Sjekkposten nr. 1 - 2006 - Nvio

FN-Veteranenes Landsforbund 

Organ for FN-Veteranenes Landsforbund 

nr. 1-2006 1-2005 

• Forsvarets legitimitet s. 4–5 

• Kameratstøtte s. 6–8 

• Veteran – og hva så s. 10–11 

• Veteranene sliter s. 13 

• Historien om UNIFIL s. 24–25

Fra Presidenten 

Ved inngangen til et nytt år! 

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nyttår og håper 

dere er klar til å ta fatt på de utfordringene 

som vi diskuterte på Bæreia i løpet av lederkonferansen 

4. desember. Personlig var jeg meget 

godt fornøyd med det engasjement som ble vist 

samt at vi allerede er i gang med å forberede viktige saker for 

landsmøtet (LM) 2006. 

«Visjon og strategiplaner» blir viktige agendapunkter. Mitt håp 

er at neste landsmøte vil gå inn i historien som et visjons- og 

strategi-landsmøte, slik at vi kan ha vår visjon og våre strategiplaner 

klare innen utgangen av 2006. Men for å lykkes trenger 

vi et betydelig engasjement fra alle lokalforeninger. Like før jul 

annonserte Forsvarssjefen (FSJ) at han ville etablere en sentral 

veteranadministrasjon (VA). Dette for å bedre evnen til å følge 

opp veteraner fra internasjonale operasjoner som ikke har faste 

ansettelsesforhold og/eller ikke til daglig tjenestegjør i Forsvaret. 

FSJ ser for seg denne etablert innen 1. februar 2006, og han 

ser også for seg å innlede en dialog med frivillige veteranorganisasjoner 

med sikte på å systematisere lokal veteranoppfølgning 

og kontakt Se forøvrig side 31–33. 

Etter min mening er dette et gjennombrudd for en av våre 

viktigste saker som vi har arbeidet med over år. Personlig skrev 

jeg i Aftenposten tidlig på 1990-tallet at det nå var på tide at 

Forsvaret fulgte opp veteraner fra internasjonale operasjoner på 

en mer helhetlig måte også etter hjemkomst. Riktignok har 

dette tatt lang tid, men jeg vil så sterkt jeg kan understreke 

betydningen av det FSJ nå har satt i gang og håper på et tett og 

nært samarbeid både med FSJ og hans Generalinspektører i 

dette viktige arbeidet som nå vil bli satt i gang til 

VETERANENES beste. 

Takk skal du ha Forsvarssjef. 

siden sist 

Martin 75 år 22. nov. 

FNVLFs tidligere president, generalløytnant 

Martin Vadset har lang og omfattende tjeneste, 

også internasjonalt. 

Det er ikke til å tro, men for den 

som ikke tidligere har fått det med 

seg, – forbundets grand old man, 

æresmedlen, tidligere president og 

alle FN-soldaters venn, forfatteren 

og debattanten, generalløytnant 

Martin Vadset fylte 75 år den 22. 

november 2005 og ble behørig hyllet 

både av venner privat og av det 

offentlige. 

Han har gjennom årene representert Forsvaret 

og Norge i internasjonal sammenheng 

på en meget fortjentstfull måte. Ut 

fra generalens rulleblad kan man lese at 

han offisielt har tegnet seg for til sammen 

53 måneders internasjonal tjeneste, 

bl.a. i UNIFIL fra 1978–79 som Deputy 

Chief of Staff og Deputy Force Commander, 

og som sjef for UNTSO fra 

1987 til 1990. Han kom til UNIFIL fra 

FDI 4/IR 4 Jegerkorpset, og de av oss 

som fulgte han fra Onsrud til Libanon 

den gang for snart 28 år siden fikk også 

Forts. side 20 

Odd Helge Olsen 

Forsidebildet: Geværmann Thorsen DANOR BN I 

UNEF «Første nordmann i Port Said». 

2 1-2006 

Sjekkposten

KOMMENTAREN 

Redaktør og informasjonssjef 

Lars Reiermark 

– Basis for forbundets meninger 

Enhver organisasjon som vil noe, må 

også ha minst ett forum som kan gi uttrykk 

for det man ønsker og det man 

gjør. Ofte vil dette være en avis eller et 

blad, kanskje også en radio og/eller 

fjernsynsstasjon som både kan og vil si 

og mene noe om hvordan det går og 

hvilke korreksjoner som til enhver tid er 

nødvendige for at man skal nå de mål 

man har satt seg. 

Så også for FNVLF, selv om vi foreløpig 

ikke har planer om verken radioeller 

fjernsynsstasjon. Dette utgaven av 

bladet du nå holder i hånden er den 

første i det nye året, og den første av til 

sammen seks utgaver; en utgave hver 

annen måned. – Etter en ekspansiv periode 

over de siste fem år hvor antall 

bladutgivelser har økt til faste utgaver 

hver annen måned eller 6–7 utgivelser i 

året, er tiden kommet til å revurdere 

både form og fasong. Styret har kommet 

til at bladet fortsatt må utkomme som 

før, men det blir heller ikke i år et 

månedsblad. Ikke minst har dette å gjøre 

med økonomi, men mange mener også 

at en endring vinklet opp mot større 

bruk av nettet gir en større grad av nærhet 

med muligheter for en bedre kommunikasjon, 

noe som også vil gi medlemmene 

seg imellom større muligheter 

til å være tilgjengelige og derved vil 

flere oppgaver bli lettere å løse ved å 

benytte en mer moderne kommunikasjonsform. 

Her har medlemmene nå etter 

oppgradering av våre hjemmesider 

den unike mulighet som jo nettopp 

internett representerer, også for to-veis 

kommunikasjon. 

For FNVLF har denne publikasjon hittil 

vært det forum som både medlemmene 

og andre fritt kunne bruke for å gi uttrykk 

for sine meninger, men som den 

våkne leser vil ha merket seg så har forbundet 

i løpet av det siste år også utviklet 

sine nettsider som ledd i en mer moderne 

og fremfor alt hurtigere informasjonsstrategi. 

Dette konsept vil vi forfølge 

og videreutvikle i det år som ligger 

foran oss. Bladet vil som før vise vår 

virksomhet i relasjon til norsk utenriksog 

sikkerhetspolitikk. Det skal fortsatt 

være høyt under taket, og bladet vil fortsatt 

være åpent for innspill fra medlemmene 

og andre uten at det verken øves 

sensur eller påtrykk for at bladet skal 

fremstå som et meningshetsblad. Det 

skal fortsatt være et debattforum, kall 

det gjerne medlemmenes blad eller aller 

helst lesernes blad. Det skal peke på hva 

som gjøres og ikke gjøres, herunder hva 

vi er fornøyd med og mindre fornøyde 

med. Det betyr at bladet også fortsatt vil 

være et korrektiv for myndighetene, 

men da må bidragsyterne, les medlemmene 

være konkrete og konstruktive. 

Nettsidene vil i større grad fange de 

nære ting og kontaktene med medlemmene. 

Slik kan vi være både mer aktuelle 

og mer målrettet. Det vil i sin tur gi 

kortere tid mellom beslutninger og 

handlinger. Hvorfor synes det nødvendig 

for meg som redaktør å påpeke dette 

helt åpenbare i en kommentar ved årets 

begynnelse Jo, fordi en forutsetning for 

at hensikten skal oppnås er at det også 

finnes et engasjement hos våre medlemmer 

utover det å være passive mottakere 

av informasjon som gis. Når det er sagt, 

så er det mange som er fornøyd med det 

og venter heller ikke mer. De vil bli informert, 

men velger selv ikke å bidra. 

Noen, og etterhvert ganske mange, har 

imidlertid en sak de brenner for. Slike 

saker bør og skal, i et forbund som vårt, 

kunne komme frem på hurtigste og beste 

måte, slik at sakene kan diskuteres og 

debatteres før anbefalinger gis og beslutninger 

fattes. 

Var det noen som spurte om jeg som 

redaktør hadde et nyttårsønske Ja, det 

har jeg, – du har nettopp lest det! Lykke 

til – og godt nyttår. 


FN-Veteranenes 

Landsforbund 

Nr. 1-2006 

ISSN: 1503-3309 

President: 

Odd Helge Olsen 

Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S 

Mob. 40 83 45 01 

Tlf. 38 08 74 89/99 09 19 24 

Arb.: 23 09 36 10 

oholsen@losmail.no 

Generalsekretær: 

Jon Aabakken 

Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo 

Mob. 48 20 53 89 

Tlf. priv.: 22 26 86 29 

Tlf. arb.: 23 09 35 48 

E-mail: 

joaabakk@online.no (priv) 

e-jaabakken@mil.no (arb) 

Ansvarlig redaktør/Informasjonssjef: 


Tlf. 23 09 35 54 

Mob. 92 21 51 84 

E-mail: e-lreiermark@mil.no 

Ekspedisjon 

Jan Steen 

E-mail: e-jsteen@mil.no 

Tlf. 23 09 38 40 

Leder kameratstøtte: 

Knut Østbøll 

Tlf. 91 17 63 51 

E-mail: e-kostboll@mil.no 

Forbundssekretær: 

Berit Magnussen 

tlf. 23 09 35 49/47 32 76 20 

e-bemagnussen@mil.no 

Ansvarlig utgiver: 


Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 

0015, Oslo 

Tlf. 23 09 38 40, faks 23 09 37 77 

Trykk: 

Aktietrykkeriet a.s, Fetsund 

Sjekkposten er et upolitisk sivilt/militært 

fagblad for alt norsk personell i internasjonal 

tjeneste for FN, NATO, EU og/- 

eller i internasjonale, humanitære 

organisasjoner. 

Opplag: 9.000 

Se forbundets hjemmesider: 

www.fnvlf.no 

Web-master: 

Fred Gallefoss 

Weblishtech Ltd 

Tlf. 46 66 50 40 

E-post: weblishtech@weblishtech.no 

Husk å melde adresseforandring til FNVLF 

– telefon 23 09 38 40 eller faks 23 09 37 77. 

E-post: e-bemagnussen@mil.no 

Sjekkposten 

1-2006 3

Forsvarets legi 

Major Nils Terje Lunde har klare meninger 

om Forsvarets legitimitet. 

I etterkrigstiden har Forsvaret 

hatt en sterk og grunnfestet 

legitimitet i samfunnet. Et sentralt 

element i denne legitimitet 

var en nasjon konsensus 

rundt slagordet: Aldri mer 9. 

april. Norge måtte aldri mer 

komme i den situasjon hvis vi 

verken var samfunnsmessig, 

politisk eller militært forberedt 

på angrep og okkupasjon fra 

en fremmed makt. 

Dette dannet utgangspunktet 

for en bred folkelig forankring 

og oppslutning om Forsvaret 

etter krigen. Helt frem til i dag 

har et stort flertall av befolkningen 

sett behovet for et militært 

forsvar. Denne enigheten 

har vi også hatt et politisk 

nivå, til tross for tidvis skarp 

sikekrhetspolitisk debatt. 

Forsvarets legitimitet er likevel ikke et 

selvsagt eller konstant faktum. Det hviler 

tvert om på bestemte forutsetninger. 

Hvis disse forutsetningene endres, vil 

også Forsvarets legitimitet kunne svekkes. 

I store deler av etterkrigstiden var 

den sikkerhetspolitiske situasjonen preget 

av konflikten mellom øst og vest, 

hvor Norge hadde sin plass på vestlig 

side. Vårt forsvar hadde også klare og 

definerte oppgaver knyttet til nasjonal 

suverenitet og territorialforsvar og hadde 

avdelinger spredt utover det meste av 

landet. Forsvaret var en viktig og stabil 

arbeidsplass i lokalsamfunnet og den allmenne 

verneplikten bidro til nær kontakt 

med det sivile samfunn. 

I perioden etter den kalde krigen, dvs 

fra ca 1990, ble flere av disse faktorene 

endret på en helt grunnleggende måte. 

For det første gikk vi fra et territorielt invasjonsforsvar 

til et fleksibelt innsatsforsvar, 

med nedtoning av trusselen om militært 

angrep på vårt territorium. 

For det andre ble en stadig mindre 

andel av de vernepliktige kalt inn til 

førstegangstjeneste, og mange militære 

avdelinger ble lagt ned. 

For det tredje ble Forsvarets omdømme 

i befolkningen og hos politikerne 

svekket som følge av flere kritikkverdige 

forhold de siste årene. 

Konsekvensene er en svekking av de 

nære bånd mellom Forsvaret og det sivile 

samfunnet. Det avstedkommer følgende 

spørsmål; – Hvordan er det mulig 

å forankre militærmaktens legitimitet 

innenfor de nye rammebetingeiser. 

Legitimitetsspørsmål som aktuell 

problemstilling 

Vi har merket et fornyet fokus på disse 

spørsmålene de siste årene, både nasjonalt 

og internasjonalt. Forsvaret skal nå 

brukes til fredsoperasjoner. Det påstås at 

vi er en slags korsfarere som kjemper for 

ideer, og vi møter etiske utfordringer 

som ikke lar seg løse på en enkel måte. 

I Stortingsprop. Nr 42 (2003-2004) 

heter det: I moderniseringen av Forsvaret 

skjelnes det mellom tre dimensjoner ved 

legitimitetsprinsippet; Politisk, folkerettslig 

og moralsk legitimitet. Proposisjonen 

konsentrerer seg særlig om den 

folkerettslige delen, men stiller spørsmål 

om denne kan oppveies av de to andre 

hvis den er svak eller uavklart. Forsvarets 

fellsoperative doktrine sier at Forsvaret 

er et legitimt sikkerhetspolitisk 

virkemiddel, men folkerett og verdisyn 

setter klare grenser for hvilke midler og 

metoder som kan benyttes. 

Nasjonalstaten som ramme om 

legitim militærmakt 

Bare nasjonalstatene har rett på myndighetsutøvelse 

innenfor sitt territorium. En 

grunnleggende forutsetning for dette er 

at statsmyndigheten har full kontroll 

over organisert voldsutøvelse (maktutøvelse), 

dvs voldsmonopol. Militærmakten 

skal beskytte og fremme statens 

suverenitet og interesser. For et land som 

Norge vil denne makten ha en klar defensiv 

karakter, for større stater kan den 

være offensiv. 

Men, militærmaktens legitimitet kan 

Artikkelen er et sammendrag 

av forfatterens foredrag ved 

utdelingen av Asle Engers pris 

for militæretikk for 2005, og 

bringes med velvillig tillatelse 

fra Fokus, organ for K B S, 

Kristent Befals Samfunn. 

AV MAJOR NILS TERJE LUNDE 

U S Marines settes inn mot såkalte opprører i Fallujah november 2004. Grunnleggende forutsetning: 

«Bare nasjonalstatene har rett til myndighetsutøvelse innenfor sitt territorium.» 

Foto: Oleg Popov/Reuters 



timitet 

ikke utelukkende defineres som en logisk 

følge av nasjonalstaten. Det er i dag 

strenge begrensninger på legitim bruk av 

militærmakt internasjonalt. Iht FN-pakten 

er det bare Sikkerhetsrådet som har 

myndighet til å autorisere bruk av slik 

makt, og det er ikke opp til de enkelte 

land å avgjøre dette. 

I vår tid er stadig flere væpnede konflikter 

interne oppgjør innenfor en nasjonalstat. 

Det kan være ulike former for 

borgerkrig, væpnet opprør eller frigjøringskrig. 

Vi ser at statlig militærmakt 

ikke er enerådende, og vi registrerer at 

det er nye former for maktanvendelse 

som tar over, styrt av krefter som ikke er 

nasjonale og offentlige. Faren for bruk 

av vold blir betydelig mye større og mulighetene 

for kontroll, forutsigbarhet og 

begrensning av konflikter reduseres, 

Derfor er det viktig at den militære legitimitet 

hviler på en folkerettslig legitimitet. 

Det er lagt noen grunnleggende 

prinsipper og satt en minstestandard som 

skal gi menneskene en grunnleggende 

beskyttelse og forhindre utlevering til 

den rene vilkårlighet. 

Krigens triade 

Militarmaktens legitimitet i en nasjonalstat 

dreier seg om relasjoner mellom tre 

hovedfaktorer; Myndighetene, de militære 

styrker og befolkningen. Det er bare 

når disse tre faktorene virker sammen at 

militærmakten har samfunnsmessig legitimitet. 

Legimitet i befolkningen 

I en demokratisk rettsstat er myndighetenes 

dvs den politiske suverenitet avledet 

av folkesuvereniteten. Militærmakten 

er ikke bare statens, men samfunnets og 

folkets ytterste maktmiddel. Militærmakten 

er mer enn en statsbedrift; – den er 

en samfunnsinstitusjon som må ha legitimitet 

i befolkningen. Hvis dette ikke 

skjer, får vi som resultat maktmisbruk. 

Vi har opplevd flere tilfeller av dette i 

vårt land, for eksempel tidligere tiders 

bruk av Forsvaret mot «nasjonalistisk» 

uro i unionstiden, og senere mot såkalte 

«indre fiender», dvs frykt for sosialistisk 

opprør. I denne tiden (senest i mellomkrigstiden) 

mente mange at Forsvaret var 

et klasseinstrument, dvs et redskap for 

borgerskapet. 

Men motstanden mot Forsvaret i 

mellomkrigstiden kom også fra borgerlige 

og liberale kretser, basert på bred, 

oppslutning om pasifismen etter første 

verdenskrig, Vi fikk altså en svekkelse 

Britiske soldater og sivile irakere ved en kontroll post utenfor Bagdad 24.03.03. Grunnleggende 

prisipp: «Den som ikke bærer våpen, kan passere». 

Foto: Reuters. 

av legitimiteten basert på en blanding av 

sosialistisk antimilitarisme og liberal pasifisme. 

Dette endret seg fundamentalt 

under den annen verdenskrig Krigserfaringene 

ble en viktig faktor i gjenreisningen 

av Forsvaret. Forsvaret basert på 

verneplikten, ble en sentralt nasjonal 

samfunnsinstitusjon, et uttrykk for «folkets 

vernevilje». Forsvaret skulle bestå 

av alminnelige borgere, ikke profesjonelle 

soldater. 

Dette har frem til de seneste årene 

vært et sentralt prinsipp, men er nå i ferd 

med å endre seg. Forsvaret er i ferd med 

å bli et sikkerhetspolitisk instrument som 

kan anvendes over hele verden. Den tradisjonelle 

legitimiteten i befolkningen er 

blitt svekket. Forsvaret er ikke lenger et 

folkeforsvar, og vekten legges på de to 

første elementene i krigens triade, myndighetenes 

vilje og evne til å være et 

slikt instrument. Faren for at befolkningen 

distanserer seg fra Forsvaret er således 

i høy grad til stede. 

Legitimitet i de militære styrker 

All bruk av militær makt må ha en begrunnelse, 

ikke bare for folket men for 

dem som deltar,og som setter liv og lemmer 

på spill. Militæret krever noe annet 

av sitt personell enn det staten gjør av 

sine borgere. Staten må ha full kontroll 

over Forsvarets ressurser. Når Riksrevisjonen 

ikke kunne godkjenne Forsvarets 

regnskap for 2003, er dette en sak som 

berører Forsvarets legitimitet, 

Det er likevel et annet krav som er 

viktigere, nemlig at staten må ha kontroll 

med de maktmidler som Forsvaret rår 

over. For flere land som ikke regnes som 

spesielt demokratiske rettsstater er dette 

spørsmålet mer påtrengende enn hos oss 

i dag. Det dreier seg også om myndighetenes 

forhold til militærmaktens utøvere. 

Samfunnet forventer også at Forsvaret 

har den nødvendige militærfaglige ekspertise, 

på alle nivåer. Det militære 

myndigheter skal gi råd til de politiske 

myndigheter basert på analyser og sikkerhetspolitiske 

og militærfaglige vurderingen. 

De skal dessuten sørge for faglig 

forsvarlig implementering eller iverksettelse 

og utøvelse. Dette betyr også at offiserer 

og vanlige soldater har rett og 

plikt til å delta i samfunnsdebatten, også 

i spørsmål om forsvar og sikkerhetspolitikk. 

Moralsk legitimitet 

Både Stortingsprop 42 og den fellesoperative 

doktrine omtaler det moralske aspektet 

og tar eksplisitt utgangspunkt i 

rettferdig krig tradisjonen. Bruk av militærmakt 

er bare etisk akseptabelt hvis fig 

kriterier er fylt; 

– Krigen. må ha en rett grunn 

– Krigen må være autorisert av rett myndighet 

– Krigen må ha en rett intensjon 

– Krigen skal være proporsjonalt med 

krigens årsak Krigen må være siste utvei 

– Krigen må føres med distinksjon, dvs 

sivile skal skånes 

– Krigen skal føres med proporsjonale 

midler. 

Disse kriterier er utformet i en tid med 

helt andre former for krig enn de vi i dag 

står overfor. 

Den totale krig og terrorbalanse basert 

på atomvåpen stilte spørsmi ved disse 

kriterier. I dag opplever vi at rettferdigkrig 

prinsippet får ny aktualitet for tilrettelegging 

av den moralske legitimitet. 



KAMERATSTØTTE 

med vekt på økt kompetanse 

og faglig medisinsk støtte 

Har du problemer, eller ønsker du bare noen 

å snakke med, så ring oss døgnet rundt på 

kameratstøttetelefonen 800 48 500 som er 

landsdekkende, sier Knut Østbøll, FNVLs 

leder av vår landsomfattende kameratstøtteordning. 


organiserte kameratstette har en 

kort og spennende historie som 

kanskje ikke mange utenfor veterankretser 

kjenner, men kort fortalt 

har forbundet systematisk 

bygget opp et nettverk av lokalforeninger 

rundt omkring i landet. 

Innenfor hver eneste en av disse 

foreningene har det vært et mål at 

man skulle etablere en kameratstøttegruppe. 

I dag har forbundet 

45 lokalavdelinger og mer enn 30 

kameratstøttegrupper spredt over 

hele landet. 

AV KNUT ØSTBØLL 

FNVLF startet i 1996 med kursing av 

personell som skulle arbeide i en kameratstøttegruppe. 

Første kurset ble arrangert på 

Lutvann Leir utenfor Oslo 16.–17. oktober 

1996, og det andre på Sydspissen i Tromsø 

7.–8. februar 1997. I starten var det bare to 

kurs, mens man i dag har en kursrekke på 

3 kurs. 

Kameratstøtte i lokalforeningen 

Blant alle oppgavene en har i lokalforeningen 

er solidaritet og ivaretakelse av medlemmer 

en av de alle viktigste. Det er unaturlig blant 

kamerater å skille mellom problemer som har 

oppstått som følge av tjeneste og utfordringer 

som har dukket opp av andre grunner. Alle 

medlemmer er utsatt i deler av livet får utfordringer 

i større eller mindre grad, og har erfaring 

med mestring og mestringsteknikker 

som kan deles med andre. Grunntonen er og 

skal være den samme i alle kameratstøttegrupper; 

– «Denne gang er det deg og neste 

gang er det kanskje jeg selv som trenger 

støtte». Når det gjelder selve gjennomføringen, 

så er det viktig med en ryddig struktur og 

god kommunikasjon innenfor organiseringen 

av kameratstøttetjenesten. Blant annet bør det 

være klare retningslinjer internt når det gjelder 

relasjoner til media generelt, og spesielt 

når en veteran av en eller annen grunn har 

kommet i samfunnets søkelys. Kursing av veteraner 

som skal inn i kameratstøtteordningen 

er viktig og motiverende. Hvis mulig bør 

hvert «kull» holdes samlet gjennom kurssystemet, 

slik at man får ekstra utbytte mht 

etablering av nettverk for det videre arbeidet. 

Rekruttering til kurs lettes ved at temaet 

kameratstøtte blir presentert på en hensiktsmessig 

måte på vanlige medlemsmøter i 

lokalavdelingen, gjerne fremført av en eller 

flere som allerede er med i gruppen. Det bør 

som første punkt være lagt inn en kvalitetssikring 

av kandidater til kurs, slik at det ikke 

bare er «fritt frem». Her kan man godt bruke 

formuleringen om at «mange er kallet, men 

få er utvalgt». Det er greit at man har lyst til å 

hjelpe sine kamerater, men det forplikter å bli 

fast medlem av kameratstøtteordningen og et 

godt råd er at man også sørger for å klarere 

sin deltakelse med sin familie nettopp pga de 

mange henvendelser man må regne med å få, 

og ikke minst, til alle døgnets tider. Man bør 

være klar over at et slikt arbeid for noen kan 

være et hjelpemiddel for egen mestring. Det 

er viktig at familien til de som først skal gå 

på kurs og som deretter skal virke som støtte 

for andre, er godt informert og er villige til at 

veteranen som melder seg til slik tjeneste 

også kan bruke den nødvendige tid på arbeidet. 

KURS 

Målsetting 

Seminarene må ha som målsetting å gjøre det 

lettere for vanlige veteraner å håndtere de 

telefoner (og e-post) som kommer inn, samt å 

kunne møte veteraner som er i vanskeligheter. 

Dette skal medføre at de som henvender 

seg vil oppleve at de får god hjelp og støtte. 

Det er svært viktig å finne det riktige balansepunkt 

mellom å være en vanlig veteran 

som har opplevd mye av det samme, og det å 

være profesjonell hjelpet Faren ligger i å 

være for dårlig forberedt på hva en kan møte 

på den, ene siden, og det å overta hjelpeapparatets 

oppgaver på den annen side. Begge deler 

kan få alvorlige følger. 

Innhold 

Som en følge av denne målsettingen må seminarene 

legge vekt på tre forhold: 

1. Evne til å oppfatte årsaken til henvendelsen, 

å oppfatte problemet og alvorsgraden, 

samt samtaleteknikk. 

2. Evne til å vite når problemet må overlates 

til det profesjonelle hjelpeapparatet og å 

kunne hjelpe den som kontakter kameratstøtteordningen 

til raskt å komme i kontakt 

med riktig instans. 

3. Kunnskap om egne reaksjoner på kameratstøttearbeidet 

hvordan få støtte selv. 

(«Hvem hjelper hjelperne») 

Innholdet i seminarene må være interaktivt, 

der deltakerne i stor grad bidrar selv. Særlig i 

trinn for erfarne deltaker bør deltakernes egne 

erfaringer deles. Her bør også kursledelsen 

være oppmerksomme på emosjonnelle problemer 

som kan ha oppstått hos deltakerne 

som resultat av kameratstøttearbeidet og som 

kan synliggjøres under seminaret. 

Kursene bør bygges opp med tre hovedarbeidsformer: 

1. Informasjon og kommunikasjon. 

2. Gruppearbeid (hvis antallet er for stort til 

at dette kan det gjøres samlet). 

3. Sosialt samvær. 



Deltakere på kameratstøtte-seminar trinn II «Førstehjelp ved selvmordsfare» 10.–12. juni 2005. Ovenfra og ned: Ø. trinn, instruktørene Trine 

Bergersen og Elisabeth Næss samt Per Sjold. Neste trinn: Petter Idar Grønås, Svein Roll, Elsa Grøtting, Knut Forn, Odd Møller. Midterste 

trinn; Odd Magne Maridal, Per Martin Oversen, Trond Erik Vollen, Jan Bjarne Engebretsen, Tore Grevle og nederst: Gunnar Jacobsen, Ole- 

Per Kvernes, Stein Løvdok, Roger Markussen, Helge Bostad (Adm.ansvarlig) 

Foto: Knut Østbøll 

Seminarene bør bygges opp med utgangspunkt 

i tenkte tilfeller, gjerne som rollespill. 

Stadig bør det komme til et punkt: «hva gjør 

vi nå» Her kan både diskusjon blant deltakerne 

og systematisk informasjon om helsevesenet, 

trygdevesenet etc, komme inn etter 

prinsippet om å få informasjon når en trenger 

den. Det er lettere å huske hva en gjorde i et 

spesielt tilfelle, enn å huske detaljer fra et 

foredrag når en sitter i en krisetelefon. 

Særlig punkt 3 er en viktig del av kurset. 

Mye nyttig erfaringsutveksling vil skje i en 

sosial sammenheng. Derfor bør det sosiale 

samværet på meget forsiktig vis «styres», slik 

at det legges til rette for en best mulig erfaringsutveksling. 

Slik situasjonen er for veteraner med behov 

for hjelp, bør hovedvekten av informasjonen 

handle om det sivile hjelpeapparatet, 

ikke den militære organisasjonen og det militære 

støtteapparat. 

Kameratstøttegruppens funksjon 

• Være lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig 

slik at den enkelte våger å ta kontakt. 

• Kunne drive oppsøkende virksomhet. 

• Fungere som et støttende nettverk for personell 

som har tjenestegjort i internasjonale 

operasjoner. 

• Gi informasjon om sivile- og militære hjelpetilbud. 

Kameratstøttegruppen utformer en 

oversikt over de hjelpetilbud som finnes i 

lokalmiljøet. 

• Gi nærmiljøet informasjon om tjeneste og 

ettervirkninger. 

• Tilby kamerathjelp og ikke psykiatrisk 

behandling. 

• Stimulere hver enkelt til å mestre sine problemer. 

• Arbeide for å innlegge brukerne i FNVLFs 

lokalforeninger. 

Kameratstøtteseminarene 

Hovedtema trinn 1 

• Hvordan oppsettende avdeling jobber med 

personellet før, under og etter misjonene. 

• De vanlige reaksjoner etter hjemkomst. 

Øvelser på lytte- og samtaleteknikk. 


(førstehjelp ved selvmordsfare) 

• Tolking av risikosignaler. 

• Vurdere akutt selvmordsfare og det å 

gjennomgå en krisesamtale. 


• Post-traumatiske stressforstyrrelser (PTSD). 

• Emosjonell debriefing. 

• Informasjon om samarbeidende organisasjoner. 

ARBEID I LOKALFORENING 

ETTER KURSING 

Etter at en har gjenomgått et kurs må foreningen 

få tilbakemelding om hva en har lært 

og erfart på kurset. Det bør vurderes om de 

større lokalforeningene kan holde egne 

kurs/regionale kurs. Det bør stilles krav til 

den som gjennomgår kurs. De bør være med i 

kameratstøttegruppen over en periode, men 

ikke for lenge om gangen, for ikke å bli utbrent. 

Det kan være viktig å ha hvileperioder 

innimellom. 

Medlemmer av kameratstøttegruppen bør 

også være med i andre deler av foreningens 

aktiviteter både der hvor beslutninger bli tatt 

og hvor medlemmer møtes. Kameratstøtte er 

et viktig arbeid som krever mye av den enkelte. 

Medlemmer av en kameratstøttegruppe 

må være til stede både bokstavelig og billedlig 

talt. Det er f eks viktig å være med på 

medlemsmøter, turer som foreningen arrangerer 

osv. Det kan være letter å ta kontakt og 

snakke med oss i uformelle sammenhenger. 

Dermed er det også viktig at vi drar i gang 

aktiviteter eller er med og drar i gang. En må 

bare innse at vi ikke kan greie alt på egenhånd. 

Det er derfor viktig også å dra med seg 

lokale hjelpere i arbeidet, så som for eksempel 

lokalforening av Mental helse, politi og 

lignende. 

 



I korte trekk anses disse punktene for viktige 

kvaliteter for den som skal drive 

kameratstøttearbeid. 

1. En bør være rolig og avhalansert 

2. Flink til å lytte 

3. Tåle press i vanskelige/alvorlige 

situasjoner 

4. Ha støtte i familien for kameratstøttearbeidet 

5. Livserfaring 

6. Prøve å være litt objektiv, og ikke la seg 

rive med. 

7. Klare å skille privat liv og kameratstøttearbeid 

8. Tenke selvstendig 

9. Sørge for å ha «backup» til debrief for en 

selv utenom egen familie 

Vår landsdekkende kameratstøttetelefon 800 

48 500 som startet 1. januar 2005, forsterker 

vår evne til å være kontinuerlig tilgjengelig 

med henblikk på den første kontakt i tillegg 

til direkte henvendetser til våre enkeltmedlemmer. 

Det understrekes at det fortsatt er 

viktig at våre medlemmer «fanger opp» kamerater 

som sliter på de arenaer man ellers 

måtte befinne seg på. 

Henvisning 

Slike tekniske fremskritt fører imidlertid med 

seg behov for noen systemendringer, bl.a. er 

det nødvendig etter den første henvendelsen/kontakten 

at vedkommende blir tilbudt 

å bli «koblet» opp mot en «veteran» i 

geografisk nærhet. Vanligvis vil dette være 

innenfor egen lokalforening, men av og til 

hvis veteranen ønsker det spesielt, med en 

annen veteran utenom lokalmiljøet. Veteranen 

kan for eksempel være en som har erfaring 

fra samme tjenestetype, tjenestested, 

tjenestetid/samme misjon samme kontingent 

eller lignende. Det er viktig å ta hensyn til 

veteranenes egne preferanser innenfor det 

som er praktisk mulig. Det er absolutt nødvendig 

at taushetplikten overholdes. 

Plan 

En må tidlig prøve å identifisere hvilken kategori 

det aktuelle hovedproblemet hører til i tillegg 

til veteranenes bakgrunn for øvrig. Ofte 

er det mulig å komme langt ved å foreslå noen 

praktiske grep for å starte en prosess. Enkelte 

ganger er det tilstrekkelig med støttesamtaler. 

Evnen til slik «empowerment» for veteranen 

bør vektlegges tungt i kameratstøtteutdanningen 

med henblikk på en så god bruk av en så 

komplett «verktøykasse» som mulig. 

Oppfølging av nettverk 

Det vil ofte være nødvendig og viktig å følge 

opp pårørende, familie, og venner. Dette kan 

være viktig på to plan: 

• Mobilisere miljøet rundt veteranen til samarbeid 

og støtte 

• Ta ansvar for å støtte den nærmeste familien 

når det røyner på, for eksempel ved. alvorlige 

psykiske lidelser og selvmord. 

Arbeidet med familiene over tid har tidligere 

tradisjonelt hatt liten status og prioritering i 

Forsvaret og da er det vår soleklare plikt å ta 

ansvar her. Etter de fleste selvmord sitter det 

hardt traumatiserte familiemedlemmer og 

venner igjen og sliter. En slik oppmerksomhet 

og innsats kan bety utrolig mye for de det 

gjelder. Dette innebærer også synlig tilstedeværelse 

og nærhet ved (her eksempel 

sykdom, skader, fengsling og lignende. 

En bær være åpen for at også venner og familie/pårørende 

kan henvende seg til kameratstøttegruppen, 

for eksempel med bekymringsmeldinger. 

Lokalforeningene bør også stille opp når 

dette er ønsket fra pårørendes side ved begravelser, 

bisettelser- og minneseremonier med 

flagg, fane og aktuelt personlig utstyr (blå utstyr/grønn 

utstyr) og lignende). Kameratstøttegruppen 

bør spesielt ta initiativ i tiden etter 

begravelser/bisettelser når pårørende etter 

hvert blir «glemt» av sin travle samtid. Faste 

rutiner bør etableres for å fange opp så 

mange som mulig. 

Aktivisering i lokalforening 

Den vanlige aktiviteten i lokalforeningen kan 

være et godt virkemiddel for å støtte opp om 

en veteran som har det vanskelig, på en naturlig 

måte. De forskjellige undergruppene 

kan selv gi vedkommende reelle oppgaver av 

forskjellig art for å trekke veteranen med. Det 

er spesielt viktig ikke bare å fokusere på det 

som er vanskelig i livet! 

Alt dette forutsetter et minimum av løpende 

aktivitet i foreningen og fortrinnsvis med 

konkrete aktiviteter i tillegg til «kaffe og prate» 

møtene. Kameratstøttegruppen (og lokalforeningen 

) bør ha et bevisst forhold til alkohol 

med henblikk på ordnede forhold også for 

dem som sliter. 

INFORMASJON OM 

SAMFUNNETS (REELLE) 

HJELPEAPPARAT 

Militær- og sivil helsetjeneste 

I løpet av de årene Norge har sendt ut 

soldater til internasjonal fredstjeneste har det 

vært gjennomført betydelige systemendringer 

som gjør det nødvendig med en oppdatering 

på hvilke tilbud før, under og etter tjenesten 

som Forsvaret har i dag og hadde i forbindelse 

med tidligere, misjoner. Det bør 

ikke bare legges vekt på de store skarpe 

situasjonene, men også der hvor mindre 

grupper og individuelle soldater møtte utfordringer 

mens de fleste kollegaene hadde rolig 

tjeneste. 

Når det gjelder dagens og fremtidens planlagte 

tilbud må det redegjøres for struktur av 

tjenestetilbud og praktisk bruk av systemet 

med spesiell vektlegging av hvilke tilbud 

som har vist seg å fungere til enhver tid i 

motsetning til samfunnets virtuell «papir og 

prate» tilbud. Praktiske eksempler bør nyttes 

i stor grad. 

Militære tilbud 

– Forsvarets nye militærmedisinske 

poliklinikk, Akershus 

– Stressmestringsteamene 

– Prestetjenesten i Forsvaret 

– Våpengrenenes spesielle tilbud, hhv i Hær, 

Sjø- og Luftforsvar samt Heimevernet 

FØLGENDE SIVILE TILBUD BØR 

GJENNOMGÅS, EVENTUELT VED AT 

PERSONELL FRA DE ENKELTE 

OFFISIELLE KONTORER BIDRAR PÅ 

KURSENE 

Trygdesystemet 

Sosialvesen 

Familievernkontor 

Alkoholistomsorgen/annen misbrukeromsorg 

Andre økonomiske støttetiltak 

ANDRE ØKONOMISKE STØTTER 

• Krigshospitalkassen av 1679 

• Sjøkvesthuskassen av 1659(for 1 prioritets 

lån/sjøforsvaret) 

• Private legater 

• Bank- ekspertise 

Bruk av rettssystemet 

Helst ved jurist som selv har tjenestegjort i 

utenlandstjeneste. 

Bruk av sivil prest 

– Alle konfesjoner 

Imam, Rabbiner, Humanetisk forbund 

Andre nyttige støttetelefoner 

• Krisetelefor for personell i Forsvaret/Forsvarets 

grønne linje 

• Krisetelefoner for menn og kvinner 

• Mental helse Norge 

• Anonyme alkoholikere 

• Anonyme narkomane, med flere 

FORBUNDETS KOMPETANSE OPP- 

BYGGING I FORHOLD TIL KAME- 

RATSTØTTEARBEIDET 

• Å delta aktivt i relevante nasjonale fora, på 

møter og kurs, bl.a. med egne bidrag 

• Å engasjere seg i det internasjonale arbeid, 

primært på nordisk plan 

• Ved å sørge for at temaet blir vektlagt på 

egne møter, konferanser, lignende med bruk 

av inviterte fagpersoner som foredragsholdere 

• Stimulere til utarbeidelse av relevante 

artikler 

• Bruke egne ressurs personer til å informere 

det sivile helseapparat på kurs og møter. 

8 1-2006 Sjekkposten

Skjemaene som redder liv 

For å spare liv, setter Hæren nå i verk en gigantisk database med uønskede hendelser. Nå trenger de rapport 

fra DEG neste gang DU er ute for en nestenulykke. 

ANDERS ORSET, SOLDAT NYTT 

VIKTIG: – Å 

bruke dette systemet 

er noe av 

det viktigste en 

ung soldat gjør, 

sier informasjonssjef 

Lars 

Reiermark i FN- 

Veteranenes 

Landsforbund. 

Arkivfoto: Kristian 

Hægeland 

I april 2004 avslørte Soldatnytt at 39 

personer har omkommet i forbindelse 

med militær virksomhet siden 1990. I 

1986 tok det tragiske snøskredet i Vassdalen 

16 soldatliv. Hvor mange som har 

pådratt seg psykiske senskader og andre 

lidelser gjennom årene, er uvisst. 

Færre ulykker, løse erstatningssaker 

og statistikk over farlige ting vi gjør 

ubevisst, er viktige stikkord for Forsvaret 

om dagen. Nå skal blant andre Hæren 

innføre en omfattende database, der 

det blant annet skal gå an å se hvilke 

unødvendige sjanser vi tar. 

Hæren før Sjøforsvaret 

I Hæren kommer systemet med all sannsynlighet 

til høsten. 

– Målet er at systemet skal være klart 

til bruk i midten av september, sier Sikkerhetsinspektøren 

i Hæren, Dag Søberg. 

Da skal alle soldater i Hæren etter 

planen ha et rapporteringsskjema i lomma. 

Etter det Soldatnytt kjenner til, kan 

skjemaene leveres anonymt eller med 

navn. Skjemaene skal leveres til tillitsmann, 

befal eller andre med FISBasistilgang, 

som deretter legger rapporten 

inn i databasen. 

Sikkerhetssjef i Kystvakten, Johan 

Løberg, sier meningen var å innføre et 

tilsvarende system i Sjøforsvaret i vår, 

men at det har blitt utsatt på ubestemt 

tid. 

– Vi venter på godkjenning fra Nasjonal 

Sikkerhetsmyndighet for å rulle ut 

vårt system, sier han. 

Nå får soldatene dokumentasjon på hva de har vært på. For eksempel kan en soldat ha blitt 

beskutt uten å ha blitt truffet. Han kan ha blitt redd og slitt med det psykiske i etterkant, men 

uten å kunne dokumentere at det skyldes en hendelse i tjenesten. Frem til nå har krigsdagboken, 

militært rulleblad og helsekort vært eneste dokumentasjon på hva soldatene har vært 

med på. Men der er bare faktiske hendelser s.s. ulykker/skader registrert, og ingen nestenulykker 

som kan føre til psykiske senskader. 

Foto: Forsvaret/Kosovo 

Unngå ulykker 

At systemet er utsatt på ubestemt tid i 

Sjøforsvaret, hindrer ikke Hæren. Nå 

oppfordrer sikkerhetsinspektøren soldatene 

om å bruke systemet. 

– Det er viktig at soldatene rapporterer, 

fordi det gir avdelingssjefene en indikasjon 

på om mannskapene føler seg 

trygge, eller om det er andre ting som 

opptar dem, sier han. Han synes det er 

vanskelig å si hvor mange ulykker som 

kunne vært unngått hvis systemet hadde 

vært på plass tidligere. 

Sikkerhetsinspektør Søberg presiserer 

at alle i Forsvaret kan lese rapportene i 

databasen. 

– Vi må skrive på en nøytral måte 

som ikke henger ut enkeltindivider, sier 

han. 

– Soldatene har en egeninteresse av å 

rapportere, fordi de kan delta aktivt for å 

unngå at ulykker skjer. For eksempel viser 

statistikk at de fleste trafikkulykkene 

skyldes rygging med enten MB 240 eller 

BV 206 i leir. Det er et eksempel på 

hvordan vi kan utnytte statistikk og rapporter, 

sier han. 

Løser saker 

Mange av medlemmene i FN-Veteranenes 

Landsforbund (FNVLF) har pådratt 

seg psykiske lidelser etter utenlandstjeneste, 

men har hatt problemer 

med å dokumentere det. Informasjonssjef 

i FNVLF, Lars Reiermark, priser det 

nye systemet velkommen. 

– Dette er et lenge følt savn og bare 

positivt. Å bruke dette systemet er noe av 

det viktigste en ung soldat gjør. Hadde 

dette systemet vært på plass tidligere, ville 

mange saker antakelig vært løst for folk 

som i dag sliter med psyken, sier han. 



Veteran – og hva så 

Femti år siden Suez-krisen 

Eduard Thorsen har bestandig vært soldat. Som ung mann for 50 år siden var han 

første norske soldat i Port Said i 1956. Senere ble det mange år og flere stjerner i 

Heimevernet. I godt voksen alder er han leder av FNLFs lokalavdeling Ringerike og 

omland FN/NATO veteranforening, en av forbundets driftigste med hele 223 registrerte 

medlemmer og nærmest ubegrenset adgang til spaltene i Ringerikes Blad, noe han 

også vet å utnytte. 

EDUARD THORSEN I SAMTALE MED LARS REIERMARK 

«Det gjelder å stå på, og jeg gjør jo ikke 

det aleine, – jeg har mange gode medarbeidere» 

, sier Thorsen, før han raskt legger til 

«I år er det 50 år siden Suez-krisen førte 

oss til eksotiske Egypt og videre til den 

gang mystiske Gaza. Jeg er sikker på at 

mange med meg fortsatt husker både menneskene 

og lukta. Noen ganger syns jeg det 

sitter i nesa fortsatt! Når jeg forteller om 

den gang, så pleier jeg å si til dem som er 

mye yngre og som har vært verden rundt, 

noen opp til flere ganger. Husk, – da vi dro 

til Gaza, så var København det vanligste 

utenlandske reisemål for nordmenn flest. 

Noen riktig avanserte feriefugler hadde 

riktignok vært på Canariøyene, og noen av 

gutta hjemme hadde vært til sjøs, og det 

var til og med noen som hadde tjenestegjort 

Tysklandsbrigaden, men Gaza, – det 

var eventyret det! 

Du syns det den gang var spesielt, syns du 

det i deg også 

Ja visst gjør jeg det. Det er jo bl.a. derfor 

jeg driver med dette jeg gjør. Det tror jeg 

de aller, aller fleste i foreningen, er enig 

med meg om. Mange nordmenn har 

gjennom årene gjort tjeneste for fredens 

sak, og ære være dem for det, men fortsatt 

syns jeg det er litt spesielt å ha vært blant 

dem første! Selv var jeg i DANOR BN I i 

Gaza 1956-57. Den tiden glemmer jeg aldri 

selv om det er et halvt århundre siden. 

Akkurat det tror jeg er minner som jeg 

deler med mange. 

Opplevelsene den gang har ikke mistet noe 

av glansen 

Nei, personlig syns jeg det er tvert imot. 

Det er noe vi tenker tilbake på med stolthet, 

det vet jeg fra samtaler med mange av 

dem jeg var sammen med. En del av oss 

har dessverre gått bort, slik er livet, men de 

av oss som fortsatt er oppegående vil gjerne 

være med å markere 50 års jubileet. Slik 

jeg ser det, er det fortsatt de «gamle gutta» 

som hovedsakelig drar lasset med å drive 

forbundets lokalforeninger landet over, og 

det er for en stor del gamlingene som også 

er aktive i arbeidet med å stable nye lokalavdelinger 

på beina. 

Lokalforeningen her på Ringerike har hatt 

en formidabel fremgang, hva tror du det 

skyldes 

Det er nok flere faktorer. Det ene er at 

selve veteranbegrepet begynner å feste seg, 

– det begynner bli status å være veteran, 

skikkelig veteran som vi pleier å si det her 

på Ringerike, men det skulle også bare 

mangle. Så vidt jeg forstår er det nå mer 

enn 115.000 kvinner og menn som 

gjennom, årene har deltatt i internasjonale 

operasjoner. Jeg skulle gjerne like å vite 

hvor mange det egentlig er som kommer 

herfra og fra distriktene rundt omkring. Du 

må huske, dette var i mange år et stort militært 

nedslagsfelt med flere militærforlegninger 

som nå alle er nedlagt, slikt setter 

spor! 

Men, når det gjelder medlemsøkingen, 

så er det nok riktig å si at fremgangen 

startet med Forsvarsjefens medalje for 

Internasjonale operasjoner. Det var da det 

kom fart i foreningsarbeidet, og det var da 

vi fikk den store medlemstilgangen at vi 

også fikk fart på foreningens aktivitetsplan. 

Så her på Ringerike går det bra 

Ja, jo , nei, ikke bestandig. Det et vel hos 

oss som mange andre steder i landet, det 

går i bølger. Noen ganger spør jeg meg 

selv hva som er galt med oss. Jeg forstår at 

vi ikke kan holde samme høye aktivitetsnivået 

hele tiden, men det skuffer meg at det 

i perioder bare har vært 10-12 % av medlemmene 

som har deltatt på våre møter. 

Jeg forstår at vi konkurrerer om folks tid, 

men når vi sender ut aktivitetsplanen opptil 

en halvt år i forveien, så forventer jeg faktisk 

at flere deltar. 

Er det noen spesielle arrangement du 

tenker på 

Ja vi har hatt mange sponsede turer hvor 

medlemmene har hatt anledning til å ta 

med seg familien. Det har alle vært vellykkede 

turer, men vi kunne noen ganger 

med fordel vært flere. 

Det samme gjelder møtevirksomheten. 

Kanskje venter jeg for mye, men i hvert 

til på årsmøtene er det i hvert fall viktig 

at folk møter. Altfor mange har det som 

best kan beskrives som «møtekollisjoner», 

og da blir det snakk om prioriteringer. 

En må bare håpe at folk prioriterer 

riktig. 

Hva mener du er det viktigste dere driver 

med bortsett fra at gamle gutter kommer 

sammen for å mimre og minnes 

Det er kameratstøttearbeidet. Slik jeg 

ser det, så er det ingenting som er så viktig 

som det å ta vare på hverandre i dagliglivet. 

Vi pleier å si det slik. «Veteraner 

hjelper veteraner» Men, husk at de aller, 

aller fleste av oss har det helt fint med den 

tjenesten vi har hatt, men det vil bestandig 

være noen som sliter. Selv om det ikke er 

mer enn 3-5%, så må vi huske på at de 

aller fleste av dem som trenger hjelp også 

har familier. Da er det ikke lenger snakk 

om en bare en person, og da gjelder det å 

hjelpe slik at også familiene føler at de får 

hjelp, samtidig som vi også må passe på å 

få med alle på en slik måte at ingen føler at 

de faller utenfor. Vi har hatt noen tragedier 

blant våre, og hver gang har vi spurt oss 

selv om det hele kunne ha vært unngått 

hvis forholdene hadde vært annerledes. 

Når det er sagt, så må vi også huske på, at 

det ikke bestandig er vi som legger lista. Vi 

som driver dette arbeidet er også avhengige 

av det apparatet vi har rundt oss. Da 

snakker jeg også om hvor vi kan henvende 

oss, hvor vi kan få hjelp, hvor familiene 

kan få hjelp, hvor vi vet de er stengt, og 

hvor vi kan håpe å få en innsmett slik at de 

av våre som trenger hjelp også virkelig får 

det. Kameratstøtte er ikke annet enn veteraner 

som støtter og hjelper veteraner, og 

all erfaring viser at dette er et positivt tiltak 

med stor effekt både når det gjelder fore- 



yggende arbeid og den faktisk hjelp vi 

kan gi i spesielle situasjoner. 

Du har tidligere i en annen sammenheng 

sagt at du gleder deg til 50 års jubileet for 

UNEF nå i år, hva med forventningene 

Ja, jeg gleder meg, og jeg har forventninger. 

Når vi skal markere eller feire 50 års jubileet, 

ja da jenter og gutter, må vi kunne 

få gi uttrykk for våre følelser og ikke minst 

vår glede over at vi har fått representere 

Norge, Konge og Fedreland i fredens tjeneste. 

Våre danske venner slår til med militærparade, 

mottakelse for alle gamle gutter fra 

UNEF med spesiell stas på personellet fra 

I. kontingent, dessuten planlegger man 

preging av en egen minnemedalje. Hva 

mener du at vi her hjemme i Norge hør 

gjøre 

Minst det samme, og så vidt jeg forstår 

er det nedsatt et utvalg med visepresident 

Arve Nilsen som leder og jeg håper at 

også det «offisielle Norge» trår til, 

også med penger, slik at de gamle gutta 

ikke blir skuffet ! Dette har vi venta på i 

5O år! 

Hvis jeg spør deg direkte, hvilken betydning 

bør vi legge i dette 50 års jubileet 

Å, la meg tenke meg om et øyeblikk. 

Jo, dette er etter min mening et jubileum til 

minne om en begivenhet av aller største 

betydning. Kall det gjerne innledningen til 

norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. 

Bortsett fra Tysklandsbrigadene, var 

det i 1956 første gang man stilte en så 

stor norsk militær styrke til deltakelse i 

internasjonal tjeneste for FN. Vi hadde 

riktignok på begynnelsen, av 1950-tallet 

deltatt med et feltsykehus i Korea i FNkommandoen 

direkte underlagt US 8th 

Army. Feltsykehuset hadde vel også en 

egen væpnet vakttropp, men dette var noe 

annet. I Korea var det krig, Vi i UNFF var 

de første fredssoldater i større målestokk. 

Og dette har jeg tenkt mye på i årenes løp, 

– det var slik jeg har forstått det, – første 

gang Norge stilte egne væpnede kampstyrker 

i en avdeling av noen størrelse tilhørende 

en multinasjonal styrke, nemlig 

DANOR Bataljonen. 

En opplevelse for livet 

Ja så absolutt. Det kan jeg godt si i dag, det 

var en opplevelse for alle oss som var 

med! Ved siden av vår bataljon, stilte også 

svenskene og finnene med sine folk, slik at 

det var også første gang at alle fire nordiske 

land stilte militære mannskaper i en og 

samme internasjonale operasjon. Det var et 

samhold så du vil ikke tro det, også rent 

sportslig. Men, vi konkurrerte, det kan jeg 

si deg. Vi avviklet landskamper i nær sagt 

alt som var, fra friidrett og skyting til 

håndball og fotball. Det var mange som 

hadde klump i halsen hver gang vi så de 

fire nordiske flaggene sammen i Midt-Østen. 

Nei, dette må vi feire, som sagt, jeg 

gleder meg! 

DEN GANG DA: Høsten 1956, 

– Menig Thorsen midt i antikkens Egypt. 



Balkan: 

Kfor (Kosovo Force) 

UNMIK (United Nations Interim 

Administration Mission in 

Kosovo) i Pristina 

Bosnia: 

Nato HQ 

EUFOR (EUs militære operasjon i 

Bosnia) 

MNTFNW 

EU LO Team 

Totalt: 32 

Midtøsten: 

UNTSO (United Nations Truce 

Supervision Organization): 

12 observatører 

Etiopia/Eritrea: 

UNMEE (United Nations Mission 

in Ethiopia and Eritrea): 


Irak: 

MNF Irak 

NTM - I 

MNF Irak (Multi National Force Iraq), 

7 stabsoffiserer 

NTM – 1 (NATO Training Mission 

- Iraq), 6 stabsoffiserer 

Totalt: 13 

Afghanistan: 

NCC (Nasjonal kontingentsjef) 

ISAF 

(International Security Assistance Force) 

SO 

BG 3 HQ (Battle Group 

3-hovedkvarter) 

NOR SQN (norsk skvadron) 

B&H KAIA (Brann- og havaritjeneste 

på Kabul internasjonale flyplass) 

PRT (Provincial Reconstruction Team) 

Totalt: 388 

Sinai 

MFO (Multinational Force and 

Observers): 3 

Sudan 

Totalt 21. 


9 sanitet 

7 stabsoffiserer 

TOTALT: 491 

Norsk deltakelse i 

fredsstøtteoperasjoner 

siste halvår 2005 

Afghanistan: 

Afghanistan er fortsatt Norges militære 

hovedsatsingsområde ute. Den nasjonale 

kontingentstaben i landet består av 28 

personer og er Fellesoperativt hovedkvarters 

forlengede arm i Afghanistan. 

ISAF: 

De norske bidragene til den Nato-ledete 

ISAF-styrken består i dag av omlag 350 

personer. Disse holder først og fremst til 

i Kabul, og omfatter blant annet ledelse 

av en bataljonsstridsgruppe med et 

norsk infanterikompani og en norsk 

stabs- og stridstrenseskadron. Et etteretningselement/lettet 

ISTAR-bidrag jobber 

for sjefen for Battlegroup 3. Norge 

deltar i tillegg med stabspersonell i hovedkvarterene 

til ISAF, i den multinasjonale 

brigaden og med et brann- og 

havarilag på Kabul internasjonale flyplass. 

Norge har i dag om lag 30 personer i 

et stabiliseringsteam i Meymaneh, nordvest 

i Afghanistan. Fra 1. september 

overtar Norge ledelsen av dette teamet, 

og øker da bidraget med rundt 20 personer. 

Det utvidede bidraget skal etter planen 

også ha en bistandsrådgiver og en 

politirådgiver. 

Operation Enduring Freedom: 

Spesialstyrker deltar fra juli/ august 

2005 for en periode på inntil seks måneder. 

Balkan: 

Fra sommeren 2005 bidrar Norge med et 

etteretnings- og analyseelement og et 

mindre antall stabsoffiserer i Nato-hovedkvarterene 

i Kosovo og Makedonia. 

Norge bidrar også med et mindre antall 

stabsoffiserer og et liaisonlag til EUoperasjonen 

EUFOR-Althea, og stabsoffiserer 

til Nato-hovedkvarteret i Bosnia. 

Irak: 

Norge viderefører deltakelsen i den 

internasjonale stabiliseringsstyrken med 

inntil ti stabsoffiserer. Det norske personellet 

inngår i det britiske og det polske 

divisjonshovedkvarteret.I tillegg bidrar 

Norge med inntil ti personer til Natos 

treningsmisjon i Irak, som skal bidra til 

opplæring av høyere irakiske offiserer. 

Sudan: 

Norge støtter den FN-ledede styrken i 

Sudan (UNMIS) med inntil 30 militært 

personell, inkludert observatører, stabspersonell 

og sanitet. I tillegg har Norge 

sagt ja til å deployere norsk personell til 

Natos kommandostruktur i forbindelse 

med alliansens støtte til den Afrikanske 

Unions fredsoppdrag i Darfur. 

Etiopia/Eritrea: 

Nåværende bidrag på fem offiserer i 

United Nations Mission in Ethiopia and 

Eritrea (UNMEE) videreføres. 

Midt-Østen: 

Det nåværende bidraget på 10-12 offiserer 

i FNs Truce Supervision Organization 

(UNTSO) videreføres. Det gjør også 

det norske bidraget på tre offiserer i 

Multinational Force and Observers 

(MFO) i Sinai. 

Middelhavet/Operasjon 

Active Endeavour: 

Norge deltar med et maritimt patruljefly 

for en periode på tre måneder. I tillegg 

vil inntil fire MTB’er (maritime patruljefartøy) 

stå på beredskap for Nato for 

patruljering i området rundt Gibraltar. 

Nato Response Force (NRF): 

NRF er Natos hurtigutrykningsstyrke 

med styrkeelementer på høy beredskap. 

Høsten 2005 har Norge meldt inn seks 

F-16 jagerfly, et eksplosivrydderteam, et 

minerydderfartøy, et RORO-fartøy, samt 

et stabselement for sjømilitært samarbeid 

og rettledning av sivil skipsfart 

som ledd i bekjempelsen av terrorisme 

til sjøs. 

Kilde: Forsvarsnett 



Veteranene sliter 

Ola var en gang i Gaza. Så kom 

han hjem, og ble glemt av samfunnet. 

– Det kan være vanskelig å få 

hjelp når smellen kommer, sier 

informasjonssjef Lars Reiermark i 

FN-veteranenes Landsforbund. 

LIV MAREN MÆHRE VOLD 

LIV.MAREN@MEDIENETT.NO 

90 000 norske menn og kvinner har tjenestegjort 

i internasjonale operasjoner i 

utlandet. De sendes ut med høye forhåpninger, 

jubel og store ord. Returen til 

gamlelandet trenger derimot ikke bli 

like ærefylt. For rundt fem prosent av 

dem har resultatet vært store psykiske, 

fysiske og sosiale problemer, og for 

mange av dem ender det med selvmord. 

Det finnes hjelp for dem, men mange 

vet ikke om det. En av FN-veteranenes 

oppgaver er å fortelle det norske folk og 

norske politikere at de har en forpliktelse 

overfor dem de sender ut. 

– Vi gjør det staten egentlig burde ha 

gjort. Norge har ikke vært flinke nok til 

å sette pris på dem som har tjent i utlandet. 

Veteranene trenger å oppleve at de 

blir verdsatt. Man kommer tilbake fra 

operasjoner i utlandet, og skal plutselig 

inn i et vanlig samfunn igjen. Kanskje 

har de ikke jobb, familien er splittet og 

det har skjedd ting hjemme i mellomtiden 

som de kanskje ikke var forberedt 

på, sier Reiermark. 

FN-veteranenes landsforbund 

(FNVLF) ønsker å gjøre overgangen til 

det vanlige liv litt mykere. For mange 

kommer ikke smellen med en gang de 

lander på norsk jord. Det kan ta år. 

FNVLF er der, med ei hand å holde i, 

økonomisk støtte, kanskje noen å prate 

med som har opplevd det samme. Med 

44 lokalforeninger og 7500 medlemmer 

skulle det alltids være noen å kontakte, 

problemet er at familier og soldater ikke 

vet hvilke muligheter som finnes. Alle 

medlemmene er kvinner og menn som 

har vært med på internasjonale operasjoner 

gjennom FN og NATO. 

– Vi tar oss av dem som kommer 

hjem, men også mens de er ute. Familiene 

sitter hjemme, og kan også trenge 

hjelp, sier Reiermark. 

FN-veteranene ønsker nå en egen veteranlov. 

Lignende lover finnes i bl.a. USA 

og Storbritannia, som har godt utarbeidede 

systemer for å ta seg av sine veteraner. 

– De skal ha rett til arbeid, utdanning 

og hjelp i helse- og sosialsystemene. 

Mange dro kanskje ut rett etter videregående, 

tok førstegangstjenesten og fikk 

en avtale for et år eller to i en internasjonal 

styrke. Så kom de hjem, uten videre 

utdanning og uten en jobb å gå til. Ofte 

er det vanskelig i ettertid å dokumentere 

alt man har opplevd, sier Reiermark. 

Det er femti år siden Norge sendte 

sine første soldater til Gazastripen. I år 

skal disse feires stort, i regi av FNVLF. 

Veteraner får vise at de er en av 

mange som har noe til felles. De kan 

hjelpe hverandre, utveksle erfaringer og 

gi støtte. 

– Det er viktig å ta vare på det menneskelige 

elementet i en internasjonal 

operasjon. 

Vi er mange, og vi kan og vil hjelpe 

hverandre. Først og fremst må Norge 

vise at veteranene er verdsatt. Det burde 

jo gi en viss status å være veteran, man 

har tjent fedrelandet og verden, men slik 

er det ikke nå. Man kan få noen medaljer, 

men så er man glemt, sier Reiermark. 

Han vil ha myndighetene på banen, 

et system som tar seg av veteranene 

og muligheter for dem til å få en jobb, få 

en utdanning, få hjelp med fysiske og 

psykiske problemer. Mange av dem 

trenger rett og slett hjelp til å returnere 

til et normalt liv. 



Kroatia (1992-1995) UNPROFOR, Antall: 4401 

Bosnia-Herzegovina (1995-1996) IFOR, Antall: 1777 

Kroatia (1995-1996) UNPF, Antall: 162 

Makedonia (1995-1999) UNPREDEP, Antall: 808 

Kroatia (1996-1998) UNTAES, Antall:16 

Bosnia-Herzegovina (1996-1994) UNMIBH, Antall: 4 

Bosnia-Herzegovina (1997-2000) OSCE, Antall: 5 

Kosovo (1998-1999) OSCE, Antall: 5 

Kroatia/Prevlaka (1996-1998) UNMOP, Antall: 9 

Makedonia (2003) Allied Harmony, EU, Antall: 5 

Bosnia-Herzegovina (1996- ) SFOR, Antall: 3650 

Kosovo (1999- ) UNMIK, Antall: 11 (1*) 

Kosovo (1999- ) KFOR/NHQS, Antall: ca. 7000 (85/1*) 

Guatemala (1997) 

MINUGUA 

Antall: 3 

El Salvador (1992) 

ONUSAL 

Antall: 1 

Guatemala City 

San Salvador 

Tyskland (1947-1953) 

Tysklandsbrigaden 

Antall: ca. 50 000 

Albania (1999) 

AFOR 

Antall: 10 

Allied Force (1999) 

Antall: 250 

Middelhavet (2004- ) 

Operation Active Endavour 

(23*) 

Adriaterhavet (1993-1995) 

Operation Sharp Guard 

Antall: ca. 400 

Sierra Leone (1998-1999) 

UNOMSIL 

Antall: Ukjent 

Sierra Leone (1999-2000) 

UNAMSIL 

Antall: 7 

Kongo (2000-2003) 

MONUC 

Antall: 10 

Hellas (1947) 

UNSCOB 

Antall: 1 

Sinai (1982- ) 

MFO 

Antall: 85 (3*) 

Freetown 

Kongo (1960-1964) 

ONUC 

Antall: 1173 

Libanon (1978-1999) 

UNIFIL 

Antall: 34 166 

Midtøsten (1956- ) 

UNTSO 

Antall: 605 (12*) Libanon (1958) 

UNOGIL 

Antall: 54 

Hamburg 

Kinshasa 

Napoli 

Athen 

Beirut 

Teheran 

Kabul 

Naqoura 

Rawalpihdi 

Bagdad 

Gaza 

El Gorah Jerusalem Umm-Qasr 

Lahore 

Sharm-el Sheik 

Golf-krigen (1991-1992) 

Operation Desert Storm 

Antall: 350 

Luanda 

Asmera 

Addis Abeba 

Mogadishu 

Sudan (2002- ) 

JMC/VMT 

Antall: (3/1*) 

Windhoek 

Irak (2003-) 

Antall: 9 

Nuba 

Riyhad 

San'a 

Somalia (1991-1995) 

UNOSOM I, II 

Antall: 260 

Irak (2003-) 

IZ SFOR/NTIM 

Antall: 150 (8/4*) 

Iran and Iraq (1988-1991) 

UNIIMOG 

Antall: 35 

Bisjkek 

Gaza (1956-1957) 

UNEF 1 

Antall: 10 989 

Etiopia og Eritrea (2000- ) 

UNMEE 

Antall: 15 (5*) 

Srinagar 

Amritsar 

Irak og Kuwait (1991-1994) 

UNIKOM 

Antall: 169 

Afghanistan (2001-) 

NCC/ISAF/Enduring Freedom 

Antall: ca. 340 (354*) 

India and Pakistan (1949-1994) 

UNMOGIP 

Antall: 140 

India og Pakistan (1965-1966) 

UNIPOM 

Antall: 2 

Yemen (1963-1964) 

UNYOM 

Antall: 7 

Kirgisistan (2002-2003) 

Enduring Freedom 

Antall: 210 

Øst-Timor (1999) 

INTERFET 

Antall: 6 

Dili 

Seoul 

Korea (1951-1954) 

NORMASH 

Antall: 623 

Øst-Timor (1999-2002) 

UNTAET 

Antall: 18 

Tidligere operasjoner 

Nåværende operasjoner 

* Antallet personer i dag 

Angola (1988-1997) 

UNAVEM I, II, III 

Antall: 69 

Angola (1997-1999) 

MONUA 

Antall: 24 

Internasjonale militæroperasjoner 

Kilde: FST P&I, Fist-H, FNVLF, FOHK, Fokiv, www.un.org 

Grafikk: Forsvarsforum 



Sjekkposten 1-2006 17

Nå skal dere høre damer, dette skal bli godt! 

Her er det mer enn tre slag! 

Libanesisk aften og ku 

Mimremøte i Rana 

Når man har tilstrekkelig 

mengder arak, libanesisk rødvin, 

taboli, falaffel, humus, kylling med 

ris og pinjenøtter samt salat, oliven 

og papirka: Alt samne anrettet 

av en importert libanenser, hva får 

man da Jo, da får man en riktig 

libanesisk aften 

TEKST OG FOTO: OLAV TOFTE LARSSEN 

En del kjent grøntfor hører med. 

Det fikk ca. 50 medlemmer med ledsagere 

fra Rana og omegn FN-veteranforening erfare 

sist fredag den 11.10. 2005 

Bakgrunnen for hele arrangementet var 

egentlig at Lois Assis, som mange vil huske 

fra Ebel El-Saqi, var privat invitert til 

Norge. Assissis «vokste opp«» med Norbatt 

og han snakker flytende norsk. I voksen 

alder hadde ansvar for vasketjenesten i 

bl.a. KpA. Nå arbeider han i det kommunale 

el.verket i Hasbaya. Han er gift og har 

mange barn 

Det var en opplevelse for mange av oss 

å treff ham igjen. Opplevelsen var kanskje 

ikke mindre den andre veien med Ranas 

første snøfall, bruk av snøfreser, kjøring 

med snøscooter og ufrivillige fall på glatt 

underlag. 

Måltidet, dvs. hele festen, ble uforglemmelig. 

Det gjaldt å disponere kvelden. Rett 

på rett ble båret inn. Det ville ingen ende 

ta. Og det var jo slik det var når libaneserne 

slo til for fullt med fest aften. Men så 

hadde også forberedelsene pågått hele lørdagen 

under hr. Assisis diktatoriske ledelse 

kombinert med et kurs i libanesisk matlaging. 

Rent rørende var Lois Assisis takketale 

med muntre minner fra Norbatttiden. Også 

noen triste minner. Han omtalte oss konsekvent 

som «ola-gutter» og så vidt jeg husker 

var vel det den vanlige betegnelsen på 

norske soldater under FN-flagg fra litt tidligere 

tider. 

Egentlig hadde vi 2 libanesiske gjester. 

Den andre var en tannlege som nylig hadde 

flyttet til Rana. Det er vel unødvendig å 

si at han fant seg usedvanelig godt til rette 

i disse omgivelsene. 

Jeg vil bare avrunde med å si at for oss 

gjelder det nå ikke å gjenta denne sukess 

for ofte. 


Kokkelaget overvåkes av Louis Assis. 

Norsk/libanesisk forbrødring. 

linarisk drømmereise 

Hedersgjesten og 

primus motor 

Louis Assis takker 

for maten på norsk. 

I midten formannnen 

med frue. Helt 

til venstre «vår 

lokale libaneser», 

– Kamal. 


Martin 75 år.... 

Forts fra side 2 

anledning til å oppleve han under ild 

under det første angrepet på Naqoura våren 

1978. 

Men det er ikke alt, Martin er internasjonal 

og med sin internasjonale erfaring 

ledet han på vegne av FNs Generalsekretær 

i 1988 en delegasjon til Irak og 

Iran. Hensikten var å gjennomdrøfte og 

om mulig utvirke enighet på det praktiske 

plan for en avslutning på krigen 

mellom de to land samt berede grunnen 

for en FN-styrke i området. 

Delegasjonens arbeid resulterte i den 

formelle og endelige våpenhvile 20. august 

1988. Rappporten dannet senere 

grunnlaget for FN-styrken UNIIMOG fra 

august 1988 til februar 1991. Etter avsluttet 

oppdrag fulgte ny anmodning og ny 

beordring, denne gangen til Det Fjerne 

Østen. I 1989 ble han beordret av FNs 

Generalsekretær til å lede en større delegasjon 

ti Cambodia. FN ønsket å bistå de 

såkalte Paris-konferanser om forholdene i 

landet. Delegasjonens oppdrag var å drøfte 

vietnamesisk tilbaketrekning fra landet 

og skaffe seg et bilde av landets instrastruktur 

for et eventuelt senere engasjement. 

Delegasjonen om fattende rapport 

dannet senere grunnlaget for innsetning 

av FN-styrken UNAMIC/UNTAC. 

United Nations Transitional Authority 

i Cambodia (UNTAC) omfattet på det 

meste mer enn 22.000 personell med et 

budsjett på 3 milliarder dollars, og var 

ment å skulle administrere landet i forkant 

av de frie valg man planla for 1993. 

Faktisk var UNTAC til da den mest prestisjefylte 

FN-operasjon verdensorganisasjonen 

noensinne hadde iverksatt, 

samtidig som den var den dyreste. Den 

var ment å skulle tjene som modell for 

tilsvarende fremtidige operasjoner, faktisk 

som et «blue-print» på hvordan et 

land skulle administreres. Mandatet var 

å overvåke, rapportere og bekrefte den 

planlagte tilbaketrekningen av de vietnamesiske 

styrker, og landets overgang tilbake 

til et normalt samfunn med tilbakeleveringen 

av makten fra det vietnamesiske 

opprettede PRK-regimet. I tillegg 

skulle UNTA være ansvarlig for å repatriere 

320.000 cambodianske flyktninger 

fra forskjellige leire i Thailand og registrere 

hele befolkningen som del av forberedelsene 

til de kommende valg. Det 

viktigste var likevel å implentere den 

multi-laterale plan for avvæpning av de 

forskjellige parter i konflikten, et punkt 

som var grunnsteinen i de avsluttende 

fredsforhandlinger. 

Det vil føre for langt å nevne alle 

Martins militære dekorasjoner og æresbevisninger, 

men han bærer bl.a. Forsvarssjefens 

medalje for internasjonale 

operasjoner med laurbærgren og har i 

felt og ellers vist at han i alt og ett er en 

av oss. 


For første gang i FNs historie stilte også Kina 

soldater til operasjonen i Cambodia, som her en 

kinesisk vaktpost foran inngangen i basen i Kompong 

Thom iført kamuflasjeuniform, nasjonalmerke 

og blå FN-hjelm. Foto. Ken Guest/Flashpoint. 

Hollandske FN-tropper (Dutch Marines) som del av UNTAC i samtale med representanter for Khmer Rouge et sted i fjellene i Cambodia. 

Foto: Ken Guest/Flashpoint. 

20 Sjekkposten 1-2006

NYTT FRA SEKRETARIATET 

Perioden 20. oktober – 20. desember 2005 

Generalsekretær Jon Aabakken tiltrådte 

som kjent 20. november. Han 

vil i de neste utgaver av bladet kommentere 

nytt fra sekretariatet. 

Vel møtt til et 

aktivt og godt 

samarbeidsår 

Veteraner! Den 20. oktober 

startet jeg som generalsekretær 

i Forbundet. Jeg skal lede 

og koordinere arbeidet i 

sekretariatet. 

Forbundet er de 45 lokale foreningene. 

Det er der storparten 

av aktivitetene foregår og 

mange ideer dukker opp. For 

meg er det derfor svært viktig 

å ha god kontakt/samarbeid 

med de lokale lederne. Det er 

av svært stor betydning å ha 

et aktivt og kompetent styre 

lokalt, derfor vil vi arbeide 

for å oppgradere vår organisasjon 

i året som kommer. 

For å «ha et sted å være» – 

lokaliteter – vil vi også kartlegge 

disse behov. Vi forsøker 

å samarbeide med andre 

frivillige organisasjoner i 

Forsvaret om dette. Jeg har 

allerede hatt gleden av å 

møte Styret, inkludert vara og 

ca. halvparten av de lokale lederne 

på Bæreia 3.–5. desember. 

Et positivt og lærerikt 

møte. Jeg konstaterer at Forbundet 

ser framover, har mye 

å gjøre i tiden som kommer 

og at vi kanskje ligger noe på 

«etterskudd» av flere grunner. 

Det skal mye til at man føler 

å ha «nok penger til drift og 

aktiviteter». Men jeg føler at 

vi har økt støtte både politisk 

fra vårt eget departement og 

støtte fra Forsvaret, som har 

begynt å tenke mer i våre baner. 

Det gjelder nå kun å sørge 

for at man ikke lager dobbeltarbeide. 

Vi arbeider med å lage en 

visjon og rammeverk som vi 

alle kan ha felles og arbeide 

for å nå. Vi forsøker å forberede 

vårt kameratstøttearbeid 

på alle områder. Man står i 

startgropa for å komme videre 

med en «Veteranlov». Vi 

ser på hvordan verve og ikke 

minst beholde de yngre medlemmene. 

Planleggingen av 

Gaza jubileet er godt i gang. 

Dessverre får vi mindre 

penger enn ønsket, men tilpasser 

arrangementet etter 

det. Ber om at det vises forståelse 

for det, både lokalt og 

sentralt. Jeg har forstått at vi 

kommer til å ha Landsmøtet 

hvert 2. år fra 2006. Tenk på 

viktige saker til dette møtet 

allerede nå. 

Vedtektene er det brukt mye 

tid på. Styrets forslag er på 

høring hos dere nå. Man 

håper å kunne bruke lite tid på 

disse på landsmøtet. Jeg håper 

på et aktivt og godt «samarbeidsår» 

til felles beste. 

Ny egen veteranadministrasjon 

Forsvaret har med virkning fra 1. februar 2006 

opprettet et eget veteranadministrasjonskontor. 

Med dette har FNVLF nådd et av sine store mål, 

nemlig å få Forsvaret til å ta veteranene på 

alvor. Se ellers side 31–33. 

Visepresident Arve Nilsen er FNVLFs 

hovedansvarlig for Gaza-jubileet i år. 

Han vil i de neste utgaver av bladet 

gi fortløpende status for feiringen. 

Gaza 1956–2006 

Da Norge sa ja til å delta i 

FNs fredsbevarende styrke i 

Midt-Østen, United Nations 

Emergency Force, var det en 

begivenhet som mange setter 

på linje med avslutningen av 

WW II. Beslutningen om å 

delta med væpnede styrker i 

FNs fredsbevarende arbeid 

var ny og banebrytende. Man 

hadde riktignok lekt med tanke 

mens vi hadde et feltsykehus 

(NORMASH) i Korea i 

1951–54, men politikerne 

hadde nølt. Nå ble det plutselig 

alvor. Etter at anmodningen 

fra FN ble kjent i Oslo, ble 

det nærmest over natten besluttet 

at vi skulle delta, og 

dagen etter var den første avdelingen 

klar. Norske soldater, 

sammen med danske, var 

blant de første som ankom 

Port Said i Egypt, og resten 

er, som det heter, historie. Vi 

feiret 50 års jubileet 27.–29. 

oktober med et større arrangement 

i Oslo. Detaljene må 

vi få lov å komme tilbake til, 

men det sier seg selv at man 

ikke makter å lage et sentralt 

arrangement for 11.000 mennesker. 

Dertil er avstandene 

for store, og deltakerne for 

mange til at dette rent praktisk 

kan la seg gjennomføre. 

En foreløpig meget begrenset 

økonomi setter også sine 

grenser. For at flest mulig av 

våre UNEF veteraner likevel 

skal få komme med, foreslår 

forbundet at man i tillegg til 

hovedarrangementet i Oslo 

også arrangerer regionale 

samlinger rundt en del av 

våre lokalavdelinger: Mer om 

dette senere. I Oslo er det forbundets 

Oslo-avdeling som er 

gitt oppdraget som teknisk arrangør. 

FNVLF oppfatter det som 

viktig at man får med respresenter 

fra flest mulige avdelinger 

med vekten på kontingent 

I i selve DANOR BN, 

hvor stabskompaniet fra dag 

én var et meget viktig element 

sammen med våre to 

geværkompanier. I tillegg 

kommer stabselementet hos 

NORLO i selve Gaza by, 

MP-folk, kontorfolk og sjåfører 

samt transportpersonell 

(Movecon) og ikke å forglemme 

Sanitetskompaniet/- 

UNEF Hospital i Rafah 

lengst sør i Gazastripen. Vi er 

også opptatt av å avstemme 

eventuell dansk deltakelse 

hos oss og om hvorvidt vi 

skal delta i Danmark, for så 

vidt som DANOR BN var en 

dansk-norsk bataljon med 

vekslende dansk og norsk 

ledelse. 

Hvis vi skal delta også i 

Danmark, hvor mange skal vi 

være og hvem skal i så fall 

være med Våre danske venner 

ønsker deltakelse av norske 

veteraner fra 1. kontingent 

1956 i forbindelse med 

den danske markeringen 7. 

november 2006. Ønsket er at 

vi skal kunne delta med en 

tropp (30 mann). Hvis vi skal 

delta i Danmark, vil det nok 

være naturlig at danskene 

også deltar her i Norge. Da 

får man spørsmålet om hvem 

som skal inviteres, hvor 

mange og hvordan, spørsmålet 

om kostnadsdekning etc. 

Vi har droppet forslaget om å 

få til utstedelsen av et norsk 

frimerke til minne om jubileet, 

men det har vært diskutert 

om vi ikke bør kunne få til en 

minnemedalje, enten på egenhånd 

eller sammen med våre 

danske venner. 

Sjekkposten 1-2006 21

Bidrar til afghansk sik 

Kystjegerkommandoen deltar nå i 

den internasjonale sikkerhetsstyrken 

ISAF i Afghanistan. 

Målet er å styrke den lovlig valgte 

regjeringen slik at afghanerne 

selv på sikt kan sørge for fred og 

stabilitet i landet uten hjelp fra 

utenlandske soldater. 

Artikkelen er sakset fra tidsskriftet 

Marinen nr. 6/05 og gjengis med 

velvillig tillatelse fra redaktøren. 

Dette er Kystjegerkommandoens første 

skarpe utenlandsoppdrag etter at de ble 

operative i august i år. 

– Hovedfokus for dette teamet er hjelp 

til selvhjelp, slik at afghanske myndigheter 

skal bygges opp til selv å lede landet. 

Dette medfører fokus på oppbygging av 

et fungerende politi-korps og en enhetlig 

nasjonal hær, samtidig som man jobber 

med å få samlet inn de våpen som finnes 

blant tidligere krigsherrer, forteller løytnant 

Stein som er med i patruljeteamet til 

Sjøforsvaret. 

Deltar i FN-bidrag 

De internasjonale styrkene i Afghanistan 

er i dag delt i to, hvor den amerikansk ledede 

Enduring Freedom fortsatt kjemper 

mot restene av Taliban og Al Qaida. 

Norge deltar i Nato-styrken, International 

Security Assistance Force (ISAF), 

som med mandat fra FN jobber med 

oppbyggingen av landet. Det totale norske 

bidraget i ISAF er på ca 350 soldater, 

hvor hovedtyngden befinner seg i 

Kabul. De norske kystjegerne holder til 

Maymane nord i Afghanistan. PRT Maymane 

er en multinasjonal styrke bestående 

av finner, islendinger og nordmenn. 

Styrken teller totalt 70 og av dette er ca 

50 nordmenn. Disse dekker alle funksjoner, 

alt fra ledelseselement, sanitet og 

kokker til forsyning og patruljeenheter. 

God lokal kontakt 

PRTene har som oppdrag å bidra til 

gjenoppbygging av landet, og styrken 

består av både sivile og militære elementer. 

– De militære enhetene er i kontakt 

med lokalbefolkningen for å skaffe et 

oppdatert bilde av sikkerhetssituasjonen 

i landet, og spre informasjon om ISAF 

og PRT, mens de sivile rådgiverne tilrettelegger 

og koordinerer hjelpeinnsatsen i 

området, slik at denne blir fokusert på 

de mest trengende områdene, forteller 

løytnanten. 



Afghanistan 

Innbyggertall: 24–28 millioner. 

Hovedstad: Kabul 

President: Hamid Karzai 

Språk: Hovedspråkene er dari 

og pashtu. I nord snakkes 

også uzbek og 

turkmensk 

Religion: Islam 

Afghanistan er et krigsherjet land i 

Sentral Asia, mest kjent for sin motstand 

mot den russiske invasjonen i 

1979. Etter at Sovjetunionen måtte 

trekke seg ut i 1988, ble det gjenværende 

kommunistiske styret årsak til 

lang og blodig borgerkrig mellom de 

ulike grupperingene fra motstandskampen. 

Denne borgerkrigen varte 

frem til 1996, da Taliban overtok makten 

og innførte et strengt religiøst regime. 

Dette regimet brakte orden i et kaotisk 

land, men bidro også til at landet 

ble et fristed for internasjonale religiøse 

fanatikere og terrorister, blant dem 

Al – Qaida, ledet av Osama Bin Laden. 

Etter terroranslaget i New York 

11. september 2001 ble Taliban-regimet 

styrtet i den Amerikansk ledede 

Operasjon Enduring Freedom, hvor 

også Norge bidro med jagerfly og 

spesialstyrker. I ettertid har Nato etablert 

International Security Assistance 

Force (ISAF), hvor hovedhensikten er 

å bygge opp landet. Det er i denne 

styrken Kystjegerne nå er med. 

kerhet 

Kystjegerkommandoen stiller med 

både patruljeenheter og stabsoffiserer i 

styrken. 

– Hver patrulje har sitt faste operasjonsområde, 

slik at de får best mulig 

kjennskap til sitt område og de viktige 

personene i disse områdene. Patruljene 

reiser rundt og snakker med lokalt politi, 

distriktsguvernører og tidligere krigsherrer. 

Patruljene ferdes langt vekk fra hovedbasen, 

og en dårlig afghansk veistandard 

gjør at det kan ta tid før unnsetningen 

kommer hvis noe skulle skje. 

Patruljene må derfor være godt trent for 

å kunne operere på egenhånd, og kunne 

ta hånd om seg selv i et nødstilfelle, 

forteller Stein. 

Løytnant forteller at patruljene jevnt 

over blir godt mottatt. 

– Når patruljene kommer til en landsby 

blir vi fort dagens midtpunkt. Folk 

flokker seg rundt oss, og de fleste 

har mye å fortelle, sier løytnanten. 

Det er viktig for patruljene å ha et 

godt forhold til de lokale og mye av 

kontakten går ut på å fortelle om hvem 

styrken er og hva som er jobben. 

– På denne måten holdes misforståelser 

unna, og vi får gitt et 

realistisk bilde av hva vi kan bidra 

med. 

Trent for det verste 

Før oppdraget startet gjennomførte 

Kystjegerkommandoen en oppsetningsperiode, 

hvor det ble fokusert på 

både enkeltmannsdisipliner, som 

avansert førstehjelp og skyteferdigheter, 

i tillegg til kulturforståelse og 

samtaleteknikker. 

– Vi har brukt mye tid til å sette oss 

inn i de lokale forhold. Mye av treningen 

dreier seg om «worst case»-trening, 

slik at man er i stand til å møte uventede 

situasjoner, både som enkeltmann og 

patrulje. 

– For oss som er vant til å operere ut 

ifra en gummibåt eller en stridsbåt, ble 

også bruk av kjøretøy en ny og viktig 

del av treningen, sier løytnanten. 

– Tross vårt beskjedne antall er 

patruljene godt bevæpnet, og vi bærer 

våre våpen på en slik måte at de ikke 

provoserende, men likevel er godt 

synlig. Og når nysgjerrige afghanere 

spør om våpen er vi ikke beskjedne når 

vi skal fortelle om kapasiteter, slik at 

ryktene går og skaper oss et vist mentalt 

overtak, forteller han. 

I utgangspunktet er det planlagt at 

oppdraget til Kystjegerkommandoen 

skal vare i to til tre år. 



: 

:i kamp for fred 

UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL 

1978–1998 

Oppdatert pr. 2005 

Fotografiet som alle UNIFIL-veteraner kjenner igjen. Bildet av FN-soldaten, med blå hjelm og våpenet i rem, som med kikkert ser 

ut over mot Haddad-land til venstre og Fatah-land (PLO) til høyre, ble både en blikkfanger og en gjenganger rent fotografisk. 

Bildet ble tatt fra taket av sykestua i NORBATT i 1978, og ble bl.a. brukt både av norsk dagspresse og daværende FO som 

illustrasjonsfoto i forbindelse med artikler og pressemeldinger fra våre styrker i Libanon. 

Foto: FRO/FMS

Boken for alle UNIFIL-veteraner! 

NÅ ER DEN HER, boken om Norges største og lengste internasjonale engasjement, Libanon 

fra 1978 til 1998 med United Nations Interim Force, UNIFIL 

Mer enn 21.000 norske kvinner og menn gjorde tjeneste i Libanon for fredens sak. 

Nå kan du sikre deg historien for kun kr. 298,– fritt tilsendt. 

WEGGER STRØMMEN (1938) 

Wegger Strømmen er tidligere yrkesoffiser i 

Hæren, nå pensjonert. Han tjenestegjorde ved 

UNIFIL HQ i perioden 1985–88, som SMIO, 

ACOS/Ops og ACOS/A&P, og som norsk 

kontingentsjef (1986–88). Hovedlærer ved 

Forsvarets høgskole (1988–90); norsk forsvarsattaché 

til Finland og Baltikum (1990–93). 

Som pensjonist var Strømmen, 1993–98, 

knyttet til Forsvarets forskningsinstitutt, 

Avdeling for systemanalyse, der han arbeidet 

med internasjonale operasjoner og 

sikkerhetspolitikk for øvrig. 

DAG LERAAND (1957) 

Dag Leraand er tidligere journalist, 

nå kommunikasjonsrådgiver. Han tjenestegjorde 

som PIO i Norbatt 1984, deretter som 

A/CMPIO ved UNIFIL HQ, 1986–87; 

bosatt i Kairo 1985–86, som medarbeider for 

Arbeiderbladet. Redaktør i NORAD (1988– 

92), rådgiver i Gazette (1990–2002), deretter 

i Interinfo; fungerende infosjef i Hærstaben, 

2004–05. Bidragsyter bl.a. om Midtøsten i 

Store Norske Leksikon; medforfatter bl.a. av 

«Jordas fordrevne» (1995), «med FN i fredens 

tjeneste» (1995), «Hær i verden» (2004). 

: i kamp for fred 

UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL 

1978–1998 

De kom for å bevare freden – men havnet straks i strid. 

De hadde ingen fiender – men ble beskutt fra alle hold. 

De skulle verge liv – men måtte også selv tåle flere tap. 

Virkeligheten ble ikke som ventet for de norske soldatene i Sør-Libanon. Men de tilpasset seg 

raskt situasjonen – i den kanskje vanskeligste FN-operasjon siden Kongo, tidlig på 1960-tallet. 

De fant seg imidlertid til rette i en krevende situasjon i en fremmed kultur – i et område med 

store motsetninger, i en konflikt tilsynelatende uten løsning. 

: i kamp for fred er historien om Norges deltakelse i UNIFIL og om UNIFIL i Libanon – satt inn 

i det libanesiske konfliktbildet så vel som den regionale Midtøsten-konflikten. Boka forteller om 

innsettingen våren 1978, om operasjonen og dagliglivet gjennom tjue år, fram til avviklingen av 

Norges bidrag, høsten 1998. Boka er oppdatert pr. høsten 2005. 

: i kamp for fred er historien om innsatsen til 21.326 norske soldater i Libanon gjennom tjue år, 

og om den politiske striden omkring Norges deltakelse. Denne historien er for første gang satt 

sammen, dokumentert og formidlet gjennom denne boka – på 500 sider og gjennom 180 bilder, 

og med et personregister som omfatter 875 navn. 

Historien om UNIFIL i Libanon er en liten del av Midtøstens historie. 

Historien om Norge i UNIFIL er en stor del av norsk militær historie. 

Historien om en kamp for fred. 

Slik bestiller du: 

Navn:................................................................................................................................................................................................... 

Adresse:.............................................................................................................................................................................................. 

Postnummer: .......................................................................Poststed: ................................................................................................ 

Telefon: ................................................................................Mobil: ..................................................................................................... 

E-mail: ................................................................................................................................................................................................. 

Ønskes ytterligere opplysninger om FN-Veteranenes Landsforbund sett kryss: 

Signatur: 


Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo • Tlf.: 23 09 35 49 • faks: 23 09 37 77 • e-post: e-bemagnussen@mil.no

Kontakt med leserne 

Temabilder fra UNEF 

Denne utgaves temabilde fra 

tjenesten i Gaza «Kirken i 

Forsvaret». 

Faksimile Øvre Smaaleende Avis 

Redaksjonen ønsker seg flere 

temabilder fra tjenesten i 

Gaza til bruk i jubileumsåret. 

For eksempel bilder fra vakt 

på «Blue Line», badetjenestene 

på Gaza Beach, vannhenting 

og fra livet i leirene. 

Beste bilde premieres. 

Redaksjonen 

Fra en kirkeparade i DA- 

NON BN III i november 

1957. Den norske feltpresten 

Jan Hallingskog forretter. 

FN-flagget i midten flankert 

av det danske og det norske 

flagget. Friluftsscenen ble ellers 

benyttet både til filmfremvisning 

og annen underholdning. 

Foto: Arkivfoto/NTB 



Hvor og når er dette 


En av våre lesere har bedt om 

hjelp til å identifisere dette 

fotografiet. Selv mener han ut 

fra vogntypen og numeret på 

vognen, samt terrenget at det 

er fra Libanon. Det vil i så fall 

være UNIFIL, og antagelig 

Norbatt for 25 år siden. Hvis 

det er riktig så skulle årstallet 

være 1981. Kan noen av leserne 

være behjelpelige med ytterligere 

opplysninger. 

Redaksjonen 

Til høyre: Norske M 113 pansrede 

mannskapsvogner i FNs 

tjeneste et sted i Midt-Østen. 

Det glemmer jeg aldri 

Dag Hammarskjöld ledsaget av DANON BN IIIs danske sjef oblt. C.O. Pedersen i blå uniform bak Hammarskjöld ser vi UNEFs sjef, den 

kanadiske general E.L.M. Burns. 

Foto: Johnny Grøthe, sanitetskaptein/tannlege DANOR BN III-UNEF 

Sjekkposten brakte i nr. 5 for september/oktober et bilde fra Dag Hammarskjölds besøk i DANOR BN III omkring nyttår 1957/58. Jeg 

var den gang norsk feltprest i bataljonen og med i arrangementskomiteen for generalsekretærens besøk. Hammarskjöld utstrålte visjon og 

styrke og gjorde et sterkt inntrykk på alle. I mannskapsmessa satte han seg ned blant soldatene, og en av gutta spurte om han ville ha en 

øl. «Ja takk», svarte generalsekretæren og drakk sin øl av boksen som de andre mens han tok en prat med mannskapene. 

Jan Hallingskog 

Feltprest/DANOR BN III-UNEF 




Truer FNsoldater 

i Kosovo 

PRISTINA: En lokal, 

kriminell gruppe i Kosovo 

setter opp egne 

kontrollpunkt i den 

FN-styrte provinsen. 

Både de internasjonale 

soldatene og lokale 

myndigheter i 

Kosovo blir truet på 

livet. 

Lokale medier i Kosovo 

rapporterer om gruppen 

som kaller seg Hæren for 

Kosovos uavhengighet. 

Gruppen setter opp egne 

kontrollpunkt vest i provinsen, 

og trurer med å 

kidnappe og drepe 

NATO-soldater eller andre 

som står i veien for 

provinsens uavhengighet. 

Ifølge Siegfried Jooss, 

talsmann for den NATOledede 

fredsbevarende 

styrken i Kosovo, består 

gruppen av en bevæpnet 

og maskert gjeng som 

stopper biler, forsinker 

trafikken og deler ut informasjon 

om sin virksomhet. 

√Jooss sier at soldatene 

gjør det de kan for å hjelpe 

det lokale politiet i 

Kosovo med å stoppe 

gjengen. I regi av NATO 

og det lokale politiet er 

det blant annet satt opp 

flere nye kontrollpunkt i 

området der den krinimelle 

gruppen er blitt 

sett. 

Samtidig har FN advart 

sine stabsmedlemmer 

om ikke å ferdes i 

området om nettene. 

(ANB-AP) 

Faksimile flere 

norske aviser 

Sudan 

Selv om FN har advart mot kjøreing i område om 

nettene, så synes ikke det å affisere denne sisusen. 

Foto: Forsvaret Erik Skjerve 

Faksimile Aftenposten 

Si din mening i 

SJEKKPOSTEN 


Veteranmonumentet 

i Bergen 


Julesherry i Oslo 

Militære Samfunn 

5. desember 

Forbundets tradisjonelle sammenkomst med 

julesherry ble tradisjonen tro avviklet i Oslo 

Militære Samfundets lokaler mandag 5. desember. 

Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood, avduket Veteranmonumentet. 

President i FNVLF sa bl.a. i sin tale: «Jeg er svært glad for at Forsvaret endelig har fått 

en generalinspektør for Hæren med bred internasjonal erfaring, innsikt og forståelse for 

veteransaker. FNVLF ser frem til et nært samarbeid til beste for både veteraner og Hæren» 

Foto: Olga-Karin Tangedal 

La meg få knytte et par personlige kommentarer til omtalen av avdukingen av Veteranmonumentet 

i Bergen i Sjekkposten nr. 6 for november/desember 2005. Det var for det første 

en opplevelse å få være til stede og se at dette monumentet ble realisert i jubileumsåret, og 

for det andre så var det spesielt hyggelig å høre hva forbundspresidenten Odd Helge Olsen 

uttalte da GIH, generalmajor Robert Mood foretok avdukingen. Jeg syns vi allerede nå ser 

konturene av et spennende samarbeid som lover godt både for forbundet og Forsvaret. – 

Det skal ikke stå på oss! 

Vigar Aabrek 

Øvre Kalfarlien 51 B 

5018 Bergen 

– Nei, jeg skal ikke spille piano, sa visepresidenten, 

Arve Nilsen, men det var hyggelig 

at så mange av våre venner kunne avse 

tid til å være samnen med oss si dag. Det er 

så mange vi gjerne vil takke, og dette er faktisk 

en av de få anledninger vi har til å også 

å gjøre gjengjeld. Takk skal dere ha alle 

sammen! 

Foto: Lars Reiermark 

Vardetenning på Krokskogen på FN-dagen 24. oktober 

Det har etter hvert blitt en tradisjon 

at Ringerike FN/NATO 

Veteranforening tenner en varde 

på Gyrihaugen på Krokskogen 

24. oktober. 

I år var det «sjette» gangen 

vi var der oppe. Været har ikke 

alltid vært det beste. Det har 

hendt at vi må vasse i snø til 

langt oppunder skrittet, men vi 

har også hatt alldeles nydelige 

høstkvelder med 10 grader 

pluss og klar fin solnedgang 

Mange står nede i bygda og 

betrakter oss med kikkert, og i 

år var det noen som også tente 

bål der nede for også å markere 

FN-dagen. Deltagelsen kan variere 

noe, men det er bestandig 

med 10 til 15 veteraner. 

Kjell Edvard Olsen 

Hønefoss 


Infanteristen og FN-soldaten. Det 

oser skog og uteliv av Bjørn Ødegård, 

nestleder i Ringerike FN/NATO veteranforening. 

Foto: Kjell Edv. Olsen 

Noen av deltagerne ved varedetenningen på FN-dagen. Til venstre tidligere 

formann i lokalavdelingen, Bjørn Benterud. Ytterst til høyre 

med FN-flagget, Knut Bjerknes, Bjørn Ødegård og Per Veiby. 

Foto: Kjell Edv. Olsen 



Med eller uten FN-mandat 

Faksimile Aftenposten lørdag 3. desember 2005 

Bra sjekkpost og hjemmesider 

Har fulgt med utviklingen av Forbundets hjemmesider 

og Sjekkposten en tid og ser en gledelig utvikling. 

Hjemmesider og bladet Sjekkposten utfyller hverandre 

meget godt. Flott å se at dere også oppdaterer 

hjemmesiden med jevne mellomrom. Her er mye 

spennende stoff og opplysninger som er til nytte for 

medlemmer og andre som besøker forbundets hjemmesider. 

Dette går rette veien! 

Vennlig hilsen 

Gunnar Orloff 

Takk for bra blad 

Jeg vil slutte meg 100 % til uttalelsene fra Jarle Elvemo i siste 

nr. av Sjekkposten om kvaliteten på bladet. Jeg syns det blir bedre 

for hver utgave og setter stor pris på alle artikler og billedstoff. 

Vennlig hilsen Johnny Grøthe, 

Vestbrynet 23 C, 

1160 Oslo 



Forsvaret etablerer veteranadministrasjon 

Militærmedisinsk Poliklinikk (NMP) har fått 

det overordnede ansvaret med å koordinere 

og iverksette dette arbeidet. Veteraner som 

har tatt kontakt skal innen 20. desember ha 

mottatt skriftlig svar på sine henvendelser. 

VETERANER: Mange er allerede organisert i foreninger med lokale nettverk over hele 

landet. Gjerne med bakgrunn fra FN-tjeneste. 

(Arkivfoto: FMS) 

For å bedre evnen til å følge opp veteraner 

fra internasjonale operasjoner har forsvarssjefen 

besluttet at Forsvaret skal etablere 

en sentral veteranadministrasjon i 

Forsvarsstaben. 

Av Frank Rosvoll, 

Forsvarets mediesenter 

Forsvaret har de siste årene endret karakter 

fra å være et nasjonalt nødvergeinstrument 

for eksistensforsvar på eget territorium, til å i 

større grad bli et stående og anvendbart forsvar 

for ivaretakelse av norske interesser 

hjemme og ute. Denne utviklingen vil etter 

alt å dømme fortsette. En slik dreining medfører 

blant annet at Forsvaret til enhver tid 

har personell som tjenestegjør i skarpe operasjoner 

utenfor Norge. Dermed vil vi etter 

hvert få et betydelig antall veteraner med aktiv 

tjeneste bak seg, hvorav noen vil trenge 

oppfølgning av ulik art også etter at de har 

forlatt Forsvaret. Forsvarssjef Sverre Diesen 

har besluttet at Forsvarets evne til å følge 

opp sine veteraner må forbedres, og bringes 

mer på linje med det andre land med ekspedisjonsrettede 

forsvar har. 

Servicekontor for veteraner 

Veteranadministrasjonen (VA) etableres som 

et eget kontor under Personell-, økonomi- og 

styringsstaben i Forsvarsstaben. VAs oppgaver 

blir å: 

• Holde oversikt over de til enhver tid gjeldende 

bestemmelser på alle områder av 

betydning for Forsvarets veteraner, det 

være seg av juridisk, sosial, medisinsk eller 

forsikringsmessig art. 

• Drive rådgivningstjeneste overfor Forsvarets 

veteraner gjennom nettsider, kontakttelefon 

etc. for å informere om blant annet 

rettigheter og muligheter. 

• Utrede og utvikle en praksis for veteranspørsmål 

og fremme anbefalinger til forsvarssjefen. 

VA skal i samarbeid med forsvarsdepartementet 

vurdere om det bør 

fremmes en egen veteranlov og se på hvordan 

nåværende forsikringsordninger virker 

i forhold til denne gruppen. 

• I nødvendig grad også bistå stadig tjenestegjørende 

personell og deres avdelinger med 

nødvendig informasjon om sosial og medisinsk 

oppfølgning etter tjeneste i utenlandsoperasjoner. 

- Gledelig 

Veteranadministrasjonen skal være etablert 

innen 1. februar 2006, og skal primært ha ansvaret 

for den delen av veterankorpset som 

utgjøres av personell som ikke har fast ansettelsesforhold 

og/eller til daglig tjenestegjør i 

Forsvaret. 

President i FN-veteranenes landsforbund, 

Odd Helge Olsen, sier det er på høy tid at 

Forsvaret tar et større ansvar for veteranene 

enn det som er gjort tidligere, og synes opprettelsen 

av en egen veteranadministrasjon er 

positivt. – Hvis Forsvaret tar et større og helhetlig 

ansvar for veteranene er det gledelig. 

Det er på høy tid, men like fullt gledelig. I 

tillegg er det spesielt interessant som et første 

skritt mot en egen veteranlov, sier Olsen. 

Strakstiltak 

Det er meget viktig å hurtig gripe tak i de tilfellene 

av psykiske senskader som allerede er 

dokumentert hos enkelte veteraner. Derfor tar 

Forsvaret et krafttak for å avvikle køen av 

veteransaker av denne karakteren så raskt 

som mulig. Forsvarets sanitet ved Nasjonal 

Lokal oppfølging 

Forsvaret ser behovet for lokal oppfølging av 

veteraner – en oppfølging som har karakter 

av sosialt samvær og kontakt med andre med 

liknende bakgrunn og erfaringer. Mange veteraner 

er allerede organisert i egne frivillige 

foreninger med lokale nettverk over hele landet, 

vanligvis med basis i veteraner med bakgrunn 

fra FN-tjeneste. 

Forsvaret skal innlede en dialog med de 

frivillige veteranorganisasjonene, med sikte 

på å systematisere lokal veteranoppfølging 

og -kontakt. Forsvaret vil nå vurdere praktisk 

og økonomisk støtte til driften. Presidenten i 

FN-veteranenes landsforbund synes initiativet 

er lovende. – Vi har en dialog med Forsvaret, 

og det er meget ønskelig at vi får et 

tett og nært samarbeid med Forsvaret i dette 

arbeidet, sier Odd Helge Olsen. 

Etablerte poliklinikk 

Det er allerede iverksatt flere tiltak for å styrke 

oppfølgingen av veteraner. Ett av dem er 

etableringen av Nasjonal Militærmedisinsk 

Poliklinikk (NMP) i februar i år. NMP5 rolle 

er blant annet å ta i mot henvendelser fra ansatte 

i Forsvaret og veteraner om helsespørsmål. 

NMP avklarer problemstillingen og gjør 

ved behov en korttidsutredning for eventuell 

videre behandling i det sivile helsevesen. 

NMP tar også i mot henvisninger av veteraner 

fra Statens pensjonskasse, sivile fastleger 

og Forsvarets egne leger. 

STYRKER OPPFØLGINGEN: Norge får et 

økende antall veteraner med aktiv tjeneste 

bak seg. Noen trenger oppfølgning av ulik 

art også etter at de har forlatt Forsvaret, og 

har hittil fått det via FNVLF. 




Nytt museum for internasjonale operasjoner 

Med stor dugnadsånd 

fra noen ildsjeler har 

Trøndelag FN-veteranforening 

nå fått 

etablert egen avdeling 

for internasjonale 

operasjoner ved Rinnleiret 

militærleir i Levanger. 

Av Svein Beisvik 

Ansvarlig Museet 

Rinnleiret 

Rommet ble ferdig til 

utstillingen Norges 

Forsvar 2005 i anledning 

100-års markeringen 

av unionsoppløsningen 

mellom Sverige 

og Norge 9.–11.- 

september 2005. Begge 

disse to dager hadde 

museet stort besøk og 

høstet mange godord 

fra de mange besøkende. 

Fortsatt har avdelingen 

plass til mye 

mer, spesielt fra de tidligere 

misjoner for eksempel 

savner man gjenstander fra 

NORMASH i Korea. FNVLF 

sentralt har bidratt med god hjelp 

og mange bilder. En spesiell takk 

til John Monn i Oslo-avdelingen 

og flere lokale bidragsytere her i 

Trøndelag. Ingen navn, – ingen 

glemt. På vegne av lokalavdelingen 

sier jeg tusen takk! 

Til høyre: Norsk FNsoldat 

bak sandsekker 

med blått FN-flagg 

iført arbeidsuniform 

og lys blå hjelm av 

amerikansk type. Bemerk 

at soldaten er 

bevæpnet med US Karabin. 

Er vi i Kongo 

på l960-tallet 

Til venstre: 

Fra «Desert 

storm» til Telemark 

Bn. Et utsnitt 

av norske 

FN-uniformer 

over de siste 

50 år. 

Ny mann 

i sekretariatet 

Forbundets virksomhet øker og sekretariatet 

er derfor blitt styrket med ny 

mann. Jan William Steen (37) begynte 

som kontorassistent i FNVLF januar 

2005 og fikk fast stilling i oktober. 

Han er selvfølgelig medlem av forbundet 

og har tidligere tjenestegjort 

både i Libanon og på Balkan hhv i 

UNIFIL og UNPROFOR og SFOR. 

Han har tidligere arbeidet med sikkerhet 

og administrasjon hhv i Securitas 

og i Oslo politidistrikt, men synes nå 

å ha funnet sin plass hos oss. Han er 

samboende med Marit, ingen barn, 

men har en tidligere tjenestehund 

Quatro på 7 år. 


– Jan Steen som FNVLFs representant 

på stand under Landsskyttestevnet på 

Lesja i 2005 Foto: FNVLF 


– Første skritt i riktig retning 

Opprettelsen av Forsvarets veteranadministrasjon 

falt i god jord hos FN-veteranene. 

– Nå tar Forsvaret et helt annet ansvar. 

Dette har vi jobbet for i lang tid sier president 

Odd Helge Olsen i FN-veteranenes 

Landsforbund 

Av Christian Eriksen og Fredrik Ringe (foto), 

Forsvarets Mediesenter 

Forsvaret har fått kritikk etter for dårlig oppfølging 

av veteranene fra internasjonale operasjoner, 

og har det siste året satt i gang flere 

tiltak for å endre på dette. Siste skudd på 

stammen på dette området er opprettelsen av 

den nye veteranadministrasjonen. 

– Ved opprettelsen av dette kontoret er vi 

rimelig sikre på at budskapet vårt er forstått 

og tatt på alvor. Vi har virkelig store forventninger 

til dette samarbeidet, sier informasjonssjef 

i Landsforbundet, Lars Reiermark 

Han trekker fram at et er en del vesentlige 

Med dette 

har FNVLF 

nådd et av 

sine store 

mål, nemlig 

å få Forsvaret 

til å ta 

veteranene 

på alvor sier 

informasjonssjef 

Lars Reiermark. 

FORVENT- 

NINGSFULL: 

–Vi håper at 

initiativet vil 

hjelpe veteranene 

i deres 

sak, sier president 

i FN- 

Veteranenes 

Landsforbund 

Odd Helge 

Olsen. 

ting som administrajsonen må fokiusere på. 

– Den skal først og fremst ta vare på vetranene 

før, under og etter tjenesten. Men den skal 

også skape en generell forståelse for at disse 

skal få en fair behandling, skape aksept for 

veteranene, og gi en positiv følelse av at man 

tas på alvor og at det arbeides for deres sak, 

forklarer han. 

Reiermark påpeker også at Forsvaret ikke 

alltid har vært like flink til å si takk. Derfor 

er det nå viktig at kontoret kommer på plass, 

som et synlig bevis på takknemlighet 

– dette vil løfte våre veteraners anseelse, 

samtidig som det for Forsvaret letter rekrutteringsjobben. 

Det blir positivt å være veteran, 

sier Odd Helge Olsen 

Landsforbundet ser på opprettelsen som et 

viktig skritt fremover, og gleder seg til videre 

samarbeid. 

– Vi setter vår lit til at det som kommer er 

første skritt mot et langsiktig mål, og målet 

vårt er en veteranlov. Men den må komme 

over tid, avslutter presidenten. 


Bladet utkommer i 2006 slik: 

Nr. 1. jan/feb. 15. januar 

Nr. 2. mars/april 20. mars 

Nr. 3. mai/juni 20. mai 

Nr. 4. juli/aug. 20. aug. 

Nr. 5. sept./okt. 20. okt. 

Nr. 6. nov./des. 20. des. 

Alle utgaver i fire farger – 36 sider. 

Opplag nå 9000. 

Redaktør Lars Reiermark 

Trykk og direkte distrubusjon: 

Aktietrykkeriet a.s. – Fetsund 

Bladet sendes alle medlemmer, 

lokalavdelinger, norske militære 

avdeligner i internajsonal tjeneste, opinionsdannere, 

FD, Storting og styringsverk. 

Bladet bringer ikke vanlige kommersielle 

anonser. Produksjonstid: Normalt tre 

uker. Dvs. stoff i form av bilder og tekst 

må være redaktøren i hende senest den 

1. i hver trykkmnd. 

Det gjøres oppmerksom på at så vel redakjon 

som trykkeri holder ferie i juli. 

Redaksjonen 

Velfortjent heder i OMS 5/12 

Tidligere president FNVLF og vårt æresmedlem generalløytnant 

Martin Vadset fikk Forsvarets Medalje for internasjonale 

Operasjoner med laurbær. Han ble dekorert av Sjefen for 

Forsvarsstaben, generalløytnant Arne Bård Dalhaug. 

Foto: Ulf Magnussen 

FNVLFs president Odd Helge Olsen dekorerte Oberst Vidar Falck, sjef 

FOKIV med FNVLFs hederstegn i sølv for all god hjelp og støtte som er 

blitt forbundet til del i hans sjefstid. Ved samme anledning fikk Pernilla 

Magnussen forbundets hederstegn i bronse for god administrativ støtte til 

sekretariatet. 

Foto: Ulf Magnussen 



LOKALFORENINGER 

Alta og omegn 

FN/NATO VF 

Per Martin Ovesen 

Postboks 2134, 

9508 Alta 

Tlf. 97 53 58 01/915 59 567 

ma-ovese@online.no 

Veteraner fra Internasjonale 

Operasjoner 

Avd. Asker og Bærum 

Erik Kotte-Eriksen 

Haugbakken 11 

Tlf. 67 56 51 62/928 99 612 

1346 Gjettum 

erikkotte@online.no 

Aust–Agder FNVF 

Roy Gjertsen 

Postboks 1401 

Tlf. 93 03 45 85 

4856 Arendal 

rogje@online.no 

Bergen og Hordaland FNVF 

Ulf Arnesen 

Postboks 941, 

Sentrum 

Tlf. 55 96 24 31/p. 91 30 16 97 

5808 Bergen 

bergen@fnveteran.no 

Bodø og Omegn FNVF 

Audun Spjell 

Postboks 62 

Tlf. 75 58 02 93/m. 91 53 60 22 

8001 Bodø 

spjaud@start.no 

FN/NATO VF 

Avd. Sandefjord 

og Nordre Vestfold 

Anders Forreløkken 

Tlf.: 33 47 47 29 

Mobil: 99 79 33 83 

Rødsveien 2b 

3222 Sandefjord 

FN/NATO VF 

Johnny Brenna 

Gårdsbakken 39 F 

Tlf. 33 18 35 37/m. 98 23 14 04 

Fax 33 18 70 92 

3256 Larvik 

http://home.no/fn-nato/ 

FNV Nordmøre 

Lorentz Boxaspen 

Postboks 845 

Tlf./fax: 71 58 31 37 

M. 90 64 40 52 

6516 Kristiansund N 

Glåmdal FNVF 

Arve Nilsen 

Postboks 138 

2201 Kongsvinger 

Tlf. 0046 57 13 80 45/ 

m 40 83 45 02 

glamdal.fnvet@east.no 

Gudbrandsdal 

FN/NATO VF 

Reidar Melhuus 

Hageskogen 22 

2630 Ringebu 

Tlf. 61 28 28 40 

Arb. 61 28 28 41 

Mobil: 40 41 23 95 

reidar.melhuus@netcom.no 

Hadeland FN/NATO VF 

Tor Gunnar Haugerøy 

Salemv. 5 

2760 Brandbu 

Tlf. p. 61 33 49 46 

M. 41 33 89 04 

fax 61 33 60 76 

tgunn-ha@online.no 

Hamar og omegn 

FN/NATO VF 

Terje Bjørnseth 

Lundstueveien 7 

2320 Furnes 

Tlf. 48 20 40 89/62 35 00 74 

Harstad og omg. FNVF 

Osvald Ludviksen 

Postboks 615 

Tlf. 77 06 15 38 

M. 90 16 15 38 

9486 Harstad 

laludvi@online.no 

Haugaland FNVF 

Helge M. Revheim 

Kopparen Frisør senter 

Tlf 52 85 30 80/P. 52 85 19 35 

4250 Kopervik 

FN-Veterangruppe 

Havøysund 

Gunnar Jacobsen 

Strandgt. 294 

9690 Havøysund 

m. 90 99 65 55 

kveldsol@online.no 

Hedmark FNVF 

Gunnar Westby 

Klammerbakken 

2340 Løten 

Tlf. 62 59 04 93/m 954 19 105 

Internasjonale Fredsveteraners 

Forening Follo og Indre 

Østfold 

Jan Skarpodde 

Paimioveien 7 

1430 Ås 

Tlf. 90 92 61 72 

jan.skarpodde@dknett.no 

Kongsberg 

og omegn FN/NATO VF 

Stein Løvdok 

Postboks 492 

3605 Kongsberg 

Tlf. priv: 32 76 63 26 

mobil: 99 72 07 77 

stein@lovdok.com 

Kristiansand 


Ragnar Olsen 

Odderøya 11 

Tlf. 38 02 71 08 

4610 Kristiansand S 

agdervet@start.no 

Kvalsund FN-NATO 

Veteranlag 

Peder B Pedersen 

Sandmovn. 15 

9620 Kvalsund 

Tlf.: 78 41 52 87 

m. 99 26 92 77 

Namdal FN/NATO VF 

Jon Hildrum 

Tlf. 74 27 52 55 

M. 90 10 17 28 

Prestekrageveien 22 

7800 Namsos 

leder@namdalveteran.no 

Mandal og Lister Region 

FN/NATO VF 

Thomas Fjell 

Heiveien 6, 

Tlf. 900 11 329 

4517 Mandal 

Midt-Finnmark FNVF 

Ola van der Eyden 

9710 Indre Billefjord 

Tlf. 78 46 31 33 

oveynder@start.no 

Nord – Salten FNVF 

Jan – Edgar Nilsen 

Tlf. 94 85 07 02 

P. 75 77 97 75 

8283 Leinesfjord 

svanhild.nilsen@c2i.net 

Ofoten FN/NATO VF 

Hallgeir Ramstad 

Holmenveien 12 

8514 Narvik 

Tlf. 76 96 07 83/93 21 36 96 

hallgeir.ramstad@nfk.no 

Oslo FN og 

NATO soldaters forening 

Dan-Viggo Bergtun 

Tlf. 95 81 95 98 

Bygning 8 Oslo MIL 

Tlf. 23 09 35 33/Fax: 23 09 39 42 

0015 Oslo 

bergtuns@hotmail.com 

Rana og Omegn FNVF 

Arnljot Skogheim 

Postboks 1426 

Tlf 75 14 52 22 

P. 75 16 95 05 

M: 97 57 01 47 

8602 Mo i Rana 

arnskogh@online.no 

Ringerike 


Eduard Thorsen 

Postboks 1350 

Tlf. 32 13 08 43 

M: 90 82 26 45 

3503 Hønefoss 

Rogaland FNVF 

Per M. Pettersen 

Gitmark 

Postboks 457 

Tlf.P/A. 21 68 34 17 

M. 97 10 34 91 

4304 Sandnes 

formann@veteranene.no 

Romsdal FN/NATO VF 

Trond Nordam 

Postboks 2282, 

6402 Molde 

Tlf. 95 25 29 69 

nordam@hotmail.no 

Røros og Fjellregionen FN 

og NATO VF 

Svein Roll 

Postboks 133 

7361 Røros 

Tlf. 72 41 94 00 

Fax 72 41 15 11 

Svalbard FNVF 

Arne Elgaaen 

Postboks 713 

9170 Longyearbyen 

Sør – Helgeland FNVF 

Jørn Johansen 

Blomstervikveien 

Tlf. 75 02 22 94 

75 01 81 20 

8900 Brønnøysund 

Sør – Varanger FNVF 

Arnt Nystad 

Postboks 70 

Tlf. 78 99 94 69/995 83 046 

9912 Hesseng 

Sunnmøre FN/NATO VF 

Anne-Kari Andreassen 

Postboks 1114 Sentrum 

Tlf P. 70 13 82 92 

M. 41 30 45 24 

6001 Ålesund 

andreassen@portalen.no 

Søre Sunnmøre FNVF 

Per Inge Øye 

Tlf. 91 36 74 72 

6170 Vartdal 

Troms FNVF 

Einar Ulleberg 

General Fleischersv. 6 

Tlf. 97 04 80 65 

Arb. 77 89 51 91 

9325 Bardufoss 

eulleberg@mil.no 

Tromsø FNVF 

Edmund Leiksett 

Postboks 504 

Tlf. 91 80 83 80 

9255 Tromsø 

Trøndelag FNVF 

Svein Dyrvik 

Tlf. 91 61 69 20 

7105 Stadsbygd 

svein.dyrvik@posten.no 

Valdres FNVF 

Roger Markussen 

Rute 548 

2930 Bagn 

Tlf. 41 47 46 90 

rotoma@online.no 

Vesterålen FN VF 

Per H. Lamark 

Postboks 239 

Tlf. P.76 13 56 80/ 

M: 47 01 59 30 

8469 Bø i Vesterålen 

pe.lama@frisurf.no 

Voss og omland 

FN/NATO VF 

Frode Midtun 

Postboks 567 

Tlf. 56 51 22 22 

M. 92 04 77 92 

5703 Voss 

http://home.online.no/~ 

torhberl/VossFN/ 

Østfold FNVF 

Jan Joachimiak 

Slettevoldvn 5 

Tlf. 69 39 91 13/ 

M: 91 87 37 71 

1617 Fredrikstad 

jjoachim@online.no 

Øvre Romerike FNVF 

Brynjulf Jenssen 

Trondheimsveien 119 

Tlf. 63 92 59 50/050 55950 

Mob. 90 20 80 76 

2050 Jessheim 


LOKALE VETERANFORENINGER 

med kameratstøttegrupper 

Lokalforeningens navn Kameratstøttegruppens tlf. Tilgjengelighet dag/tid 

Alta og omegn FN/NATO VF 

Aust-Agder FN-veteranforening 971 48 100 Hele uken: 17.00-24.00 

Bodø og Omegn FN-veteranforening 993 15 209 

Bergen og Hordaland 905 16 900 Alle dager: 17.00-21.00 

FN-veteranforening 552 00 601/552 00 602 fax Tirs.: 10.00-14.00. Tors.: 17.00-21.00 

FN/NATO-veteranforening, 

avd. Sandefjord og Nordre Vestfold 971 36 010 Alle dager: 17.00-21.00 

FN/NATO-veteranforening, 920 36 364 Hele døgnet 

avd. Vestfold og Telemark 

FN-veteraner Nordmøre 90 64 40 52 Hele døgnet/alle dager 

Follo og Indre Østfold FN/NATO VF 905 79 044 Vår Hele døgnet/alle dager 

Glåmdal FN-veteranforening 959 13 621 Alle dager: 19.00-22.00 

Gudbrandsdal FN-veteranforening 917 77 136 Man.-fre.: 19.00-22.00 

Hamar og omegn FN-veteranforening 959 13 201Landsdekkende 

Man.: 19.00-23.00 

Harstad FN-veteranforening 996 20 108/996 20 109 Ved behov. Også telefonsvarertj. 

Haugaland FN-veteranforening 950 72 264 

Hedmark FN-veteranforening 993 kameratstøttetelefon 

53 515 Man.: 19.00-23.00 

Kristiansand og omegn FN/NATO-veteranforening 380 27 108 Tors.,fre.,lør.,: 19.00-23.00 

Kongsberg FN/NATO VF 

Midt-Finnmark FN/NATO-veteranforening 414 52 373 Ons.:18.00-21.00 

Namdal FN/NATO-veteranforening 958 48 292 Tirs.: 18.00-22.00 

Ofoten FN/NATO-veteranforening 957 53 531 Tilgjengelig ved behov 

957 07 299 Ingen faste tider 

Oslo FN og NATO soldaters forening 224 19 070 Ons.: 18.00-22.00 

Kobles over til vakt Fre., lør.: 19.00-23.00 

Rana og omegn FN-veteranforening 415 68 685 Alle dager: 17.00-21.00 

Ringerike og omegn FN/NATO-veteranforening 957 77 040 

betjent 

Hele 

av 

døgnet/alle 

oss! 

dager 

Rogaland FN-veteranforening 901 56 000 Ons.,fre.,lør.,: 18.00-21.00 

Romsdal FN/NATO-veteranforening 952 52 969 

Sunnmøre FN/NATO-veteranforening 970 45 540 Dagtid 

Sør-Varanger FN-veteranforening 901 10 544 

Troms FN-veteranforening 970 48 222 

Tromsø FN-veteranforening 905 06 159 Etter arb.tid, svarer tilgj. 

Trøndelag FN-veteranforening 902 01 870 

FN-Veteranenes 

Hele 

Landsforbund, 

døgnet 

Voss og omland FN/NATO-veteranforening 911 21 833 Tor.: 16.00-22.00 

Ring 800 48 500 fra 1. januar 2005 

postboks 1635, Vika, 0119 Oslo 

Veteraner fra Internasjonale Operasjoner 671 33 924/95 11 83 40 Hele døgnet 

Asker og Bærum 671 22 934/992 13 002 

Østfold FN-veteranforening 419 04 715 Alle dager hele året – åpent døgnet rundt 

Øvre Romerike FN-veteranforening 902 08 076 Man., tir.: 19.00-20.00 

FN-VETERANENES 

LANDSFORBUND (FNVLF) 

Til deg som har gjort 

en innsats for freden 

Vi gjør noe for deg! 

Støtt FNVLF med ditt medlemskap 

FNVLF trenger dine personlige erfaringer 

og ditt sosiale engasjement 

Postadresse: Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo 

Kontoradresse: Bygning 22, Akershus Festning 

Telefon: 23 09 35 49, 

Fax: 23 09 37 77 

Mail: e-bemagnussen@mil.no 

Neste utgave av 

bladet kommer 

20/3 - 2006 

Bidrag i form av 

tekst og bilder må 

være redaksjonen i 

hende senest 

1/3 - 2006 



B-blad 

Returadresse: 


Postboks 1635, Vika 

0119 Oslo 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes 

tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. 

Forbundsstyret 2005/2006 

President Odd Helge Olsen 

Alkeveien 3 

4623 Kristiansand S 

Mob: 40 83 45 01 

Tlf: 38 08 74 89/99 09 19 24 

Arb.: 23 09 36 10 

oholsen@losmail.no 

Visepresident Arve Nilsen 

Postboks 79, 

2240 Magnor 

Mob: 408 34 502 

Tlf: 0046 57 13 80 45 

arve.nilsen@east.no 

Styremedlem Anne-Kari Andreassen 

Niels Windsvei 35, 

6009 Ålesund 

Mob: 41 30 45 24 

Tlf: 70 13 82 92/Fax: 70 10 57 03 

andreassen@portalen.no 

Styremedlem Svein Erik Jacobsen 

Dåpaløkka 3 A, 

3231 Sandefjord 

Mob: 90 06 82 17 

Tlf: 33 45 93 15/Fax: 33 45 92 39 

sveijaco@online.no 

Styremedlem Per Christian Jacobsen 

Edelgranveien 54, 

1356 Bekkestua 

Mob: 90 03 40 46 

pwagon@start.no 

Styremedlem Marie Elisabeth Sveri 

Bruråk Gård 

7036 Trondheim 

Mob: 95 83 49 81 

Tlf: 73 83 77 27/Fax: 73 86 65 53 

Arb: 73 86 89 86 

marie.elisabeth.sveri@stolav.no 

Styremedlem Anja Dahl 

Nikolaismauet 1, 

5003 Bergen 

Mob: 952 74 856 

anjad@online.no 

Styremedlem Olav Tofte Larssen 

Olderveien 14 

8622 Mo i Rana 

Tlf. 75 15 57 65 

Mob. 413 02 307 

olav.tofte.larssen@monet.no 

Varamedlem Ola van der Eynden 

9710 Indre Billefjord 

Tlf: 78 46 31 33 

oveynden@start.no 

Varamedlem Audun Spjell 

Lagårdveien 21 

8012 Bodø 

Mob: 915 36 022 

Tlf: 75 58 02 93 

spjaud@start.no 

Varamedlem Bernt Ove Røthe 

Bjørgabaret 57, 

5700 Voss 

Mob: 911 56 019 

Tlf: 56 51 79 62 

bernt.ove.rothe.@tine.no 

Varamedlem Per M P Gitmark 

Bandyveien 26 

4021 Stavanger 

Mob: 971 03 491 

Tlf: 51 99 00 00 

formann@veteranene.no 

Varamedlem Jon Hildrum 

Prestekrageveien 22 

7800 Namsos 

Mob: 901 01 728 

Tlf: 74 27 52 55 

leder@namdal.veteran.no 

Varamedlem Grethe S. Johansen 

Flatebyveien 41 

1792 Tistedal 

Tlf. 97 17 81 55 

grethe.s.johansen@hiof.no

Sjekkposten nr. 1 - 2006 - Nvio

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?