Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 4<br />
tidstilbudet på stedet. Eksemplene viser hvordan<br />
kunstverk kan tilby mentale og fysiske spillerom<br />
som det deretter er opp til publikum å gjøre bruk<br />
av. De finnes på stedet og kan benyttes. De står<br />
åpne for personlige fortolkninger og initiativ, uten<br />
at de inngår i noen form for pedagogisk opplegg.<br />
I likhet med andre publikumsgrupper kan unge<br />
mennesker gjøre bruk av verkene på sine egne<br />
måter, eller de kan fritt velge å ignorere dem.<br />
Det er ikke ofte at ungdom stikker innom et<br />
galleri eller museum på egen hånd. Unge menneskers<br />
møter med kunstverk i profesjonaliserte<br />
visningsrom er sjelden vilkårlige, vil jeg hevde.<br />
Dette sier jeg med utgangspunkt i tjue års erfaring<br />
som kurator og leder av en rekke visningssteder,<br />
både kunstnerdrevne prosjektrom og<br />
etablerte institusjoner. 10 For de fleste unge skjer<br />
besøkene sannsynligvis i regi av skolevesenet. Én<br />
måte å engasjere unge mennesker på kan være<br />
gjennom å vise dem at kunstverk ikke kontrolleres<br />
av museet eller skolen. Det er mulig å understreke<br />
at selv om kunstverkene inngår i ordninger<br />
og opplegg som disse institusjonene forvalter,<br />
betyr ikke dette at museet eller skolen eier kunstens<br />
betydning, eller at de har fasit på fortolkninger.<br />
Utfordringen handler altså om å åpne<br />
kunstverk mot livet utenfor disse institusjonene<br />
på måter publikum selv kan ta videre. Å betrakte<br />
kunstverk som ustabile og uavsluttete påstander<br />
kan være en metode for å involvere publikum i de<br />
tradisjonelle visningsrommene. Dette grepet inviterer<br />
til dialog, og kan derfor potensielt engasjere<br />
et ungt publikum som er vant til å ta avsenderrollen<br />
like mye som de er mottakere.<br />
I det stille<br />
Uavhengig av hvilken form den inntar, plasserer<br />
formidling seg mellom kunstverk og publikum.<br />
Gode formidlere inspirerer, og i mange tilfeller<br />
dreier det seg om en kjærkommen tilgjengeliggjøring<br />
av uttrykk publikum på egen hånd kan synes<br />
er vanskelig å nærme seg. Men kunst kan også<br />
snakke til hver og en i det stille. Min erfaring er<br />
at formidlingsopplegg og workshops for unge ofte<br />
søker en umiddelbar og målbar respons. Det kan<br />
i noen tilfeller virke tvunget. Ting tar tid, som<br />
det heter, og dette kan også gjelde bearbeidelser<br />
i møte med kunstverk. Å gi rom og tid til personlige<br />
opplevelser som ikke nødvendigvis må<br />
rapporteres og registreres, er viktig. Jeg vil helt til<br />
slutt trekke frem to kunstopplevelser som gjorde<br />
inntrykk på meg da jeg var ungdom. Den ene var<br />
et maleri av den norske kunstneren Bendik Riis<br />
med hans gjenkjennelige og altfor store signatur.<br />
Maleriet hang i en gymsal, i en ribbevegg, og<br />
tilhørte en av turneene til Riksutstillinger. Jeg<br />
så det gjennom en åpen dør og gikk inn. Det<br />
andre eksemplet ble vist på fjernsynet og var en<br />
danseteaterforestilling av den tyske koreografen<br />
Pina Bausch, vet jeg nå. Scenen jeg husker, var<br />
et merkelig opptog av mennesker i kostymer<br />
som vasset i tung snø gjennom et øde landskap.<br />
Ingen av disse verkene ble formidlet eller forsøkt<br />
forklart meg, verken i forkant eller i ettertid. Jeg<br />
kom over dem via tilfeldigheter, og overvar dem<br />
alene. De hadde stor innvirkning på meg, de forårsaket<br />
undring og trigget min fantasi, i det stille.<br />
Det optimale er kanskje å oppleve kunst på egen<br />
hånd, uavhengig av institusjonene som eier den,<br />
viser den og formidler den. Det gjelder uansett<br />
sted, ramme og situasjon.<br />
Referanser<br />
Bishop, Claire. 2004. Antagonism and Relational<br />
Aesthetics. October Magazine nr. 110,<br />
s. 51–79<br />
Bourriaud, Nicolas. 2007. Relasjonell estetikk. Pax<br />
Forlag, Oslo<br />
Danielsen, Arild. 2006. Behaget i kulturen – en<br />
studie av kunst- og kulturpublikum. Norsk<br />
kulturråd / Fagbokforlaget, Oslo<br />
Eco, Umberto. [1962] 1976. Opera aperta.<br />
Bompiani, Milano<br />
10. Arild Danielsens bok Behaget i kulturen – en studie av<br />
kunst- og kulturpublikum gir støtte til denne påstanden.<br />
Diagrammet på side 51 viser et fall for sporadiske besøk<br />
på kunstutstillinger blant ungdom, mens diagrammet på<br />
side 52 viser tendens til aldersbetinget stigning når det<br />
gjelder gjennomsnittlig antall besøk på kunstutstilling siste<br />
år. Diagrammet på side 61 viser igjen at interessen for<br />
kunst øker med alderen frem til og med pensjonsalderen.<br />
49