsnittlig antall søkere på alle undervisnings- ogforskerstiller ved UiA i 2011 (inkl. stipendiatstillinger) var ca. 9.Det er en generell utfordring for universitetet at arbeidsstokken blir eldre, og at det i løpet av denærmeste årene vil være behov for omfattende nyrekruttering. Dette gjelder generelt foruniversitets- og høyskolesektoren.8.3 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- ogformidlingsstilling 31Antall studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- ogformidlingsstillinger ved universitetene.Kalenderåret 2011 og tre foregående årUiA NTNU UMB UiB UiN UiO UiS UiT2011 17,6 6,9 7,4 7,3 18,7 8,2 13,7 6,32010 16,2 6,8 6,8 7,4 8,6 13,7 6,32009 15,6 7,1 6,0 7,0 8,7 13,4 6,22008 15,2 7,5 6,1 7,0 8,2 13,1 4,9UiA, UiS og UiN skiller seg som nye universiteter klart ut fra de andre universitetene når det gjelderantall studenter per vitenskapelige tilsatt. De «klassiske» universitetene har om lag dobbelt så mangevitenskapelig tilsatte per student som de nye universitetene. Dette gir et bilde av ressurssituasjonenfor de nye universitetene og utfordringene som ligger i å skape god forskningsbasert undervisning ogrekruttere vitenskapelig personale i konkurranse med de «klassiske» universitetene. I 2011 har UiA17,6 studenter per tilsatt, en negativ utvikling fra 2010. Utviklingen skyldes primært en økning istudenttallet uten en tilsvarende økning i antall vitenskapelig tilsatte.8.4 UtfordringerHøyt antall studenter per tilsatt i vitenskapelig stilling kan medføre dårligere studiekvalitet ennønskeligKonkurranse fra andre universitet med bedre forskningsbetingelserKonkurranse fra privat næringsliv og andre deler av offentlig sektor med bedre lønnsbetingelserUtskifting av en betydelig andel av det vitenskapelige personalet de nærmeste åreneFå søkere til stillinger på enkelte fagområderØke andelen kvinnelige professorer31 Kilde for data: DBH, Studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Alle typer tilsatte.Studentene er registrerte studenter, kategori studenter.57

9 Studentenes læringsmiljø9.1 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. LæringsmiljøutvalgetsarbeidLov om universiteter og høyskoler sier at universitetets styre har det overordnede ansvaret forstudentenes læringsmiljø. Styret skal, sammen med studentsamskipnaden, legge forholdene til rettefor et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden ved universitetet. Styret har ansvarfor at læringsmiljøet ved universitetet, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, er forsvarligut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.Læringsmiljøutvalget skal bidra til at dette blir gjennomført.Læringsmiljøutvalget ved UiA hadde fire møter i 2011, med særlig fokus på følgende saker:«Studentundersøkelsen 2011» - læringsmiljøundersøkelse ved UiAKvalitetssikring av studentenes læringsmiljø på bakgrunn av årlig rapportering fra fakultetene ogAvdeling for lærerutdanningKontinuerlig arbeid for bedring av studentenes fysiske arbeidsmiljø med fokus på blant annetrøyking og ryddingProblematikk vedrørende mangel på grupperomRetningslinjer for saksbehandling når studenter mener seg mobbet/trakassertStudentundersøkelsen 2011 er omtalt i kapittel 9.2.Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning blir i sine årsrapporter om studentenes læringsmiljø bedtom å rapportere i forhold til følgende aspekter:Bygningsmessige forholdTilgjengelighetTilrettelegging for funksjonshemmede studenterPsykososiale forholdI rapportene framkommer det en del konkrete innspill hva angår de bygningsmessige forhold. Trass iat universitetet har en ny bygningsmasse, er det utfordringer som bør arbeides videre med. Deinnspill som framkommer i rapportene oversendes Driftsavdelingen for oppfølging.Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap uttrykker ønske om at universitetet skal være åpent påsøndager. Fakultet for teknologi og realfag melder inn behov for at laboratoriene på CampusGrimstad får utvidet åpningstiden. En generell tilbakemelding er mangelen på grupperom, særlig påCampus Grimstad.Tilretteleggingen for funksjonshemmede studenter anses å være godt ivaretatt, med heiser,automatiske dører, m.m. på begge campuser. Avdeling for lærerutdanning uttrykker at det fortsatt erutfordrende å komme til de to øverste etasjene i bygg 46 på Gimlemoen med rullestol, ettersomheisen befinner seg i den helt andre enden av bygget. Loftet i kontordelen av bygget (rom 46 308) ertatt i bruk som undervisningsrom. Rommet kan ikke anvendes for rullestolbrukere. Fakultet forkunstfag melder om utfordringer med døråpnere i K-bygget og uttaler at noen dørterskler er forhøye. Flere uttaler at nye ordninger for å gjøre materiell og informasjon tilgjengelig har gjort attilgjengeligheten til pensumlitteratur har økt i løpet av siste år.Avdeling for lærerutdanning uttrykker et ønske om en bedre «sammenkobling» mellom SigridUndsets hus og fakultetsbyggene.58

Når det gjelder psykososiale forhold, mener fakultetene og Avdeling for lærerutdanning at disse stortsett er gode. Det framheves som positivt at det er tilgang på både sykepleier og studentprest dersomdet skulle oppstå behov for dette. Miljøet blant studentene anses hovedsakelig som godt, og det ergenerelt et godt forhold mellom studenter og tilsatte. Fakultet for humaniora og pedagogikk melderom et par tilfeller av truende oppførsel. Disse er imidlertid tatt raskt tak i, og det er ikke rapportertom ytterligere problemer.9.2 Studentundersøkelsen 2011Studentundersøkelsen 2011 ble rettet mot alle UiAs studenter, unntatt ph.d.-studentene.Læringsmiljøutvalget var styringsgruppe og godkjente spørreskjemaet. Undersøkelsen 2011 haddesom formål å få et inntrykk av hvordan studentene har det ved UiA. Undersøkelsen dekket et vidtspekter av spørsmål som kan relateres til studentenes faglige og sosiale miljø. Det ble også stiltspørsmål vedrørende fysiske forhold ved auditorier, leseplasser og grupperom.De overordnede resultatene fra undersøkelsen er gode. 8 av 10 studenter trives godt på studiet sitt,og like mange vil anbefale studiet sitt til andre. De aller fleste gradsstudentene, 9 av 10, tror dekommer til å fullføre studiet sitt ved UiA. 7 av 10 synes de mestrer de faglige kravene i studiet sittgodt.Svært mange er fornøyde med forelesningene, mens det er færre fornøyde når det gjeldergruppearbeid/kollokvier og summen av eksamens- og vurderingsformer i studiet. Studentene er i storgrad fornøyde med faglig kvalitet og faglig bredde i studiet sitt, mens de i mindre grad er fornøydemed valgmulighetene. Det er også færre fornøyde når det gjelder tilgangen og kvaliteten på studieogkarriereveiledning blant dem som har vurdert denne tjenesten.Svært mange er fornøyde med hvordan de blir behandlet av faglærerne, og nesten like mange erfornøyde med hvordan administrativt personale behandler dem. 7 av 10 studenter føler seg som endel av et sosialt fellesskap på sitt studium, og like mange føler seg som en del av et faglig fellesskap.6 av 10 studenter er fornøyde med de fysiske forholdene ved fasilitetene leseplasser og grupperom.Noen flere, to tredjedeler, er fornøyde med de fysiske forholdene ved auditorier. Når det gjelderåpningstidene til lesesaler og grupperom er henholdsvis 59 og 56 prosent fornøyde. Spørsmålene omtilgangen på leseplasser og grupperom har færre fornøyde, særlig grupperom: Her er kun 37 prosentfornøyde utenom eksamensperioden, og 14 prosent i eksamensperioden.Biblioteket har mange fornøyde brukere. Omtrent 7 av 10 er fornøyde når det gjelder åpningstider ogkvaliteten på hjelpen og veiledningen fra bibliotekpersonalet, mens vel 6 av 10 er fornøyde medtilgangen på studielitteratur på biblioteket.Rapporten er utarbeidet på grunnlag av svar fra 25 prosent av studentmassen vårsemesteret 2011Oppfølgingen av Studentundersøkelsen 2011 vil hovedsakelig skje på fakultetene/Avdeling forlærerutdanning. På institusjonsnivå vil særlig Læringsmiljøutvalget, som styringsgruppe forundersøkelsen, være involvert i arbeidet med å følge opp resultatene. I oppfølgingen vil man primærtfokusere på de aspekter som framstår som mindre positive i undersøkelsen, ettersom det er herforbedringspotensialet ligger.59

9.3 Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestringRessurssenter for tilrettelegging, helse og mestring er representert ved begge campuser og består avTilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelse (TSF), SiA Helse, Studier med støtteog studentpresten. Noen av gevinstene ved denne samlingen av tjenester, er at de tilsatte i størregrad kan arbeide tverrfaglig og at tjenestene blir mer synlige og tilgjengelige.Det oppleves en stadig økning i antall henvendelser til Ressurssenteret på begge campus.I 2011 satset Ressurssenteret blant annet på videoopptak av kjernetema i pedagogikk samtvideoopptak av andre relevante tema for studenter med funksjonsnedsettelse, som for eksempellæringsstrategier for studenter med dysleksi.På uia.no ble det i 2011 investert i lisenser som gjør det mulig å få opplest innholdet på websidene,både på norsk og engelsk. I tillegg ble Ressurssenterets sider på web forbedret.På begge campuser er det nå etablert såkalte «ressursrom». Rommene blir benyttet av studentermed dysleksi og synshemninger, men også studenter med bevegelseshemninger og sosial angst harhatt nytte av rommene. Det er satt opp PCer med hjelpeprogrammer for dysleksi og synshemninger.Det kan også produseres lydbøker. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse utstyr slik at det skal dekkede behov studentene har.I 2011 har Tilretteleggingskontoret selv tatt hånd om utredning av dysleksi. Man har benyttet detdiagnostiske programmet LOGOS. Dette har gjort at vi raskere kan bistå de studentene som hardysleksi. Videre samarbeider TSF med professor Ragnar Thygesen ved Fakultet for humaniora ogpedagogikk og Espen Schønfeldt i Dysleksiforbundet i Norge. Dette samarbeidet styrkeruniversitetets tilbud til studenter som har dysleksi, og har blant annet ført til at det er laget en egenvideo for våre studenter med lese- og skrivevansker.Gjennom SiA Helse har studentene tilbud om samtaler og terapi. SiA Helse har inngått et samarbeidmed to fysioterapeuter i Kristiansand slik at studenter kan få hjelp innen tre dager og til redusert pris.Tilbudet om tannlegetjenester er utvidet, og nå har også studenter fra Grimstad muligheter til å fåtannbehandling til redusert pris. Det er også enkelte legekontor som studenter kan oppsøke dersomde ikke har fastlege på studiestedet. I tillegg har studentene mulighet til å søke om refusjon frahelsekassen om de får store utgifter til f.eks. tannlege, medisiner, fysioterapi e.l. SiA har ogsåetablert juridisk assistanse dersom studenter får problemer med private aktører på utleiemarkedet.SiA har knyttet til seg en jurist som bistår studentene kostnadsfritt.SiA Helse hadde i 2011 1,75 stillinger. Det ble i 2011 gjennomført ca. 660 én-times konsultasjoner. Itillegg hadde man stor aktivitet via e-post og SMS. Psykologen gjennomførte ca. 30 timer medstudenter. Det ble i fjor også tilbudt seksuell veiledning, og SiA Helse arrangerte en fagdag omseksuell helse. I tillegg har SiA Helse stand i både Grimstad og Kristiansand hvor man informerer omulike tema. SiA helse skal med 1,75 stilling gi et tilbud til alle studenter knyttet til SiA. Det vil medandre ord si over 10 000 studenter.«Studier med støtte» (SMS) ble etablert høsten 2009. Tiltaket er et samarbeid mellom universitetet,NAV i Vest-Agder og NAV i Aust-Agder. Målgruppen for tiltaket er studenter med moderate tilalvorlige psykiske lidelser som også har en ekstern behandler (utenfor UiA sitt psykososiale tilbud).Studentene i Studier med støtte får tettere oppfølging underveis i studiet og hjelp til å kunne nå sinestudiemål.60

SMS startet opp ved Campus Grimstad våren 2010. I tabellen nedenfor presenteres antall studenter iSMS totalt for begge campuser:SemesterAntall studenter i SMS totaltHøst 2009 3Vår 2010 13Høst 2010 22Vår 2011 24Høst 2011 28** Høsten-11 var tre studenter i Kristiansand i permisjon fra studiene. Disse er ikke tatt med i tabellen.Deltakerne er fordelt på mange ulike studier og er i alderen ca. 25-40 år. Fra starten av har det værten overvekt av kvinner i tiltaket, men etter hvert har flere menn deltatt og også tatt kontakt for å fåmer informasjon om tiltaket. De fleste studentene tilknyttet SMS er heltidsstudenter, ogstudiepoengproduksjonen er relativt god.Prestetjenesten utgjøres av én 100 % stilling. Studentpresten hadde i 2011 ca. 200 henvendelser.Dette omfatter henvendelser både på e-post, telefon og møter på kontoret. Studentprestenorganiserer i tillegg blant annet sorggrupper eller andre samtalegrupper etter behov.9.4 Samarbeid mellom UiA og NAVSamarbeidsgruppen NAV-UiA har hatt tre møter i 2011, og man samarbeider på en rekke områder.Størst fokus i 2011 har etableringen av et studieforberedende tilbud til studenter i Aust-Agder hatt.Veilederne i NAV ble invitert til veilederkonferansen i november. Det har vært gjennomført en rekkemøter med karrieresentrene i Agderfylkene, med «Studier med støtte» og med rådgivere/veiledere iNAV med det formål å bedre tilretteleggingen for og oppfølgingen av studentene. SamarbeidsavtalenNAV-UiA ble gjennomgått i 2011, og vedtatt med mindre justeringer. Det er stadig dialog om hvordansamarbeidet kan videreutvikles.9.5 Bibliotek/læringssenterUniversitetsbibliotekets førstelinjetjenester er samlokalisert med IT både i Grimstad og Kristiansand.Dette har gitt både studenter og tilsatte en enklere hverdag.Biblioteket gikk i 2011 gjennom vilkår for utlån og fornyelser inkludert erstatnings- og gebyrpolitikk.Det anses ønskelig med en strammere oppfølging hva angår innlevering av lånt materiale. Det erforetatt justeringer i lånebetingelsene for studenter.I mai 2011 ble det gjennomført en «trafikktelling» i biblioteket på Campus Kristiansand. Tellingen gainformasjon om hva som er hovedaktivitetene til universitetets brukere.Biblioteket arbeider kontinuerlig med å få en god struktur på nettsidene sine. Disse nettsidene erblant de meste brukte ved universitetet, og er nå også tilgjengelige via en egenutviklet mobilportal.Omfanget av e-bøker og e-tidsskrifter er stort. I samarbeid med andre universiteter og høyskoler erprosjektet «Fra trykt til digitalt pensum» gjennomført. Prosjektet viser at det er behov for bedrekvalitetssikring av pensumlister med korrekt lenking til digital utgave. Dette vil bli fulgt opp i 2012.61

I 2011 ble det utarbeidet og publisert informasjonssider med eksempelsamlinger om kildekritikk ogkildebruk. I perioden fra september til desember ble sidene besøkt 15 287 ganger. Tilbakemeldingener at sidene er informative og nyttige blant annet i forbindelse med skriving av bachelor- ogmasteroppgaver.Bruken av sosiale medier og andre kommunikasjonskanaler øker. SMS er tatt i bruk så langt BIBSYStillater. Det er utviklet en egen mobilportal for bibliotekets tjenester, både på norsk og engelsk.Videre brukes Facebook aktivt, sammen med ulike blogger og til en viss grad Linkedin og Twitter.Undervisnings- og veiledningsaktiviteten var stor også i 2011 – i klasserom, gjennom én-til-énundervisning,i skranken, på e-post eller gjennom nettbasert videoopplæring. Det er gitt 333undervisningstimer i klasserom for til sammen 4343 deltakere. Biblioteket gir også veiledning i brukav spørreverktøyet SurveyXact og referansehåndteringssystemet EndNote.I samarbeid med Fakultet for humaniora og pedagogikk er det startet et arbeid med bedre oppfølgingav ph.d.-kandidater.Studentundersøkelsen 2011 viser at biblioteket stort sett har fornøyde brukere.9.6 Studiestrategi og øvrig kurstilbud rettet mot studenterI regi av Ressurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring tilbys studentene en rekke ulike kurssom kan bidra til å lette studiesituasjonen. Høsten 2011 ble følgende kurs tilbudt:Kurs i studieteknikkMemokursTa ordet/eksamensmestringKurs i depresjonsmestringFra stryk til toppkarakterKurs i mindfullness9.7 Pris for godt læringsmiljøPris for godt læringsmiljø har som formål å gi anerkjennelse til miljøer ved universitetet som lykkes iå legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig og pedagogiskinnsats. Prisen tildeles et læringsmiljø som kan være et fakultet, et studienivå innenfor etstudieforløp, en faggruppe innenfor et fakultet eller en profesjonsutdanning, eller en annen naturligenhet med ansvar for en avgrenset studie- eller undervisningsenhet.Det ble fremmet tre forslag til pris for godt læringsmiljø i 2011. Prisen ble tildelt videreutdanningenei anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.I tillegg til prisen for godt læringsmiljø, ble det ved åpningen av studieåret 2011-2012 delt ut pris tilstudenter som hadde utmerket seg faglig og/eller sosialt foregående studieår. Det ble delt ut prisertil 3 studenter, 1 fra Grimstad og 2 fra Kristiansand. De som fikk pris var alle foreslått av sinerespektive fagmiljøer.62

Studieutvalget nedsatte i 2011 et utvalg som fikk i oppdrag å evaluere pris for godt læringsmiljø –statutter og søknadsprosedyrer og eventuelt fremme forslag til endringer. Innstilling fra utvalget vilforeligge i løpet av våren 2012.9.8 StudentvelferdStudentsamskipnaden i Agder (SiA) er hjemlet i lov om studentsamskipnader. Samskipnaden har tiloppgave å ta seg av de interesser som knytter seg til den enkeltes velferdsbehov ved lærestedet. SiAhar barnehager, boliger og bokhandler, driver møteplasser som Kafé Campus, Østsia, Bluebox, Pir 6og treningssenteret Spicheren. SiAs helsetjeneste for studenter skal være et supplement til denoffentlige helsetjenesten. Det tilbys blant annet helsekasse, psykologordning, psykososialtlavterskeltilbud og juridisk bistand.I 2011 ferdigstilte SiA andre byggetrinn i Gimle Studentby. 203 nye hybler og leiligheter ble åpnet avstatsråd Tora Aasland i august.Våren 2011 gjennomførte TNS-Gallup en undersøkelse om studentenes tilfredshet med SiA. Slikundersøkelse ble også gjennomført i 2006 og 2008. I undersøkelsen i 2011 oppnådde SiA enkundetilfredshetsindeks (KTI) på 70. Dette er høyeste score som noen gang er målt for enstudentsamskipnad, og ifølge TNS-Gallup avspeiler den høye KTIen seg i høy tilfredshet med de flestevirksomhetsområder og svært lite misnøye blant brukerne av ulike tilbud. Økningen i tilfredshet harhovedsakelig sammenheng med en vesentlig bedre score innenfor informasjon. Her har SiA arbeidetsystematisk og en rekke tiltak er igangsatt.9.9 UtfordringerOppfølging av undersøkelsen om studentenes læringsmiljøPress på infrastruktur som følge av høyere antall studenter enn campusene er planlagt forVidere utvikling av tjenestene rettet mot studenter med spesielle behovOpplæring av faddere for studenter med spesielle behov63

10 Administrativ tilrettelegging og utvikling10.1 Digital eksamenHøsten 2011 arbeidet en bredt sammensatt gruppe fram en utredning knyttet til digital eksamen.Mandatet for gruppen var:• Kartlegge hva som er gjort internt og eksternt• Vise til tekniske muligheter som eksisterer• Vise til begrensninger som eksisterer• Peke på de viktigste utfordringene• Definere hva som menes med digital eksamen• Vurdere de ulike vurderingsordningene i forhold til digital eksamen• Vurdere et mer forpliktende samarbeid med andre institusjoner• Anbefale tiltak for videre implementeringArbeidet munnet ut i en satsing knyttet til å digitalisere skriftlige skoleeksamener, hjemmeoppgaverog muntlige eksamener, samt e-assessment (maskinell sensur). Det ble også konkludert med åansette en prosjektleder i to år som skal følge opp de konkrete satsingene både lokalt og nasjonalt.Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Høgskolen i Telemark, Ansgar Teologiske Høgskole ogMediehøgskolen.10.2 Elektronisk booking av grupperomEn av tilbakemeldingene fra studentene i Studentundersøkelsen 2011 var at de opplever et dårligtilbud når det gjelder grupperom. Dette kom som tilbakemelding fra studenter på begge campus,men sterkest i Grimstad. Universitet startet i 2011 arbeidet med å gjøre grupperommene elektronisktilgjengelige for studentene. Dette vil gjøre det lettere for studentene å finne ledige grupperom tilenhver tid samt gi dem en bedre oversikt over hvilke grupperom som kan benyttes. I tillegg er detvedtatt endringer i retningslinjene for bruk av grupperommene. De nye retningslinjene girstudentene større rettigheter til å benytte rommene etter en viss tid dersom rom blir ståendeubrukt. Det nye elektroniske bookingsystemet er planlagt implementert til studiestart august 2012.10.3 0.-linjeprosjektet«0.-linjeprosjektet» ble gjennomført i 2011. Her legges det til rette for selvbetjeningsløsninger.Elektronisk oppstartspakke til sykepleierstudentene ble testet ut. Pakken inneholdt oppsett fra IT,fagressurser fra biblioteket, opplæringsvideo og informasjon om studiestart. Dette ble svært godtmottatt av studentene. Arbeidet videreføres i 2012, og man vil vurdere å utvide dette til et tilbud foralle studenter.10.4 Elektronisk årshjulFlere avdelinger ved universiteter er svært driftspreget med mange ulike tidsfrister og rutiner i løpetav et år. Universitetet har i 2011 arbeidet for å finne gode løsninger rundt elektroniske årshjul somogså kan håndtere rutiner. Intranett er den løsningen som har vist seg å dekke behovene på en bestmulig måte. Hensikten med å samle flere årshjul og rutiner i samme system er å sikre bedre kontrollog oversikt over oppgaver og rutiner som skal utføres i løpet av et år. Det er et mål at fakultetene ogAvdeling for lærerutdanning etter hvert skal kunne benytte seg av samme løsning.64

10.5 EksamensavviklingDet har vært arbeidet videre med å effektivisere, profesjonalisere og koordinereeksamensavviklingen i 2011. Noen eksempler på dette er:Informasjon om sensorer er lagt inn i FS. Dette gir bedre oversikt og kontroll, og har dessutengjort det mulig å ta i bruk standardbrev til sensorer.Alle interne sensorer får en personlig e-post når besvarelsene kan hentes.Universitetet mottar i overkant av 850 klager på sensur hvert år. Klagebehandlingen ereffektivisert, bl.a. i form av standardbrev som blir automatisk utfylt.Eksamensteamet har startet arbeidet med å arrangere digitale eksamener i Fronter selv. Tidligerevar man avhengig av hjelp utenfra til dette. Den kompetansehevingen som er gjennomført, harmedført både effektivisering av arbeidet og økt kvalitetssikring.10.6 WebUia.no/studier er den viktigste kilden til informasjon om studier ved Universitetet i Agder. Framovervil stadig mer av informasjon til og dialog med eksisterende og potensielle studenter skje via digitalekanaler. I tillegg til bedre service, gir dette økonomiske og miljømessige besparelser.Det er utviklet en mobiltilpasset utgave av uia.no/studier. Grafisk utforming og dynamikk erforbedret. Avdeling for studentrekruttering samarbeider løpende med Formidlingsavdelingen og ITavdelingenfor å utvikle nettsidene og dermed synliggjøre studietilbudet utad.Arbeidet framover vil ha fokus på samspillet mellom brukeropplevelse, statistikk/analyse oginnhold/utvikling. Det vil bli gjennomført analyser av brukervennlighet, og arbeidet med åvidereutvikle uia.no/studier.10.7 InnaskjærsInnføringen av UiAs intranett, Innaskjærs, har medført at informasjon for saksbehandlere og ledereer samlet og systematisert på en bedre måte. Dette gir imidlertid også utfordringer med henblikk påhvilken informasjon som skal ligge hvor.10.8 Brukerundersøkelse IT-tjenester og ServicetorgetI 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse om IT-tjenestene og tjenestene fra Servicetorget.Brukerundersøkelsen om IT-tjenester var rettet mot både studenter og tilsatte mens undersøkelsenom Servicetorget var rettet kun mot studenter.IT-avdelingen vil analysere og følge opp resultatene av undersøkelsen i 2012. Servicetorget har fulgtopp resultater fra undersøkelsen i mål og virksomhetsplaner for 2012. Blant annet har Servicetorgetfokus på bedre kunnskap om studentutveksling.65

10.9 UtfordringerVidere utredning og implementering av digital eksamenVidere effektivisering og profesjonalisering av administrative tjenesterHensiktsmessig arbeidsdeling og informasjonsflyt mellom fakultetene og FellesadministrasjonenVidereutvikling av digital informasjon og kommunikasjon med søkere og studenter66

11 Mål og tiltak i 201211.1 StyringsparametereI plandokumentet for 2012 til Kunnskapsdepartementet, er følgende styringsparametere benyttet:Antall kandidater ved UiA i kalenderårene 2009-2010,samt ambisjonsnivå for 2011. Fakultetsvis og totaltAmbisjonsnivå i2011 Resultat i 2011Ambisjonsnivå i2012Ambisjonsnivå i2015Resultat i 2010Andel avførsteprioritetssøkeresom ikke kommer fraAgderfylkene 40,8 % 41 % 43 %UiAs andel avførsteprioritetssøkerne4,2 % 4,3 % 4,5 %Antall nyestudiepoeng peregenfinansiertheltidsekvivalent perår 47,2 47,5 46,5 47,5 48,0Antall studenter perundervisnings-,forsknings- ogformidlingsstilling 16,2 15,5Gjennomføring ihenhold til avtalteutdanningsplaner 84,7 % 85,0 % 85,2 % 85,5 % 86 %Andel uteksaminertekandidater tatt opp pådoktorgradsprogramseks år tidligere 30 %66 % (status per31.08.11)75 %Gjennomføring pånormert tid 44,7 % 44,7 % 45 %Antallutvekslingsstudenter328 375 500ut 283 300Antallutvekslingsstudenter235 250 400inn 213 215Antallutvekslingsstudenter,sum 496 515 563 625 900Antallfremmedspråklige14 14 16utdanningstilbud 32 12 13Antall studietilbud isamarbeid medutenlandskeinstitusjoner(fellesgrader) 1 1 1 1 3I tillegg skal det fastsettes supplerende måltall/ambisjonsnivå for andre styringsparametere som errelevante for kvalitetssikringssystemet. På fakultets-/avdelingsnivå fastsettes disse avfakultetsstyret/avdelingsstyret, på institusjonsnivå fastsettes de av Styret etter forslag fraStudieutvalget.Følgende ambisjonsnivå for kandidattall er fastsatt på fakultets-/avdelingsnivå, samt for institusjonensom helhet 33 :32 Tilbudene gis på engelsk.67

Antall kandidater ved UiA i kalenderårene 2009-2010,samt ambisjonsnivå for 2011. Fakultetsvis og totaltKandidater i2009Kandidater i2010Ambisjonsnivåfor 2011Kandidater i2011Ambisjonsnivåfor 2012Helse- og idrettsvitenskap 266 285 301 320 336Humaniora og pedagogikk 108 127 Ikke oppgitt 128 140Kunstfag 48 62 70 44 70Teknologi og realfag 265 218 290 316 340Økonomi og samfunnsvitenskap 351 465 Ikke oppgitt520Høyere enn i2011, ikkekonkretisertLærerutdanning 346 305 Ikke oppgitt 329 Ikke oppgittUspesifisert (selvvalgt bachelor) 29 31 - 5 5SUM 1 413 1 493Ambisjonsnivå på institusjonsnivå 1 550 1662 175011.2 TiltakUtdanningsmeldingen og rapportene fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og enhetene iFellesadministrasjonen vil være del av grunnlaget for vurderingen av tiltak i plan til KD for 2012 og forvirksomhetsplaner for den enkelte enhet.33 Ikke alle fakulteter har oppgitt ambisjonsnivå, derfor er ikke tallene fra fakultetene oppsummert. Det er derimot oppgittet ambisjonsnivå for UiA som helhet, basert på erfaringer fra tidligere år. Tallene for 2009 og 2010 er hentet fra DBH.68

Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring frafakultet/Avdeling for lærerutdanningFakultet for helse- og idrettsvitenskapRapporteringsår 2011Del 1 – Kvalitetssikring av studier og emner1. Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategia) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010 og eventuellerelevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret 2010Utdanningsmeldingen 2010Ambisjonsnivået for produksjon av kandidater i 2011 var satt til 301 kandidater. Fakultetetuteksaminerte 320 kandidaterFakultetet har i 2011 drøftet ulike tiltak for å forsterke den engelskspråklige porteføljen avemner og program ved fakultetet. I fakultetets strategi mot 2015 understrekes også behovet forå vektlegge dette arbeidet.Fakultetet har i 2011 gjennomført programevaluering for bachelorprogrammet i vernepleie.Fakultetets rapport 2010Fakultetet har i 2011 arbeidet med å etablere et tilbud om kompetanseheving i veiledning avmasterstudenter. Tilbudet vil bli gjennomført i 2012. Dette er også et tiltaksområde ifakultetets strategiplan for perioden 2012-2015.Alle aktuelle studie- og fagplaner er nå i overenstemmelse med kvalifikasjonsrammeverket.Dette er i tråd med fristen som ble satt for dette arbeidet.Det er gjennomført flere orienteringsmøter om kvalitetssikringssystemet på fakultetet.b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske planFakultetet avsluttet forrige strategiplanperiode i 2011. Perioden 2007-2011 var en ekspansjonsperiodefor fakultetet, blant annet ved at det ble utviklet forholdsvis mange nye studieprogrammer. Vi haddeklare målsetninger om å etablere masterprogrammer på hvert institutt og realiserte denne målsettingen.I planperioden ble det startet opp mastergradsprogram i psykisk helsearbeid, helsefag,folkehelsevitenskap, og helse- og sosialinformatikk. Det er vedtatt oppstart av mastergradsprogram ispesialsykepleie fra høsten 2012. Videre ble bachelorprogrammet i ernæring etablert og har mangegodt kvalifiserte søkere. Samtidig har fakultetet ikke redusert tilbudet på andre områder og tilbyrfortsatt flere desentraliserte studier som møter regions behov. Desentralisert undervisning i idrett gisbåde til studenter på Hovden og i Sirdal, mens det gis desentralisert undervisning i bachelor sykepleiemed utgangspunkt i regionene Lister, Lindesnes og Setesdal. EVU-tilbudet har ekspandert, ogrepresenterer en betydelig virksomhet for fakultetet og en viktig aktør i regionen. Fakultetet har fått

nye lokaliteter både i campus Grimstad og på Spicheren som har gitt nye muligheter for fakultetetsstudier.c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingenFakultetet har i hovedtrekk implementert rutinene slik de er beskrevet i kvalitetssikringssystemet.Rapporter fra evalueringene følges ved behov opp av det aktuelle instituttet. Studierådene involveresblant annet i forhold til behandlingen av studiumrapportene. Arbeidet med å ta i bruk grunnlagsdata eri gang, og informasjon hentet herfra er tatt med i enkelte av studiumrapportene. Fakultet arbeider medå videreutvikle evalueringen av praksisgjennomføring i bachelorprogrammet i sykepleie.d) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er detavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av?Det er ikke rapportert om vesentlig kvalitetssvikt ved fakultetet.2. Studie- og emneportefølje inkludert EVU- virksomheta) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomhetenVed oppstart av studieåret 2011-12 hadde fakultetet følgende portefølje:Ernæring, mat og kultur,Mat og helse 1, halvårsstudiumbachelorprogramMat og helse 2, halvårsstudiumErnæring, mat og kultur, årsstudiumPPU kroppsøving idrettFolkehelsearbeid, bachelorprogramPPU Mat og helseFolkehelsevitenskap, masterprogramPsyk. helsearb. masterprogramFriluftsliv og naturguiding, årsstudiumSykepleie, bachelorprogramHelse og fitnesstrening,Utefag, halvårsstudiumhalvårsstudiumVernepleie, bachelorprogramHelsefag, masterprogramVidererutd. i psyk. helsearb., deltidIdrett, bachelorprogramVidereutd. i anestesisykepleieIdrett, årsstudiumVidereutd. i barnesykepleieIdrett/kroppsøving, påbygging,Videreutdanning i psykososialt arbeidhalvårsstudiummed barn og ungeIdrettsvitenskap, masterprogramHelse- og sosialinformatikk,Internasjonal emnesamling (OutdoormasterprogramEducation), halvårsstudiumVidereutd. i intensivsykepleie.Kroppsøving 1, halvårsstudiumVidereutd. i operasjonssykepleieKroppsøving 2, halvårsstudiumVidereutd. i sexologi, deltidType studium/nivåAnt.Masterprogram 5Bachelorprogram 5Årsstudium 3Halvårsstudium 8Videreutdanninger 7PPU 2

Fakultet hadde 179 aktive emner i kalenderåret 2011.Det er god etterspørsel i arbeidslivet etter uteksaminerte kandidater fra fakultetet. Dette gjelder særligde etablerte studietilbudene, hvor profesjonsutdanningene står i en særstilling m.h.p. etterspørsel etterkandidater.Samarbeidet med regionens ulike aktører er omfattende, både med hensyn på gjennomføring og videreutvikling av studietilbudet.Fakultetets/avdelingens EVU-virksomhetDet har vært økende etterspørsel etter fakultetets etter- og videreutdanninger i 2011. Fakultetetsvidereutdanninger i 2011 har i hovedsak bestått i oppdragsvirksomhet, men det har også vært økendeetterspørsel etter fakultetets “åpne” tilbud. Fakultetet har et svært godt samarbeid medUtviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenesten i Songdalen med hensyn til utvikling av nyetilpassete studietilbud for ansatte i kommunene på Agder. Samarbeidet med andre aktører i regionenfungerer også tilfredsstillende.Videreutdanning Antall sp OppdragsgiverLindrende omsorg 15 sp + 15spUtviklingssenteret for sykehjem oghjemmetjenesten i SongdalenOrganisering og veiledning av støttekontakter, 30 spavlaster og frivilligeCoaching 19 og 20 15 sp + 15 Storform ASspVeiledningspedagogikkPED 920, 921, 9017, 5 sp + 7,5sp + 15 spVår 2011PED 920,921, 901Høst 20117,5sp + 7,5sp + 15 spMiddelhavsmat 10 sp Høst 2011Rehabilitering 15 sp + 15spMiddelhavsmat10 spFamilieterapi60 spRus og avhengighetsproblematikk10 spCannabismisbruk5 spEtterutdanningFiskesprellKonferanserSeminar: CannabisNettverkskonferanse klinisksykepleieforskningVeiledernettverk i AgderÅrskonferanseToporseminarNasjonal konferanse for videreutdanninger ogmasterprogrammer i psykisk, LesbosConvention SørVeiledernettverket i AgderSpicheren

Konferanse om “Global Public Health”Samarbeid mellom UiA og Instituteof Health Science, Molepololeb) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet medkvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging avkandidatundersøkelsenFakultetet har gjennom rapporteringsåret drevet et betydelig utviklingsarbeid m.h.p. studieplaner formasterprogrammene. Arbeidet har hatt som målsetting å samordne de ulike programmene i større grad.Status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket er tilfredsstillende. Når det gjelder arbeidsomfangfor studenter tas dette arbeidet inn i forbindelse med revidering av studier. Kandidatundersøkelsen harvært gjennomgått m.h.p. resultatene for fakultetets ulike studietilbud.c) Eksempler på samarbeid med eksterne aktører og effekten av samarbeidetI de helsefaglige utdanningene har fakultetet et omfattende samarbeid med praksisfeltet. Dette gjelderblant annet praksisundervisningen i bachelorprogrammene i sykepleie og vernepleie. Fakultetet harogså et bredt kontaktfelt mot idrettsmiljøene i regionen. Samarbeidet har vesentlig betydning forinnholdet i undervisning, og bidrar også til å forme innretningen på fakultetets forskningsaktivitet.d) UtfordringerI strategiperioden frem 2012 – 2015 vil fakultetet særlig vektlegge følgende områder:Fakultetet vil fortsette arbeidet med å sikre kvaliteten på eksisterende studietilbud. Fakultetetskal ha fokus på vurdering av studiekvalitet. Det skal legges vekt på å utvidevurderingsgrunnlaget slik at både arbeidslivets og sluttbrukernes synspunkter blir inkludert ivurderingen. Slik skal man sikre at programmene gir nytteverdi for studenter, arbeidsgivere,sluttbrukere og samfunnet.Fakultetets spesialiseringer knyttet til mastergradsprogrammene skal vurderes. Blant annetvurderes mastergradsprogrammet i idrettsvitenskap konsolidert fra to spesialiseringer til en,hvor både kognitive og fysiologiske aspekter av prestasjonsutvikling er integrerte.Fakultetet ønsker fortsatt å være en viktig bidragsyter inn i universitetets lærerutdanninger.Fakultetet vil arbeide for at strukturen på grunnskolelærerutdanningen (GLU) endres slik atmat og helse kan bli en aktuell mastergradsfordypning innen GLU.Fakultetet ønsker å satse på kunnskapsområdet “bevegelse, helse og natur” i den nyebarnehagelærerutdanningen(BLU). Dette for å styrke området som helhet i utdanningen og forå implementere mat og helse som en del av den obligatoriske delen av BLU. Fakultetet vilvære aktive i forhold til at kunnskapsområdet blir et av UiAs profilområder.Fakultetet skal øke fokuset på utdanningstilbud innen innovasjon og entreprenørskap for sinestudenter.Alle bachelor- og masterprogrammer ved fakultetet skal etablere tydelige faglige profiler somer attraktive for arbeidslivet.3. Studentene: Studenttall og rekrutteringa) Kommentarer til grunnlagsdata om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenterFakultetet har god søkning til de fleste av studiene. Antallet søkere med førsteprioritet til studier vedfakultetet økte fra 1432 i 2010 til 1688 i 2011. Økningen var forholdsvis jevnt fordelt, men enbetydelig andel av økningen kan tilskrives 131 søkere til videreutdanningen i sexologi. Detteprogrammet ble ikke tilbudt i 2010. Vi er tilfreds med søkertallene på alle grunnutdanningene, og harrelativt høye poenggrenser her.

) UtfordringerUtnytte de fortrinn det gir å ha en ny campus i Grimstad. Kvalitetene ved denne måmarkedsføres slik at søkningen til våre studier her øker.Sikre en stabilt økende søkning til fakultetets masterprogram på et nivå som sikrer fullkapasitetsutnyttelse.Det er en sentral utfordring for fakultetet å oppnå en kjønnsbalansert rekruttering. Ved defleste av fakultetets programmer er menn i klart undertall.4. Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og stryka) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon,karakterfordeling og strykGjennomstrømming har generelt vært tilfredsstillende.I 2010 hadde fakultetet en produksjon på 77580 studiepoeng, I 2011 er produksjonen reduserttil 76860 studiepoeng. Reduksjonen tilsvarer 12 heltidsekvivalenter.Studiepoengsproduksjon per student (registrert heltidsekvivalent) ved fakultetet er 52studiepoeng. Dette er en reduksjon på 3,1 poeng fra 2010. Fakultet har, til tross forreduksjonen fra 2010, det høyeste produksjonstallet ved UiA. Ved UiA er snittet 46,5studiepoeng. Det nasjonale snittet er 46,1 studiepoeng.Det ble i alt produsert 320 kandidater i 2011, en økning fra 2010 hvor produksjonen var på285 kandidater.Strykprosenten i 2011 var 7,3 % (i 2010: 6,7 %). Gjennomsnittet for UiA er en strykprosent på9,3. På høyere grad var strykprosenten 2,2 prosent, en reduksjon fra 4,1 prosent i 2010.Gjennomsnittet for UiA er en strykprosent på 4,7.Karakterfordelingen ved fakultetet følger ikke en normalfordeling, men har en betydeligforskyvning mot de bedre karakterene. Situasjonen er den samme ved de øvrige fakulteteneved UiA og universitetene.b) Ambisjonsnivå for kandidattall i 2012 1 (for fakultetet/avdelingen)ProgramAnt.Sykepleie, bachelorprogram 200Vernepleie, bachelorprogram 35Folkehelsearbeid, bachelorprogram 15Idrett, bachelorprogram 15Ernæring, mat og kultur, bachelorprogram 8Idrettsvitenskap, masterprogram 8Psykisk helsearbeid, masterprogram 15Helsefag, masterprogram 10Folkehelsevitenskap, masterprogram 15Helse- og sosialinformatikk 151 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (bachelor, master,høgskolekandidat, 4-årig lærerutdanning og PPU)

c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorerer og internemedsensorerFakultetet fører oversikt over bruk av sensorer, og kontrollerer slik at forskriftens krav overholdes.d) UtfordringerHovedutfordringen er å opprettholde gode produksjonstall også i kommende år. Dette må blant annetsees på bakgrunn av etableringen av nye studier ved fakultetet, noe som, i hvert fall i enovergangsperiode, kan innvirke på produksjon per student og strykprosent.5. Internasjonaliseringa) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenterDet er lagt opp til internasjonal utveksling ved fakultetets studietilbud. Fakultetet er internasjonaltengasjert bl.a. gjennom EU- programmene Nordplus og Erasmus og ellers i Europa. Fakultetet tilbyrogså, i enkelte programmer, utveksling i Australia, New Zealand, USA, Botswana, Tanzania, Sør –Afrika.I 2011 hadde fakultet 47 utreisende studenter, mot 30 i 2010. Antallet innreisende studenter var 16 i2011, mot 13 i 2009.b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- ogmasterprogramFakultet må gjøre seg mer attraktive for utenlandske studenter og institusjoner. I tillegg må fakultetetsvare til samfunnets behov for arbeidstakere med bedre flerkulturell kompetanse. Et felles virkemiddelfor å møte begge av disse behov er integrasjon av engelskspråklige emner i våre studieplaner.Fakultetet har som målsetning minst å tredoble antallet innvekslede studenter fram til 2015. Det kreveren betydelig økning i engelskspråklige emner på tvers av fakultetet. I tillegg vil fakultetet jobbe forbedre koordinering av tilbudet for utvekslende studenter på instituttnivå.c) Hvordan arbeider fakultetet med å utvide tilbudet på engelsk og hvilke av fakultetetsbachelor- og masterprogram har undervisning på engelskDersom mastergradsprogram i sexologi skal etableres gjøres det som et engelskspråklig tilbud.Dersom den ikke blir finansiert vurderes et tilbud som betalingsstudie.Tilbudet i Outdoor Education for internasjonale studenter utvides først med å øke antallstudieplasser fra dagens 12 til 24, og deretter, innen 2015, til 2 semester mot dagens ettsemester. Emnet FRI111 Friluftslivslære 2 - Feltkurs (20 sp) integreres (norske oginternasjonale studenter) slik at undervisning foregår på engelsk.Fakultetet vil jobbe for finansiering av et 30 sp emne i Nordic Health Promotion påbachelornivå. Alternativt vil et slikt emne utvikles som EVU tilbud.Den internasjonale inn- og utvekslingen som foregår knyttet til praksis innen sykepleie- ogvernepleiebachelorutdanningene skal videreføres.Fakultetet vil allokere tidsressurser til én internasjonal fagkoordinator på hvert institutt. Itillegg er det viktig at fakultetet har en administrativ koordinator som ivaretar alle institutteneog som også har ansvar for en samordning av tilbudet fra fakultetet. Denne funksjonen vilogså ha et tett samarbeid med internasjonal avdeling ved UiA.

For at fakultetet skal kunne tilby engelskspråklig undervisning på moduler/studier er det behovfor å tilrettelegge for engelskopplæring av vitenskapelig personell.d) UtfordringerØke antallet utreisende utvekslingsstudenter.Øke antallet innreisende utvekslingsstudenter6. Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekrutteringa) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULSPuls hadde frem til og med november 2011 ikke tilbud om kurs i universitetspedagogikk. På kursetsom begynte i desember 2011har fakultetet 9 deltakere.PULS har også tilbudt en rekke mindre kurs hvor det ikke er statistikk knyttet til deltakelse.Tilbakemeldingen fra PULS er imidlertid at fakultetet er en flittig bruker av enhetens tjenester.b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020Fakultetet har fått tildeling til følgende prosjekter i 2011:Sted for dialogMer innsats i grupper (MIG-prosjektet)Interaktive e-læringsprogram i hygiene og biologic) Rekruttering til vitenskapelige stillingerFakultetet har i de senere årene rekruttert slik (tallene inkluderer midlertidig tilsettinger):2008 2009 2010 2011StillingstypeAnt % Ant % Ant % Ant %Instituttleder 0 0 1 50 3 250Professor 1 20 2 200 1 100Førsteamanuensis 5 340 1 100Førstelektor 0 0 2 200132 100311701001003 2 200Universitetslektor 2 200 2 120 5 450 1 100Høgskolelærer 1 100 1 100Doktorgradsstipendiat 3 300 2 200 1 100 2 100Opprykk i kursiv.Rekrutteringsprofilen reflekterer fakultets ambisjon om å knytte til seg flere ansatte medførstekompetanse.d) Erfaringer med undervisning: studentevaluering, egenevaluering og emnerapport, som tema imedarbeidersamtalerDisse rapportene har ikke systematisk blitt benyttet i medarbeidersamtaler, men har vært tatt opp derdet har vært ansett spesielt relevant.

d) UtfordringerFor UiA samlet settes det som mål at 70 % av de vitenskapelige ansatte skal være på førstenivå.Fakultet vil arbeide for å nærme seg denne målsettingen. Vi forventer å øke fakultetets1.kompetanseandel fra dagens 45 % til ~57 % innen 2015. For å kunne underbygge fakultetets fagligeogforskningsambisjoner på alle nivå, skal det innen fem år være minst 10 professorer i full stilling påfakultetet versus 5 i dag. Samtidig må det sikres balansert rekruttering som ivaretar behovene innenstudietilbudene.Tiltak på fakultetet/avdelingen:a) Planlagte tiltak på fakultetet i 2011 for å bedre studiekvalitetenFakultetet ønsker spesielt å peke på tiltak på følgende områder:Fakultetet vil forbedre veiledningskapasitet og kompetanse knyttet til masterprogrammeneved fakultetet. En større del av fakultetets ansatte skal veilede masterstudenter. Fakultetetskal tilby kursing i veiledning slik at flere ansatte med master eller hovedfag vil kunneveilede masterstudenter. I en oppstartsfase skal erfarne veiledere ha et ansvar for å bistå demer uerfarne, s.k. «veiledning på veiledning».Fakultetet skal arbeide systematisk med utviklingen av pedagogiske verktøy ogpedagogisk kompetanse og vil benytte PULS aktivt i denne sammenheng.Ansatte gis mulighet til å delta på aktuelle konferanser for å øke sin kompetanse somundervisere og for å holde seg oppdatert.Fakultetet vil unngå en utvikling hvor professorer og 1.amanuensis stillinger kununderviser på høyere gradsnivå. Det vil etterstrebes spesielt å organiserearbeidsoppgavefordelingen slik at professorer også kan undervise på bachelor nivå.Fakultetets studieråd for masterprogrammene vil vurdere dagens masteroppgaveform.Muligheter for gruppebaserte prosjekter med gruppeoppgave og individuelt justerendemuntlig vil vurderes med tanke på utvikling av større masterprosjekter og bedre kobling tilforskningsarbeidet på fakultetet.Fakultetet skal etablere en mentorordning (bl.a. “peer-review” av undervisningen) for åutvikle undervisningskvaliteten. Dette skal være en frivillig ordning, initiert av den enkelteansatte som har ønske om mentor. Mentorordningen vil innebære et forpliktende forholdmellom partene. Mentorene vil gis arbeidstid til ordningen over en begrenset periode.b) Planlagte programevalueringer på fakultetetBachelorprogrammet i vernepleie skal programevalueres i 2011. Fakultetet har følgende fremdriftsplanfor programevalueringene:Bachelorprogram Oppstart TotalevaluertProgram-EvalueringFolkehelsearbeid - gjennomført Oppstart H06 2010VernepleierutdanningEtablert før 2006 2011KvalitetsreformenIdrett Oppstart H03 2007 2012Ernæring, mat og kultur Oppstart H10 2013SykepleierutdanningEtablert førKvalitetsreformen2005 (gjennomNOKUT reakkreditering)2012

MasterprogramEtableringsdato/ Total-Program-Oppstart evaluert EvalueringPsykisk helsearbeid Oppstart H08 2013Helsefag Oppstart H09 2013Folkehelsevitenskap Oppstart H10 2014Idrettsvitenskap Oppstart H03 2009 2014Helse- og sosialinformatikk Oppstart H10 2015Endringer i planen kan bli gjort i forbindelse med fremleggelse av senere fakultetsrapporter.8. Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemetFakultetet ønsker et fortsatt fokus på forenkling av kvalitetssikringssystemet, særlig med hensyn påvolumet av rapportering. I dette arbeidet er det viktig at det tas hensyn til synspunktene til studenter ogfag-/praksislærere. Vi ber om at referansegruppen fortsetter sitt arbeid med forenkling av systemet.Fakultetet vi for øvrig peke på at det er behov for å styrke informasjonen som gis til ansatteom kvalitetssikringssystemet. Det bør utarbeides digitalt informasjonsmateriell som kanoversendes hovedaktørene i systemet; fag-/praksislærere, programkoordinatorer,instituttledere og tillitsvalgte. Materiellet bør inneholde informasjon om målsettinger,evalueringsformer, sjekklister, rapportering og frister.b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedrestudiekvalitetenIngen kommentar

Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring frafakultetene/Avdeling for lærerutdanning,rapportering for kalenderår 2011Fakultet for humaniora og pedagogikkDel 1 – Kvalitetssikring av studier og emner 11) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategia) Oppfølging av tiltak i fakultetets rapport for kalenderåret 2010 og eventuelle relevante tiltaki Universitetets utdanningmelding for kalenderåret 2010 2 :I tråd med fakultetsrapporten 2010 og fakultetets virksomhetsplan for 2011 igangsatte vi det nyebachelorprogrammet i skolebibliotekkunnskap høsten 2011, endret årsstudiet i fransk (fra endeligeksamen på våren til avsluttende eksamener/emner både høst og vår) og reviderte masteren ipedagogikk etter programevalueringen året før. Revisjonen har bl.a. medført flere valg innenfor deto studieretningene, didaktikk og spesialpedagogikk. Programevaluering for 2011 ble gjennomførtfor Historie, master (jf. 1e) og Spesialpedagogikk, bachelor. Innenfor spesialpedagogikk holderfagmiljøet på med en grundig revisjon av programmet før det skal tilbys igjen i 2013 (gis bare hvert3. år, men opptak annet hvert år vurderes.)Ett av tiltakene i utdanningsmeldingen for 2010 er gjennomgang av emnestørrelse. Fakultetet harallerede lagt om fra 10 studiepoeng til 15 studiepoeng på en rekke emner, bl.a. innenfor nordisk ogkommunikasjonsfag, pedagogikk, fransk, spansk og tysk. For å gjøre det lettere å kombinerefakultetets emner innenfor programmene våre, ønsker vi en videreføring av dette arbeidet, jf. tiltakfor 2012, pkt.7a.b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets strategiske plan:Fakultetets strategiske plan for 2008-2011 er i stor grad fulgt opp på studiesiden. Ph.d.-programmeti pedagogikk, som var et sentralt tiltak i denne strategiplanen, er også på plass. Fakultetet har nå etutkast til ny strategiplan (2012-2015). I tillegg utarbeides virksomhetsplaner for hvert år.c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet:Fakultet for humaniora og pedagogikk har i en årrekke påpekt i sine fakultetsrapporter atsluttevalueringene av emner, i den formen de har hatt, ikke har fungert særlig bra. For studenteneer midtveisevalueringen den viktigste fordi den gir påvirkningsmulighet for resten av semesteret.Forslaget som nylig ble sendt ut på høring, om at fakultetsstyret, etter forslag fra institutt-/studieleder og etter drøfting i aktuelt studieråd, fastsetter form og tidspunkt forstudentevalueringen (både på emne- og studieprogramnivå), ser vi derfor som svært positivt. Atevaluering av studieprogram på tvers av kull kan gjøres i studieråd, synes vi også er en god idé.1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.6.2 Se kapittel 11.3 i Utdanningsmeldingen for 2010.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.1

For øvrig vises det til vår høringsuttalelse for nærmere utdyping av dette punktet.d) Rapport om bruk av midler til kvalitetsforbedrende tiltak:Ved medie- og kommunikasjonsstudiene ble ressursene til kvalitetsforbedrende tiltak konsentrert tilen to-dagers foto-safari til Lista i andre uka av semesteret. Turen inngår i et 14-dagers fotokurs, sominnleder emnet KOM 114 Skrift og bilde. Dette emnet er felles for alle førsteårsstudentene vedmedie- og kommunikasjonsprogrammene. Ideen bak denne turen er at studentene skal få bådefaglig og sosial stimulans, helt i starten av semesteret. Av totalt 71 nye studenter høsten 2011 deltok58 studenter på turen til Lista. Rapportene fra studentene er svært positive. I studierådsmøte trakkstudentrepresentantene spesielt fram denne turen som avgjørende for atkommunikasjonsstudentene ble så godt kjent med hverandre, og som årsak til at frammøte ogstudentaktiviteten i timene har vært så bra gjennom høsten.Praksis i 1.semester GLU ble gjennomført dels som punktpraksis (5 dager ble spredt på 5 ulike uker)og dels som langpraksis (2 uker sammenhengende praksis). Før punktpraksis ble det gjennomført etdialogmøte mellom faglærere i naturfag, faglærere i pedagogikk og praksislærere om innholdet ipunktpraksisen. Møtet ble avholdt på bakgrunn av erfaringene fra PIL-prosjektet, som viste atsamarbeidet mellom praksislærerne og faglærerne ble vellykket når teorilærere og praksislærermøttes som likeverdige partnere i samarbeidet. Resultatet av dialogmøtet ble oppsummert i etpraksishefte for punktpraksis, som ble styrende for arbeidet i denne delen av praksis. Ettergjennomført punktpraksis ble det avholdt et nytt møte mellom faglærere i naturfag, pedagogikk ogpraksislærere. Resultatet ble utformet i et praksishefte for langpraksis.Det viste seg at en kunne gjøre innsparinger på det opprinnelige budsjettet, ettersom en slosammen det tradisjonelle praksisforberedende møte og dialogmøtene. Det var dermed ikkenødvendig å frikjøpe lærerne. Det ble derfor søkt om, og innvilget, at de overskytende midler kunnebrukes til å dokumentere prosessen forskningsmessig. Målsettingen var å få tydeligere frampraksislærernes syn på hva god lærerutdanning er, om de igangsatte tiltakene hadde en tilsiktetvirkning, og om de virket inn på praksislærernes egen oppfatning av rollen som praksislærere ilærerutdanningen. De overskytende bevilgede midlene er brukt til å betale praksislærerne for detmerarbeid det innebærer å skrive logger og refleksjonsnotat (1500 kr pr praksislærer). Deresterende midlene er anvendt til planlegging og gjennomføring av prosjektet, bearbeiding avdokumentasjonen og utskriving av resultater. Målet er at arbeidet skal munne ut i en vitenskapeligartikkel.På Comparative Educational Studies deltok 9 studenter på studietur til Risør. Studentene reiste medSørlandsekspressen og dekket reiseutgiftene selv. Budsjettet for turen, ca 10 000, , dekketovernatting i to netter for alle studentene samt alle måltider bortsett fra lunsj torsdag og fredag.10. mars var studentene på Risør barneskole. De fulgte en vanlig skoledag fra begynnelse til slutt ogvar også med på SFO for de yngste barna. 11. mars tilbrakte studentene på Risørvoksenopplæringssenter som blant annet tilbyr opplæring i norsk og samfunnsfag for voksneinnvandrere fra tre kommuner. Studentene observerte engelsk- og matematikkundervisningen igrunnskoleklasser for voksne innvandrere, og de deltok i samtaler med lærere og elever i ulikenorskklasser. Tilbakemeldingen fra studentene var positiv når det gjaldt både det faglige innholdetog den sosiale delen.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.2

For Samfunnskommunikasjon, master ble det søkt om midler til gjennomføring av fagdager,oppstartseminar og gjesteforelesninger. De tildelte midlene er brukt ihht søknad, men siden noen avde planlagte aktivitetene ble kansellert, gjenstår det en restsum som tenkes brukt i 2012.e) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er detavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av?Generelt er studentene tilfreds med studiene og emnene på fakultetet. Det synes likevel å være etønske om mer veiledning, mer støttemateriale (eksempler på eksamensoppgaver,eksamensbesvarelser, konkrete retningslinjer for oppgaveskriving, veiledning til pensum) og tettereoppfølging.Et par av masterprogrammene våre hadde stort frafall i 2011. For masterprogrammet i historie bledet gjort et omfattende arbeid (kontaktet både søkere som ikke tok imot plassen, tidligere studenterog nåværende studenter) for å vurdere om studiekvaliteten på programmet kan ha hatt innvirkningpå frafallet. Evalueringspanelet som foretok programevaluering av masteren, høsten 2011, mentelikevel tallmaterialet var for lite (for få studenter og for kort tidsperiode) til å trekke bastantekonklusjoner. Panelet påpekte imidlertid noen tiltak for å øke gjennomstrømningen og hindre frafall;som reduksjon i obligatorikk i kursdelen og oppfølging i tredje semester. Dette ble det tatt hensyn tilved den etterfølgende revisjonen av programmet, og endringene er tatt inn i studiehåndboka for2012-2013.2) Studie- og emneporteføljena) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten:Følgende studier ble høsten 2011 besluttet tatt ut av studieporteføljen for 2012-2013 (jf. den årligeopptakssaken som meldes inn til hhv. fakultetsstyret og UiA-styret i september/oktober):Norsk 3, påbyggingsstudium: Emnene er endret og lagt inn i Nordisk språk og litteratur,bachelorprogram.Norsk 2, halvårsstudium: Emnene skal inngå i grunnskolelærerutdanningen (GLU)Religion, livssyn og etikk 3 (RLE3), påbyggingsstudium: Emnene skal inngå i Religion, etikk og kultur,bachelorprogram.Religion, livssyn og etikk 2 (RLE2), halvårsstudium: Emnene skal inngå i GLU.Engelsk 1: Emnene skal inngå i GLU.Engelsk 2: Emnene skal inngå i GLUSeinere på høsten ble også påbyggingsstudiene våre i hhv. Engelsk, Nordisk språk og litteratur,Pedagogikk og Religion og etikk trukket (vedtatt av rektor 16.11.2011, arkivnr.2011/2396).Begrunnelsen for at en ikke lenger ønsket eget opptak på disse studiene var bl.a. at samtlige avemnene i påbyggingsstudiene ligger inne i våre bachelorprogrammer, og med innføring avobligatorisk bacheloroppgave på påbyggingsnivå ville det være unaturlig å ha denne i et egetstudium. Det var dessuten svært få studenter som ble tatt opp på disse studiene. For de som måtteha behov for bare disse emnene, vil det fortsatt være mulig å ta påbyggingsemnene somenkeltemner.Emneporteføljen på fakultetet økte fra 2862 studiepoeng i 2010 til 2972 studiepoeng i 2011.Økningen skyldes først og fremst nye emner i grunnskolelærerutdanningen.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.3

EVUInstitutt for pedagogikk har hatt en relativt stor EVU-aktivitet også i 2011, og det har vært en økningsiden året før. Instituttet har tilbudt to veilederutdanninger, en for nyutdannede, nytilsatte lærereog en for praksislærere i grunnskolelærerutdanningen. Instituttet har også bidratt gjennomUtdanningsdirektoratets satsing på «Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning avlærere» gjennom å tilby både etter- og videreutdanning i yrkespedagogikk/yrkesdidaktikk innenbyggfagstudiet. Videre har instituttet også i år hatt faglig ansvar for studier i sosialpedagogikk ogflerkulturell forståelse samt at det har gjennomført diverse etterutdanningskurs for lærere.Instituttet har et merkbart fokus på EVU, og har i 2011 også arbeidet med utvikling og tilretteleggingav EVU med tanke på 2012.Institutt for fremmedspråk og oversetting har hatt en merkbar nedgang i EVU-aktiviteten fra åretfør. Det skyldes i hovedsak at tildelingen fra Utdanningsdirektoratet til studiet Engelsk 1 er redusertbetraktelig fra året før. Studiet Engelsk 1 er et bidrag til «Kompetanse for kvalitet. Strategi forvidereutdanning av lærere». I tillegg til Engelsk 1 har instituttet tilbudt enkelte dagskurs til lærere itysk, engelsk og spansk.Institutt for nordisk og mediefag har hatt en betydelig nedgang i EVU-aktiviteten fra året før.Hovedårsaken er at flere større leseopplæringsprosjekter som instituttet var engasjert i, bleavsluttet i 2010. I tillegg ble studiet Norsk 2, som instituttet hadde utviklet på oppfordring fraUtdanningsdirektoratet, avlyst på grunn av for få søkere. I 2011 gjennomførte instituttet kunoppstart av et EVU emne på 10 sp.Institutt for religion, filosofi og historie har ikke hatt noen EVU-aktivitet i 2011.b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet medkvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging avkandidatundersøkelsen:Som nevnt allerede i pkt. 1a, ble det i en rekke av våre studier og programmer i løpet av 2011, lagtom fra emner på 10 studiepoeng til 15 studiepoengsemner. Det ble også arbeidet med planleggingog innføring av bacheloroppgave i våre bachelorprogrammer. Fakultetsstyret har bestemt at dettotalt skal settes av 8 timer til veiledning på en bacheloroppgave på 15 studiepoeng; for studenteneinnebærer dette at veiledning kan gis både som gruppe- og individuell veiledning, til sammen 3veiledningsøkter.Alle disiplinstudiene har nå en relativt lik struktur, med årsstudium første året, examenphilosophicum, examen facultatum og påbygging i 2. studieår, og breddeenhet siste året. Sombreddeenhet er det mulig å velge enten et årsstudium, to emnegrupper à 30 studiepoeng eller énemnegruppe på 30 studiepoeng og 30 studiepoeng fritt valgte emner (jf. Forskriften, § 1r.Fakultetsstyret gikk høsten 2010 inn for at hele breddeenheten kunne bestå av valgfrie emner, sådette vedtaket er nå fulgt opp, så langt som mulig.)Eksempel på struktur:1. semester Årsstudium (engelsk/historie/pedagogikk m.fl.) – Fordypning 60 sp2. semester3. semester Ex. Phil + Ex.fac + Fritt valgt emne (10sp+10sp+10sp)4. semester Påbygging (inkl. bacheloroppgave) Fordypning 30 sp5. semester Breddeenhet 60 sp (årsstudium/2 emnegrupper à 30 sp/ én emnegruppe på 30 sp6. semester og 30 sp fritt valgte emner)Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.4

Vi har i flere år vært opptatt av kvalifikasjonsrammeverket i forbindelse med planleggingen avstudiehåndboka. Her kan vi hele tida bli bedre og har derfor fokus på dette også i virksomhetsplanenfor 2012, jf. 7a. Skjema over arbeidsomfang for studenter er blitt utarbeidet i forbindelse med allevåre programmer som har hatt en større revisjon. Oppfølging av kandidatundersøkelsen står oppførtsom et tiltak i virksomhetsplanen for 2012.c) Eksempler på samarbeid med eksterne aktører og effekten av samarbeidet:Fakultetet samarbeidet i 2011 med Universitetet i Stavanger (UiS) om Spansk, årsstudium. Mens UiAtil sammen gav 40 studiepoeng (Fakultet for humaniora og pedagogikk: 30 sp og Fakultet forøkonomi og samfunnsvitenskap:10 sp), gav UiS 20 studiepoeng (2 emner á 10 sp). Ikke allestudentene var like godt fornøyd med videooverførte forelesninger, men jevnt over harevalueringene av studiet vært bra. Administrativt medførte samarbeidet en del merarbeid mht.registrering av studenter, oppmelding til eksamen og godkjenning av eksterne emner i årsstudiet(for at studentene skulle få én karakterutskrift). Da det ble klart at spansk skulle legges ned ved UiS,begynte en allerede i 2011 å planlegge nytt samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT). Forstudieåret 2012-2013 består ett av emnene i Spansk årsstudium av et emne fra HiT (Litteratur ogkultur i Latin Amerika og Spania- 15 sp).d) Utfordringer:Å finne en god struktur på bachelorprogrammene våre er ikke helt enkelt. Det ble skissert en rekkestrukturer i bachelorinnstillingen som var ute på høring høsten 2011, og det er i flere sammenhengerblitt oppfordret til å gå over fra emner på 10 studiepoeng til emner på 15 studiepoeng, noe vi hargjennomført på flere av våre bachelorprogrammer. Når ex.phil. og ex.fac. fortsatt er på 10studiepoeng hver, er en nødt til å legge inn et emne på 10 studiepoeng i dette semesteret for å fåkabalen til å gå opp. Noen har valgt å legge inn et fritt valgt emne på 10 sp her. Ulempen med detteer at hvis disse emnene skal gis i 3. semesteret, får en et helt semester uten tilknytning tilfordypningsfaget, jf. tabellen på s.4. Ulempen med å flytte ex. phil. og ex.fac. til 4. semester er at deda kommer etter påbyggingen (inklusive bacheloroppgaven), og selve fordypningen er fullførthalvveis i bachelorprogrammet. På Pedagogikk, bachelor valgte en å legge inn et emne iforskningsmetoder på 10 sp sammen med ex.phil. og ex.fac. i 3. semester.Fakultetet har fortsatt en utfordring når det gjelder tilpassing av emner og studier ut fra markedetsbehov og søkernes interesser og forutsetninger. Å tilpasse den kompetansen som fakultetet gir, tilhva arbeidslivet krever og forventer av kunnskaper og ferdigheter, har vært og er fortsatt enutfordring.På EVU-siden er det en klar utfordring å øke EVU-omsetningen for alle instituttene. Det forutsetterat bemanningen av vitenskapelig ansatte er tilstrekkelig og det forutsetter villighet blant de ansattetil å påta seg EVU-undervisning. En annen utfordring er å bli kjent med markedets behov og gjennomdet kunne tilby relevante kurs og studier. Det er også en utfordring å få til en bedre markedsføringog ikke minst å kjenne til hvilke markedsføringsmuligheter man har og hvilke markedsføringskanaleren bør benytte for å nå de målgruppene en ønsker å nå.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.5

3) Studentene: Studenttall og rekrutteringa) Kommentarer til grunnlagsdata 3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter:Både søker- og opptakstall samt antall registrerte studenter økte totalt fra 2010 (948) til 2011(1098). Det var særlig på årsstudiene søkertallene gikk opp, men også på de flestemasterprogrammene var det en økning i forhold til året før. På et par av masterprogrammene(Historie og Nordisk språk og litteratur) var det dessverre mange som trakk seg slik at antallregistrerte studenter ble lavt på disse programmene (4 på Historie og 8 på Nordisk). Årsstudiet inordisk språk og litteratur hadde en økning i antall registrerte studenter fra 27 (2010) til 32 (2011).På masteren i religion etikk og samfunn var det en fordobling i antall registrerte studenter fra 6(2010) til 12 (2011). Også på årsstudiet i religion og etikk var det en markant økning i registrertestudenter fra 37 (2010) til 65 (2011). På Engelsk årsstudium var det en fordobling i antall registrertestudenter i forhold til fjoråret, og på masteren var det en økning i studenttall fra 6 til 9. Måltallet formasterprogrammene våre er på 15/20. Pedagogikk har en jevn økning i antall søkere, og antallregistrerte studenter er stabilt. På masteren tar en opp ca. 20 studenter. Høyest antall søkere ogregistrerte studenter hadde imidlertid masteren i samfunnskommunikasjon som startet opp i 2010med 53 søkere (80 i 2011) og 25 registrerte studenter. I 2010 tok vi opp 28 studenter på detteprogrammet, men har funnet ut at det var nødvendig å sette en grense på 25 studenter. Forstudieåret 2011-12 ble det tatt opp flere studenter på årsstudiene i hhv. Engelsk og Litteratur, filmog teater, enn vi egentlig hadde kapasitet til, noe som førte til at vi i for opptaket til studieåret 2012-13 la inn merknader om maks kapasitet på en rekke av våre studier/programmer.b) Utfordringer:Kunnskapsdepartementet har nedsatt flere utvalg som skal levere utkast til nye rammeplanerfor lærerutdanning, trinn 8-13. Utvalget som skulle se på rammeplan for praktisk pedagogiskutdanning for allmennfag, har bl.a. foreslått at det skal bli krav om mastergrad for å bli tatt opp påPPU. Dersom dette forslaget skulle gå igjennom, kan det få konsekvenser for rekrutteringen til defleste bachelorprogrammene på vårt fakultet. Mange av våre studenter tar en fordypning innenforett undervisningsfag og avslutter med et annet undervisningsfag (årsstudium) i bachelorgraden førde søker opptak på PPU. Dersom forslaget fra rammeplanutvalget blir vedtatt, vil enlærerutdanning på vårt fakultet med PPU øke fra 4 år til 6 år.Selv om vi hadde en økning i studenttall for studieåret 2011-2012, er det ikke spesielt mye fokus påhumanistiske fag og pedagogikk i media for tida. Arbeids- og næringsliv roper stadig på merkompetanse innenfor teknologi og realfag, mens vi får høre at det ikke er behov for flere folkinnenfor f.eks.kommunikasjon og mediefag. Å få fram verdien og nytten ved å ta humanistiske fagog pedagogikk i tida framover kan bli en stor utfordring for vårt fakultet.4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensura) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon,karakterfordeling og stryk:På de fleste bachelorprogrammene våre har gjennomstrømningen økt fra studenter som fullførte i2010 til de som var ferdige i 2011. Bachelorprogrammet i religion, etikk og kultur er detprogrammet som har lavest gjennomstrømning, men hvor det likevel var en økning av antall3 Grunnlagsdata er lagt ut på Innaskjærs under: Info&Service/Arbeidsstøtte/Studieadministrasjon/Statistikk og rapporteringVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.6

uteksaminerte kandidater fra 2010 (2) til 2011 (7). På masterprogrammene er gjennomstrømningengod. De fleste programmene har pluss/minus 50 % gjennomstrømning.Antall studiepoeng per student er gått ned fra 2010 (42,6) til 2011 (38,4), men her er dbhrapporteringenen utfordring, jf. 4d. Nordisk språk og kultur, bachelor har et markert fall fra 55,8 spper student i 2010 til 34,9 sp i 2011. Dette kan skyldes overgangen fra emner på 10 sp til emner på15 sp.. Tidligere var det 3 x 10 sp-emner, og de som strøk, gjorde det helst i ett emne, mens de nåhar fått et vanskelig høstemne på 15 sp (som tidligere lå som 10 sp på våren), og her varstrykprosenten høsten 2011 høy, så høy at den trolig forklarer noe av fallet. Det er å håpe at detteretter seg opp på sikt, og at studentene som stryker, greier seg i neste runde. Karaktersnittet på defleste emnene våre er C og omtrent dobbelt så mange B som D. For masteroppgavene erkaraktersnittet særdeles høyt, A eller B.Gjennomsnittlig strykprosent på fakultetet var i 2011, 8,7 (2010: 7,5). Det er høyest strykprosent påHistorie årsstudium; ett emne har over 50 % stryk. Også årsstudiene i hhv. engelsk og nordisk språkog litteratur har høy strykprosent på noen av emnene. På masternivå er det høy strykprosent på etpar religionsemner (med få studenter). Med unntak av ett emne er det lav strykprosent på Engelskmaster. Det er, med noen få unntak, lite stryk på pedagogikkemnene.b) Ambisjonsnivå for kandidattall i 2012 4 :ProgramAnt.Spesialpedagogikk, bachelor Ikke vitnemål før i 2013Pedagogikk, bachelor 13Oversetting og interkulturell kommunikasjon,19bachelorEngelsk, bachelor 15Kommunikasjon, bachelor 15Nordisk språk og litteratur, bachelor 3Litteratur, film og teater, bachelor 9Historie, bachelor 9Religion, etikk og kultur, bachelor 3Pedagogikk, master 19Engelsk, master 4Nordisk språk og litteratur, master 6Samfunnskommunikasjon, master 16Religion, etikk og samfunn, master 2?Historie, master 7Totalt 143c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer 5 :Fakultetet følger forskriften mht. sensurering. På grunn av få faglige ansatte ved Institutt forfremmedspråk og oversetting (som gjør at en ofte ikke har tilgjengelig intern sensor), blir detbenyttet ekstern sensor i større utstrekning enn det som forskriften strengt tatt påkrever.d) Utfordringer:Dbh-tallene viser en nedgang på fakultetet fra 2010 til 2011 i studiepoeng per student. Følger vidbh-tabellen ned på studienivå, ser vi imidlertid at en rekke av disse tallene ikke stemmer med4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4-årig lærerutdanning og PPU).5 Se § 37 i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.7

virkeligheten. Noen av studiene våre hadde ca 150 studiepoeng per student (f.eks. noen avpåbyggingsstudiene våre som vi har besluttet å legge ned!), og dette er jo ikke mulig! For destudiene hvor vi ligger lavt i studiepoengproduksjon per student, kunne vi kanskje fått bedreresultater ved å rydde litt opp i antall studieretter. Noen studenter er registrert med flerestudieretter, men er bare aktive på ett program. Mye tyder imidlertid på at dette er et størreproblem som må ses på i nasjonal sammenheng. UiA, som institusjon, ligger godt an på dennestatistikken, sammenlignet med andre universiteter, men spørsmålet er hvordan vi skal lese dissetallene og i hvilken grad vi kan stole på dem.5) Internasjonaliseringa) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter:I 2011 hadde vi totalt 1363 studenter på fakultetet. I realiteten er tallet høyere siden mangestudenter innenfor lærerutdanningene tar emner på vårt fakultet. (Avdeling for lærerutdanninghadde totalt 1179 registrerte studenter). 145 av disse var utvekslingsstudenter (10.6 % av 1363), 133i 2010. Av utvekslingsstudentene ved fakultetet var 45,5 % innkommende studenter (65% i 2010) og54,5 utreisende studenter (35 % i 2010). Ifølge dbh-tallene har det altså vært en økning totalt iutvekslingsstudenter på fakultetet fra 2010 til 2011 og særlig mht. utreisende studenter. Ifølge FSrapportenover utvekslingspersoner er det særlig antall studenter på hhv. Oversetting oginterkulturell kommunikasjon, bachelorprogram og Religionsstudier i Asia (RELASIA) som har økt i2011. For oversettingsstudentene stemmer det at det nærmest har vært en tredobling av studenterut i 2011 i forhold til 2010. Men ser vi på eksamenstallene for RELASIA (disse studentene avleggereksamen på UiA etter endt utvekslingsopphold) er de ganske like i 2010 og 2011 (25 – 28 studenter).Her må det altså ha blitt noe feilrapportering i FS som igjen kommer galt ut på dbh-statistikken. Fordisiplinstudiene er det ikke noen markant økning i antall utreisende studenter.b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- ogmasterprogram:I alle våre bachelorprogram er det lagt vel til rette for utveksling. I Oversetting og interkulturellkommunikasjon bachelor, er det et obligatorisk utenlandsår. RELASIA har vært mulig å ta sompåbygging innenfor Religion etikk og kultur bachelor. Fra 2012 vil det imidlertid ikke lenger væremulig å ta hele påbyggingen i utlandet siden det vil være krav om bacheloroppgave i allebachelorprogrammene våre. Et slikt emne er det ikke mulig å finne ved utenlandske institusjoner.Studentene kan likevel ta deler av påbyggingen i utlandet. Da er det en fordel atbachelorprogrammene våre er blitt mer fleksible. Et påbyggingsemne kan f.eks. kombineres med etteller to emner i breddeenheten. (Breddeenheten kan, som nevnt under 2b, bestå av enten etårsstudium, to emnegrupper à 30 sp eller én emnegruppe på 30 sp og 30 sp fritt valgte emner.) Damå studentene vente til seinere med bacheloroppgaven, men det kan ofte bare være en fordel.For tysk, fransk og spansk hvor UiA ikke selv tilbyr påbygging, har studieutvalget gitt dispensasjon frakravet om bacheloroppgave. Det ble også gitt dispensasjon fra dette kravet for studenter somallerede har tatt påbygging eller fullstendig fordypningsenhet ved annen høyereutdanningsinstitusjon, og som søker om innpassing i et av universitetets bachelorprogrammer ellerom selvvalgt bachelorgrad.På masternivå er det fortsatt en del obligatoriske emner i programmene som gjør det littvanskeligere å finne aktuelle emner i utlandet. Det er heller ikke så mange av avtalene våre medVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.8

partnerinstitusjoner som gjelder masternivå som bachelornivå. For studenter som ønsker å reise ut,finner vi som regel likevel en løsning (men interessen for utveksling er mindre for våremasterstudenter enn for bachelorstudentene).c) Hvordan arbeider fakultetet med å utvide tilbudet på engelsk, og hvilke av fakultetetsbachelor- og masterprogram har undervisning på engelsk:Å utrede og legge fram for fakultetsstyret en sak om hvordan dette tilbudet kan økes på fakultetet ernedfelt i virksomhetsplanen vår for 2012. I alle våre bachelorprogram er det mulig å velge emner påengelsk, f.eks. i breddeenheten. Men studentene bestemmer selv hva de vil velge innenforbreddeenheten, og så lenge det er et frivillig valg, velger de aller fleste emner på norsk. Innenforbachelor- og master i religion, etikk og kultur/samfunn er det imidlertid lagt inn flere emner påengelsk. Religion, etikk og samfunn master ble i 2011 lagt ut på nettportalen «Study in Norway» somet program på engelsk. Det har resultert i mange søknader for opptaket høsten 2012, men detgjenstår å se hvor mange av søkerne som oppfyller opptakskravene for programmet.d) Utfordringer:I studiumrapportene både for bachelor- og master i religion, etikk og kultur/samfunn meldes det omat flere av studentene sliter mer enn en kanskje kunne forvente med å lese engelsk.Når det gjelder studentutvekslingen ut, må vi gi bedre informasjon til studentene om mulighetenefor utveksling. Dette er også et punkt som er tatt inn i virksomhetsplanen vår hvor instituttlederne isamarbeid med studiekoordinatorene, den enkelte faglærer og Internasjonal avdeling har fått ansvarfor oppfølging.De vitenskapelig ansatte bør også i større grad oppfordres til å dra på utveksling (ansatte-/lærerutveksling, forskningsopphold). Dette er spesielt viktig mht å oppnå økt utveksling på masterogph.d.-nivå, hvor faglige relasjoner institusjonene imellom er helt avgjørende.6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekrutteringa) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS:Studieåret 2010 – 2011 ble det ikke holdt kurs i universitetspedagogikk fordi Gunnar Næss dødesommeren 2010. Da ny leder ble tilsatt, sommeren 2011 (Gunnar Horn), ble det satt i gang nytt kurssom begynte i desember 2011. Det meste av dette kurset gjennomføres i 2012, altså nå, med firedeltakere fra dette fakultetet. På mindre kurs holder en ikke så nøye greie på hvem som deltar, menmange fra fakultetet har vært aktive i flere sammenhenger.b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020:Førsteamanuensis i spansk, Eli-Marie Drange har deltatt i Læringsarena 2020 gjennom prosjektet“Grammatikkforklaringer på nettet”. Institutt for fremmedspråk og oversetting har også lansertNordic Journal of Modern Language Didactics, som har støtte fra LA2020.c) Rekruttering til vitenskapelige stillinger:Ved rekruttering til faste vitenskapelige stillinger har fakultetet fokus på å gjøre de riktigepersonalpolitiske grep. Tilsettingene skal skje på grunnlag av universitetets/fakultetets strategiplan,Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.9

fagutvikling og gitte økonomiske forutsetninger. UiAs retningslinjer ved tilsetting i vitenskapeligestillinger skal kvalitetssikre tilsettingsprosedyrer ved valg av rett kandidat til rett stilling.Fakultetet hadde i slutten av 2011 ca. 170 ansatte i vitenskapelige stillinger, inkludertutdanningsstillinger (doktorgradsstipendiatstillinger og postdoktorstillinger) og professor-II stillinger.Fordelt på instituttene:- Institutt for nordisk og mediefag: 32 fast ansatte og 13 midlertidig ansatte- Institutt for fremmedspråk og oversetting: 20 fast ansatte og 5 midlertidige stillinger.- Institutt for religion, filosofi og historie: 35 fast ansatte og 12 midlertidig ansatte- Institutt for pedagogikk: 33 fast ansatte og 13 midlertidig ansatte.Fordelt på stillingskategoriene er det 33 professorstillinger (inkludert professor II- stillinger),40førsteamanuensisstillinger; ca. 20 førstelektorstillinger og 35 universitetslektorstillinger.Fakultetet har tatt hensyn til krav fra Kunnskapsdepartementet om reduksjon av antall midlertidigetilsettinger.Det største initiativ for å redusere midlertidighet ble tatt ved Institutt for pedagogikk. I slutten av2011 ble det lyst ut 8 nye stillinger, 7 faste. Prosessen med å vurdere søkere er i gang. Det er blantsøkere en del med førstekompetanse, utdanning på ph.d.- nivå.Det er ønskelig både å ivareta profesjonsutdanningenes behov for relevans til profesjonen ogsamtidig sikre akademisk nivå og forskerkompetanse.På Institutt for nordisk og mediefag sluttet tre vitenskapelig ansatte i 2011. Samtidig ble det utlysten professorstilling i språkvitenskap med tanke på undervisning og veiledning på masterprogrammeti nordisk og ph.d.- programmet i språkvitenskap. Bakgrunnen for utlysning av ny stilling er etmerkbart underskudd på professorkompetanse innen det aktuelle fagområdet. Underkapasiteten ipersonalet i faste stillinger med professorkompetanse skyldes naturlig avgang for aldergrense ellerovergang til andre stillinger. Det ble også lyst ut førstestilling innen kommunikasjonsfaget som er etav fakultetets satsingsområder.På Institutt for fremmedspråk og oversetting er det i 2011 utlyst en førsteamanuensisstilling i britisklitteratur og kultur og to professorater innen engelsk litteratur og engelsk lingvistikk. Når det gjelderrekruttering, så har instituttet siden 2007 kun fått én fast stilling (i spansk), selv om instituttet siden2009 har mistet 5 stillinger (mest pga. naturlig avgang).Institutt for religion, filosofi og historie har i 2011 fått 3 nye faste stillinger, og det ble lyst ut en fast,førsteamanuensisstilling i filosofi.En skjevhet i kjønnsfordelingen i fakultetet fra 2008 blant de ansatte er rettet opp de siste årene.Sammenligning av tallene for 2008 og 2011 viser en positiv tendens ved fakultetet. I 2011 er det 51% kvinner og 49 % menn. Det er likevel fortsatt en del ubalanse og underrepresenterte kjønn i delerav organisasjonen. Fakultetet har 11 kvinnelige professorer av 33 professorer, 16 kvinneligeførsteamanuenser av 40 førsteamanuenser totalt. En moderat kjønnskvotering ble benyttet vednoen tilsettingssaker.d) Erfaringer med Undervisning: studentevaluering, egenevaluering og emnerapport, som temai medarbeidersamtaler:Medarbeidersamtalene kretser jevnlig rundt temaer som de vitenskapelig ansattes egenevalueringav egen undervisning, feedback fra studenter og generelle momenter når det gjelder utvikling ogforbedring av eksisterende emner.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.10

e) Utfordringer:Ved rekruttering til nye vitenskapelige stillinger har fakultetet også tenkt på utfordringer vedsammensetningen av forskjellige personer som skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Satsing pågod rekruttering ved fakultetet skal bidra til å skaffe den kompetansen som skal balansere behov fordekning og styrkning av fag- og studiemiljøer og forskningsmiljøer. Vårt fakultet spenner over et vidtfelt av faglige områder. Det er derfor en utfordring å rekruttere riktig med tanke på den fleksibilitetog faglige tyngde som kreves.I de nærmeste årene er det antatt at minst 12 % vitenskapelig ansatte går av ved fylte 70 år. Derforer det viktig å tenke på rekruttering som en kontinuerlig og planlagt prosess. Et dokument fokusertpå fakultetets rekrutteringsplan/bemanningsplan for perioden 2012- 2016 er under arbeid.7) Tiltak på fakultetet/i avdelingena) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2012 for å bedre studiekvaliteten: Utdrag fravirksomhetsplanen for 2012:- Videre oppfølging av SAK-samarbeidet med Høgskolen i Telemark (HiT) om spansk årsstudium, 15sp emnet i språk og litteratur.- Videreføre arbeidet med omlegging til 15 sp-emner, for å gjøre det lettere å kombinere fakultetetsemner i et bachelorprogram.- Forberede ny gjennomgang av universitetets studieportefølje i 2013, med fokus på kvalitet istudiene og mer effektiv ressursbruk (fra Tiltaksplan 2012 for oppfølging av UiAs strategi).- Følge opp Kandidatundersøken fra 2010 i forbindelse med revisjon av studiebeskrivelsene iStudiehåndboka 2012-13, spesielt ved å beskrive yrkesmulighetene-Utrede etablering av studietilbud i logopedi-Gjennomføring og frafall: Drøfte saken i fakultetets ledermøte, på bakgrunn av utviklingstall og for åforberede revisjonen av UiAs emneportefølje i 2013.-Det settes av kr 100 000 til studiekvalitetsfremmende tiltak for bachelor- og masterprogrammer.-Fremme minst én god kandidat blant fakultetets studieprogrammer til universitetets årlige pris forgodt læringsmiljø- Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler innen 2015- Implementere Styrets vedtak om obligatorisk bacheloroppgave, og arbeide videre medimplementering av kvalifikasjonsrammeverket og fokus på læringsutbytte (fra Tiltaksplan 2012 foroppfølging av UiAs strategi).- Gjennomgang av fakultetets kvalitetssikringsrutiner i tråd med de vedtak som blir gjort i Styret ijuni 2012 (fra Tiltaksplan 2012 for oppfølging av UiAs strategi).- Arbeide videre våren 2012 med implementering av ny rammeplan forgrunnskolelærerutdanningene (fra Tiltaksplan 2012 for oppfølging av UiAs strategi).- Forberede implementering av ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen fra høsten 2013- Forberede implementering av ny rammeplan for PPU fra høsten 2013.-Analysere omfang og innretning av samarbeidsavtaler med utenlandske utdannings- ogforskningsinstitusjoner, med fokus på strategisk prioritering (fra Tiltaksplan 2012 for oppfølging avUiAs strategi).-Kartlegge hvilke bachelor- og masterprogrammer som har tilbud på engelsk, og utrede hvordantilbudet kan økes (fra Tiltaksplan 2012 for oppfølging av UiAs strategi).Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.11

) Planlagte programevalueringer på fakultetet i 2012 og 2013 6 :2012: Engelsk bachelor og Historie bachelor2013: Kommunikasjon, bachelor og Religion, etikk og kultur bachelor8) Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet:Jf. vår høringsuttalelse om dette.b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedrestudiekvaliteten.6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.3.4.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.12

Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring -Fakultet for kunstfagRapporteringsår 2011Del 1 – Kvalitetssikring av studier og emner1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategia) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010 og eventuellerelevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret 2010Fakultetets rapport 2010Det informeres om kvalitetssikringssystemet, og sendes ut påminningsmail i forkant av frister.Rapporteringen følges opp administrativt med påminninger og hjelp til å lagre rapporter i trådmed UiA sine rutiner.Institutt har administrative ressurser knyttet nærmere opp til seg.Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er implementert i alle studieplaner.Det har vært et økt fokus på produksjon og gjennomføring.Fakultetet har gjennomført en omstrukturering av Kunst og håndverk, bachelorprogram.Arbeidet med felles struktur er satt i gang på alle våre bachelorprogrammer, bortsett frafaglærerutdanningene hvor man venter på ny nasjonal rammeplan.Det jobbes mot flere emner på 15 sp.Det er ansatt en ny administrativ person som skal ha et økt fokus på rekruttering. Det erforetatt en overbooking av studenter på de studier det har vært mulig.Fakultetet har økt intensiteten i arbeidet med kartlegging av behov for etter- ogvidereutdanning i barnehage- og skolesektoren.Det tas hensyn til bedre tilrettelegging for utveksling/innveksling i omstruktureringen av vårestudieprogrammer.Utdanningsmeldingen 2010Fakultetet har igangsatt de to nye masterstudiene: Music Management - og Kunstfag, masterprogram.Fakultetet har gjennomført implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket i alle studieprogram.Som følge av programevalueringen høsten 2011, er det igangsatt et samarbeid mellom instituttlederved Institutt for musikk og administrasjonen, for å omstrukturere studiene på en mer hensiktsmessigmåte. Det forventes at ny struktur på studiet vil være på plass for studieåret 2013/14.Det er innført 15-studiepoengsemner i Kunst og håndverk, bachelorprogram. Det jobbes videre med åøke bruken av 15-studiepoengsemner våre programmer.Fakultetet jobber med å utarbeide et engelskspråklig emne på 15 sp, som vil gi større muligheter forinnveksling på våre programmer.

) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske planKvalitetssikringsystemet fungerer bedre og bedre. Etter at vi har utviklet bedre rutiner for lagring avrapporter på Fronter, er det lettere å følge opp det som eventuelt ikke er gjort innen frist.Midtveisevalueringene fungerer svært bra, men fakultetet har enda en del å ta igjen i forhold tilsluttevalueringer.Fakultet for kunstfag vedtok ny strategiplan for 2011-15, og denne planen er mer konkret knyttet tilUiA sine strategiske mål. Fakultetet tror den nye strategiplanen vil i vareta kvalitetssikringsarbeidetpå en god måte.c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingenKvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet gjennomføres i tråd med kvalitetssikringssystemet ved UiA.Fakultet for kunstfag har noe laber oppslutning i forbindelse med evalueringer av emner, men ettergjentagende påminnelser, ser man at evalueringer i større grad gjennomføres.Faglærer får god hjelp til å legge ut rapporter Fronter.Instituttlederne skriver referat fra midtveisevaluering og sluttevaluering og lagrer disse i Fronter etterdiskusjon med tillitsvalgte studenter. Studierådene benyttes aktivt i kvalitetssikringsarbeidet.Sluttevalueringen har form av en samtale på lik linje med midtveisevalueringen. Dette er en form somfungerer godt for våre studier.Kvalitetsarbeidet er også tema det jobbes med i ledergruppa og arbeidet er forankret ifakultetsledelsen. Instituttlederne jobber aktivt med å følge opp ting som kommer frem i studium- ogemnerapportene.d) Rapport om bruk av midler til kvalitetsforbedrende tiltakFra fakultetets tildeling på kr 500 000 i 2011 til «Andre strategiske tiltak» overførte vi kr 75 000 tilprosjekt 67403 Kvalitetsforbedrende tiltak Kunstfag. Fakultetet brukte derimot kun kr 36 358, slik atprosjektet står med et underforbruk på kr 38 642.e) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er detavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av?Oppfølging av evalueringene (både midtveis- og sluttevaluering) fungerer bra på begge instituttene.Ved både Institutt for musikk og Institutt for visuelle og sceniske fag er det for året 2011 ikke skrevetnoen studiumsrapport, dette skyldes at det er nye instituttleder på begge institutter.Programevalueringen på de utøvende studiene ble vektlagt høsten 2011.Instituttleder ved musikk og koordinatorene på studieprogrammene har jevnlige møter med rytmiskogklassisk råd. Her får studenter mulighet til å lufte eventuelle problemer. Det føres referat fra sissemøtene.Rutinene for evaluering synes ellers å fungere bra.2) Studie- og emneporteføljena) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomhetenFakultet for kunstfag har fortsatt årsstudier som en vesentlig del av studieporteføljen. Vi opplever tildels god søkning til disse studiene og mener det er viktig for studentene at vi tilbyr årsstudier.Årsstudiene og halvårs-studiene våre har vært en del av ALU og er fortsatt en del av FLU. Fakultetetinne i GLU med Musikk 60 sp, og med Kunst og håndverk 30 sp.Høsten 2010 startet vi opp en felles faglærerutdanning i musikk. Her går klassiske og rytmiskestudenter sammen. Studiet skal gjennom programevaluering høsten 2012, man er da inne i tredje årmed dette studieprogrammet. Tilbakemeldingen fra studentene er både positive og negative. Vi ser vihar en utfordring i å samkjøre denne utdanningen helt med tanke på felles undervisning i alle emner.På bachelorprogrammene i kunstfag, med fordypning i henholdsvis musikk og kunst og håndverk, gårstudenter ved årsstudiet sammen med bachelorstudentene første studieår. Vi ønsker primært at

studenter skal starte på våre bachelorprogrammer for å sikre studenttallet på påbyggingsstudiene, samtat vi har studentene for en lengre periode enn ett år av gangen. Som en konsekvens av nedleggelse avstudier har vi frigjort studiepoeng slik at vi kan tilby musikk og kunst og håndverk i alle tre årene idisse to bachelorprogrammene. Kunst og håndverk er ferdig med omstruktureringen, og starter påKunst og håndverk, bachelorprogram høsten 2012. På bachelorprogrammet i kunstfag med fordypningi musikk, er strukturen endret og det er igangsatt et arbeid med å lage emnebeskrivelser. Fakultetethåper at en omlegging til en ren fagbachelor vil øke søkertilgangen til disse studiene, og atgjennomføringsprosenten øker.Det har vært økende søkning til Faglærerutdanningen i drama/teater, og disse kandidatene viser segogså å fullføre det treårige løpet. Vi har hatt en utfordring de to siste årene med at mange studenter idenne utdanningen drar på utveksling det siste semesteret. Dette medfører at studenttallet påfordypningen i Teater for barn og unge har vært svært lavt. Det skal sees på strukturen på detteprogrammet, man ønsker å legge utvekslingen til et annet semester, men man venter med arbeidet tilny nasjonal rammeplan foreligger.Høsten 2011 har fakultetet startet to nye masterprogrammer – Music Management og Kunstfag.Måltallet det første studieåret er ikke nådd, men det har vært nok studenter til at man har startet oppbegge de nye masterprogrammene. Det er gjort en ekstra innsats fra fakultetet i markedsføringen avdisse studiene, i håp om å få opp søkertallet i neste opptaksrunde. Tilbakemeldingene fra studentenesom er tatt opp, er så langt positive.Fakultet for kunstfag har studieåret 2010-11 rundt 200 aktive emner. I tillegg til studieprogrammeneunder inngår disse emnene i GLU, FLU, PPU, samt at en del er mindre valgemner.Fakultetet har følgende studier:Type studium/nivåAntallPh.D-program 1Masterprogram 3Bachelorprogram 6Årsstudier 3Halvårsstudium 10Fakultet for kunstfag har frem til i dag hatt en svært liten portefølje når det gjelder EVU-tilbud.Studieåret 2010-11 startet vi ett studium som er støttet av KD – Pedagogisk utviklingsarbeid ibarnehagen (30 sp). Kunstfag har stått som eier av studiet da tildelingen fra KD har vært knyttet tilinnretningen «kunst, kultur og kreativitet». Dette er et samarbeid med fakultet for økonomi ogsamfunnsvitenskap og Fakultet for humaniora og pedagogikk der hvert av fakultetene har levert emnertilsvarende 10 studiepoeng. Studiet ble videreført i en noe endret versjon med oppstart januar 2012 ogvil avsluttes med tre eksamener våren 2013. Samtidig som dette studiet går er fakultetet iplanleggingsfasen av et studium som spisses inn mot kunstfagene spesielt. Dette fordi det har vist segå være mindre interesse for å ta studiet slik det fremstår i dag der tre fakultet har ansvar for 10studiepoeng hver. I forbindelse med planleggingen av dette studiet som har mål om oppstart innenutgangen av 2012, er det foretatt en spørreundersøkelse blant styrere og pedagoger i Kristiansandkommune for å finne ut nærmere blant annet hvilke fagområder de ønsker kompetansehevinginnenfor. Resultatene av denne kartleggingen vil kunne hjelpe oss i å utvikle et attraktivtvidereutdanningstilbud på 30 studiepoeng for førskolelærere. Parallelt med dette har Fakultetet vært idialog med Kristiansand kulturskole om hvilke kompetansebehov de har og på denne bakgrunnkommet med tilbud om et emne innenfor musikk på 10 studiepoeng. Målet er at det er det blir nokpåmeldte lærere fra kulturskolene i Agderfylkene slik at det emnet kan starte opp høsten 2012.

) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet medkvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging avkandidatundersøkelsenGjennom 2011har Fakultet for kunstfag fortsatt arbeidet med å lage en felles struktur for vårebachelorprogrammer. Bachelor i kunstfag med fordypning i kunst og håndverk har gjennomførtarbeidet, og innfører den nye strukturen høsten 2012. I etterkant av at Utøvende musikk,masterprogram ble programevaluert i 2010 vil det bli satt ned en arbeidsgruppe som skal se på dettestudieprogrammet i sin helhet – både struktur, innhold og vurderingsformer. Dette arbeidet kom ikkeskikkelig i gang i 2011, men skal få et større fokus i 2012. Det er også påbegynt et arbeid med endringav utøvende musikk, rytmisk og klassisk, bachelorprogram. Dette også som følge avprogramevalueringen høsten 2011. Studieprogrammene på bachelor og masternivå skal ses isammenheng.Når det gjelder arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket er den vedtatte progresjonen ved UiA fulgt.Kvalifikasjonsrammverket er implementert i alle programmer for studieåret 2012-13. De vitenskapeligtilsatte har vært involvert i denne prosessen i samarbeid med administrativt tilsatte.c) UtfordringerDet er utarbeidet nye studieplanrammer for de utøvende studiene i musikk, bachelorprogram. Detskal settes ned en gruppe som skal fordele innholdet i programmene på en hensiktsmessig måte.Øke intensiteten i utvikling av bachelorprogrammet i kunstfag med fordypning i musikk.Utarbeidelser av gode emnebeskrivelser for programmet skal prioriteres.Starte en omstrukturering av Utøvende musikk, masterprogram. Vi får gode tilbakemeldinger påinnholdet i studiet, men vi ønsker at studentene skal oppnå 60 studiepoeng per studieår.Utfordringen blir å foreta en omstrukturering som ikke går på bekostning av innholdet.Arbeidet med problematikken rundt emner som går over mer enn ett semester må intensiveres.Øke EVU-porteføljen ved fakultetet. Det gjenstår fortsatt en del arbeid i forhold til å devitenskapelig ansatte engasjerte i EVU-arbeidet.3) Studentene: Studenttall og rekrutteringa) Kommentarer til grunnlagsdata om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenterFakultetet har god søkning til de fleste studier. Det har vært en nedgang i antall søkere til kunstfagmed fordypning i musikk, bachelorprogram, våre studier i drama/teater. Generelt har det i 2011 ogsåvært en nedgang i antall søkere til våre bachelorprogrammer i utøvende musikk. Fortsatt ersøkertallene til de rytmiske studiene svært høye, men vi må påse at vi hele tiden forbedrer oss imarkedsføring av disse studiene, da vi nå har fått konkurranse fra flere utdanningsinstitusjoner iNorge som tilbyr rytmisk utdanning.Søkningen til de to nye masterprogrammene var noe lav, men studiene ble likevel satt i gang. Medstørre satsning på markedsføring, forventes det at søkertallet går noe opp.Fakultet for kunstfag organiserer selv opptak til de utøvende studiene i musikk, både på bachelornivåog masternivå. Søkningen til rytmiske instrumenter er fortsatt svært høy og vi kan fylle opp destudieplassene vi har fått tildelt. Når det gjelder klassisk er tendensen at søkingen er synkende.Søkningen til de utøvende masterstudiene har tatt seg opp og det ser ut til at vi klarer å fylle oppplassene igjen fra 2012.Vi kommer også i 2012 til å være tøffere inn mot fagmiljøene når det gjelder å overbooke på studiene.Vi ser at det er frafall på samtlige studier i løpet av et år, og det er viktig at vi overbooker med tankepå produksjonen. Samtidig med at flere slutter etter et år, ser man at flere søker overgang fraårsstudier til bachelorprogram, tendensen er økende. Men det er likevel behov for overbooking medtanke på produksjonen.

I 2011 hadde fakultetet totalt en økning i antall registrerte søkere (2010: 283, 2011:315), og en litennedgang i antall opptatte studenter. I 2011 tok vi opp 178 studenter mot 198 studenter i 2010. Av deopptatte studentene var 111 studenter nye ved UiA.Tall fra de tre siste årene viser at antallet registrerte studenter ved fakultetet er stabilt.b) UtfordringerFakultetet har tidligere manglet kompetanse på markedsføring, med omprioriteringer iadministrasjonen er det nå ansatt en person som skal ivareta dette området. Utfordringen er åoptimalisere dette arbeidet, slik at det kan generere flere søker til våre studier. Fakultetet blir noklitt usynlige når UiA totalt markedsførere seg og ønsker alternative måter å markedsføre oss på.Vi ønsker også større hjelp fra den kompetansen som sitter i Avdeling for studentrekruttering.Sikre fortsatt stor søkning til våre utøvende studier i musikk. Vi må være mer synlige på aktuellearenaer og vi må profitere på våre hovedinstrumentlærere.Utnytte de fortrinn det gir å ha et topp moderne nybygg som Sigurd Køhns Hus er. Kvaliteteneved huset må markedsføres slik at søkningen til studiene øker.Rekruttering til påbyggingsstudiene i musikk, drama og kunst og håndverk er en utfordring.Dersom vi skal fortsette å tilby disse som frittstående studier, må vi markedsføre på en merintensiv måte enn i dag.Vi ønsker flere menn til våre studier ved Institutt for visuelle og sceniske fag.Vi ønsker å øke fokus på markedsføringen av de nye masterstudiene.4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensura) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon,karakterfordeling og strykFakultet for kunstfag har for svak kandidatproduksjon, noe tallene for 2011 også viser. Vi harhatt en nedgang helt fra 2008.I 2010 hadde fakultetet en produksjon på 19140 studiepoeng (319 heltidsekvivalenter). I 2011 harproduksjonen steget til 22260 studiepoeng (371 heltidsekvivalenter).Studiepoengproduksjonen pr. student har sunket fra 51,1 i 2010 til 50,5 i 2011. Snittet ved UiAligger på 46,5 studiepoeng.Fremover har fakultetet en stor utfordring i å øke sin produksjon.Når det gjelder antall produserte kandidater hadde fakultetet en stor økning fra 2009 (48kandidater) til 2010 (62 kandidater). I 2011 er kandidatproduksjonen igjen nede i 44. Av de 40kandidatene er 30 stk. på bachelornivå og 10 stk på masternivå.Fakultetet har en karakterfordeling som på lavere grad viser at B og C er de dominerendekarakterene på både Institutt for musikk og Institutt for visuelle og sceniske fag. Fakultetet harogså en relativt høy andel A.Ved høyere grad er det karakteren B som dominerer, og også her er ligger andelen A betydeligover resten av UiA.Strykprosenten i 2011 er på lavere grad 2,0 %, en nedgang fra 2,6% i 2010. Gjennomsnittet forUiA er 9,3 %. På høyere grad (som inkluderer kun ett masterprogram) er strykprosenten 0.b) Ambisjonsnivå for kandidattall i 2012For 2012 har fakultetet et ambisjonsnivå for kandidattall på 70.c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorerFakultetet benytter eksterne sensorer fra sensorpooler med eksterne sensorer, som kan brukes over entreårsperiode. Sensorbruken registreres i FS, slik rutinen tilsier. Fakultetsadministrasjonen kan meddenne rutinen lettere kvalitetssikre at sensorbruken er i tråd med forskrift for studier og eksamen vedUniversitetet i Agder.

d) UtfordringerDen store utfordringen for Fakultet for kunstfag har vært og vil fortsette værekandidatproduksjon og gjennomføring.Ved de utøvende musikkutdanningene er der noen utfordringer i å sikre likebehandling isensureringen av avsluttende hovedinstrument på bachelor og masternivå. Det er ekstern sensor ialle avsluttende eksamenskonserter, med forskjellige eksterne sensorer på de forskjelligeinstrumentene. Etter eksamensperioden våren 2010, ble det diskutert om sensorordningen varhensiktsmessig i forhold til likebehandling av instrumentene. En utøvende eksamen er ikkeetterprøvbar, man er derfor avhengig av at sensureringen foregår på en mest mulighensiktsmessig måte. Som en prøveordning var det en gjennomgående sensor på alle avsluttendeeksamenskonserter i MUR400 Individuell utøving og interpretasjon våren 2011. Det er for tidligå si noe om ordningen enda, men man vil fortsette å ha gjennomgående sensor våren 2012. Det ernaturlig å foreta en evaluering av ordningen i etterkant av dette. MUR400 Individuell utøving oginterpretasjon er avsluttende hovedinstrument på Utøvende musikk, rytmisk – masterprogram ogteller 45 studiepoeng.5) Internasjonaliseringa) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenterDet så ut som Fakultet for kunstfag var på vei i riktig retning når det gjaldt utveksling. I 2009 hadde vi6 utvekslingsstudenter. I 2010 hadde vi 14 stk. I 2011 var vi nede i 9. Internasjonal Avdeling har værtgode til å markedsføre utveksling generelt, fakultetet vil fra høsten 2012 jobbe mer målrettet motinternasjonalisering.Antall innvekslingsstudenter har også gått ned sammenliknet med 2010. Fra 6 stk i 2010 til 3 i 2011.Her har fakultetet en stor utfordring med både å tilpasse programmene til innvekslingsstudenter, samtat vi må få flere emner som undervises på engelsk. Også dette skal man jobbe med høsten 2012.b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- ogmasterprogramDet er tilrettelagt for et semester utveksling i alle fakultetets studieprogram. I våre bachelorprogram ikunstfag kan studentene utveksle enten i 2., 3. eller 5. semester. I bachelorprogrammene i utøvendemusikk kan studentene utveksle i 2. studieår. Masterstudentene på utøvende musikk, rytmisk ogklassisk, kan utveksle i 3.semester, mens studenter ved faglærerutdanningen i drama kan utveksle isiste semester. I dette programmet må vi se på om det er mer hensiktsmessig å veksle ut på et annettidspunkt, da flesteparten av studentene de siste årene har vekslet ut dette semesteret og vi har hatt fåstudenter igjen på studiet.c) Hvordan arbeider fakultetet med å utvide tilbudet på engelsk og hvilke av fakultetets bachelorogmasterprogram har undervisning på engelskFakultetet har tidligere hatt kun ett emne som tilbys på engelsk, ME-406 Vitenskapsteori ogvitenskapelig metode. Dette er et emne på i Utøvende musikk, rytmisk og klassisk, masterprogram.Veiledning på dette studieprogrammet tilbys også på engelsk, slik utenlandske studenter kan følgehele programmet.Det er også åpnet opp for å motta innvekslingsstudenter på KH-123 Stedrelaterte uttrykk (landart) ogKH-124 Samtidens kunsthåndverk, hvor undervisningen tilbys på engelsk. Høsten 2011 var det eninnvekslingsstudent på KH-123, undervisningen foregikk på engelsk.Music Management, masterprogram blir i sin helhet tilbudt på engelsk og det er flere gjesteforeleserefra utlandet på dette studiet.Det har vært litt problemer med å få alle forelesere til å holde sine forelesninger på engelsk, menholdningen er i ferd med å endre seg.

Jobben med å utvikle et engelskspråklig emne på 30 studiepoeng, har stoppet noe opp, men detplanlegges å jobbe videre med emnet høsten 2012. Emnet skal inngå som del avbachelorprogrammene våre. Dette er tenkt primært for innvekslingsstudenter, men vil også kunne tasav norske studenter.d) UtfordringerFakultetet har mange av de samme utfordringene som tidligere:Tilrettelegge bedre både for ut- og innvekslingØke antall ut- og innvekslingsstudenterUtvikle flere engelskspråklige emner, spesielt på bachelornivåMotivere ansatte til å forelese på engelsk6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekrutteringa) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULSI 2011 har ikke fakultetet hatt noen deltakere på kurset i universitetspedagogikk i regi av PULS.b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020InstituttlederneFakultetet har fått tildelinger fra LA2020 til følgende prosjekter:Trær – IKT – Trykk. Mønsterdannelse og tekstiltrykk. Hvilke muligheter gir egne foto tilmønsterdanning ved hjelp av IKT som skapende verktøy?PUNKT-festivalen 2011Bridges/Crossing Borders: et internasjonalt musikk- og kulturprosjekt for studenter ogskoleelever.Felles digital bildeskapning på nettFakultet for kunstfag benytter seg av ny teknologi i undervisningen. Mange av våre studier tvingerfrem bruk av ny teknologi i undervisningen, og mange vitenskapelig ansatte er opptatte av å holde segoppdaterte og prøve ut ny teknologi.c) Rekruttering til vitenskapelige stillingerFakultetet har en ambisjon om å øke andelen ansatte med førstekompetanse. I 2011 ble det ansatt enfast 100 % stilling i kunst og håndverk. I tillegg ble det ansatt tre nye stipendiater innenfor rytmiskmusikk. Det er en ansatt som har fått opprykk til førstelektor og en ansatt som har fåttprofessorkompetanse.Innen institutt for musikk er det en utfordring at en har få ansatte med forskningskompetanse.Fakultetet har god stabilitet i arbeidsstokken. Dette gir mange positive effekter, men også noenutfordringer på fornying, spesielt innen klassisk musikkutdanning.d) UtfordringerÅ øke andelen vitenskapelig ansatte med forskerkompetanse.Å øke forskningsaktiviteten/-produksjonenÅ få flere ansatte til å delta på kurs i regi av PULS, spesielt på kurset i universitetspedagogikk.7) Tiltak på fakultetet/i avdelingena) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2012 for å bedre studiekvalitetenBevisstgjøre vitenskapelig ansatte om viktigheten av evalueringene og at disse gjennomføresetter gjeldende system.

Forbedre kunnskapen om kvalitetssikringssystemet på fakultetet, og finne den formen påevalueringene som er mest hensiktsmessige på våre studier.Optimalisere de administrative tjenestene slik at veiledningen blir så god som mulig, samt athvert institutt får en administrativ ressurs knyttet nærmere opp til seg.Fokus på produksjon og gjennomføring.Fakultetet jobber videre med felles struktur på alle våre bachelorprogrammer.Jobbe mot flere emner på 15 sp.Fortsatt fokus på rekruttering og opptak - og det faktum at vi må overbooke.Jobbe med markedsføring av studiene våre. Hvordan nå den aktuelle målgruppen? Vi måmarkedsføre oss gjennom nye kanaler.Øke intensiteten på kartleggingen av behov for etter- og videreutdanning i barnehage- ogskolesektoren. Fakultetet må også se på andre muligheter for å øke EVU virksomheten.Fakultetet må finne en retning for internasjonalisering på fakultet.Få flere/gode avtaler med institusjoner i utlandet.Tilrettelegge bedre for utveksling/innveksling. Dette har sammenheng med felles struktur påbachelorprogrammene våre.b) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i 2012-2013Fakultetet fortsetter på den syklusen som er foreslått fra studiesekretariatet for programevalueringen.For høsten 2012 skal fakultet foreta ny programevaluering av faglærerutdanningene i drama ogmusikk.8) Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemetFakultet for kunstfag ønsker en fortsatt forenkling av kvalitetssikringssystemet. Spesielt bør det seespå omfanget av rapporter.b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedrestudiekvalitetenIngen kommentar.

Del 2 – Kvalitetssikring av administrative tjenester1) Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ sidea) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010Veiledere har deltatt på kurs og konferanser for å utvide horisonten og øke kompetansen.Fortsatt fokus på kvalitetssikringssystemet og det verktøyet for forbedret kvalitet dette er.Det har vært et fokus på at evalueringene legges i Fronter, men fokuset kunne vært langt større.Man har hatt full gjennomgang av studieplaner med tanke på implementeringen avkvalifikasjonsrammeverket. De administrativt tilsatte har fungert som kvalitetssikrere i forhold tilutforming.b) Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenforfakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitetDet er lite som er til hinder for god studiekvalitet, men Universitetet kan hele tiden jobbe videre medbedre kommunikasjon mellom fakultetene/avdeling for lærerutdanning og de fellesadministrativeenhetene.2) Vurdering av kvaliteta) Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blittavdekket områder med sviktende kvalitet. Og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av?Kvaliteten på de administrative tjenestene ved fakultetet er god, men det arbeides hele tiden med åutvikle og optimalisere dette.Det har i løpet av høsten vært gjennomført en prosess på ansvars- og oppgavefordeling, og en har værtopptatt av å se på mulighetene som ligger i å kunne samarbeide noe tettere.Den erfarne studierådgiveren sluttet ved fakultetet ved utgangen av 2011, og en har arbeidet med åfinne gode løsninger for å erstatte hennes kompetanse.Fakultetet har opplevd noe sviktende studentsøkning på noen av programmene, og en har valgt å setteav mer ressurser til markedsføring av studiene.b) UtfordringerHøsten 2011 startet fakultetet opp 2 nye masterprogrammer. Søkningen til disse ble ikke helt somforventet, men en har tro på at dette handler både om markedsføring og om å bygge opp etapparat.Høsten 2011 ble hele ledergruppen skiftet ut. Dette medførte at mye erfaring gikk ut, menkontinuiteten i administrasjonen er god, og en har stort sett klart å håndtere daglig drift.3) Samarbeid med andre enhetera) Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andrefakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet.Samarbeidet mellom fakultetene ivaretas i stor grad gjennom dekaner og fakultetsdirektørene, og detteoppleves som konstruktivt og ryddig.Samarbeidet mellom Fakultet for kunstfag og andre administrative enheter fungerer svært godt.

Samtidig opplever man at flere og flere arbeidsoppgaver delegeres fra fellesadministrasjonen og skalløses på fakultetene. De administrativt tilsatte må i større grad inneha spesialkompetanse på flere ogflere områder.Der er møteplasser for de forskjellige enhetene, i form av forskjellige fora. Intensjonen for foraene erulik på de forskjellige områdene, og ikke alle foraene ses på som like verdifulle. De er viktig for etgodt samarbeid at disse møteplassene fungerer godt.Studentservice.Samarbeidet med Studentservice fungerer svært. Etter at administrasjonen fra Kongensgate blesamlokalisert med resten av fakultetet på Gimlemoen, har opptak og organisering av eksamen vedInstitutt for musikk ligget til fakultetet. I løpet av våren 2012 vil fakultetsadministrasjonen, isamarbeid med studentservice, foreta en evaluering av om denne ordningen fungerer optimalt. Man vilse på om enkelte av arbeidsoppgavene kan flyttes til fellesadministrasjonen, slik at organiseringen ermer lik de andre fakultetene.MarkedsavdelingenNår det gjelder samarbeidet med markedsavdelingen, så er en noe mer kritisk til om fakultetet får godnok oppfølging. Vi har spesielle studier med egne søknadsfrister, og det bør vurderes om fakultetet istørre grad bør ta ansvar for markedsarbeid. Fakultet for kunstfag opplever i noe grad å bli «glemt» iden store sammenhengen. Fakultetet ønsker å bli mer synlige i forbindelse med profilering av UiA ogikke bare bidra med underholdningsinnslag. Vi har spennende studier og det ønsker vi å få frem,derfor er det er ønskelig med et tettere samarbeid med markedsavdelingen.Biblioteket, internasjonalt kontor, økonomiavdelingen og personalavdelingen, servicetorgSamarbeidet med biblioteket, internasjonalt kontor, økonomi og personal avdelingen, samtservicetorget fungerer godt. Det ytes god service og enhetene er imøtekommende overfor fakultetet.IT-avdelingenIT-avdelingen yter god service, de er noe distansert og kan være vanskelig å få tak i hastesaker. Detmeldes spesielt om saker fra vitenskapelig tilsatte som har problemer med teknisk utstyr iundervisningsrom. Men tjenesten er stadig mer tilgjengelig.KarrieresenteretKarrieresenteret har siden oppstartvært noe anonymt. Det er lite informasjon til fakultetenevedrørende Karrieresenteret. Fakultet for kunstfag hører sjelden eller aldri fra senteret og det erusikkert om våre studenter benytter seg av tjenesten i det hele tatt.StudiesekretariatetSamarbeidet med de ansatte i studiesekretariatet oppleves som svært godt. Man får rask godoppfølging og veiledning i forhold til utarbeiding av nye studier. Studiesekretariatet fungerer sværtgodt som et rådgivende organ for fakultetet.b) Er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellomfakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp?Fra fakultetets side mener en at kommunikasjonen med markedsavdelingen bør bli bedre, og vi ser atEVU-feltet bør fokuseres sterkere.c) UtfordringerUtfordringen er å opprettholde samarbeidet og i enda større grad jobbe med å bedrekommunikasjonen mellom fakultetene/ avdeling for lærerutdanning og de fellesadministrativeenhetene. En utveksling mellom de administrative enhetene kunne vært fruktbar, for å øke

forståelsen for arbeidet som blir gjort mellom enhetene. Det bør derfor i større grad oppmuntrestil, og legges til rette for, at interesserte ansatte på en smidig måte kan få et opphold ved annenenhet ved institusjonen.Få alle fora til å fungere optimaltFå tettere samarbeid med karrieresenteret og markedsavdelingen4. Tiltak på fakultetet/i avdelingena. Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2012 for å bedrestudiekvalitetenØke kompetansen i administrasjonen ved fakultetet og gjøre de ansatte mere fleksible i forhold tilarbeidsområder.Fortsatt fokus på kvalitetssikringssystemet og det verktøyet for forbedret kvalitet dette er.Sikre oppfølging av evalueringene som legges i Fronter.Gjennomgang av studieplaner med tanke omstrukturering av studieplanrammene. Deadministrativt tilsatte kan bidra med utarbeidingen av dette arbeidet og fungere somkvalitetssikrere i forhold til utforming.5. Tiltak på institusjonsnivåa. Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kanbedre studiekvalitetenFakultetet kunne tenke seg en større drahjelp fra EVU sentralt. Fakultetene er pålagt å øke EVUvirksomheten, på dette området opplever fakultetet at man er overlatt til seg selv. Man er usikrepå hva pengene som fakultet betaler fellesadministrasjonen går til. Den administrative støtten frafellesadministrasjonen er svært liten.

Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring frafakultetene/Avdeling for lærerutdanning,rapportering for kalenderår 2011Fakultet/avdeling…Fakultet for teknologi og realfagDel 1 – Kvalitetssikring av studier og emner 1 (8-10 sider)1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategia) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010 og eventuellerelevante tiltak i Universitetets utdanningmelding for kalenderåret 2010 2Hovedsaken i 2011 har vært innføringen av ny rammeplan for ingeniørutdanningen ogutviklingen av emnene innenfor de enkelte studieprogrammene i den forbindelse. Nyrammeplan innføres for all ingeniørutdanning fra og med opptaket 2012, men UiA og noenandre institusjoner har fått dispensasjon fra departementet til å starte fra og med høsten2011.b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske planRekruttering – Styrke rekrutteringen og tiltrekke oss gode studenterFakultetet har også ved opptaket til studiene høsten 2011 hatt økning i søkertall tilfakultetets studier. Strategiplanen setter opp et mål om minst 2,5 søkere per studieplass. I2011 opptaket var det tolv av fakultetets studieprogrammer som oppfylte dette målet motsju studieprogrammer i 2010 opptaketUtdanning – Tilby studieprogrammer med relevant innhold og av høy kvalitet hvor detutdannes studenter med høy kompetanse1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.6.2 Se kapittel 11.3 i Utdanningsmeldingen for 2010.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.1

Strategiplanen har mål om 1300 heltidsekvivalenter i 2011. I 2010 ble det produsert 1170heltidsekvivalenter. Målet ble derfor justert for 2011 til 1250 heltidsekvivalenter.Produksjonen i 2011 ble 1368. Fakultetet har derfor oppfylt målet for dette året.Eksisterende studieprogram skal også videreutvikles kvalitativt og nye masterprogrametableres. Det innføres nå ny rammeplan for ingeniørutdanningen og UiA er blant de førsteinstitusjonene som tar konsekvensen av dette. Alle studieprogrammene i ingeniørfag errevidert og nyordningen ble gjort gjeldende fra og med opptaket til studiene i 2011. Det bleogså tatt opp studenter til masterprogram i fornybar energi. Fornybar energi ble skilt ut someget masterprogram etter å ha startet opp som en spesialisering under masterprogrammet imekatronikk. De første studentene til det nye masterprogrammet ble tatt opp høsten 2011.Fakultetet opprettet også en ny lektorutdanning i realfag med det første opptaket i 2011.Etter- og videreutdanning (EVU)Strategiplanen har som mål å øke EVU-virksomheten. Også i 2011 har virksomheten ihovedsak vært konsentrert om KKS-prosjektet. Det har også vært satt i gang andreaktiviteterc) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingenAlle studiekoordinatorer og instituttledere har tilgang i Fronter til alle emnerom i sinestudier, og har dermed innsyn i rapporter fra midtveis- og sluttevalueringer i hvert emne.Emneansvarlig og studiekoordinator har ansvar for midtveis- og sluttevaluering og at dissefølges opp. Studiekoordinatorene utarbeider studiumrapporter som sendes til instituttlederog fakultetsadministrasjonen. Studiumrapportene behandles i studieråd. Studiekoordinatorog instituttleder har ansvar for at studiumrapportene følges opp. Fakultetsrapporten forstudier og emner legges fram for ledergruppe og fakultetsstyreVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.2

d) Rapport om bruk av midler til kvalitetsforbedrende tiltakAvsluttet, ingen slike midler tildelte) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er detavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av?Det er ikke rapportert eller avdekket slike2) Studie- og emneporteføljena) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomhetenI S-sak 118/10 (17. november 2010) behandlet universitetsstyret fordeling av 80 nyestudieplasser som var tildelt UiA i forslaget til statsbudsjett for 2011. Fakultet for teknologiog realfag ble her tildelt20 studieplasser til Mekatronikk, masterprogram (inkludert fornybar energi), toårig studium15 studieplasser til Lektorutdanning i MNT (matematikk, naturfag og teknologi), femårigstudium10 studieplasser i Ingeniørfag, Fornybar energi, Fysikk årsstudium, biologi årsstudium ogbiologi bachelorprogramBachelorprogram i flyteknikk – fakultetet er bedt om omlegging av ingeniørutdanningen iflyteknikk i løpet av våren 2009. Denne omleggingen har tatt noe lenger tid enn forutsatt,men Universitetet i Agder har inngått en samarbeidsavtale med Luftforsvaret, undertegnetat rektor Torunn Lauvdal og generalinspektøren for luftforsvaret, generalmajor Finn KristianHannestad. Intensjonen er at undervisningen i hele eller deler av 2. og 3. studieår avingeniørutdanningen i flyteknikk skal gjennomføres i LSKs lokaler på Kjevik. Dette gjelder fraog med opptaket høsten 2011. Bachelorprogrammet i flyteknikk er nå revidert i samsvar medden nye rammeplanen og det er tatt hensyn til å kunne gjennomføre omlegging av studiet.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.3

Fakultetets EVU-virksomhetDet er avsatt en 70 % stilling til fakultetets virksomhet i Grimstad, der 20 % er satt av tilgenerell EVU-virksomhet og 50% til KKS-prosjektet og en 50 % stilling til fakultetetsvirksomhet på Gimlemoen.EVU-virksomheten har også i 2011 konsentrert om det store KKS-prosjektet –videreutdanning av personell i Statens vegvesen. Her har det vært avsatt store ressurser frafakultetets side, og det har vært avholdt 26 kurs. De første studentene som har gjennomførthele kursporteføljen avsluttet studiene i desember.Ved virksomheten i Grimstad har det også i 2011 vært arrangert faglige etterutdanningskursfor ansatte ved Saint Gobain. Her har det vært ca 20 deltakere.Som en del av videreutdanningsprosjektet ”Kompetanse for kvalitet” har fakultet tilbudinnen Matematikk for ungdomsskolelærere. Dette er nettbasert undervisning og det hardeltatt 13 studenter. Dette er to kursdeler på 15 sp hver (15 sp + 15 sp). I samarbeid medNODE-bedriftene har det vært holdt kurs i Fluidmekanikk (MAS126) på 5 studiepoengDet har også vært arrangert en matematikk-konferanse NORSMA med ca 80-100 deltakere.b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet medkvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging avkandidatundersøkelsenDet foregår et kontinuerlig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid på fakultetet, og opptakethøsten 2011 var det første som følger den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen. Dennye rammeplanen er et resultat av den store evalueringen av landets ingeniørutdanning. Allingeniørutdanning skal følge denne planen fra og med opptaket høsten 2012, men UiA ogfire andre institusjoner (Oslofjordalliansen og Høgskolen i Gjøvik) har fått departementetstillatelse til å starte opp fra og med høsten 2011.c) Eksempler på samarbeid med eksterne aktører og effekten av samarbeidetVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.4

Fakultetet har i mange år hatt et godt samarbeid med landsdelens industri og næringsliv.Dette har bla bestått av veiledning av fakultetets studenter ved praktiske bachelor- ogmasteroppgaver. En stor del av fakultetets studenter knytter gode kontakter mednæringslivet og fortsetter i arbeidsforhold hos lokale aktører.Da masterprogrammet i IKT ble startet var Telenor og Ericsson sterkt inne både med praktiskstøtte og forelesere i det nye studiet og med veileder til masteroppgavene. I dagens situasjoner det særlig NODE-bedriftene som støtter opp under mekatronikkstudiene.Fakultetet driver den store etter- og videre utdanningen for Statens Vegvesen, Kjøretøy ogkontrollstudiet.d) UtfordringerÅ gjøre fakultetets studietilbud mer attraktivt for potensielle studenter slik at søkningen tilvåre studier vil fortsette å øke. Fakultetet har som målsetting at det skal være mer enn 2,5primærsøker per studieplass ved hvert studieprogram.Fortsette å bygge gode relasjonene til landsdelens næringsliv, og bygge opp et attraktivttilbud som kan benyttes av forskjellige næringer og som utnytter de ressursene fakultetetkan tilby for eksterne oppdrag, FoU3) Studentene: Studenttall og rekrutteringa) Kommentarer til grunnlagsdata 3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenterSøker- og opptakstall3 Grunnlagsdata er lagt ut på Innaskjærs under: Info&Service/Arbeidsstøtte/Studieadministrasjon/Statistikk og rapporteringVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.5

Søkertall: Søkningen til fakultetets studietilbud har også i denne perioden blitt bedre. Det tas oppstudenter til fakultetets studier både via Samordna opptak og ved det lokale opptaket. Tilfakultetets ca 800 studieplasser var det i 2011 1564 søkere som hadde disse studiene somførstevalg. Disse var fordelt med ca. 1040 søkere i det lokale opptaket og ca 525 søkere i SOopptaket.Det lokale opptaket består her av både opptak til rekrutteringsstudier (forkurs) ogopptak med spesielt grunnlag som TRES-ordningen (studenter med generell studiekompetansemen som mangler fordypning i matematikk og fysikk som er krav til opptak tilingeniørutdanningene) og studenter med yrkesfaglig bakgrunn (Y-veien) (Forkurs, TRES) og itillegg opptaket til de toårige masterstudiene.OpptakstallDet har de siste årene vært over 800 studenter hvert år til fakultetets studier:2011 – 849 studenter2010 - 879 studenter2009 - 824 studenter2008 - 673 studenterNedgangen i opptakstall for 2011 er (når en går bak tallene, se DBH-databasen) for detradisjonelle realfagene( -34), til ingeniørfagene ble det denne høsten tatt opp 14 flere studenterenn året før.Antall registrerte studenterAntall registrerte egenfinansierte studenter:Høsten 2011 1824Høsten 2010 1465Høsten 2009 1326Høsten 2008 1216Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.6

Uavhengig av finansieringskategori var det registrert henholdsvisHøsten 2011 1824Høsten 2010 1664Høsten 2009 1504Høsten 2008 1331b) UtfordringerEn av fakultetets prioriterte oppgaver er å øke antallet primærsøkere per studieplass. Her ervariasjonen stor mellom fakultetets studieprogrammer men tolv av fakultetets studier haddemer enn 2,5 primærsøkere per studieplass i 2011 i forhold til sju i 2010, alle disse tolv tilhørerprofesjonsstudiene.En viktig oppgave for fakultetet er å synliggjøre yrkeskompetansen studentene kommer utmed ved endt studium. Fakultetets portefølje inneholder både profesjonsstudier med en klarmålsetting (rammeplan) og studier som tradisjonelt tilhører disiplinstudiene, og hvor det ervanskelig for potensielle søkere å se hvilken yrkeskompetanse studiene gir.Flere av studiene har de seinere år hentet inn en stor del av opptaket via restetorget, ogfakultetet arbeider for at studieplassene skal fylles opp med godt kvalifiserte søkere førrestetorget åpner. Ved siste års opptak, høsten 2011, ble ikke bachelorprogrammene ibioingeniør, byggdesign, mekatronikk, fornybar energi og femårige masterprogram i IKT ogIndustriell økonomi og teknologiledelse lagt ut på restetorget.En annen utfordring er å minke frafallet innenfor studieprogrammer der dette erforuroligende stor, og det arbeides kontinuerlig for å rette på dette og skape godestudiemiljøer som får studentene til å oppleve tilhørighet til fagmiljøet de studerer.4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensurVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.7

a) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon,karakterfordeling og strykFakultetets studenter har i 2011, 2010, 2009 og 2008 produsert henholdsvis 44,9, 44,1, 46,7og 46,3 studiepoeng per heltidsekvivalent (fulltidsstudent) per år. For UiA totalt er detilsvarende tallene 46,5, 47,2, 47,9 og 47,8 studiepoeng. Studiepoengproduksjonen vedfakultetet viser en gledelig, men svak økning mens produksjonen ved UiA som helhet viser entilsvarende nedgang.KandidatproduksjonI 2011 fullførte 253 kandidater fakultetets bachelorprogram (lavere grad) mot 183kandidater i 2010. I 2011 fullførte 63 kandidater fakultetets masterprogram (høyere grad),mot 35 kandidater i 2010.For bachelorprogrammene er dette en økning på 70 kandidater og for masterprogrammeneer det en økning på 28 kandidater.Kandidatproduksjonen må alltid ses i forhold til opptaket henholdsvis 3 år tidligere forbachelorprogrammer og 2 år tidligere for masterprogrammene. Hoveddelen avkandidatproduksjonen kommer fra fakultetets ingeniørutdanninger, og disse har siden delave opptakene i 2004 og 2005 økt jevnt, noe som også gir utslag i økt antall kandidater. Dethar også i denne perioden vært arbeidet jevnt for å øke gjennomføringen/senkestrykprosenten i de mest ”problematiske” matematikkemnene, noe som hjelper til slik atstudentene ikke blir sittende med “hengeemner” mot slutten av studietiden.Karakterfordeling grunnlagsdataene for lavere grad viser at hele karakterskalaen benyttes.Karakteren B og C utgjør 59 prosent, med 25 prosent B og 34 prosent C. For UiA utgjørbruken av B og C i 2010 61%.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.8

For høyere grad 2011 er fordelingen slik at karakterene B og C utgjør 62 prosent, med 30% Bog 32% C. Snittet for UiA-snittet som er henholdsvis 36 for B og 33 for CFor høyere grad 2010 er fordelingen slik at karakterene B og C utgjør 61 prosent, med 29% Bog 32% C. Snittet for UiA-snittet som er henholdsvis 34 for B og 32 for CFakultetets strykprosent er fremdeles for høy, 14,4 % for lavere grad i forhold til UiAs snitt på9,3 %. De dominerende studiene ved fakultet er ingeniørstudiene. Ved disse studiene somkrever gode realfagskunnskaper, er kanskje grunnlagskunnskapene ikke gode nok hos mangestudenter. Det har vært fokusert på bedring av realfagene i norsk videregående skole deseinere årene, men erfaringen til fakultetets lærere er at i “problememene”, f.eks.matematikk og en del ingeniøremner, er dette et reelt problem.Det har vært arbeidet hardt for å redusere strykprosenten i problememner som er viktige foret stort antall studenter. Dette gjelder spesielt matematikkemner i ingeniørutdanningen ogmatematikkemner som institutt for matematiske fag underviser for Fakultet for økonomi ogsamfunnsvitenskap.b) Ambisjonsnivå for kandidattall i 2012 4Mål for 2012: Bachelor: 270 kandidater uteksaminert. Master 70 kandidater uteksaminert.c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer 5Fakultetet har opprettet en sensorpool der sensorer oppnevnes for 3 år om gangend) Utfordringer4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4-årig lærerutdanning og PPU).5 Se § 37 i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.9

Fakultetet bruker i dag store ressurser på klagesensur. I 2011 var det 199 klagesakerregistrert ved fakultetet. Av disse var det 144 som ikke fikk endret karakter etter klagen.Mange av disse er klare strykkandidater, som benytter klageretten som en ekstra mulighet tilkanskje å få en ståkarakter. Alle klagene binder opp mye ressurser, både i form av arbeidstidfor vitenskapelige tilsatte og lønnskostnader for eksterne klagesensorer. Fra fakultetet er detet sterkt ønske om å få ned antall klager, slik at ressursene som bindes opp til dette kanbenyttes til utvikling av studiene våre.5) Internasjonaliseringa) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenterFakultet har tilbud om utveksling for alle sine bachelor- og masterprogrammer, og de sisteårene har henholdsvis 62, 41 og 20 studenter reist ut. Tallet for innreisendeutvekslingsstudenter er noe lavere (40 i 2011, 28 i 2010 og 12 i 2009). Det har vært sterksatsing på rekruttering av internasjonale gradsstudenter også i inneværende periodeb) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- ogmasterprogramDet har vært arbeidet med å tilrettelegge studieprogrammene slik at for eksempel 5.semester i bachelorprogrammene skal være et tydelig valgsemester for utreise. I den nyerammeplanen for ingeniørutdanningen er dette gjort tydelig. Det arbeides også med åtilrettelegge slik at undervisningen i et enkeltsemester i hvert studieprogram kangjennomføres på engelsk for å gjøre opphold ved UiA mer tiltrekkende for studenter fraandre land enn de nordiske. Fakultet for humaniora og pedagogikk har utarbeidet et emne inorsk for innreisende studenter, og som skal tilbys alle universitetets innreisende studenter.Dette ble første gang undervist høsten 2010 og ble tilbudt på Campus Grimstad.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.10

c) Hvordan arbeider fakultetet med å utvide tilbudet på engelsk og hvilke av fakultetetsbachelor- og masterprogram har undervisning på engelskFølgende studieprogrammer undervises på engelsk:Master’s Programme in Information and Communication TechnologyMaster’s Programme in MechatronicsMaster’s Programme in Renewable EnergyMaster’s Programme in Mathematics EducationJoint Nordic Master’s Programme in Didactics of Mathematics.Fakultetet arbeider også med å få et helt semester i bachelorprogrammene undervist påengelsk. I den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er 5. semester satt av som“utvekslingssemester” og planen er at undervisningen hjemme også skal foregå på engelskdette semestret.Enkeltemner innenfor bachelorstudiene undervises på engelsk.d) UtfordringerDet er en utfordring å få til et godt undervisningstilbud på engelsk for studenter som ikkereiser ut.6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekrutteringa) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULSDet stilles krav om at alle nyansatte som ikke har formell pedagogisk kompetansegjennomfører kurs universitetspedagogikk. I forbindelse med oppfølgingen av INGEVA(NOKUTS evaluering av ingeniørutdanningen) skal to av fakultetets ansatte i 2011 delta påkurs i ingeniørdidaktikk som holdes ved NTNU. Disse skal etter endt kurs videreformidle sineVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.11

kunnskaper til kolleger ved fakultetet. En av fakultetets erfarne forelesere har fulgtkursopplegg som kvalifiserer til å virke som mentor for disse.b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020Fakultetet fikk i 2010 innvilget 14 prosjektforslag i LA 2020. Prosjektene fordeler seg på alle 4institutter ved fakultetetc) Rekruttering til vitenskapelige stillingerInnenfor enkelte av fakultetets områder er det fremdeles en vanskelig rekrutteringssituasjon.Konjunkturene i næringslivet er gode og kandidater med aktuell fagbakgrunn tilbys langtbedre lønnsvilkår i det private næringsliv. I noen grad er dette kompensert med rekrutteringfra naboland som Danmark og Tyskland, men fremdeles står flere vitenskapelige stillingerledige.d) Erfaringer med Undervisning: studentevaluering, egenevaluering og emnerapport, som temai medarbeidersamtalere) UtfordringerDen største utfordringen for fakultetet er også i denne perioden å rekruttere dyktige fagfolktil vitenskapelige stillinger. Dette gjelder både for å erstatte ansatte som går av med pensjonog for å bygge opp fagmiljø innen fakultetets satsingsområder. Det er også en storutfordring å øke kvinneandelen blant det vitenskapelige personalet.7) Tiltak på fakultetet/i avdelingena) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2012 for å bedre studiekvalitetenVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.12

Fakultetet står foran en stor utfordring med ny rammeplan for ingeniørutdanningen som skalha effekt fra og med opptaket 2011.b) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i 2012 og 2013 6I 2012 skal Master mekatronikk gjennomføre programevaluering8) Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemetDen nåværende formen for evalueringer, emneevalueringer, studieprogramevalueringer medmidtveis og sluttevalueringer oppleves av mange, både studenter og lærere som sværttidkrevende og det er sterke ønsker om videre forenkling av systemet.b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedrestudiekvalitetenDe økonomiske forutsetningene for drift av undervisningslaboratorier må bedres.Finansieringen i forhold til både laboratoriepersonell og investering i nytt utstyr eravgjørende for å kunne gi god og relevant undervisning innen fagområdene ved vårt fakultet.Fakultetet tilbyr forkurs for ingeniørutdanning for en stor gruppe studenter i Kristiansand (ca60-80) per år. Dette gjør det langt vanskeligere å følge opp tilbakemeldinger fra studentenepå undervisning og læringsmiljø.Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ePhorte og ifakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter.6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.3.4.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.13

Vedlegg 1Oppsummering nøkkeltall for Fakultet for teknologi og realfag(Alle tall, unntatt opptakstall, er hentet fra UiA Grunnlagsdata studier, levert fra studiesekretariatet)Registrerteegenfinansierte studenter(gjennomsnitt pr år)2008 2009 2010 2011 Mål 20121216 1326 1465 1824 1850Opptak BSc* 391 458 551 513 480Opptak MSc* 65 114 123 167 140Opptak andre* 217 291 267 207 250Opptak total* 673 863 941 887 870Kandidater BSc 161 221 183 253 240Kandidater MSc 55 44 35 63 50Kandidater total 216 265 218 316 290Studiepoengproduksjon iheltidsekvivalenterStudiepoengproduksjonpr heltidsstudent1109 1174 1170 1368 140046,3 46,7 44,1 44,9 47,5*Tallene er hentet fra DBH-rapporten ”Opptakstall, egenfinansierte studenter”. I opptakstallene inngår ogsåstudenter som har møtt og tatt i mot studieplassen, men som ikke har startet på studiet.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.14

Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring frafakultetene/Avdeling for lærerutdanning,rapportering for kalenderår 2011Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapDel 1 – Kvalitetssikring av studier og emner 1 (8-10 sider)1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategia) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010 og eventuellerelevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret 2010 2Arbeid med å sikre studienes regionale relevans gjennom samarbeid med eksterneaktører Arbeidet med å involvere eksterne aktører på en annen måte enn gjennomRådet for fakultetet, vil bli videreført i 2012.Effektivisering av undervisning med vekt på bachelornivå. Samordning avundervisning eller sammenslåing av emner på tvers av studier og institutter, bruk avstudentassistenter og andre kvalitetsforbedrende tiltak for økt gjennomstrømming iutdanningene Det har vært samkjøring av undervisning i et av de største fagområdeneved fakultetet, nemlig organisasjonsteori.Videreføre arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i eksisterendeprogram. Fakultetet gjennomførte høsten 2011 et Kick off seminar for instituttledereog studiekoordinatorer i forbindelse med implementering av læringsutbytte iprogrammene, også PhD programmene. Arbeidet har vært fulgt opp på det enkelteinstitutt. Fremdriftsplanen tok høyde for at alle program skulle ha implementertkvalifikasjonsrammeverket/læringsutbytte innen STHB 2012/13.b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske planFakultetets strategiske plan 2011-15 har tittel Mer rom for forskning. Handlingsplan 2011bar preg av forskning, og er i stor grad fulgt opp.Effektivisering av studieporteføljen for å allokere større andel ressurser tilforskning. Arbeidet er godt i gang ved flere institutter og studier, men er ikkekommet like langt overalt.Oppstarten av bachelorstudiet i rettsvitenskap har vært vellykket. For øvrig pregesarbeidet med studieutvikling av faglig utvikling i eksisterende studier og emner.c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingenMidtveisevaluering har i stor grad blitt fulgt opp i studiene/emnene, rapporter leggesut til studentene i Fronter, og tas opp i studieråd.Referatene fra studieråd gir et bra bilde av studier og emner.Instituttlederne blir gjort kjent med gjennomføringsstatistikker og fårkarakteroversikter på emnenivåDet foregår forberedende arbeid med tanke på internasjonal akkreditering avøkonomisk-administrative utdanninger EQUIS).1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.6.2 Se kapittel 11.3 i Utdanningsmeldingen for 2010.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.1

d) Rapport om bruk av midler til kvalitetsforbedrende tiltakMidler til kvalitetsforbedrende tiltak har gått til oppstartsseminarer i programmene.e) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er detavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av?Fakultetet vurderer studiekvaliteten på studieprogrammene som bra.Det er ikke påvist vesentlig kvalitetssvikt innen noen av fakultetets studier eller emner.Kvalitetssvikt fanges blant annet opp gjennom tilbakemeldinger direkte fra studenter ellerfra tillitsvalgte, gjennom evalueringene. Dette blir så fulgt opp av studierådene ogstudiekoordinatorene.2) Studie- og emneporteføljena) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomhetenFakultetets studieportefølje:o Bachelor i arbeids- og velferdssosiologi. Endring fom H2011 i studieplan ognavnendring. Det nye navnet Bachelor i arbeids- og velferdssosiologi gjenspeilerinnholdet i programmet hvor fordypningen er i sosiologi. Det ble tatt opp til det ”nye”programmet første gang H2011. Stabilt søkertall +/- 30. Registrerte studenter H11 43,ikke på restetorget.o Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Programevaluert 2011. Man avventer nasjonaleføringer/rammeplan.o Bachelor i statsvitenskap Etter totalevalueringen er det lagt inn obligatoriskbacheloroppgave. Det er også foretatt innstramming i breddeenheten offentlig styring (ogfra opptak 2011 vil breddeenheten bli lagt til 4. og 5. semester med bacheloroppgave i6.semester). Fremdeles fragmentert kullfølelse, særlig første år, pga gjenbruk av emner.Dette kompenseres ved oppstartsseminar, studentassistenter og støtte tilstudentforeningen.o Bachelor i samfunnsendring og kommunikasjon Programevaluert 2011. Det arbeides medendringer i programmet etter evalueringen.o Bachelor i utviklingsstudier Endringer i studieplan fra H09. Breddeenhet er lagt om til en40 sp valgdel i 3. og 4. semester. Bachelor i utviklingsstudier og samfunnsendring ogkommunikasjon hadde ett felles oppstartsseminar over to dager. Dette varstudentene meget fornøyde med, og vi fikk mange positive tilbakemeldinger.Dette kommer vi til å fortsette med. Studierådene brukes aktivt for å fåtilbakemeldinger fra studentene. Endringer gjennomføres jevnlig i samråd medfaglærere og studenter. Det har vært nedgang i søkertall de siste årene, men etter hverthar flere konkurrerende tilbud ved andre institusjoner blitt lagt ned. For opptaket 2011var det 1,5 førsteprioritetssøkere pr studieplass på bachelorprogrammet og 5,4 påårsstudiet.o Bachelor i IT og informasjonssystemer (har etter kvalitetsforbedrende tiltak fått flerestudenter videre fra første til andre år og tredje år) Måltallet ble redusert for opptak 2011,men det ble tatt opp ca samme antall som tidligere grunnet stor søknad, og dermed bedreinntakskvalitet. Programmet redefineres til 2-årig integrert (med 120 sp fordypning) +breddeenhet på 60 sp (hvorav 30 må være IS-emner). Instituttet viderefører arbeidet forøkt gjennomstrømming, blant annet gjennom individuell oppfølging av studentene.o Bachelor i opplevelsesbasert reiseliv. Studieplanen er blitt noe justert og enkelte emnersamkjøres nå i større grad med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon.o Bachelor i rettsvitenskap. Ny høsten 2011.Gode søkertall og høyere opptakstall ennopprinnelig planlagt, dels på grunn av tilfeldigheter i forbindelse med opptaket. SammenVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.2

med en ressurskrevende læringsmodell (problembasert læring) stiller dette store krav tilfagstab og institutt, men så langt er utviklingen positiv for studiet.o Bachelor i økonomi og administrasjon (Kristiansand)/Bachelor i revisjon/Master iøkonomi og administrasjon – siviløkonomi (3-første år) NRØA gjennomgår anbefaltrammeplan for økonomiutdanningene i Norge 2011- det vil bli endringer ibachelorprogrammet fom H12.o Bachelor i økonomi og administrasjon (Grimstad) Redusert måltall også i 2011, menfortsatt gode søkertall og relativt høyt opptakskrav. Omlegging (sammen medKristiansand) til den nye NRØA-rammeplanen. Svært gode søkertall for det nye 3.året:HR og organisasjonsutvikling, hvor tradisjonen med tett næringslivskontaktopprettholdes.o Master i offentlig politikk og ledelse Opplegget med todelt semester/bolkevis oppfattespositivt, men krever mer av koordinator. Metodeemnet (ME-400) er et modningsemne oggår over hele semesteret. Det var i 2010 fokus på studenter som ikke har gjennomførtmasteroppgaven. Fra og med 2011 vil man se på tildeling av veiledere, og gjør endringeri skisseseminaret for masteroppgaven. To ansatte har ledet seminaret og det har ført tiløkt deltakelse og forpliktelse fra studentenes side. Det legges også opp til årlig studieturtil Brussel fra 2011.o Master i informasjonssystemer har slitt med svak søkning, og instituttet har derfor satt igang ulike tiltak. Dette resulterte i langt flere søkere i 2010/fordobling. Tiltak med siktepå økt rekruttering og gjennomstrømming videreføres, blant annet gjennom forbedring avprogrammet; reduksjon av valgemner og fokus på spesialiseringer gir en tydeligere profil.Videre brukes studentambassadører for å bedre rekruttering fra andrebachelorutdanninger. Programmet har del voksne deltidsstudenter i jobb – noe somoppleves som positivt for læringsmiljøet, men som også gir en forsinkelse igjennomstrømmingsdata.o Master i økonomi og administrasjon – siviløkonom. Programmet dekker to siste år av 5-årig masterprogram og det 2-årige masterprogrammet. Det ble lagt om i 2009, og skalevalueres i 2012.o Master i Development Management. Programevaluert 2010. Etter programevalueringerer alle emner gjennomgått og nødvendige justeringer foretatt. Vi foretok relativtstore endringer med UT 403, og UT 504. Vi vil foreta ytterligere endringer iemnet UT 502, hvor to moduler slås sammen.o Master velferdsstudier Flere deltidsstudenter, dette kan være vanskelig for kontinuitet ogdet gir færre studenter pr emne. Det har vært tilbudt tre ulike spesialiseringer, dettereduseres til to. Tre spesialiseringer har vært en utfordring med hensyn til antall studenterpr emne. Bolkeundervisning oppleves bra for deltidsstudentene, men lite sosial kontaktmellom bolkene.o Master i ledelse med spesialisering i personalledelse og kompetanseutvikling,erfaringsbasert Ikke opptak siden H10 – under utfasing, erstattet fra H11 av toårigmasterprogram i innovasjon og kunnskapsledelseo Master i industriell økonomi og teknologiledelse Betydelig økning i søkertallet fra 2010til 11. Administrativt ansvar ligger hos Fakultet for teknologi og realfag, ansvar forutvikling og innhold ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskapo Master i innovasjon og kunnskapsledelse Oppstart H11 med 14 studenter, medio april 12er det 39 søkerne til opptak 2012 (frist 1.juni). Omleggingen fra bolkeundervisning tilvanlig timeplanundervisning etter ønske fra studentene. Likevel ønskes studiet også tilrettelagtfor fjernundervisning (DDU). Ønsker også mulighet for å ta enkeltemner for å giøkt studentbredde. Nær kontakt med næringsliv og andre regionale aktører.o Master i ledelse (EVU)Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag har det faglige ansvar for fakultetets Master iledelse som koordineres gjennom EVU. Pr 2011 består den av seksspesialiseringsretninger (2012: 7 spesialiseringer). Hvert emne avsluttes med egenVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.3

evaluering. Denne analyseres og gås gjennom av faglig ansvarlig sammen medemneansvarlig. Ut fra søkertallet synes studiet å ha stor relevans for kommuner ogregioner. Høsten 2011 var det registrert 179 studenter på masterprogrammet.Erfaringer som kan formidles videre:Tiltak knyttet til masteroppgaveseminaret ved Master i offentlig politikk og ledelse erpositive, og kan være nyttige for andre masterprogram.Studietur til relevant destinasjon har også gitt gode erfaringer. Studenter fra Master ioffentlig politikk og ledelse har hatt studietur til Brussel.Kick off i forbindelse med oppstart av Master i økonomi og administrasjon – siviløkonomvar et vellykket tiltakOppstartsseminar på både bachelor- og masterprogram IT/IS har vist seg å værevellykkede for å knytte studentene nærmere til fagmiljøet og skaper et tett og godtlæringsmiljø.Erfaringer med problembasert læringsmodell i bachelorstudiet i rettsvitenskap er ihovedsak positive og vil formidles til andreb) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet medkvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging avkandidatundersøkelsenFakultetet gjennomførte høsten 2011 et Kick off seminar for instituttledere ogstudiekoordinatorer i forbindelse med implementering av læringsutbytte i alleprogrammene, også PhD programmene. Arbeidet har vært fulgt opp på det enkelteinstitutt. Fremdriftsplanen tok høyde for at alle program skulle ha implementertkvalifikasjonsrammeverket/læringsutbytte innen STHB 2012/13. Arbeidsomfang forstudenter har blitt utarbeidet for alle nye emner.Fakultetet kom relativt godt ut av kandidatundersøkelsen 2010 på alle områder, og harikke gjort særlige tiltak for å følge opp undersøkelsen.Eksempler på samarbeid med eksterne aktører og effekten av samarbeidetFakultet er involvert i en rekke aktiviteter med relasjoner til næringsliv, kulturliv og offentligsektor, i regionen og generelt.Institutt for utviklingsstudier - samarbeider med Xstrata Nikkelverk om CSR(næringslivets samfunnsansvar) prosjekter i Den dominikanske republikk (DR) ogTanzania.Institutt for økonomi:o Gründerutdanning gjennom Senter for entreprenørskap.o Samarbeid med kommune og bransje gjennom Senter foreiendomsutvikling.o Samarbeid med bransjen om bachelorprogram i opplevelsesbasert reiseliv.o Samarbeid med virkemiddelapparatet for bedriftsetablerere (InnovasjonNorge)o Flere masteroppgaver skrevet med utgangspunkt i lokale og regionalebedriftero Gjesteforelesere fra næringslivet og forvaltningeno Professor II fra forvaltningeno Fagdager ved UiA (revisjon) hvert årInstitutt for arbeidsliv og innovasjon - RIS-senteret: Bidrag til felles regionalplanfor Agder-fylkeneVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.4

Institutt for statsvitenskap og ledelse – har et utstrakt samarbeid med regionenInstitutt for sosiologi og sosialt arbeid – utstrakt samarbeid i regionen i hovedsakgjennom Praxis-sørInstitutt for informasjonssystemer: Samarbeider med Statoil, Aker Solutions,Pragma Accenture, Skattedirektoratet, Lyngdal og Kristiansand kommuner.Fakultetets Eilert Sundt pris ble utdelt for første gang 2011 av statsråd Tora Aasland.Prisen er en forskningspris for ungdom i videregående skoler i Aust- og Vest-Agder.Elevprosjektene tar for seg samfunnsfaglige problemstillinger i regionen. Prosjekteneskal gi:• Økt fokus på samfunnsfaglige problemstillinger i regionen• Økt kompetanseoverføring mellom de ulike undervisningsinstitusjonene• Økt samfunnsengasjement blant ungdom• Økt fokus på forskning og høyere utdanningFakultetet ønsker videre å se på muligheter for å omorganisere sitt eksisterende Råd forøkonomi, ledelse og informasjonssystemer. Rådet ble etablert i 1999 og består av 10-15medlemmer.Rådet har som oppgave å være kontaktorgan mellom høyere administrative studier vedFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og næringsliv, forvaltningsorgan og andresentrale grupper i samfunnet. Herunder skal Rådet gjennom kontakt med brukergrupper(næringsliv, forvaltning m.v.) bidra til det faglige innhold i eksisterende og nye studier isamsvar med markedets behov gjennom å:arbeide for at studiene gis gode økonomiske og administrative rammevilkårarbeide for å støtte fakultetets øvrige faglige virksomhetarbeide for å gjøre studiene kjent lokalt, regionalt og nasjonaltc) UtfordringerI følge UiBs undersøkelse Kompetanse 2020 at det kan være en utfordring for universitetet åformidle innholdet i utdanningen til potensielle arbeidsgivere. Dette anser fakultetet også somen utfordring, og vil arbeide videre med utfordringen.3) Studentene: Studenttall og rekrutteringa) Kommentarer til grunnlagsdata 3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenterAv UiAs totale 4.443 førsteprioritetssøkere (gjennom SO) pr juli 2011, søkte 1.527studieplass ved fakultetet, dette utgjorde 34% UiAs 1. prioritetssøkere gjennom SO, itillegg var det 341 søkere til bachelorprogrammet i rettsvitenskap. Fakultetet haddegjennomsnittlig 2,8 førsteprioritetssøkere pr studieplass meldt inn til SO, og UiA totalthar 1,9 søkere pr studieplass.UiA hadde i tillegg 3.582 søkere til ulike program gjennom lokalt opptak. Av disse var952 søkere (26,6%) til fakultetets 303 studieplasser. Det må legges til at i 2011 var 255studenter søkere til Bachelor i rettsvitenskap. Master i økonomi og administrasjon –siviløkonom har også mange søkere fra utlandet til sitt engelskspråklige spesialisering iInternational Management.Opptakstall (totalt) for fakultetet i 2011 er 1.392 og viser en økning på 83 studenter fra2010. Det må her legges til at inkludert i dette tallet er studenter til nytt bachelorprogram irettsvitenskap og nytt masterprogram i innovasjon og kunnskapsledelse.3 Grunnlagsdata er lagt ut på Innaskjærs under: Info&Service/Arbeidsstøtte/Studieadministrasjon/Statistikk og rapporteringVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.5

Videre har UiA totalt 9.700 registrerte studenter i 2011, av disse er 2.886 registrert vedfakultetet, og dette utgjør 30% av studentene. UiAs registrerte, egenfinansierte studenttaller på 9.276 og av disse er 2.734 registrert ved fakultetet,b) UtfordringerUniversitetet i Oslo har analysert effektiviteten ved universitetene i sin årsrapport for 2011.Her dokumenterer UiO at Universitetet i Agder produserer flest studiepoeng per vitenskapeligansatt blant universitetene. UiAs tall er ikke gjengitt, men ut fra den grafiske fremstillingen ianalysen, ligger UiA på cirka 13,4 studiepoeng og 0,58 publikasjonspoeng per vitenskapeligansatt.Fakultetet har fremdeles ressursmessige utfordringer i forhold til det høye studenttallet.Mens UiA gjennomsnittlig har 17,6 studenter pr faglig tilsatt (DBH tall), har fakultetet24,1 studenter pr faglig tilsatt.Fakultetet reduserte måltallet for opptak gjennom SO med 85 studieplasser fra 2010 til2011, dette for å få bedre inntakskvalitet, få ned kostnader og få mer tid til forskning.Arbeide kontinuerlig for at fakultetets studieprogram er av en slik kvalitet at de tiltrekkerseg de beste studentene.Fakultetet ser det fremdeles som en utfordring at de studentene som har takket ja tilstudieplass, faktisk møter ved studiestart.Fakultetet har tidligere, i samarbeid med opptakskontor/markedsavdelingen, sett på uliketiltak for å beholde de beste søkerne. Dette gjennom bedre oppfølging avførsteprioritetssøkere gjennom SO, og så langt som mulig, fortløpende tilbakemelding tilsøkere til masterprogrammene. Dette arbeidet vil fortsette i samarbeid medStudentrekruttering.4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensura) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon,karakterfordeling og strykAv UiAs 6.511 nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter står fakultetet for 1938, detteutgjør 30% av totalen, og er en økning på 121 fra 2010.Studiepoengsproduksjon pr registrert student (DBH – gjennomsnitt hele året pr registrertperson) er 42,3, mens gjennomsnittet for UiA er 44,7. Fakultetet har gått ned fra 44,1 i2010.Fakultetet har økt kandidatproduksjonen med ca 200 kandidater fra 2007 (328) til 2011(520), i samme tidsrom har fakultetet økt antall bachelorprogram fra 9 til 10(Rettsvitenskap: H11) og antall masterprogram fra 5 til 6 (Velferdsstudier: Nytt H09/Innovasjon og kunnskapsledelse Nytt H11, med dette erstatter Master i ledelseGrimstad: siste opptak H10).Fakultetet er kontinuerlig opptatt av gjennomstrømming og dermed økning ikandidatproduksjon. I 2011 var kandidatproduksjonen 520 totalt, 31,3% av den totaleproduksjonen på UiA. Økningen i 2011 var, på høyere grad, 60 kandidater.Karakterfordelingen ved fakultetet følger tett opp til gjennomsnittet for UiA, både pålavere og høyere grad. Dette er med utgangspunkt i at fakultet har sensurert 10.889 (29%av totalen på 37991 besvarelser) på lavere grad. På høyere grad har fakultetet sensurert3.245 besvarelser av totalt 5.295, dette utgjør 62% av alle besvarelser på masterprogram.Universitetet samlet har en strykprosent på lavere grad på 9,3%, fakultetets strykprosenter på 7,9% på lavere grad (2010:8,2%). På høyere grad har universitetet en strykprosentpå 4,7%, og fakultetet på 4,2% (2010:6,0%).Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.6

Det er generelt nedgang i strykprosent ved universitetet fra 13,1% i 2007 til 9,3% i 2011på lavere grad. Fakultetets nedgang er her fra 12,7% i 2007 til 7,9% i 2011.På høyere grad er nedgangen for universitetet fra 7,6% i 2007 til 4,7% i 2011. Fakultetetsnedgang er her fra 8,0% i 2007 til 4,2% i 2011.b) Ambisjonsnivå for kandidattall i 2012 4Ambisjonsnivået 2012 er en ytterligere økning i kandidatproduksjon. Fakultetet har hatten god økning i kandidatproduksjon, 2009:351 kandidater til 2011:520 kandidater.c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer 5Fakultetet følger retningslinjer i Forskrift om studier og eksamen ved UiA, §37, mht tilsensurering på lavere grads nivå. På høyere grads nivå har fakultetet i stor grad benyttetekstern sensurering av de fleste emner, men dette er også et ressursspørsmål, og vilvariere fra program til program.Fakultetet har sett på praksis for bruk av sensorer ved de ulike instituttene ogprogrammene.Det var store utfordringer i forhold til klagesensur, og fakultetet var fornøyd da detteproblemet ble tatt opp sentralt, og fire av fem fakultet ønsket å gå tilbake til «gammelordning», men dette ble nedstemt i studieutvalget i 2012.d) UtfordringerHvordan øke studiepoengsproduksjon for den enkelte registrerte student?Øke gjennomstrømming både på bachelor- og masterprogram.5) Internasjonaliseringa) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenterFakultetet stod for 44% av den totale utvekslingen ved UiA i 2011. 137 utreisendestudenter (- 13 sammenliknet med 2010). 110 innkommende studenter (+ 31sammenliknet med 2010). Fakultetet sto for 42 % av alle utreisende studenter fraUiA og 47 % av alle innkommende studenter til UiA.b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelorogmasterprogramFakultetet tilrettelegger for utveksling innenfor alle program, bortsett fra bachelori revisjon som har en stram nasjonal plan. Det er heller ikke mulig å legge til rettefor utveksling i det nye bachelorprogrammet i rettsvitenskap av faglige hensyn.c) Hvordan arbeider fakultetet med å utvide tilbudet på engelsk og hvilke av fakultetetsbachelor- og masterprogram har undervisning på engelskFakultetet arbeider kontinuerlig med at det skal være mulig å ta i mot utenlandskestudenter på de ulike programmene.Fakultetet har to masterprogram som i sin helhet gis på engelsk. Master DevelopmentManagement som er nettbasert og Master i økonomi og administrasjon med spesialiseringi International Management. European Integration (30 sp) gis i sin helhet på engelsk.I tillegg undervises det fra et til flere emner i engelsk på de fleste studieprogram.Forbereder internasjonal EQUIS-akkreditering for å øke muligheten tilforskningssamarbeid på høyt nivå, for å få inn- og utvekslingsavtaler med de besteinstitusjonene4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4-årig lærerutdanning og PPU).5 Se § 37 i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.7

d) UtfordringerUniversitetets nettsider på engelsk!Det ligger klart utfordringer i fakultetets store andel av utveksling. Stadig flere oppgaverskal utføres på fakultetsnivå og dette skjer uten at det medfølger ressurser.Det ligger utfordringer i å tilrettelegge for flere emner på engelsk, særlig ibachelorprogrammene. Dette er også et ressursspørsmål. Fakultetet har normalt sendt utflere studenter enn man mottar og dette gir tap av studiepoengproduksjon.6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekrutteringa) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULSFakultetet har fire deltakere på nytt kurs i universitetspedagogikk som startet 2011.Ved samarbeidsprosjektet mellom UiA/UiS, Mentorprogram (pilot) har fakultetet hatt toaktive deltakere.b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020Fakultetet har fått tildelt følgende i 2011:Geir Haaland: 50.000 - RevisjonAnne H. Halvorsen: 78.000 – Nettbasert videreutdanningHallgeir Nilsen: 123.750 – Læring i eget tempoCarl Erik Moe: 75.000 – Nettbasert undervisningssamarbeid med UNOBjørn Erik Munkvold: 75.000 – Online PhD-seminar om nettbasert forskning. SamarbeidUNO.c) Rekruttering til vitenskapelige stillingerFakultetet har en god rekruttering til de fleste av sine vitenskapelige stillinger, men på noenområder er markedet anstrengt og svært konkurranseutsatt. Dette gir utslag for fakultetet iform av at det kan ta lang tid å få besatt enkelte stillinger.Fakultetet har innført prøveforelesninger som et ordinært element i ansettelsesprosessen tilfaste stillinger, og har økt oppmerksomheten på behovet for pedagogiske kvalifikasjoner ogutvikling.d) Erfaringer med Undervisning: studentevaluering, egenevaluering og emnerapport, somtema i medarbeidersamtalerAnsatte blir bedt om å kommentere sin undervisning, og mange refererer tilstudentevalueringer, men emnerapporter brukes i liten grad.e) UtfordringerSe pkt c) over.7) Tiltak på fakultetet/i avdelingena) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2012 for å bedre studiekvalitetenFakultetet/instituttene arbeider kontinuerlig med studiekvalitetenVidereføre oppstartsseminarer og bruk av hjelpelærere etc- På dette området er detfortsatt mye ugjort.Nytt/endret studieprogram for Bachelor i økonomi og administrasjon. Lagt om til 7,5 spemner bla. For å holde høy kvalitet og intensitet i undervisningen.Evaluering av masterprogrammet i økonomi og administrasjon, og videreføring av kickoff seminar for masterstudentene (siviløkonom)Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.8

Innføre informasjonsmøte for 5. årsstudenter/2. årsstudenter på master i økonomi ogadministrasjonb) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i 2012 og 2013 6IT og informasjonssystemer, bachelorprogram 2012Økonomi og administrasjon – siviløkonom, masterprogram 2012Ledelse, erfaringsbasert masterprogram 2012Økonomi og administrasjon, bachelorprogram 2013Regnskap og revisjon, bachelorprogram 2013Utviklingsstudier, bachelorprogram 2013Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram 2013Informasjonssystemer, masterprogram 2013Innovasjonsledelse, masterprogram 20138) Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemetKvalitetssikringssystemer er allerede under endring, og vi ser frem til at NOKUTkomiteens anbefaling blir fulgt: Komiteen anbefaler universitetet å fortsette detpåbegynte arbeidet med å gjøre kvalitetssikringssystemet mer fleksibelt, ogminske kravene til dokumentasjon som systemet produserer der det erforsvarlig.b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedrestudiekvalitetenNOKUT-komiteen vurderer systemet med programevalueringer med eksterneaktører hvert 5. år som positivt, og vil anbefale institusjonen å bygge opp systemetrundt disse. For å styrke programevalueringer bør det vurderes å skjære ned påantallet interne evalueringer, hvor det i dag brukes store ressurser. Til grunn foren slik anbefaling ligger den erfaring at interne evalueringer helst målerstudenttilfredshet – og kvaliteten kan variere i forhold til hvem som uttaler seg omhva. Reell studiekvalitet, inkludert relevans, kan sannsynligvis sikres bedregjennom jevnlige og helhetlige programevalueringer.Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ePhorte og ifakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter.6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.3.4.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.9

Del 2 – Kvalitetssikring av administrative tjenester 7 (2-3 sider)1) Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ sidea) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010Fortsatt fokus på kvalitetssikring i alle ledd og rutiner for kvalitetssikringVidereutvikling studie- og forskningsadministrasjonen ved fakultetet. Dette er enkontinuerlig prosess.Tydeligere avklaring av instituttleder, studiekoordinator og instituttkonsulentensarbeidsoppgaver og fordeling av disse. Dette vil det arbeides videre med i 2012.b) Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenforfakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitetFakultetsadministrasjonen (inkl. studiekonsulentene på instituttene) er pr i dag er organisertpå en måte som fungerer bra, men noen av studiekonsulentene på instituttene synes spesielthardt presset på tid på grunn av økende studenttall og nye arbeidsoppgaver. Fakultetet harfremdeles en stor utfordring med hensyn å ha nok ressurser tiloppfølging av arbeidsoppgaver som blir lagt ut til fakultetene fra fellesadministrasjonenstørre fokus på gjennomstrømmingbedre oppfølging av studentene, særlig de med lav progresjonbedre oppfølging av grunnlagsdata/statistikkervedlikehold og utvikling av egenkompetanse av ansatte2) Vurdering av kvaliteta) Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blittavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av?Fakultetet har kontinuerlig fokus på kvaliteten av administrative rutiner og tjenesterb) Er det avdekket vesentlig kvalitetssvikt og hvordan er dette evt. fulgt oppDet er ikke avdekket systematisk kvalitetssvikt i de administrative tjenesteneSvikt i rutinene og arbeidet blir fulgt opp så snart det oppdagesc) UtfordringerFakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er det største fakultetet ved UiA målt istudenttall, med 30% av studentmassen.Antall studenter pr vitenskapelig tilsatt ved fakultetet er 24,1 studenter (UiA:17,6) for2011.Det store antall studenter på fakultetet 2.734 (egenfinansierte) fordelt ut på 7studiekonsulentene på instituttene utgjør ca 390 studenter pr studiekonsulent. Dette er enøkning fra 2010 hvor man hadde 2.369 egenfinansierte studenter, noe som utgjorde ca340 pr studiekonsulent.Fakultetet har 42% av alle utreisende studenter og 47% av alle innkomneutvekslingsstudenter ved UiA i 2011.Fakultetet har også tradisjonelt mange godkjenningssaker. Dette gjelder både innpass avtidligere utdanning i studieprogrammene og delstudier utlandet/godkjenning avutvekslingsopphold.Fakultetet har 30% av studieproduksjonen 1.838 60-studiepoengsenheter av totalt 6.511.7Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 5.4.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.10

3) Samarbeid med andre enhetera) Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andrefakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet.Samarbeidet mellom fakultetet og de ulike andre fakultet og enheter fungerer bra.Fakultetet tar fortløpende opp avvik.b) Er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellomfakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp?Se utfordringer underc) UtfordringerDet er utfordringer og merarbeid for fakultetet ved utskiftinger i sentrale roller ifellesadministrasjonen. I 2011 har det vært skifte i Marked- og rekruttering og ogsåutskiftninger på Opptakskontoret.Vi vil særlig vektlegge at det er viktig å få til erfaringsoverføringer fra ansatte somslutter, og god opplæring av nye medarbeidere bør være en forutsetning. Her kanfakultetet oppleve svikt.Generell kunnskap og forståelse av aktivitetene og omfanget av disse aktivitetene vedfakultetene i fellesadministrasjonen.Få felles arenaer, særlig da studieforum ble innskrenket til kun å gjelde en (eller to)kontaktpersoner fra hvert fakultet. Dette oppleves fremdeles negativt forstudiekonsulentene ved fakultetet.Det bør gripes fatt i universitetets nettsider og webpresentasjon av universitetet både pånorsk og engelsk på nettet!4) Tiltak på fakultetet/i avdelingena) Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2012 for å bedrestudiekvalitetenFakultetet vil foreta en gjennomgang av fakultetsadministrasjonens organisering ogarbeidsoppgaver.5) Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kanbedre studiekvalitetenORG07 bør evalueres, da dette i hovedsak var en omlegging av fellesadministrasjonen.Matriseorganisering, mer arbeidsoppgaver ut til fakultetene, manglende fokus påfakultetsadministrasjonen gjennom og etter ORG07.I Utdanningsmelding 2009 het det under Administrativ tilrettelegging og utvikling, strekpunkt5, Evaluering av den administrative matriseorganiseringen på studiesiden. Iutdanningsmeldingen for 2010 het det:o Videre effektivisering og profesjonalisering av administrative tjenester.o Hensiktsmessig arbeidsdeling mellom fakultetene og fellesadministrasjonenFakultetsadministrasjonen har fått overført flere og flere oppgaver uten ressurser, og dettemedfører stort arbeidspress særlig på instituttnivå/instituttkonsulentene.Det ble ikke tatt hensyn til i ORG07, at denne omorganiseringen gjør at omfang avarbeidsoppgaver og ansvar for studieadministrasjonen på fakultetene har endret seg.Avspeiler dette seg i matriseorganiseringen?Få felles arenaer for hele studieadministrasjonen, særlig etter at studieforum ble innskrenkettil kun å gjelde en (eller to) kontaktpersoner fra hvert fakultet. Dette gav negative reaksjonerhos studiekonsulentene ved fakultetet. Selv om tanken fra sentralt hold har vært at vi er enstudieadministrasjon, så oppleves dette motsatt ute på fakultetet.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.11

Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ePhorte og ifakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.12

Del 3 – Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø1. Bygningsmessige forholdKristiansandB1 001 tung luft og for få strømuttak.Aud. 46-118 for kaldt i vinterperioden.For kaldt i ferer auditorier i vinterperioden.For dårlig grupperomskapasitet.For dårlig luft på PC-labbene i H-bygget. Umulig å være der etter kl. 16.00.For dårlig luft og for dårlige muligheter for lufting i enkelte auditorier.Undervisningsrom i kjelleren på H-bygget lite egnet til undervisning.For få parkeringsplasser.Dataprogram og datalab ikke oppdatert og oppgradert i god tid førundervisningsstart høst og vår.GrimstadFor få grupperom.For dårlig datatilgjengelighet utover labber.For lite stilleområder for lesing.2. TilgjengelighetKristiansandÅpningstider: Universitetet bør være åpent på søndager året rundt.Ingen merknader fra studentene i Grimstad på dette punktet.3. Tilrettelegging for funksjonshemmede studenterMangler skilting ved Bygg 50 og 51.Mangler rullestolrampe hovedinngang Bygg 50.Ingen merknader fra studentene i Grimstad på dette punktet.4. Psykososiale forholdKristiansand og GrimstadGodt miljø blant studenteneGodt forhold mellom studenter og ansatteVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.13

Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring frafakultetene/Avdeling for lærerutdanning,rapportering for kalenderår 2011Avdeling for lærerutdanningDel 1 – Kvalitetssikring av studier og emner 1 (8-10 sider)1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategia) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010 og eventuellerelevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret 2010 2 .FLU: Som rapportert siste år kom resultatet av NOKUT-evalueringene i 2010. Det ble utvikleten oppfølgingsplan som ble vedtatt av Universitetsstyret, og det ble også igangsatt et egetforskningsprogram for studiet. Arbeidet er fulgt opp i 2011. Parallelt med dette bleforberedelsen til ny barnehagelærerutdanning i 2013 påbegynt. Denne reformen varegentlig planlagt for 2012, men den ble utsatt et år. Det betyr at man i 2011 hadde tre ulikeutdanninger i gang (gammel modell, ny modell, deltid), samtidig som nybarnehagelærerutdanning er under planlegging.GLU: Det har vært nødvendig med en del justeringer og «rydding» i planer og tilbud.Grunnskolelærerutdanningene kom svært raskt i gang i 2010, og det var naturlig nok en delforhold man ikke hadde oversikt over før alt var i gang. Studentene har vært viktige aktører iendringsarbeidet.Ideen med «profesjonskunnskap» er videreført og prøvd i nye former.SAK-samarbeidet med Stavanger og Telemark har fortsatt. Prosjektet om kurs iarbeidsformer og samhandling for lærerutdannere er gjennomført, og de tre institusjonenehadde felles internasjonaliseringsseminar på Lesbos.1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.6.2 Se kapittel 11.3 i Utdanningsmeldingen for 2010.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.1

PPU: Det er nedsatt tre nasjonale rammeplangrupper for en total fornyelse av feltet 8-13.Dette skal iverksettes fra 2013, samtidig med ny barnehagelærerutdanning. Arbeidet iplangruppene har vært fulgt nøye, og det er gjort forberedelser til omlegging i samarbeidmed fakultetene.For å høyne kvaliteten på PPU-Y melder studieleder om behov for mer fagspesifikkyrkesdidaktikk. Dette kan ses på i forbindelse med reformen i 2013.b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske plan.Avdelingens strategi er lagt tett opp til universitets overordnede strategi, og vi harorganisert avdelingens virksomhetsplan etter hovedoverskriftene. Denne konkretiseringengjør implementeringen lettere, og det gir en god oversikt over om noen områderforfordeles.c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved avdelingenVi mener at kvalitetssikringsarbeidet på avdelingen er i et godt spor.Alle evalueringer behandles i studieråd og i egne evalueringsmøter med studentene.Praksisrapporter gjennomgås og informasjon som kan bidra til kvalitetsheving tas videre.d) Rapport om bruk av midler til kvalitetsforbedrende tiltak.Avdelingen fikk i 2010 tildelt midler for å gå nærmere inn på enkeltstudenters begrunnelsefor å slutte i lærerutdanningene. Dette viste seg å være mer omfattende en man førsttrodde. Men nå har vi innhentet en rekke data, og vi vet mye om bevegelsene tilstudentene. Det vil foreligge rapport før sommeren.e) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er detavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av?Avdelingen følger nøye opp alle emnene som tilbys fra fakultetene.2) Studie- og emneporteføljenVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.2

a) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten .Avdelingen har ikke egen EVU-virksomhet, men henvendelser både fra nasjonalt hold og fraregionen, rettes til oss. Vi oppretter noen prosjekter som ikke har noen naturlige «hjem» ifakultetene, som for eksempel de nye valgfagene på ungdomstrinnet.Fra regionen meldes det at man ofte er i tvil om hvor man skal henvende seg når det gjelderEVU.b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet medkvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging avkandidatundersøkelsen.Praksisemnene «eies» av avdelingen. De er bygget opp etter nasjonal modell. De nyereformene skrives i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. På avdelingen gjøres det nå etarbeid med å konkretisere kulepunktene fra Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetansepå GLU, slik at emneplanene skal bli et bedre arbeidsverktøy for øvingslærerne ogstudentene.c) Eksempler på samarbeid med eksterne aktører og effekten av samarbeidetI tillegg til de formelle avtalene som gjøres med en gruppe skoleeiere om studentenespraksis, er avdelingen involvert i en rekke mindre og større prosjekter i regionen.Praksisfeltet får stadig større betydning i de nye forskriftene, noe som medfører at hvisutdanningen skal bli god, må relasjonene mellom UiA og regionen må være tette og ha høykvalitet.Avdelingen har et godt samarbeid med Post- og teletilsynet som bidrar med undervisning ognettsikkerhet. Vi har også utviklet materiell sammen med dem.d) Utfordringer.Fra våren 2013 skal både grunnskolelærerstudenter og førskolelærerstudenter, mellom 300og 400 studenter i året, skrive bacheloroppgaver. Disse skal helst være praksisnære, ogdette vil kreve en tilrettelegging og ideutvikling i samspill med skole- og barnehageeiere ogpraksisfeltet.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.3

3) Studentene: Studenttall og rekrutteringa) Kommentarer til grunnlagsdata 3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter.Sett i nasjonal sammenheng er det generelt god søkning til alle lærerutdanningsprogrammeneved UiA. Antall registrerte studenter ligger tett opp til måltallene. For PPU var det dobbelt såmange kvalifiserte søkere som det er plasser til. Når det gjelder FLU og GLU 1-7 kan søkningengjerne økes. UiA er tilknyttet de nasjonale rekrutteringskampanjene GNIST (GLU)og GLØD (FLU)og arbeider blant annet sammen med KS, fylkesmennene og lærerorganisasjonene.b) Utfordringer.Både lokalt og nasjonalt er det stor mangel på førskolelærere. Vi ønsker også flere søkeremed minoritetsbakgrunn. Som i fjor ser vi at det er kjønnsubalanse mellom GLU 1-7 og GLU5-10.Besvares av fakultetene:4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensura) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon,karakterfordeling og strykb) Ambisjonsnivå for kandidattall i 2012 4c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer 5d) Utfordringer5) Internasjonaliseringa) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter.Antallet er økende, men bør økes ytterligere. Dette var et eget punkt i NOKUT-rapporten omFLU.GLU-utdanningene skal være «integrerte og profesjonsrettede», og valg av semester forutveksling er en utfordring. Det kan lett oppstå konflikter mellom nødvendige fagemner ogutreise. Dessuten krever forskriften praksis i alle fire årene. Men det arbeides med saken. Desom velger GLU-master gis ikke mulighet til utenlandsopphold på grunn av oppbyggingen tilmasternivå.3 Grunnlagsdata er lagt ut på Innaskjærs under: Info&Service/Arbeidsstøtte/Studieadministrasjon/Statistikk og rapportering4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4-årig lærerutdanning og PPU).5 Se § 37 i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.4

I PPU ligger ingen intensjon om eller mulighet for utveksling. Avdeling for lærerutdanninghar valgt å tilby utenlandsopphold i den siste praksisperioden. Vi har økt fra to til tre tilbud i2011. Nå tilbys Siem Reap(Kambodsja), Moshi (Tanzania) og St Petersburg (Russland).b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- ogmasterprogram.Avdelingen er i gang med et «sorteringsarbeid» innenfor avtaleporteføljen sammen medInternasjonal avdeling, slik at studentene i større grad kan tilbys "pakker" medforhåndsgodkjente emner. Internasjonal avdeling har nedlagt et stort arbeid i å utvikleelektroniske «menyer». Her har vi laget «ti på topp» lister.c) Hvordan arbeider fakultetet med å utvide tilbudet på engelsk og hvilke av fakultetetsbachelor- og masterprogram har undervisning på engelsk.Det tilbys ingen emner på engelsk i lærerutdanningene foreløpig, men det er startet endiskusjon om saken. I første omgang bør en innføre pensumstoff på engelsk.d) UtfordringerForhåndsgodkjenning av emner er et stort arbeid og krever et kontaktnett medavtalepartnere som må vedlikeholdes.6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering. Gjelder fakultetene!Utfordringer for institusjonen sett fra Avdeling for lærerutdanning:Med så stor andel profesjonsutdanninger som UiA har, er det en utfordring å få tilsattpersoner som både har innsikt i profesjonen, kan undervise bra og har høyforskningskompetanse.Det må settes søkelys på faglærernes rolle i praksisoppfølgingen.7) Tiltak på fakultetet/i avdelingena) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2012 for å bedre studiekvaliteten.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.5

Stryet for lærerutdanningene har vedtatt et «nytt» Forum for lærerutdanning som skal væreen møteplass mellom studielederne i Avdeling for lærerutdanning og instituttlederne påfakultetene.Styret for lærerutdanningene skal gjennomføre en evaluering av GLU i mai 2012.b) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i 2012 og 2013 6 .Ingen.Med ny GLU fra2010, NOKUT-evaluering av FLU og reformer både i FLU/BLU og PPU 2013,faller det ikke naturlig å gjennomføre programevalueringer.8) Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemetDet hadde vært interessant å prøve ut mer work-shopbaserte evalueringer, ellerdiskusjonspanel.b) Eventuelle forslag til tiltak på insitusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedrestudiekvalitetenUndervisningspersonalet bør kurses bruk av alternative arbeidsformer og i hvordan man kanbruke og misbruke presentasjonsverktøy som f eks Power Point. Kunnskapen om læring børøkes.Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ePhorte og ifakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter.Del 2 – Kvalitetssikring av administrative tjenester 7 (2-3 sider)1) Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ sidea) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010.6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 2.3.4.7Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 5.4.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.6

Etter et stort personalseminar (Lesbos) i 2010, har en i 2011 hatt dagsamlinger, både somgenerelle personalseminarer og også i tilknytning til oppfølgingen av Arbeidstilsynetsrapport.b) Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenforfakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitet.Avdelingen arbeider kontinuerlig med å utvikle og sikre gode forbindelseslinjer tilFellesadministrasjonen og fakultetene.2) Vurdering av kvaliteta) Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blittavdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blittt fulgt opp? Harfakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av?Det er ikke blitt avdekket det man kan kalle sviktende kvalitet, men vi registrerer når detkommer studentsaker av en viss tyngde, hvor viktig det er at alle ledd i kjeden gjør akkuratdet de skal, og at dette kan etterprøves. Når det er stryk i praksis eller gjelder saker somnærmer seg å kunne bli sendt til skikkethetsvurdering, praktiserer vi en ordning med at fleresaksbehandlere er inne i bildet.Vi sikrer også gode møteplasser for kvalitetsutvikling og kommunikasjon. Vi harstudielederforum, praksislederforum og team knyttet til programmene, i tillegg til organenesom kreves i kvalitetssikringssystemet.b) Utfordringer.Utvikle stadig bedre rutiner og kvalitet.3) Samarbeid med andre enhetera) Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andrefakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet.Generelt er samarbeidet bra, men det oppstår stadig utfordringer.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.7

c) Er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellomfakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp?Neid) UtfordringerAnsvarsfordelingen mellom avdelingen og fakultetene.4) Tiltak på fakultetet/i avdelingena) Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2012 for å bedrestudiekvaliteten.Av mindre, men likevel et viktig tiltak kan vi nevnte en fornyelse av Samlet plan. Det hargjennom årene oppstått episoder der det ikke har vært samsvar mellom Studiehåndboka ogSamlet plan som deles ut til studenter og øvingslærere. Nå rendyrkes denne som enpraksisinformasjon/praksishåndbok.5) Tiltak på institusjonsnivåa) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kanbedre studiekvaliteten.Det er viktig å etablere god møteplasser på tvers av enhetene.Vi tror hospitering for administrativt personale er fruktbart, slik at en får nye synsvinkler.Dessuten burde flere ansatte stimuleres til å reise på utveksling til samarbeidsinstitusjoner iutlandet, og vi burde ta i mot kolleger fra disse institusjonene.Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ePhorte og ifakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter.Fakultetsrapport – kvalitetssikringsarbeidDel 3: Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø1. Bygningsmessige forhold.(stikkord: lyd, akustikk, lys, varme/kjøling, undervisningsutstyr, bygningsmessigtilpassing til undervisningsformer).Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.8

De bygningsmessige forholdene knyttet til Sigrid Undsets hus har vært under kontinuerligforbedring, og vi møter velvilje i kontakten med Driftsavdelingen og Statsbygg. Støy fraventilasjonsanlegget er utbedret, og det er å håpe at det er tilstrekkelig.Selv om bygget er mye i bruk store deler av dagen, spesielt grupperommene, har det ikke blittden samlingsplassen for lærerstudenter som man hadde ambisjoner om. Fellearealene er oftetomme, bortsett fra i pauser i forelesninger. Det har vært diskutert muligheten for enkaffeautomat eller andre tiltak som kan føre til at studentene slår seg ned over et lengretidsrom.2. Tilgjengelighet.(stikkord: åpningstider, adgangsmuligheter utenom ordinær åpningstid, arbeids-/leseplasser/laber, kommunikasjonsmuligheter til og fra universitetet).Avdeling for lærerutdanning forholder seg i rapporten spesielt til forholdene i bygg 46.Der er tilgjengeligheten til bygget god, og studentene kan komme inn til lesesaler oggrupperom med nøkkelkort.Det er imidlertid viktig å se nærmere på sammenkoblingen av fakultetsbyggene og SigridUndsets hus. Det er lagt fysisk til rette for to krysninger av veien, likevel er det (og børvære) en del myldring i området. Bilene som er på vei til eller fra parkeringsplassenkjører ofte fort. Det har ikke forekommet noen ulykker, men det oppstår mangeubehagelige situasjoner. Det bør anlegges fysiske hindringer/innsnevringer vedkrysningspunktene.3. Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter.Fysisk tilgjengelighet.(stikkord: tilgjengelighet til bygninger og uteareal, skilting og merking,teleslynger).Både ved inngangene og ved nedgang fra branntrapp er blitt bedre tilrettelagt forrullestolsbrukere i løpet av året. Men tilgangen til de to øverste etasjene i tilbygget er ikke lettå komme til, når heisen befinner seg i den helt andre enden av byggetLoftet (Rom 46 308) i kontordelen er tatt i bruk som undervisningsrom. Rommet kan ikkeanvendes for rullestolsbrukere.Pedagogisk tilgjengelighet.(stikkord: pensumlitteratur i et format som er tilgjengelig for studenten,undervisningsmetoder, tilrettelegging under eksamen, holdninger ifagmiljøene).- Vi har god kontakt med de som arbeider spesielt med tilrettelegging.- Som foregående år har avdelingen et spesielt øye til to/flerspråkligestudenter. Vi har arrangert kurs i det vi kaller akademisk skriving. Det er vårVedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.9

oppfatning at universitetet bør opprette et emne som tilbys studenter på heleuniversitetet.Sosial tilgjengelighet.(stikkord; har studentene god tilgang til alle sosiale aktiviteter uavhengig avfunksjonshemning, i så vel formelle og uformelle sammenhenger).Ingen innmeldte hindringer4. Psykososiale forhold.(stikkord: trivsel, inkluderende studentmiljø, forhold mellom studenter og ansatte,mobbing).Det virker som miljøet i lærerutdanningsgruppene er godt, og også forholdet mellomlærere og studenter. Avdelingen ønsker at studentene i større grad selv skal ta ansvar foropplegg i studiet av mer overordnet karakter.Dessuten stimulerer vi studentene til å ta aktivt del i de råd og utvalg de er representert.Vedtatt av Studieutvalget 23.08.06 med endring 17.08.07, 26.09.08, 12.02.10, 03.12.10 og av leder avstudieutvalget på fullmakt 31.10.11.10