Sjekkposten nr. 6 - Nvio

:tilbakeblikk::aktuelt: uteEuropaKrigen som rystetFORTS FRA FORRIGE SIDEog Europas sikkerhet», uten å utdypenærmere. Samtidig trakk han Russland utav partnerskapsavtalen med NATO. IDumaen ville de folkevalgte sendemilitære forsterkninger til serberne.Vestlige diplomater kunne i dagene etterNATO-angrepene melde om en ny bølgeantiamerikanisme i Russland, og veteraneri det politiske miljøet sa at stemningenminnet om de mest kjølige periodene avden kalde krigen.Senere har det blitt hevdet at grunnlagetfor dagens noe anti-vestlige holdning irussisk politikk, ble skapt med dennekrigen.- Noen måneder etter krigen var jeg i møtermed forsvarsministeren Sergejev, og deressinne var kraftig. Han var fortsatt rasendeover at russerne ikke hadde blitt rådført førbombingen startet, og det sinnet satt lenge i,sier Løwer, og innrømmer at den saken nokkunne ha vært håndtert annerledes.- Fryktet dere hva russerne kunne finne på?- Ikke frykt, men vi følte at det var en «ubearbeidetsituasjon». Retorikken i sånne sakerer ofte sterk, men i det selskapet jeg hadde iforsvarsdepartementet satt det folk medlang erfaring i å tolke retorikken og faktiskvite hva som kommer.Det som gjorde Russland maktesløse, varat landets økonomi lå med brukket rygg,og de var svært avhengig av økonomiskhjelp fra Vesten. Da Primakov droppet sinUSA-tur, gikk Russland glipp av en amerikanskhjelpepakke på 15 milliarderdollar.- VI HINDRET ETNISK RENSINGBombingen førte også til at den etniskerensingen ble intensivert i Kosovo, og flerehundre tusen mennesker ble drevet påflukt. Totalt skal over 10.000 personer hamistet livet som direkte følge av krigen. Enstor andel av serberne støttet opp om sinleder Milosevic, som midt under krigen blesiktet for krigsforbrytelser og forbrytelsermot menneskeheten.Det var lenge uklart om NATO ville tasjansen på å gå inn med bakkestyrker for åtvinge serberne i kne. Men bombingensvekket de serbiske styrkene sakte mensikkert. 10.juni gikk Milosevic med på åtrekke styrkene ut av Kosovo.To dager senere gikk NATO-styrte KFORstyrkerinn i regionen for å gjenoppretteorden. Kosovo har vært styrt av NATO, FNog EU, inntil provinsen erklærte seg somuavhengig stat i februar i or.- Vi gikk inn for å forhindre etnisk rensingmellom folkeslag, og lyktes i å stoppefolkemordet. Men det som er tankevekkende,er at vi ikke akkurat ser en sammensmeltingmellom folkeslagene i dag, etterat Kosovo har erklært seg selv som en egenstat, sier Løwer.«HELLER KRIG ENN NATO-MEDLEMSKAP»Året etter Kosovo-krigen måtte Milosevicgå av som Jugoslavias president etter massivedemonstrasjoner. I 2001 ble han arrestert ogutlevert til krigsforbryterdomstolen i Haag.Milosevic ble funnet død på cellen i 2006,før han rakk å få saken sin opp for retten.I dag uler luftvernsirenene på nytt denserbiske hovedstaden Beograd, men dennegangen som en del av markeringen av tiårsdagenfor starten på bombeangrepene.Samtidig arrangerer serbiske nasjonalisteren demonstrasjon i sentrum av byen, medslagord som «heller krig enn NATOmedlemskap».Superdiplomaten Richard Holbrooke sier idag at NATO-angrepet var den riktigetingen å gjøre.- Noen ganger er det nødvendig å brukemakt, og her ble resultatet vellykket tilslutt. Folket i Kosovo har det bedre nå ennda de var en del av Serbia, og Serbia hardet bedre med å se framover enn å se segtilbake, sier han.I Dragodan, etpar hundremeter fraKFOR’shovedkvarterble det funneten massegravNorge positive til USAs nyeAfghanistan-strategi– Et sterkere og bredere amerikanskengasjement for å sikreutvikling og stabilitet i Afghanistaner viktig, og representerer en retningfor den internasjonale innsatsensom Norge slutter opp om,sier utenriksminister Jonas GahrStøre etter at president BarackObama presenterte USAs nyeAfghanistan-strategi i en tale inatt.Strategien innebærer at USA vil sendeytterligere 30.000 soldater til Afghanistan itillegg til betydelig økte sivile bidrag.President Obama understreket i talen atafghanske myndigheter gradvis skal overtaansvaret for utvikling og sikkerhet i landetog at det amerikanske engasjementet ikkeer uten tidsbegrensninger.– Den amerikanske strategien har somoverordnet mål at afghanere skal styre ogvidereutvikle Afghanistan. Det krever fortsattnærvær og aktiv oppfølging fra detinternasjonale samfunn, både sivilt ogmilitært. Den amerikanske satsningen vilvære viktig for å gjennomføre detmandatet som FNs sikkerhetsråd har gittfor Afghanistan, sier utenriksministerStøre.- En grundig prosess ligger til grunn forden kursen president Obama nå staker ut.Norge verdsetter de nære konsultasjonerUSA har med allierte og andre Isafpartnere.Strategien understreker behovetfor å satse på tiltak som kan bidra til åstyrke afghanske myndigheters kapasitetog evne til å ivareta egne oppgaver, bådenår det gjelder sikkerhet og utvikling, sierStøre.- Vi er tilfredse med at USA vil legge øktvekt på beskyttelse av sivilbefolkningen ogAmerikanske soldater fra det 505. Infanteri Regiment i kamp i Afghanistansivil kapasitetsbygging. Det er slikkapasitetsbygging som kan åpne for engradvis nedtrapping av det internasjonalemilitære nærværet i landet. Dette er entilnærming vi også har prioritert i dennorske innsatsen i Afghanistan, sier Støre.- Det vil kreve tett samarbeid og samordningmellom det internasjonale samfunnog afghanske myndigheter. Det er verdt åunderstreke at effekten av den internasjonaleinnsatsen, sivil og militær, ikke blirbedre enn kvaliteten på den regjeringen viønsker å støtte. Derfor må det forventesklare reformer og evne til gjennomføringfra den afghanske regjeringen, herundermålbare resultater i kampen mot korrupsjonog narkotikaproduksjon. Jeg merkermeg at president Obama stiller slike klareforventninger til den afghanske regjeringenog at han åpner for at støtten vilvurderes i lys av afghansk oppfølging, sierutenriksministeren.- Det internasjonale samfunn må på sinside bli vesentlig bedre til å samordne sinsivile innsats og bedre innrette bistand ogassistanse i trår med afghanskeprioriteringer. Vi er enige i presidentObamas påpekning av betydningen av etnært samarbeid mellom FN, andreinternasjonale samarbeidspartnere og Afghanistanfor en mer effektiv sivil strategi.Det blir en prioritert oppgave i ukene somkommer å styrke samordningsmekanismeneog sikre at internasjonal ekspertiseblir gjort tilgjengelig på rett vis, sier Støre.Norges betydelige sivile og militære innsatsi Afghanistan vil bli videreført. I periodenfra 2008 til 2012 vil Norge gi 750millioner kroner i året i bistand til Afghanistan.Norge har 515 styrker i Afghanistanog er innstilt på å videreføre vårdeltakelse i ISAF på det nivå vi har nå.1617