Bystyrets vedtak - Plan

%

4.
Byrådel bes vurdere hvordan trafikknutepunkter og trafikkårer kan legges under lokk, og
lokket benyttes til utbyggingsformål. Som et eksempel kan nevnes NSBs sporområder på
Oslo S.
5.
Byrådet bes legge til rette for trafikknutepunkter i utkanten av byen hvor folk kan sette fra seg
bil og sykler og reise videre inn til sentrum med kollektivtransportmidler. Slike knutepunkter
bør legges til rette som endeholdeplass for fjernbusser. Byrådet bes vurdere en kombinasjon av
parkeringsgebyr og avgift for kollektiv videretransport knyttet til slike knutepunkter.
6.
Byrådet bes legge fram konkrete økonomiske forslag for videreutvikling av
hovedsykkelveinettet. Disse forslagene tas inn i økonomiplanen og rulleres årlig.
7.
Byrådet bes legge frem sak om sykkelparkering, herunder avklare hvordan
sykkelparkeringsbehovet skal dekkes i sentrum og ansvarsforholdene for etableringen.
7HUMH.ULVWLDQVHQSnYHJQHDY$RJ.DUL3DKOHSnYHJQHDY69IUHPPHWI¡OJHQGHIRUVODJ
8.
Byrådet bes sørge for at en del små, kommunale leiligheter i bydelene 4, 5 og 6 bygges om til
større leiligheter som kan gi en mer variert beboersammensetning i disse bydelene. Byrådet bes
i all hovedsak også sørge for at etablering av nye kommunale leiligheter ikke skjer i disse
bydelene.
9.
Byrådet bes videreutvikle kommunikasjonen mellom sentrale planmyndigheter og bydelene når
nye boligprosjekter planlegges. Det er viktig at lokale hensyn og byplanmessige hensyn
samordnes.
10.
Byrådet bes legge til rette for at alle bydelene i indre by sikres egen plankapasitet slik at de kan
utarbeide tiltak for miljøforbedringer lokalt.
11.
Byrådet bes legge fram trafikksaneringsplaner for alle bydelene i indre by så snart som mulig.
Slike planer bør blant annet inneholde forslag til flere gågater og miljøgater i indre by.
12.
a) Byrådet bes legge til rette for reduksjon i antall parkeringsplasser på gateplan i indre by.
Beboere prioriteres etter nærmere retningslinjer når det gjelder tildeling av parkeringsplasser.
b) Byrådet bes vurdere lavere parkeringsnorm i forbindelse med reguleringsplaner for indre by.
13.
Byrådet bes vurdere veiprising som virkemiddel i Oslo.

14.
Byrådet bes tilrettelegge flere rene kollektive gjennomkjøringsårer i indre by.
15.
a) Byrådet bes vurdere om det kan innføres parkeringsnorm for sykkelparkering i forbindelse
med reguleringsplaner.
b) Gående og syklende har behov for forflytning langs andre traseer enn eksisterende bilveinett.
Byrådet bes legge fram sak om regulering og utbygging av gang- og sykkelveier basert på
brukernes forflytningsbehov, f.eks. vurdere regulering til gang- og sykkelvei både for NSBs
ubenyttede trase fra Skøyen over Majorstua til Nydalen og traseen fra Aker sykehus over
Torshovdalen til Schous plass.
c) Byrådet bes vurdere en bysykkelordning i indre by.
d) Byrådet bes iverksette en informasjonskampanje om sykkelveinettet i Oslo. Byrådet bes
utarbeide sykkelkart for byen og Marka.
16.
Byrådet bes sette i gang en undersøkelse om barns og unges levekår i indre by.
17.
Byrådet bes utarbeide forslag til miljøindikatorer som kan måle utviklingen i indre by når det
gjelder forhold som:
- Andel kollektivreiser/bilkjøring pr. person
- Luftkvalitet og støyforhold
- Forandringer i transportbehov i forhold til samordning av arbeidsplasser, boliger og
offentlige institusjoner
- Grøntarealer
- Uteområder/lekearealer for barn
18.
Byrådet bes etablere et Forum for Utvikling av Sentrum. Deltakere i et slikt Forum bør være
representanter for Oslo Kommune, næringslivet, kulturlivet og frivillige organisasjoner som
har sitt arbeid i Sentrum.
19.
Tillegg til byrådets forslag pkt. 2e:
Byrådet bes sørge for at plan- og bygningslovens krav til estetikk får større gjennomslag i
byens byggeprosjekter.
7HUMH.ULVWLDQVHQSnYHJQHDY$IUHPPHWI¡OJHQGHIRUVODJ
20.
Byrådet bes vurdere innføring av 30 km/t i indre by med unntak av ringene og
hovedferdselsårene.

.DUL3DKOHSnYHJQHDY69IUHPPHWI¡OJHQGHIRUVODJ
21.
Byrådet bes vurdere innføring av 30 km/t i indre by.
Forslag fremsatt i bystyret:
%HULW-DJPDQQSnYHJQHDY59IUHPPHWI¡OJHQGHIRUVODJ
Tillegg til pkt. 2 e):
Vedtatt Estetisk plan for gategulvet i Oslo og program for park og gatemøbler (PPG)
videreutvikles. Plan- og bygningsetatens retningslinjer for plassering og utforming av reklame
håndheves.
Nytt pkt. 3 c):
For at boligprosjekter i indre by skal bli et reelt alternativ for barnefamilier, vil det være
nødvendig at barnehager og skoler blir tatt med i planleggingen på et tidlig tidspunkt.
Fordi skolekapasiteten i dag er så godt som sprengt i indre by, vil det være viktig å tydeliggjøre
at det arbeides med å tilrettelegge for gode skole- og barnehagetilbud.
9RWHULQJ
Byutviklingskomiteens innstilling pkt. 1 og 2 ble enstemmig vedtatt.
RVs tilleggsforslag til pkt. 2 e) ble vedtatt mot 29 stemmer (H, F og PP).
Byutviklingskomiteens innstilling pkt. 3 ble vedtatt mot 16 stemmer (H).
RVs forslag til nytt pkt. 3 c) ble vedtatt mot 29 stemmer (H, F og PP).
Byutviklingskomiteens innstilling pkt. 4-9 ble vedtatt mot 16 stemmer (H).
A og SVs forslag fra komiteen ble vedtatt mot 29 stemmer (fl, F og PP).
SVs forslag fra komiteen ble forkastet mot 5 stemmer (SV og RV).
As forslag fra komiteen ble vedtatt mot 29 stemmer (fl, F og PP). SV stemte subsidiært.
(WWHUGHWWHHUE\VW\UHWVYHGWDNI¡OJHQGH
1.
Oslo bystyre vedtar kommunedelplan for indre by slik den fremgår av plandokument datert
26.03.1997 (trykt vedlegg) som retningsgivende for videre planlegging.
2.
Som oppfølging av kommunedelplanen for indre by prioriteres følgende planoppgaver:
a) Bystyremelding om byutvikling for arealer langs Oslos havne- og sjøside.
b) Kommunedelplan for jernbanesystemet i Oslo øst.
c) Overordnet plan for avklaring av kulturminneinteressene, særlig forholdet til
murgårdsbebyggelsen fra slutten av forrige århundre.
d) Retningslinjer som skal supplere reguleringsplan for sentrum og indre sone, "soneplanen".

e) Rammeplan for estetisk form og utforming av byens rom. Vedtatt Estetisk plan for
gategulvet i Oslo og program for park og gatemøbler (PPG) videreutvikles. Plan- og
bygningsetatens retningslinjer for plassering og utforming av reklame håndheves. Byrådet bes
sørge for at plan- og bygningslovens krav til estetikk får større gjennomslag i byens
byggeprosjekter.
f) Reguleringsplan for tilrettelegging av boliger i kvadraturen.
g) Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum.
3.
a) Byrådet bes snarest legge fram en sak for hvordan boligandelen i indre by, spesielt i sentrum
kan økes, herunder Bjørvika, Kvadraturen og Hausmannskvartalene. Når det gjelder
Hausmannskvartalene spesielt, bes byrådet samarbeide med aktuelle utbyggere for hvordan
dette området kan utvikles. Saken må omfatte en oversikt over ledige tomter som er
regulert/egnet til boligformål, også tomter som i dag er regulert / bebygd til andre formål og
såkalte gråarealer. Det bør legges til rette for at det i egnede områder kan bygges høyere enn 4 -
5 etasjer.
b) Ved planlegging av nye boligprosjekter bes byrådet ta hensyn til at prosjektene som helhet
skal ha en variert sammensetning av boenheter, hvor ulike typer familier kan finne seg til rette.
Dette gjelder familier med ulikhet i alder, familiestørrelse, økonomisk evne og sosial bakgrunn.
Etablering av nye boliger i sentrale bydeler fordrer at også miljøet i tilknytning til boliger
vektlegges. Byrådet bes legge til rette for at det anlegges "grønne lunger", slik at også barn kan
bo i sentrale boligstrøk.
c) For at boligprosjekter i indre by skal bli et reelt alternativ for barnefamilier, vil det være
nødvendig at barnehager og skoler blir tatt med i planleggingen på et tidlig tidspunkt.
Fordi skolekapasiteten i dag er så godt som sprengt i indre by, vil det være viktig å tydeliggjøre
at det arbeides med å tilrettelegge for gode skole- og barnehagetilbud.
4.
Byrådet bes legge til rette for at bydelene kan ta i bruk kartbasert informasjon (GIS) og
internett i sitt informasjons- og kommunikasjonsarbeid.
5.
Oslo kommune bør framstå som et eksempel når det gjelder vedlikehold og rehabilitering.
Byrådet bes legge fram en oversikt over kommunale bygninger med akutt vedlikeholdsbehov
og forslag til hvordan en skal bringe disse opp til en tidsmessig standard.
6.
Byrådet bes vurdere hvordan trafikknutepunkter og trafikkårer kan legges under lokk, og
lokket benyttes til utbyggingsformål. Som et eksempel kan nevnes NSBs sporområder på
Oslo S.
7.
Byrådet bes legge til rette for trafikknutepunkter i utkanten av byen hvor folk kan sette fra seg
bil og sykler og reise videre inn til sentrum med kollektivtransportmidler. Slike knutepunkter
bør legges til rette som endeholdeplass for fjernbusser. Byrådet bes vurdere en kombinasjon av
parkeringsgebyr og avgift for kollektiv videretransport knyttet til slike knutepunkter.

8.
Byrådet bes legge fram konkrete økonomiske forslag for videreutvikling av
hovedsykkelveinettet. Disse forslagene tas inn i økonomiplanen og rulleres årlig.
9.
Byrådet bes legge frem sak om sykkelparkering, herunder avklare hvordan
sykkelparkeringsbehovet skal dekkes i sentrum og ansvarsforholdene for etableringen.
10.
Byrådet bes sørge for at en del små, kommunale leiligheter i bydelene 4, 5 og 6 bygges om til
større leiligheter som kan gi en mer variert beboersammensetning i disse bydelene. Byrådet bes
i all hovedsak også sørge for at etablering av nye kommunale leiligheter ikke skjer i disse
bydelene.
11.
Byrådet bes videreutvikle kommunikasjonen mellom sentrale planmyndigheter og bydelene når
nye boligprosjekter planlegges. Det er viktig at lokale hensyn og byplanmessige hensyn
samordnes.
12.
Byrådet bes legge til rette for at alle bydelene i indre by sikres egen plankapasitet slik at de kan
utarbeide tiltak for miljøforbedringer lokalt.
13.
Byrådet bes legge fram trafikksaneringsplaner for alle bydelene i indre by så snart som mulig.
Slike planer bør blant annet inneholde forslag til flere gågater og miljøgater i indre by.
14.
a) Byrådet bes legge til rette for reduksjon i antall parkeringsplasser på gateplan i indre by.
Beboere prioriteres etter nærmere retningslinjer når det gjelder tildeling av parkeringsplasser.
b) Byrådet bes vurdere lavere parkeringsnorm i forbindelse med reguleringsplaner for indre by.
15.
Byrådet bes vurdere veiprising som virkemiddel i Oslo.
16.
Byrådet bes tilrettelegge flere rene kollektive gjennomkjøringsårer i indre by.
17.
a) Byrådet bes vurdere om det kan innføres parkeringsnorm for sykkelparkering i forbindelse
med reguleringsplaner.
b) Gående og syklende har behov for forflytning langs andre traseer enn eksisterende bilveinett.
Byrådet bes legge fram sak om regulering og utbygging av gang- og sykkelveier basert på
brukernes forflytningsbehov, f.eks. vurdere regulering til gang- og sykkelvei både for NSBs
ubenyttede trase fra Skøyen over Majorstua til Nydalen og traseen fra Aker sykehus over
Torshovdalen til Schous plass.
c) Byrådet bes vurdere en bysykkelordning i indre by.

d) Byrådet bes iverksette en informasjonskampanje om sykkelveinettet i Oslo. Byrådet bes
utarbeide sykkelkart for byen og Marka.
18.
Byrådet bes sette i gang en undersøkelse om barns og unges levekår i indre by.
19.
Byrådet bes utarbeide forslag til miljøindikatorer som kan måle utviklingen i indre by når det
gjelder forhold som:
- Andel kollektivreiser/bilkjøring pr. person
- Luftkvalitet og støyforhold
- Forandringer i transportbehov i forhold til samordning av arbeidsplasser, boliger og
offentlige institusjoner
- Grøntarealer
- Uteområder/lekearealer for barn
20.
Byrådet bes etablere et Forum for Utvikling av Sentrum. Deltakere i et slikt Forum bør være
representanter for Oslo Kommune, næringslivet, kulturlivet og frivillige organisasjoner som
har sitt arbeid i Sentrum.
21.
Byrådet bes vurdere innføring av 30 km/t i indre by med unntak av ringene og
hovedferdselsårene.
Oslo bystyres sekretariat, den 3. desember 1998
Berit Rannestad