16.11.2014 Views

1jLxzfX

1jLxzfX

1jLxzfX

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kapittel 4<br />

tidstilbudet på stedet. Eksemplene viser hvordan<br />

kunstverk kan tilby mentale og fysiske spillerom<br />

som det deretter er opp til publikum å gjøre bruk<br />

av. De finnes på stedet og kan benyttes. De står<br />

åpne for personlige fortolkninger og initiativ, uten<br />

at de inngår i noen form for pedagogisk opplegg.<br />

I likhet med andre publikumsgrupper kan unge<br />

mennesker gjøre bruk av verkene på sine egne<br />

måter, eller de kan fritt velge å ignorere dem.<br />

Det er ikke ofte at ungdom stikker innom et<br />

galleri eller museum på egen hånd. Unge menneskers<br />

møter med kunstverk i profesjonaliserte<br />

visningsrom er sjelden vilkårlige, vil jeg hevde.<br />

Dette sier jeg med utgangspunkt i tjue års erfaring<br />

som kurator og leder av en rekke visningssteder,<br />

både kunstnerdrevne prosjektrom og<br />

etablerte institusjoner. 10 For de fleste unge skjer<br />

besøkene sannsynligvis i regi av skolevesenet. Én<br />

måte å engasjere unge mennesker på kan være<br />

gjennom å vise dem at kunstverk ikke kontrolleres<br />

av museet eller skolen. Det er mulig å understreke<br />

at selv om kunstverkene inngår i ordninger<br />

og opplegg som disse institusjonene forvalter,<br />

betyr ikke dette at museet eller skolen eier kunstens<br />

betydning, eller at de har fasit på fortolkninger.<br />

Utfordringen handler altså om å åpne<br />

kunstverk mot livet utenfor disse institusjonene<br />

på måter publikum selv kan ta videre. Å betrakte<br />

kunstverk som ustabile og uavsluttete påstander<br />

kan være en metode for å involvere publikum i de<br />

tradisjonelle visningsrommene. Dette grepet inviterer<br />

til dialog, og kan derfor potensielt engasjere<br />

et ungt publikum som er vant til å ta avsenderrollen<br />

like mye som de er mottakere.<br />

I det stille<br />

Uavhengig av hvilken form den inntar, plasserer<br />

formidling seg mellom kunstverk og publikum.<br />

Gode formidlere inspirerer, og i mange tilfeller<br />

dreier det seg om en kjærkommen tilgjengeliggjøring<br />

av uttrykk publikum på egen hånd kan synes<br />

er vanskelig å nærme seg. Men kunst kan også<br />

snakke til hver og en i det stille. Min erfaring er<br />

at formidlingsopplegg og workshops for unge ofte<br />

søker en umiddelbar og målbar respons. Det kan<br />

i noen tilfeller virke tvunget. Ting tar tid, som<br />

det heter, og dette kan også gjelde bearbeidelser<br />

i møte med kunstverk. Å gi rom og tid til personlige<br />

opplevelser som ikke nødvendigvis må<br />

rapporteres og registreres, er viktig. Jeg vil helt til<br />

slutt trekke frem to kunstopplevelser som gjorde<br />

inntrykk på meg da jeg var ungdom. Den ene var<br />

et maleri av den norske kunstneren Bendik Riis<br />

med hans gjenkjennelige og altfor store signatur.<br />

Maleriet hang i en gymsal, i en ribbevegg, og<br />

tilhørte en av turneene til Riksutstillinger. Jeg<br />

så det gjennom en åpen dør og gikk inn. Det<br />

andre eksemplet ble vist på fjernsynet og var en<br />

danseteaterforestilling av den tyske koreografen<br />

Pina Bausch, vet jeg nå. Scenen jeg husker, var<br />

et merkelig opptog av mennesker i kostymer<br />

som vasset i tung snø gjennom et øde landskap.<br />

Ingen av disse verkene ble formidlet eller forsøkt<br />

forklart meg, verken i forkant eller i ettertid. Jeg<br />

kom over dem via tilfeldigheter, og overvar dem<br />

alene. De hadde stor innvirkning på meg, de forårsaket<br />

undring og trigget min fantasi, i det stille.<br />

Det optimale er kanskje å oppleve kunst på egen<br />

hånd, uavhengig av institusjonene som eier den,<br />

viser den og formidler den. Det gjelder uansett<br />

sted, ramme og situasjon.<br />

Referanser<br />

Bishop, Claire. 2004. Antagonism and Relational<br />

Aesthetics. October Magazine nr. 110,<br />

s. 51–79<br />

Bourriaud, Nicolas. 2007. Relasjonell estetikk. Pax<br />

Forlag, Oslo<br />

Danielsen, Arild. 2006. Behaget i kulturen – en<br />

studie av kunst- og kulturpublikum. Norsk<br />

kulturråd / Fagbokforlaget, Oslo<br />

Eco, Umberto. [1962] 1976. Opera aperta.<br />

Bompiani, Milano<br />

10. Arild Danielsens bok Behaget i kulturen – en studie av<br />

kunst- og kulturpublikum gir støtte til denne påstanden.<br />

Diagrammet på side 51 viser et fall for sporadiske besøk<br />

på kunstutstillinger blant ungdom, mens diagrammet på<br />

side 52 viser tendens til aldersbetinget stigning når det<br />

gjelder gjennomsnittlig antall besøk på kunstutstilling siste<br />

år. Diagrammet på side 61 viser igjen at interessen for<br />

kunst øker med alderen frem til og med pensjonsalderen.<br />

49

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!