Arendal - Aust-Agder fylkeskommune

Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder, 2013-2018 

Arendal kommune 

ARENDAL KOMMUNE 

SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER 

FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER: 

‣ Vestre Kvaknes og Jonsvika 

‣ Kalvøysund festning 

‣ Korshavn midtre (Korshavn) og Måkeholmene 

‣ Buøya med Skarsholmen og Furuholmen 

‣ Frisøya (Friisøya) 

‣ Tromlingene 

‣ Spornes 

‣ Hove 

‣ Gjessøya 

‣ Merdø 

‣ Stølsvika 

‣ Vragvika og Flaket 

‣ Ærøya 

‣ Aspholmen og Store Bryllupsholmen 

‣ Natvig-Svenskehaven 

Lille og Store Torungen fyr er orienteringspunkter i Arendals skjærgård ikke bare for skip, men også for 

fritidsbåter på utfart og ofte også fra land ved turer til fots . Foto: Karin Guttormsen 

1



Figur: 1. 

FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR 

FRILUFTSLIVSOMRÅDENE: 

2



DEL 1: 

Forvaltningsplan 

for statlig sikra friluftslivsområder 

Arendal kommune for 2013-2018 

Kart nr. 1: Arendal kommune, oversiktskart over 

statlig sikrede friluftslivsområder. 

Fakta om kommunen pr 01.01.2011 

Antall innbyggere 

Ant innbyggere 

per km2 

Antall statlig sikra 

friluftslivsområder 

Andre friluftslivsområder 

(antall) 

42229 156 53 10 

3



DEL 2: 


Arendal kommune: Vestre Kvaknes og Jonsvika 

Kart nr. 2: Vestre Kvaknes, FS 00000553 og Jonsvika, FS 00000554. Røde symboler står for nye tiltak. 

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

4



1. Områdebeskrivelse/status 

Gnr/ 

Bnr 

70/ 

111 

70/ 

158 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00000553 

FS00000554 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 

Sikret 

år 

1977 

1992 

Areal 

(da) 

64 

7 

Grunneier 

Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Forvaltning 

og drift 

Arendal 

kommune 

Nærområde? 

Ja 

Nei 

Privat 

Kommentarer - Arealene for Vestre Kvaknes, FS00000553 og Jonsvika, 

FS00000554 ligger inntil hverandre. De brukes og forvaltes under 

ett. 

- Vestre Kvaknes og Jonsvika danner et stort nes ytterst nordøst på 

Flostaøya mot Kilsund. Flostaøya ligger helt øst i Arendal 

kommune. Det er bruforbindelse fra Flostaøya til fastlandet. 

- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i Arendal 

kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turstien til 

Vestre Kvaknes og Jonsvika vurderes å inngå et mulig nettverk av 

stier knyttet til kyststi. 

Naturgrunnlag 

Kulturminner 

Bygninger 

Adkomst/kommunikasjon 

forklaring 

Kort om flora og 

fauna, landskap, 

naturtype, evt. 

rødlistearter etc. 

Kort om evt. 

kulturminner i 

området og hensyn 

til disse 

Nevn evt. bygninger 

på området og 

omtal kort bruken 

av og ansvaret for 

disse 

Adkomst til 

området, 

tilgjengelighet og 

offentlig 

kommunikasjon 

beskrivelse 

Landskap 

Topografisk utgjør Vestre Kvaknes og Jonsvika et kupert 

område med mye fjell i dagen. Glattskurte fjellformasjoner og 

svaberg dominerer og enkelte kløfter med bukter til sjøen. 

Strandsonen består mye av bratte fjellskrenter som står steilt 

i sjøen, steinete strender. Noe bar (furu)- og lauvskog vest og 

nord, inn fra sjøen. 

Naturtyper og artsdata 

Ingen registreringer funnet. 

Ingen kjente 

Ytterst, øst på Vestre Kvaknes står det ei fyrlykt, 

Kvakneslykta. Den eies og driftes av Kystverket. 

Til fots over land og med egen båt. Det er ca. 250 m å gå fra 

parkeringsplass ved Gjerdalen ut til de nakne 

svabergområdene. 

5



Egnet bruk 

Vurdering av hvilke 

aktiviteter området 

egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 

Lek, rekreasjon 

Telting 

Eksisterende 

tilrettelegging 

Tilretteleggingstiltak 

i området før 

planperioden inkl. 

tilrettelegging for 

funksjonshemmede 

Båtutfart med noe oppankring av båter på nordsiden i 

Kilsundfjorden. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra 

svaberg. Turer til fots. Fisking. 

Informasjonsskilt/tavle, natursti, stupebrett/badetrapp, 

Bru over dyp kløft/smalt sund mot Kvakneslykta. 

Annet 

Andre relevante 

forhold 

Bruksfrekvensen er liten. Tilgjengeligheten og bruken vil 

sannsynligvis øke når stien fra parkeringsplassen blir ryddet 

og merket. 

2. Behov for tiltak i planperioden 

nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ 

Ansvar 

1 Rydde og merke sti 


fra parkeringsplass i 

kommune 

Gjerdalen og ut til 

selve friluftslivsområdene 

Gjennom- Kostnad 

føres år 

2018 45.000 

Total kostnad 45.000 

6



Fotografier 

Vestre Kvaknes og Jonsvika 

Figur: 2. Landskapet på Vestre Kvaknes med mye fjell i dagen. I strandsonen vekslende terreng 

med steile skrenter og slakere svaberg. Kvakneslykta på pynten i bakgrunnen. 

Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 3. Mot sjøen ligger Jonsvika som forlengelse av Vestre Kvaknes sørover. Strandsonen 

fremstår med bratte skrenter. Jonsvika har størst bruksverdi sammen med Vestre Kvaknes. 


7



DEL 2: 


Arendal kommune: Kalvøysund festning 

Kart nr. 3: Kalvøysund festning, FS 00000555. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står 

for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

8




Gnr/ FS-nummer Sikrings 

Bnr naturbase.no form 

69/111 FS00000555 Erverv 

Avtale 

Sikret Areal Grunneier 

år (da) 

1992 43 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Forvaltning 

og drift 


kommune 

Nærområde? 

Ja 

Nei 

Privat 

Kommentarer - Kalvøysund festning er rester etter et tysk kystfort som ble bygget 

på Flostaøya i 1941. Batteriet som også ble kalt Flostaøya batteri, 

skulle dekke det østre innløpet til Arendal. Det var et av de største 

festningsanleggene tyskerne bygget på Sørlandet. Det bestod av 

rundt 50 bygninger og bunkere. 

- Etter krigen ble Kalvøysund festning drevet av det norske 

forsvaret i en periode før Arendal kommune overtok arealene fra 

Forsvarsdepartementet i 1992. 


kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turvei til 

Kalvøysund festning og stiene der vurderes å inngå i et mulig 

nettverk av stier knyttet til kyststi. 

Naturgrunnlag 

forklaring 





beskrivelse 

Landskap 

Topografisk ligger festningsområdet på et relativt flatt 

høydeplatå ca. 30 m rett opp fra sjøen med fri utsikt til havs. 

Terrenget preges av mye fjell i dagen særlig i de ytre deler 

mot havet hvor det også er mange krigsminner. Lenger inn er 

det en del blandet lauv- og barskog. 



Kulturminner 

Bygninger 


Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

Det er til sammen fire kanonstillinger på området. Kanonene 

som stod der, hadde en rekkevidde på 11-12.000 m. Bunkere, 

løpegraver og rester etter kanonstillinger er delvis bevart. 

Ellers står grunnmurene igjen etter mange bygninger. 

En bygning er bevart. Den disponeres av Flostaspeiderne på 

langtidsavtale. Arendal kommune eier bygningen og dekker 

vedlikeholdsutgiftene. 

Det er et trappeanlegg ned til sjøen. 

Til fots, sykkel og med bil. Det er parkeringsplass på stedet. 

9



Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

En tur til Kalvøysund festning gir interessante 

kulturhistoriske opplevelser med krigsminner fra 2. 

verdenskrig. Området brukes mye av skoler og speidere. 

Informasjonstavle. Parkeringsplass. Toalett. Området er 

relativt lett tilgjengelig også for folk med nedsatt førlighet 

uten at det er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. 

Bruksfrekvensen er middels høy. 




Ansvar føres år 

2 Fornye trapper til 

Arendal 2015 150.000 

sjøen 

kommune 

3 Fornye informasjonstavle 


og plakat 

kommune 

4 Etterse og evt. bedre 


sikringen bl.a. av 

bunker og skrenter til 

sjøen 

kommune 


Fotografier 

Kalvøysund festning 

Figur: 4. Høyden med Kalvøysund festning sett fra sjøen, nordfra. Bunker og andre anlegg i 

terrenget ligger på toppen av høyden. Trapp til sjøen i sørlig del, ses ikke i bildet. 


10



Figur: 5. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Herfra er det 

fri sikt til havs. I bakgrunnen sees Kalvøya og Krogleholmen og andre holmer. 

Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no. 

Figur: 6. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. 

Ettersyn og evt. ytterligere sikring er det behov for. Folk skal ferdes trygt i 

området og samtidig ta krigsminnene i øyesyn. 

Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no 

11



DEL 2: 


Arendal kommune: Korshavnstykket midtre (Korshavn) og 

Måkeholmene 

Kart nr. 4: Korshavnstykket midtre (Korshavn), FS 00000558 og Måkeholmene, 

FS 00000623. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende 

tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

12




Gnr/ 

Bnr 

68/ 

142, 

143 

68/65 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00000558 

FS00000623 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 

Sikret 

år 

? 

1977 

Areal 

(da) 

39 

33 

Grunneier 

Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Forvaltning 

og drift 


kommune 

v/Skjærgårdstjenesten 

Nærområde? 

Ja 

Nei 

Privat 

Kommentarer - «Korshavnstykket midtre», FS00000558 er et relativt lite nes mot 

sjøen. Navnet Korshavn kommer nok av formen på halvøya siden 

den nesten er snørt helt av ved et lavt eide med sjø på begge sider. 

Halvøya får derved en korslignende form. 

- «Korshavnstykket midtre» utgjør arealmessig en liten del av det 

større området av Sandvikåsen og Korshavnstykket på Flostaøya 

hvor DN og Arendal kommune eier en rekke teiger til dels om 

hverandre, sikret til friluftslivsformål. «Korshavnstykket midtre» 

er den mest brukte delen av strandsonen knyttet til Sandvikåsen 

og Korshavnstykket. 

- «Korshavnstykket midtre» benevnes både på kart og folkemunne 

som Korshavn. Videre i denne rapporten, forvaltningsplanen 

brukes navnet Korshavn for gnr/bnr 68/142 og 143. 

- Måkeholmene er to ca. like store holmer som ligger til hverandre 

med et smalt sund i mellom. Holmen, Støyda som ligger litt lenger 

sør, hører til øygruppen. 

- Måkeholmene ligger i havet rett sør for Korshavn. 

Naturgrunnlag 

Kulturminner 

forklaring 





Kort om evt. 



til disse 

beskrivelse 

Landskap 

Korshavn er ei halvøy med et smalt eide med sjø på begge 

sider. Innseilingen er smal og trang, men med god dybde for 

de fleste fritidsbåter til å komme inn i den lune bukta på 

innsiden. Terrenget består av kuperte svaberg mot havet. På 

innsiden mot fastlandet er det høye fjellskrenter som 

omkranser den lune vika i Korshavn. Det er en del 

furuvegetasjon som luner ut mot havet og kraftigere bar- og 

lauvtrevegetasjon på innsiden mot fastlandet. 

Måkeholmene fremstår som to nakne holmer med fjell i dagen 

og lite vegetasjon. Holmene er lave og relativt flate. 

Markdekket består av noe lavere vegetasjon i forsenkningene. 

Den søndre holmen fremstår med noe mer vegetasjon enn den 

nordre. 



Ingen kjente for Korshavn. 

Det står et sjømerke, en varde på Støyda. 

13



Bygninger 






disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

Det er ingen bygninger i Korshavn eller på Måkeholmene. 

Kun med egen båt. Korshavn ligger på fastlandet, men det er 

topografisk og vegetasjonsmessig vanskelig å ta seg frem til 

Korshavn over land. 

Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

Korshavn er et meget attraktivt utfartsmål med båt og med 

lun havn for overnatting. Stedet er ett av få strandstrekninger 

i Korshavnområdet som egner seg som turmål med båt for 

dagsbesøk og overnatting, også telting. 

På Måkeholmene er det attraktivt å legge til med båt i det 

smale sundet med sandbunn mellom holmene. Fine forhold 

for bading. 

Korshavn har kombinert gjeste-/ligge og renovasjonsbrygge. 

Fortøyningsbolter, informasjon og toalett. På Måkeholmene er 

det fortøyningsbolter. 

Bruksfrekvensen er svært høy for Korshavn, mens den for 

Måkeholmene er høy. 



5 Korshavn: 

Eksisterende toalett 

fornyes, byttes ut 

6 Korshavn: Brygge 

med trapp fornyes, 

byttes ut 

Brygga forlenges fra 5m til 15 m 

Ansvar 


kommune 


kommune 


føres år 

2015 75.000 

2015 375.000 

7 Korshavn: Grill Arendal 2018 30.000 

kommune 

8 Måkeholmene: Steinene ligger på rad i sundet, Arendal 2015 50.000 

Sprenge bort tre 

større steiner og et 

undervannsskjær i 

det smale sundet. 

ca. 1,5 m under havnivå. De 

hindrer publikum i å kunne 

utnytte de naturlige plassene 

for ilandstigning fullt ut. 

kommune 


14



Fotografier 

Korshavn (Korshavnstykket midtre) og Måkeholmene 

Figur: 7. Innløpet til Korshavn er smalt og dypt. Større fritidsbåter kan gå inn. Innenfor er 

det lunt i forhold til havet utenfor. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 8. Brygge og terrengtrapp i vika i Korshavn. Brygga er ei kombinert ligge- og 

renovasjonsbrygge. Skjærgårdstjenesten har reservert fortøyningsplass. Trappa og brygga 

skal skiftes ut, og brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen 

15



Figur: 9. Et smalt eide deler nesten Korshavnhalvøya i to. Innenfor er det grunt og 

lunt og gode forhold for bading. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 10. En god prat over rekka 

som her i Korshavn, gir anledning 

til gjensidig informasjon både til 

publikum og til 

Skjærgårdstjenesten, her ved 

Helge Johannessen, 

Skjærgårdstjenesten 

i Arendal. 


16



Figur: 11. Måkeholmene. Nordre holme nærmest i bildet. Den er mest kupert. Søndre holme er flatere og har 

mer vegetasjon. Smalt sund mellom holmene med steiner som skal sprenges bort samt et undervannsskjær 

sørvest i sundet. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 12. Sjømerket, varden på holmen, Støyda, sør for Måkeholmene. Foto: Karin Guttormsen 

17



DEL 2: 


Arendal kommune: Buøya med Skarsholmen og 

Furuholmen 

Kart nr. 5: Buøya med Skarsholmen, FS 00000481 og Furuholmen, FS 00000556. 

Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. 

Tegnforklaring jf. figur 1. 

18




Gnr/ 

Bnr 

55/2, 

3, 4, 9, 

10, 12 

55/1, 

5, 8, 

12, 20 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00000481 

FS00000556 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 


år (da) 

1978 310 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Privat 

Forvaltning 

og drift 


kommune 

Nærområde? 

Ja 

Nei 

Kommentarer - Buøya ligger øst i Arendal kommune, nær Eydehavn. 

- Det meste av Buøya (FS00000481) eies av staten, den søndre 

delen eies av Arendal kommune. Furuholmen (FS00000556) og 

Skarsholmen like øst for Buøya eies av henholdsvis staten og 

Arendal kommune. 

- Gnr/bnr 55/2, 3, 4, 9, 10 og 12 eies av staten. 

Gnr/bnr 55/1, 5, 8, 12 og 20 eies av Arendal kommune. 

- I sør er Buøya forbundet med fastlandet via ei kort bru for kjøring. 

- Fra sør til nord er Buøya inkl. Furuholmen og Skarsholmen ca. 1,7 

km lang i luftlinje. 

- Forvaltning og drift. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjonen 

i strandsonen, mens kommunens øvrige driftsapparat tar seg av 

renovasjonen over land. 


kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. 

Turveiene/-stiene på Buøya vurderes å inngå i et nettverk av stier 

knyttet til kyststi. 

Naturgrunnlag 

forklaring 





beskrivelse 

Landskap 

Buøya er ei stor skogkledd øy med svaberg, sandstrender og 

grasbakker mot sjøen. Trevegetasjonen består av både bar- og 

lauvtrær med undervegetasjon. Mot nord mellom Buøya og 

Furuholmen og Skarsholmen er det et grunt parti, nærmest 

som en lagune. 

Naturtype: Ålegrassamfunn 

Buøya 

Verdi: Lokalt viktig 

Det finnes fire lokaliteter av vanlig ålegras som ligger relativt 

nær land. Alle er kategorisert som tette ålegressenger med 

kraftige planter. Helt sør på østsiden av brua ligger det en 

forekomst på 4 da, videre er det en på 3 da på vestsiden av 

Buøya ved Indre Stølen, en på 9 da i nordvest, og det er en i 

nord mellom Furuholmen og Skarsholmen på 6 da. 

Kilder – Naturbase naturtyper: 

BN00043763, Buøya 

BN00043767, Buøya 

BN00043768, Buøya 

BN00043769, Buøya 

19



Kulturminner 

Bygninger 


Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

Buøya har en historie med malmdrift helt tilbake til 1600- 

tallet. Arendal smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap 

(Nitriden) startet sin drift i 1913 på Eydehavn. Direktører og 

funksjonærer til de to selskapene fikk bygget sine boliger på 

Buøya. 

Arbeiderne som bodde på Eydehavn eller andre hadde ikke 

adgang til øya som også den gang hadde flotte 

rekreasjonsområder. 

I dag finner en bl.a. steingjerder o.a. etter tidligere driftsmåter 

og kulturlandskap med hage- og parkelementer. 

Flere av de tidligere boligene står fortsatt og leies ut på 

grunnlag av avtaler som er godkjent av DN. Ansvar for 

vedlikehold er regulert i avtalene. 

Med bil, sykkel, til fots og med egen båt. Flere 

parkeringsplasser. Det er et vei- og stinett som gjør øya 

relativt lett tilgjengelig. Det er også anlagt trapp og bru 

mellom selve Buøya og holmene i øst slik at en også kan 

komme til fots ut til Skarsholmen og Furuholmen. 

Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 

Eksisterende 


Annet 







forhold 


Telting 

Buøya er et turmål i seg selv med stor kapasitet for utøvelse 

av mange former for friluftsliv for folk i alle aldre og 

førlighetsgrader. Det er flere strender med sand både på østog 

vestsiden som er attraktive alt etter vind- og solforhold. 

Det er også svaberg hvor en kan stupe direkte ut i vannet. 

Arendal kommune legger til rette for «Månedens tur» som en 

oppfordring til å komme seg ut og oppleve naturen og et ledd i 

kommunens folkehelsearbeid. For juli og august 2012 var 

Buøya turmålet. 

Renovasjon både med søppelstativer flere steder på øya og 

med containere på renovasjonsbrygge (Furuholmen). 

En tur til fots på langs av Buøya er ikke tilgjengelig for 

funksjonshemmede på hele strekningen. Strendene er 

imidlertid lett tilgjengelige fra parkeringsplass, men ikke 

tilrettelagt etter standard for universell utforming. 

Bruksfrekvensen er høy. 

20





9 Buøya Furuholmen: 

Fjerne toalettet 

10 Buøya Furuholmen: 

Fornye 

renovasjonsbrygga 

11 Buøya: Fornye trapp 

til bruovergang 

mellom Skarsholmen 

og Furuholmen 

Ansvar 


kommune 


kommune 


kommune 


føres år 

2018 15.000 

2016 175.000 

2014 250.000 

12 Buøya: Ny gjeste- 

/liggebrygge på 

vestsiden 

13 Buøya: Eksisterende 

gjeste-/liggebrygge 

sør på østsiden, rives 


kommune 


kommune 

2013 475.000 

2014 25.000 


Fotografier 

Buøya med Skarsholmen og Furuholmen 

Figur: 13. Badestrand på Buøya, vest, lett tilgjengelig fra parkeringsplass også for funksjonshemmede. Foto: 

Arendal kommune, «Månedens tur» juli og august 2012. 

21



Figur: 14. Fra nord, Furuholmen t.h. og Skarsholmen t.v. i bildet. Det er gangbru i mellom. 

Figur: Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 15. Gruntvannsområdet på Skarsholmen mot vest. Buøya i bakgrunnen i bildet. Fine forhold for 

båtutfart og strandbaserte aktiviteter. Godt med fortøyningsbolter og renovasjon. I bakgrunnen trappa som 

fører til brua mellom Skarsholmen og Furuholmen. Denne må fornyes. Figur: Foto: Karin Guttormsen 

22



Figur: 16. Søppeltømming på Skarsholmen, 

her er det alltid mye folk. Martin Vigeland fra 

Skjærgårdstjenesten, Arendal i arbeid med å 

skifte sekker i søppelstativene. 

Figur: 17. Toalettet på Skarsholmen, trenger 

etterhvert også fornyelse. 

Figur: 18. Gjestebrygge –/renovasjonsbrygga på Furuholmen må skiftes. 

Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen 

23



DEL 2: 


Arendal kommune: Frisøya (Friisøya) 

Kart nr. 6: Frisøya, FS00002429. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte 

symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

24






54/1 FS00002429 Erverv 

Avtale 


år (da) 

2008 177 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Forvaltning 

og drift 


kommune 


Nærområde? 

Ja 

Nei 

Privat 

Kommentarer - Frisøya, FS000024293 ligger i Tromøysund ved munningen av 

Neskilen, nær tettbebyggelsen i Eydehavn. Ut fra beliggenheten er 

det naturlig å benevne Frisøya som nærområde selv om 

friluftslivsområdet er ei øy. 

- Frisøya brukes til beiting med storfe/ungdyr (2012). 

- Arendal kommune har utarbeidet en opparbeidelsesplan for 

Frisøya, vedtatt i 2009. Utførelse av tiltak nr. 14 nedenfor er et 

ledd i gjennomføringen av denne planen. 

Naturgrunnlag 

forklaring 





beskrivelse 

Landskap 

Frisøya fremstår som ei skogkledd øy dominert av fattig 

furuskog, men også med en del lauvskog (eik og osp). 

Berggrunnen tilhører migmatitt-formasjonen med en del 

oppsprukket, rikere amfibolitt. 

Vegetasjonen med trær og busker strekker seg helt ned i 

strandsonen for det meste. Det er enkelte åpne glenner med 

grasdekke inne på øya og partier med svaberg i strandsonen. 

Naturtype: Kantkratt 

Frisøya 

Verdi: Viktig 

Øya er karakterisert av en del gamle engstykker, delvis av 

grunnlendt tørreng-type. Disse kan representere naturenger 

som ikke eller i liten grad har vært spavendt og gjødslet. 

Kantskogen langs disse engstykkene bør kunne ha elementer 

av rik lågurtskog med innslag av hassel og eik. Øya er ikke 

nærmere kartlagt, men topografi/geologi, markslag og 

avstandsvurdering tilsier at det i de havnære områdene finnes 

elementer av rike kantkratt, tørrbakker og strandberg. I disse 

områdene finnes trolig velutviklet tørreng-blodstorkenebbeng 

slik det finnes dokumentert f. eks. på liknende, beskyttede 

amfibolitt-øyer/holmer i Tvedestrandskjærgården. Trolig er 

det også elementer av rik strandeng-vegetasjon i buktene. 

Registreringen er Naturbase oppgitt til 275 da. Det er inkl. 

nært sjøareal iflg. kart. 


Frisøya sør 

Verdi: Viktig 

Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land sør på 

Frisøya ved en odde mellom to større viker. Lokalitetene har 

områdebeskrivelse, «I gytebasseng». Den største er på 1 da, 

den andre er oppgitt til 0 da. 

25



Kulturminner 

Bygninger 


Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

Frisøya nordvest 


Det er en forekomst på 1 da med vanlig ålegras nær land ved 

en odde nordvest på Frisøya. Denne har områdebeskrivelse, 

flekkvise forekomster. 

Kilder - Naturbase naturtyper: 

BN00043758, Frisøya 



Med referanse til Wikipedia skal øya ha navnet sitt etter 

sjøfolk fra Friesland som brukte havna. Den ble benyttet til 

lagring av trelast som skulle til utlandet. Det har tidligere vært 

gruvedrift på øya, hovedsakelig utvinning av jernmalm. Det 

har også vært et skipsverft på øya (1850-1906) og i en 

periode også et gjestgiveri (1884-1888). Bygningene er brent, 

men det er rester i terrenget etter virksomhetene. 

Det er ingen bygninger, men en fyrlykt på østsiden av øya. Den 

ble flyttet dit fra Bukkevikskjær i 1929. 

Kun med egen båt. 

Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

Øya byr på et interessant turterreng med varierende 

landskapsinntrykk og rester etter tidligere 

næringsvirksomhet. 

Fortøyningsbolter. 

Bruksfrekvensen er lav, men forventes å øke etter rydding av 

vegetasjon. 





14 Rydding av 

Ryddingen vil omfatte både Arendal 2015 75.000 

vegetasjon 

trær og busker 

kommune 


26



Fotografier 

Frisøya 

Figur: 19. Frisøya sett fra nord, Tromøysund t.v. i bildet. Storvokst blandingsskog av bar- og lauvtrær 

preger landskapsbildet. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 20. Frisøya sett fra øst mot Tromøysund. Storfe/ungdyr beiter på de åpne grasarealene og 

holder disse åpne for ikke å bli gjengrodd. Nettet med stier, steingjerder og andre kulturlandskapselementer 

inne på øya, er vanskelig å se fra sjøen. Foto: Karin Guttormsen 

27



DEL 2: 


Arendal kommune: Tromlingene 

Kart nr. 7: Tromlingene, FS 00000482. Røde symboler står for nye tiltak. 

Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

28




Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Forvaltning Nærområde? 

Bnr naturbase.no form år (da) 

og drift 

219/1, FS00000482 Erverv 1977 589 Stat Arendal 

2, 3, 4, 

kommune 

Ja 

6, 7, 8, 

Avtale 

v/Skjærgårdstjenesten. 

Nei 

Kommune/ 

9, 12, 

frilusftsråd 

14,16, 

Verneforskrift: 

18,19, 

Fylkesmannen 

Privat 

20,22, 

i Aust-Agder. 

24,27, 

Oppsyn: SNO 

31,33, 

38 

Kommentarer - Øya Tromlingene ligger utenfor Tromøya og er på ca. 500 da. Øya 

er nesten delt i to, det er et smalt eid som binder sammen østre og 

vestre del. 

- Tromlingene ble sikret til friluftslivsformål gjennom 

servituttavtale for skjærgårdsparken i 1977. 

- Østre del av Tromlingene er vernet som landskapsvernområde 

med planteog fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet 

landskapsvernområde (lvo). Vestre del av Tromlingene er vernet 

som naturreservat (våtmark). Arealet utgjør Tromlingene 

naturreservat (nr). 

- Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter 

Tromlingene, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, 

Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat». 

- Tromlingene eies i et sameie av gårdene på Alve på Tromøya. 

Tromlingene brukes aktivt til sauebeite. 

- Det er i senere år utført omfattende einerrydding på østre del for 

å fremme formålet med landskapsvernet. Etter ryddingen er det 

blitt mer åpent og derved bedre forhold for allment friluftsliv og 

beiting. 

- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater 

om naturkvalitetene i naturreservatet og i landskapsvernområdet. 

I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet 

landskapsvernområde, Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir 

detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og 

dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk 

sammendrag. 

forklaring 

beskrivelse 

Naturgrunnlag 





Landskap 

Landskapet på Tromlingene har særegne kvartærgeologiske 

naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante 

moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange 

sammenhengende, terrasserte strandvoller av rullestein. 

Topografien er relativt flat med høyeste nivå på ca. 14 m.o.h. 

Rullesteinsformasjonene er resultatet av prosessene både 

under og etter bortsmeltingen av innlandsisen for 10 000- 

11 000 år siden. Over havnivå har bølger arbeidet i 

morenematerialet slik at finmaterialet er vasket ut og store 

mengder rullestein og steinblokker er blitt liggende igjen i 

overflaten. På visse strandstrekninger er det finkornet 

materiale av sand og mudder som gir grunnlag for utvikling av 

29



strandenger og gruntvannsområder. 

Mudderbankene er viktige for bl.a. flere arter fugl. Enkelte 

strekninger har sand/skjellsand på strand og bunn som gjør 

dem egnet for bading. 

Naturtype: Israndavsetninger 

Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest 

Verdi: Viktig 

Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis 

på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i 

registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske 

utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet 

lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det 

egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske 

forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i 

Aust-Agders kystområde.» 

Naturtype: Poller 

Tromlingene 

Verdi: Svært viktig. 

Opplysningen gis med referanse til Naturbase 

BN00024128, Tromlingene. Det er imidlertid ikke nærmere 

utdypet hvordan naturtypen arter seg på Tromlingene. 


Tromlingene 

Verdi: Lokalt viktig. 

Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land av 

Tromlingene. Det er en med flekkvise forekomster på 14 da på 

østre del. Den ligger på innsiden mot Tromlingsund, utenfor 

Melkevollen. Det er også en lokalitet med tette ålegrasenger 

med kraftige planter på 8 da på vestre del nær Båsebukta mot 

Tromlingsund. 

Naturtype: Havstrand – strandenger 

Tromlingene har mudderbanker, tangvoller og frodige 

strandenger mot Tromlingsund. Noen strandenger er av 

nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag 

fra Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har 

Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging 

bl.a. på Tromlingene. Oppdraget er å kartfeste strandengene 

nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett. 

Naturtype: Littoralbasseng 

Vestre Bagrassen 

Verdi: Viktig 

På Tromlingene, sørøst i landskapsvernområdet er det 

registrert et areal på 1 da med naturtypen, littoralbasseng. 

Artsdata 

Strandengplanter som dverggylden og jordbærkløver er 

registrert i Tromlingene nr. Smånesle forekommer i 

strandsonen på Tromlingene bl.a. i Vabukta og på østre del 

mot Skare hvor den ble observert senest sommeren 2011. 

Jordbærkløver som vokser krypende inngår i beitegraset på 

Tromlingene. Der ble den lokalisert i 2000 på grasbakke nær 

sjøen, ca. 15 cm over havnivå. Jordbærkløver er rødlistet som 

sterkt truet (EN), mens smånesle er rødlistet som sårbar (VU). 

30



Kulturminner 

Bygninger 


Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

Dyreliv – fugler 

Tromlingene har en variert sammensetning av naturtyper 

som treffer preferansene godt til et bredt spekter av 

trekkende fugler. Næringsrike gruntvannsområder gir god 

næringstilgang for dykkende ender, lommer, skarv og terner. 

Mudderbukter og tangvoller er særlig viktige for rastende 

vadefugler. På Tromlingene er det også åpne grassletter som 

gir gode rasteforhold for ulike piplerker, trostearter og for 

eksempel storspove og småspove. Buskvegetasjonen gir le og 

skjul for arter som tornirisker, bergirisker o.a. 

Tromlingene er sannsynligvis den lokaliteten i Aust-Agder 

som har størst artspotensiale når en tar med arter som 

tilfeldig gjester området. Potensialet antas å være mye større 

enn de 106 artene som er registrert. Øya ligger helt ut mot 

havet, og det er kort avstand over til Skagen i Danmark som er 

en viktig ledelinje særlig på nordgående trekk. 

Både ved de årlige sjøfugltellingene og totaltellingene er 

samtlige voksne sjøfugl telt opp. Ved totaltellingen i 2007 ble 

det registrert 25464 sjøfugl totalt i fylket mot 21846 i 1994- 

95. For Tromlingene finnes det foreløpig ingen tidsserier 

basert på systematiske tellinger, kun sporadiske 

observasjoner. 

Kilder 

Naturbase naturtyper: 

BN00024128, Tromlingene innside 



Naturbase biologisk mangfold: 

BN00024127, Raet 

BN00024126, Vestre Bagrassen 

NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet 

Arealene på hele Tromlingene representerer et historisk 

natur- og kulturlandskap med einerbakker og gravrøyser som 

fra gammelt av har vært et beitelandskap. Beiting med sau har 

vært det tradisjonelle beitemønsteret med dyr fra gårdene på 

Alve, inne på Tromøya. 

Det er ingen bygninger på Tromlingene. 

Kun med egen båt 

31



Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

Tromlingene er et turmål i seg selv. På østre del med 

landskapsvern hvor telting er tillatt i 2 døgn etter 

friluftsloven, er det populært å sette opp telt spesielt på 

grasslettene ved og nær Melkevollen. Turgåing i det særegne 

morenelandskapet byr på helt spesielle naturopplevelser. Mot 

Tromlingsund er det jevnt over for grunt for å legge til med 

vanlig fritidsbåt. Lettbåt og kano/kajakk kan legge til eller 

trekkes opp på land. På vestre del, naturreservatet er telting 

forbudt. 

Informasjonsskilt/tavler med informasjon om naturkvaliteter 

og vern. Fortøyningsbolter, renovasjonsbrygge med 

søppelcontainere, toalett. Enkelte tilrettelagte bålplasser ved 

de mest brukte teltplassene på østre del. Bålbrenning er 

forbudt på vestre del, naturreservatet. 

Bruksfrekvensen er meget høy. 



15 Ny gjeste- 

/liggebrygge for 

dagsbesøk og overnatting 

ved 

Buholmen, 

Tromlingene øst mot 

Tromlingsund. 

Kapasitet for 10 båter. 

Bryggelengde 30 m. 

Ansvar 


kommune 


føres år 

2016 525.000 

16 Toalettet fornyes Flytting vurderes også, sees i 

sammenheng med tiltak 15. 


kommune 

2016 75.000 

17 Fornye stativ og 

plakat med 

informasjon om 

vannhullet for 

sauene. 


kommune 

2013 1.000 


32



Fotografier 

Tromlingene 

Figur: 21. Tydelige, terrasserte strandvoller av Ramorenen på østpynten av Tromlingene. 


Figur: 22. Rullesteinene i det utvaskede morenematerialet består av høyst 

ulike bergarter og sammensetninger. Steinene er slipt og fraktet langt 

av innlandsisen hit for ca. 10.000 år siden. Foto: Karin Guttormsen 

33



Figur: 23. Rullestein dominerer landskapet på 

Tromlingene. Et lavt eid av rullestein og 

strandengvegetasjon forbinder østre del og 

vestre del, jf. figur 25. Vestre del, vernet som 

naturreservat i bakgrunnen. Tromlingene gir 

godt beite for sau og spennende 

naturopplevelser for friluftsliv. 


Figur: 24. Barlinden på Tromlingene som har 

utviklet en særegen rund form, fremstår som 

en botanisk kuriositet. Barlind hører heller 

hjemme i skog, men står her i åpent lende med 

saltpåvirkning. Barlind kan bli meget gammel, 

men alderen på denne er ikke dokumentert. 


Figur: 25. På innsiden mot Tromlingsund er det relativt grunt og flere strender med sand eller finkornet 

materiale. For friluftslivet gir det fine badeplasser og oppholdsarealer. Bildet viser et åpent areal med fin 

sand i naturreservatet, t.h. i bildet. Det lave eidet mellom østre og vestre del synes tydelig midt i bildet. 

Jf. figur 23. Telting er ikke tillatt i naturreservatet. Foto: Karin Guttormsen 

34



Figur: 25. En mye brukt teltplass i landskapsvernområdet på innsiden mot Tromlingsund. Telting i 2 døgn i 

samsvar med friluftsloven er tillatt. Fine forhold for å legge til med småbåt eller kano/kajakk og bading. 


Figur: 27. Telting på Melkevollen har det vært 

lange tradisjoner for. Telting i 2 døgn i samsvar 

med friluftsloven er tillatt. Etter at det er foretatt 

omfattende rydding av einer i de senere år, er det 

igjen blitt fine forhold for å telte der. Det er noen 

tilrettelagte bålplasser, og det oppfordres til å 

bruke dem og ikke lage nye tilfeldige bål- 

/grillplasser her og der. 


Figur: 28. Det er på innsiden mot Tromlingsund 

det er mest brukt å legge til med båt. Seilbåter og 

andre på ca. samme størrelse som situasjonen på 

bildet viser, må ligge på svai eller til fjell der det er 

dypt nok. Det er behov for bedre fortøynings- og 

ilandstigningsmuligheter. 


Figur: 29. Toalettet og renovasjonsbrygga på Tromlingene. 

Disse er plassert på østre del, ved Melkevollen (Buholmen). 

Brygga er ikke tilrettelagt for fortøyning av fritidsbåter, men 

det er fortøyningsbolter på egnede steder. Brygga er kun for 

ilandstigning og forbeholdt Skjærgårdstjenestens bruk. 

Toalettet trenger å skiftes ut, evt. flyttes. 


35



Figur: 30. Tromlingene østre del mot Tromlingsund. Strekning for planlagt ilandstigningsbrygge 

for dagsbesøk. Her er det dybde for de fleste båter av «alminnelig» størrelse. Det planlegges 

fortøyningsplass for 10 båter og derved en bryggelengde på 30 m. Eksisterende renovasjonsbrygge 

beholdes. Plassering av nytt toalett kan bli justert i forhold til dagens plassering. 


Figur: 31. Tilsynsrådet for skjærgårdsparken har vært i funksjon siden de første skjærgårdsparkavtalene 

ble inngått i Aust-Agder i 1977- 78. Bildet viser tilsynsrådet for skjærgårdsparken på 

befaring på Tromlingene i august 1992. Melkevollen t.h. i bildet. 

Rydding av einer og hvordan gå frem på en effektiv måte av hensyn til beite og friluftsliv var også 

da et aktuelt tema å drøfte. Foran i bildet Mat Britt Lunde, daværende leder i tilsynsrådet t.v. og 

Terje Tønnesøl Grefstad t.h. De øvrige medlemmer i tilsynsrådet var, Elith Aage Hallberg, 

Inger Theresie Nytræ, Even Bjelland, Arne Madsen og Jacob Olaus Mo som sees t.h. i gruppen i 

bakgrunnen i bildet. 

Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Aust-Agder. 

36



DEL 2: 


Arendal kommune: Spornes 

Kart nr. 8: Spornes, FS 00000519. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står 

for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

37




Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Forvaltning Nærområde? 

Bnr naturbase.no form år (da) 

og drift 

210/ FS00000519 Erverv 1965- 179 Stat Arendal 

12 

1972 

kommune. 

Ja 

211/ 

Avtale 

Verneforskrift: Nei 

Kommune/ 

47, 51 

Fylkesmannen 

frilusftsråd 

215/ 


114, 

Oppsyn: SNO 

Privat 

115, 

116, 

117, 

118, 

119, 

128, 

171, 

176 

Kommentarer - Spornes ligger på utsiden av Tromøya og grenser til Hove langs 

sjøen mot vest. Spornes som sikret friluftslivsområde består av en 

rekke teiger som ligger inntil hverandre. Gnr/bnr 215/115 ligger 

imidlertid atskilt. Arealet ble ervervet i 1965 bortsett fra gnr/bnr 

211/51 som ble ervervet i 1971 og 210/12 og 215/171 i 1972. 

- Spornes er vernet som landskapsvernområde (lvo) med planteog 

fuglelivsfredning. Arealet omfattes av Raet lvo. 

Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter 

Spornes, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, 




Turveien/turstien vest-øst langs sjøen på Spornes vil inngå som 

en delstrekning av en mulig kyststi fra Hove til Botstangen, øst på 

Tromøya. 


om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet 

Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde, 

Arendal kommune, Aust-Agder". Den gir detaljert 

bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og 

planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag. 

Naturgrunnlag 

forklaring 





beskrivelse 

Landskap 

Landskapet på Spornes har særegne kvartærgeologiske 


moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange 

sammenhengende, terrasserte strandvoller. Terrenget 

skråner mot sjøen. Spornesstranda er kjent for at den 

vekselvis er dekket med fin sand eller grove rullestein 

avhengig av vind og strømforhold. Vegetasjonen preges av at 

Spornes ligger åpent mot havet. Den er påvirket av vær og 

vind. Seljebeltet langs strandsonen har fått en karakteristisk 

skråttvoksende vekstform. Floraen i busksjiktet er preget av 

busker som berberis, nyperose, krossved, vivendel, 

bjørnebær, bringebær, slåpetorn og hagtorn m.fl. 

38



Kulturminner 

Bygninger 


Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 



Verdi: Viktig 









Sommerfugler og insekter 

Det finnes en rekke sommerfuglarter i Raet lvo. I 2011 ble det 

registrert 1486 arter på Tromøya i Raet lvo, en økning på 114 

fra 2003. Det er det høyeste antall sommerfuglarter som er 

funnet innenfor et begrenset område i Norge hvorav flere er 

blant de mest sjeldne i landet. Seks arter er kun registrert på 

denne lokaliteten i Norge. Av disse lever de fleste på hagtorn 

og slåpetorn. 

På tørrengene bl.a. på Spornes lever en del sjeldne 

rødlistearter av f.eks. tiriltunge og knoppurt. I kantsonene, 

tørrbakkene på den tidligere skytebanen på Spornes, 

(FS00002441) finnes rødlistearter som hårsveve og 

rødknapp. På myra mellom parkeringsplassen på Spornes og 

hyttebebyggelsen mot øst, lever den sjeldne rødlistearten 

sumpnebbmott. Forekomsten er avhengig av at myra ikke 

dreneres ytterligere. 

Kilder - 

Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet 

Insekt-Nytt nr. 3 2003 årg. 28. Alf Bakke og Sigurd Anders 

Bakke: Sommerfuglfaunaen på Tromøy-raet, Arendal 

Krigsminner fra 2. verdenskrig i form av rester etter 

kanonstillinger og veisystemer som i dag er turveier. Det er en 

gammel tangvei til sjøen for gårdene bl.a. på Flademoen 

lenger inn på øya. Det er flere steingjerder. 

Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet. 

Til fots, sykkel, bil, i liten grad med båt. Det er en stor 

parkeringsplass i øst, og en mindre ved tangveien. 

Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

39



Eksisterende 


Annet 







forhold 

Spornes har en flott naturlig sandstrand og med sandbunn 

utover i sjøen når det er vind- og strømforhold i sjøen for det. 

Baklandet består i hovedsak av rullestein. Spornesstranda er 

svært mye brukt også av barnefamilier. 

Via turvei- og stinettet på Spornes og stien videre østover fra 

parkeringsplassen, kan en gå langs hele yttersiden av 

Tromøya, vekselvis på sti, vei, svaberg og rullestein. På 

strekningen er det mange muligheter for flotte 

naturopplevelser knyttet til rullesteinsbeltene, forrevne 

svaberg og vegetasjon i uvanlige former og sammensetninger. 

Informasjonstavler. Parkeringsplass. Tre tilrettelagte grill- og 

bålplasser bl.a. i tidligere steinbrudd som nå er fylt igjen og 

tilrettelagt for opphold. Renovasjon og toalett. 

Folk kjører ut til parkeringsplassen for å oppleve utsikten 

over havet under alle slags vind- og værforhold. Det gjelder 

også funksjonshemmede selv om Spornes som sikret 

friluftslivsområde ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede i 

dag. 

Bruksfrekvensen er svært høy. 

Det er mulig å foreta tilretteleggingstiltak slik at 

funksjonshemmede også kan komme ned til strandområdet. I 

skråningen ned fra parkeringsplassen fremstår morenen med 

en kildehorisont som er en viktig naturkvalitet å ta hensyn til. 

For å kunne ivareta verneformålet og samtidig legge 

forholdene bedre til rette for alle, kan en terrengtilpasset 

rampe som monteres oppå bakken i skråningen, være et 

aktuelt tiltak. Slike stedstilpassede løsninger ser en ofte i 

utlandet der en ferdes i sårbare landskapstyper. 

40





Ansvar 

18 Belegg og benker på 


utsiktspunkt sørvest 

kommune 

ved 

parkeringsplassen. 

19 Ny bru for østgående 

sti over bekken fra 


Ikke tiltak i bekken. 

20 Skifte ut toalett og 

flytte det lenger vekk 

fra stien. 

21 Terrengrampe fra 

parkeringsplass til 

strandsonenivå. 

22 Rydding av 

vegetasjon ved 

rasteplass øst for 

parkeringsplass 

23 Asfaltering av 

parkeringsplass 

Tilpasses stedets terreng og 

helningsforhold for rullestol. 

Anlegges oppå bakken med 

forankring, støttepunkter. 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


føres år 

2016 55.000 

2016 45.000 

2016 125.000 

2017 375.000 

2017 75.000 


kommune 


Fotografier 

Spornes 

Figur: 32. Spornes. Det sikrede friluftslivsområdet ligger langs sjøen og strekker seg fra strandsonen og opp 

til furuskogen i bakgrunnen på bildet. Det omfatter også Spornesodden t.h. i bildet. Seljebeltet som har fått 

en spesiell skråttvoksende form på grunn av vær- og vindpåvirkning dekker en del av strandvollene i 

skråningen mellom strandnivå og furuskog. Foto: Karin Guttormsen 

41



Figur: 33. Sanden på Spornesstranda kommer og går 

avhengig av vind- og strømforhold i sjøen. Her en 

situasjon da det var skylt opp mye sand. 


Figur: 34. Spornesstranda er et populært utfluktsmål på gode sommerdager med soling og bading. 


Figur: 35. Spornes. Turveien langs stranda nedenfor 

seljebeltet er mye brukt. Den henger sammen med øvrig 

stinett og kan inngå i en mulig kyststi. Sti opp til 

parkeringsplassen gjennom seljebeltet t.h. i bildet. 


42



Figur: 36 over t.v. og 37 over t.h. Spornes, tursti østover fra parkeringsplassen. Fra denne kan en gå helt 

til Botstangen via ulike stier på underlag av løsmasse som her eller på rullestein og svaberg. 

Ulike trasevalg vurderes å inngå i en kyststi. Rasteplassen er lett tilgjengelig fra turveien og parkeringsplassen. 

Å gjenta rydding av vegetasjonen i bakgrunnen, figur 37 vil åpne opp for noe utsikt over havet. 

Å tenne bål eller sette engangsgrill rett på grasbakken eller bordplate av tre, er ikke god friluftslivskultur. 


Figur: 38. Spornes. Start på turstien østover går fra parkeringsplassen over ei lita bru. Dette partiet skal 

rustes opp med ny bru over bekken og utskifting av toalettet, bildet t.h. Dette skal også flyttes noe lenger 

vekk fra stien. Jorddekket på brua gjør den sølete. Tørt dekke og noe utbedring av stien, kan gjøre den 

tilgjengelig for funksjonshemmede et stykke og frem til rasteplass, jf. figur 37. 


Figur: 39. Det er nesten alltid biler på parkeringsplassen 

på Spornes året rundt. Situasjonen her er fra 

en fin sommerdag. Mange kjører hit ut for utsiktens 

skyld og for å se på havet i storm og stille. 

Parkeringsplassen trenger asfaltdekke. 


43



Figur: 40. Stien ned fra parkeringsplassen til 

Spornesstranda. I denne skråningen trer morenen 

tydelig frem, og stien er nesten alltid fuktig eller 

sølete. Etter kvartærgeologisk kart har dette 

antagelig sammenheng med en kildehorisont som 

kommer frem i dagen her. Det er et sterkt ønske fra 

publikum om å utbedre stien. Av hensyn til 

verneformålet for Raet lvo og friluftslivets behov inkl. 

tilgjengelighet til strandområdene for 

funksjonshemmede, bør mulighetene utredes for en 

terrengtilpasset rampekonstruksjon som står oppå 

bakken. 


Figur: 41. Enkel tilrettelagt bålplass i strandområdet på 

Spornes. Den er grei å sette f.eks. engangsgrill oppå 

eller til bål. Foto: Karin Guttormsen 

44



DEL 2: 


Arendal kommune: Hove 

Kart nr. 9: Hove. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende 


45






210/1 Ikke registrert Erverv 

Avtale 


år (da) 

1998 ca. 780 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Privat 

Forvaltning 

og drift 


kommune. 

Verneforskrift: 

Fylkesmannen 


Oppsyn: SNO 

Nærområde? 

Ja 

Nei 

Kommentarer - «Hove friluftslivsområde» defineres som Hovehalvøya inkl. 

arealet til Hove Camping. Det tidligere leirområdet, nå området til 

Hove Leirsenter inngår ikke i friluftslivsområdet. 

- I en tidligere versjon av Naturbase, var Hove registrert med 

områdenumrene: 906-167 og 906-166. «Hove friluftslivsområde» 

mangler imidlertid i den nåværende utgaven av Naturbase for 

statlig sikrede friluftslivsområder. 

- Forhistorien i nyere tid er at Hove Leir ble anlagt av tyskerne 

under 2. verdenskrig og omfattet arealet både på Hovehalvøya og 

selve leirområdet. Etter krigen ble Hove Leir brukt av det norske 

forsvaret frem til 1962. Deretter stod Statens Bygge- og 

Eiendomsdirektorat som eier og forvalter inntil Arendal 

kommune overtok som eier i 1998. 

- En rekke bygninger og rester etter okkupasjonsmaktens 

installasjoner finnes fortsatt i området. Flere bygninger er 

imidlertid restaurert og brukes til innkvartering under 

sommerleirer og arrangementer i Hove Leirsenters regi. 

- Hove friluftslivsområde omfattes av Raet landskapsvernområde 

(lvo). Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter 

Hove, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, 


Flere tiltak som skal gjennomføres eller er utført for å fremme 

vernet, er også tiltak som er til gode for allment friluftsliv. Spesielt 

må fremheves fjerningen av 5 eldre hytter som har økt 

tilgjengeligheten til strendene langs Hovekilen. 

- Det er spesielle tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede, både 

i form av bygninger og at en av sandstrendene, 

«Handicapstranda» er utstyrt med innretninger for 

funksjonshemmedes behov. Turveiene, «Folkestien» og 

«Kyststien» er tilgjengelige for rullestolbrukere. 


om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. 





sammendrag. 

- Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS (Hove Drift) står for driften 

av friluftslivsområdet på vegne av Arendal kommune. Hoves 

Venner utfører skjøtselstiltak etter anvisning fra Hove Drift 

i samsvar med forvaltningsplanen for Raet lvo. 


kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Turveiene 

på Hove kan være aktuelle som en sløyfe i et større stisystem for 

kyststi. 

46



Naturgrunnlag 

forklaring 





beskrivelse 

Landskap 

Landskapet på Hovehalvøya har særegne kvartærgeologiske 


moreneavsetninger fremtrer på markoverflaten i 

vegetasjonsdekket. De er særlig godt synlige i form av 

rullesteinstrendene på utsiden mot havet. Kontrasten er stor 

fra strendene mot havet til Hovekilen som ligger i le på 

innsiden. Hovekilen er et gruntvannsområde med finmateriale 

på bunnen og rike skjellbanker. Det er gode sandstrender og 

langgrunt langs hele Hovekilen fra Hove Leirsenter til 

Hoveodden. Vegetasjonen domineres av furuskog. På utsiden 

mot havet har mange furutrær på grunn av vær og vind fått 

helt spesielle vekstformer. 



Verdi: Viktig 









Naturtype: Større tareskogforekomster 

Hoveodden Markopskjæra 

Verdi: Svært viktig 

Det er en modellert sannsynlighet for at det er et større 

område på 708 da med stortareskog og kun med stortare 

utenfor Hove. Området strekker seg fra Spornes til 

Hoveodden. 

Artsdata 

Det er påvist leveområde for pusleblom i område med 

beskrivelse, strand/eng/kyst. Det er også påvist leveområde 

for vårvikke i område med beskrivelse, tørreng. Både 

lokaliteten for pusleblom og vårvikke ligger i strandbeltet på 

utsiden av Hove sørvest for Såta. Begge er rødlistet som ENsterkt 

truet. 

Kilder 


BN00073539, Hoveodden Markopskjæra 

Naturbase biologisk mangfold: 

BN00024127, Raet 

BN00010960, Hove på Tromøy 

BN00011023, sørøst for Hove på Tromøya 

47



Kulturminner 

Bygninger 


Egnet bruk 

Eksisterende 


Annet 

Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 



egner seg for 







forhold 

Det finnes en rekke gravrøyser på Hovehalvøya. Det antas at 

det har vært bosetting på Raet siden steinalderen. Det har 

sannsynligvis levd folk og vært dyrket jord bl.a. i 

Hoveområdet fra 4000-3000 år f. Kr. 

I området er det en rekke krigsminner etter den tyske 

okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Særlig i 

Hoveområdet er det ennå godt synlige rester etter anlegg for 

kanonstillinger, skyttergraver, grunnmurer etter bygninger og 

kommandoposten på Såta. Hove Leir var okkupasjonsmaktens 

hovedkvarter for divisjonen som forsvarte Sør Norge. 

Hove Camping har flere campinghytter, resepsjonsbygg, 

sanitærbygg og kafé. Hove Camping drives som en egen 

økonomisk enhet innenfor en gitt geografisk avgrensing. 

Toalettet (vannklosett) i sanitærbygget fungerer som toalett 

også for besøkende i friluftslivsområdet. 

Røde Kors har ei eldre hytte stående ytterst på Hoveodden. 

Det er Røde Kors som eier hytta og har det økonomiske 

ansvaret for den. 

Såta er et lite murbygg på en fjellknaus ut mot havet. Den var 

opprinnelig bygget som en tysk kommandopost under 2. 

verdenskrig. I dag brukes den som klubbhus for Norsk 

Ornitologisk Forening (NOF) avd. Aust-Agder. 

Til fots, på sykkel og med bil. Det er kjørevei helt ut til 

Hoveodden ved campingplassen. Det er god 

parkeringskapasitet fordelt på 2 steder for vanlig 

friluftslivsbruk. Funksjonshemmede kan kjøre helt frem til 

Handicapstranda. Merdøferga går fra Arendal sentrum til 

Hove i høysesongen. Det er en utvikling at færre bruker ferga 

til fordel for egen bil. Det er ingen brygger eller 

fortøyningsbolter for allmennhetens båtutfart. 

Turgåing 

Bading 

Båtutfart 


Sykling 

Klatring 

Fiske 

Telting 

Hove er det det mest brukte friluftslivsområdet hele året i 

Arendal kommune. Det er stort, innbyr til mange typer 

friluftslivsaktiviteter og naturopplevelser for alle. Det er lett 

tilgjengelig, kort avstand fra sentrum og sentrale 

boligområder og er godt tilrettelagt for folk i alle 

førlighetsgrader. 

Handicapstrand, HC toalett og garderobebygg. 

Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» danner et 

rundløypesystem på Hovehalvøya. Det tillates oppkjøring av 

skiløype i Folkestien i vintre med snødekke. Egen ridesti er 

nylig anlagt. Informasjon. Bord/benker, griller, søppelstativer. 

Toalett. 

Bruksfrekvensen er svært høy. Hove friluftslivsområde brukes 

av lokalbefolkningen og tilreisende inkl. de som deltar på 

leirarrangementer i Hove Leirsenter og Hovefestivalen. 

Handicapstranda. Badeplassen trenger en generell opprusting 

og standardheving. Det gjelder bord/benker, evt. faste griller, 

moderne søppeldunker evt. innebygget og returdunk for 

varme engangsgriller o.a. Det forventes nyere innretninger for 

48



folk med nedsatt førlighet og rullestolbrukere. Det bestående 

er nedslitt. Det er ikke mange områder av de sikrede 

friluftslivsområdene på kysten i Aust-Agder som ligger så godt 

til rette for funksjonshemmede som Hove. Handicapstranda 

og Hove forøvrig er gjennom mange år blitt godt kjent blant 

folk med nedsatt funksjonsevne. 



24 Vedlikehold av 

grusdekke og 

rydding av kanter på 

«Folkestien» og 

«Kyststien». 

25 Utsikts- og rasteplass 

på tomt etter tidl. 

Blåskjellhytta. 

26 Opprusting av 

handicapstranda 

etter egen detaljplan, 

Planarbeid utføres 

evt. som 

studentoppgave - 

landskap på UMB. 

27 Handicapstranda, 

utrustning basert på 

tiltak i plan, tiltak 

nr. 26. 

28 Fjerne utdaterte 

informasjonstavler 

og merker. Nye skilt 

og merker for å 

dekke et oppdatert 

behov bl.a. for 

ridestien 

29 Anlegge og skilte 

parkeringsplass, 

korttidsparkering for 

6- 7 biler. 2 for 


Beregnet lengde i alt ca. 4 

km. Bredde 1,50 m. Jf. kart 

nr. 10. 

Fjerne grus midlertidig 

kjørevei – tilbakeføre sti, 

avrette toppdekke for 

rasteplass, bord/benker, 

friluftsgrill, installasjon for 

informasjon. 

Ut fra en helhetlig plan i 

samarbeid med bl.a. 

funksjonshemmedes 

interesser, vil en kunne heve 

kvalitetsnivået på stranda ut 

fra nyere tilretteleggings 

muligheter. Detaljplanen er 

grunnlag for gjennomføring 

av tiltak nr. 27. 

Bord/benker, grill, 

baderampe og annet nyere 

utstyr for 

funksjonshemmedes behov. 

(Fornyelse av 

handicapbrygge og kran for å 

kunne komme i land fra båt, 

er finansiert i 2012.) 

Tiltaket er nødvendig selv 

om opprettelsen av 

nasjonalpark med krav til 

egen utforming av skilting 

skulle komme i løpet av 

perioden. 

Gravemaskinarbeid 1 dag 

med planering, nytt gruslag 

som toppdekke og skilt, 

parkering og skilt parkering 

for funksjonshemmede. 

Ansvar 

Hove Drifts- og 

Utviklingsselskap 

AS 



AS 



AS 



AS 



AS 



AS 

Gjennomføres 

år 

2014 

2016 

2018 

Kostnad 

75.000 

2013 50.000 

2013 25.000 

2014 

2015 

300.000 

2013 25.000 

2015 15.000 


49



Fotografier 

Hove 

Kart nr. 10. Hove friluftslivsområde på Hovehalvøya. Kartet viser turveisystemet med «Folkestien» og 

«Kyststien» samt den nye ridestien. Kartet er utarbeidet av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder. 

Figur: 42. Ramorenen fremtrer som 

et utvasket rullesteinsbelte langs 

store deler av strandsonen på 

yttersiden av Tromøya. Lenger inn er 

morenen mer skjult av vegetasjon. 

Bildet viser situasjonen på yttersiden 

av Hove sett vestover fra Såta. 

Enkelte fjellknauser bryter opp de 

sammenhengende 

rullesteinsformasjonene. Furuskog 

preger trevegetasjonen på 

Hovehalvøya. 


50



Figur: 43. 

Furuskogen ut mot havet på Hove har utviklet spesielle 

vekstformer grunnet vær- og vindpåvirkning. 

Skogsinteriøret gir spesielle naturopplevelser knyttet til 

vandringer på «Folkestien». 


Figur: 44 og 45. «Folkestien» og «Kyststien» på Hove utgjør ei rundløype med alternative traseer 

på i alt ca. 4 km, jf. kart nr. 10. Bredden er gjennomgående ca. 1,80 m. Toppdekke med «sadde» 

er stabilt, og stigningsforholdene gjør turveiene tilgjengelige med barnevogn og rullestol o.a. 

Turveiene blir mye brukt også på hverdager. Toppdekket vil stedvis trenge vedlikehold i løpet av 

perioden, 2013-2018. Foto: Karin Guttormsen 

51



Figur: 46. I krysset ved veien til 

Hoveodden og avkjøringen til 

«Strandhuset» parkeres det ofte 

biler ettersom folk f.eks. vil ta seg en 

ettermiddagstur. 

Parkeringsforholdene må organiseres 

bedre og tilrettelegges. Jf. tiltak nr. 29. 


Figur: 47 over og 48 under. «Handicapstranda». Badeliv for små og store på Handicapstranda en deilig 

sommerdag. Strendene mot Hovekilen ligger lunt til og har naturlig finkornet sand som ligger stabilt 

sammenlignet med stranda på Spornes. Siden Hove ligger på fastlandet og det er parkeringsplass nær 

stranda, er dette en meget attraktiv badestrand. Den er tilrettelagt ut fra funksjonshemmedes behov, men er 

åpen for alle. Gjennom årene er mye av innretningene nedslitt og utdatert. En plan bør utarbeides i 

samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner med sikte på en standardheving med moderne 

innretninger. Jf. også figur 49, 50 og 51. Det bør undersøkes om planarbeidet kan være av interesse for 

studentene i landskap på UMB. Foto: Karin Guttormsen 

52



Figur: 49, 50 og 51. «Handicapstranda». Stranda trenger opprusting når det gjelder tilretteleggingstiltak. 

Stranda er mye brukt av folk i alle førlighetsgrader og er en av få strender i Arendalsområdet som 

gjennomgående er tilrettelagt for funksjonshemmede. Jf. tiltak nr. 26 og 27. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 52 over og 53 under. Det å dra på tur og raste med grilling og bål, er en del av den norske 

friluftslivskulturen. Hove brukes mye som turmål hele året. Det oppstår mange tilfeldige bålplasser på 

uønskede steder. Tilrettelegging med steinsetting i ring på ønskede steder, blir dessverre ikke alltid brukt 

53



slik at neste bruker synes det er trivelig å ta den i bruk, jf. figur 53, under. Fylkesmannen som 

vernemyndighet og Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS vil sammen følge opp utviklingen fremover med 

bl.a. å anlegge nye grill-/ og bålplasser (steinsettinger) hvor det er størst behov. 


54



DEL 2: 


Arendal kommune: Gjessøya 

Kart nr. 11: Gjessøya, FS 00001775. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler 

står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

55




Gnr/ 

Bnr 

208/1, 

2 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00001775 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 


år (da) 

2006 24 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Forvaltning 

og drift 


kommune 


Nærområde? 

Ja 

Nei 

Privat 

Kommentarer - Gjessøya er ei øy mellom Tromøya/Hovehalvøya og Merdø. Øya 

ligger i det samme beltet med israndavsetninger som 

Tromlingene og utsiden av Tromøya, Spornes og Hove. 

- Del av Gjessøya mot nordøst ble sikret til friluftsformål ved 

servituttavtale for skjærgårdspark i 2006. 

- Det meste av arealet utenom friluftslivsområdet, er vernet som 

landskapsvernområde og inngår i Raet lvo. 

Naturgrunnlag 

Kulturminner 

Bygninger 

forklaring 





Kort om evt. 



til disse 





disse 

beskrivelse 

Landskap 

Landskapsinntrykket av Gjessøya er ei skogkledd øy, men 

hvor vegetasjonen varierer sterkt med topografien. På 

yttersiden mot havet, er det mest fjell i dagen. Inne på øya er 

det nokså kupert med koller og lavereliggende arealer inni 

mellom, noen steder nokså fuktig. På innsiden mot vest ligger 

gården på Gjessøya med frodig kultur- og hagemark. Den 

hadde fast bosetting inntil for få år siden. Nordsiden av øya 

preges av flott sandstrand med bredt bakland, grasbakke. Det 

er dette arealet som er sikret som friluftslivsområde. 



Steingjerder som skiller forskjellige teiger av utmarksarealer 

og innmark. Enkelte steingjerder finnes inne på 

friluftslivsområdet og markerer avgrensning av 

friluftslivsområdet mot sør. 

Det er ingen bygninger på Gjessøya innenfor 

friluftslivsområdet. 


Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 


56



Egnet bruk 

Eksisterende 


Annet 



egner seg for 







forhold 

Turgåing 

Bading 

Båtutfart 


Sykling 

Klatring 

Fiske 

Telting 

Gjessøya har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn 

og grasbakke som bakland med stor kapasitet. 

Badestrandområdet er et meget populært turmål for alle, ikke 

minst for barnefamilier. Området for turgåing omfatter den 

øvrige del av øya hvor det også er fint å fiske fra land. 

Renovasjonsbrygge med søppelcontainer og toalett. Gule 

markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. 

Bruksfrekvensen er svært høy i sommersesongen. 



30 Rydding av 

vegetasjon mot sør 

Arealet ligger litt vekk fra selve 

badestranda og egner seg bra 

for mindre telt. 

Ansvar 


kommune 


føres år 

2017 65.000 


Fotografier 

Gjessøya 

Figur: 54. Badestranda på Gjessøya er svært mye brukt spesielt av barnefamilier. Romslig bakland med 

grasbakke som innbyr til strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen 

57



Figur: 55. Søndre del av stranda. På 

areal bak furuskogen (sørover) 

planlegges rydding av vegetasjon, jf. 

tiltak nr. 30. 

For å komme til toalett og 

søppelcontainer må publikum gå over 

svabergene til renovasjonsbrygga t.h. i 

bildet. Jf. også figur 57. 


Figur: 56. Å fiske fra svabergene øst for 

selve sandstrandområdet, er en fin 

friluftslivsaktivitet. 


58



Figur: 57. Det blir mye søppel på populære utfartssteder. Folk er flinke til å legge søpla i containeren på 

brygga. Det effektiviserer renovasjonsarbeidet for Skjærgårdstjenesten. Her er det Martin Vigeland fra 

Skjærgårdstjenesten i Arendal som viser hvordan tingene skal gjøres. Foto: Karin Guttormsen 

Figur 58: Av hensyn til brannfare har 

Arendal kommune på mange 

friluftslivsområder bl.a. på Gjessøya 

innført forbud mot bålbrenning og at 

engangsgriller ikke skal settes på 

grasdekket. 


59



DEL 2: 


Arendal kommune: Merdø 

Kart nr. 12: Merdø Gravene, FS 00000515 og Merdø Lakseberget, FS 00000485. Røde symboler står for 

nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

60




Gnr/ 

Bnr 

209/ 

16,20, 

42,43, 

67,68, 

69,70, 

71,79, 

80,87, 

94, 

100, 

107, 

113 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00000515 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 

Sikret 

år 

1803 

1962 

1970 

Areal 

(da) 

60 

Grunneier 

Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Privat 

Forvaltning 

og drift 


kommune 


Nærområde? 

Ja 

Nei 

209/3, 

33 

FS00000485 

? 

79 

Kommentarer - Merdø som sikret friluftslivsområde består av to hoveddeler. 

Merdø Gravene vest på øya og enkelte teiger sør på øya utgjør 

FS00000515 som eies av Arendal kommune. Merdø Lakseberget 

mot øst består av eiendom tilhørende Aust-Agder kulturhistoriske 

senter (AAks) med Merdøgaard museum. Imidlertid er det enkelte 

teiger også på Gravene som tilhører AAks. 

- FS00000515 består av små og større teiger som delvis ligger 

inntil hverandre. Enkelte av de mellomliggende teigene på 

Gravene eies privat. Det ville ha vært hensiktsmessig om 

kommunen ervervet disse for å få en mer helhetlig forvaltning av 

teigene på Gravene som brukes under ett som friluftslivsområde. 

- Merdø Lakseberget (FS00000485) utgjør en vesentlig del av øya 

mot øst med Merdøgaard museum og museets tun, utmark og 

brygge (Museumsbrygga). 

- Merdø Gravene og Merdø Lakseberget utenom museumstunet er 

vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo. 

- Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter 

Merdø, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, 








sammendrag. 

Naturgrunnlag 

forklaring 





beskrivelse 

Landskap 

Landskapet på Merdø har særegne kvartærgeologiske 


moreneavsetninger fremtrer på overflaten som store 

sammenhengende strandvoller, spesielt i strandsonen på 

utsiden mot havet. Kuperte fjellpartier med fjell i dagen og 

varierende vegetasjonsdekke fremstår inne på øya. Fjell i 

dagen danner karakteristiske formasjoner i rullesteinsbeltene 

eksempelvis ved Lakseberget og sørøstre del av Merdø. 

61



Topografisk har øya i hovedsak et høybrekk øst-vest. Den 

gamle bebyggelsen inkl. Merdøgaard museum ligger på 

nordøstsiden, vendt fra havet. Arealene på innsiden inngår 

ikke i Raet lvo. Arealene som er vernet, ligger på sørsiden og 

er ubebygd. 

Merdø har en frodig og varmekjær buskvegetasjon i tillegg til 

en del furu- og einervegetasjon. Her er det også forekomster 

av mange forvillede og gjenstående hageplanter som bl.a. 

kaprifol og såpeurt. Under krigen ble det dyrket såpeurt som 

ble brukt i såpeproduksjon sammen med tang til B-såpe. 

Landøyda er en art som har blitt stående igjen etter tidligere 

åkerdrift. Over hele Merdø finnes kratt av bl.a. berberis, 

bergflette og rips bl.a. Ved sjøen vokser strandmelde, 

strandkål og strandkvann. 

Her finnes også den foreløpig eneste sikre forekomsten av 

fagerrogn (Sorbus meinichii) i Aust-Agder. Den er funnet i 

artsrike blandingskratt innenfor rullsteinsstrendene på den 

østlige delen av øya. Den antas å være spredd med frø fra en 

hage i området, men den kan også være kommet med fugl 

over Skagerrak. I samme område finnes også et større 

eksemplar av breiasal (Sorbus latifolia). 

Markdekket på Gravene er fin sand-leire med et tynt 

grasdekke. Åpne sår i grasdekket forårsaker lett sandflukt. 



Verdi: Viktig 




utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet 





Naturtype: Havstrand – strandenger 

Ved Lakseberget har Merdø strandenger av nasjonal 

verneverdi, iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag fra 

Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen har 

Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging. 

Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og 

klassifisere dem etter nytt kriteriesett. 


Merdøfjorden 

Verdi: Viktig 

Det er en lokalitet nær land langs hele nordsiden av Merdø. 

Det er en lokalitet på 48 da med vanlig ålegras. 

Naturtype: Større tareskogforekomster 

Merdø øst 

Verdi: Viktig 

Det er en lokalitet med modellert sannsynlighet for 

stortareskog på utsiden av Merdø mot øst. Den er beregnet til 

å være på 68 da. 

62



Artsdata 

Merdø Lakseberget, Støttavlbukta 

Leveområde for lundengfly er påvist i sørøst nær 

Støttavlbukta, vest for Lakseberget med områdebeskrivelse, 

skogbruket. Leveområde for niobesommerfugl er påvist øst på 

øya ved Laksebergbukta med områdebeskrivelse, 

kantkratt/eng. 

Yngleområde for småsalamander er påvist i Støttavlbukta 

med vekting 4. Den er rødlistet som NT- nær truet. 

Påvisningen som ble gjort i 1996, var til da den eneste kjente 

lokaliteten av småsalamander i Aust-Agder på ei øy i sjøen. 

Forekomsten ble registrert i en stor dam på toppen av et fjell 

og i en liten dam nær sjøen som mulig var saltvannspåvirket. 

Det har vært observert salamander på lokaliteten siden 1940- 

tallet. 

Inne på øya, kommunens teiger 

Det er påvist leveområde for mørk eiketannspinner og 

bøkelauvmåler med områdebeskrivelse, edellauvskog. Det er 

videre påvist leveområde for naglespinner som er rødlistet 

som NT- nær truet og områdebeskrivelse, minerogen 

myr/sump. Det er videre påvist leveområde for flekket flatfly 

med områdebeskrivelse, skog og leveområde for 

bartremunkefly med områdebeskrivelse, bar-blandingsskog. 

Det er også påvist leveområde for vårvikke som er rødlistet 

som EN- sterkt truet og med områdebeskrivelse, tørreng. 

Kilder - Naturbase biologisk mangfold: 

BN00024127, Raet 

BN00043705, Merdøfjorden 

BN00067290 

BA00010414, Mærdø 

BA00010424, Merdø 

BA00068788, Merdø 

BA00010418, Mærdø 

BA00010421, Mærdø 

BA00010442, Mærdø 

BA00010461, Mærdø 

BA00010411, Mærdø 

BA00011022, Mærdø 

Påvi 

Kulturminner 

Bygninger 

Kort om evt. 



til disse 





disse 

NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet. 

Merdø er en gammel uthavn og losstasjon fra seilskutetiden. 

Losutkikkhytta står på det høyeste av øya. Merdøgaard 

museum med bygninger, brygge, tun og utmark er bevart og 

viser et skipperhjem fra den tiden. «Museumsjordet» som er 

omkranset av steingjerder, utgjør et tidligere dyrket areal på 

ca. 2-3 da tilhørende Merdøgaard. Det ligger inne på øya og 

brukes nå mye til lek, ballspill når det ikke er for tilgrodd. De 

mange steingjerdene ellers markerer eiendomsgrenser 

mellom store og små teiger og mellom inn- og utmark. 

Det er ingen bygninger på Merdø Gravene. På Merdø 

Lakseberget ligger Merdøgaard museum med tilhørende 

bygninger, tun og brygge som eies av Aust-Agder 

kulturhistoriske senter, (AAks). 

63




Egnet bruk 

Eksisterende 


Annet 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 



egner seg for 







forhold 

«Merdøferga» går til Merdø i sommersesongen. Ellers er det 

atkomst med egen båt. Naturbarnehagene som bruker arealet 

på Merdø Gravene nesten daglig hele året, disponerer egen 

båt. 

Turgåing 

Bading 

Båtutfart 


Sykling 

Klatring 

Fiske 

Telting 

Merdø Gravene har en flott naturlig sandstrand med stabil 

sandbunn og stor grasslette bakland med stor kapasitet. Et 

populært mål for mange. Området blir mye brukt av skoler og 

barnehager. En del av baklandet er tilgjengelig for telting. 

Området for turgåing omfatter hele Merdø. 

På Gravene finnes det en kombinert brygge for ilandstigning 

og renovasjon. Søppelcontainere står samlet på land. Det 

finnes bygg med toalett og dusj. Gule markeringsbøyer for 

badestrand settes ut i sesongen. Ved Merdøgaard er det fine 

sandstrender på begge sider av Museumsbrygga hvor det er 

noen plasser for folk å legge til for kortere besøk. Det er 

bord/benker og grill på Gravene. Ved museet er det også 

bord/benker hvor folk kan raste. Kioskutsalg fra egen bygning 

ved museet i sommersesongen. 




31 Flere skålgriller på 

Gravene 

32 Rydding av 

vegetasjon, 

Museumsjordet 

33 Opprusting av 

steingjerdet rundt 

Museumsjordet 

Skålgrill i syrefast stål med 

diameter 55 cm på stang opp 

fra bakken. Utprøvd på 

Gravene over noen år. Folk 

bruker grillen, og den holder 

seg kvalitetsmessig. 

Ansvar 


kommune 

Aust-Agder 

kulturhistoriske 

senter, AAks 

Aust-Agder 


senter, AAks 


føres år 

2017 35.000 

2018 75.000 

2018 125.000 


64



Fotografier 

Merdø 

Figur: 59. Teltliv på Merdø Gravene. Flatt terreng og sandgrunn under grasdekket (flygesand) gjør arealet 

godt egnet for å slå opp telt. Lille og Store Torungen fyr i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 60 og 61. Brygge for ilandstigning- og korttidsbesøk på Merdø Gravene. Folk informeres når de 

kommer i land om at de kommer til et landskapsvernområde. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 62 og 63. Nødvendig informasjon til publikum på Merdø Gravene. Forbud og påbud om bål og 

engangsgriller blir respektert. 2-døgnsregelen for telting blir ikke alltid overholdt. Skiltene bør 

fornyes. Foto: Karin Guttormsen 

65



Figur 64. Skålgrill på Merdø Gravene. Grillen som 

er utført i syrefast stål, har en diameter på 55cm. 

Den er praktisk og brukervennlig opp fra bakken. 

Kan påmonteres hengslet rist. Flere, men i en 

forbedret utgave planlegges satt ut på Gravene. 


Figur: 65. Sandbadestranden på Merdø Gravene er populær som utfartsmål i seg selv og knyttet til teltlivet. 

Trandlene av eik som ble lagt på de mest brukte stiene for ca. 20 år siden for å binde flygesanden, har vært 

meget effektive mot sandflukt. Grasdekket har holdt seg helt, nærmest uten hull med sandflukt som resultat. 


66



Figur: 66. Merdøgaard. Hovedbygningen, Merdøgaard museum med tun og uthus. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 67 og 68. Merdøgaard museum. Det er fine 

sandstrender på begge sider av Museumbrygga. Hele 

området rundt museet er åpent for publikum og inngår i 

friluftslivsområdet på Merdø, (Merdø Lakseberget). 


67



Figur: 69. Merdøgaard - museumsjordet. Arealet er omrammet av steingjerde. Jordet brukes mye til lek og 

ballspill når det ikke er for gjengrodd. Deler av jordet trenger jevnlig rydding av krattvegetasjon. 

Steingjerdet trenger enkelte steder reparasjon. Kanskje burde det legges til rette for en passasje i sørvest i 

tillegg til den eksisterende i nordøst. Foto: Karin Guttormsen 

68



DEL 2: 


Arendal kommune: Stølsvika 

Kart nr. 13: Stølsvika, FS 00000474. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler 

står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

69




Gnr/ 

Bnr 

305/ 

109, 

201, 

948 

305/ 

555 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00000474 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 


år (da) 

1967 24 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Privat 

Forvaltning 

og drift 


kommune 

Nærområde? 

Kommentarer - Stølsvika ligger på Hisøya og nært kjørevei, Havsøyveien. Området 

er lett tilgjengelig og fungerer som nærområde bl.a. for flere store 

boligområder i nærheten. 

- Gnr/bnr 305/555 eies av Arendal kommune og utgjør et lite areal 

midt inne i arealet som staten eier. Dette brukes til 

friluftslivsformål sammen med det øvrige arealet. 

- Stølsvika er et av de mest brukte badeområdene vest i Arendal 

kommune. 

- Området er også lett tilgjengelig for funksjonshemmede selv om 

det ikke er tilrettelagt etter standard for universell utforming. 

Ja 

Nei 

Naturgrunnlag 

Kulturminner 

Bygninger 


forklaring 





Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

beskrivelse 

Landskap 

Stølsvika var opprinnelig et lite bruk, og arealet for 

friluftslivsområdet var sannsynligvis tidligere dyrket mark. 

Det er relativt flatt, og grunnen består hovedsakelig av 

løsmasser. Mot sjøen er det svaberg og sandstrand, langgrunt. 

Det er noe blandet furu- og lauvtrevegetasjon i kantene ellers 

åpent med grasdekke. 



Ingen kjente 

På gnr/bnr 305/555 som eies av Arendal kommune, står det 

et lite hus, tidligere bolighus som nå drives som kiosk i 

forbindelse med friluftslivsområdet. Det er et av husene fra 

det tidligere bruket. Det er Arendal kommune som eier 

bygningen. Videre står overbygget på brønnen. Det er utført i 

tre 

Til fots, med sykkel eller bil 

70



Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Båtutfart 


Sykling 

Klatring 

Fiske 

Telting 

Stølsvika har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn 

og stort bakland for opphold med stor kapasitet. 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

Bane for sandvolleyball og lekeplass med lekeapparater. 

Bord/benker, grill av nyere type («Friluftsgrill»). 

Parkeringsplass. Toalett som også er tilgjengelig for 

funksjonshemmede. 

Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen. 

Tidligere baderampe for funksjonshemmede er tatt vekk på 

grunn av manglende etterspørsel over lang tid. Området er 

lett tilgjengelig for funksjonshemmede, men ikke spesielt 

tilrettelagt etter standard for universell utforming. 




34 Nytt toalett, HC 

toalett kombinert 

med lager 

Eksisterende toalett er nedslitt 

og foreldet. Det er vanntilførsel 

til området. Dagens septikløsning 

undersøkes erstattet 

med infiltrasjonsanlegg. 

Ansvar 


kommune 


føres år 

2013 3.500.000 

35 Asfaltering av 


parkeringsplassen 

kommune 

Total kostnad 3.850.000 

71



Fotografier 

Stølsvika 

Figur: 70 og 71. Bade- og strandliv i Stølsvika en fin sommerdag. Stølsvika ligger på 

fastlandet, lett tilgjengelig og med kort avstand til større befolkningskonsentrasjoner 

på Hisøya og ellers vest for Arendal. Området er tilrettelagt for funksjonshemmede. 


72



Figur: 72 og 73 øverst og 74 og 75 over. I Stølsvika friluftslivsområde er det livlig aktivitet også utenom 

bading. Lek, sandvolleyball og kjøpe i kiosken i det lille hvite huset, er populært. Foto: Karin Guttormsen 

Figur 76: Eksisterende HC toalett som det er nødvendig å skifte ut. Det er nedslitt 

og foreldet. Nytt bygg for HC toalett skal også inneholde lager. Jf. tiltak nr. 34. 


73



Figur: 77. Stølsvika er et nærområde som folk søker til hele sommerhalvåret. Parkeringsplassen 

blir fort fylt opp i badesesongen. Kapasiteten er for liten, men det er hittil ikke funnet tilgjengelig 

areal for utvidelse. Ved asfaltering vil standarden øke, og parkeringen kan organiseres bedre. 

Jf. tiltak nr. 35. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 78. På gode sommerdager parkeres det også langs Havsøyveien, og det oppstår lett trafikkaos. 


74



DEL 2: 


Arendal kommune: Vragvika og Flaket 

Kart nr. 14. Vragvika, FS 00000617 og Flaket, FS 00002394. Flaket ligger ikke innenfor 

kartbildet. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende 


75




Gnr/ 

Bnr 

305/ 

957, 

958, 

959 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00000617 

FS00002394 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 


år (da) 

1992 57 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Privat 

Forvaltning 

og drift 


kommune 

Nærområde? 

Ja 

Nei 

Kommentarer - Vragvika ligger på Hisøya vest for Arendal. Vrakvika består av tre 

arealdeler hvorav to har strandlinje til sjø, saltvann. To teiger 

ligger mot nord, adskilt av Havsøyveien, og den tredje, Flaket 

ligger atskilt mot sør. 

- Til Flaket har det til nå ikke lyktes å få til en gangadkomst over 

land fra parkeringsplassen til tross for at ervervet fant sted for 20 

år siden. Det er et tiltak som det er behov for at Direkotatet for 

naturforvaltning som eier tar opp og får en løsning på. I Naturbase 

inngår Flaket, gnr/bnr 305/959 i Vragvika, men er også vist der 

med eget ID nummer: FS00002394. 


kommune på oppdrag for Aust-Agder fylkeskommune. Stier langs 

sjøen i Vragvika mot Havsøybrygga vurderes å inngå et nett av 

stier knyttet til kyststi. 

Naturgrunnlag 

Kulturminner 

forklaring 





Kort om evt. 



til disse 

beskrivelse 

Landskap 

Området fremstår som et skogkledd landskap, mest furu med 

variert underskog av einer og andre buskvekster. Ut mot 

strandsonen er furuvegetasjonen mer åpen, det er mer fjell i 

dagen og ytterst er det svaberg med oppsprukket fjell i dagen. 

Mot nord er det få bukter med sandstrand, men slake svaberg 

som det bades fra. Det fylles på sand i enkelte bukter mot 

nord. Mot øst, Havsøysund er svabergene brattere til sjøen. 

Flaket er et nes uten vegetasjon, topografisk nokså flatt, men 

fint å bade fra. 



Ingen kjente 

Bygninger 





disse 


76




Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

Til fots, med sykkel, bil eller med egen båt 

Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Eksisterende 


Annet 







forhold 

Parkeringsplass med stor kapasitet, men det må likevel 

parkeres langs Havsøyveien på de beste sommerdagene. 

Renovasjon og toalett. På Flaket er det ingen tilrettelegging i 

dag, men private har satt ut badetrapp o.a. for sitt bruk. 

Bruksfrekvensen er høy. 



36 Asfaltere 


Parkeringsplassen er en 

rektangulær gruset plass på ca. 

1500 m2. 

Ansvar 


kommune 


føres år 

2018 190.000 

37 Kjøre på sand i bukt 


Vragvika nord 

kommune 


Fotografier 

Vragvika 

77



Figur: 79. Bademulighetene i Vragvika er hovedsakelig fra de slake svabergene som også 

er fine plasser å sole seg. Det meste av strandsonen innbyr til strandliv for de 

svømmedyktige, enkelte steder fylles det på sand, jf. tiltak nr. 37. Det er fint å gå tur langs land 

utover mot Havsøybrygga. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 80. Vragvika. Havsøyveien i forgrunnen skiller strandområdet fra parkeringsplassen. 

Parkeringsplassen har behov for asfaltering, jf. tiltak nr. 36. Foto: Karin Guttormsen 

78



DEL 2: 


Arendal kommune: Ærøya 

Kart nr. 15: Ærøya. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for 

eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

79






304/2 Erverv 

Avtale 


år (da) 

1938 125 Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Privat 

Forvaltning 

og drift 


kommune 


Nærområde? 

Ja 

Nei 

Kommentarer - Ærøya eies av Arendal kommune. Øya ligger i Sømskilen vest i 

Arendal kommune. 

- Ærøya inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Det foreligger ny 

forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Ærøya, 

«Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene 

naturreservat og Store Torungen naturreservat». 







sammendrag. 

Naturgrunnlag 

forklaring 





beskrivelse 

Landskap 

Ærøya er ei frittliggende skogkledd øy. Terrenget fremstår 

med kuperte fjellformasjoner og med til dels bratte 

fjellskrenter i sjøen. På enkelte strandstrekninger særlig på 

vestsiden er det svaberg og grasbakker hvor det er fint å legge 

til med båt. På sørøstsiden er det også at areal hvor det er 

slakere mot sjøen. 

Vegetasjonen er stedvis tett og bestående av vanlig furu 

(Pinus silvestris), men også en del buskfuru (Pinus mugo) som 

stedvis er nokså forvokst. Det er uklart om det både er Pinus 

mugo og en underart av den på Ærøya. Bestand med sitkagran 

som har vært med på å dominere skogbildet til nå, er under 

avvirkning i regi av vernemyndighetene. 


Ærøya nordvest 

Verdi: Viktig 

Det er registrert en lokalitet på 18 da av vanlig ålegras med 

områdebeskrivelse «I gytebasseng» på nordvestsiden av 

Ærøya, nokså nær land. 

Artsdata 

Ærøya, midtre del mot øst 

Inne på øya er det påvist leveområde for seljelauvmåler. 

Lokaliteten har lauvskog som områdebeskrivelse. 

Seljelauvmåler er rødlistet i kategori NT- nær truet. I samme 

området er det påvist leveområde for tusengylden. 

Lokaliteten har strandeng/kyst som områdebeskrivelse. 

Tusengylden er rødlistet i kategori EN- sterk truet. 

80



Kulturminner 

Bygninger 


Kort om evt. 



til disse 





disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 

Kilder - 


BN00043699, Ærøya 

Naturbase artsdata: 

BA00010440, Ærøy 

BA00011012, Ærøy 

Det skal ligge ei gravrøys på sørvestre del av Ærøya. Andre 

formasjoner med opplagt stein kan tyde på rydningsrøyser 

eller rester av steingjerder. 

Det er bestand av buskfuru (Pinus mugo) på øya som har en 

egen forhistorie. Buskfuru ble tidligere noe benyttet i 

skogbruket som forkultur for å gi le til andre vekster som en 

egentlig ville få frem. Dette er en sannsynlig årsak til at 

buskfuru forekommer på Ærøya som ble tilplantet med skog 

for ca. 100 år siden, 1905-1909. 

Det er ingen bygninger på Ærøya. 


Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

På Ærøya er det fortøyningsbolter på innsiden mot vest og i 

sørøst. Søppeldunker på vestsiden. Toalettet ble fjernet for 

flere år siden. 

Bruksfrekvensen er middels. 



38 Rydding av 

vegetasjon 

Ansvar 


kommune 


føres år 

2014 150.000 

39 Ny gjeste- 


/liggebrygge mot vest 

kommune 


81



Fotografier 

Ærøya 

Figur: 81. Ærøya nordvest, svaberg hvor det er fine forhold for å legge til land. Her er det tilrettelagt 

med fortøyningsbolter og søppeldunker. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 82. Bukt med svaberg sørøst på Ærøya. 

Her er det blandet vegetasjon med mye buskfuru. 

En del telting forekommer på denne delen av øya. 


82



Figur: 83. Spesielle fjellformasjoner inne på Ærøya og variert biologisk mangfold. 

I nærheten av dette området er det påvist leveområde for seljelauvmåler og 

tusengylden. Foto: Karin Guttormsen 

83



Figur: 84. Skogsinteriør på Ærøya med en av stiene innover øya. Foto: Karin Guttormsen 

84



DEL 2: 


Arendal kommune: Aspholmen og Store Bryllupsholmen 

Kart nr. 16: Aspholmen, FS 00000615 og Store Bryllupsholmen, FS 00000618. 

Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende 


85




Gnr/ 

Bnr 

428/51 

428/ 

786 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00000615 

FS00000618 

Sikrings 

form 

Erverv 

Avtale 

Sikret 

år 

1977 

1992 

Areal 

(da) 

76 

73 

Grunneier 

Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Forvaltning 

og drift 


kommune 


Nærområde? 

Ja 

Nei 

Privat 

Kommentarer 

- Aspholmen, FS FS00000615 er sikret til friluftslivsformål gjennom 

servituttavtale for skjærgårdspark. Store Bryllupsholmen, FS00000618 eies 

av Arendal kommune. 

- Aspholmen og Store Bryllupsholmen ligger i Sømskilen vest i Arendal 

kommune. De ligger nær Nidelvas vestre utløp til sjøen og nær grensen til 

Grimstad kommune. 

Naturgrunnlag 

Kulturminner 

Bygninger 

forklaring 





Kort om evt. 



til disse 





disse 

beskrivelse 

Landskap 

Aspholmen er en frittliggende holme som fremstår med mye 

fjell i dagen og for det meste med bratte fjellskrenter i sjøen. 

På enkelte strandstrekninger særlig på nordsiden er det fint å 

legge til med båt, og det er lunt for overnatting. Det er 

sparsomt med vegetasjon, men enkelte bartrær og en del 

einer preger holmen. 

Store Bryllupsholmen er ei skogkledd øy, vesentlig furuvegetasjon. 

Enkelte viker og nes har mindre tett vegetasjon og 

innbyr til opphold. 


Aspholmen nordvest 


Det er registrert en lokalitet på 7 da av vanlig ålegras som 

tette ålegressenger med kraftige planter nær holmen på 

nordsiden. Lokaliteten ligger vestenfor strandsonen med 

tilretteleggingstiltak. 

Kilde - Naturbase naturtyper: 

BN00043695, Sømskilen 

Gravrøys på Aspholmen iflg. kart. På Store Bryllupsholmen er 

det ei gravrøys fra bronsealder- jernalder. 

Det er ingen bygninger på Aspholmen. 

Det er ingen bygninger på Store Bryllupsholmen innenfor 

friluftslivsområdet. Sør på øya er det noen få hytter på 

frikjøpte tomter. 

86




Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 


Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

Aspholmen: Fortøyningsbolter. Renovasjonsbrygge med 

søppelcontainer. Toalett. 

Store Bryllupsholmen: Kombinert gjeste-/liggebrygge og 

renovasjonsbrygge med søppelcontainere. Grill-/bålplass. 

Toalett. 

Bruksfrekvensen er middels høy på begge holmene. 





40 Aspholmen: 


Toalett fjernes 

kommune 

41 Aspholmen: Flere 


fortøyningsbolter 

kommune 

42 Store 


Bryllupsholmen: 

Fjerne toalett sørøst 

kommune 

43 Store 

Eksisterende trebrygge Arendal 2018 225.000 


Forlenge 

eksisterende gjeste- 

/liggebrygge i sørvest 

mot Ytre Skauholmen 

forlenges med 10 m 

kommune 

44 Store 



Forlenge 

ilandstigningsbrygge 

nordøst ved toalett 

kommune 


87



Fotografier 

Aspholmen og Store Bryllupsholmen 

Figur: 85. Aspholmen er en liten holme med forholdvis bratte fjellskrenter i strandsonen. Denne lille bukta 

på nordsiden er mye brukt som utfluktsmål og overnatting. Foto: Karin Guttormsen 

Figur 86. Det er behov for flere fortøyningsbolter på denne delen av holmen mot nord hvor båter legger til 

også for overnatting. Den lille renovasjonsbrygga er reservert for Skjærgårdstjenesten og søppelcontaineren. 


88



Figur: 87. Toalettet på Aspholmen duger ikke lenger og skal fjernes. 

Flere og flere båter har toalett om bord. Skjærgårdstoalettene blir mindre 

brukt og flere saneres. Foto: Karin Guttormsen 

Figur: 88. Dette toalettet på Store Bryllupsholmen sørøst som skal fjernes. 


89



Figur: 89. Store Bryllupsholmen nordøst. Denne brygga skal forlenges for å øke kapasiteten for fortøyning. 


Figur: 90. Store Bryllupsholmen sørvest. Denne brygga planlegges forlenget med 10 m for å øke kapasiteten 

for fortøyning. Kombinerte brygger for gjester og renovasjon som denne, er over tid blitt for snaue i forhold 

til at båtene er blitt større. Foto: Karin Guttormsen 

90



DEL 2: 


Arendal kommune: Natvig-Svenskehaven 

Kart nr. 17. Natvig-Svenskehaven, FS 00001810. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte 

symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1. 

91




Gnr/ 

Bnr 

429/8 

430/ 

167 

FS-nummer 

naturbase.no 

FS00001810 

Sikrings 

form 

Erverv 

Sikret 

år 

Avtale 2007 

Areal 

(da) 

? 

45 

Grunneier 

Stat 

Kommune/ 

frilusftsråd 

Forvaltning 

og drift 


kommune 

Nærområde? 

Ja 

Nei 

Privat 

Kommentarer - Natvig-Svenskehaven ligger på fastlandet på utsiden av Nedenes. 

Området ligger langs Nidelvas vestre utløp til sjøen. 

- Det ligger på nedsiden av de store boligområdene på Nedenes og 

Nedenes barneskole. 

- Det er et mye brukt nær-friluftsområde med sletter, stier, 

badeplasser og fotballøkke. 

- Arendal kommune eier både Natvig, gnr/bnr 430/167 og 

Svenskehaven, 429/8. Eiendommene ligger inntil hverandre og 

brukes og forvaltes under ett. I denne forvaltningsplanen legges 

det til grunn at begge eiendommene inngår i FS 00001810 og at 

navnet endres til Natvig-Svenskehaven. 



Turveien/turstien gjennom Natvig-Svenskehaven 

vil bli en viktig del av en mulig kyststi. Den vil herfra kunne 

fortsette langs eksisterende sti videre sørvestover mot bl.a. 

Vessøya og grensen mot Grimstad kommune og arealene mot 

Hasseltangen. 

Naturgrunnlag 

Kulturminner 

forklaring 





Kort om evt. 



til disse 

beskrivelse 

Landskap 

Terrenget veksler mellom åpne grassletter med en del våte 

partier og skogkledde fjellknauser. Topografisk er det 

vekslende mellom til dels bratte fjellskrenter og slake partier 

både inne i området og ut mot Nidelva. Det renner en bekk 

gjennom Svenskehaven og ut i elva. Den drenerer en del 

arealer som blant annet brukes som balløkke. 

Vegetasjonen er blandet bar- og lauvskog med edellauvskog 

inni mellom. 

Naturtyper og artsdata: 

Ingen registreringer funnet 

Steingjerder. Det går en gammel vei gjennom området. 

Oppbygningen, steinsettingen tyder på at det er en gammel 

ferdselsvei. Deler av denne brukes i dag som turvei og vil 

sannsynligvis bli en del av en fremtidig kyststi. Langs en 

tilførselssti, Bjørnestien finnes det også trappetrinn i stein i 

nærheten av en grunnmur av naturstein, tørrmur. Nedenes- 

Natvig har gammel bosetting, så det er naturlig å tenke seg at 

friluftslivsområdet inneholder en del 

kulturlandskapselementer. 

92



Bygninger 






disse 

Adkomst til 

området, 


offentlig 

kommunikasjon 


De fleste kommer gående eller syklende. Det er 

parkeringsplass ved småbåthavna i Natvigverven nordøst for 

friluftslivsområdet. Denne er også beregnet på besøkende 

som kommer med bil til Natvig-Svenskehaven 

friluftslivsområde. 

Egnet bruk 



egner seg for 

Turgåing 

Bading 

Sykling 

Klatring 

Båtutfart 

Fiske 


Telting 

Eksisterende 


Annet 







forhold 

Natvig-Svenskehaven er egnet for allsidige friluftsaktiviteter i 

nærmiljøet inkl. bading i Nidelva eksempelvis ved 

Malinastrand for svømmedyktige. 

Turvei og turstier. Elever ved Nedenes ungdomsskole har selv 

bygget bord/benker og bål-/grillplass i Svenskehaven, ellers 

er det bord/benker på utsiktspunkt mot elva og den nære 

skjærgården i Sømskilen. Balløkke med fotballmål. Bade- 

/solebrygge som er støpt i betong for å holde mot strømmen i 

elva. Ved siden av er det anlagt en liten badekulp med 

sandbunn for de små. 




45 Rydding av 

vegetasjon langs bekk 

i Svenskehaven 

46 Skilting av 

turvei/rundløype 

Ansvar 


kommune 


føres år 

2018 60.000 


kommune 


93



Fotografier 

Natvig-Svenskehaven 

Figur: 91, 92 og 93. Området Natvig- 

Svenskehaven er et mye brukt 

nærfriluftsområde til lek, ballspill, 

turgåing o.a. Det er et omfattende 

stisystem som fører til badeplasser og 

interessante punkter i terrenget. 

Hovedstier vil inngå i en kommende 

kyststi gjennom området og som vil 

fortsette videre vestover mot Vessøya. 

Figur 91, bildet t.v. viser litt av krattet 

langs bekken som skal ryddes. 


94



Figur: 94 og 95. Det er mange navneskilt i Natvig-Svenskehaven og informasjonsplakater. 

I tilknytning til en gjennomgangssti som kyststi, er det behov for merking av traseen. 


Figur: 96. Det er mange fine grassletter i 

området som slås med visse mellomrom for 

å holde dem åpne og lede folk inn i området. 


Figur: 97 og 98. Badeplasser ved Nidelva. Malinastrand t.v. Ny tilrettelagt badebrygge t.h. i støpt 

betong for å holde mot strømmen i elva, ved siden av en liten anlagt grunne med sandbunn for de små. 

Brygga er kun for bading, ikke fortøyning med båt. Foto: Karin Guttormsen 

95



DEL 3: 

Oppsummering 

1. Prioritering av tiltak i statlig sikra 

friluftslivsområder i Arendal kommune 

2013-2018 

Område (navn) Tiltak Tiltak Kostnad Utføres av Prioritet Merknad 

nr. 

Stølsvika 34 Nytt toalett, HC 3.500.000 Arendal 

1 

toalett kombinert 

med lager. 

kommune 

Ærøya 38 Rydding av 

150.000 Arendal 

2 

vegetasjon 

kommune 

Buøya 12 Ny gjeste- 

/liggebrygge på 

vestsiden 


kommune 

3 

Tromlingene øst 17 Fornye stativ og 

plakat med 

informasjon om 

vannhullet for 

sauene. 

Hove 25 Tilbakeføre sti og 

oppruste utsikts- og 

rasteplass, tidl. 

Blåskjellhytta. 

Hove 26 Detaljplan for 

opprusting av 

handicapstranda, 

grunnlag for tiltak 

nr. 27, evt. som 

studentoppg. UMB 


kommune 

50.000 Hove Drifts- og 


AS 



AS 

Ærøya 39 Ny brygge 250.000 Arendal 

kommune 

Hove 28 Fjerne utdaterte og 25.000 Hove Drifts- og 

sette opp nye skilt og 


merker bl.a. 

AS 

ridestien. 

Buøya, 

Skarsholmen - 

Furuholmen 

11 Fornye trapp til 

bruovergang mellom 

Skarsholmen og 

Furuholmen 

Buøya 13 Eksisterende gjeste- 

/ligge-brygge sør på 

østsiden, rives 

Store 

Bryllupsholmen 

Hove 27 Handicapstranda, 

utrustning basert på 

tiltak nr. 26. 


kommune 


kommune 

42 Fjerne toalett sørøst 15.000 Arendal 

kommune 



AS 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

96



Hove 24 Vedlikehold av 

grusdekke og 

rydding av kanter, 

«Folkestien» og 

«Kyststien». 

Kalvøysund 2 Fornye trapper til 

festning 

sjøen 

Kalvøysund 

festning 

4 Etterse og evt. bedre 

sikringen bl.a. av 

bunker og skrenter 

til sjøen 

3 Fornye informasjonstavle 

og plakat 

5 Eksisterende toalett 

fornyes, byttes ut 

Kalvøysund 

festning 

Korshavn 

(Korshavnstykket 

midtre) 

Korshavn 6 Brygge med trapp 


fornyes og brygga 

midtre) 

forlenges 

Frisøya 14 Rydding av 

vegetasjon 

Måkeholmene 8 Sprenge bort stein 

og undervannsskjær 

i sundet 

mellom holmene 

Hove 29 Anlegge og skilte 

parkeringsplass, 

6- 7 biler. 

Buøya, 

10 Fornye 

Furuholmen 

renovasjonsbrygga 

Tromlingene 15 Ny gjesteøst, 

Buholmen 

/liggebrygge 

Tromlingene 

øst, Buholmen 

Spornes 18 Belegg og benker på 

utsiktspunkt sørvest 

v/parkeringsplassen. 

Spornes 19 Ny bru for østgående 

sti over bekken fra 


Ikke tiltak i bekken. 

Spornes 20 Skifte ut toalett og 

flytte det lenger vekk 

fra stien 

Spornes 21 Terrengrampe fra 

parkeringsplass til 

strandsonenivå. 

Spornes 22 Rydding av 

vegetasjon ved 

rasteplass øst for 


Gjessøya 30 Rydding av 

vegetasjon mot sør 

Merdø 31 Flere skålgriller på 

Gravene 



AS 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 



AS 


kommune 


kommune 

16 Toalettet fornyes 75.000 Arendal 

kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 


kommune 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

97



Store 


44 Forlenge 

ilandstigningsbrygge 

nordøst ved toalett 

Merdø 32 Rydding av 

vegetasjon, 

Museumsjordet 

Merdø 33 Opprusting av 

steingjerdet rundt 

Museumsjordet 

Vragvika 36 Asfaltere 


Vragvika 37 Kjøre på sand i bukt 

Vragvika nord 


kommune 

32 

75.000 Aust-Agder 


senter, AAks 

33 

125.000 AAks 34 


kommune 


kommune 

Aspholmen 40 Toalett fjernes 15.000 Arendal 

kommune 

Aspholmen 41 Fortøyningsbolter 10.000 Arendal 

kommune 

Store 

43 Forlenge gjeste- 225.000 Arendal 


/liggebrygge i 

kommune 

Natvig- 

Svenskehaven 

Vestre Kvaknes 

og Jonsvika 

Korshavn 


midtre) 

Buøya, 

Furuholmen 

Natvig- 

Svenskehaven 

sørvest 

45 Rydding av 

vegetasjon langs 

bekk i Svenskehaven 

1 Rydde og merke sti 

fra parkeringsplass i 

Gjerdalen 


kommune 


kommune 

7 Grill 30.000 Arendal 

kommune 

9 Fjerne toalettet på 

Furuholmen 


kommune 

46 Skilting av 


turvei/rundløype 

kommune 

Spornes 23 Asfaltering 250.000 Arendal 

kommune 

Stølsvika 35 Asfaltering 350.000 Arendal 

kommune 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

Total kostnad i 

planperiode: 

9.321.000 

98

Arendal - Aust-Agder fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?