Borgarting lagmannsrett 12. mars 200213,1 MB - Toll og ...

LB-2001-1742-1 Side 4 av 13
og vii medfore en streng reaksjon malt i kroner. Det anfores at det foreligger en
forvaltningspraksis for fastsettelse av engangsavgift til 10% mens tillegget i denne saken utgjor
30%. En oversikt over 20 saker fremlagt av Staten viser at gjennomsnittstillet ligger pa 5%. Ito
konkrete saker som er fremlagt for retten utgjorde tilleggene henholdsvis 1,3 og 1,7%. I saken her
utgjor tillegget 7,5% hvilket anses a vxre i strid med forvaltningspraksis. Finansdepartementet har
i sin beslutning av 8. desember 1999 uttalt at Hyundai Norges forhold innebar uaktsomhet. Dette
er en mildere aktsomhetsvurdering enn den som la til grunn i Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak,
noe som ma lede til at tillegget ma reduseres betydelig.
Ankende part vii kreve renter av for meget innbetalte avgifter, herunder av for meget betalt
tilleggsavgift dersom uriktig avgiftsberegning skyldes brudd pa forvaltnings-praksis eller en annen
erstatningsbetingeende handling. Det er det faktiske rentetap som kreves dekket. Dette innebxrer
at renteberegningen ma undergis en Arlig kapitalisering. Det kreves morarenter fra saksanlegget.
I saksomkostningsavgjorelsen kom byretten til at Hyundai Norge hadde tapt saken fullstendig.
Avgjorelsen er uriktig i det staten, etter at stevningen ble uttatt, aksepterte A betale renter for
tilbakebetalt avgiftsbelop. Saken var da ikke tapt fullstendig, jf Schei side 559.
Hyundai Auto Norge AS har lagt ned slik endelig pastand:
1. Alternativt:
Finansdepartementets vedtak av 8. desember 1999 oppheves som ugyldig.
Alternativt:
Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak av 18. juni 1998 oppheves som ugyldig.
2. Staten v/ Finansdepartementet er forpliktet til A betale til Hyundai Auto Norge AS det belop
som etterberegningen skal reduseres med som folge av lagmannsrettens dom, med tillegg av
faktisk rentetap tilsvarende LIBOR + 1% fra 20. januar 1997 til 1. januar 1998 og deretter 3
maneder NIBOR til 20. januar 2000, begge med arlig kapitalisering, og deretter prinsipalt
arlig rente fastsatt etter by om forsinkelsesrenter § 5, jf. § 3 , subsidiwrt faktisk rentetap
i1svarende-3--manecler-NIBOR-mecl-Ar1ig kapitaliseringog-til-betaling skjer.
3. Staten v/ Finansdepartementet dommes til a betale sakens omkostninger for byretten og
lagmannsretten med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Ankemotparten, Staten v/ Finansdepartementet, har i hovedsak anfort:
Byrettens domsresultat er riktig, og staten kan i alt vesentlig slutte seg til byrettens premisser.
Hyundai Norge og Hyundai MC har hatt teffes mteresse av a redusere toliverdien for de
importerte biler for a bedre konkurranseevnen pa det norske markedet. Fremgangsmaten disse
parter har benyttet er A irmfore en fakturasplitt der ett sett fakturaer deklareres for tollmyndigheten
og et annet sett fakturaer ikke deklareres. I de fakturaer som ble deldarert finnes ingen henvisning
til de fakturaer som ikke ble deklarert. Tollmyndigheten hadde derfor ingen mulighet for A
oppdage og vurdere om noen av de poster som var udeklarert skulle tas med i tollverdien og
avgiftsbelegges.
Det omtalte flynotat viser at Hyundai Norge ble forelagt en totalpakke som var avgjort fra
Hyundai MCs side, og der totalprisen ikke var forhandlingsbar. Det ma ogsa legges til grunn at tre
Ars garantitid inngikk i denne totalpakken. Hva partene senere kaller de enkelte elementer i pakken
spiller da ingen rolle. Selv om avgiftsplanlegging ikke er ulovlig, paligger det importoren A sorge
for at man holder seg irmenfor regelverket.
Avgiftsmyndigheten skal fastsette grunnlaget for avgiftene etter en fri bevisbedommelse av
alle foreliggende opplysninger, og legge til grunn det faktiske forhold som etter en samlet
vurdering fremstar som det sannsynlig riktige. Det bigger i selvdeklareringens prinsipp at
avgiftspliktige blir bundet av de opplysninger som fremlegges for avgiftsmyndighetene, og at det
http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/1ex/avg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013