Kommuneplanens arealdel - Kongsvinger Kommune

Kommuneplanens
arealdel
2003 - 2014
- Vedlegg 4: -
Mål- og strategidokumentet
30. januar 2003
Kongsvinger kommune Side 1 av 60 30.01.2003

Innhold
FORORD................................................................................................................................... 4
1 INNLEDNING.................................................................................................................. 5
1.1 FASER I KOMMUNEPLANARBEIDET .............................................................................. 5
2 AREALDELEN 2003-2014.............................................................................................. 8
2.1 PLANPROSESS OG ARBEIDSMÅTER ............................................................................... 8
2.2 MEDVIRKNING ............................................................................................................ 8
3 LOKALE, REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER FOR AREALDELEN . 10
3.1 FØRINGER FRA KOMMUNEPLANENS TEKSTDEL .......................................................... 10
3.2 BOLIGPOLITISKE FØRINGER ....................................................................................... 11
3.3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER ...................................................................... 11
3.3.1 RPR for verna vassdrag ................................................................................... 11
3.3.2 RPR for samordnet areal og transportplanlegging.......................................... 12
3.3.3 RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen............................. 12
3.4 FYLKESPLANEN FOR HEDMARK 2001 – 2004(8) ....................................................... 13
4 OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR AREALBRUK OG
MILJØFORVALTNING....................................................................................................... 14
4.1 REVIDERT MÅLSETTING FOR MILJØ- OG AREALPOLITIKKEN....................................... 14
4.2 MÅLSETTINGEN FOR AREALPOLITIKKEN I 1997......................................................... 14
4.3 VURDERINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR REVIDERT MÅLSETTING ........................ 15
5 BOSETTINGSMØNSTERET....................................................................................... 20
5.1 FORSLAG TIL REVIDERT MÅLSETTING FOR BOSETTINGSMØNSTERET.......................... 20
5.2 VURDERINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR MÅLSETTINGEN..................................... 21
5.3 VURDERING AV BÆREKRAFTPRINSIPPET I FRAMTIDIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING 28
6 UTVIKLINGSSTRATEGI FOR BYEN OG TETTSTEDENE................................. 31
6.1 KONGSVINGER BY ..................................................................................................... 31
6.1.1 Boligbygging .................................................................................................... 31
6.1.1.1 Vurdering av områders attraktivitet ............................................................. 31
6.1.1.2 Anbefalt strategi for boligbygging i perioden 2003-2014............................ 31
6.1.1.3 Vurderinger som ligger til grunn for anbefalt strategi: ................................ 32
6.1.1.4 Boligkapasitet i anbefalt strategi .................................................................. 33
6.1.2 Fremtidige arealer til næringsformål og skole- og barnehageutbygging........ 33
6.1.3 Strategi for byutvikling etter 2014 ................................................................... 34
6.2 AUSTMARKA ............................................................................................................. 36
6.2.1 Utfordringer sett fra befolkningen side............................................................ 36
6.2.2 Utviklingsstrategi for Austmarka ..................................................................... 37
6.3 BRANDVAL................................................................................................................ 38
6.3.1 Utfordringer sett fra befolkningen side............................................................ 38
6.3.2 Utviklingsstrategi for Brandval........................................................................ 39
6.4 ROVERUD .................................................................................................................. 40
6.4.1 Utfordringer sett fra befolkningen side............................................................ 40
6.4.2 Utviklingsstrategi for Roverud ......................................................................... 41
6.5 LUNDERSÆTER .......................................................................................................... 42
6.5.1 Utfordringer sett fra befolkningens side .......................................................... 43
Kongsvinger kommune Side 2 av 60 30.01.2003

6.5.2 Utviklingsstrategi for Lundersæter .................................................................. 43
7 STRATEGI FOR VERN OG UTVIKLING AV LANDBRUKS-, NATUR- OG
FRILUFTSOMRÅDER ......................................................................................................... 45
7.1 EGNETHETSANALYSE ................................................................................................ 45
7.1.1 Utarbeidelse av temakart som viser særs viktige LNF-områder...................... 46
7.1.2 Lokalisering og avgrensning av soner ............................................................. 46
7.1.2.1 Soner for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse................................. 46
7.1.2.2 Soner for spredt fritidsbebyggelse og fritidsbebyggelse i felt...................... 48
7.1.2.3 Kriterier for lokalisering av selve bebyggelsen innenfor sonene................. 49
7.1.3 Omfang av den spredte bebyggelsen................................................................ 50
7.1.4 Planbestemmelser i tilknytning til det reviderte plankartet ............................. 50
8 SKYTEBANER .............................................................................................................. 52
8.1 EKSISTERENDE SKYTEBANER .................................................................................... 52
8.2 NYTT REGIONALT ANLEGG KOMBINERT MED FLYTTING AV KOS-BANEN .................. 52
9 PROGNOSER................................................................................................................. 54
9.1 PROGNOSE I AREALDELEN FRA 1997 ......................................................................... 54
9.2 PROGNOSER I REVIDERT PLAN ................................................................................... 54
9.2.1 Forutsetninger for prognosene som er utarbeidet ........................................... 55
9.2.1.1 Prognosealternativ A med 0,2 % vekst pr år og moderat boligbygging...... 56
9.2.1.2 Prognosealternativ B med 20 000 innbyggere i 2014 og høy boligbygging 57
9.3 VALG AV PROGNOSE SOM GRUNNLAG FOR AREALDELEN........................................... 58
9.3.1 Botetthet ........................................................................................................... 58
9.3.2 Alderssammensetning....................................................................................... 59
9.3.3 Flytting ............................................................................................................. 59
9.3.4 Arbeidsmarked ................................................................................................. 59
9.3.5 Anbefalt prognose som grunnlag for revidert plankart ................................... 60
Kongsvinger kommune Side 3 av 60 30.01.2003

FORORD
Dette mål- og strategidokumentet er utarbeidet i forbindelse med revidering av
kommuneplanens arealdel 1995-2005. Dokumentet belyser og begrunner de vurderinger som
ligger til grunn for rådmannes forslag til revidert plankart 2003-2014 med planbestemmelser.
Mål- og strategidokumentet beskriver vurderinger og anbefalinger knyttet til
• Lokale, regionale og nasjonale føringer
• Overordnede prinsipper for arealbruk og miljøforvaltning
• Anbefalt bosettingsmønster
• Utviklingsstrategi for byen og tettstedene
• Strategi for vern og utvikling av landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)
• Strategi for skytebaner
• Prognosegrunnlaget
Det er utarbeidet en kortversjon av mål- og strategidokumentet.
Kartet viser arealbrukskategoriene med utfyllende bestemmelser. Arealplankartet og
bestemmelsene utgjør til sammen den juridisk bindende delen av kommuneplanens arealdel.
Plankartet er tosidig og inneholder et oversiktskart i målestokk 1:70 000 og detaljering av
arealbruken i Kongsvinger by og tettstedene i målestokk 1:10 000.
I tillegg er det utarbeidet tre vedlegg. Vedlegg 1 inneholder en vurdering av aktuelle
boligtomter, inklusive eksterne forslag. I vedlegg 2 finner man mer detaljert statistikk knyttet
til befolkningsutvikling, næringsutvikling, boligbygging og fritidsbebyggelse. Vedlegg 3
inneholder mer detaljerte tabeller knyttet til befolkningsprognosene som er utarbeidet.
30. januar 2003
Kongsvinger kommune Side 4 av 60 30.01.2003

1 INNLEDNING
1.1 Faser i kommuneplanarbeidet
Arealdelen er en del av kommuneplanarbeidet. Kommunen skal i henhold til plan- og
bygningsloven:
Utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske,
sosiale og kulturelle utvikling innenfor sine områder.
….og videre:
Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen
samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den.
Arbeidet med kommuneplanen for Kongsvinger har foregått i flere faser.
Planprogram for hele
kommuneplanarbeidet
Felles planforutsetninger
Tekstdelen (dokument I)
Planprogram for
arealdelen
Den 2. desember 1999 vedtok kommunestyret et planprogram for
kommuneplanarbeidet. Planprogrammet sier noe om bakgrunnen
for igangsetting av kommuneplanprosessen, innhold, mål og
premisser for kommuneplanen og kommuneplanprosessen.
Den 9.februar 2000 vedtok kommunestyret ”Felles
planforutsetninger”. Dette er et oppslagsverk som skal rulleres
hvert år. Formålet med dokumentet er å gi alle som deltar i
kommunal planlegging et felles utgangspunkt. Det er utarbeidet
to kortversjoner, et datert 8.januar 2001 og et datert 16. desember
2002.
Kommuneplanens tekstdel ble vedtatt av kommunestyret
30. august 2001. Tekstdelen fastsetter visjon og satsningsområder,
strategiske mål og innsatsområder. Den er retningsgivende
for den overordnede utviklingen av Kongsvinger, sett i
forhold til et helhetlig samfunnsperspektiv og for kommunens
virksomhet. Tekstdelen er første del av kommuneplanens
langsiktige mål og perspektiver (dokument I).
Planprogrammet for revidering av kommuneplanens arealdel ble
vedtatt av kommunestyret i november 2001. Arbeidet skulle ta
utgangspunkt i planen fra 1997. Målet har vært å revidere planen,
og ikke utarbeide en helt ny plan.
Kommunestyret vedtok at følgende hovedproblemstillinger
skulle stå i fokus ved denne rulleringen:
• Rv 20 mellom Kongsvinger og Roverud
• Kommunens tomte- og boligpolitikk, herunder
boligbyggeprogram
• Tilrettelegging for fritidsbebyggelse
Kongsvinger kommune Side 5 av 60 30.01.2003

• Tilrettelegging for spredt boligbygging
• Kommunedelplan for Kongsvinger sentrum
• Vern av kulturminner
• Skytebaner
Det skulle gjøres en egen vurdering av kommunedelplanen for
Brandval for å se på nye byggeområder. For å få et helhetlig og
fullstendig behandling av kommunens fremtidige boligtilbud har
rådmannen imidlertid funnet det nødvendig å jobbe med en
utviklingsstrategi for alle tettstedene i kommunene.
Planutvalget vedtok i sak 17/2001 at åpning av et konkret
massetak skulle vurderes i forbindelse med rulleringen av
kommuneplanens arealdel.
På grunn av ressurssituasjonen har både arbeidet med
kommunedelplan for Kongsvinger sentrum og arbeidet med en
helhetsvurdering av masseuttak blitt utsatt, men vil bli igangsatt
som en oppfølging av arealdelen.
Arealdelen (dokument II)
Arealdelen er sammen med kommuneplanens tekstdel en del av
kommunens langsiktige planlegging. Arealdelen skal sikre at
arealbruken i kommunen bidrar til å nå de mål som er vedtatt for
kommunens utvikling.
Arealdelen skal samordne viktige behov for vern og utbygging
slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere
å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og
nasjonal arealpolitikk. Arealdelen har rettsvirkning i den forstand
at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge eller
dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen.
Krav til å utarbeide en arealdel, innhold og organisering av
arbeidet, saksbehandlingen og virkningen av denne er omtalt i
plan- og bygningslovens § 20.
Krav til arealdelen
Arealdelen skal være en plan bygd på ønsker og forventninger
om utvikling, men den skal i tillegg være realistisk, være et aktivt
styringsdokument og ha basis i økonomiske realiteter og
kommunens overordnede mål.
Arealdelen skal vise hvordan kommunens arealer skal disponeres
i de 3 neste valgperiodene, dvs 12 år. Tidsperspektivet må
imidlertid være mye lengre, da målet er å skape
grunnlag for en bærekraftig utvikling. Arealdisponeringen må
derfor planlegges med 50-100 årsperspektiv, samtidig som en
finner løsninger på dagens utfordringer og ønsker.
Kongsvinger kommune Side 6 av 60 30.01.2003

Hensikten med overordnede planer er blant annet å:
• Bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet
• Bidra til helhetlig styring
• Bidra med faglig ”riktige” løsninger
Offentlig planlegging skal ivareta overordnede samfunnsinteresser
og legge til rette for sikring av viktige fellesverdier.
Overordnede samfunnsinteresser omfatter forhold som bruk og
vern av arealer og naturressurser. Det omfatter også bærekraftig
økologisk -, sosial- og kulturell utvikling.
Planlegging innbefatter også å sikre livskvalitet for ulike grupper
mennesker, grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping samt
utforming av bærekraftige nærmiljøer. Planlegging skal i tillegg
bedre aktørenes tilgang på informasjon om langsiktige
konsekvenser og forutsigbarhet av valgene.
Behovet for langsiktig
planlegging
Samfunnsutviklingen har ført til at konfliktene over arealbruken
skjerpes. Det trengs stadig mer areal for å dekke alle «behov».
Samtidig stilles det sterkere krav til kvaliteter i nærmiljøet, og
langsiktige jordvern- og miljøvernhensyn setter klare grenser.
Langsiktig planlegging blir viktigere og viktigere for å kunne
møte disse utfordringene.
Behovet for offentlig planlegging må imidlertid ses i
sammenheng med det private initiativ. Markedsøkonomien og det
private initiativ er en viktig drivkraft for å dekke behov og løse
samfunnsoppgaver. Men i samspill med markedskreftene, vil god
planlegging være nødvendig for å kunne dra full nytte av positive
trekk i utviklingen, og unngå eller dempe uønskede
konsekvenser.
Kongsvinger kommune Side 7 av 60 30.01.2003

2 AREALDELEN 2003-2014
Kommuneplanens arealdel 2003-2014 består av et mål- og strategidokument og et plankart
med bestemmelser. Plankartet er tosidig og inneholder et oversiktskart i målestokk 1:70 000
og detaljering av arealbruken i Kongsvinger by og tettstedene i målestokk 1:10 000.
2.1 Planprosess og arbeidsmåter
Kommunestyret har vært politisk styringsgruppe for hele kommuneplanarbeidet.
Utvalg for næring og administrasjon og planutvalget har fungert som en politisk
referansegruppe. Utvalgene har fulgt planarbeidet gjennom arbeidsmøter, og kommet med
politiske signaler underveis.
Den administrative styringsgruppa har vært rådmannen, plan- og utviklingssjef og teknisk
forvaltningssjef. Gruppa har gitt løpende styringssignaler og deltatt i diskusjoner om
utforming av arealdelen.
Prosjektansvarlig har vært Plan- og utviklingskontoret. Arbeidet har bestått av å:
• Lede den administrative arbeidsgruppa
• Tilrettelegge og styre alle politiske arbeidsmøter
• Tilrettelegge for informasjonsspredning, medvirkning og samarbeid med eksterne
aktører
• Sammenfatte arealdelen, både tekst- og kartproduksjon
Representanter fra teknisk forvaltning, landbrukskontoret og plankontoret har deltatt i den
administrative arbeidsgruppa. Gruppa har fungert bra. Det har vært mange og fruktbare
diskusjoner, og det er produsert mye materiale på relativt kort tid. I tillegg har representanter
fra kulturkontoet og bolig- og eiendomskontoret deltatt aktivt i deler av prosessen.
2.2 Medvirkning
Rådmannen har lagt vekt på å kjøre en åpen prosess som involverer kommunens innbyggere,
næringsliv og frivillige organisasjoner.
Den formelle innspillsrunden ble kunngjort i februar 2002. Kunngjøringen resulterte i 26
innspill, inkludert 9 innspill på aktuelle områder for boligbygging.
I tillegg til den formelle delen er følgende gjennomført:
• Det er arrangert åpent møte om fremtidig fritidsbebyggelse.
• Grunneiere ble invitert til å komme med konkrete innspill knyttet til fritidsbebyggelse.
Samlet kom det inn i underkant av 40 innspill.
• Det er gjennomført prosesser knyttet til tettstedsutvikling for Austmarka, Lundersæter,
Brandval og Roverud i nært samarbeid med Austmarka Utvikling, Lundersæterutvalget,
Brandvalutvalget og Roverud vel. Rundt 100 personer har deltatt på møtene, og det
kom fram mange nyttige innspill knyttet til tettstedsutvikling og spredt boligbygging.
Kongsvinger kommune Side 8 av 60 30.01.2003

• Det er orientert i ungdomsrådet om det pågående planarbeidet. Ungdommen fikk også
særskilt innkalling til tettstedsmøtene, men oppmøtet var dessverre dårlig.
• Barn og unges representant er holdt informert undervegs, og har deltatt i arbeidsmøter
med politikerne.
• Det er arrangert åpent møte om skytebaneproblematikken
• Det er utarbeidet tre infoskriv om det pågående arbeidet som er distribuert og lagt ut på
Internett.
• Det er informert i to runder i bladet Kongsvinger guiden.
• Det er skrevet artikler i Glåmdalen knyttet til prosessene rundt fritidsbebyggelse og
tettstedsutvikling.
• Det er skrevet en artikkel i Landbruksbladet om hyttebygging og spredt boligbygging.
• Det er arrangert arbeidsmøter med Utvalg for næring- og administrasjon og
planutvalget. Dette er uformelle møter hvor administrasjon og politikere har jobbet
sammen.
• Arealdelen er drøftet på frokostmøte med næringslivet. Fokus var næringsarealer og
arealer til boligbygging.
• Det ble oppnevnt en referansegruppe for fritidsbebyggelse. Gruppa har fulgt
planprosessen og kommet med innspill.
• Det er avholdt befaring på Brandval sammen med Brandval-utvalget. Formålet var å
finne egnede arealer boligbygging – både i sentrum og spredt.
• I den innledende fasen av arbeidet ble det avholdt ett møte med regionalt planforum.
Kongsvinger kommune Side 9 av 60 30.01.2003

3 LOKALE, REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER
FOR AREALDELEN
3.1 Føringer fra kommuneplanens tekstdel
Kommunestyret har vedtatt en visjon som viser hvilken overordnet utvikling man ønsker for
Kongsvinger:
• Kommunens innbyggere sier med stolthet at de kommer fra Kongsvinger.
• Kongsvinger tilbyr et variert og godt botilbud til hele befolkningen.
• Gode oppvekstvilkår for barn og unge har høy prioritet.
• Trygghet, bredde og god kvalitet kjennetegner omsorgen i kommunen.
• Her er mulighet for utdanning og arbeid, for utfoldelse og kulturopplevelser i et godt
og trygt miljø.
• Kongsvinger er regionens tyngdepunkt og senter gjennom sin satsning på kompetanse,
kultur og næringsliv. Samferdsel, kommunikasjon, næringsliv og kommunale tjenester
skal utvikles innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.
• Gjennom samarbeid har vi utviklet Kongsvinger som en attraktiv og
konkurransedyktig by på Østlandet.
• Kongsvinger som samfunn er preget av en solidarisk fordeling av godene.
For å bevege seg i retning av visjonen er det vedtatt en rekke innsatsområder.
Innsatsområdene som berører arealbruken i kommunen er oppsummert nedenfor. For å sikre
god sammenheng mellom arealdelen og tekstdelen er det viktig å vurdere arealpolitikken i lys
av disse.
• Arbeide for en rask utbygging av Rv 20 Kongsvinger - Roverud
• Arbeide for generell forbedring av forbindelsen Kongsvinger – Torsby
• Sikre skoleveger
• Bedre framkommelighet for myke trafikanter
• Stimulere til utbygging av telekommunikasjonsløsninger
• Utarbeide kommunedelplan for sentrum
• Tilrettelegge for attraktive næringsarealer
• Etablere nye barnehager og skoler
• Utarbeide plan for oppvekstmiljøet
• Friarealer bevares som rekreasjonsområde
• Sikre gode oppvekstvilkår
• Stimulere til etablering av møteplasser og klubbhus i nærområder
• Styrke Kongsvinger sykehus som lokalsykehus
• Tilrettelegge for hytte og fritidsboliger
Kommunestyret har gjennom tekstdelen gitt noen føringer på kommunens arealpolitikk.
Tekstdelen gir imidlertid ingen klare politiske signaler om hvilke hovedprinsipp som skal
videreføres fra gjeldende plan.
Dette gjelder spesielt i forhold til:
• Hvilken arealpolitikk som skal legges til grunn. Forholdet mellom utbygging og vern.
• Framtidig bosettingsmønster.
Kongsvinger kommune Side 10 av 60 30.01.2003

• Utviklingsstrategi for byen og tettstedene
Det har derfor vært nødvendig å sette fokus på dette i arbeidet med revidering av arealdelen.
3.2 Boligpolitiske føringer
Kongsvinger kommune har pr i dag ingen samordnet boligpolitikk gjengitt i ett dokument.
Kommunens boligpolitikk utøves gjennom flere ulike handlingsplaner og enkeltvedtak.
Gjennom behandlingen av strategisk næringsplan er det fattet vedtak om at Kongsvinger skal
utvikle seg som et attraktivt, konkurransedyktig alternativ når folk skal velge seg bosted i
Østlandsregionen.
Kommunestyret har i kommuneplanens tekstdel vedtatt at følgende målsettinger skal legges til
grunn for Kongsvinger kommunes boligpolitikk i kommende 12 års periode:
• Det skal til enhver tid finnes tilstrekkelig tilgang på boligområder.
• Boliger er et sosialt gode som alle skal ha rett til.
• Kommunen skal ha et godt fleksibelt og rimelig botilbud til alle.
• Ingen skal være bostedsløse i Kongsvinger.
• Det skal være enkelt for alle å skaffe seg bolig i Kongsvinger.
• De som har vanskeligheter på boligmarkedet skal ha en tilfredsstillende bolig.
• Sosial og aldersmessig integrering i boområdene.
• Økt boligbygging i grender og småsentra er viktige virkemidler for å opprettholde
lokale offentlige og private servicetilbud.
• Utbygging av nye boliger skal ivareta kulturverninteresser. I denne sammenhengen vil
forholdet mellom nybygging og komplettering av eksisterende miljøer være en sentral
problemstilling.
• Friarealer av god kvalitet i byen skal sikres og utvikles som rekreasjonsområder for
befolkningen.
• Gode oppvekstvilkår skal prioriteres ved regulering og utbygging av boligområder.
• Kommunen skal være en aktiv aktør og medspiller for å utvikle et variert botilbud til
alle grupper.
3.3 Nasjonale og regionale føringer
Når arealplanen skal rulleres, må Kongsvinger kommune forholde seg til føringer fra
overordnet myndighet om hva som bør vektlegges i arealpolitikken. De viktigste er
rikspolitiske retningslinjer (RPR) og fylkesplanen. Plan- og bygningsloven legger til grunn at
slike retningslinjer og fylkeskommunale planer skal være retningsgivende for kommunens
planer.
RPR og fylkeskommunale planer gir grunnlag for innsigelser dersom kommunen ikke kan gi
gode begrunnelser for ikke å følge disse. Det er allikevel rom for lokale tilpasninger forutsatt
at hovedstrategiene er på plass og at disse blir fulgt opp. Avvik må begrunnes.
3.3.1 RPR for verna vassdrag
Rotna er vernet mot utbygging i verneplan IV som ble vedtatt i 1993. Bakgrunnen for
vernestatusen er blant annet den rike fugle- og pattedyrfaunaen knyttet til de store og relativt
Kongsvinger kommune Side 11 av 60 30.01.2003

øde skogsområdene, og en rekke verdifulle kulturminner knyttet til finsk bosetting, fløting og
sagdrift.
Gjennom vannressursloven som trådte i kraft 01.01.2001, er vassdragsvernet nå lovfestet.
NVE har i sitt innspill til planarbeidet forutsatt at kommunen følger opp rikspolitiske
retningslinjer for verna vassdrag.
RPR gjelder selve hovedelva og vassdragsbeltet (inntil 100 meter fra hovedelver, sideelver,
større bekker, sjøer og tjern). Andre deler av vassdragets nedbørsfelt der verneverdi er faglig
dokumentert, kan også omfattes. Det er rom for lokale tilpassinger.
NVE påpeker også i sin høringsuttalelse på at vassdragsvernet gjelder hele nedbørsfeltet.
Kommunen la i 1997 strengeste holdning LNF i 400 meters belte langs Rotna, og dermed
beskyttet hovedløpet mot inngrep ”men formelt sett er Rotnas status som vernet vassdrag
ignorert.” ”I forhold til at Stortingets verneplaner for vassdrag er et av de viktigste
vernetiltakfor norsk natur, anser vi dette for å være en vesentlig svakhet ved planen. Hele
nedbørsfeltet er i prinsippet vernet, og det er ønskelig at dette avmerkes på plankartet. Det
bør tydelig framgå at vassdraget har spesifikk vernestatus. I kommuneplanbestemmelsene bør
det tas med at Rotna skal forvaltes i tråd med RPR for vernede vassdrag.” …”NVE mener at
dette danner grunnlag for å gjøre endringer i planen.”
Miljøverndepartementet la i 1997 vekt på at 400 meter langs elva med restriktiv holdning
langt på vei beskyttet vassdraget mot inngrep som reduserte verneverdien og fant derfor ikke
grunnlag for å foreta endringer i planen (innsigelse til plankartet). Det ble understreket at RPR
skal legge til grunn ved all planlegging etter PBL, og forutsatte at dette ble gjenspeilet ved
neste rullering av planen.
3.3.2 RPR for samordnet areal og transportplanlegging
I 1993 vedtok Stortinget RPR for samordnet areal- og transportplanlegging. Hensikten er å
oppnå en bedre samordning av areal- og transportplanleggingen.
Målsettingen er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer
samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge
lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til
grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen.
Statlige myndigheter har i en rekke sammenhenger gitt uttrykk for sterkere satsing på
miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Tiltak for en bærekraftig by- og tettstedsutvikling er
nærmere behandlet i både St meld nr 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk og
St meld nr 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.
3.3.3 RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
Planlegging er viktig for å sikre barn og unge (opp til 18 år) gode oppvekstvilkår, dette
kommer også frem i Plan- og bygningsloven (pbl) § 2. De rikspolitiske retningslinjene stiller
krav til den kommunale planleggingsprosessen.
Kommunen skal:
• Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen.
• Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og
tiltak i kommuneplanarbeidet.
Kongsvinger kommune Side 12 av 60 30.01.2003

• Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av
betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.
Følgende må vies spesiell oppmerksomhet i arealplansammenheng:
• Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing,
støy, trafikkfare og annen helsefare.
• I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget
lekemiljø. Arealene skal:
o være store nok og egne seg for lek og opphold
o gi muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
o kunne brukes av ulike aldersgrupper, og gi muligheter for samhandling mellom
barn, unge og voksne.
3.4 Fylkesplanen for Hedmark 2001 – 2004(8)
Fylkesplanen inneholder få konkrete føringer for de ulike kommunene. Planen trekker
derimot opp hvilke overordnede og strategiske politiske prioriteringer som skal være
retningsgivende for bl.a kommunenes virksomhet.
I arealplansammenheng er det spesielt målsettingene knyttet til miljø- og arealforvaltning, byog
tettstedsutvikling, samt infrastruktur og samferdsel som er viktige:
• Sikre viktige kulturminner og -miljøer gjennom helhetlig planlegging og forvaltning.
• Legge til rette for bruk og vern av vann og vassdrag og vassdragsnære arealer.
• Sikre biologisk mangfold.
• Utvikle en senterstruktur, med funksjonelt region- og kommunesenter.
• Bidra til at alle grupper av befolkningen skal tilbys et variert boligtilbud gjennom
kommunal tilrettelegging.
• Sikre god arealutnytting gjennom klar by- og tettestedsavgrensning, fortetting og
utfylling.
• Bidra til estetisk og funksjonell opprusting av byene og tettstedene gjennom
samordning av ressurser.
• Tilrettelegge for attraktive næringsområder i tilknytning til byen og tettstedene.
• Fremme kollektivtransporten og tilrettelegge for funksjonelle
trafikknutepunkt/skysstasjoner. Bidra til samhandlingsprosesser for et helhetlig og
lokalt forankret stedsutviklingsprogram.
• Skape urbane kvaliteter hvor tilgjengelighet, mangfold og åpenhet preger miljøene.
• Utbedring av Rv 20 som tilknytningsveg til Rv 2.
Kongsvinger kommune Side 13 av 60 30.01.2003

4 OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR AREALBRUK OG
MILJØFORVALTNING
I tråd med planprogrammet har arbeidet med arealdelen tatt utgangspunkt i arealdelen fra
1997. Det forrige kommunestyret viser med planen fra 1997 hvilke verdivalg som ble lagt til
grunn for arealpolitikken. Disse må vurderes i lys av den faktiske samfunnsutviklingen for å
se om det er behov for en justering.
4.1 Revidert målsetting for miljø- og arealpolitikken
Det anbefales at hovedlinjene i arealpolitikken fra 1997 videreføres fram til 2014, men
prinsippet om bærekraftig utvikling bør vektlegges tydeligere.
Følgende prinsipper anbefales lagt til grunn for kommunens arealforvaltning:
Et viktig grunnlag i kommunens arealpolitikk er bærekraftig bruk at natur- og
kulturressursene som grunnlag for økt verdiskapning, lokal tilhørighet, trivsel og
utvikling.
Det skal legges vekt på å finne gode arealer til utbyggingsformål der hensynet til gode
fysiske og sosiale miljøer, utbyggingsøkonomi samt nærhet til arbeidsplasser,
kommunikasjoner og service er ivaretatt.
Ved utbygging skal en søke løsninger som unngår nedbygging av dyrket og dyrkbar
jord, høyproduktive skogarealer, kulturminner og viktige vilt- og friluftsområder.
Ny bebyggelse bør i utgangspunktet sees i sammenheng med eksisterende
lokalsamfunn og de muligheter dette gir for å utnytte ledig kapasitet i tekniske anlegg
og ulike servicefunksjoner. Målet er en bedre fortetting på eksisterende bolig- og
industriarealer.
4.2 Målsettingen for arealpolitikken i 1997
Arealdelen fra 1997 bygger på følgende målsetting for natur, miljø og arealbruk:
Natur og Miljø
Kommuneplanen har som overordnet mål å fremme en bærekraftig utvikling og legge til rette
for befolkningens trivsel og helse. Hovedutfordringen blir å rydde opp i gamle miljøsynder og
hindre nye.
Kommunen går inn for et utbyggingsmønster som er preget av et helhetlig
miljøvernperspektiv hvor naturforvaltning og forurensning inngår som en integrert del av alle
utbyggingsplaner og all virksomhet i kommunen.
Kongsvinger kommune Side 14 av 60 30.01.2003

Arealpolitikken
Ved utbygging skal en søke å finne løsninger som unngår nedbygging av dyrket og dyrkbar
jord, høyproduktive skogarealer og tettstedsnære friområder. Man skal forsøke å finne gode
arealer til utbyggingsformål på middels og lavproduktive skogsmarker – hvor samtidig
hensynet til gode fysiske og sosiale miljøer, utbyggingsøkonomi samt nærhet til
arbeidsplasser, kommunikasjoner og service er ivaretatt.
Større konfliktområder mellom utbygging, landbruk og verneinteresser må avklares i
kommuneplanens arealdel.
Nye boliger bør ses i sammenheng med eksisterende lokalsamfunn og de muligheter dette gir
for å utnytte ledig kapasitet i tekniske anlegg og ulike servicefunksjoner. Målet er en bedre
fortetting på eksisterende bolig- og industriarealer.
4.3 Vurderinger som ligger til grunn for revidert målsetting
Bærekraftprinsippet
Kongsvinger kommune har et naturgrunnlag og en historie som
utgjør en betydelig rikdom for lokalsamfunnet og regionen. Det
er viktig at en tar vare på de kvaliteter og verdier som allerede
ligger her og gir det nødvendige vern av kommunens landskap,
dyre- og planteliv, vann og vassdrag, kulturminner og
kulturmiljøer, til beste for kommende generasjoner.
Hovedfundamentet i Kongsvinger kommunes arealpolitikk bør
være å legge til rette for:
Bærekraftig bruk av kommunens natur- og kulturressursene som
grunnlag for økt verdiskapning, lokal tilhørighet, trivsel og
utvikling.
Definisjonen av bærekraftig utvikling
”Vi skal ta vare på naturen og tilfredsstille menneskenes grunnleggende
behov i dag. Samtidig skal vi sikre at generasjonene som kommer etter
oss får minst like gode muligheter til å dekke sine behov!
Verdikommisjonen
Vern av dyrka, dyrkbar og
høyproduktiv skog
Alle arealer i Kongsvinger er påvirket og preget av menneskelig
virksomhet gjennom mange århundrer. Her drives et aktivt jordog
skogbruk som blant annet har skapt et verdifullt
kulturlandskap. Målsettingen bør være å bevare Kongsvingers
særpreg som landkommune med produktive jord- og
skogbruksarealer.
Totalarealet i Kongsvinger fordeler seg som vist i tabellen på
neste side. Ut fra knapphet på høyproduktive landbruksarealer er
det viktig at kommunen gjennom sin arealpolitikk legger stor
vekt på å sikre kommunens dyrkede og dyrkbare arealer.
Kongsvinger kommune Side 15 av 60 30.01.2003

Tabell 1: Fordeling av totalarealet
Produktivt skogareal 76,9 %
Vann 9,3 %
Myr 5,5 %
Jordbruksareal 5,4 %
Veger og utbygde arealer 2,9 %
TOTALT 100 %
Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en
unngår omdisponering av store sammenhengende arealer med
dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Både Kongsvinger by
og de øvrige tettstedene er lokalisert der forutsetningene for å
dyrke jorda er spesielt gode. Vern om dette produksjonsgrunnlaget
er viktig. I sentrumsnære områder anbefales det
imidlertid at utbyggingshensyn kan tillegges større vekt enn vern
under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging.
Dette er også i tråd med RPR for samordnet areal- og
transportplanlegging.
Kongsvinger er en av landets mest produktive skogkommuner,
og geografisk ligger Kongsvinger i en region som produserer
tømmer av høy kvalitet. Kongsvinger har en langt høyere andel
høy bonitet enn gjennomsnittet for fylket og landet. Enda mer
markert er den lille andel av lav bonitet (7%) sett i forhold til
fylket (36%) og landet (34%). For å opprettholde skogen som en
viktig næring i kommunen anbefales det derfor å skåne de mest
produktive skogarealene for utbygging.
Temakart landbruk
Biologisk mangfold
Et sterkere jordvern tilsier ikke at all dyrka og dyrkbar mark skal
sikres mot omdisponering, men at arealene skal vurderes ut fra
deres egnethet for matproduksjon. I forbindelse med arealdelen
er det utarbeidet et temakart som gir et godt grunnlag for å
kartfeste hvilke arealer som er mest verdifulle og hvilke som har
lavere produksjonsevne. Dette danner et viktig grunnlag i
diskusjonen om utbygging kontra vern.
Biologisk mangfold er en forutsetning for menneskets eksistens.
Nedbygging og bruksendring av arealer antas å være den største
trusselen mot bevaring av biologisk mangfold i Norge. Endring
av arealbruk kan være alt fra små inngrep med begrenset
påvirkning til nedbygging av store områder som tar arealer helt ut
av biologisk produksjon. Ofte er det summen av mange små
inngrep som gir negative konsekvenser.
For å ivareta det biologiske mangfoldet bør det så langt som
mulig unngås ytterligere inngrep i følgende naturområder og
økosystemer, som vil være særlig verdifulle om de:
• er store sammenhengende naturområder som er tilnærmet
uberørt av tekniske inngrep,
Kongsvinger kommune Side 16 av 60 30.01.2003

• er sjeldne eller unike og/eller har særlig verdi sett i nordisk
eller internasjonal sammenheng eller er særlig representative
for det biologiske mangfold i Norge
• har spesielle økologiske eller biologiske funksjoner, bl.a.
områder som er viktige for reproduksjon
• er leveområder eller på annen måte av særlig betydning for
truede, sårbare, sjeldne eller økonomisk viktige arter og
bestander.
Kommunen har gjennomført en kartlegging av det biologiske
mangfoldet (mangler ferskvannslokaliteter). Resultatet av denne
kartleggingen danner et sentralt grunnlag for revidering av
arealdelen.
Vilt
Viltet i Kongsvinger er viktig av flere årsaker. Som økonomisk
ressurs er særlig elg, rådyr og småvilt viktig, og det er mange
tradisjoner og mye friluftsliv som baserer seg på jaktbart vilt.
Selv om viltet er en viktig økonomisk ressurs som en salgsvare
for grunneiere gjennom salg av jakt, er det mange som velger å
jakte elg selv på grunn av ønske om å opprettholde tradisjoner og
sosiale relasjoner knyttet til jakta. Viltet generelt er også en
viktig kilde til opplevelse og et rikere friluftsliv for befolkningen.
Viltet er også viktig som en del av det biologiske mangfoldet, og
Kongsvinger har med sine dype skoger og østlandsnatur en viktig
rolle i å ivareta dette biologiske mangfoldet. Dette innebærer ikke
bare å ivareta bestander av store rovdyr, men like mye å
opprettholde leveområder og levedyktige bestander av alle typer
dyr som er særegne og har spesielt gode levekår innenfor
kommunen. For enkelte fugler er Kongsvinger med
nabokommuner viktigste leveområder i Norge.
Det er utarbeidet et temakart som viser både særs viktige og
viktige viltområder
Friluftsliv og
grønnstruktur
Fra naturens side har Kongsvinger flotte arealer til friluftsliv og
rekreasjon. Dette gir innbyggerne er unik mulighet til aktiv fritid
og avkobling i naturen. Selv om befolkningen har stor tilgang på
friluftsområder er det viktig at arealpolitikken markerer en
bevisst holdning som sikrer allmennhetens bruk av
friluftsområdene.
Spesielt viktig er det å sikre allmennhetens interesser
knyttet til kommunens mange sjøer og elver. Kongsvinger
har gjennom lang tid håndhevet et prinsipp om å ikke å
bygge ned strandsonen. Det bør fortsatt være et viktig
prinsipp å ikke åpne sjøland som er tilnærmet urørt.
Hensynet til allmennhetens interesser må veie tungt når
man i forbindelse med fritidsbebyggelse og spredt
boligbygging skal diskutere byggegrense i forhold til
Kongsvinger kommune Side 17 av 60 30.01.2003

vann.
Videre er det viktig å sikre og åpne for allmennhetens
adkomst til Glomma. Glomma er en viktig ressurs for
befolkningens friluftsliv knyttet til fisking, bading og
annen aktivitet. Riksveger uten muligheter for parkering
og dyrka mark langs elva gjør at store deler av Glomma
er utilgjengelig for befolkningen som friluftsområde.
I byen og tettstedene er det viktig å sikre og gjenopprette viktige
grønnstrukturer. I tillegg til å gi mulighet til barns lek, friluftsliv
og rekreasjon, utgjør grønnstrukturen også et viktig landskapsog
byplanelement, har betydning for lokalklima og luftkvalitet og
gir rike opplevelser med et mangfoldig plante- og dyreliv.
Målet må være å hindre at vegetasjonsbelter og
nærfriluftsområder i tettstedene bygges ned, samt å sikre
befolkningen tilgang til natur- og friluftsområder i og i nærheten
av byen og tettstedene.
Kulturminner
Hensynet til
samfunnsutbygging og
transportsystem
Kongsvinger er rik på kulturhistorie. Det er i forbindelse med
arealdelen utarbeidet et temakart som viser 84 stedfestede
kulturminner i kommunen. De mange festningsanleggende er noe
av det som særpreger kommunen. Øvrebyen er rik på historie, og
kommunen har mange flotte kulturlandskap som bl.a.
Finnskogen, Nugguren og Serkilampi. Kulturminner og
kulturmiljøer er grunnleggende for kommunens identitet og
særpreg, og må derfor tas særskilt hensyn til i diskusjonen om
utbygging kontra vern.
Kommunens overordnende målsetting er å legge bærekraftig
utvikling til grunn for arealpolitikken. I dette ligger også en klar
målsetting om å lokalisere ny bebyggelse i tilknytning til
eksisterende bebyggelse. Dette vil bidra til å styrke eksisterende
bo- og næringsmiljøer og gi en bedre utnyttelse av nedlagte
investeringer i sosiale og tekniske infrastrukturer (vannforsyning,
ledningsnett, rense- og avløpsanlegg, skoler m.v).
Det anbefales derfor at det bør være et overordnet mål å styre
lokalisering av nye feltutbygginger til eksisterende boligområder
og eksisterende infrastruktur og funksjoner. Nye boligsatellitter
bør i utgangspunktet ikke etableres. Rene satelitter undergraver
intensjonen om å støtte opp under eksisterende tettsteder, og de
strider mot rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og
transportplanlegging.
Skulle allikevel slike satelitter bli etablert er det viktig at all
nødvendig infrastruktur dekkes av utbygger. Kongsvinger
kommune har et prinsipp om at nye felt i nærheten til tettsteder
eller Kongsvinger by skal knyttes på offentlig vann og
Kongsvinger kommune Side 18 av 60 30.01.2003

avløpsnett. En mulighet kan være at det utarbeides private
løsninger som kan godkjennes av kommunen. Det er viktig at
løsningene ikke fører til økte kostnader for kommunen.
Kongsvinger kommune Side 19 av 60 30.01.2003

5 BOSETTINGSMØNSTERET
5.1 Forslag til revidert målsetting for bosettingsmønsteret
Plankartet fra 1997 bygger på følgende målsetting for bosettingsmønsteret:
• Målet for bosettingsmønsteret i Kongsvinger tettsted er å styrke byens sentrum til
boligformål.
• Målet for bosettingsmønsteret i kommunens øvrige tettsteder er å øke innbyggertallet i
tettstedene Brandval, Lundersæter og Austmarka. Virkemidlet er aktive plan- og
tilretteleggingstiltak fra kommunen når det gjelder vann, avløp, tomte, skole- og
servicetilbud, først ute blir Brandval.
• Det er også et mål å opprettholde den spredte bosettingen.
• Planen la også til grunn en målsetting om forventet befolkningsutvikling fordelt på ulike
soner i kommunen.
Målsettingen knyttet til bosettingsmønsteret i forrige runde er justert. Følgende målsetting
anbefales lagt til grunn for framtidig bosettingsmønster:
Eksisterende bosettingsmønster skal opprettholdes med spesiell vekt på å styrke og
videreutvikle byen og etablerte tettsteder.
For å bygge opp under dette anbefales følgende strategi for plankartet:
• I Kongsvinger by, og tettstedene Austmarka, Lundersæter, Roverud og Brandval skal det
legges vekt på å utvikle attraktive bo- og næringsområder med god kvalitet. Det skal gis
rom for et variert botilbud som dekker folks behov i ulike livsfaser. Ved lokalisering av
næringsvirksomhet skal ABC-kriteriet (rett bedrift på rett plass) legges til grunn.
• Hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen konsentreres til kommunesenteret.
• Det skal gis rom for spredt boligbygging innenfor alle skolekretsene i kommunen.
• Det må legges til rette for et funksjonelt og trafikksikkert kommunikasjonssystem med
spesiell fokus på Rv 2, Rv 20, Rv 210 og Rv 200, utbygging av nettløsninger og
kollektivtilbud.
• Det skal legges til rette for et overordnet gang- og sykkelvegnett som sikrer
sammenhengende forbindelser i byen og tettstedene, forbinder viktige målpunkter i
kommunen og gir gode forbindelser mot marka.
• Gode fysiske rammebetingelser, spesielt for barn- og unge må sikres.
• Det må legges til rette for realistiske utbyggingsområder og en utbygging som er tilpasset
en forsvarlig kommuneøkonomi.
Kongsvinger kommune Side 20 av 60 30.01.2003

Bærekraftprinsippet skal legges til grunn for by- og tettstedsutviklingen i Kongsvinger.
For å bygge opp under dette anbefales følgende strategi for plankartet:
• Konsentrert utbygging skal vektlegges for å redusere transportomfang og forbruk av
areal.
• Utbygging av boliger og arbeidslasser bør i hovedsak skje innenfor eksisterende
byggesone.
• Det skal legges til rette for sentrumsnære leiligheter og boliger i Kongsvinger by.
• Det skal etableres en markert grense mellom byggeområder og landbruk-, natur- og
friluftsområder.
• Grønstrukturen og arealer for lek, ferdsel og opphold skal prioriteres.
• Det skal legges vekt på stedsutforming, estetikk, bygningsvern og bevaring av
kulturminner.
5.2 Vurderinger som ligger til grunn for målsettingen
Et sterkt kommune- og
regionsenter
For landet som helhet har andelen av befolkningen som bor i
tettbygde strøk fordoblet seg i dette århundre. Nasjonal statistikk
viser at tre av fire bor i tettsteder. Bosettingsmønsteret i
Kongsvinger likner det man finner som gjennomsnitt for landet,
men kommunen har en noe større andel spredt bosetting.
Tabell 2: Prosent av folkemengden i tettbebyggelse
1970 1980 1990 2000
Norge 66 70 72 76
Hedmark 38 47 50 52
Kongsvinger 52 67 68 69
(Tabellen baserer seg på tall fra SSB der tettbygd strøk menes områder med
minst 200 bosatte der det som regel ikke er mer enn 50 meter mellom
husene.)
Boligbyggingen de siste årene viser at hovedtyngden har
kommet i tilknytning til Kongsvinger by. Det er grunn til å tro at
dette er en del av den generelle sentraliseringstendensen i
samfunnet, og det er ingen ting som tilsier at dette vil endre seg
vesentlig fremover.
Det er et mål for utviklingen av Kongsvinger at kommunen skal
fremstå som attraktiv for næring og bosetting. For å nå denne
Kongsvinger kommune Side 21 av 60 30.01.2003

målsettingen er det viktig at Kongsvinger har et sterkt
kommunesenter i vekst. Dette er også viktig for Kongsvinger
som regionsenter. Kombinert med generelle
sentraliseringstendenser tilsier dette at hovedtyngden av ny
boligbygging bør konsentreres til byen.
Livskraftige tettsteder
I kommuneplanens tekstdel har kommunestyret understreket
betydningen av økt boligbygging i grender og småsentra som
viktige virkemidler for å opprettholde lokale offentlige og
private servicetilbud. Kommunen trenger livskraftige tettsteder,
også for å gi et tilbud for de som bor spredt.
For å redusere transportbehovet bør kommunen satser på å
videreutvikle de tettstedene som allerede har et etablert serviceog
tjenestetilbud.
Det anbefales derfor at spesielt Lundersæter, Austmarka,
Roverud og Brandval videreutvikles som tettsteder for å styrke
befolkningsgrunnlaget. Dette er viktig for å kunne opprettholde
og skape grobunn for ny privat virksomhet og offentlig service.
Rom for spredt
boligbygging i ulike deler
av kommunen
Spredt boligbygging utgjør en naturlig del av Kongsvingers
bosettingsmønster. Rundt 30 % av befolkningen bor spredt.
Med spredt boligbygging menes frittliggende eneboliger som
blir bygd på enkelttomter etter privat initiativ. Veg, vann og
avløp blir som oftest ordnet ved enkeltanlegg. Små boligfelt på
3-7 hus, kårboliger (hus nr. 2 på et gårdsbruk) og enkeltomter i
et tettsted er ikke definert som spredt boligbebyggelse.
Selv om spredt bosetting historisk sett har vært en naturlig
utbyggingsform, viser tallene at omfanget av spredt
boligbygging utgjør en liten andel av kommunens samlede
nybygging. I perioden 1997-2001 ble det bygd 24 boliger spredt,
som utgjør rundt 8% av den samlede boligbyggingen i
Kongsvinger (dette inkluderer våningshus).
Spredt bosetting kan være en ressurskrevende utbyggingsform –
når en tar i betraktning alle de funksjonskrav et moderne
samfunn stiller til en god boform. Spredt boligbygging må
imidlertid ses på som et middel for å opprettholde livsdyktige
lokalsamfunn.
Det bør være en klar forskjell i behandlingen av den spredte
bosettingen i nærområdene til byen og utkantstrøkene. I
utkantstrøkene kan tilrettelegging for spredt bosetting være med
på å opprettholde folketallet. Av hensyn til krav om minstenivå i
service og tjenestefunksjoner anbefales det imidlertid å legge
soner for spredt bosetting i tilknytning til de grender og etablerte
bosettinger som finnes fra før. I tillegg til å styrke etablerte
Kongsvinger kommune Side 22 av 60 30.01.2003

tjenestetilbud vil dette også bidra til å styrke eksisterende sosiale
miljø og legge til rette for felleskap og samhørighet.
I området rundt Kongsvinger by og nordover mot Brandval
anbefales det å videreføre prinsippet i planen fra 1997 om å
være noe mer restriktiv til spredt boligbygging. Her bør
utbyggingen i hovedsak styres gjennom oversikts- og
reguleringsplanlegging for å sikre at landbruksmessige, trafikkog
miljømessige hensyn blir godt ivaretatt og på en slik måte at
man får utnyttet eksisterende infrastruktur.
Tilstrekkelig og attraktive
byggeområder
For kommunen er det viktig å tilrettelegge for tilstrekkelig
attraktive byggeområder for boligbygging, næringsetablering og
offentlige og private servicefunksjoner. Lokalisering er viktig
med tanke på by- og tettstedsutvikling, samferdsel,
aldersutvikling i boligområder, kommuneøkonomien – d.v.s i
forhold til den samfunnsutvikling kommunen mener er ønskelig.
Kommunen har derfor sterke interesser knyttet til :
når det skal bygges
hvor mange boliger, skoler, barnehager etc. skal bygges
hvor det skal bygges
hvilke typer boliger og næringsvirksomhet skal bygges
og hvem som skal bygge
Variert boligstruktur
Det bør legges vekt på å utvikle attraktive boligområder med en
blanding av ulike boligtyper. Målet er at alle grupper skal sikres
en bolig av god kvalitet, ut fra egne preferanser og personlig
økonomi.
Innbyggerne vil i stadig større grad ha ulike boligbehov ut fra
familiesituasjon, alder, arbeidssituasjon og personlige
preferanser. Ensidig vekt på bygging av eneboliger kan ikke
løse innbyggernes boligbehov:
• Økt behov for leiligheter til voksne som ikke har
hjemmeboende barn.
• Omsorgsboliger blir et alternativ til å bo på institusjon.
• Ungdom har et boligbehov i perioden før man etablerer seg
med familie.
• Aleneforeldre har andre behov på boligmarkedet enn
kjernefamilier.
• Økt tendens til at stadig flere ønsker å bo urbant.
Ved å styre og påvirke boligstrukturen og bomiljøet kan
kommunen påvirke balansen mellom aldersgrupper,
husholdningstyper og sosiale grupper i lokalsamfunnet. En
allsidig sammensetning av befolkning og boligtyper fører
erfaringsmessig til økt stabilitet i bomiljøet bl.a. ved at
husholdene over tid kan tilpasse sin boligstandard ved flytting
Kongsvinger kommune Side 23 av 60 30.01.2003

innenfor lokalsamfunnet.
Differensiert boligtilbud
også i de mindre
tettstedene
Tilbakemeldingen på tettstedsmøtene viser at det er behov for en
mer variert bostruktur også i kommunens mindre tettsteder for å
kunne gi et tilbud til førstegangsetablere og eldre/godt voksne
som ønsker seg en enklere bolig. I dag må mange inn til
Kongsvinger by for å finne et slikt tilbud, noe som for flere
oppleves som negativt fordi de må bryte opp fra sitt
lokalsamfunn.
Det anbefales at det i plankartet ikke legges til grunn en fast
fordelingsnorm mellom boligtyper. Hvert felt må vurderes for
seg ut fra terreng og beliggenhet, og slik at kravene til variasjon
i boligtyper og tetthet imøtekommes. De byggeområdene som
ligger i forslag til revidert plan gir nødvendig fleksibilitet med
tanke på en variert bostruktur i alle deler av kommunen.
”Herregård” på landet
Det er segmenter i markedet som etterspør store tomter med
mulighet for både hestehold og annet dyrehold. Med dagens
teknologi ligger det bedre til rette for å bo uten for Osloområdet.
For å legge bedre til rette for omsetning av småbruk er
landbrukspolitikken i endring. Bruksrasjonaliseringen (færre og
større bruk) er tonet noe ned til fordel for bosetting. Grensen for
konsesjonsfrie erverv av bebygde eiendommer er økt fra 5 til 20
dekar. I Kongsvinger gjelder det ca. 100 småbruk. I år har det
vært ute på høring forslag om å øke grensen til 100 dekar
forutsatt at ikke mer enn 20 dekar er fulldyrket. Det vil gjelde
ytterligere ca. 200 småbruk. Disse brukene vil da selger fritt
kunne omsette til markedspris og uten at kjøper trenger
konsesjon (godkjenning) fra landbruksmyndighetene.
Regelendringene må ses på som en samordning av distrikts- og
landbrukspolitikken. Formålet er bl.a. å øke tilbudet til de som
ønsker seg en «herregård» på landet. Dette markedsbehovet kan
da kanaliseres til eksisterende småbruk uten at man «kunstig»
deler opp større rasjonelle landbrukseiendommer i store
boligtomter.
Markedsføre boligtilbudet
Fremtidig næringsstruktur
og behov for
næringsarealer
Som en oppfølging av arealdelen bør det utarbeides en felles
oversikt over alle ledige boligtomter i kommunen. Dette gjelder
både private og kommunale, og bør også inkludere ledige
småbruk . Publikum bør kunne få en samlet oversikt ved å
henvende seg et sted. Denne informasjonen bør kunne ligge på
kommunens hjemmeside. Her bør det søkes et samarbeid med
KOBBL, eiendomsmeglere og private aktører.
Etter den store industrisatsingen i SIVA-perioden på 1970-tallet,
har det ikke vært større etableringer som har krevd vesentlige
næringsarealer. Nærheten til Gardermoen og de virksomheter
som hovedflyplassen trekker til seg bør på sikt konkretisere seg
Kongsvinger kommune Side 24 av 60 30.01.2003

med næringsetableringer i Kongsvinger by.
I kampen om etableringer som gir sikker sysselsetting, er det
viktig å kunne tilby skreddersydde og tilpassede løsninger med
gode kommunikasjoner, energi- og dataoverføringskapasitet.
Kongsvingers nærhet til sentrale markeder på Østlandet,
hovedflyplassen på Gardermoen og strategisk plassering på
aksen Oslo – Stockholm, bør gi satsinger med sysselmessige
effekter og resultater.
Etter en periode på 5 år med vesentlig satsing på IT-relatert
næringsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt, med en
etterfølgende kraftig reduksjon i disse, kan en forvente at det
igjen blir noe mer fokus på verdiskaping i industrielle prosesser
på områder hvor vi har et konkurransemessig fortrinn. Dette kan
være etableringer med vekt på logistikkløsninger, lager og
transport.
Det står ikke store industrihaller ledige for innflytting. Dersom
det skulle bli behov for dette må det bygges nytt på ledige
næringsarealer.
Det høyest prioriterte satsingsområdet er imidlertid innen
service- og kompetansekrevende virksomheter med begrenset
areal og bygningsbehov. For å bygge opp et robust næringsliv er
det viktig at plankartet legger til rette for en allsidighet når det
gjelder arealer til næringsformål.
Tilstrekkelig arealer for
næringsetablering
Plankartet fra 1997 har en arealreserve på 940 daa til
næringsformål. Med bakgrunn i siste års omsetting av
næringsarealer vil dette reservearealet kunne dekke
etterspørselen i kommende planperiode. Arealene ligger
fornuftig plassert langs hovedvegsystemet, og vurderes som
attraktive områder for fremtidig næringsvirksomhet.
I tillegg står flere mindre arealer i sentrum ledige for
næringsetablering/-forretningsvirksomhet. Dersom det skulle
komme et behov for næringsareal utover det som ligger i 1997-
planen, er det naturlig med en videre utvikling mot Stømner,
langs ny Rv 2.
ABC-prinsippet
Når det gjelder lokalisering av ny næringsvirksomhet anbefales
det at ABC-prinsippet legges til grunn. ABC-prinsippet – også
kalt ”rett virksomhet på rett plass” bygger på to bærebjelker:
• Styrt lokalisering ut fra bedriftenes behov for person- og
godstransport
• Muligheten for kollektivbetjening og reguleringen av
parkeringsplasser
Kongsvinger kommune Side 25 av 60 30.01.2003

A-lokaliteter har høy tilgjengelighet og god kollektivtransport.
Dette egner seg for virksomheter som tiltrekker seg mange
mennesker og med lav bil- eller vegtransportavhengighet.
(SSB, Telenor, Høgskolen, Kunnskapsparken). Sentrum og
Rasta er naturlige områder for denne type lokaliseringer.
B-lokaliteter har god tilgjengelighet for kollektivtransport og
bil med tilknytning til hovedvegnettet. Disse områdene egner
seg for bilavhengig forretningsvirksomhet, lettere industri, salg
og service. Inn under denne kategorien kommer næringsområder
på Gaukåsmyra, Langeland, Stømner, og Roverud.
C-lokaliteter med høy tilgjengelighet for bil, lett
adkomstmulighet til hovedvegnett og gode parkeringsforhold.
Dette passer for tyngre industri, engros- og transportfirma. Inn
under denne kategorien kommer næringsområdene på SIVA,
Masseuttaket på SIVA og Føsker/Kletta.
Eksisterende næringsetablering i Kongsvinger følger i
hovedtrekk ABC-prinsippet. Klarer kommunen å bygge videre
på dette vil det gi et godt grunnlag for en fornuftig by- og
tettstedsutvikling.
Funksjonelt og
trafikksikkert
hovedvegsystem
Kongsvinger ligger som et knutepunkt mellom Rv 2, Rv 20, Rv
200 og Rv 210. Et funksjonelt og trafikksikkert hovedvegsystem
er viktig både i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv.
Utvikling av et overordnede vegsystemet er viktig både for å
stimulere til økt næringsutvikling i Kongsvinger kommune og
Glåmdalsregionen, og for å legge til rette for at Kongsvinger og
regionen blir en del av et felles bo- og arbeidsmarked for
Østlandet. Et velutviklet vegsystemet er også viktig som et ledd
i skape gode forbindelser mellom tettstedene i kommunen og
Kongsvinger by.
Det anbefales at fremtidig trase for Rv 2 og Rv 20 legges inn i
plankartet. Utvalg for næring og administrasjon vedtok i møtet
den 17. oktober 2002 at riksveg 200 fra Kongsvinger over
Masterud og Øiermoen skal være framtidig hovedforbindelse
mot øst. Det ble også vedtatt at alternativ trase for riksveg 200
ved Franzbråtaberget tas opp til ny vurdering. I påvente av det
forestående planarbeidet legges det inn en korridor i plankartet.
Planlagt Rv 210 blir lagt inn i tråd med kommunedelplan for
sentrum nord, og det anbefales at arbeidet med
reguleringsplanen igangsettes så fort som mulig.
Et overordnet gang- og
sykkelvegnett
I Kongsvinger står bilbruken sterkt. For å legge bedre til rette
for myke trafikanter bør det etableres et sammenhengende gangog
sykkelvegnett med god standard i byen og tettstedene.
Kongsvinger kommune Side 26 av 60 30.01.2003

Det er også utarbeidet et forslag til overordnet sykkelvegnett,
som i store trekk er vist på plankartet. I forslag til overordnet
system anbefales det å legge vekt på:
• Bedre forbindelse mellom boligkonsentrasjoner,
arbeidsplasser og kollektivknutepunkter.
• Bedre kontakt med nærfriluftsområdet fra Kongsvinger
sentrum .
• Bedre kontakt mellom tettstedene i Glommadalføret.
• Muligheter for å skape rundturer.
• Mulighet for å koble seg på sykkelnettet i Sør-Odal.
Det overordnede systemet består av en kombinasjon av
eksisterende og planlagte sykkelveger, turveger og bruk av
veger med lav trafikk.
Telekommunikasjon og
bredbånd
Kommunen har et godt utbygd telefonnett og
mobiltelefondekning. Det er god mobiltelefondekning langs alle
viktige ferdselsårer. Enkelte større områder der det er liten
trafikk og liten eller ingen bosetting er mobiltelefondekningen
dårlig. Dette gjelder spesielt større skogområder som Speismark,
Varaldskogen, Ringshella og langs Rotna. Skogbruket har
etablert et eget kommunikasjonssystem, en sikringsradio som
dekker deler av disse områdene.
Bredbånd er utbygd med flere hovedlinjer fra Kongsvinger til
Elverum, til Osloområdet og til Sverige. Flere
påkoblingspunkter (noder) finnes i Kongsvinger by, og
næringslivet i sentrum og industriområdene har i dag god
tilgang til bredbånd. Drifts- og kommunikasjonssikkerheten
antas å være godt ivaretatt siden det finnes både alternative
nettverk og alternative hovedlinjer.
Det lokale nettet i Kongsvinger by er under oppbygging, og det
er begrenset tilgang for husstander. Bredbåndtilbudet utover i
kommunen baserer seg på bruk av eksisterende kobbernett, og
er dårlig eller fraværende. Det er ikke kjent at det arbeides for å
utvikle tilbud ut over bruk av eksisterende kobberkabler. En må
vurdere om framtidig bredbåndsdekning skal bygges ut trådløst,
spesielt i utkantene i kommunen. Tilgang til bredbånd er viktig
for å opprettholde og utvikle moderne arbeidsplasser for
arbeidstakere med høy kompetanse, og for å gi befolkningen
mulighet til kompetanseoppbygging, spesielt i grender og
utkantstrøk.
Den etableringen som i dag foregår av spredenett i Kongsvinger,
er overlatt til markedsaktørene. Gjennom bruk av lovverket kan
kommunen legge føringer på utbygging av nettet, og kan sørge
for at flere formål blir ivaretatt i forbindelse med nedlegging av
nytt nettverk. Kommunen kan for eksempel kreve at grøfter
Kongsvinger kommune Side 27 av 60 30.01.2003

holdes åpne for nedlegging av kabel for konkurrerende
selskaper og for andre formål enn bredbånd.
Kommunene i regionen vurderer å bygge opp et eget internt
nettverk for det offentlige med bredbåndforbindelse mellom
kommunesentrene i regionen.
Gode fysiske
rammebetingelser for
barn og unge
Stadig flere barn og unge har sin oppvekst i byer og tettbygde
strøk. Barn og unge har begrenset aksjonsradius. Utearealenes
utforming har stor innflytelse på barn og unges hverdagsliv,
deres utfoldelses- og valgmuligheter. Nærmiljøets kvaliteter er
spesielt viktig for fysiske aktiviteter og sosialt samvær.
Barnehager og lett tilgjengelige, trygge og funksjonelle uterom,
lekeområder og møtesteder må planlegges like omhyggelig som
hus og leiligheter. Transportsystemet må utformes med tanke på
barn og unge, slik at de kan ta seg fram på egen hånd. Ved
boliger, skoler og barnehager skal det være god mulighet for
trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i varierte og grønne
omgivelser og med forbindelser til omkringliggende
naturområder. Det anbefales at det i planbestemmelsene legges
inn føringer som sikrer gode fysiske rammebetingelser for barn
og unge.
Realistiske
utbyggingsområder og
forsvarlig
kommuneøkonomi
For at plankart med bestemmelser skal være et effektivt
styringsverktøy, må utbyggingsområdene være realistiske både
ift. markedet og for å utvikle byen og tettstedene slik det er
ønskelig. Utbyggingen skal skje i et omfang og i en form som er
mest mulig tilpasset det eksisterende nærmiljø og slik at man
unngår overfylte skoler og en ukontrollert økning i
investeringsbehovet i kommunen. Det anbefales at det i
planbestemmelsene til plankartet som legges føringer som sier
at ved alle nye byggeprosjekter skal man forsikre seg om at
skolene har ledig kapasitet.
I 1993 ble det utarbeidet en hovedplan for vannforsyning som
inkluderte en tiltaksplan fram til og med 2000 og skissert
rekkefølge på videre tiltak. Av større tiltak i planen som ikke er
gjennomført er det først og fremst nytt høydebasseng i området
Roverud-Brandval som nå står på tur til gjennomføring.
Hovedplanen skal rulleres i 2003. Det vil fortsatt være større
tiltak som er pekt på i hovedplanen som må gjennomføres i den
første 5 års perioden. I første del av planperioden anbefales det
derfor å ikke åpne for nye større utbyggingsområder som ikke
kan dekkes fra eksisterende høydebasseng.
5.3 Vurdering av bærekraftprinsippet i framtidig by- og tettstedsutvikling
Politikerne og befolkningen har markert et klart ønske om en bevisst utvikling av byen og
kommunens tettsteder. Byen og tettstedene er ulike i både størrelse og karakter. Det er likevel
noen grunnleggende kvaliteter som bør være tilstede. Et god by og et godt tettsted har:
Kongsvinger kommune Side 28 av 60 30.01.2003

• Offentlig og privat service til dekning av folks hverdagsbehov
• Godt tilbud av boligtomter og boliger i ulike størrelser
• Tilstrekkelige leke og rekreasjonsarealer, samt god adkomst til nærfriluftsområdene
• Balansert befolkningssammensetning og et stabilt sosialt miljø
• God fysisk kvalitet på veger, fellesarealer og bygninger
• Møteplasser for barn og voksne
• Beboere som kjenner tilhørighet og kan delta i utviklingen av sitt lokalsamfunn
Bærekraftprinsippet står sentralt i forslag til kommunens arealpolitikk. I dette ligger en klar
målsetting om en bærekraftig utvikling av byen og kommunens øvrige tettsteder. Prinsippene
som anbefales lagt til grunn for by- og tettstedsutvikling vil bygge opp under dette.
Senterutvikling og
fortetting
Konsentrert utbygging for
å redusere
transportomfang og
forbruk av areal
For å oppnå et utbyggingsmønster som ivaretar transport- og
samfunnsøkonomisk arealbruk bør det legges opp til størst vekst
og relativ høy utnyttelsesgrad i byen. I kommunedelplan for
sentrum nord ligger det en målsetting om å legge til rette for
flere boliger i sentrum. I 1991 ble det utarbeidet en delutredning
kalt boligfortetting i sentrum. Boligfortetting i sentrum (1991)
ble ikke politisk behandlet, men slår også fast at det er et høyt
fortettingspotensiale. Det anbefales at muligheten for et mer
differensiert boligtilbud gjennom senter-utvikling og fortetting
utnyttes så langt markedet og infrastrukturen tillater det.
For å legge til rette for en areal- og transport-besparende
utvikling bør det legges til rette for en mer konsentrert by- og
tettstedsstruktur. Bilen står sterkt i Kongsvinger, og ved å spre
utbyggingen vil bilavhengigheten øke. En konsentrert utbygging
gir et bedre grunnlag for å redusere veksten i transport-behovet,
bedrer tilgjengeligheten til målpunkter for alle som ikke har
eller ønsker å bruke bil og er med og styrker
kollektivtransporten.
Som omtalt i kapittel 4.3 er både Kongsvinger by og de øvrige
tettstedene omkranset av høyproduktiv landbruksmark. I tillegg
til å redusere presset på dyrket mark, vil en konsentrert
utbyggingsform også bidra til mindre press på
nærfriluftsområdene.
Utnytte muligheten
innenfor byggesonene
Klar by- og
tettstedsavgrensning
Utbygging av boliger og arbeidsplasser bør i hovedsak skje
innenfor eksisterende byggesone og slik at det styrker byen eller
tettstedet. I plankartet fra 1997 er det en rekke attraktive
ubebygde arealer innenfor byggesonene som det anbefales å
utvikle før nye områder tas i bruk.
Byen og tettstedene bør ha en klar tettsteds-avgrensning med
markerte grenser mellom by/tettsted og LNF-området. Dette vil
være med på å synliggjøre og identifisere byen/tettstedet. I
tillegg er dette viktig for å redusere arealforbruket, ivareta viltet,
det biologiske mangfoldet og sikre friluftsinteresser.
Kongsvinger kommune Side 29 av 60 30.01.2003

Prioritering av
grønstrukturen.
Gjennom kommuneplanens tekstdel er det vedtatt at friarealer
skal bevares. Det bør legges vekt på å skape en mest mulig
sammenhengende grønnstruktur med gode korridorer ut mot
marka. De grønne områdene må ikke ligge for langt fra boligen.
For å følge opp dette må grøntstrukturen og arealer for lek,
ferdsel og opphold prioriteres i plankartet og legges ut som
friarealer.
Økt vekt på stedsforming,
estetikk, kulturminner og
bygningsvern
Kongsvinger er en kommune med tradisjoner tilbake til historisk
tid. Det krever at en har et bevisst og styrket fokus på å bevare
stedets særpreg, kultur- landskapet og eldre bebyggelse.
Innspillene på tettstedsmøtene viser også at folk er opptatt av
kvaliteten på fellesskapets arealer. Det er et mål å tilrettelegge
byen og det enkelte tettstedet slik at estetiske hensyn blir
ivaretatt og at kvaliteter ved det fysiske miljøet blir
videreutviklet.
Planutvalget har i sak 7/2000 vedtatt at det skal utarbeides en
plan for god byggeskikk i Kongsvinger kommune, herunder
vedtekter for skilt og reklame. På grunn av manglende ressurser
er dette arbeidet ikke blitt prioritert i forbindelse med revidering
av arealdelen. I stedet er det satt fokus på de mest skjemmende
sentrumsnære bygg, hvor det er stilt krav til grunneier om
istandsetting eller riving. Det anbefales at plan for god
byggeskikk og estetiske føringer tas som en del av arbeidet med
sentrumsplanen.
Kongsvinger kommune Side 30 av 60 30.01.2003

6 UTVIKLINGSSTRATEGI FOR BYEN OG TETTSTEDENE
6.1 Kongsvinger by
Kongsvinger by er kommunesenter. Det ligger en klar politisk målsetting om å utvikle et
sterkt kommunesenter i vekst. Kongsvinger by skal bli et funksjonelt, miljøvennlig og levende
region-/kommunesenter med blanding av boliger, handel, offentlig og privat service, kultur og
andre aktiviteter.
Det har vært noe forvirring rundt begrepet Kongsvinger by kontra sentrum. Med Kongsvinger
by menes hele områder fra Vangen til Lierrasta, mens sentrum er de mest sentrumsnære
kvartaler på begge sider av elva.
6.1.1 Boligbygging
Ønsket om å tilrettelegge for økt boligbygging i Kongsvinger by har vært en av
hovedutfordringene i denne revideringen.
I strategisk næringsplan er det vedtatt at Kongsvinger skal utvikle seg som et attraktivt,
konkurransedyktig alternativ når folk skal velge seg bosted i Østlandsregionen. Kongsvinger
by bør med sine småbykvaliteter og beliggenhet ha et potensiale for å tiltrekke seg flere
innbyggere. Målet er å kunne tilby befolkningen gode og varierte boliger med kvalitet, i alle
deler av byen.
Som tabell 11 og 12 i vedlegg 2 viser har nær 90% av all boligbygging de siste 5 årene har
skjedd i Kongsvinger by. I snitt har det i denne perioden blitt bygd rundt 50 boenheter pr år i
byområdet.
6.1.1.1 Vurdering av områders attraktivitet
Årsakene til en relativ lav byggeaktivitet er flere. Arealdelen fra 1997 har en arealreserve som
kan gi rom for litt over 1000 nye boenheter, inkludert potensialet for fortetting. Det er stilt
spørsmålstegn ved arealenes attraktivitet i forholdet til markedets boligpreferanser. I
forbindelse med denne revideringen er de ulike boligområdene nærmere, og en beskrivelse av
hvert enkelt område er vist i vedlegg 1.
Det konkluderes med at stort sett alle områdene i arealdelen fra 1997 er godt egnet til
boligformål og de gir nødvendig variasjon i botilbudet. Private aktører eier mange av
arealene. Utfordringen har vært og vil fortsatt være å få de private aktørene til å se nytten av å
utvikle områdene. Dette er en viktig oppgave å sette fokus på som en oppfølging av
arealdelen.
6.1.1.2 Anbefalt strategi for boligbygging i perioden 2003-2014
Følgende strategi anbefales for boligbyggingen i Kongsvinger by i kommende
tolvsårsperiode:
• Hovedtyngden av ny feltutbygging skal styres til Marikollen
• Utover Marikollen skal nye boligfelt og ny bebyggelse utvikles innenfor dagens
tettbebygde område.
• Potensialet i sentrum skal utnyttes ved økt satsing på fortetting.
Kongsvinger kommune Side 31 av 60 30.01.2003

Dette vil føre til en kompakt og markert bystruktur, bygge opp under kollektivtransporten og
legge grunnlag for en bærekraftig utvikling av byen. Den anbefalte strategien vil gi et variert
botilbud og føre til en relativ jevn fordeling i de ulike skolekretsene. Ved å etablere nye
boligområder i tilknytning til etablert bystruktur og parallellt følge opp med et godt og
sammenhengende sykkelvegnett bør det ligge til rette for at flere velger sykkelen som
framkomstmiddel. Dette vil være med på en vitalisering av sentrum som ligger som en sentral
målsetting i kommunedelplan for sentrum nord.
På Granli er det avsatt to byggeområder (Gjermshus og Granli) som til sammen kan gi rom
for i overkant av 10 boenheter. Her vil det være mulig å gå rett fra arealdel til byggesak.
Rådmannen anbefaler å legge ut begge områdene i plankartet, og at det i høringsperioden må
avklares hvorvidt de respektive grunneiere er interesserte i å utvikle sine områder.
6.1.1.3 Vurderinger som ligger til grunn for anbefalt strategi:
Hovedvekstretning i
Marikollen
Marikollen ble på 1980-tallet vedtatt som fremtidig
hovedvekstretning. Det ble i 1983 laget en disposisjonsplan for
området på ca 3200 mål. Deler av området er bebygd, og det
jobbes nå med en flatereguleringsplan for 700 mål som til
sammen kan gi rom for ca 400 boliger av ulik karakter. Innenfor
området planlegges ny barneskole til erstatning for Sentralskolen,
samt ny barnehage. For å dra nytte av den planlagte
infrastrukturen anbefales det at hovedtyngden av ny
feltutbygging styres til Marikollen.
I disposisjonsplanen for Marikollen er det presisert at en
kontinuerlig utbygging i Marikollen som eneste
utbyggingsområde i Kongsvinger ikke er ønskelig, men at
parallell utbygging med andre mindre områder bør tilstrebes.
Utvikle områdene
innenfor eksisterende
byggesone
Som et supplement til Marikollen anbefales det at man først tar
sikte på å utvikle de områdene som ligger innenfor eksisterende
bystruktur. Områdene er vurdert som både attraktive og allsidige,
og vil gi en god utnytting av eksisterende infrastruktur. Det
anbefales derfor å utvikle disse før en ”tar hull” på nye områder.
I tillegg anbefales det å omdisponere et LNF-område til
boligformål på oversiden av Utsiktsveien. Dette vil være
attraktive arealer med god utsikt mot Festningen. Området ble i
forrige runde ikke lagt ut til boligformål fordi kommunen ville
sette by-grensa i Utsiktsvegen. I ettertid ser man at bygrensa bør
justeres noe, slik at man får med seg bebyggelsen på oversiden av
Utsiktvegen lengst vest. Områdene lengre vest anbefales ikke
omdisponert fordi det vil kreve en lokal trykkøkningstasjon for å
betjene området med vann. Slike lokale trykkøkningsstasjoner er
lite ønskelig av beredskapshensyn i tilfelle strømstans.
Økt grad av fortetting i
sentrum
Det anbefales at det i tillegg til nye boligfelt legges til grunn økt
grad av fortetting i Kongsvinger sentrum. En høy arealutnyttelse i
Kongsvinger kommune Side 32 av 60 30.01.2003

6.1.1.4 Boligkapasitet i anbefalt strategi
sentrum er både arealøkonomisk og gir grunnlag for mer liv i
sentrum. Fortettingsplanen fra 1991 viser at det er et høyt
fortettingspotensiale i sentrum. Utredningen ble lagt til grunn for
kommunedelplan for sentrum nord, og prinsippene som ble
vedtatt her bør videreføres i arealdelen.
Det anbefales derfor følgende målsetting for fortetting i sentrum
• Det er ønskelig å tilpasse et variert boligtilbud i
sentrum
• En utbygging av sentrum må bidra til å bedre
kvaliteten og standarden på sentrum både fysisk og
sosialt.
• Det er viktig å finne fram til stedsriktige,
tilpasningsdyktige utbyggingsprosjekter som gir et
godt bomiljø og samtidig bidrar til et bedre og mer
levende sentrum.
Den anbefalte strategien vil gi rom for ca 1100 boenheter, som i snitt gir ca 92 enheter pr år i
planperioden. Strategien legger opp til rundt 280 boenheter i sentrum og i overkant av 750
boliger i felt. Resten anbefales som en fortetting av eksisterende boligområder utenom
sentrum (rundt 70 boliger).
Anbefalt strategi vil gi et variert og attraktivt botilbud, med en tilstrekkelig buffer for å ta i
mot en noe større vekst i boligbyggingen enn det som har vært de siste årene.
6.1.2 Fremtidige arealer til næringsformål og skole- og barnehageutbygging
Det anbefales å videreføre prinsippet om næringslokalisering langs innfartsårene til byen.
Som omtalt i kapittel 5.2 vil reservearealet som ligger i planen fra 1997 kunne dekke
etterspørselen etter næringsarealer i kommende planperiode.
Det anbefales å omdisponere Norsjordet og deler av området ved Norskogveien til
boligformål. Omdisponering av Norsjordet betinger imidlertid at bedriftens
industrivirksomhet flytter ut av området og etablerer seg på annet sted i Kongsvinger by.
I anbefalt strategi er det lagt til grunn en fremtidig barneskole i Marikollen til erstatning for
Sentralskolen. Ut over det foreslås ingen nye områder til skoleutbygging.
Når det gjelder barnehagebygging er det tatt utgangspunkt i utbyggingsplanen for barnehager,
som ble vedtatt i kommunestyret. Planens forslag om nye barnehager er vurdert opp mot
anbefalt strategi for boligbygging. Med bakgrunn i dette anbefales det å avsette arealer til fire
nye barnehager i hhv Marikollen, Digerud, Langerudlia og Bogerskjæret. I den framtidige
reguleringen av sykehuset bør det innarbeides en ny barnehage. Det anbefales å bygge en ny
barnehage i dette området framfor den som er tenkt i Bekkefaret .
Det anbefales at kommunedelplanen for sentrum nord legges til grunn for arealdelen for den
del av sentrum. Dette vil gi tilstrekkelig arealer til sentrumsformål i tolvårsperioden. På
sørsiden anbefales å videreføre arealdelen fra 1997 i påvente av sentrumsplanarbeidet som vil
bli igangsatt i løpet av 2003.
Kongsvinger kommune Side 33 av 60 30.01.2003

6.1.3 Strategi for byutvikling etter 2014
Selv om det er anbefalt at byutviklingen i neste planperiode bør ha fokus på Marikollen og
eksisterende bystruktur, vil det være behov for å vurdere mulige ekspansjonsretninger utenom
dagens byggesone dersom Kongsvinger får et større press både i boligmarkedet og på
næringsarealer.
Mange vil kanskje hevde at langsiktighet er spesielt viktig i en presskommune. Det er grunn
til å understreke at dette er vel så sentralt i en kommune som ønsker vekst. I en slik situasjon
er det viktig å vurdere innspill fra det private markedet i lys av en fornuftig langsiktig strategi
for byutvikling.
Diskusjonen om hvilke nye byggeområder som bør avsettes til bolig- og næringsformål må
sees i lys av en overordnet strategi for utvikling av Kongsvinger by. Det er viktig for de fleste
aktører at det utpekes i hvilke retninger byen på sikt skal vokse. Dette vil gi større
forutsigbarhet i arealpolitikken, og bidra til å avverge samfunnsøkonomiske og
privatøkonomiske feilinvesteringer på lang sikt.
Skal man nå målet om en bærekraftig byutvikling er det helt nødvendig å tenke langsiktig på
hvordan og i hvilke retninger man vil at byen skal utvikle seg. Dette vil gi et bedre grunnlag
for å vurdere hvorvidt fremtidige utbyggingsprosjekter er i tråd med eller i strid med en
langsiktig bærekraftig utvikling.
Figuren på neste side viser utviklingen av Kongsvinger by fra 1965 fram til år 2000.
I Kongsvinger by ligger mye til rette for en bærekraftig utvikling:
• Eksisterende byggesone ligger i stor grad innenfor en radius på 3 kilometer fra gamlebrua.
• Byens kjøpesentre er trukket inn i byen, og ikke etablert langs innfartsårene som i en
rekke andre byer.
• Eksisterende bebyggelsen gir en markert bystruktur.
• Industri og tyngre næringsvirksomhet er plassert langs innfartsårene.
En konsentrert byggesone i en radius på 3 kilometer fra gamlebrua og en handelsnæring
lokalisert til sentrum er unikt, og gir et godt utgangspunkt for fremtidig utvikling av
Kongsvinger.
Kongsvinger by har i dag en markert bystruktur som det er viktig å bygge videre på. Dette er
med på å forsterke oppfatningen av Kongsvinger som by. I dag er man ikke i tvil når man
kommer til byen.
For å opprettholde den markerte bystrukturen er det etter rådmannens syn viktig at det i et
langsiktig perspektiv legges til grunn fortetting og at ny bebyggelse bør lokaliseres i
tilknytning til eksisterende bystruktur. En slik strategi vil også styrke eksisterende bo- og
næringsmiljøer, gi en bedre utnyttelse av nedlagte investeringer i teknisk og sosial
infrastruktur og legge til rette for en miljøvennlig byutvikling.
Kongsvinger kommune Side 34 av 60 30.01.2003

Figur 6.1: Utvikling av Kongsvinger by fra 1965 frem til år 2000.
Både naturgitte, topografiske og andre forutsetninger vil legge begrensninger på i hvilke
retninger byen skal vokse.
Grensen mot de bynære skogsområdene er en av disse premissene. Oslo har ei ”markagrense”
som er godt innarbeidet begrep. Dette er i lovens forstand ikke annet enn en grense mellom
LNF-område og byggeområder. Hvor varig denne grensen blir er avhengig av politisk vilje.
De mest benyttede nærfriluftsområdene i Kongsvinger er områdene ved Bogerfløyta,
Bogersjøen, Sæter, Rastaberget og Bæreia. Ønske om å bevare dette gjør at det ikke anbefales
utbyggingsretninger innover i disse områdene.
Et annet viktig prinsipp er ønsket om ikke å bryte det grønne åsdraget som omkranser byen.
Dette er et kjennemerke på byen som bør bevares. Det vil derfor være begrenset hvor langt
opp bebyggelsen kan trekkes i åssiden. I Marikollen ble det pga vanntilførselen satt en
begrensning på kote 250, noe som også er en naturlig begrensning i forhold til skogsåsen.
Det vil være rom for noe utbygging opp mot Vardåsen. Høydebassenget på Vardåsen betjener
områder opp til kote 245. Det vil derfor være rom for å utvide boligområdet både i Bogerlia
og ved Bekkefaret uten å investere i nytt høydebasseng eller trykkøkningsstasjon. Ved
Bogerlia ligger det et konkret innspill om utvidelse som derfor vil være mulig å legge inn på
sikt. Det anbefales også at det fram til neste revisjon ses nærmere på et kommunalt område
ved Bekkefaret for å vurdere om det lar seg realistere mhp adkomst og andre forhold. En
Kongsvinger kommune Side 35 av 60 30.01.2003

utbygging videre oppover Vardåsveien vil imidlertid kreve en investering i et nytt
vannbasseng.
Et annet viktig prinsipp for byutviklingen er en best mulig kobling mellom framtidige
boligområder og det overordnede vegsystemet. Byen har i dag mange pendlere til
Osloområdet og Gardermoen. Det er grunn til å tro at dette bildet vil forsterke seg når ny Rv 2
kommer på plass, og med den utvikling som skjer innen IKT. En byutvikling langs
innfartsårene vestfra vil gi kortere reisetid for pendlerne og god kollektivtilgjengelighet.
Med utgangspunkt i det ovenstående anbefales det at fremtidig byutvikling i hovedsak bør
skje på begge sider av elva langs både eksisterende og planlagt Rv 2, og på en slik måte at
byen vokser innenfra og utover. Sørover vil det være rom for noe mer utbygging, men ønsket
om å opprettholde en markert bystruktur vil sette en naturlig grense for videre vekst.
Føskersjøen og det planlagte industriområdet i sør vil danne en naturlig innfallsport til byen
sørfra. Det anbefales ikke en utbygging i retning Roverud på østsiden av Glomma og mot
Sæter på vestsiden.
Flere av de eksterne innspillene til nye boligområder vil være i tråd med den anbefalte
strategien for framtidig byutvikling, og bør derfor kunne bygges ut på sikt.
6.2 Austmarka
Austmarka tettsted er et samlingssted for et stort omland som utgjør 25% av kommunens
areal. Som vist i tabell 6 i vedlegg 2 har skolekretsen hatt en liten nedgang i befolkningstallet
fra 1993. Ved årsskiftet hadde skolekretsen 1108 innbyggere, med en relativt god
aldersfordeling.
Barnehagetilbudet i Austmarka er en privatdrevet barnehage som ligger i lokalene til Austbo.
I den vedtatte utbyggingsplanen for barnehager er det lagt til grunn at utvidelse av
barnehagekapasiteten kan skje innenfor arealet avsatt til offentlig formål ved skolen.
Gjeldende tettstedsplan gir rom for rundt 60 nye boliger. 44 av tomtene er ferdig regulerte, og
mange av disse ligger godt til rette med tanke på å koble seg på vann/kloakknettet. 14 tomter
er byggeklare og det kan søkes om fradeling og byggetillatelse.
Selv med en økt byggeaktivitet vil 1997-planen har tilstrekkelig kapasitet i en tolv års periode.
I perioden 1997-2001 ble det bygget kun tre nye boliger i skolekretsen – to i tettstedet og en
spredt.
6.2.1 Utfordringer sett fra befolkningen side
For å utvikle Austmarka som tettsted er det i følge deltakerne i tettstedsprosessen viktigst å
gripe fatt i følgende punkter:
• Utbedring av Rv 200 mot Kongsvinger.
• Bredbånd til alle gjennom å supplere kabel med trådløst.
• For å strekke seg mot visjonen om 2000 personer med riktig aldersfordeling, må følgende
oppgaver prioriteres:
- God skole/barnehage
- Tiltalende sentrum
- Varierte og tilrettelagte boligområder
Kongsvinger kommune Side 36 av 60 30.01.2003

- Opprettholde nærbutikk/møteplass
• For at utdannet ungdom skal kunne ha arbeidsplasser innen en radius av 30 km er det
viktig at det legges til rette for næringsutvikling. Kongsvinger må få status som
næringssted
6.2.2 Utviklingsstrategi for Austmarka
Hovedmålsettingen for Austmarka er å styrke befolkningsgrunnlaget for å få et livskraftig
lokalsamfunn. Austmarka bør videreutvikles som tettsted med en konsentrasjon av
bebyggelsen rundt skolen og idrettsplassen. Det er viktig å ivareta kulturlandskapet som setter
sitt spesielle preg på Austmarka.
Det anbefales at følgende strategi legges til grunn for arealplankartet:
• Reguleringsplanen for sentrum er i tråd med de prinsipper som bør ligge til grunn for en
fornuftig tettstedsutvikling, og anbefales videreført.
• Eksisterende områder til boliger bør utvikles fremfor å avsette nye områder. Utfordringer
ligger i å få grunneierne med på å utvikle tomtene og markedsføre bygda. Det anbefales at
det ikke disponeres nye utbyggingsområder før en ser at det er marked for å realisere de
områdene som allerede er avsatt til boligformål. Vann- og kloakknettet foreslås utvidet for
aktivt å stimulere boligbygging på de regulerte områdene.
• Det bør tilrettelegges for en mer variert boligstruktur for å gi et tilbud til ungdom og eldre
som ønsker seg enklere boliger. Dette kan gjøres innenfor dagens reguleringsplaner ved å
utarbeide en justert tomtedelingsplan.
• For å styrke befolkningsgrunnlaget i Austmarka anbefales det å tilrettelegge for spredt
boligbygging i skolekretsen.
• Anbefalt stategi gir i planperioden rom for rundt 60 boliger innenfor eksisterende tettsted
og 23 boliger spredt. Dette utgjør 7 boliger pr år, gir et variert og attraktivt botilbud og bør
være en tilstrekkelig buffer i forhold til en økt byggeaktivitet i skolekretsen.
• Planarbeidet med sikte på å utbedre Rv 200 mot Kongsvinger foreslås tatt opp igjen.
Utvalg for næring og administrasjon vedtok i møtet den 17. oktober 2002 at riksveg 200
fra Kongsvinger over Masteud og Øiermoen skal være framtidig hovedforbindelse mot
øst. Det ble også vedtatt at alternativ trase for riksveg 200 ved Fransbråtaberget tas opp til
ny vurdering.
• En utbedring av Rv 200 finansieres over samme riksvegbudsjett som den planlagte
omleggingen av Rv 202 gjennom Austmarka. Dagens rammer til vegformål vil neppe gi
rom for begge prosjektene i planperioden. Kommunen anser Rv 200 som viktigere for
utvikling av Austmarka enn omlegging av Rv 202. For å bedre forholdene gjennom
tettstedet anbefales det i stedet å etablere gang/sykkelveg langs eksisterende Rv 202.
Tiltaket ligger inne i den vedtatte trafikksikkerhetsplanen for kommunen. Den planlagte
traseen for fremtidig Rv 202 anbefales tatt ut av planforslaget.
• Grøntstrukturen langs Åa og området langs Kiærsaga og badeplassen bør sikres ved å
legge inn et friområde på begge sider av elva.
Kongsvinger kommune Side 37 av 60 30.01.2003

• Det bør gis rom for fritidsbebyggelse i skolekretsen for på den måten å gi økte
næringsinntekter og styrke servicegrunnlaget.
• Området ved Holmensaga foreslås omdisponert fra næringsformål til aktivitetsområde for
å gi rom for etablering av campingplass. I tillegg til å gi økte næringsinntekter vil dette
styrke servicegrunnlaget for butikkene på Austmarka.
6.3 Brandval
Brandval tettsted er kommunesenter i tidligere Brandval kommune, og ligger i et område med
intensiv landbruksvirksomhet.
Brandval er en av de få skolekretsene i kommunen som har opplevd en økning i folketallet det
siste tiåret. Ved årsskiftet hadde skolekretsen 1337 personer som er en økning på 35 personer
siden 1993. Dette henger sammen med et generasjonsskifte. Befolkningspyramidene viser at
Brandval har en god alderssammensetning.
Kommunen har en kommunal barnehage i Brandval som holder til i klubbhuset til Brandval
idrettslag. Det er pr i dag lange venteliste til barnehageplass. Det er planer om utvidelse av
klubbhuset. Dette vil skje innenfor de arealer som er avsatt til aktivitetsområde. I tillegg
holder Tørmoen barnepark også til ved klubbhuset.
Gjeldende tettstedsplan har ledige arealer for boligbygging. På feltet som heter Brandval øst
er det ledig tre kommunale boligtomter som er ferdig regulert. Det er også avsatt et område til
boligformål videre østover langs Fv 370. Her er det rom for 50-75 boliger. På tettstedsmøtet
var det delte meninger om hvorvidt området var attraktivt eller ikke. Det er pr i dag vanskelig
å se potensialet i området fordi det er gjenvokst med skog.
I perioden 1997-2001 ble det bygd 2 nye boliger i selve tettstedet Brandval, og 5 boliger
spredt i skolekretsen.
6.3.1 Utfordringer sett fra befolkningen side
For å utvikle Brandval som tettsted er det i følge deltakerne i tettstedsprosessen viktigst å
gripe fatt i følgende punkter:
• Utbygging av et oppvekstsenter som integrerer barnehage, skole, bygdetun, idrettsplass
gjennom å
- Utvide barnehagen til 2 trinn, flere plasser
- Skole bygges ut 1-10
- Utvikle et kultursenter
- Opplæringssenter for andre som ikke er barn
- Opparbeide tursti langs Agnåa ved å etablere en g/s-veg light med grus.
• Utarbeide egen plan for boligbygging der en tar tak i
- Alternative lokaliseringer
- Spredt bosetting
- Boligplan i Brandval
- Markedsføring av Brandval
• Etablere ungdommens hus
Kongsvinger kommune Side 38 av 60 30.01.2003

• Få etablert et senter (servicetorg) .
• Utarbeide plan for næringsutvikling
Det ble pekt på at første prioritet må være å lage en plass å bo. Det burde også være en
mulighet å lage et oppvekstsenter med en helhet selv om skolen og barnehagen ikke ligger
vegg i vegg. Avstanden er ubetydelig, og dersom en ruster opp en gangvei langs Agnåa vil
dette binde enhetene fint sammen.
6.3.2 Utviklingsstrategi for Brandval
Hovedmålsettingen for Brandval er å styrke befolkningsgrunnlaget for å få et livskraftig
lokalsamfunn. Denne utviklingen må skje på en slik måte at Brandvalds særpreg som
landbruksområde ivaretas best mulig.
Attraktive tomter er ett av virkemidlene for å få folk til å bosette seg på Brandval. Ideelt sett
burde disse tomtene ligget så sentrumsnært som mulig for å bygge opp under tettstedet. Det er
imidlertid vanskelig å finne attraktive tomter i Brandval sentrum. Flomgrenser, trafikkstøy fra
både Rv 210 og Rv 20, avkjørselsproblematikk samt sterke landbruksinteresser setter
begrensninger for videre utvikling av selve Brandval sentrum.
Det anbefales at følgende strategi legges til grunn for arealplankartet:
• Til tross for at etterspørselen til nå ha vært liten anbefales det å videreføre eksisterende
utbyggingsområde langs Fv 370. Området bør imidlertid ryddes slik at det fremstår som
mer attraktivt.
• Utover dette hovedfeltet foreslår rådmannen å fortette i områder som er avsatt til
boligformål i 1997-planen. Det er rom for fortetting både ved Brandval Treuldfabrik og
ved Goggestredet. En utbygging av det ubebygde arealet ved Goggestredet vil imidlertid
kreve flomverk.
• Det har kommet innspill om å ta i bruk noe av landbruksarealet langs Fv 390 og Fv 370
vest for kirken til boligformål. Dette anbefales ikke. Stripen vil kun gi plass til få hus, og
det vil legge press på et stort sammenhengende jorde med de ulemper som moderne
driftsformer har på boligbebyggelse (lukt, støv, støy etc).
• Befolkningen i Brandval var også opptatt av at det bør legges til rette for en variert
bostruktur. Enkle leiligheter for eldre eller for andre som ønsker en mer lettstelt leilighet
bør fortrinnsvis ligge så sentralt som mulig. Området ved Goggestredet ligger i nærheten
av Brandvalheimen, og bør kunne utvikles med tanke på dette. Skulle flomsikringen bli
for kostbar anbefales det å se nærmere på området langs Fv 390 og Fv 3700, nevnt over.
• På grunn av sterke landbruksinteresser har det som en del av arbeidet vært sett detaljert på
et område langs Fv 390 ved Buserud for å finne områder der en kan gå rett fra arealplan
til byggesak. I rådmannens forslag til plan er det avsatt tre mulige områder. Det anbefales
at alle alternativene legges ut på høring, og at Brandvalutvalget bistår kommunen i
høringsperioden med å avklare hvorvidt de respektive grunneierne er interesserte i å
utvikle sine områder.
Kongsvinger kommune Side 39 av 60 30.01.2003

• For å styrke befolkningsgrunnlaget i Brandval anbefales det tilrettelegge for spredt
boligbygging i skolekretsen.
• Anbefalt strategi gir i planperioden rom for i overkant av 60 boliger innenfor eksisterende
tettsted og 26 utenfor. Dette utgjør rundt 7 boliger pr år, gir et variert og attraktivt botilbud
og bør være en tilstrekkelig buffer i forhold til en økt byggeaktivitet i skolekretsen.
• Det anses som viktig å etablere en trafikksikker atkomst til skolen., og manglende lenker
foreslås lagt inn som planlagte gang/sykkelveger.
• For å bygge opp under tanken om et felles oppvekstsenter bør det etableres en god
forbindelse mellom skolen og barnehagen. Det ligger planer om gang/sykkelveg langs Rv
210 mellom Fv 370 og idrettsplassen. I påvente av en investering i gang/sykkleveg langs
riksveien har Brandvalutvalget foreslått at det etableres en ”light-versjon” langs Agnåa for
å forbinde skolen og idrettsplassen. Dette er et prosjekt som skjer i regi av
Brandvalutvalget sammen med lokale grunneiere.
• Som et ledd i kommunens overordnede gang- og sykkelvegsystem foreslås det å forlenge
den planlagte gang/sykkelveien langs Rv 210 opp til Foss. Dette vil gi en bedre
forbindelse mot Breiroa/Fjellgrenda og til Foss. På sikt anbefales det å etablere en
gang/sykkelveg nordover fra Goggestredet mot Nor som en del av kommunens
overordnede system.
• Det er behov for å utvide kirkegården på Brandval, og i samråd med Kongsvinger
kirkelige fellesråd anbefales en utvidelse mot nord.
6.4 Roverud
Roverud er det nest største tettstedet i Kongsvinger med en befolkning på 1819 personer i
skolekretsen. Folketallet var relativt stabilt i perioden 1993 til 1998, mellom 1998 og 2000 var
det en markert nedgang for så å stabilisere seg igjen. Aldersfordelingen er relativt god, selv
om aldersgruppen 20-29 er noe underrepresentert.
Barnehagetilbudet på Roverud er privat og består av to avdelinger som i dag ligger adskilt.
Disse skal nå samlokaliseres og har i den forbindelse behov for å utvide barnehagearealet
utover det som er avsatt i gjeldende arealdel. I tillegg til barnehagen drives det også en
barnepark som holder til i nærheten av jernbanestasjonen.
Plankart fra 1997 har en kapasitet på i underkant av 200 boenheter. Hovedtyngden ligger på
boligfeltet Roverud Sør II, som alene har en kapasitet på ca 75 boenheter. I tillegg kommer
Stenerudjordet, Mølletomta samt Bossemoen.
Selv med en økt byggeaktivitet vil 1997-planen ha tilstrekkelig kapasitet i en tolv års periode.
I perioden 1997-2001 ble det bygd 4 nye boliger i selve tettstedet og 2 boliger spredt.
6.4.1 Utfordringer sett fra befolkningen side
For å utvikle Roverud som tettsted er det i følge deltakerne i tettstedsprosessen viktigst å gripe
fatt i følgende punkter:
Kongsvinger kommune Side 40 av 60 30.01.2003

• Påbygging av skolen
• Etablere et samlingssted for barn/unge. Her bør en kunne utnytte eksisterende lokaler som
samfunnshuset, Statoil, Eben-Ezer.
• Viktig å få etablert et godt nærmiljøanlegg ved skolen. Her må det til et samarbeid mellom
idrettslag, skole, velforening, lokale lag og foreninger.
• Det er behov for både nyanlegg og vedlikehold av gang/sykkelveger. Spesielt Roverud-
Bergerud og Roverud – Kongsvinger.
• Det bør legges til rette for attraktive boligområder. Både småklyngebebyggelse, romslige
tomter og spedt bebyggelse.
• Det legges til rette for attraktive næringsarealer.
6.4.2 Utviklingsstrategi for Roverud
Hovedutfordringen på Roverud er å videreutvikle Roverud som tettsted slik at man kan
opprettholde og skape grobunn for ny privat og offentlig service.
Det anbefales at følgende strategi legges til grunn for arealplankartet:
• Det ligger et stort potensiale for utbygging i 1997-planen som bør utnyttes framfor å
avsatte nye områder til boligformål. Det anbefales derfor å videreføre planen fra 1997
med noen mindre justeringer.
• Det er delte meninger om tomtenes attraktivitet på byggefeltet kalt Roverud Sør II. I
utgangspunktet var det tenkt å bygge i den nederste delen først. Det anbefales at området
videreføres i sin helhet, men at man i første omgang tar sikte på å rydde skogen og
klargjøre tomter oppe i skråningen. Dette vil være de mest attraktive tomtene og gi mer
lys inn i området.
• De øvrige byggeområdene i tettstedet vil gi en fortetting rundt sentrum som er i tråd med
det utviklingsprinsippet som bør legges til grunn.
• I et langsiktig perspektiv bør ikke Roverud utvikle seg lenger sør enn det som er vist i
planen fra 1997. En videre utvikling i den retning vil etter rådmannens syn gi en for stor
avstand til skole, idrettsplassen og sentrumsområdet. Om det skulle bli behov bør det i
stedet vurderes en videre utvikling nærmere skolen og sentrum.
• Selv om eksisterende kapasitet anses som tilstrekkelig i neste planperiode foreslås det å
omdisponere noen næringsareal som i dag ikke er i bruk til boligformål. Dette gjelder
området ved stasjonstomta og Bruajordet. Begge områdene ligger i dag inntil eksisterende
bebyggelse. Det er pr i dag ledig 40 daa til næringsformål ved innfarten til Roverud, og
dette anses som tilstrekkelig i planperioden.
• Befolkningen selv har etterspurt varierte boligtyper. Flere av de sentrumsnære områdene
er egnet for mer mindre boenheter. Bossemoen er et egnet område for trygdeboliger, med
kort veg til både butikk/post, lege og offentlig kommunikasjon. Området vurderes nå av
Bolig- og eiendom som aktuelt for bygging av omsorgsboliger.
• Det anbefales videre at det legges til rette for mer boligbygging på Hokåsen. På grunn av
sterke landbruksinteresser har det som en del av arbeidet vært sett detaljert på to
alternativer på Hokåsen for å finne områder der en kan gå rett fra arealplan til byggesak.
Kongsvinger kommune Side 41 av 60 30.01.2003

Det anbefales at begge områdene legges ut til boliger, og at det i høringsperioden avklares
hvorvidt grunneierne er ineterssert i å utvikle områdene. I tillegg anbefales en sone for
spredt boligbygging på Hokåsen.
• Anbefalt strategi gir i planperioden rom for rundt 110 boliger innenfor eksisterende
tettsted og rundt 16 på Hokåsen. Dette utgjør 11 boliger pr år, gir et variert og attraktivt
botilbud og bør være en tilstrekkelig buffer i forhold til en økt byggeaktivitet i
skolekretsen.
• Arealet avsatt til barnehage anbefales justeres for å gi rom for nødvendig utvidelse.
Resten av det planlagte boligområdet foreslås omdisponert til LNF fordi området er
myrlendt og lite attrativt for boligbygging.
• Det er viktig å sikre god adkomst til det tettstedsnære friområdet ved Roverudberget.
Planen fra 1997 legger til rette for en god kobling mellom boligområdene og dette
nærfriluftsområdet. Dette bør ivaretas.
• Tungtrafikk gjennom Roverudgata oppleves av innbyggerne som et problem. Som
beskrevet i kapittel 5.2 er det vedtatt å gjenoppta planarbeidet med Rv 200, for å bedre
forholdene ved Frantzbråtaberget. Dette vil lede mye av tungtrafikken mot Sverige bort
fra Roverudgata, spesielt på vinterstid da Frantzbråtaberget oppleves som problematisk.
• Kommunen har i samarbeid med Statens vegvesen under utarbeidelse en reguleringsplan
for utbedring av Rv 20 mellom Kongsvinger og Roverud. Foreslått trase anbefales lagt inn
på revidert arealplankart.
• For å legge til rette for en trafikksikker skoleveg anbefales i første omgang å forlenge
eksisterende gang/sykkelveg langs Rv 205 til Bergrerud. Som et ledd i kommunenes
overordnede gang/sykkelvegsystemet anbefales det på sikt å forlenge traseen videre mot
Hokåsen.
• For å gi en lettere adkomst til den planlagte gang/sykkelvegen langs Rv 20 anbefales det
å legge inn en gang/sykkelforbindelse fra boligfeltet på Roverud Sør og rett ned mot den
planlagte gang/sykkelvegen på Rv 20.
• Befolkningen har ønske om å etablere en badeplass ved nordre enden av Prestegårdtjernet.
Kommunen skal i løpet av 2003 legge kloakk langs med Rv 205 til Bergerud. Dette vil
løse mye av forurensingsproblematikken i Prestegårdstjernet. Det anbefales at man
forsøker å etablere en felles badeplass på nordre enden av tjernet, og at en endelig
lokalisering avklares i en videre dialog med grunneierne.
6.5 Lundersæter
Lundersæter er Kongsvingers minste tettsted. Skolekretsen har de siste to årene hatt en positiv
befolkningsvekst, og antall innbyggere var ved årskiftet 496. Dette er en økning på 23
personer fra 1997. Aldersfordelingen i skolekretsen er god. Lundersæter mangler nærbutikk
og ellers annen virksomhet som kan styrke sentrumsdannelsen.
Kongsvinger kommune Side 42 av 60 30.01.2003

I 1997-planen er det avsatt områder til boligbygging i Koienfeltet som ligger vest for skolen,
og på Langåsen øst for skolen. Langåsen har pr i dag 1 ledig kommunal tomt ferdig regulert.
Koienområdet som også er kommunalt eid er uregulert og kan gi rom for 8 boliger.
I perioden 1997-2001 ble ikke bygd noen nye boliger i selve Lundersæter sentrum, men det
ble bygd 4 boliger spredt i skolekretsen. .
6.5.1 Utfordringer sett fra befolkningens side
• Lundersæter må ha en ressurssterk skole. Oppgradering av skole/nærområdet med
nærmiljøanlegg.
• Det er viktig å få ungdommen tilbake etter endt utdanning. Det betyr at man må prøve å få
til attraktive arbeidsplasser i området.
• Etablere et bo- og servicesenter hvor man også har mulighet til å oppsøke lege.
• En person bør på heltid jobbe med kulturlivet.
• Krysset på Berg egner seg godt for et flerbrukssenter.
• Det må legges til rette for attraktive boligfelt. Tilbakemeldingen på tettstedsmøtet var at at
det i tillegg til småfelt (3-4 hus) bør gis rom for spredt boligbygging. Tomtene bør være i
størrelsesorden 1 ½ - 2 mål.
• Befolkningen understreket også at det er et behov for mindre boliger for ungdom og for
nyetablerere.
6.5.2 Utviklingsstrategi for Lundersæter
Lundersæter bør videreutvikles som et landlig tettsted med primærtilbud, møtested for
innbyggerne og god plass.
Hovedutfordringen for Lundersæter er å styrke befolkningsgrunnlaget slik at en sikrer
fremtidig drift av skolen, og styrker grunnlaget for at det kan etableres servicefunksjoner på
Lundersæter igjen. Nedleggelse av skolen har vært et tema i budsjettdiskusjoner i flere
sammenhenger. En barneskole på stedet har vært og vil være en viktig forutsetning for
bosettingstrukturen på Brandval Finnskog.
Det anbefales at følgende strategi legges til grunn for arealplankartet:
• Botilbudet må styrkes på Lundersæter dersom en skal styrke grunnlaget for skolen og
etablering av nærbutikk. I tråd med befolkningens anbefaling bør dette skje gjennom å
tilrettelegge for små byggefelt og spredt boligbygging.
• Tidligere har kravet til et felles avløpsystem for hele Lundersæter satt begrensninger for
økt byggeaktivitet på Lundersæter. Nå kan dette løses ved lokale avløpsanlegg som gir en
større fleksibilitet.
• Det anbefales å videreføre området som er avsatt til boligformål vest for skolen. På
bakgrunn av innspill på tettstedsmøtet anbefales det at kommunen i samarbeid med
Lundersæterutvalget går i dialog med grunneier på nabotomta for å se om det er mulig å
utvide området for å få til en mer optimal utnyttelse av boligområdet.
• I tillegg anbefales det avsatt et nytt omtråde til boligformål øst for samfunnshuset. Dette er
også i tråd med innspill på tettstedsmøtet.
Kongsvinger kommune Side 43 av 60 30.01.2003

• Spredt boligbygging er en naturlig del av bosettingen på Lundersæter, og det anbefales å
legge til rette for dette også i kommende planperiode.
• Anbefalt strategi vil gi rom for i underkant av 20 boliger i planperioden innenfor
eksisterende tettsted og 16 utenfor. Dette utgjør 3 boliger pr år, gir et variert og attraktivt
botilbud og bør være en tilstrekkelig buffer i forhold til en økt byggeaktivitet i
skolekretsen.
• Befolkningen har understreket betydningen av å sikre friområdet langs Skasåa, og
nærfriluftsormådet rundt skolen og skiløypa. Det anbefales at eksisterende friluftsområde
og nærfriluftsområdet ved skolen skjemes mot utbygging og andre arealbruksendringer.
• Det er mange attraktive områder for fritidsbebyggelse knyttet til Lundersæter skolekrets.
Det anbefales at det gis rom for fritidsbebyggelse både i felt og spredt for å øke
næringsinntektene og gi rom for at det kan etableres servicefunksjoner igjen på
Lundersæter.
Kongsvinger kommune Side 44 av 60 30.01.2003

7 STRATEGI FOR VERN OG UTVIKLING AV
LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER
Det meste av Kongsvingers landareal ligger innenfor det som i plankartet benevnes som
landbruk-, natur- og friluftsområder, kalt LNF-områder. I et LNF-område er det i
utgangspunkt ikke tillatt med annen bygge- og anleggvirksomhet enn det som har direkte
tilknytning til landbruk/stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet).
Ønsket om å opprettholde bosettingsstrukturen tilsier at det skal gis rom for spredt bosetting i
de ulike delene av kommunen. Kommuneplanens tekstdel gir også en klar føring på at det skal
legges til rette for hytte- og fritidsboliger. Forslag til arealpolitikk slår fast at:
• Man skal søke å unngå nedbygging av dyrket og dyrkbar jord, høyproduktive
skogarealer, kulturminner, viktige vilt- og friluftsområder.
• Ny bebyggelse skal sees i sammenheng med eksisterende lokalsamfunn og de
muligheter dette gir for å utnytte ledig kapasitet i tekniske anlegg og ulike
servicefunksjoner.
I et LNF-område kan kommunen åpne for spredt bebyggelse ved å gi bestemmelser om
omfang og lokalisering av spredt bolig, -ervervs- og fritidsbebyggelse. Hensikten med
bestemmelsen er å gi rom for innpassing av visse andre bygninger i LNF-området enn de som
nyttes i primærnæring uten å gjøre det nødvendig med planrevisjon, reguleringsplan eller
dispensasjon i det enkelte tilfellet. Dette krever at omfang og lokalisering av bebyggelsen må
avklares under planprosessen.
I plankartet 1997 er det definert ulike soner med ulik holdning til både spredt boligbygging og
fritidsbebyggelse. Omfanget av utbyggingen er imidlertid ikke angitt.
7.1 Egnethetsanalyse
For å ivareta både målsettingen om å gi rom for spredt bebyggelse i LNF-områdene og den
framtidige arealpolitikk på en best mulig måte er det gjennomført en analyse av kommunens
arealer med tanke på utbygging og vern. I analysen er det benyttet temakart.
Det er utarbeidet temakart for:
• Eksisterende bygninger (boliger, leiligheter, våningshus, hytter og fritidshus).
• Eksisterende og planlagt infrastruktur (dagens offentlige vann- og avløpnett,
eksisterende høydebasseng, eksisterende og planlagte gsv-nett, høyspentlinjer,
rammeplan for avkjørsler og rammeplan for avkjørsler.
• Flomsoner (1995 flommen, som var en 200 års flom)
• Kulturminner (automatiske fredede kulturminner)
• Markslagskart – landbrukets arealressurser
• Landbrukskart
• Biologisk mangfold
• Viltkart
• Rekreasjon og friluftsliv
• 50-100 m soner rundt vassdrag
Kongsvinger kommune Side 45 av 60 30.01.2003

Temakartet landbruk er inndelt i verdiene A, B og C, hvor områder med A-klassifisering har
meget sterke landbruksinteresser. Biologisk mangfold er delt inn i tre kategorier, svært
verdifullt, verdifullt og andre naturtyper. Friluftskartet har kun en verdi mens viltkartet har to
verdivurderinger – særs viktige og viktige.
7.1.1 Utarbeidelse av temakart som viser særs viktige LNF-områder
Med utgangspunkt i forslag til arealpolitikk er det lagt spesiell vekt på temakartene landbruk
(kun landbruksverdi A), biologisk mangfold (særs verdifulle og verdifulle) og viltkartet (kun
de særs viktige). I arbeidet med temakartene har det vært vurdert hvor vidt hele friluftskartet
skal legges inn som kriterie for særs viktige LNF-områder. Temakartet er ikke dekkende og
det vil i etterkant av arbeidet med arealdelen bli utarbeidet en grønnstrukturplan for hele
kommunen. Denne vil gi et bedre grunnlag for å bestemme kjerneområder for friluftslivet.
Inntil dette foreligger er det valgt å legge ”føre var prinsippet” til grunn for friluftsområdene
rundt tettstedene og i den vestre delen av kommunen, ved at de legges ut som særs viktige
LNF-områder..
De ulike temakartene er slått sammen. Resultatet ble et nytt temakart som viser de særs
viktige LNF- områder. I disse områdene er det kryssende interesser og mulighetene for
konflikter er store. Det kreves en grundig vurdering før det tas beslutning om bruk. Alle de
særs viktige LNF-områdene er lagt ut som sone A1 i plankartet.
7.1.2 Lokalisering og avgrensning av soner
De andre temakartene og kartet over de særs viktige LNF-områdene er brukt i forbindelse
med lokalisering og avgrensning av soner for;
• spredt bolig- og ervervsbebyggelse
• spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse
• spredt fritidsbebyggelse
• fritidsbebyggelse i felt.
Lokaliseringskriteriene for sonene varierer noe.
7.1.2.1 Soner for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse
Kriteriet for lokalisering av soner som tillater hhv spredt bolig- og ervervsbebyggelse og
spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse har vært at bebyggelsen skal sees i sammenheng
med eksisterende lokalsamfunn for å støtte oppunder lokalsamfunnet og utnytte ledig
kapasitet i tekniske anlegg og ulike servicefunksjoner.
For noen områder kommer dette lokaliseringskriteriet i konflikt med de særs viktige LNFområdene.
Dette gjelder for nærområdene til Austmarka, Lundersæter, Hokåsen, Brandval,
Sætergrenda, Åsum, Høyby og Øyermoen. I disse tilfellene anbefales det at LNFbegrensningene
må vike for å kunne bygge opp under tettstedene.
Kongsvinger kommune Side 46 av 60 30.01.2003

Fritidsbebyggelse i
kulturlandskapet
Hensyn til
avløpssituasjon
Et punkt i revideringen av araldelen har vært å legge til rette for
fritidsbebyggelse i kulturlandskapet i tilknytning til eksisterende
lokalsamfunn. Dette ses på som et positiv tiltak for å gi økte næringsinntekter
og styrke servicegrunnlaget. Det er mange planmessige fordeler med å legge
fritidsbebyggelse mer bygdenært, og kommunen har et naturgrunnlag hvor
det er relativt kort vei til opplevelseskvaliteten inne på skogsåsen. Det er mye
ledig infrastruktur i tilknytning til de ulike tettstedene som lar seg bruke uten
å ødelegge for landbruket. Mange av de økologiske hensynene tilsier også at
det kan være fornuftig å trekke fritidsbebyggelsen ned i kulturlandskapet;
blant annet naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner.
Lokalisering av bebyggelsen inn mot eksisterende lokalsamfunn som allerede
har vann- og avløpsnett eller som har enkel tilgang til nettet vil være
økonomisk gunstig. Det vil som regel være for kostbart for kommunen å
bygge ut større konvensjonelle vann- og avløpsanlegg for å forsyne den
spredte bebyggelsen.
Forholdet til eksisterende infrastruktur har vært avgjørende for
sonelokalisering i Brødbølvassdraget. Her er sonen for spredt bolig-, fritidsog
ervervsbebyggelse lagt langs Rv 202 hvor det ligger kommunal
vannledning.
Området nord for Austmarka (langs med Rv 202) er ikke lagt ut med
mulighet for ny bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse. Grunnforholdene her
har meget dårlig infiltrasjonsmuligheter. Dette er uheldig med tanke på at
vannkilden til Austmarka vannverk ligger nedstrøms. En utbygging i dette
området forutsetter derfor investeringer til vann- og avløpsnett. Dette
vurderes som en ulønnsom investering fordi det vil være kostbart sett i
forhold til antall ny bebyggelse som er aktuelt å etablere.
Fra 1.1.2001 trådte det i kraft en ny forskrift for behandling av utslipp fra
mindre avløpsanlegg. Denne erstatter tidligere forskrift om utslipp fra
separate avløpsanlegg. I praksis betyr dette at tidligere kunne kommunen gi
utslippstillatelse til 7 nye hus der disse ikke lå i nærheten av eksisterende
bebyggels. Med bakgrun i dette ble det godkjent ”satellitter” på 7 hus i
enkelte områder. I en del ”tettsteder” eller forholdsvis tett bebygde områder
hadde ikke kommunen myndighet til å gi utslippstillatelse, eks. Lundersæter,
Hokkåsen og deler av Granli/Gjermshus. Når utslippstillatelse skulle gis for
nybygg ble det kun vurdert om det var infiltrasjonsmuligheter i grunnen.
De nye forskriftene gir kommunene vesentlig større myndighet til å gi
utslippstillatelse I utgangspunktet er kun Kongsvinger by, Roverud tettsted
og Brandval tettsted underlagt overordnet myndighet. Det er heller ikke gitt
bestemmelser om rensemetode slik at tiltakshaver selv skal beskrive denne
og beregne forurensningen av utslippet til resipient, dette skal gi grunnlag for
utslippstillatelsen. Det kan vedtas en lokal forskrift som beskriver hvilke
rensemetoder som kan benyttes for utslipp til beskrevne vassdrag.
Kongsvinger kommune Side 47 av 60 30.01.2003

7.1.2.2 Soner for spredt fritidsbebyggelse og fritidsbebyggelse i felt
I tillegg til at det skal tillates fritidsbebyggelse i kulturlandskapet er det lagt vekt på å finne
attraktive arealer til fritidsbebyggelse som kan stimulere til en økt utbygging. Det reviderte
plankartet legger til rette for et mangfold, både for spredte, enkle fritidsboliger og
feltutbygging, samt differensiert standard.
Attraktivitet
Et sentralt punkt i revideringen av arealdelen har vært å legge til
rette for attraktive områder for fritidsbebyggelse. Attraktivitet ble
også diskutert på åpent møte om fritidsbebyggelse i april. Med
bakgrunn i denne diskusjonen har kommunen lagt til grunn
følgende kriterier for lokalisering av attraktive områder:
1. Utsikt - krever at man bygger i åsen
2. Sol - tomtene må ligge i åser som er sør-/vestvendt eller i
åpent landskap
3. Kontakt med vann – tomtene må enten gi utsikt til vann,
slik at man ser vannspeilet eller at tomten ligger i nærhet
til vann.
4. Nærhet til kulturlandskap
5. Nærhet til servicefunksjoner – sentrale strøk
6. Strøm – sentrale strøk
7. Vann- og avløp – sentrale strøk
8. Stille og rolige omgivelser – tomtene bør ligge et stykke i
fra støykilder som f. eks veg og skytebane
9. Fritidsaktiviteter – sentrale strøk
10. Nærhet til eksisterende hytter
11. God tilgjengelighet - eks åpen veg om vinteren
Både lokale eiendomsmeglere og grunneiere bekrefter at det er
stor etterspørsel etter tomter/fritidsboliger som ligger ved
vassdrag og som er knyttet til god infrastruktur. Dette har også
vært førende for soneinndelingen, og plankartet viser at mange av
sonene ligger i tilknytning til vann og vassdrag.
Variasjon
Oppheve skille mellom
fritidsbebyggelse som
erverv og
fritidsbebyggelse generelt
100 meteren
Det er videre lagt vekt på at områdene skal gi rom for allsidighet
og det skal være mulig å bygge seg en fritidsbolig som har alle
fasiliteter.
Plankartet 1997 skiller i enkelte soner mellom hytter som
ervervsbebyggelse og hytter generelt (sone C og D). Dette har
vært problematisk å forholde seg til i behandlingen av
enkeltsaker. Både administrasjon og planutvalget har hatt
vanskeligheter med å begrunne et vedtak ut fra bruken av hytta
og betydningen av dette. Med bakgrunn i dette skilles det ikke
mellom fritidsbebyggelse som erverv og generell
fritidsbebyggelse.
Administrasjonen har generell erfaring med at det i enkelte
tilfeller er behov for å dispensere noe fra byggerestriksjonen i
100-meterssonen langs vann og vassdrag. Det har etter konkrete
Kongsvinger kommune Side 48 av 60 30.01.2003

vurderinger vært akseptabelt å tillate en nærmere plassering ut fra
forholdene på stedet. Utviklingen de siste 3 år viser at 100-
meterssonen er under stigende press; flere ønsker å bygge nært
vann og vassdrag. Dette viser seg i økende antall søknader om
dispensasjon.
Kongsvinger har siden vedtakelsen av generalplanen fastholdt at
det ikke kan bygges i 100-meterssonen. 100-meterssonen har
med årene, og vil også i tiden fremover være et areal som utsettes
før et økende utbyggingspress, og som samtidig i tilsvarende grad
verdsettes ut fra befolkningens behov for natur- og friluftsliv. I
den sammenheng er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på
bruken av arealressursene. Verdiene knyttet til et mest mulig
uberørt / ubebygd landskap i tilknytning til vannet kan vanskelig
undervurderes.
Rådmannen mener det er viktig å fortsatt sikre allmennhetens
interesser, og anbefaler derfor å fastholde og videreføre
prinsippet om å ta vare på 100-meterssonen langs særskilte og
angitte vassdrag.
Feltsonene skal imidlertid gi et større spillerom med tanke på
plassering av fritidsboligene og de gir rom for samarbeid
grunneierne i mellom.
Uberørte områder
Mange av Kongsvingers relativt uberørte og sammenhengende
skog- og utmarksarealer fanges ikke opp av de
særs viktige LNF-områdene. Disse områdene vil bli en
ressurs for framtida og det anbefales at de ikke må
ødelegges av punktering med mange spredte
fritidsboliger. Skogbrukets vegbygging og moderne
hogstføring er ikke ensbetydende med at også andre
tekniske anlegg kan slippe til. Skogsbilvegene har
minimal trafikk og arealene er i kontinuerlig produksjon.
Mens en hogstflate er gjenvokst etter 10 år vil
fritidsbebyggelse bety varig nedbygging og over tid skape
hyppigere trafikk, ferdsel og støy inn i et skogområde enn
skogsdrifta.
Store uberørte områder er lagt ut som sone A2 i plankartet.
7.1.2.3 Kriterier for lokalisering av selve bebyggelsen innenfor sonene
Før det kan bli aktuelt å bygge innenfor sonene må hvert enkelt byggeprosjekt innfri en del
kriterier.
For spredt boligbygging må disse kriteriene innfris:
• Det tillates oppført småhusbebyggelse: eneboliger, generasjonsboliger og
tomannsboliger
• Må plasseres minst 100 meter fra navngitte vann og vassdrag, se plankartet
Kongsvinger kommune Side 49 av 60 30.01.2003

• Må ikke plasseres mer enn 250 m fra eksisterende boliger
• Bruksenheten skal ikke ligge nærmere automatisk fredet kulturminner enn 50m
For spredt fritidsbebyggelse må disse kriteriene innfris:
• Må plasseres minst 100 meter fra navngitte vann og vassdrag, se plankartet
• Må ikke plasseres mer enn 150 m fra eksisterende bolig- og hyttebebyggelse
• Max bebygd areal 120 m 2
• Anlegget skal ikke ligge nærmere automatisk fredet kulturminner enn 50 m
For fritidsbebyggelse i felt må det utarbeides bebyggelsesplan.
I tillegg til kriteriene må følgende retningslinjer følges for alle byggeprosjekt:
• Det må tas hensyn til viktige jordbruk, skogbruk, viltområder, turområder og merket
stier og løyper. Det bør også tas hensyn til kulturlandskap og det biologiske
mangfoldet.
• All utbygging skal skje i samsvar med rammeplanen for avkjørsler. Kriteriene i
holdningsklassene er beskrevet i tegnforklaringen, se plankartet.
• Søknader for fradeling eller bygging må behandles i henhold til lover og bestemmelser
om jord og skogvern.
• Vannforsyning og avløpforhold må være tilfredsstillende.
7.1.3 Omfang av den spredte bebyggelsen
Med bakgrunn i egnethetsanalysen foreslås det å åpne for:
• Spredt boligbygging i 18 soner, med til sammen 67 spredte boliger. I tillegg er det lagt
til rette for fire soner hvor man kan gå direkte fra arealdel til byggesak, med til
sammen 29 boliger. Dette utgjør til sammen i snitt 8 boliger i året, som ligger noe over
den trenden som har vært de siste fem årene. Dette anses som et fornuftig nivå sett i
forhold til tendensene i boligmarkedet. Soneinndelingen gir også en relativ jevn
fordeling mellom de ulike skolekretsene.
• Spredt fritidsbebyggelse i 17 soner, med til sammen 66 spredte fritidsboliger. Det
åpnes for 15 soner som tillater fritidsbebyggelse i felt, med til sammen 172
fritidsboliger. Samlet gir plankartet rom for 238 hytter, som i snitt gir 20 hytter pr år.
Dette anses som et offensivt nivå sett i forhold til byggeaktiviteten de siste årene.
• Spredt ervervsbebyggelse i 18 soner, med til sammen 52 bygninger.
Det revidert plankartet viser lokaliseringen av alle de ulike sonene og hvor mange nye bygg
det tillates i de ulike sonene planperioden.
7.1.4 Planbestemmelser i tilknytning til det reviderte plankartet
Det anbefales at punktene under ivaretas i de framtidige planbestemmelsene:
• Mindre endringer av eksisterende bebyggelse i hele LNF-området, med unntak av 100
meters beltet til vassdrag, bør kunne skje uten dispensasjonsbehandling.
• Bygninger innenfor eksisterende gårdsbruk i hele LNF-området, med unntak av 100
meters beltet til vassdrag, bør kunne bruksendres til turistvirksomhet og
ervervbebyggelse uten dispensasjonsbehandling.
Kongsvinger kommune Side 50 av 60 30.01.2003

• De store uberørte områdene, som ikke fanges opp av de særs viktige LNF-områdene,
bør defineres som en A2 sone. I utgangspunktet skal det ikke tillates spredt bolig,-
fritids- og ervervsbebyggelse, men det bør være mulig å få dispensasjon hvis
byggeprosjektet oppfyller kriteriene som er fastlagt for sonene som tillater spredt
bebyggelse. Denne muligheten bør ikke gjelde for sone A1, som utgjør de særs viktige
LNF-områdene. Disse områdene bør håndheves strengt med tanke på ny bebyggelse.
Kongsvinger kommune Side 51 av 60 30.01.2003

8 SKYTEBANER
8.1 Eksisterende skytebaner
Det er i Kongsvinger sterke skyttertradisjoner knyttet til forsvaret, jakt og konkurranser.
Skyting har funnet sted i ulike grader og former for organisering, og det finnes i kommunen i
dag 12-13 skytebaner der det er tilrettelagt for, og der det foregår en viss aktivitet. På de
enkelte lokalitetene kan det være ulike skytegreiner og bruk av ulike våpentyper. Dette fører
til at det også er flere organisasjoner som har interesser i de enkelte anleggene. Under er angitt
skytebanene med de mest brukte våpentyper og avstander. Det kan også være bruk av andre
våpentyper og på andre hold.
KOS, Øvrebyen rifle, AG3, MP5 30m, 50m, 100m, 300m
Vardåsen (stenges) pistol (luftforsvaret) 25 – 100 m
Sæter skiskyting cal .22 50m
Sæter (planlagt) pistol, MP5 (som cal .22, politihøgskolen) 50m
Rauhella rifle, ligger inntil bane i Eidskog 100-300m
Austmarka rifle 100m
Tussevangen rifle 100-300m
Egebergbanen rifle 100m
” rifle, løpende elg 100m
” pistol, bane 50m
” pistol feltskyting 10-100m
Roverud rifle 100-300m
Skogen rifle 100m
Øyermoen rifle 100m
Vestlibanen
hagle, skeet og trap
Korperud
hagle, 2x trap
I tillegg foregår det skyting innendørs med cal.22 om vinteren på Tråstad.
8.2 Nytt regionalt anlegg kombinert med flytting av KOS-banen
Det har i mange år vært ønske om å flytte KOS-banen til en ny beliggenhet for å få bort
støybelastningen som befolkningen i deler av byen utsettes for. Det har vært oppnevnt 3
skytebaneutvalg som har sett på aktuelle plasseringer i kommunen. Et nytt utvalg har vurderer
nå en mer eksakt plassering ved Ursberget.
I forbindelse med kommuneplanens arealdel er det utarbeidet en utredning om støyen fra
KOS-banen. Det framkommer at det er betydelig støy for enkelte boliger (over 90 dBA), og at
mange boliger har støynivåer langt over de grenser som settes for bygging av nye boliger og
etablering av nye skytebaner. Dette betyr at det må legges restriksjoner på bygging av nye
boliger i store deler av KOS-banens nærområde. For helseinstitusjoner, skoler og barnehager
er det strengere støygrenser enn for boliger.
Flytting av KOS-banen har lenge stått på programmet til de politiske partiene, og for å få til
dette er det enighet om å forsøke å finne en lokalisering der en kan tilby KOS et godt
alternativ til dagens bane samtidig som en vil forsøke å bygge opp et regionalt anlegg for
skyting der flere forbund kan samarbeide om ulike skyteaktiviteter. Det er et ønske om å
Kongsvinger kommune Side 52 av 60 30.01.2003

ygge opp et større felles anlegg der skyting kan foregå uten å være til sjenanse for naboer, og
et anlegg som er så godt at skytterne velger å benytte dette framfor å opprettholde små anlegg
der det foregår mer sporadisk skyting som er til en viss sjenanse. Det Frivillige Skyttervesen,
Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Sportsskyttere er invitert til å samarbeide om et
regionalt anlegg, og har vist interesse for slikt samarbeid. Det er viktig at dette arbeidet nå
prioriteres slik at en får på plass en realisering av Ursberget så fort som mulig.
Det vil ta noen år før ny bane ved Ursberget kan bli realisert. Det anbefales derfor at
eksisterende skytebaner avmerkes på kommuneplankartet for å gi en riktig beskrivelse av
dagens arealbruk. Banene legges inn med sikkerhetssoner som viser hvor en må begrense
annen aktivitet, og støysoner som begrenser muligheten for ny bygninger markeres rundt
KOS-banen.
Kongsvinger kommune Side 53 av 60 30.01.2003

9 PROGNOSER
Prognoser for befolkningsutviklingen er et viktig grunnlag for kommunen i diskusjonen om
utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer. Prognoser er også sentralt
i arbeidet med arealdelen i forhold til blant annet boligbygging og næringsutvikling.
Virkemidler for å legge til rette for befolkningsøkning og endring i aldersammensetning kan
være mange innenfor det serviceaspektet kommunen skal ivareta. Virkemidler som vanligvis
tillegges vekt er tilgang på bolig, arbeidsplasser og utdanning. Det finnes også virkemidler
som kan betegnes som miljøfaktorer. Dette kan være f. eks offentlig transport,
barnehageplasser, skole-helse, kultur- og fritidstilbud.
9.1 Prognose i arealdelen fra 1997
Prognosen som ble lagt til grunn for planen fra 1997 hadde som politisk målsetting at
folketallet i 2000 skulle være 18 200. Som tabellen under viser har den samlede reelle
befolkningsveksten vært tilnærmet lik null på 90-tallet, men utviklingen varierer fra sone til
sone. Vangen, Vennersberg og Sentrum Nord har hatt større vekst enn det målsettingen la opp
til. ”Roverud tett” har hatt en vekst som forventet mens resten av sonene har hatt lavere vekst.
Tabell 3: Sammenligning mellom prognoser og reell befolkningsutvikling
Sone
Folketall i
1989
Mål for
befolkningsutvikling i
Reelle
befolkningstall i
2000
2000 utarbeidet i 1990
Sentrum Nord 1 497 1 300 1 375
Sentrum sør 2 094 3 030 2 316
Sæter 316 350 301
Vinger 1 203 1 280 1 131
Vangen 3 752 3 520 3 632
Vennersberg 3 605 3 450 3 844
Roverud spredt 920 950 827
Roverud tett 1 060 1 040 1 042
Brandval spredt 1 172 1 220 1 143
Brandval tett 177 230 219
Finnskogen 527 580 500
Austmarka 1 194 1 250 1 017
Sum 17 517 18 200 17 401
9.2 Prognoser i revidert plan
I revideringen er det utarbeidet to ulike prognoser, som stort sett bygger på de samme
forutsetningene. Forskjellen er boligbyggetempoet. Prognosealternativ A legger opp til 0,2 %
befolkningsvekst pr år i hele planperioden og en moderat boligbygging, som utgjør ca 50
boliger pr år. Dette er litt i overkant av den boligbygging kommunen har hatt på 90-tallet.
Prognosealternativ B legger opp til at folketallet i kommunen skal være 20 000 i 2014 og en
høy boligbygging, som utgjør 130 boliger pr år.
Befolkningsprognoser fra SSB
SSB utarbeider prognoser for befolkningsutviklingen i alle kommuner. Disse prognosene er
basert på regionale demografiske rater, som i SSB-modellen brytes ned på kommunenivå
Kongsvinger kommune Side 54 av 60 30.01.2003

ved framskriving av befolkningen. I forhold til praktisk kommuneplanarbeid har SSBs
prognoser tre svakheter:
1. Grunnlaget for prognosene tar utgangspunkt i regionale flytterater og tar ikke hensyn til
endringer i arbeidsmarkedet og/eller boligmarkedet som kan ha betydning for flytting.
Den tar heller ikke hensyn til ulikheter mellom kommunene i regionen.
2. Befolkningsprognosene beregnes kun på kommunenivå, mens grunnlaget er beregnet på
regionalt nivå.
3. Prognosen gjøres ikke på kretsnivå.
Befolkningsprognoser fra KOMPAS
Kommunen utarbeider prognoser ved hjelp av dataprogrammet KOMPAS, som er et plan- og
analysesystem. Den er basert på data fra hver enkelt kommune, prognosene beregnes også på
krets/sonenivå og boligbygging har stor betydning for beregningene.
9.2.1 Forutsetninger for prognosene som er utarbeidet
Kongsvinger kommune har ved hjelp av KOMPAS utarbeidet de to ulike prognosene for
befolkningsutviklingen.
Prognosealternativ A med 0,2 % befolkningsvekst pr år i planperioden og moderat
boligbygging
Prognosen legger opp til en samlet befolkningsvekst på 2,6% i planperioden og tar
utgangspunkt i følgende forutsetninger:
1. Fødte. Tallene baserer seg på den nasjonale utviklingen, samt den utvikling
Kongsvinger har hatt de siste 5 årene ( 1996 – 2000). Det blir født færre enn det dør.
2. Døde. Tallene baserer seg på de nasjonale forutsetninger, samt utviklingen i
Kongsvinger de siste 5 årene ( 1996 – 2000).
3. Flytting. Kongsvinger har de siste årene hatt en netto innflytting. Prognosen legger til
grunn at dette fortsetter.
4. Botettheten går ned; nå bor det 2.2 personer i snitt i hver boenhet. Prognosen
viderefører at botettheten går ned. I år 2014 er botettheten beregnet til 2,08.
5. Boligprogrammet legger opp til ca. 50 boenheter pr år. Det tas ikke hensyn til at
boligbyggingen var noe høyere på slutten av 90-tallet.
6. Boligprogrammet er inndelt i tre boenheter etter størrelse. Alder og antall innflyttere er
avhengig av boenhet;
• 1-2 roms (små boenheter), 1,5 personer pr boenhet, unge, eldre og godt voksne.
• 3-4 roms (middels store boenheter), 3 personer pr boenhet, unge par med små barn
og noen godt voksne.
• 5 rom + (store boenheter), 3,5 personer pr boenhet, unge familier med flere barn.
7. Boligprogrammet fordeler hovedtyngden av boligveksten til Kongsvinger by (80 %).
Ca 20% legges til tettsted/spredt. Boligbyggingen i Kongsvinger by er fordelt med
50% Sentralskolen skolekrets , 25 % Langeland skolekrets og 25% Vennersberg
skolekrets. Dette er en videreføring av fordelingen som ligger i 1997-planenkart.
8. 2 – 4 % omsetting av boliger per år. Nye boliger omsettes andre gang etter 5 – 14 år
og 0,2 % av eksisterende boliger utgår hvert år.
Prognosealternativ B med 20 000 innbyggere i år 2014 og høy boligbygging
Prognosen legger opp til en befolkningsvekst på ca 200 personer pr år i planperioden og tar
utgangspunkt i de samme forutsetninger som prognosealternativ A bortsett fra at
Kongsvinger kommune Side 55 av 60 30.01.2003

oligprogrammet legger opp til ca. 130 boliger pr år. Dette er over en fordobling av den
boligbyggingen som skjedde på 90-tallet.
Figur 1: To alternative prognosene, grafisk og i tabell.
Statistikk fram til og med 2001 og to ulike prognoser fra og med 2002-2014.
22000
20000
18000
16000
sum20000
sum0,2%
14000
12000
10000
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 -2002 -2003 -2004 -2005 -2006 -2007 -2008 -2009 -2010 -2011 -2012 -2013 -2014
sum20000 17272 17274 17270 17233 17232 17254 17349 17401 17366 17569 17771 17974 18176 18379 18582 18784 18987 19190 19392 19595 19797 20000
sum0,2% 17272 17274 17270 17233 17232 17254 17349 17401 17366 17400 17434 17468 17502 17537 17572 17607 17642 17677 17712 17747 17782 17817
9.2.1.1 Prognosealternativ A med 0,2 % vekst pr år og moderat boligbygging
Tabell 4: Beregnet folketall i ulike aldersgrupper for alternativ A moderat boligbygging pr. 31.12.2014
samt endringer fra 2001. Absolutte tall og prosentvis endring.
Endring
2001 2014 -2014 %
Sum 17366 17817 451 2,6
0-5 1158 1090 -68 -5,9
6-12 1500 1333 -167 -11,1
13-15 586 640 54 9,2
16-19 783 832 49 6,3
20-29 2040 2282 242 11,9
30-49 4959 4650 -309 -6,2
50-66 3716 3992 276 9,4
67 år + 2624 2998 375 14,3
Kongsvinger kommune Side 56 av 60 30.01.2003

Barn og unge
Antall barn i førskolealder 0-5 år viser i alternativ A en nedgang på 5,9% fram til 2014.
Samme aldersgruppe hadde i perioden 1993 – 2001 en nedgang på 5,2 %. Førskolebarna vil
utgjøre en noe større del av befolkningen enn i dag.
I gruppa barneskolebarn 6-12 år er det også beregnet en nedgang fram til 2014. Dette er
kraftig endring i forhold til den utviklingen som fant sted i perioden 1993-2001, hvor
aldersgruppa steg med 11,7%. Dette betyr at grunnskolebarna vil utgjøre en mindre andel av
befolkningen enn i dag, dersom utviklingen blir slik prognosen viser.
Voksne
Kongsvinger kommune hadde ved utgangen av 2001 om lag 10700 i aldersgruppa 20-66 år. I
alternativ A vokser denne gruppa med ca 200 personer. Dette betyr at aldersgruppa vil utgjøre
samme andel av befolkningen i 2014 som i 2001, ca 61%. Det en nedgang for aldersgruppa
30-49 år.
Eldre
Utviklingen av gruppa eldre over 67 år viser at Kongsvinger er på full fart inn i en eldrebølge.
De eldre flytter svært sjelden mellom ulike kommuner, og i all hovedsak er de framtidige
eldregruppene derfor personer som allerede bor i kommunen. I årene fram til 2009 vokser
ikke gruppa bemerkelsesverdig, men fra 2009 og fram til 2014 stiger det kraftig, hele 12,8 %
vekst (340 personer).
9.2.1.2 Prognosealternativ B med 20 000 innbyggere i 2014 og høy boligbygging
Tabell 5: Beregnet folketall i ulike aldersgrupper for alternativ B høy boligbygging pr. 31.12.2014 samt
endringer fra 2001. Absolutte tall og prosentvis endring.
Endring
2001 2014 -2014 %
Sum 17366 20000 2634 15,2
0-5 1158 1315 157 13,6
6-12 1500 1563 63 4,2
13-15 586 739 153 2,6
16-19 783 939 156 19,9
20-29 2040 2694 654 32,1
30-49 4959 5407 448 9,0
50-66 3716 4229 513 13,8
67 år + 2624 3114 490 18,7
Barn og unge
Antall barn i førskolealder 0-5 år viser i alternativ B en ganske sterk økning fram til 2014.
Dette er en stor forandring i forhold perioden 1993 – 2001, hvor aldersgruppa gikk ned med
5,2%. Selv med denne sterke økningen vil ikke førskolebarna utgjøre noen større andel av
befolkningen enn i dag.
Kongsvinger kommune Side 57 av 60 30.01.2003

I gruppa barneskolebarn 6-12 år vil det også være en økning fram til 2014. Økningen vil ikke
være så sterk som aldersgruppa hadde i perioden 1993-2001, hvor gruppa steg med 11,7%.
Dette betyr at grunnskolebarna vil utgjøre en mindre andel av befolkningen enn i dag.
Voksne
Kongsvinger kommune hadde ved utgangen av 2001 om lag 10700 i aldersgruppa 20-66 år. I
alternativ B vokser denne gruppa med over 1 600 personer. Selv med denne store økningen
vil ikke gruppa utgjøre enn større andel enn i 2001, 61,6% av befolkningen. Aldersgruppa 30-
49 år har en beskjeden økning i forhold til de andre gruppene.
Eldre
Utviklingen for gruppa eldre over 67 år viser at Kongsvinger er på full fart inn i en
eldrebølge. De eldre flytter svært sjelden mellom ulike kommuner, og i all hovedsak er de
framtidige eldregruppene derfor personer som allerede bor i kommunen. Økningen vil i dette
alternativet starte to år tidligere enn i alternativ A. I perioden 2007 - 2014 stiger antall eldre
kraftig, hele 16.9 % vekst (450 personer).
9.3 Valg av prognose som grunnlag for arealdelen
Hva slags utvikling er så den mest sannsynlige Vil Kongsvinger kunne bli så attraktiv i løpet
av planperioden at folketallet stiger med over 200 personer pr år og at det bygges i snitt 130
boliger pr år,eller er det mer sannsynlig at kommunen får en befolkningsvekst på rundt 2,5% i
planperioden og en moderat boligvekst.
Statistikk viser at Kongsvinger har hatt en moderat boligbygging på 90-tallet, men
befolkningsveksten har vært lik null. For å forklare dette må man se nærmere på endring av
botetthet, alderssammensetningen, flytting og arbeidsmarked i samme periode.
9.3.1 Botetthet
Den totale boligmasse utgjør ca 8000 boenheter. I 1990 bodde det i gjennomsnitt 2,34
personer i hver bolig. Ti år etter er tallet sunket til 2,21. Med samme botetthet som i 1990
hadde det vært plass for over 1000 flere innbyggere i 2002. Nedgangen i botetthet har pågått i
mange tiår. Årsakene er flere enslige og enslige forsørgere, samt økning av boligstandarden.
Etter all sannsynlighet vil nedgangen i botetthet fortsette, men på lengre sikt vil den flate ut. I
Oslo er gjennomsnittlig botetthet på 1,19.
Nedgangen i botetthet var mindre i siste halvdel av 90-tallet enn i første. Fra 1991-95 ble
botettheten redusert med 0,016 pers pr bolig hvert år i gjennomsnitt. Tilsvarende tall for årene
1996-2000 er 0,011.
Tabell 6: Tabellen viser hvordan ulike nivå på boligbygging og ulik grad av botetthet slår ut på
befolkningsmengden.
Alternativ 1 2 3 4 5 6
Forutsatt årlig boligbygging 50 50 70 70 110 110
Forutsatt årlig nedgang i botetthet 0,016 0,0011 0,016 0,0011 0,016 0,0011
Beregnet befolkning i absolutte tall i
2014 17002 17561 17517 18902 18547 19156
Personer pr bolig i 2014 1,98 2,05 1,98 2,05 1,98 2,05
Den årlige nedgangen i botetthet er satt til henholdsvis 0,0011 (utflating) og 0,016 (fortsatt
sterk nedgang)
Kongsvinger kommune Side 58 av 60 30.01.2003

9.3.2 Alderssammensetning
Befolkningssammensetningen viser at det i kommunen er mange voksne og eldre i forhold til
barn og unge. I perioden 1993 – 2001 var det avtagende barne- og ungdomskull, mens
andelen 45 år og eldre øker. Det er særlig store grupper i alder 50-55 år (babyboom 1945-50).
Forventet levealder er lavere enn gjennomsnitt for landet, med 72,1 år for menn og 78,8 år for
kvinner (landsgjennomsnitt 74,4 år for menn, 80,4 år for kvinner). Befolkningens
sammensetning viser også kvinneoverskudd i alle aldersgrupper over 55 år.
9.3.3 Flytting
Flyttemønsteret i kommunen viser en relativt stor utflytting av unge i etableringsfasen, og
tilsvarende innflytting i de andre aldersgruppene med totalt ca 870 innflyttinger (personer) og
ca 870 utflyttinger i 2001.
Flytting er av større betydning for folketallet i Kongsvinger kommune enn fødsler og død.
Tidlig på –90 tallet hadde kommunen en negativ nettoflytting som de siste årene er snudd. Det
var i 1999 en netto innflytting på 82 personer og et fødselsoverskudd på 14 personer
(differanse mellom fødte og døde). Flyttestrømmene i regionen viser en tendens med
sentralisering, flytting fra utkantene inn mot byer. Dette har ført til en flytting fra
nabokommuner og utkanter i egen kommune inn mot Kongsvinger by, og en flytting videre
inn mot Oslo-området. Det er uklart om denne tendensen fortsetter.
Befolkningsgruppa 19-35 år flytter mye. Dette gjelder både inn-, og utflytting. Gruppa 19-28
år flytter mest. Dette kan forklares med flytting i forbindelse med utdanning, skifte av arbeid
og at mange ikke melder flytting før de etablerer seg med fast bosted og fast arbeid.
Nettoflytting i denne aldersgruppa er negativ de siste årene.
9.3.4 Arbeidsmarked
I den siste 10-årsperioden har det skjedd en stor endring i sysselsettingen i primærnæringene,
med en nedgang på nesten 40 %. Mange har gått over fra hel sysselsetting til deltid i jord- og
skogbruket.
Kongsvinger er et handelssenter for distriktet og har en relativt stor andel sysselsatte innen
varehandel. Allikevel har det skjedd en nedgang på 20 % siden 1991. En annen næring som
har hatt markert nedgang er transport/post/telekom på 15 %. Det har skjedd en markert økning
innen privat tjenesteyting med en dobling av antall sysselsatte i perioden. Her har det
imidlertid vært en omdefinering av næringskodene som har tatt opp i seg bl.a. det som
tidligere var uspesifiserte næringer. Det store antallet innen privat tjenesteyting er nødvendig
og karakteristisk for en byfunksjon og et regionsenter. Vi kan forvente en fortsatt økning
innen dette området med sysselsetting innen forskjellige serviceyrker.
Regionsenterfunksjonen med relativt store offentlige institusjoner gir en høy andel offentlige
ansatte på over 2.800 personer. Ca. halvparten av disse er kvinner.
Siden på midten av 1970-tallet har sysselsettingen innen industrien vært høy. Denne har holdt
seg oppe i de siste 10-årene, til tross for krav om effektivisering og nedbemanning. Flere av
de store bedriftene er eksportbedrifter og utsatt for globale utviklingstrekk og påvirkning.
Nedgangen i den totale sysselsettingen er på knapt 2 % over perioden og det har vært en
nedgang i arbeidsledigheten, men med relativt store variasjoner i perioden.
Kongsvinger kommune Side 59 av 60 30.01.2003

Kongsvinger har en stor andel sysselsatte i Gardermoen-Oslo området, og mindre i de
nærliggende kommunene. Fra nabokommunene er det imidlertid en stor daglig innpendling til
arbeid i Kongsvinger. Det er å forvente at dette vil utvikle seg videre, avhengig av
etableringer i næringslivet i kommunen og kommunikasjonsløsninger mot de sentrale
arbeidsmarkedene mot Oslo. Kommunen har store næringsarealer å tilby til etableringer av
arbeidsplasser.
9.3.5 Anbefalt prognose som grunnlag for revidert plankart
En forutsetning for at folketallet skal øke er at Kongsvinger blir en attraktiv bokommune med
mange arbeidsplasser. Dette betyr at kommunen må legge til rette for at det kan bygges nok
boliger med tilfredstillende kvaliteter tilpasset ulike gruppers behov og at det legges til rette
for næringsetablering. Dette må det reviderte plankartet gi rom for.
Prognosealternativ A anses som mest sannsynlig. Dette er et alternativ som legger opp til en
mye større befolkningsvekst enn det kommunen har hatt på 90-tallet. Prognosealternativ A
bygger på en forutsetning om at det bygges 50 boliger i snitt pr år. Det anbefales imidlertid at
det reviderte plankartet bør legge til rette for en større boligkapasitet enn dette fordi
nybyggingen har vært noe høyere på slutten av 90-tallet.
Gjeldende plankart fra 1997 har en kapasitet på ca 1370 nye boenheter, som utgjør ca 100
boenheter pr. år. Dette er en tilstrekkelig kapasitet i forhold til en befolkningsvekst på rundt
2,5% i planperioden. Det anbefales allikevel å øke boligkapasiteten noe for å kunne gi større
variasjon og bredde i tilbudet. I forslag til plankart er det lagt opp til en kapasitet på rundt 110
boliger i året i hele planperioden. Dette utgjør ca 1450 ny boliger i hele planperioden.
En kapasitet på 1450 boenheter er imidlertid ikke tilstrekkelig dersom kommunen skal legge
til rette for 20 000 innbyggere i 2014. Dette vil kreve minimum rom for 130 nye boenheter pr
år, som totalt utgjør ca 1700 boenheter i planperioden. Skal dette prognosealternativet legges
til grunn må kapasiteten i revidert plankart utvides med rundt 400 boenheter. Økningen bør i
sin helhet legges til Kongsvinger by, fordi kapasiteten i de øvrige tettstedene anses
tilstrekkelig. Flere av de eksterne innspillene til nye boligområder i Kongsvinger by er i tråd
med rådmannens anbefalte strategi for framtidig byutvikling. De er imidlertid ikke lagt inn i
forslag til plankart fordi rådmannen har lagt prognosealternativ A til grunn. Dersom det skal
legges til rette for 20 000 innbyggere vil disse områdene være naturlig å legge inn i plankartet
for perioden 2003-2014.
I tillegg til å legge til rette for boligbygging og næringsetablering må kommunen markedsføre
seg selv som en god vertskommune for mennesker og bedrifter, samt utdanningsinstitusjoner.
Kommunen må også bidra til å etablere gode kommunikasjoner elektronisk, på veg og på
jernbane.
Skolekapasiteten er vesentlig for at Kongsvinger skal bli en attraktiv tilfyttingskommune.
I revideringen av arealdelen har det blitt satt i gang en utredning angående framtidig
skolekapasitet. Det er helt vesentlig at skolene og barnehagene i Kongsvinger greier å ta i mot
den forventede befolkningstilveksten. For å takle usikkerheten knyttet til fremtidig skole- og
barnehagekapasitet anbefales det å utarbeide en bestemmelse i tilknytning til plankartet. Ved
alle nye byggeprosjekt skal man forsikre seg om at skolene og barnehagene har ledig
kapasitet.
Kongsvinger kommune Side 60 av 60 30.01.2003