Lierfrukt - Lier kommune

More documents

Recommendations

Info

På 1800 tallet kom mange nye sorter. Av epler kan nevnes: Åkerø, Cox’s Pomona, Filippa, Haugmann, Sävstaholm m.fl. Av plommer: Victoria, Oullins, Czar. På 1900-tallet ble det en sterk utvikling i fruktdyrkingen i Lier. Mange plantet nye og større frukthager. Det ble tatt i bruk flere nye sorter, men Gravenstein holdt stand. Etter hvert ble det overgang til mindre trestørrelse og tettere planting. Etter 2000 er det blitt enda mer intensive dyrkingsmåter. Gravenstein er nå trolig på vei ut, og andre sorter kommer i stedet. Blant de nye eplesortene er Aroma, Summerred, Carroll og Discovery, samt de norske sortene Eir, Idunn, Katinka og Nanna. Mange sorter gir mange smaksvarianter. Fruktarealet er halvert sammenlignet med på 1950-tallet. Antallet yrkesdyrkere har gått ned fra ca 300 til ca 30. Men mange liunger har fortsatt epletrær i privathagene sine. Discovery – foto: Maya Bojesen Mye av Lierbygda er velegnet for fruktproduksjon. Beliggenheten mellom de to varmemagasinene Drammensfjorden og Holsfjorden, gir en blanding av kystklima og innlandsklima som er gunstig for fruktdyrking. Nedbørmengden i sommerhalvåret er moderat – noe som sammen med de gode temperaturene gir høyt sukkerinnhold og god smak i frukten. Det har etter hvert skjedd en betydelig utvikling også i plommedyrkingen – ikke minst når det gjelder kvalitet. Det er store forandringer fra den gang de rotekte plommesortene var dominerende. Disse plommene ble oftest ristet ned og plukket på bakken. Etter siste verdenskrig ble de rotekte plommesortene borte. Sorter som Oullins og Victoria ble hovedsortene. Også Opal er de siste 50 årene blitt en av de mest dyrkede sortene. Dette er sorter som blomstrer rikt. Karten må derfor tynnes for å få kvalitetsplommer. FRUKTDYRKING I LIER HAR DYPE RØTTER Alt i middelalderen ble det i Lier dyrket rotekte plommer og kirsebær, dvs. trær som ikke var podet på grunnstammer. I frukthagen på Lier Bygdetun, er det den dag i dag et par sorter som er fra den tiden. Det er Blåplomme og Glansmorell. Tidlig fantes også ganske sikkert stedegne eplesorter. Klostrene betydde mye for hagebruket i middelalderen. Reformasjonen i 1537 førte til at disse ble nedlagt og det ble lite framgang for hagebruket i et par hundre år. Fra midten av 1700-tallet ble det mer utvikling. I Jens Essendrops bok om Lier fra 1761 skriver han bl.a.: ”Paa nogle Gaarder findes og smukke Træ-Haver hvor adskillige Arter Frugt-Træer findes plantede”. En av våre eldste eplesorter, Jens Pedersen, hører med på denne tiden. På slutten av 1700-tallet kom Gravenstein. Avalon – foto: Gustav Redalen Velutviklede norske plommer smaker veldig godt. Det gjør også plommesyltetøy. Prøv selv! Oppskriften er enkel: 4-500 g sukker til en kilo plommer. Del plommene og ta ut steinen før du koker opp, eller pill steinene ut etterpå.
Nye velsmakende sorter som i mindre grad trenger tynning, blir nå plantet i betydelig omfang. De nye sortene skiller seg ut på grunn av størrelse og flott utseende. Nye sorter er Jubileum, Excalibur, Reeves, Avalon m.fl. En gammel sort som Mallard blir også fortsatt plantet. MODERNE FRUKTDYRKING Økt globalisering av verdenshandelen og nedbygging av importvernet for landbruksvarer, har gitt norsk frukt økt konkurranse fra importerte produkter de siste tiårene. Dette har økt kravet til kvalitet og effektiv produksjon på hvert enkelt bruk. Mens man tidligere fikk solgt frukt av både 1. og 2. klasse i tillegg til ”frasortert”, er det i dag bare frukt av ypperste kvalitet med riktig farge og størrelse som er salgbare i butikk. Dårligere sorteringer går til produksjon av saft og syltetøy. Frukttrærne blir nå podet på grunnstammer som har et lite rotsystem. Dette gir svaktvoksende trær som er lettere å stelle og som gir mer frukt av høy kvalitet fordi lystilgangen i treet blir ekstra god. I en moderne fruktplantasje legges det vekt på å få trærne tidlig i bæring. Fordi trærne krever mindre plass, kan de plantes mye tettere enn tidligere. Den beste frukten kommer på unge greiner. Det er derfor viktig å beskjære hagene slik at greinmassen stadig blir fornyet. Intensiv fruktproduksjon stiller store faglige krav til fruktdyrkeren. Beskjæring om vinteren og tett oppfølging gjennom hele vekstsesongen med gjødsling, vanning, karttynning og plantevern, er nødvendig for å hente ut store avlinger og god kvalitet. De klimatiske forholdene i Norge, med kalde vintre og relativt kort vekstsesong, reduserer behovet for sprøyting. Norsk frukt sprøytes derfor langt mindre enn importert frukt. Økologisk fruktdyrking – dvs produksjon uten bruk av lettløselig handelsgjødsel og syntetiske plantevernmidler – har foreløpig ikke fått skikkelig fotfeste i Norge. I Lier er det i 2005 en produsent som dyrker sin frukt på denne måten. TYNNING OG INNHØSTNING En av de mest arbeidskrevende operasjonene i vekstsesongen er karttynningen. Hvis karten sitter for tett, blir det for lite næring til hver frukt. Resultatet blir små frukter av dårlig kvalitet. I juni og juli går man derfor over hele hagen og plukker av en god del av karten. For epler er den idéelle avstanden mellom karten ca 15 cm. For plommer ca 5 cm. Karttynning gir større frukter med Radavstander på 3,5 – 4,5 meter er nå vanlig. Avstanden mellom trærne i raden varierer mellom 1 og 3 meter, avhengig av sorter. Mens man tidligere kunne ha bare 10-15 trær pr. dekar, har de fleste i dag mellom 100 og 200 trær pr. dekar. Fruktblomstring på Øvre Stoppen – foto: John W. Jacobsen Jens Pedersen – foto: Erik Jacobsen Gule og lysegrønne epler er på vei ut. Nå vil innkjøperne bare ha røde og skarpt grønne epler. Men smaken kan være vel så god i de for tiden mindre populære sortene. Prøv selv!
Page 1: Glade jenter spiser Rød Gravenstei

Lierfrukt - Lier kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?