01.11.2014 Views

HEFtet 2-2011 - Human-Etisk Forbund

HEFtet 2-2011 - Human-Etisk Forbund

HEFtet 2-2011 - Human-Etisk Forbund

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KUNST - OPPLEVELSE - MENING<br />

talerør, som påvirkningskraft i<br />

kirkens eller fyrstens tjeneste.<br />

Platon gir det første eksempel<br />

på musikkens makt over enkeltmennesket,<br />

og hvordan politisk<br />

makt kan brukes til å sensure<br />

det dårlige og fremme det<br />

gode. I Staten manes det til å<br />

holde seg unna deler av litteratur<br />

og musikk som drar mennesket<br />

ned til det kroppslige.<br />

Navngitte skalatyper og instrumenter<br />

taler til det den kroppslige<br />

delen av sjelen og begjæret,<br />

mens andre skalatyper og<br />

instrumenter bygger opp.<br />

I middelalderen fikk kirken stor<br />

innflytelse på estetiske uttrykk,<br />

og hadde komponister og musikere<br />

ansatt. Kirkemusikken<br />

skulle kommunisere et budskap,<br />

og messetekster ble tonsatt.<br />

På 16-og 1700-tallet utviklet det seg et<br />

standardsystem av musikalske ”figurer”<br />

eller affektlære, som hadde gitte meningsinnhold<br />

og symboliserte ulike følelser; som<br />

i hvilken retning tonene beveget seg, tonearter<br />

og hastighet. Slik kunne spesifikke følelser<br />

uttrykkes, og brukes i kirkelige<br />

sammenhenger for å bygge opp under det<br />

tekstlige innholdet. Men også fyrstemakten<br />

var et arbeidsmarked, og Christensen ga levende<br />

eksempler på komponister som benyttet<br />

seg av samme virkemidler i verdslig<br />

og åndelig musikk, slik som Johan Sebastian<br />

Bach. I ”Juleoratoriet” brukte Bach<br />

verdslig musikk i en kantate han hadde<br />

laget tidligere til en fyrstelig bursdag, der<br />

kun teksten var byttet ut.<br />

Otto Christensen.<br />

Den store hoffkomponisten Jean- Philippe<br />

Rameau skrev store, pompøse operaer.<br />

Dette ble kritisert av Jean Jaques Rousseau,<br />

en av samtidens mest kjente forfattere og<br />

filosofer, musikkskribent og komponist. For<br />

kompleks musikk griper vår kropp fysiologisk<br />

(i nervelivet), men går ikke til hjertet,<br />

mente han. Vi må ha en enklere musikk, der<br />

melodien står i sentrum, og som kommuniserer<br />

fra hjerte til hjerte. Dette avstedkom<br />

en heftig debatt i Paris i 1753, og skulle foregripe<br />

romantikkens reaksjon på det intellektuelle.<br />

Med sin evne til å uttrykke det<br />

uutsigelige, uendeligheten, gikk den rakt inn<br />

i umiddelbarhetstenkningen. Fra Norsk Salmebok<br />

synges forresten fremdeles Rousseaus<br />

”Milde Jesus”, som opprinnelig var en<br />

verdslig melodi; ”Le devin de<br />

village”.<br />

I romantikkens tilbakefall til det<br />

religiøse overgår det sublime<br />

en selv og skaper ærefrykt<br />

overfor naturfenomenene.<br />

Uendeligheten blir betegnelse<br />

på det guddommellige, man<br />

søker Gud i naturen, i litteratur<br />

og billedkunst, og musikken<br />

anses som den aller fremste<br />

porten inn til den overskridende<br />

opplevelsen. Baruch<br />

Spinoza som hevdet en panteistisk<br />

religion, men er ansett<br />

som ateist, mente imidlertid at<br />

man trenger nødvendigvis ikke<br />

tenke det sublime som religiøst.<br />

Man søker noe man ikke<br />

riktig vet hva er, noe som ikke<br />

er guddommelig i kristen forstand.<br />

Eksponenten for det grensesprengende i<br />

musikken skulle bli Ludvig van Beethoven<br />

som frigjør seg fra den politiske makten og<br />

blir en fri kunstner, med sponsorer han ikke<br />

er underdanig. Musikken skal gripe oss, si<br />

noe stort mente han, og uttrykke det sublime<br />

i musikken. Dette overskridende, overveldende,<br />

men ikke nødvendigvis religiøse,<br />

ble et vannskille i musikkhistorien. Seminardeltekerne<br />

fikk se deler av en rekonstruksjon<br />

av Beethovens uroppførelse av 3.<br />

symfoni ”Eroica” hos fyrst Lobkowitz i<br />

1803, hans største støttespiller. Joseph<br />

Haydn, selv ansatt ved hoffet, og som var<br />

til stede, syntes både grepet og skremt, og<br />

skal ha sagt: ”Etter dette er alt forandret”.<br />

www.human.no MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD 7

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!