LARS nr. 1. 2012 - Museum Stavanger

lank og klar, bare helt i forgrunnen kan
en se små krusninger av en svak morgenbris.
Båtene ligger stille for anker uten
noen om bord. De eneste mennesker
som er å se, befinner seg i noen robåter
som er i ferd med å nærme seg de større
båtene som Hertervig trolig ville kalt
slupp eller jakt.
Havnemotiv har en lang og solid tradisjon
i kunsthistorien. Fra renessansen
har vi Claude Lorrains havnebilder og
Canalettos bilder fra Venezia, men det
er spesielt det hollandske havnemaleriet
på 1600-tallet som setter en standard
for denne sjangeren med skip liggende
på en glassklar vannflate i havnen, ofte
uten noe liv omkring. Fra 1860-årene og
utover mot hundreårsskiftet, da Hertervig
malte bildet, var det mange kunstnere
i Europa og Amerika som forlot de
romantiske landskapsbildene og malte
sjøbilder; bølger, storm og skipbrudd,
fiskere, havner og strender slik som vår
egen Nicolai Ulfsten og Skagenmalerne.
Båter og skip representerer minisamfunn
som kan gå under i storm og finne red-
ning i en havn. Havnemotivene viser
ofte båter og skip som ligger stille og
tidspunktet er gjerne tidlig om morgenen
før travelheten i havnen begynner.
I disse bildene er det lyset i himmel og
vann som kunstnerne er opptatt av. De
har blitt karakterisert som meditasjon,
melankoli, en stemning, en snev av evighet
og harmoni.
Det er derfor ikke så rart at Hertervigs
kvekertro er blitt dradd fram som et
viktig element i bildene hans. Det er
meget mulig, men siden så mange andre
malere av havnebilder nettopp er så
opptatt av lyset, ligger trolig dette dypt
og universelt som en lengt etter havnens
trygghet i menneskenes sinn. Det får oss
til å huske Olav Hauges «Den draumen»
at me ei morgonstund
skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Og nå henger Marine på plass i Kunstmuseet.
Gå og se det da vel!
Kunst i verdensklasse!
BILL VIOLA, Tristan’s Ascension (2005)
Tristan’s Ascension er en nyinnkjøpt permanent
installasjon, deponert av Tone og
Tor Dagfinn Veen, i Stavanger kunstmuseums
samlinger og vises i et spesialutformet
rom i museets hovedsal. Dette er
et kunstverk i verdensklasse som museet
kan være stolt av. Lene Berge Førland,
kommunikasjonssjef i MUST, skriver om
dette verket:
En mannskropp ligger flatt på en steinhelle
i et tomt rom. Små vann dråper
blir etter hvert synlige i det de forlater
bakken og trekkes oppover i rommet.
Det som starter som lett yr eskalerer
snart til et voldsomt fossefall,
- 7 -