HEFtet 2-2011 - Human-Etisk Forbund

More documents

Recommendations

Info

KUNST - OPPLEVELSE - MENING heten i oss selv, eller blir åndeliggjort. Dette er et gudsbegrep som mystikerne har, der Gud er en slags endestasjon på den menneskelige utviklingen. Man kan ikke gå utenom krisen, men gjennom den. På den andre siden befinner det nye livet seg. Slik hjelper mytene oss til å forstå oss selv. Mytene handler om våre liv og hvem vi er. Mytologien handler også om kunstens vesen, om musene, som var de greske kunstgudinnene. Disse fjellgudinnene voktet kildene, de kunne ”øse av fantasiens kilder”. Hukommelsen er musens mor, og viktig for at menneskekulturen skal huskes og En ung kunstner i aksjon under seminaret. føres videre. Musikken, billedkunsten og fortellingen er menneskets kjerne, derfor minner musene oss på at vi må prise dem. -Når musene ærer noen, drypper de støv på hans tunge når han blir født. Derfor vil alle mennesker se opp til og lytte med ærefrykt til den som har fått dikterens egenskaper. De 9 musene synger gjennom dikteren. Det var ikke jeg selv som diktet, de blåste inn i meg en tale, skriver Jung.- ”Innblåsning” som inspirasjon eller ånd, er ord vi også i dag bruker om kunstnerens skaperprosess, noe som viser at vi fremdeles betrakter kunstnerens verk som guddommelig, avsluttet Terje Nordby. Musikkens makt og maktens musikk Grunntonen for det videre seminaret var lagt, som en streng å spille videre opp mot. Otto Martin Christensen tok publikum med på en vakker musikalsk tidsreise. Christensen har turnert som musiker for Rikskonsertene, er dr.art i filosofi og arbeider i dag ved Høgskolen i Telemark. Han uttrykte overraskelse over temaet, da han finner åndelighet som en vanskelig term, sterkt knyttet til protestantiske kirkelige sammenhenger. Christensen innledet foredraget med filosofiske betraktninger rundt begrepet åndelighet som fenomen, som term eller ord. Forstått som hva som ligger i forståelsen av åndelighet, ikke hva vi kaller det. -Er ånd et ord som drar med seg en religiøs kontekst, eller et som ord ikke referer til noe? Er ånd tom tale, som uttrykket ”Den hellige ånd”? Musikk uttrykker sterke opplevelser som vi kan kalle åndelige. Den har en syntaks, en form, men har den et meningsinnhold? Kan den formidle et kognitivt innhold? I oss mennesker finnes fenomenet åndelig. Det ser ut som forståelsen av forklaringen på fenomenet er det avgjørende punktet, resonnerte han. ”Platon gir det første eksempel på musikkens makt over enkeltmennesket, og hvordan politisk makt kan brukes til å sensure det dårlige og fremme det gode.” -Hva så med erkjennelse i forbindelse med kunst, av noe som er større enn oss selv, av en ånd som overgår det individuelle, inneholder den noe guddommelig, og nærmer vi oss det ennå mer religiøse? I Homers ”Odyseen og Iliaden” brukes termene som et slags livsprinsipp, slik som Pneuma, som betegnet noe kroppslig, blod, åndedrett og Psyke; sjel, men som hadde med åndedrett å gjøre. Disse kroppslige uttrykkene har kirken overtatt. Et verdslig åndelig begrep utviklet seg i Frankrikes salongkultur på 1700-tallet; ”l ésprit”, åndfull eller spirituell. Den radikale tenkningen og opposisjonen mot kirken ble utformet i velformulerte åndfulle formuleringer. Slik ble l ésprit løftet ut av det religiøse, som et slags sekulært åndsbegrep. Parallellt utviklet materialismen og ateismen seg. Mot denne bakgrunnen tok Christensen opp temaet for foredraget: Musikkens makt og maktens musikk. Med sitt mektighet kan musikken få makt over hver enkelt, noe vi kan omtale som åndelige opplevelser. På den andre siden har musikk vært maktens 6 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD www.human.no
KUNST - OPPLEVELSE - MENING talerør, som påvirkningskraft i kirkens eller fyrstens tjeneste. Platon gir det første eksempel på musikkens makt over enkeltmennesket, og hvordan politisk makt kan brukes til å sensure det dårlige og fremme det gode. I Staten manes det til å holde seg unna deler av litteratur og musikk som drar mennesket ned til det kroppslige. Navngitte skalatyper og instrumenter taler til det den kroppslige delen av sjelen og begjæret, mens andre skalatyper og instrumenter bygger opp. I middelalderen fikk kirken stor innflytelse på estetiske uttrykk, og hadde komponister og musikere ansatt. Kirkemusikken skulle kommunisere et budskap, og messetekster ble tonsatt. På 16-og 1700-tallet utviklet det seg et standardsystem av musikalske ”figurer” eller affektlære, som hadde gitte meningsinnhold og symboliserte ulike følelser; som i hvilken retning tonene beveget seg, tonearter og hastighet. Slik kunne spesifikke følelser uttrykkes, og brukes i kirkelige sammenhenger for å bygge opp under det tekstlige innholdet. Men også fyrstemakten var et arbeidsmarked, og Christensen ga levende eksempler på komponister som benyttet seg av samme virkemidler i verdslig og åndelig musikk, slik som Johan Sebastian Bach. I ”Juleoratoriet” brukte Bach verdslig musikk i en kantate han hadde laget tidligere til en fyrstelig bursdag, der kun teksten var byttet ut. Otto Christensen. Den store hoffkomponisten Jean- Philippe Rameau skrev store, pompøse operaer. Dette ble kritisert av Jean Jaques Rousseau, en av samtidens mest kjente forfattere og filosofer, musikkskribent og komponist. For kompleks musikk griper vår kropp fysiologisk (i nervelivet), men går ikke til hjertet, mente han. Vi må ha en enklere musikk, der melodien står i sentrum, og som kommuniserer fra hjerte til hjerte. Dette avstedkom en heftig debatt i Paris i 1753, og skulle foregripe romantikkens reaksjon på det intellektuelle. Med sin evne til å uttrykke det uutsigelige, uendeligheten, gikk den rakt inn i umiddelbarhetstenkningen. Fra Norsk Salmebok synges forresten fremdeles Rousseaus ”Milde Jesus”, som opprinnelig var en verdslig melodi; ”Le devin de village”. I romantikkens tilbakefall til det religiøse overgår det sublime en selv og skaper ærefrykt overfor naturfenomenene. Uendeligheten blir betegnelse på det guddommellige, man søker Gud i naturen, i litteratur og billedkunst, og musikken anses som den aller fremste porten inn til den overskridende opplevelsen. Baruch Spinoza som hevdet en panteistisk religion, men er ansett som ateist, mente imidlertid at man trenger nødvendigvis ikke tenke det sublime som religiøst. Man søker noe man ikke riktig vet hva er, noe som ikke er guddommelig i kristen forstand. Eksponenten for det grensesprengende i musikken skulle bli Ludvig van Beethoven som frigjør seg fra den politiske makten og blir en fri kunstner, med sponsorer han ikke er underdanig. Musikken skal gripe oss, si noe stort mente han, og uttrykke det sublime i musikken. Dette overskridende, overveldende, men ikke nødvendigvis religiøse, ble et vannskille i musikkhistorien. Seminardeltekerne fikk se deler av en rekonstruksjon av Beethovens uroppførelse av 3. symfoni ”Eroica” hos fyrst Lobkowitz i 1803, hans største støttespiller. Joseph Haydn, selv ansatt ved hoffet, og som var til stede, syntes både grepet og skremt, og skal ha sagt: ”Etter dette er alt forandret”. www.human.no MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD 7
Page 1 and 2: M e d l e m s b l a d f o r H u m a
Page 3 and 4: KUNST - OPPLEVELSE - MENING Kunst -
Page 5: KUNST - OPPLEVELSE - MENING Å skap
Page 9 and 10: KUNST - OPPLEVELSE - MENING fast, h
Page 11 and 12: KUNST - OPPLEVELSE - MENING slapp m
Page 13 and 14: Hva er HUMANISME? Humanismen er et
Page 15 and 16: Støtt HAMUs arbeid ved å kjøpe g
Page 17 and 18: Når festen er slutt tar dronningen
Page 19 and 20: Gi din Grasrotandel til Human-Etisk

HEFtet 2-2011 - Human-Etisk Forbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?