Sjekkposten nr. 6 - Nvio

:aktuelt: uteUten lisens tilå drepeNår norske militære tar livi Afghanistan, går de fri.Hvis norske politifolkdeltar i den sammeoperasjonen, risikererde å bli tiltalt for drap.TEKST: TORE GJERSTAD, DAGBLADET MAGASINETFOTO: JACQUES HVISTENDAHL, DAGBLADET MAGASINETDet er hverken folk eller norske myndigheter klarover, ifølge Halvor Hartz, tidligere kontingentsjef fordet norske politibidraget i Afghanistan (NORAF).Det har helt siden starten i 2002 vært en blanding avhelhjertet innsats, stadige skifter, krangler medmilitæret, mangel på resultater og juridiske stridsspørsmål.Bak skjuler det seg også en motstand motOperasjon Enduring Freedom (OEF), den USAlededekrigen mot terror, som også står bak et programfor opptrening av det afghanske politiet, kaltFDD. Norge trakk seg ut av OEF i 2005, en av SVsseiere under regjeringsforhandlingene. Og regjeringennektet lenge å delta i FDD på grunn avskepsis til at USA, i mangel av politifaglige mentorer,benyttet militære styrker og private kontraktører iopptreningen. Men i det stille har Norge likevel innrullertflere politifolk i programmet.TIL NESTE ÅR vil det bli enda flere, inkludertnorske militære. Heller ikke det tror Halvor Hartzfolk er klar over. I halvannet år var han sjef forNORAF i Afghanistan. Da han kom hjem, ble hanstipendiat på Norsk utenrikspolitisk institutt(NUPI). Nå er rapporten hans klar:«Samarbeid eller samrøre? Norsk politi ogmilitære sammen om politiopplæring i Afghanistan.»Der beskriver han hva som hargått galt og hva som bør gjøres framover.Kortversjonen er at den norske innsatsenhar vært fragmentert, uforutsigbar og at detikke kan dokumenteres noen positiv effektpå det afghanske politiet (ANP). Deninternasjonale innsatsen som Norge er endel av drives av personer og institusjonersom mangler faglig kunnskap og erfaring.: f a k t a :Halvor Andreas HartzFødt: 7. desember 1951.Stilling: Politistipendiat, Norsk utenrikspolitiskinstitutt (NUPI).Bakgrunn: Kontingentsjef for den norskepolitistyrken i Afghanistan, NORAF,fram til august 2008.Lensmann i Modum, Buskerud, fra2001 til 2007.Politirådgiver for FNs fredsbevarendeoperasjoner ved hovedkvarteret i New York.En rekke andre politioppdrag iutlandet.Sjef for politistyrken som haddeansvaret for sikkerheten underåpnings- og avslutningsseremonienunder OL påLillehammer.DAGENS 21 NORSKE politirådgivere iAfghanistan utgjør bare en liten tue i denhengemyra av manglende framgang landetbefinner seg i. Men det norske politibidrageter en del av den internasjonaleinnsatsen for å trene opp de afghanskesikkerhetsstyrkene, hæren og politiet, somer nødt til å fungere hvis afghanerne skal fåfred og de internasjonale styrkene skalkunne trekkes ut. Problemet i dag er atstore deler av politistyrken er analfabeter,korrupte, dårlig trent og utstyrt. For halvannetår siden skrev Dagbladet at løsningenifølge Hartz var at Norge og andre europeiskeland knyttet seg til amerikanernesprogram for å reformere hvert eneste politidistrikt.Det blir nå gjort. Innsatsen skalkonsentreres til Faryab, provinsen hvorNorge leder stabiliseringsstyrken (PRT) iMeymaneh. Forsvaret har bestemt at de franeste år skal bidra med et militærpolitilag idet som kalles PMT, Police MentoringTeam. Sivilt politi kommer etter. Statssekretærutvalgetfor Afghanistan bestemte iapril å øke det totale antallet norske politirådgivereog omdisponere flere av demtil Faryab for å inngå i den samme innsatsen.HALVOR HARTZ er bekymret for atikke myndighetene er godt nok forberedt.Ei arbeidsgruppe med embetsmenn fra tredepartementer skal i løpet av oktober foreslåhvilke regler som skal gjelde. Menifølge Hartz er det i mandatet deres ikkespesielt bedt om noen utredning avhvorvidt det vil oppstå politiske eller juridiskeproblemer om Norge skulle blandemilitært personell med politi i sine PMT-FORTS NESTE SIDE9

:tilbakeblikk:I år er det 10 år sidenKosovo-krigen brøt ut.Gjennom ti uker slapp NATObomber over en suveren stati hjertet av Europa mensverden holdt pusten.AV ODDVIN AUNE, NRKKrigen som rystetEuropaNorskeLike før klokken 20.00 onsdag 24. mars 1999kom de første meldingene om at NATO-flyhadde bombet mål i Kosovo, Beograd, og flereandre byer i Jugoslavia og i Montenegro.Dermed gikk NATO for første gang til angreppå en suveren stat. NATOs bombekrig skaptenervøsitet over hele verden. At NATO varinvolvert i angrep på et europeisk land, som tilalt overmål hadde svært nære bånd til Russland,skapte stor engstelse.Eldbjørg Løwer hadde vært norsk forsvarsministeri ti dager da hun som første statsrådsiden krigen ble ansvarlig for at norske styrkerble sendt i krigen.- Det var usedvanlig krevende å sende norskesoldater ut i krig, sier Løwer til NRK.no.ULTIMATUM FØRTE IKKE FREMNATOs angrep var den uomgåelige konsekvensenav at verdenssamfunnet tidligere påvinteren hadde mislyktes i å skape enighet mellomkosovoalbanerne og serberne.I provinsen Kosovo, som var en del av Jugoslavia,herjet de etniske motsetninger mellomkosovoalbanerne og serbere. Kosovoalbanernesfrigjøringshær UCK var stadig i kamper medserbiske styrker inne i provinsen.Samtidig rapporterte uavhengige kilder ommassakrer, drap og terror rundt de brennendelandsbyene i Kosovo.NATO ga partene et ultimatum, som gikk ut påat Kosovo skulle få tilbake statusen som egenprovins, men fortsette å være en del av Serbia,også kjent som Rambouillet-avtalen. Denkosovoalbanske delegasjonen sa ja, men detdaværende Jugoslavia sa nei.- Dette hadde jo bygd seg opp over tid, og vihadde hatt mange runder med Milosevic. Visoldater kroppsvisiterer passasjerer på togstasjoneni MitrovicaNorske kfor-soldaterforlater gardermoen medkurs for Kosovo 6. okt 1999hadde vel trodd og håpet i vår enkelhet atMilosevic ville ta til fornuft. Men detskjedde ikke, og NATO hadde ingen andrealternativer, sier Løwer.- HAN FORSTO KONSEKVENSENUten å ha brakt saken inn for FNs sikkerhetsråd,ga NATOs generalsekretær JavierSolana klarsignal til at 400 kampfly, hvoravseks norske, kunne angripe serbiske militæranlegg.Den amerikanske superdiplomaten RichardHolbrooke sa at Jugoslavias presidentSlobodan Milosevic helt opplagt haddeskjønt konsekvensene av ikke å signere avtalen.- Han forsto at konsekvensen ville blibombing, og han valgte det, sa Holbrooke.Angrepene var rettet mot militære mål, i tilleggtil bruer, jernbaner og Milosevic’propagandamaskineri. Men enkelte bombertraff ikke der de skulle. Flere sivile mål, i tilleggtil Kinas ambassade i Beograd, bletruffet. Rights Watch anslår at til sammen500 sivile ble drept under bombingen, mensandre kilder hevder tallet er mye høyere.- NORGE IKKE I KRIGNATO-styrkene slåss mot rundt 50 000soldater i og rundt Kosovo, og litt mer enn10 000 soldater andre steder i Serbia. 16 000av disse var spesialstyrker direkte underlagtSlobodan Milosevic. Men verken luftskytseteller jagerne ble noen stor utfordring forNATO.En alvorstynget utenriksminister KnutVollebæk gjorde det på forhånd klart at manikke kunne utelukke tap av norske liv.Samtidig møtte statsminister Kjell MagneBondevik kritikk fordi han ikke ville innrømmeat Norge var i krig.- Vi har ikke erklært krig mot Jugoslavia,men deltar i en militær operasjon i NATOregi.Dette er ikke et frontalangrep motJugoslavia, men bombetokt mot bestemtemilitære mål, sa han.- Som forsvarsminister merket jeg godt atdette var en krig, sier Løwer.Hun sier at Norge som nasjon kanskje ikkehadde tatt nok inn over seg hva denne operasjonenkunne ende i.- Det har nok sivet inn mer realisme i detteetter hvert – at nordmenn som deltar påmilitære operasjoner i regi av NATO kankomme hjem i en kiste, sier Løwer.Hun sier at regjeringen hadde en vanskeligjobb med å vinne opinionen, i og med atNATO svært ofte var på etterskudd.- Vi fikk sein og dårlig informasjon om detsom hadde skjedd, sier Løwer.FRYKT FOR SPREDNINGEnkelte fryktet at krigshandlingene iKosovo skulle spre seg til hele regionen, ogda spesielt land som Makedonia,Montenegro - og i verste fall Hellas ogTyrkia.Den internasjonalt berømte freds- og konfliktforskerenJohan Galtung fryktet atNATOs bombing kunne ende i forferdelsefor hele verden.- I ettertid kan bombingen komme til åmarkere starten på en ny verdenskrig, sahan.«Hva vil russerne gjøre?», var likevel det defleste lurte på. Mange fryktet at de ville ytevåpenhjelp til Jugoslavia, og dermed kommei direkte konflikt med NATO.De fleste russere og serbere er slavere ogortodokse kristne, og derfor har forholdetmellom folkene alltid vært nært og spesielt.Stemningen mellom NATO og Russlandsank godt under frysepunktet dabombingen startet. Også Kina var sterktkritiske.Midtveis over Atlanteren valgte Russlandsstatsminister Jevgenij Primakov å avbrytesitt lenge planlagte USA-besøk, da det bleklart at bombingen ville starte.- Slike angrep er i strid med internasjonalrett, og kan destabilisere verdenssituasjonen,sa Primakov.ANTIAMERIKANISMELike etter at bombingen var iverksatt, saRusslands president Boris Jeltsin at han forbeholdtseg retten til at ta «nødvendige tiltak,inkludert militære, for å sikre sin egenFORTS NESTE SIDE15

:tilbakeblikk::aktuelt: uteEuropaKrigen som rystetFORTS FRA FORRIGE SIDEog Europas sikkerhet», uten å utdypenærmere. Samtidig trakk han Russland utav partnerskapsavtalen med NATO. IDumaen ville de folkevalgte sendemilitære forsterkninger til serberne.Vestlige diplomater kunne i dagene etterNATO-angrepene melde om en ny bølgeantiamerikanisme i Russland, og veteraneri det politiske miljøet sa at stemningenminnet om de mest kjølige periodene avden kalde krigen.Senere har det blitt hevdet at grunnlagetfor dagens noe anti-vestlige holdning irussisk politikk, ble skapt med dennekrigen.- Noen måneder etter krigen var jeg i møtermed forsvarsministeren Sergejev, og deressinne var kraftig. Han var fortsatt rasendeover at russerne ikke hadde blitt rådført førbombingen startet, og det sinnet satt lenge i,sier Løwer, og innrømmer at den saken nokkunne ha vært håndtert annerledes.- Fryktet dere hva russerne kunne finne på?- Ikke frykt, men vi følte at det var en «ubearbeidetsituasjon». Retorikken i sånne sakerer ofte sterk, men i det selskapet jeg hadde iforsvarsdepartementet satt det folk medlang erfaring i å tolke retorikken og faktiskvite hva som kommer.Det som gjorde Russland maktesløse, varat landets økonomi lå med brukket rygg,og de var svært avhengig av økonomiskhjelp fra Vesten. Da Primakov droppet sinUSA-tur, gikk Russland glipp av en amerikanskhjelpepakke på 15 milliarderdollar.- VI HINDRET ETNISK RENSINGBombingen førte også til at den etniskerensingen ble intensivert i Kosovo, og flerehundre tusen mennesker ble drevet påflukt. Totalt skal over 10.000 personer hamistet livet som direkte følge av krigen. Enstor andel av serberne støttet opp om sinleder Milosevic, som midt under krigen blesiktet for krigsforbrytelser og forbrytelsermot menneskeheten.Det var lenge uklart om NATO ville tasjansen på å gå inn med bakkestyrker for åtvinge serberne i kne. Men bombingensvekket de serbiske styrkene sakte mensikkert. 10.juni gikk Milosevic med på åtrekke styrkene ut av Kosovo.To dager senere gikk NATO-styrte KFORstyrkerinn i regionen for å gjenoppretteorden. Kosovo har vært styrt av NATO, FNog EU, inntil provinsen erklærte seg somuavhengig stat i februar i or.- Vi gikk inn for å forhindre etnisk rensingmellom folkeslag, og lyktes i å stoppefolkemordet. Men det som er tankevekkende,er at vi ikke akkurat ser en sammensmeltingmellom folkeslagene i dag, etterat Kosovo har erklært seg selv som en egenstat, sier Løwer.«HELLER KRIG ENN NATO-MEDLEMSKAP»Året etter Kosovo-krigen måtte Milosevicgå av som Jugoslavias president etter massivedemonstrasjoner. I 2001 ble han arrestert ogutlevert til krigsforbryterdomstolen i Haag.Milosevic ble funnet død på cellen i 2006,før han rakk å få saken sin opp for retten.I dag uler luftvernsirenene på nytt denserbiske hovedstaden Beograd, men dennegangen som en del av markeringen av tiårsdagenfor starten på bombeangrepene.Samtidig arrangerer serbiske nasjonalisteren demonstrasjon i sentrum av byen, medslagord som «heller krig enn NATOmedlemskap».Superdiplomaten Richard Holbrooke sier idag at NATO-angrepet var den riktigetingen å gjøre.- Noen ganger er det nødvendig å brukemakt, og her ble resultatet vellykket tilslutt. Folket i Kosovo har det bedre nå ennda de var en del av Serbia, og Serbia hardet bedre med å se framover enn å se segtilbake, sier han.I Dragodan, etpar hundremeter fraKFOR’shovedkvarterble det funneten massegravNorge positive til USAs nyeAfghanistan-strategi– Et sterkere og bredere amerikanskengasjement for å sikreutvikling og stabilitet i Afghanistaner viktig, og representerer en retningfor den internasjonale innsatsensom Norge slutter opp om,sier utenriksminister Jonas GahrStøre etter at president BarackObama presenterte USAs nyeAfghanistan-strategi i en tale inatt.Strategien innebærer at USA vil sendeytterligere 30.000 soldater til Afghanistan itillegg til betydelig økte sivile bidrag.President Obama understreket i talen atafghanske myndigheter gradvis skal overtaansvaret for utvikling og sikkerhet i landetog at det amerikanske engasjementet ikkeer uten tidsbegrensninger.– Den amerikanske strategien har somoverordnet mål at afghanere skal styre ogvidereutvikle Afghanistan. Det krever fortsattnærvær og aktiv oppfølging fra detinternasjonale samfunn, både sivilt ogmilitært. Den amerikanske satsningen vilvære viktig for å gjennomføre detmandatet som FNs sikkerhetsråd har gittfor Afghanistan, sier utenriksministerStøre.- En grundig prosess ligger til grunn forden kursen president Obama nå staker ut.Norge verdsetter de nære konsultasjonerUSA har med allierte og andre Isafpartnere.Strategien understreker behovetfor å satse på tiltak som kan bidra til åstyrke afghanske myndigheters kapasitetog evne til å ivareta egne oppgaver, bådenår det gjelder sikkerhet og utvikling, sierStøre.- Vi er tilfredse med at USA vil legge øktvekt på beskyttelse av sivilbefolkningen ogAmerikanske soldater fra det 505. Infanteri Regiment i kamp i Afghanistansivil kapasitetsbygging. Det er slikkapasitetsbygging som kan åpne for engradvis nedtrapping av det internasjonalemilitære nærværet i landet. Dette er entilnærming vi også har prioritert i dennorske innsatsen i Afghanistan, sier Støre.- Det vil kreve tett samarbeid og samordningmellom det internasjonale samfunnog afghanske myndigheter. Det er verdt åunderstreke at effekten av den internasjonaleinnsatsen, sivil og militær, ikke blirbedre enn kvaliteten på den regjeringen viønsker å støtte. Derfor må det forventesklare reformer og evne til gjennomføringfra den afghanske regjeringen, herundermålbare resultater i kampen mot korrupsjonog narkotikaproduksjon. Jeg merkermeg at president Obama stiller slike klareforventninger til den afghanske regjeringenog at han åpner for at støtten vilvurderes i lys av afghansk oppfølging, sierutenriksministeren.- Det internasjonale samfunn må på sinside bli vesentlig bedre til å samordne sinsivile innsats og bedre innrette bistand ogassistanse i trår med afghanskeprioriteringer. Vi er enige i presidentObamas påpekning av betydningen av etnært samarbeid mellom FN, andreinternasjonale samarbeidspartnere og Afghanistanfor en mer effektiv sivil strategi.Det blir en prioritert oppgave i ukene somkommer å styrke samordningsmekanismeneog sikre at internasjonal ekspertiseblir gjort tilgjengelig på rett vis, sier Støre.Norges betydelige sivile og militære innsatsi Afghanistan vil bli videreført. I periodenfra 2008 til 2012 vil Norge gi 750millioner kroner i året i bistand til Afghanistan.Norge har 515 styrker i Afghanistanog er innstilt på å videreføre vårdeltakelse i ISAF på det nivå vi har nå.1617

:aktuelt: hjemme:aktuelt: hjemmeFinnes det andre måter å organisere forbundet som tarhensyn både til organisasjonen og medlemmenes beste?Nye tider…Finnes det andre måter åorganisere forbundet som tarhensyn både til organisasjonen ogmedlemmenes beste? Spørsmåletble stilt på Landsmøtet i 2008.Resultatet var en arbeidsgruppesom skulle utarbeide alternativertil dagens organisering. Dettearbeidet er nå ferdig. Enomfattende sluttrapport skalpresenteres og NVIO’s landsmøteskal behandle anbefalingen i april2010.AV PETTER HF LINDQVIST OG JON AABAKKENORGANISASJONSUTVALGET I NVIOArbeidsgruppen har vært i sving halvannetår, og har arbeidet mye med å se på allekryssende interesser. Oppdraget har ogsåmedført at vi har stilt kritiske spørsmål tildagens organisering. I arbeidet med åanbefale mulige forbedringer og fremtidsrettedeløsninger, har det vært omfattendevurderinger av hva som bør endres, på bakgrunnav rammer og forutsetninger.Utviklingstrekkene i det frivillige Norgeviser at for første gang i etterkrigstiden serekspansjonen i organisasjonssamfunnet uttil å ha stanset opp og stadig større deler avorganisasjonslivet går i motbakke.Mangfoldet i organisasjonstyper øker ikkelenger. Det innebærer at organisasjoner blirmer ensartede. Arbeidsutvalgets anbefalinghar også tatt hensyn til denne utviklingen.Vi vet også at det fra myndighetenes sidevil tilbys ulike teknologiske støttetilbud forå kunne opprettholde et aktivt organisasjonslivi Norge (se eksempel i faktaboks).En av NVIO’s utfordringer i dag er å sikreen mest mulig ensartet, men samtidigfleksibel organisasjon på landsbasis, hvordet satses på lokal aktivitet, engasjementog optimal medlemsstøtte, uavhengig avhvor i landet man er.Arbeidsutvalget har samlet informasjon ogkunnskap både i og utenfor egen organisasjon.Respekten for egne medlemmers synmå i slike sammenhenger veies mot detfaktum at endringer oftest møter motstand.Arbeidsutvalget haranbefalt en modell meden tre-nivå organisering:• Lokalforeningsnivåetomtrent som i dag.• Et distriktsnivå, som eren ny overbygning.• Sentralt nivå, i prinsippsom i dag.Distriktsnivået vil blantannet bistå med igangsetting av aktiviteterog koordinere virksomheten i lokalforeningene.Lokalforeningene velger representantertil distriktsstyret.Distriktsstyret skal ha innstillingsrett tilden sentrale valgkomiteen og forslagsretttil landsmøtet. NVIO vil på landsbasisdeles inn i et antall distrikt (antydet 7 –10), hvor en representant fra hvert distriktvelges til forbundsstyret sammen medpresident og visepresident som velges påfritt geografisk grunnlag. Distriktsnivåetskal ha en selvstendig økonomi og avvikleårsmøter i etterkant av lokalforeningene.Noe av hensikten med denne løsningen erblant annet å gi ”drahjelp” til lokalforeningersom trenger det, uten å skapehindringer for de mer velfungerende.Løsningen mener arbeidsutvalget vil bli enmer selvstendig organisasjon dertyngdepunktet flyttes nærmere det enkeltemedlem. Det gir også et nivå som i storgrad kan arbeide selvstendig på distriktsnivå,mot myndigheter, Forsvaret ellerandre. Dette gir i seg selv en mer vital ogdynamisk organisasjon som vil ha en størreog vektig kontaktflate mot omgivelsene.Den anbefalte organiseringen menerarbeidsutvalget vil gi følgende fordeler:Samarbeid:• Samarbeid og hjelp til en mer jevn driftav lokalforeningene innenfor distriktetmed utveksling av tanker og ideer, samt organisatoriskhjelp når det er behov for dettil den enkelte lokalforening.Figuren viser prinsippmodellen for foreslått ny organisering av NVIO. Den grunnleggende endringer ligger i at det innføres et nytt nivå i organisasjonen.• Større muligheter for rekruttering og rasjonellskolering av tillitsvalgte, som girmer kraft til å følge opp ønsker og krav tilmilitære og sivile myndigheter, kommunalt,regionalt og til FD/FSJ.• Økt lokal synlighet med positive aktivitetersom øker veteranenes anseelse.• Økt læring for flere, grunnlag for enklereformidling og større gjennomslagskraft iNVIOs egne organer• Bedre rekrutteringstiltak som kan gi fleremedlemmer som igjen øker NVIO og LF’sinntekter og gir grunnlag for større aktivitet.• Det representative demokrati blirivaretatt på en bedre måte ved at hvert distriktfår en representant i FS. Dette vil somresultat gi en langt bedre situasjon fortoveis kommunikasjon i organisasjonen.Erfaring:• Erfaringsutveksling skapes og får positivvirkning når Distriktsstyret sitter sammenog planlegger den samlede virksomhet idistriktet.• Gjennom erfaringsutveksling reduseresmulighetene til å begå feil og øker dermedmulighetene for suksess ved gjennomføringav aktiviteter.Styrke:• Når flere LF i et distrikt går sammen omå fremme forslag for til eks. FS og LM ermulighetene større til å få gjennomslag.• Anbefalingen legger opp til at en skal hainnstillingsrett til Valgkomiteen. Dermedgis en styrke til å få direkte representasjontil den høyeste myndighet mellom LM og”selv” bestemme hvem som skal representereeget distrikt.Arbeidsgruppen har gjennom halvannet år– med mange meningsbrytninger og innspill– kommet til en anbefaling alle i utvalgeter trygge på.Om noen måneder skal NVIOs landsmøteta en meget viktig stilling til forbundetsfremtidige organisering.1819

Profilartiklertil salgs NY! Alle produkter kan også bestilles direke på vår nettbutikk www.nvio.no

:tilbakeblikk::tilbakeblikk:Fra tanke til handling 1959-2009De Norske FNberedskapsstyrkerFra danorbataljonenca.1959Når politikerne nylig har sendt etnorsk feltsykehus til Afrika i maikan det være av interesse å se litttilbake på de norske FN-Beredskapsstyrker som i mange årstod til rådighet for FN etter at FNsgeneralsekretær DagHammarskjold i 1959,-for 50 årsiden, - rettet en anmodning tilmedlemslandene om å bidra medslike øremerkede styrker.AV LARS REIERMARKFN har som kjent siden opprettelsen former enn 60 år siden drevet et mangesidigarbeid for fred med hjelp til vanskeligstiltenasjoner. FNs arbeid som fredsmegler ervelkjent, også FNs rolle som overvåker avinternasjonale overenskomster. For bl.a. åkunne føre kontroll med våpenhviler ogfredsavtaler, har FN siden 1947 benytterseg av observatører og troppestyrker stilt tilrådighet av medlemslandene. Det har værtdelte meninger om hvorvidt dette i seg selvhar vært den beste løsning. Allerede i 1948fremsatte FNs daværende generalsekretærTrygve Lie et forslag om å opprette et egetmultinasjonalt FN korps for FNs fredsbevarendemisjoner, men forslaget falt. Detfantes imidlertid et annet alternativ, såkalteøremerkede nasjonale FN styrker tilrådighet for FN. I år er det 50 år siden forslagetble fulgt opp av Lies etterfølger,generalsekretær Dag Hammarskjold somanmodet medlemslandene om å overveieopprettelsen av nasjonale beredskapsstyrkerfor FN. Generalsekretærensanmodning ble første gang i Nordendrøftet på det felles nordiske forsvarsministermøteti Stockholm i 1960. Dahadde allerede samtlige nordiske land værtengasjert i UNEF siden 1956 med deltakelsei verdens første internasjonale fredstyrkeUnited Nations Emergency Force iEgypt, Sinai og Gaza og nå stod Kongofor tur. Det var behov for ytterligerepersonell og helt klart tid for nytenkningnår det gjalt å stille enkeltpersoner og elleravdelinger til disposisjon for FNs fredsbevarendearbeid.GRUNNLAGETDet felles grunnlaget var at de nordiskeland hadde alle en vernepliktshær ogrelativt få vervede soldater. Med basis ikontraksfestede, vernepliktige befal ogmannskaper som allerede var ferdig medførstegangstjenesten og helst også noenrep.øvelser, men som mot en fast månedligbetaling sa seg villige til å stå til disposisjonfor en nasjonal utrykningsstyrke for FNhåpet man å kunne bygge opp en beredskapsstyrkefor internasjonale operasjoner,eventuelt ” stivet opp” med yrkesoffiserersom var interessert i slik tjeneste og somderfor også burde kunne mobliseringsplasseresi en slik styrke. Det var riktignok etstykke frem, og mye arbeid gjenstod, menrekrutteringspotensiale var der, menteman! Det viste seg å være riktig.NORDSAMFN ETABLERESDet ble i første omgang nedsatt enarbeidsgruppe bestående av en representantmed nødvendig sakkyndig bistandfra hvert av de tre nordiske land,Danmark, Norge og Sverige. Finland varforeløpig ikke med selv om landet haddedeltatt i UNEF, men i juni 1963 kom ogsåFinland med i dette nordiske samarbeidet,-NORDSAMFN-og fra da stod Nordensammen. Fem år senere, i 1968 kunne defire nordiske lands FN-ambassadører iNew York meddele FNs Generalsekretærat de nordiske FN-beredskapsstyrker varklare til innsats. Styrkene, med den danskekontingent opprinnelig på ca 970 mann,den finske på ca 1270, den norske på ca1290 og den svenske på ca 1630 mann bleorganisert på nasjonal basis, men samtidigbygget opp slik at de enkelte styrker innenet operasjonsområde skulle kunne etablereet effektivt samarbeid eventuelt under enfelles ledelse. (For eksempel som DANONBN UNEF )OPPLÆRING AV PERSONELLMan besluttet tidlig at opplæring avpersonellet skulle drives så vel på nordisksom på nasjonal basis, og at den spesielleFN-relaterte utdannelsen skulle finne stedårlig ved felles nordiske FN-kurs i de firenordiske landene. For en mest mulig effektivutnyttelse av de felles resurser bledet derfor nødvendig å fordele på oppgave.Danmark påtok seg oppgaven å utdanneFN-militærpoliti. Man planla og gjennomførtekurs av 2 ½ ukers varighet hvorNorge jevnlig deltok med en instruktør og5-6 elever (MP-befal)Det første kurs ble avholdt i 1969 i København.Finland påtok seg på sin side å utdanneFN-observatører. Utdannelsen ble lagt oppmed to linjer for helholdsvis observatørertil Kashmir og til Midt-Østen. Kursenevarte i fire uker dvs en måned, og samtligeland deltok med så vel instruktører somelever. (Befal med minimum kapteinsgrad). Det første kurs ble avholdt i 1968 iNiinisalo.Norge sa seg på sin side villig til å utdanneFN-transportkontroll-personell medorten-dagers kurs med instruktører ogelever fra alle de fire nordiske land, og deførste kurs kom i gang i 1967.Sverige hadde imidlertid alt fra 1965 værtvertsland for kurs for FN-stabsoffiserer ogFN-observatører, begge kurs ble avholdtsamtidig i Strangnas hvor Norge haddeansvaret for gjennomføringen av stabsoffiserkurset.Instruktører og elever fra allenordiske land deltok pluss offiserer fra landutenom Norden som observatører.BEREDSKAPSSTYRKEN GENERELTDet var ikke snakk om å ta folk” rett innfra gata” slik som noen i ettertid har beskrevetden tids rekruttering, hvert imot.Grunnlaget for å kunne kontraktfeste altpersonell var gjennomført førstegangstjenestesom den gang var fra 12 til 18mnd, deretter tegnet man eventuelt kontraktog fikk ventepenger i form av etmåndlige beløp for å stå til disposisjon.HÆREN.I Norge gjennomgikk kontraktspersonelltil Hærens oppsetninger en særskilt FNutdannelseav ca 3 ukers varighet. Offisererog øvrige befal ble i tillegg kjørt gjennomet 12 dagers befalskurs. Den første repetisjonsøvelseav denne typen ble gjennomførtpå Trandum i 1967 og ble gjentatthvert år. Under disse øvelsene fikkpersonellet spesiell utdannelse og informasjonmyntet på fremtudig tjeneste iFN-beredskapsstyrke. Man la vekt på bl.a.spesialutdannelse i utføring av politimessigeoppdrag, og personellet ble øvet oggjort fortrolig med bl.a. lufttransporter, informasjonom FNs organisasjon, oppgaverog muligheter, samt ikke minst forskjelligemulig aktuelle lands klima, geografi,religion, seder og skikker. Den enkelte informasjonble gitt av folk som varspesialister hvert på sitt område, både sivileog militære eksperter. Når det gjalt bådebefal og mannskaper ble den enkelte gittmest mulig og best mulig utdannelse medsikte på å kunne løse oppgaver i forbindelsemed den stilling han ble uttatt til ogoppsatt som i beredskapsstyrken. Altpersonell var menn,- dette var før innføringenav kvinnelig verneplikt og detfantes ikke kvinner som befal.Rekrutteringen var god, og som en ekstragullerot fikk man egne bestemmelse romat repetisjonsøvelser avtjent i FN-beredskapsstyrkenble regnet som vanlig repetisjonsøvelse.På den måten sikre man seg atman for det første hadde et godt tilbud tildet personellet som var spesielt interessert islik tjeneste, som ellers ikke var spesieltmeriterende, og på den annen side sørgetordningen for at tjenestebyrden for denfrivillige i beredskapsstyrken ikke blestørre enn for andre vernepliktige. Forsvaretvar den gang basert på både førstegangstjenesteog etterfølgende rep.øvelserog her fikk man da adgang til å avtjenepliktige rep.øvelser som frivillige i beresskapsstyrken.Sjøforsvaret skulle etter planen stille tildisposisjon et fartøy (fregatt) og en såkalthavnekommando og avviklet sin førsteFN-øvelse for personell til havnekom-FORTS NESTE SIDE2223

:tilbakeblikk::tilbakeblikk:Fra tanke til handling 1959-2009FORTS FRA FORRIGE SIDEmandoen høsten 1970. Det lå i forutsetningenat øvelsene deretter skulle fortsettehvert annet år ved Haakonsvern. Øvelsenegikk over 1-2 uker med prøving av alleledd i organisasjonen.Luftforsvaret ble pålagt å søke å gjennomføreårlig trening ved GardermoenFlystasjon, slik at fly- og bakkemannskaper,transportflyene og helikopterne vari stand til å kunne operere mest mulig tilfredsstillendeunder fremmende forhold.NORWEGIAN UN-STAND BY FORCESDen samlede styrke fikk navnetNorwegian UN-Stand-By Forces oggrunnlaget var alt lagrt. Norge hadde tidligeredeltatt i Korea.-aksjonen 1951-54med et feltsykehus ,NORMASH som varmeget effektivt med en gjennomsnittligstyrke på ca 150 kvinner og menn over tilsammen syv kontingen, totalt 623personell (norske). I 1956 hadde Norgedessuten sendt ca 190 mann til FNs vaktstyrke(UNEF) i Midt-Østen, Styrken blesenere utvidet og slått sammen med dendanske kontingenten til den såkalteDANOR-Bataljonen som over årene1956-67 kom til å omfatte nesten 11.000mann. Norge var midt inne i UNEF-operasjonenda beredskapsstyrken ble opprettet,men hadde også militæreobservartører i UNTSO i Midt-Østen ogman hadde også nylig avsluttet deltakelseni Kongo operasjonen (ONUC) 1960-64hvor Norge til å begynne med stilte fly ogflygere til disposisjon, senere også personellav andre kategorier. Bl.a. stilte Hærenverkstedpersonell, i gjennomsnitt en styrkepå ca 120 mann, men også sanitet ogmilitærpoliti. Fra januar 1963 ble dennorske innsatsen blitt betydelig utvidetmed en Lett Luftvern -bataljon på ca 325mann. Som ble stasjonert på Kaminabasen i Katanga provinsen. I alt tjenestegjordeca 1200 mann i Kongo, hvorNorge også en periode innehadde stillingensom Force-Commander (GeneralKaldager). Det var i det store og hele storinteresse i Norge for fortsatt deltakelse iFNs militære operasjoner, og opprettelsenav Norwegian UN Stand-By Forces må sesTo Tactica pansrede ambulanser i gatene i Abeché, Tsjad. De er en del av evakueringstroppen ved det norske feltsykehuseti Tsjad. Sykehuset er en del av FNs MINURCAT II-operasjon.på en et uttrykk for at man ønsket å fådenne tjenesten inn i faste former, men”det måtte ikke gå ut over resten av Forsvaret”; slik var innstillingen den gangen.Oppsetningene i de norske FN-beredskapsstyrkerfra Hæren, Sjøforsvaret ogLuftforsvaret var derfor hele tiden basertpå frivillighet, rekruttering ved kontrakt,normalt av 2 års varighet. Alt personellforpliktet seg til å gjennomføre inntil 7 ½mnds FN-tjeneste, herav inntil 1 ½ mnd iNorge og ca 6 mnd utenfor landetsgrenser. Repetisjonsøvelser og kurs kom itillegg, normalt 31 dagers rep.øvelse og 10-12 dagers kurs så tidlig som mulig i kontraktsperioden.Alt personell tilberedskapsstyrken måtte gjennomgå egenlegeundersøkelse, og i øverig tilfredstillehøyst forskjellige krav til utdannelse ogprofesjon. Et krav var at hver mann til enhvertid var såkalt ”fullvaksinert” slik atman ved innkalling bare hadde behov foreventuelt å ” fylle opp” med spesiellevaksiner avhengig av innsatsområdet. Tilden kirurgiske katastrofe enhet var manden gang som nå, spesielt interessert i legermed spesialutdannelse innen kirurgi,røntgen og laboratoriearbeid, indremedisionereog sykepleiere. For Sjøforsvaretsdel var man selvsagt ute etterpersonell med spesielle forutsetninger for åkunne operere en havne-kommando, bakgrunnfra kommunikasjon, shippingog/eller spedisjon var etterspurt.For Luftforsvarets del var det snakk om trekategorier, flygere, navigatører samt tekniskespesialister i tillegg til administrativtpersonell. Til stabs-og observatørkorpsethadde man som utgangspunkt en stillingsrammepå 50 offiserer fordelt på Hæren,Sjø- og Luftforsvaret.Det var noen såkalte felleskrav, så somgradsnivå som var minimumkaptein/kapteinløytnant, helst majors grad,og ellers var kravet gode språkkunnskaper(engelsk og fransk), generell god fysikk ogutpreget evne til samarbeid. Interessertpersonell ble anmodet om å henvende segtil sine forsvarsgrenstaber i daværende ForsvaretsOverkommando. For Hærens delvar ansvaret for oppsetningen lagt tilAkershus Forsvarsdistrikt/Jegerkorpset/Akershus Infanteriregiment nr 4 på Onsrudog for Sjøforsvarets del var oppsettendeavdeling SjøforsvarskomandoVestlandr, Haakonsvern.MARSJBEREDSKAPStyrkene var ” on call” basis en formellhenvendelse fra FN, og man forutsatte åvære klare for avreise fra Norge fra 1-6døgn etter at Regjeringen hadde befaltFNs anmodning om å stille styrkene tildisposisjon. Styrkenes frempartier var beregnettil å være transportklare fra 24 -48timer etter at innkalling var iverkatt.DET BLIR ALVORDa innkallingene gikk ut i påsken 1978 forfremmøte til tjeneste i UNIFIL i Libanonvar det derfor denne del av Hærens beredskapsstyrkesom møtte. For mange var forholdeneendret siden den gang man tegnetkontrakt, og en del søkte og fikk derfor friog reiste ikke med 1.kontingent, hellerikke senere. På den annen side møtte detfrem nok frivillige som ikke hadde kontrakt,men som gjerne ville reise, og somderfor ble antatt nær sagt på stedet menikke uten en viss kontroll. Senere viste detseg at kontrollen nok ikke på alle punkterhadde vært god nok og skyldes andre leddi administrasjonen; svaret var oftest manglendeog utilstrekkelig personellopplysningerog dokumentasjon knyttet tilenkelte rulleblad.For befalets del gikk oppsetningen stortsett greit. Noen ble kalt tilbake fra permisjon,andre ble hentet fra sine avdelinger,noen fra privatlivet. Forpartiet tilbataljonen hadde nettopp reist og j eg sattsammen med familien hjemnme på Kolsåsi Bærum og så på TV da ”Hallo-mannen”som han vel den gang fortsatt het, etternyhetene fra Libanon leste opp en kunngjøringsom begynte med ” Regjerningenhar i Statsråd i dag bestemt at det norskestyrkebidraget til Libanon skal utvides ”.Så ringte telefonen, og en stemme som jeggjenkjente som min sjefs sa, ” Lars, duhører hvem det er, kan du møte i morgenkl 0800,så tar vi det derfra, telegrafisk innkallinger på vei”. Det skjedde og for mindel ble det i tid til en liten ”verdenskrig”;jeg møtte i mars 1978 og dimitertesommeren 1982, og mange ting skjedde ide årene, men det er en annen histrorieFor min egen del, så fikk jeg med megførst en kontingen i Libanon i 1978, deretterda det ble klart at mandatet kom til åbli langvarig,- og hver avdeling sendte enoffiser hjem til Norge for å hjelpe til medstyroppbygging og ny, revidert KOP, ja dafikk jeg også en kontingent ved oppsettendeavdeling i Norge i 1979, deretterto på hverandre følgende kontingenter(III-IV) i Naqoura som adjutant ogpersonelloffiser, er periode som også inkluderteen tur til UNEF II i Ismalia iEgypt, deretter ferie, og så tilbake tilNorge og Onsrud med ytterligre to perioder(VI/VII) som Ass G-1 med ansvarfor personelluttak /menige mannskaper tilUNIFIL, og så endelig i 1981/82 ble detytterligere en 6 mnds periode som Ass S-li Norbatt.VIII. Det ble lenge, men uansett,- det var en fantastisk tid.REKRUTTERINGER OG ERFARINGERJeg vet at noen har sagt at de mannskapervi fikk til avdelingene ofte var ungemennesker” tatt rett inn fra gata” som en høyereyrkesoffiser skrev for noen år side og somsiden har vært gjentatt i en avhandling fraen kvinnelig akademiker tilsluttet ForsvaretsHøgskole. Intet kan være mer feilaktig.Det personellet vi fikk var entengamle travere med 12 eller 18 mnds førstegangstjenesteog med alt fra 2 til 4 avtjenterep.øvelser eller personell som komfra førstegangstjenesten og som var søkerberettigetetter endt rekruttskole. De flesteav dem vi fikk fra førstegangstjenestenhadde likevel som oftest minimum seksmnds tjeneste ved overføring til FN-tjeneste,siden det vanligvis gikk tre månedereller mer fra de søkte til de møtte. Det gamannskapene 3-4 mnds tjeneste på toppenav tre mnds rekruttutdannelse, eventueltmed en langpermisjon gitt som overføringspermisjonfor de møtte ved FDI4/IR 4 til FN-tjeneste. Gjennomsnitligvar det derfor snakk om personell medseks mnds utført tjeneste som så fikk ytterligereseks måneder i Libanon, slik at de tilsammen fikk avtjene 12 mnds tjeneste somvar kravet til førstegangstjenesten dengang. Tjenesten var populær, det meldteseg sogar personell fra utlandet, bl.a. fraDanmark og fra Frankrike som med bakgrunni norsk første-gangstjeneste ogsenere tjeneste i Fremmedlegionen gjordehederlig tjeneste som FN-personell. Jeghusker spesielt en ihuga soldat, menigHansen fra Moss som både presentertegevær på fransk maner og som også svartepå fransk da UNIFILs franske stabssjefbesøkte avdelingen. Det var ingen ” rett fragata” politikk”, det er ren løgn og resultatenevar stort sett gode, men mednoen unntak. Akkuratt det spilte ikke såstor rolle, da vi stort sett hadde mannskapernok, og med en ukentlig flyforbindelsemellom Beirut og Gardermoen haddeFN-dagen. En høytidelig markering på Akershusfestning der soldater som har tjenestegjort for FNblir hedret. Forsvarssjef Harald Sunde legger nedkrans ved minnesmerket.vi store muligheter for å kunne skifte utdet personell, både befal og menige, somenten ikke holdt mål eller som av andreårsaker måtte hjem før tiden,. Bare i en periodehadde vi vanskeligheter medpersonell. Det kom en periode i Norge på80/90 tallet hvor det var vanskelig medarbeid, og for mange menn med avtjentførstegangstjeneste var tjeneste i Libanonet alternativ til arbeidsløsheten hjemme,men kravene til søkerne var hele tiden desamme, det var bare litt færre mannskaperå velge i. Det kan selvfølgelig ha vært opphavettil ryktene om ” rett inn fra gata”,men man slakket aldri av på kravene! Hvisdet i dag er mulig, burde man kanskjegjeninnføre den tidligere rekrutteringsmodell,eventuelt legge grunnlaget for atman igjen, på et senere tidspunkt kan gjeninnføreord ningen, hvis man da vel åmerke har en større og dypere styrkebrønnenn hva tilfellet synes å være i dag.Men, som jeg også tidligere har uttalt, detvar en praktfull tid !2425

:aktuelt: hjemme“Samtidig med den nye loven, blir det innført ensærlig kompensasjonsordning for veteraner som erarbeidsuføre på grunn av psykiske belastningsskadersom følge av tjeneste fra 1978 og frem tilden nye loven trer i kraft.“G.S har ordetvfalck@nvio.noEt krevende men spennende 2009Julesherry 2009AV KRISTIN BJERKLITadisjonen tro ble Forbundets samarbeidspartnere invitert til Julesherry7. desember d.a., i Oslo Militære Samfund. Rundt 70 gjesterkom til denne hyggelige og uformelle førjulssammenkomsten,I sin hilsningstale oppsummerte Presiden Odd Helge Olsen 2009som et meget aktivt veteran år på alle måter, og med gode resultater.Han takket alle våre samarbeidspartnere som på hver sine måter harbidratt til dette.En spesiell takk ble rettet til Forsvarsdepartementet, representertved Kathrine Raadim og Gisle Norheim, for hjelp og støtte opp gjennomårene siden 1997, og til Forsvarets Veteranadministrasjon vedErik Myroldhaug for å ha gjort veien mindre kronglete de senere år.Mye av vår tid i 2009 har gått med til arbeid for å gjøre hverdagenbedre for veteraner. For utenom vårt Kameratstøtte arbeid, som erdet viktigste NVIO gjør, har NVIO vært involvert i arbeidet medstortingsmeldingen om oppfølging av personell før, - under og etterutenlandstjeneste, vi har gitt vårt syn til Arbeids- og inkluderingsdepartementetom organisering av ny arbeidskadeforsikringsordningog ny yrkessykdomsliste, og vi har vært med på utformingen av dennye forsvarspersonelloven og de tilhørende forskriftene..Når som disse trer i kraft 1. Januar 2010, er det NVIOs ønske at byråkratenebehandler håndhevelsen av disse med klokskap.Internt har 2009 stått i navneskifte, og profilskiftets navn, og vi ernesten i mål. To store utvalg har gjennom året sett på Forbundetsfremtidige organisering, og organiseringen av Forbundets pårørendearbeid,ledet henholdsvis av Jon Aabakken og Elsa Grøtting. Beggearbeidsgruppene la frem sine innstillinger på Forbundsstyremøtetrett før julesherryen. Disse skal nå ut på høring i lokalforeningene førLandsmøtet i 2010.Presidenten avsluttet med å ønske alle et riktig godt nytt år.Nok et travelt år for NVIO, og dermed også for sekretariatet, gårmot slutten. I 2009 har flere viktige veteransaker blitt ført frem tilfullføring, samtidig som grunnen er lagt for videre arbeid for åbedre den måten samfunnet ivaretar sine veteraner.Den viktigste begivenheten var da Stortinget vedtok endringene iforsvarspersonelloven som både innfører prinsippet om at Forsvarethar et særlig ansvar for sitt personell og deres pårørende før,under og etter deltagelse i internasjonale operasjoner, lovfesterretten til oppfølging i ett år, og innfører objektivt arbeidsgiveransvarfor alle skader og sykdommer som oppstår som følge av slikdeltagelse for alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoneretter 1. januar 2010. Forskriftene til loven har vært på høring, ogventes å være klare til årsskiftet. Samtidig med den nye loven, blirdet innført en særlig kompensasjonsordning for veteraner som erarbeidsuføre på grunn av psykiske belastningsskader som følge avtjeneste fra 1978 og frem til den nye loven trer i kraft. NVIO hardeltatt i arbeidet med disse saken både gjennom aktiv deltagelse ireferansegruppen og ved å avgi høringsuttalelser både til Forsvarsdepartementetog Stortinget. Selv om vi ikke har fått gjennomslagfor alle våre krav og ønsker, har det blitt lagt stor vekt på innspillenevåre. Det viktigste som står igjen på dette området er åfinne en løsning for de som har fysiske skader, men som ikke fårskadeserstatning, enten fordi skaden oppsto før 1990, eller fordiden ikke har blitt godkjent som arbeidsulykke.Samtidig med endringene i forsvarspersonelloven, ble Stortingsmeldingnr 34 (2008-2009) behandlet, der det trolig viktigste tiltaketer at Regjeringen sier at den vil utarbeide en handlingsplanfor videreutvikling av personell- og veteranarbeidet. Målet fordenne meldingen er å styrke samarbeidet på tvers av samfunnssektorer,samt å oppnå en større forståelse i samfunnet for (detmilitære) personellets spesielle oppdrag, situasjon og behov.Arbeidet med denne planen er bare så vidt kommet i gang, men vier klare til å bidra så godt vi kan for å gjøre denne handlingsplanenså god og forpliktende som mulig. Ved stortingsvalget i høst haddealle partiene på Stortinget veteransaken på sine valgprogrammer,og oppfølging av Stmeld nr 34 er med i regjeringserklæringen(Soria Moria 2), så utgangspunktet er det beste for fortsattfremgang i veteranarbeidet.For oss i sekretariatet har 2009 vært både krevende, spennende ogfrustrerende. Krevende og spennende fordi arbeidsoppgavene ermange, utfordrende og varierte, og fordi mange åpenbart har storeforventninger til oss. Frustrerende fordi vi ikke alltid føler at vistrekker til. Vi arbeider derfor både for å bli mer effektive, slik at vifår mer tid til å løse våre oppgaver for medlemmer, lokalforeningerog forbundsstyre, og til å ivareta vår del av ansvaret for kontakt ogsamarbeid med myndigheter og andre organisasjoner.Overgangen til "vårt eget" datanettverk har både frigitt arbeidstidog åpnet nye muligheter til å utnytte moderne teknologi, først ogfremst til å få bedre og mindre tidkrevende administrative rutiner,både i forbindelse med regnskap og dokumentbehandling, og ikontakt med medlemmer og lokalforeninger. Dette arbeidet vilfortsette neste år.På vegne av alle oss i sekretariatet ønsker jeg alle veteraner, pårørende,og alle andre som er opptatt av veteransaken, en fredelig julog et godt og utfordrende nytt år.Med veteranhilsen2627

:aktuelt: hjemme:aktuelt: hjemmeRepetisjonsseminar 1 – Kameratstøtte Kameratstøttekurs trinn 3Så er et nytt kameratstøtte kurs årtil ende, og den 16 - 18 oktober vardet siste gang på en stund atdenne blide gjengen vil treffehverandre igjen.Fra venstre i fremste rekke: Satya Nina Wathne, Helen Andreassen, psykolog Bjørn Bratteberg, Peter Wessel, Knut Larssen og Jan Morten Særhaug.Fra venstre bak: Knut Jørgensen, Johnny Brenna, Svein Belsvik, Trond Erik Vollen, Jan Bjarne Engebretsen, Ivan Jenssen, Jan Wick, Per Skjold, Hugo Andreassen,Arnljot Skogheim, Svein Dyrvik, Sven Stave, Bjarne Løvlien, Kjell Hovin, Bent Gulbrandsen, Bernt Jørgen Stranden og leder kameratstøtte KnutØstbøll.NVIO, med Knut Østbøll i spissen,arrangerte 6-8 november det førsterepetisjonsseminaret forkameratstøtte. Deltakerne kom fraforskjellige deler av landet.AV TROND ERIK VOLLENSeminaret kom i stand etter at flere lederei kameratstøttegrupper rundt om i landethadde ønsket et repetisjonsseminar. Flerehadde savnet en oppdatering siden de toksitt siste kurs for flere år siden. En del nyeting hadde kommet, blant annetwww.kameratstøtte.no. Leder Kameratstøtte,Knut Østbøll, opplyser om atvidereføring av repetisjonskurset vil bli ensak på Lederkonferanse Kameratstøtte 5-7. februar 2010.Etter middag på fredag dro deltakerne tilKonsvinger festning og tok oppstilling vedminnesmerket over falne i UNIFIL.Johnny Brenna, Vestfold og Telemark,holdt en kort tale før han la ned krans ogga honnør. Samtidig hilste de øvrigedeltakerne, som alle var ikledd beret foranledningen. Glåmdalen Veterankompanistilte med æresvakt ved minnesmerket.Lørdag og søndag ble travle dager. Kursetdekket et vidt felt av det som tidligere kurshadde omhandlet. Man fikk blant annet sefilmen ”Home of the Brave” før man analysertefilmens budskap og snakket omegne erfaringer fra lokalforeningene. I tilleggfikk man informasjon om tjenesten iAfghanistan av kaptein Ola Tomter.Psykolog Bjørn Bratteberg hadde en godgjennomgang av psykiske vansker, medgod tid til spørsmål og diskusjon.Også alternative behandlingsmetoder blegjennomgått. Satya Nina Wathne tok forseg en måte å behandle PTSD på før SvenStave innvidde forsamlingen i hypnose.Begge instruktørene fortalte om erfaringenede hadde hatt med sine behandlingsmetoderog svarte villig på allespørsmål fra salen.Alle deltakerne var enige om at oppleggetfor seminaret var flott. Lørdag kveld bledet holdt festmiddag for deltakerne.Men man skal aldri si aldri for dennegruppen er kanskje den mest sammensveisedegruppen vi har skolert de senere år,og de har allerede diskutert å ha et gjensynstreffneste år på Kjerringøy ved Bodø.Kanskje det også blir invitasjon til bryllup(alt kan skje når man møtes på kurs, mendette holder vi innenfor gruppen).Er du interessert i å arbeide som kameratstøttekontakt i din lokal forening, ikkevent med å ta kontakt med leder ellerkameratstøtte leder i deres lokalforening. Duvil da få muligheten til å gå vår utmerkedefaglig solide kursrekke, på tre weekend kursinnenfor ( helst ) samme kalender år.Deltager på kameratstøtte kurs trinn III påForsvarets Veteransenter, Bæreia 16 - 18oktober 2009:Ansvarlig leder: Leder kameratstøtte KnutØstbøll, hovedinstruktør psykolog BjørnBratteberg.Hva er kameratstøtte, og hvaer en kameratstøttegruppe?Kameratstøtte er, å være etmedmenneske som er villig til åhjelpe veteraner, som har fåttproblemer etter sin utenlandstjeneste.I det sivile er det vanlig at kunnskapen omutenlandstjenesten er mangelfull. Interessener begrenset. Vi foretrekker ofte åsnakke om det vi selv har erfaring med.Hverdagen for den som har fått problemeretter sin utenlandstjeneste preges avtrivialiteter og stillhet. I stillheten kommerofte minnene, både de gode og de vonde.Mange har savnet kameratskapet ogsamholdet etter dimisjon.Det er her vi som medmenneske ogsamtalepartner kan gi en meget god støttetil den som sliter.Målet videre for oss er å få den sammepersonen ut av isolasjonen og gradvis tilbaketil en meningsfylt hverdag.KAMERATSTØTTEGRUPPENVIO’s kameratstøttegrupper springer utav samholdet i en utenlandsavdeling.Gruppen er et utvalg innen foreningen beståendeav personer med spesiell tillit.Deltagerne i alfabetisk rekkefølge: JanSigmund Agersborg, Troms, LailaBergerseter, Pårørende gruppa, RandiBoyle, Forsvarets Veteransenter, HaraldEide, Bergen, Morten Frøslev, Oslo, LarsMagnus Hallanger, Rogaland, EivindHarald Hansen, Ringerike, Arne Hovland,Gudbrandsdal, Rolf Erling Jensen, Hamar,Knut Johannessen, Hamar, RoarJørgensen, Sandeord, Rolf Larsen, Buskerud,Tore Langaard, Kristiansand, LaveLavesson, Kameratstøtte Sverige, KjellNitter, Bodø, Asbjørn Olaussen, Kristiansand,Anita Kristin Svendgård, Bodø,Geir Allan Sæther, Frøya, Hitra og Snil-ord, Svein Kåre Sæther, Gudbrandsdal,Asle Tveiti, Mosjøen, Arnstein Tranøy,Sandeord, Kjartan Olav Tømmeraas,Rana og Anne Aanestad, ForsvaretsVeteransenter.Flere personer i en lokalforening gårsammen og danner de lokale kameratstøttegruppene.Personene i disse gruppene er foreningenesforlengede arm i det dagligearbeid (kameratstøtte) med veteraner somhar problemer.Alle personer som skal arbeide medkameratstøtte, kurses med 3 weekendseminarer.Trinn I Grunnkurs ( lytte/samtale teknikk )Trinn II Førstehjelp ved selvmordsfareTrinn III Samarbeidende organisasjonerNVIO’s mål er at vi skal ha innslag avkameratstøtte ( gruppe eller kontaktperson ) i alle våre lokal foreninger.Er du interessert i å arbeide medveteraner som har fått problemer ettersin tjeneste utenlands, ta kontakt medleder kameratstøtte NVIO Knut Østbøll påtelefon 911 76 351 ellerMail: kostboll@nvio.no2829

:lokalforeningeneMonumentavdukning i Sandefjord:lokalforeningeneFN-dag markering på Akershus festningFra monumentavdukningen. Foto: Arnstein TranøyDet vakre Veteranmonumentet bleavduket i et høstlig fuktig vær påFN-dagen og det var mangeveteraner med familie som haddemøtt fram til den høytideligeavdukingen.AV SVEIN ERIK JACOBSENFylkesmann Møna Røkke holdt en fin taletil heder for de av våre veteraner fraVestfold som har deltatt i en internasjonaloperasjon. Deretter var det hun og varaordførerVidar Andersen som avduketmonumentet sammen. Det var for anledningendrappert i et stort FN-flagg somsist ble brukt på slagskipet USS NewJersey under Koreakrigen.President Odd Helge Olsen holdt enappell for dagen, og leder for lokalavdelingenAnders Forreløkken la ned en kransfor alle som har gått bort under internasjonaleoperasjoner. Vi hadde også fåttbesøk av Morten Rustan fra ForsvaretsVeteranadministrasjon og underdirektørEven Enge fra Forsvarsdepartementet.Monumentet består av tre deler somsymboliserer to stridende parter med enfredsavdeling imellom. Det er brukt lysLabrador stein som er en kjent steinsortfra Vestfold. Framsiden av sentersteinen erhøyglanspolert med inskripsjoner. PolertLabrador skinner i lys og mørk blå fargee,noe som symboliserer FN- og NATOsfarger.Styremedlem Svein Erik Jacobsen startetarbeidet med monumentet i april, og hanhar fått støtte fra flere hold, blant annetNVIO i Oslo, Jahres Humanitære Stiftelse,Forsvarsdepartementet, SlagengruppenAS, Carl C. Fon AS, GrøntanleggAS, og ikke minst Sandeord Kommune,ved parksjef Rønningen og kultur-og fritidsutvalget,som har støttet oss hele veien.Sjefsgartner i Sandeord Kommune TomEgeberg Hvål tegnet en skisse formonumentplasseringen og Jan Aune lagdeillustrasjonene for oss. SandeordStenhuggeri har utført monumentet ogkrakkene. Carl C. Fon AS har stått forgravearbeidene og planering. GrøntanleggAS utførte steinleggingen.FN-dags markering i TanaNVIO avd. Tana og omegn ønsket å ære avdøde deltakere som tjenestegjorde i FNstyrkenei Midt-Østen. I den anledning hadde vi en blomsterseremoni på to kirkegårderpå FN-dagen. På Bonakas kirkegård la vi ned bårebuketter med sløyfe på gravene tilReidar Biti og Sigmund Svendsen. Hermod Biti, sønn av Reidar Biti, var tilstede. Dessverrebor ingen av familien til Sigmund Svendsen her.På Birkestrand kirkegård var det en seremoni ved graven til Sverre A. Johnsen. Tilstede her var hans søster Ranveig Sund med familie. Markeringen ble avsluttet medlunsj på Ildtoppen Restaurant.NVIO avd. Tana og omegnTil tross for en kald høstdag overAkershus festning, var det et godtoppmøte under minnesmarkeringenpå FN-dagen.Forsvarets Stabsmusikkkorpsspilte , Veterankompaniet stiltemannsterke til æresvakt , ogmange veteraner hadde funnetveien til festningen denne dagen.AV KRISTIN BJERKLI-I dag er våre veteraner fordelt i helesamfunnet, i alle samfunnslag og i alleyrker, i ett alderspenn fra 20-90 år. Disse ervåre viktigste ambassadører, innledet ForsvarssjefHarald Sunde sin tale for dagen.-Det å delta i internasjonale operasjonergir sterke minner. For det meste positiveminner, opplevelser av å strekke ut enhånd, og få sterke tilbakemeldinger om atdet nytter. Minner man har opplevdsammen med kameratene, troppen ellerkompaniet, er det viktig å dele medhverandre, men også med andre isamfunnet – som gode ambassadører.Forsvarssjefen uttalte og at han er glad forat Regjeringen har etablert Stortingsmelding34, som går ut på å ivareta personellfør, under og etter deltakelse i internasjonaleoperasjoner, og lovet å videreføre ogfølge opp arbeidet.-Deltakelse i internasjonale operasjoner girogså negative minner – som gir sår i sjelen.Det er nødvendig å dele også disseminnene, sammen med andre som forsår.Derfor er det viktig med ForsvaretsVeteranadministrasjon, og med Veteranforeningender man kan ta vare påhverandre, og på de med sår i sjelen, saSunde.Forsvarssjefen avsluttet med å minne omat Internasjonale operasjoner også kreverliv. I 1948 falt den første norske soldat iFN-tjeneste i Jerusalem, og flere har gjennomårene gjort sitt offer - og det er dissevi minnes på denne dag.Garnisonsprest Tor S. Olberg holdt entale og bønn under markeringen :-Siden sist vi var samlet her på FN-dagen,har vi kunnet ønske en ny stor kontingentFN-soldater hjem etter endt tjeneste iTsjad. M.a.o. er det kommet til nye FNveteranerblant oss. Så i dag ser vi ikke barebakover og legger til ytterligere ett år i avstandtil fortiden, men ser også fremoverog tenker på de som nå tjenestegjør i FN,sa Olberg.Å tjenestegjøre som medmenneske bæreren med seg videre i livet var temaetpresten talte rundt, og leste fra Frans fraAssisi bønn, og Paulus evangeliet.John Monn fra Nvio avd Oslo, lesteNordahl Griegs dikt ”De beste”, og kunnefortelle at Nordahl Grieg egentlig varpasifist, men meldte seg allikevel til tjenesteunder 2v krig. Han kom aldri tilbake.Veterankompaniet inviterte til kaffetreff iNVIO avd. Oslo sine lokaler etterminnestunden for de som ønsket det.En stor gruppe fra NVIO avd. Oslo sin MCgruppemed familie stilte på FN-dagmarkeringen, og FSJ Sunde tok seg tid til en pratmed disse etter markeringen.3031

:lokalforeningene:lokalforeningeneForsvarets minnedagSjef HV-14, oberstløytnant JanErik Fransson, holdt tale og laned blomter fredag 13.november under markeringenav Forsvarets minnedag.TROND ERIK VOLLENUnder seremonien ved minnebautaenved Dolstad kirke var detrepresentanter fra både HV-14 ogfra den lokale veteranforeningen,NVIO avd. Mosjøen og omegn.Sjef HV-14 nevnte i sin tale bakgrunnenfor at Forsvaret i 2007 innstiftetForsvarets minnedag oghvorfor det er så viktig å markeredagen.Minnedagen er for å hedre personellsom har omkommet i tjeneste. Tiltross for fokus på sikkerhet, bådeunder trening og øvelse i Norge, ogunder operasjoner i utlandet, skjerdet ulykker som fører til tap av liv ogalvorlige skader. Minnedagen er ogsåfor å huske på at en del sliter ettersin tjeneste. Mange pårørende harogså mistet en av sine kjære. Forsvaretvil på denne måten hedre alledisse.Alle Forsvarets avdelinger - bådehjemme og i utlandet - markererminnedagen med et eget arrangementeller i forbindelse medoppstilling eller annen, lokalmarkering. HV-14 hadde tidligerepå dagen seremoni med flaggheisingpå Drevjamoen øvingssenter.Etter seremonien ved Dolstad kirkeble det holdt en enkel tilstelning påMilano Mat og Vinhuset.Bilde: Sjef HV-14, oberstløytnant JanErik Fransson, gjør honnør vedminnebautaen over de falne ved Dolstadkirke.32Hundrevis innom NVIO standFor tredje år på rad hadde vi iNVIO avd Røros og Fjellregionenvervestand under markedsdagenpå Dølmotunet , Tolga og påTynset under Tynsetmart’n.AV EGIL NYAASDet er sjelden vi klarer å tegne nyemedlemmer den dagen vi står på stand,men flere som er innom kan tenke seg åbli medlem. Vi noterer da navn og adresseog følger opp med brev og info materiellnoen dager senere. Ofte er de interessertehjemmehørende i et annet distrikt. Visender da kopi av brevet til den LF hvordet vil være naturlig av for vedkommendeå være medlem. Videre oppfølging overlatervi da til den lokale LF.I og med at vi profilerer oss med flagg,NVIO avd Vestfold og Telemark har gjennomførten vellykket stand lørdag 21.november 2009, på Herkules kjøpesenter iSkien.KNUT ERIK JØRGENSENDette kjøpesenteret har et butikkareal på 30.000kvm,har 110 butikker, omsetter for 1 milliard og ble valgttil årets kjøpesenter i 2008, og er det største handelsområdeti Skien. Vi fikk tildelt et meget sentralt områdei senteret hvor alle ”handelsgaten” møtes.I tillegg til mottatt reklamemateriale rigget vi oppmed pc og projektor og viste filmer under hele perioden.Dette var filmer fra alle misjoner samt filmom FN.Fra vår forening var vi 6 stk som alle stilte i korrektuniform med ”blåutstyr”Hvor mange som var innom var hundrevis, mangeville vite hvem vi var og hva vi arbeidet med, og noenhadde vært i utlandstjeneste eller hadde noen ifamilien som hadde vært ute eller var ute.Profileringsartikler ble delt ut og vi har ikke mye igjenav det som er tildelt. Innmeldingsskjema ble delt uttil flere, eller fylt ut på stedet.Medlemsverving på Tolga og Tynset i 2009Vår standunderTynsetmart’nen flott og kaldlørdags formiddag(-10°C – 10.okt.). Fravenstre mothøyre: JanLars Haugom,Oddvar ArnestadsveenogPer HåkonTrondsenstreamere, Volvo feltvogn og stiller i ”blåutstyr”,er det mange som er interessert ivår forening og det vi står for. Kameratstøtteog den jobben kameratstøttekontakteneutfører, er ofte samtaletema. Det atvi profilerer oss i distriktet på en positivmåte er kanskje vel så viktig som å vervenye medlemmer.33

:lokalforeningene:lokalforeningeneFargerik blåtur til Sæterstad gårdNVIO avd. Mosjøen og omegnarrangerte blåtur for foreningensmedlemmer og pårørende lørdag3. oktober. 32 deltakere fikk opplevenaturens fargeprakt i etstrålende høstvær på vei fraMosjøen til Sæterstad Gård.Styrken fra Veterankompaniet oppstilt ved minnemonumentet på krigskirkegården på AlfasetVeterankompaniet skrev historieFor første gang i historien deltoknorske veteraner I uniform ved enminnemarkering for falne tyskesoldater. Det skjedde da mannskapfra Veterankompaniet varæresgarde under en seremoni påden tyske krigskirkegården påAlfaset i Oslo på minnedagensøndag 15. november.TEKST: JOHNNY GRØTHEFOTO: KNUT BAKKENDen tyske ambassadøren til Norge, DetlevRünger, ønsket at Veterankompaniet skulledelta under markeringen på minnedagenVolkstrauertag = Folkets sørgedag på dentyske krigskirkegården, en forespørselkompanisjefen, major Kjell Erik Kalbakktakket ja til. Det var med forventning ogoppriktig ønske om en verdig deltakelse aten styrke på 20 soldater + kompanisjef,fungerende NK og kransebærer tok oppstillingetter innmarsj på kirkegården.Tross gråvær og høstregn ble det en fin ogminneverdig markering for de fremmøtte.FRED OG FORSONINGDet ble lagt ned krans ved minnesmerketpå kirkegården, og det ble holdt korte talerav personell fra ambassaden. I talene somble holdt, ble det gitt uttrykk for at en begivenhetsom var utenkelig for ikke altformange år siden, nå var blitt virkelighet.Tiden er kommet for fred og forsoning, jaforsoningsepoken er kanskje tilendebrakt; isteden er det blitt en tid for samvær ogsamarbeide. Ikke bare på det politiske ogøkonomiske området, men også på detmilitære. Nå står soldater fra tidligere fiendelandskulder ved skulder i sine oppgaverfor fred.Etter markeringen på den tyske krigskirkegårdenstilte den samme styrken fraVeterankompaniet som æresgarde ved enmarkering ved minnemonumentet påGrini. I en gripende seremoni poengterterepresentanter for tyske myndigheter atdette var et skammens sted for dem, menat mottoet “Fred og frihet” symboliserteden nye tid. Det ble uttalt at slike begivenhetersom førte til at mange nordmennble ofre for nedverdigende behandlingfordi de forsvarte sitt land og sine verdier,nå var en forlatt epoke blant fredselskendeland.Tidligere krigsfange Et beveget ogtankevekkende innlegg ble holdt av SigurdSyversen, en nordmann som under krigensatt som krigsfange både på Grini og iSachsenhausen i Tyskland. I takknemlighetog som en honnør la han nedblomster til minne om de nordmenn somkjempet for sitt land, men som ikke selvfikk oppleve et fritt Norge. Dagen bleavsluttet med en mottakelse hos den tyskemilitærattachéen, oberstløytnant RolfBecker. Også her deltok soldatene fraVeterankompaniet. Veterankompaniet erstolt av – ved sin deltakelse på denneminnemarkeringen – å ha vært med på åskrive historie.Sigurd Syversen (tidl. krigsfange) holder talepå Grini, flankert av den tyske militærattaché,oblt Rolf Becker.TROND ERIK VOLLENFor de som så “Der ingen skulle tru dernokon kunne bu” på NRK i januar vilSæterstad Gård være kjent. Gården ligger115 km fra Mosjøen mot svenskegrensenog har Norges første landbaserte oppdrettsanleggfor ellrøye. I tillegg driver demed geiter og overnatting.Medlemmer fra både Vefsn, Grane ogHattelldal deltok på turen. De flestehadde vært i Libanon eller Gaza i sinutenlandstjeneste. Første stopp ble i Hatt-elldal hvor det ble tid til torghandel i detnydelige været. Flere benyttet anledningentil blant annet å kjøpe steinovnsbakt brødeller kjøpe husflidsprodukter.Vel framme på Sæterstad Gård bleveteranene møtt av Siri Kobberrød som gaen beskrivelse av hvordan gården haddeutviklet seg fra starten rundt 1920 og framtil dagens moderne anlegg. Det pene værettillot at orienteringen ble gitt i friluft menssolen skinte. Inne fikk vi etterpå en innføringi hvilke muligheter en steinovn ga.På programmet sto selvfølgelig også en 3-retters lunsj med produkter fra gårdenssortiment. Til forrett ble det servert geitekjøttmed litt ost til, mens hovedrett selvfølgeligble ellrøye med nødvendigtilbehør og litt til. Det hele ble kronet meden dessert som besto av forskjellige osterpyntet med bær. Et flott måltid i peneomgivelser. Til kaffen fikk alle prøve littkaffeost i koppen. Det ga absolutt mersmak.Etter lunsj ble det tid til handel av gårdensoste- og ellrøyeprodukter før KnutKastnes tok alle med på en omvisninginnom geiteøs, oppdrettsanlegg og egenkraftstasjon. Et imponerende anlegg.Knuts kunnskaper og pionérånd fengetforsamlingen.Nordlandsbuss stilte med sjåfør Per KristianBrennhaug som loset den storeturbussen med sikker hånd på den krongleteveien. Vel tilbake i Mosjøen var alleenige om at det hadde vært en opplevelsesriktur.NVIO avd. Salten formelt stiftetAV KRISTIN BJERKLI • FOTO TOR FRIBERG23. oktober 2009 ble NVIO avd. Salten formelt stiftet påFauske Hotell. Med Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy ogSteigen som nedslagsfelt ønsker lokalforeningens leder TorfinnSollund å samle både gamle og særlig unge yrkesmilitære medutenlandstjeneste i samme forening.- Det er utrolig viktig å ha et forum og et samlingspunkt der vikan møtes for å prate om våre erfaringer og opplevelser, sierSollund.Lokalforeningen teller allerede rundt 30 medlemmer. I styretsitter (fra venstre på bildet); styremedlem Magne Melvik, lederTorfinn Sollund, kasserer Finn Utheim, styremedlem Jon HaraldLøkås, nestleder og sekretær Sverre Hagen og varamedlemTom Midsund.3435

:lokalforeningene:lokalforeningene20-års gjensynstreff og minnestundGaza 50 års jubileumDet var et kjærkomment gjensynstreffda 12 tilreisende veteraner fraUNIFIL 24 møttes i Mosjøen fredag27. november.TROND ERIK VOLLENAlle var de tjenestegjørende sammen medRune Opland, som ble skutt og dreptunder dramatiske omstendigheter vedBourhoz under sin FN-tjeneste i Libanon29.11.89. Med på gjensynstreffet var ogsåRunes to søstre og bror samt deresektefelle/samboer. NVIO avd. Mosjøen ogomegn sto for arrangementet i samarbeidmed forbundet.Gjensynstreffet startet med veterantreff ogpizza på Milano Mat og Vinhus fredagkveld. Tilsammen var det 31 veteraner ogpårørende som fikk høre president iNVIO, Odd Helge Olsen, fortelle litt ombakgrunnen for gjensynstreffet og omhvorfor det ble lagt til Mosjøen. Samtidiginformerte Olsen om hvordanveteransaken har kommet mer fram i lysetde siste årene, om arbeidet medveterandirektivet, og om ForsvaretsVeteransenter på Bæreia ved Kongsvinger.Vi fikk deretter høre foredrag av SteinKynø om etterretning og terrorisme. Etmeget interessant foredrag om litt av detsom skjer bak kulissene og om hvorfor deter viktig å ha folk som forstår og kan "settesammen puslespill".Mange av de tilreisende hadde ikke setthverandre siden de gjorde tjeneste iUNIFIL så praten satt løst fra de møttes.Lørdag var de samlet hele dagen for åsnakke om hendelsen og andre ting deopplevde i løpet av kontingenten. Enkeltehadde brukt mye tid på å samle sammeninformasjon om den dramatiske hendelsen.Midt på dagen var de tilreisende og pårørendeav Rune samlet til lunsj i Ellenstuenpå Fru Haugans Hotel før lokalhistorikerKjell Øksendal tok dem med på en timesvandring og guiding i Mosjøens størsteseverdighet; Sjøgata.Om kvelden var det festmiddag hvor detble presisert av tidligere bataljonssjef, OddHelge Olsen, at middagen ikke skulle væreen sørgehøytidlighet, men at det heleskulle foregå i Runes ånd og at man nå målegge tingene bak seg og se framover. Hanroste samtidig alle som hadde vært medunder aksjonen 20 år siden. Alle haddegjort en fremragende jobb under aksjonen.Gode historier kom på løpende båndunder det enestående måltidet som bleservert på hotellet.Søndag møtte veteraner og pårørende tilgudstjeneste i Dolstad kirke. SogneprestJan Biering-Strand informerte den øvrigemenigheten om bakgrunnen for at kirkenfikk et såpass stort innslag av veteranermed beret i hånden og blåskjerf i halsen.Etter gudstjenesten gikk veteraner ogpårørende i samlet flokk til gravplassen vedkapellet.Ved Rune Oplands grav holdt forbundspresidentenminnetale. Olsen takket alleveteranene for den gode innsatsen som blegjort under den dramatiske hendelsen daRune ble skutt og drept mens han gikkpatrulje. Ingen ting kunne blitt gjort bedreenn måten laget og kompaniet reagerte påunder aksjonen. Han takket ogsåveteranene og pårørende for måten gjensynstreffetdenne helgen hadde blitt utførtpå. Sammen med gjestene følte han at flerebiter i puslespillet var falt på plass formange. Likeså skrøt han av programmetsom lokalforeningen hadde satt opp. Hanavsluttet med at han følte at man nå måavslutte dette kapittelet og se framover,selv om minnene alltid vil være der. Forbundspresidentenog leder i lokalforeningen,Roy Brubakk, la deretter sammenned krans ved graven. Begge gjordehonnør. Det samme gjorde de øvrigeveteranene. Det var en beveget stund somfulgte. Stillhet, ettertanke og omtanke.Gjensynstreffet ble avsluttet etterminnestunden. Veteranene valgte å spaseretilbake til Fru Haugans Hotel før de spistelunsj og sjekket ut for avreise. Rammenerundt dette gjensynstreffet hadde værtenestående, ble det kommentert av en tilreisendeveteran.Tilreisende fra kontingent 24: Odd HelgeOlsen (bataljonssjef), Stein Kynø (sjef kpA) og Ola Solvang (PIO), Stig Asak,Lasse Nilsen Alsaker, Jan Inge Edvardsen,Terje Pedersen, Peder Torbergsen, UlfLarsen, Torfinn Sollund, Bjørn Stornes ogLars Sundnes.I oktober 2009 var det 50 år siden DANORVI kom hjem fra Gaza. Vi i coy Nermoen villefeire dette med en jubileumssamling. Gazahadde jo vært i media hele vinteren og vi ervel overveldet av å se at fiendebildettilsynelatende ikke har endret seg på 50 år,selv om det i dette tidsrommet er delt ut 5Nobelpriser for å ta vare på freden i området.Ved hjelp av en like gammel oppropslisteklarte noen av oss i Elverum å finne igjen 87av kompaniets brave menn. Stor var nokoverraskelsen når vi ringte de enkelte ogmeddelte at vi skulle prøve å få til enjubileumssamling.Vi tok deretter kontakt med vår utmerkedeforening – NIVO og møtte her stor forståelsefor og hjelpsomhet med en slik kompanisamling.Jubileet ble reservert plass påBæreia 5-7 oktober 2009. NVIO ved KnutØstbøll sørget for oppsett av variert programsamt utsendelse av invitasjon og bekreftelsepå deltakelse.Vi var 34 deltakere som møttes på Bæreiaetter 50 år. De er vel ikke nødvendig å si atdette ble en beveget og gledelig opplevelse.Det drøyet heller ikke lenge før minner ogRoar Holm til minneBudskapet om Major Roar Holms bortgangkom brått og uventet. En stor forsvarsvennhar gått bort så altfor tidlig, han døde 7september 68 år gammel. Roar Holm var etaktivum på så mange måter, han var en ressurspersonsom stilte opp der det var behovfor det.Han var positiv, hadde klare og sterke meningerog formulerte seg på en utmerketmåte.Han elsket livet, menneskene rundt seg ogikke minst naturens mangfold. Han likte åferdes i skog og mark sommer som vinter.Hans jakt turer i inn og utland sto sentralt ihans liv. Kaffe og vaffelservering i hjemmetpå Koppang hvor inntekten gikk tilskolemusikken. Roar var glad i korpsmusikk.17 mai uten musikk var for ham utenkelig.Ved siden av stillingen som teknisk sjef i StorFra fredsmonumentet på Riksgrensen mellom Norge og Sverige ( Morokulien ). Foto: Knut Østbøllfordums opplevelser ble høylydt utvekslet.Programmet for treffet ble sikkert ledet oggjennomført av Knut Østbøll til alles store tilfredshet.Men det er klart at kveldstimene isalongene på Bæreia også var umistelige.Vi fra coy Nermoen som deltok på jubileetElvdal kommune var hans engasje- ment iforsvarssak og forsvaret viktig i hans liv.Roar Holm var Avsnittsjef i Midt-Østerdal HVavsnitt fram til 1993, han tjenestegjorde i enrekke internasjonale operasjoner bådemilitært og sivilt i perioden 1981- 2000For sin lange og allsidige internasjonale tjenestevar han tildelt Medaljen for internasjonaleOperasjoner med laubærgren i 2003etter innstilling av Forsvars -sjefensmedaljeråd.I tillegg var han tildelt en rekke medaljer fraFN og Nato operasjoner. Roar Holm varmedlem av Hedmark FN Veteranforening fraog med 2002, fra 1 jan 2009 ”Norges-Veteranforbund for Internasjonale operasjoneravd Hedmark”Han var sterkt engasjert i arbeidet for ForsvaretsVeteraner, da foreningen haddebehov for å utdanne ny ansvarlig for”Kameratstøtte arbeidet” stilte Roar Holmvil takke NVIO ved Knut Østbøll for oppleggetog gjennomføringen av jubileumstreffet.Ikke minst vil vi også takke ledelseog betjening ved Bæreia Veteransenter forfint og godt opphold.Magnar Nermoenseg positiv til oppgaven, og var nå i gangmed å gjennomføre kurs målrettet for dennefunksjonen.I forbindelse med renoveringen av GeneralOtto Ruges plass på Terningmoensommeren 2009 var Roar Holm den naturligeprosjekt - ansvarlige. Prosjektet ble formeltavsluttet i regi av HV-05 onsdag 19 aug2009 med bla utøvende kunstner Tore BjørnSkjølsvik tilstede.På vegne av NVIO s President Odd HelgeOlsen og forbundet overbringer vi dendypeste medfølelse i sorgen til familien Påvegne av NVIO. Hedmark lyser vi fred overRoar Holm s minne. En forsvarsvenn hargått bort.Bjørn Viktor Steen, Leder.Norges Veteranforbund for Internasjonaleoperasjoner. Avdeling Hedmark.3637

:kontakt: med leserne:kontakt: med leserneHei redaktør!Ser i Sjekkposten nr. 3 og nr. 5 at LarsReiermark er tildelt BNBBs hedersmedaljeog Forsvarsmedaljen medLaurbærgren. Det var jammen på tideat noen våknet opp og fekk oppøynene for alt Lars har utført gjennomtidene.Det er ingen etter min mening somhar fortjent dette mer enn LarsReiersmark.Jeg skal ikke her ramse opp hansfantastiske innsats for UN og forsvarssaken,det meste kan leses iSjekkposten nr. 5.Jeg er selv en UN-veteran fra Gaza ogLibanon, og hadde den glede å treffeReiermark noen ganger i Nacoura.En budeie som har melket kyr i 50 år,får automatisk Kongens Fortjenestemedalje.Reiermark har etter mine beregningerlangt over 50 år i forsvarstjenesten.Var det ikke på tide at noen medautoritet innstilte han for dennemedalje?Er ellers veldig fornøyd med denmåten du redigerer Sjekkposten på.Øyevitnet - 30 år etterVeteraner besøker IrakVeteraner har ofte besøkt gamleslagmarker for å hedre falnekammerater. Britiske soldaterbesøker Falklandsøyene. Veteranerfra mange land samles i Normandi.Amerikanske veteraner drar påpakketur til Viet-Nam. Norskeveteraner reiser til Libanon.AV RASMUS FALCKIkke alle har det like lett som stabssjersjantenog Irak veteranen, som er en avamerikanernes håpefulle i alpint, underParalympic i Vancouver til vinteren.Derfor kan nå amerikanske veteraner, somer blitt såret i Irak, reise tilbake til stedetder de ble skadet, som et ledd i behandlingenfor å få en psykologisk avrunding avhendelsen. Dette er første gang slike besøkforetas mens krigen veteranene deltok iennå pågår.En gruppe på åtte skadede var nylig tilbaketil kampområdet der de ble skadet.Dette var den andre gruppen i den såkalte”Operation Proper Exit” som tilbringer enuke i Irak. I sommer deltok de første sekssoldater med amputerte legemsdeler. Debesøkte i alt syv ulike militære installasjoner.I følge den offisielle hjemmesiden til denamerikanske hær besøkte den andregruppen mange av de stedene der de blesåret for ved selvsyn å se fremgangen de ogkammeratene hadde bidratt til. Deltagernefikk hver sin kontaktperson som de ogsåkunne utveksle krigshistorier med. En avveteranene fortalte at første gang han gikktur med sin hund etter amputasjonen løphunden av sted med den kunstige armen.Humor som deles mellom de som harmistet et lem og andre skadede hjelper denenkelte med å komme over ulykken.En av deltagerne mistet venstre hånd veden granat eksplosjon. Etter rekonvalesentopphold ved militærsykehuset i Washingtonkunne han ikke få Irak ut av hodet.Han studerte arabisk to sommere iMarokko. I våres mottok han sin bachelorgrad i ”Midle Eastern Studies” betalt avForsvaret (GI Bill). Han ønsker nå en sivilkarriere i den arabisk språklige verden,enten i Nord-Afrika eller i Midt-Østen.Han nølte ikke med å melde seg på til”Operation Proper Exit”.Initiativtager til ”Operation Proper Exit”var en liten veldedig stiftelse. Kanskje noeå tenke på for de som arbeider medveteranenes ve og vel her hjemme?Kan mental styrke læres?Red. svarer:NVIO arbeider for å få til besøksreiser i behandlingsøyemedtil tidligere operasjonsområder.I første omgang til Libanon ogBalkan, i tillegg til de "vanlige" besøksreisenetil Libanon. Dette arbeidet er i et tidligstadium. Vi er kjent med at danske veteranerhar gode erfaringer med slike reiser til Balkan.Red.Mvh.Kapt. (R) Sigurd RomørenÆres den som æres bør. Til informasjon;Forsvarets medalje med laurbærgren,som er tildelt LarsReiermark, rangerer høyere enn KongensFortjenestemedalje, og er Forsvaretsmedalje for nettopp lang ogtro tjeneste, og for særlig stor innsats.Red.I Sjekkposten nr. 3-2009 skriver jeg omUNEF II, og på side 31 forteller jeg om enepisode hvor en norsk kolonne på vei utfra FN-leiren i Ismalia ble hjulpet ut i sisteøyeblikk av en svensk kaptein, som sørgetfor at vi kom ut til rett tid.I den anledning fikk jeg for noen ukersiden en telefon fra Sverige, hvor en svenskFN-veteran, Michael Elovsson, kunne fortelleat han hadde hørt historien tidligere,da av sin far, som på den tid var svenskkaptein og hadde vært stasjonert i Ismalia isluttfasen av UNEF II. - Om jeg huskethvordan kapteinen så ut? Jeg sa som santvar at så vidt jeg mintes så var det enkraftig fyr med bart og minst to FN-tjenestemedaljerpå brystet, og at jeg ogsåmente å huske at han hadde det svenskefallskjermstegnet på lommen, men at jegikke kjente navnet men forstod at han varNK i det svenske stabskompaniet, som påden tid var stasjonert i Ismalia og somakkurat den dagen også stod forvaktholdet. Det ble et øyeblikk stille påtelefonen, så sa min svenske kollega; - Vetdu Lars, du har akkurat beskrevet min far,slik han så ut på et gammelt fotografi fraden tid han var NK i Stabskompaniet iUNEF II. Hva svarer man da? - Send megfotografiet, så kanskje det kan publiseres iSjekkposten, og hils din far så mye! Sågikk det noen dager og jeg fikk brev fraSverige med fotografiet tilsendt, sirkelen errund! Her er han så, 30 år etter, øyevitnet,Kaptein Elovsson, UNEF II 1979; takk forhjelpen!Lars ReiermarkDen amerikanske hær ønsker atalle soldater skal få intensiv treningi å mestre følelser. I følgeavisen International Herald Tribuneskal dette være første gangmilitære enheter får slik opplæring.AV RASMUS FALCKHensikten er å bedre yteevnen i krigssituasjonerog forebygge mentale helseproblemer, som depresjoner, posttraumatiske lidelser og selvmord. Dette erproblemer som i større eller mindre gradplager 20 prosent av de hjemkommendeamerikanske soldater fra Afghanistan ogIrak.Meningen er at samtlige 1,1 millioneramerikanske soldater, enten de er i hæren,reserven eller Nasjonalgarden, skal gjennomgåslik trening. Første skritt er å læreopp 1.500 sersjanter som skal stå for treningen.Dette skal være på plass førsommeren.I et intervju nylig uttalte den amerikanskeHærsjefen general George W Casey, jr atprogrammet, som er anslått til å koste 117millioner dollar, er et tiltak for å endrekulturen i hæren. Denne har generelt værtpreget av at snakk om følelser er et tegn påsvakhet. Generalen uttalte videre at han ikkevar sikker på om hæren var moden for sliktrening. Han påpekte også at en effekt avgjentagende deployering til krigsteatrehadde resultert i flere selvmord og posttraumatiske lidelser. Dette har overbevistmange om at vi trenger et program som girsoldatene og deres familier en bedre måte åhåndtere disse problemene på.Det Amerikanske Forsvaret har samarbeidetmed ”Positive Psychology Center” ved Universiteteti Pensylvania om opplegget.Kritiske røster påpeker at det ikke foreliggerfakta som underbygger at det finnes noeprogram som kan gjøre soldater mer motstandsdyktige.Uansett dette er et tiltak vimå følge med på!Etterlysning:Forsøker å finne Vk Pettersen fraTrønderlag. Kanskje du heter Ronny tilfornavn. Vi var sammen i Libanon i kontigent17. men du hadde også tjenestegjorti kontigent 16. Vi var i kompani A.Tropp 1, og vår lagfører var Sjt AndersOdnakk fra Horten. Vår nestlagfører varØstby, og han kom også fra kontigent16. Ser du dette ville det være hyggeligom du tar kontakt med meg på mailerik090364@yahoo.no eller tlf. 93 0836 27 for en mimrestund.Mvh. Dag-Erik Ernstsen fra Harstad38

:invitasjoner:Myndighetsgodkjentsletting av informasjonwww.data-secure.noØrneskryssetBensin & ServiceHavneveien 8, 8150 ØrnesTelefon. 75 75 43 08www.nammo.comSnøscooterturi Nordæs,SverigeNVIO avd. HAMAR ogOmegn inviterer tilSnøscootertur iNordæs, Sverige.Fra torsdag/ fredag tilsøndag. Et rimelig alternativmed hyggeligepriser.Oppstart så fort det erkommet nok snø.Ring/mail KnutJohannessen fornærmere info.Mob.: 958 50 543Mail:knjohann@bbnett.noUtleie av feriehus i PortugalHøy standard, barnevennlig,europas reneste strender,eget servicekontor.Medlemmer får10% rabatt vedbestillingHusk, du finnerNVIO også på webwww.nvio.noNå i norsk utgaveTil lokallagene!Vi åpner for lokalestøtteannonser iSjekkpostenVet du om bedrifter i DITT nærområde somønsker å støtte Veteranarbeidet gjennomstøtteannonse i Sjekkposten? Tips oss ombedrifter du tror kan være aktuelle og vi taross av all kontakt.Sjekkpostens nedslagsfelt er både lokal og riksdekkende.med ca 8000 medlemmer fordelt pålokallag over hele landet er Sjekkposten et fornuftigannonsevalg.Send e-post med navn og tlf.nr på mulige bedrifterfra ditt nærmiljø tilper@sjekkposten.noMer medieinformasjon finnes på www.nvio.nounder linken Sjekkposten.Kongo jubileumeti 2010Den økonomiske støtten er ikke helt klar i øyeblikket for 50 års markeringenav ONUC , men under forutsetning av at denne går i orden, planleggesfølgende:• Innbydelse vil bli sendt ut i januar 2010• Arrangementet vil finne sted i Oslo 25-27 juni 2010 på Hotel SAS Radisson(ved Slottet)• Fremmøte fredag etter middag, med et program utover kvelden (bli kjentmed hverandre, mimre, se på bilder m.m), og en enkel bespisning• Lørdagens program vil foregå på Akershus Festning. Detaljene er ikke klare,men det vil sannsynligvis bestå av ; Foredrag om Kongo før og nå, bekransningav minnesmerke, omvisning på Akershus slott og kirke, lunsj i Fanehallen, oglitt tid til egen disposisjon før festmiddag på hotellet på kvelden.• Avslutning etter frokost på hotellet søndagAv de totalt 1.100 veteranene som deltok fra Norge i ONUC 1960-1964, harvi i dag oppdaterte lister på 470 veteraner. Av disse har over 100 stk meldtønske om å delta på det planlagte Kongo-jubileumet. Om du er Kongoveteranerog mistenker at du ikke står på våre lister, kan dette kontrolleres hos:Knut Østbøll på mobil: 911 76 351, e-post; kostboll@nvio.no.4041

:kontakt: nye bøker:kontakt: nye bøkerBOKEN DET DANSKE FORSVARET VILLE STOPPEThomas Rathsacki samarbeid med Dennis DrejerELITESOLDATI krig på fremmed jordElitesoldati krig påfremmed jord.Av Thomas Rathsack isamarbeid med DennisDrejer.Vigmostad & Bjørke 2009innbundet, 299 sider – Illustrert i farger ogsort/hvit. Kr. 348,00ISBN 978-82-419-0636-7Dette er den norske utgaven av den danske”Jæger – I krig med eliten” som vakte bådeoppsikt og oppstyr i Danmark da denutkom høsten 2009. Denne anmelder harlest boken på dansk og forstår ikke riktigat det skal være nødvendig å skifte tittelnår den nå kommer på norsk, men la detligge. I Danmark er forlaget Peoples Presspolitianmeldt for brudd på straffelovensbestemmelser om rikets sikkerhet, og forfatterenselv er kommet i klemme angiveligfor brudd på taushetsplikten, menstore deler av det danske Forsvaret forsvarerbåde boken og forfatteren og menerat det ”ikke er noe å komme etter” som detheter på dansk. Den danske forsvarssjefenvalgte riktignok å forlate sin stilling medøyeblikkelig virkning og flere danske offisererer under etterforskning for sin befatningmed saken, bl.a- en såkalt lekkasjeav en angivelig arabisk nettutgave. Denstore danske avisen Politiken trykket imidlertidig hele boken i presse- og trykkefrihetensnavn som bilag til en av sinemorgenutgaver, og mener ellers at bokengodt tåler å offentliggjøres da den bl.a.bidrar til å avmytifisere den tjenesten somRathsack beskriver, og som avisen ellersmener den danske offentligheten har kravpå å få vite noe om. Det er denne anmelderi og for seg enig i, men når det ifølge bokens norske vaskeseddel hevdes at”Den (boken) gir et helt unikt innblikk ien virkelighet vi ellers er avskåret fra å fåkunnskap om”, så er det en påstand som ihvert fall ikke deles av denne anmelder,hvis man med det mener beretninger omtilværelsen som spesialsoldat. Mange tidligerejegersoldater, også danske (CarstenMørch, Moltke), men særlig britiske(Mike Curtis, Chris Ryan, Andy McNab,General Sir Peter de la Billiere og GeneralSir Michael Ross), og amerikanske (MichaelR Gordon/Bernard E. Trainer) o.a.har skrevet noenlunde tilsvarende bøkermed beskrivelser eller del beskrivelser ajegersoldatens hverdag i garnison, i felten, iselve stridsmiljøet, med vekten på de tingsom preger miljøet, så som utvelgelse, trening,forberedelse, selve operasjonen elleroperasjonene med spesiell henvisning til denærmest ubrytelige bånd som tjenesten girog krever av den enkelte, om kameratskapetog om tomheten når noen faller fra,samt egne følelser når et oppdrag er overog neste venter.Denne boken beskriver i midlertidig endansk jegersoldats hverdag i Irak og i Afghanistan,i en politisk og militær situasjoni en pågående konflikt som ellers er kjent igenerelle vendinger fra dagspressen, radioog ernsyn i et land hvor 22 unge mennhittil har mistet livet i en konflikt somfaktisk støttes av opinionen; det er detunike. Boken bør leses og vurderes ut fradet uten sammenligning med andre nasjonerstilsvarende tjenester. Dette er enhistorie om Danmark i krig anno 2007/8sett fra en litt spesiell vinkel, med en klarsubjektiv beskrivelse av opplevelser fra etlukket miljø, verken mer eller mindre, ogbør leses og oppfattes som det. Når det ersagt, Rathsack skriver godt og den norskeoversettelsen ved Morten Gaustad og KurtHanssen har ikke gjort den dårligere. Noeav det som slår en ved gjennomlesning avboken er forfatterens udelte glede ved detå være soldat; at guttedrømmen faktisk bletil virkelighet og hva det kostet å nå målet.Det er en glad og stolt soldat som fortellerom det han oppfattet som sitt kall. Når detgjelder innholdet, så er jeg enig med andresom også har påpekt at noen av de forholdsom fremkommer, særlig i kapittel 14 ,som minner om tilsvarende beskrivelser frakrigen mellom IRA og britene i Irland,antagelig innebærer et klart brudd påfolkerettens regler om krigføring, noe somjeg som anmelder ikke ønsker å kommentere.Det behøver heller ikke leserne,det klarer seg å registrere hva Rathsack selvbeskriver, om en del av tjenesten hvor manverken bærer uniform eller andrekjennetegn, ei heller bærer sine våpenåpent. Skal man tolke forfatteren riktig såmå det være at dette ikke er unntaket, menogså en del av spesialsoldatens hverdag slikden har blitt som den ytterste konsekvensav den kamp som vestlige demokratierfører mot internasjonal terror. Sånn sett erboken et viktig bidrag til den pågående debatti Danmark, siden det er danske forholdsom omtales, men i hvilken grad, omnoen, det har relevans til tilsvarende norskeforhold er nærmest umulig å si noe om, ogda mister boken noe av sin aktualitet, ihvert fall for norske lesere. Forsøker man åanlegge en ”norsk” forståelse eller tolkning,så vil det lett bli spekulasjoner og synsing,eller som å skulle sammenligne epler ogpærer; det er begrensningen! Men leserman boken som en ung manns beretningfra konflikter i erne land (Irak og Afghanistan9hvor også andre NATO-landdeltar, så er det en spennende fortelling,godt dokumentert med mange gode og instruktivefotografier, mest i farger, menogså i sort/hvitt.Illustrasjonene er mange og gode, papir ogtrykk førsteklasses; grafisk produksjon erved John Grieg AS, Bergen som har lageten delikat og hendig bok, og prisen er til åleve med; anbefales.Lars Reiermark"Oppdrag hjemmefront- De norskesoldatenesusynlige støtteapparat"Irene Ulstein SoleimJ.M. Stenersens forlag,Oslo 2009, 175 siderSelv om vi har sendt soldater ut i internasjonaleoperasjoner gjennom mer enn 60år, har det helt til de senere år vært gjortlite for de pårørende. Når noen har mistetlivet eller har blitt alvorlig skadet, har detvært rettet en viss oppmerksomhet mot depårørende og deres situasjon, men etterkort tid har de blitt ”glemt” både av offentlighetenog av Forsvaret. Selv omsituasjonen er blitt noe bedre, med pårørendekontakteri avdelingene, pårørendesamlingerog andre tiltak, har det værtfokusert lite på hvordan de har det, de somblir igjen hjemme når ektefelle, barn, ennær slektning eller en venn reiser til et landi krig, der faren for å bli skadet eller drepter en del av hverdagen.Da Irene Ulstein Soleims mann Bjørn blebeordret til Afghanistan i en operativ lederstilling,begynte hun å skrive ned sine opplevelser,samtidig som hun satte segfore å finne ut mer omhvordan støtteapparatetfungerte, hvordan andrepårørende opplevdesituasjonen, og å fåmulighet til å diskuteresine egne opplevelser medandre i tilsvarende situasjon.Soleim beskriver de blandetefølelsene hun hadde da hennes mannfikk den stillingen han hadde ønsket seg iMazar-e- Sharif – glede på hans vegne for athan hadde fått en stilling som var viktig forham, samtidig som hun var redd for hva somkunne komme til å skje. Hun forteller omhvordan det var å alltid måtte forklare ogforsvare sitt og mannens valg, hvordan detvar å skulle løse alle trivielle oppgaver påegen hånd, hvordan hun skjermet mannenfra sine hjemlige bekymringer slik at hankunne konsentrere seg om sine oppgaver,hvordan hun savnet å kunne diskutere dissemed ham, og hvordan det er å leve med fryktog usikkerhet. Hun forteller, til dels medhumor, om hvordan tilsynelatende enkleoppgaver, som å få fyr på en gassgrill ellerklippe en hekk, blir store utfordringer, fordidette er oppgaver hun ikke vanligvis har tattseg av.Hun forteller om skuffelsen og frustrasjonennår Bjørn hadde noen etterlengtede permisjonsdagerhjemme, men ikke rakk å kommehjem mentalt før han måtte reise tilbake, omulike forventninger og om hvor vanskelig detvar i tiden etter at oppdraget var avsluttet, førhan klarte å lande i den hjemlige hverdagenetter et intenst oppdrag langt hjemmefra. Forde pårørende (og for soldaten selv) varer etutenlandsoppdrag mye lenger enn tidenutenfor landets grenser.Oppdrag hjemmefront er en lettlest, menikke overfladisk bok, med gode og levendebeskrivelser av hverdagens mange små ogstore utfordringer, og en fin balanse mellomfaktabeskrivelser, samtaler med andre ogpersonlige opplevelser.Ettersom hennes mann ikke reiste ut som“Livetendres radikaltnår en av våre nærmestereiser til et land der risikoenfor å bli drept i høyestegrad er reell.”en del av en oppsatt avdeling, falt hunutenfor det organiserte støtteapparatet, ogvar i stor grad henvist til å finne frem påegen hånd. Ved siden av sine egne opplevelser,har hun snakket med andre pårørende,med militære sjefer og politikere.Resultatet av dette er en viktig, stortsett velskrevet, ærlig,usentimental og dyptpersonlig bok om det åvære en del av det usynligestøtteapparatet somForsvaret er helt avhengigav når enkeltpersoner elleravdelinger sendes ut iinternasjonale operasjoner.Boken anbefales for alle som er pårørendetil noen som skal ut, er ute eller harvært ute i en internasjonal operasjon, forde som reiser ut og kommer hjem, for desom arbeider med pårørendespørsmål iForsvaret og i veteranorganisasjonene, ogfor alle som er opptatt av de menneskenesom berøresVidar FalckFASTBALLAv Knut BraaPiratforlaget, 2009innbundet, 233 siderPris kr. 298,00ISBN 978-82-8143-220-08”Hjalp vi morderne på Balkan til makten?”spør forfatteren Knut A. Braa i bokensundertittel. Dette hans erde bok kom påmarkedet samtidig som rettsaken motRadovan Karadzies startet i Haag ioktober, en tilfeldighet? Det kan man godttro, eller man kan også la det være. Knut A.Braa skriver godt og engasjerende, og hanmakter å blande fiksjon og fakta på en slikmåte at leseren nesten ikke vet om manleser en krim eller en redigert etterretningsrapport.Historien foregår i nåtid,men bakteppet er Natos krig mot Serbia iKosovo i 1999, herunder vestlig etterretningssamarbeid med den kosovo-albanskeUCK-geriljaen. Forfatteren tar i tilbakeblikkleserne med til Belfast 1976, tilMogadishu i 1993 og naturligvis Balkan1999 før vi ender i Norge i en overraskendeløsning som også inkluderer en ikkenødvendigvis smigrende omtale av personelltilknyttet Forsvarets Spesialkommando. Lagå med at alle forbrytelser skal ha sineskurker, men personlig syns jeg det er myesannhet i det gamle ord om at det er dårligfugl som skiter i eget reir. Når det er sagt, deter overraskende og faktisk lett befriende atskurkene denne gang ikke er verkenitalienere, tyskere eller briter, men nordmenn(det må vi heller tåle) i en råtten intrige isamarbeid med Balkan-mafian som forsøkerå utnytte de muligheter som krigen skapte tilny kriminell vinning i et spill hvor Braas helt,politimannen og reserveoffiseren Tom Falckløser flokene i et plot hvor ogsårepresentanterbåde for Storbritannia og det offisielle IRAdeltar på ”det godes side”. I Braas versjonhavner vi midt i en kynisk transaksjon somkort fortalt dreier seg om en container medprostituerte kvinner på vei fra Balkan mot enuviss skjebne i England i bytte med envåpenlast med sofistikerte våpen fra et tidligereIRA-lager som ikke ble oppgitt tilmyndighetene ved fredsslutningen i Nord-Irland. Hvis kvinnenes ulike kroppsdeler utnyttessom donorer vil den økonomiskegevinst være enorm, og våpenlasten vil på sinside ytterligere befeste enkelte spesiellegruppers grep om et land og et folk som velhar lidd nok.Ikke uventet har boken også vakt internasjonaloppsikt, ikke minst pga beskrivelsen avdet man best kan kalle ”bakteppet” og somforfatteren selv sier under henvisning tilKaradzies hemmelige dokumentasjon”Spekulasjonene og lekkasjene har vært storeog mange, og i samråd med RadovanKaradzies advokat har jeg derfor fått tillatelsetil å offentliggjøre de mye omtalte”hemmelige” dokumentene som Norgesendte til Haag”. Så langt Braa, men han sierikke noe om hvem som eventuelt skulle hagitt han tillatelse til å offentliggjøredokumentene.Forfatteren erkjenner at han forholder seg tilen ren fiksjon, men avslutter likevel medfølgende hjertesukk myntet på de operatørerboken beskriver, ”Det er trist å tenke på at deom noen år kanskje kommer til den erkjennelseat saken de kjempet for ikke varden de trodde”.AnbefalesLars Reiermark4243

:medlemsserviceHistorie, religion, politikk,borgerkrig, FN-innsatsen –og ikke minst: turistlandet!Boken om Libanon gir en god oversikt over det sammensatteog kaotiske landet på en lettlest måte. Libanon erogså ett flott land med rik historie og vakre steder med godmat og drikke. Libanon har mange godt bevarte minner fraromertiden, og er et uutforsket turistland.Boka koster veil. kr. 349,-Boka er tilgjengelig i bokhandelen og direkte fra forlaget;www.e-forlag.no, erlend@online.no, tlf: 92237217.Pris i bokhandel er 349, men jeg tar 350 inkl frakt(som er det samme som kr 300 + frakt).Giverglede søkes til stiftelsen «Veteranhjelp»En av Forbundets oppgaver er å hjelpe veteraner og deres pårørende som sliter etter utenlandstjenesten.Enkelte ganger kan veteranene få akutte økonomiske problemer som må løses umiddelbart.For å kunne gi slik øyeblikkelig hjelp, har NVIO opprettet Stiftelsen Veteranhjelp.Pengene går utelukkende til å hjelpe veteraner og pårørendesom trenger økonomisk støtte.Betaling skjer til Kontonr. 7058.31.07302Nyttige lenkerHer er et utvalg lenker til nyttige nettsteder.For enda flere, se våre nettsider www.nvio.no.VETERANERForsvarets Veteranadministrasjon: www.mil.noRoger Helmers: www.yonder.no,myspace.com/rogerhelmers,reverbnation.com/rogerhelmersKameratstøtte.no:www.kameratstotte.noDovrefjell alliansen:www.dovrefjellalliansen.comWorld Veterans Federation:www.wvf-fmac.orgCourage to Care Campaign:usuhs.mil/psy/courage.htmlVeterans and Military FamilyHealth:http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/veteransandmilitaryfamilyhealth.htmlFORSVARETForsvarsdepartementet:www.regjeringen.no/nb/dep/fd.html?id=380Forsvarsnett: www.mil.noBefalets Fellesorganisasjon:http://www.bfo.no/Norges Offiserforbundwww.milnytt.noKrigsskoleutdannede offisererslandsforening (KOL): www.kol.noNorsk Tjenestemannslag NTL:www.ntl.noPersonellforbundet:www.pefo.noForsvarets Forum: www.fofo.noHjelpetelefonerKameratstøttetelefonen:800 48 500Mental Helses hjelpetelefon810 30 030Kirkens SOS815 33 300Krisetelefon,Forsvarets grønne linje: 800 30 445Hærens styrkers senter forpårørende: 800 89 520FN-sambandet: www.fn.noFolk og Forsvar:www.folkogforsvar.noMilforumwww.milforum.netNorske reserveoffiserers forbundwww.nrof.noPSYKISK HELSE-ORGANISASJONERwww.kameratstotte.noMental Helsewww.mentalhelse.nowww.sidetmedord.noModum Badwww.modum-bad.noSenter for Krisepsykologi:www.krisepsyk.noHELSEDoktor Onlinewww.doktoronline.noNorsk Pasientskadeerstatningwww.npe.noFritt sykehusvalgwww.frittsykehusvalg.noRUSTILTAKAnonyme Alkoholikerewww.aa.noNaNorgewww.nanorge.orgANDRE NYTTIGE NETTSIDERAdvokaten hjelper degwww.advokatenhjelperdeg.noSjøforsvarets pårørendetelefon800 87 850Luftforsvarets pårørendetelefon69 23 71 96Røde Kors-telefonen forbarn og unge: 800 33 321BekymringstelefonenVoksne for barn: 810 03 940President Odd-Helge OlsenKristiansandAlkeveien 3, 4623 Kristiansand STlf: 38 08 74 89Mobil: 40 83 45 01oholsen@bluzone.noVisepresident Jon Birger BerntsenOsloUllevålsveien 82 C, 0454 OsloMobil: 95 17 20 48E-post: jobi-ber@online.noStyremedlem Svein DyrvikTrønderlag7105 StadsbygdTlf. 91 61 69 20ka-dyr@online.noStyremedlem Anne Kari Andreassen,SunnmøreNiels Windsvei 356009 ÅlesundTlf P. 70 13 82 92Mobil: 41 30 45 24anne.kari.andreassen@helse-sunnmore.noStyremedlem Heidi J. BrudalRingerikeSteinliveien 7, 3518 HønefossMobil: 94 30 11 88heidi.brudal@online.noStyremedlem Ola van der Eynden,Midt-Finnmark9710 Indre BillefjordTlf. 78 46 31 33 ,Mobil: 48 18 50 79Kontor BanakMil tlf. 0590 2521oeynden@bluezone.noForbundstyret iNVIO 2008/2010Styremedlem Olav Tofte Larssen,Rana og omegnOlderveien 14, 8622 Mo i RanaTlf: 75 15 57 65, Mobil: 41 30 23 07mcfoyn@hotmail.com1. Varamedlem Kjell BrostenRogalandØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf. 51 52 44 97Mobil: 91 17 33 05formann@veteranene.no2. Varamedlem Frank FredingBodøLangstranda 5, 8003 BodøMobil: 47 35 73 04ffreding@hotmail.com3. Varamedlem Jon HildrumNamdalPrestekrageveien 227800 NamsosMobil: 90 10 17 28jon.hildrum2@ntebb.no4. Varamedlem Odd J. BentsenHaugalandKvednahaugveien 194260 TorvastadTlf.: 52 83 81 16M.: 95 91 00 36odd.bentsen@online.no5. Varamedlem Johnny BrennaVestfold og TelemarkGårdsbakken 39 F,3256 LarvikMobil: 90 28 30 81post@fn-veteraner-vt.noGeografiske ansvarsområderfor styremedlemmeneRegion 1: Finnmark og TromsOla van der Eyden og Frank FredingRegion 2: NordlandOlav Tofte-LarssenRegion 3: TrøndelagSvein Dyrvik og Jon HildrumRegion 4: Møre og Romsdal,Sogn og FjordaneAnne-Kari AndreassenRegion 5: Hordaland, Rogaland,Agder fylkene, VestfoldOdd Helge Olsen,Kjell Brosten,Odd J. Bentsen,Johnny BrennaRegion 6: Resten av landetJon Birger Berntsen og Heidi J. Brudal4445

:medlemsservice:medlemsserviceNorges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIOLokalforeningsoversiktNVIO avd. Alta og omegnLeder: Sigurd PedersenAronnesvei 70, 9514 Alta,Telefon: 78 60 08 51,Mobil: 99 04 22 40post@alta.nvio.no,www.alta.nvio.noNVIO avd. Asker og BærumLeder: Knut Bjørnsen TeigeGlassverkveien 21 B, 1363 HøvikMobil:90 94 69 83post@asker-berum.nvio.nowww.asker-berum.nvio.noNVIO avd. Aust-AgderLeder: Roy GjertsenPostboks 1401, 4856 ArendalTelefon: 93 03 45 85post@aust-agder.nvio.nowww.aust-agder.nvio.noNVIO avd. Bergen og omlandLeder: Ulf ArnesenPostboks 941, Sentrum5808 BergenMobil: 91 30 16 97,Telefon: 55 96 24 31post@bergen.nvio.nowww.bergen.nvio.noNVIO avd. Bodø og omegnLeder: Audun SpjellPostboks 62, 8001 BodøMobil: 91 53 60 22,Telefon: 75 58 02 93post@bodo.nvio.nowww.bodo.nvio.noNVIO avd. Drammen og omegnLeder: Per Morten BjørnstadKorvaldveien 141,3050 MjøndalenTelefon:32 87 41 71,Mobil: 47 04 32 00post@buskerud.nvio.no,www.buskerud.nvio.noNVIO avd. Folloog Indre ØstfoldLeder: Ulf MagnussenKvartsveien 29, 1820 SpydebergMobil: 90 57 90 44post@follo.nvio.no,www.follo.nvio.noNVIO avd. Frøya og HitraLeder: Yngve B. LarsenSkage, 7266 Kverna,Telefon: 72446891Mobil: 99098943post@froya-hitra.nvio.no,www.froya-hitra.nvio.noNVIO avd. Gildeskål,Meløy, RødøyLeder: Geir HauklandPostboks 90, 8151 Ørnes,Telefon: (p): 75754696,Mobil: 90821766Telefon: (a): 75710522post@meloy.nvio.no,www.meloy.nvio.noNVIO avd. Gjøvik og TotenLeder: Ståle JansenØverbyveien 158,2830 Raufoss,Tlf: 61195897post@gjovik-toten.nvio.no,www.gjovik-toten.nvio.noNVIO avd. GlåmdalLeder: Arve NilsenPostboks 138,2201 Kongsvinger,Mobil: 41 39 93 44post@glamdal.nvio.no,www.glamdal.nvio.noNVIO avd. GudbrandsdalenLeder: Helge NorderhusKjørrhovda 15,2660 Dombås,Mobil: 91161417,Telefon: 61241075,Fax: 61 24 04 36post@gudbrandsdalen.nvio.nowww.gudbrandsdalen.nvio.noNVIO avd. Hamar og omegnLeder: Knut JohannessenRetterstadveien 145, 2353 Stavsjø,Mobil: 958 50543post@hamar.nvio.no,www.hamar.nvio.noNVIO avd. Harstad og omegnLeder: Knut FornPostboks 615, 9486 HarstadTlf: 77 09 34 93Mobil: 99 74 75 39post@harstad.nvio.nowww.harstad.nvio.noNVIO avd.HaugalandLeder: Odd J. BentsenKvednahaugveien 19,4260 Torvastad,Telefon: 52 83 81 16,Mobil: 959 10036post@haugaland.nvio.no,www.haugaland.nvio.noNVIO avd. HavøysundLeder: Gunnar JacobsenStrandgate 294,9690 HavøysundMobil: 90 99 65 55post@havoysund.nvio.nowww.havoysund.noNVIO avd. HedmarkLeder: Bjørn Viktor SteenPostboks 188,2402 ElverumMobil: 90 50 88 68Telefon: 62 59 47 19bvsteen@online.noNVIO avd. KongsbergLeder: Stein LøvdokPostboks 492,3605 Kongsberg,Telefon:: 32766326,Mobil: 99720777post@kongsberg.nvio.no,www.kongsberg.nvio.noNVIO avd. Kristiansandog omegnLeder: Ragnar OlsenSogndalsveien 255,4645 Nodeland,Telefon:: 412 77 139post@kristiansand.nvio.no,www.kristiansand.nvio.noNVIO avd. KvalsundLeder: Peder B PedersenSandmovn. 15,9620 Kvalsund,Telefon: 78 41 52 87,Mobil: 99 26 92 77post@kvalsund.nvio.no,www.kvalsund.nvio.noNVIO avd. Mandal og ListerLeder: Thomas FjellHeiveien 6,4517 Mandal,Telefon: 900 11 329post@mandal.nvio.no,www.mandal.nvio.noNVIO avd. Midt FinnmarkLeder: Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTelefon: 78 46 31 33,Mobil: 48 18 50 79Kontor Banak:Mil tlf. 0590 2521post@midt-finnmark.nvio.nowww.midt-finnmark.nvio.noNVIO avd. Mosjøen og omegnLeder: Roy BrubakkPostboks 14,8651 Mosjøen,Mobil: 413 82 911post@mosjoen.nvio.no,www.mosjoen.nvio.noNVIO avd. Nedre RomerikeLeder: Dan-Viggo BergtunSolhaugveien 162019 SkedsmokorsetMobil: 45 47 47 21post@nedre-romerike.nvio.noNVIO avd. NordmøreLeder: Lorentz BoxaspenPb 845,6501 KristiansundM.: 906 44052Telefon: priv.: 7158 3137post@nordmore.nvio.nowww.nordmore.nvio.noNVIO avd. Oppdal og omegnLeder: Svein Inge ØiamoPostboks 149,7340 Oppdal,Telefon: 90 52 05 51post@oppdal.nvio.no,www.oppdal.nvio.noNVIO avd. OsloLeder: Trond WernerPostadr: Bygn. 48,Oslo mil/Akershus,0015 OsloBesøksadr.:«Veterankompaniet»Bygn. 58, Akershus festningTelefon: 992 08 739,post@oslo.nvio.nowww.oslo.nvio.noNVIO avd. Rana og omegnLeder: Arnljot SkogheimPostboks 1426,8602 Mo i RanaMobil: 97 57 01 47post@rana.nvio.nowww.rana.nvio.noNVIO avd. Ringerike og omegnLeder: Heidi J. BrudalPostboks 96,3502 Hønefoss,Mobil.: 94 30 11 88post@ringerike.nvio.nowww.ringerike.nvio.noNVIO avd. RogalandLeder: Kjell BrostenØvre Stokkavei 21,4023 StavangerM 911 73305,Telefon: 51 52 44 97post@rogaland.nvio.no,www.rogaland.nvio.noNVIO avd. RomsdalLeder: Arne VågseterSkåla, 6456 Skåla,Mobil: 900 99 115,Tlf: 71 24 05 27post@romsdal.nvio.no,www.romsdal.nvio.noNVIO avd. Røros ogFjellregionenLeder: Jan Lars Haugom7370 BrekkebygdTelefon: 72 41 32 08,Fax 72 40 63 11post@roros.nvio.nowww.roros.nvio.noNVIO avd. SaltenLeder: Torfinn SollundTroseteveien 4 C,8200 FauskeMobil: 90 87 79 72post@salten.nvio.noNVIO avd. Sandefjordog Nordre VestfoldLeder: Anders ForreløkkenPostboks 425,3201 Sandefjord,Tlf: 33474729,Mobil: 99793383,Fax: 33472758post@sandefjord.nvio.no,www.sandefjord.nvio.noNVIO avd. SunnmøreLeder: Harald BarstadPostboks 1114 Sentrum6000 ÅlesundTelefon: 70 13 19 18Mobil: 99 71 86 21post@sunnmore.nvio.nowww.sunnmore.nvio.noNVIO avd. Sør - VarangerLeder: Jan Erik MeldgaardPostboks 70,9916 HessengTelefon: 78999469,Mobil: 99094967post@sor-varanger.nvio.no,www.sor-varanger.nvio.noNVIO avd. Tana og omegnLeder: Asbjørn DalsbøSmalfjord, 9845 Tana,Telefon: 78 92 72 18Mobil:41 25 03 93post@tana.nvio.no,www.tana.nvio.noNVIO avd. TromsLeder: Einar UllebergPostmottak Kappelvn. 29325 BardufossMobil: 97 04 80 95eulleberg@mil.noNVIO avd. TrøndelagLeder: Svein Dyrvik7105 Stadsbygd,Telefon: 91 61 69 20post@trondelag.nvio.no,www.trondelag.nvio.noNVIO avd. ValdresLeder: Roger MarkussenPostboks 5,2901 Fagernes,Tlf: 61347827,Mobil: 91361870post@valdres.nvio.no,www.valdres.nvio.noNVIO avd. Vestfoldog TelemarkLeder: Johnny BrennaGårdsbakken 39 F,3256 Larvik,Mobil: 90 28 30 81post@vestfold-telemark.nvio.nowww.vestfold-telemark.nvio.nNVIO avd. Voss og omlandLeder: Bernt Ove RøthePostboks 567,5703 Voss,Tlf: 56 51 79 62,Mobil: 47 37 20 14post@voss.nvio.no,www.voss.nvio.noNVIO avd. Sør-HelgelandLeder: Roar MaasøTyvikveien 78900 BrønnøysundMobil: 95 84 74 59roar.maaso@monet.nopost@sor-helgeland.nvio.noNVIO avd. Ytre-HelgelandLeder: Ove Magne MyrvangMølnhushaugen 228800 SandnessjøenMobil: 95825071post@ytre-helgeland.nvio.noNVIO avd. ØstfoldLeder: Jan JoachimiakFrøyasvei 11, 1711 Sarpsborg,Telefon: 69 14 60 31,Mobil: 90 61 59 26,post@ostfold.nvio.no,www.ostfold.nvio.noNVIO avd. Øvre RomerikeLeder: Brynjulf JenssenTrondheimsveien 1192050 JessheimTelefon: 63 97 34 45Mobil: 90 56 89 92post@ovre-romerike.nvio.nowww.ovre-romerike.nvio.noFørde og omland lag for FNog NATO VeteranerLeder: Øyvind HartveitØvre Fossheim 9,6800 Førde Tlf: 99231886o-hartveit@hotmail.comHadeland FN/NATO VFLeder: Petter LindqvistHøyås, Ragnhildrud3520 JevnakerTlf: 61 42 38 49M.: 91 19 15 55phfl@online.noHammerfestFN-veteranforeningLeder: Tom JacobsenFjordaveien 18,9610 RypefjordTlf: 90608919jacobsen@barentsnett.noNamdal FN/NATO VFLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos,Mobil: 91312731, tlf: 74270294,lars.petter.skaanes@ntebb.noOfoten FN/NATO VFLeder: Hallgeir RamstadHolmenveien 12,8514 NarvikMobil: 93 21 36 96Telefon: 76 96 07 83hallgeir.ramstad@nfk.noSvalbard FNVFLeder: Jan Arild DalsauneVei 226/179170 LongyearbyenTlf: 911 76 755jari-dal@online.noSøre Sunnmøre FNVFLeder: Per Inge Øye6170 VartdalTelefon: 91 36 74 72Tromsø FNVFLeder: Dag RydmarkPostboks 504, 9255 TromsøM.: 934 96774drydmark@online.noVesterålen FN VFLeder: Steinar BerthelsenBrannknausen 188400 SortlandMobil: 90042042steinar.berthelsen@vkbb.noSist oppdatert:04.12.2009Forbundetshøye beskytter:Hans MajestetKong Harald VNorges Veteranforbund forInternasjonale OperasjonerPostboks 1635 Vika, 0119 OsloKontor: Bygning 22,Akershus Festningpost@nvio.noForbundets hjemmeside:www.nvio.n0Bankgiro 5082.07.40278Org.nr. 971 245 433Sekretariatet:Generalsekretær:Vidar FalckTlf.: 23 09 35 48Mobil: 91 30 75 54e-post: vfalck@nvio.noInformasjonssjef/redaktør:Kristin BjerkliTlf.: 23 09 35 54Mobil: 91 57 85 73e-post: kbjerkli@nvio.noLeder kameratstøtte:Knut ØstbøllTlf.: 23 09 32 49Mobil: 91 17 63 51e-post: kostboll@nvio.noForbundskontor:Berit MagnussenTlf.: 23 09 35 49e-post: bemagnussen@nvio.noJan SteenTelefon: 23 09 38 40e-post: jsteen@nvio.noRådgivere:Bjørn NæssTelefon: 23 09 36 10Mobil: 90 87 08 85e-post: bnaess@nvio.noGeir StamnesMobil: 99 72 13 24e-post: gstamnes@nvio.noHusk å meldeadresseforandringtil NVIO4647

Returadresse:NVIO, Postboks 1635, Vika0119 OsloVelkommen til Norbatt HQ Bed & Breakfast i Ebel es Saqi, Sør-Libanon!Leilighet til leieDu finner flerebilder og mereinformasjon påwww.norbatthq.comNorbatt HQBed & BreakfastInnehaver: Louis AssiMob. tlf.: 00 961 3 289514E-post: louisassi @ live.fr Ebel el SaqiAvstand til Beirut: 110 kmAvstand til Naqoura: 95 kmAvstand til Baalbeck: 130 kmNorbatt HQ Bed & Breakfast liggeri Ebel es Saqi, byen som husethovedkvarteret for Norbatt – dennorske FN-bataljonen i Libanon –fra 1978 til 1998. Standarden erhøy, og vertskapet taler flytendenorsk.Fra gjestgiveriet har man utsiktmot sentrum, byene omkring ogfjellområdene i sør.Takket være støtte og praktiskhjelp fra tidligere norske FNveteranerholder Norbatt HQ Bed& Breakfast en høy standard, og erderfor en naturlig base for deg ogdin families besøk i gamle NorbattAO.Fra slutten av 1970-tallet og i 20år fremover var Ebel es Saqihovedkvarteret til Norbatt. Innkjørselentil byen ble bevoktet avsjekkposten 4-2B. Personelletbodde i den lille lagsleiren 4-2DLL. For en tid tilbake kjøptefamilien Louis Assi ei tomt like vedog bygde seg et husher. Gjestgiveriet rommer nå andreetasje i denne bygningen.Norbatt HQ Bed & Breakfast liggeri et rolig strøk som ligger godtskjermet fra trafikk eller andreregulære støykilder. Gjestgiveriethar fire rom med til sammen 10senger. Her finnes kjøleskap,mikrobølgeovn og alt nødvendigkjøkkenutstyr, og høy standard påbad og toalett.Ferdige guidede rundturer pånorsk tilbys. Inkludert i prisene erhenting og bringing Beirut lufthavn– Ebel es Saqi, transport, guiding,overnatting med frokost og fellesmiddagerder det er oppgitt.