Sjekkposten nr. 5 - Nvio

SjekkNR 5 - 2009postenTEMA AFGHANISTANDen langeuntakstiltanden Side 6Ivar KnottenLederen ogfellesskapet Side 10Fredrik Græsvig, TV2:«Døden iAfghanistan» Side 14Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

:aktuelt: hjemme:aktuelt: pårørendePårørendeseminar i BergenLederoholsen@losmail.noGulfveteraneneI desember 2008 slo forsvarsministeren fast at de kvinner ogmenn som deltok i Gulfkrigen 1991 til 1994 skulle bli gittmedisinsk oppfølging gjennom en helseundersøkelse.Forsvarets sanitet gikk kort tid etter ut med et brev til alle somhadde deltatt. Hensikten var å få så mange som mulig til åmelde sine behov. I underkant av 50 meldte seg. Jeg tror atgrunnen til at så få meldte seg var uklarheter i brevets fremstilling– noe som kanskje skyldes fagmyndighetenes manglendekunnskapsforståelse om problemstillingen samt at en overordnetplan manglet.NVIO har gjentatte ganger argumentert ved hjelp av seriøsmedisinskfaglig kompetanse med at problemstillingen er merkompleks enn utøvende myndighet har vært villig til å erkjenne.Derfor har nå Forsvarsdepartementet tatt nødvendigegrep for å sette sammen en arbeidsgruppe bestående av Forsvaretssanitets egen ekspertise, ekstern, høyere medisinskkompetanse og blant annet en representant fra NVIO.Hvorfor var dette på høy tid?Fordi Gulfveteranene og deres pårørende har vært satt på vent,noe som NVIO så langt finner utålelig. Dette tror ikke NVIOvar forsvarsministerens intensjon – og det er uforståelig at enmed et så klart politisk mandat ikke er kommet lenger. Forsvarsdepartementethar nå innsett at dette har tatt for lang tid,og etter påtrykk fra NVIO er ovennevnte arbeidsgruppe etablert.Vi må ta høyde for at det er forskjellig bakgrunn i arbeidsgruppen,men det må være hevet over enhver tvil at vårloyalitet ligger hos Gulfveteranene og deres pårørende. Dissehar nå i snart tyve år ventet på en skikkelig medisinsk oppfølgingsamt anerkjennelse for den jobben de utførte i Gulfen ogmange har hatt alvorlige, medisinske symptomer i hele denneperioden.Det er nå på høy tid at vi er kommet i gang - ti måneder etterat forsvarsministeren ga ordre om det.Odd Helge OlsenPå landsmøtet i Stavanger våren2008 ble det vedtatt at forbundetskulle "Arbeide for å ivareta interessenetil pårørende til ogetterlatte etter veteraner".Av vidAr FAlckAtle DyregrovSeminardeltagere snakker med ForsvarsministerenEtter pålegg fra forbundsstyret er det etablerten liten arbeidsgruppe, under ledelseav Elsa Grøtting, som "skal utrede oganbefale hvordan NVIO skal organiseresitt pårørendearbeid i fremtiden." Arbeidsgruppenskal legge frem sin anbefaling forforbundsstyret før jul, slik at saken kan tasopp til behandling på landsmøtet i Alta iapril neste år. Dette ble nødvendig daPårørendegruppa/FN og NATO veteranarpå sitt årsmøte i mars i år for andre gangvalgte å fortsette som en frittståendegruppe, utenfor NVIO.Pårørendearbeidet har hittil av mange årsakerkonsentrert seg om pårørende tilskadde veteraner. Imidlertid er gruppen avpårørende til personell i internasjonaleoperasjoner langt større (se faktaboks),noe som må få betydning for hvordan viorganiserer vårt pårørendearbeid.For å få vite mer om de ulike behov depårørende har, inviterte NVIO, med økonomiskstøtte fra Forsvarsdepartementet,utvalgte deltakere til seminar om de pårørendesbehov på Bergenhus festningsmuseum28 - 29 august. Seminaret, somble meget vellykket, samlet drøyt 30deltakere fra NVIO, Forsvarsdepartementet,Forsvaret og tjenestemannsorganisasjonene.Mange avdeltakerne var både veteraner og pårørende.Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen holdt åpningsforedraget, og blefulgt av direktør Aslak Brekke, somsnakket om hvordan veteranen opplevermøtet med sine pårørende. Deretter blefokuset rettet mot de pårørende og deresbehov, gjennom meget personlige og åpneinnledninger og paneldiskusjoner, ledet avAslak Brekke.På fredag innledet Irene Ulstein Solheimom hvordan det er å holde hjemmefrontennår ektefellen er ute, og ble etterfulgt avHerdis Smines som snakket om sine erfaringersom mor til en skadet veteran.Lørdag morgen åpnet direktør AtleDyregrov ved Senter for krisepsykologimed å drøfte utfordringer i relasjoner mellompårørende og veteraner. Han ble fulgtav Anne Mette Blix, som snakket omveteraner og barn - barn som pårørende.Deretter orienterte oberstløytnant GreteMo Evensen og førstekonsulent RandiStenshjemmet om Forsvarets pårørendearbeidhjemme og ute.Seminaret ble avsluttet av forbundets æresmedlem,Vigar Aabrek.Selv om det er vanskelig å trekke enentydig konklusjon av seminaret, avdekketdet både at de pårørende har svært ulikebehov, og at Forsvaret, tjenestemannsorganisasjoneneog ikke minst veteranorganisasjonenehar viktige roller når detgjelder å møte de pårørendes behov. Det erliten tvil om at arbeidsgruppen fikk et solidgrunnlag for sitt videre arbeid påseminaret.: f a k t a :PårørendebegrepetNVIO har en vid definisjon av pårørende,som ikke bare omfatter nære slektninger(ektefelle/partner, foreldre, barn søsken,besteforeldre), men også fjernere slektningerog andre (venner, arbeidskamerater)som anser seg selv sompårørende til en soldat som skal delta,deltar, eller har deltatt i en internasjonaloperasjon, enten soldaten blir/er skadeteller ikke. Pårørendebegrepet omfatterogså etterlatte etter soldater/veteranersom har mistet livet i tjenesten eller somfølge av tjenesten. Det er rimelig å anta atde ulike gruppene av pårørende harsvært ulike behov og forventninger til forbundetspårørendearbeid.Mens det er den enkelte pårørende somselv definerer seg som pårørende, er detden enkelte soldat/veteran som definererhvem som er den nærmeste pårørende,sml pasientrettighetsloven § 1-3.45

:aktuelt: pårørende:aktuelt: pårørendeUtfallet av Kristoffer Sørli Jørgensens brutale død i Afghanistan ble at Eva og Tore Stårvik planla Tores begravelse i detalj før han dro ut. Senereskulle det bli til at Tore tok imot Kristoffers familie under deres besøk i landet hvor sønnen omkom. (Foto: Øystein Stavdal Paulsen)Den lange unntakstilstandenEn familie, hvor en avmedlemmene deltar i Forsvaretsoperasjoner i utlandet kan hautfordringer i lang tid, både før,under og etter. For det man oftesanser og opplever gjør at mangeforandrer seg som mennesker – foralltid.Av roger Helmersroger@Helmers.noÅ PLANLEGGE BEGRAVELSENovember 2007. Senhøsten er i ferd med åbli avløst av vinteren. Livet går sin vantegang i Indre Troms. Også i Hærens avdelinger,med høstøvelser og forberedelser tilden berømmelige øvingsrekka som varer tilvåren. Offiseren Tore Stårvik har nylig begynti sin stilling som nestkommanderendei Artilleribataljonen på Setermoen.Og familien hans har flyttet med. Opp tilnordnorsk natur og håp om mange flotteturer for å plukke sopp og bær. Og fiske.Tore får melding om at han er beordret utpå sin femte tur i Forsvarets operasjoner iutlandet. Denne gangen til Afghanistan.Inn i staben til det provinsielle rekonstruksjonsteamet(PRT) i Meymaneh. Etter athan har vært i Libanon, Kosovo og Irakmed ujevne mellomrom. Denne gangenmå han forberede seg på kort varsel. Menfør han får områdd seg denne dagen såflyter alle mediene over av sjokkerendemeldinger derfra, som alle peker mot enforferdelig hendelse: Den norske soldatenKristoffer Sørli Jørgensen har omkommetetter at han kjørte på en veibombe. Ogkameraten Kjetil Bragstad som sitter vedsiden av ham, blir kvestet for livet.Begge jobbet i PRT Meymaneh.-Det var utrolig sterkt, både det at Tore”Dette kommer til alltidtil å sitte i oss. Forvirkeligheten – den erofte brutal”Eva Stårvik om å føle at de måtteplanlegge mannens begravelse idetaljfaktisk skulle til den samme avdelingen detilhørte, og at de faktisk var sambygdingermed oss.-Da ble det veldig nært, sier Eva stille.Nyheten, som kommer som et sjokk på enhel nasjon, gjør noe merkbart med familienStrandvik Stårvik. Den kvelden ender medat Eva og Tore går gjennom en ubehageligprosess. De planlegger begravelsen hans idetalj. Slik at alt skulle være på stelldersom det utenkelige skulle skje.-Dette kommer alltid til å sitte i oss, sierhun rørt. For virkeligheten, den er oftebrutal.En drar ut – en annen kommer hjemSelv om det kan virke som en fordel å fåvarsel i god tid når en må ut i operasjonene,så er det definitivt ikke det bestandigtilfelle i et parforhold. Det blirnemlig en lang adskillelsesprosess.Hun opplevde at han allerede på en måtehadde dratt mentalt av gårde når han fikkbeskjeden om at han skulle dra. Fordi deter naturlig å begynne å fokusere på oppgavenesom ligger foran seg. Samtreningen.Lederskapet. Risikoen. Ogadskillelsen fra partner og familie.-Og det slutter ikke med det. Det ernesten ennå verre å få hjem en mann somman ikke kjenner igjen, sier Eva oppgitt. –Du vet godt hvem han er, men han er ennåikke kommet hjem mentalt. I tilleggkommer alle humørsvingningene. Fordidet å være en soldat ute i krigsoperasjonenegjør noe med en.Tore nikker:-Og lunta blir kortere. Jeg følte megirritabel og lunken, nesten en flat følelseinnimellom. Og jeg følte savnet etterkameratskapet, det å være en del avskjebnefellesskapet. Det er en sorgprosess.En løsrivelse. Den lange veien hjem, somEva og Tore valgte åstå foran familiene tilde som skulle dra ut ogfortelle om sine opplevelserog erfaringer iden tiden de var frahverandre. Det å væreåpen på egen personer en selvfølge for demog helt nødvendigdersom det skal værenyttig. (Foto: Privat)FN-veteranen Knut Arnljot Braa kalte deti boken sin med samme tittel.Etter Afghanistan så tok det et år før detvar noenlunde tilbake til det normale forEva og Tore.VANSKELIG KOMMUNIKASJONTelefonkontakt hver dag kan virke som enfordel for de fleste, men det slår også utden andre veien.-I og med at vi ikke deler livet i den tiden”Det er en sorgprosess.En løsrivelse”Tore Stårvik om det oppløstefellesskapet og samholdet somoppstod i avdelingen iAfghanistanhan er ute, så er det heller ikke lett å fyllesamtalen etter at en har snakket om detselvfølgelige, forklarer Eva. –Og hvis hanikke ringer en dag så er det jo panikk meden gang, fortsetter hun og synes at det varenklere når han var i Libanon på 90-tallet,for da visste hun aldri når han ringte ensjelden gang, da på grunn av den begrensedelinjekapasiteten.Men det ligger ingen store bebreidelser iluften hos denne familien. De har forlengst innsett at det militære yrkesvalget tilTore har sin pris. Men det de ønsker erforståelse rundt at det til tider er sværtkrevende å ha en soldat som må gjøre sinplikt under erne himmelstrøk, i familien.BARN FORSTÅR MYEVi er hjemme hos dem nesten to år etterden vanskelige starten på fraværet deres frahverandre. Familien, som opprinnelig erfra Hamar, bor i lia over tettstedetSetermoen. En foreløpig stopp for en befalsfamilie,som håper at de etter hvertender opp i hjemtraktene. Hjemmelageteplepai og iskrem kommer på bordetsammen med kaffen denne ettermiddagenvi besøker dem. Og stearinlysene tennesetter hvert som kveldsmørket overtar utenfor.Ungene er høyt og lavt som unger somoftest er. En på internett, en annen i tegneblokka.En legger puslespill. Og en påsparkesykkelen utenfor. Sprudlende.Tilsynelatende upåvirket av det som skjerute i den store verden. Eller?For selv om de er som unger flest så kandet være utfordrende å være barn av enmor eller far som drar ut i krigen. Eva fortellerat en av guttene har hatt marerittrelatert til krig på grunn av at faren hanshar vært der.-Og når du da også har en fargerik fantasi,så kan en oppleve mye rart, sier Eva.Eva forteller videre at hennes prinsipp er åvære ærlig med barna. Hun har også sørgetfor at de får et visst nærvær med pappaenFORTS NESTE SIDE67

:aktuelt: pårørende:aktuelt: pårørendeS Ø N D A G3 0 .A U G U S T2 0 0 99Forts fra forige side:sin med blant annet webkamera. Og detsynes hun har hjulpet.Men fraværet og savnet kan bli for sterktogså for en far. I julen foretrakk Tore noenganger å la være å snakke med dem. Hanorket ikke på grunn av sin dårligesamvittighet. Han valgte heller bare sitteog lytte i telefonen. Til skrålet og lekenoppe i pakkehaugen.DELER SINE ERFARINGERTore og Eva er svært reflekterte og åpnepersoner. Og de så at noe burde gjøres.-Jeg så helt klart behovet for å kommuniserenoe til mine medsoldater ogderes familier om forhold rundt det å forberedeseg, være fra hverandre, sier Tore,som fikk arrangert en familiesamling blantdem som skulle reise ut.”Og når du da ogsåhar en fargerik fantasi,så kan en opplevemye rart”Eva Stårvik om en av barna somhadde mareritt relatert til farensdeltagelse i operasjonene i Afghanistan-Det endte med at vi satt oss foran forsamlingensom par, og delte våre egne erfaringervi hadde fra Tore hadde vært utetidligere , forteller Eva. Og de haddemange spørsmål. Når vi spør Tore om hvadet viktigste de tar med seg hjem etter sliktforedrag, så nøler han ikke lenge:-Vissheten om at det er en masse utfordringermed å leve i en unntakstilstand ifamilien og samlivet i en periode.Eva forteller videre at hun etter dette harhatt mange telefoner og henvendelser pådøra fra partnere som vil snakke omfraværet eller hjemmesituasjonen.Eva og Tore,s viktigste erfaring er å væreåpne mot hverandre og å snakke om detvanskelige. Hvis ikke kan det fort gå dengale veien. Noe også statistikken viser iforhold til brudd i ekteskap og samliv forforsvarspersonell.Eva StårvikFAMILIESTØTTE SOM PROSJEKTMen dette er erfaringer de har gjort selv.De etterlyser et formelt tilbud formennesker i samme situasjon som dem.Muligheter for å komme sammen ogdrøfte problemene. Og få bekreftet at detikke er bare dem som har det sånn. Da kandet hende at det blir en større bevissthetfor partnere og familie. Og å få en identifikasjon.Eva:-Forsvaret må tenke familiestøtte som etprosjekt i denne konteksten. Og forberedelsenemå systematiseres fra den dagen deansatte får beskjed om at de skal dra. For åforberede løsrivelsen, unntakstilstanden,hjemkomsten og tiden etterpå. Jeg synes atde lokale familiekoordinatorene gjør veldigmye bra, men det kan ikke være opptil denenkelte av dem å dra i gang så tunge prosesser.Eva avslutter med å fortelle om den sistejulen Tore var ute. Da gikk mye skeis: Bådeungene og hun selv hadde spysjuke og helejula ble ødelagt. Og han var langt av gårde.-Jeg syntes ikke at jeg kunne øse dette overham der borte, så jeg skrev heller et dikt,forteller hun.Og det ble til på selveste julekvelden i2007. Og vi er fortsatt ikke i tvil om atkunst ofte skapes i motgang:HVA ER VEL MER ENSOMT?Av og til er det så uendelig trist,sånn som i dagJeg klarer ikke å stoppe tåreflommenkroppen trekker seg sammen i fosterstillingDet gjør vondt over altDet er ingen ord som vil utbare denne sterke kroppslige sorgenHvor kommer den fra?Hvorfor?Savnet blir så stort at det blir til sorgSavnet etter nærhet gjør kroppen min sykByrden av å være alenesetter seg dypt inne i kroppenog av og til må den slippe littSlippe ut sorg og savnsom for å gi plass til merMer følelserMer savn og sorgMen også glede og drømmerLengsel og optimismeForventninger og håpAv og til må jeg gråteMå ikke du?Av og til vet jeg hvor følelsene erDe sitter i hjertetMen av og til gjemmer de segGjemmer seg bak fasaderSom beskytterSom for å passe inn i andres travle hverdagFor ikke å være brysom.Men det er mitt savn - min sorg.Hvilken rett har jeg til å gi den til deg?Kanskje du har mer enn nok med deg selv?Det er vel ikke ditt ansvar at jeg føler megensom i dag?For ensom det er jeg akkurat nåOg jeg vet at mitt savn, min sorgGjør meg uendelig tristFor hva er vel mer ensomtenn å ligge midt i en dobbeltsengOg lukte på puta som fortsatt har din luktBruke genseren din som jeg ikke har vasketennåOg skrive detteK Krigsveteranerrg erarA FAHHERDIS SMINES,MA FA HJELPJELPM MBKoengen ( BA) ): –Viktigere enn å gihjem-komne soldatermedal-jer, er å gi dem hjelp ogoppfølging, sierHerdisSmines, mor tilen ska-de t FN-veteran.– Heldigvis er det et bedretilbudtil hjemkomnesoldater i dag enndet var da min sønnnPaul komhjem fra FN-oppdragi 1995, for-teller Herdis.– Men også i dager det viktigat hjemvendtesoldatersom sli-ter med senskaderfårhjelpogoppfølging.FORANDRET:HerdisSmi-nesdeltokigårpåseminarfoorpårørende til veteraner frainter-nasjonaleoperasjoner,som blearrangert på Bergeenhusfest-ningsmuseum.Her delte hun historienomhvordan hennes sønn ble rammetav posttraumatisk stressyndrometter å ha kommet hjem fra flereFN-oppdrag i utlandet.– Paul kom hjemsom en vel-dig flink soldatog enveldig dår-lig sivilist, fortalte hun.Hun fortaltetilhørerneomden tidligere så kjærlige tre-barnsfarenog samboeren,sometter hjemkomstenfra Bosniaetter hvert ble umuligå bosammen med.– På et tidspunktforsøktePaulå ta sitt eget liv.Heldigvisble han reddet, fortellerhansmor.HJELP:Paulfikketterhvertdiagnosen posttraumatisk stress-syndrom.– Først var vi veldiggladeforå ha fåtten diagnose,mendet viste seg å værelang vei ågå derfra til å fåhjelp,fortellerSmines.– Verken leger ellerpsykologerhadde hørt om detfør.På tryg-dekontoret og i sosialtjenestenhadde de ingen forståelseforhans tilstand, foorsettter hun.Smines fortellerrat det varførst da de kom i kontaktmeddet som den gang hetFN-vete-ranenes landsforbund at situa-sjonen bedret seg.– Vi har altå takkke dem for.Det var en lettelse å finne ut atPaulvar normali det unormale,sier hun.KUNNSKAP:I dag har forsva-ret større fokuspå å følge oppsoldatersom koommerhjejem frautenlandsoppdrag.Ifølge Smineshar forsvarsmi-nister Anne-Greete Strøm-Erich-sen en stor del av æren for det.– Hun er selvmor til en vete-ran, og hun bryrrseg virkelig, sierSmines til BA.FAKTANVIO Norsk veteranforbund for inter-nasjoonale operasjoner. Enupolitisk og frivillig organi-sasjon for militært personell somhardeltatti internasjonale opera-sjoner,og for deres pårørende. NVIO er det største veteranfor-bundet i Norge med 7700 med–Flere e skilsmisser isserblant veteranereranerKoengen(BA): – Det er ensammenheng mellomhvormange ganger soldatene harvært utenlands på o ppdrag ogandelen skilsmisser.Det sier oberstløytnantGreteMoe Evensen fra Forsvarsstabentil BA.Hun fortellerat Forsvaretsp ersonalstabde sisteårene harHan ble syk etter å ha reist ut for åhjelpe andre. Da han kom hjem igjen,v ar det ingen som kunne hjelpe ham.morLVANSKELIG:HeerdisSmines sin sønn Paulfikkkkalvorligposttraumatiskstressyndrom etterå ha kommethjem fraFN-oppdrag i utlandet.– Tilslutt blehelee familien syk.Det varen forferddeligvanskeligsituasjon,sier hun.FOTO: RUNE JOHANSENfokusertmye påhvordan beho-vene til pårørende kan imøte-kommes best mulig,spesielti de tilfellenederdet er barninvolvert.– Blant annet tilbyr vi øko-nomisk støtte på6000 kroner imåneden til demsom har barnunder tyve år, og der den enefo orelderen er i utlandet. DisseI tillegg har både helsevesenog offentlige etater større kunn-skap om sykdommersom kanoppstå etterkrigsoperasjoneriutlandet.– Jeg haar iettertid tenktpåhvordan det må ha føltesforPaul. Hanble syk etter å hareist ut forå hjelpe andre. Dahan kom hjjem igjen,var detingen som kunne hjelpe ham,sier Smines. CAMILLA FOSSEcamilla.fosse@ba.nopengene kanforeksempel brukestil renholdshjelpeller hva manmåtte ønske, sier hun.I tilleggtilbyrForsvaret sam-livskurs med fokuspå kommuni-kasjon, somifølge Moe Evensenhar blitt veldig godt mottatt.– En undersøkelsefra 2006viste at detvar en høyere andelf raskilte bådeblant kvinner oglemmerog 55 lokalforeninger. Fredagog i går ble det arran-gert seminar i Bergen for pårø-rendetil veteraner, med særligfokuspå de pårørendes behov. Seminaretble åpnet av for-svarsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen.menn n i Forsvaret sammenlignetmed sivile,fortelleroberstløyt-nanten.– Vihar foreløpig ikke fore-tatt ennyundersøkelse etteratdisse tiltakene ble iverksatt,men vihar fåttmange positivetilbakemeldinger, sier han.SKKA AL HJELPE:OberstløytnantGreteMoe Evensen.89

:portrett::portrett:Ivar Knotten. (Foto: Fredrik Tandberg)Lederen ogfelleskapetÅ løsrive seg fra fellesskapet i PRT Meymaneh var helt pyton, forteller IvarKnotten etter ett år som sjef. I dette intervjuet ser han tilbake på hvordandet var å lede denne avdelingen, som opererte i et svært farlig område.Og om hvordan soldatfellesskapet fungerte.Av roger Helmersroger@Helmers.noJanuar. Solen er i ferd med å stige overelltoppene. Vinden blåser kaldt rundt deørkengule bygningene. Det er surt. I gårsnødde det. I dag er det klart.Innenfor den høye muren er det full aktivitet.Ivar Knotten ser bortover langs dentungt pansrede kjøretøykolonnen. Soldatermyldrer rundt kjøretøyene, som er stappetmed utstyr. Mitraljøsene peker majestetiski været. Ammunisjon og andre livsnødvendigeforsyninger lastes inn. Detspraker i radiosettene. Ingen ting overlatestil tilfeldighetene. Våpnene kontrolleres oglades. Siktene justeres. Ivar ser fornøyd ut.Han har selv tatt sjekk på eget utstyr.Sørget for at pistolen sitter i hylsteret. Atmagasinene er fulle. Rødpunktsiktet på angrepsriflaer skrudd på passe styrke.Satellitt-telefonen er på, lokal mobil likeså.Gutta på kjøetøyet har kontrollertsamband, våpen og teknisk stand på vogna.Sjekker drikkevannsystemet som hanbærer på kroppen. Slangen inn i munnenog suger til vannet kommer. Passer på atden skuddsikre vesten med alle utstyrslommenesitter passe stramt som den skal.Drillen, som i militære rekker kalles ”klartil strid”, har aldri vært viktigere enn hernede i Afghanistan, føler han.Ivar er fornøyd med det han ser. Men hantenker også denne gangen på hvordan detskal gå. Han ser på soldatene sine. Og påflagget. Han er stolt av å lede denne avdelingen.Det er 7 måneder siden han begynteå trene sammen med dem. Sidenhan begynte arbeidet med å få sattsammen det som skulle bli den tolvte kontingentenav det norske provinsielle rekonstruksjonsteamet(PRT) til Meymaneh.Ivar kom hjem sommeren 2009. Etternoen måneder setter jeg meg ned sammenmed ham på et kontor i Hærstaben.Adrenalinet, som han kontinuerlig harprodusert i den tiden han var ute, er i ferdmed å forlate kroppen hans. Fokuset hanspå operasjonene til PRT er i ferd med åendres. Prosjektarbeider i Hærstaben overtar.Og ikke minst fokusere på familien sin.Med en ektefelle som er yrkesoffiser og tobarn som har hovedfokus på idrett så erdet nemlig nok å fylle dagene med.ET REFLEKTERT MENNESKE-Hva tenkte du den første tiden etter at dufikk oppdraget med å lede PRT Meymaneh?- Jeg var lenge forberedt på å dra ut fordijeg tidlig fikk melding om at det var forventetav oss etter at vi var ferdige medsjefsjobben i sambandsbataljonen. Når jegfikk jobben så mente jeg at jeg hadde tilstrekkeligerfaring til å lede den. På lik linjemed mange andre, så var jeg vel der og daikke sikker på hva en PRT egentlig gjorde,smiler han.Hva fristet med å dra ut som sjef for denneavdelingen?-Det var flere ting. Det å kunne ledepraktisk talt på heltid er en av dem, enannen er utfordringer i å lede en slik avdeling.Men tvilen kom jo. Var jeg virkelig istand til å gjøre dette? Etter hvert bletvilen erstattet med den sunne følelsensom jeg alltid har før idrettskonkurranser.Det er uten tvil et reflektert menneske somsitter foran meg. Han smaker på ordenefør de kommer ut. Han tenker. Lever segtilbake til landet som på de fleste måter erlangt unna Norge.Ivar forteller videre:-Når jeg så rundt meg så oppdaget jeg atjeg hadde alle forutsetninger for å lykkes.Men da måtte jeg sette meg ordentlig inn ioppgaven og samtidig sørge for å skape etgodt team rundt meg. Og etter hvertmodnes i de vurderingene jeg gjorde.Ivar tok tidlig innover seg at han måttenøye seg med det utstyret han hadde tilsamtreningen. Han er overbevist om athan dermed slapp unna mye irritasjon. Fordet vil alltid være behov for bedre utstyr ien slik avdeling.Men PRT var og er en kompleks avdeling.Hva var komplekst?-PRT er satt sammen til en avdeling somikke ligner noe annet enn det vi har iNorge. Det er noen likhetstrekk, men forskjellener større. Det er mange spesialister,noe som stiller mye større krav til ledere påalle nivå.ET ENORMT ANSVAR3 nasjoner sammen skaper også kulturutfordringer.Det som er viktig for oss, erikke nødvendigvis like viktig for soldaterfra andre nasjoner.Det er også en sivil komponent og det erfaktisk det eneste de har felles. Her er detpoliti, fengselsrådgivere, politiske rådgivereog bistandsrådgivere.Og til slutt, det er folk fra alle forsvarsgrenersom igjen betyr forskjellig bakgrunn.Og det å analysere, forstå, forklare og forankredette i organisasjonen var detviktigste oppdraget jeg hadde som sjef. Ogå få alle til å forstå at vi er i samme båt –feiler én del, så feiler alle.Ivar fant fort ut at han måtte stole på ogha respekt for andre i den erkjennelsen omat han på langt nær var ekspert på alt.Hans jobb var å ha helhetsoversikten og åfå folk til å samarbeide.Soldatfellesskapet anses som ”limet” i en militær avdeling. Dette bidrar ofte til at soldatene løsersine oppdrag på en utmerket måte. Det oppstår sterke bånd og oppløsningen av det skjer som oftestikke helt uten smerte. (Foto: Fredrik Tandberg)Du har sagt at du må være tydelig i lederskapet.Hvorfor?-Alt det vi gjør følges av politisk ogmilitær ledelse hjemme. Og ingen ønsker åsette oss i dårlig lys. Det å ha et dårlig forholdtil andre nasjoner, kan i verste fallskape politiske konflikter. Og det erkatastrofalt.Ivar Knotten hadde et enormt ansvar somPRT sjef. Tillit fra alle kanter var heltnødvendig. Og det hadde han:-Jeg følte at alle hadde et felles ønske omsammen å løse utfordringene tilafghanerne. Jeg fikk god støtte hjemmefra,noe som jeg var helt avhengig av for åkunne påvirke den politiske situasjonen lokalt.De endringene vi foreslo var å betraktesom langsiktige, sier han og kan ikkeannet enn å berømme den ærlige og åpnedialogen han hadde med sine overordnedeog politikere som var på besøk.PRT opererte i områder med et høyt trusselnivå.TA VARE PÅ HVERANDREHvordan var det å lede under slike forhold?-Det var en kontinuerlig belastning.Leiren var et fristed hvor du kan sette fradeg geværet og senke skuldrene. Men hvereneste gang jeg kjørte ut av leiren så operertejeg i et farlig område. Hver dag levdevi med faren for å bli drept eller skadet. Avselvmordsbombere eller improvisertesprengladninger.Hva tenkte du selv når du kjørte ut av leiren?-Jeg forberedte meg når jeg dro ut. Istarten lurte jeg som oftest på hvordan detskulle gå. Snakket med de andre soldatene,noe som gjorde at jeg forenklet og forklartelitt for meg selv. Som en sa: ”Detvanskeligste er ikke å kjøre på en mine.Det går så fort. Problemet er hvis det skjermed bilen foran eller bak. Hvordan taklervi det? Gjør vi de riktige tingene for åhjelpe dem? Ennå verre er det hvis en improvisertsprengladning er rigget kombinertmed et bakhold. For da må vi ta ossav gutta samtidig mens vi slåss. Når jegtenkte på det sluttet jeg å være redd formitt eget liv.Hvordan var det å lede PRT i 6 måneder?Jeg var som de aller fleste kontinuerligunder press, men vi var flinke til å ta varepå hverandre. Det var viktig for meg å taansvar for meg selv også. For å hvile.Koble av. Og sette av tid til fysisk trening.Når jeg så folk rundt meg var slitne ellersjuke, fikk de melding om å gå og hvile –ingen er uunnværlig. Vi lærte opp de rundtoss på det vi holdt på med, slik at man lettkunne overta. Viktig å kjenne de rundtdeg, stole på undergitte sjefer, og la dem fåvære sjefer.Ledet du i kamp?-Ja, jeg både ledet i kamp og lot andre lede.Det var mange hendelser gjennom de 6månedene. Da var jobben min å støtte demFORTS NESTE SIDE1011

:portrett::aktuelt: afghanistanForts fra forige side:i sin ledelse. Jeg skapte forutsetninger, avklarte,tok vekk annen støy fra omgivelseneslik at de skulle lykkes. Jeg var i front tiltider, men ledet også over radio på langthold. Dette fungerte veldig bra. Jeg erveldig takknemlig for de folkene jeg haddemed meg. Utrolige dyktige folk, medmasse erfaringer.Hva var det du fryktet mest?-At respekten og tilliten skulle ryke. Bådeoverfor mine egne, ledelsen hjemme, deandre nasjonene og sist men ikke minst deviktigste, nemlig afghanerne. Jeg fokusertepå å holde på dette hele tiden. Jeg lovtegutta at når de dro ut på oppdrag så skullede alltid få vite hvorfor. Det skulle være enklar hensikt med det de gjorde. For detteer en kamp om vilje. Det er mange måterå påvirke situasjonen Det gjør du best medtillit blant alle. Omgivelsene må stole pådet vi gjør.FØLELSEN AV Å HA LYKKESIvar tror at dette er årsaken til at vi har tattforholdsvis få tap i det norske bidraget.-Vi evner å få med oss lokalbefolkningenved å vise dem respekt, tillit og evne tilsamarbeid, sier han og peker på at Norgeer et lite, men ressursrikt land utenstormaktnykker, men med tradisjon for åsamarbeide uten behov for å tvinge gjennomde store løsningene. Og det kan manbygge på, mener han.-Og til slutt den erkjennelsen av at når jegsendte dem ut så kom de nødvendigvisikke tilbake hele og i live, den var tung, sierden tidligere PRT sjefen og tar en litenpause før han fortsetter:-Men det førte til at jeg identifiserte megmed soldatene, avdelingen og oppdraget istørre grad etter hvert. Og guttas ve og velvar jeg svært opptatt av.Hva var det du likte best ved å lede dennorske PRT,en?-Følelsen av å ha lykkes med det vi holderpå med. At mine underlagte sjefer haddesuksess. Følelsen av at vi var i samme båtforsterket denne følelsen. I tillegg såvokste jeg på situasjonen. Ble flinkere ogroligere, og jeg følte etter hvert at vi kunneta på oss ennå større oppgaver. Og etterhvert fikk vi et godt rykte også. Noe jegsatte umåtelig pris på.I starten der nede følte jeg at den viktigsterollen jeg hadde var å legge forholdene tilrette for avdelingen. Å få staben min, samtavdelingene til å fungere. Påvirke denlokale guvernøren i riktig retning. Jeg så pådet som viktigere enn å dra ut på oppdragmed gutta. Ut i den farlige sonen. Menetter hvert skjønte jeg at det viktig for demat jeg faktisk ble med dem ut. Og var jegegentlig litt redd for å dra ut også?, tenktejeg. Til slutt ble jeg med som passasjer. Ogselv om vi ble tatt under ild den gangen såvar det åpenbart en suksess. Det er viktig åpåvirke der hvor jeg kan, men det betyrmye at gutta ser at jeg evner å være meddem. Dette er grunnleggende viktig i lederskapet.Hvordan er norske soldater å lede?-Norske soldater uansett grad er aldri reddfor å utfordre ledelse og spørre hvorfor.Er det bra?-Ja det er det. Tar du tid til å svare på det såfår du soldater som forstår hvorfor. Medandre ord det som kalles for intensjonsbasertledelse, som fungerer slik at vedsjefens fravær så forstår de hva de skal gjørefordi de har fått forklaringen, sier Ivar engasjertog mener bestemt at dette i hvertfall gjelder sjefene. En annen variant erordrebasert ledelse som ifølge Ivar faktiskogså fungerte meget bra blant de andre nasjonenei PRT. Uten tvil er ledelse situasjonsbestemtog personavhengig, og ikkeminst avhengig av kulturen blant dem ognasjonaliteten på de som ledes. IvarKnotten liker den intensjonsbaserte fordiden passer utmerket på nordmenn.Ivar nevner også det viktige fellesskapetsom henger nøye sammen med oppdraget.Hvordan var det å løsrive seg fra fellesskapet?Ivar nøler ikke lenge:-Det var helt pyton. De du har værtsammen med et helt år er plutselig ikke derlenger. Og ikke alle har noen å snakke mednår de kommer hjem heller. Men detfaktum at vi alle er av den oppfatning av atvi gjorde en veldig god jobb, den sitter ilenge. Jeg tenker tilbake på de godeminnene. Hadde vi hatt dårlige minner, såer det mange av oss som sikkert hadde slittenormt med å finne noen å dele dem med.Da som hadde forstått det.Er det viktig å komme sammen etterpå åsnakke om det man har vært en del av?-Uten tvil så er det viktig å samle folkdersom det hadde gått til helvete. Menselvfølgelig ellers også.Ikke sikkert at det er formålstjenlig å samlealle på en gang, men heller i mindregrupper tuftet på at PRT er så stor ogkompleks avdeling.Men det er ikke planlagt noen samling iIvar sin avdeling. Det blir eventuelt på egetinitiativ.Hva har denne sjefsjobben gitt deg sommenneske og hva tar du med deg videre?-Jeg er mye mer bevisst på hva som krevesav utdanning av trening. Jeg er også styrketi den troen jeg hadde på forhånd som igjenhar gitt meg en høyere selvtillit. Det sistekan muligens være et problem, sier hanmed glimt i øyet.-Og en sjef må være tydelig, han må evne ålytte, respektere og få frem det beste i folktilfører han ettertrykkelig. Men det stopperikke der:-Det er ikke noe motsetningsforhold mellomdet å være tydelig og det å være ydmyketter mitt syn, sier han. I tillegg så har hankommet til den erkjennelsen at kompetanseveier tyngre enn kvaliteten på utstyret.-Utdanning, trening og øving er bedre ennbra utstyr. Og selv om vi sier her hjemme atmennesket er den viktigste ressursen så erjeg ikke så sikker på at det praktiseres i storgrad. Men min erfaring fra PRT er at detvar mennesket som skapte suksessen, avslutterhan.Meymaneh i begynnelsen av juni. Solenbrenner fra en skyfri himmel. Temperaturen erskyhøy. Oberstløytnant Ivar Knotten ser opppå åsene rundt leiren. I løpet av den tiden hanhar vært her har han ledet soldatene sine istrid. Både på stedet og over sambandet. Hankom til å få bruk for alt det han har lært, lest,sett og erfart av det å både være menneske,soldat og leder gjennom hele sitt militære liv.Men nå er det slutt. I hvert fall for dennegang.Noen timer senere ser han ut flyvinduet, på detmektige landskapet i Afghanistan. Er det sistegang jeg er her, tenker han stille. Har vårt bidragutgjort noen forskjell for befolkningen?Gjorde vi de riktige tingene? Mange tankermelder seg på denne dagen som er fylt avvemodighet, men også en stor lettelse.Jakter veibomberMEYMANEH: Her sprenger norskeeksplosiveksperter veibombersom de har funnet i Afghanistan.Av stiAn negAArd nilsenmediAoFFiser, AFgHAnistAnSenest i september eksploderte en improvisertsprengladning (IEDD) mellombilene i en norsk-latvisk kolonne ved enbarneskole, like utenfor flyplassen iMeymaneh. Til alt hell ble ingen sivileeller ISAF-personell såret ellet drept avveibomben.– Vi kan faktisk bruke slike hendelser til åforebygge tilsvarende angrep i fremtiden,sier lagfører Lars Haakerud istabiliseringsstyrkens IEDD-team, ogunderstreker at veibombenes bakmennsjelden pågripes med en gang.– Men med gode analyser snører nettet segsammen. Vi er en liten brikke, men vi kantilføre den ekstra biten som løser saken,sier de norske soldatene i teamet.I løpet av de tre siste månedene har enhetenfra Luftforsvaret jaktet på skjultebomber i veikanten, som ansees å være denstørste trusselen for de norske styrkene iAfghanistan.GIR KUNNSKAP TIL AFGHANSKESTYRKERInnsamling av bevismateriale fra åstedenegir viktig innsikt i motstanderens handlemåter.Kompetansen gir viktig kunnskapfor å forebygge, uskadeliggjøre og arresterebakmenn.– Det blir nesten som i branntrianglet; tabort ett element og brannen mangler forutsetningenfor å brenne. Dessverre er detslik at desto flere hendelser vi deltar på, ogjo mer kompetanse og innsamlet materialevi får tak i, jo større er sannsynligheten forå sikre våre egne mot trusselen, sier Haakerud.Haakerud understreker også viktigheten avå opplyse og trene de afghanske sikkerhetsstyrkene.– Spesielt siden det er de som oftest blirutsatt for slike angrep.INGEN EGOTRIPPIfølge lagføreren, er arbeidet de norskeeksplosivekspertene legger ned ingenegotripp.– Vi er bare de som går frem på objektetnår andre har sikret området. Det girlikevel en ekstra god følelse når man– Dette er en jobb på lik linje som alt annet; føler man seg ikke trygg antar jeg at man slutter, sierlagføreren for IEDD Team. Foto: Stian Negaard NilsenEn utplassert IED i veikanten. Foto: IEDDTeam/Forsvaretendelig får ”løsnet knuten” som har forhindretnoen fra å benytte for eksempel enveistrekning,– Føler man seg ikke trygg antar jeg atman slutter.GIVENDE SAMSPILLNye utfordringer, mengden med ansvar ogsamspillet i laget gjør at de norskesoldatene ikke går lei av arbeidet, ifølgelagføreren.– Vi er helt avhengige av hverandre og blirnesten som en liten familie. Hvis vi ikketrives i hverandres selskap, vil vi aldri klareoss så bra. Vi bor tross alt sammen 100 -150 dager i året og er nødt til å stole påhverandre, sier vognfører Fredrik Hanseth.Eksplosivekspertene legger ikke skjul på atde er glad i ting som smeller.– Det er noe nytt hele tiden og man bliraldri utlært. Vi må hele tiden forholde osstil nye typer ammunisjon, nye bruksområder,nytt materiell og nye trender, ogdet gir en like god følelse å erne entrussel enten det er i Afghanistan ellerBodø by, sier soldatene.– Vi håper laget som tar over etter ossivaretar den dyrekjøpte erfaringen, ogbidrar til å forlenge ”den røde tråden”videre, til tross for ordet ”improvisert” somalltid gjør denne jobben utfordrende.1213

:kommentar:Soldatene våreDøden i AfghanistanJuli 2009 er den måneden som harkostet de internasjonale styrkene iAfghanistan flest liv. 74 internasjonalesoldater ble drept denmåneden de fleste av oss kosteoss med sommerferie. 43 av dissevar amerikanere. 22 var briter. Ogtar vi i betraktning de høye tapstallenede første dagene i august,er det ingen grunn til å være sikkerpå at månedsrekorden fra dennesommeren ikke vil bli slått. (Totaltfire norske soldater er drept ikrigen siden 2005).Fredrik græsvik, tv2Nesten åtte år etter at krigen startet errekordhøye tapstall selvfølgelig katastrofalt.Alt for mye har gått galt i Afghanistansiden amerikanerne ved juletider 2001,bare noen uker ut i krigen, var ganskeseierssikre. Mange vil hevde at Afghanistanikke lar seg overvinne. Mange har sagtdet (som Rudyard Kipling, WinstonChurchill og Fredrik Barth). Men haddeikke amerikanerne allerede på nyåret 2002startet forberedelsene til et nytt ogdødeligere felttog i Irak, og heller konsentrertressursene om den krigen de alleredekjempet i Afghanistan, er mulighetene forat krigen for lengst ville vært avsluttetlangt større.Siden romjula 2001 har Norge deltatt iAfghanistan-krigen. At president BarackObama nå har valgt å flytte ressurser fraIrak til Afghanistan er derfor en god nyhetfor Norge og norske soldater som kjemperi krigen. USA har under Obama doblet sittstyrkeantall. Det gir de internasjonale styrkenelangt større sjanse til å lykkes medsine oppdrag.Utgangspunktet for krigen var angrepenemot USA 11. september 2001. Målet var åerne Talibans terrorregime, og å ta AlQaida toppene. Mye er gjort, men Osamabin Laden er fortsatt på frifot og Talibaner fortsatt en av Afghanistans sterkestemaktfaktorer. Noen steder står Talibansterkere i befolkningen enn de gjorde i2001.De høye dødstallene er ikke tilfeldige. Isommer har de internasjonale styrkeneiverksatt flere større og krevende operasjoner.Det har bidratt til å eksponeresoldatene for større fare. I tillegg har, somsagt, amerikanerne doblet antallet amerikanskesoldater på bakken i Afghanistan.Flere soldater gjør fienden mer sårbar, mengir også fienden flere soldater å skyte på.(...)President Hamid Karzai ligger for øyeblikketan til å vinne valget. Karzai oppfattesav mange afghanere som Vestenshåndlanger. Det bidrar til å svekke hansmaktposisjon. Onde tunger har i enårrekke omtalt presidenten som "eMayor of Kabul" - Kabuls borgermester.Begrunnelsen er at han ikke har særligkontroll over landet utenfor hovedstaden.Det er noe i det.Nå er det knapt noen som ikke sier at deter på tide å inkludere Taliban i styre ogstell. Tanken er at med Taliban på laget, vilKabul være i stand til å gjenoppbygge detkrigsherjede landet. Uten Taliban vilkrigen fortsette. Karzai selv har til og medgarantert for Talibanleder Mullah Omarssikkerhet hvis han skulle ønske å delta ipolitiske forhandlinger. Den enøydefanatikeren får sikkert ikke muligheten tilet fullt politisk comeback, men han blirinvitert med på forhandlinger. Hvemhadde trodd det for sju år siden?Høye tapstall blant soldater, fører vanligvistil økt krigsmotstand. Spesielt i Storbritanniahar det vært flere opprop motkrigen i Afghanistan de siste månedene.Britene er lei av å sende unge menn til Afghanistanog se dem komme hjem i kisterdrapert med Union Jack.Mange soldater og enda flere sivile harmistet livet i krigen i Afghanistan. Mangeflere vil dø. Det er selvfølgelig å håpe atikke alle diss livene er tapt forgjeves. Måletmå være å lykkes med de politiske prosesserAfghanistan står overfor de nestepar månedene - på en slik måte at krigentar slutt og landet kan gjenoppbyggesTidligere publisert på Fredriks bloggsidefredrik.tv2blogg.noStadig oftere havner norske soldater i skarpe situasjonerNorske soldater i Afghanistan risikerer sitteget liv. De risikerer også å komme isituasjoner der de må ta andres liv. Dette erkrigens realitet. Det må soldatene væreforberedt på. Det må også den norske befolkningta inn over seg.Adresseavisen skrev 13. sept..om en interninstruksjonsfilm som Forsvaret har laget.Den har tittelen «Å drepe» - en provoserende,men ærlig oppsummering av hvakrig i ytterste konsekvens er. Filmen blirvist til soldater som forbereder seg til ådelta i de norske styrkene i Afghanistan.Det er en seriøs fremstilling av det spørsmåletsoldatene må tenke gjennom før dedrar ut: Klarer du å akseptere din rolle somsoldat? I soldatrollen ligger risikoen for åmiste sitt eget liv, og for å måtte veie egetog kameraters liv mot andres.Valget mellom liv og død er en dypt alvorligproblemstilling som våre soldater i Afghanistanstadig må forholde seg til. Fornoren uke siden brakte Ukeadressa etintervju med en ung, kvinnelig soldat somi 2007 opplevde dilemmaet. Tidligeredenne uken ble norske styrker angrepet avopprørere i Ghowrmach-distriktet. Stadigoftere havner våre soldater i skarpesituasjoner.Derfor er det ingen sensasjon at Forsvaretforbereder soldatene på at de kan bli nødttil å drepe. Det ville vært mer oppsiktsvekkendeom dette temaet ikke inngikk iforberedelsene. Det er helt riktig å bevisstgjøresoldatene om de livsviktige valgenede kan bli nødt til å ta. Forsvaret foretargrundige tester og vurderinger av soldatenesom velges ut og trenes opp til å delta iinternasjonale operasjoner. De som føler atde ikke kan svare ja på spørsmålet filmenreiser, bør ikke dra ut.Mye av den spredte debatten om vårdeltagelse i Afghanistan er preget av ennaiv oppfatning om at Norge er med i enslags ikkevolds-krig. Det passer dårlig medgjengs norsk selvforståelse at det finnes enkrigerkultur i denne fredsnasjonen. Vi ersnart ferdig med en valgkamp der temaetAfghanistan knapt har vært nevnt avlandets fremste politikere.Påminnelsene kommer når vi mister noenav våre soldater. Det har vi gjort fireganger. Men ellers vil vi hevde atrealitetene om soldatenes hverdag og utfordringerhar vært underkommunisertbåde av politikerne, regjeringen og langt påvei av Forsvaret selv. Nå ser vi en positivtendens til større åpenhet fra Forsvaretsside, blant annet gjennom den informasjonensom legges ut på deres egnenettsider.Meningene er delte om Norge fortsatt skaldelta i Afghanistan. Det er en viktig politiskdebatt som bør føres på basis avkunnskap og saklig informasjon. Mangesoldater som tidligere har tjenestegjort,eller som i dag deltar i det norske Nato-bidraget,føler at de verken har støtte i detnorsk folk eller hos sentrale politikere, i ogutenfor regjeringen. Det er trist. Våresoldater fortjener respekt og støtte for sinemodige valg og for den innsatsen de gjør.Leder, Adresseavisa 14.09.091415

:kommentar::aktuelt: hjemmeHvorfor vi er i AfghanistanErfaren leder tiltrerI sitt innlegg i BA 22. august setterErling Gjelsvik frem en rekkeuriktige påstander om hvorfornorske styrker er i Afghanistan,samt hevder at jeg ikke vil vedgåhva dette handler om. Den internasjonalsikkerhetsstyrken iAfghanistan, ISAF, er Norges ogogså NATOs viktigste utenlandsoperasjonog vi har over 600 norskesoldater i Afghanistan. Som forsvarministerer noe av det jeg harbrukt aller mest tid på nettopp ådiskutere hva dette handler om oghvorfor innsatsen personellet vårtgjør er så viktig.Av Anne-grete strøm-ericHsenLa meg begynne med hva dette ikke er.Gjelsvik mener vi deltar i en invasjonskrig,at det handler om primitiv makt og at vi eri Afghanistan fordi den norske befolkningenhar slukt en oppfatning om at detsom er bra for USA, er bra for resten avverden. La meg minne om at vi er i Afghanistanfordi FNs sikkerhetsrådgjentatte ganger har fastslått at situasjoneni Afghanistan er en trussel mot internasjonalfred og sikkerhet. Norges engasjementi Afghanistan er derfor basertpå et utvetydig mandat fra verdenssamfunnetgjennom FN, foruten en invitasjonfra den folkevalgte afghanskeregjeringen, som har bedt oss om bistandtil å skape fred og stabilitet for detafghanske folk. Dersom Afghanistan ikkeutvikler seg i en positiv retning, risikerer viat landet igjen blir et arnested forterrorister. Det vil i så tilfelle bli et internasjonaltproblem, som også kan få storekonsekvenser for oss i Norge. Vi er i Afghanistanfordi vi ser at en utvikling somer bra for det afghanske folket, også er brafor verden og for oss her i Norge.Det var med denne bakgrunnen at Sikkerhetsrådeti 2001 autoriserte etableringen avISAF. ISAFs mandat er å bidra til å yteassistanse til afghanske myndigheter, ogderigjennom legge til rette for stabilitet ogutvikling i landet.Norge har et spesielt ansvar for Faryabprovinsen,hvor soldatene i stabiliseringslagetvårt gjør en formidabel innsats. Menså snart det er forsvarlig ønsker vi å overlatehovedansvaret for sikkerheten i Faryabtil afghanerne selv. Vi ønsker at deafghanske styrkene skal bli i stand til å ledealle operasjoner på egen hånd, og at denorske soldatene kun skal ha en støttenderolle. Samtlige operasjoner vi deltar i foregåri tett samarbeid med afghanerne, ogen stadig større andel av soldatene vårearbeider med å lære opp og treneafghanske sikkerhetsstyrker, for å settedem i stand til å ivareta sikkerheten i sitteget land.Gjelsvik påstår også at innsatsen vår i Afghanistaner markedsført som et feministiskprosjekt og at Taliban måttebekjempes primært for at jenter skal få gåpå skole. Jeg skammer meg ikke over at 2,5millioner jenter vil gå på skolen i slutten av2009, mens ingen jenter fikk skolegang forfem år siden. Jeg unnskylder heller ikke atdet gledet meg å se alle kvinnene somdeltok i valget forrige uke, som ville værtutenkelig for et tiår siden. Jeg er stolt overat vår sivile og militære innsats i Afghanistanhar bidratt til at 90% av landets befolkningi dag har tilgang til helsevesen,mot 10% i 2001. Det at situasjonen tilmillioner av afghanske kvinner er blittbedre etter Taliban er viktig i et likestillingsperspektivog av demokratiskegrunner. Men det er ikke minst også viktigfordi vi har mye større muligheter til ålykkes med å bygge opp et godt styresettog et stabilt samfunn dersom både mennog kvinner kan bidra til og ha glede av enslik utvikling.Gjelsvik har rett i at det er utviklingstrekkvi ikke er glad for. Blant dem er innføringenav den mye omtalte kvinnelovensom skal gjelde for shia-muslimer, ogamnestiet for krigsherren Dostum. Mendet å bygge opp et velfungerende samfunnog demokrati er både tidkrevende og vanskelig,særlig i et land som har vært pregetav krig og uroligheter i mange tiår. Likeveler det ikke slik at disse tilbakeskrittenebetyr at vi vil gi opp kampen for å skapefred, sikkerhet og stabilitet for detafghanske folk. Blant annet har vi arbeidetfor at NATO skal legge sterkere press påafghanske myndigheter når det gjelderkvinneloven. Forrige uke sendte NATOsnye generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen,selv et brev til president Karzai,hvor han uttrykker Alliansens bekymringover denne lovgivningen, og understrekerviktigheten av at Afghanistan utvikler seg ien retning som er i tråd med internasjonalemenneskerettigheter og normer. Det ernettopp derfor vi er i Afghanistan – for åsikre en god utvikling for det afghanskesamfunnet.Tidl. publ. i Bergensavisa 28.aug. 2009.Brigader Kristin Lund ble fredag18. september utnevnt til generalinspektørfor Heimevernet. Hunblir dermed Norges førstekvinnelige generalinspektør.Av linnéA Berg og torgeir HAugAArd(Foto), ForsvArets mediesenter– Jeg er kjempeglad og ydmyk over å fådenne jobben. Det viser at folk har tro påmeg og setter pris på jobben jeg har gjorttidligere. Det er en flott tilbakemelding åfå, sier brigader Lund.Lund etterfølger generalløytnant BerntIver Ferdinand Brovold som tidligere ihøst ble innsatt som sjef for Forsvaretsoperative hovedkvarter.HJERTE FOR HEIMEVERNETKristin Lund er klar i sin tale om atHeimevernet skal få den oppmerksomhetenorganisasjonen fortjener.– Heimevernet et det fotavtrykket som detnorske folk ser av Forsvaret i store deler avlandet. Derfor er det viktig å fortsette detkjempegode arbeidet som er gjort før meg.Heimevernet er viktig for den norskesamfunnet og Forsvaret for øvrig, kanskjeviktigere enn noensinne.Hun vil i tiden som kommer sette seg inn istatus til Heimevernet og hvilke utfordringerorganisasjonen har.– Generalløytnant Brovold og hans forgjengerehar skapt og bygget oppHeimevernet. Derfor er det viktig å si atjeg ikke har kommet til Heimevernet for åendre det, men sørge for at Heimevernetforblir relevant, konstater hun.MANGFOLDIG BAKGRUNNBrigaderen startet sin militære karrieresom Heimevernsungdom og kan snart visetil tittelen generalinspektør forHeimvernet. Hun kan vise til solid tjenestebakgrunnhjemme, men selv syns hundet er utenlandsoperasjonene som harformet henne som leder.BrigaderKristin Lundinnsettes somgeneralinspektørfor Heimevernet6. oktober 2009.– Når jeg har vært ute, har jeg jobbet medforskjellige kulturer og mennesker. Dettekan overføres til Heimevernet nettoppfordi man har med så mange ulikemennesker å gjøre. Dette gjørHeimevernet til en berikende og spennendearbeidsplass.INNSETTES TIRSDAG 6. OKTOBER 2009Hva slags generalinspektør vil du bli?– Jeg vil være en synlig generalinspektør.Tidligere har det blitt sagt at jeg har en inkluderendelederstil, og slik skal det fortsette.I mine uttalelser skal jeg være klarog tydelig slik at det ingen tvil om hvageneralinspektøren for Heimevernetmener.Hun legger til:– Til alle i Heimevernet vil jeg si at jeg erstolt og privilegert over å bli generalinspektørfor Heimevernet. Og jeg gledermeg til å starte jobben for å bringeHeimevernet videre sammen med dere.Ser frem til samarbeid– Jeg ser frem til å samarbeide med KristinLund, sier generalløytnant Bernt IverFerdinand Brovold, sjef for Forsvarets operativehovedkvarter i en kommentar til utnevnelsen.Han understreker at det forForsvarets operative hovedkvarter er viktigå ha et godt samarbeid med alle generalinspektøreneslik at hovedkvarteret ersikret de styrkene det er behov for i denoperative virksomheten.Brovold synes det er det er særdelespositivt at Norges første kvinneligegeneralinspektør kommer til Heimevernet,en organisasjon han mener er et ryddig ogspennende bo å overta.– Heimevernsstaben er særdeles dyktig ogfylt opp av entusiaster, fastslår han.Han sier videre:– Å være generalinspektør forHeimevernet er som å sitte på en vulkan:Det er meget behagelig fordi den driverseg selv, men dette gjør den også svært utfordrende.Arbeidet tar mye tid og er dittointeressant.Ifølge Brovold er Heimevernet en organisasjonsom lytter til og responderer påalle signaler fra generalinspektøren sin,den er usminket og veldig ubyråkratisk isin oppg– Jeg ønsker Kristin Lund lykketil i jobben. Jeg ser med glede frem tilsamarbeidet for å bygge det HeimevernetForsvarets operative hovedkvarter trenger isitt arbeid, avslutter den tidligere generalinspektøreni Heimevernet1617

:portrett::portrett:PADDOCK WOOD, ENGLAND: Hvert år de siste ti årene har han hatt en standpå War And Peace Show i Sør-England. Da tar den skotske krigsveteranenmed seg småbarnsfamilien sin og bor i telt i 6 dager. Ute på ei slette. Alt for åsamle inn penger til psykisk behandling av sine medsoldater.Veteranen som aldri gir oppAlec Webster måtte gi seg etter 10 års tjeneste på grunn av mentale problemer. Da hadde hanrukket å tjenestegjøre i Nord-Irland og i Afghanistan. (Foto: privat)Av roger Helmersroger@Helmers.noHøres kanskje greit ut i utgangspunktet.Men det er ikke det. Han er nemlig en avdem som selv trenger hjelp.Jeg blir invitert inn det noe tilårskomneteltet på combicampen, som minner myeom min egen barndoms campingturer. Jegblir tilbudt plass på enden av en militærfeltseng. Her, bak brosjyrer og kamuflasjefargededuker, blant kopper, kar,soveposer og gassbrennere finner jeg dentidligere sersjanten Alec Webster. Rundtham flyter utstyr og grinende barn. Hanskone, Gemma, forsøker å holde barna roligog så langt som mulig borte fra oss slik atvi får fred til et intervju. Utenfor klirrer detnå og da når forbipasserende slippermynter ned i innsamlingsbøssene.Alec er 34 år. Han er opprinnelig fraSkottland, men bor nå i England. Noedialekten hans avslører. For han filtrerer althan sier gjennom det skotske og såledesgjør at alle som ikke er fra den kanten blirlutter øre for å forstå den dialekten somligger fryktelig nær keltisk.Her fra dette teltet driver ekteparetWebster med å samle inn penger til enveldedighetsorganisasjon som kallesCombat Stress. Denne organiserer mentalbehandling av soldater som lider av posttraumatiskstressyndrom (PTSD) i Storbrittania.Familien jobber hvileløst. Og påtoppen av det hele, Alec lider av dette selv.Han har i løpet av sine 10 år i den britiskehæren rukket å være med på operasjoner iAfghanistan og i Nord-Irland. Og det harhatt en pris.- Jeg har hatt PTSD i en 6-7 år nå, fortellerhan fra campingstolen. –Det følessom en vulkan som bygger seg opp, og somfår utbrudd, deretter roer det seg, før det erpå´n igjen.Alec har tross plagene et rolig vesen.Skotten som nå er bosatt med familien iWindsor viser lite tegn til at han er syk. Ihvert fall ikke utenpå. Her og nå.I 1996 var han ute for en ulykke i Nord-Irland med en feltvogn som kjørte av veienog rullet over en 7-8 ganger etter at enskarpskytter traff en av dekkene. Han bleliggende på sykehus i et og et halvt år. Uteav stand til å gå. Selv om han etter hvertkom på bena igjen, så klarte han ikke åholde følge med de andre soldatene. Dettefikk konsekvenser for tjenesten hans oghan ble tilbudt en kontorjobb. Der holdthan ut i 4 år og dristet seg utpå igjen iinfanteriet. I 2002 havnet han i ScotsGuards Infanteriregiment i Helmandprovinseni Afghanistan. Noe som blefatalt.- Land Roveren som jeg kjørte på enpatrulje ble truffet av en RPG granatkaster.3 av mine kamerater ble drept momentant.Det at jeg overlevde var mirakuløst.Alec er fortsatt like rolig, men svelger littoftere nå. Jeg kan ane at han sliter meddisse hendelsene.Ved siden av oss er det krigsshow. Ellerkrig på liksom. Smatringen fra maskingeværog andre våpen larmer. Detonasjonersom simulerer granater klipper avmaskingeværsalvene. Helikopter hamrerover med ujevne mellomrom. Jeg spørhvordan denne stridslarmen virker inn påtilstanden hans. Han trekker litt på det.Gemma, som sitter ved siden av nikkersakte og bekrefter at han har problemermed det.-Vel, jeg har sett et britisk helikopter blittblåst av himmelen i Nord-Irland, sier hantørt. –Så jeg sliter med å høre helikoptrene,kan du si.Den endelige diagnosen PTSD fikk Alecen tid etter at han sluttet i det militære. Dable han slått ned av en innbruddstyv.Plutselig var de mentale problemene overham som et klamt teppe.Han forteller at han har mareritt titt ogofte. Og såkalte ”flashbacks” kan trigges avhva som helst som assosieres med krig.Det kommer og går med ujevne mellomrom.-Det føles som en DVD spiller som slårseg på uten at jeg har kontroll over den,sier Alec. Medikamenter klarer åstabilisere det til en viss grad. Men en blirdessverre ofte avhengig av dem. Han fortellerat han må ta 23 om dagen, de flesteFORTS NESTE SIDESersjant Webster tjenestegjorde i det tradisjonsrikebritiske divisjonen som går undernavnet Scots Guards. Deler av denne erdeployert til Helmandprovinsen i Afghanistan.(Foto: Scots Guards)2021

:portrett::portrett:Forts fra forige side:antidepressiva. Men Alec synes ikke det ernoe i det hele tatt.-En tidligere soldatkollega og god venn avmeg tar 100 piller om dagen, forteller hamog trekker på skuldrene.”Combat Stress” er en veldedighetsorganisasjon,men som også mottar noestøtte fra det britiske forsvarsdepartementet.Men de fleste aktiviteter finansieresstor grad av donasjoner fraenkeltpersoner og fra innsamlinger. De tarseg av mentale skader etter tjeneste i kamp.I Storbritannia er ”Combat Stress” organisasjonener etter alt å dømme deneneste i sitt slag. Det er i hvert fall ingenandre britiske veteraner som vi har snakketmed som kjenner til andre.Britiske myndigheter gir ifølge Alec ingenerstatning til veteraner med traume etter åha deltatt i krig.-Hadde jeg mistet en arm eller et ben, såhadde det stilt seg annerledes, sier hanoppgitt.Alec får riktignok en liten krigspensjon.Når jeg spør ham om hvordan man skal fåbritiske politikere til å forstå behovet ogproblemet, sier han:-Den eneste måten er å få dem til å dra uttil operasjonsområdene på besøk. Snakkemed gutta og få deres historier. De trengerå få noe kunnskap om hva soldatene er utsattfor.Temperaturen i den politiske debatten erglovarm. Mange veteraner har ikke lengertålmodighet med myndighetene. Årsakener den stadig økende massen av soldatersom kommer hjem med behov for hjelp ogerstatning, da spesielt etter operasjonene iAfghanistan og Irak.Etter at han sluttet i det militære begynteAlec sin egen bedrift. Han hadde god omsetningpå å kjøpe og selge sporhunder tilprivate sikkerhetsselskaper. Men han måttegi opp. På grunn av konsentrasjonsproblemer.Så nå driver han med pengeinnsamling.-Jeg er praktisk talt i søla og Hæren harikke bruk for meg lenger. Derfor synes jegat det å samle inn penger er en fin måte åhjelpe soldatene som kommer tilbake medproblemer, svarer Alec når vi spør ham omhva som driver ham. Men er han forbannet?Ja, jeg er forbannet på myndighetene fordide ikke sørger for noen oppfølging av desom trenger det. Ta en tur inn tilEmbankment (bydel i sentrale London,journ. anm.) Der finner du sikkert 3-400tidligere soldater som er uteliggere og borpå gaten, sier han bittert.Gemma Webster ser på mannen sin somfortsatt sitter i campingstolen. Hun er stoltav at han har klart seg relativt bra, tross allmotgang.-Det er langt fra hva han er i dag til hvahan var for noen år siden, sier hun oglegger til at det er kjærligheten som holderdem sammen.-Hadde det ikke vært for Gemma oghennes familie så hadde jeg vært død nå,sier Alec og nikker takknemlig mot sinkone.Det er heller ingen hjelp å få for dehjemme slik at de forstår et familiemedlemmed PTSD.-”Combat Stress” råder oss partnere til åprate sammen og ta et varmt bad. Men deter på langt nær nok, selvfølgelig, sier hunoppgitt.Alec og hans medsammensvorne jobbermed planer om å starte en kameratstøttetelefonsom i stor grad er lik den somdriftes av Norges Veteranforbund.-For det er dessverre slik at hvis en veteransliter og ønsker å snakke med noen, såringer de til organisasjonen Combat Stress.Der får de som oftest svar at de ikke hartid til å snakke med dem, sier han bebreidende.De planlegger å få det britiske sportsidoletSarah Donohue til å fronte sinehjemmeside og den etter hvert opprettedekamerattelefonen. Noe han er skråsikkerpå kommer til å øke interessen rundttemaet. Ghurkaene har nemlig økt forståelsefor sin eksistens ved å ha denbritiske skuespilleren Joanna Lumley (frakomiserien ”Absolutely Fabolous”,journ.anm.) som frontfigur.Men til syvende og sist er det forståelsen ifolket som er viktigst for ham:-Jeg er ikke egentlig så opptatt av hvormange penger jeg klarer å skaffe til dennesaken. Det jeg ønsker er en bred forståelsefor at fenomenet faktisk er der og kommeralltid til å være der for mange. Og respektenfor akkurat det. Og at de får denhjelpen de fortjener, avslutter han.Og Alec står ikke bare med noen bøsser. Inovember 2008 gjennomførte han et fallskjermhoppfor første gang i den hensikt åsamle inn penger til dette formålet. Densamme måneden som han giftet seg medsin store kjærlighet.Vi er brått tilbake i nåtiden. For det kamuflasjedekkedebordet med alt utstyretkollapser, forårsaket av en av barna tilGemma og Alec. Som nå ligger og griner,badende i nøkkelringer, brosjyrer og T-skjorter. Intervjuet blir brått revet av. For,uansett om en har stressyndrom eller ikke,familielivet har høyeste prioritet og må gåsin gang.Alec Webster takker meg. Jeg svarer at deter jeg som bør takke. For det er jeg somhar dratt ham på en ny tur ned imarerittenes verden. Ned til flashbackeneog sørget for at han etter all sannsynlighetmå møte fortidens demoner. Igjen. Tilsteder han ønsker å tilbringe minst tid avalt. Men som han vet at han må til tider,for resten av livet.Når jeg ser rundt meg stusser jeg overdette krigsshowet. For flesteparten har detmoro med å leke soldater, med å kjøpe ogselge geværer og stridsvogner. Og liten tidpå å fokusere på de mørke sidene avkrigen. Som blant annet stress i kamp.Men det er nå engang slik menneskene er.Fokuserer på de lyse.Idet jeg forlater den lille familien inneblant alle telt så tenker jeg på det jeg ikkespurte Alec Webster om. Nemlig hvordanhan klarte seg i hverdagen, uten å klare åjobbe. Med en liten krigspensjon. Jegdroppet det med fare for å tråkke på hansverdighet. For hvordan skal jeg kunne klareå nedverdige en soldat som har ofret såmye? Og på tross av store problemer leggerså mye innsats ned i å hjelpe andre isamme situasjon?Det kan jeg nok ikke.2223

:aktuelt: ute:aktuelt: hjemmeHjelpelinjenMisnøyen mot britiske politikere er enorm. Debatten har nåddkokepunktet. For krigsveteranene i Storbritannia opplever at det er litehjelp å få når en sårt trenger det.Av roger Helmersroger@Helmers.noEn av dem fant ut at det eneste hankunne gjøre var å ta grep ved å strekke utsin egne hender til sine medsoldater. Påtross av store utfordringer i hverdagen erhan iferd med å lykkes med det britiskemyndigheter tilsynelatende ikke har klart.Stadig flere hjemvendte veteraner fra operasjoneri utlandet føler at de ikke blir hørt.Britiske politikere oppfattes som arroganteog lite forståelsesfulle. Men midt oppe idette finnes det veteraner som ikke giropp.Den 34 årige skotske lansesersjanten AlecWebster er tidligere soldat i den britiskehæren, med tjeneste i Irak og Nord-Irland.Han har, etter sterke opplevelser i tjenestenblitt ufør og sliter med posttraumatiskstressyndrom (PTSD). På tross av at hverdag er en kamp har han valgt å kjempe foret bedre liv for sine kolleger. Inntil nå harhan vært rundt og samlet inn økonomiskemidler til en organisasjon som heterCombat Stress. Nå har han imidlertid tattet kvantesprang videre og startet sin egenhjelp for krigsveteraner med psykiskeskader. For han både så og følte at detmanglet noe.-Det var ingen direkte kontakt mellomdisse og helsevesenet, sier Webster.Noe han selv også har fått erfare på grunnav sine lidelser.VOLDSOM PÅGANGDerfor måtte han etablere en måte å giveiledning til de kvinner og menn somenten var i tjeneste eller hadde vært det,slik at de kunne få hjelp. Dermed startethan likegodt organisasjonen PTSDworldwide.org,sammen med sin ektefelleGemma. Med seg som god støtte har hansin gode venn og medsoldat CharlesBrindley fra Sheffield. Han lider også avPTSD etter traumatiske opplevelser iNord-Irland og Irak.-I slutten av september åpnet vi tjenestensom blant annet er en kamerattelefon, sierAlec Webster stolt. Han forteller videre attelefonen er bemannet nesten hele døgnet,7 dager i uken, av 6 tidligere krigsveteranerfra operasjoner i nyere tid, samt 3 hustruer.Og pågangen har ikke latt vente på seg.Webster forteller at linjene har glødet desiste ukene.-I tillegg til veteranene har deres søsken,ektefeller, ja sogar en mor har ringt oss,forteller han på telefon fra London og eroverbevist om at behovet for denne typetjeneste der.Behovet er enormt i det store landet medbetydelige bidrag i nyere tid. Først Nord-Irland, deretter Irak og nå Afghanistan.Tjenestene på PTSDworldwide.org erprimært rettet mot soldater med psykiskeskader og deres familier. Eller de som mistenkerat de har psykiske skader. Påhjemmesiden kan de som ønsker delta iforum eller sende epost med det de har påhjertet.MED BRASK OG BRAMDette har ikke gått upåaktet hen i Storbritannia.Så langt har et slik konsept værtfraværende. De store mediene i landet harintervjuet mannen bak det hele. Og ertydelig imponert over at veteraner medpsykiske skader klarer det som britiskhelsevesen ikke makter. Å etablere enhjelpetjeneste for de som tjener landet.-Saken er dekket av BBC radio, på SkyNews, London tonight, News 24 og iavisen Intependent, forteller Alec og håperat mediadekningen øker interessen bådehos veteraner, helsevesen og politikere.Siden det ikke finnes støtte til denne typeaktiviteter så måtte det skaffes penger. Alecog hans venner fikk god støtte fra enannen organisasjon som heter GarrisonGirls. Disse består av familier, koner ogkjærester til veteraner som samler innpenger til formålet ved blant annet å selgekalendre med såkalte ”pin-up”-bilder. Etimponerende stykke kunst, fotografert avden internasjonalt anerkjente britiske fotografenMick Payton. Garrison Girls erogså med på å promotere Alecs organisasjon.Sarah Bennet urston, som selv er giftmed en krigsveteran er grunnleggeren.Hun sier til avisa Intependent at hun eroverrasket over at det ikke finnes noeforum eller nettside for de som lider avPTSD.-Jeg vil virkelig hjelpe dem, sier hun. –Vikjenner alle mennesker som er i et helvetepå grunn av dette.UTVEKSLER ERFARINGERAlec har også etablert kontakt med organisasjonenAmerican Combat Veteransof War (ACVOW).-Det er viktig å utveksle erfaringer med enav våre største allierte som også har værttilstede i de samme operasjonsområdeneog har ennå større utfordringer i forhold tilveteranene, sier Webster. Han sikter til denøkende mengden amerikanske soldatermed psykiske problemer. Undersøkelserviser at 4 av 10 av dem som vender hjem tilUSA fra Irak og Afghanistan trenger hjelp.Og Alec forteller videre at han vurderer åfinne andre nasjoners veteranorganisasjonerfor denne type utvekslinger.(Se portrettintervju av veteranen AlecWebster på side 12)Forsvarssjefen var klar i sin tale:– Økende kostnader og mangel på spisskompetansevil gjøre Forsvaret mindre.–Mindre ogstyrket forsvarAv linnéA Berg,ForsvArets mediesenterTil full sal i Oslo Forsvarsforening sittmøte holdt general Sverre Diesen et avsine siste fordrag som forsvarssjef i går,under tittelen «Forsvarssjefen ser tilbake».Ett forsvar for fremtidenHan har i tiden som øverste militære lederstått for en omstilling fra et mobiliseringsforsvartil innsatsforsvar. Perioden har værtpreget av store materiellanskaffelser, økendenærvær i utlandet og en bredere forståelseblant politikerne at å ha et forsvarkoster.–Det at Forsvaret blir mindre, betyr ikkenødvendigvis at det blir dårligere. Det eren misforståelse å telle hoder for å si noeom hvor sterk forsvarsevnen er, sierDiesen.OMLEGGING AV VERNEPLIKTENForsvarssjefen er for verneplikten, men foreslåren betydelig omlegging av den. Hantok til orde for et mer profesjonelt forsvar.– Min bekymring er ikke materiellmangel,men mangel på personell med kompetansetil å bruke det. Vi kan ikke klare oss utenet vernepliktig forsvar, men Norge måsatse mer på et profesjonelt forsvar.Løsningen slik han ser den er å skape etklarere skille mellom de som ønsker å fortsettei Forsvaret, og dem som velger å utførestøtteoppdrag av andre slag.– Av de 9000 vi tar inn i dag, ser jeg formeg at rundt 1000 spesialiseres. De andretrenger ikke gjennomgå en så omstendeligog kostbar opplæring. Det er sløsing medressurser.KLAR TALE: Forsvarssjefen tok til orde forat Norge må satse mer på et profesjonelt forsvar.(Arkivfoto, Forsvarets mediesenterSTYRKET NORDISK SAMARBEIDForsvarssjefen mener Forsvaret må drives ien retning av et sterkere samarbeid med deandre nordiske landene.– Vi må se til våre naboland for å få tilfelles materiellanskaffelser, trening,vedlikehold og utdanning. Dette blir veienNorge må gå for å opprettholde en forsvarlignasjonal beredskap.– Intensjonen er å dele og ha en felles styrkeproduksjonfor fortsatt å ha nasjonale ogseparate styrker, understreket han.General Diesen mener at Forsvaret må sefremover basert på hvor det er nå. Erkjenneutviklingen i verden og utvikle seg2425

:aktuelt: ute:aktuelt: uteLyst til å lære mer, skaffe deg kompetanse om fredsoperasjoner,konflikthåndtering, global terrorisme eller andre relaterte saker? I denne artikkelentar jeg for meg en mulighet for hvordan du kan tilegne deg slik kunnskap på egenhånd.Og husk, om du synes kompetanse er dyrt, prøv innkompetanse.Egenutdanning forinternasjonale oppgaverEn hver som skal ut på et oppdrag, startepå noe nytt eller rett og slett ønsker å vitemer om noe, vil trenge en form for utdanning.Dette gjelder også for de somskal ut i en FN operasjon, militær somsivil. Det norske forsvaret har i dag megetgode utdannings- og treningskonseptermålrettet mot internasjonale operasjoner.FN har utarbeidet sine utdannings- ogtreningsstandarder som medlemslandenemå forholde seg til i forbindlese meddeltakelse i en FN operasjon. Både de nasjonalekonseptene så vel som FNs krav,baserer seg i hovedsak på gjennomføring iavdelingsforband eller ved organisertekurser.Det finnes i imidlertid muligheter forenkeltpersoner å kunne forberede seg tilinternasjonal tjeneste gjennom bl.a. ernundervisningog lignende. En slikmulighet er tilgjengelig gjennom PeaceOperations Training Institute (POTI).POTI er en ”ikke kommersiell” organisasjonsom også støttes finansielt av Norge.POTIs program ble i sin tid startet medfokus på å kunne gi personer fra Afrikamulighet til å tilegne seg kunnskap omFNs fredsbevarende operasjoner og Norgevar med å støtte dette arbeidet fra startenav. Virksomheten har nå vokst betydelig,både med hensyn på tilbudet av kurser såvel som antall personer som gjennomførerdisse. POTI rekke i dag ikke bare ut tilpersoner i Afrika, men til alle FNsmedlemslands innbyggereKurs portofølgen er i dag på 22 kurshvorav flere er oversatt til fransk og spansk.Fra Peace University’s (UPEACE)hjemmeside. Du finner den på www.upeace.org/: f a k t a :POTI:Leder Dr. Harvey LangholtzInternettside: www.peaceopstrainging.orgAntall kurs: 22 på engelskUPEACE:Internettside: www.upeace.orgPOTI kursrekke:• An introduction to the United Nationssystem: Orientation for serving on aUnited Nations field mission.• Civil-military coordination (CIMIC)• Commanding United Nations peacekeepingoperations• The conduct of humanitarian reliefoperations• Disarmament, demobilisation andreintegration (DDR): Principles of intervention and Management inPeacekeeping Operations• Ethics in peacekeeping• Gender perspective in Untied Nationspeacekeeping operations• Global terrorism• History of Untied Nations peacekeepingoperations during the cold war: 1945 to 1987• History of Untied Nations peacekeepingoperations following the cold war: 1988to 1996• History of United Nations peacekeepingoperations from retrenchment toresurgence: 1997 to 2006• International humanitarian law and the lawof armed conflict• Logistical support to UN peacekeeping• Operational logistical support of UNpeacekeeping• Advanced topics in UN logistics: theprovision of troops and contingent-ownedequipment (COE) and the method forreimbursement• Mine action: Humanitarian impact,technical aspects, and global initiatives• Peacekeeping and international conflictresolution• Peacekeeping in the former Yugoslavia:From the Dayton accord to Kosovo• Principles for the conduct of peacesupport operations• Security measures for United Nationspeacekeepers• United Nations military observers:Methods and techniques for serving on aUN observer mission• United Nations police: Restoring civilorder following hostilities.Kursene sprer seg over et vidt spekter ogtar for seg både FNs fredsbevarende historie,kommando og kontroll av FN avdelingertil humanitære operasjoner.Fagområder som ”Gender”, sivilt militærtsamarbeid og avvæpning, demobiliseringog reintegrering av tidligere stridende eren del av kurstilbudet. Kursene baserer segpå selvstudium og avsluttes med en formfor eksamen/test. I studieperioden har eleveneonline tilgang til fagpersoner for diskusjonerog innhenting av ytterligereinformasjon.POTI har innledet et samarbeid medPeace University (UPEACE) i Costa Rica,også med tanke på formell akkrediteringav sin kursrekke. Ideen er at ved å gjennomføreet gitt antall POTI kurs kombinertmed programmer ved UPEACE, vilkunne gi en formell status og er et merlangsiktig prosjekt. UPEACE er ikke enFN organisasjon, men har en forankring ien FN resolusjon i FNs generalforsamling.POTIs kursportofølge har fortsatt enkostnad for enkeltpersoner utenfor Afrikaog Sør- og mellom Amerika. Kursprisenevarierer fra 75 til 145$ per kurs. Flere FNoperasjoner gir sitt personell et gratistilbud om å gjennomføre POTI kursunder tjenesteperioden, så om man tjenestegjøri disse operasjonene er kurene gratis.I skrivende stund er det i alt 61 kurs somer gjennomført av nordmenn, både uniformertog sivilt personell.Oberst ØyvindDammen har sidenaugust 2007 vært tilknyttetden faste norskedelegasjonen tilFNs hovedkvarter iNew York sommilitærrådgiver.GjennomSjekkposten vilDammen gi leserne etinnblikk i dette systemetsom er så viktig2627

:kommentar::kommentar:“Soldatens ryggmarksrefleks letterfingerens press mot avtrekkeren. Erdet en sivilist eller en stridende påHverskuddhold? Et dilemma de færreste av ossblir stilt overfor, men som er en realitet forunge norske kvinner og menn i konfliktområderlangt fra Norge. Kunnskapom hva som er lov i krig og konflikt kanbety forskjellen på å skyte eller ikke.Genevekonvensjonen60 år.Makt til å spare sivile“dag utgjørGenèvekonvensjonene enforskjell, for Røde Kors ogandre. Det er på grunn avGenèvekonvensjonene atRøde Kors har tilgang til åhjelpe sivile og de stridendepartene i Swat-dalen i Pakistan,selv under de verstekamphandlingene.Bildet viser GenevprotokollenBørge Brende,generAlsekretær i røde korsFor 60 år siden ble Genèvekonvensjonenevedtatt. FNs verdenserklæring ommenneskerettighetene ble til året før og i1950 kom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.Verden og Europasatte alt inn på at 2. verdenskrigsredsler ikke skulle gjenta seg.Formålet med Genèvekonvensjonene erikke å hindre krig og konflikt, men å skapeet humanitært handlingsrom og å gi beskyttelseog hjelp til dem som ikke deltar ikamphandlingene. Det er det eneste regelverketsom i dag har fått tilslutning fraalle verdens stater. De er ryggraden iinternasjonal humanitær rett (IHR) somskal begrense de midler og metoderkrigførende parter kan bruke for å oppnåsine mål, og for å få dem til å utvise etminstemål av humanitet overfor sivile,syke, sårede og fanger. Men selv om regelverketer på plass og anerkjent, skjerstadig brudd, ofte med overlegg. Det ser viover hele verden. I Gaza hvor sivilbefolkningenmangler alt, i Kongo hvor seksuellvold nærmest er rutine og i kamphandlingenemellom regjeringsstyrker ogmilitante grupper i Pakistan og Afghanistan.Den såkalte krigen mot terror i land somnettopp Afghanistan førte også til diskusjonerom tortur bør tillates i noensituasjoner. Dette til tross for at all formfor tortur er en forbrytelse i henhold tilbåde IHR og menneskerettighetene, og eret klart forbud under alle omstendigheter.Det argumenteres også for at noenmennesker må kunne nektes grunnleggenderettigheter når de fengsles ogstraffeforfølges, slik som vi har sett påGuantanamo. Derfor er det viktig at vi iNorge kjenner og forstår IHR og menneskerettigheteneslik at vi kan ta avstand fratortur og fra overtredelser av internasjonaleregelverk.Det viktigste stedet å starte er nettoppmed holdningene og kunnskapen tilsoldaten som ligger med fingeren på avtrekkeren.Vi må sørge for at ryggmarksrefleksentil de som er direkte involvert istridigheter, for eksempel norske soldater iAfghanistan, fungerer i henhold til regelverket.Genèvekonvensjonene er ethjelpemiddel for soldater i felten. Også forå sortere tankene når man er på skuddholdav andre mennesker. Skal man skyte, ellerikke.Røde Kors har samarbeidet med detnorske Forsvaret siden 2003, og sammentester vi blant annet norske vernepliktigeog soldater på utenlandsoppdrag i dereskunnskap om regler i krig. Årets resultaterviser en gledelig utvikling i kunnskapsnivåetfra forrige undersøkelse i 2004.Soldatene er tydelige på at sivile har kravpå beskyttelsen og at tortur aldri skal benyttes.Men undersøkelsen viser også at det finnesmange dilemmaer og brist i kunnskapen.På spørsmål hvorvidt sanitetspersonellmerket med det røde korset kan bemannetroppens maskingevær, svarer 20 prosent ja.Sanitetspersonell med rødt kors kan kunbruke lette våpen i selvforsvar.Soldatene oppgir at det kan være tilfeldigom og fra hvem de får opplæring i krigensregler innad i Forsvaret. De sier også at deer motivert til å få vite mer om regler i krigog Genèvekonvensjonene, men de etterlysermer og bedre opplæring. Det må vi tapå alvor.God kunnskap blant sivilbefolkningen omIHR vil ytterligere bidra til overholdelse avhva som er tillatt i krig. I forbindelse med60-årsmarkeringen av Genèvekonvensjonenehar Den internasjonale RødeKors-komiteen utført en undersøkelse iåtte konfliktområder, blant annet i Afghanistan.Undersøkelsen forteller atmenneskene her støtter opp under degrunnleggende ideene bak Genèvekonvensjonene.Et overveldende flertall på 97prosent mener det må skilles mellomstridende og sivile. Et stort flertall av despurte mener også at partene i konflikterikke skal kunne nekte sivilbefolkningenmat, vann eller medisiner for å svekkefienden. Samtidig viser undersøkelsen atden faktiske kunnskapen om regelverket erlav. Et flertall av befolkningen i konfliktrammedeland kan fortsatt ikke fortellehva Genèvekonvensjonene og regler ikrig er. Kun 42 prosent av de spurtekjenner til disse. Av de som kjenner til regelverketer det kun 56 prosent som menerat konvensjonene bidrar til å redusere lidelsenefor sivilbefolkningen i væpnet konflikt.Selv om et overveldende flertall av despurte mener at det må finnes regler i krig,er det bekymringsfullt at under halvpartenkjenner til Genèvekonvensjonene, og at enså stor andel mener at disse reglene ikkeklarer å redusere lidelsene til sivilbefolkningen.Når vi markerer Genèvekonvensjonene 60år er det med visshet om at en hel verdener enige i at det finnes regler i krig, men atdet er langt fra konvensjoner på et papir tilreell humanitet i konflikter og krig. Detteskyldes mangel på kunnskap, respekt ogpolitisk vilje til å gjennomføre Genèvekonvensjonenesbestemmelser.Hver dag utgjør Genèvekonvensjonene enforskjell, for Røde Kors og andre. Det erpå grunn av Genèvekonvensjonene atRøde Kors har tilgang til å hjelpe sivile ogde stridende partene i Swat-dalen i Pakistan,selv under de verste kamphandlingene.Det er på grunn av Genèvekonvensjoneneat vi kunne evakuere tusener av sivile frakonfiktområdene på Sri Lanka i kampenemellom regjeringshæren og de tamilsketigrene. Og det er på grunn av manglendeetterlevelse av regler i krig at vi ikke kunnehjelpe flere på Sri Lanka, eller evakuereflere syke og sårede under kamphandlingenei Gaza. Det er også manglendeetterlevelse av Genèvekonvensjonene atRøde Kors og andre hjelpeorganisasjonerikke har bedre tilgang til å hjelpe de 1,5millioner menneskene i Gaza som fortsatter i en eskalerende humanitær krise.Tilgangen til Gaza er begrenset av de israelskemyndighetenes forsvarsstyrker ogEgypt.Derfor jobber Røde Kors for å øke folkskunnskap om egne og andres rettigheter,både overfor Israel og Egypt, andre landog militante grupper. Krigens regler dreierseg om enkeltindividets – din og min –rett til beskyttelse, respekt og hjelp, og forå lykkes trenger vi gode samarbeidspartnere.I Norge samarbeider vi derformed Forsvaret for å nå ut til soldatene ogmed Kunnskapsdepartementet og skolenfor å nå ut til ungdomsskoleelevene.Skoleelevene og soldatene ermorgendagens politikere og stridende.Derfor har vi alt å vinne på å øke kunnskapsnivåetog etterlevelsen av IHR ogkrigens regler, også i Norge. Vi har ogsåmye å tape på om kunnskapen ikke sitter ien dramatisk situasjon som kan bety forskjellenpå liv og død.2829

:aktuelt: hjemmeVellykket BNBB møte i AalborgDen 4 til 6 september ble åretsBNBB møte gjennomført under detårlige Eurotreffet, som i år var lagttil Aalborg i Danmark, tradisjonentro. Den 5 september feiretDanmark for første gangVeteranenes dag, som også harblitt offisiell flaggdag i Danmark,og begivenheten ble feiret medstor verdighet mange steder iDanmark.Av JAn W. steenHovedfeiring foregikk i København, meddeltagelse fra det Danske Kongehus og enrekke prominente ledere. Rammen omBNBB møtet kunne ikke vært bedreplanlagt.BNBB møtet ble gjennomført med toøkter, lørdag den 5 og søndag den 6september. Den Svenske delegasjonen vardessverre forhindret fra å delta . Underårets møte var det President skifte i BNBB,og Odd Helge Olsen sendt stafett pinnenvidere til Finlands leder Heikki Holma.Den nye Presidenten lovet at veteraner iNorden skal mer på dagsorden politisk ogsivilt. Han fortalte også at neste års møte vilforegå i Turku(Åbo) i Finland i slutten avaugust.Den norske delegasjonen var fornøyd medårets møte, og vi fikk lagt frem våre synspunkterpå en god og tilfredsstillende måte.Etter at hovedfeiringen i København varavsluttet om ettermiddagen lørdag den 5september, kom Presidenten i WVF (World Veteran Federation), Mr. Ibrahim,til Eurotreffet som gjest og deltok påkveldens festmiddag. Han var også medsom gjest på BNBB møtet på søndag, ogsyntes at den nordiske modellen for samarbeidvar et flott initiativ og oppfordret tilvidere arbeid mellom ulike nasjonersveteraner.Kjærkomment bidrag til VeteranhjelpenPå bildet Odd Helge Olsen, Ragnar Olsen og Tore K. Lunden.På medlemsmøte i NVIO avd Kristiansandden 3. september d.a. mottok presidentenkr. 5.470,- til Stiftelsen Veteranhjelp.For ca ni måneder siden bestemte "knivsmed"Tore K. Lunden å lage en veteranknivsom skulle loddes ut, og inntektenskulle i sin helhet gå til Stiftelsen Veteranhjelp.På medlemsmøtene det sistehalve året ble det kjøpt lodder. Trekningenfant sted i juni, og den heldige vinner bleMartine Wathne.NVIO vil rette en spesiell takk til omsorgspersonenTore K. Lunden for dennegode ide, og vi vet at ny veterankniv er iproduksjon, og skal loddes ut ved juletider.Også disse pengene vil gå til StiftelsenVeteranhjelp. Tusen takk Tore K. Lunden.G.S har ordetvfalck@nvio.noNVIO - en demokratisk organisasjon (?)Neste år er det landsmøte igjen, og når dette leses er det temmelignøyaktig et halvt år til delegater fra alle forbundets lokalforeningerskal møtes i Alta for å gjøre opp status, stake ut kursen videre ogvelge nytt styre. Alt dette er viktige elementer i en demokratisk organisasjonsliv. For at landsmøtet virkelig skal være det demokratiskeorganet vi ønsker det skal være, er det viktig atlokalforeningene avholder sine årsmøter innen utgangen av februar,og velger sine representanter til landsmøtet.Landsmøtet er forbundets høyeste organ, og de beslutningene somtreffes og de målene som settes på landsmøtet gir rammene ogmålene for forbundsstyrets og hele organisasjonens virksomhet ilandsmøteperioden.Mellom landsmøtene er det forbundsstyret som har det overordneteansvaret, både for å gjennomføre landsmøtets vedtak, ogfor å ta beslutninger i saker der landsmøtet ikke har gitt noen retningslinjer.Et kjennetegn på en demokratisk og velfungerende organisasjon erat alle, enten direkte eller gjennom sine valgte representanter, fåranledning til å legge frem sine synspunkter på forslag som er tilbehandling, og at alle respekterer og følger opp de vedtak somfattes. Det blir vanskelig for alle parter om noen (enten det er forbundsstyret,sekretariatet, enkeltmedlemmer eller lokalforeninger)velger å se bort fra vedtak og bestemmelser de ikke liker. Sommange vet, blir det ofte trøbbel av å være "litt gift".Vedtektene er ryggraden i organisasjonen. De fastsetter vårt formål,hvordan forbundet er organisert og hvilke rettigheter, plikterog ansvar forbundets ulike organer har. Forbundets vedtekter erogså rammen for hvordan lokalforeningenes vedtekter skal være.Ved å ha mest mulig ensartede vedtekter og navn viser vi både foross selv og for samfunnet rundt oss at vi er EN organisasjon somarbeider mot felles mål. Gyldige vedtekter er også en forutsetning“Et kjennetegn på en demokratisk og velfungerendeorganisasjon er at alle, enten direkte eller gjennom sine valgterepresentanter, får anledning til å legge frem sine synspunkterpå forslag som er til behandling, og at alle respekterer og følgeropp de vedtak som fattes.for at lokalforeningen skal kunne registreres i Frivillighetsregisteretog kunne få del i Grasrotandelen.På landsmøtet i Stavanger ble det vedtatt betydelige endringer iforbundets vedtekter, som gjorde det nødvendig å endre alle lokalforeningenesvedtekter. Det er derfor skuffende at mindre ennhalvparten av lokalforeningene har sendt inn sine revidertevedtekter til godkjenning. Samtidig vil jeg beklage at mange av delokalforeningene som faktisk har sendt inn vedtekter til godkjenning,ennå ikke har fått svar - det vil komme.Forbundsstyret har gitt sekretariatet i oppdrag å utarbeide utkasttil lokale vedtekter for de foreningene som ikke har sent sinereviderte vedtekter til godkjenning. Dette vil bli gjort i god tid, slikat de nye vedtektene kan vedtas på første årsmøte i lokalforeningen.Rundt om i lokalforeningene er det mange og dyktige tillitsvalgte,som gjør en glimrende jobb både lokalt og for forbundet. Mangeav disse godt skolerte, enten gjennom ulike organisasjonskurs, ellerden harde vegen, gjennom mange år med tillitsverv i ulike organisasjoner.Det bør ikke være en hemmelighet at jeg oppfordrerlokalforningene til å arbeide for kontinuitet i styrearbeidet ved åvelge inn nye tillitsvalgte sammen med de som har mange års erfaring.Vi ønsker også å bidra til at både nye og gamle tillitsvalgtefår så gode forutsetninger for å gjøre en god jobb som mulig, ogoppfordrer lokalforeninger som ønsker det til å ta kontakt hvis deønsker støtte fra sekretariatet til å gjennomføre kurs for gamle ognye tillitsvalgte.Med veteranhilsen“3031

:lokalforeningene:lokalforeningeneSomaliatreff på Forsvarets VeteransenterForsvaret Veteransenter Bæreiafredag ettermiddag 25 september:En etter en ankommer veteranerBæreia senteret, forsiktig og forventningsfulletil en helg sammenmed tidligere medsoldater.Soldater som for 15 -16 år sidenarbeidet tett sammen i Somalia, ien internasjonal operasjon kun ettfåtall kjenner til, og som forsvaretmange år senere skulle beskrivesom ”tragisk og grisete”.Av geir o. stAmnesEtter måneder med planlegging avstyremedlem i NVIO Svein Dyrvik ogleder i Kameratstøtten NVIO KnutØstbøll, er det samlet 28 veteraner fra alletre kontingenter fra UNOSOM I + II.Totalt skulle ca 300 norske soldater tjenestegjørei Mogadishu i perioden desember1992 til april 1994.Noen få skulle være der alle kontingenteneog etterpå fortsette arbeidet i FN`s siviledel, UN Field Service.Veteranene har hilst hverandre med godehåndtrykk og varme kameratslige omfavnelser.Så under middagen sitter latteren løstmellom de kjappe replikkene. Ettermiddag er det samling og presentasjon avdeltagerne. Noen har forandret etternavnog noen fått en grålig hårfarge. Som en såtreffende sa det: ”Det er 16 år og femtenkilo siden sist jeg traff dere, men jeg gjenkjennerdere alle med glede!”Gleden var stor over å møte igjen fem avkvinnene som deltok i Somalia, og somekstra honnør ble innlosjert på Pettico. Envittig tunge prøvde umiddelbart å omdøpedenne til Florida 2000.At de gode samtalene gikk ut over nattenkom ikke som noen overraskelse på noen.Godt hjulpet av bildealbum, videofilm oggod service av Bæreias utmerkedepersonale. Lørdagens program startet medbusstur til Magnor Glassverk, Charlottenberg,Fredsmonumentet og Lier.Ypperligguidet av Knut Østbøll med interessanteanekdoter fra Kongsvingers nære og ernehistorie. Anmodningen om å kjøpe avlat tilde hjemme ble fulgt opp av noen. Noenkjøpte kun avlat til seg selv.Ett av NVIO´s viktigste arbeide erkameratstøtte. Innenfor dette begrepetligger kjernen i alt veteranarbeid. Det varderfor naturlig at orienteringen om detteble foretatt av Kameratstøtteleder, KnutØstbøll.Ingen kommer umerket fra internasjonaleoperasjoner. Dette ble synlig på spørsmålenesom kom under og etter orienteringen.Spørsmål som er greit å spørreblant sine egne, og som får gode svar avkamerater og erfarne veteraner.Svein Dyrvik fikk derfor en lett overgangtil temaet om veteranens egen erfaringsutvekslingetter tjenesten. Det var avsatt enog en halv time til dette på programmet,avbrutt av en time til egne disposisjon førmiddag.Selv om det var noen som kunne ha behovfor en liten strekk eller hvil var det ingensom i disse timene forlot felleskapet.TILBAKEBLIKKLille julaften 1992 dro nordmennene fraNorge som den første del av totalt 75soldater med retning hovedstaden iSomalia, Mogadishu. De skulle være enliten del av en stor internasjonal operasjon.Første juledag landet det russiske flyetAntonov An-124 med nordmennene,lastet ut utstyret og returnerte umiddelbart.Tilbake sto 35 nordmenn i etukjent kontinent og i en av verdens farligstebyer.Tjenesten i Somalia var en hard tjeneste ogpå mange måter under umenneskelige forhold.Med en intens tropehete, ukjentesykdommer og lidelser. Under forhold hvormange ble vitne til groteske hendelser oglidelser på den somaliske befolkning – utførtav somaliere.Leseren skal ikke glemme at de førstenordmenn som ankom Mogadishu julen1992 kom til en nærmest folketom by. Forårsaketav måneder med intense kamper,hungersnød, sykdom og død.Under slike forhold levde de norskesoldatene i lang tid under tildels kummerligeforhold og i telt!Av sykdommer fikk ti prosent av nordmennenedysenteri, plager med dehydrering,noen fikk malaria, sandfly fever ogdengue fever.Sykdommer som måtte utholdes i telt,skitt og støv og umenneskelig varme.Senere flytte kompaniet opp i USEmbassy.Om leveforholdene ble bedre, blusset kampeneopp. Både internt mellom klanlederneog mot FN-personell. Angrep sombeskytninger med alle typer håndvåpen,rakett- og bombekasterangrep. I denne periodenble flere norske soldater utsatt forgranatangrep og tildels alvorlig såret medsplintskader.Eurotreff 2009 i ÅlborgAv JoHnny BrennAnvio Avd. vestFold og telemArkVi var 13 stykker fra NVIO avd. Vetfold ogtelemark som dro med ferga påmorgenen 4. september, for å delta påEurotreff 2009 i Ålborg. Buss ventet oss iHirtshals, og tok oss til Idrettssenteret iÅlborg der alle Eurotreff deltakere skulleovernatte. Opptaket til "Christian kvart"på Dus ("vinkjellern") var alt i gang da viankom.Neste programpost var omvisning påÅlborg kaserne - De Blå Baretter, Limfjordensine nye fine lokaler. Stedethadde tidligere vært MP-hus, og haddebåde celler og kontorer. I tillegg var deten liten hage bak huset, der tre moderneDessverre dør også en soldat og kamerat ien tragisk trafikkulykke.Derfor ble møtet med historien, mellomtiden, egne og felles opplevelser en intensog sterk opplevelse – men av det gode.Festmiddagen ble en godt fellesmåltidmellom gode venner og som på høytidligmåte ble startet med ett minutts stillhet tilminne om de som ikke er i blant osslenger. Fortsatt under kyndig ledelse avSvein ble vi servert gode historier, deiligmat og drikke. Godt takket med tale av englimrende hedersmann, leirmesterenpersonlig, Torger araldsen.Søndag og siste dag av ett fantastiskveterantreff ble avrundet i felleskap medmilitære kjøretøy sto utstilt. Nå var detikke lagt opp til flere programposter førfelles middag på kvelden på Idrettssenteret,der vi fikk enkel men god matog god drikke.Lørdag 5. september begynte med deiligdansk frokost, før avreise til kirken oggudstjeneste. Kirken var full dennedagen, siden det var Danmarks offisielleVeterandag for aller første gang. Danskenehadde i den anledning fått laget nyfane, som ble avduket rett før avmarsj avParademarsjen gjennom Ålborgs gateretter gudstjenesten. Marsjen gikk nedmot kaia til et gammelt "vikinghus" dersom det ble saluttert fra, i tillegg tilmusikk og taler, Vi fikk høre at det var cabusstur og omvisning til Kongsvinger festningog Vardefortet.Overraskelsen og gleden ble stor av å blimøtt av veteraner i grunnstilling fraVeterankompaniet til Kransenedleggelsenpå UNIFIL-monumentet.En seremoni høytidlig og korrekt gjennomførtav Svein Dyrvik.Oppsummeringen hadde et unisont kravom nytt møte senest om fire år.Mange fant igjen vennskapet og opplevelsenei seg selv og andre.For med glede erkjenne at man kun er blittfemten eller seksten år eldre - men myemye klokere.3.000 veteraner og soldater i Københavndenne dagen, som hadde den sammemarkeringen som oss. Derfor var det littfå dansker i Ålborg under Eurotreffetdenne gangen. Norge var klart overrepresentert.Parademarsjen gikk videreog endte ved Rådhuset, der vi fikk enorientering av ordføreren, og en bayer.Hele ettermiddagen var igjen fri frem tilmiddag, og dette ble mye dødtid syntesde norske deltakerne. Det var enighetom at man savnet litt mer sosialt program,da en ellers bare ble rotende rundti byen for å slå i hjel tid. . Man vi i NVIOavd. Vestfold og Telemark fant nå en rådfor dette - Ålborg er full av koseligepuber og kroer.Siste post på Eurotreff programmet varfestmiddagen på kvelden, med musikkog taler - og den var bra.3233

:lokalforeningene:lokalforeningeneForedrag omTsunamienVi her i Ringerike og Omegn varså heldig og få John Monn til åkomme til oss, for å fortelle omTsunamien som var i Thailand ogoppryddingsarbeidet etter den.Det var et gripende og lærerikt foredragJohn Monn holdt for et 20 talls veteranerfra Ringerike, Oslo og Drammen.Han fortalte hvordan det var å jobbeunder svært vonde og vanskelige forhold.Det var veldig varmt og illeluktende fralik, og med lite utstyr til å hjelpe seg medtil å begynne med. Han fortalte hvordanidentifiserings leiren ble bygd opp etterhvertog hvordan den fungerte. Det var etforedrag til ettertanke. Vi kan anbefaledette foredraget for andre lokalforeninger.Heidi Johnsen BrudalNVIO avd. Ringerike og OmegnJohn Monn holder foredragUtdrag avforedraget:"Det er onsdag 30 september2009, og media er fullt av reportasjerom jordskjelv og tsunami iStillehavet og Asia. Selv om det pånåværende tidspunkt ser ut til atdet denne gang ikke har sammeomfang som i 2. juledag 2004, erdet ikke til å komme bort fra at detvekker sterke minner hos meg omden sorg og smerte som dettepåfører de mennesker som errammet.Mennesker som lever i stadig frykt for atslikt kan hende igjen og igjen, samtidigsom de ikke har noen mulighet til ågardere seg eller søke beskyttelse. Å se denødeleggelse som en tsunami fører med segog delta i arbeidet med å identifisere deomkomnne, kontakten med de overlevendeog pårørende, samtidig som manføler seg totalt hjelpesløs, en følelse av åikke kunne gjøre nok. Samtidig tenker jegtilbake på tiden i januar og februar 2005,og arbeidet i Phuket, ailand. Et totaltkaos av ødelagte kropper, hus, hoteller,biler, båter og natur. Hvordan kan manforberede seg på noe slikt, hvordanstålsetter man seg for evt å delta i et slikt"oppryddningsarbeide". Det blir nestensom å skulle gjøre et fallskjermhopp elleret dykk for første gang; man vet ikke hvaman går til, men neste gang blir det verre.Redselen sitter i kroppen og adrenalinetstiger, samtidig som minnene og bildenepå det indre øyet kommer tilbake. Vi skalvære glad for at vi bor i et trygt og godtland samtidig som vi vet at vi er klare til åhjelpe, når og hvor det måtte være.John MonnLokalforeningens hjemmesideNå er den første hjemmesiden foren lokalforening åpen under NVIOsportal. Prosessen har gått over forholdsvislang tid, inkludert en flottsommer.trond erik vollenEn av grunnene til at det har tatt lang tider at knapt 40 lokalforeninger av over 50hadde emailadresse for et års tid siden.Enda færre hadde en hjemmeside. Ogenda færre hadde en oppdaterthjemmeside. Hvor mange av medlemmenesom bruker den lokale foreningenshjemmeside er det ikke godt å vite.Fordelene med å ligge under NVIOsportal vil uten tvil være at man brukersamme verktøyet, programvaren. På dennemåten kan forbundet drive felles opplæring.Dette bør flettes inn i alle samlinger/kurspå en enkel måte sånn at"spøkelset" blir avkledd gradvis. Ikke allehar data-kunnskap til å holde på med åoppdatere en hjemmeside, men likevel børdet informeres om mulighetene man harmed en hjemmeside.Gjennom å ha en oppdatert hjemmesidekan alle med data hjemme holde seg orientertom lokalforeningens aktiviteter.Meldinger kan bli gitt uten at det medførerutgifter til papir og porto. Referater, artiklerog bilder kan bli publisert nærmest"live" for å være aktuelt tema.Hjemmesiden kan også være med på å fåveteranene mer samlet i sine aktiviteter.Slik vi ser det vil det derfor være naturligat forbundet setter i gang kurs for den somi hver lokalforening får ansvaret for å værewebmaster. Dokumentasjonen underkurset bør være slik at det lettvint kan distribuerestil neste mann. Det vil derforvære naturlig at det enten er i form avpowerpoint-presentasjon eller youtubevideoer.Man lærer fort av det visuelle.Satser man på youtube-videoer vil det alltidvære tilgjengelig for alle som fatter interessefor å være webmaster. Ikke minst vildet være enormt besparende fremfor å hafolk på kurs.Vi ser fram til at vår lokalforening fårtillatelse til å administrere vår egenhjemmeside. Selv om linken vår nå eråpnet så føler vi at det først er nå arbeidetbegynner med å gjøre hjemmesiden attraktivog oppdatert. Lykke til Kristin ogalle andre.Fellestur til Bæreia og Kongsvinger festningEn ny og vellykket tur sammenmed NROF Vestfold. Denne gangentil Bæreia den 15. august, hvor detble en velvoksen brunsj som falt igod smak hos deltagerne, og medetterfølgende tur rundt i området,blant annet til Pettiko.svein erik JAcoBsen (tekst og Foto)Vår leder, Anders Forreløkken, NVIO avd.Sandeord og Nordre Vestfold fortalte littom Bæreia’s historie.Vi traff, og snakket litt med noen av dekrigsveteranene som var der på Bæreia foret rekreasjonsopphold. Og de av oss somhadde dette som sin første tur opp hit fantdet meget interessant å gå rundt i lokaleneog korridorene og se på bildene og alleminnene som Bæreia er full av.Etter dette gikk turen til Kongsvinger festninghvor vi ble guidet rundt av Helgeomasen. Og det ble en fargerik guidingmed en historiefortelling om festningensutvikling i forhold til våpenutvikling, ogkonflikter med Sverige. Et høydepunkt idet hele var et bryllup som foregikk påfestningen. Beklagelig så begynte det åregne lett, uten at dette la en demper påturen. Det var en meget vellykket tur somgir inspirasjon til flere fellesturer. Og somseg hør og bør så var det også hustruermed på turen.Det ble overrakt en hilsen og blomster fraNVIO avd. Sandeord og Nordre Vestfoldav Anders Forreløkken til representant påBæreia, Finn Østbøll.3435

:lokalforeningene:lokalforeningene«Liv og røre» - dagan på ØrnesNVIO avd. Gildeskål, Meløy og Rødøystilte mannsterke opp på "Liv og røre" -dagan på Ørnes 25/7-2009. Vi hadde infostandmed god musikk, og eget "kokketelt"der våre fruer gjorde en kjempeinnsatsmed å servere nystekte vafler og smakfullbålkaffe. Noen kroner ekstra i klubbkassenble det, til tross for regn og tildels ufyseligvær. Ungene som var innom fikk med segrefleks m.m, og enkelte hentet ogsåForsvarsmedaljenmed LaurbærgrenAv kristin BJerklimamma eller pappa. Mange var innom hososs (flere gjorde en ekstratur for å få merav den deilige kaffen og vaflene - stor takktil jentene våre), og fikk kort og grei informasjonom vår forening og hvilke tilbud vihar og hva vi arbeider med. Det var sværtmange som var positive og gjerne ville "vitemer". Vi håper at våre veteraner som varinnom melder seg inn i foreningen, hereller andre steder.På bildet ser vi , fra venstre: Geir Haukland,leder. Kyrre Mobakken, sekretær,Torstein Myrvang, styremedlem og lederkameratstøtte og ytterst til høyre, runeBjørhusdak, nestleder.Hilsen Geir Haukland, (NVIO avd Gildeskål,Meløy og Rødøy)23. september 2009 fikk vårt langvarigemedlem og tidligere Informasjonssjef ogredaktør, Lars Reiermark, overrakt Forsvarsmedaljenmed Laurbærgren i enhøytidelig tilstelling i Linge-rommet iLedelsesbygget. Innstillingen til Forsvarsmedaljenmed Laurbærgren for LarsReiermark ble sendt frem av oberst (P)Erling Hoem og Odd-Sverre Knutsen,tidligere P&I Forsvarets Overkommando(FO), med følgende begrunnelse:- Reiermarks mangeårige innsats innenforsvarsjournalistikk/informasjon i Forsvaret,herunder hanslange tjeneste som redaktørav Heimevernsbladet,og hans ledelse ogutdannelse av ForsvaretsPresse- og Info assistenter,samt tjeneste sompresseoffiser med APICgjennom mange år.- Reiermarks innsats påpresse- og info-området, hans arbeid forNROF, og hans virke som informasjonssjefog redaktør i daværende FNVLF, nåNVIO. For hans arbeid innen kameratstøttearbeidet,veteranoppfølging, hansarbeid med Veteranloven og hans kontaktermed World Veteran Federation,samt stilling som seniorrådgiver og informasjonsansvarligved Forsvarets Veteranadministrasjon(FVA) fra 2006 til 2008.Forsvarsmedaljen med laurbærgrentildeles militært og sivilt personell forspesiell fortjenestefull innsats. Det nevnes idenne sammenheng fremragende virksomheteller særlig stor innsats for Forsvaret.Medaljen kan kun tildeles 1 gang tilsamme person.NVIO gratulerer.Kronprinsparet besøkte Vikeså2. september 2009 besøkte Vikesåi Bjerkreim kommune, hvor H.K.H.Kronprinsen la ned krans på vårtminnesmerke i FN-parken. Det varen flott seremoni, og Kronprinsendro da også dette fram som et avhøydepunktene i besøket.JArl Pedersen. nvio Avd. rogAlAndKronprinsparet hadde besøkt kommuneneUtsira (landets minste med noe over 200innbyggere), Vindaord, Gjesdal,Bjerkreim, Egersund, Sokndal og Lund. Igrenseområdet mellom Gjesdal ogBjerkreim arrangerte disse kommunene ifellesskap lunsj for kronprinsparet og innbudtegjester i Gloppehallen i Byrkjedalstunet.Nestleder Jarl Pedersenrepresenterte NVIO avd. Rogaland underlunchen - plassert ved samme bord somKronprinsen! Der ble det anledning til enhyggelig samtale, hvor Kronprinsen ba omat det ble gitt en personlig hilsen fra hamog Kronprisessen til Nordisk Treff for eNordic Blue Berets i Ålborg 04.-06.09.Det ble utført under festmiddagen medgod applaus.Fra lunsjen kjørte følget til Gloppedalsurahvor en ung gutt refererte fra samtalenemed en 94 år gammel krigsveteran frakampene i ura og området rundt i april1940. Veteranen var selv til stede. En flottmarkering!Derfra bar det ned til Vikeså og FNparken.På forhånd hadde vi stilt opptilsammen 17 mann + en i reserve slik: Topå hver side av bautaen som æresvakter,samt at Einar Arne Garlid spilte kornettved kransenedleggingen. Videre 10 mannsom espaljé (5 på hver side) der Kronprinsengikk med kransen, og endeligMagne Vinningland og Johan Bjerkreimmed det ærefylte oppdrag å holde og overrekkekransen til Kronprins Haakon. De tovar i samme kontigent som den førstefalne fra Norge for FN; Gjedrem som bledrept i Gaza. Begge to var i samme kompani,og Bjerkreim også i samme tropp. Eni espaljeet, Einra Rolfsen, var også med isamme kontigent den gang.Bildene viser stramme karer som kunnesitt "Giv Akt" under kommando av RolfRolfsen. Kronprinsen tok seg da også godtid og snakket med flere av veteranene.De totalt 19 fra NVIO avd. Rogaland somfikk gleden og æren av å være med var: JarlPedersen (lunsjen), Einar Arne Garlid(kornett), Rolf Rolfsen, Frank Skofteland,Einar Johannesen, Lars Magnus Hallanger,Roald Jørgensen, Lars Solberg,Bjarne Fowels, Per I Møller, Torkel Gausland,Einar Rolfsen, Sverre Skårland,Merete Ånestad, Harry Assersen, + en til(navn ettersendes), Johan Bjerkreim ogMagne Vinningland. Bjørn Gunnar Risavar i reserve.3637

:lokalforeningeneVi støtter NVIOForbundets Hederstegn utdeltetter ERNA RAID 2009Forbundets Hederstegn ble utdelt etter "ERNA RAID09" til Harry Lantz, Sverige, Aki Kupiainen og Måns Løffra Finnland. Hederstegnet fikk de for den assistanse gittde norske "Umpires" i forbindelse med øvelsene sommerog vinter gjennom snart 10 år. Øvelsene foregår i Estland.På bildet sees fra venstre Svein Belsvik, Norge, HarryLantz, Aki Kupiainen og Måns Løf. Knut Larssen delteut medaljene.www.nammo.comMyndighetsgodkjentsletting av informasjonwww.formue.nowww.data-secure.noFagweb for bilinteresserteSIMPLY CLEVERRingeriksdagenLørdag 5 September deltok NVIO avd. Ringerike og Omegn på Ringeriksdageni Hønefoss. Dette er tredje året på rad vi deltar, der lag og foreningeri Ringerike kan ha stand på torget i Hønefoss for å markedsføreseg. I år gikk det med 20 liter vaffel røre, x antall liter kaffe. Vi er vel fornøydmed anntall som var innom oss. En stor takk til Tor Mathisen somstiller opp med sin feltvogn.Heidi Johnsen Brudal, NVIO avd. Ringerike og OmegnNVIO avd. Rogaland setteri gang veterantroppFørste samling er torsdag 22. oktober på Sola Flystasjon hvor vibruker hangar to én gang i måneden. Deltagere bør snarest kontaktenestleder i Rogalandsforeningen, Jarl Pedersen på jarl@veteranene.noeller jarl-pedersen@lyse.net.mobil: 41215939.Hei og takk!Hei og takk for siste utgave av Sjekkposten med myeleseverdig stoff, men en sak bør korrigeres. Om operasjonsmedaljenheter det at ”Tidligere har personell fra internasjonaleoperasjoner mottatt sine medaljer enten ved ankomstpå Gardermoen Flystasjon eller på Sessvoldmoen.”Som Koreaveteran fikk jeg sammen med de øvrige deltagereved feltsykehuset overrakt den norske Koreamedalje avdaværende kronprins Olav i slottsgården på Akershus, og såvidt jeg husker fant den seremonien sted i 1955.magnar H. enebakktidligere major og pensjonertAftenpostendirektørNye ŠkodaYetiKLAR FOR DET MESTEMed Yeti har Škoda kombinert det beste fra flere biltyper. KLAR FOR TERRENGET Trykk på offroadknappen, så tilpasserYetis firehjulstrekk seg for ekstremt vanskelige kjøreforhold. KLAR FOR BYEN Du sitter høyt og ser godt. Velger duParkeringsassistent kan Yeti lukeparkere på egen hånd. KLAR FOR HVERDAGEN Med VarioFlex seteløsningen kandu enkelt tilpasse plassen for passasjerer eller bagasje. KLAR FOR PRØVEKJØRING? Yeti venter på deg hos oss.Du får nye ŠkodaYeti 4x4 fra kr xxx.xxx,- eller med forhjulstrekk fra kr xxx.xxx,-www.yeti.no Birger Kvarme AS Priser forhjulstrekk kr 247.500,- • Firehjulstrekk kr 308.400,-Sjøveien 4, 4315 Sandnes, Tlf. 51 70 97 00Yeti har 7 kollisjonsputerTakler vanskelig terrengPrisen er veiledende levert forhandler inkludert frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Finansiering gjennomMøller Bilfinans. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Forbruk og CO2-utslipp: 0,53 - 0,80 l/mil og 139 - 189 g/km.38

:kontakt: med leserne:kontakt: med leserneJarle Tranøy hjemme på permDemokratiske krigere– i kamp på to frontertilbake til hverdagen, etter et drøyt halvårfor Kongen, fedrelandet og flaggets heder– i Afghanistan. Hjemkomsten var somseg hør og bør. Som juleaften og 17. maipå en gang. Militær fanfare og medaljer påbrystet. På Akershus festning for et åpentpublikum. Skryt og gratulasjoner fra Forsvarsledelsen.Under oppsyn av vårenærmeste pårørende. Og veteranforeningen,med Gunnar Sønsteby på fremstebenk. Det eneste jeg savnet var en representantfra våre rettmessige oppdragsgivere.De som har besluttet og som vi harhandlet på vegne av. Vårt demokratiskeflertall. Et nasjonalt sosialdemokratiskfyrtårn?lettet og stolt. Likevel; da vår utmerkedeog hardt prøvede sjef til slutt kommanderte,”tre - av”, var jeg så lettet, stoltog glad at tårene trilla. Slik de også gjordedet en mørk høstmorgen, vedkjøkkenbordet, før jeg dro. Men da avfrykt og uro. Usikker på hva sluttinntrykketskulle bli. Redd for at min pliktfølelsesom offiser skulle gå på bekostning avmine barns ønske om en tilstedeværende,frisk og levende pappa.min tørn er over. Ute. Det gikk bedre ennfryktet og sluttinntrykket er over norm.Selv om kampen på langt nær er over.Verken der ute eller her hjemme. For mensnorske krigere, på vegner av den norskestat, fortsatt kjemper en kamp for å få enannen stat opp å gå, pågår det også enkamp her hjemme – i Eventyrlandet. Enkamp om støtte, anerkjennelse og tilstrekkeligforståelse blant våre egne. Enkamp verken vi eller våre pårørende er forberedtpå å måtte ta. En kamp våre demokratiskekrigere selv burde slippe å kjempe.Fornuft og følelser. Derfor var det medblandede følelser jeg tirsdag før stortingsvalgetgikk for å se og høre den mobilevideoinstallasjonen, ”Våre demokratiskekrigere”, på litteraturhuset i Oslo. Forhvilken rolle spiller det at våre offiserer ogsoldater finner mening i det meningsløse,dersom våre politiske beslutningstagereikke evner å vinne meningen til folk flest?Folket har talt. Kampen om velgerne erover. Men scenarioet er det samme: FN erviktig for Norge. FN støtter seg til NATO– i Afghanistan. Og NATO vil forbli enbærebjelke i norsk forsvarspolitikk. Altligger med andre ord åpent for at flere avvåre beste kvinner og menn vil måtte ofresfor at lille Norge skal kunne innkassere sittstore utenrikspolitiske kinder-egg: FN,NATO og det Afghanske folk. Men fortsattuten at folk flest har filla peiling påhva dette faktisk innebærer. Hvilken kampsom kjempes. I hvilken mening, medhvilke midler og med hvilken effekt.ulike perspektiv. Bildene som presentereser imidlertid mange. Ulike vinkler og forskjelligeperspektiv fremkaller ulike motiv.Og omvendt! Jeg føler derfor for å bidramed litt av mitt. Sett fra mitt ståsted. Etter6 mnd ute. Som vakthavende offiser i operasjonssentralen.Men også som kollega ogen hjemvendt sosial lokaldemokrat.Hvilket kort kan oppsummeres medfølgende: Norges Forsvars engasjement iAfghanistan må ikke forveksles med enhvilket som helst bistand av humanitærkarakter. Vår militære tilstedeværelse er etresultat av vår stats evne og vilje til å utøvemakt, om nødvendig! For derigjennom ålegge forholdene til rette for en positiv utvikling.En utvikling som av noen ikke erønsket. Som utfordrer eksisterende maktforhold.Som igjen gjør at vi må tole motstand.Så hva gjør vi?look to norway? Vi blir. Vi prøver. Etterbeste evne. I et miljø hvor de sentralemyndighetenes innflytelse har vært likeomfangsrik som sametingets innflytelsehar vært for norske kommuners økonomiskesituasjon. Uten sammenligningfor øvrig. Hvor operasjoner blir gjennomførtog rapportene tikker inn. Jeg erbåde stolt og nervøs på samme tid. Påvegne av mine kollegaer. Krigerne ute. Ogsjefen. Hans integrerte tilnærming og evnetil å få de afghanske sikkerhetsstyrkeneselv til å følge opp. Hendelser, som omikke for historiebøkene, er egnet for lærebøkene.Eksempel: På det mest hektiskeble det i løpet av en og samme operasjonrapportert om 7 trefninger i løpet av 3dager hvor egne soldater var involvert.Ingen egne døde eller sårede. Jeg er på vaktog leser sjefens vurderinger fra fronten. Jegsender de videre til rette vedkommende, ogtenker på hvordan det hele er planlagt. Påde foreløpige resultatene. Som også måforsvares. I kraft av tilstedeværelse og etFORTS NESTE SIDEtålmodig tidsperspektiv. Kontinuitet. Jegtenker på marginene – som nok en ganghar vært på vår side. Om det skyldes ren ogskjær flaks – eller ekstrem dyktighet.En form for bekreftelse kommer gjennommedia, etter at vi er vel tilbake, i Kongeriket.Men hvor det er våre allierte i sydsom står i fokus. Amerikanerne. Planer omen ny offensiv. Flere soldater og ny strategi.Om å våge seg ut. Trosse truslene. Snakkemed, og bygge tillit blant dem vi er der forå støtte. Vektlegging av situasjonsforståelseog en helhetlig integrert tilnærming. Enblåkopi av det jeg føler vi holdt på medhele tiden.kampen hjemme. Samtidig som debatten,”Should we stay or should we go”, går, oggår. En politisk debatt som i alt for litengrad evner å skille mellom skaperne og utøverneav den politikk som føres. Hvor utøverneog deres pårørende blir de som måtole belastningen. Som om de ikke har nokå bære fra før. Vel så sårende som det å blimøtt av kuler og krutt fra de vi kjempermot ute, er det å bli møtt av motstand fradem vi egentlig kjemper for, her hjemme.Det være seg politikere som enten ikke vet,eller ikke vet å uttrykke seg. Eller andresom synser og mener i hytt vær, utenomtanke for hva eller hvem som rammesav ytringene.Flere tap hjemme. At det for mange følesmeningsløst at noen av våre beste kommerhjem i en hvit kiste, kan jeg forstå. Bakdette ligger det likevel en vurdering – ogen mening. Det jeg derimot ikke finnermening i, er at de som dør i skyggen avkampen her hjemme teller flere. Kollegaersom har vært ute og kjempet. Og vunnet.Men som hjemme gir tapt. Blant annetfordi støtten, anerkjennelsen og forståelsenkommer for sent. Noe jeg selv har erfart,da jeg fikk den tvilsomme æren av å bæreen kollega i graven. En som ingen helt forsto,og som til slutt gav tapt. Mer meningsløstenn det, blir det ikke!Jarle TranøyBattle-captain PRT 12Mingie Street BluesAv mAuritz sundt mortensenFolk som tjenestegjorde ved UNIFILshovedkvarter i årene 1978-98, vil aldriglemme Mingie Street. Men mange lurerpå hva navnet betyr, og hvordan det komtil. Ettersom det nå er 20 år siden jeg fikkforklaringen, kan den vel røpes.Mingie Street var et navn som fulgte FNsfredsbevarende styrker gjennom ulike operasjonerpå flere kontinenter, og ble et fastuttrykk i den internasjonale sjargongen.Det begynte visstnok i Congo ca. 1960, dabelgierne trakk seg ut og overlot styret tillokale myndigheter. Etter en del forviklinger,rykket en internasjonal FNstyrkeinn for å hjelpe til. Økonomien iulage. Folk som hadde noe å selge, sto pågatene og fallbød sine varer til sterkt nedsattepriser. Ordet som ble brukt, var«mingi». Prisen var «mingi-mingi».Irske soldater tok med seg ordet til andretjenestesteder, og «mingi» spredte seg iFN-styrkene som uttrykk for «billig». Slikkom det til Naquora og ble navnet på denlange gaten som strakte seg omtrent enkilometer, på utsiden av den høye murensom omga UNIFIL HQ.En gang gikk jeg for moro skyld langsMingie Street, og talte 124 forretningerog restauranter. Her fantes (nesten) altman kunne ønske seg, men mest var detsmå barer drevet av familier, og utsalg påinternasjonale merkevarer. Her kunne manfå topp utstyr for sport, foto og elektronikk.For det meste var det ekte saker,men det hendte at man fikk «merket» ekstra.Det ble hentet i skuffen, og klistret påvaren. Således fikk jeg en gang en neve fullav selvklebende krokodillemerker, slik atjeg etter eget behov kunne briefe med«Lacoste» på ulike klesplagg. Ganskepraktisk, egentlig, og fremfor alt rimelig.Her lå baren «Why Not» med terrassenhvor man kunne nyte solnedgangen overMiddelhavet gjennom piggtråden påmuren, mens Jeanne d'Arc skjenket opp enHeinecken til lyden av noen Wienervalsersom hun visste at jeg likte å høre. Pris endollar.Langs «mingen» lå det en rekke bedre restauranterhvor man kunne spise rimeligog bra biff med god Kefrayavin til. Denkom oppe fra Nord-Libanon, der hvor deberømte cedertrærne vokste. De haddevært berømte helt fra oldtiden, bl. a. fordicedertømmer ble brukt i taket på Salomostempel i Jerusalem. Nå er det få igjen av devernede trærne som pryder Libanons vakreflagg.Språkene på mingen var engelsk og fransk,men i de smale gatene bakenfor, var arabiskdet mest alminnelige. Etter hvert somman ble litt kjent med folk på mingen,viste det seg at mange av dem haddeflyktet fra Beirut da borgerkrigen kom i1975. Ganske mange tilhørte den kristnemaronitkirken. Den var en del av denromerskkatolske kirke og hadde sin egenkardinal.En annen interessant folkegruppe vararmenierne som hadde bodd i Libanonsiden de tyrkiske massakrene på 1920-tallet. Deres landsbyer lå egentlig i Bekaadalen,men de markerte seg etter hvert somdyktige handelsmenn på BourjHamodgaten i Beirut. De drev også det velansette, nasjonale flyselskapet Mid-EastAirways som hadde sin hovedbase på flyplasseni Vest-Beirut.Mange av de fastboende i landsbyenNaquora var muslimer. Det fikk man viteved firetiden når morgenbønnen – medAllah Akhbar – lød fra en høyttaler itoppen av moskeen. Den ble fulgt av enhund som bjeffet og en mann som roptenoe og kastet en romlende bøtte mothunden. Deretter var det stille en stund.Men så kom «Marseillaisen» fra denfranske leiren, fulgt av Louis Armstrongmed «What a wonderful world» fra densvenske forsyningsbasen. Til slutt kom minvekkeklokke, men da var jeg så sliten at jegstengte den av, og tok meg en attpålur.I ettertid sitter det igjen mangegode minner fra Mingie Street og alle devakre, vennlige menneskene som møtte ossmed smil og gode ord – midt i den evigekrigen som aldri tar slutt.4041

:kontakt: nye bøker:kontakt: nye bøkerNår beslutningen nå er tatt om å gjennopptatildeling av Krigskorset også for"nye" veteraner, kan det antagelig være avinteresse å på ny bringe som aktuell bokomtaleanmeldelse av følgende bok fra1995:- De høyestedekorasjonerKRIGSKORSET OGST. OLAVS-MEDALJEN MEDEKEGREN- Hvem fikk hva oghvorforRedaktør ErikGjems-OnstadGrøndahl Dreyers Forlag, Oslo 1995Innbundet-208 siderPris kr: 298;00Anmelder: lArs reiermArkSå er den endelig her; den komplette oversiktover ikke bare nordmenn som har fåtttildelt Norges høyeste utmerkelse, menogså med en komplett navneliste også overutlendinger, så vel polske, franske, britiske,amerikanske og greske mottakere av denneutmerkelsen som i så mange år ble omtalt iStatskalenderen under "Andre utmerkelser".For å sitere litt fra den pressemeldingsom forlaget utga da boken blepresentert den 3. april 1995:"Før Den Annen Verdenskrig fantes detikke noe system for belønning av soldaterog offiserer for utvist mot og tapperhet ikrig . Ved Kgl. Resolusjon 23. mai 1941vedtok i midlertidig Regjeringen statutterfor to nyopprettede dekorasjoner, hhvKrigskorset og Krigsmedaljen. Den førstetildeling fant sted i Statsråd 12. desember1941. I 1943 ble det bestemt at ST. Olavsmedaljenskulle utstyres med ekegren nården ble tildelt for utvist mot og tapperheti krig."Erik Gjems-Onstad har redigert den nyutkomneboken "Krigskorset" sominneholder en samlet fortegnelse over alledem som har fått denne utmerkelsen.Boken gjengir også selve begrunnelsen forutmerkelsene, dvs. selve innstillingene, noesom ikke tidligere har vært tilgjengeligeopplysninger. Tildelingene ble foretatt avKongen i Statsråd, og for hver enkelttildeling foreligger det nå den offisielle begrunnelsen,det såkalte foredrag om innstillingfor dekorering. Disse foredrageneeller innstillingene, er samlet i boken.Boken inneholder i tillegg oversikt oversamtlige innehavere av St. Olavsmedaljenmed Ekegren.Bokens målgruppe er mottakere av utmerkelseneog deres familier, samt naturligvisalle historisk interesserte. Det erdenne anmelders oppfatning at målgruppenbør utvides, ikke minst sett påbakgrunn av de mange år da opplysningeneom landets høyest dekorertepersoner i aller høyeste grad var såkalt"ikke stoff" i Norges offisielle oppslagsverk,Statskalenderen. At dette nå erendret og at forholdene nå endelig er bragti orden er utelukkende Gjems-Onstadsfortjeneste. Økonomisk har Forsvarsdepartementetbidratt med en rund sum,noe som har muliggjort utgivelsen. Menselv med offisiell hjelp og støtte må det havært litt av et løft å samle alle denødvendige opplysninger som ikke baremåtte være riktige i fall boken også skullefylle sin rolle som oppslagsverk, men i tilleggogså å være leseverdig. Når det harlyktes, så er det bare å gratulere redaktørenmed innsatsen: well done! Det har alt i altblitt en glimrende bok. Stoffet er behandletkronologisk, fra krigens dager årfor år frem til de tildelinger som ble foretattogså etter krigen, de siste så sent somi 1949. Det er blitt spennende lesning, ikkeminst på grunn av at foredragene, dvs innstillingenefra de enkelte statsråd er behandletså utførlig at man her for førstegang faktisk har klart å samle mellom topermer de bragder som ble utført herhjemme og ute av de som var våre helter.Her er de altså samlet alle sammen, og forførste gang med en skikkelig dokumentertbeskrivelse av innsatsen fra både kjente ogtidligere ukjente helter av det kjempendeNorge 1940-45. Typisk for situasjonen dengang, er at en mann sågar er dekorertunder sitt dekknavn, men nå er også riktignavn oppgitt. Like typisk for historien er atførst i 1949 ble f.eks. oberst Sigvald Prandekorert for den innsats han gjorde underfelttoget i Norge i 1940 da han mistet etøye i nærkamp med tyske styrker.Redaktøren som også er Krigskorsinnehaver,er omtalt på sidene 174-176 ogtrenger ingen nærmere omtale, hvis det daikke er for at hans navn av mange, spesieltunge i dag, tas til inntekt for det system ogden ånd han brukte sine ungdomsår på åbekjempe. For sin innsats er han høytdekorert både av britiske og norskemyndigheter som også har funnet det påsin plass å ære han med landets høyeste utmerkelsefor utvist mot og tapperhet i krig.Krigen var en kamp ikke bare for retten tilet fritt Norge, men også for retten til egnemeninger selv om disse noen ganger går påtvers av de allment "godkjente" holdninger.Det er denne anmelders oppfatning atNorge hadde vært et fattigere land hvis viikke hadde hatt noen uredde kvinner ogmenn som våget det som mange senere harsagt at de gjerne skulle ha gjort, men somaltfor mange ikke turde eller som de selvstilte seg likegyldige til. Vi trenger noen"fargeklatter" innimellom, ikke minst for åvise at det ikke er alt som kan beskrivessom rent sort/hvitt.Boken er godt redigert og derfor lettlest.Foruten en alfabetisk liste over alle som erdekorert, så finner man også en liste overnålevende Krigskorsinnehavere med fulltnavn og adresse. Det kan ha sin betydning,ikke minst ved feiringen av jubileer ogellers alle veterantreff hvor Krigskorsinnehaverehar sin naturlige plass. Det henderat folk spør, også fra utlandet, og det harnærmest vært flaut at man her til landsikke tidligere har hatt et samlet oppslagsverksom kunne gi svar på hvem som vareller er vår høyest dekorerte krigsdeltakere.Med denne boken er et lenge følt savnavhjulpet. Stor takk til redaktøren som harrettet opp en for Norge noe pinligsituasjon. Takk også til forlaget som vågetå satse selv om førsteopplaget er oppgitt tilkun 2.000 eksemplarer. Det er etter denneanmelders mening opplagt plass for etstørre opplag. Fra tørre, nøkterne innstillingertaler historien til oss om heltedåd ogheltedød. Så inneholder da også boken enegen liste over alle dem som først fikkdenne Norges høyeste utmerkelse etter sindød. Listen over dem som ble dekorert"Post Mortem" inneholder i alt 21 navn,hvert navn er verd sin egen historie omden felles motstandskamp.På listen over norske offiserer som er tildeltkrigskorset med stjerne (fra 18. mai 1945forandret til Krigskorset med to sverd)finner man også den danske statsborger ogkrigshelten major Kai Birksted som tjenestegjordei Det Kgl. Norske Flyvåpen, ogNr. 24, sjefen for Oslo-gjengen, vår egen"Kjakan" kaptein Gunnar Sønsteby som ersom eneste mann dekorert med Krigskorsetmed tre sverd; - ja det er mektig lesning.Igjen, takk til redaktøren som ogsåinnimellom har virket som forfatter ogbundet det hele sammen.Anbefales på det beste!Anmelder: lArs reiermArkENDGAMEAv Knut A. BraaPiratforlaget AS,Oslo 2009Innbundet-275siderPris kr: 299;00ISBN 13:978-82-8143-163-8Knut Arnljot Braa (1962) vil av de flestenorske veteraner være kjent som mannenbak den selvbiografiske boken "Den langeveien hjem", en bok som vakte oppsikt imilitære kretser og som bl.a. ble innkjøptav Forsvarets Sanitet. Senere har Braa bl.a.skrevet boken "Delete", en virkelighetsnærstriller fra Midt-Østen med sterk kritikkav Israel, i virkeligheten en drivende fortellingom et komplott som kan velte heleden politiske situasjonen i Midt-Østen.I sin foreløpig siste bok tar Braa lesernemed til nok et miljø som vil være tilsvarendekjent av veteraner med tidligeretjeneste i internasjonale operasjoner, dennegangen Irak hvor plottet, ifølge forfatteren,utspiller seg i og i tilknytning til et avNorges mest lukkede miljøer, ForsvaretsSpesialkommando. Boken er i følge forfatterenselv en politisk thriller med handlingentil Irak sommeren 2003, to månederetter at President Georg W Bush erklærtekrigen i Irak for avsluttet og nesten femmåneder før Saddam Hussein ble funnet ien jordkjeller utenfor byen Tikrit. Den erogså historien om hvordan en fremståendenorsk borger og dypt plantet forræder, bleinvolvert i jakten på Saddam Hussein.Boken er i sin form i følge forfatteren enfiksjon, men hevdes å være i stor gradbasert på fakta om det som skjeddesommeren 2003, dvs. en blanding av faktaog fiksjon, og boken ender da også med etspørsmålstegn om hvorvidt den mann somble arrestert ved 20.30 tiden søndag 14.desember faktisk var den samme mannsom senere ble henrettet.Fiksjon eller fakta, Braa skriver lett ogflytende; plottet er utrolig spennende; -fantasifullt og dyktig beskrevet, - sant ellerikke. Handlingen foregår på to plan hvorutgangspunktet er et hemmelig FSK-oppdragi Irak hvor noe går fryktelig galt,spørsmålet er så hvorfor? Som i Braas tidligerebøker er hovedpersonen etterforskerTom Falck, som denne gangen setterkursen mot Irak etter at han har fått i oppdragå undersøke omstendighetene rundtbarndomsvennen Sigurd Jensens død. Varhan narkoman eller ble han drept for åskjule andre forbrytelser, og hvorfor eramerikanerne villig til å ta livet av 6000mennesker for å skjule noe de kaller"pakken" i et hulekompleks i nærheten avSaddams fødeby? Det blir et oppdrag medlivet som innsats i et miljø som for noen erlett gjenkjennelig. Samtidig i Oslo begynneren forræder høyt oppe i statsapparatetå merke at nettet er i ferd med åsnøre seg sammen rundt ham, og hva gjørman så? Les boken og døm selv. Som detheter i vaskeseddelen på bokens omslagsside,- "Her avsløres oppdragene til Norgeshemmelige krigere og norskemyndigheters dobbeltspill i forhold tildeltakelse i krig", eller er det bare en teori?Boken finnes også som "pocket" til kr.99.00. Anbefales!Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp»En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten.Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart.For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelp.Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørendesom trenger økonomisk støtte.Betaling skjer til Kontonr. 7058.31.07302FORTS NESTE SIDE4243

Vi støtter NVIO avdGildeskål, Meløy og RødøyNyttige lenkerHer er et utvalg lenker til nyttige nettsteder.For enda flere, se våre nettsider www.nvio.no.Forbundstyret iNVIO 2008/2010:medlemsserviceØrneskryssetBensin & ServiceHavneveien 8, 8150 ØrnesTelefon. 75 75 43 08Utleie av feriehus i PortugalHøy standard, barnevennlig,europas reneste strender,eget servicekontor.Medlemmer får10% rabatt vedbestillingVETERANERForsvarets Veteranadministrasjon: www.mil.noRoger Helmers: www.yonder.no,myspace.com/rogerhelmers,reverbnation.com/rogerhelmersKameratstøtte.no:www.kameratstotte.noDovrefjell alliansen:www.dovrefjellalliansen.comWorld Veterans Federation:www.wvf-fmac.orgCourage to Care Campaign:usuhs.mil/psy/courage.htmlVeterans and Military FamilyHealth:http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/veteransandmilitaryfamilyhealth.htmlFORSVARETForsvarsdepartementet:www.regjeringen.no/nb/dep/fd.html?id=380Forsvarsnett: www.mil.noBefalets Fellesorganisasjon:http://www.bfo.no/Norges Offiserforbundwww.milnytt.noKrigsskoleutdannede offisererslandsforening (KOL): www.kol.noNorsk Tjenestemannslag NTL:www.ntl.noPersonellforbundet:www.pefo.noForsvarets Forum: www.fofo.noFN-sambandet: www.fn.noFolk og Forsvar:www.folkogforsvar.noMilforumwww.milforum.netNorske reserveoffiserers forbundwww.nrof.noPSYKISK HELSE-ORGANISASJONERwww.kameratstotte.noMental Helsewww.mentalhelse.nowww.sidetmedord.noModum Badwww.modum-bad.noSenter for Krisepsykologi:www.krisepsyk.noHELSEDoktor Onlinewww.doktoronline.noNorsk Pasientskadeerstatningwww.npe.noFritt sykehusvalgwww.frittsykehusvalg.noRUSTILTAKAnonyme Alkoholikerewww.aa.noNaNorgewww.nanorge.orgANDRE NYTTIGE NETTSIDERAdvokaten hjelper degwww.advokatenhjelperdeg.noPresident Odd-Helge OlsenKristiansandAlkeveien 3, 4623 Kristiansand STlf: 38 08 74 89Mobil: 40 83 45 01oholsen@losmail.noVisepresident Jon Birger BerntsenOsloUllevålsveien 82 C, 0454 OsloMobil: 95 17 20 48E-post: jobi-ber@online.noStyremedlem Svein DyrvikTrønderlag7105 StadsbygdTlf. 91 61 69 20ka-dyr@online.noStyremedlem Anne Kari Andreassen,SunnmøreNiels Windsvei 356009 ÅlesundTlf P. 70 13 82 92Mobil: 41 30 45 24anne.kari.andreassen@helse-sunnmore.noStyremedlem Heidi J. BrudalRingerikeSteinliveien 7, 3518 HønefossMobil: 94 30 11 88heidi.brudal@online.noStyremedlem Ola van der Eynden,Midt-Finnmark9710 Indre BillefjordTlf. 78 46 31 33 ,Mobil: 48 18 50 79Kontor BanakMil tlf. 0590 2521oeynden@bluezone.noStyremedlem Olav Tofte Larssen,Rana og omegnOlderveien 14, 8622 Mo i RanaTlf: 75 15 57 65, Mobil: 41 30 23 07mcfoyn@hotmail.com1. Varamedlem Kjell BrostenRogalandØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf. 51 52 44 97Mobil: 91 17 33 05formann@veteranene.no2. Varamedlem Frank FredingBodøLangstranda 5, 8003 BodøMobil: 47 35 73 04ffreding@hotmail.com3. Varamedlem Jon HildrumNamdalPrestekrageveien 227800 NamsosMobil: 90 10 17 28jon.hildrum2@ntebb.no4. Varamedlem Odd J. BentsenHaugalandKvednahaugveien 194260 TorvastadTlf.: 52 83 81 16M.: 95 91 00 36odd.bentsen@online.no5. Varamedlem Johnny BrennaVestfold og TelemarkGårdsbakken 39 F,3256 LarvikMobil: 90 28 30 81post@fn-veteraner-vt.nowww.renault.noTestet versjon:Renault Megane1.5 dCi ExpressionPREMIERE 26.SEPTEMBER. PRØVEKJØRE? SENDSMS ”MEGANE” TIL 2012. 2 Prisen er inklusiv frakt og leveringskostnader Oslo.Bilen på bildet kan ha ekstrautstyr.Lokale prisforskjeller kan forekomme.Finansier bilkjøpet ditt med RenaultBillån.Kontakt din lokale Renault-forhandler for mer informasjon.HjelpetelefonerKameratstøttetelefonen:800 48 500Mental Helses hjelpetelefon810 30 030Kirkens SOS815 33 300Krisetelefon,Forsvarets grønne linje: 800 30 445Hærens styrkers senter forpårørende: 800 89 520Sjøforsvarets pårørendetelefon800 87 850Luftforsvarets pårørendetelefon69 23 71 96Røde Kors-telefonen forbarn og unge: 800 33 321BekymringstelefonenVoksne for barn: 810 03 940Geografiske ansvarsområderfor styremedlemmeneRegion 1: Finnmark og TromsOla van der Eyden og Frank FredingRegion 2: NordlandOlav Tofte-LarssenRegion 3: TrøndelagSvein Dyrvik og Jon HildrumRegion 4: Møre og Romsdal,Sogn og FjordaneAnne-Kari AndreassenRegion 5: Hordaland, Rogaland,Agder fylkene, VestfoldOdd Helge Olsen,Kjell Brosten,Odd J. Bentsen,Johnny BrennaRegion 6: Resten av landetJon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal4445

:medlemsservice:medlemsserviceNorges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIOLokalforeningsoversiktNVIO avd. Alta og omegnLeder: Sigurd PedersenAronnesvei 70, 9514 Alta,Telefon: 78 60 08 51,Mobil: 99 04 22 40post@alta.nvio.no,www.alta.nvio.noNVIO avd. Asker og BærumLeder: Knut Bjørnsen TeigeGlassverkveien 21 B, 1363 HøvikMobil:90 94 69 83post@asker-berum.nvio.nowww.asker-berum.nvio.noNVIO avd. Aust-AgderLeder: Roy GjertsenPostboks 1401, 4856 ArendalTelefon: 93 03 45 85post@aust-agder.nvio.nowww.aust-agder.nvio.noNVIO avd. Bergen og omlandLeder: Ulf ArnesenPostboks 941, Sentrum5808 BergenMobil: 91 30 16 97,Telefon: 55 96 24 31post@bergen.nvio.nowww.bergen.nvio.noNVIO avd. Bodø og omegnLeder: Audun SpjellPostboks 62, 8001 BodøMobil: 91 53 60 22,Telefon: 75 58 02 93post@bodo.nvio.nowww.bodo.nvio.noNVIO avd. Drammen og omegnLeder: Per Morten BjørnstadKorvaldveien 141,3050 MjøndalenTelefon:32 87 41 71,Mobil: 47 04 32 00post@buskerud.nvio.no,www.buskerud.nvio.noNVIO avd. Folloog Indre ØstfoldLeder: Ulf MagnussenKvartsveien 29, 1820 SpydebergMobil: 90 57 90 44post@follo.nvio.no,www.follo.nvio.noNVIO avd. Frøya og HitraLeder: Yngve B. LarsenSkage, 7266 Kverna,Telefon: 72446891Mobil: 99098943post@froya-hitra.nvio.no,www.froya-hitra.nvio.noNVIO avd. Gildeskål,Meløy, RødøyLeder: Geir HauklandPostboks 90, 8151 Ørnes,Telefon: (p): 75754696,Mobil: 90821766Telefon: (a): 75710522post@meloy.nvio.no,www.meloy.nvio.noNVIO avd. Gjøvik og TotenLeder: Ståle JansenØverbyveien 158,2830 Raufoss,Tlf: 61195897post@gjovik-toten.nvio.no,www.gjovik-toten.nvio.noNVIO avd. GlåmdalLeder: Arve NilsenPostboks 138,2201 Kongsvinger,Mobil: 41 39 93 44post@glamdal.nvio.no,www.glamdal.nvio.noNVIO avd. GudbrandsdalenLeder: Helge NorderhusKjørrhovda 15,2660 Dombås,Mobil: 91161417,Telefon: 61241075,Fax: 61 24 04 36post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.gudbrandsdalen.nvio.noNVIO avd. Hamar og omegnLeder: Knut JohannessenRetterstadveien 145, 2353 Stavsjø,Mobil: 958 50543post@hamar.nvio.no,www.hamar.nvio.noNVIO avd. Harstad og omegnLeder: Knut FornPostboks 615, 9486 HarstadTlf: 77 09 34 93Mobil: 99 74 75 39post@harstad.nvio.nowww.harstad.nvio.noNVIO avd.HaugalandLeder: Odd J. BentsenKvednahaugveien 19,4260 Torvastad,Telefon: 52 83 81 16,Mobil: 959 10036post@haugaland.nvio.no,www.haugaland.nvio.noNVIO avd. HavøysundLeder: Gunnar JacobsenStrandgate 294,9690 HavøysundMobil: 90 99 65 55post@havoysund.nvio.nowww.havoysund.noNVIO avd. HedmarkLeder: Bjørn Viktor SteenPostboks 188,2402 ElverumMobil: 90 50 88 68Telefon: 62 59 47 19bvsteen@online.noNVIO avd. KongsbergLeder: Stein LøvdokPostboks 492,3605 Kongsberg,Telefon:: 32766326,Mobil: 99720777post@kongsberg.nvio.no,www.kongsberg.nvio.noNVIO avd. Kristiansandog omegnLeder: Ragnar OlsenSogndalsveien 255,4645 Nodeland,Telefon:: 412 77 139post@kristiansand.nvio.no,www.kristiansand.nvio.noNVIO avd. KvalsundLeder: Peder B PedersenSandmovn. 15,9620 Kvalsund,Telefon: 78 41 52 87,Mobil: 99 26 92 77post@kvalsund.nvio.no,www.kvalsund.nvio.noNVIO avd. Mandal og ListerLeder: Thomas FjellHeiveien 6,4517 Mandal,Telefon: 900 11 329post@mandal.nvio.no,www.mandal.nvio.noNVIO avd. Midt FinnmarkLeder: Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTelefon: 78 46 31 33,Mobil: 48 18 50 79Kontor Banak:Mil tlf. 0590 2521post@midt-finnmark.nvio.nowww.midt-finnmark.nvio.noNVIO avd. Mosjøen og omegnLeder: Roy BrubakkPostboks 14,8651 Mosjøen,Mobil: 413 82 911post@mosjoen.nvio.no,www.mosjoen.nvio.noNVIO avd. Nedre RomerikeLeder: Dan-Viggo BergtunSolhaugveien 162019 SkedsmokorsetMobil: 45 47 47 21post@nedre-romerike.nvio.noNVIO avd. NordmøreLeder: Lorentz BoxaspenPb 845,6501 KristiansundM.: 906 44052Telefon: priv.: 7158 3137post@nordmore.nvio.nowww.nordmore.nvio.noNVIO avd. Oppdal og omegnLeder: Svein Inge ØiamoPostboks 149,7340 Oppdal,Telefon: 90 52 05 51post@oppdal.nvio.no,www.oppdal.nvio.noNVIO avd. OsloLeder: Trond WernerPostadr: Bygn. 48,Oslo mil/Akershus,0015 OsloBesøksadr.:«Veterankompaniet»Bygn. 58, Akershus festningTelefon: 992 08 739,post@oslo.nvio.nowww.oslo.nvio.noNVIO avd. Rana og omegnLeder: Arnljot SkogheimPostboks 1426,8602 Mo i RanaMobil: 97 57 01 47post@rana.nvio.nowww.rana.nvio.noNVIO avd. Ringerike og omegnLeder: Heidi J. BrudalPostboks 96,3502 Hønefoss,Mobil.: 94 30 11 88post@ringerike.nvio.nowww.ringerike.nvio.noNVIO avd. RogalandLeder: Kjell BrostenØvre Stokkavei 21,4023 StavangerM 911 73305,Telefon: 51 52 44 97post@rogaland.nvio.no,www.rogaland.nvio.noNVIO avd. RomsdalLeder: Arne VågseterSkåla, 6456 Skåla,Mobil: 900 99 115,Tlf: 71 24 05 27post@romsdal.nvio.no,www.romsdal.nvio.noNVIO avd. Røros ogFjellregionenLeder: Jan Lars Haugom7370 BrekkebygdTelefon: 72 41 32 08,Fax 72 40 63 11post@roros.nvio.nowww.roros.nvio.noNVIO avd. SaltenLeder: Torfinn SollundTroseteveien 4 C,8200 FauskeMobil: 90 87 79 72post@salten.nvio.noNVIO avd. Sandefjordog Nordre VestfoldLeder: Anders ForreløkkenPostboks 425,3201 Sandefjord,Tlf: 33474729,Mobil: 99793383,Fax: 33472758post@sandefjord.nvio.no,www.sandefjord.nvio.noNVIO avd. SunnmøreLeder: Harald BarstadPostboks 1114 Sentrum6000 ÅlesundTelefon: 70 13 19 18Mobil: 99 71 86 21post@sunnmore.nvio.nowww.sunnmore.nvio.noNVIO avd. Sør - VarangerLeder: Jan Erik MeldgaardPostboks 70,9916 HessengTelefon: 78999469,Mobil: 99094967post@sor-varanger.nvio.no,www.sor-varanger.nvio.noNVIO avd. Tana og omegnLeder: Asbjørn DalsbøSmalfjord, 9845 Tana,Telefon: 78 92 72 18Mobil:41 25 03 93post@tana.nvio.no,www.tana.nvio.noNVIO avd. TromsLeder: Einar UllebergPostmottak Kappelvn. 29325 BardufossMobil: 97 04 80 95eulleberg@mil.noNVIO avd. TrøndelagLeder: Svein Dyrvik7105 Stadsbygd,Telefon: 91 61 69 20post@trondelag.nvio.no,www.trondelag.nvio.noNVIO avd. ValdresLeder: Roger MarkussenPostboks 5,2901 Fagernes,Tlf: 61347827,Mobil: 91361870post@valdres.nvio.no,www.valdres.nvio.noNVIO avd. Vestfoldog TelemarkLeder: Johnny BrennaGårdsbakken 39 F,3256 Larvik,Mobil: 90 28 30 81post@vestfold-telemark.nvio.nowww.vestfold-telemark.nvio.noNVIO avd. Voss og omlandLeder: Bernt Ove RøthePostboks 567,5703 Voss,Tlf: 56 51 79 62,Mobil: 47 37 20 14post@voss.nvio.no,www.voss.nvio.noNVIO avd. Sør-HelgelandLeder: Roar MaasøTyvikveien 78900 BrønnøysundMobil: 95 84 74 59roar.maaso@monet.nopost@sor-helgeland.nvio.noNVIO avd. Ytre-HelgelandLeder: Ove Magne MyrvangMølnhushaugen 228800 SandnessjøenMobil: 95825071post@ytre-helgeland.nvio.noNVIO avd. ØstfoldLeder: Jan JoachimiakFrøyasvei 11, 1711 Sarpsborg,Telefon: 69 14 60 31,Mobil: 90 61 59 26,post@ostfold.nvio.no,www.ostfold.nvio.noNVIO avd. Øvre RomerikeLeder: Brynjulf JenssenTrondheimsveien 1192050 JessheimTelefon: 63 97 34 45Mobil: 90 56 89 92post@ovre-romerike.nvio.nowww.ovre-romerike.nvio.noFørde og omland lag for FNog NATO VeteranerLeder: Øyvind HartveitØvre Fossheim 9,6800 FørdeTlf: 99231886o-hartveit@hotmail.comHadeland FN/NATO VFLeder: Petter LindqvistHøyås, Ragnhildrud3520 JevnakerTlf: 61 42 38 49M.: 91 19 15 55phfl@online.noHammerfestFN-veteranforeningLeder: Tom JacobsenFjordaveien 18,9610 RypefjordTlf: 90608919jacobsen@barentsnett.noNamdal FN/NATO VFLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos,Mobil: 91312731, tlf: 74270294,lars.petter.skaanes@ntebb.noOfoten FN/NATO VFLeder: Hallgeir RamstadHolmenveien 12,8514 NarvikMobil: 93 21 36 96Telefon: 76 96 07 83hallgeir.ramstad@nfk.noSvalbard FNVFLeder: Jan Arild DalsauneVei 226/179170 LongyearbyenTlf: 911 76 755jari-dal@online.noSøre Sunnmøre FNVFLeder: Per Inge Øye6170 VartdalTelefon: 91 36 74 72Tromsø FNVFLeder: Dag RydmarkPostboks 504, 9255 TromsøM.: 934 96774drydmark@online.noVesterålen FN VFLeder: Steinar BerthelsenBrannknausen 188400 SortlandMobil: 90042042steinar.berthelsen@vkbb.noSist oppdatert:04.10.2009Forbundetshøye beskytter:Hans MajestetKong Harald VNorges Veteranforbund forInternasjonale OperasjonerPostboks 1635 Vika, 0119 OsloKontor: Bygning 22,Akershus Festningpost@nvio.noForbundets hjemmeside:www.nvio.n0Bankgiro 5082.07.40278Org.nr. 971 245 433Sekretariatet:Generalsekretær:Vidar FalckTlf.: 23 09 35 48Mobil: 91 30 75 54e-post: vfalck@nvio.noInformasjonssjef/redaktør:Kristin BjerkliTlf.: 23 09 35 54Mobil: 91 57 85 73e-post: kbjerkli@nvio.noLeder kameratstøtte:Knut ØstbøllTlf.: 23 09 32 49Mobil: 91 17 63 51e-post: kostboll@nvio.noForbundskontor:Berit MagnussenTlf.: 23 09 35 49e-post: bemagnussen@nvio.noJan SteenTelefon: 23 09 38 40Mobil: 95 88 43 62e-post: jsteen@nvio.noRådgivere:Bjørn NæssTelefon: 23 09 36 10Mobil: 90 87 08 85e-post: bnaess@nvio.noGeir StamnesMobil: 99 72 13 24e-post: gstamnes@nvio.noHusk å meldeadresseforandringtil NVIO4647

Returadresse:NVIO, Postboks 1635, Vika0119 OsloFlotte julegaverEn verdifull diktsamling og 3 flotte prydbøker selges!Kjøper du 2prydbøker girvi deg 10%avslag, kjøperdu 3 får du15% avslag.Alle bøkene bestilles pr.telefon: 2309 3549eller via e-post:post@nvio.noeller ved å benyttekupongen på dennesiden.UNIFIL boka:I kamp for fred.før kr. 298,- nåKr. 250,-Petter Marki:UNEF: Danor-bataljonenog det norske feltsykehuset.Suez, Sinai ogGazastripen 1956-1967Kr. 348,-Petter Marki:De forente nasjonersfredsbevarendeobservatøroperasjonerREDUSERT PRISKr. 150,-Meningsfyltedikt om tjenestei internasjonaleoperasjoner, oglivet generelt.Vidar Lehmann:Rapport frå einBlå Bunker.Kr. 160,-___ stk Petter Marki, UNEF-boken___ stk Petter Marki, Observatøroperasjoner___ stk UNIFIL boken, I kamp for fred___ stk Vidar Lehmann, Rapport frå ein Blå BunkerNavn: ................................................................................................Postadresse: .....................................................................................Det gis ikke rabatt på diktsamlingen dainntekten fra salget vil gå uavkortet tilStiftelsen 48 Veteranhjelpen.Sted:..................................................................................................Bestillingen sendes:NVIO, PB. 1635 Vika, 0119 Oslo. Faks: 23 09 37 77