Reiserapport fra Colombia - Fokus

REISERAPPORT FRA COLOMBIA
7. til 21. mars 2009
Norske Kvinnelige Juristers Forening (NKJF)
Kristin Schjødt Bitnes og Cecilie Busch-Christensen
Reisegruppe uke 1:
Carolina Maira Johansen, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS), Grete Knutsen, Magdalena Norway,
Tove Karoliussen, CCT Magdalena Norway, Monika Bothner, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF),
Cecilie Busch-Christensen (NKJF) og Kristin Schjødt Bitnes (NKJF). Alle representantene tilhører FOKUS sin referansegruppe
for Colombia.
Formål:
Formålet med reisen var å stifte bekjentskap med ulike kvinneorganisasjoner i Colombia med tanke på fremtidige
samarbeid, og å bli bedre kjent med situasjonen for kvinner og barn i Colombia generelt.
Kort om situasjonen i Colombia:
Situasjonen for befolkningen i Colombia er komplisert, og landet er preget av vold og mye kriminalitet fra ulike grupperinger.
Mye av dette relaterer seg til Colombias produksjon av kokain, som har ført til at det gjennom tidene har
vokst frem ulike geriljagrupperinger og paramilitære grupper som kontrollerer folk og områder med vold og tvang.
Som følge av at paramilitære, geriljagrupper og også at multinasjonale selskaper overtar kontrollen over landområder,
er over tre millioner kvinner og barn drevet på flukt i eget hjemland. Også hele familier er drevet på flukt, og
dette har medført at Colombia er det landet i verden med nest flest internt fordrevne mennesker.
Regjeringen har forsøkt å stoppe voldsspiralen ved bl.a. å demobilisere de paramilitære gruppene i landet, noe som
likevel ikke skaper tillit i det sivile samfunnet. I følge kvinne- og menneskerettighetsorganisasjonene vi møtte, innebærer
demobiliseringen, som er en del av lov 975 av 2005, straffefrihet for de paramilitære og økt fare for sivilbefolkningen.
Flere demobiliserte har dessuten startet nye paramilitære grupper og fortsetter sin virksomhet. Uribe-regjeringen
hevder imidlertid at det ikke lenger er noe væpnet konflikt i landet, og viser bla til demobiliseringen og oppfølgingen
av lov 975 av 2005 (bl.a. nedsettelse av en nasjonal komité for forsoning) De hevder at dette er en del av deres
fredsarbeid og implementering av UNSCR 1325. Ergo er det deres oppfatning at de nå driver kamp mot terror,
dvs FARC-geriljaen, og kun det. Dette er en strategi det sivile samfunn er meget kritisk til, ettersom det ikke kun er
FARC som bekymrer sivilbefolkningen.
Mange NGOer som jobber for fred og sikkerhet, og som er skeptiske til regjeringens politikk, blir beskyldt for å være
FARC-tilhengere. Dette medfører at de opplever undertrykkelse og forfølgelse. I korte trekk kan man derfor si at
situasjonen gjør at kvinnebevegelsen i Colombia er tilbakeholdne med å kalle deres arbeid for fred for implementering
av 1325. Arbeid med menneskerettigheter representerer en sikkerhetsrisiko for de som gjør nettopp det.
Søndag 8. mars 2009
Årets kvinnedag ble innholdsrik, da vi deltok på ulike arrangementer i Bogotá sentrum og fikk feire dagen sammen
Magdalena-Norways teatervenner i Candaleria (den koloniale bydelen i Bogotá).
Magdalena Norway har et samarbeid med ulike teatergrupper i Bogotá, og vi fikk blant annet gleden av å se flere av
deres forestillinger. Mange av forestillingene tok opp temaer som seksualisert vold, undertykkelse og krig. Gjennom
teater får kvinner utløp for sine ytringer via et uformelt forum. Dermed får de muligheten til å uttrykke sine meninger,
følelser og tanker uten at rammene setter begrensinger for uttrykket.
Forestillingene var veldig sterke. Det var veldig spennende å erfare hvordan teater kan benyttes som et virkemiddel
for å styrke kvinners bevissthet rundt egne rettigheter. Særlig var dette interessant å se gjennom våre juridiske
briller, som fikk mange nye impulser og tverrfaglige ideer om hvordan man kan kombinere ulike disipliner for å skape
det 2 beste virkemiddelet og bedre resultatet.