Utgave nr 2 - Den norske Rhododendronforening

Litt mer om
Phytophthora ramorum og Phytophthora kernoviae
Tekst: Anne Tafjord-Kirkebø
Foto: © Crown Copyright 2012 Forestry Commission, Scotland
I forrige nummer av Lapprosen nevnte vi at Rh. ponticum
var vertsplante for den fryktede soppsykdommen
Phytophthora ramorum. Det viser seg at rhododendron
også er vertsplante for en ny type soppsykdom
som er påvist i England, nemlig Phytophthora kernoviae.
Mer om den siden. Mange er usikker på hva det er
med denne soppsykdommen, P. ramorum. Derfor tar vi
opp igjen litt informasjon som kan bidra til å øke forståelsen
for denne type sykdommer, og hvor skadelige
de kan være både for naturen og for parker og hager.
Denne soppen trives veldig godt under såkalte vestlandsforhold,
vått og passe varmt.
Hva: Begge disse sykdommene kan sies å stamme fra
mikroskopiske sopplignende organismer som er nær
relatert til tørråte i poteter (P. infestans). Sporene spredes
fra infiserte blader av for eksempel rhododendron
og ut i området rundt planten. Sår i barken på syke trær
kommer fra underbeplantning som er infisert for
eksempel fra rhododendron. Syke rhodoer spreder
m.a.o. sykdommen både under og over seg, for å si det
enkelt. Sporene er langlivet, og kan transporteres med
kontaminert jord og vann, men den største spredningen
skjer via transport av infiserte planter.
I USA ble sykdommen først kalt ”sudden oak death”
da de angrepne eiketrærne døde veldig raskt. Trærne
viser sykdom ved at de får død bark, misfarget ved
under barken og såkalt ”blødning” i de angrepne
områdene. Viburnum får også ofte svært skadegjørende
barkangrep. Hos rhododendron angripes
bladene og grenene, som visner. I
noen tilfeller kan hele planten dø.
Hvordan: P. ramorum er innført til Norge sammen
med importerte planter av rhododendron. Vi har liten
produksjon av denne planten i Norge, som vi vel vet,
men for planteskolene det gjelder, har den stor betydning.
Importen av rhododendron har først og fremst
vært fra Nederland og Tyskland hvor P. ramorum er
velkjent. For de planteskolene som importerer fra disse
landene, er problemet at plantene ser friske ut ved
ankomst, mens symptomene først viser seg mange
måneder senere. Det er sannsynlig at import av infiserte
planter er den viktigste årsaken til fremveksten
av P. ramorum her i landet. Soppen spredes ved regn
(luftspredning), vannsprut og vann. I jorden under infiserte
planter vil det være mulig å ta med seg soppsporene
og slik spre sykdommen. I California mener man
at menneskers tråkk og kjøring i infiserte områder
sterkt har bidratt til spredningen lokalt. Men over
lange avstander er nok infiserte planter årsaken til
spredning. Det sier litt om problemet at ved en planteskole
med storproduksjon av rhododendron, kan
sporer i vanningsvannet infisere hele produksjonen.
Har man selv, eller har man besøkt område som er infisert,
bør man utvise stor varsomhet etterpå, det være
seg i private hager eller planteskoler, med å rengjøre
skotøy og biler.
Bekjemping:
Som ved all soppsykdom, dette er vanskelig å bekjempe.
I EU gjelder at alle planter som er påvist soppangrepne
skal destrueres, og andre mottakelige planter i
en radius av 2 meter ødelegges, også om soppen ikke
Hvor: Ble først omtalt som farlig sykdom
i USA på 1990-tallet, hvor den
har gjort svært stor skade, med store
økonomiske og økologiske konsekvenser.
Kostnadene er store ved å
fjerne infiserte og syke trær, og for
planteskoler har den gitt økte plantesanitære
kostnader. Den kan gjøre
store skader, særlig på små planter.
Kostnadene antas å bli like store i
Norge. I England og Europa ble den
omtalt i 2002 med talløse utbrudd i
planteskoler, parker, skogområder og
lyngheier. Hovedandelen utbrudd
kom fra infiserte Rhododendron og
Viburnum-arter, med bøk (Fagus sylvatica)
som den mest utsatte blant
trærne.
14 - Lapprosen 2-2012-
Rydding og brenning av Rh. ponticum i Skottland.