Arendal - Aust-Agder fylkeskommune
Arendal - Aust-Agder fylkeskommune
Arendal - Aust-Agder fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
ARENDAL KOMMUNE<br />
SIKREDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER<br />
FORVALTNINGSPLAN FOR FØLGENDE FRILUFTSLIVSOMRÅDER:<br />
‣ Vestre Kvaknes og Jonsvika<br />
‣ Kalvøysund festning<br />
‣ Korshavn midtre (Korshavn) og Måkeholmene<br />
‣ Buøya med Skarsholmen og Furuholmen<br />
‣ Frisøya (Friisøya)<br />
‣ Tromlingene<br />
‣ Spornes<br />
‣ Hove<br />
‣ Gjessøya<br />
‣ Merdø<br />
‣ Stølsvika<br />
‣ Vragvika og Flaket<br />
‣ Ærøya<br />
‣ Aspholmen og Store Bryllupsholmen<br />
‣ Natvig-Svenskehaven<br />
Lille og Store Torungen fyr er orienteringspunkter i <strong>Arendal</strong>s skjærgård ikke bare for skip, men også for<br />
fritidsbåter på utfart og ofte også fra land ved turer til fots . Foto: Karin Guttormsen<br />
1
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 1.<br />
FELLES TEGNFORKLARING TIL KARTENE FOR<br />
FRILUFTSLIVSOMRÅDENE:<br />
2
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 1:<br />
Forvaltningsplan<br />
for statlig sikra friluftslivsområder<br />
<strong>Arendal</strong> kommune for 2013-2018<br />
Kart nr. 1: <strong>Arendal</strong> kommune, oversiktskart over<br />
statlig sikrede friluftslivsområder.<br />
Fakta om kommunen pr 01.01.2011<br />
Antall innbyggere<br />
Ant innbyggere<br />
per km2<br />
Antall statlig sikra<br />
friluftslivsområder<br />
Andre friluftslivsområder<br />
(antall)<br />
42229 156 53 10<br />
3
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Vestre Kvaknes og Jonsvika<br />
Kart nr. 2: Vestre Kvaknes, FS 00000553 og Jonsvika, FS 00000554. Røde symboler står for nye tiltak.<br />
Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
4
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
70/<br />
111<br />
70/<br />
158<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00000553<br />
FS00000554<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret<br />
år<br />
1977<br />
1992<br />
Areal<br />
(da)<br />
64<br />
7<br />
Grunneier<br />
Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Privat<br />
Kommentarer - Arealene for Vestre Kvaknes, FS00000553 og Jonsvika,<br />
FS00000554 ligger inntil hverandre. De brukes og forvaltes under<br />
ett.<br />
- Vestre Kvaknes og Jonsvika danner et stort nes ytterst nordøst på<br />
Flostaøya mot Kilsund. Flostaøya ligger helt øst i <strong>Arendal</strong><br />
kommune. Det er bruforbindelse fra Flostaøya til fastlandet.<br />
- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i <strong>Arendal</strong><br />
kommune på oppdrag for <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong>. Turstien til<br />
Vestre Kvaknes og Jonsvika vurderes å inngå et mulig nettverk av<br />
stier knyttet til kyststi.<br />
Naturgrunnlag<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Topografisk utgjør Vestre Kvaknes og Jonsvika et kupert<br />
område med mye fjell i dagen. Glattskurte fjellformasjoner og<br />
svaberg dominerer og enkelte kløfter med bukter til sjøen.<br />
Strandsonen består mye av bratte fjellskrenter som står steilt<br />
i sjøen, steinete strender. Noe bar (furu)- og lauvskog vest og<br />
nord, inn fra sjøen.<br />
Naturtyper og artsdata<br />
Ingen registreringer funnet.<br />
Ingen kjente<br />
Ytterst, øst på Vestre Kvaknes står det ei fyrlykt,<br />
Kvakneslykta. Den eies og driftes av Kystverket.<br />
Til fots over land og med egen båt. Det er ca. 250 m å gå fra<br />
parkeringsplass ved Gjerdalen ut til de nakne<br />
svabergområdene.<br />
5
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Båtutfart med noe oppankring av båter på nordsiden i<br />
Kilsundfjorden. Strandbaserte aktiviteter, sjø med bading fra<br />
svaberg. Turer til fots. Fisking.<br />
Informasjonsskilt/tavle, natursti, stupebrett/badetrapp,<br />
Bru over dyp kløft/smalt sund mot Kvakneslykta.<br />
Annet<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Bruksfrekvensen er liten. Tilgjengeligheten og bruken vil<br />
sannsynligvis øke når stien fra parkeringsplassen blir ryddet<br />
og merket.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
Ansvar<br />
1 Rydde og merke sti<br />
<strong>Arendal</strong><br />
fra parkeringsplass i<br />
kommune<br />
Gjerdalen og ut til<br />
selve friluftslivsområdene<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2018 45.000<br />
Total kostnad 45.000<br />
6
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Vestre Kvaknes og Jonsvika<br />
Figur: 2. Landskapet på Vestre Kvaknes med mye fjell i dagen. I strandsonen vekslende terreng<br />
med steile skrenter og slakere svaberg. Kvakneslykta på pynten i bakgrunnen.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 3. Mot sjøen ligger Jonsvika som forlengelse av Vestre Kvaknes sørover. Strandsonen<br />
fremstår med bratte skrenter. Jonsvika har størst bruksverdi sammen med Vestre Kvaknes.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
7
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Kalvøysund festning<br />
Kart nr. 3: Kalvøysund festning, FS 00000555. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står<br />
for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
8
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/ FS-nummer Sikrings<br />
Bnr naturbase.no form<br />
69/111 FS00000555 Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
1992 43 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Privat<br />
Kommentarer - Kalvøysund festning er rester etter et tysk kystfort som ble bygget<br />
på Flostaøya i 1941. Batteriet som også ble kalt Flostaøya batteri,<br />
skulle dekke det østre innløpet til <strong>Arendal</strong>. Det var et av de største<br />
festningsanleggene tyskerne bygget på Sørlandet. Det bestod av<br />
rundt 50 bygninger og bunkere.<br />
- Etter krigen ble Kalvøysund festning drevet av det norske<br />
forsvaret i en periode før <strong>Arendal</strong> kommune overtok arealene fra<br />
Forsvarsdepartementet i 1992.<br />
- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i <strong>Arendal</strong><br />
kommune på oppdrag for <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong>. Turvei til<br />
Kalvøysund festning og stiene der vurderes å inngå i et mulig<br />
nettverk av stier knyttet til kyststi.<br />
Naturgrunnlag<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Topografisk ligger festningsområdet på et relativt flatt<br />
høydeplatå ca. 30 m rett opp fra sjøen med fri utsikt til havs.<br />
Terrenget preges av mye fjell i dagen særlig i de ytre deler<br />
mot havet hvor det også er mange krigsminner. Lenger inn er<br />
det en del blandet lauv- og barskog.<br />
Naturtyper og artsdata<br />
Ingen registreringer funnet.<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Det er til sammen fire kanonstillinger på området. Kanonene<br />
som stod der, hadde en rekkevidde på 11-12.000 m. Bunkere,<br />
løpegraver og rester etter kanonstillinger er delvis bevart.<br />
Ellers står grunnmurene igjen etter mange bygninger.<br />
En bygning er bevart. Den disponeres av Flostaspeiderne på<br />
langtidsavtale. <strong>Arendal</strong> kommune eier bygningen og dekker<br />
vedlikeholdsutgiftene.<br />
Det er et trappeanlegg ned til sjøen.<br />
Til fots, sykkel og med bil. Det er parkeringsplass på stedet.<br />
9
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
En tur til Kalvøysund festning gir interessante<br />
kulturhistoriske opplevelser med krigsminner fra 2.<br />
verdenskrig. Området brukes mye av skoler og speidere.<br />
Informasjonstavle. Parkeringsplass. Toalett. Området er<br />
relativt lett tilgjengelig også for folk med nedsatt førlighet<br />
uten at det er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede.<br />
Bruksfrekvensen er middels høy.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
Gjennom- Kostnad<br />
Ansvar føres år<br />
2 Fornye trapper til<br />
<strong>Arendal</strong> 2015 150.000<br />
sjøen<br />
kommune<br />
3 Fornye informasjonstavle<br />
<strong>Arendal</strong> 2015 25.000<br />
og plakat<br />
kommune<br />
4 Etterse og evt. bedre<br />
<strong>Arendal</strong> 2015 225.000<br />
sikringen bl.a. av<br />
bunker og skrenter til<br />
sjøen<br />
kommune<br />
Total kostnad 400.000<br />
Fotografier<br />
Kalvøysund festning<br />
Figur: 4. Høyden med Kalvøysund festning sett fra sjøen, nordfra. Bunker og andre anlegg i<br />
terrenget ligger på toppen av høyden. Trapp til sjøen i sørlig del, ses ikke i bildet.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
10
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 5. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning. Herfra er det<br />
fri sikt til havs. I bakgrunnen sees Kalvøya og Krogleholmen og andre holmer.<br />
Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no.<br />
Figur: 6. Rester etter installasjoner fra 2. verdenskrig på Kalvøysund festning.<br />
Ettersyn og evt. ytterligere sikring er det behov for. Folk skal ferdes trygt i<br />
området og samtidig ta krigsminnene i øyesyn.<br />
Foto: Internett Wikipedia. Visit norway.no<br />
11
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Korshavnstykket midtre (Korshavn) og<br />
Måkeholmene<br />
Kart nr. 4: Korshavnstykket midtre (Korshavn), FS 00000558 og Måkeholmene,<br />
FS 00000623. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende<br />
tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
12
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
68/<br />
142,<br />
143<br />
68/65<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00000558<br />
FS00000623<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret<br />
år<br />
?<br />
1977<br />
Areal<br />
(da)<br />
39<br />
33<br />
Grunneier<br />
Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
v/Skjærgårdstjenesten<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Privat<br />
Kommentarer - «Korshavnstykket midtre», FS00000558 er et relativt lite nes mot<br />
sjøen. Navnet Korshavn kommer nok av formen på halvøya siden<br />
den nesten er snørt helt av ved et lavt eide med sjø på begge sider.<br />
Halvøya får derved en korslignende form.<br />
- «Korshavnstykket midtre» utgjør arealmessig en liten del av det<br />
større området av Sandvikåsen og Korshavnstykket på Flostaøya<br />
hvor DN og <strong>Arendal</strong> kommune eier en rekke teiger til dels om<br />
hverandre, sikret til friluftslivsformål. «Korshavnstykket midtre»<br />
er den mest brukte delen av strandsonen knyttet til Sandvikåsen<br />
og Korshavnstykket.<br />
- «Korshavnstykket midtre» benevnes både på kart og folkemunne<br />
som Korshavn. Videre i denne rapporten, forvaltningsplanen<br />
brukes navnet Korshavn for gnr/bnr 68/142 og 143.<br />
- Måkeholmene er to ca. like store holmer som ligger til hverandre<br />
med et smalt sund i mellom. Holmen, Støyda som ligger litt lenger<br />
sør, hører til øygruppen.<br />
- Måkeholmene ligger i havet rett sør for Korshavn.<br />
Naturgrunnlag<br />
Kulturminner<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Korshavn er ei halvøy med et smalt eide med sjø på begge<br />
sider. Innseilingen er smal og trang, men med god dybde for<br />
de fleste fritidsbåter til å komme inn i den lune bukta på<br />
innsiden. Terrenget består av kuperte svaberg mot havet. På<br />
innsiden mot fastlandet er det høye fjellskrenter som<br />
omkranser den lune vika i Korshavn. Det er en del<br />
furuvegetasjon som luner ut mot havet og kraftigere bar- og<br />
lauvtrevegetasjon på innsiden mot fastlandet.<br />
Måkeholmene fremstår som to nakne holmer med fjell i dagen<br />
og lite vegetasjon. Holmene er lave og relativt flate.<br />
Markdekket består av noe lavere vegetasjon i forsenkningene.<br />
Den søndre holmen fremstår med noe mer vegetasjon enn den<br />
nordre.<br />
Naturtyper og artsdata<br />
Ingen registreringer funnet.<br />
Ingen kjente for Korshavn.<br />
Det står et sjømerke, en varde på Støyda.<br />
13
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Det er ingen bygninger i Korshavn eller på Måkeholmene.<br />
Kun med egen båt. Korshavn ligger på fastlandet, men det er<br />
topografisk og vegetasjonsmessig vanskelig å ta seg frem til<br />
Korshavn over land.<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Korshavn er et meget attraktivt utfartsmål med båt og med<br />
lun havn for overnatting. Stedet er ett av få strandstrekninger<br />
i Korshavnområdet som egner seg som turmål med båt for<br />
dagsbesøk og overnatting, også telting.<br />
På Måkeholmene er det attraktivt å legge til med båt i det<br />
smale sundet med sandbunn mellom holmene. Fine forhold<br />
for bading.<br />
Korshavn har kombinert gjeste-/ligge og renovasjonsbrygge.<br />
Fortøyningsbolter, informasjon og toalett. På Måkeholmene er<br />
det fortøyningsbolter.<br />
Bruksfrekvensen er svært høy for Korshavn, mens den for<br />
Måkeholmene er høy.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
5 Korshavn:<br />
Eksisterende toalett<br />
fornyes, byttes ut<br />
6 Korshavn: Brygge<br />
med trapp fornyes,<br />
byttes ut<br />
Brygga forlenges fra 5m til 15 m<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2015 75.000<br />
2015 375.000<br />
7 Korshavn: Grill <strong>Arendal</strong> 2018 30.000<br />
kommune<br />
8 Måkeholmene: Steinene ligger på rad i sundet, <strong>Arendal</strong> 2015 50.000<br />
Sprenge bort tre<br />
større steiner og et<br />
undervannsskjær i<br />
det smale sundet.<br />
ca. 1,5 m under havnivå. De<br />
hindrer publikum i å kunne<br />
utnytte de naturlige plassene<br />
for ilandstigning fullt ut.<br />
kommune<br />
Total kostnad 530.000<br />
14
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Korshavn (Korshavnstykket midtre) og Måkeholmene<br />
Figur: 7. Innløpet til Korshavn er smalt og dypt. Større fritidsbåter kan gå inn. Innenfor er<br />
det lunt i forhold til havet utenfor. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 8. Brygge og terrengtrapp i vika i Korshavn. Brygga er ei kombinert ligge- og<br />
renovasjonsbrygge. Skjærgårdstjenesten har reservert fortøyningsplass. Trappa og brygga<br />
skal skiftes ut, og brygga skal forlenges. Foto: Karin Guttormsen<br />
15
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 9. Et smalt eide deler nesten Korshavnhalvøya i to. Innenfor er det grunt og<br />
lunt og gode forhold for bading. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 10. En god prat over rekka<br />
som her i Korshavn, gir anledning<br />
til gjensidig informasjon både til<br />
publikum og til<br />
Skjærgårdstjenesten, her ved<br />
Helge Johannessen,<br />
Skjærgårdstjenesten<br />
i <strong>Arendal</strong>.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
16
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 11. Måkeholmene. Nordre holme nærmest i bildet. Den er mest kupert. Søndre holme er flatere og har<br />
mer vegetasjon. Smalt sund mellom holmene med steiner som skal sprenges bort samt et undervannsskjær<br />
sørvest i sundet. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 12. Sjømerket, varden på holmen, Støyda, sør for Måkeholmene. Foto: Karin Guttormsen<br />
17
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Buøya med Skarsholmen og<br />
Furuholmen<br />
Kart nr. 5: Buøya med Skarsholmen, FS 00000481 og Furuholmen, FS 00000556.<br />
Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging.<br />
Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
18
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
55/2,<br />
3, 4, 9,<br />
10, 12<br />
55/1,<br />
5, 8,<br />
12, 20<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00000481<br />
FS00000556<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
1978 310 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Privat<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Kommentarer - Buøya ligger øst i <strong>Arendal</strong> kommune, nær Eydehavn.<br />
- Det meste av Buøya (FS00000481) eies av staten, den søndre<br />
delen eies av <strong>Arendal</strong> kommune. Furuholmen (FS00000556) og<br />
Skarsholmen like øst for Buøya eies av henholdsvis staten og<br />
<strong>Arendal</strong> kommune.<br />
- Gnr/bnr 55/2, 3, 4, 9, 10 og 12 eies av staten.<br />
Gnr/bnr 55/1, 5, 8, 12 og 20 eies av <strong>Arendal</strong> kommune.<br />
- I sør er Buøya forbundet med fastlandet via ei kort bru for kjøring.<br />
- Fra sør til nord er Buøya inkl. Furuholmen og Skarsholmen ca. 1,7<br />
km lang i luftlinje.<br />
- Forvaltning og drift. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjonen<br />
i strandsonen, mens kommunens øvrige driftsapparat tar seg av<br />
renovasjonen over land.<br />
- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i <strong>Arendal</strong><br />
kommune på oppdrag for <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong>.<br />
Turveiene/-stiene på Buøya vurderes å inngå i et nettverk av stier<br />
knyttet til kyststi.<br />
Naturgrunnlag<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Buøya er ei stor skogkledd øy med svaberg, sandstrender og<br />
grasbakker mot sjøen. Trevegetasjonen består av både bar- og<br />
lauvtrær med undervegetasjon. Mot nord mellom Buøya og<br />
Furuholmen og Skarsholmen er det et grunt parti, nærmest<br />
som en lagune.<br />
Naturtype: Ålegrassamfunn<br />
Buøya<br />
Verdi: Lokalt viktig<br />
Det finnes fire lokaliteter av vanlig ålegras som ligger relativt<br />
nær land. Alle er kategorisert som tette ålegressenger med<br />
kraftige planter. Helt sør på østsiden av brua ligger det en<br />
forekomst på 4 da, videre er det en på 3 da på vestsiden av<br />
Buøya ved Indre Stølen, en på 9 da i nordvest, og det er en i<br />
nord mellom Furuholmen og Skarsholmen på 6 da.<br />
Kilder – Naturbase naturtyper:<br />
BN00043763, Buøya<br />
BN00043767, Buøya<br />
BN00043768, Buøya<br />
BN00043769, Buøya<br />
19
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Buøya har en historie med malmdrift helt tilbake til 1600-<br />
tallet. <strong>Arendal</strong> smelteverk og Det norske Nitridaktieselskap<br />
(Nitriden) startet sin drift i 1913 på Eydehavn. Direktører og<br />
funksjonærer til de to selskapene fikk bygget sine boliger på<br />
Buøya.<br />
Arbeiderne som bodde på Eydehavn eller andre hadde ikke<br />
adgang til øya som også den gang hadde flotte<br />
rekreasjonsområder.<br />
I dag finner en bl.a. steingjerder o.a. etter tidligere driftsmåter<br />
og kulturlandskap med hage- og parkelementer.<br />
Flere av de tidligere boligene står fortsatt og leies ut på<br />
grunnlag av avtaler som er godkjent av DN. Ansvar for<br />
vedlikehold er regulert i avtalene.<br />
Med bil, sykkel, til fots og med egen båt. Flere<br />
parkeringsplasser. Det er et vei- og stinett som gjør øya<br />
relativt lett tilgjengelig. Det er også anlagt trapp og bru<br />
mellom selve Buøya og holmene i øst slik at en også kan<br />
komme til fots ut til Skarsholmen og Furuholmen.<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Buøya er et turmål i seg selv med stor kapasitet for utøvelse<br />
av mange former for friluftsliv for folk i alle aldre og<br />
førlighetsgrader. Det er flere strender med sand både på østog<br />
vestsiden som er attraktive alt etter vind- og solforhold.<br />
Det er også svaberg hvor en kan stupe direkte ut i vannet.<br />
<strong>Arendal</strong> kommune legger til rette for «Månedens tur» som en<br />
oppfordring til å komme seg ut og oppleve naturen og et ledd i<br />
kommunens folkehelsearbeid. For juli og august 2012 var<br />
Buøya turmålet.<br />
Renovasjon både med søppelstativer flere steder på øya og<br />
med containere på renovasjonsbrygge (Furuholmen).<br />
En tur til fots på langs av Buøya er ikke tilgjengelig for<br />
funksjonshemmede på hele strekningen. Strendene er<br />
imidlertid lett tilgjengelige fra parkeringsplass, men ikke<br />
tilrettelagt etter standard for universell utforming.<br />
Bruksfrekvensen er høy.<br />
20
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
9 Buøya Furuholmen:<br />
Fjerne toalettet<br />
10 Buøya Furuholmen:<br />
Fornye<br />
renovasjonsbrygga<br />
11 Buøya: Fornye trapp<br />
til bruovergang<br />
mellom Skarsholmen<br />
og Furuholmen<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2018 15.000<br />
2016 175.000<br />
2014 250.000<br />
12 Buøya: Ny gjeste-<br />
/liggebrygge på<br />
vestsiden<br />
13 Buøya: Eksisterende<br />
gjeste-/liggebrygge<br />
sør på østsiden, rives<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
2013 475.000<br />
2014 25.000<br />
Total kostnad 940.000<br />
Fotografier<br />
Buøya med Skarsholmen og Furuholmen<br />
Figur: 13. Badestrand på Buøya, vest, lett tilgjengelig fra parkeringsplass også for funksjonshemmede. Foto:<br />
<strong>Arendal</strong> kommune, «Månedens tur» juli og august 2012.<br />
21
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 14. Fra nord, Furuholmen t.h. og Skarsholmen t.v. i bildet. Det er gangbru i mellom.<br />
Figur: Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 15. Gruntvannsområdet på Skarsholmen mot vest. Buøya i bakgrunnen i bildet. Fine forhold for<br />
båtutfart og strandbaserte aktiviteter. Godt med fortøyningsbolter og renovasjon. I bakgrunnen trappa som<br />
fører til brua mellom Skarsholmen og Furuholmen. Denne må fornyes. Figur: Foto: Karin Guttormsen<br />
22
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 16. Søppeltømming på Skarsholmen,<br />
her er det alltid mye folk. Martin Vigeland fra<br />
Skjærgårdstjenesten, <strong>Arendal</strong> i arbeid med å<br />
skifte sekker i søppelstativene.<br />
Figur: 17. Toalettet på Skarsholmen, trenger<br />
etterhvert også fornyelse.<br />
Figur: 18. Gjestebrygge –/renovasjonsbrygga på Furuholmen må skiftes.<br />
Alle foto på denne siden: Karin Guttormsen<br />
23
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Frisøya (Friisøya)<br />
Kart nr. 6: Frisøya, FS00002429. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte<br />
symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
24
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/ FS-nummer Sikrings<br />
Bnr naturbase.no form<br />
54/1 FS00002429 Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
2008 177 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
v/Skjærgårdstjenesten<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Privat<br />
Kommentarer - Frisøya, FS000024293 ligger i Tromøysund ved munningen av<br />
Neskilen, nær tettbebyggelsen i Eydehavn. Ut fra beliggenheten er<br />
det naturlig å benevne Frisøya som nærområde selv om<br />
friluftslivsområdet er ei øy.<br />
- Frisøya brukes til beiting med storfe/ungdyr (2012).<br />
- <strong>Arendal</strong> kommune har utarbeidet en opparbeidelsesplan for<br />
Frisøya, vedtatt i 2009. Utførelse av tiltak nr. 14 nedenfor er et<br />
ledd i gjennomføringen av denne planen.<br />
Naturgrunnlag<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Frisøya fremstår som ei skogkledd øy dominert av fattig<br />
furuskog, men også med en del lauvskog (eik og osp).<br />
Berggrunnen tilhører migmatitt-formasjonen med en del<br />
oppsprukket, rikere amfibolitt.<br />
Vegetasjonen med trær og busker strekker seg helt ned i<br />
strandsonen for det meste. Det er enkelte åpne glenner med<br />
grasdekke inne på øya og partier med svaberg i strandsonen.<br />
Naturtype: Kantkratt<br />
Frisøya<br />
Verdi: Viktig<br />
Øya er karakterisert av en del gamle engstykker, delvis av<br />
grunnlendt tørreng-type. Disse kan representere naturenger<br />
som ikke eller i liten grad har vært spavendt og gjødslet.<br />
Kantskogen langs disse engstykkene bør kunne ha elementer<br />
av rik lågurtskog med innslag av hassel og eik. Øya er ikke<br />
nærmere kartlagt, men topografi/geologi, markslag og<br />
avstandsvurdering tilsier at det i de havnære områdene finnes<br />
elementer av rike kantkratt, tørrbakker og strandberg. I disse<br />
områdene finnes trolig velutviklet tørreng-blodstorkenebbeng<br />
slik det finnes dokumentert f. eks. på liknende, beskyttede<br />
amfibolitt-øyer/holmer i Tvedestrandskjærgården. Trolig er<br />
det også elementer av rik strandeng-vegetasjon i buktene.<br />
Registreringen er Naturbase oppgitt til 275 da. Det er inkl.<br />
nært sjøareal iflg. kart.<br />
Naturtype: Ålegrassamfunn<br />
Frisøya sør<br />
Verdi: Viktig<br />
Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land sør på<br />
Frisøya ved en odde mellom to større viker. Lokalitetene har<br />
områdebeskrivelse, «I gytebasseng». Den største er på 1 da,<br />
den andre er oppgitt til 0 da.<br />
25
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Frisøya nordvest<br />
Verdi: Lokalt viktig<br />
Det er en forekomst på 1 da med vanlig ålegras nær land ved<br />
en odde nordvest på Frisøya. Denne har områdebeskrivelse,<br />
flekkvise forekomster.<br />
Kilder - Naturbase naturtyper:<br />
BN00043758, Frisøya<br />
BN00043759, Frisøya<br />
BN00043760, Frisøya<br />
Med referanse til Wikipedia skal øya ha navnet sitt etter<br />
sjøfolk fra Friesland som brukte havna. Den ble benyttet til<br />
lagring av trelast som skulle til utlandet. Det har tidligere vært<br />
gruvedrift på øya, hovedsakelig utvinning av jernmalm. Det<br />
har også vært et skipsverft på øya (1850-1906) og i en<br />
periode også et gjestgiveri (1884-1888). Bygningene er brent,<br />
men det er rester i terrenget etter virksomhetene.<br />
Det er ingen bygninger, men en fyrlykt på østsiden av øya. Den<br />
ble flyttet dit fra Bukkevikskjær i 1929.<br />
Kun med egen båt.<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Øya byr på et interessant turterreng med varierende<br />
landskapsinntrykk og rester etter tidligere<br />
næringsvirksomhet.<br />
Fortøyningsbolter.<br />
Bruksfrekvensen er lav, men forventes å øke etter rydding av<br />
vegetasjon.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
Gjennom- Kostnad<br />
Ansvar føres år<br />
14 Rydding av<br />
Ryddingen vil omfatte både <strong>Arendal</strong> 2015 75.000<br />
vegetasjon<br />
trær og busker<br />
kommune<br />
Total kostnad 75.000<br />
26
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Frisøya<br />
Figur: 19. Frisøya sett fra nord, Tromøysund t.v. i bildet. Storvokst blandingsskog av bar- og lauvtrær<br />
preger landskapsbildet. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 20. Frisøya sett fra øst mot Tromøysund. Storfe/ungdyr beiter på de åpne grasarealene og<br />
holder disse åpne for ikke å bli gjengrodd. Nettet med stier, steingjerder og andre kulturlandskapselementer<br />
inne på øya, er vanskelig å se fra sjøen. Foto: Karin Guttormsen<br />
27
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Tromlingene<br />
Kart nr. 7: Tromlingene, FS 00000482. Røde symboler står for nye tiltak.<br />
Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
28
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Forvaltning Nærområde?<br />
Bnr naturbase.no form år (da)<br />
og drift<br />
219/1, FS00000482 Erverv 1977 589 Stat <strong>Arendal</strong><br />
2, 3, 4,<br />
kommune<br />
Ja<br />
6, 7, 8,<br />
Avtale<br />
v/Skjærgårdstjenesten.<br />
Nei<br />
Kommune/<br />
9, 12,<br />
frilusftsråd<br />
14,16,<br />
Verneforskrift:<br />
18,19,<br />
Fylkesmannen<br />
Privat<br />
20,22,<br />
i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
24,27,<br />
Oppsyn: SNO<br />
31,33,<br />
38<br />
Kommentarer - Øya Tromlingene ligger utenfor Tromøya og er på ca. 500 da. Øya<br />
er nesten delt i to, det er et smalt eid som binder sammen østre og<br />
vestre del.<br />
- Tromlingene ble sikret til friluftslivsformål gjennom<br />
servituttavtale for skjærgårdsparken i 1977.<br />
- Østre del av Tromlingene er vernet som landskapsvernområde<br />
med plante- og fuglelivsfredning. Arealet inngår i Raet<br />
landskapsvernområde (lvo). Vestre del av Tromlingene er vernet<br />
som naturreservat (våtmark). Arealet utgjør Tromlingene<br />
naturreservat (nr).<br />
- Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter<br />
Tromlingene, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde,<br />
Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».<br />
- Tromlingene eies i et sameie av gårdene på Alve på Tromøya.<br />
Tromlingene brukes aktivt til sauebeite.<br />
- Det er i senere år utført omfattende einerrydding på østre del for<br />
å fremme formålet med landskapsvernet. Etter ryddingen er det<br />
blitt mer åpent og derved bedre forhold for allment friluftsliv og<br />
beiting.<br />
- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater<br />
om naturkvalitetene i naturreservatet og i landskapsvernområdet.<br />
I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet<br />
landskapsvernområde, <strong>Arendal</strong> kommune, <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>". Den gir<br />
detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og<br />
dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk<br />
sammendrag.<br />
forklaring<br />
beskrivelse<br />
Naturgrunnlag<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Landskap<br />
Landskapet på Tromlingene har særegne kvartærgeologiske<br />
naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante<br />
moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange<br />
sammenhengende, terrasserte strandvoller av rullestein.<br />
Topografien er relativt flat med høyeste nivå på ca. 14 m.o.h.<br />
Rullesteinsformasjonene er resultatet av prosessene både<br />
under og etter bortsmeltingen av innlandsisen for 10 000-<br />
11 000 år siden. Over havnivå har bølger arbeidet i<br />
morenematerialet slik at finmaterialet er vasket ut og store<br />
mengder rullestein og steinblokker er blitt liggende igjen i<br />
overflaten. På visse strandstrekninger er det finkornet<br />
materiale av sand og mudder som gir grunnlag for utvikling av<br />
29
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
strandenger og gruntvannsområder.<br />
Mudderbankene er viktige for bl.a. flere arter fugl. Enkelte<br />
strekninger har sand/skjellsand på strand og bunn som gjør<br />
dem egnet for bading.<br />
Naturtype: Israndavsetninger<br />
Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest<br />
Verdi: Viktig<br />
Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis<br />
på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i<br />
registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske<br />
utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet<br />
lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det<br />
egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske<br />
forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i<br />
<strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>s kystområde.»<br />
Naturtype: Poller<br />
Tromlingene<br />
Verdi: Svært viktig.<br />
Opplysningen gis med referanse til Naturbase<br />
BN00024128, Tromlingene. Det er imidlertid ikke nærmere<br />
utdypet hvordan naturtypen arter seg på Tromlingene.<br />
Naturtype: Ålegrassamfunn<br />
Tromlingene<br />
Verdi: Lokalt viktig.<br />
Det er to lokaliteter med vanlig ålegras nær land av<br />
Tromlingene. Det er en med flekkvise forekomster på 14 da på<br />
østre del. Den ligger på innsiden mot Tromlingsund, utenfor<br />
Melkevollen. Det er også en lokalitet med tette ålegrasenger<br />
med kraftige planter på 8 da på vestre del nær Båsebukta mot<br />
Tromlingsund.<br />
Naturtype: Havstrand – strandenger<br />
Tromlingene har mudderbanker, tangvoller og frodige<br />
strandenger mot Tromlingsund. Noen strandenger er av<br />
nasjonal verneverdi iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag<br />
fra Fylkesmannen i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, miljøvernavdelingen har<br />
Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging<br />
bl.a. på Tromlingene. Oppdraget er å kartfeste strandengene<br />
nøyaktig og klassifisere dem etter nytt kriteriesett.<br />
Naturtype: Littoralbasseng<br />
Vestre Bagrassen<br />
Verdi: Viktig<br />
På Tromlingene, sørøst i landskapsvernområdet er det<br />
registrert et areal på 1 da med naturtypen, littoralbasseng.<br />
Artsdata<br />
Strandengplanter som dverggylden og jordbærkløver er<br />
registrert i Tromlingene nr. Smånesle forekommer i<br />
strandsonen på Tromlingene bl.a. i Vabukta og på østre del<br />
mot Skare hvor den ble observert senest sommeren 2011.<br />
Jordbærkløver som vokser krypende inngår i beitegraset på<br />
Tromlingene. Der ble den lokalisert i 2000 på grasbakke nær<br />
sjøen, ca. 15 cm over havnivå. Jordbærkløver er rødlistet som<br />
sterkt truet (EN), mens smånesle er rødlistet som sårbar (VU).<br />
30
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Dyreliv – fugler<br />
Tromlingene har en variert sammensetning av naturtyper<br />
som treffer preferansene godt til et bredt spekter av<br />
trekkende fugler. Næringsrike gruntvannsområder gir god<br />
næringstilgang for dykkende ender, lommer, skarv og terner.<br />
Mudderbukter og tangvoller er særlig viktige for rastende<br />
vadefugler. På Tromlingene er det også åpne grassletter som<br />
gir gode rasteforhold for ulike piplerker, trostearter og for<br />
eksempel storspove og småspove. Buskvegetasjonen gir le og<br />
skjul for arter som tornirisker, bergirisker o.a.<br />
Tromlingene er sannsynligvis den lokaliteten i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong><br />
som har størst artspotensiale når en tar med arter som<br />
tilfeldig gjester området. Potensialet antas å være mye større<br />
enn de 106 artene som er registrert. Øya ligger helt ut mot<br />
havet, og det er kort avstand over til Skagen i Danmark som er<br />
en viktig ledelinje særlig på nordgående trekk.<br />
Både ved de årlige sjøfugltellingene og totaltellingene er<br />
samtlige voksne sjøfugl telt opp. Ved totaltellingen i 2007 ble<br />
det registrert 25464 sjøfugl totalt i fylket mot 21846 i 1994-<br />
95. For Tromlingene finnes det foreløpig ingen tidsserier<br />
basert på systematiske tellinger, kun sporadiske<br />
observasjoner.<br />
Kilder<br />
Naturbase naturtyper:<br />
BN00024128, Tromlingene innside<br />
BN00043807, Tromlingene innside<br />
BN00043808, Tromlingene innside<br />
Naturbase biologisk mangfold:<br />
BN00024127, Raet<br />
BN00024126, Vestre Bagrassen<br />
NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet<br />
Arealene på hele Tromlingene representerer et historisk<br />
natur- og kulturlandskap med einerbakker og gravrøyser som<br />
fra gammelt av har vært et beitelandskap. Beiting med sau har<br />
vært det tradisjonelle beitemønsteret med dyr fra gårdene på<br />
Alve, inne på Tromøya.<br />
Det er ingen bygninger på Tromlingene.<br />
Kun med egen båt<br />
31
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Tromlingene er et turmål i seg selv. På østre del med<br />
landskapsvern hvor telting er tillatt i 2 døgn etter<br />
friluftsloven, er det populært å sette opp telt spesielt på<br />
grasslettene ved og nær Melkevollen. Turgåing i det særegne<br />
morenelandskapet byr på helt spesielle naturopplevelser. Mot<br />
Tromlingsund er det jevnt over for grunt for å legge til med<br />
vanlig fritidsbåt. Lettbåt og kano/kajakk kan legge til eller<br />
trekkes opp på land. På vestre del, naturreservatet er telting<br />
forbudt.<br />
Informasjonsskilt/tavler med informasjon om naturkvaliteter<br />
og vern. Fortøyningsbolter, renovasjonsbrygge med<br />
søppelcontainere, toalett. Enkelte tilrettelagte bålplasser ved<br />
de mest brukte teltplassene på østre del. Bålbrenning er<br />
forbudt på vestre del, naturreservatet.<br />
Bruksfrekvensen er meget høy.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
15 Ny gjeste-<br />
/liggebrygge for<br />
dagsbesøk og overnatting<br />
ved<br />
Buholmen,<br />
Tromlingene øst mot<br />
Tromlingsund.<br />
Kapasitet for 10 båter.<br />
Bryggelengde 30 m.<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2016 525.000<br />
16 Toalettet fornyes Flytting vurderes også, sees i<br />
sammenheng med tiltak 15.<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
2016 75.000<br />
17 Fornye stativ og<br />
plakat med<br />
informasjon om<br />
vannhullet for<br />
sauene.<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
2013 1.000<br />
Total kostnad 601.000<br />
32
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Tromlingene<br />
Figur: 21. Tydelige, terrasserte strandvoller av Ramorenen på østpynten av Tromlingene.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 22. Rullesteinene i det utvaskede morenematerialet består av høyst<br />
ulike bergarter og sammensetninger. Steinene er slipt og fraktet langt<br />
av innlandsisen hit for ca. 10.000 år siden. Foto: Karin Guttormsen<br />
33
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 23. Rullestein dominerer landskapet på<br />
Tromlingene. Et lavt eid av rullestein og<br />
strandengvegetasjon forbinder østre del og<br />
vestre del, jf. figur 25. Vestre del, vernet som<br />
naturreservat i bakgrunnen. Tromlingene gir<br />
godt beite for sau og spennende<br />
naturopplevelser for friluftsliv.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 24. Barlinden på Tromlingene som har<br />
utviklet en særegen rund form, fremstår som<br />
en botanisk kuriositet. Barlind hører heller<br />
hjemme i skog, men står her i åpent lende med<br />
saltpåvirkning. Barlind kan bli meget gammel,<br />
men alderen på denne er ikke dokumentert.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 25. På innsiden mot Tromlingsund er det relativt grunt og flere strender med sand eller finkornet<br />
materiale. For friluftslivet gir det fine badeplasser og oppholdsarealer. Bildet viser et åpent areal med fin<br />
sand i naturreservatet, t.h. i bildet. Det lave eidet mellom østre og vestre del synes tydelig midt i bildet.<br />
Jf. figur 23. Telting er ikke tillatt i naturreservatet. Foto: Karin Guttormsen<br />
34
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 25. En mye brukt teltplass i landskapsvernområdet på innsiden mot Tromlingsund. Telting i 2 døgn i<br />
samsvar med friluftsloven er tillatt. Fine forhold for å legge til med småbåt eller kano/kajakk og bading.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 27. Telting på Melkevollen har det vært<br />
lange tradisjoner for. Telting i 2 døgn i samsvar<br />
med friluftsloven er tillatt. Etter at det er foretatt<br />
omfattende rydding av einer i de senere år, er det<br />
igjen blitt fine forhold for å telte der. Det er noen<br />
tilrettelagte bålplasser, og det oppfordres til å<br />
bruke dem og ikke lage nye tilfeldige bål-<br />
/grillplasser her og der.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 28. Det er på innsiden mot Tromlingsund<br />
det er mest brukt å legge til med båt. Seilbåter og<br />
andre på ca. samme størrelse som situasjonen på<br />
bildet viser, må ligge på svai eller til fjell der det er<br />
dypt nok. Det er behov for bedre fortøynings- og<br />
ilandstigningsmuligheter.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 29. Toalettet og renovasjonsbrygga på Tromlingene.<br />
Disse er plassert på østre del, ved Melkevollen (Buholmen).<br />
Brygga er ikke tilrettelagt for fortøyning av fritidsbåter, men<br />
det er fortøyningsbolter på egnede steder. Brygga er kun for<br />
ilandstigning og forbeholdt Skjærgårdstjenestens bruk.<br />
Toalettet trenger å skiftes ut, evt. flyttes.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
35
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 30. Tromlingene østre del mot Tromlingsund. Strekning for planlagt ilandstigningsbrygge<br />
for dagsbesøk. Her er det dybde for de fleste båter av «alminnelig» størrelse. Det planlegges<br />
fortøyningsplass for 10 båter og derved en bryggelengde på 30 m. Eksisterende renovasjonsbrygge<br />
beholdes. Plassering av nytt toalett kan bli justert i forhold til dagens plassering.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 31. Tilsynsrådet for skjærgårdsparken har vært i funksjon siden de første skjærgårdsparkavtalene<br />
ble inngått i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> i 1977- 78. Bildet viser tilsynsrådet for skjærgårdsparken på<br />
befaring på Tromlingene i august 1992. Melkevollen t.h. i bildet.<br />
Rydding av einer og hvordan gå frem på en effektiv måte av hensyn til beite og friluftsliv var også<br />
da et aktuelt tema å drøfte. Foran i bildet Mat Britt Lunde, daværende leder i tilsynsrådet t.v. og<br />
Terje Tønnesøl Grefstad t.h. De øvrige medlemmer i tilsynsrådet var, Elith Aage Hallberg,<br />
Inger Theresie Nytræ, Even Bjelland, Arne Madsen og Jacob Olaus Mo som sees t.h. i gruppen i<br />
bakgrunnen i bildet.<br />
Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling, <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
36
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Spornes<br />
Kart nr. 8: Spornes, FS 00000519. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står<br />
for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
37
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Forvaltning Nærområde?<br />
Bnr naturbase.no form år (da)<br />
og drift<br />
210/ FS00000519 Erverv 1965- 179 Stat <strong>Arendal</strong><br />
12<br />
1972<br />
kommune.<br />
Ja<br />
211/<br />
Avtale<br />
Verneforskrift: Nei<br />
Kommune/<br />
47, 51<br />
Fylkesmannen<br />
frilusftsråd<br />
215/<br />
i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
114,<br />
Oppsyn: SNO<br />
Privat<br />
115,<br />
116,<br />
117,<br />
118,<br />
119,<br />
128,<br />
171,<br />
176<br />
Kommentarer - Spornes ligger på utsiden av Tromøya og grenser til Hove langs<br />
sjøen mot vest. Spornes som sikret friluftslivsområde består av en<br />
rekke teiger som ligger inntil hverandre. Gnr/bnr 215/115 ligger<br />
imidlertid atskilt. Arealet ble ervervet i 1965 bortsett fra gnr/bnr<br />
211/51 som ble ervervet i 1971 og 210/12 og 215/171 i 1972.<br />
- Spornes er vernet som landskapsvernområde (lvo) med planteog<br />
fuglelivsfredning. Arealet omfattes av Raet lvo.<br />
Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter<br />
Spornes, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde,<br />
Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».<br />
- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i <strong>Arendal</strong><br />
kommune på oppdrag for <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong>.<br />
Turveien/turstien vest-øst langs sjøen på Spornes vil inngå som<br />
en delstrekning av en mulig kyststi fra Hove til Botstangen, øst på<br />
Tromøya.<br />
- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater<br />
om naturkvalitetene i landskapsvernområdet. I 2001utarbeidet<br />
Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet landskapsvernområde,<br />
<strong>Arendal</strong> kommune, <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>". Den gir detaljert<br />
bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og dyre- og<br />
planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk sammendrag.<br />
Naturgrunnlag<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Landskapet på Spornes har særegne kvartærgeologiske<br />
naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante<br />
moreneavsetninger fremtrer på overflaten som lange<br />
sammenhengende, terrasserte strandvoller. Terrenget<br />
skråner mot sjøen. Spornesstranda er kjent for at den<br />
vekselvis er dekket med fin sand eller grove rullestein<br />
avhengig av vind og strømforhold. Vegetasjonen preges av at<br />
Spornes ligger åpent mot havet. Den er påvirket av vær og<br />
vind. Seljebeltet langs strandsonen har fått en karakteristisk<br />
skråttvoksende vekstform. Floraen i busksjiktet er preget av<br />
busker som berberis, nyperose, krossved, vivendel,<br />
bjørnebær, bringebær, slåpetorn og hagtorn m.fl.<br />
38
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Naturtype: Israndavsetninger<br />
Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest<br />
Verdi: Viktig<br />
Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis<br />
på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i<br />
registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske<br />
utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet<br />
lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det<br />
egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske<br />
forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i<br />
<strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>s kystområde.»<br />
Sommerfugler og insekter<br />
Det finnes en rekke sommerfuglarter i Raet lvo. I 2011 ble det<br />
registrert 1486 arter på Tromøya i Raet lvo, en økning på 114<br />
fra 2003. Det er det høyeste antall sommerfuglarter som er<br />
funnet innenfor et begrenset område i Norge hvorav flere er<br />
blant de mest sjeldne i landet. Seks arter er kun registrert på<br />
denne lokaliteten i Norge. Av disse lever de fleste på hagtorn<br />
og slåpetorn.<br />
På tørrengene bl.a. på Spornes lever en del sjeldne<br />
rødlistearter av f.eks. tiriltunge og knoppurt. I kantsonene,<br />
tørrbakkene på den tidligere skytebanen på Spornes,<br />
(FS00002441) finnes rødlistearter som hårsveve og<br />
rødknapp. På myra mellom parkeringsplassen på Spornes og<br />
hyttebebyggelsen mot øst, lever den sjeldne rødlistearten<br />
sumpnebbmott. Forekomsten er avhengig av at myra ikke<br />
dreneres ytterligere.<br />
Kilder -<br />
Naturbase biologisk mangfold: BN00024127, Raet<br />
Insekt-Nytt nr. 3 2003 årg. 28. Alf Bakke og Sigurd Anders<br />
Bakke: Sommerfuglfaunaen på Tromøy-raet, <strong>Arendal</strong><br />
Krigsminner fra 2. verdenskrig i form av rester etter<br />
kanonstillinger og veisystemer som i dag er turveier. Det er en<br />
gammel tangvei til sjøen for gårdene bl.a. på Flademoen<br />
lenger inn på øya. Det er flere steingjerder.<br />
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.<br />
Til fots, sykkel, bil, i liten grad med båt. Det er en stor<br />
parkeringsplass i øst, og en mindre ved tangveien.<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
39
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Spornes har en flott naturlig sandstrand og med sandbunn<br />
utover i sjøen når det er vind- og strømforhold i sjøen for det.<br />
Baklandet består i hovedsak av rullestein. Spornesstranda er<br />
svært mye brukt også av barnefamilier.<br />
Via turvei- og stinettet på Spornes og stien videre østover fra<br />
parkeringsplassen, kan en gå langs hele yttersiden av<br />
Tromøya, vekselvis på sti, vei, svaberg og rullestein. På<br />
strekningen er det mange muligheter for flotte<br />
naturopplevelser knyttet til rullesteinsbeltene, forrevne<br />
svaberg og vegetasjon i uvanlige former og sammensetninger.<br />
Informasjonstavler. Parkeringsplass. Tre tilrettelagte grill- og<br />
bålplasser bl.a. i tidligere steinbrudd som nå er fylt igjen og<br />
tilrettelagt for opphold. Renovasjon og toalett.<br />
Folk kjører ut til parkeringsplassen for å oppleve utsikten<br />
over havet under alle slags vind- og værforhold. Det gjelder<br />
også funksjonshemmede selv om Spornes som sikret<br />
friluftslivsområde ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede i<br />
dag.<br />
Bruksfrekvensen er svært høy.<br />
Det er mulig å foreta tilretteleggingstiltak slik at<br />
funksjonshemmede også kan komme ned til strandområdet. I<br />
skråningen ned fra parkeringsplassen fremstår morenen med<br />
en kildehorisont som er en viktig naturkvalitet å ta hensyn til.<br />
For å kunne ivareta verneformålet og samtidig legge<br />
forholdene bedre til rette for alle, kan en terrengtilpasset<br />
rampe som monteres oppå bakken i skråningen, være et<br />
aktuelt tiltak. Slike stedstilpassede løsninger ser en ofte i<br />
utlandet der en ferdes i sårbare landskapstyper.<br />
40
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
Ansvar<br />
18 Belegg og benker på<br />
<strong>Arendal</strong><br />
utsiktspunkt sørvest<br />
kommune<br />
ved<br />
parkeringsplassen.<br />
19 Ny bru for østgående<br />
sti over bekken fra<br />
parkeringsplassen.<br />
Ikke tiltak i bekken.<br />
20 Skifte ut toalett og<br />
flytte det lenger vekk<br />
fra stien.<br />
21 Terrengrampe fra<br />
parkeringsplass til<br />
strandsonenivå.<br />
22 Rydding av<br />
vegetasjon ved<br />
rasteplass øst for<br />
parkeringsplass<br />
23 Asfaltering av<br />
parkeringsplass<br />
Tilpasses stedets terreng og<br />
helningsforhold for rullestol.<br />
Anlegges oppå bakken med<br />
forankring, støttepunkter.<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2016 55.000<br />
2016 45.000<br />
2016 125.000<br />
2017 375.000<br />
2017 75.000<br />
<strong>Arendal</strong> 2018 250.000<br />
kommune<br />
Total kostnad 925.000<br />
Fotografier<br />
Spornes<br />
Figur: 32. Spornes. Det sikrede friluftslivsområdet ligger langs sjøen og strekker seg fra strandsonen og opp<br />
til furuskogen i bakgrunnen på bildet. Det omfatter også Spornesodden t.h. i bildet. Seljebeltet som har fått<br />
en spesiell skråttvoksende form på grunn av vær- og vindpåvirkning dekker en del av strandvollene i<br />
skråningen mellom strandnivå og furuskog. Foto: Karin Guttormsen<br />
41
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 33. Sanden på Spornesstranda kommer og går<br />
avhengig av vind- og strømforhold i sjøen. Her en<br />
situasjon da det var skylt opp mye sand.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 34. Spornesstranda er et populært utfluktsmål på gode sommerdager med soling og bading.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 35. Spornes. Turveien langs stranda nedenfor<br />
seljebeltet er mye brukt. Den henger sammen med øvrig<br />
stinett og kan inngå i en mulig kyststi. Sti opp til<br />
parkeringsplassen gjennom seljebeltet t.h. i bildet.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
42
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 36 over t.v. og 37 over t.h. Spornes, tursti østover fra parkeringsplassen. Fra denne kan en gå helt<br />
til Botstangen via ulike stier på underlag av løsmasse som her eller på rullestein og svaberg.<br />
Ulike trasevalg vurderes å inngå i en kyststi. Rasteplassen er lett tilgjengelig fra turveien og parkeringsplassen.<br />
Å gjenta rydding av vegetasjonen i bakgrunnen, figur 37 vil åpne opp for noe utsikt over havet.<br />
Å tenne bål eller sette engangsgrill rett på grasbakken eller bordplate av tre, er ikke god friluftslivskultur.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 38. Spornes. Start på turstien østover går fra parkeringsplassen over ei lita bru. Dette partiet skal<br />
rustes opp med ny bru over bekken og utskifting av toalettet, bildet t.h. Dette skal også flyttes noe lenger<br />
vekk fra stien. Jorddekket på brua gjør den sølete. Tørt dekke og noe utbedring av stien, kan gjøre den<br />
tilgjengelig for funksjonshemmede et stykke og frem til rasteplass, jf. figur 37.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 39. Det er nesten alltid biler på parkeringsplassen<br />
på Spornes året rundt. Situasjonen her er fra<br />
en fin sommerdag. Mange kjører hit ut for utsiktens<br />
skyld og for å se på havet i storm og stille.<br />
Parkeringsplassen trenger asfaltdekke.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
43
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 40. Stien ned fra parkeringsplassen til<br />
Spornesstranda. I denne skråningen trer morenen<br />
tydelig frem, og stien er nesten alltid fuktig eller<br />
sølete. Etter kvartærgeologisk kart har dette<br />
antagelig sammenheng med en kildehorisont som<br />
kommer frem i dagen her. Det er et sterkt ønske fra<br />
publikum om å utbedre stien. Av hensyn til<br />
verneformålet for Raet lvo og friluftslivets behov inkl.<br />
tilgjengelighet til strandområdene for<br />
funksjonshemmede, bør mulighetene utredes for en<br />
terrengtilpasset rampekonstruksjon som står oppå<br />
bakken.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 41. Enkel tilrettelagt bålplass i strandområdet på<br />
Spornes. Den er grei å sette f.eks. engangsgrill oppå<br />
eller til bål. Foto: Karin Guttormsen<br />
44
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Hove<br />
Kart nr. 9: Hove. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende<br />
tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
45
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/ FS-nummer Sikrings<br />
Bnr naturbase.no form<br />
210/1 Ikke registrert Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
1998 ca. 780 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Privat<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune.<br />
Verneforskrift:<br />
Fylkesmannen<br />
i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Oppsyn: SNO<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Kommentarer - «Hove friluftslivsområde» defineres som Hovehalvøya inkl.<br />
arealet til Hove Camping. Det tidligere leirområdet, nå området til<br />
Hove Leirsenter inngår ikke i friluftslivsområdet.<br />
- I en tidligere versjon av Naturbase, var Hove registrert med<br />
områdenumrene: 906-167 og 906-166. «Hove friluftslivsområde»<br />
mangler imidlertid i den nåværende utgaven av Naturbase for<br />
statlig sikrede friluftslivsområder.<br />
- Forhistorien i nyere tid er at Hove Leir ble anlagt av tyskerne<br />
under 2. verdenskrig og omfattet arealet både på Hovehalvøya og<br />
selve leirområdet. Etter krigen ble Hove Leir brukt av det norske<br />
forsvaret frem til 1962. Deretter stod Statens Bygge- og<br />
Eiendomsdirektorat som eier og forvalter inntil <strong>Arendal</strong><br />
kommune overtok som eier i 1998.<br />
- En rekke bygninger og rester etter okkupasjonsmaktens<br />
installasjoner finnes fortsatt i området. Flere bygninger er<br />
imidlertid restaurert og brukes til innkvartering under<br />
sommerleirer og arrangementer i Hove Leirsenters regi.<br />
- Hove friluftslivsområde omfattes av Raet landskapsvernområde<br />
(lvo). Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter<br />
Hove, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde,<br />
Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».<br />
Flere tiltak som skal gjennomføres eller er utført for å fremme<br />
vernet, er også tiltak som er til gode for allment friluftsliv. Spesielt<br />
må fremheves fjerningen av 5 eldre hytter som har økt<br />
tilgjengeligheten til strendene langs Hovekilen.<br />
- Det er spesielle tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede, både<br />
i form av bygninger og at en av sandstrendene,<br />
«Handicapstranda» er utstyrt med innretninger for<br />
funksjonshemmedes behov. Turveiene, «Folkestien» og<br />
«Kyststien» er tilgjengelige for rullestolbrukere.<br />
- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater<br />
om naturkvalitetene i landskapsvernområdet.<br />
I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet<br />
landskapsvernområde, <strong>Arendal</strong> kommune, <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>". Den gir<br />
detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og<br />
dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk<br />
sammendrag.<br />
- Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS (Hove Drift) står for driften<br />
av friluftslivsområdet på vegne av <strong>Arendal</strong> kommune. Hoves<br />
Venner utfører skjøtselstiltak etter anvisning fra Hove Drift<br />
i samsvar med forvaltningsplanen for Raet lvo.<br />
- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i <strong>Arendal</strong><br />
kommune på oppdrag for <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong>. Turveiene<br />
på Hove kan være aktuelle som en sløyfe i et større stisystem for<br />
kyststi.<br />
46
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Naturgrunnlag<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Landskapet på Hovehalvøya har særegne kvartærgeologiske<br />
naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante<br />
moreneavsetninger fremtrer på markoverflaten i<br />
vegetasjonsdekket. De er særlig godt synlige i form av<br />
rullesteinstrendene på utsiden mot havet. Kontrasten er stor<br />
fra strendene mot havet til Hovekilen som ligger i le på<br />
innsiden. Hovekilen er et gruntvannsområde med finmateriale<br />
på bunnen og rike skjellbanker. Det er gode sandstrender og<br />
langgrunt langs hele Hovekilen fra Hove Leirsenter til<br />
Hoveodden. Vegetasjonen domineres av furuskog. På utsiden<br />
mot havet har mange furutrær på grunn av vær og vind fått<br />
helt spesielle vekstformer.<br />
Naturtype: Israndavsetninger<br />
Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest<br />
Verdi: Viktig<br />
Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis<br />
på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i<br />
registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske<br />
utstrekningen omfattes i hovedsak av verneformålet for Raet<br />
lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det<br />
egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske<br />
forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i<br />
<strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>s kystområde.»<br />
Naturtype: Større tareskogforekomster<br />
Hoveodden Markopskjæra<br />
Verdi: Svært viktig<br />
Det er en modellert sannsynlighet for at det er et større<br />
område på 708 da med stortareskog og kun med stortare<br />
utenfor Hove. Området strekker seg fra Spornes til<br />
Hoveodden.<br />
Artsdata<br />
Det er påvist leveområde for pusleblom i område med<br />
beskrivelse, strand/eng/kyst. Det er også påvist leveområde<br />
for vårvikke i område med beskrivelse, tørreng. Både<br />
lokaliteten for pusleblom og vårvikke ligger i strandbeltet på<br />
utsiden av Hove sørvest for Såta. Begge er rødlistet som ENsterkt<br />
truet.<br />
Kilder<br />
Naturbase naturtyper:<br />
BN00073539, Hoveodden Markopskjæra<br />
Naturbase biologisk mangfold:<br />
BN00024127, Raet<br />
BN00010960, Hove på Tromøy<br />
BN00011023, sørøst for Hove på Tromøya<br />
47
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Egnet bruk<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Det finnes en rekke gravrøyser på Hovehalvøya. Det antas at<br />
det har vært bosetting på Raet siden steinalderen. Det har<br />
sannsynligvis levd folk og vært dyrket jord bl.a. i<br />
Hoveområdet fra 4000-3000 år f. Kr.<br />
I området er det en rekke krigsminner etter den tyske<br />
okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Særlig i<br />
Hoveområdet er det ennå godt synlige rester etter anlegg for<br />
kanonstillinger, skyttergraver, grunnmurer etter bygninger og<br />
kommandoposten på Såta. Hove Leir var okkupasjonsmaktens<br />
hovedkvarter for divisjonen som forsvarte Sør Norge.<br />
Hove Camping har flere campinghytter, resepsjonsbygg,<br />
sanitærbygg og kafé. Hove Camping drives som en egen<br />
økonomisk enhet innenfor en gitt geografisk avgrensing.<br />
Toalettet (vannklosett) i sanitærbygget fungerer som toalett<br />
også for besøkende i friluftslivsområdet.<br />
Røde Kors har ei eldre hytte stående ytterst på Hoveodden.<br />
Det er Røde Kors som eier hytta og har det økonomiske<br />
ansvaret for den.<br />
Såta er et lite murbygg på en fjellknaus ut mot havet. Den var<br />
opprinnelig bygget som en tysk kommandopost under 2.<br />
verdenskrig. I dag brukes den som klubbhus for Norsk<br />
Ornitologisk Forening (NOF) avd. <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Til fots, på sykkel og med bil. Det er kjørevei helt ut til<br />
Hoveodden ved campingplassen. Det er god<br />
parkeringskapasitet fordelt på 2 steder for vanlig<br />
friluftslivsbruk. Funksjonshemmede kan kjøre helt frem til<br />
Handicapstranda. Merdøferga går fra <strong>Arendal</strong> sentrum til<br />
Hove i høysesongen. Det er en utvikling at færre bruker ferga<br />
til fordel for egen bil. Det er ingen brygger eller<br />
fortøyningsbolter for allmennhetens båtutfart.<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Båtutfart<br />
Lek, rekreasjon<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Fiske<br />
Telting<br />
Hove er det det mest brukte friluftslivsområdet hele året i<br />
<strong>Arendal</strong> kommune. Det er stort, innbyr til mange typer<br />
friluftslivsaktiviteter og naturopplevelser for alle. Det er lett<br />
tilgjengelig, kort avstand fra sentrum og sentrale<br />
boligområder og er godt tilrettelagt for folk i alle<br />
førlighetsgrader.<br />
Handicapstrand, HC toalett og garderobebygg.<br />
Turveiene, «Folkestien» og «Kyststien» danner et<br />
rundløypesystem på Hovehalvøya. Det tillates oppkjøring av<br />
skiløype i Folkestien i vintre med snødekke. Egen ridesti er<br />
nylig anlagt. Informasjon. Bord/benker, griller, søppelstativer.<br />
Toalett.<br />
Bruksfrekvensen er svært høy. Hove friluftslivsområde brukes<br />
av lokalbefolkningen og tilreisende inkl. de som deltar på<br />
leirarrangementer i Hove Leirsenter og Hovefestivalen.<br />
Handicapstranda. Badeplassen trenger en generell opprusting<br />
og standardheving. Det gjelder bord/benker, evt. faste griller,<br />
moderne søppeldunker evt. innebygget og returdunk for<br />
varme engangsgriller o.a. Det forventes nyere innretninger for<br />
48
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
folk med nedsatt førlighet og rullestolbrukere. Det bestående<br />
er nedslitt. Det er ikke mange områder av de sikrede<br />
friluftslivsområdene på kysten i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> som ligger så godt<br />
til rette for funksjonshemmede som Hove. Handicapstranda<br />
og Hove forøvrig er gjennom mange år blitt godt kjent blant<br />
folk med nedsatt funksjonsevne.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
24 Vedlikehold av<br />
grusdekke og<br />
rydding av kanter på<br />
«Folkestien» og<br />
«Kyststien».<br />
25 Utsikts- og rasteplass<br />
på tomt etter tidl.<br />
Blåskjellhytta.<br />
26 Opprusting av<br />
handicapstranda<br />
etter egen detaljplan,<br />
Planarbeid utføres<br />
evt. som<br />
studentoppgave -<br />
landskap på UMB.<br />
27 Handicapstranda,<br />
utrustning basert på<br />
tiltak i plan, tiltak<br />
nr. 26.<br />
28 Fjerne utdaterte<br />
informasjonstavler<br />
og merker. Nye skilt<br />
og merker for å<br />
dekke et oppdatert<br />
behov bl.a. for<br />
ridestien<br />
29 Anlegge og skilte<br />
parkeringsplass,<br />
korttidsparkering for<br />
6- 7 biler. 2 for<br />
funksjonshemmede<br />
Beregnet lengde i alt ca. 4<br />
km. Bredde 1,50 m. Jf. kart<br />
nr. 10.<br />
Fjerne grus midlertidig<br />
kjørevei – tilbakeføre sti,<br />
avrette toppdekke for<br />
rasteplass, bord/benker,<br />
friluftsgrill, installasjon for<br />
informasjon.<br />
Ut fra en helhetlig plan i<br />
samarbeid med bl.a.<br />
funksjonshemmedes<br />
interesser, vil en kunne heve<br />
kvalitetsnivået på stranda ut<br />
fra nyere tilretteleggings<br />
muligheter. Detaljplanen er<br />
grunnlag for gjennomføring<br />
av tiltak nr. 27.<br />
Bord/benker, grill,<br />
baderampe og annet nyere<br />
utstyr for<br />
funksjonshemmedes behov.<br />
(Fornyelse av<br />
handicapbrygge og kran for å<br />
kunne komme i land fra båt,<br />
er finansiert i 2012.)<br />
Tiltaket er nødvendig selv<br />
om opprettelsen av<br />
nasjonalpark med krav til<br />
egen utforming av skilting<br />
skulle komme i løpet av<br />
perioden.<br />
Gravemaskinarbeid 1 dag<br />
med planering, nytt gruslag<br />
som toppdekke og skilt,<br />
parkering og skilt parkering<br />
for funksjonshemmede.<br />
Ansvar<br />
Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
Gjennomføres<br />
år<br />
2014<br />
2016<br />
2018<br />
Kostnad<br />
75.000<br />
2013 50.000<br />
2013 25.000<br />
2014<br />
2015<br />
300.000<br />
2013 25.000<br />
2015 15.000<br />
Total kostnad 490.000<br />
49
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Hove<br />
Kart nr. 10. Hove friluftslivsområde på Hovehalvøya. Kartet viser turveisystemet med «Folkestien» og<br />
«Kyststien» samt den nye ridestien. Kartet er utarbeidet av Fylkesmannens miljøvernavdeling i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>.<br />
Figur: 42. Ramorenen fremtrer som<br />
et utvasket rullesteinsbelte langs<br />
store deler av strandsonen på<br />
yttersiden av Tromøya. Lenger inn er<br />
morenen mer skjult av vegetasjon.<br />
Bildet viser situasjonen på yttersiden<br />
av Hove sett vestover fra Såta.<br />
Enkelte fjellknauser bryter opp de<br />
sammenhengende<br />
rullesteinsformasjonene. Furuskog<br />
preger trevegetasjonen på<br />
Hovehalvøya.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
50
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 43.<br />
Furuskogen ut mot havet på Hove har utviklet spesielle<br />
vekstformer grunnet vær- og vindpåvirkning.<br />
Skogsinteriøret gir spesielle naturopplevelser knyttet til<br />
vandringer på «Folkestien».<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 44 og 45. «Folkestien» og «Kyststien» på Hove utgjør ei rundløype med alternative traseer<br />
på i alt ca. 4 km, jf. kart nr. 10. Bredden er gjennomgående ca. 1,80 m. Toppdekke med «sadde»<br />
er stabilt, og stigningsforholdene gjør turveiene tilgjengelige med barnevogn og rullestol o.a.<br />
Turveiene blir mye brukt også på hverdager. Toppdekket vil stedvis trenge vedlikehold i løpet av<br />
perioden, 2013-2018. Foto: Karin Guttormsen<br />
51
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 46. I krysset ved veien til<br />
Hoveodden og avkjøringen til<br />
«Strandhuset» parkeres det ofte<br />
biler ettersom folk f.eks. vil ta seg en<br />
ettermiddagstur.<br />
Parkeringsforholdene må organiseres<br />
bedre og tilrettelegges. Jf. tiltak nr. 29.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 47 over og 48 under. «Handicapstranda». Badeliv for små og store på Handicapstranda en deilig<br />
sommerdag. Strendene mot Hovekilen ligger lunt til og har naturlig finkornet sand som ligger stabilt<br />
sammenlignet med stranda på Spornes. Siden Hove ligger på fastlandet og det er parkeringsplass nær<br />
stranda, er dette en meget attraktiv badestrand. Den er tilrettelagt ut fra funksjonshemmedes behov, men er<br />
åpen for alle. Gjennom årene er mye av innretningene nedslitt og utdatert. En plan bør utarbeides i<br />
samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner med sikte på en standardheving med moderne<br />
innretninger. Jf. også figur 49, 50 og 51. Det bør undersøkes om planarbeidet kan være av interesse for<br />
studentene i landskap på UMB. Foto: Karin Guttormsen<br />
52
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 49, 50 og 51. «Handicapstranda». Stranda trenger opprusting når det gjelder tilretteleggingstiltak.<br />
Stranda er mye brukt av folk i alle førlighetsgrader og er en av få strender i <strong>Arendal</strong>sområdet som<br />
gjennomgående er tilrettelagt for funksjonshemmede. Jf. tiltak nr. 26 og 27. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 52 over og 53 under. Det å dra på tur og raste med grilling og bål, er en del av den norske<br />
friluftslivskulturen. Hove brukes mye som turmål hele året. Det oppstår mange tilfeldige bålplasser på<br />
uønskede steder. Tilrettelegging med steinsetting i ring på ønskede steder, blir dessverre ikke alltid brukt<br />
53
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
slik at neste bruker synes det er trivelig å ta den i bruk, jf. figur 53, under. Fylkesmannen som<br />
vernemyndighet og Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS vil sammen følge opp utviklingen fremover med<br />
bl.a. å anlegge nye grill-/ og bålplasser (steinsettinger) hvor det er størst behov.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
54
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Gjessøya<br />
Kart nr. 11: Gjessøya, FS 00001775. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler<br />
står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
55
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
208/1,<br />
2<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00001775<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
2006 24 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
v/Skjærgårdstjenesten<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Privat<br />
Kommentarer - Gjessøya er ei øy mellom Tromøya/Hovehalvøya og Merdø. Øya<br />
ligger i det samme beltet med israndavsetninger som<br />
Tromlingene og utsiden av Tromøya, Spornes og Hove.<br />
- Del av Gjessøya mot nordøst ble sikret til friluftsformål ved<br />
servituttavtale for skjærgårdspark i 2006.<br />
- Det meste av arealet utenom friluftslivsområdet, er vernet som<br />
landskapsvernområde og inngår i Raet lvo.<br />
Naturgrunnlag<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Landskapsinntrykket av Gjessøya er ei skogkledd øy, men<br />
hvor vegetasjonen varierer sterkt med topografien. På<br />
yttersiden mot havet, er det mest fjell i dagen. Inne på øya er<br />
det nokså kupert med koller og lavereliggende arealer inni<br />
mellom, noen steder nokså fuktig. På innsiden mot vest ligger<br />
gården på Gjessøya med frodig kultur- og hagemark. Den<br />
hadde fast bosetting inntil for få år siden. Nordsiden av øya<br />
preges av flott sandstrand med bredt bakland, grasbakke. Det<br />
er dette arealet som er sikret som friluftslivsområde.<br />
Naturtyper og artsdata<br />
Ingen registreringer funnet.<br />
Steingjerder som skiller forskjellige teiger av utmarksarealer<br />
og innmark. Enkelte steingjerder finnes inne på<br />
friluftslivsområdet og markerer avgrensning av<br />
friluftslivsområdet mot sør.<br />
Det er ingen bygninger på Gjessøya innenfor<br />
friluftslivsområdet.<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Kun med egen båt<br />
56
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Egnet bruk<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Båtutfart<br />
Lek, rekreasjon<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Fiske<br />
Telting<br />
Gjessøya har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn<br />
og grasbakke som bakland med stor kapasitet.<br />
Badestrandområdet er et meget populært turmål for alle, ikke<br />
minst for barnefamilier. Området for turgåing omfatter den<br />
øvrige del av øya hvor det også er fint å fiske fra land.<br />
Renovasjonsbrygge med søppelcontainer og toalett. Gule<br />
markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen.<br />
Bruksfrekvensen er svært høy i sommersesongen.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
30 Rydding av<br />
vegetasjon mot sør<br />
Arealet ligger litt vekk fra selve<br />
badestranda og egner seg bra<br />
for mindre telt.<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2017 65.000<br />
Total kostnad 65.000<br />
Fotografier<br />
Gjessøya<br />
Figur: 54. Badestranda på Gjessøya er svært mye brukt spesielt av barnefamilier. Romslig bakland med<br />
grasbakke som innbyr til strandbaserte aktiviteter og telting. Foto: Karin Guttormsen<br />
57
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 55. Søndre del av stranda. På<br />
areal bak furuskogen (sørover)<br />
planlegges rydding av vegetasjon, jf.<br />
tiltak nr. 30.<br />
For å komme til toalett og<br />
søppelcontainer må publikum gå over<br />
svabergene til renovasjonsbrygga t.h. i<br />
bildet. Jf. også figur 57.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 56. Å fiske fra svabergene øst for<br />
selve sandstrandområdet, er en fin<br />
friluftslivsaktivitet.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
58
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 57. Det blir mye søppel på populære utfartssteder. Folk er flinke til å legge søpla i containeren på<br />
brygga. Det effektiviserer renovasjonsarbeidet for Skjærgårdstjenesten. Her er det Martin Vigeland fra<br />
Skjærgårdstjenesten i <strong>Arendal</strong> som viser hvordan tingene skal gjøres. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur 58: Av hensyn til brannfare har<br />
<strong>Arendal</strong> kommune på mange<br />
friluftslivsområder bl.a. på Gjessøya<br />
innført forbud mot bålbrenning og at<br />
engangsgriller ikke skal settes på<br />
grasdekket.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
59
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Merdø<br />
Kart nr. 12: Merdø Gravene, FS 00000515 og Merdø Lakseberget, FS 00000485. Røde symboler står for<br />
nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
60
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
209/<br />
16,20,<br />
42,43,<br />
67,68,<br />
69,70,<br />
71,79,<br />
80,87,<br />
94,<br />
100,<br />
107,<br />
113<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00000515<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret<br />
år<br />
1803<br />
1962<br />
1970<br />
Areal<br />
(da)<br />
60<br />
Grunneier<br />
Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Privat<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
v/Skjærgårdstjenesten<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
209/3,<br />
33<br />
FS00000485<br />
?<br />
79<br />
Kommentarer - Merdø som sikret friluftslivsområde består av to hoveddeler.<br />
Merdø Gravene vest på øya og enkelte teiger sør på øya utgjør<br />
FS00000515 som eies av <strong>Arendal</strong> kommune. Merdø Lakseberget<br />
mot øst består av eiendom tilhørende <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> kulturhistoriske<br />
senter (AAks) med Merdøgaard museum. Imidlertid er det enkelte<br />
teiger også på Gravene som tilhører AAks.<br />
- FS00000515 består av små og større teiger som delvis ligger<br />
inntil hverandre. Enkelte av de mellomliggende teigene på<br />
Gravene eies privat. Det ville ha vært hensiktsmessig om<br />
kommunen ervervet disse for å få en mer helhetlig forvaltning av<br />
teigene på Gravene som brukes under ett som friluftslivsområde.<br />
- Merdø Lakseberget (FS00000485) utgjør en vesentlig del av øya<br />
mot øst med Merdøgaard museum og museets tun, utmark og<br />
brygge (Museumsbrygga).<br />
- Merdø Gravene og Merdø Lakseberget utenom museumstunet er<br />
vernet som landskapsvernområde og inngår i Raet lvo.<br />
- Det foreligger ny forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter<br />
Merdø, «Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde,<br />
Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat».<br />
- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater<br />
om naturkvalitetene i landskapsvernområdet.<br />
I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet<br />
landskapsvernområde, <strong>Arendal</strong> kommune, <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>". Den gir<br />
detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og<br />
dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk<br />
sammendrag.<br />
Naturgrunnlag<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Landskapet på Merdø har særegne kvartærgeologiske<br />
naturkvaliteter knyttet til Ramorenen. Markante<br />
moreneavsetninger fremtrer på overflaten som store<br />
sammenhengende strandvoller, spesielt i strandsonen på<br />
utsiden mot havet. Kuperte fjellpartier med fjell i dagen og<br />
varierende vegetasjonsdekke fremstår inne på øya. Fjell i<br />
dagen danner karakteristiske formasjoner i rullesteinsbeltene<br />
eksempelvis ved Lakseberget og sørøstre del av Merdø.<br />
61
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Topografisk har øya i hovedsak et høybrekk øst-vest. Den<br />
gamle bebyggelsen inkl. Merdøgaard museum ligger på<br />
nordøstsiden, vendt fra havet. Arealene på innsiden inngår<br />
ikke i Raet lvo. Arealene som er vernet, ligger på sørsiden og<br />
er ubebygd.<br />
Merdø har en frodig og varmekjær buskvegetasjon i tillegg til<br />
en del furu- og einervegetasjon. Her er det også forekomster<br />
av mange forvillede og gjenstående hageplanter som bl.a.<br />
kaprifol og såpeurt. Under krigen ble det dyrket såpeurt som<br />
ble brukt i såpeproduksjon sammen med tang til B-såpe.<br />
Landøyda er en art som har blitt stående igjen etter tidligere<br />
åkerdrift. Over hele Merdø finnes kratt av bl.a. berberis,<br />
bergflette og rips bl.a. Ved sjøen vokser strandmelde,<br />
strandkål og strandkvann.<br />
Her finnes også den foreløpig eneste sikre forekomsten av<br />
fagerrogn (Sorbus meinichii) i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>. Den er funnet i<br />
artsrike blandingskratt innenfor rullsteinsstrendene på den<br />
østlige delen av øya. Den antas å være spredd med frø fra en<br />
hage i området, men den kan også være kommet med fugl<br />
over Skagerrak. I samme område finnes også et større<br />
eksemplar av breiasal (Sorbus latifolia).<br />
Markdekket på Gravene er fin sand-leire med et tynt<br />
grasdekke. Åpne sår i grasdekket forårsaker lett sandflukt.<br />
Naturtype: Israndavsetninger<br />
Fra Tromlingene øst til og med Merdø i vest<br />
Verdi: Viktig<br />
Israndavsetningene kan følges sammenhengende og vekselvis<br />
på land og under vann, sjøbunn. 5079 da inngår i<br />
registreringen. Bevaring av naturtypen og den geografiske<br />
utstrekningen omfattes i hovedsak i verneformålet for Raet<br />
lvo: »Formålet med landskapsvernområdet er å bevare det<br />
egenartede natur- og kulturlandskapet med kvartærgeologiske<br />
forekomster og særegent dyre- og planteliv knyttet til Raet i<br />
<strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>s kystområde.»<br />
Naturtype: Havstrand – strandenger<br />
Ved Lakseberget har Merdø strandenger av nasjonal<br />
verneverdi, iflg. NIVA rapport fra 1994. På oppdrag fra<br />
Fylkesmannen i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, miljøvernavdelingen har<br />
Biofokus fra 2011 i oppdrag å foreta ny havstrandkartlegging.<br />
Oppdraget er å kartfeste strandengene nøyaktig og<br />
klassifisere dem etter nytt kriteriesett.<br />
Naturtype: Ålegrassamfunn<br />
Merdøfjorden<br />
Verdi: Viktig<br />
Det er en lokalitet nær land langs hele nordsiden av Merdø.<br />
Det er en lokalitet på 48 da med vanlig ålegras.<br />
Naturtype: Større tareskogforekomster<br />
Merdø øst<br />
Verdi: Viktig<br />
Det er en lokalitet med modellert sannsynlighet for<br />
stortareskog på utsiden av Merdø mot øst. Den er beregnet til<br />
å være på 68 da.<br />
62
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Artsdata<br />
Merdø Lakseberget, Støttavlbukta<br />
Leveområde for lundengfly er påvist i sørøst nær<br />
Støttavlbukta, vest for Lakseberget med områdebeskrivelse,<br />
skogbruket. Leveområde for niobesommerfugl er påvist øst på<br />
øya ved Laksebergbukta med områdebeskrivelse,<br />
kantkratt/eng.<br />
Yngleområde for småsalamander er påvist i Støttavlbukta<br />
med vekting 4. Den er rødlistet som NT- nær truet.<br />
Påvisningen som ble gjort i 1996, var til da den eneste kjente<br />
lokaliteten av småsalamander i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> på ei øy i sjøen.<br />
Forekomsten ble registrert i en stor dam på toppen av et fjell<br />
og i en liten dam nær sjøen som mulig var saltvannspåvirket.<br />
Det har vært observert salamander på lokaliteten siden 1940-<br />
tallet.<br />
Inne på øya, kommunens teiger<br />
Det er påvist leveområde for mørk eiketannspinner og<br />
bøkelauvmåler med områdebeskrivelse, edellauvskog. Det er<br />
videre påvist leveområde for naglespinner som er rødlistet<br />
som NT- nær truet og områdebeskrivelse, minerogen<br />
myr/sump. Det er videre påvist leveområde for flekket flatfly<br />
med områdebeskrivelse, skog og leveområde for<br />
bartremunkefly med områdebeskrivelse, bar-blandingsskog.<br />
Det er også påvist leveområde for vårvikke som er rødlistet<br />
som EN- sterkt truet og med områdebeskrivelse, tørreng.<br />
Kilder - Naturbase biologisk mangfold:<br />
BN00024127, Raet<br />
BN00043705, Merdøfjorden<br />
BN00067290<br />
BA00010414, Mærdø<br />
BA00010424, Merdø<br />
BA00068788, Merdø<br />
BA00010418, Mærdø<br />
BA00010421, Mærdø<br />
BA00010442, Mærdø<br />
BA00010461, Mærdø<br />
BA00010411, Mærdø<br />
BA00011022, Mærdø<br />
Påvi<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
NIVA rapport 1994, Havstrand på Sørlandet.<br />
Merdø er en gammel uthavn og losstasjon fra seilskutetiden.<br />
Losutkikkhytta står på det høyeste av øya. Merdøgaard<br />
museum med bygninger, brygge, tun og utmark er bevart og<br />
viser et skipperhjem fra den tiden. «Museumsjordet» som er<br />
omkranset av steingjerder, utgjør et tidligere dyrket areal på<br />
ca. 2-3 da tilhørende Merdøgaard. Det ligger inne på øya og<br />
brukes nå mye til lek, ballspill når det ikke er for tilgrodd. De<br />
mange steingjerdene ellers markerer eiendomsgrenser<br />
mellom store og små teiger og mellom inn- og utmark.<br />
Det er ingen bygninger på Merdø Gravene. På Merdø<br />
Lakseberget ligger Merdøgaard museum med tilhørende<br />
bygninger, tun og brygge som eies av <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong><br />
kulturhistoriske senter, (AAks).<br />
63
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Egnet bruk<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
«Merdøferga» går til Merdø i sommersesongen. Ellers er det<br />
atkomst med egen båt. Naturbarnehagene som bruker arealet<br />
på Merdø Gravene nesten daglig hele året, disponerer egen<br />
båt.<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Båtutfart<br />
Lek, rekreasjon<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Fiske<br />
Telting<br />
Merdø Gravene har en flott naturlig sandstrand med stabil<br />
sandbunn og stor grasslette bakland med stor kapasitet. Et<br />
populært mål for mange. Området blir mye brukt av skoler og<br />
barnehager. En del av baklandet er tilgjengelig for telting.<br />
Området for turgåing omfatter hele Merdø.<br />
På Gravene finnes det en kombinert brygge for ilandstigning<br />
og renovasjon. Søppelcontainere står samlet på land. Det<br />
finnes bygg med toalett og dusj. Gule markeringsbøyer for<br />
badestrand settes ut i sesongen. Ved Merdøgaard er det fine<br />
sandstrender på begge sider av Museumsbrygga hvor det er<br />
noen plasser for folk å legge til for kortere besøk. Det er<br />
bord/benker og grill på Gravene. Ved museet er det også<br />
bord/benker hvor folk kan raste. Kioskutsalg fra egen bygning<br />
ved museet i sommersesongen.<br />
Bruksfrekvensen er svært høy.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
31 Flere skålgriller på<br />
Gravene<br />
32 Rydding av<br />
vegetasjon,<br />
Museumsjordet<br />
33 Opprusting av<br />
steingjerdet rundt<br />
Museumsjordet<br />
Skålgrill i syrefast stål med<br />
diameter 55 cm på stang opp<br />
fra bakken. Utprøvd på<br />
Gravene over noen år. Folk<br />
bruker grillen, og den holder<br />
seg kvalitetsmessig.<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
<strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong><br />
kulturhistoriske<br />
senter, AAks<br />
<strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong><br />
kulturhistoriske<br />
senter, AAks<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2017 35.000<br />
2018 75.000<br />
2018 125.000<br />
Total kostnad 235.000<br />
64
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Merdø<br />
Figur: 59. Teltliv på Merdø Gravene. Flatt terreng og sandgrunn under grasdekket (flygesand) gjør arealet<br />
godt egnet for å slå opp telt. Lille og Store Torungen fyr i bakgrunnen. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 60 og 61. Brygge for ilandstigning- og korttidsbesøk på Merdø Gravene. Folk informeres når de<br />
kommer i land om at de kommer til et landskapsvernområde. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 62 og 63. Nødvendig informasjon til publikum på Merdø Gravene. Forbud og påbud om bål og<br />
engangsgriller blir respektert. 2-døgnsregelen for telting blir ikke alltid overholdt. Skiltene bør<br />
fornyes. Foto: Karin Guttormsen<br />
65
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur 64. Skålgrill på Merdø Gravene. Grillen som<br />
er utført i syrefast stål, har en diameter på 55cm.<br />
Den er praktisk og brukervennlig opp fra bakken.<br />
Kan påmonteres hengslet rist. Flere, men i en<br />
forbedret utgave planlegges satt ut på Gravene.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 65. Sandbadestranden på Merdø Gravene er populær som utfartsmål i seg selv og knyttet til teltlivet.<br />
Trandlene av eik som ble lagt på de mest brukte stiene for ca. 20 år siden for å binde flygesanden, har vært<br />
meget effektive mot sandflukt. Grasdekket har holdt seg helt, nærmest uten hull med sandflukt som resultat.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
66
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 66. Merdøgaard. Hovedbygningen, Merdøgaard museum med tun og uthus. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 67 og 68. Merdøgaard museum. Det er fine<br />
sandstrender på begge sider av Museumbrygga. Hele<br />
området rundt museet er åpent for publikum og inngår i<br />
friluftslivsområdet på Merdø, (Merdø Lakseberget).<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
67
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 69. Merdøgaard - museumsjordet. Arealet er omrammet av steingjerde. Jordet brukes mye til lek og<br />
ballspill når det ikke er for gjengrodd. Deler av jordet trenger jevnlig rydding av krattvegetasjon.<br />
Steingjerdet trenger enkelte steder reparasjon. Kanskje burde det legges til rette for en passasje i sørvest i<br />
tillegg til den eksisterende i nordøst. Foto: Karin Guttormsen<br />
68
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Stølsvika<br />
Kart nr. 13: Stølsvika, FS 00000474. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler<br />
står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
69
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
305/<br />
109,<br />
201,<br />
948<br />
305/<br />
555<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00000474<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
1967 24 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Privat<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Nærområde?<br />
Kommentarer - Stølsvika ligger på Hisøya og nært kjørevei, Havsøyveien. Området<br />
er lett tilgjengelig og fungerer som nærområde bl.a. for flere store<br />
boligområder i nærheten.<br />
- Gnr/bnr 305/555 eies av <strong>Arendal</strong> kommune og utgjør et lite areal<br />
midt inne i arealet som staten eier. Dette brukes til<br />
friluftslivsformål sammen med det øvrige arealet.<br />
- Stølsvika er et av de mest brukte badeområdene vest i <strong>Arendal</strong><br />
kommune.<br />
- Området er også lett tilgjengelig for funksjonshemmede selv om<br />
det ikke er tilrettelagt etter standard for universell utforming.<br />
Ja<br />
Nei<br />
Naturgrunnlag<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Stølsvika var opprinnelig et lite bruk, og arealet for<br />
friluftslivsområdet var sannsynligvis tidligere dyrket mark.<br />
Det er relativt flatt, og grunnen består hovedsakelig av<br />
løsmasser. Mot sjøen er det svaberg og sandstrand, langgrunt.<br />
Det er noe blandet furu- og lauvtrevegetasjon i kantene ellers<br />
åpent med grasdekke.<br />
Naturtyper og artsdata<br />
Ingen registreringer funnet.<br />
Ingen kjente<br />
På gnr/bnr 305/555 som eies av <strong>Arendal</strong> kommune, står det<br />
et lite hus, tidligere bolighus som nå drives som kiosk i<br />
forbindelse med friluftslivsområdet. Det er et av husene fra<br />
det tidligere bruket. Det er <strong>Arendal</strong> kommune som eier<br />
bygningen. Videre står overbygget på brønnen. Det er utført i<br />
tre<br />
Til fots, med sykkel eller bil<br />
70
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Båtutfart<br />
Lek, rekreasjon<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Fiske<br />
Telting<br />
Stølsvika har en flott naturlig sandstrand med stabil sandbunn<br />
og stort bakland for opphold med stor kapasitet.<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Bane for sandvolleyball og lekeplass med lekeapparater.<br />
Bord/benker, grill av nyere type («Friluftsgrill»).<br />
Parkeringsplass. Toalett som også er tilgjengelig for<br />
funksjonshemmede.<br />
Gule markeringsbøyer for badestrand settes ut i sesongen.<br />
Tidligere baderampe for funksjonshemmede er tatt vekk på<br />
grunn av manglende etterspørsel over lang tid. Området er<br />
lett tilgjengelig for funksjonshemmede, men ikke spesielt<br />
tilrettelagt etter standard for universell utforming.<br />
Bruksfrekvensen er svært høy.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
34 Nytt toalett, HC<br />
toalett kombinert<br />
med lager<br />
Eksisterende toalett er nedslitt<br />
og foreldet. Det er vanntilførsel<br />
til området. Dagens septikløsning<br />
undersøkes erstattet<br />
med infiltrasjonsanlegg.<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2013 3.500.000<br />
35 Asfaltering av<br />
<strong>Arendal</strong> 2018 350.000<br />
parkeringsplassen<br />
kommune<br />
Total kostnad 3.850.000<br />
71
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Stølsvika<br />
Figur: 70 og 71. Bade- og strandliv i Stølsvika en fin sommerdag. Stølsvika ligger på<br />
fastlandet, lett tilgjengelig og med kort avstand til større befolkningskonsentrasjoner<br />
på Hisøya og ellers vest for <strong>Arendal</strong>. Området er tilrettelagt for funksjonshemmede.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
72
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 72 og 73 øverst og 74 og 75 over. I Stølsvika friluftslivsområde er det livlig aktivitet også utenom<br />
bading. Lek, sandvolleyball og kjøpe i kiosken i det lille hvite huset, er populært. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur 76: Eksisterende HC toalett som det er nødvendig å skifte ut. Det er nedslitt<br />
og foreldet. Nytt bygg for HC toalett skal også inneholde lager. Jf. tiltak nr. 34.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
73
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 77. Stølsvika er et nærområde som folk søker til hele sommerhalvåret. Parkeringsplassen<br />
blir fort fylt opp i badesesongen. Kapasiteten er for liten, men det er hittil ikke funnet tilgjengelig<br />
areal for utvidelse. Ved asfaltering vil standarden øke, og parkeringen kan organiseres bedre.<br />
Jf. tiltak nr. 35. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 78. På gode sommerdager parkeres det også langs Havsøyveien, og det oppstår lett trafikkaos.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
74
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Vragvika og Flaket<br />
Kart nr. 14. Vragvika, FS 00000617 og Flaket, FS 00002394. Flaket ligger ikke innenfor<br />
kartbildet. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende<br />
tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
75
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
305/<br />
957,<br />
958,<br />
959<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00000617<br />
FS00002394<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
1992 57 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Privat<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Kommentarer - Vragvika ligger på Hisøya vest for <strong>Arendal</strong>. Vrakvika består av tre<br />
arealdeler hvorav to har strandlinje til sjø, saltvann. To teiger<br />
ligger mot nord, adskilt av Havsøyveien, og den tredje, Flaket<br />
ligger atskilt mot sør.<br />
- Til Flaket har det til nå ikke lyktes å få til en gangadkomst over<br />
land fra parkeringsplassen til tross for at ervervet fant sted for 20<br />
år siden. Det er et tiltak som det er behov for at Direkotatet for<br />
naturforvaltning som eier tar opp og får en løsning på. I Naturbase<br />
inngår Flaket, gnr/bnr 305/959 i Vragvika, men er også vist der<br />
med eget ID nummer: FS00002394.<br />
- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i <strong>Arendal</strong><br />
kommune på oppdrag for <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong>. Stier langs<br />
sjøen i Vragvika mot Havsøybrygga vurderes å inngå et nett av<br />
stier knyttet til kyststi.<br />
Naturgrunnlag<br />
Kulturminner<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Området fremstår som et skogkledd landskap, mest furu med<br />
variert underskog av einer og andre buskvekster. Ut mot<br />
strandsonen er furuvegetasjonen mer åpen, det er mer fjell i<br />
dagen og ytterst er det svaberg med oppsprukket fjell i dagen.<br />
Mot nord er det få bukter med sandstrand, men slake svaberg<br />
som det bades fra. Det fylles på sand i enkelte bukter mot<br />
nord. Mot øst, Havsøysund er svabergene brattere til sjøen.<br />
Flaket er et nes uten vegetasjon, topografisk nokså flatt, men<br />
fint å bade fra.<br />
Naturtyper og artsdata<br />
Ingen registreringer funnet.<br />
Ingen kjente<br />
Bygninger<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.<br />
76
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Til fots, med sykkel, bil eller med egen båt<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Parkeringsplass med stor kapasitet, men det må likevel<br />
parkeres langs Havsøyveien på de beste sommerdagene.<br />
Renovasjon og toalett. På Flaket er det ingen tilrettelegging i<br />
dag, men private har satt ut badetrapp o.a. for sitt bruk.<br />
Bruksfrekvensen er høy.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
36 Asfaltere<br />
parkeringsplassen<br />
Parkeringsplassen er en<br />
rektangulær gruset plass på ca.<br />
1500 m2.<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2018 190.000<br />
37 Kjøre på sand i bukt<br />
<strong>Arendal</strong> 2018 25.000<br />
Vragvika nord<br />
kommune<br />
Total kostnad 215.000<br />
Fotografier<br />
Vragvika<br />
77
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 79. Bademulighetene i Vragvika er hovedsakelig fra de slake svabergene som også<br />
er fine plasser å sole seg. Det meste av strandsonen innbyr til strandliv for de<br />
svømmedyktige, enkelte steder fylles det på sand, jf. tiltak nr. 37. Det er fint å gå tur langs land<br />
utover mot Havsøybrygga. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 80. Vragvika. Havsøyveien i forgrunnen skiller strandområdet fra parkeringsplassen.<br />
Parkeringsplassen har behov for asfaltering, jf. tiltak nr. 36. Foto: Karin Guttormsen<br />
78
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Ærøya<br />
Kart nr. 15: Ærøya. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for<br />
eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
79
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/ FS-nummer Sikrings<br />
Bnr naturbase.no form<br />
304/2 Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret Areal Grunneier<br />
år (da)<br />
1938 125 Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Privat<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
v/Skjærgårdstjenesten<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Kommentarer - Ærøya eies av <strong>Arendal</strong> kommune. Øya ligger i Sømskilen vest i<br />
<strong>Arendal</strong> kommune.<br />
- Ærøya inngår i Raet landskapsvernområde (lvo). Det foreligger ny<br />
forvaltningsplan i 2012 som bl.a. omfatter Ærøya,<br />
«Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene<br />
naturreservat og Store Torungen naturreservat».<br />
- Informasjon. Fylkesmannen har utarbeidet informasjonsplakater<br />
om naturkvalitetene i landskapsvernområdet.<br />
I 2001utarbeidet Fylkesmannen informasjonsbrosjyren: "Raet<br />
landskapsvernområde, <strong>Arendal</strong> kommune, <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>". Den gir<br />
detaljert bakgrunnsinformasjon om kvartærgeologiske forhold og<br />
dyre- og planteliv. Den foreligger på norsk og med engelsk<br />
sammendrag.<br />
Naturgrunnlag<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Ærøya er ei frittliggende skogkledd øy. Terrenget fremstår<br />
med kuperte fjellformasjoner og med til dels bratte<br />
fjellskrenter i sjøen. På enkelte strandstrekninger særlig på<br />
vestsiden er det svaberg og grasbakker hvor det er fint å legge<br />
til med båt. På sørøstsiden er det også at areal hvor det er<br />
slakere mot sjøen.<br />
Vegetasjonen er stedvis tett og bestående av vanlig furu<br />
(Pinus silvestris), men også en del buskfuru (Pinus mugo) som<br />
stedvis er nokså forvokst. Det er uklart om det både er Pinus<br />
mugo og en underart av den på Ærøya. Bestand med sitkagran<br />
som har vært med på å dominere skogbildet til nå, er under<br />
avvirkning i regi av vernemyndighetene.<br />
Naturtype: Ålegrassamfunn<br />
Ærøya nordvest<br />
Verdi: Viktig<br />
Det er registrert en lokalitet på 18 da av vanlig ålegras med<br />
områdebeskrivelse «I gytebasseng» på nordvestsiden av<br />
Ærøya, nokså nær land.<br />
Artsdata<br />
Ærøya, midtre del mot øst<br />
Inne på øya er det påvist leveområde for seljelauvmåler.<br />
Lokaliteten har lauvskog som områdebeskrivelse.<br />
Seljelauvmåler er rødlistet i kategori NT- nær truet. I samme<br />
området er det påvist leveområde for tusengylden.<br />
Lokaliteten har strandeng/kyst som områdebeskrivelse.<br />
Tusengylden er rødlistet i kategori EN- sterk truet.<br />
80
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Kilder -<br />
Naturbase naturtyper:<br />
BN00043699, Ærøya<br />
Naturbase artsdata:<br />
BA00010440, Ærøy<br />
BA00011012, Ærøy<br />
Det skal ligge ei gravrøys på sørvestre del av Ærøya. Andre<br />
formasjoner med opplagt stein kan tyde på rydningsrøyser<br />
eller rester av steingjerder.<br />
Det er bestand av buskfuru (Pinus mugo) på øya som har en<br />
egen forhistorie. Buskfuru ble tidligere noe benyttet i<br />
skogbruket som forkultur for å gi le til andre vekster som en<br />
egentlig ville få frem. Dette er en sannsynlig årsak til at<br />
buskfuru forekommer på Ærøya som ble tilplantet med skog<br />
for ca. 100 år siden, 1905-1909.<br />
Det er ingen bygninger på Ærøya.<br />
Kun med egen båt<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
På Ærøya er det fortøyningsbolter på innsiden mot vest og i<br />
sørøst. Søppeldunker på vestsiden. Toalettet ble fjernet for<br />
flere år siden.<br />
Bruksfrekvensen er middels.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
38 Rydding av<br />
vegetasjon<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2014 150.000<br />
39 Ny gjeste-<br />
<strong>Arendal</strong> 2014 250.000<br />
/liggebrygge mot vest<br />
kommune<br />
Total kostnad 400.000<br />
81
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Ærøya<br />
Figur: 81. Ærøya nordvest, svaberg hvor det er fine forhold for å legge til land. Her er det tilrettelagt<br />
med fortøyningsbolter og søppeldunker. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 82. Bukt med svaberg sørøst på Ærøya.<br />
Her er det blandet vegetasjon med mye buskfuru.<br />
En del telting forekommer på denne delen av øya.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
82
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 83. Spesielle fjellformasjoner inne på Ærøya og variert biologisk mangfold.<br />
I nærheten av dette området er det påvist leveområde for seljelauvmåler og<br />
tusengylden. Foto: Karin Guttormsen<br />
83
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 84. Skogsinteriør på Ærøya med en av stiene innover øya. Foto: Karin Guttormsen<br />
84
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Aspholmen og Store Bryllupsholmen<br />
Kart nr. 16: Aspholmen, FS 00000615 og Store Bryllupsholmen, FS 00000618.<br />
Røde symboler står for nye tiltak. Sorte symboler står for eksisterende<br />
tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
85
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
428/51<br />
428/<br />
786<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00000615<br />
FS00000618<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Avtale<br />
Sikret<br />
år<br />
1977<br />
1992<br />
Areal<br />
(da)<br />
76<br />
73<br />
Grunneier<br />
Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
v/Skjærgårdstjenesten<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Privat<br />
Kommentarer<br />
- Aspholmen, FS FS00000615 er sikret til friluftslivsformål gjennom<br />
servituttavtale for skjærgårdspark. Store Bryllupsholmen, FS00000618 eies<br />
av <strong>Arendal</strong> kommune.<br />
- Aspholmen og Store Bryllupsholmen ligger i Sømskilen vest i <strong>Arendal</strong><br />
kommune. De ligger nær Nidelvas vestre utløp til sjøen og nær grensen til<br />
Grimstad kommune.<br />
Naturgrunnlag<br />
Kulturminner<br />
Bygninger<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Aspholmen er en frittliggende holme som fremstår med mye<br />
fjell i dagen og for det meste med bratte fjellskrenter i sjøen.<br />
På enkelte strandstrekninger særlig på nordsiden er det fint å<br />
legge til med båt, og det er lunt for overnatting. Det er<br />
sparsomt med vegetasjon, men enkelte bartrær og en del<br />
einer preger holmen.<br />
Store Bryllupsholmen er ei skogkledd øy, vesentlig furuvegetasjon.<br />
Enkelte viker og nes har mindre tett vegetasjon og<br />
innbyr til opphold.<br />
Naturtype: Ålegrassamfunn<br />
Aspholmen nordvest<br />
Verdi: Lokalt viktig<br />
Det er registrert en lokalitet på 7 da av vanlig ålegras som<br />
tette ålegressenger med kraftige planter nær holmen på<br />
nordsiden. Lokaliteten ligger vestenfor strandsonen med<br />
tilretteleggingstiltak.<br />
Kilde - Naturbase naturtyper:<br />
BN00043695, Sømskilen<br />
Gravrøys på Aspholmen iflg. kart. På Store Bryllupsholmen er<br />
det ei gravrøys fra bronsealder- jernalder.<br />
Det er ingen bygninger på Aspholmen.<br />
Det er ingen bygninger på Store Bryllupsholmen innenfor<br />
friluftslivsområdet. Sør på øya er det noen få hytter på<br />
frikjøpte tomter.<br />
86
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Kun med egen båt<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Aspholmen: Fortøyningsbolter. Renovasjonsbrygge med<br />
søppelcontainer. Toalett.<br />
Store Bryllupsholmen: Kombinert gjeste-/liggebrygge og<br />
renovasjonsbrygge med søppelcontainere. Grill-/bålplass.<br />
Toalett.<br />
Bruksfrekvensen er middels høy på begge holmene.<br />
3. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
Gjennom- Kostnad<br />
Ansvar føres år<br />
40 Aspholmen:<br />
<strong>Arendal</strong> 2018 15.000<br />
Toalett fjernes<br />
kommune<br />
41 Aspholmen: Flere<br />
<strong>Arendal</strong> 2018 10.000<br />
fortøyningsbolter<br />
kommune<br />
42 Store<br />
<strong>Arendal</strong> 2014 15.000<br />
Bryllupsholmen:<br />
Fjerne toalett sørøst<br />
kommune<br />
43 Store<br />
Eksisterende trebrygge <strong>Arendal</strong> 2018 225.000<br />
Bryllupsholmen:<br />
Forlenge<br />
eksisterende gjeste-<br />
/liggebrygge i sørvest<br />
mot Ytre Skauholmen<br />
forlenges med 10 m<br />
kommune<br />
44 Store<br />
<strong>Arendal</strong> 2018 200.000<br />
Bryllupsholmen:<br />
Forlenge<br />
ilandstigningsbrygge<br />
nordøst ved toalett<br />
kommune<br />
Total kostnad 465.000<br />
87
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Aspholmen og Store Bryllupsholmen<br />
Figur: 85. Aspholmen er en liten holme med forholdvis bratte fjellskrenter i strandsonen. Denne lille bukta<br />
på nordsiden er mye brukt som utfluktsmål og overnatting. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur 86. Det er behov for flere fortøyningsbolter på denne delen av holmen mot nord hvor båter legger til<br />
også for overnatting. Den lille renovasjonsbrygga er reservert for Skjærgårdstjenesten og søppelcontaineren.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
88
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 87. Toalettet på Aspholmen duger ikke lenger og skal fjernes.<br />
Flere og flere båter har toalett om bord. Skjærgårdstoalettene blir mindre<br />
brukt og flere saneres. Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 88. Dette toalettet på Store Bryllupsholmen sørøst som skal fjernes.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
89
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 89. Store Bryllupsholmen nordøst. Denne brygga skal forlenges for å øke kapasiteten for fortøyning.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 90. Store Bryllupsholmen sørvest. Denne brygga planlegges forlenget med 10 m for å øke kapasiteten<br />
for fortøyning. Kombinerte brygger for gjester og renovasjon som denne, er over tid blitt for snaue i forhold<br />
til at båtene er blitt større. Foto: Karin Guttormsen<br />
90
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 2:<br />
Forvaltningsplan<br />
<strong>Arendal</strong> kommune: Natvig-Svenskehaven<br />
Kart nr. 17. Natvig-Svenskehaven, FS 00001810. Røde symboler står for nye tiltak. Sorte<br />
symboler står for eksisterende tilrettelegging. Tegnforklaring jf. figur 1.<br />
91
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
1. Områdebeskrivelse/status<br />
Gnr/<br />
Bnr<br />
429/8<br />
430/<br />
167<br />
FS-nummer<br />
naturbase.no<br />
FS00001810<br />
Sikrings<br />
form<br />
Erverv<br />
Sikret<br />
år<br />
Avtale 2007<br />
Areal<br />
(da)<br />
?<br />
45<br />
Grunneier<br />
Stat<br />
Kommune/<br />
frilusftsråd<br />
Forvaltning<br />
og drift<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Nærområde?<br />
Ja<br />
Nei<br />
Privat<br />
Kommentarer - Natvig-Svenskehaven ligger på fastlandet på utsiden av Nedenes.<br />
Området ligger langs Nidelvas vestre utløp til sjøen.<br />
- Det ligger på nedsiden av de store boligområdene på Nedenes og<br />
Nedenes barneskole.<br />
- Det er et mye brukt nær-friluftsområde med sletter, stier,<br />
badeplasser og fotballøkke.<br />
- <strong>Arendal</strong> kommune eier både Natvig, gnr/bnr 430/167 og<br />
Svenskehaven, 429/8. Eiendommene ligger inntil hverandre og<br />
brukes og forvaltes under ett. I denne forvaltningsplanen legges<br />
det til grunn at begge eiendommene inngår i FS 00001810 og at<br />
navnet endres til Natvig-Svenskehaven.<br />
- Friluftsrådet Sør utreder mulighet for kyststi bl.a. i <strong>Arendal</strong><br />
kommune på oppdrag for <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong> <strong>fylkeskommune</strong>.<br />
Turveien/turstien gjennom Natvig-Svenskehaven<br />
vil bli en viktig del av en mulig kyststi. Den vil herfra kunne<br />
fortsette langs eksisterende sti videre sørvestover mot bl.a.<br />
Vessøya og grensen mot Grimstad kommune og arealene mot<br />
Hasseltangen.<br />
Naturgrunnlag<br />
Kulturminner<br />
forklaring<br />
Kort om flora og<br />
fauna, landskap,<br />
naturtype, evt.<br />
rødlistearter etc.<br />
Kort om evt.<br />
kulturminner i<br />
området og hensyn<br />
til disse<br />
beskrivelse<br />
Landskap<br />
Terrenget veksler mellom åpne grassletter med en del våte<br />
partier og skogkledde fjellknauser. Topografisk er det<br />
vekslende mellom til dels bratte fjellskrenter og slake partier<br />
både inne i området og ut mot Nidelva. Det renner en bekk<br />
gjennom Svenskehaven og ut i elva. Den drenerer en del<br />
arealer som blant annet brukes som balløkke.<br />
Vegetasjonen er blandet bar- og lauvskog med edellauvskog<br />
inni mellom.<br />
Naturtyper og artsdata:<br />
Ingen registreringer funnet<br />
Steingjerder. Det går en gammel vei gjennom området.<br />
Oppbygningen, steinsettingen tyder på at det er en gammel<br />
ferdselsvei. Deler av denne brukes i dag som turvei og vil<br />
sannsynligvis bli en del av en fremtidig kyststi. Langs en<br />
tilførselssti, Bjørnestien finnes det også trappetrinn i stein i<br />
nærheten av en grunnmur av naturstein, tørrmur. Nedenes-<br />
Natvig har gammel bosetting, så det er naturlig å tenke seg at<br />
friluftslivsområdet inneholder en del<br />
kulturlandskapselementer.<br />
92
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Bygninger<br />
Adkomst/kommunikasjon<br />
Nevn evt. bygninger<br />
på området og<br />
omtal kort bruken<br />
av og ansvaret for<br />
disse<br />
Adkomst til<br />
området,<br />
tilgjengelighet og<br />
offentlig<br />
kommunikasjon<br />
Det er ingen bygninger innenfor friluftslivsområdet.<br />
De fleste kommer gående eller syklende. Det er<br />
parkeringsplass ved småbåthavna i Natvigverven nordøst for<br />
friluftslivsområdet. Denne er også beregnet på besøkende<br />
som kommer med bil til Natvig-Svenskehaven<br />
friluftslivsområde.<br />
Egnet bruk<br />
Vurdering av hvilke<br />
aktiviteter området<br />
egner seg for<br />
Turgåing<br />
Bading<br />
Sykling<br />
Klatring<br />
Båtutfart<br />
Fiske<br />
Lek, rekreasjon<br />
Telting<br />
Eksisterende<br />
tilrettelegging<br />
Annet<br />
Tilretteleggingstiltak<br />
i området før<br />
planperioden inkl.<br />
tilrettelegging for<br />
funksjonshemmede<br />
Andre relevante<br />
forhold<br />
Natvig-Svenskehaven er egnet for allsidige friluftsaktiviteter i<br />
nærmiljøet inkl. bading i Nidelva eksempelvis ved<br />
Malinastrand for svømmedyktige.<br />
Turvei og turstier. Elever ved Nedenes ungdomsskole har selv<br />
bygget bord/benker og bål-/grillplass i Svenskehaven, ellers<br />
er det bord/benker på utsiktspunkt mot elva og den nære<br />
skjærgården i Sømskilen. Balløkke med fotballmål. Bade-<br />
/solebrygge som er støpt i betong for å holde mot strømmen i<br />
elva. Ved siden av er det anlagt en liten badekulp med<br />
sandbunn for de små.<br />
Bruksfrekvensen er svært høy.<br />
2. Behov for tiltak i planperioden<br />
nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/<br />
45 Rydding av<br />
vegetasjon langs bekk<br />
i Svenskehaven<br />
46 Skilting av<br />
turvei/rundløype<br />
Ansvar<br />
<strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Gjennom- Kostnad<br />
føres år<br />
2018 60.000<br />
<strong>Arendal</strong> 2018 25.000<br />
kommune<br />
Total kostnad 85.000<br />
93
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Fotografier<br />
Natvig-Svenskehaven<br />
Figur: 91, 92 og 93. Området Natvig-<br />
Svenskehaven er et mye brukt<br />
nærfriluftsområde til lek, ballspill,<br />
turgåing o.a. Det er et omfattende<br />
stisystem som fører til badeplasser og<br />
interessante punkter i terrenget.<br />
Hovedstier vil inngå i en kommende<br />
kyststi gjennom området og som vil<br />
fortsette videre vestover mot Vessøya.<br />
Figur 91, bildet t.v. viser litt av krattet<br />
langs bekken som skal ryddes.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
94
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Figur: 94 og 95. Det er mange navneskilt i Natvig-Svenskehaven og informasjonsplakater.<br />
I tilknytning til en gjennomgangssti som kyststi, er det behov for merking av traseen.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 96. Det er mange fine grassletter i<br />
området som slås med visse mellomrom for<br />
å holde dem åpne og lede folk inn i området.<br />
Foto: Karin Guttormsen<br />
Figur: 97 og 98. Badeplasser ved Nidelva. Malinastrand t.v. Ny tilrettelagt badebrygge t.h. i støpt<br />
betong for å holde mot strømmen i elva, ved siden av en liten anlagt grunne med sandbunn for de små.<br />
Brygga er kun for bading, ikke fortøyning med båt. Foto: Karin Guttormsen<br />
95
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
DEL 3:<br />
Oppsummering<br />
1. Prioritering av tiltak i statlig sikra<br />
friluftslivsområder i <strong>Arendal</strong> kommune<br />
2013-2018<br />
Område (navn) Tiltak Tiltak Kostnad Utføres av Prioritet Merknad<br />
nr.<br />
Stølsvika 34 Nytt toalett, HC 3.500.000 <strong>Arendal</strong><br />
1<br />
toalett kombinert<br />
med lager.<br />
kommune<br />
Ærøya 38 Rydding av<br />
150.000 <strong>Arendal</strong><br />
2<br />
vegetasjon<br />
kommune<br />
Buøya 12 Ny gjeste-<br />
/liggebrygge på<br />
vestsiden<br />
475.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
3<br />
Tromlingene øst 17 Fornye stativ og<br />
plakat med<br />
informasjon om<br />
vannhullet for<br />
sauene.<br />
Hove 25 Tilbakeføre sti og<br />
oppruste utsikts- og<br />
rasteplass, tidl.<br />
Blåskjellhytta.<br />
Hove 26 Detaljplan for<br />
opprusting av<br />
handicapstranda,<br />
grunnlag for tiltak<br />
nr. 27, evt. som<br />
studentoppg. UMB<br />
1.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
50.000 Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
25.000 Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
Ærøya 39 Ny brygge 250.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Hove 28 Fjerne utdaterte og 25.000 Hove Drifts- og<br />
sette opp nye skilt og<br />
Utviklingsselskap<br />
merker bl.a.<br />
AS<br />
ridestien.<br />
Buøya,<br />
Skarsholmen -<br />
Furuholmen<br />
11 Fornye trapp til<br />
bruovergang mellom<br />
Skarsholmen og<br />
Furuholmen<br />
Buøya 13 Eksisterende gjeste-<br />
/ligge-brygge sør på<br />
østsiden, rives<br />
Store<br />
Bryllupsholmen<br />
Hove 27 Handicapstranda,<br />
utrustning basert på<br />
tiltak nr. 26.<br />
250.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
25.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
42 Fjerne toalett sørøst 15.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
300.000 Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
4<br />
5<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
96
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Hove 24 Vedlikehold av<br />
grusdekke og<br />
rydding av kanter,<br />
«Folkestien» og<br />
«Kyststien».<br />
Kalvøysund 2 Fornye trapper til<br />
festning<br />
sjøen<br />
Kalvøysund<br />
festning<br />
4 Etterse og evt. bedre<br />
sikringen bl.a. av<br />
bunker og skrenter<br />
til sjøen<br />
3 Fornye informasjonstavle<br />
og plakat<br />
5 Eksisterende toalett<br />
fornyes, byttes ut<br />
Kalvøysund<br />
festning<br />
Korshavn<br />
(Korshavnstykket<br />
midtre)<br />
Korshavn 6 Brygge med trapp<br />
(Korshavnstykket<br />
fornyes og brygga<br />
midtre)<br />
forlenges<br />
Frisøya 14 Rydding av<br />
vegetasjon<br />
Måkeholmene 8 Sprenge bort stein<br />
og undervannsskjær<br />
i sundet<br />
mellom holmene<br />
Hove 29 Anlegge og skilte<br />
parkeringsplass,<br />
6- 7 biler.<br />
Buøya,<br />
10 Fornye<br />
Furuholmen<br />
renovasjonsbrygga<br />
Tromlingene 15 Ny gjesteøst,<br />
Buholmen<br />
/liggebrygge<br />
Tromlingene<br />
øst, Buholmen<br />
Spornes 18 Belegg og benker på<br />
utsiktspunkt sørvest<br />
v/parkeringsplassen.<br />
Spornes 19 Ny bru for østgående<br />
sti over bekken fra<br />
parkeringsplassen.<br />
Ikke tiltak i bekken.<br />
Spornes 20 Skifte ut toalett og<br />
flytte det lenger vekk<br />
fra stien<br />
Spornes 21 Terrengrampe fra<br />
parkeringsplass til<br />
strandsonenivå.<br />
Spornes 22 Rydding av<br />
vegetasjon ved<br />
rasteplass øst for<br />
parkeringsplassen<br />
Gjessøya 30 Rydding av<br />
vegetasjon mot sør<br />
Merdø 31 Flere skålgriller på<br />
Gravene<br />
75.000 Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
150.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
225.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
25.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
75.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
375.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
75.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
50.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
15.000 Hove Drifts- og<br />
Utviklingsselskap<br />
AS<br />
175.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
525.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
16 Toalettet fornyes 75.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
55.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
45.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
125.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
375.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
75.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
65.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
35.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
19<br />
20<br />
21<br />
22<br />
23<br />
24<br />
25<br />
26<br />
27<br />
28<br />
29<br />
30<br />
31<br />
97
Forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong>, 2013-2018<br />
<strong>Arendal</strong> kommune<br />
Store<br />
Bryllupsholmen<br />
44 Forlenge<br />
ilandstigningsbrygge<br />
nordøst ved toalett<br />
Merdø 32 Rydding av<br />
vegetasjon,<br />
Museumsjordet<br />
Merdø 33 Opprusting av<br />
steingjerdet rundt<br />
Museumsjordet<br />
Vragvika 36 Asfaltere<br />
parkeringsplassen<br />
Vragvika 37 Kjøre på sand i bukt<br />
Vragvika nord<br />
200.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
32<br />
75.000 <strong>Aust</strong>-<strong>Agder</strong><br />
kulturhistoriske<br />
senter, AAks<br />
33<br />
125.000 AAks 34<br />
190.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
25.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Aspholmen 40 Toalett fjernes 15.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Aspholmen 41 Fortøyningsbolter 10.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Store<br />
43 Forlenge gjeste- 225.000 <strong>Arendal</strong><br />
Bryllupsholmen<br />
/liggebrygge i<br />
kommune<br />
Natvig-<br />
Svenskehaven<br />
Vestre Kvaknes<br />
og Jonsvika<br />
Korshavn<br />
(Korshavnstykket<br />
midtre)<br />
Buøya,<br />
Furuholmen<br />
Natvig-<br />
Svenskehaven<br />
sørvest<br />
45 Rydding av<br />
vegetasjon langs<br />
bekk i Svenskehaven<br />
1 Rydde og merke sti<br />
fra parkeringsplass i<br />
Gjerdalen<br />
60.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
45.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
7 Grill 30.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
9 Fjerne toalettet på<br />
Furuholmen<br />
15.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
46 Skilting av<br />
25.000 <strong>Arendal</strong><br />
turvei/rundløype<br />
kommune<br />
Spornes 23 Asfaltering 250.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
Stølsvika 35 Asfaltering 350.000 <strong>Arendal</strong><br />
kommune<br />
35<br />
36<br />
37<br />
38<br />
39<br />
40<br />
41<br />
42<br />
43<br />
44<br />
45<br />
46<br />
Total kostnad i<br />
planperiode:<br />
9.321.000<br />
98