Borgarting lagmannsrett 12. mars 200213,1 MB - Toll og ...

LB-2001-1742-1 Side 1 av 13 

LB-2001-1742-1 

INSTANS: 

Borgarting lagmannsrett — Dom. 

DATO: 2002-03-12 

DOKNR/PUBLISERT: LB-2001-1742-1 

STIKKORD: Toll og avgifter ved bilimport. Tolloven § 58 og § 69 jf 

merverdiavgiftsloven § 64 . Motorvognavgiftsloven § 3. 

SAMMENDRAG: Tollmyndighetene etterberegnet toll og avgifter for arene 1991 — 1995 

hos en importor av biler fra Korea og ila tilleggsavgifter, til sammen med 

ca 65 millioner kroner. Det ble hevdet at importoren hadde oppgitt for 

lave tollverdier ved bilimporten. Lagmannsretten opphevet 

avgiftsvedtaket. Staten fikk bare medhold nar det gjaldt en andel av 

betalte fianansieringskostnader, og for en mindre del av betalte 

servicekostnader. Hjemmelssporsmal vedrorende ileggelse av 

tilleggsavgift til merverdiavgift, og rentesporsmal droftet i dommen. 

Delte saksomkostninger. 

SAKSGANG: 

PARTER: 

FORFATTER: 

Oslo byrett Nr 2000-0685 A/84 — Borgarting lagmannsrett LB-2001- 

1742-1 A/02 (se ogsa tilleggsdom av 13 januar 2003 LB-2001-1742-2 

A/02). Anke til Hoyesterett nektet fremmet, HR-2002-1262 . 

Ankende part: Hyundai Auto Norge AS (Prosessfullmektig: Advokat 

Terje Hoffmann). Motpart: Staten v/ Finansdepartementet 

(Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Goud Helge Homme Fjellheim). 

Lagdommer Erik Chr. Stoltz, formann. Lagdommer Eystein F. Husebye. 

Lagdommer Lars-Jonas Nygard. 

Saken gjelder Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak om etterberegning av engangsavgift 

(motorvognavgift) og merverdiavgift, med tilleggsavgifter, i forbindelse med import av 

personbiler i arene 1992-1995. 

Hyundai Auto Norge AS (heretter kalt Hyundai Norge) har siden 1991 importert biler 

produsert av Hyundai Motor Company i Korea (heretter benevnt Hyundai MC). Hyundai Norge 

eies av familien Kolberg som ogsa, gjennom et annet selskap, er importor av bilmerket Mazda. 

Etter forutgaende forhandlinger inngikk Hyundai Norge og Hyundai MC skriftlig avtale den 

1. oktobcr 1991, de • . • • • Avtalen blc 

opprinnelig inngatt for et tidsrom av tre ar, og den loper etter det opplyste fortsatt. I tillegg til 

forhandleravtalen inngikk partene samtidig en detaljert service- og garantiavtale, der garantitiden 

for leverte biler fra Korea er fastsatt til tre ar. 

Bilene ble lansert i Norge i mai 1992, med 30 forhandlere spredt rundt i landet. Etter en 

beskjeden start okte salget betydelig. Antall solgte biler i perioden 1992-1995 fordeler seg etter 

det opplyste slik: 487 biler i 1992, 970 biler i 1993, 3250 biler i 1994 og 6720 biler i 1995. Inntil 

1. juli 1994 kjopte Hyundai Norge bilene fra Korea med 120 dagers kreditt. Etter dette tidspunkt 

er bilene blitt betalt kontant mot konossement utferdiget ved avskipning av biler i Korea. 

Ved innforsel av biler til Norge oppkrever staten merverdiavgift, gjerne kalt innforselsavgift, 

og engangsavgift for kjoretoy. Beregningsgrunnlaget for begge avgifter er tollverdien. Etter 

tollverdiforskriftens § 2 nr 1 skal tollverdien av innforte varer vwre transaksjonsverdien, det vil si 

den pris som faktisk er betalt eller skal betales for varene ved salg for eksport til Norge. Importor 

av varer er ansvarlig for riktig deklarert transaksjonsverdi, men tollmyndighetene foretar 

stikkprovekontroller og bokettersyn for a kontrollere at riktig tollverdi er oppgitt. 

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/1ex/avg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-2001-1742-1 Side 2 av 13 

I september 1995 holdt Tolldistriktssjefen i Oslo bokettersyn hos Hyundai Norge. 

Bokettersynsrapporten av 30. august 1996 fremtrer som en verdiavgiftskontroll, der hensikten var 

kontrollere at Hyundai Norge hadde oppgitt riktig transaksjonsverdi ved innforsel av biler til 

Norge i perioden 1992-1995. Rapportens konklusjon er at transaksjonsverdien var Hitt satt for 

lavt, som folge av at betalte finansieringskostnader, garantiforsikringspremie og betaling for 

handboker og teknisk materiell m.v. ikke var blitt oppgitt til tollmyndighetene ved fortolling av 

bilene. Disse kostnadene ble i hele perioden fort pa egne fakturaer fra Hyundai MC til Hyundai 

Norge og ble uriktig, i folge rapporten, ikke deklarert for avgiftsmyndighetene. Rapportens 

konklusjon er at disse kostnadene horer med til transaksjonsverdien, og saledes skulle Inert tart 

med i beregningsgrunnlaget for importavgifter. 

Bokettersynsrapporten ble forelagt for Hyundai Norge som hevdet at selskapet hadde 

deklarert riktig transaksjonsverdi. Tolldistriktssjefen i Oslo fattet likevel 20. desember 1996 

vedtak om etterberegning av engangsavgift og merverdiavgift med straffetillegg og renteberegning 

for begge avgifter med i alt 65 301.949 kroner for perioden 1992-1995. Hyundai Norge innbetalte 

det etterberegnede belop 20. januar 1997, tidligere en forutsatt. Etterberegnet belop ble som folge 

av dette justert til 64.878.635 pa grunn av justert renteberegning. 

Hyundai Norge paklaget vedtaket. Tolldistriktssjefen i Oslo tok ikke klagen til folge. I vedtak 

av 19. juni 1998 opphevet Toll- og avgiftsdirelctoratet etterberegningen av avgifter vedrorende 

deler av finansieringskostnadene. Direktoratet fant at betalte renter i forbindelse med 

kjopskreditten pa 120 dager ikke utgjorde en del av tollverdien. For ovrig opprettholdt direktoratet 

tolldistriktssjefens verdivurderinger, dog slik at straffetillegget pa innforselsavgiften ble nedsatt. 

Samlet etterberegning utgjorde etter dette 41.555.055 kroner. Hyundai Norges anforsel om at 

etterberegning for arene 1992 og 1993 i alle fall ikke kunne foretas pa grunn av inntradt 

foreldelse, ble ikke tat til folge, idet Toll- og avgiftsdirektoratet fant at selskapet hadde opptradt 

grovt uaktsomt. 

Hyundai Norge fremsatte i august 1998 overfor Finansdepartementet anmodning om 

omgjoring i medhold av forvaltningsloven § 35 . Anmodningen ble ikke tatt til folge. 

Hyundai Norge fikk senere tilbakebetalt av staten den del av avgiftene som var blitt frafalt. 

Selskapets krav om renter av det refunderte belop ble ikke helt ut tatt til folge av staten, og dette 

restIcray er en del av saken. 

Ved stevning av 20. januar 2000 reiste Hyundai Norge sak mot Staten v/ Finansdepartementet 

for Oslo byrett. Staten tok til motmaele. 

Oslo byrett avsa 2. mars 2001 dom i saken med denne domsslutning: 

1. Staten v/ Finansdepartementet frifinnes. 

2. Hyundai Auto Norge AS dommes til innen 2 — to — uker fra dommens forkynnelse a betale 

saksomkostninger til Staten v/ Finansdepartementet med lcr 77.030 — 

Icronersyttisjutusenogtretti 00/100 med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer. 

Hyundai Norge har paanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder byrettens 

bevisvurdering og rettsanvendelse. Staten v/ Finansdepartementet har tatt til motmxle. 

Ankeforhandling ble avholdt i dagene 11.-15. februar 2002. Partene motte med sine 

prosessfullmektiger. Det ble avgitt partsforklaring fra styreformannen i Hyundai Norge. Videre 

ble fire vitner avhoer. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Sakens nxrmere 

sammenheng fremgar av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. 

Ankende part, Hyundai Auto Norge AS, har i hovedsak anfort: 

Selskapet har ikke oppgitt for lay transaksjonsverdi til tollmyndigheten. Verken de betalte 

finansieringskostnader, garantiforsikringspremien eller betaling for handboker etc. er en del av 

betalingen for bilene og gar saledes ikke inn i transaksjonsverdien. 

Nar det gjelder finansieringskostnader har staten under klagebehandlingen akseptert at usance 

10% + 1% er finansieringskostnader som ikke er betaling for bilene. Usance er kreditrente. Heller 

http://websir.loydata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/1ex/avg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-2001-1742-1 Side 3 av 13 

ikke den betalte usance pa 2% inngar som en del av betalingen for bilene. I henhold til 

tollverdiforskriften § 2 kan finansieringskostnader pa visse vilkar holdes utenfor 

beregningsgrunnlaget for toll og avgifter nar den rentesats som er brukt ikke overstiger rentenivaet 

som anvendes for lignende transaksjoner i det land hvor finansieringen ble gitt. Den anvendte 

rente, til sammen 17% pro anno frem til 1. juli 1994, ma antas a ligge pa samme rentenivaet som 

lignende kreditter i Korea i denne perioden. Det er i tilfelle staten som har tvilsrisikoen for at den 

betalte renten ligger over rentenivaet i Korea i perioden. 

Det sakalte flynotatet, skrevet av direktor Foss pa flyet hjem etter de forste forhandlingene i 

Korea hosten 1991, gir ikke grunnlag for a anse 2% usance som ikke reell rente. Rentebelopet var 

resultatet av reelle forhandlinger mellom partene, der hensikten var a bedre 

konkurransedyktigheten pa det norske markedet, og dette kunne oppnas blant annet ved lovlig 

avgiftsbesparelse. Utgangsprisen ved forhandlingene var sarnmensatt av flere elementer, og bare 

noen av disse var absolutte salgsvilkar etter GATT-reglene, som anses som en del av det norske 

regelverket. Kontraktsbestemmelser som ikke er inntatt som en absolutt betingelse for salget skal 

ikke innga i transaksjonsverdien. 

Betalte garantikostnader for 2. og 3. garantiar er ogsa et resultat av forhandlinger mellom 

partene. Hyundai Norge AS stod fritt til a velge hvor lang garantiperioden skulle vxre. Selskapet 

kunne i prinsippet kjopt bilene helt uten garanti, med ett ars garanti eller med Ire ars garanti som 

ble resultatet. Hyundai MC patok seg ett ars garanti som en del av totalprisen, mens betalingen for 

det andre og det tredje garantiar ble avtalt swrskilt til 400 DEM pr solgte bil. Det var ingen 

betingelse, intet vilkar, for salget av biler til Norge fra Hyundai MCs side, at garantitiden skulle 

were hele tre ar. Kontraktsbestemmelser som ikke er inntatt som en absolutt betingelse for salget 

skal ikke innga i transaksjonsverdien. GATT-reglene ma anses som en del av det norske 

regelverket. 

Nar det gjelder handboker, manualer, tjenester og lignende, skal betalingen for disse heller 

ikke innga som en del av betalingen for bilene. Hyundai Norge stod fritt til a kjope dette materialet 

eller ikke, og selskapet trengte uansett ikke a kjope materialet i sa stort omfang som det ble levert. 

Trykksaker utgjor en egen del av tolltariffen, og dette materialet skal derfor holdes utenfor 

transaksjonsverdien for bilene. Materialet kan sammenlignes med reservedeler som ogsa er viktige 

. O 9 OO I S 1.1 

rhandler_av_biler. F-or_reservedele 

ar 

transaksjonsverdien for bilene. 

Subsidigert anfores at kravet om innforselsavgift og engangsavgift er foreldet for arene 1992 

og 1993. Avgiftsvedtaket fra tolldistriktssjefen i Oslo kom frem til Hyundai Norge 23. desember 

1996, og det er dette vedtaket som avbryter foreldelsen. Etterberegning for fortolling foretatt for 

23. desember 1993 er saledes foreldet. Partene er enige om at foreldelse i tilfelle omfatter 

etterberegningen for 1992 og hele 1993. Selskapet har ikke opptradt uaktsomt i forhold til noen av 

de etter: - - - -4- : - s cr. 

De ilagte tilleggsavgifter ma utga i sin helhet fordi selskapet ikke har opptradt uaktsomt. 

Nar det gjelder engangsavgiften fastsetter motorvognavgiftsloven § 3 at tilleggsavgift betinger 

at avgiftspliktige pa straffbar mate har overtradt bestemmelsene. Lovens ord tilsier at det er det 

strafferettslige beviskrav som skal anvendes. Slike krav til bevis er ikke oppfylt i denne saken. 

Det er ikke hjemmel a ilegge tilleggsavgift til merverdiavgift i saken. Hyundai Norge har fatt 

fullt fradrag for inngaende merverdiavgift, og staten har da ikke lidt noe avgiftstap som folge av at 

merverdiavgiften eventuelt var for lavt beregnet. At staten eventuelt lider et rentetap er heller ikke 

grunn for a ilegge tilleggsavgift fordi forutsetningen er at staten lider et merverdiavgiftstap. 

Avgiftsmyndighetens praksis er for sa vidt gjelder innenlands omsetning at det ikke lenger ilegges 

tilleggsavgift der forhandleren har fradragsrett for inngaende avgift. Denne samme praksis ma 

gjelde for unndratt avgift ved import av varer. 

Subsidiwrt anfores at tilleggsavgiftens storrelse ma reduseres betraktelig. I Toll- og 

avgiftsdirektoratets retningslinjer for ileggelse av tillegg til toll, merverdiavgift og sxravgifter av 

8. juni 1995 er det anfort som formildende omstendigheter at det dreier seg om kompliserte 

bestemmelser og at tilleggsavgiften ma sees i forhold til om det etterberegnede belop er sywrt hoyt 


LB-2001-1742-1 Side 4 av 13 

og vii medfore en streng reaksjon malt i kroner. Det anfores at det foreligger en 

forvaltningspraksis for fastsettelse av engangsavgift til 10% mens tillegget i denne saken utgjor 

30%. En oversikt over 20 saker fremlagt av Staten viser at gjennomsnittstillet ligger pa 5%. Ito 

konkrete saker som er fremlagt for retten utgjorde tilleggene henholdsvis 1,3 og 1,7%. I saken her 

utgjor tillegget 7,5% hvilket anses a vxre i strid med forvaltningspraksis. Finansdepartementet har 

i sin beslutning av 8. desember 1999 uttalt at Hyundai Norges forhold innebar uaktsomhet. Dette 

er en mildere aktsomhetsvurdering enn den som la til grunn i Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak, 

noe som ma lede til at tillegget ma reduseres betydelig. 

Ankende part vii kreve renter av for meget innbetalte avgifter, herunder av for meget betalt 

tilleggsavgift dersom uriktig avgiftsberegning skyldes brudd pa forvaltnings-praksis eller en annen 

erstatningsbetingeende handling. Det er det faktiske rentetap som kreves dekket. Dette innebxrer 

at renteberegningen ma undergis en Arlig kapitalisering. Det kreves morarenter fra saksanlegget. 

I saksomkostningsavgjorelsen kom byretten til at Hyundai Norge hadde tapt saken fullstendig. 

Avgjorelsen er uriktig i det staten, etter at stevningen ble uttatt, aksepterte A betale renter for 

tilbakebetalt avgiftsbelop. Saken var da ikke tapt fullstendig, jf Schei side 559. 

Hyundai Auto Norge AS har lagt ned slik endelig pastand: 

1. Alternativt: 

Finansdepartementets vedtak av 8. desember 1999 oppheves som ugyldig. 

Alternativt: 

Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak av 18. juni 1998 oppheves som ugyldig. 

2. Staten v/ Finansdepartementet er forpliktet til A betale til Hyundai Auto Norge AS det belop 

som etterberegningen skal reduseres med som folge av lagmannsrettens dom, med tillegg av 

faktisk rentetap tilsvarende LIBOR + 1% fra 20. januar 1997 til 1. januar 1998 og deretter 3 

maneder NIBOR til 20. januar 2000, begge med arlig kapitalisering, og deretter prinsipalt 

arlig rente fastsatt etter by om forsinkelsesrenter § 5, jf. § 3 , subsidiwrt faktisk rentetap 

i1svarende-3--manecler-NIBOR-mecl-Ar1ig kapitaliseringog-til-betaling skjer. 

3. Staten v/ Finansdepartementet dommes til a betale sakens omkostninger for byretten og 

lagmannsretten med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. 

Ankemotparten, Staten v/ Finansdepartementet, har i hovedsak anfort: 

Byrettens domsresultat er riktig, og staten kan i alt vesentlig slutte seg til byrettens premisser. 

Hyundai Norge og Hyundai MC har hatt teffes mteresse av a redusere toliverdien for de 

importerte biler for a bedre konkurranseevnen pa det norske markedet. Fremgangsmaten disse 

parter har benyttet er A irmfore en fakturasplitt der ett sett fakturaer deklareres for tollmyndigheten 

og et annet sett fakturaer ikke deklareres. I de fakturaer som ble deldarert finnes ingen henvisning 

til de fakturaer som ikke ble deklarert. Tollmyndigheten hadde derfor ingen mulighet for A 

oppdage og vurdere om noen av de poster som var udeklarert skulle tas med i tollverdien og 

avgiftsbelegges. 

Det omtalte flynotat viser at Hyundai Norge ble forelagt en totalpakke som var avgjort fra 

Hyundai MCs side, og der totalprisen ikke var forhandlingsbar. Det ma ogsa legges til grunn at tre 

Ars garantitid inngikk i denne totalpakken. Hva partene senere kaller de enkelte elementer i pakken 

spiller da ingen rolle. Selv om avgiftsplanlegging ikke er ulovlig, paligger det importoren A sorge 

for at man holder seg irmenfor regelverket. 

Avgiftsmyndigheten skal fastsette grunnlaget for avgiftene etter en fri bevisbedommelse av 

alle foreliggende opplysninger, og legge til grunn det faktiske forhold som etter en samlet 

vurdering fremstar som det sannsynlig riktige. Det bigger i selvdeklareringens prinsipp at 

avgiftspliktige blir bundet av de opplysninger som fremlegges for avgiftsmyndighetene, og at det 


LB-2001-1742-1 Side 5 av 13 

er pa dette grunnlag avgiftsmyndighetene treffer sin avgjorelse. Dette prinsipp fremgar blant annet 

av Rt-1995-1768 . Av Rt-2001-1265 fremgar at det ved senere domstolproving ikke skal tas 

hensyn til opplysninger som den skattepliktige hadde oppfordring om a komme med overfor 

likningsmyndighetene. Lagmannsretten er derfor avskAret fra a legge vekt pa deler av vitnet Kam 

Foss forklaring. 

Kostnader til usance pa 2% er ikke vederlag for kreditt. Staten bygger her pA ordlyden i 

flynotatet fra Foss, av hvilket det fremgAr at « base-price » og « options » var noe som matte 

betales. Det samme fremgar av kalkylenotat av oktober 1991. Fremlagte Production Orders 

inneholder liknende kalkyle. Renteberegningen av 120 dagers kreditt er regnet av « Fob at Sight"- 

belopet, hvor usance 2% er medtatt. Det er i tilfelle regnet rente pa rente, hvilket ma anses 

usannsynlig. Hyundai MC onsket en forsikring fra norsk advokat om at det arrangement som ble 

avtalt var lovlig etter norsk rett. Dette viser ogsa at forholdet var et arrangement. 

Subsidixrt anfores at 2% rentetillegg for fire maneders kreditt innebwrer en totalrente pa 17% 

pro anno, hvilket la over det renteniva som IMF angir i sine statistildcer. Her angis rentenivaet til 

10% i 1991. Bade det forhold at kreditten ble ydet i DEM, og at det ble gitt garanti (letter of 

credit) ved kredittkjopet fra ankende parts bank, viser at kreditt-risikoen for Hyundai MC var lay. 

Disse forhold betinger en moderat rentesats. Det er Hyundai Norge som har bevisbyrden for at 

rentenivaet for Icredittkjop av biler fra koreanske bilfabrikker i tilfelle la hoyere enn angitt av IMF. 

Slikt bevis er ikke fort. 

For posten garantikostnader anfores prinsipalt at garantien inngar i bilenes transaksjonsyerdi. 

Garantien utgjor et naturlig element i verdien av bilene. Subsidizert anfores at det ikke er 

sannsynliggjort at Hyundai Norge stod fritt til A velge mellom ett ars og tre Ars garanti pa bilene. 

En gjennomgaelse av selskapets regnskaper viser dessuten at Hyundai Norge i Arene 1992 — 1995 

betalte ca 18 millioner kroner i garantiomkostninger til Hyundai MC, men fikk bare ca 6 millioner 

kroner tilbake fra bilfabrikken etter behandlingen av klagesaker fra de norske bilkjoperne. 

Misforholdet mellom det Hyundai Norge betalte, og det selskapet fikk dekket ved 

garantiordningen, viser at godtgjorelsen for denne i realiteten var betaling for bilene, selv om 

periodene ikke var helt sammenfallende. 

Betalingen for Service Fee, handboker, teknisk materiel!, tjenester og kurs ma ogsh anses som 

et arrangement Hied fuktmasplitt i den hensilea'fa-redusert tollyerdi • i I • 

kontant betaling for bilene fra 1. juli 1994 fant man et alternativ til 2% usance, som da falt bort. 

Det er sammenheng i tid. Handboker er et helt naturlig element ved bilsalgene som er inntatt i 

bilfabrikkens kalkyler. Det foreligger heller ingen dokumentasjon for at det ble Icrevet 

ekstrabetaling for dette materiale fra 1. juli 1994. Det virker ogsa unaturlig at betalingen er fastsatt 

til et fast belop pr bil, nar 90% av omfanget av dette materialet er avhengig av antallet forhandlere 

i Norge, mens bare 10% er avhengig av antallet solgte biler. 

V ed en nxrmere vurdenng av de enkelte poster som inngar i betahngen for Service Fee med 

200 DEM pr bil, ma i det minste goodwill og « customer support >> (cs) inngA. i selgers kalkyle, og 

ma were en del av varen. Det samme gjelder handboker som er en noolvendig del av bilen. 

Manualer til forhandlere har sa nazr sammenheng med bilene, og er en sa nodvendig forutsetning 

for serios kundebehandling, at ogsa dette materialet mA anses som en del av varen. Ogsa de ovrige 

poster under Service Fee er materiale og tjenester som det var noclvendig for Hyundai Norge A 

skaffe seg for A kunne etterleve de omfattende forpliktelser selskapet hadde *aft seg som 

hovedforhandler vis a vis Hyundai MC. At disse poster ogsa omfattet kurs er en ny anforsel for 

lagmannsretten som retten ma se bort fra. Under enhver omstendighet skal domstolene bare prove 

om forvaltningsskjonnet er grovt urimelig eller vilkarlig. Mindre feil medforer ikke at 

etterberegningen ma settes til side, jf Rt-2001-640 . 

Ved vurderingen av om det foreligger foreldelse ma det ved aktsomhetsvurderingen legges til 

grunn en streng aktsomhetsnorm. Dette er en naturlig og nodvendig konsekvens av 

selvdeklareringsprinsippet, jf forskrift til tolloven punkt 5.1. Rettsvilfarelse om hva som inn& i 

tollverdien fritar ikke. Hyundai Norge matte i tilfelle ha sokt rad hos tollmyndighetene. 

http://websir.loydata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/1ex/avg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-2001-1742-1 Side 6 av 13 

Det foreligger lovhjemmel for a ilegge tilleggsavgift til merverdiavgiften i tolloven § 69 jf 

merverdiavgiftsloven § 64 . Hvert avgiftsoppgjor ma behandles separat. Det skal ikke foretas en 

nettovurdering der importorens fradragsrett for inngaende avgift tas i betraktning. 

Sivilombudsmannen har i uttalelser kommet til at det ikke foreligger ulovlig forvaltningspraksis 

nar det ilegges tilleggsavgift til innforselsavgift, selv om importoren har fradragsrett. 

Nar det gjelder beviskravene ved aktsomhetsvurderingen er det tilstrekkelig med 

sannsynlighetsovervekt. Tillegg til engangsavgift pa 30%, som her, er ikke straff, heller ikke etter 

EMK artikkel 6 . Det ma i alle tilfelle gjores en konkret vurdering av aksomheten basert pa en 

streng aktsomhetsvurdering. Uaktsomhet vii foreligge om det ikke foreligger en unnskyldelig 

grunn for forsommelsen. Det ma tas i betraktning at Hyundai Norge er en profesjonell aktor, og at 

det la en bevisst avgiftsplanlegging bak unndragelsene. 

Nar det gjelder rentekravet er det statens syn at det ikke er grunnlag for en arlig kapitalisering 

av renter, og heller ikke lovhjemmel for morarenter. 

Staten v/ Finansdepartementet har lagt ned slikpastand: 

1. Byrettens dom stadfestes. 

2. Staten v/ Finansdepartementet tilkjennes omkostninger for lagmannsretten med tillegg for 

hoyeste lovlige forsinkelsesrente fra forfall til betaling skj er. 

Lagmannsretten bemerker: 

Ankende part har under ankeforhandlingen reist sporsmalet om det er Finansdepartementets 

avgjorelse av 8. desember 1999 i omgjoringssaken, eller Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak av 

19. juni (i pastanden uriktig opplyst til 18. juni) 1998, som skal proves av retten. Pastandens punkt 

1 er i henhold til dette utformet i to alternativer. Staten har anfort at Finansdepartementets 

avgjorelse ikke er et forvaltningsvedtak som palegger ankende part selvstendige plikter, og at det 

er Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak som skal proves av retten. Lagmannsretten er enig i dette, 

idet retten ogsa firmer at reelle hensyn taler for dette resultat. Hvorvidt det bor legges vekt pa at 

det i Finansdepartementets avgjorelse er lagt til grunn at ankende part utviste simpel uaktsomhet 

ved deklareringen av tollverdier for importbilene mens Toll- o_g avgiftsdirektoratet i sitt vedtak la 

til grunn grov uaktsomhet, kommer retten tilbake til. 

Lagmannsretten har kommet til et annet resultat enn byretten, og firmer at Toll- og 

avgiftsdirektoratets vedtak ma oppheves, dog slik at deler av avgjorelsen kan opprettholdes. 

Vurderingen av om Hyundai Norge har deklarert riktig tollverdi ved import av biler fra Korea i 

perioden 1992-1995 faller noe forskjellig ut for de tre hovedposter avgiftssaken dreier seg om. 

Disse poster er: Finansieringskostnader, kostnader til garanti pa bilene og kostnader til kjop av 

manualer,-handbo 

• Fee). 

Finansieringskostnader. 

Innledningsvis bemerkes at ankende part under klagesaken fikk medhold i at « usance 120 », 

som var betegnelsen pa en kredittrente pa 10% + 1%, ikke skulle medtas i tollverdien. Det 

sporsmal som na foreligger er om ogsa betaling av usance pa 2% innga'r som en del av 

finansieringskostnadene, eller om belopet i relasjon til tollverdiforskriften ma anses a innga som 

en del av betalingen for bilene. Hyundai Norge anforer at belopet dekker en fast rentesats, et fast 

gebyr, for a ha kreditfasiliteter. 

Gebyret, som er knyttet opp mot kredittiden pa 120 dager, viii tilfelle utgj ore en faktisk 

rentekostnad pa 6% pro anno, i tillegg til lopende rente pa 11%. 

Betalingen av gebyret opphorte samtidig med at kredittordningen opphorte pr. 1. juli 1994. 

Isolert sett trekker dette forhold, etter lagmannsrettens oppfatning, i retning av at gebyret utgjor en 

del av finansieringskostnadene som i prinsippet ikke skal med i tollverdien. Staten anforer at 

gebyret likevel ikke er en finansieringskostnad, og viser til at gebyret i de fremlagte priskalkyler 

fra oktober 1991 er inntatt som en del av grunnprisen pa bilene. Byretten var enig i dette. Fra 

http://websirlovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/1ex/avg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-2001-1742-1 Side 7 av 13 

dommen hitsettes: 

Kalkylen viser hvordan det totale belop som MANAS (Hyundai Norge) har betalt er 

splittet i to fakturaer — « invoice I » og « invoice 11 >>. Dette er eksemplifisert ved at MANAS 

totalt har betalt DEM 8294 pr kjoretoy. Kalkylen viser hvordan dette belop er splittet i de to 

fakturaer slik at « invoice I » utgjor DEM 7.441, og « invoice II >> frem til juli 1994 bestod av 

« waarnty » DEM 400, « usance » DEM 164 og « usance DEM 289, totalt DEM 853. Overst 

i kalkylen angis « Fob at sight » pa DEM 8005. Differansen mellom dette belopet og 

summen « invoice I » og « invoice II >> er DEM 564. Dette tilsvarer « warranty » pa DEM 

400 og « usance » pa DEM 164, og viser at « usance » DEM 164 inngar i « fob at sight ». 

Det er bare « usance » DEM 289 som anses som finansieringskostander. 

Etter rettens oppfatning er det sannsynliggjort i dette tilfellet at « usance > er en del av 

den pris saksoker betalte for bilene, og altsa en del av tollverdien. Det er etter rettens 

oppfatning ikke sannsynliggjort at dette er en del av finansieringskostnadene som ma holdes 

utenfor ved fastsettelse av verdi. 

Lagmannsretten er enig i byrettens premisser pa dette punkt. Det er ikke under 

ankeforhandlingen fremkommet opplysninger som gir grunnlag for en annen vurdering. Det er 

ikke sannsynliggjort noen grunn til at selskapet skulle betale et sa hoyt gebyr, eller rente, som 6% 

pro anno i tillegg til betalte renter med 11%. 

Innkjopskreditten var i DEM, en sterk og stabil valuta, noe som normalt trekker i retning av 

en moderat lanerentesats. Det samme gjor de aytalte betalingsvilkar, av hvilke blant annet fremgar 

at Hyundai Norge stilte bankgaranti (« letter og credit ») vis a vis Hyundai MC for riktig betaling 

ay bilene. 

Lagmannsretten konkluderer med at det var lay inflasjons- og kredittrisiko forbundet med 120 

-dagerskreditten fra Hyundai MC. Tollverdiforskriftens hjemmel til a fratrekke rentebetaling for 

varen ved deklarering av tollverdi, forutsetter at renten ikke oyerstiger det rentenivaet som 

anvendes for slike transAcsjoner i detland hvor frnansieringen ble gitt. I mange! ay konkrete 

opplysninger om spesifike rentesatser for bileksport fra Korea i perioden, er lagmannsretten enig 

med staten i at det er riktig a benytte rentestatistikken fra IMF (International Monetary Fund). 

Lanerenten for Korea er her oppgitt til 10% i 1991, 10% i 1992, 8,58% i 1993 og 8,5% i 1994. De 

betalte lanerenter med 10 + 1% er nogenlunde sammenfallende med lanerenten oppgitt av IMF. 

Nar en ogsa tar hensyn til den lave inflasjons- og kredittrisiko ved kredittsalget av biler til 

Hyundai Norge er det lagmannsrettens vurdering at tollmyndighetens avskjxring av renter utover 

11% fremtrer som begrunnet. Lagmannsretten har yurdert de ovrige rentestatistildcer og 

opplysninger om renteniva som er paberopt av ankende part, men har funnet at disse ikke kan 

tillegges vekt. Det er ikke gitt konkrete opplysninger om rentenivaet for bilekspott fra Korea til 

Norge eller til et sammenlignbart land. Lagmannsrettens konklusjon er at 2% usance skal medtas i 

tollverdien for bilene. 

Retten kan ikke se at GATT-regelverket gir grunnlag for en amen forstaelse av 

tollverdiforskriften § 2. 

Garantiforsikringspremie. 

I saken er det fremlagt en omfattende service- og garantiavtale mellom Hyundai Norge og 

Hyundai MC i 1991. Av avtalen fremgar det at biler !evert i Norge omfattes av en tre ars 

fabrikkgaranti. Hyundai Norge har under bokettersynet, under klagebehandlingen hos 

tollmyndighetene og for domstolene konsekvent anfort at garantiordningen var et resultat som ble 

fremforhandlet mellom partene. At dette har ywrt ankende parts standpunkt hele tiden fremgar 

blant annet av ankende parts brev til Oslo tolldistrikts tollsted av 28. juni 1996 der det i punkt I 

http://websir.loyclata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/1ex/avg/lbsiy/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-2001-1742-1 Side 8 av 13 

heter: 

Hyundai-biler selges med ulike garanti og servicebetingelser i forskjellige markeder. Vi 

kjenner ikke detaljene i alle land i verden, men hadde omfattende diskusjoner om dette forut 

for at importen ble startet opp. 

Pa det Amerikanske markedet markedsfores biler med opptil 5-ars garanti og fri service i 

3 ar. I Norge opererer de fleste japanske fabrikker med 3-ars garanti inntil 100.000 km, og 6- 

ars rustgaranti. 2 merker har dog senere utvidet til 5-ars garanti og rustgaranti i opptil 8 ar. 

De fleste europeiske merker har 1-ars garanti med ubegrenset kjorelengde og 6-10 ars 

garanti mot rust. 

Hyundai-fabrikkens standardvilkar i 1991 var 1-ars fabrikkgaranti begrenset til 60.000 

km og 3-ars garanti mot rust. 

Vi hadde et sterkt onske om d understotte et nytt bilmerke med en sterkere garanti og 

innledet forhandlinger med tanke pa dette. 

En utvidelse av rustgarantien medforte en ekstra antirustbehandling i Korea som ble lagt 

inn i bilens pris. 

En utvidelse av den ordineere garantien fra 1 til 3 ar ble pafort oss en premie for 2- og 3- 

ars garanti pa DM 400 som ble belastet pa egen faktura og saledes ikke inngikk i 

transaksjonsverdien. 

Til den generelle serviceavtalen av 1.10.91 ble det laget et tillegg som regulerte 

prosedyrene for garantibehandling sdledes at den fremsto som en 3-ars fabrikkgaranti ut mot 

forbrukerne. 

Lagmannsretten legger til grunn at biler av forskjellig fabrikat selges pa det norske markedet 

med ulik garantitid. Opplysningen om at Hyundai MC hadde ett ars fabrikkgaranti som 

standardvilkar i 1991 fremtrer derfor som sannsynlig. Opplysningen er for ovrig bekreftet i en 

skriftlig erklxring fra Hyundai MC av 31. oktober 1996, avgitt mens avgiftssaken var til vurdering 

hos tolldistrikssjefen. 

Lagmannsretten ikke se at tollmyndigheten har hatt tilstrekkelig grunnlag for a hevde at tre 

Ars fabrikkgaranti var en betingelse for at Hyundai Norge fikk kjope biler av selskapet. Det 

handskrevne notatet fra august 1991, skrevet av patroppende daglig leder i Hyundai Norge, Kare 

Foss, pa flyet hjem fra forhandlingene i Korea, er etter lagmannsrettens vurdering ikke et bevis for 

at fabrikken satte et slikt vilkar for avtalen med Hyundai Norge, slik staten anforer. Det anses 

bevist at Hyundai Norge onsket lengre garantitid, og at dette sporsmal ble gjenstand for 

or an mger 1 'orea er agmannsre ens evisvur enng as se • yun orge va ge me om 

a komme frem til en avtale om forlenget garantitid med fabrikken, eller kjope en garantiforsikring 

pa det apne markedet. Det legges til grunn at selskapet rettet en foresporsel til Lloyds i England, 

men kom til at dette alternativet falt for dyrt. Sett i forhold til tollverdiforskriftens § 2 fremtrer den 

utvidede fabrikkgaranti som et eget produkt, og ikke en del av varen. Hyundai Norge hadde 

alternativer til den utvidede fabrikkgaranti. Det forhold at partene fordelte utgiftene med en fast 

sum pd 400 DEM pr. bil kan ikke medfore noe annet. Belopet kan for ovrig neppe anses d vxre 

spesielt hoyt i forhold til en garantiydelse for ar 2 og 3 etter bilkjopet. 

Staten har anfort at en spraklig forstaelse av ordlyden i tollverdiforskriften § 2 medforer at 

ogsa garantiforsikringspremien er en del av varen. Det er anfort at kontrollhensyn tilsier at det i 

tilfelle ma foreligge notoritet for unntak, og at det ma legges stor veld pa de synlige momenter i 

bildet. Lagmannsretten er enig i notoritetskravet, men finner det godtgjort etter bevisforselen i 

saken at importoren Hyundai Norge, og eksportoren Hyundai MC, hosten 1991 gjennomforte 

reelle forretningsmessige forhandlinger bade om garantitidens lengde og om kostnaden ved a oke 

garantitiden fra ett âr til tre ãr. Den fakturering som ble praktisert ga etter rettens mening full 

notoritet for sa vidt angar avtaleforholdet mellom produsent og importor. Kostnaden pa 400 DEM 

kan derfor ikke anses a utgj ore en del av tollverdien. 

http://websir.lovdata.no/cgi-lexJwiftmrens?0/1ex/avg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-20014742-1 Side 9 av 13 

Pa bakgrunn av en anforsel fra staten om at avhoret av Kare Foss, som nytt vitne for 

lagmannsretten, kunne tilfore saken opplysninger som ikke ble paberopt under klagesaken, 

bemerker lagmannsretten at retten ved sin vurdering har bygget pa opplysninger og bevis som 

ogsa var fremme under klagebehandlingen. Retten bemerker endelig at staten ikke kan hores med 

den hovedanforsel at avtaleforholdet mellom partene var fastlagt i og med produsentens 

utgangsposisjon, slik den kan synes a fremtre etter det omtalte « flynotat ». 

Kostnader til handboker og teknisk materiell (Service Fee). 

Etter 1. juli 1994 liar Hyundai Norge ogsa betalt et samletillegg til Hyundai MC pa i alt 200 

DEM for hver importert bil. Tillegget er benvent « Service Fee » og omfatter i alt 15 prissatte 

enkeltposter. Ogsa dette tillegget, som tollmyndighetene mener er en del av betalingen for bilene 

og derfor inngar i tollverdien, ble tatt opp skriftlig av Hyundai Norge i forbindelse med 

bokettersynet. I sift brev av 28. juni 1996 til Oslo tolldistriktssted anforte selskapet folgende om 

dette tillegget: 

I starten var virksomheten begrenset med fa forhandlere og salg til privatmarkedet. 

Utviklingen med flere og sterkere forhandlere utvidet salget ogsa mot firmabilmarkedet 

og andre krevende kundegrupper. 

Behovet for opplxring, materiell og hjelpemidler okte sterkt i kvantitet og kvalitet. 

Den forste tiden ble det f. eks. lagt inn intemasjonale instruksjonsboker i bilene. Disse ble 

senere endret til norske. Krav til mer detaljerte rutiner og brukerprosedyrer nodvendiggjorde 

omfattende opplegg og implementering av hjelpemidler. 

Fabrikken onsker etter hvert betaling for alt dette. Fra norsk side ble dette forhalt lengst 

mulig, men presset fra Korea okte. 

Fra Hyundai Auto Norge AS side var det fra starten i 1992 etablert et system pa alle 

utgaende bilfakturaer med « paslag » ovenfor forhandleme pa et mindre belop pr. bil som 

dekket brosjyrer og annet materiell. 

Dette-systemet-ble-foreslatt for fabrikken-eg-enighet-ble-e nadd-om-at-belopet-ble-satt---- 

til DM 200,- pr. bil og forskjellige hjelpemidler til importor og de enkelte forhandlere bade 

pa papir og elektroniske medier ble fortsatt levert uten annen anforsel. 

Denne ordningen tradte i kraft pr. 1.7.94. 

Lagmannsretten legger til grunn at ankende part og Hyundai MC forhandlet om en 

betalingsordning for de tjenester « Service Fee » dekket. Bare delvis kan det legges til grunn at 

disse tjenester var absolutte salgsvilkar. 

De enkelte tjenester fremkommer i et dokument benevnt « Norway Service Fee », datert 29. 

mars 1994. Lagmannsretten finner at enkelte av de tjenester som er oppfort ma anses a vxre sa 

nxrt knyttet til den enkelte bil at betalingen ma innga i grunnprisen for bilen, og derfor skal 

tillegges tollverdien. Dette gjelder post 1 — Shop Manual, post 12 — Owners Manual og en del av 

kurstilbudet. Skjonnsmessig settes verdien av disse tjenester til 25% av totalkostnaden pa 200 

DEM. Dette utgjor 50 DEM. Tjenestene skal blant annet sikre at selskapets forhandlemettet i 

Norge bar et forsvarlig serviceniva vis a vis kundene til enhver tid. 

Ogsa debiteringen av de ovrige 75% er blitt fakturert pa hver solgte bil, men retten kan ikke 

se at det er tilstrekkelig nxr sammenheng mellom betalingen for disse tjenester og betalingen for 

bilene til at det fremstar som en naturlig forstaelse av tollverdiforskriften a betrakte kostnadene 

her som en del av tollverdien. 

Det anses godtgjort at betalingen for disse kostnadene var et resultat av forhandlinger mellom 

importor og eksportor, og ikke noe absolutt salgsvilkar fra produsentes side. 


LB-2001-1742-1 Side 10 av 13 

Lagmannsrettens konklusjon er at Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak vedrorende o Service 

Fee » ma oppheves. Ved nytt vedtak skal 50 DEM av totalkostnaden pa 200 DEM pr bil tillegges 

tollverdien. 

Tilleggsavgifter. 

Ankende part har fatt medhold for sa vidt angar tollmyndighetens etterberegning av avgifter 

pa kostnadene til garantiforsikringspremie og 75% av kostnadene til « Service Fee ». Vedtaket om 

a ilegge tillegg til engangsavgift og innforselsavgift for disse poster blir folgelig a oppheve. 

Staten har imidlertid fatt medhold i at Hyundai Norge skulle ha deklarert omtalte 2% usance 

som en del av tollverdien. Retten ma da ta stilling til om det her foreligger en straffbar 

forsommelse, jf motorvognavgiftsloven § 3 forste ledd forste punktum, som lyder: 

Dersom avgiftspliktige pa straffbar mate har overtradt bestemmelser gitt i medhold av 

denne by, kan han av vedkommende departement palegges a betale inntil det dobbelte av det 

avgiftsbelop som er eller kunne ha vxrt unndratt statskassen. 

Avgjorende blir da om selskapet has opptradt uaktsomt. 

Ankende part har anfort at det ved bevisvurderingen ma kreves en kvalifisert 

sannsynlighetsovervekt for skyld, tilsvarende beviskravene etter straffelovgivningen. Det er vist til 

EMK artikkel 6 og Rt-2000-996 . Det er anfort at sporsmalet om ordinwr tilleggsskatt er a anse 

som « criminal charge » er uavklart i norsk rett, men at domstolpraksis fra EMD kan kan tale for 

at dette, jf blant annet en artikkel i Skatterett nr 3/2000 av Jorgen Aall. Borgarting lagmannsrett 

kom i dom avsagt 2. mai 2001 ( LB-2001-1140) til motsatt resultat. Dommen er paanket til 

Hoyesterett, der den i na3r fremtid blir behandlet som plenumssak. 

Staten har anfort at premissene i plenumssaken i Rt-2000-996 trekker i reining av at ordinxr 

tilleggsskatt, med 30% eller mindre tillegg, ikke er a anse som straff, og at det samme ma gjelde 

tilleggsavgift med 30% eller mindre tillegg, slik som i saken her. 

Lagmannsretten bygger pa den oppfatning at gjeldende rett ikke oppstiller et krav om 

strafferettslig bevisovervekt for at man skal kunne fastsla uaktsomhet ved tilleggskatter pa 30% 

ellerunder. De beste-grunnertaler for at-det-samme-ma-gjelde-for-tilleggsavgifter 

under, , slik lagmannsretten ser det. 

Lagmannsretten peker videre pa at det i skattelovgivningen, med tilhorende forvaltnings- og 

rettspraksis gjelder en streng aktsomhetsvudering med tilnxrmet objektivt ansvar. Loven fritar 

bare for tilleggsskatt nar en skattyters oppgave til ligningsmyndighetene inneholder apenbare 

regne- eller skrivefeil eller skattyters forhold ma anses unnskyldelig pa grunn av sykdom, 

alderdom, uerfarenhet eller av annen arsak som ikke kan legges 

. 

skattyter til last. Samme 

. 

maLutgangsp ifts .- . 

dai_Norge-er_en 

profesjonell importor av biler, og ma forventes a ha satt seg inn i gjeldende regelverk og 

forskrifter knyttet til sin bransje. 

Det foreligger etter lagmannsrettens mening ikke unnskyldelige grunner for at 2% usance ikke 

ble deklarert som tillegg til tollverdien pa bilene. Under enhver omstendighet burde selskapet ha 

bedt tollmyndighetene om en vurdering, og i tilfelle gitt opplysning om at 2% usance ikke ble 

deklarert. Det forhold at selskapet foretok en intern konsultasjon hos den faste juridiske radgiver, 

kan etter omstendighetene ikke frita selskapet for ansvar. Hyundai Norge utviste ved 

forsommelsen uaktsomhet. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det foreligger grov 

uaktsomhet, og viser i denne forbindelse til Finansdepartementets uttalelse av 8. desember 1999, jf 

foran. 

Ved nytt avgiftsvedtak legges dette til grunn. 

Med hensyn til statens krav om tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven har ankende part 

anfort at det ikke foreligger hjemmel Det er pekt pa at Hyundai Norge har fullt fradrag for 

inngaende merverdiavgift, og at staten derfor ikke kan lide avgiftstap, hvilket etter lovhjemmelen 

er en betingelse for tilleggsmerverdiavgift, jf tolloven § 69 jf merverdiavgiftsloven § 64 . Statens 


LB-2001-1742-1 Side 11 av 13 

rentetap, eller andre tap staten mener a lide, er ikke relevante omstendigheter ved bruk av 

lovhjemmelen, anfores det. Staten har anfort at det ikke er grunnlag for a anvende en slik « 

nettobetraktning » i forhold til tolloven § 69 , og at det er et reelt behov for A kunne saksjonere 

mot overtredelser med tilleggsavgift selv om det ikke foreligger et aktuelt avgiftstap. 

Sporsmalet om tilleggsavgift til merverdiavgift har vwrt tatt opp av Sivilombuds-mannen, 

som har uttrykt tvil om hjemmelssporsmalet. I brev til Finansdepartementet har han pekt pa det 

uheldige i at slike administrative reaksjoner ikke har helt klar lovhjemmel. Finansdepartementet 

har anfort over Sivilombudsmatmen at det enkelte avgiftsoppgjor ma vurderes separat i forhold til 

tolloven § 69 , og at lovhjemmelen ikke er uklar. Dette syn er i overensstemmelse med 

tollmyndighetens syn, jf bl annet brev av 15. mai 1996 fra Toll- og avgiftsdirektoratet til 

Finansdepartementet, der det gis en omfattende begrunnelse for behovet for en reaksjonsform ved 

overtredelser. 

Lagmannsretten kan ikke se at gjeldende forvaltningspraksis er ulovlig. Det ma vxre angang 

til a palegge tilleggsmerverdi etter tolloven § 69 , selv om det pa grunn av importorens fradragsrett 

for inngdende merverdiavgift, ikke oppstar et avgiftstap for staten. Dersom lovgiveren hadde ment 

at merverdiavgiftstillegg ikke kan ilegges nAr det foreligger fradragsrett, matte dette i tilfelle ha 

kommet til uttrykk i loven. Tungveiende reelle hensyn taler ogsa for at tollmyndighetene har 

denne adgangen til a ilegge tilleggsavgift ved mangelfull tolldeklarering av varer, men dette 

forutsetter at tollmyndighetene i fradragstilfellene justerer ned tilleggsavgiftens storrelse 

betraktelig. Etter E0S-avtalens artikkel 14 skal det ikke oppkreves hoyere avgifter for importvarer 

enn for innenlandske varer. Selv om import fra Korea ikke faller inn under E0S-avtalen, og selv 

om det kan va:re tvilsomt om tilleggsavgifter faller inn under bestemmelsen, tilsier ogsa reelle 

grunner og sammenhengen i avgiftssystemet etter lagmannsrettens mening en generell varsomhet 

ved ileggelse av tilleggsavgifter i fradragstilfellene. Ved nytt avgiftsvedtak forutsetter 

lagmannsretten at dette legges til grunn. 

Foreldelse. 

Etter tolloven § 58 forste ledd gjelder i utgangspunktet en tre Ars foreldelsesfrist for 

tollmyndighetens tollkrav ved etterberegning. Bestemmelsen far ogsA, anvendelse for etterberegnet 

• innforselsavgifcjf motorvognforskrittens § 1. Partene er emge oiarspwrmitet om forekle-lse 

oppstar for biler som ble deklarert for 1. januar 1994, slik at etterberegning av avgifter for 1992 og 

1993 i tilfelle er foreldet. 

Tolloven § 58 armet ledd lyder slik: 

Er det ved uaktsomhet eller forsett hos vareeieren eller noen som representerer ham gitt 

" • II III II • • "I 11 6 rt titen at f rtolling bar fimnet 

sted, er fristen 3 ãr fra det tidspunkt tollvesenet oppdaget feilen. Kravet ma i alle tilfeller 

fremsettes inne 10 Ar etter innforselstidspunktet. 

Vedtaket om etterberegning fra Tolldistriktssjefen i Oslo er av 20. desember 1996, mens 

bokettersynsrapporten, der unndragelsen ble oppdaget, er datert 30. august 1996. Lagmannsretten 

er, som det fremgar ovenfor, kommet til at unnlatelsen av a deklarere usance 2% var uaktsomt. 

Kravet er saledes ikke foreldet. 

Rentekraver 

Hyundai Norge har krevet renter av for meget innbetalt avgift. Kravet er fremmet som en 

fastsettelsesphstand. Tolloven hjemler ikke rentekrav ved tilbakebetaling av for meget betalt 

avgift. Staten har imidlertid akseptert a betale renter av det belop som er tilbakebetalt for saken 

kom for domstolene, men har ikke erkjent forpliktelse til a betale renter for avgifter som matte 

falle bort ved lagmannsrettens dom. 

http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/1exiavg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-2001-1742-1 Side 12 av 13 

Lagmannsretten finner at staten ma erstatte Hyundai Norges rentetap for alle avgifter og 

tilleggsavgifter som faller bort etter denne dom. Retten finner state for dette standpunkt i 

Hoyesteretts dom av 18. januar 2002 (sak HR-2001-00969). De uriktige avgiftspaleggene fra 

tollmyndighetene har utvilsomt pafort Hyundai Norge et betydelige finansielt tap. Tapet er 

akkumulert siden innbetalingen av 64 878.635 kroner til tollmyndigheten den 20. januar 1997. Det 

legges etter bevisforselen til grunn at selskapet matte trekke pa sine lanerettigheter i bank for a 

innbetale belopet, og at dette ble belastet selskapet med en rente tilsvarende LIBOR + 1%. Fra 1. 

januar 1998 var Hyundai Norge kommet i en likviditetsmessig overskudssposisjon, hvilket 

medforte at selskapet kunne lane ut midler til en rente tilsvarende 3 maneder NIBOR. 

Lagmannsretten legger til grunn at avgiftsbelopet fra dette tidspunkt vine ha blitt lant ut til denne 

rentesats, og at selskapet har hatt et okonomisk tap tilsvarende denne rentesats av de avgiftsbelop 

som etter hvert er innbetalt. For at det reelle rentetap skal bli kompensert full ut finner 

lagmannsretten at det skal foretas en arlig kapitalisering av rentebelopene, det vii si at det skal 

beregnes rentesrente. 

Ankende part har krevet at renten fastsettes etter by om forsinkelsesrenter fra stevningen ble 

tat ut, den 20. januar 2000. Lagmannsretten peker pa at loven i utgangspunktet gjelder pa 

formuerettens omrade, og firmer at et tilbakesokingskrav mot det offentlige kan sta i en annen 

stilling. En forutsetningen for at loven analogisk skulle gis anvendelse for slike krav matte i tilfelle 

vxre at tollmyndighetene hadde gjort erstatningsbetingende feil ved sin handtering av selve 

avgiftssaken eller ved avgiftsfastsettelsen. Lagmannsretten anser de foreliggende avgiftssporsmal 

sa vidt tvilsomme at det her ikke kan konstateres noen uaktsomhet fra statens side. Opphevelsen 

av tollmyndighetens vedtak i avgiftssaken er ikke en folge av uriktig eller kritikkverdig 

saksbehandling. Kravet om renter etter forsinkelsesrenteloven tas derfor ikke til folge. 

Saksomkostninger. 

Anken har ikke vxrt forgjeves. Saken er a anse som dels vunnet, dels tapt. 

Saksomkostningene for lagmannsretten skal avgj ores etter tvistemalsloven § 180 annet ledd jf 

§ 174 . Lagmannsretten finner at unntaksbestemmelsen i annet ledd bor anvendes, og at staten bor 

dekke en andel av ankende parts saksomkostninger. Staten har fatt medhold i en mindre del av 

--salcen — detaltoverveiende avgifisbelop gjadt garantikostnadene--erg-staten-har-etter sak-sanlegget 

akseptert at Hyundai Norge skal f dekket renter av det allerede tilbakebetalte avgiftsbelop. 

Advokat Terje Hoffmann har fremlagt omkostningsoppgave palydende i alt 577.926 kroner 

med tillegg av ankegebyr. Salxret utgjor 562.200 kroner. Staten har ikke hatt bemerkninger til 

oppgaven, og lagmannsretten legger denne til grunn for omkostningsavgjorelsen. Etter en 

•skjonnsmessig vurdering fastsetter lagmannsretten statens andel av omkostningene til 400.000 

kroner, inklusiv ankegebyr. 

ár • et gj e er saksomkostningene or yretten egger agmannsretten pa samme mate til 

grunn at staten bor betale en andel av motpartens saksomkostninger, jf tvistemalsloven § 174 

annet ledd. Advokat Hoffmanns saksomkostningsoppgave for byretten beloper seg til 257.747 

med tillegg av rettens gebyr. Salxret utgjor 250.000 kroner. Etter en skjonnsmessig vurdering 

fastsettes statens andel av omkostningene til 150.000 kroner. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1. Toll- og avgiftsdirektoratets vedtak av 19. juni 1998 oppheves. 

2. Staten v/ Finansdepartementet betaler til Hyundai Auto Norge AS det bebop som 

etterberegningen skal reduseres med, med tillegg av renter for so vidt angar ikke deklarerte 

garantikostnader og 75% av ikke deklarerte servicekostnader tilsvarende LIBOR +1% fra 

20. januar 1997 til 1. januar 1998, og deretter renter tilsvarende 3 maneder NIBORfta dette 

http://websir.lovdata.no/cgi-lexJwiftmrens?0/1ex/avg/lbsiv/lb-2001-001742-1.html 04.04.2013

LB-2001-1742-1 Side 13 av 13 

tidspunkt til betaling slyer, og slik at rentebelopene tillegges rentesrente ved arlig 

kapitalisering. 

3. Staten v/ Finansdepartementet betaler saksomkostninger for byrett- og lagmannsrett med 

550.000 — femhundreogfemtitusen — kroner til Hyundai Auto Norge AS med tillegg av renter 

etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall til betaling skier. 

4. OppfiNelsesfristen er 2 — to — uker fra dommens forkynnelse. 

Sist oppdatert 22. mars 2013

Borgarting lagmannsrett 12. mars 200213,1 MB - Toll og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?