Reiserapport fra Colombia - Fokus

Etter å ha fått en innføring i de store kvinneproblemene gikk turen til et hyggelig lunsjmøte klokken 13:00 med
Magdalena Norways samarbeidspartner, Corporación Colombiana de Teatro (CCT). Der fikk vi treffe noen svært
engasjerte kvinner som ledet ulike teatergrupper. Flere av gruppene er lokalisert i slumområdene hvor medlemmene
lever under svært dårlige kår. Det var imponerende å se hva disse kvinnene har fått til, selv om ressursene er
knappe. Det var også spennende å se at også det mer ikke teoretiske arbeidet bærer konkrete og registrerbare
frukter.
Dagen var langt fra over, og klokken 15.00 var vi på plass på møte hos ”Humanas Colombia” (www.humanas.org.
co) . Der møtte vi daglig leder, Cecilia Barraza. Barraza fortalte at organisasjonen først og fremst jobber med forskning
og dokumentering av kvinneforhold i Colombia og at de ikke arbeider med enkeltsaker.
Møtet hos Humanas var veldig interessant, og med hodet fylt med ytterligere informasjon var vi kl. 17:00 på plass
hos UNIFEM. Der møtte vi Milena Amezquita som informerte oss om deres jobb med å implementere Resolution
1325 i Colombia. De fortalte om mange utfordringer forbundet med denne jobben, særlig ettersom myndighetene i
Colombia som nevnt har fastslått at landet ikke er i krig og at de kun har problemer med terrorisme. UNIFEM fortalte
dessuten at kvinnefrontene i Colombia ikke alltid er like enige (noe som bunner i gamle konflikter) og at en tanke om
å samle disse neppe vil kunne føre frem.
Onsdag 11. Mars 2009
Onsdag var oppholdet i Bogotá over, og vi satte kursen for sol, sommer og Cartagena. Etter en liten flytur og en kort
installering på nytt hotell og bytte fra tykke klær til shorts og t-skjorte var det igjen i gang med møtevirksomhet.
Dessverre hadde vi mistet Tove Karoliussen i Bogotá, hvor hun skulle følge teateroppsettingene videre, men som
innbytter var LIMPALs Astri Daza på plass. Klokken 14.00 kom LIMPAL med sine to eksternt engasjerte advokater,
Gloria Cardona og Nina Ferrer.
Advokatene fortalte om sitt arbeid for LIMPAL i Cartagena og omegn. De viste til at det er mye for dem å ta tak i. De
jobber særlig med enkeltsaker for internt-fordrevne kvinner, herunder rett til land, seksualisert vold, skilsmisser osv.
De refererte til problemstillinger som er generelle for resten av landet, men at de hadde ekstra problemer knyttet til
det faktum at kvinnene er internt fordrevne og dermed mangler en del rettigheter. På møtet var også flere av LIM-
PALS ledere i området som fortalte om situasjonen deres. Igjen fikk vi beskrevet en vanskelig og kompleks situasjon.
For vår del var beskrivelsen av daglig frykt kanskje det som gjorde mest inntrykk.
Torsdag 12. mars 2009
Endelig er var det klart for feltbesøk, og vi reiste til landsbyen San Jacinto. Landsbyen består av fordrevne familier
som lever under svært enkle forhold. LIMPAL har flere prosjekter i denne landsbyen, bl.a. dyrking av grønnsaker.
Kvinnene driver dessuten med håndverk og forsøker å utnytte de få ressursene som de har tilgang til. Da vi kom
tilbake fra landsbyen kom COLEMAD til Cartagena for å treffe hele referansegruppen og LIMPALs representanter.
Vi brukte kvelden til å bli kjent, og natten til å sove blant kakerlakker.
Fredag 13. Mars 2009
Det ble avholdt møte mellom representanter for Red Empoderamiento og referansegruppedeltakere klokken 15.00.
Red Empoderamiento er etter det vi forstår en slags referansegruppe for alle kvinneorganisasjoner i Cartagena og
omegn. Vi i NKJF deltok ikke på møtet, idet det ble besluttet at dette skulle foregå på spansk uten oversettelse.
Dessverre er vi (NKJF) ikke så oppdatert på spansk, men vi ble fortalt at møtet var meget interessant og bra.
5
Etter møtet med Red Empoderamiento hadde referansegruppen pluss LIMPALs Astrid Daza møte med COLEMAD